SAKSLISTE STYREMØTE LVSH PÅ GARDERMOEN

Transkript

1 SAKSLISTE STYREMØTE LVSH PÅ GARDERMOEN SAK 0 EN RUNDE OM HVORDAN DET STÅR TIL HOS DE ENKELTE SAK /2015 Protokoll fra årsmøtet 2014 (vedlegg nr 1) Innstilling til vedtak: Protokollen fra årsmøtet 2014 godkjennes og underskrives av styremedlemmene SAK /2015 Gjennom gang av halvårsregnskap (vedlegg nr 2) Innspilling til vedtak: Halvårsregnskapet tas til orientering SAK /2015 Handlingsplan for LVSH mars 2014 mars 2015 (vedlegg 3) Innstilling tilvedtak: Styret gjennomgår vedtatte handlingsplan på hvert styremøte for å passe på at vi er à jour i forhold til det arbeidet som skal utføres. SAK /2015 Hvordan følge opp saken med pensjonsspørsmålet Innstilling til vedtak: Det utarbeides en plan for hvordan trekke med medlemskommunene i samtaler med aktuelle Stortingsmedlemmer. SAK /2015 Kommuner som skal inviteres til å skrive innlegg på hjemmesiden i årsmøteperioden Innstilling til vedtak: Kommunene som er representert i styret tar på seg å lage et innlegg hver til hjemmesiden om aktuelle saker.

2 SAK /2015 Framtidig organisering av LVSH (Vedlegg nr 4) Se også egne vedlegg med innspill fra kommuner( vedlegg 5-8) Innstilling til vedtak: Styret utarbeider en prioritert liste over hvilke saker som trenger en utredning for å foreslå kommende endringer. SAK /2015 Møteplan for styret i LVSH i årsmøteperioden (Vedlegg nr 9) Innstilling til vedtak: Den foreslåtte møteplan godtas. SAK /2015 Eventuelt

3 Vedlegg nr 1 PROTOKOLL ÅRSMØTE 26. MAI 2014 SAK 1 Konstituering Registrering av delegater Valg av dirigent Valg av sekretær Vedtak enstemmig: Det ble registrert atten delegater på årsmøtet navn på delegatene følger protokollen. Anita Ihle Steen ble valgt som dirigent Stein W. Øhrn ble valgt som sekretær SAK 2 Beretning fra styret Vedtak enstemmig: Beretningen ble enstemmig godkjent SAK 3 Regnskap og revisjonsberetning Vedtak enstemmig: Regnskap med beretningsrapport ble godkjent SAK 4 Forslag til budsjett 2014 Vedtak enstemmig: Konferanseinntekter settes til kroner Utgiftssiden reduseres med kroner. Styret får fullmakt til å gjøre dette. Regnskapet ble godkjent. SAK 5 Forslag til handlingsplan Vedtak enstemmig : Handlingsplanen ble godkjent. I tillegg fremmet Anita Ihle Steen følende forslag som ble enstemmig godkjent: Styret bruker årsmøteperioden for å utarbeide en helhetlig sak om ny organisering. Herunder også forslag til nye vedtekter. Innspill fremmet på årsmøtet 2014 tas med i styrets arbeid. SAK 6 Innkomne saker Det forelå ingen innkomne saker. SAK 7 Valg Valgkomiteen bestående av Torbjørn Larsen og Thorbjørn Fylling la fram følgende innstilling til årsmøtet: Medlem Anita Ihle Steen AP gjenvalg for 2 år Medlem Hans Seierstad SP gjenvalg for 2 år Medlem Siv Høgthun H (ikke på valg) Medlem Birger Bjørnstad (ikke på valg) Medlem Magne Værholm (ikke på valg) Deretter ble Styreleder Anita Ihle Steen valgt som styreleder og Birger Bjørnstad som nestleder for ett år. Valgkomiteen bemerket at styret på ser på regelverket i vedtektene når det gjelder valg av styreleder og nestleder. Vara medlem Thorbjørn Fylling FRP ett år for 1 år for 1,2, og 3 Vara medlem Anne Austveg ett år for 4 og 5

4 Alle valg var enstemmige. For protokoll Stein Wilthil Øhrn DELEGATER PÅ ÅRSMØTET I LVSH 26. MAI 2014 Roger Granheim Geir Inge Lien Terje Odden Anita Ihle Steen Torbjørn Larsen Thorbjørn Fylling Hans Seierstad Harald Berglie Svein Roar Jacobsen Johnny Hansen Anne Austveg Frøydis Børke Elisabeth Marie Larsen Jarle Martin Gundersen Knut Halvorsen Terje Vadset Sigrun Berge Midbrød Ellen Moen Askøy kommune Vestnes kommune Søndre Land kommune Ringsaker kommune Kvæfjord kommune Ørskog kommune Østre Toten kommune Hå kommune Sortland kommune Brønnøy kommune Bærum kommune Hamar kommune Saltdal kommune Klæbu kommune Stange kommune Skodje kommune Eigersund kommune Nome kommune

5 Vedlegg nr 2 Resultatregnskapet Regnskap Budsjett %- Regnskap forbr Lønn - faste stillinger Styrehonorar/møtegodtgjørelse Pensjon fellesordning Arbeidsgiveravgift Kontormateriell og rekvisita Aviser/tidskrifter/faglitteratur Mobiltelefon Representasjon/gaver Reise- og oppholdsutgifter ikke oppgavepliktig Kjøregodtgjrøelse og diett Kurs og konferanseutgifter Forsikringer, personer Husleie Andre avgifter/gebyrer IT, programvare, mediautstyr Regnskapsføring og revisjon Sum utgifter Medlemskontingent Konferanseinntekt Sykepengerefusjon Renter av bankinnskudd Årets resultat Sum inntekter T O T A L T

6 Balansen EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling 0,00 0,00 Konsesjoner, patenter, lisenser, varemerker og lignende rettigheter 0,00 0,00 Utsatt skattefordel 0,00 0,00 Goodwill 0,00 0,00 Sum immaterielle eiendeler 0,00 0,00 Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 0,00 0,00 Maskiner og anlegg 0,00 0,00 Skip, rigger, fly og lignende 0,00 0,00 Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende 0,00 0,00 Sum varige driftsmidler 0,00 0,00 Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap 0,00 0,00 Investeringer i annet foretak i samme konsern 0,00 0,00 Lån til foretak i samme konsern 0,00 0,00 Investeringer i tilknyttet selskap 0,00 0,00 Lån til tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet 0,00 0,00 Investeringer i aksjer og andeler 2.499, ,00 Obligasjoner og andre fordringer 0,00 0,00 Sum finansielle anleggsmidler 2.499, ,00 Sum anleggsmidler 2.499, ,00 Omløpsmidler Varer 0,00 0,00 Fordringer Kundefordringer 0,00 0,00 Andre fordringer 0,00 0,00 Krav på innbetaling av selskapskapital 0,00 0,00 Sum fordringer 0,00 0,00 Investeringer Aksjer og andeler i foretak i samme konsern 0,00 0,00 Markedsbaserte aksjer 0,00 0,00 Markedsbaserte obligasjoner 0,00 0,00 Andre markedsbaserte finansielle instrumenter 0,00 0,00 Andre finansielle instrumenter 0,00 0,00 Sum investeringer 0,00 0,00 Bankinnskudd, kontanter og lignende , ,58 Sum eiendeler , ,58

7 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Selskapskapital 0,00 0,00 Egne aksjer 0,00 0,00 Overkursfond 0,00 0,00 Sum innskutt egenkapital 0,00 0,00 Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller 0,00 0,00 Annen egenkapital , ,12 Sum opptjent egenkapital , ,12 Sum egenkapital , ,12 Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 0,00 0,00 Utsatt skatt 0,00 0,00 Andre avsetninger for forpliktelser 0,00 0,00 Sum avsetning for forpliktelser 0,00 0,00 Annen langsiktig gjeld Konvertible lån 0,00 0,00 Obligasjonslån 0,00 0,00 Gjeld til kredittinstitusjoner 0,00 0,00 Øvrig langsiktig gjeld 0,00 0,00 Sum annen langsiktig gjeld 0,00 0,00 Kortsiktig gjeld Konvertible lån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Gjeld til kredittinstitusjoner 0,00 0,00 Leverandørgjeld 0, ,42 Betalbar skatt 0,00 0,00 Skyldige offentlige avgifter , ,30 Utbytte 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , ,74 Sum kortsiktig gjeld , ,46 Sum gjeld , ,46 Sum egenkapital og gjeld , ,58

8 Vedlegg nr 3 OPPSUMMERING: HANDLINGSPLAN FOR LVSH MARS 2014 MARS 2015 LVSH må arbeide for å få på plass en ordning som sikrer at vertskommunene blir i stand til å løse sine særskilte pensjonsforpliktelser også når vertskommunetilskuddet bortfaller som en følge av frafall av beboerne. Fem kommuner vil hvert år bli invitert til å formidle nyhetssaker på våre hjemmesider. LVSH arbeider stadig for å forbedre hjemmesidene. Styret iverksetter en prosess som for vurdering av organisasjonens framtidige innretning. Denne prosessen starter med en gjennomgang av situasjonen på årsmøtet i 2014 LVSH er en interesseorganisasjon for landets vertskommuner for store og mellomstore institusjoner i det tidligere HVPU. Vårt hovedformål er å sikre vertskommunene gode rammevilkår for de personer med utviklingshemming kommunene har overtatt ansvaret for fra andre kommuner. Årsmøtet er organisasjonens høyeste organ. I årsmøteperioden er styret det utøvende organ. Handlingsplanen skal være retningsgivende for styrets arbeid i årsmøteperioden. 1. FINANSIERINGSORDNING Status: Da vertskommunetilskuddet ble innført i 1993, ble det vedtatt at vertskommuneramma skulle stå fast fram til I 1996 ble det bestemt at oppgjøret skulle stå fast fire år av gangen, og justeres neste gang med virkning fra I statsbudsjettet for 2002 ble det slått fast at lønns- og prisjustering skal skje hvert år. Fra 2005 skal tilskuddet justeres årlig for frafall blant vertskommunebeboerne. Kommuner med lavere tilskudd enn gjennomsnittet pr vertskommunebeboer skal kun trekkes 50%. Trekket omfordeles deretter etter overgangsordningen i inntektssystemet. I statsbudsjettet for 2005 ble det igjen vedtatt endringer i systemet; Det ble vedtatt at ca halvparten av vertskommunetilskuddet skulle legges inn i ramma i inntektssystemet. Summen som legges inn er det samme som for andre utviklingshemmede i kriteriet for utgiftsutjevning i inntektssystemet. Disse pengene blir ikke omfattet av overgangsordningen i inntektssystemet. Det resterende utgjorde fremdeles et eget vertskommunetilskudd som skal følge de tidligere vedtatte regler for nedtrapping. Da Statsbudsjettet for 2009 ble vedtatt av Stortinget ble pengene som tidligere var innlemmet i inntektssystemet tilbakeført til vertskommunetilskuddet slik at det i dag kun er en finansieringskilde av vertskommunemidler. Det ble imidlertid vedtatt en ny

9 nedtrappingsordning og nye rutiner for registrering av antall gjenlevende vertskommunebeboere. Den nye ordningen tilsa at vertskommunene skulle registrere antall vertskommunebrukere hvert annet år og pengene trappes ned med umiddelbar virkning hvert annet år. Ved behandlingen av statsbudsjett for 2010 ble denne ordningen igjen endret. Endringen medførte innføring av en ny skjermingsordning for landets vertskommuner som gjør at ingen kommune skal tape mer enn kr 300 per innbygger fra ett år til et annet. Ordningen med 50 % trekk for de kommuner med overføringer under gjennomsnittet skal videreføres og det slås fast at ordningen skal gjelde til siste vertskommunebeboer har falt fra. Nedtrappingen av tilskuddet skal skje hvert år. Etter spørsmål fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har Helse- og omsorgsdepartementet vedtatt at vertskommunene må kunne vise til et prosjektregnskap ved forespørsel om dette fra Departementet. Det er allment akseptert at dette er en lønnsintensiv virksomhet og at finansieringen i all hovedsak går til å dekke lønn til ansatte innen tjenesteområdet for tiltak og tjenester. Det er etter hvert framkommet god dokumentasjon på at vertskommunene har store problemer med å dekke utgiftene til pensjonsreguleringer, som er langt høyere enn hos andre kommuner uten denne spesielle oppgaven. Strategi Styret må fortsatt ha stor årvåkenhet på at vertskommuneoverføringene forblir forutsigbare og varige. Styret må videreføre kontakten med HOD og KMD for å sikre en god oppfølging av den nye skjermingsordningen for landets vertskommuner, og at denne fungerer etter intensjonene. Enkelte vertskommuner vil opparbeide seg en heftelse til staten gjennom bruken av den interne skjermingsordningen. LVSH må stadig holde seg oppdatert i forhold til denne problematikken. Styret må fortsatt ha stor årvåkenhet på å sikre at vertskommuneoverføringene blir prisjustert på riktig nivå. Man må også være opptatt av at nedtrapping av vertskommunemidler fullt ut skal kobles til skjermingsordningen. Etter spørsmål fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har helse- og omsorgsdepartementet vedtatt at vertskommunene ved forespørsel fra Helsedirektoratet må kunne vise til et prosjektregnskap for vertskommunetilskuddet. Styret legger til grunn at vertskommunene tar dette på alvor og utarbeider et oversiktlig prosjektregnskap. Pensjonsutgifter hadde av flere årsaker lite fokus på tidlig 1990 tall (da vertskommunetilskuddet ble etablert). For noen av vertskommunene er særlig reguleringspremien blitt en stor belastning etter lovreguleringen for ca 10 år siden, hvoretter denne beregnes ut fra kommunens premiereserve og ikke som tidligere etter de årlige pensjonsberettigede lønnskostnader. For vertskommuner med betydelig nedbyggingskostnader i forhold til den totale virksomhet og hvor ansvarsreformen var betydelig i forhold til øvrige tjenester, har dette ført til en uholdbar budsjettsituasjon. Dette vil etter hvert gjelde for flere vertskommuner. Det er av stor viktighet at det kommer på plass en ordning som sikrer at vertskommunene blir i stand til å løse sine reguleringsforpliktelser også når vertskommunetilskuddet bortfaller som en følge av frafall av beboerne. Styret skal jobbe aktivt mot KMD og HOD for å få på plass en løsning for vertskommunene når det gjelder den pensjonsutfordring som en ser at vertskommunene er i allerede, og ikke minst som en vil komme i når vertskommuneoppgaven er ferdig utført og tilskudd er borte. Styret skal fortsette den registrering som er utført i forhold til alderssammensetningen av vertskommunebeboerne. Styret må stadig holde seg orientert om alle forhold som kan få økonomiske konsekvenser for vertskommunene.

10 2. FAGLIG GJENNOMFØRING AV ANSVARSREFORMEN FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING. Status Det har etter hvert vist seg at vertskommunene har lagt forskjellig tolkning til grunn for hva vertskommunetilskuddet skal benyttes til. LVSH har riktignok argumentert for at vertskommunetilskuddet egentlig sett ikke er å betrakte som et øremerket tilskudd siden pengene til opprettelsen av tilskuddet i 1993 ble hentet ut fra rammetilskuddet og legges tilbake til inntektssystemet lønns- og prisjustert. Vertskommunetilskuddet skal inntektsføres som frie inntekter. LVSH har, som organisasjon gjentatte ganger påpekt viktigheten av å oppfylle ansvarsreformens intensjoner når det gjelder normaliseringsprinsippet og tildeling av tilrettelagte tjenester. Alderssammensetningen blant de tidligere institusjonsbeboerne er stadig stigende. Enda har de 33 kommunene ansvar for over 638 personer fra det tidligere HVPU. Og gjennomsnittsalderen for disse er i år. Det er viktig at vertskommunene holder seg oppdatert på hvilke tilbud som er de beste over tid. Det er ingen tvil om at behovene for hjelpetiltak er i stadig endring under en aldringsprosess. Dette gjøres blant annet ved stadig å oppdatere gjeldende enkeltvedtak som er fattet for alle tjenestemottakere. LVSH vil være en bidragsyter for at de tilbudene som blir gitt de tidligere institusjonsbeboerne skal være et kvalitativt godt tilbud. Det er en forutsetning at vertskommunene fører gode prosjektregnskap for anvendelse av vertskommunemidlene. Strategi I 2012 kom det saker i pressen om at vertskommuner ikke benyttet vertskommunemidlene til dem de var tiltenkt. Styret bør kjenne til tilbudene som blir gitt i vertskommunene. Dette gjøres ved at generalsekretæren holder seg oppdatert på utviklingen i landets vertskommuner. Dette blir synliggjort gjennom gode presentasjoner av prosjektregnskap ses på som viktig for at vi fremdeles skal nyte tillit hos de bevilgende myndigheter. 3. ALDRING, OMSTILLING, INFORMASJON OG SAMARBEIDSPARTER Status Vertskommuneramma har nå blitt justert for dødsfall en rekke ganger etter innføringen i Fra 2005 blir ramma justert for frafall hvert år. Gjennomsnittsalderen blant vertskommunebeboerne er stadig stigende og det er signaler som tyder på at de eldste beboerne oppnår økt levealder. Dette vil gjøre at kartleggingsarbeidet og det langsiktige planleggings- og omstillingsarbeidet blir stadig viktigere og mer sammensatt. Strategi Vår hjemmeside på internett benyttes som en informasjonsside fra styret til medlemskommunene. Dette er en side som det jobbes videre med og som vi ønsker skal bli enda bedre. For å få på plass flere nyhetssaker fra kommunene vil 5 av vertskommunene bli

11 spesielt oppfordret til å skrive en nyhet sak som legges ut på nettsiden i årsmøteperioden 2014/2015. Det er gjennomført en grundig kartlegging av alderssammensetningen blant vertskommunebeboerne. Dette er nå en årlig foreteelse i regi av styret. LVSH må fortsette samarbeidet med organisasjoner som arbeider for å bedre levekårene for personer med utviklingshemming. 4. ARBEIDSGIVERFORPLIKTELSEN Status LVSH har fullt arbeidsgiveransvar for generalsekretæren. Styret skal ha dette med seg når det nå skal iverksettes en prosess for vurdering av organisasjonens framtidige innretning. Strategi LVSH skal være en forutsigbar arbeidsgiver bygget på prinsippene i avtaleverket i kommunal Sektor. Status 5. FRAMTIDIG ORGANISERING Hovedarbeidsområdene for LVSH vil i framtida være oppgaver som relaterer seg til økonomiske aspekter. Strategi I første omgang vil det dreie seg om å finne gode ordninger for å møte vertskommunenes pensjonsreguleringsutfordringer. Vi må også stadig ha fokus på innretningen av vertskommunetilskuddet. På bakgrunn av dette bør det iverksettes en diskusjon om hvordan LVSH skal drives i framtida. Denne prosessen starter på årsmøtet i 2014.

12 Vedlegg nr 4 LVSH om framtidig organisering Vertskommunesammenslutningen LVSH ble etablert i 1986 av 13 kommuner som interesseorganisasjon for kommuner som var vertskap for datidens store sentralinstitusjoner innenfor Helsevernet for psykisk utviklingshemmede. LVSH har på det meste hatt 30 medlemskommuner, ved utgangen av 2013 var der 26 medlemskommuner tilsluttet organisasjonen. Omfangsrike gjennomganger av vertskommunesituasjonen og LVSH er blant annet foretatt av Diakonhjemmets høgskolesenter i 1997, i hovedoppgave i statsvitenskap av Anna Skårberg i 2005 og i avhandling for mastergrad av Stein Øhrn i i Den siste omfattende vurdering og beskrivelse av LVSH ble foretatt i 2009, med etterfølgende høringsrunde mot medlemskommunene og årsmøtebehandling i Høringsrunden viste at medlemskommunene i hovedsak var tilfredse med organiseringen og ønsket at LVSH skulle ha fokus på å skaffe til veie best mulig økonomiske rammevilkår for kommunene. Et noe mindre flertall uttrykte også at organisasjonen burde beskjeftige seg med livsvilkår for mennesker med utviklingshemming. Styret konkluderte etter dette at det ville være vanskelig å operere en handlekraftig organisasjon uten et tilstrekkelig administrativt oppfølgingsapparat og stilte seg tvilende til at en mer adhocpreget organisering ville være tilstrekkelig. Årsmøtet vedtok styrets innstilling sålydende: På bakgrunn av de undersøkelser som er gjort og de diskusjoner som så langt er ført, vedtar årsmøtet at organiseringen av LVSH inntil videre fortsetter på samme nivå som de siste år. Årsmøtet vedtar at LVSH skal fortsette å sette særlig fokus på rammevilkårene for landets vertskommuner. Årsmøtet vedtar at LVSH skal fortsette sin reisevirksomhet til landets vertskommuner. Årsmøtet ønsker at LVSH skal fortsette arbeidet med å være et talerør for disse kommunene og arbeide for et godt forhold mellom disse kommunene og statlige myndigheter. Årsmøtet ønsker en ny evaluering av organiseringen av arbeidet i Dette tilsier en konklusjon om videreføring av dagens organisering av LVSH, også slik at medlemskommunene via årsmøte og styre viderefører en fullstendig arbeidsgiverfunksjon for den tilsatte generalsekretæren. Styret oppfatter at det da har i oppdrag å legge til rette for at det i årsmøtet 2015 kan fattes vedtak omkring framtidig organisering. Som en første inngang til dette arbeidet, legger vi til rette for drøftinger av organisasjonens framtid under årsmøtet i De sentrale spørsmål under 2009-gjennomgangen var: Er det fortsatt behov for en organisasjon som LVSH og er det i så fall fortsatt behov for årsmøter hvert år? Skal man fortsatt ha lik kontingent, eller bør den differensieres etter størrelsen på vertskommuneansvaret? Er det fortsatt behov for et sekretariat i organisasjonen og hvordan skal dette i så fall organiseres? Gir de eventuelle endringsforslag behov for endringer av vedtektene?

13 Gjeldende vedtekter for LVSH er siste gang oppdatert i Disse fastslår i 2 at kommuner som mottar vertskommunetilskudd kan være medlemmer. Det følger av 3 at årsmøtet arrangeres hvert år innen utgangen av mai med behandling av tradisjonelle årsmøtesaker som beretning, regnskap, budsjett og handlingsplan samt valg til styret. Det er satt frist tre uker forut for årsmøtet for å fremme særskilte saker. Hver medlemskommune har en stemme på årsmøtet. Vedtektene har i 4 bestemmelser om valg av styre, videre i 5 om lik medlemskontingent fra alle medlemskommunene som fastsettes av årsmøtet ( kr for 2014). I 6 om frister for utmelding og i 7 om at organisasjonen administrativt skal ledes av en generalsekretær. I avsluttende 8 er det nedfelt regler for oppløsning der vedtak om dette krever minst ¾-dels flertall på årsmøte minst ett år forut for iverksetting av nedleggelse. Som det for eksempel også er påvist i overnevnte hovedoppgave til Anna Skårberg, har LVSH helt fra organisasjonens tilblivelse og fram til våre dager spilt en sentral rolle i spenningsforholdet mellom statlig nivå ved Storting/regjering/ulike departementer/helsedirektoratet på den ene side og de berørte kommunene på den annen side omkring vertskommuneutfordringene, i det Skårberg blant annet omtaler som en økonomisk interessekamp i stadig forhandling. Hun konkluderte i 2005 at vertskommunetilskuddet er dermed av stor betydning og har slett ikke utspilt sin rolle. Styret ser ikke at disse grunnleggende forhold er vesentlig endret de seneste 10 årene. Både vertskommunene generelt og særlig de kommuner der vertskommuneoppgavene relativt sett er spesielt omfangsrike; som Søndre Land, Balestrand, Ørskog, Vestnes, Meldal, Saltdal og Kvæfjord, har hatt vesentlig utbytte av samvirket via vertskommunesammenslutningen LVSH. Sentrale endringer i finansieringsopplegget i statsbudsjettet for 2009 og 2011 så vel som innføringen av opplegget for prosjektregnskap fra og med 2013, underbygger en fortsatt aktualitet for de problemstillinger som i sin tur ga grobunn for organisasjonens etablering. Troen på en endelig løsning hva gjelder de økonomiske rammevilkår er derfor ikke reell. Det er fortsatt rimelig grunn til å anta at disse kommunene samlet har en større legitimitet og gjennomslagskraft for sine synspunkter enn ved enkeltvise utspill. Samtidig utfordres samholdet ved at vertskommunenes situasjon over tid har antatt mer ulikhet. Litt overflatisk og uten å være for spesifikk, er det grunn til å anta at det for disse kommunene i dag er slik at om lag tredjeparten opplever vertskommuneutfordringene å ha stor betydning for organisering og aktivitetsnivå, mens disse for vel så mange kommuner over tid har utviklet seg til å ha mindre betydning og mer på linje med de øvrige ordinære kommunale tiltak og tjenester. De resterende kommunene befinner seg da i en slags mellomposisjon. En slik tilnærming kan utfordre en organisasjons legitimitet og samhold, noe vi også ser ved at 7 vertskommuner i skrivende stund ikke er tilsluttet LVSH. En del kommuner stiller spørsmål ved effekten av en medlemskontingent til LVSH. LVSH inn i fremtiden. Styret har fortsatt tro på LVSH som en aktør på vegne av kommunene i forhold til de statlige myndigheter hva gjelder de økonomiske rammevilkår. Tidligere tiders ambisjoner om å være koordinator og premissleverandør for omstillingsarbeid i kommunene eller å drive med veiledning eller et slags tilsyn i forhold til tjenesteinnretningen, har ikke lenger samme aktualitet. Her er det mer nærliggende å tenke seg en dialog mellom (verts)kommuner ut fra egeninteresse, enn at dette skal ivaretas av LVSH.

14 Likeledes ser styret ikke noe grunnlag for at organisasjonen selv bør gå inn på områder som undersøkelser, forskning og erfaringsutveksling. Sistnevnte reflekteres for eksempel også ved lav aktivitet på organisasjonens hjemmeside på internett. På slike områder har LVSH utspilt sin rolle. LVSH sin fremtidige innsats. Innsatsen bør derfor avgrenses og spisses til at arbeidsmålet er å sikre gode vilkår for vertskommunefinansieringen, herunder medregnet kravet om prosjekt regnskap, ansvarsreformens pensjonsmessige virkninger for de berørte kommunene o.l. En konsentrering av virksomhet og aktivitetsomfang slik som antydet her, tilsier at en må se på hele organisasjonen og dets innretning. Generalsekretærfunksjon: Er det et behov for å videreføre et særskilt sekretariat i organisasjonen? Hvordan skal en evt. mer avgrenset sekretariatsfunksjon ivaretas? - Gjennom en mindre stilling for generalsekretær? - Av en av vertskommunene? - Av styremedlemmene? Valg av styremedlemmer: Ved endring: er antall styremedlemmer riktig? Ved endring må styrets sammensetning reflektere behovet for å kunne følge opp de løpende utfordringer knyttet til vertskommunenes økonomiske rammevilkår. Årsmøteperioder: Vil en ny organisering tilsi at perioden mellom årsmøter bør utvides fra ett til to år? Uansett årsmøte periode så må styret innenfor dette tidsspennet har fullmakt til fullt ut å opptre på organisasjonens vegne. Kontingent: Hvis årsmøtet går for en endring så bør også kontingent og dens innretning vurderes I sum bør et redusert aktivitetsnivå reflektere en endring/nedsettelse av dagens medlemskontingent. Skal en da gå for lik kontingent for alle eller kontingent basert på antall vertskommunebrukere? Arbeidsgiveransvar: Ved endringer i ansettelsesforholdet for generalsekretær så må det kjøres ryddige og skikkelig prosesser. En bør gjennom gode prosesser komme frem til en god måte og gjøre endringene på. Over tid vil det uansett løsning bli opphør av dagens arbeidsforhold. Da må LVSH i dialog med KLP finansiere opp den framtidige pensjonsforpliktelse for generalsekretæren. Styret bruker årsmøteperioden for å utarbeide en helhetlig sak om ny organisering. Herunder også forslag til nye vedtekter. Dette legges frem for årsmøtet våren Innspill fremmet i årsmøte 2014 tas med i styrets arbeid.

15 Vedlegg nr 5 GJELDENDE VEDTEKTER FOR LVSH VEDTATT PÅ ÅRSMØTET ORGANISASJONENS NAVN: Organisasjonens navn er: Landssammenslutningen av vertskommuner for sentralinstitusjoner i det tidligere HVPU (helsevernet for psykisk utviklingshemmede). Til daglig anvendes LVSH eller vertskommunesammenslutningen. 2. MEDLEMSKAP Kommuner som mottar vertskommunetilskudd fra Staten kan være medlemmer i organisasjonen Hver medlemskommune har en stemme på årsmøtet. 3. ÅRSMØTE Årsmøte arrangeres hvert år innen utgangen av mai måned. Årsmøtet er organisasjonens høyeste organ. Innkalling skal utsendes med minst to måneders frist. Frist for innsending av saker er tre uker før møtet. Årsmøtet skal inneholde følgende saker: Valg av møteleder og referent Godkjenning av innkalling og saksliste Beretning fra styret Forslag til handlingsplan Regnskap med revisjonsrapport Forslag til budsjett Fastsettelse av kontingent Innkomne saker Valg Ekstraordinært årsmøte skal avholdes om styret eller 1/3 av medlemmene krever det. 4. STYRET Styret velges av årsmøtet. Det velges leder, nestleder og tre styremedlemmer. Styret bør bestå av tre folkevalgte og to administrativt ansatte. Valg foretas for to år av gangen, vekselvis slik at halvparten er på valg hvert år. Begge kjønn skal være representert med minst to. Det skal velges to vararepresentanter en politisk og en administrativ representant. Styremedlemmer mottar møtegodtgjørelse etter satsene fra KS. Styreleder mottar årsgodtgjørelse etter nærmere fastsetting av årsmøtet. Styret er organisasjonens utøvende organ mellom årsmøtene. 5. Kontingent Alle medlemskommuner betaler lik kontingent. Kontingenten fastsettes av årsmøtet.

16 6. Utmelding Det løper en frist på ett år for uttreden av LVSH, regnet fra førstkommende årsskifte etter at kommunens utmelding er meddelt styret. 7. Administrasjon Organisasjonen ledes administrativt av en generalsekretær. Generalsekretæren rapporterer direkte til styret og er også saksbehandler for styret. Sammen med styreleder utgjør generalsekretæren styrets arbeidsutvalg. Generalsekretæren har budsjett og regnskapsansvar. LVSH har arbeidsgiveransvar for generalsekretæren. 8. Oppløsning Vedtak om oppløsning må fattes minimum ett år i forkant av nedleggelsen. Oppløsning kan skje med minst ¾ flertall på årsmøtet. Eventuelle aktiva tilbakeføres medlemskommunene med lik andel.

17 Vedlegg nr 6

18 Vedlegg nr 7-8 Fra: Rita Yri Sendt: 29. august :10 To: Cc: Olaf Løberg; Johnny Nilssen; Jarle Martin Gundersen Emne: Innspill organisering LVSH fra rådmannen, Klæbu kommune Innspill fra rådmannen i Klæbu kommune: Mine synspunkter; LVSH bør kunne redusere sine faste administrative kostnader, ved at man snarest avvikler ordningen med fast ansatt generalsekretær. Styret bør ha sitt hovedfokus på pensjonssaken, og jobbe politisk med å få til en rettferdig ordning for medlemskommunene. I den grad man trenger faglig støtte til beregninger og juridisk bistand bør dette kunne kjøpes av aktuarer og advokater, finansiert ved de midler en sparer på ikke lenger å ha generalsekretær. Olaf Støtter det rådmann skriver. Avvikling av ordningen med fast ansatt generalsekretær er nok en nødvendighet, jmf. uttalelser jeg hadde på landsmøte. At organisasjonen ser på og får ned kontingenten til medlemskommunene er en nødvendighet skal vi beholde kommunene som medlemmer pga. antall vertskommunebeboere i kommunene blir mindre for hvert år. Derfor er det viktig at kontigenten blir sett på, slik at den er i sammsvar med det følte behov i kommunene for å være medlemm av LVSH. Vennlig hilsen Jarle Martin Gundersen ordfører jarle.martin.gundersen@klabu.kommune.no Telefon Mobil besøk oss gjerne på

19 Vedlegg nr 9 ASKØY Styreleder LVSH v/anita Ihle Steen Vår ref: Saksbehandler/Direkte Telefon: Deres ref: Dato: 2014/ Kristin Ådlandsvik/ Melding om vedtak - Innspill fra Askøy kommune - LVSH sin innretning/organisering for årene fremover Fra møte i Utvalg for oppvekst og levekår ble følgende innspill vedtatt: Askøy kommune støtter styret `vurdering i at arbeidsmålet er å sikre gode vilkår for vertskommunefinansieringen. Askøy kommune ønsker ikke å endre sammensetningen av styret. Vår erfaringen er at kombinasjonen av politisk og administrativt valgte representanter fungerer godt. Det er påpekt viktigheten å ha en politisk bredde i styret og vi anbefaler at styresammensetning fortsetter som i dag. Askøy kommune ber styret vurdere behov og stillingsstørrelse for sekretariatsfunksjonen i organisasjonen. For organisasjonen er det vesentlig at funksjonen opprettholder den gode kontakten mot sentrale myndigheter som departement, direktorat og stortingskomiteer osv. Vi ser det ikke som en god løsning at stillingen rulleres blant vertskommunene. Askøy kommune anbefaler en fast årlig kontingent uavhengig av antall vertskommunebeboere. Størrelse på fremtidig medlemskontingent må vurderes når organisasjonen har konkludert i forhold til generalsekretærfunksjonen. LVSH må ivareta sitt arbeidsgiveransvar inkl. fremtidig pensjonsforpliktelser i form av bl.a reguleringspremie. Med hilsen Else Gammelsrød leder politisk sekretariat Kristin Ådlandsvik konsulent Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift

20 Vedlegg nr 10 MØTEPLAN FOR STYRET I LVSH ÅRSDMØTEMØTEPERIODEN STYREMØTE GARDERMOEN STYREMØTE PÅ GARDERMOEN VEDRØRENDE STATSBUDSJETTET STYREMØTE PÅ GARDERMOEN VED ÅRSSKIFTET STYREMØTE PÅ GARDERMOEN MED FØRSTE GJENNOMGANG AV ÅRSMØTEPAPIRER TELEFONSTYREMØTE MED SISTE GJENNOMGANG AV ÅRSMØTEPAPIRER ÅRSMØTE I LVSH PÅ GARDERMOEN