Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Tjeldbergodden reservekraftverk

Transkript

1 Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Tjeldbergodden reservekraftverk Klima- og miljødepartementet har i vedtak av 12. juni 2009, med endringer av 12. desember 2013, gitt Statnett Tjeldbergodden reservekraftverk tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser. Tillatelsen gjelder inntil 420 kv kraftledning Ørskog - Sogndal er satt i drift. Klima- og miljødepartementets tillatelse er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr andre ledd, jf. 16. Virksomhetens plan for overvåking av kvotepliktige utslipp av klimagasser er godkjent av Miljødirektoratet på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 20. desember 2012, endelig søknad av 8. september 2014 og opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Tillatelsen gjelder så langt det innleveres kvoter i henhold til plikten i klimakvoteloven 12. Informasjon om den kvotepliktige: Navn: STATNETT ALTA Organisasjonsnr: Eies av: Postadresse: Raipas, 9509 Alta Informasjon om virksomheten: Navn: Tjeldbergodden reservekraftverk Anleggsnr: Kommune: Aure Ephortenr: 2013/112 Fylke: Møre og Romsdal Kategori for kvotepliktig virksomhet: 1. Forbrenning av brensler Informasjon om tillatelsen: Tillatelse gitt: 10. september 2013 Tillatelsesnr: T Sist endret: 29. september 2014 Versjonsnr: 3 Trine Berntzen seksjonsleder Marte Bruu Tanum rådgiver

2 Endringslogg Søknad/melding Type endring Tillatelse endret Beskrivelse av endringen 6. november 2013 Melding 19. februar 2014 oppdaterte prosedyrebeskrivelser 8. september 2014 Melding 29. september 2014 oppdatert tillatelsen i samsvar med KLDs vedtak tillatelsen gjelder inntil kraftledningen Ørskog-Sogndal er i drift. 2

3 I. Overvåkingsplan Den kvotepliktige skal følge godkjent plan for overvåking av kvotepliktige utslipp av klimagasser (overvåkingsplan) i henhold til MR-forordningen 1 og alle relevante vedlegg til overvåkingsplanen. Tillatelsen gjelder kun kildestrømmer og utslippskilder som er beskrevet i overvåkingsplanen. Iht. artikkel 15 (3) i MR-forordningen, skal følgende endringer i overvåkingsplanen godkjennes av Miljødirektoratet: a) endring av kvotepliktig kategori for virksomheten, som følge av økning/reduksjon i virksomhetens utslipp b) betingelsene for å defineres som en virksomhet med små utslipp iht.artikkel 47 (8) i MRforordningen ikke lenger er oppfylt c) endring av utslippskilder d) endring fra beregningsbasert til målebasert metode, eller omvendt, for overvåking av kvotepliktige utslipp e) endring i omsøkt metodetrinn f) introduksjon av nye kildestrømmer g) endring av kategori for kildestrømmer (stor, mindre, deminimis) h) endring av standardverdi for beregningsfaktorer, dersom verdien skal inngå i overvåkingsplanen i) innføring av nye prosedyrer knyttet til prøvetaking, analyse eller kalibrering, dersom endringer i slike prosedyrer har direkte innvirkning på nøyaktigheten i utslippsdata j) implementering eller tilpasning av metode for å bestemme utslipp ved lekkasje fra lagring av CO2 Søknad om endring av overvåkingsplanen må sendes Miljødirektoratet i god tid før endringen planlegges gjennomført. Andre endringer av overvåkingsplanen enn det som fremgår ovenfor, kan gjennomføres uten at det søkes om det. Miljødirektoratet skal imidlertid underrettes om endringene av overvåkingsplanen senest innen 31. desember det året endringene er gjennomført. II. Rapporteringskrav Den kvotepliktige skal innen 31. mars året etter at utslippene fant sted levere Miljødirektoratet en utslippsrapport som omfatter de årlige utslippene i rapporteringsperioden, og som er verifisert i samsvar med reglene i AV-forordningen 2. 1 Commission Regulation 601/2012 on the monitoring and reporting of greenhouse gas emissions pursuant to Directive 2003/87/EC of the Parliament and the Council, som gjennomført i klimakvoteforskriften Commission Regulation 600/2012 on the verification of greenhouse gas emission reports and tonne-kilometre reports and the accreditation of verifiers pursuant to Directive 2003/87/EC of the Parliament and the Council, som gjennomført i klimakvoteforskriften

4 Dersom verifikasjonen har avdekket feil eller mangler, eller gir anbefalinger til forbedringer, skal den kvotepliktige innen 30. juni samme år sende Miljødirektoratet en forbedringsrapport som beskriver tiltak for å rette opp i disse forholdene, jf. artikkel 69 (4) i MR-forordningen. Virksomheter med utslipp under tonn skal levere en slik rapport kun dersom verifikatør har funnet avvik fra overvåkingsplanen. Den kvotepliktige skal uavhengig av verifikasjonen sende Miljødirektoratet en forbedringsrapport, jf. artikkel 69 i MR-forordningen innen 30. juni etter nærmere angitte frekvenser iht. artikkel 69 (1). III. Kvoteplikt Den kvotepliktige skal innen 30. april hvert år overføre et antall kvoter som svarer til virksomhetens kvotepliktige utslipp det foregående året, til en nærmere angitt oppgjørskonto i Det norske registeret for klimakvoter, jf. klimakvoteloven 12 første ledd. IV. Meldeplikt Den kvotepliktige skal gi Miljødirektoratet melding om planlagte endringer i kapasitet, aktivitetsnivå eller drift og gjennomføring av slike endringer innen 31. desember hvert år, jf. klimakvoteforskriften 3-7. Dersom virksomheten besluttes nedlagt skal melding gis Miljødirektoratet straks, jf. klimakvoteforskriften 1-6. V. Endring i opplysninger om den kvotepliktige Ved endring i opplysninger om den kvotepliktige gjengitt på første side i denne tillatelsen, herunder overdragelse til ny eier, skal oppdaterte data sendes direktoratet straks. VI. Krav til internkontroll Den kvotepliktige må ha internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette. Internkontrollen skal sikre og dokumentere at den kvotepliktige overholder krav i denne tillatelsen og forurensingsloven med relevante forskrifter. Den kvotepliktige skal holde internkontrollen oppdatert. VII. Tilsyn Den kvotepliktige skal la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anlegget til enhver tid. 4

5 Overvåkingsplan for Tjeldbergodden reservekraftverk Overvåkingsplanen er godkjent av Miljødirektoratet. 1. Beskrivelse/omfang av den kvotepliktige enheten Statnetts reservekraftverk på Tjeldbergodden er et gasskraftverk som produserer elektrisk kraft ved svært anstrengt kraftsituasjon (SAKS) i Midt-Norge. Virksomheten har kvotepliktig utslipp fra forbrenning av naturgass. Anlegget har 7 produksjonsenheter med en samlet, konsesjonsbegrenset ytelse på 150 MW. I år uten SAKS forbrennes gass kun ved vedlikeholdskjøring av gassturbinene. Dette tilsier ca 10 timers drift årlig med full produksjon. I tillegg startes anlegget en gang per måned uten innfasing og produkjson. SAKS inntrer historisk hvert 20. år i Midt-Norge. Statnett må da ved behov søke om å benytte anlegget som produksjonsstøtte, en slik situasjon er det antatt et behov for full drift av anlegget i 4-5 måneder. Bedriften har kvotepliktige utslipp fra energiproduksjon der innfyrt effekt overstiger 20 MW, jf. klimakvoteforskriften 1-1 nummer 1. En ytterligere beskrivelse av den kvotepliktige enheten fremgår av følgende vedlegg: ForenkletFlytskjemaTBO_Klif.pdf av 11. januar 2013 Ut fra det totale estimerte kvotepliktige utslippet for perioden er virksomheten plassert i kategori A og faller inn under definisjonen av virksomheter med små utslipp (< tonn CO2) iht. artikkel 47 i MR-forordningen. Kravene i overvåkingsplanen er fastsatt i henhold til dette. Denne overvåkingsplanen omfatter alle kildestrømmer/utslippskilder som angitt i punkt 2 under. 2. Kildestrømmer og utslippskilder ved virksomheten Virksomheten har følgende kildestrømmer som gir kvotepliktige utslipp: Kildestrøm Delaktivitet Utslippskilde Kildestrømkategori 1. Naturgass (tørrgass land) Forbrenning: Andre brenngasser og flytende brensler Gassturbin Mindre 3. Metoder for overvåking av kvotepliktige utslipp Virksomheten skal benytte følgende formler for å beregne de kvotepliktige utslippene fra de ulike kildestrømmene: Kildestrømnr. Beregningsmetode 1 CO2-utslipp = Aktivitetsdata * Utslippsfaktor * Oksidasjonsfaktor 5

6 4. Metodetrinn for bestemmelse av aktivitetsdata Aktivitetsdata for hver kildestrøm skal bestemmes iht. til metodetrinnene opplistet i tabellen under: Kildestrømnr. Enhet Metodetrinn Maksimal usikkerhet 1 tonn 4 ± 1,5 % For kildestrømmer der aktivitetsdata bestemmes ved å multiplisere volum med tetthet, skal den kvotepliktige benytte reelle verdier for tetthet, korrigert for trykk og temperatur. Alternativt kan den kvotepliktige benytte en standardverdi for tetthet fastsatt av Miljødirektoratet. 5. Faktorer benyttet i beregninger av kvotepliktige utslipp fra kildestrømmer Virksomheten skal benytte følgende faktorer ved bestemmelse av det kvotepliktige utslippet: Kildestrømnr. Faktor Enhet Metodetrinn Verdi/Beskrivelse Utslippsfaktor tonn CO2/tonn 3 Prøvetaking og analyse 1 Oksidasjonsfaktor Metoder for prøvetaking og analyse for bestemmelse av faktorer For kildestrøm 1 skal virksomheten bestemme faktorer ved hjelp av online gasskromatograf eller gassanalysator. Så langt det er mulig skal det foretas en førstegangsvalidering og en årlig validering av målesystemet for online gasskromatograf eller gassanalysator utført av akkreditert laboratorium og ved bruk av gjeldende standarder. Alternativt skal det foretas en førstegangsvalidering og en årlig sammenligningsanalyse. Førstegangsvalidering og årlig validering skal gjøres for hver relevant parameter og brensel for å bestemme repeterbarheten i metoden og kalibreringskurven til instrumentet. Årlig sammenligningsanalyse skal gjøres mot akkreditert laboratorium og ved bruk av referansemetode for hver relevant parameter og brensel. Analyseresultatene skal kun brukes for den mengden eller parti av aktivitetsdata de er ment å representere. 7. Krav til målte utslipp, PFK og bundet CO 2 Dette kapittelet er ikke relevant for Tjeldbergodden reservekraftverk. 6

7 8. Måleutstyr Virksomheten skal benytte følgende måleutstyr for bestemmelse av kvotepliktige utslipp: Kildestrømnr FE FIT FIT FIT FIT FIT FIT FIT FE AIT Tagnr. Type måler Tilleggsinformasjon Plassering Enhet Nedre måleområde Coriolismåler mengde Statoils gassmottak Øvre måleområde Spesifisert usikkerhet (+/- %) Nedre bruksområde Øvre bruksområde Kontrollfrekvens- og metode kg/time , Daglig og Coriolismåler mengde Unit nr. 1 kg/time , Daglig og Coriolismåler mengde Unit nr. 2 kg/time , Daglig og Coriolismåler mengde Unit nr. 3 kg/time , Daglig og Coriolismåler mengde Unit nr. 4 kg/time , Daglig og Coriolismåler mengde Unit nr.5 kg/time , Daglig og Coriolismåler mengde Unit nr. 6 kg/time , Daglig og Coriolismåler mengde Unit nr. 7 kg/time , Daglig og Coriolismåler mengde RKA-rør til fakkel Gasskromatograf: Online GC gassammensetning Statoils gassmottak Kontroll Kalibreringsfrekvens utføres av Kalibrering utføres av Statoil 3 år Force Vejen Statoil 3 år Emerson Ede Statoil 3 år Emerson Ede Statoil 3 år Emerson Ede Statoil 3 år Emerson Ede Statoil 3 år Emerson Ede Statoil 3 år Emerson Ede Statoil 3 år Emerson Ede kg/time , Daglig og Statoil 3 år Force Vejen kg/sm 3 Daglig og Statoil 1/uke med Statoil med ukentlig ettersyn RKA i kalibreringsgass av drift,ellers analyseresultat 3/mnd. 7

8 9. Prosedyrer og standarder I dette kapittelet er det gitt en beskrivelse av prosedyrer virksomheten benytter i forbindelse med overvåking og rapportering av kvotepliktig utslipp. Den kvotepliktige skal bruke de til enhver tid gjeldende standarder der slike finnes. Ansvarstildeling og kompetanse, art 58 (3c) og 61 Tittel og referanse Stillingsbeskrivelse seksjonsleder reservekraft Den kvotepliktiges Beskrivelse av myndighet og ansvarsområder som seksjonsleder reservekraft beskrivelse av prosedyren (Gasskraftverkene på Nyhamna og på Tjeldbergodden) skal ivareta. Oppgaver som skal ivaretas mot leverandører av naturgass, de rapporterer aktivitetsdata til Statnett og oppfølging / kontroll av disse data. Kontaktperson mot myndigheter og ansvarlig for årlig rapportering av utslipp. Forbedringsarbeid rutiner, prosedyrer og opplæringsplaner, og revisjoner av disse. Årlig evaluering / vurdering av kapasitetsendringer utslipp reservekraftverkene og evt. årlig innmelding av dette til Miljødirektoratet. Evaluering av overvåkingsplan, art 14 Tittel og referanse Dokumentnr Funksjonspolicy for kvalitetsstyring Ansvar og oppbevaring Statnett SF Den kvotepliktiges beskrivelse av prosedyren Funksjonspolicyer er en del av Statnetts styringsdokumenter. Denne funksjonspolicyen uttrykker hovedprinsippene for kvalitetsstyring i Statnett. Formålet med funksjonspolicy for kvalitetsstyring er å bidra til at Statnett når sine mål gjennom enhetlige og effektive arbeidsmåter og prosesser, felles forståelse av roller og ansvar, og strukturerte prosesser for kontinuerlig forbedring i hele virksomheten. Ved årlig rapportering skal overvåkingsplan (utarbeidet av Miljødirektoratet og vedlagt utstedt tillatelse) gjennomgås. Om det er feil eller mangler i plan i forhold til hvordan det faktisk rapporteres, skal det søkes om endret tillatelse til kvotepliktige utslipp. Det vises ellers til stillingssbeskrivelse seksjonsleder reservekraft, ( Ansvarstildeling og kompetanse, art 58 (3c) og 61) NS-EN ISO 14001:2004 8

9 Dataflytaktiviteter, art 57 Tittel og referanse Prosedyre for årlig rapportering av CO2, reservekraftverket på Tjeldbergodden Den kvotepliktiges Prosedyren beskriver rutiner for overvåking og rapportering av CO2 utslipp for beskrivelse av prosedyren Statnetts reservekraftverk på Tjeldbergodden i Aure Kommune. Formålet er å sikre at den årlige utslippsrapporten ikke er feilaktig, men er i hht. overvåkingsplan og skriftlige prosedyrer. Aktivitetsdata innhentes på følgende måte : Metering stasjon/ system for måling av gassforbruk til reservekraftverket driftes av Statoil Tjeldbergodden. Måledata loggføres kontinuerlig på Statoil Tjeldbergoddens prosessdata servere. Statoil sender kvartalsvis forbruksdata til Statnett. Rapporten viser en månedsvis oversikt over aktivitetsdata. Denne rapporten lagres i filstruktur på Statnetts server, i tillegg har Statoil alle disse forbruksdataene logget på sine historiske prosessdata servere. Aktivitetsdata fra rapporten sammenholdes videre med driftsdata fra reservekraftverket, og brukes som kontroll av mengder Naturgass og CO2, hittil i år. Ved årets slutt utarbeides en rapport (utarbeidet av tredjepart); Vurdering av måleusikkerheten i brenngassmålinger for foregående år. Rapporten gir bl.a utslippsfaktor som brukes i den årlige CO2 rapporteringen med usikkerheter. Statoil Tjeldbergodden drifter sine fiskale målesystem i hht. Dok. SO0457, App G- Drift av fiskalt målesystem. Resultater av tester i hht. vedlikeholdsplan, samt kalibreringssertifikater lagres i vedlikeholdssystemet til Statoil, og utleveres på forespørsel. Risikovurdering, art 58 (2) Tittel og referanse Prosedyre for overvåking, revisjon, risikovurdering og korrigerende tiltak av rapporterte aktivitetsdata fra gassleverandør, reservekraftverket på Tjeldbergodden Den kvotepliktiges beskrivelse av prosedyren Prosedyren angir hvordan en vurderer innrapporterte aktivitetsdata, basert på historiske data og sammenhenger. Dette vil fange opp feil og mangler av innrapporterte aktivitetsdata og korrigerende tiltak kan iverksettes. Vha. tidspunkter for kjøring av reservekraftverket, driftstid, driftsmodus og oppgitt forbruk fra fabrikant ved de forskjellige driftsmodusene, sammenstilt med aktivitetsdatarapporten i tabells form måned for måned, kan sammenhenger mellom driftstid, driftsmodus og forbruk valideres. Ved feil eller mangel på aktivitetsdata på tidspunkter hvor kjøring av reservekraftverket har funnet sted, må estimat over forbruk settes opp basert på tilsvarende kjøringer med samme driftsmodus. Estimatet utarbeides konservativt for å unngå underrapportering. Ved avvik i aktivitetsdata i månedsrapport fra Statoil Tjeldbergodden, må metering ingeniør hos Statoil Tjeldbergodden kontaktes for evt. korrigeringer. Ved tilfeller hvor manglende data har vesentlig betydning for utslippstallet, skal estimatet sammen med denne prosedyren sendes til Miljødirektoratet. Dersom det oppdages avvik i dataflyt eller kontrollaktiviteter, registreres dette i Statnetts avvikshåndterings system ; IFS Avvik. Prosessen i avvikshåndteringssystemet er : 1. Registrere avvik ( ansvar alle ) 2. Motta ( Leder ) 3. Kvalitetssikre og behandle 4. Gjennomføre tiltak 5. Lukke avvik 6. Vurdere effekt av tiltaket 9

10 Kvalitetssikring av måleutstyr, art 58 (3a) og 59 Tittel og referanse SO0457 «App G- Drift av Fiskalt målesystem RKA» Ansvar og oppbevaring Statoil TBO Den kvotepliktiges Hensikten med denne instruksen er å oppfylle myndighetskrav som er gitt i OD's beskrivelse av prosedyren forskrifter, samt egne og eksterne parters krav til enhetlig utforming og vedlikehold av fiskalt analysesystem. Sjekkgassmengdemålingsystemet brukes til å måle fødegassmengde til hver enkelt gassturbin og mengde som går til fakkel som følge av fakling eller lekkasjer. Samtidig skal sjekkgassmengdemålingssystemet gi et sammenligningsgrunnlag mot den fiskal måleren. Disse gassmengdmålerne består av 8 stk. mengdemålere hvis primære målstørrelse er masse (kg eller tonn). I vedlikeholdsmodus vil disse utgjøre det primære målesystemet og alle enkelt verdiene vil akkumuleres til en samlet forbruksverdi. Kalibrering : Test 1 Strømningskalibrering Utførelsesfrekvens: Hvert 3. år eller ved behov, ref. D Måleren tas ut av drift og frakobles røret. 2. Måleren sendes til egnet laboratorium som er akkreditert for kalibrering massestrøm av gass, for eksempel Pigsar. 3. Måleren kalibreres ved driftsbetingelser mest mulig likt normale driftsbetingelser med 6 masserater mellom 250 kg/time og kg/time. 4. Kalibreringsresultater skal framgå av kalibreringssertifikat. Konstanter brukt i coriolismålerens elektronikkdel skal også framgå av dokumentasjonen fra kalibreringen, spesielt måleren k-faktor, dvs. målerens genererte antall pulser pr. kg og måleområdet for det analoge utgangssignalet. 5. All dokumentasjon fra kalibreringen skal arkiveres. 6. Måleren installeres i henhold til produsentens anbefalinger. 7. Kontroller at kommunikasjonen med PCDA er etablert og at måleområde også er innlagt i PCDA. Driftskontroll : Daglig og skal utføres. Daglig kontroll: Sjekk sum av masser målt med sjekkmålesystem for fødegass mot det fiskale målesystemet. Ved avvik større enn ± 1,5 % skal årsak og konsekvens vurderes. Dersom årsak er ukjent, konsekvensen signifikant og ikke akseptabel skal det vurderes å utføre test 1. Ukentlig kontroll: Sjekk sum av masser målt med sjekkmålesystem for fødegass mot det fiskale målesystemet. Ved avvik større enn ± 1,5 % skal årsak og konsekvens vurderes. Dersom årsak er ukjent, konsekvensen signifikant og ikke akseptabel skal det vurderes å utføre test 1. Standarder Månedlig sammenligning: Sammenlign målt masse for måler tilhørende hver enkelt gassturbin mot summen av elektrisk energi målt med målere for produsert elektrisk effekt fra tilhørende gassturbin samt summen av gassmengder fra alle 7 målere mot summen av elektrisk energi fra alle 7 gassturbiner. Forholdet skal loggføres og dataene behandles på en slik måte at historisk utvikling av forholdet kan følges og et forhold basert på statistikk og driftsforhold kan etableres. Forholdet kan komme til anvendelse ved vurdering av egnetheten til å bruke effektmålerne som reservemålinger i spesielle avvikssituasjoner. Anerkjente normer og standarder i hht. OD`s forskrifter 10

11 Kvalitetssikring av IT-system, art 58 (3b) og 60 Tittel og referanse TR1658 «Technical Network and Security of Automation Systems». Ansvar og oppbevaring Statoil TBO Den kvotepliktiges Statoil prosedyre prosesskontrollsystem med tilhørende servere for beskrivelse av prosedyren prosessdatafangst og backupløsninger. Prosedyren omfatter sikkerhet, drift, vedlikehold, analyser, endringer, backup løsninger og testprosedyrer som selskapet har for sikker og stabil drift av sine IT løsninger. Standarder Anerkjente normer og standarder i hht. OD`s forskrifter Validering av data, art 58 (3d) og 62 Tittel og referanse Prosedyre registrering av rapporterte aktivitetsdata fra gassleverandør, reservekraftverket på Tjeldbergodden Den kvotepliktiges Prosedyren beskriver hvordan kvartalsvis aktivitetsdata rapport fra Statoil beskrivelse av prosedyren Tjeldbergodden sammenstilles med driftsdata fra reservekraftverket. Vha. tidspunkter for vedlikeholdskjøring av reservekraftverket, driftstid, driftsmodus og oppgitt forbruk fra fabrikant ved de forskjellige driftsmodusene, sammenstilt med aktivitetsdatarapporten i tabells form måned for måned, kan sammenhenger mellom driftstid, driftsmodus og forbruk valideres. Korrigerende tiltak, art 58 (3e) og 63 Tittel og referanse Prosedyre for overvåking, revisjon, risikovurdering og korrigerende tiltak av rapporterte aktivitetsdata fra gassleverandør, reservekraftverket på Tjeldbergodden Den kvotepliktiges Prosedyren angir hvordan en vurderer innrapporterte aktivitetsdata, basert på beskrivelse av prosedyren historiske data og sammenhenger. Dette vil fange opp feil og mangler av innrapporterte aktivitetsdata og korrigerende tiltak kan iverksettes. Vha. tidspunkter for kjøring av reservekraftverket, driftstid, driftsmodus og oppgitt forbruk fra fabrikant ved de forskjellige driftsmodusene, sammenstilt med aktivitetsdatarapporten i tabells form måned for måned, kan sammenhenger mellom driftstid, driftsmodus og forbruk valideres. Ved feil eller mangel på aktivitetsdata på tidspunkter hvor kjøring av reservekraftverket har funnet sted, må estimat over forbruk settes opp basert på tilsvarende kjøringer med samme driftsmodus. Estimatet utarbeides konservativt for å unngå underrapportering. Ved avvik i aktivitetsdata i månedsrapport fra Statoil Tjeldbergodden, må metering ingeniør hos Statoil Tjeldbergodden kontaktes for evt. korrigeringer. Ved tilfeller hvor manglende data har vesentlig betydning for utslippstallet, skal estimatet sammen med denne prosedyren sendes til Miljødirektoratet. Dersom det oppdages avvik i dataflyt eller kontrollaktiviteter, registreres dette i Statnetts avvikshåndterings system ; IFS Avvik. Prosessen i avvikshåndteringssystemet er : 1. Registrere avvik ( ansvar alle ) 2. Motta ( Leder ) 3. Kvalitetssikre og behandle 4. Gjennomføre tiltak 5. Lukke avvik 6. Vurdere effekt av tiltaket 11

12 Arkivering av data, art 58 (3g) og 66 Tittel og referanse Statnett SF dok.nr.: Funksjonspolicy for dokumentbehandling og arkivering Ansvar og oppbevaring Statnett SF Den kvotepliktiges Funksjonspolicyer er en del av Statnetts styringsdokumenter. Denne beskrivelse av prosedyren funksjonspolicyen uttrykker hovedprinsippene for funksjonsområdet dokumentbehandling og arkivering. Statnett er i stor grad en kunnskapsbedrift. Kvalitetssikret produksjon, representasjon, lagring og gjenfinning av kunnskap (kunnskapsforvaltning) er derfor kritiske forutsetninger for gjennomføringen av Statnetts kjernevirksomhet. Denne policyen etablerer de prinsippene som ligger til grunn for å sikre kunnskapsforvaltningen på en slik måte at kjernevirksomheten kan løse sine oppgaver iht til gjeldende krav og retningslinjer. I tillegg beskriver policyen de definisjoner, roller, ansvar og prosedyrer som er etablert for å understøtte hovedprinsippene. Dokumenter og data lagres i all hovedsak i ERP systemet IFS Dokumentadministrasjon. Arkivtiden er >10år ( uendelig ). Statnett har backupløsninger på sine servere. Standarder NOARK-5 ISO15489 Kapasitetsendringer, art 12 (3) Tittel og referanse Stillingsbeskrivelse seksjonsleder reservekraft Den kvotepliktiges Beskrivelse av myndighet og ansvarsområder som seksjonsleder reservekraft beskrivelse av prosedyren (Gasskraftverkene på Nyhamna og på Tjeldbergodden) skal ivareta. Oppgaver som skal ivaretas mot leverandører av naturgass, de rapporterer aktivitetsdata til Statnett og oppfølging / kontroll av disse data. Kontaktperson mot myndigheter og ansvarlig for årlig rapportering av utslipp. Forbedringsarbeid rutiner, prosedyrer og opplæringsplaner, og revisjoner av disse. Årlig evaluering / vurdering av kapasitetsendringer utslipp reservekraftverkene og evt. årlig innmelding av dette til Miljødirektoratet. Kontroll av eksterne tjenester, art 58 (3f) og 64 Tittel og referanse Prosedyre for årlig rapportering av CO2, reservekraftverket på Tjeldbergodden Den kvotepliktiges Prosedyren beskriver rutiner for overvåking og rapportering av CO2 utslipp for beskrivelse av prosedyren Statnetts reservekraftverk på Tjeldbergodden i Aure Kommune. Formålet er å sikre at den årlige utslippsrapporten ikke er feilaktig, men er i hht. overvåkingsplan og skriftlige prosedyrer. Aktivitetsdata innhentes på følgende måte : Metering stasjon/ system for måling av gassforbruk til reservekraftverket driftes av Statoil Tjeldbergodden. Måledata loggføres kontinuerlig på Statoil Tjeldbergoddens prosessdata servere. Statoil sender kvartalsvis forbruksdata til Statnett. Rapporten viser en månedsvis oversikt over aktivitetsdata. Denne rapporten lagres i filstruktur på Statnetts server, i tillegg har Statoil alle disse forbruksdataene logget på sine historiske prosessdata servere. Aktivitetsdata fra rapporten sammenholdes videre med driftsdata fra reservekraftverket, og brukes som kontroll av mengder Naturgass og CO2, hittil i år. Ved årets slutt utarbeides en rapport (utarbeidet av tredjepart); Vurdering av måleusikkerheten i brenngassmålinger for foregående år. Rapporten gir bl.a utslippsfaktor som brukes i den årlige CO2 rapporteringen med usikkerheter. Statoil Tjeldbergodden drifter sine fiskale målesystem i hht. Dok. SO0457, App G- Drift av fiskalt målesystem. Resultater av tester i hht. vedlikeholdsplan, samt kalibreringssertifikater lagres i vedlikeholdssystemet til Statoil, og utleveres på forespørsel. 12

13 Håndtering av manglende data, art 65 Tittel og referanse Prosedyre for overvåking, revisjon, risikovurdering og korrigerende tiltak av rapporterte aktivitetsdata fra gassleverandør, reservekraftverket på Tjeldbergodden Den kvotepliktiges Prosedyren angir hvordan en vurderer innrapporterte aktivitetsdata, basert på beskrivelse av prosedyren historiske data og sammenhenger. Dette vil fange opp feil og mangler av innrapporterte aktivitetsdata og korrigerende tiltak kan iverksettes. Vha. tidspunkter for kjøring av reservekraftverket, driftstid, driftsmodus og oppgitt forbruk fra fabrikant ved de forskjellige driftsmodusene, sammenstilt med aktivitetsdatarapporten i tabells form måned for måned, kan sammenhenger mellom driftstid, driftsmodus og forbruk valideres. Ved feil eller mangel på aktivitetsdata på tidspunkter hvor kjøring av reservekraftverket har funnet sted, må estimat over forbruk settes opp basert på tilsvarende kjøringer med samme driftsmodus. Estimatet utarbeides konservativt for å unngå underrapportering. Ved avvik i aktivitetsdata i månedsrapport fra Statoil Tjeldbergodden, må metering ingeniør hos Statoil Tjeldbergodden kontaktes for evt. korrigeringer. Ved tilfeller hvor manglende data har vesentlig betydning for utslippstallet, skal estimatet sammen med denne prosedyren sendes til Miljødirektoratet. Dersom det oppdages avvik i dataflyt eller kontrollaktiviteter, registreres dette i Statnetts avvikshåndterings system ; IFS Avvik. Prosessen i avvikshåndteringssystemet er : 1. Registrere avvik ( ansvar alle ) 2. Motta ( Leder ) 3. Kvalitetssikre og behandle 4. Gjennomføre tiltak 5. Lukke avvik 6. Vurdere effekt av tiltaket 13

14 Analysemetode, art 32 for online GC og andre gassanalysatorer Tittel og referanse SO0457 «App G- Drift av Fiskalt målesystem RKA» Ansvar og oppbevaring Statoil TBO Den kvotepliktiges Analysator rutiner og kontroller beskrivelse av prosedyren Driftskontroll og rutiner: Daglig og ukentlig ettersyn av analyseresultat skal utføres. Ved avvik utenfor akseptgrenser uten at årsak og konsekvens er kjent, begrenset og akseptert, skal test 1 i G.4.1 utføres. Daglig kontroll: Sjekk sum av unormaliserte komponentverdier. Ved avvik større enn ± 2 fra 100 skal årsak og konsekvens vurderes. Sjekk at de normaliserte verdiene for hver enkelt komponent er innenfor forventede grenser. Ved avvik større enn forventet skal årsak og konsekvens vurderes. Ukentlig kontroll: Sammenlign ukentlig gjennomsnitt av analysene mot ukentlig gjennomsnitt av analyser fra Heidrun. Ved avvik større enn 5 ganger usikkerheten i kalibreringsgassene skal årsak og konsekvens vurderes. Månedlig: I begynnelsen av hver måned skal det, basert på forrige måneds strømningsveide gjennomsnittsanalyse fra Heidrun, legges inn i PCDA fordeling av C4 i i-c4 og n-c4 og fordelingen av C5 i i-c5 og n-c5. Fordelingen legges som andel av molfraksjon i- C4 av total molfraksjon C4 og som andel i-c5 av molfraksjon C5, dvs. at det er to tall som legges inn. (Andelen av molfraksjon n-c4 av total molfraksjon C4 beregnes automatisk i PCDA som 1 minus andel av molfraksjon i-c4 og andelen av molfraksjon n-c5 av total molfraksjon C5 beregnes automatisk i PCDA som 1 minus andel av molfraksjon i-c5). Kontroll og kalibrering med kalibreringsgasser : For alle kontroller der annet enn prosessgass går til gasskromatografen og det er fødegasstrøm til RKA gjelder at PCDA skal bruke siste gyldige sammensetning av prosessgass eller back-up sammensetning. Når normal driftsmodus er etablert etter at kontroller er utført skal det kontrolleres at analyser innenfor forventet stabilitet er oppnådd i tre påfølgende analysesykluser før PCDA systemet tar i bruk verdiene fra gasskromatografen. Alle kalibreringsgasser som brukes skal ha gyldig kalibreringssertifikat og ha usikkerheter som er i henhold til krav i NORSOK I-104. Alle resultater funnet ved kontroller skal loggføres og dataene behandles på en slik måte at historisk utvikling av stabiliteten til gasskromatografen kan presenteres til enhver tid. Årlig kontroll utføres i henhold til NORSOK I-104.3M, Daglig tilsyn analyse GRF Daglig oppfølging av analyseutstyr i GRF-området, inklusive GCer. Inkluderer Hus 6. - Kalibrer analysator - Utfør lekkasjesøk - Sjekk sample-system NB! Gjelder gasskromatografer: Når bære / kalibreringsgassflaske byttes må det testes for lekkasje. Daglig: Kontroller mengde og trykk i HP og LP-kabinett. Se om det er noen alarmer på GC. Ukentlig: Kontroller med godkjent kalibringsgass og kalibrer dersom ikke samsvar og sjekk at oppdatering av responsfaktorer er godkjendt. Kontroller bæregasstrykk/temperatur samt gassflasker. Noter verdier før og etter kalibrering. Disse verdiene føres inn i et kontrollskjema Standarder ISO 10715:1997 " Natural gas - Sampling guidelines " IKKE I BRUK ASTM D /10/2003 "Standard test method for analysis of natural gas by gas chromatography" Norsok I