Norway's Official Statistics, series XI.

Transkript

1

2 Norges offisielle statistikk, rekke Xl. Norway's Official Statistics, series XI. Rekke XI. Trykt 95. Nr.5. Økonomisk utsyn over et 95. Economic survey. 5. Folketellingen. desember 950. VII. Trossamfunn. Population census December, 950. VII. Religious denominations. 5. Skogstatistikk 95. Forestry statistics. 55. Folketellingen i Norge. desember 96. VI. Yrkesstatistikk. Recensement du déc,embre 96. VI. Statistique de professions. 56. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 95. Medical statistical report. 57. Husholdningsregnskaper for høyere funksjonærer april 95mars 95. Family budget studies for salaried employees in the higher income groups. 58. Skattestatistikk 955. Tax statistics. 59. Telegrafverket 955. Tglégraphes et téléphones de l'etat. 60. Syketrygden 95. Assurancemaladie nationale. 6. Norges private aksjebanker og sparebanker 95. Commercial and savings banks in Norway. 6. Norges bergverksdrift 95. Norway's mining industry. 6. Lønnsstatistikk 95. Wage statistics. 6. Skolestatistikk 955. Statistics on education. 65. Forsikringsselskaper 95. Sociétés d'assurances. 66. Veterinærvesenet 95. Service vétérinaire. 67. Skogavvirking 99/5095/5. Roundwood cut. 68. Norges postverk 95. Statistique postale. 69. Skattestatistikk 955. Tax statistics. 70. Skolestatistikk Instruction publique. 7. Folkemengden i herreder og byer. januar 95. Population in rural districts and towns. 7. Fengselsstyrets rbok Report of the prison administration. 7. Norges handel 95. Del I. Foreign trade of Norway. Part I. 7. Norges jernbaner Chemins de fer norvégiens. 75. Norges industri 95. Industrial production statistics. 76. Jordbruksstatistikk 95. Agricultural statistics. 77. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. 95. Municipal debt and cash balance etc. 78. Kriminalstatistikk 95 og 95. Criminal statistics. 79. Statistikk over landssvik Statistics on treason and collaboration. 80. Stortingsvalget 95. Storting elections. 8. Meieribruket i Noreg 95. Norway's dairy industry. 8. Dødelighetstabeller Life tables according to the mortality experiences. 8. Statistisk bok 95. Statistical yearbook of Norway. 8. Sinnssykehusenes virksomhet 95. Hospitals for mental disease. 85. Nasjonalregnskap 98 og National accounts. 86. Fagskolestatistikk 9505 og 955. Ecoles professionnelles. 87. Norges elektrisitetsverker 95. Electricity plants. 88. Norges handel 95. Del II. Foreign trade of Norway. Part II. 89. Lønnsstatistikk 95. Wage statistics.

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 96 SUNN HETSTILSTAN DEN OG MEDISINALFORHOLDENE ÅRGANG Medical Statistical Report 95 00T" ISSUE STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 955

4 Tidligere utkommet: Sundhedstilstanden og medicinalforholdene i Norge 8588, se C. No., rekke III, rekke IV. Sundhetstilstanden og medicinalforholdene i Norge 909 rekke V, 9 95 rekke VI. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 96 rekke VI, 97 rekke VII nr., 98 rekke VII nr. 58, 99 rekke VII nr. 08, 90 rekke VII nr. 8, 9 rekke VII nr. 5, 9 rekke VII nr. 88, 9 rekke VIII nr., 9 rekke VIII nr. 9, 95 rekke VIII nr. 59, 96 rekke VIII nr. 8, 97 rekke VIII nr. 6, 98 rekke VIII nr., 99 rekke VIII nr. 7, 90 rekke IX nr., 9 rekke IX nr. 0, 9 rekke IX nr. 9, 9 rekke IX nr. 78, 9 rekke IX nr. 0, 95 rekke IX nr. 5, 96 rekke IX nr. 5. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 97 rekke IX nr. 78, 98 rekke IX nr. 9, 99 rekke X nr., 90 rekke X nr. 55, 9 rekke X nr. 97, 99 rekke X nr. 60, 95 rekke X nr. 79, 96 rekke X nr. 9, 97 rekke XI nr. 0, 98 rekke XI nr. 5, 99 rekke XI nr. 88, 950 rekke XI nr., 95 rekke XI nr. 56.

5 Forord. Med beretningen om «Sunnhetstilstanden og Medisinalforholdene» for 95 er en nådd til gang nr. 00 av den offisielle medisinalstatistikk. Det er derfor naturlig å innlede denne sberetning med en kort historisk oversikt over publikasj onens form og innhold fra 85 og fram til ve dager. I tillegg til de vanlige oppgaver har Byrået tatt med i denne beretning beregninger over den samlede dødelighet og dødeligheten av tuberkulose og kreft i de enkelte fylkers bygder og de tre største byer omkring 950. I 95 er det for første gang tatt inn oppgave over skoletannpleien i de enkelte fylker og byer, utarbeidd av Helsedirektoratet. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. desember 95. Kaare Petersen. Julie E. Backer.

6

7 Oversikt. Innhold. «Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene» Legedistrikter og medisinalpersonale ved utgangen av 95. Sykehus, sanatorier og andre anstalter under medisinalvesenet 5. Gamlehjem, barnehjem, kontrollstasjoner for modre og barn m. m 0. Offentlige varmbad 5. Vaksinasjon mot kopper. 6. Den samlede dødelighet i riket 5 7. Den samlede dødelighet etter kjønn og alder i fylkenes bygder og de største byer i Oversikt over de viktigste dødssaker 5 9. Dødeligheten av tuberkulose 0. Dødeligheten av ondartede svulster.6. Dødeligheten av karlesjoner i sentralnervesystemet og sykdommer i kretsløpsorganene 56. Dødsfall ved ulykker, mord og selvmord 57. Meldte tilfelle av epidemiske og andre sykdommer 6. Meldte tilfelle av tuberkulose Meldte tilfelle av veneriske sykdommer 7 6. Spedalskhet 7 7. Føder og komplikasjoner ved svangerskap, fødsel og barselseng 7 8. Tannrøkt for barn i folkeskolen 76 Sammendrag på engelsk 79 Side Tabeller. I. Legedistrikter og medisinalpersonale ved utgangen av 95 8 II. Sykeplasser og syke behandlet på, sykehusene i III. Sykeplasser og tuberkuløse behandlet på sanatorier, tuberkulosehjem og kysthospitaler i 95 9 IV. a. Dødsfall i 95 delt etter dødssak, kjønn og alder. Hele landet 96 IV. b. Dødsfall blant barn under 5 delt etter dødssak, kjønn og alder. Hele landet V. ' Dødsfall delt etter dødssak, kjønn og alder. Alisten. Bygder, byer 0 VI. DOsfall delt etter dødssak og kjønn. Fylker, bygder, byer 58 VII. Dødlfall delt etter dødssak, kjønn og alder, Alisten. Oslo 76 VIII. Dødsfall av tuberkulose i de forskjellige aldersgrupper. Fylkerobygder, byer... 8 IX. Tilfelle av epidemiske sykdommer meldt av legene. Fylker, bygder, byer 8 X. Tilfelle av epidemiske sykdommer meldt av legene i bygdene etter måned 86 XI. Tilfelle av epidemiske sykdommer meldt av legene i byene etter måned 87 Meldte tilfelle av smittefarlig tuberkulose og tallet på tuberkuløse under tilsyn etter helserådenes tuberkuloseregistrer. 88 XIII. Fødsler meldt av jordmødre og leger 96

8 General survey. Contents. Medical statistical reports Public health districts, medical and public health personnel. General hospitals, sanatoriums and other hospital establishments 5. Homes for old people and children, welfare centres for mother and child etc 0. Public baths 5. Vaccination against smallpox 6. Total mortality. The whole country 5 7. Total mortality by sex and age in rural districts and towns 7 8. The most important causes of death 5 9. Tuberculosis mortality 0. Mortality from malignant neoplasms 6. Mortality from diseases of circulatory system and vascular lesions affecting central nervous system 56. Accidents, suicides and homicides 57. Notified cases of infectious and other diseases 6. Registered cases of tuberculosis Notified cases of venereal diseases 7 6. Leprosy 7 7. Confinements and complications of pregnancy, childbirth and the puerperium Dental care of children in public primary schools 7 Summary 79 Page Tables. I. Public health districts, medical and public health personnel 8 II. Number 'Of beds and patients treated in hospitals 87 III. Number of beds and patients treated in sanatoriums, hospitals and nursing homes for tuberculosis 9 IV. a. Causes of death by sex and age 96 IV. b. Causes of death among children under 5 years by sex and age V. Causes of death by sex and age. Rural districts and towns. 0 VI. Causes of death by sex. Counties, rural districts and towns 58 VII. Causes of death by sex and age. Oslo 76 VIII. Deaths from tuberculosis by age. Counties, rural districts and towns 8 IX. Notified cases of infectious and other diseases by physicians. Counties, rural districts and towns 8 X. Notified cases of infectious and other diseases by physicians in the rural districts by month 86 XI. Notified cases of infectious and other diseases by physicians in the towns by month 87 XII. Cases of bacillary tuberculosis registered and patients under control by the Board of Public Health 88 XIII. Births notified by midwives and physicians 96

9 Oversikt. «Sunnhetstilstanden og medisinalforholderie» Medical statistical reports Det er nå 00 siden de't daværende Indredepartement for første gang offentliggjorde statistiske tabeller over forekommende dødssaker og behandlede sykdomstilfelle ved sykehusene i riket. Oppgavene var hentet fra legenes innberetninger for et 85, og ble trykt som bilag til et sammendrag av disse i en særskilt offisiell publikasjon med titelen «Beretning om Sundhedstilstanden og Medicinalforholdene i Norge». Sammendrag av legenes innberetninger om befolkningens sykdom og dødelighetsforhold, hygiene m. m. var visstnok offentliggjort hvert siden 87, nemlig for ene 878 i det medisinske tidsskrift «Eyr», for ene 85 8 i «Departementstidende» og for ene 8585 i «Norsk Magazin for Lægevidenskaben». Men disse beretninger inneholdt ingen statistiske data. En regner derfor at den norske medisinalstatistikk begynte med den nevnte sberetning for 85. Beretningen om Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene eller Medisinalstatistikken som den nå vanligvis kalles er fra 859 utkommet i serien Norges offisielle statistikk. Til og med 87 ble den utarbeidd av Indredepartementet, fra 87 til og med 9 av Direktøren for Det Sivile Medisinalvesen og fra 9 av Statistisk Sentralbyrå. Grunnlaget for disse lige beretninger om helse og medisinalforholdene har alltid vært de meldinger og innberetninger som de offentlige og privatpraktiseréncle leger har vært pålagt å sende inn til helseadministrasjonen. Av Kirkedepartementets sirkulære av. februar 80 framg hvilke f orhold legene skulle behandle i sine lige medisinalberetninger. De skulle således gi en oversikt over befolkningens helsetilstand og den innflytelse klima, levemåte og de hygieniske forhold måtte ha på denne. Videre skulle de gi en innberetning om iakttatte tilfelle av epidemiske og andre smittsomme sykdommer, behandlede sykdomstilfelle på sykehus o.. anstalter og antall dødsfall, særlig av barn og barselkvinner. Videre skulle det utarbeides oppgave over tallet på vaksinerte mot kopper, legale obduksjoner og rettsmedisinske forretninger, tallet på leger og jordmødre, forholdene ved apotekene og forekomsten av kvaksalvere. Disse forskrifter ble supplert i 85. Det ble fra nå av krevd opplysninger om dødssaken for alle døde som hadde vært under legebehandling og opplysninger om

10 8 vedkommendes kjønn og alder. Det skulle videre gis opplysning om dødfødsler og om barn som var døde innen timer etter fødselen og kvinner som døde på barselseng, og endelig om de kirurgiske og obstetrisiske operasjoner som legene hadde foretatt. Ved Kgl. res. av 7. desember 86 ble Indredepartementet bemyndiget til å bestemme medisinalberetningens form og innhold, og.fra 875 har det vært Helsedirektøren som har vært pålagt å gjøre dette. Den rammen for legenes sberetninger som ble trukket opp i 86 ble stort sett bibeholdt helt fram til 97. Da fikk legene n'y e forskrifter om hvilke opplysninger sberetningene skulle inneholde, og det ble fastsatt nye skjema til bruk for den statistiske del av sberetningen. G en igjennom medisinalberetningene fra forrige hundre, ser én at statistikken spiller en forholdsvis beskjeden rolle. Sykelighets og dødelighetsforholdene belyses vesentlig gjennom de beskrivelser som legene gir av befolkningens levevilk og helsetilstand i de forskjellige deler av landet. Foruten detaljerte opplysninger om forekommende sykdommer og deres behandling, gis her også til dels meget interessante skildringer av befolkningens næringsliv og økonomi, boligstandard og matstell, klesdrakt, renslighet osv. For hvert fylke finner en først en generell oversikt over «Sygdomsconstitutionen» i et om den hadde vært kataralskinflamatorisk, gastrisk osv. og deretter følger så beskrivelse av de forskjellige akutte og kroniske sykdommer som har forekommet. Vi leser om epidemier av kolera og kopper. Det var de store kriger og revolusjoner i det 9. hundre som gjorde at kolera og kopper i visse perioder spredtes utover i Europa og også nådde opp til Norge. Vi hadde tre store epidemier av kolera, i 80, 88 og i 85. Siste gang kolera opptrådte hos oss var i 87. Det var en svak etterdønning av den epidemi som opptrådte mellomeuropa i forbindelse med den fransktyske krig. Kopper opptrådte epidemisk særlig i ene, samtidig med de store epidemier ute i Europa. I 868 var tallet på kjente tilfelle over 000. Etter 88 har en bare et enkelt, nemlig i 908, hatt over 00 tilfelle av kopper, og i de senere har sykdommen praktisk talt ikke forekommet hos oss. Legene omtaler dessuten de stadige epidemier av tyfoidfeber, eller nervefeber som denne sykdommen gjerne ble kalt i forrige hundre. Dysenteri eller blodgang opptrådte også hyppig. Det samme gjelder difteri, meslinger og skarlagensfeber. Den siste sykdom hadde en meget alvorlig karakter helt fram til hundreskiftet med ondartede komplikasjoner og en dødelighet opp til 0 5 pct. Det var for den overveiende del barn fra 5 som ble angrepet, og en oppgave fra de norske døvstummeanstalter i 88 tyder på, at forholdsvis mange på den tid var blitt døvstumme. etter gjennomgått skarlagensfeber. Blant de kroniske 'sykdommene er det kjertelsyke (skrofulose) og svindsot (lungetuberkulose) som omtales hyppigst i legenes beretninger, og det framg tydelig i hvilken uhyggelig grad denne siste sykdom bredte seg i slutten av forrige hundre. I midten av forrige hundre var også spedalskheten et alvorlig problem

11 for helsemyndighetene, særlig på Vestlandet. Det kan nevnes at etter en telling som ble foretatt i 856 var tallet på kjente tilfelle av spedalskhet hele 8. Legene klager over befolkningens uhensiktsmessige ernæring som.førte til fordøyelsesbesvær, som oftest under fellesbetegnelsen «Cardialgi». Fnatt og andre hudsykdommer var voldsomt utbredt på grunn av befolkningens urenslighet. I beretningene fra 850 og 860 ene omtales ofte befolkningens uvitenhet, overtro. og sterke fastholden ved sine gamle skikker, noe som hemmet legene i deres kamp mot sykdommer og for bedre hygiene og et hensiktsmessigere levesett i det hele. Folk hadde ofte større tillit til kvaksalvere og kloke koner, elatere og de såkalte «ledsettere» enn til legene og de utdannede jordmødre, og trodde i sykdomstilfelle mer på «signing», elating og kopsetting enn på legenes forordninger, heter det. Dødeligheten blant barselkvinnene oppgis å ha vært meget stor, og en finner beskrivelser av den drastiske fødselshjelp som mange steder ble gitt av hjelpekoner og andre usakkyndige personer. Det er ikke underlig at barselkvinnen i mange tilfelle tok skade av den voldsomme behandling som hun ble utsatt for. I beretningene omtaler legene også den rent uvettige behandling som spebarn ofte fikk, både n det gjaldt kost, klesdrakt og stell ellers, og som førte til stor dødelighet i det iste leve. I det hele inneholder disse gamle medisinalberetninger meget stoff av stor sosialmedisinsk interesse, og det bilde en f av befolkningens levevilk i siste halvdel av forrige hundre danner en meget virkningsfull bakgrunn for den enorme utvikling som senere har funnet sted. N vi nærmer oss hundreskiftet, f de statistiske oversikter en stadig bredere plass i den lige medisinalberetning, og denne f mer karakter av en statistisk publikasjon, samtidig som de offentlige legers beskrivelser av helseforhold og levevilk etterhånden blir mer summariske. Innberetningene fra de enkelte fylker ble trykt som bilag til hovedberetningen for riket helt til og med 99. For de senere har imidlertid Byrået ikke hatt anledning til å trykke disse, men de blir oppbevart i Byråets arkiv, og er tilgjengelige for alle som er interessert i å studere dem nærmere. Av d oppgaver som etter hvert er blitt tatt inn i de lige medisinalberetninger er det tabellene over dødssakene og tabellene over meldte tilfelle av epidemiske og andre smittsomme sykdommer og over sykehusenes virksomhet som hat størst interesse, og vi skal i det følgende gjøre nærmere. rede for hvilke opplysninger som her foreligger fra de forskjellige Perioder. Statistik over dødssakene har en helt tilbake til 85. Fra 85 til og med 866 er oppgavene spesifisert etter kjønn, men ikke etter alder. Aldersoppgave for de døde foreligger først i dødssaksstatistikken fra 867. Fór Oslo er offentliggjort dødssaksstatistikk etter de dødes kjønn og, alder tilbake til 860 og for Bergen tilbake til 867. I beretningen for 875 finnes det opplysning om dødsrsakene særskilt for hvert stift, og fra 877 har vi oppgave over dødssakene i de enkelte byer og fra 88 av delt p& fylkene.

12 0 Dødssakslisten og reglene for klassifiseringen av diagnosene i statistikken har vært endret gjentatte ganger. Fra 85 til 895 var diagnosene ganske enkelt ordnet alfabetisk. Men i 896 ble det innført et nytt skjema til bruk for de offentlige leger, hvor de enkelte dødssaker var ordnet i grupper, idet en tok hensyn dels til sykdommens aetiologi, dels til i hvilket organ sykdommen hadde sitt sete. Samtidig fikk de offentlige leger en veiledning om hvorledes de skulle klassifisere dødssakene i statistikken. Dødssakslisten ble forandret på nytt i 9. En søkte da å oppnå overensstemmelse mellom dødssaksstatistikken i de skandinaviske land, og en ble enig om å bruke en liste som nærmest svarte til den tyske nomenklatur som var blitt fastsatt i 90. I begynnelsen av 90 ene ble det interskandinaviske samarbeid innenfor dødssaksstatistikken tatt opp igjen, og i 96 ble en enig om en felles skandinavisk dødssaksliste som. var i bruk hos oss i ene I 9 gikk vi over til å klassifisere dødssakene i overensstemmelse med den internasjonale liste som var fastsatt i 98, og denne ble brukt i den norske statistikk til og med 950. Fra 95 av er dødssaksstatistikken utarbeidd overensstemmende med den internasjonale diagnoseliste, vedtatt i 98. Vil en søke å bedømme utviklingen av dødeligheten av de forskjellige sykdommer ved hjelp av oppgavene over dødssakene i medisinalstatistikken, må, en ta i betraktning at legenes slister i forrige hundre ikke på langt nær omfattet alle dødsfall som hadde funnet sted i de enkelte distrikter. Dette kan lett konstateres ved å sammenlikne oppgaven over dødsfall i Medisinalstatistikken med oppgaven over døde i den alminnelige dødelighetsstatistikk utarbeidd på grunnlag av de nominative lister fra sogneprestene. Det viser seg da at i 867 var dødssaken kjent for bare om lag tredjeparten av alle dødsfall og i 880 for ikke mer enn halvparten. Så sent som i 900 mangler en fremdeles opplysning om dødssaken for 0 pct. av de døde og i 90 for 0 pct. Det er imidlertid helt fram til 90ene stor forskjell mellom byene og landdistriktene. I 880 omfattet således dødssaksstatistikken for byene 88 pct. av alle stedfunne dødsfall og for bygdene bare 8 pct., og i 900 var den tilsvarende prosent 9 i byene og 77 i bygdene. For byenes vedkommende var det statistiske materiale ikke bare tallmessig mer fullstendig, men også av bedre kvalitet enn for landdistriktene. Full overensstemmelse mellom dødssaksstatistikken i Medisinalberetningen og den offisielle dødelighetsstatistikk var det ikke mulig å fa, så lenge dødssaksstatistikken ble utarbeidd lokalt av den offentlige lege i hvert distrikt og liver by. Det var derfor et stort framskritt da en i 98 gikk over til sentral bearbeidelse av dødssaksstatistikken på grunnlag av de individuelle dødsmeldinger fra leger og lensmenn og som de offentlige leger ble pålagt å sende inn i revidert stand til Statistisk Sentralbyrå. En ble da i stand til å kontrollere at det forelå dødsmelding for alle døde, og at dødssaken ble oppgitt i alle tilfelle hvor den kunne skaffes. Av stor betydning for utviklingen av dødssaksstatistikken hos oss var

13 også vedtakelsen av loven om legers rettigheter og plikter av 9. april 97 og tillegget til denne lov av 9. juni 96. Etter disse lover fikk legene plikt til å utstede dødsmeldinger hvor dette kreves og på forlangende gi den offentlige lege supplerende opplysninger om dødssaken for pasienter som de hadde behandlet hvor dette er nødvendig av hensyn til dødssaksstatistikken. Før var legenes medvirking her en frivillig sak. I løpet av de siste 5 er legenes opplysninger om dødssaken stadig blitt bedre og dødssaksstatistikken følgelig langt mer pålitelig og fullstendig. I 99 ble det også bestemt at klassifiseringen av diagnosene i dødssaksstatistikken skulle foretas av Byrået. Derved oppnådde en mer ensartet behandling av primærmaterialet. På grunn av det store antall dødsfall med ukjent sak, vil dødelighetskvotientene for de forskjellige sykdommer beregnet på grunnlag av det oppgitte antall dødsfall i de gamle medisinalberetninger ha liten verdi, og slike beregninger er heller ikke foretatt unntagen for tuberkulose. Dødeligheten av tuberkulose finner en beregnet i medisinalberetningene fra 87 av, men disse kvotienter er på grunn av det ufullstendige materiale alt for lave og heller ikke sammenliknbare fra periode til periode. Det kan imidlertid nevnes at for å få et så vidt mulig riktig bilde av tuberkulosedødeligheten i eldre tider, har Byrået foretatt en beregning v det sannsynlige antall dødsfall av tuberkulose blant menn og kvinner i de enkelte aldrer, idet en har gått ut fra at en like stor prosent av dødsfallene av ukjent sak skyldtes tuberkulose som av dødsfall med kjent sak i vedkommende gruppe. Dette beregnede antall dødsfall av tuberkulose er så satt i forhold til den levende befolkning i de respektive. På denne måte har en beregnet tuberkulosedødeligheten for riket tilbake til 867 og for bygder og byer til 886. Resultatene av disse beregninger er tatt inn i Medisinalberetningen for 9. I alle de følgende ganger av Medisinalstatistikken finnes detaljerte oppgaver over tuberkulosedødeligheten i riket, bygder og byer og i de enkelte fylker. N det gjelder kreft, har det helt fra 87 vært offentliggjort detaljerte oppgaver, for hele landet over tallet på døde av karcinom og sarkom delt etter kjønn og alder og for alle aldrer under ett også for hvert fylke. Helt fram til 90ene var dette materiale meget ufullstendig, og dødelighetskvotientene beregnet direkte på grunnlag av den eldre medisinalstatistikks tall vil ikke kunne gi noe riktig bilde av kreftens utbredelse i forskjellige perioder. I medisinalberetningen for 9 er foretatt en beregning av dødeligheten av kreft pr levende menn og kvinner i de forskjellige aldrer tilbake til 9. De oppgitte dødsfall er korrigert på samme måte som ved den nevnte beregning over tuberkulosedødeligheten. I de senere sberetninger er dødeligheten av kreft beregnet hvert. Foruten de nevnte beregninger over dødeligheten av tuberkulose og kreft inneholder medisinalberetningene for de siste 0 også blant annet oversikt over dødeligheten blant menn og kvinner i de forskjellige aldrer av apopleksi

14 og hjertesykdommer, diabetes, pernicios anemi, bronkitt og lungebetennelse og også over dødeligheten av de viktigste saker blant barn i iste leve. Syk do msst a ti stikk en. Før 860 inneholdt de lige medisinalberetninger ingen statistiske tabeller som viste forekomsten av epidemiske og andre sykdommer. Disse ble bare omtalt i teksten, da oppgavene fra legene ikke var så ensartede at de lot seg sammenstille i tabellform. Ved lov om foranstaltninger i anledning av epidemiske og andre smittsomme sykdommer av 6. mai 860 ble det imidlertid innført meldeplikt til sunnhetskommisjonens (helserådets) ordfører for de smittsomme sykdommer som til enhver tid var gjenstand for det offentliges særlige forsorg. Denne bestemmelse er gjentatt i 0 i legeloven av 9. april 97. I 86 sendte Indredepartementet en oppfordring til byene om å ta inn i sine helsevedtekter en bestemmelse om at enhver praktiserende lege i byen hver måned skulle sende inn til helserådet en summarisk liste over tallet på tilfelle av en rake nærmere oppgitte epidemiske og andre sykdommer som var kommet under behandling i månedens løp. Slike bestemmelser ble etter hvert tatt inn i helsevedtektene for alle storre byer. I landdistriktene forsøkte helseadministrasjonen å få legene til å gi tilsvarende oppgaver frivillig. Månedslistene fra landdistriktene var imidlertid meget ufullstendige helt til 97, da legenes plikt til å sende inn disse oppgaver ble fastsatt ved lov. Da månedsoppgavene fra legene ofte var ufullstendige og derfor ikke skikket til A, danne grunnlaget for den endelige morbiditetsstatistikk for riket, ble de offentlige leger i 97 pålagt å utarbeide en revidert sliste over de meldepliktige sykdommer, og denne har til og med 95 vært lagt til grunn for de offentliggjorte oppgaver i den lige medisinalberetning. For Oslos vedkommende finnes en tabell over meldte tilfelle av epidemiske og andre viktige sykdommer allerede i 860 og for Bergen i 86, men for hele riket ble tilsvarende oppgaver første gang utarbeidd i 867. Fra 868 finnes lige oppgaver over tallet på tilfelle og dødsfall av epidemiske sykdommer i riket og de enkelte fylker, og fra 87 av også for hvert legedistrikt. Fra 90 ble oppgavene for legedistriktene sløyfet i den trykte beretning, men oppgavene finnes i manuskript i Byrået. For de fleste epidemiske sykdommers vedkommende g oppgavene tilbake til 867. Enkelte sykdommer er dog først senere opptatt på legenes lister over meldepliktige sykdommer, således cerebrospinalmeningitt i 875, influensa i 889, poliomyelitt i 90, encephalitt i 98, knuterosen og skabb i.9 og epidemisk hepatitt og impetigo contagiosa i 9. Det kan nevnes at det med regelmessige mellomrom er blitt offentliggjort tilbakegående oversikter 'som viser, tallet på tilfelle og dødsfall av epidemiske sykdommer gjennom en rekke i riket og de enkelte fylker. Den første av disse oversiktstabeller er trykt som bilag til medisinalberetningen for 88 og gjelder for riket i ene og for fylkene i ene Tilsvarende oversikter finner en i medisinalberetningen for 895 for perioden 88895,

15 i medisinalberetningen for 905 for perioden og i beretningen for 95 for perioden Ved lov av 8. mai 900 ble det innført meldeplikt for alle tilfelle av smittefarlig tuberkulose. Denne meldeplikt ble fra. januar 9 utvidet til å omfatte alle former av tuberkulose. Fra 900 av er det offentliggjort en særskilt oppgave over tallet på nye tilfelle av smittefarlig tuberkulose i de enkelte legedistrikter, utarbeidd på grunnlag av de offentlige legers tuberkuloseprotokoller eller registrer. Fra 97 av foreligger det beregninger av nye tilfelle av smittefarlig tuberkulose i de forskjellige aldrer i forhold til folketallet i de tilsvarende grupper. Statistiskeoppgaver over virksomheten ved de alminnelige sykehus finner vi allerede i 85. Disse viser tilgang og avgang av pasienter ved de enkelte anstalter, tallet på forpleiningsdager og middelbelegget. Liknende oppgaver finnes også i de eldre beretninger for sinnssykehusene, men fra 87 er oppgavene for sinnssykehusene utgitt som en egen publikasjon. Statistikk over belegget på tuberkuloseanstalter ble først tatt inn i Medisinalberetningen for 9. I medisinalberetningene i forrige hundre finnes også oppgaver over hvilke sykdommer som var blitt behandlet ved de enkelte sykehus i et og oversikt over de viktigste operasjoner som var foretatt. Morbiditetsstatistikken for sykehusbelegget ble imidlertid sløyfet i 890 og operasjonsstatistikken i 90, slik at sykehusstatistikken for de etterfølgende bare omfatter opplysninger om tallet på sykeplasser, samlet tilgang og avgang av pasienter, sum forpleiningsdager og middelbelegget. Statistikk over hvilke sykdomstilfelle som er blitt behandlet ved de alminnelige sykehus, er ikke tatt opp igjen, og vi savner opplysninger _om pasientenes kjønn og alder, liggedagenes fordeling på de forskjellige sykdommer, de anvendte behandlingsmetoder osv. N det gjelder å. utnytte sykehusenes kliniske erfaringer, er vi ennå ikke kommet særlig langt her i landet. Men spørsmålet om en rasjonell statistikk på dette område er kommet sterkt i forgrunnen i de siste, og et arbeidsutvalg som ble nedsatt i 950 har også framlagt et forslag til ny norsk sykehusstatistikk.

16 . Legedistrikter og medisinalpersonale ved utgangen av 95. Public health districts, medical and public health personnel. I tabell I, side 8 finnes en oversikt over landets inndeling i legedistrikter og over tallet på leger, tannleger, jordmødre, sykepleiersker utenfor anstaltene, apotek og apotekpersonale i de enkelte distrikter. \\ I løpet av 95 er det ikke foretatt noen ytterlig oppdeling av legedistriktene, slik at det også ved utgangen av 95 fantes 98 legedistrikter, herav stadsfysikater og stadslegedistrikter. Dessuten hadde en distriktslegestillinger uten fast distrikt, for hele landet og for Finnmark fylke. Av de to første hadde den ene stasjon i Tromso og den andre i Bodø. Ved utgangen av 95 var det ansatt fylkesleger i alle fylker unntatt Oslo og Bergen. I Østf old, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark, Rogaland og Sogn og Fjordane var fylkeslegestillingen kombinert med distriktslegestilling, mens den i de 0 andre fylker var egen stilling. I de fleste legedistrikter var den offentlige lege ordfører i helserådet. Unntak fra denne regel er gjort i Sand hvor det var egen helserå,dsordfører i Sauda herred, i Lærdal hvor det var egen helserådsordfører i Årdal herred, i Ørskog hvor det var egen_ helserådsordfører i Sykkylven herred og i Evenes hvor det var egen helserådsordfører i Ballangen herred. I 95 ble det uteksaminert nye leger, herav kvinner, og det ble gitt licentia practicandi til leger. Av de nye leger hadde tatt eksamen ved fakultetet i Bergen og 6 i Kobenhavn. leger døde i 95, så nettotilgangen av leger var 5 i 95. Etter disse oppgaver og den offisielle fortegnelse over leger, tannleger og veterinærer, var tallet på autoriserte leger ved utgangen av Av legene var 0 tatt med i beretningen fra de offentlige leger, og finnes fordelt på de enkelte legedistrikter i tabell. 08 leger var bosatt i utlandet. I 95 ble det uteksaminert 08 tannleger, herav kvinner. Av disse hadde 6 menn og kvinner tatt eksamen i utlandet, og dessuten fikk kvinnelige tannleger licentia practicandi i 95. Tallet på tannleger ved utgangen av 95 etter den offisielle fortegnelse over leger og tannleger var 9. Av disse var 65 tatt med i de offentlige legers beretninger og finnes fordelt på de enkelte legedistrikter i tabell. 66 tannleger var bosatt i utlandet. Etter de offentlige legers sberetninger var det praktisere nde jord mødre ved utgangen av 95. Det ble,uteksaminert 7 jordmødre i 95, herav ved jordmorskolen i Oslo og 50 ved jordmorskolen i Bergen.

17 Etter oppgavene fra de offentlige leger var det ved utgangen av 95 0 utdannede sykepleiersker som var beskjeftiget utenfor anstaltene. Ved utgangen av 95 var det 7 apotek i virksomhet. Det ble besluttet opprettet nye apotek i 95, nemlig Hillevåg apotek i Stavanger, Sunndalsøra apotek og Andøya i Andenes, men ingen av disse var i drift ved ets utgang. Sannesund apotek i Sarpsborg, Hjorteapoteket i Bergen og filialapoteket i Hemnesberget var heller ikke i drift. Etter de offentlige legers oppgaver var det 799 eksaminert personale ved apotekene i kandidater tok apotekereksamen, herav 6 kvinner.. Sykehus, sanatorier og andre anstalter under medisinalvesenet. General hospitals, sanatoriums and other hospital establishments. Ved utgangen av 95 fantes det etter de offentlige legers oppgaver følgende anstalter til kur og pleie av legemlig og åndelig syke: Tabell. Sykehus og andre medisinale anstalter i 95. Hospital establishments. 5 Drevet av: Run by: Anstalter Hospital establishments I alt Total to rr: ccb),) cd Staten State be, Fylket County CD.+D D < Cl a CL Kommunen Municipality P be Fylket og kommunen lcl Ta bp ') Private CD D C) bo CL Alm. sykehus, klinikker og sykestuer I Sanatorier Anstalter Tub.hjem for til kur lungetub.... og pleie Kysthospitaler. av tuber, Sykehus for kuløse I hud og kirurgisk tub Fødselsklinilater og fødehjem Hospitaler for spedalske... Kuranstalter for alkoholikere Sinnssykehus Pleiehjem for sinnssyke»» epileptikere»» åndssvake _ Under alminnelige sykehus og klinikker er tatt med alle offentlige og private sykehus, klinikker og sykestuer som for den overveiende del er bestemt for medisinske og kirurgiske pasienter og til isolasjon av epidemiske og veneriske sykdommer. 8 av de alminnelige sykehus var kombinert med tuberkulosehjem. Disse teller også med under tallet på tuberkulosehjem, mens plassene er tatt med under sykehuset og tuberkulosehjemmet hver for seg.

18 6 Tabell. Sykeplasser ved sykehus og andre medisinale anstalter. Beds in hospitals and other hospital establishments. re Pleiehjem for Nursing homes for Ved utgangen av et At the end of the year c% c/ Tallet på senger. Beds Tallet på senger pr innbyggere Beds per 00,000 population : ,.6 Av tuberkuloseanstalter var det ved utgangen av 95 sanatorier med 50 plasser og 7 tuberkulosehjem med 507 plasser, vesentlig til forpleining av lungetuberkulose pasienter. Dessuten hadde vi kysthospitaler med 5 senger og sykehus med 0 plasser til behandling av skrofulose og kirurgisk tuberkulose. Foruten plassene på disse rene tuberkuloseanstalter ble det oppgitt at 95 plasser på 5 alminnelige sykehus var reservert for tuberkulose pasienter. Ved utgangen av 95 rådde landet altså over 897 plasser for tuberkulose. Det ble i mange tilfelle også tatt imot tuberkulose pasienter på en del av de alminnelige sykehus, uten at disse har oppgitt at de har noen spesiell avdeling eller reserverte plasser for slike pasienter.

19 Tabell. Sykeplasser på alminnelige sykehus og på tuberkulosehjem i fylkene i 95. Beds in general hospitals and nursing homes for tuberculosis in the different counties. Sykeplasser. Beds Sykeplasser På tub.. Fylker På alm. hjem I alt I alt Counties sykehus In nursing pr. Fylker På alm. På tub. pr. In general homes for 000 sykehus hjem 000 hospitals tubercu innb.') innb. losis Østfold Hordaland Akershus Bergen Oslo Sogn og Fjordane Hedmark More og Romsdal Oppland * SørTrøndelag Buskerud NordTrøndelag Vestfold... ' Nordland Telemark Troms AustAgder Finnmark VestAgder Rogaland I alt. Total ) Total per,000 population. I løpet av 95 ble ytterligere tuberkulosehjem og tuberkuloseavdelinger med 80 plasser nedlagt, da det ikke lenger var behov for dem. Disse anstalter er for størstedelen blitt ominnredet til pleiehjem for gamle eller sinnssyke eller til hjem for åndssvake. Dessuten ble private sanatorier, Kornhaug og Granheim i Follebu, slått sammen til en anstalt og overtatt av fylket. Ved utgangen av 95 var det 55 fødselsklinikker og fødehjem i virksomhet: Kvinneklinikkene i Oslo og Bergen som begge tilhører Staten og er forbundet med jordmorskoler, Oslo kommunale kvinneklinikk og E. C. Dahls stiftelse i Trondheim og 5 mindre fødehjem og fødselsklinikker. Mange av disse er ganske små, bare 9 av dem hadde 0 plasser eller derover. Ved en del større sykehus fantes det dessuten spesielle fødeavdelinger som er regnet med i sengetallet på de alminnelige sykehus. Ved de to kvinneklinikkene i Oslo og ved kvinneklinikken i Bergen er det spesielle avdelinger for kvinnesykdommer. Størstedelen av de alminnelige sykehus og pleiehjem ble drevet av det offentlige. Av\det samlede sengetall på sykehus og pleiehjem falt således 78 pct. på anstalter som ble drevet av staten, fylket eller kommunen, og pct. på anstalter som ble drevet for privat regning. Av de private sykehus og pleiehjem var det 6 diakonisseanstalter med 595 plasser, og 9 sykehus med 7 senger ble drevet av katolske organisasjoner. Norske Kvinners Sanitetsforening drev 7 sykehus og pleiehjem med 87 plasser og Røde Kors 5 med 708 plasser. De religiose organisasjoner og Røde Kors driver fortrinnsvis større klinikker i byene, vesentlig beregnet på kirurgiske pasienter. Røde Kors har dessuten tuberkulosesanatorium med 7 senger og har også opprettet en del mindre sykestuer i fiskeridistriktene nordpå. Norske, Kvinners Sanitetsforening driver mest anstalter til kur og pleie av tuberkuløse. Den driver således sanatorium med 7

20 8 0 senger og 6 tuberkulosehjem med 507 senger. Dessuten driver foreningen Revmatismesykehuset i Oslo med 50 senger. Lokale tuberkuloseforeninger drev 6 tuberkulosehjem med 97 plasser. Følgende forandringer av betydning for sykehusenes drift fant sted i 95: Østf old Halden kommunale sykehus flyttet inn i sin nye bygning den 0. november. Fullt ferdig skal sykehuset få plasser, herav 60 for kirurgiske, 60 for medisinske og 0 for fødende pasienter og isolat. Ved ets utgang var bare 90 plasser tatt i bruk. A:k er shus : Tuberkulosehjemmet Marie Plahtes Minde ble nedlagt som tuberkuloseanstalt og overtatt av Akershus fylke som epidemisykehus. Samtidig ble den gamle epidemiavdeling ved Bærum komm. sykehus nedlagt. Asker tuberkulosehjem ble omdannet til syke og pleiehjem for gamle. Oppland : Tuberkuloseavdelingen ved Østre Toten sykehus. og. ved Ottadalens helseheim ble nedlagt i 95. De to private tuberkulosesanatorier Kornhauk og Granlieim ble i løpet av et overtatt av fylket og slått sammen til ett. Busk er ud : Hønefoss lasarett ble nedlagt. Vestf old : Furubakken tuberkulosehjem i Larvik som ble nedlagt som tuberkuloseanstalt i 95, åpnet igjen i 95 og blir drevet som Ijsykehus under Larvik sykehus og kysthospitalet i Stavern. Telemark : Kragero kommunale sykehus ble utvidd med 0 senger. Hordaland : Lindas tuberkulosehjem ble nedlagt som tuberkuloseanstalt, men åpnet igjen. juli som pleiehjem for sinnssyke kvinner under navnet Lindås pleiehjem. Olaviken sykehus for tuberkuløse ble midlertidig nedlagt fra. desember 95. Det skal overtas av Bergen kommune til pasientene fra Lungegden n dette sykehus blir nedlagt i 95. Bergen : Ved Bergen kommunale sykehus ble en ny bygning med 97 senger tatt i bruk i løpet av et, herav 50 pa nevrologisk avdeling og 7 på hudavdelingen som tidligere bare hadde 8 plasser. Sør Tr øndelag : En ny sykestue med 9 senger, Orland sykestue, drevet av stedets sanitetsforening, ble åpnet i 95. Melhus helseheim for tuberkulose og tuberkuloseavdelingen ved Frøya sanitetsforenings sykestue ble nedlagt i Aret. Den siste skal brukes som fødestue og sykehjem for pleiepasienter. Tuberkuloseavdelingen ved Selbu sykehjem ble redusert med 9 plasser. Nor dland : Den nye bygning ved Stokmarknes sykehus ble i sin helhet tatt i bruk i 95. Sykehuset har nå kirurgisk avdeling, medisinsk avdeling og røntgenavdeling. Det provisoriske sykehus hvor Stokmarknes sykehus har holdt til iden brannen i 90, ble tatt i bruk som funksjonærbolig. Bodin tuberkulosesykehus ble nedlagt fra 6. desember 95. Tr oms : Ved Troms og Tromso sykehus ble i et åpnet en ny observasjonsavdeling for sinnssyke. Sykehuset disponerer fremdeles 0 plasser i St. Elisabeths hospital til sin øyenavdeling.

21 Tuberkuloseavdelingen ved sykestuen «Heimly» i Borkenes ble nedlagt i løpet av et, og avdelingen ble åpnet igjen som Bsykehus for Harstad sykehus. Det ble åpnet en ny sykestue med 0 senger i Hasvik i Finnmark som drives av kommunen. Tuberkuloseavdelingen ved Tana sykestue ble nedlagt i 95. Etter forskriftene skal alle sykehus, sanatorier og tuberkulosehjem sende inn sberetning om sin virksomhet. Oppgavene i tabell II og III er hentet fra disse beretninger. For de sykehus som er kombinert med tuberkulosehjem, gjelder oppgaven i tabell II hele virksomheten, mens det er gitt særskilt oppgave for tuberkulosehjemmet i tabell III. Tabell. Tilgang og avgang av pasienter på sykehus og tuberkuloseanstalter i 95. Admissions and discharges in general hospitals and hospital establishments for tuberculosis. Innlagt Tilsammen Utgått Anstalter Discharged et Establishments beh. levendedøde Admissions alive Treated dead 9 Alminnelige sykehus,. klinikker og sykestuer ). General hospitals, clinics Anstalter for behandling av tuberkulose. Hospital fstablishments for tuberculosis Sanatorier. Sanatoriums Tuberkulosehjem. Nursing homes Kysthospitaler.... Hospitals for non Sykehus for hud og respiratory tuberculosis kirurgisk tub I alt. Total ) ) Pasienter på tuberkulosehjem som er kombinert med sykehus, er ikke regnet med her, men under tuberkulosehjem. ) Herav for annen sykdom enn tuberkulose. Tabell 5. Lungetuberkulose pasienter innlagt i ma \ torier og tuberkulosehjem. Admissions of patients with pulmonary tuberculosis in sanatoriums and nursing homes. Årlig gjennomsnitt. Annual average. Year Sanatorier Sanatoriums Tuberkulosehjem Nursing homes Tilsammen Total

22 0 Fra 95 av har en opplysning om hvor mange fødsler som foregikk på klinikk, fødehjem eller sykehus og hvor mange som foregikk hjemme. Prosenten av klinikkfødsler var i av alle fødsler, mot 7.5 i 95 og 6 etter en undersøkelse som ble foretatt av Helsedirektoratet i 97. Hvorledes dette forhold var i de enkelte fylker vil ses av følgende tabell: Tabell 6. Hjemmefødsler og klinikkfødsler i de enkelte fylker i 95. Confinements at home and in hospitals and maternity clinics in the counties. Fylker Counties i privat hjem in a private home Fødsler funnet sted Confinements occurred på sykehus eller fødehjem in hospital or maternity clinic i alt total \Prosent klinikkfødsler Percentage occurred in hospital or maternity clinic 7 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Bergen I Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark I alt. Total Gamlehjem, barnehjem, kontrollstasjoner for modre og barn m. m. Homes for old people and children, welfare centres for mother and child etc. Ved utgangen av 95 hadde vi 596 gamlehjem med 6 5 plasser og barnehjem med 968 plasser. Av barnehjemmene var 0 for tuberkulosetruede barn. For svake og tuberkulosetruede barn hadde en også friluftsskoler med plass for om lag 80 barn. For barn med medfødt syfilis var det hjem i Oslo me d 0 plasser. Etter de offentlige legers sberetninger ble det opprettet 9 nye gamlehjem i 95. barnehjem ble nedlagt, derav Skjørsand hjem for tuberkulose

23 Tabell 7. Gamlehjem og barnehjem i 95. Homes for old people and children. Barnehjem Children's homes Fylker Counties Gamlehjem Old people's homes I alt Total Herav for tuberkulosetruede Of which for children susceptible to tuberculosis Tallet på hjem Number Tallet på plasser Beds Tallet på hjem Tallet på plasser Tallet på hjem Tallet på plasser. Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark I alt. Total truede barn i Fusa. I legenes sberetninger for 95 ble det omtalt 7 mødrehjem med 9 plasser. Solfeng mødrehjem i Oslo ble nedlagt. 09 kontrollstasjoner for mødre og spebarn var i virksomhet i 95, og disse var fordelt slik på fylkene: Tabell 8. Kontrollstasjoner for modre og barn i 95. Welfare centres for mother and child. Fylker Counties Bygd. Byer Rural Towns distr. Tils. Total Fylker Byer Bygd. Tils. Østfold Akershus Oslo Hordaland Bergen Sogn og Fjordane 6 6 More Hedmark og Romsd.al Oppland 99 0 SørTrondelag.. Buskerud NordTrøndelag... Vestfold Telemark AustAgder... VestAgder Rogaland Nordland Troms Finnmark I alt. Total

24 Tallet på diagnosestasjoner for tuberkulose i de enkelte fylker Var: Tabell 9. Diagnosestasjoner for tuberkulose i 95. Tuberculosis dispensaries. Fylker Counties Byer Bygd. Towns Rural distr. Tils. Total Fylker Byer Bygd. Tils : Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder. VestAgder. Rogaland ) Hordaland Bergen Soga og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark ) Akershus fylkes diagnosestasjon ligger i Oslo. I alt. Total a I 95 var det i virksomhet offentlige skoler for blinde, arbeidsskole og hjem for blinde med tilsammen plasser. For dove hadde vi 6 offentlige skoler med 70 plasser og hjem med 0 plasser. For e vnev eik e var det i virksomhet 9 offentlige skoler med 699 plasser og privat arbeidsskole med plasser, og for åndssvake 7 hjem og skolehjem med tilsammen 0 plasser. For v a nf ør e hadde vi skolehjem med plasser og 6 hjem med 9 plasser. Dessuten fantes hjem for epileptikere med 65 plasser... Offentlige vannbad. Public baths. Etter de offentlige legers innberetninger ble det i løpet av 95 åpnet 7 nye bad på landsbygden mest mindre badstuer og som oftest kombinert med skolebad. Av skolebad bare for elevene ble det opprettet nye i 95. Dessuten var det flere bad under bygging ved ets utgang. Ved utgangen av 95 hadde en etter de offentlige legers opplysninger 80 bad for almenheten, herav 99 i byene og 70 i bygdene. av badene ble drevet for offentlig regning og 580 for privat regning, oftest av stedets sanitetsforening eller et idrettslag. Foruten disse badene fantes det om lag 50 bedriftsbad og en del klubbbad som bare var tilgjengelige for arbeidere og funksjonærer ved bedriften eller for idrettsklubbens medlemmer. Endelig kan nevnes at i de store fiskeridistriktene nordpå fantes det bad som bare var åpne under fisket. Ingen av disse bad er regnet med i tabell 0. Av de bad som fantes var 7 offentlige bad og skolebad ikke i drift ved ets utgang. I byene var de fleste bad selvstendige anlegg. Her var det bare bedriftsbad, skolebad og bad ved gamlehjem, som også var åpne for publikum.

25 Tabell 0. Bad som er åpne for almenheten i 95. Public baths. Fylker Counties Tallet på Selvstenbad for dige almenheten anlegg i alt Independ anlegg, Total ent bedrift public baths establish etc. ment industry pqg ci.) cl) P PP P PP P. Av badene var: Kombinert off. bad og bad for: Baths used as public baths in: skole school by sykehus, tub.hjem etc.,hospital P bo gamlehjem home for old people ;. bo Skolebad bare for elevene School baths for pupils only k re c].) P pq Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust.Agder VestAgder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag.. NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark I alt. Total * Men på landsbygden ble badene oftere drevet i tilknytning til en eller annen bedrift eller institusjon. 7 av badene på landsbygden var således bedriftsbad, 0 skolebad, sykehusbad og bad ved gamlehjem, som ved siden av sin egentlige bestemmelse også var åpne for publikum. Ved utgangen av 95 fantes det skolebad for elevene ved de fleste skoler i de storre\byene. I alt var det 06 skolebad i byene hvorav 95 bare var for skolens elever, mens skolebadene på landsbygden oftere var kombinerte skole og folkebad. Av de 0 skolebadene på landsbygden ble således 0 også brukt som folkebad. 5. Vaksinasjon mot kopper. Vaccination against smallpox. Ved den animale vaksineavdeling ved Statens Institutt for Folkehelsen ble det produsert 69 g råvaksine i 95. I alt kom det melding til Instituttet om 6 forstegangsvaksinasjoner med 90 pet. anslag og 5 99 revaksinasj oner.

26 Etter de offentlige legers beretninger ble det, i 95 foretatt 0 89 førstegangsvaksinasjoner med 88 pct. anslag og 9 59 revaksinasjoner. Tallene for de enkelte fylker vil ses av tabell. Tabell. Vaksinasjoner og revaksinasjoner i 95. Vaccinations and revaccinations. Fylker Counties Fylker Førstegangs vaksinasjoner Vaccinations Revaksinasjoner Revaccinations Førstegangs vaksinasjoner Revaksinasjoner Østfold Akershus Oslo ) Ufullstendig oppgave Hordaland Bergen Sogn og Fjordane... ')85 56 More Hedmark og Romsdal Oppland Buskerud SørTrøndelag NordTrøndelag Vestfold Telemark Nordland Troms Rogaland AustAgder VestAgder Finnmark T alt. Total , Det ble meldt tilfelle av postvaccinal encephalitt i Flatanger i Nord Trøndelag. Aldersfordelingen blant de førstegangsvaksinerte var følgende: Tabe. Førstegangsvaksinerte i 95 delt etter alder. Vaccinations by age. Alder. Age hr og year over Uoppg. alder Unknown I alt Total Tallet på vaksinerte Vaccinations Prosent. Percentage ( Herav med anslag. With accellerated reaction on typical primary vaccinia ' 77 ) Hertil kommer 8 hvor utfallet er uoppgitt. Av de revaksinerte er alderen oppgitt for 8 660, og av disse var 5 89 eller 8 pct. 5 og over og 780 i alderen 0. 0 var under 0, og av disse var 809 under, 85, 87, 5, 6 5 og For de aller yngstes vedkommende dreier det seg sannsynligvis ikke om en revaksinasjon, men om førstegangsvaksinasjon som er blitt gjentatt etter kort tid på grunn av at det ikke har weft anslag første gang.

27 6. Den samlede dødelighet i riket. Total mortality. The whole country. I 95 døde det i alt 8 7 personer eller 8.5 pr. 000 innbyggere. Herav var det 0 nordmenn som døde i utlandet. Av de døde var 85 menn og kvinner, og dødeligheten pr. 000 levende var for menn 8.7 og for kvinner 8.. Dødeligheten i bygdene var 8. og i byene 9. pr. 000 innbyggere. Sammenliknet med Sverige og Danmark hadde Norge den laveste dødelighet i 95. I Sverige var dødeligheten 9.6 og i Danmark 9.0. Tabell. Samlet dødelighet. Total mortality. 5 Årlig gjennomsnitt. Ar Annual average. Year Døde i alt Total no. of deaths M. M. K. I alt F. Total Døde pr. 000 innbyggere Deaths per,000 population M. K. I alt M. F. Total Bygder Rural districts Byer I Towns Dødeligheten i de enkelte aldersgrupper viste liten forandring fra 95 til 95. Tabell. Døde etter kjønn og alder pr innbyggere. Specific death rates by age and sex per 0,000 population. Alder Age 96' 90 Menn. Males Kvinner. Females , years » >k »» »» »» »» »» »» >>» »» » >> » >> »» »» »» »» SO og 'over, and over _ 65.6

28 6 Av de døde i 95 var 8 barn under. I forhold til tallet på levendefødte, gir dette en spebarndødelighet på.7 pr. 000 levendefødte for hele landet,. promille for bygdene og.8 promille for byene. For Oslo var dødeligheten i iste leve 9.8 pr. 000 levendefødte, mot. i 95. Bare Sverige, Nederland og New Zealand har en lavere barnedødelighet enn Norge. Tabe5. Døde i iste leve pr. 000 levendefødte. Infant mortality rates (under year of age). Årlig gjennomsnitt. Annual average. Year Riket The whole country Gutter Piker Tils. Males Females Total Bygder Rural districts Gutter I Piker Tils. Males!Females Total Byer Towns Gutter Piker I Tils. Males Females' Total Tabell 6 viser dødeligheten på de enkelte alderstrinn av første leve. I lste uke lå dødeligheten 95 6 pct. lavere enn gjennomsnittet i 9650, men ubetydelig høyere enn 95. I iste måned noteres en nedgang på pct. og i.. måned på 6 pct. sammenliknet med forholdet i Tabell 6. Dødssannsynlighet i iste leve pr. 000 levendefødte. Infant mortality rates. Årlig gjennomsnitt. Al. Annual average. Year døgn 0 clay uke. week maned')..måned ). month..months ) Fra 95 i de første uker og resten av iste. From 95: under weeks and weeks and under year. Sammenlikner en barnedødeligheten i Norge, Sverige og Danmark, vil en. se at den lave dødeligheten i Sverige skyldes den overordentlig gunstige dødelighet etter. uke. I de første uker er dødeligheten lavest i Norge. Tabell 7. Dødeligheten i iste leve i 95. Infant mortality rates.. Sverige Norge Danmark Under uker. Weeks uker og under. weeks and under year I alt i. leve. Total under year

29 7 7. Den samlede dødelighet etter kjønn og alder i fylkenes bygder og de største byer i Total mortality b'y sex and age in rural districts and towns. PA grunnlag av tallet på dødsfall i ene 995 og folketallet ved folketellingen. desember 950, har Byrået foretatt en beregning av dødeligheten blant menn og kvinner i de forskjellige aldrer i fylkenes bygder og de største byer, og resultatene er gitt i tabell 8 og tabell 9, hvor det også er tatt inn de tilsvarende forholdstall for 99. Tabell 8. Samlet dødelighet pr innbyggere. Crude death rates per 0,000 population. Fylker. Byer Counties. Towns Menn Males 99 Kvinner Females Menn 995 Kvinner Bygder. Rural distr. by counties 0.0 Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark, Bygder i alt. Total Byer. Towns 8. Oslo Bergen Trondheim Øvrige byer Byer i alt. Total

30 Bygder Rural districts M. ) K. ) M. K. M. K. M. K. M. K. Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal ) Males. ) Females.

31 9 fylkenes bygder og Oslo, Bergen og Trondheim. sex and age. Mortality rates per 0,000 population og over M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K :

32 Bygder 0 ' M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. SørTrøndelag NordTrøndelag S Nordland Troms Finnmark Bygder i alt Byer Towns Oslo Bergen Trondheim øvrige byer Byer i alt

33 fylkenes bygder og Oslo, Bergen og Trondheim. innbyggere og over M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K , '

34 For å få et mer oversiktlig bilde av de regionale variasjoner, har en som vanlig beregnet standardiserte dødelighetskvotienter for de tre store aldersgrupper 0, 59 og 50 og over Og for alle aldrer under ett. Disse ligger til grunn for beregningen av forholdstallene i tabell 0, side og tabell, side. Det bemerkes at Byrået denne gang har brukt en annen standardiseringsmetode enn ved de tilsvarende undersøkelser som er offentliggjort i oversikten over Folkemengdens bevegelse for 9 og i Medisinalstatistikken for 99. Tidligere har en brukt den såkalte direkte standardiseringsmetode som g ut på å multiplisere de aldersspesifikke dødelighetskvotienter for menn og kvinner i de enkelte fylker og byer med tallet på levende i de tilsvarende grupper i en standardbefolkning, og beregne den dødelighet en ville fått hvis befolkningens fordeling etter kjønn og alder i vedkommende område og periode hadde svart til forholdet i den valgte standardbefolkning. Som standard har vært brukt aldersfordelingen i den samlede befolkning ved folketellingen i 90. Ved den foreliggende undersøkelse derimot, har Byrået brukt den såkalte indirekte standardiseringsmetode som g ut på å korrigere den iakttatte dødelighet i de forskjellige fylker og byer ved hjelp 'ay en felles standarddødelighet. Som standarddødelighet er valgt den gjennomsnittlige dødelighet i perioden 99 5 for henholdsvis menn og kvinner i de enkelte femige aldersklasser i riket. Disse dødelighetskvotienter for riket er multiplisert med tallet pa, menn og kvinner i de femige aldersklasser i befolkningen i hvert fylke (by) ved folketellingen i 950. En f da hvor mange dødsfall som ville inntruffet hvis dødeligheten på vedkommende sted hadde vært den samme som i riket i 995. Forholdet mellom de virkelig iakttatte dødsfall og dette beregnede antall dødsfall viser hvor meget dødeligheten i vedkommende område avviker fra den valgte standarddødelighet. Ved å multiplisere disse forholdstall med de tilsvarende dødelighetskvotienter i riket, f en de standardiserte dodelighetskvotienter for de enkelte aldersgrupper og for alle menn og kvinner i.vedkommende område. For å kunne sammenlikne dødeligheten i 995 med dødeligheten i 99, har en på samme måte målt den iakttatte dødelighet i fylkene og de største byer. i 99 i forhold til den samme standard, dvs. dødeligheten i riket i 995. Da aldersfordelingen i den mannlige og kvinnelige befolkning er forskjellig, er de funne dødelighetskvotienter for menn og kvinner i de forskjellige grupper ikke direkte sammenliknbare. For å oppnå dette måtte en også ha foretatt en særskilt standardberegning av dødeligheten for menn og kvinner ved hjelp av en felles standarddødelighet for begge kjønn, og dette er ikke gjort ved den foreliggende undersøkelse. På tilsvarende måte som for den samlede dødelighet er beregnet de standard: beregnede dødelighetskvotienter for tuberkulose og kreft som danner grunnlaget for sammelikningen mellom dødeligheten av disse sykdommer i de for

35 Tabell 0. Dødeligheten i bygd ene i de enkelte fylker og i de største byer i forhold til dødeligheten i alle bygder og byer. (Alle bygde r (byer) = 00.) Mortality rates in counties and towns as percentage of rates of all rural districts (towns). Fylker. Byer Counties. Towns 0 59 years I 5.0 og over I and över I alt. Total Bygder Rural distr. by counties Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal. SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt. Total... Byer. Towns Oslo Bergen Trondheim Andre byer Byer i alt. Total Bygder Østf old Akershus Hedmark Oppland' Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt Byer Oslo Bergen Trondheim Andre byer Byer i alt Menn. Males Kvinner. Females '

36 skjellige deler av landet i kap. 9 og kap. 0. Som felles standard for tuberkulosedødeligheten i fylkene og de største byer, er brukt tuberkulosedodeligheten i hele landet blant menn og kvinner i de enkelte aldrer i 995, og for kreftdødeligheten i de samme områder den iakttatte dødelighet av kteft i hele Iandet i 955. På grunnlag av de standardberegnede kvotienter har en i tabell 0 beregnet hvorledes dødeligheten i bygdene i de enkelte fylker og i de største byer er i forhold til gjennomsnittet for henholdsvis alle bygder og alle byer. Bortsett fra i NordNorge avviker dødeligheten i de enkelte fylker nå ikke særlig meget. Dødeligheten i Oslo og Bergen ligger gjennomgående på et lavere nivå enn i Trondheim og de andre byene. Trondheim har relativt høy dødelighet, særlig i aldersgruppen 59. Sammenliknet med forholdet i perioden 99 har den samlede dødelighet i bygdene sunket pct. både blant menn og kvinner og i byene med pct. for menn og 5 pct. for kvinner. Tabell. Prosentvis nedgang i dødelighec ten 99 / 99 /5 på grunnlag av standardberegnede kvotienter. Decline of mortality based on standardized rates. Fylker. Byer Counties. Towns 0 years Menn Males Kv inner Females og over and over M. K. M. K. M. I alt" Total K. Bygder Rural distr. by counties Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder , Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt. Total Byer. Towns Oslo Bergen Trondheim Øvrige byer Byer i alt. Total

37 For barn under 5 er dødeligheten i bygdene i de siste 0 redusert med vel 50 pct., og dødeligheten mellom 550 er nå 60 pct. lavere enn omkring 90 for menn og 70 pct. lavere for kvinner. Etter 50s alderen har nedgangen i dødeligheten vært betydelig mindre. Den er i bygdene 7 pct. for menn og 6 pct. for kvinner og henholdsvis 8 og pct. i byene. Som det vil ses har bedringen i den samlede dødelighet i byene vært litt større enn i bygdene, særlig for barn under 5. Gjennomsnittsdødeligheten i barnealderen er nå lavere i byene enn på landsbygden. Særlig skal merkes den overordentlig lave dødelighet i alderen 0 i Oslo. Årsaken til nedgangen i den samlede dødelighet både i bygder og byer skyldes først og fremst den store bedring i tuberkulosedødeligheten som er gjort nærmere rede for i kap Oversikt over de viktigste dødssaker. The most important causes of death. Av de 8 7 dødsfall som inntraff i 95 skyldtes 9 pct. sykdom, 6 pct.. ulykker, mord og selvmord, og for pct. var dødssaken uoppgitt eller utilstrekkelig angitt på dødsmeldingen. Tallet på dødall med ukjent sak er som det vil ses av tabell gått tilbake i de senere, særlig etter 95. Tabell. Dødsfall med kjent og ukjent dødssak. Deaths from known and unknown cause. Døde av: Deaths, due to: Årlig gjennomsnitt. År Annual average. Year Sykdom Diseases Ulykker, mord og selvmord Accidents, homicide and suicide Uoppgitt og ubestemt oppgitt dødssak Unknown and unspecified cause of death Dødsfall i alt Total deaths Antall Number 0/0 Antall Number Antall Number 0/0 0/0 Antall Number 0/ Som nevnt i sberetningen for 95, side 59, begynte Byrået samtidig med innføringen av de nye regler for melding og registrering av dødssaken i stor utstrekning å innhente tilleggsopplysninger fra den behandlende lege. I. 95 ba en om nærmere opplysninger om dødssaken i 00 tilfelle eller for omtrent 5 pct. av alle dødsfall. I 95 ble det innhentet tilleggsopplysninger om dødssaken for ca. 600 eller for 5.7 pct. av alle dødsfall. Vel halv

38 6 parten av henvendelsene til legene ble sendt direkte fra Byrået, mens tilleggsopplysningene om dødsfall, av svulster ble innhentet gjennom Kreftregisteret. På grunnlag av de innkomne svar fra legene kunne vel 75 pet. av de tilfelle en hadde spurt om registreres under et mer spesifisert klassifikasjonsnummer. * Tilleggsspørsmål. Supplementary inquiries Nøyaktigere Antall diagnose innkomne oppnådd for: svar Percentage Number of cases with of replies to improvement inquiry of classification no.. Opplysning om skadens ytre sak. Information of external 090% cause on deaths from injuries or accidents. Opplysning om tilfeldig ulykke, mord eller selvmord ved skudds, forgiftning o.. opplysning om giftstoffets art. Information of accident, suicide or homicide in cases of injuries by firearms, poisoning etc. Nature of poison 88». Checking av legens mening hvor diagnosene er oppført i tvilsom rekkefølge. Verification of the certifier's opinion when the sequence of conditions entered is doubtful 8 9». Checking av legens mening n diabetes er oppført som hovedsak under I c. Verification of the certifier's opinion when diabetes is entered as cause of death under I c » 5. Nærmere spesifikasjon ved hjerte eller karsykdommer ved dødsfall under 50 s alderen. Further specification of heartdiseases at ages under 50 years 0 86» 6. Nærmere diagnose ved symptomer, plutselig død eller ukjent sak. Amplification of illdefined causes 56 57» 7. Nærmere spesifikasjon ved diagnoser som kan ha flere saker eller forskjellig utgangspunkt. Information of etiology when the diagnosis entered may be due to various causes 6 56» 8. Nærmere beskrivelse av diagnoser som etter dødsmeldin gens ordlyd bare kan føres i sekkegrupper. Further description when the entries can only be classified to residual numbers 0 80» 9. Spørsmål om hvorfor operert n diagnosen er oppgitt som en postoperativ komplikasjon. Cause of operation, when the diagnosis entered is reg. as a postop. complication » 0. Seksjonsresultat n dødsmeldingen oppi. at dette vil foreligge senere. Results of autopsy or other investigations 0 not available at the time of signing the death certificate ». Opplysning om dødssak n den off. lege ikke har påfort denne. Inform of cause of death when the public H.O. has not verified the certificate 56 9». Nærmere opplysning om tumors art malign eller benign. Nature of neoplasm when the term «tumor» is used 76 7». Nærmere lokalisasjon ved cancer uteri. More definite location of cancer uteri 8 78». Opplysning om primær eller sekundær ved cancer pulmonum. Specification of primary or secundary cancer of lung 0 79» 5. Opplysning om primær eller sekundær ved cancer hepatis. Specification of primary or secundary cancer of liver » 6. Opplysning om primær eller sekundær ved cancer gland. colli. Specification of primary or secundary cancer of lymph nodes 50» 7. Nærmere opplysning om cancerens utgangspunkt. Primary site and probable primary site of cancer 80 5»

39 7 Tabell. Dødeligheten av de viktigste saker. Deaths from the most important causes. Dødssaker. Causes of death, Nr. i den forkortede internasj. Antall dødsfall Number of deaths 95 Pr innbyggere Per 0,000 population Este') Tuberkulose i åndedrettsorg. Tub. of the respi... ratory system Annen tuberkulose. Tub., other forms Syfilis. Syphilis Tyfoidfeber. Typhoid fever Dysenteri, alle former. Dysentery, all forms. Skarlagensfeber og streptokokkangina. Scarlet fever and streptococcal sore throat Difteri. Diphteria Kikhoste. Whooping cough Meningokokkinfeksjoner. Meningococcal infect Akutt poliomyelitt. Acute poliomyelitis Meslinger. Measles Malaria. Malaria Andre infeksjonssykdommer. Other infective and parasitic diseases Ondartede svulster (unnt. lymfogranulomatose, levke.nd og alevkemi). Malignant neoplasms (excl.' Hodgkin's disease, Leukemia and Aleukcemia). Lymfogranulomatose, levkemi og alevkemi. Hodgkin's disease, Leukemia and Aleukcemia Ikke maligne svulster og sv. u. oppg. om ondeller godartet. Benign and unspecified neoplasms Sukkersyke. Diabetes mellitus Anemier. Ancemias Karlesjoner i sentralnervesystemet. Vascular lesions affecting central nervous system Meningitt (ikke meningokokker). Non meningococcal meningitis Revmatisk feber. Rheumatic fever Kronisk revmatisk hjertesykdom. Chr. rheumatic heart disease Arteriosklerotisk og degenerativ hjertesykdom Arterioscl. and degenerative heart disease... Andre hjertesykdommer. Other, diseases of heart Hypertensjon med hjertesykdom. Hypertension with heart 'disease Hypertensjon uten hjertesykdom. Hypertension without mention of heart Influensa. Influenza Pnevmoni. Pneumonia Bronkitt. Bronchitis S i mage og tolvfingertarm. Ulcer of stomach and duodenum Blindtarmsbetennelse. Appendicitis Brokk og tarmslyng. Intestinal obstr. and hernia Akutt og kron. mage/tarmkatarr (unntatt diaré hos nyfødte). Gastritis, duodenitis enteritis and colitis (excl, diarrhoea of newborn) Leverkirrose. Cirrhosis of liver Nefritt og nefrose. Nephritis and nephrosis... B. B B B B 6 B 7 B S B 9 B 0 B B B 6 B 7 B 8 B 9 B 0 B B B B B 5 B 6 B 7 B 8 B 9 B 0 B B B B B 5 B 6 B 7 B 8, , ) Abbreviated list of 50 causes (Blist) of 98.

40 8 Tabell (forts.). Dødssaker. Causes of death Nr. i den forkortede internasj. Antall dødsfall Number of deaths 95 Pr innbyggere Per 0,000 population Prostatahypertrofi. Hyperplasia of prostata... Komplikasj. ved svangerskap, fødsel og barselseng. Compl. of pregnancy, childbirth and the puerperium Medfødte misdannelser. Congenital malformations Fødselsskader, asfyksi hos nyfødte. Birth injuries, postnatal asphyxia Infeksjoner hos nyfødte. *Infections of newborn For tidl. fødsel o. a. ubest. sykd. hos barn 0. Immaturity unqual. and other diseases peculiar to early infancy Alderdomssvakhet u. psykose, ubegt. og ukjente saker. Senility without psychosis, illdef. and unknown causes Alle andre sykdommer. All other diseases... Ulykker, mord, selvmord. Accidents, suicides and homicides B 9 B 0 B B B B B 5 B 6 B \ I alt. Total 8 7 ') Abbreviated list of 50 causes (Blist) of Foruten de tilleggsopplysningene som er nevnt på side 6 ble dødssaken på dødsmeldingen rettet opp i 50 tilfelle, som etter de gjeldende internasjonale klassifikasjonsregler skulle registreres under maligne svulster, men hvor det ved Kreftregisterets undersøkelser ble brakt På det rene at dødssaken ikke var kreft. Endelig ble diagnosenummeret forandret for 98 dødsfall av maligne svulster, som det etter dødsmeldingens ordlyd ikke var grunn til å innhente opplysninger om, men som sammenholdt med Kreftregisterets oppgaver' viste seg ikke å være korrekt lokalisert. Byråets samarbeid med Kreftregisteret resulterte i at nøyaktigere diagnose enn den som opprinnelig kunne registreres etter dødsmeldingene, ble oppnådd for.7 pct. av alle dødsfall av svulster. I tabell er gitt en oversikt over dødeligheten av de viktigste dødssaker i 95 gruppert etter den forkortede internasjonale listen (Blisten). Forholdstallene for 95 er her stilt sammen med de tilsvarende tall for 95. Som det vil ses er det en svak stigning i den totale dødelighet fra 95 til 95, og denne skyldes vesentlig den høyere dødelighet av arteriosklerotiske og degenerative hjertesykdommer. Også i 95 skyldtes de fleste dødsfall hjertesykdommer og andre kretsløpslidelser. Dødsfall av disse sykdommer utgjorde vel 9 pct. av alle dødsfall av sykdom (7 i 95), mens dødsfall av ondartede svulster utgjorde 0 pct. som i 95. Dødsfall av tuberkulose utgjorde bare.5 pct., mot pct. i.95.

41 9 I tabell IV b, side er gitt spesifisert oppgave over dødssakene blant barn under 5. Tabell og 5 viser dødeligheten i iste leve delt på de viktigste saker. Tabell. Dødssaker blant barn i de første uker etter fodselen og i resten av første leve i 95. Causes of death within the first weeks and the later period of the first year of life. Dødssaker Causes of death Nr. i den internasj. liste av 98 Internat. detailed list Under uker Under weeks Antall dødsfall Deaths Alder. Age Prosentvis fordeling 0/0 Resten av iste leve weeks and under year Antall dødsfall Deaths Prosentvis fordeling Tuberkulose. Tuberculosis Kikhoste. Whooping cough Epid. eerebrospinalmeningitt o. a. meningokokkinf. Meningococcal infections Andre infeksj.sykdommer. Other infective and parasitic diseases Sykdommer i åndedrettsorg. Diseases of the respiratory syst. Sykdommer i fordøyelsesorg. Diseases of the digestive syst. Medfødte misdannelser. Congenital malformations FocTselsskader, asfyksi. Birth injuries, ifsphyxia Irifeksj. hos nyfødte. Infections of newborn Andre' tilstander hos nyfødte, for tidl *fødsél.u. n. a. Other conditions peculiar to early infancy, immaturity unqual \ Andre sykddmmer. Other diseases.... Ulykker og mord. Accidents, homicide Uoppg. og ubest. angitt dødssak. Illdefined and unknown causes , Dødsfall i alt. Total deaths Av alle dødsfall i første leve inntraff nesten 60 pct. i de første uker etter fødselen. Dødeligheten blant barn i denne alder skyldes for en vesentlig del saker som henger sammen med forholdene under svangerskapet og fødselen. Senere i første leve er det sykdommer i åndedrettsorganene som er den hyppiiste dødssak.

42 0 Tabell 5 viser utviklingen siden 96. Som det vil ses er det en stor nedgang i dødeligheten av bronkitt og lungebetennelse. Tabell 5. Dødeligheten,av de viktigste saker blant barn i alderen 0. Mortality from the most important causes of death among infants 0 year. Dødssaker Causes of death Misdannelser og medfødt svakhet. Congenital malformations and debility For tidlig fødsel. Immaturity Fødselstrauma. Birth injuries Andre sykdommer hos nyfødte. Other diseases of early infancy Tuberkulose. Tuberculosis Kikhoste. Whooping cough Andre infeksjonssykdommer. Other inf. and paras. diseases.. Bronkitt og lungebetennelse. Bronchitis and pneumonia.... Akutt gastroenteritt og kolerine. Enteritis and diarrhoea Andre sykdommer. Other diseases Ulykker, mord. Accidents, homocide Uoppgitt sak. Illdefined and unknown causes Døde pr. 000 levendefødte Deaths per,000 related live births ' I alt. Total Tabell 6. Dødssaker blant barn i alderen i 95. Causes of death among children years. Dødssaker Causes of death Nr. i den internasj. liste av 98 Internat. detailed list Antall dødsfall i alderen: Deaths at ages: year year year year I alt Pr innbyg gere Total Rates per 0,000 years population Tuberkulose. Tuberculosis Poliomyelitt. Acute poliomyelitis Andre infeksjonssykd. Other infective and parasitic diseases Maligne svulster. Malignant neoplasms. Sykd. i åndedrettsorg. Diseases of the respiratory system Sykd. i fordøyelsesorg. Diseases of the digestive system Medfødte niisdannelser. Congenital malformations Andre sykdommer. Other diseases Ulykker. Accidents Uoppg. eller ubest. angitt dødssak. Illdefined and unknown causes of death , Dødsfall i alt. Total deaths

43 I tabell 6 er gitt opplysning om dødeligheten av de viktigste saker blant småbarn i alderen fra til 5. I denne alder er det ulykkene som spiller den største rollen som dødssak. pct. av alle dødsfall i den ne' alder skyldtes ulykker, 6 pct. skyldtes sykdommer i åndediettsorganene', 9 pet. andre infeksjonssykdommer enn tuberkulose og 8 pct. ondartede svulster. Av 'de 9 døds. fall av ondartede svulster i 95 vir halvparten levkemi og alevkemi. Mer utførlig omtale ay= dødsfall ved ulykker i de forskjellige aldrer, vil en finne på side 57 under kapitelet om ulykker. 9. Dødeligheten av tuberkulose. Tuberculosis mortality. Oppgave over dødsfall av de forskjellige former av tuberkulose finnes i tabell IV a og V på side 96 og 0, og i tabell VI er disse dødsfall delt på bygder og byer i de enkelte fylker. I tabell VIII er alle dødsfall av tuberkulose delt etter de dødes alder og hjemsted. Tallet på dødsfall av tuberkulose har sunket ytterligere, og var i , hvilket svarer til en dødelighet på.0 pr innbyggere, mot 78 dødsfall og en dødelighet på. i 95. Til sammenlikning kan nevnes at i 950 var tallet på registrerte dødsfall av tuberkulose 97, i 90: 5, i 90: 97 og i 90: 5 8. I 90 utgjorde dødsfallene av tuberkulose hele 9 pct. av alle dødsfall av sykdom, mot bare.5 pct. i 95. Tabell 7. Dødeligheten av tuberkulose i alt og av lungetuberkulose pr innbyggere. Mortality rates from all forms of tuberculosis and tuberculosis of lungs per 0,000 population. \\ Årlig gjennomsnitt. Ar Annual average. Year Tuberkulose i alt All forms of tuberculosis Riket The whole country M. K. Tils. M. F. Total Bygder Rural ditr. Byer Towns Lungetuberkulose Tuberculosis of lungs Riket M. K. Tils. Bygder Byer KO ) ) ) Aker medregnet.

44 Det bemerkes at før 95 ble alle dødsfall hvor legen hadde oppført tuberkulose som medvirkende dødssak registrert i statistikken under tuberkulose, unntatt n det samtidig forelå en akutt infeksjonssykdom som f. eks. tyfoidfeber eller meslinger eller en ulykke, mord eller selvmord. Etter. de nye internasjonale regler som har vært fulgt fra og med 95, er a.tid den sak som etter legens mening la, til grunn for de sykelige tilstander som førte til døden eller de ytre omstendigheter som var saken til den dødelige skade blitt valgt. Dette har ført til at n legen overensstemmende med den gitte instruks, har ført tuberkulose opp som medvirkende sak (under punkt II på dødsmeldingen), blir tilfellet ikke lenger registrert blant tuberkulosedødsfallene, men under den oppgitte hovedsak til døden. I 95 var tuberkulose nevnt på dødsmeldingen i i alt 8 tilfelle. Herav ble det for 78 dødsfall oppgitt at denne sykdom hadde ført til døden. Disse ble derfor registrert under tuberkulose i døds\ saksstati. stikken, mens resten 6 tilfelle ble registrert under den diagnosen som legen oppga som den egentlige dødssak, f. eks. apopleksi, hjertesykdom, kreft osv. E 95 forekom tuberkulose oppgitt som medvirkende sak i 9 tilfelle, for 6 menn og kvinner. Av disse var menn og 9 kvinner over 60. Hos 7 eller 0 pct. av de 9 tuberkuløse var dødssaken en kar eller hjertesykdom, eller 6 pct. døde av en ondartet svulst, 7 av diabetes og 7 av ikke tuberkuløs sykdom i åndedrettsorganene, mens dødsfall skyldtes en ulykke og selvmord. Hvis vi hadde fulgt de gamle regler ville 8 av de 9 dødsfall vært tatt med under tuberkulose, og tallet på tuberkulosedødsfall i 95 vært økt fra, 667 til 75 og dødeligheten fra.0 til. pr Sammenlikner en tuberkulosedødeligheten i 95 med den gjennomsnittlige for femet 9650, er nedgangen etter oppgavene i tabell 7 57 pct., og etter beregningen ovenfor skulle altså 6 pct. skyldes overgangen til de nye og utvilsomt riktigere klassifikasjonsprinsipper i statistikken. Tabell 7 viser dødeligheten av tuberkulose i alt og av lungetuberkulose i riket, bygdene og byene. Fra perioden 95 til 95 har tuberkulosedødeligheten sunket 8 pct., for menn 80 pct. og for kvinner 88 pct. Tabell 8 viser dødeligheten av tuberkulose i de enkelte aldrer. Fra 95 av har en fordelt alle dødsfall på 5ige aldersklasser, istedenfor som. tidligere par 0ige fra 0s alderen. I tabell 9 er gitt en oversikt over dødeligheten av tuberkulose i alt og av lungetuberkulose i 5ige aldersklasser fra 0 til 80.

45 Tabell 8. Dødeligheten av tuberkulose etter kjønn og alder. Tuberculosis mortality by sex and age. Alder. Age Døde pr innbyggere Deaths per 0,000 population Menn. Males 0, years 59 ))» 0» 59»» 0» 59» 09» 09» 5059»» 6069»» 7079»» 80 og over, and over I alt. Total Kvinner. Females 0, years 59»» 0»» 59» 0»» 59» 09» 09» 5059» 6069»» 7079» 80 og over, and over. I alt. Total _ Tabell 9. Tuberkulosedødeligheten i 5 ige aldersklasser pr innbyggere. Tuberculosis mortality rates by 5year age groups per 0,000 population. Alder. Age Tuberkulose,.0. alle former 95. J K.F. IV */ * Tub., all forms 95 fm M :. K.F L ungetuberku,5 fm..m. lose ' K.F. Pulmonary tuberculosisk.f. 95 {RN' ' I Medisinalberetningen for 950 finnes en oversikt over den samlede tuberkulosedødelighet i fylkene fra 9 til 950. Denne gir et bilde av hovedtrekkene i utviklingen, men gir ikke et helt korrekt grunnlag for sammenlikning

46 fylkene i mellom på grunn av den forskjellige fordeling av befolkningen etter kjønn og alder og den ulike fordeling innen fylkene på by og landdistrikter. Oppgave over fordelingen av befolkningen etter alder i de forskjellige fylker og byer har vi imidlertid bare ved hver folketelling. Tidligere har Byrået foretatt en beregning av tuberkulosedødeligheten i de forskjellige deler av landet, særskilt for menn og kvinner i de enkelte aldersklasser for s periodene 99 og 958, idet en har brukt dødssaksstatistikliens tall for døde av tuberkulose og oppgavene over den levende befolkning Ved folketellingene i 90 og 96. Resultatene av disse beregninger er offentliggjort i oversikten over Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene for 99. Nå har Byrået foretatt en tilsvarende undersøkelse over tuberkulosedødeligheten i fylkenes bygder og de største byer i s perioden 995. Tabe0.Tuberkulosedødeligheten etter kjønn og alder Mortality of tuberculosis, all forms, by sex and age. \\ Fylker. Byer Counties. Towns 0. Years Menn Males Standardberegnede kvotienter pr Standardized rates Alder. Age Kvinner Females 59 M. K. 50 og. over and over Alle aldrer All ages M. K. M. K. Prosentvis nedgang 99/ 99/5, alle aldrer Decrease M. K. Bygder Rural distr. by counties 0. Østfold Akershus Hedmark Oppland sa 86 Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane , More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt. Total Byer. Towns 0. Oslo Bergen Trondheim Andre byer Byer i alt. Total

47 De standardberegnede kvotienter for menn og kvinner i alle aldrer og for aldersgruppene 0, 59 og 50 og over i denne perioden er gitt i tabell 0, hvor det også er beregnet den prosentvise nedgang i tuberkulosedødeligheten i de forskjellige deler av landet siden ene 99. Tabell viser tuberkulosedødeligheten i fylkenes bygder og de største byer i forhold til den gjennomsnittlige tuberkulosedødelighet i alle bygder og alle byer. Det bemerkes at som nevnt på side har Byrået denne gang utført standardberegningen etter en annen metode enn ved de tilsvarende tidligere undersøkelser av den regionale tuberkulosedødelighet. De standardberegnede kvotienter for 995 lar seg derfor ikke direkte sammenlikne med de som er offentliggjort for tidligere perioder. 5 Tabe.Tuberkulosedødeligheten i bygdene i de enkelte fylker og i de største byer i forhold til tuberkulosedødeligheten i alle bygder og byer. (Allebygder(byer)= 00.) Mortality rates of tuberculosis in counties (towns) as percentage of ratés of all rural districts (towns). Fylker. Byer Counties. Towns Menn. Males Kvinner. Females Bygder. Rural distr. by counties Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland \ Sogn og Fjord'ane More og Romsdal SørTrøndelag NorTrøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt. Total Byer. Towns Oslo Bergen Trondheim Andre byer Byer i alt. Total

48 6 Av tabell 0 ses at tuberkulosedødeligheten blant barn under 5 nå overalt er meget liten, og innen enkelte grupper har det ikke forekommet dødsfall av tuberkulose i perioden 995. I aldersgruppen 59 er den standardberegnede kvotient i bygdene i 995. pr for menn og.8 for kvinner. I byene var den gjennomsnittlige tuberkulosedødelighet for menn i denne alder den samme som i bygdene, men for kvinner litt lavere. I Trøndelag og de tre nordligste fylker ligger tuberkulosedødeligheten høyere enn den gjennomsnittlige for alle bygder, men overalt ellers er den lavere. I Østlandsfylkene veksler de standardberegnede kvotienter for menn mellom 5 og 50 fra.5 i Buskerud til. i Hedmark, og på Vestlandet fra.8 i Sogn og Fjordane til.6 i Møre og Romsdal. I Trøndelag er den vel pr , i Nordland 5.5 og i Troms og Finnmark nesten 8 pr Kvinnenes tuberkulosedødelighet i samme alder viser også stor' forskjell fylkene imellom. Gunstigst er forholdet i Telemark (0.7) og Akershus (.), mens Agderfylkene og Sogn og Fjordane har en tuberkulosedødelighet på mellom.5 og.8, SørTrøndelag.0 og Finnmark 0. pr Ser vi på byene så er tuberkulosedødeligheten blant menn i alderen 59 i Oslo mindre enn halvparten av hva den er i Bergen og Trondheim og også betydelig lavere enn i «andre byer». Blant kvinnene er forskjellen i denne alder liten mellom Oslo og Bergen, og nivået i disse byer er langt lavere enn i Trondheim og «andre byer». Etter 50s alderen stiger tuberkulosedødeligheten betydelig blant menn. I bygdene var den gjennomsnittlig for menn 6.0 og i byene 7.8 pr Som regel ligger tuberkulosedødeligheten over 50s alderen høyere enn i aldersklassen 59. Bare i bygdene i Møre og Romsdal og i Troms og Finnmark har menn i denne alder omtrent samme tuberkulosedodelighet som i alderen 59. Også blant kvinner er tuberkulosedodeligheten i bygdene i alle fylker unntatt i Trøndelag og NordNorge nå atskillig høyere etter 50s alderen enn mellom 5 og 50 åi%. I byene er tuberkulosedødeligheten blant menn o Ci.er 50s alderen gjennomsnittlig ugunstigere enn i landdistriktene. Særlig å merke er den høye tuberkulosedodelighet i Trondheim i denne alder. Derimot er det liten forskjell mellom Oslo, Bergen og «andre byer». En vil legge merke til at mens det for mennenes vedkommende er en sterk stigning i tuberkulosedødeligheten etter 50s alderen, ligger tuberkulosedødeligheten blant kvinner i denne alder omtrent på samme nivå som i alderen Dødeligheten av ondartede svulster. Mortality from malignant neoplasms. Oppgave over dødsfall av ondartede svulster finnes i de detaljerte tabeller over dødssakene på side 98, og 60. Som nevnt i medisinalberetningen for 95, er det etter de nye regler for klassifikasjon av dødsfallene i medisinalstatistikken dannet en ny gruppe med

49 titelen: Svulster i de lymfatiske og bloddannende organer. Av diagnosene i denne gruppen ble malign lymfogranulomatose etter de tidligere regler klassifisert under infeksjonssykdommer og levkemi og alevkemi under blodsykdommer. For at oppgavene fra 95 av skal kunne sammenliknes med tallene for tidligere, har en derfor i alle tabeller med tilbakegående oppgaver holdt de sistnevnte diagnoser utenfor. I 95 døde personer av ondartede svulster, herav 7 menn og 5 kvinner. Hertil kommer 9 dødsfall ( menn og 7 kvinner) av lymfogranulomatose og levkemi og alevkemi. Regnes disse kreftformer med, blir. de samlede dødsfall av ondartede svulster i eller 0 pet. av alle dødsf all av sykdom. Tabell. Dødsfall av ondartede svulster i 95 delt etter lokalisasjon. Deaths from malignant neoplasms by site of neoplasm. 7 Lokalisasjon Site of neoplasm Nr. i inter nasj. liste 98') Karcinom Carcinoma M. K. Sarkom Sarcoma M. I K. Andre ondartede svulster') I alt Total Prosentv fordelinl 0/0 M. K. M. K. M. K innhule og svelg. Buccal cavity and pharynx xcloyelsesorg. og bukhinnen. Digestive organs and peritoneum Idedrettsorg. Respiratory system ystkjertelen. Breast iogenitalsystemet. Genitourinary system idre org. el. uten nærmere oppi. om sete. Other and unspecified sites lymfatiske og bloddannende org. Lymphatic and haematopoietic tissues ] : : I idartede svulster i alt: Malignant neoplasms, ) International detailed list. ) Other malignant neoplasms ( I 95 ble det registrert 65 dødsfall av godartede svulster og 88 av svulster av uspesifisert art. I tilfelle i 95 er en eller annen form for kreft oppført på dødsmeldingen, men hvor pasienten etter legens skjønn er død av en annen sak. Disse tilfelle er derfor ikke registrert under ondartede svulster, men under den oppgitte hovedsak. Av de pasienter som samtidig led av kreft, var 7 menn og 5 kvinner. 75 pct. av mennene var over 70, pct. mellom 60 og 70 og 0 pct. under 60. Av kvinnene var 69 pct. over 70, pct. mellom 60 og 70 og 7 pct. under 60. Dødssaken var i de fleste tilfelle en kar eller hjertesykdom, nemlig for 6 av Mennene og av kvinnene. 6 menn og 7 kvinner døde av sykdom i åndedrettsorganene, og menn og kvinner omkom ved ulykke eller selvmord.

50 8 Så vidt en kan, slutte av opplys'n'ingene på dødsmeldingene, som har vært kontrollert ved hjelp av Kreftregisteret, inntraff det i. alt 5 77 dødsfall blant personer hos hvem en ondarta svulst var blitt diagnostisert, eventúelt først ved seksjonen. Dødsfallene av ondartede svulster fordelte seg på lokalisasjon slik som det framg av tabell, foregående side. I ene 95 var det samlede antall dødsfall av ondartede svulster, unntatt lymfogranulomatose og levkemi og alevke. mi, følgende: Under 0, year 09 09»» 5059»» 6069»» 7079»» 80 og over, years and over. I alt. Total Tabell. Dødsfall av ondartede svulster. Deaths from malignant neoplasms. 95 Gj.snitt 9650 Average Gi itt d ' s n \\ 95 Karcinom. Carcinoma Sarkom. Sarcoma 0 9 S 57 Andre ondartede svulster. Other malignant neoplasms I alt. Total Som det vil ges av tabell har det vært en svak tendens til stigning i kreftdødeligheten blant menn i de siste, seerlig i aldersklassen Dette skyldes nesten utelukkende flere dødsfall i denne alder av kreft i fordøyelsesorganene og urogenitalorganene enn et for. For kvinner er dødeligheten stort sett uforandret siden Fra 95 av er dødssakene delt på 5ige aldersklasser også etter 0s alderen. Dødeligheten av ondartede svulster i 95 og 95 i hver femsgruppe mellom 0 og 80 vil ses av tabell 5, som gir et mer nøyaktig bilde av dodelighetskurvens forløp i dette aldersavsnitt. Før 55s alderen dør det forholdsvis flere kvinner enn menn av maligne svulster. Mellom 55 og 60 er forskjellen mellom kjønnene meget liten,.men etter 60s alderen har vi en etter hvert økende overdødelighet blant menn. Tabell. Dødeligheten av ondartede svulstérl) etter kjønn og alder. Bates of mortality from malignant neoplasms') by sex and age. Alder Age Døde pr innbyggere. Deaths per 0,000 population Menn. Males I Kvinner. Females ) Unntatt lymfogranulomatose, levkemi og alevkemi. Excl. Hodgkin's disease, Leukcemia and Aleukcemia. 5.

51 Tabell 5. Dødeligheten av ondartede svulsterl) i 5ige aldersklasser pr innbyggere. Death rates from malignant neoplasms ].) by 5year age groups per 0,000 population. Aldei.Age f Menn. Kvinner. F f Menn. Kvinner. F. Menn. Males Under 0, years. 09» 09» 5059» 6069»» 7079»» 80 og over, years and over. Tilsammen. Total Under 0, years 09» 09» 5059»» 6069 >> 7079» 80 og over, years and over. Tilsammen. Total Kvinner. Females Under 0, wears 09»,09»» 5059»» 6069»» 7079»» 80 og over, years and over. Tilsammen. Total ) Unntatt lymfogranulomatose, levkemi og alevkemi. Excl. Hodgkin's disease, Leukmmia and Aleukcemia. Tabell 6. Dødeligheten av karcinom og sarkom etter kjønn og alder pr innbyggere. Deaths from carcinoma and sarcoma by sex and age per 0,000 population. Alder. Age I I 95 Alle lokalisasjoner. All sites : Herav i magesekken. Of stomach Under 0, years 09»» 09»» 5059»» 6069»» 7079»» 80 og over, years and over. Tilsammen. Total , Alle lokalisasjoner. All sites Herav i magesekken. Of stomach

52 50 For ene før 9 har vi sammenliknbare tall bare for karcinom og sarkom. Utviklingen i dødeligheten av disse e former av kreft siden 9 er gitt i tabell 6 med særskilt oppgave for den viktigste lokalisasjon, nemlig magekreft. På grunnlag av de registrerte dødsfall av ondartede svulster i 95 og 95 har en i det følgende midersøkt de regionale variasjoner i dødeligheten av deṉne sak. Undersøkelsen er utført. særskilt for bygdene i hvert fylke og for de tre største byer. For å få sammenliknbate forholdstall har en eliminert virkningen av den ulike aldersfordeling blant henholdsvis den mannlige og kvinnelige befolkning i de forskjellige deler av landet. Dette er gjort ved kberegne standardiserte kvotienter for de grupper som skal sammenliknes. Metoden er den samme som ved de tilsvarende undersøkelser vedkommende den totale dødelighet og tuberkulosedødeligheten, og framgangsmåten er beskrevet på 'side,,som felles standardmål for dødeligheten i fylkene og byene er brukt den gjennomsnittlige kreftdødelighet blant henholdsvis menn og kvinner i hver femig aldersklasse i riket 955. Beregningen er utført for alle aldrer under ett og for aldersgruppene under 50, 5069 og 70 og over. De standardbetegnede dødelighetslivotienter for de forskjellige geografiske områder er gitt i tabell 7. Tabell 7. Dødeligheten av ondartede svulster etter kjønn og alder i fylkenes gder og de tre største byer i 955. Standardberegnede. kvotienter. Standardized rates of mortality from malignant neoplasms and the rates in counties and towns as percentage of rates of all rural listricts (towns). Fylker. Byer Counties. Towns _Dødeligheten av ondartede svulster pr innb. Rates of mortality from malignant neoplasms Alder. Age 09 years 5069 years 70 og over and over I alt Total Dødeligheten i de enkelte fylker (byer) n dødeligheten i alle bygder (byer) = Alder I alt og over. Menn. Males Bygder!Ural distr. by counties stfold kkershus Efedmark ppland ' 9 Buskerud Vestfold Felemark iustagder VestAgder Rogaland s Elordaland ogn og Fjordane Vlore og Romsdal ŠørTrøndelag gordtrøndelag Nordland '8 9 0 Uroms Finnmark Bygder i alt. Total I

53 5 Tabell 7 (forts.). Fylker. Byer Counties. Towns Dødeligheten av ondartede svulster pr innb. Rates of mortality from malignant neoplasms Alder. Age years years 70 og over and over I alt Total Dødeligheten i de enkelte fylker (byer) n dødeligheten i alle bygder (byer) = Alder. 70 og over I alt Byer. Towns Oslo Bergen Trondheim Øvrige byer , Byer i alt. Total Kvinner. Females Bygder Rural distr. by counties. Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt. Total Byer. Towns. Oslo Bergen Trondheim Øvrige byer Byer i alt. Total Det materiale som ligger til grunn for beregningen omfatter et ganske stort antall dødsfall, i alt Men spaltet bade geografisk og innen hvert område etter kjønn og alder, vil tallene i mange grupper likevel bli relativt små, særlig i aldersgruppen under 50. Det er derfor sannsynlig at de forholdstall en er kommet fram til, i mer eller mindre grad vil være påvirket av tilfeldigheter. En må derfor være forsiktig med å trekke bestemte slutninger på grunnlag av de beregnede dødelighetskvotienter, men de skulle likevel kunne gi et ganske godt bilde av hovedtrekkene i de regionale variasjoner i kreftdødeligheten. Sammenlikner en de standardberegnede kvotienter for kreftdødeligheten i bygder og byer, ser en at denne er høyere i byene enn på landsbygden bå&

54 5 for menn og kvinner. Forskjellen mellom byer og bygder er særlig utpreget for mennenes vedkommende. Menn mellom 50 og 70 i byene hadde således pct. høyere dødelighet enn menn i tilsvarende alder i bygdene og over 70s alderen pct. høyere, For alle aldrer under ett hadde mennene i byene en overdødelighet av kreft sammenliknet med bygdene på 5 pct. For kvinnene er forskjellen i kreftdødeligheten mellom bygder og byer langt mindre enn for menn. Tabe8. For holdet mellom kreftdødeligheten i bygder og byer i 955. Bygdenes dødelighet 00. Ratio of mortality from malignant neoplasms. Rural districts compared with towns. Under og over. I alt Menn. Males Kvinner. Females Vi skal i det følgende se på, kreftdødeligheten i de enkelte fylker og byer. For å lette sammenlikningen er i tabell 7 kreftdødeligheten i det enkelte fylke (by) uttrykt i prosent av kreftdødeligheten i henholdsvis alle bygder og byer. Disse forholdstall viser at blant menn ligger kreftdødeligheten på et lavere nivå enn gjennomsnittet for alle bygder i Hedmark, Oppland, VestAgder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Troms. I Vestfold er kreftdødeligheten blant menn 5 pct. over dette gjennomsnitt og i Møre og Romsdal, Nord Trøndelag og Finnmark pct. over. I resten av fylkene svarer dødeligheten til gjennomsnittet for alle bygder. Betrakter en kreftdødeligheten blant menn i de tre aldersgrupper, er forskjellen mellom fylkene større. En vil legge merke til den relativt høye dødelighet av kreft blant menn over 70 i Østfold, Buskerud, Vestfold og AustAgder og mellom 50 og 70 i Møre og Romsdal, NordTrøndelag og Finnmark. N det gjelder aldersklassene under 50 hvor kreftdødeligheten er liten, blir fylkestallene meget usikre, n de som her er beregnet bare på grunnlag av to s erfaringer. Blant kvinnene i bygdene finner_ vi særlig høy kreftdødelighet i Buskerud og Rogaland. I byene var i 955 kreftdødeligheten for alle aldrer under ett blant menn høyere i Trondheim enn i Oslo og Bergen, som begge ligger omtrent på samme nivå. For menn mellom 50 og 70 er kreftdødeligheten lavere i Bergen enn i Oslo, mens det omvendte er tilfelle etter 70s alderen. Her ligger tallene for Oslo høyest. Trondheim ligger omtrent på samme nivå som Oslo for menn mellom 50 og 70, og på samme nivå som Bergen for menn over 70. N det gjelder kreftdødeligheten blant menn under 50, skiller Trondheim seg sterkt ut fra de andre byer. Det ser imidlertid ut til at Trondheim hadde spesielt mange dødsfall av kreft i denne alder i 955.,95 er det registrert dødsfall av kreft blant menn under 50 og i 95 5 mot bare 9 i 950 og 7 i 95.

55 Blant kvinner er kreftdødeligheten for alle aldrer under ett praktisk talt den samme i Oslo, Bergen, Trondheim og de andre av landets byer. Men ser en på de enkelte aldersgrupper, er det atskillig forskjell mellom byene, særlig i eldste aldersklasse. En vil legge merke til at etter 70s alderen ligger kreftdødeligheten i Oslo både for kvinner og menn på et lavere nivå enn i Bergen og Trondheim. I tabell 9 er beregnet dødeligheten av kreft i spiserør, magesekk og tarmer og i andre organer og for kvinnene også kreft i brystkjertel og livmor. En har her gått ut fra samme relative fordeling av kreftdødsfallene på de nevnte lokalisasjoner som i 95 og delt de standardberegnede dødelighetskvotienter for alle aldrer i 955 i samme forhold (Tabell 7). Tallet på dødsfall av kreft i de nevnte fordøyelsesorganer utgjorde i bygdene 5 pct. av alle kreftdødsfall blant menn og 8 pct. av alle kreftdødsfall blant kvinner og i byene henholdsvis 6 og pct. I de enkelte fylker har disse kreftformer ulik betydning for den totale kreftdødelighet. Blant menn veksler det relative antall dødsfall av kreft i fordøyelseskanalen fra pct. i Telemark og AustAgder til 6 pct. i Hordaland og for kvinnene fra pct. i SørTrøndelag til 8 pct. i Møre og Romsdal. I Oslo utgjorde dødsfall av kreft i fordøyelseskanalen pct. av alle kref t dødsfall blant menn og 7 pct. av alle kreftdødsfall blant kvinner. I Bergen var de tilsvarende prosenttall 8 og 9 og i Trondheim 50 og. Av kreftdødsfall blant kvinner skyldtes pct. i bygdene og 7 pct. i byene kreft i brystkjertel og livmor. Forholdet mellom dødeligheten av alle former av kreft og kreft i de nevnte fordøyelsesorganer i fylkene og byene vil også ses av diagrammet side 55. I bygdene på Østlandet er dødeligheten av kreft i fordøyelsesorganene relativt høy blant menn i Østfold, Buskerud og Vestfold. På Vestlandet er den høy i Hordaland og Møre og Romsdal, og den er også høy i Troms og Finnmark. Også for kvinnenes vedkommende ligger dødeligheten av kreft i fordøyelsesorganene på et relativt høyt nivå i Buskerud, Møre og Romsdal og Finnmark. I de andr e fylker hvor dødeligheten av denne kreftform blant menn som nevnt ovenfor er forholdsvis høy, er dbdeligheten blant kvinnene bare middels eller under middels sammenliknet med gjennomsnittet for alle bygder. De tilsvarende dødelighetskvotienter for byene viser større variasjoner n det gjelder kreft i de nevnte fordøyelsesorganer enn gjennomsnittlig av alle andre lokalisasjoner. For menn er dødeligheten av kreft i fordøyelsesorganene relativt lav i Bergen og høy i Trondheim. I Oslo svarer den omtrent til gjennomsnittet for byene. For kvinnene er dødeligheten av disse former for kreft betydelig lavere i Oslo enn i de andre byer. 5

56 5 Dødeligheten av kreft i brystkjertelen og livmoren ligger gjennomsnittlig høyere i byene enn på landsbygden. Dødeligheten er om lag 5 pr, i Oslo og Bergen og i Trondheim og andre byer. I de enkelte fylker ligger dødeligheten mellom og pr Tabell 9. Dødeligheten av ondartede svulster i f ordøyelseska.nalen og I de kvinnelige kjønnsorganer. Standardberegn.ede kvotienter pr i Mortality of malignant neoplasms in digestive tact and female genital organs. Standardized rats. Fylker. Byer Counties. Towns Bygder Rural distr. by counties østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal, SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt. Total.. f ordoyelseskanalen') digestive tract Ondartede svulster i: Malignant neoplasms op Menn. Males IKvinner. Females' andre organer other sites alle former all sites fordøyelseskanalen') andre organer alle former herav: brystkjertel og livmor of which: breast and uterus ' Byer. Towns Oslo Bergen Trondheim Andre byer Byer i alt. Total Internasjonalt klassifikasjonsnummer 505. International classification number 505.

57 55 Aide av onciortede sveds/er /95 pr: /o 000 innbyggere..alt{ co t ANDRE FORMER / FORDOVELSESKANALÉN 0 /6 /6 / / Kvinner

58 56. Dødeligheten av karlesjoner i sentralnervesystemet og sykdommer i kretsløpsorganene. Mortality from diseases of circulatory system and vascular lesions affecting central nervous system. Som nevnt foran skyldtes de 'fleste dødsfall hjertesykdommer og andre sykdommer i kretsløpsorganene. Også apopleksi og andre karlesjoner i sentralnervesystemet spiller en stor rolle blant dødssakene i eldre alder. Mellom 60 og 70 skyldtes 7 pct. av alle.dødsf all av sykdom tilstander som hører inn Tabéll 0. Dødeligheten av karlesjoner i sentralnervesystemet og sykdommer i kretsløpsorganene i 95. Mortality from vascular lesions affecting central nervous system and diseases of circulatory system. Menn. Males Kvinner. Females Diagnose. Diagnosis Under og over Alle aldrer Total Un der og over Alle aldrer Total 0 Karlesjoner i sentral 95 nervesystemet Dødsfall. Number of deaths Revmatisk feber Kronisk revm. hjertesvkd Arteriosklerotiske og degenerative hjertesykd Andre hjertesykd Hypertensjonssykd Sykd. i arteriene Sykd. i vener og andre sykd i kretsløpet Sykd. i kretsløpsorg 95 i alt 95 5 ' Døde pr innbyggere. Death rates per 0,000 population Vascular.9 lesions affec ting central nervous system Rheumatic fever Chron. rheumatic Jh.eart disease Arteriosclerotic and degenerative 5. heart disease Other 0 diseases of heart ' Hypertensive disease Diseases of arteries Diseases of veins and other diseases of circulatory system Diseases of circulatory 95 system, total 95 ) International detailed list

59 under disse diagnosegrupper, og mellom 70 og.80 hele 57 pct. Til sammenlikning kan nevnes at dødsfall av ondartede svulster i alt i disse aldrer utgjør henhordsvis 9 og 0 pct. av alle dødsfall av sykdom. Det bemerkes at en jamføring med tilsvarende oppgaver for tidligere enn 95 ikke lar seg gjøre n det gjelder disse diagnoser. 57. Dødsfall ved ulykker, mord og selvmord. Accidents, suicides and homicides. I tabell V på side 50 finnes oppgave over dødsfall ved ulykker, mord og selvmord for hele landet, delt på kjønn og aldersklasser, og i tabell IV b på side 9 er disse dødsfall delt på enkelte alders for barn under 5. Dødsfallene er gruppert etter de ytre omstendigheter ved skaden i overensstemmelse med den internasjonale dødssaksliste, Elisten. I 95 omkom 090 menn og 66 kvinner ved ulykker, 6 menn og 6 kvinner ble myrdet, og 70 menn og 59 kvinner begikk selvmord. Tabell. Dødsfall ved ulykker, mord og selvmord blant den hjemmehørende befolkning. Deaths from accidents, homicides and suicides among the resident population. Årlig gj.snitt. Ar Annual average. Year Menn Males Ulykker Mord Selvmord Voldsomme dødsfall i alt Accidents Homicides Suicides Total violent deaths Kvinnerl Tils. Females Total M. M. K. F. Tils. Total M. M. K. F. Tils. Total M.K. Tils. M. F. Total , Dødsfall. Number of deaths Dødsfall pr. million innbyggere Deaths per mill. population

60 58 Som nevnt utgjør ulykker,,mord og selvmord 6 pct. av alle dødsfall. Disse dødsfall spiller meget større rolle blant menn enn blant kvinner, og er for en stor del sak til mennenes overdødelighet under 50s alderen. Beregnet i forhold til folkemengden var dødeligheten av ulykker, mord og selvmord i de enkelte aldersklasser slik som tabell viser. Tabell. Voldsomme dødsfall etter kjønn og alder pr innbyggere. Violent deaths by sex and age. Menn. Males Kvinner. Females Alder., Age \95 0, years »» »» » »» » »» » og over, and over I alt. Total Tabell.. Dødsfall ved ulykker blant barn'und,er 5: i 95. Dødsfall ved: Deaths from: Accidents amon9; children under 5 years of age. 0 ar year g. b. I p. g. g. I P. g. I P. Alder. Age g. I I alt under S Total under 5 years g.p.f g. P. Ulykker med motorkjøretøy. Motor vehicle accidents Forbrenning. Burning.. Kvelningsulykker. Suffocation Drukningsulykker: Drowning: i brønn el. dam hjemme på gdsplass, in well or pond on home premises andre, other. Andre ulykker. Other accidents 9 6 ' Dødsfall ved ulykker i alt. Total '8 5

61 Tabell. Voldsomme dødsfall i 95 delt etter kjønn, alder 0. g ytre sak. Violent deaths by sex and age and external cause. Alder. Age 59 Under og over I alt m..) K. ) M. K. M. K. M. K. M. K. i K. M. K. Landtransport i alt. Land transport Herav: Of which: Jernbaneulykker. Railway Ulykker med motorkjøretøy. Motor vehicle Andre kjøreulykker. Others Transport til sjøs i alt. Water transport Herav: Of which: Under fiske og fangst. In fisheries and whaling.. I handelsflåten. In merchant fleet Annen transport. Other transport Luftfart i alt. Aircraft. Ved jord og skogbruk. In agriculture and forestry.. Ved gruver, steinbrott, sandtak o.. In mine, quarry, ravel, sandpit etc Ved fabrikker, industrianlegg m. m. In industrial place and premises I eller ved hjemmet i alt. In home or home premises.. Herav: Of which: Fall. Falls Andre. _Others Andre steder i alt. In other specified places Herav: Of which.% Fall. Falls N Drukning. Drowning Andre ulykker. Others.. Ulykker i alt. Accidents and injuries, total Mord i alt. Homicide, total. Selvmord i alt. Suicide, total Voldsomme dødsfall i alt. Violent deaths, total ) Males. ) Females _ 6 _ Blant barn under s alderen spiller ulykkene temmelig liten rolle som dødssak, men i alderen fra til 5 er det en eller annen ulykke

62 60 som er skyld i 6 pct. av alle dødsfall blant gutter og 6 pct. blant piker. Av tabell framg at nesten halvparten av dødsfall ved ulykker i denne alder skyldtes drukning, som for en meget vesentlig del fant sted i brønner og dammer på gdsplass. Nest etter drukningsulykkene var det trafikkulykker som spilte den største rollen for småbarn i alderen 5. Blant barn i alderen 59 skyldtes i 95 6 pct. av dødsfallene blant gutter og 9 pct. av dødsfallene blant piker ulykker, og mellom 0 og 5 henholdsvis 5 og pct. For menn mellom 5 og 0 utgjorde de voldsomme dødsfall 5 pct. av samtlige inntrufne dødsfall og for hele gruppen 550 pct., mens de for kvinner i tilsvarende aldersgrupper bare utgjorde henholdsvis 0 og 7 pct. Blant gutter i alderen under 0 skyldtes 5 pct. av alle dødsfall ved ulykker drukning, mens trafikkulykkene utgjorde pct. Blant pikér i samme alder var tallene henholdsvis 0 og 6. Blant menn opptil 50s alderen utgjorde drukningsulykkene, herav også' forlis og drukningsulykker undei. fiske 7 pct. av alle dødsfall ved ulykker. Blant de eldre et det skader etter fall som spiller den største rollen, særlig for kvinnene. Av kvinner i alderen 7080 var således 86 pct. av alle dødsfall ved ulýkker skader etter fall og i alderen over 80 hele 9 pct. Blant menn i tilsvarende aldrer var prosenten av dødsfall etter slike ulykker henholdsvis 5 og 75 pct. av alle dødsfall ved ulykker. Tabell 5. Dødsfall etter f all blant menn og kvinner delt etter skadens art i 95. Deaths from accidental falls by nature of injury......, r, z. a) Pt Pt t r,..., co ) 0 c 0,.) 0 g pal,*g Ça i l. i k ' '' ) 0 c;, s 0 rd.t. t7z g iilt g "., d r.., g g...,...,... c,,.) cd t.) Z CD,..., G.) tad '*. : ''.> s. ci.) 7zi pc a g.5.5? ho cp,_,. ;...e (.) ci) 0 O cp,) 0 ro.c) j I'l 79 '') ts) i. 0.,... e., 0 r...t p., c...,,.. g,. c.),t.r.,.. ;_. p.,., ti),. 0..,..0 0, 0,. c., c.,,... o :_,,p,,..,ft,..._.,).i N 0' ; c,j C ) T, 0 o, ca A si C ) o a 0 0 c5" f:6" E '' 't,, a., 0 P., a ) cd... $ c,., C/,... 'CI g rd g 7: g 7: g P tt 9 7.$.+e) 'd t' rci c) rd "e) c) ''z c) g cp g i. i Cl.) r,.,.. O t Ot 0t Ot rd 8 0 o) ) '''' rd w o rd.,.. W,,,,,, ' 'P ' G lól WI ''., ' )'' C ) r=, r.=, r= w '., cd g ;., g a? bee.c) }t Fall fra en høyde til en annen (90090) Fall på samme høyde (90) Fall uten nærmere oppl. (90) Fall i alt. Total Den hyppigste følge av fall som førte til døden var brudd av lbeinet. Tabell viser at for kvinnenes vedkommende skyldtes 5 dødsfall eller 68 pct. en ulykke i eller ved hjemmet, mens de tilsvarende tall for menn var

63 henholdsvis 98 dødsfall og 8 pct. Mennene er derimot utsatt for ulykker på arbeidsplassen utenfor hjemmet. Av alle dødsfall etter ulykker i 95 var 5 yrkesulykker. Setter en dette tall i forhold til tallet på ulykker blant menn i alderen 56, f en at disse dødsulykker utgjorde vel halvparten av alle dødsfall ved ulykker i denne aldersgruppen. 6 Tabell 6. Dødsfall ved ulykke under transport til sjøs og ved drukning ellers. Deaths from water transport accidents and other drowning. Omkommet under Accidents in Skipsfart (også Årlig i havn) Drukningsgjennomsnitt. Herav ulykker År Fiske I alt krigshand (unnt. under Til Annual og fangst linger til sjøs fiske og sammen average. Fisheries Shipping skipsfart) Total Year and whaling Other Of which due drowning Total to war operations Pr av den hjemme hørende befolkn. Po. 00,000 population ) ' ) Gjennomsnitt for ene 990. Average for the years 990. Tabell 7. Dødsfall ved ulykker under landtransport. Deaths from land transport accidents. Årlig gj.snitt. Ar Annual average. Year Jernbane Railway Ulykker ved: Accidents in: Automobil og motorsykkel Motor vehicle Sporvogn Street car Kjørsel ellers Non motor transports Trafikkulykker i alt Total transport accidents

64 6 Tabell 8. Selvmord etter dødsmåten. Suicides by means. Dødsmåte Means Årlig gjennomsnitt Annual average M. ) K. ) M. KiT M. K. TM. K. Hengning. Hanging Skyting. Firearms Drukning. Drowning Fall. Jumping Skjærende og stikkende instrumenter. Cutting and piercing instruments Gift. Poison Andre og uoppg. måter. Other and unknown means 0 9 I alt. Total ' ' 59 ) Males. ) Females. Den hyppigste dødsmåten ved selvmord blant menn var hengning, og dernest kommer skyting, gift og drukning. Blant kvinner var det gift som var hyppigst, dernest hengning og drukning. Følgende oversikt viser selvmordshyppigheten tilbake til grhundreskiftet : Tabell 9. Selvmordshyppigheten. pr innbyggere. Frequency of suicides. Årlig gj.snitt Annual average Selvmord Suicide Pr innb. pop. Årlig gj.snitt Selvmord Pr innb Selvmordshyppigheten er lavest blant de unge og stiger med alderen. De fleste selvmord i forhold til folketallet finner vi både blant menn og kvinner i alderen 557. I alle aldrer er selvmordshyppigheten langt større blant menn enn blant kvinner. Sammenliknet med siste 0s periode før den annen verdenskrig, er selvmordshyppigheten blant menn gått tilbake i alle aldrer unntatt i aldersklassene 5 og 55, hvor forholdet har holdt seg nærmest uforandret.

65 Blant kvinner under 55.ble def regi Irert færre selvmord i forhold til folketallet enn i 90, mens dot har vært en svak stigning i selvmoidsfrekvensen eldre alder. Tabe50. Selvmord etter kjønn og alder pi innb. Suicides by sex and age. 6 Alder. Age Alma. Males. Kvinner. Females , years _ 5 * * * * * * * * * * og over, and over I 95 ble personer my.rdet, 6 menn og 6 kvinner. Det forekom ingen barnemord i 95. Hyppigheten av barnedrap tilbake til 90 er gitt i tabell i Medisinalberetningen for 95, som en viser til.. Meldte tilfelle av epidemiske og andre sykdommer. Notified cases of infectious and other diseases. Den alminnelige helsetilstand var etter de opplysninger som de offentlige leger har gitt i sine sberetninger stort sett meget god eller god, bortsett fra at poliomyelitten også i 95 hadde ganske stor utbredelse i Oppland, Buskerud og Vestfold og i Hordaland. Dessuten gikk det epidemier av kusma og kikhoste over store deler av Østlandet og i Bergen og Hordaland. En skal her gi et kort utdrag av de offentlige legers uttalelser om utbredelsen av de viktigste epidemiske sykdommer. Ellers viser en til tabell IX, side 8 for oppgave over meldte tilfelle av epidemiske og andre smittsomme sykdommer i fylkenes bygder og byer, og tabellene X og XI på side 86 og 87 som viser hvor mange tilfelle som ble meldt i de enkelte måneder. Tabellene er som tidligere satt opp etter de reviderte slister fra de offentlige leger. Det ble ikke meldt noe tilfelle av kopper eller ek s an ma tisk tyfus i 95. Av tyf oidf e b e r ble det i alt meldt 0 tilfelle. Av disse opptrådte 5 tilfelle i Klepp herred i Rogaland. Fylkeslegen mener smitten kan tilskrives dlig drikkevann. Det ble meldt tilfelle av par at yf us, mot i 95. Av cer ebr ospinalm ø.ingitt ble det meldt spredte tilfelle, mot i 95.

66 6 P olio m y elit t ble meldt med 57 paralytiske og 97 ikke paralytiske tilfelle i 95, mot henholdsvis 56 og 670 i 95. Hordaland hadde de fleste tilfelle i landet, nemlig 8 med lammelser og 7 uten. Det ble meldt tilfelle i mars måned, men sykdommen var mest utbredt i dette fylke i september oktober. Alle tilfellene i mars forekom i et mødreog barnehjem i Fana, og var barn. Bare av dem hadde lammelser. Ellers hadde sykdommen ingen epidemisk karakter i fylket, men forekom spredt i de fleste distrikter. I Oppland ble det meldt i alt 80 tilfelle, hvorav 55 med lammelser. De fleste forekom i Hadelandsdistriktene og Søndre Gudbrandsdal. I en krets i Fåberg distrikt forekom 7 tilfelle, bare blant voksne. Snertingdal, som var hardest rammet av sykdommen i 95, gikk fri i 95. I Buskerud fortsatte epidemien fra 95 utover ven 95. Her ble det meldt i alt 55 paralytiske og ikke paralytiske tilfelle. Hedmark hadde en begrenset epidemi med dødsfall i Storelvdal, ellers var tilfellene spredt og i alle måneder, dog flest om høsten. I Telemark fortsatte også epidemien fra 95 utover i 95, og i januar ble det meldt 5 tilfelle. Epidemien ebbet ut utover sommeren, men blusset så opp igjen i september november, særlig i Langesund og omegn. Her inntraff tilfelle hos småbarn. Fylkeslegen antar at smitten da skrev seg fra farkoster som kom fra Danmark, hvor det tidligere i et gikk en poliomyelittepidemi. Tallet på meldte tilfelle av sk arlag en sf eber sank yttérligere i 95. Tallet på tilfelle har sunket jamt fra de høye tall vi hadde i ene under og like etter krigen. Også tallet på meldte tilfelle av m e sling er var lavere i 95 enn i 95, men Østfold, Vestfold, Trøndelagsfylkene og Nordland hadde forholdsvis mange tilfelle også i 95. I alle disse fylker unntatt Nordland, var det epidemiene fra 95 som fortsatte utover vinter og vmånedene i 95. I Nordland derimot, hadde sykdommen et vmaksimum i mai, vesentlig i den sørlige delen av fylket. Tallet på tilfelle steg utover høsten og nådde maksimum i november, da vesentlig i den nordlige delen av fylket. I Steigen døde to av de første som fikk sykdommen av eneephalitt, begge i en familie. Som regel blir sykdommen karakterisert som mild. Bare fra Hafslo i Sogn og Fjordane blir den betegnet som «hard»: Det ble ikke meldt så mange tilfelle, men distriktslegen har det inntrykk at alle barn under var syke og også mange voksne. Av dif teri ble det bare meldt 7 tilfelle i 95 mot i 95. Også denne sykdom er gått sterkt tilbake siden de store epidemier i krigsene. De offentlige leger mener at den gjennomførte vaksinasjon er skyld i denne utvikling. Tallet på meldte tilfelle av pemfigus hos nyf ødte sank litt i 95. Det ble meldt 0 tilfelle mot vel 00 i de tre foregående. Også i 95 hadde Rogaland de høyeste tall for denne sykdom, men også Hordaland, Møre og Romsdal og Østfold hadde mange tilfelle.

67 Kusma gikk epidemisk over store deler av landet i 95, særlig i Østfold, Akershus med Oslo og i Hordaland og Bergen. Over halvparten av tilfellene ble meldt i siste kvartal av et. Fra flere fylker blir det meldt om ganske alvorlige komplikasjoner. Av kikhost e ble det meldt flest tilfelle i Oslo og omegn og i Bergen og Hordaland. I altble det meldt 8 5 tilfelle mot 8 i 95. Fra Hordaland ble det meldt mange komplikasjoner, og der var sykdommen til dels hdnakket. Ellers gikk den lett, og mange tilfelle ble ikke meldt. Influens a og br o nk opnevmoni viser større utbredelse enn i 95. Det ble meldt henholdsvis 60 og 6 mot 665 og 55 i 95. Fra Rødøy i Nordland blir det meldt om en intens ((spanskesyke»liknende epidemi vmånedene. Tallet på meldte tilfelle av sk a b b fortsatte å synke i nesten alle fylker i 95; men nedgangen var ikke 'så sterk sont i tidligere, og fra Møre og Romsdal og Finnmark ble det til og med meldt flere tilfelle enn i 95. Imp etig o c ont agio s a vier heller ikke, den store tilbakegang som for, men stort sett er denne lidelse gått tilbake, også: i 95. Den største bedring kan spores i byene i Rogaland som hadde vel 900 tilfelle i 95 mot bare 80 i 95. Av g as tr o ent er it t ble meldt 7 7 tilfelle mot 8 77 i 95. Fra AustAgder skriver fylkeslegen at de høye tall for denne sykdom sannsynligvis kan settes i forbindelse med dlig drikkevann. Det ble meldt flest tilfelle fra dette fylke under' tørkeperioden i juli måned. På Innherred sykehus hadde man en epidemi i desember måned blant pasienter og betjening. Det ble antatt at dette også var en vannepidemi, men sykdommen spredte seg til store deler av fylket, og det ble ikke funnet noe bestemt om smittekilden. Fra. september ble det bestemt av Helsedirektøren at tilfelle av m ast it i s p uerp er alis skulle meldes til de offentlige leger og tas med i deres iceretninger. Av denne sykdom ble det meldt 99 tilfelle i 95, de fleste fra Vestlandsfylkene. Av sjeldnere sykdommer som har forekommet kan nevnes at fylkeslegen i Hordaland skriver at det i de fleste distrikter forekom ikke så få tilfelle av k o k o p p er på fingrene hos folk som stelte med kuer som hadde s på juret, bare i et tilfelle i Lindås hadde vedkommende pasient ikke hatt noen kontakt med dyr. Fra SørTrøndelag blir det meldt at tr i c h op hy t i har økt i de senere, og den told rent overhånd i 95 da det ble meldt 5 tilfelle i dette fylke. Det var dessuten en hel del som hadde sykdommen, men som behandlet seg selv. Det ble satt i gang aksjon for å bekjempe plagen, ledet av veterinærene. Fylkeslegen i Troms omtaler tilfelle av h er edit ær at a xi (Friedrich's sykdom) og av thromboangiitis obliterans (Burger's sykdom) i Salangen legedistrikt. 5 65

68 .66 Årlig gj.snitt År Annual average Year ) 0 ) Tabell 5. Epidemiske og andre sykdommer*) 8 ) , Ta ca P Cases of infectious and other dis A A r.i: z vv E E'd 0 st,t, ri.. CO () '),,..., *) Oppgave for tuberkulose og veneriske sykdommer finnes i kap. og kap. 5 IA: side 69 Eksantematisk tyfus: tilfelle i 99, i 9, i 9, 0 i 95 og i 96. encephalitt: tilfelle i 9, i 9, 5 i 9, i 96, 5 i 97, i 98, 8 i 99, i 96, i 98, i 950 og i 95. Lepra: tilfelle i 950, i 95 og i 95. Mononucleosis ) For enkelte sykdommer som er tatt med, har det ikke vært meldeplikt de første ene. Dette ikke beregnet. 5) Her er tatt med Salmonella typhi murium, som ble meldt med 8 tilfelle i 97,

69 67 meldt av legene.') eases notified by the physicians... to ca r0,, Ei XI '' + rn P cti 0 0 ril ce... a) 0 0, Ic.:. "CI 0 c)),,,,...,. rc._ Cop. CI) 0 ',I) PI ',.. F 0 lij ', 7. 8 ) )...,x. c), cti on o g i0 t,,0 0 Ca...,,,..,,. c 0.)..., _,..,,,. F C F, P) 6 ) Ce i g "ci5.á.) cn e+, ',J.) CS cse..c) g 0 r PX q +CS.? : p.rz ce ) 6 00 ) J , ) , ) ) )99i ) ) og side 7. Kopper: tilfelle i 97 og i 95. Trichinose: 5 tilfelle i 9 og i 97. Postvaccinal i 950 og 95 og i 95. Postvaccinal cerebrospinalmeningitt : tilfelle i 97. Anthrax: tilfelle infect.: 5 tilfelle i 950, 8 i 95 og 8 i 95. er betegnet med en prikk. i vedkommende. ) Arene 985. ) Arene 995. ) Gj.snitt 9 i 98, i 99, i 950 og i 95. 6) Arene 95.

70 68 Tabell 5. Gjennomsnittlig antall meldte tilfelle og dødsfall pr. og letaliteten pr. 00 tilfelle av epidemiske sykdommer. Yearly average of tified Cases and deaths of infectious diseases and the lethality per 00 cases. Årlig gjennomsnitt. Ar Annual average. Year, a.) r,... cll f, Z P. a).... u) a) :5.' o *Eb r. = if P ) g F..., 0 Ef 6 ), 8pi a) to cd 7. ca, cn r. ca) bo CD () 0 g: PLI a ; rw ce a Tilf. Cases 995 DocIsf. Deaths Pct Tilf DocIsf. Pct Tilf. 995 Dodsf. Pct Tilf Docisf. Pct Tilf, 96 Dodsf. Pct I Tilf. 97 DocIsf. t Pct Tilf. 98 Docisf. Pct I" Tilf. 99 Docisf. Pct Tilf. 950 Dodsf. Pct Tilf. 95 Dødsf. Pct Tilf. 95 Dodsf. Pct

71 Om forekomsten av tuberkulose, veneriske sykdommer og lepra, se de følgende aysnitt. I tabell 5 er sammenstilt tallet på meldte tilfelle og registrerte dødsfall av en del viktigere epidemiske sykdommer i ene siden 9 og beregnet letaliteten i de forskjellige perioder. Tilsvarende oversikt for tidligere tilbake til 89 finnes i Medisinalstatistikken for 90, side 8. En vil gjøre oppmerksom på at mortalitetsstatistikkens tall alltid har vært mer pålitelige og fullstendige enn morbiditetsstatistikkens. Særlig gjelder dette sykdommer med stor utbredelse, hvor mange lettere tilfelle ikke kommer under legebehandling. Letaliteten må derfor antas å were litt for høy, men tallene skulle dog være brukbare til å vise.tviklingen. Av særlig interesse er det å se hvordan dødsrisikoen for ve viktigste barnesykdommer som meslinger, skarlagensfeber og kikhoste har avtatt. Derimot har letaliteten av difteri vært relativt høy i de senere. Dødsrisikoen ved krupøs pnevmoni avtar stadig, og er nå om lag bare tiendeparten av hva den var før krigen. 69. Meldte tilfelle av tuberkulose. Registered cases of tuberculosis. I tabellene IX, X og XI fiimes oppgave over meldte tilfelle av tuberkulose og av plevritt og knuterosen, utarbeidd på grunnlag av legenes månedlige og lige summariske oppgaver over epidemiske og andre sykdommer i 95. Etter disse oppgaver kom det under legebehandling 095 tilfelle av lungetuberkulose, 9 av an nen tuberkulose, av plevritt og 88 av knuterosen. En bedre kilde til bedømmelse av tuberkulosemorbiditeten er imidlertid de utdrag av tuberkuloseprotokollene (registrene) som de offentlige leger sender inn ved utgangen av hvert. Fra. januar 9 omfatter disse siste både tilfelle av smittefarlig og ikke smittefarlig tuberkulose, plevritt og knuterosen. I 95 ble det registrert i helserådene i alt 5 80 tilfelle av tuberkulose, mot i 95. Av disse var 8 ( 68) bacillær lungetuberkulose, 6 ( 9) infiltratio pulmonum, 88 (58) hilusadenitt, 06 (6) plevritt, 97 (60) knuterosen óg 9 (0) andre former av tuberkulose. Av de registrerte tuberkulosetilfellene i 95 var 09 ( 88) smittefarlig. Tabell 5 viser tilgang og avgang av smittefarlig tuberkulose og tallet på tuberkuløse under helserådenes tilsyn siden 90. Av de 09 tilfellene av smittefarlig tuberkulose som ble innført i registrene i 95 var 56.nye tilfelle, mens 89 hadde vært anmeldt tidligere. Ved utgangen av 95 sto 707 tuberkuløse under helserådenes kontroll. Forholdene i de enkelte legedistrikter vil ses av tabell XII på side 88.

72 70 Tabell 5. Tilgang og avgang av registrerte tilfelle av smittefarlig tuberkulose. Registered cases of bacilla 'tuberculosis. Ar Year Menn Males Tilfelle innf. i et Notified cases Kvinner Females Tilsammen Total Herav lungetub. Of which tub. of lungs I alt Total Utgått Deleted Herav ved doi Of which by death Tilf. under tilsyn ved ets utgang Cases under medical control at the end of the year Menn Kvinner Tilsam. men I ' Tabell 5. Meldte tilfelle av smittefarlig tuberkulose i alt og lungetuberkulose. Notified cases of all forms of bacillary tuberculosis and of pulmonary tuberculosis. Ar Year Tuberkulose i alt All forms of tuberculosis Lungetuberkulose Pulmonary tuberculosis Tuberkulose i alt Lungetuberkulose Tilfelle Cases Pr innb. Per 0,000 popul

73 De registrerte tilfelle av smittefarlig tuberkulose i ene 9695 fordelte seg slik etter sykdommens lokalisasjon: Tabell 55. Meldte tilfelle av smittefarlig tuberkulose. Notified cases of bacillary tuberculosis. År Year Ande &eftsorganene Respiratory system M.') K.) 766 M K K. M. 669 M K K. M M K { M. K. 99 ) Males. ) Females. Tarmkanalen Intestines. 5 5 Urin.og kj limns organene Genitourinary system Bein og ledd Bones and joints Lymfekjertler Lymphatic system Huden Skin and subcutanous cellular tissue I alt Total Tabell 56 viser tallet på tilfelle av smittefarlig tuberkulose som er blitt meldt til helserådene i de siste 0, delt etter alder, og hvorledes dette stilte seg i forhold til den levende befolkning i samme aldersgruppe. Tabell 56. Meldte tilfelle av smittefarlig tuberkulose pr innbyggere i de enkelte aldersklasser. Morbidity of bacillary tuberculosis by age. Alder. Age Meldte tilfelle. Notified cases , years.» 5 9» » 60 og over , Meldte tilfelle pr innb. Notified cases per 0,000 popul I » 5 9» 0» 59» 0» 59».09» 09» 5059» 60 og over

74 7 Tabell 57. Meldte tilfelle av smittefarlig tuberkulose pr menn og kvinner i de enkelte aldersklasser. Morbidity of bacillary tuberculosis by sex and age. Alder. Age 9650 gj.snitt Meldte tilfelle Notified cases Meldte tilfelle pr innb. Notified cases per 0,000 popul Menn. Males 0, years 59» 0» 59» 09» 09» 5059» 60 og over, and over.. Uoppgitt alder. Age unknown Kvinner. Females 0. 59» 0 59» 09» 09 * 5059 >> 60 og over Uoppgitt alder , Tabell 57 viser tuberkulosemorbiditeten i de enkelte aldersklasser særskilt for menn og kvinner. Maksimum på morbiditetskurven ligger i de senere i aldersgruppen 59 både for menn og kvinner, og ikke som tidligere i aldersgruppen 0. Tallet på nye tilfelle er gått sterkt tilbake både absolutt og relativt i forhold til folketallet, særlig i alderen 09. I 9650 ble det gjennomsnittlig meldt 697 tilfelle blant menn og 58 blant kvinner i denne alder, mens tallene i 95 var sunket til henholdsvis 07 og 0. Etter 0s alderen har nedgangen vært betydelig svakere, særlig over 60s alderen. A. merke er også den store forskjell i tuberkulosemorbiditeten blant menn og kvinner, særlig etter 0s alderen. 5. Meldte tilfelle av veneriske sykdommer. Notified cases of venereal diseases'. Oppgave over meldte tilfelle av veneriske sykdommer i rikets bygder og byer og i de enkelte fylker er gitt i tabell IX på side 8, og i tabell X og XI er de meldte tilfellene i bygder og byer delt etter måned for anmeldelsen.

75 I 95 ble det meldt 95 tilfelle av veneriske sykdommer, mot 99 i 95 og 7 9 tilfelle gjennomsnittlig i ene Av de meldte tilfelle i 95 var 06 ervervet syfilis og 9 gonorré mot henholdsvis 77 og 97 i 95. Tallet på meldte tilfelle av syfilis lå atskillig under gjennomsnittet i ene før siste verdenskrig, og tilfelle av gonorré var om lag tredjeparten av sgjennomsnittet i 90ene. 7 Tabell 58. Meldte tilfelle av venerisk sykdom. Notified cases of venereal diseases. Årlig gj.snitt År Annual average Year Ulcus molle Soft chancre Pr. Meldte tilf. innb. Notified Per cases 0,000 popul ' Syfilis ervervet Syphilis acquired Pr. Meldte tilf. innb. Syfilis medfødt Gonorré, uretritt Syphilis Gonococcial congenital infection Pr. Meldte tilf. innb. Meldte tilf. Pr innb. E: Spedalskhet. Leprosy. Ved utgangen av 95 var det 0 spedalske i Norge, hvorav 9 ble forpleid i Pleiestiftelsen nr. i Bergen og utenfor anstalt i Sogn og Fjordane fylke. Det ble i\kke innlagt noen nye pasienter i Pleiestiftelsen i 95, og pasienter døde i løpet av et. I Vågan i Nordland ble det i 95 meldt et tilfelle av lepra hos en mann som hadde hatt lepra i mange, men som ikke var meldt tidligere. Denne pasienten døde i 95. Av de 9 pasientene som lå i Pleiestiftelsen ved utgangen av et hadde knutet, glatt og blandet form av sykdommen. 7. Fødsler og komplikasjoner ved svangerskap,'fødsel og barselseng. Confinements and complications of pregnancy, childbirth and the puerperium. Etter de offisielle fødselsregistrene fødte i kvinner i alt 6 55 barn. Av disse var 6 5 levendefødte og 97 dødfødte (dvs, født uten liv etter 8 ukers svangerskap). Barn født uten liv før 8 ukers svangerskap skal ikke

76 7 meldes til den offentlige registerfører og blir ikke ført inn i de fødselsregistrer, som føres av sogneprestene. Av alle fødsler i 95 var 806 tvillingfødsler og 7 trillingfødsler. Tallet på levendefødte pr. 000 innbyggere var 8.8 i 95 mot 8. i 95 og 9. i 950. Etter de offentlige legers oppgaver som utarbeides på grunnlag av jordmødrenes og legenes fødselsmeldinger, var tallet på barselkvinner som hadde nyttet jordmor eller lege i Disse kvinner fødte 6 6 barn, hvorav 6 5 levendefødte, 96 dødfødte og 9 var født uten liv i 5.7. svangerskapsmåned. merke er at etter jordmorloven skal alle barn som blir født etter utløpet av. svangerskapsmåned meldes av jordmoren (legen) til den offentlige lege. Barn som blir født i 5.7. svangerskapsmåned skal derimot som nevnt, ikke meldes til sognepresten D.$ mindre barnet viste tegn til liv. I sammendraget av jordmødrenes og legenes fødselsmeldinger i tabell XIII, :side 96 er gitt oppgave over hvor mange av barselkvinnene som var første fødende og hvor mange som var flergangsfødende, og hvor mange som var gifte og ugifte. Dessuten finnes oppgave over fostrenes leie og tallet på operasjoner utført av jordmødrene. Videre gis det opplysning om barnas utviklingsgrad og tallet på levendefødte og dødfødte. For levendefødte er oppgitt tallet på dem som døde innen timer etter fødselen. Av de 6 5 levendefødte barn i 95 etter jordmødrenes oppgaver ble 9 eller 0.5 pct. født i 5.7. svangerskapsmåned, 0 eller.8 pct. i 8. måned og eller 97.7 pct. etter 8. måned. I 9650 var prosenttallene henholdsvis 0.9,. og For tidligere viser en til tabell 56, side 60 i Medisinalberetningen for 950. Som en har pekt på tidligere er oppgaven over tallet på fodte i 5.7. måned temmelig ufullstendig. Det er også sannsynlig at jordmødrenes opplysning om kjønn for disse fosters vedkommende ikke alltid er korrekt. Av alle barn som ble meldt av jordmødre og leger i 95 var 6 5 eller 98. pct. levendefødte og 9 eller.9 pct. født uten liv. Av disse siste var 9 født i 5.7. svangerskapsmåned, født i 8. måned og 70 etter 8. måned.. I 95 ble.8 pct. født uten liv av dem som ble født i 5.7. svangerskapsmåned, av barn født i 8. måned 7.6 pct., og av barn født etter 8. måned bare. pct. De tilsvarende hyppighetstall for 9650 var henholdsvis.0, 8..og.. For tidligere, se tabell 57 i Medisinalberetningen for 950. Som dødfødte regnes i statistikken som nevnt bare barn fodt uten liv etter 7. svangerskapsmåned (eller 8 ukers svangerskap). I 95 var etter jordmødre.nes oppgaver.5 pct. av alle barn født etter 8 ukers svangerskap født uten liv, mot.7 i Av de levendefødte barn i 95 døde 7 innen timer. Av disse var 6.0 pct. født i 5.7. måned, 5.0 pct. i 8. måned og 9.0 pct. etter 8. måned. I alt var altså vel.6 pct. av alle barn som døde i iste døgn etter fødselen født for tidlig, mot 6 pct. i femet 9650.

77 75 Tabell 59. Dodeligheten av svangerskaps og barselsykdommer. Mortality from diseases of pregnancy, childbirth and the puerperium. Tallet på fødsler. Confinements Dødsfall i svangerskap og under fødsel. Maternal deaths Døde pr. 000 fødsler. Deaths per,000 conf Årlig gjennomsnitt Annual average Z E 0.E Tabell 60. Dødsfall av barselfeber og svangerskapsforgiftninger. Deaths from puerperal sepsis and toxemia. Årlig gj.snitt. År Annual average. Year Barselfeber etter abort eller fødsel Puerperal sepsis Eklampsi Puerperal eclampsia Andre svangerskapsforgiftninger Other forms of puerperal toxcemia Andre svangerskapsog barselsykdommer Other I alt Total ] Tabell 6. Letaliteten av barselfeber. Lethality of sepsis of abortion and childbirth. Årlig gj.snitt. År Annual average. Year Tallet på tilfelle Cases Tallet på dødsfall Deaths Dødsfall pr. 00 tilfelle Lethality

78 76 Av de levendefødte i 95 døde i lste døgn pct. av dem som var født. i 5.7. måned, 8. pct. av dem som var født i 8. måned og bare 0. pct. av dem som var født etter 8. måned. I 9650 var prosenttallene henholdsvis 9., 8.5 og 0.. Dødeligheten i lste døgn tilbake til 9 vil ses av tabell 58 Medisinalberetningen for 950. Dødeligheten av svangerskaps og barselsykdommer pr. 000 fødende kvinner var i 95 sunket til 0.8 mot.0 i 950 og 95 og. i femet I femet 960 var dette forholdstall.. I tallet på dødsfall på barselseng er tatt med dødsfall etter abort. Da tallet på fødsler i tabell 59 svarer til kvinner som har født et levende eller dødfødt barn, og ikke omfatter kvinner som har abortert, er tallet for modredødeligheten litt for høy. De viktigste saker til dødsfall blant kvinner i forbindelse me svangerskap og fødsel er barselfeber og svangerskapsforgiftninger, men tallet, pa, dødsfall av barselfeber er sunket raskt i de senere, og disse dødsfall utgjorde i 95 bare 8 pct. av dødsfallene i denne gruppen mot 9 i 95 og 7 i fenaet Tallet på svångerskapsforgiftninger er derimot steget en del i de senere, og disse dødsfall utgjorde i pct. av alle dødsfall i gruppen, mot 8 i 95 og i femet Også letaliteten av barselfeber el; gått sterkt tilbake. I 960 døde således 5 pr. 00 angrepne, i og i 95 bare. om lag 8 pr Tannrøkt for barn i folkeskolen. Dental care of children in public primary schools. For skoleet 95/5 har Tannlegekontoret i Helsedirektoratet mottatt innberetninger om skoletannrøkt hos barn i folkeskolen. Disse oppgaver bygger på de innberetninger som følger med kommunenes søknader om statstilskott til utgifter til skoletannrøkt ved de enkelte skoler. Etter disse innberetninger ble det i nevnte skole behandlet barn i alt, herav i bykommunene og i landktnumunene. Bruttoutgiftene til tannrøkt for disse barn var i alt kroner, herav 5 i bykommunene og i landkommunene. Tabell 6 viser hvorledes forholdet var i landkommunene fylkesvis og i de enkelte bykommuner :

79 Tabell 6. Tannrøkt for barn i folkeskolen i 95/5. Dental care of children in public primary schools. 77 Bruttoutgifter Gross. expenditure Derav lønnsutgifter Salaries Antall barn som ble behandlet Children treated Antall fyllinger Fillings Antall uttrekninger Extractions Antall rotbehandlinger Root treatments Landkommunene Rural districts.østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmarkl) Landkommunene ialt. Total Bykommunene Towns. Fredrikstad Halden Moss Sarpsborg Oslo Drøbak Son Hama 6, Kongsvinger Gjøvik Lillehammer Holmestrand Horten Larvik Sandefjord Stavern Svelvik Tønsberg Åsgdstrand Drammen Hønefoss Kongsberg Brevik Kragerø Behandlingen av skolebarn i Finnmark hører under folketannrøkta (jfr. lov av 8. juli 99). Utgiftene kan ikke spesifiseres.

80 78 Tabell 6 (forts.). Tannrøkt for barn i folkeskolen i 95/5. Bruttoutgifter Derav lonnsutgifter Antall barn som. ble behandlet Antall fyllinger Antall uttrekninger Antall rot behand. linger Bykommunene (forts.) Langesund Notodden Porsgrunn Skien Stathelle Arendal Grimstad Lillesand Risør TiTedestrand \ 5. Farsund Flekkefjord Kristiansand Mandal Egersund Haugesund, Kopervik Sandnes Skudeneshavn Stavanger Bergen Florø Kristiansund Molde Ålesund Trondheim Levanger Namsos Steinkjer Bodo Mo i Rana Mosjøen Narvik , 58. Svolvær Brønnøysund Tromso ' 6. Harstad Hammerfest Vadsø Byer i alt. Total Hele landet. The whole country

81 Summary. Medical and public health personnel. At the end of 95 there were in Norway,66 authorized physicians,,9 dentists,, midwives, and 7 pharmacies. with a staff of 799 pharmacists. Hospitals. At the end of 95 the number of hospitals and clinics were general hospitals and clinics with a total capacity of 6,59 beds. 88 sanatoriums, hospitals, and nursing homes for tuberculosis with,50 beds, 55 maternity clinics and maternity homes with 86 beds and leprosy hospital with 0 beds. During the year nursing homes for tuberculosis closed up. Total mortality. Deaths registered in Norway in 95 totalled 8,7. The crude death rate was 8.5 per,000 population compared with 9. for the period Infant mortality. The infant mortality rate declined in 95 to.7 per,000 live births compared with 5.7 in 95 and. in the period In Oslo the infant mortality rate was 9.8 compared with. in 95. The mortality rate of the first week of life fell from.6 per,000 live births. in 9650 to.9 in 95. During the same period the mortality in the first. month declined per cent and at months of age 6 per cent. Deaths. Specific death rates by sex and age groups for rural districts and towns are given in table 9, and comparisons of mortality in the same areas based on standardized death rates is made in tables 0 and. For many years the Central Bureau of Statistics used the 90 population of Norway as the basis for calculating the standardized death rates for comparisons between mortality in successive periods and of regional subdivisions of the country. However, as time went on, the 90 age distribution became more and more out of date, and it was decided to change the method of standardization. Instead of adjusting the observed death rates of the different groups. for the inecialities in the age distribution through a standard population, the adjustment has this time been made by applying standard rates to the correspónding groups of the observed populations. As standard rates are used the crude mortality of the whole country in 995 by fiveyear age groups among males and females separately. The ratio of number of actual deaths and expected deaths on the basis of the standard mortality is calculated for all ages and forthe age groups 0, 59 and 50 and over, and by multiplying these indexes by the crude death rates of the whole population 995 «indirectly standardized death rates» are obtained. The same method is used in calculating the standardized death rates of tuberculosis and cancer for the different counties and towns in chapters 9, and 0. For the regional comparison of tuberculosis the apecific. tuberculosis.

82 80 mortality by age for all males and females in 995 are used as standard rates, and for the regional comparison of the cancer mortality the cancer mortality of all males and females in 955 are used. Causes of death. Of the 8,7 deaths registered in 95 9 per cent was,due to diseases, 6 per cent to violence (accidents, suicide and homicide), and for per cent the cause, of death was illdefined or unknown. The percentage of unknown causes has decreased during the recent years, both absolutely and relatively. Because of the greater detail demanded by the international list of classification of diseases of 98, it has been necessary to ask doctors to supply more precise information in cases where the terms used on the medical certificate leave the coder in doubt. In 95,600 inquiries were sent out,.7presenting about 5.7 per cent of all deaths. It appears from the statement on page 6 that in 75 per cent of the answers received, the inquiries resulted in a more specific or more accurateqlassification than would otherwise have been possible. From January st 95 the Cancer register has taken over all inquiries on cancer. The leading causes of death in 95 were diseases of the heart and other diseases of the circulatory system. These causes accounted for 9 per cent of the total deaths from diseases. Malignant neoplasms were the second principal cause of death. Tuberculosis is now of little importance as a cause of death. Only.5 per cent of all deaths from diseases is due to tuberculosis. In 95 the number of deaths registered from all forms of títberculosis was 667 or.0 per 0,000 population. The death rate of tuberculosis has declined 57 per cent since Table 8 shows the movement of death rates of each age group from all forms of tuberculosis since 95. The contrast between death rates of males and females are much more accentuated during the resent years. In tables 0 and is given a comparison of the regional mortality of tuberculosis based on standardized rates for 99 and 995. In 95 the total number of deaths from malignant neoplasms was 5,5 or 0 per cent of all deaths from diseases. In this figure is included 9 deaths from Hodgkin's disease and leukcemia and aleukramia. According to the classification of causes of death previously used in Norway, these diagnoses have not been classified to malignant neoplasms, and have therefore been excluded in the tables showing the cancer mortality in 95 compared with previous years. For males under 70 the cancer mortality has been slightly increasing during recent years, while the mortality of ages between 70 and 80 has decreased since Among women the cancer mortality has remained almost unchanged since The regional differences in cancer mortality in 955 are shown in tables 7 and 9 and in the diagram page 55. Diseases of the heart and other diseases of circulatory system, vascular lesions affecting central nervous system. Among people at ages between 60 and 70 years the percentage of deaths from these diagnoses to all deaths from diseases amoun

83 ted to 7 and between 70 and 80 years to 57. In the same ages deaths from malignant neoplasms amounted to 9 and 0 per cent respectively. In 95,090 men and 66 women were killed in accidents, 6 men and 6 women were murdered, and 70 men and 59 women committed suicide. Violent deaths as a whole amounted to 6 per cent of all deaths in 95. Most of the accidents involving children were drowning and motor vehicle and other traffic accidents. 0 per cent of all accidents among boys and girls under 5 years were drowning, while traffic accidents accounted for about 8 per cent. In the age group 59 years accidental drowning amounted to 56 per cent of all accidents among boys and 7 per cent among girls, and traffic accidents to 0 and 7 per cent respectively. Registered cases of tuberculosis. In 95 there were registered by the local health services 5,80 cases of all forms of tuberculosis, and the corresponding figure for 95 was 6,668. Of the cases registered,8 (,68 in 95) were bacillary tuberculosis of the lungs,,6 (,9) infiltratio pulmonum, 88 (58) hilus adenitis, 06 (6) pleuritis,.97 (60) erythema nodosum and 9 (0) other forms of tuberculosis. Of the cases registered in 95,09 (,88) were bacillary tuberculosis. The number of registered cases of bacillary tuberculosis per 0,000 was in to.6 in 95. 8

84

85 8 Tabell I. Legedistrikter og medisinalpersonale ved utgangen ay. 95. Public health districts, medical and public health personnel. Legedistrikter Public health districts Legedistrikter bo rcs g).0 )7) bo E Østfold fylke Halden stadslegedistr Sarpsborg stadslegedistr. 8 Fredrikstad stadsfysikat. 9 5 Moss stadslegedistr. 8 Skiptvet Rakkestad 666 Eidsberg Askim Aremark Idd Hvaler Borge 5 Time Glemmen 6 Råde 5 Rygge Hobøl Løten Vinger Eidskog Brandval Grue Asnes Våler Elverum Trysil Amot StorElvdal Rendal Alvdal Folldal Tynset Tolga Engerdal Kvikne Akershus fylke Kråkstad 9 Frogn 5 Oppegd Bærum 8 Asker 6 Aurskog Høland 5 7 Enebakk Ullensaker Nannestad Lillestrøm 9 Skedsmo Nes Eidsvoll Hurd al Oslo stadsfysikat Hedmark fylke Hamar stadslegedistr Ringsaker Nes Vang 68 8 Romedal 5 SørOdal 6 NordOdal Oppland fylke 50 Lillehammer stadsl.distr. 5 Gjøvik stadslegedistr Lesja Lom Vågå Sel og Heidal NordFron SørFron Ringebu 7 Oyer Ostre Gausdal 5 Vestre Gausdal Fåberg Biri Snertingdal Vardal Ostré Toten Vestie Toten 86 Lunner Jevnaker Gran 8 Land Torpa SorAurdal NordAurdal Etnedal Vestre Slidre øystre Slidre

86 8 Tabell I (forts.). Legedistrikter og rnedisinalpersonale ved utgangen av 95. Legedistrikter bo " cá 0 rz; to 0 c ;.7.: v, cá Legedistrikter to to E L' 0...D ":7 ) : a t a. s a ca Buskerud fylke Drammen stadsfysikat. Kongsberg stadslegedistr Norderhov Ådal Nes Gol Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Eiker Drammens legedistrikt. Sandsvær Rollag Nore og Uvdal Vestfold fylke Horten stadslegedistr.... Tønsberg stadsl.distr.... Sandefjord stadsl.distr... Larvik stadslegedistr... Holmestrand Skoger Hof Stokke Sem Nøtterøy Brunlanes Telemark fylke Notodden stadsl.distr... Skien stadsfysikat Porsgrunn stadsl.distr Kragerø stadsl.distr. Drangedal Skåtøy Bamble Eidanger Gjerpen og Siljan Solum Holla og Lunde Sauherad.... Tinn Hovin Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Ldal Vinje ^ ^ AustAgder fylke. Risør stadslegedistr..... Arendal stalslegedistr. Holt Søndeled Amli Froland Tromøy Grimstad Lillesand Vegusdal Evje Bygland Valle VestAgder fylke Kristiansand stadsfysikat Oddernes Søgne Halse Laudal Bjelland Audnedal Lista Farsund Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Flekkefjord Sirdal Rogaland fylke Stavanger stadsfysikat.. Egersund stadslegedistr.. Haugesund stadsfysikat Sokndal Lund Eigersund Time Sandnes Hetland Høgsfjord Finnøy Nedstrand Hjelmeland Sand Kopervik Ske Hordaland fylke Strandebarm Jondal Kvinnherad Skånevik Ølen g

87 Tabell. I (forts.). Legedistrikter og medisinalpersonale ved utgangen av Legedistrikter bo C) Di, Prz ; LID A o A,, Legedistrikter CO rba 7 t.0 0 A a rc$ a W bo CC Sveio Finnås Stord Tysnes Fusa Fana Os Austevoll Sund Askøy Laksevåg Haus Bruvik Hosanger Manger Herdla Lindås Røldal Odda Ullensvang Ulvik Kvam Voss Austrheim Bergen stadsfysikat Sogn og Fjordane fylke Hafslo Luster Lærdal Sogndal Aurland Leikanger Balestrand Vik Kyrkjebø Lavik Gulen Solund Askvoll Fjaler Gaular Førde Gloppen Naustdal Kinn Bremanger Selje Vågsøy Davik Nordfjordeid Innvik Stryn og Hornindal Møre og Romsdal fylke Ålesund stadsfysikat _ 8 Kristiansund stadsfysikat Vanylven Sande Herøy Ulstein Volda Ørsta Hjørundfjord Stranda Norddal Ørskog Borgund Haram Vestnes Eid Grytten Nesset Molde Bud Aukra Kvernes Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Stangvik Rindal Aure Halsa Edøy SørTrøndelag fylke. 58.Trondheim stadsfysikat. 96 Bjørnør Åfjord Bjugn Rissa Orland L'ensvik Frøya Hitra Hemne Orkdal Meldal Rennebu Oppdal Røros 5 Singsås Støren Melhus Børsa Leinstrand 8 Strinda 6 Malvik 9 Selbu ii 7 li li il _ ^, 6 0

88 86 Tabell I (forts.). Legedistrikter og medisinalpersonale ved utgangen av 95. Legedistrikter to to cd E rcj 0.+ co e Legedistrikter to to cc rci ai) o q g Cl g 0 a rj "Úl a NordTrøndel. fylke Meråker Hegra Stjørdal Leksvik Frosta Skogn Levanger Verdal Verran Inderøy Stod Snåsa Beitstad Grong Namsskogan Lierne Overhalla Namsos Klinga Fosnes Flatanger Vikna Leka Kolvereid Nordland fylke. Mosjøen stadslegedistr. Bodø stadslegedistr... Narvik stadslegedistr. Svolvær stadslegedistr Bindal Somna Brønnøy Vega Velfjord Tjøtta Vefsn Hattfjelldal Alstahaug Herøy Nesna Hemnes Mo Lurøy Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Bodin Skjerstad Fauske Saltdal Sørfold Nordfold teigen Hamarøy Tysfjord Ankenes Evenes Lødingen Vågan Gimsøy Borge Buksnes 5 6 Hol Flakstad Moskenes! 8 * 5 5 Værøy 5 Hadsel 7, Bø Øksnes Sortland Dverberg _ Troms fylke Tromso stadslegedistr. 0 ^ Harstad stadslegedistr. Kvæfjord Skånland Trondenes Bjarkøy ^ Ibestad Salangen Tranøy Sørreisa Berg 5 Lenvik Hillesøy Målselv Bardu Balsfjord Tromsøysund Lyngeii Karlsøy Skjervøy Nordreisa _ Finnm ark fylke _ Kautokeino Alta Talvik _ Loppa _ Hammerfest _ Måsøy Nordkapp Kistrand Karasjok Lebesby Tana Gamvik Berlevåg Vadsø SørVaranger Vardø _ ^ ^ i. Riket. The ivhoie country

89 Tabell II. Sykeplasser og syke behandlet på sykehusene i 95. Number of beds and patients treated in hospitals. Sykehus Hospitals Sykesenger Pr. / 95 Number of beds Pr. / 95 Belegg Inpatients Utgått Discharged Døde Lev. Alive By death Pr. / 95 Innlagt Admitted Forpleiningsdager i et') 87 Gjénnomsnittl. daglig be legg ) 0 s o. Rikshospitalet Kvinneklinikken f Oslo militære sykehus Oslo kommunale sykehuser Oslo kommunale kvinneklinikk f Vor Frue hospital Røde Kors' klinikk Diakonissehusets sykehus Oslo sanitetsforenings sykehus Wergelandsveiens klinikk Betanien hospital Menighetssøsterhjemmets klinikk Klinikken for vanføre Akers kommunale sykehus ) Diakonhjemmets sykehus Psykiatrisk klinikk ) Det Norske Radiumhospital Akershus fylkessykehus Østfold. Østfold fylkessykehus, Fredrikstad.. Fredrikstad komm. sykehus Fredrikstad epidemilasarett St. Josefs hospital, Fredrikstad Betesda sykehus, Frediikstad Moss komm. sykehus Halden komm. sykehus St. Josefs hospital, Halden Sarpsborg komm. sykehus Askim ko,mm. sykehus Trøgstad ' ykestue Mysen komin: sykestue Akershus. Bærum komm. sykehus Stensby sykehus, Eidsvoll Lillestrøm komm. sykehus Rode Kors' sykestue, Ski Sondre Hølands komm. sykestue Nannestad komm. sykestue Drøbak sykestuer ) Board days. ) Average number of inpatients. ) Kombinert med tuberkulosehjem. (For tuberkulosehjemmet se tabell III.) ) Budsjettet 955.

90 88 Tabell II (forts.). Sykeplasser og syke behandlet på sykehusene i 95. Sykehus Hedmark. Gjen Forplei nomnings snittl. dager daglig i et belegg Sykesenger pr. '/I 95 Belegg Pr. Utgått Innlagt "in Pr. 95 Lev. Døde 95 Hedmark fylkessykehus, Elverum Hamar komm. sykehus St. Torfinns klinikk, Hamar Røde Kors' klinikk, Hamar Trysil komm. sykehus Røde Kors' sykestue, Kongsvinger Eidskog komm. sykehus Stange komm. sykehus Ringsaker komm. sykehus') Loten komm. sykehus StorElvdals sykehus, Stai Tynset sykehus Tolga og Os sykehus') østby sykestue, Trysil SørOdal sykehus Alvdal sykestue \ p plan d. Oppland fylkessykehus, Lillebammer..» Gjøvik» S. Land Rode Kors' klinikk, Lillehammer Epidemilasarettet, Lillehammer» Gjøvik Vestre Slidre sanitetsfor.s sjukeheim') Østre Totens sykehu Ottadalen helseheim Lunner sykestue Buskerud. Drammens komm. sykehus ) St. Josefs hospital, Drammen Kongsberg komm. sykehus St. Franciscus hospital, Hønefoss Hol komm. sjukestugu _ Vestfold. Vestfold fylkessykehus, Tønsberg St. Olafs klinikk, Tønsberg Horten sykehus Holmestrand sykehus Larvik sykehus ) Kombinert med tuberkulosehjem. (For tuberkulosehjemmet se tabell III.) ) Budsjettet 955.

91 Tabell II (forts.). Sykeplasser og syke behandlet på sykehusene i Sykehus Sykesenger Pr. /. 95 Pr. / 95 Belegg Utgått Lev. Døde Pr. "in 95 Innlagt Forpleiningsdager i et Gjen. nomsnittl. daglig be legg Sandefjord sykehus Stavern sykehus Furubakken sykehus Telemark. Telemark fylkessykehus, Soluml) Skien lasarett Dr. Abels klinikk, Skien Betanien hospital, Skien Porsgrunn lutherske sykehus St. Josefs hospital, Porsgrunn Brevik sykehus Langesund komm. sykehus Kragero komm. sykehus l Kragerø epidemilasarett f Notodden sykehus Notodden lasarett ) Rjukan sykehus AustAgder. AustAgder og Arendals sykehus. St. Franciskus hospital, Arendal Høgedal lasarett, O. Moland Risør komm. sykehus Tvedestrand komm. sykehus Grimstad sykehus V.estAgder. VestAgder fylkessykehus, Flekkefjord. Flekkefjord epidemilasarett ) Kristiansands komm. sykehus ) St. Josefs hospital, Kristiansand Kristiansand sanitetsf.s sykehus, Solvang Mandals komm. sykehus Farsund sykehus C Rógoland. Rogaland fylkessykehus, Stavanger. Stavanger sykehus og lasarett St. Franciskus hospital, Stavanger Stavanger sanitetsforenings klinikk Egersund komm. sykehus Sandnes komm. sykehus Haugesund komm. sykehus St. Franciskus hospital, Haugesund Sauda sykehus Kopervik sanitetsforenings sykestue Hordaland. Indre Hardanger sykehus, Odda Odda epidemilasarett ) Budsjettet 955. ) Ikke i drift.

92 90 Tabell II (forts.). Sykeplasser og syke behandlet på sykehusene i 95. Sykehus Innlagt Sykesenger Pr. / 95 Pr. 95 Belegg Utgått Lev. Døde Pr. / 95 Forpleiningsdager i et Gjennomsnittl. daglig be legg Voss sjukehus Hatlestad sylehus Bergen. Bergens komm. sykehus ) St. Franciskus Florida sykehus Hospitalet Betanien Bergens diakonissehjems klinikk _Rode Kors' kiikk "Kvinneklinikken Sogn og Fjordane. Fylkessykehuset, Florø Fylkessykehuset, Lærdal Fylkessykehuset, Høyanger Nordfjord sykehus, Nordfjordeid Førde sykestue Røde Kors' sykestue, Balestrand Tik komm. sykestue Luster helsestove 'Ovre Årdal sykestue ) ) 5 5 Møre og Romsdal. Møre og Romsdal fylkessykehus,molde.. St. Cal olus sykehus, Molde Alesunds sykehus Fylkessykehuset, Kristiansund Herøy sanitetsforenings sjukeheim Olafsminde sykehus, Borgund Søre Sunnmøre sjukehus, Volda Austbø sykehjem, Bolsøy SørTrondelag. Sentralsykehuset, Trondheim Kalvskindet sykehus, Trondheim St. Elisabeths hospital, Trondheim Røde Kors klinikk, Trondheim Tyholt reservesykehus, Strinda E. C. Dahls Stiftelse, Trondheim Meldal sanitetsforenings sykehjem ) Orkdal sanitetsforenings sjukehus ) Opdal sykehjem ) Strinda sykehus Frøya sanitetsforenings sykehjem Reirosherredenes sykehus NordTrondelag. Innherreds sykehus, Levanger Namdal sykehus, Namsos ) Budsjettet 955. ) Kombinert med tuberkulosehjem. (For tuberkulosehjemmet se tabell III.) ) Oppgave mangler.

93 Tabell II (forts.). Sykeplasser og syke behandlet på sykehusene i Sykehus Sykesenger Pr. h 95 Pr. / 95 Belegg Utgått Lev. I Døde Pr. "/ 95 Forpleiningsdager i et Innlagt Gjennomsnittl. daglig be legg Meråker sanitetsforenings sykehjem. Lierne sanitetsforenings sykestue Stjørdal sykehjem Rørvik sanitetsforenings sykestue Nordland. Sandnessjøen sykehus Gravdal sykehus Stokmarknes sykehus, Hadsel ) Bodø sykeh.tis") Bodø epidemilasarett Narvik komm. sykehus Narvik komm. epidemilasarett Svolvær sanitetsforenings sykestue Sulitjelma sykehus Brønnøysund sanitetsf.s sykestue Vega Tiøde Kors' sykestue Mosjøen og Vefsn sykehus Øksnes Røde Kors' sykestue Sortland sykehus Andenes Røde Kors' sykestue ) Fauske sanitetsforenings sykehus Saltdal sanitetsforenings sykehjem Rode Kors' sykestue; Beiarn Bjørkåsen grubers sykestue, Ballangen Lødingen sanitetsforenings sykestue.. Mo og NordRana sanitetsf.s sykehus. Nesna sykestue Glomfjord sykestue Værøy sykestue Troms. Troms og Tromso sykehus Harstad og. Troms fylkes sykehus.. St. Elisabeths hospital, Tromso Skjervøy sykehus Kvæfjord sanite`tst.s sykestue dleimly» Målselv sykestue Ibestad sykestue og tuberkulosehjem5 ) Røde Kors' sykestue, Finnsnes Betesda sykestue, Nordreisa ) ) Finnmark. Vardø sykehus Vadsø sykehus Hammerfest sykehus Kirkenes sykehus St. Elisabethsøstrenes sykestue H.fest. Tana sykestue ) Budsjettet 955. ) Ikke i drift. ) Troms og Tromso sykehus disponerer dessuten 0 pl. på St. Elisabeths hosp. til sin øyenavd. ) Medregnet forpleiningsdagene på øyenavd. 5) Kombinert m6d. tuberk ulosehjem. (For tuberkulosehjemmet se tabell III.)

94 9 Tabell II (forts.). Sykeplasser og syke behandlet på sykehusene i 95. Sykehus Sykesenger pr. / 95 Pr. / 95 Belegg Utgått Pr. / Lev. Rode 95 Forpleiningsdager i et Innlagt Gjennomsnittl. daglig be legg Røde Kors' sykestue, Berlevåg»» Kjøllefjord Lebesby sykestue Røde Kors' sykestue, Honningsvåg.. Karasjok sykestue Alta Røde Kors' sykestue, Bossekop. Røde Kors' sykestue, Øksfjord Kautokeino sykehjem Røde Kors' sykestue, Mehamn Polmak sykestue Havøysund sykestue, Måsøy Lakselv sykestue, Kistrand Børselv sykestue, Kistrand Masi sykestue, Kautokeino Hasvik sykestue Tabell III. Sykeplasser og tuberkulose behandlet på sanatorier, tuberkulose.. hjem og kysthospitaler i 95. ) Number of beds and patients treated in sanatoriums, hospitals and nursing homes for tuberculosis. Anstalter for kur og pleie av tuberkuløse Institutions for treatment of tuberculosis Sykesenger pr. / 95 Number of beds Pr. / 95 Belegg. Inpatients Innlagt Utgått Discharged Admitted Lev Døde Alive dbeayth Pr. ill 95 Herav for pa Gjen Forplei sienter nomnings innl. snittlig dager etter tu daglig i et) berku beloselov.s leggi) 6 ) Sanatorier. Glittre sanatorium, Hakadal Glittre arbeidshjem, Hakadal Landeskogen sanatorium, Setesdal., Reknes sanatorium, Molde Vensmoen sanatorium, Saltdal Ringvål sanatorium, Leinstrand.. Luster sanatorium Vardåsen sanatorium, Asker Oslo sanitetsf.s sanatorium,} Grefsen» barnesan., Mesnalien kursted pr. Lillehammer. Granheim/Kornhaug sanatorier, Follebu Rode Kors' sanat., Sand i Ryfylke. Solås sanatorium, Vardal D S I alt på sanatorier 50 ) Bare anstalter i drift pr. / 95 er tatt med. ) Board days. ) Of these for patients admitted according to the Tuberculosis Law of 8, May ) Average number of inpatients

95 Tabel! III (forts.). Sykeplasser og tuberkulose behandlet på sanatorier, tuberkulosehjem 5)g kysthospitaler i Anstalter for kur og pleie av tuberkulose Belegg Sykesenger Pr. Utgått Pr. Pr. 95 / lagt Lev. Døde Forpleiningsdager i Aret Herav for pasienter inni. etter tuberku loselov.s 6 Gjennomsnittlig: daglig belegg Tuberkulosehjem. Østfold. Hogli sykehus for tub., Mysen Brønnerodlia Glemmen Åsebråten kursted, Glemmen barnesanatorium Akershus. Follo tuberkulosehjem ) Jessheim helseheim Fet Rode Kors' sykehjem Oslo. Aker komm. sykehus ) Nordstrand helseheim Ullern helseheim Hedmark. Ringsaker komm. sykehus') Tolga, og Os sykehus ) Sangen rek.hjem, Hamar Oppland. Lillehammer sanitetsforenings sanatorium Rode Kors' sykehus for tub., Follebu Vestre Slidre sanitetsf.s sjukeheim ) Buskerud Lier kursted Modum kursted Vestfold. Rove tuberkulosesykehus, Botne... Sandefjord dg Sandar sanitetsf.s tuberkulosehjem, Preståsen \\ Telemark. Thighs sanatorium, Gjerpen Tinn komm. helseheim for tub Porsgrunn sanitetsforenings sykehus, Lyngbakken AustAgder. Egra helseheim, Grimstad Arendal sanitetsf.s sanatorium, Furukollen VestAgder. Kristiansand sanitetsf.s helseheim, Kongsgd Solhøgda tuberkulosehjem, Halse ) 5, ' ) ) Budsjettet 955. ) Tuberkulosehjemmet. ) Oppgave mangler.

96 9 Tabell III (forts.). Sykeplasser og tuberkulose behandlet på sanatorier, tuberkulosehjem og kysthospitaler i 95. Anstalter for kur og pleie av tuberkuløse Gjennomsnittlig Sykesenger pr. / 95 Pr. Innlagt Utgått Pr. / 95 Belegg Lev. Døde ' 95 Forpleiningsdager i Aret Herav for pasienter inni. etter tuberkuloselov.s 6 daglig belegg Rogaland. Haugesund sanitetsts tub.hjem, Førre Høyland helseheimi) Skåland helseheim Hordaland. Bjørkeli sjukehus, Voss Laksevåg helseheim Jondal sjukehus for tuberkulose.. Bergen sanitetsts sykehus, Olaviken ' Sogn og Fjordane. Lavik helseheim Gloppen tuberkulosehjem Askvoll helseheim Møre og Romsdal. Romsdal tub.heim, Vestnes Vonheim tuberkuloseheim, Tingvoll Ålesund sanitetsf.s og Nordre Sunnmores tuberkulosehjem, Haukås. Volda sanitetsf.s tuberkuloseheim SorTrondelag. Singsås helseheim Åfjord helseheim Hemne tuberkulosehjem Orkdal sanitetsforenings sjukehus ) Meldal sanitetsforenings sykehjem ) Selbu sykehjem Rennebu sanitetsforenings helseheim Opdal sykehjem ) Haukåsen sjukehus, Strinda ) NordTrondelag. Namdals helseheim Hegra tuberkulosehjem Trondheims legef.s tub.hjem for barn, Nylænne Kleivan Innherreds helseheim Nordland. Brønnøysund tuberkulosehjem Vefsn tuberkulosehjem, Mosjoen Budsjettet 955. ) Tuberkulosehjemmet. ) Oppgave mangler

97 Tabell III (forts.). Sykeplasser og tuberkulose behandlet på sanatorier, tuberkulosehjem og kysthospitaler i Anstalter for kur og pleie av tuberkulose Sykesenger.95 Pr. / 95 Belegg Utgått Lev. Døde Pr. / 95 Innlagt Forpleiningsdager i et Herav for pasienter inn!. etter tuberkuloselov.s 6 Gjennomsnittlig daglig belegg Mo og NordRana sanitetsforenings tuberkulosehjem Rovik tuberkulosehjem, Fauske... Vågan tuberkulosehjem Hadsel tuberkulosehjem Sortland tuberkulosehjem Narvik komm. tuberkulosehjem... Statens tuberkulosesykehus, Mo... T r o m s. St. Elisabeths hospital, Harstad.... Gullhaugen sanatorium, Harstad. Ibestad sykestue ) Tromso tuberkulosehjem Midtfylkets tuberkulosehjem, Gibostad Finnmark. Sollia tuberkulosehjem, Elvenes... Nesseby tuberkulosehjem, Nyborg. I alt på tuberkulosehjem Kysthospitaler. Stavern kysthospital ) Hagevik» Tiomso» I alt på kysthospitaler Martina Hansens hospital, Sandvika ) Tuberkulosehjemmet. ) Budsjettet 955.

98 96 Tabell IV a. Dødsfall i 95 delt etter, Causes of death by sex and Internasjonalt nummer International.numbers Dødssaker etter den detaljerte internasjonale liste av 98* Causes of death. International detailed list 98 M = Males K = Females Total 0** years Alder Age. 59 I. Infeksjonssykdommer ,0 0,0, Tuberkulose i åndedrettsorganene, med opplysning om yrkessykdom M (silikose o..) K Tuberkulose i lungene M 5 K 98 Tuberkuløs plevritt /`, K Tuberkuløst tracheobronkialt lymfom (hilusadenitt) M K Senere følger av helbredet lungetuberkulose M K 6 Tuberkuløs meningitt og tub. i nervesystemet M 6 K 6 7 Tarm og bukhinnetuberkulose K Tuberkulose i bein og ledd M 8 K 8 Senere følger av tuberkulose i bein og ledd M K Tuberkulose i lymfekjertlene M K Tuberkulose i urin og kjønnsorganene M K Tuberkulose i binyrene, Addisons sykdom, tub M K Milicertuberkulose, akutt og kronisk 5 K 5 Medfødt syfilis K Aortaanevrisme M K 5 Andre syfilitiske sykdommer i hjerte og kretslopsorganene M 6 K 0 Ryggmargsteering M K Paralysis generalis Andre syfilitiske sykdommer i sentralnervesystemet K Andre former av sensyfilis K K Syfilis i.n a Gonoréisk øyensykdom M K M K Tyfoidfeber K Paratyfoidfeber K Dysenteri i.n. a M K * Bare nr. for de saker som har forekommet i 95 er ført opp. Numbers under which no causes

99 97 dødssak, kjønn og alder. Hele landet. age. The whole country. i fylte Complete years ' L og øv " L. i ' _...: ' i.._. ;. _. J re classified in 95 are omitted. ** For de enkelte alders, se tabell IV b. Single years see table IV b.

100 98 Tabell IV a (forts.). Dødsfall i 95 delt etter Internasjonalt nummer Dødssaker Tils. 0 Alder Matforgiftning Streptokokkangina Rosen Septikemi og pyemi Difteri Kikhoste Epidemisk cerebrospinalmeningitt og andre meningokokkinfeksjoner Tetanus ( Gassgangren Weil's sykdom Akutt poliomyelitt Senere følger av akutt poliomyelitt Akutt encefalitt (epidemisk og letargisk) Senere følger av akutt encefalitt Meslinger Vannkopper. Herpes zoster Kusma Infeksjøs hepatitt (hepatitis acuta) Andre virussykdommer. Malaria, i.n.a. Aktinomyko se Andre soppsykdommer Andre infeksjonssykdommer K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K II. Svulster. ) Ondartede svulster i munnhule og svelg (08) Karcinom i leppene K 5 8 ) Om oppdelingen av de enkelte nr. i undergrupper, se Medisinalberetningen for 95, innledningen, side 5.

101 99 dødssak, kjønn og alder. Hele landet. i fylte ål og ovi _. 7 i, i i, i _ _ _ i i i _] i _, _ j : i Subdivision of the items 099, by letters and numbers, see page 5 of the Medical Report for 95.

102 00 Tabell IV a (forts.). Dødsfall i 95 delt etter Internasjonalt nummer Dødssaker Tils. 0 Alder 59,a Karcinom i tungen M 0 K.,a Karcinom i spyttkjettelen M K /.,c Andre ondartede svulster i spyttkjertelen M K /,a, Karcinom andre steder i munnhulen M 0 K 0 5,a Karcinom i mesofarynx' orale del. M K 5,b Sarkom i mesofarynx' orale del M \ K _ 6,a Karcinom i nasofarynx. M 7,a Karcinom i hypofarynx K M K 8,a Karcinom i farynx, i.n.a. M K 8,b Sarkom i farynx, i.n.a M K Ondartede svulster i fordøyelsesorganene og bukhinnen (5059) M 66 K 9 50,a Kárcinorn i spiserøret. M K ,a Karcinom i magesekken M 98 K 6 5,b Sarkom i magesekken. M K 5,a Karcinom i tolvfingertarm og tynntarm M 7 K 5 5,b Sarkom i tolvfingertarm og tynntarm M K / 5,a Karcinom i tykktarm unntatt endetarm M 88 'K 0 5,b Sarkom i tykktarm unntatt endetarm M K 5,a Karcinom i endetarm M 95 K 80 5,c Andre ondartede svulster i endetarm M K 55,a Karcinom i galleveier og lever (oppført som primært sete) M 5 K 55,c Andre ondartede svulster i galleveier og lever (oppført som primært M sete) K 56.,a Karcinom i galleveier og lever (uten oppi. om primært el. sekundært M sete) K 8 56.,a Karcinom i galleveier og lever (oppført som sekundært sete uten kjent M. utgangspunkt) K 57,a Karcinom i bukspyttkjertelen. M 90 K 80 57,c Andre ondartede svulster i bukspyttkjertelen. M K

103 0 dødssak, kjønn og alder. Hele lindet. i fylte Ai. 90 og ov... _ /. I. :. _ , :, ,. 5 i

104 0 Tabell IV a (forts.). Dødsfall 95 delt etter Internasjonalt nummer Dødssaker Tils. 0 Alder 5A 58,a Karcinom i bukhinnen M K 5 58,b Sarkom i bukhinnen M K 58,c Andre ondartede svulster i bukhinnen M K 59,a Karcinom i fordøyelsesorganene i.n.a M K 59,c Andre ondartede svulster i. fordøyelsesorganene i.n.a M K Ondartede svulster i eindedrettsorganene (6065) M 96 K 90 ` 60,a Karcinom i nese, bihuler, mellomøre og tilliggende beinhuler M 5 K 6,a Karcinom i strupen. M K 6,a Karcinom i trachea, bronkier eller lunger (oppført som primært sete) M 5 6,b Sarkom i trachea, bronkier eller lunger (oppført som primært sete) 6,c Andre ondartede svulster i trachea, bronkier eller lunger (oppført M som primært sete) K 6,a Karcinom i trachea, bronkier eller lunger (uten oppl. om primært el. M sekundært sete) K 6,c Andre ondartede svulster i trachea, bronkier eller lunger (uten M oppl. om primært eller sekundært sete) K 6,a Karcinom i mediastinum M 7 K 6,b Sarkom i mediastinum M. K / 6,c Andre ondartede svulster i mediastinum M K / 65,a Karcinom i brysthulens organer (oppført som sekundært sete uten M 6 kjent utgangspunkt) K 7 K 5 M K / Ondartede svulster i brystkjertelen og urogenitalsystemet (708) M 5 K 95 70,a Karcinom i brystkjertelen M 5 K 88 7,a Karcinom i cervix uteri M. K 7,a Karcinom i corpus 'uteri M _. 7,b Sarkom i corpus uteri K M K <5 7,b Leiomyosarcoma uteri M K./ 7,c Chorionepithelioma, deciduoma malignum, syncytioma malignum... M 7,a Karcinom i uterus i.n.a. K M / K 56

105 0 dødssak, kjønn og alder. Hele landet. i fylte ål og ov,.. i _. 5 / ' /. N '9 75 I _ _ t J _ , I 5 II, j.

106 0 Internasjonalt nummer Dødssaker Tabell IV a (forts.). Dødsfall i 95 delt etter 75,a Karcinom i ovarium, salpinx el. ligamentum latum M K 8 75,b Sarkom i ovarium, salpinx el. ligamentum latum M K 75,c Andre ondartede svulster i ovarium, salpinx el. ligamentum latum.. M K 76.,a Karcinom i vagina M K 9 76.,a Karcinom i vulva. M K 76.,a Karcinom i andre deler av de kvinnelige kjønnsorganer eller i.n.a M K '5 77,a Karcinom i prostata M K 0 _, _ 78,a Karcinom i testikkelen M K 78,c Andre ondartede svulster i testikkelen. M K 79.,a Karcinom i penis. M 5 K 80,a Karcinom i nyrene. M 6 K 8 80,b Sarkom i nyrene., M 80,c K Andre ondartede svulster i nyrene.. M / 8,a Karcinom i blære og urinveier K NI 6 8,c K K Andre ondartede svulster i blære og urinveier M 5 _._ Tils. 0 Aldei 59 Ondartede svulster i andre organer eller uten nærmere opplysninger om sete M (9099) K 56 Ondartet melanom i huden. M 9,a Karcinom i huden K M 9,b Sarkom i huden. K M 9,a Karcinom i øyet K M 9,b Sarkom i øyet,k M / 9,c Andre ondartede svulster i øyet K 6 M 9,a Gliom i hjernen eller andre organer i nervesystemet K 5 9,b Andre ondartede svulster i hjernen eller andre organer i nervesystemet M 5 K M / 8 9,a Karcinom i skjoldbruskkjertelen K M 5 9,c Andre ondartede svulster i skjoldbruskkjertelen K M 9 K /

107 05 dødssak, kjønn og alder. Hele landet. i fylte at og ov. 7 '5 8 7 _ 7 5 I a , i 5 7 ' : _,

108 06 Internasjonalt nummer Dødssaker Tabell IV a (forts.). Dødsfall i 95.delt etter 95,a Karcinom i andre endokrine kjertler. M K / 95,c Andre ondartede svulster i andre endokrine kjertler M K 96,a Karcinom i bein (herunder kjevebein) M K 6 96,b Sarkom i bein (herunder kjevebein) M K 96,c Andre ondartede svulster i bein (herunder kjevebein) M K 97,b Sarkom i bindevev M K 9 98.,a Karcinom i lymfeknuter (ikke oppgitt om primært el. sekundært sete) M K 98.,a Karcinom i lymfeknuter (oppgitt som sekundært sete uten kjent ut M gangspunkt) K 99.,a Karcinom i bukhulen (uten kjent utgangspunkt) M 5 K ,b Sarkom i bukhulen (uten kjent utgangspunkt) M 99.,a K Karcinom i andre organer ikke nevnt ovenfor M / 99.,c K Andre ondartede svulster i andre organer ikke nevnt ovenfor M K 99.,a Karcinom uten oppgitt lokalisasjon el. metastaser uten kjent utgangs M 99.,c punkt (unnt. i lever, lunger og lymfekjertler) K Andre ondartede svulster uten oppgitt lokalisasjon el. metastaser M uten kjent utgangspunkt (unnt. i lever, lunger og lymfekjertler). K Svulster i de lymfatiske og bloddannende organer (0005).... AI K Reticulosarkom M K Lymfosarkom M 0 K. I 00. Andre primære ondartede svulster i lymfekjertler og lymfeer M K 6 0 Malign lymfogranulomatose M 7 K 0 0 Andre former av lymfom M 6 K 0 Multiple myelomer. M K Lymfatisk levkemi og alevkemi. M K 9 0. Myeloid levkemi og alevkemi M K 8 0. Monocytisk levkemi M K 0. Levkemi og alevkemi, akutt, uspesifisert type M 9 K 5 5,!" 0. Levkemi og alevkemi, i.n.a. M 8 K 5 05 Mycosis fungoides. M K./ Tils. 0 Alder 59

109 07 dødssak, kjønn og alder. Hele landet. i fylte og ov. i I i / i i l i _ 7 i / / : _. 9 i i ' '. / ' i _ ' _, i i i / 5 8 i _ 6 5 i i 5 i

110 08 Tabell IV a (forts.). Dødsfall i 95 delt etter Internasjonalt nummer Dødssaker Tils. 0 Alder 59 Godartede svulster (09). NI 8 Godartede svulster i fordøyelsesorganene (unnt. munnhulen og larynx) K 7 M./ K Fibromyonna uteri M K 8 6 Godartede svulster i ovariet M K 9 9 Godartede svulster i nyrer og andre deler av urinveiene M. 8 K' /0 Godartede svulster i hjernen eller andre deler av nervesystemet NI 8 K Godartede svulster i endokrine kjertler M `i K i 5 Godartede svulster i bein og brusk. NI K _ 7 Godartede svulster i muskulatur og bindevev M K i 8 Hemangiom og lymfangiom M 9 Godartede svulster i andre el. ikke spesifiserte organer el. vev. K M K Svulster av uspesifisert art (09) NI 0 K 8 no Svulster av uspesifisert art i fordøyelsesorganene NI K 6 Svulster av uspesifisert art i åndedrettsorganene A/ K Svulster av uspesifisert art i ovariet M _ K 6 Svulster av uspesifisert art i nyrer, urinveier og mannlige kjønnsorganer NI 8 K / 7 Svulster av uspesifisert art i hjernen og andre deler av nervesystemet M 9 K 8 Svulster av uspesifisert art.i hud, muskulatur og beinvev. NI K _ 9 Svulster av uspesifisert art i andre eller uspesifiserte organer ivi 6 K 7 III. Allergiske og endokrine sykdommer. Stoffskifte og kostsykdommer. Astma NI 8 50 Parenchymatøst, ikke toksisk struma K Thyreotoxicose, med eller uten struma K Ail 5 Myxødem bg kretinisme. K ivi K0.

111 09 dødssak, kjønt' og alder. Hele landet. i fylte Ai og ev / _. / i 7t. / / / / i i 6

112 0 Tabell IV a (forts.). Dødsfall i 95 delt etter Internasjonalt nummer Dødssaker Tils. Alder 60 Sukkersyke. M 0 I K 8 7 Sykdommer i hypofysen. M K 7 Sykdommer i thymus.. M K Sykdommer i binyrene (Addison's sykdom, ikke tub.) M K 0 77 Pluriglandulaer dysfunksjon og andre endokrine forstyrrelser M 80 Beriberi M 8 Skjørbuk K M _ K 8 Rakitt, aktiv form M K 85 Osteomalacia _ K Steatorrhoea og sprue. M 5, K Andre avitaminoser M K 87 Adipositas, uten opplysning om endokrin opprinnelse M, K 88 Aithritis urica M K / 89 Andre stoffskiftesykdommer M 5 K, IV. Sykdommer i blodt og bloddannende organer. 90 Pernisiøs anemi M 5 K 6 9 Hypokrom anemi M K 9 Andre anemier av bestemt typel M K 9 Anemi av ubestemt type. M K Polycytemi. M 95 Hemofili. K M K 96 Purpura og andre hemoragiske diateser. M K 9 97 Agranulocytose M K / 98 Miltsykdommer M 99 K Andre sykdommer i blod og bloddannende organer M K ) Herav hemolytisk anemi m., kv., levkoerythroblastisk anemi ni. kv., aplastisk anemi

113 dødssak, kjønn og alder. Hele landet. i fylte og ov I ?. _, / 6 5 I I. i. _ 0 m. 6 kv.

114 Internasjonalt nummer, Dødssaker Tabell IV a (forts.). Dødsfall i 95 delt etter Tils. 0 Alder 59 V. Mentale og psykonevrotiske forstyrrelser, atferdsforstyrrelser. 00 Schizofreni M 9 K 0 0 Manisk depressiv sinnssykd., melankoli i.n.a M K / 0 Involusjonsmelankoli M K' / 0 Paranoia og paranoide tilstander (ikke schizofrene) M K 0 Senil psykose M 0 K 5 05 Presenil psykose M, 07 Alkoholpsykose (Delirium tremens) M K 09 Andre eller ubestemte psykoser M K 0. Kronisk alkoholisme M 7 K / Narkomani M 'K _ 5 Mongolisme og andre typer av åndssvakhet') M 8 K 6 VI. Sykdommer i nervesystem og sanseorganer. 0 Subarachnoidalblødning M 6 K.5 Hjerneblødning M, 77 ' K 5 Emboli og trombose i hjernen M 59 K 7 Spasmer i hjernens arterier M K / Apopleksi og andre karlesjoner i sentralnervesystemet M K Meningitt [ikke meningokokk (057) og ikke tuberkuløs el. otogen menin M gitt (00, )] K 0 Flebitt og tromboflebitt i hjernens venøse sinuser (otogen meningitt) M K Intrakraniell og intraspinal abscess M. K Encefalitt, myelitt og encefalomyelitt (unnt. epidemisk og postvaksinal) M 0 K 5 Senere følger av intrakraniell abscess og pyogen infeksjon, hydrocefalus M 8 ervervet eller i.n.a. K 9 5 Multipel sklerose M 8 K 5 50 Paralysis agitans M 7 K 6 5 Spastisk cerebral barnelammelse M K 9 6 ) Herav mongolisme 6 m., kv.

115 dødssak; kjønn og alder. Hele landet. i fylte ar ar og ov }, 77,

116 Tabell IV a (forts.). Dødsfall i 95 delt etter Internasjonalt nummer Dødssaker Tils. 0 Alder 59 5 Andre cerebrale lammelser. M K 5 Epilepsi M K 9 I 55 Andre sykdommer i hjernen M K 56 Sykdommer i de motoriske nevroner og muskelatrofi M 7 K I 57 Andre sykdommer i ryggmargen M K 6 Polynevritt og polyradikulitt M ) K 85 Katarakt M. K 9 Mellomørebetennelse, uten opplysning om mastoiditt M 7 K 5 9 Mellomørebetennelse med mastoiditt M K 9 Mastoiditt uten at mellomørebetennelse er nevnt M K / 9 Andre betennelsesaktige sykdommer i øret. M K VII. Sykdommer kretslopssystemet. 00 Revmatisk feber uten nevnt hjertesykdom M K / 0 Revmatisk feber med hjertesykdom (aktiv). M 5 K 5 Kronisk revmatisk hjertesykdom (06). 0 Sykdommer i mitralklappene M 50 K 88 Sykdommer i aortaklappene, oppført som revmatisk M 0 K 5 Annen endokarditt oppført som revmatisk M 7 K 5 5 Myokarditt oppført som revmatisk M K / 6 Annen hjertesykd. oppf. som revmatisk, el. revmatisk hjertesykd., i.n.a. M K Arteriosklerotiske og degenerative hjertesykdommer (0). 0. Sykdommer i coronararteriene, hjerteinfarkt. M 75 K M Hjertesykdom oppgitt som arteriosklerotisk, angina pectoris i.n.a. J ppg m K 79 Herav I med uoppgitt alder.

117 5 dødssak, kjønn og alder. Hele landet. i fylte og ov. i I / / i _. _, ' I H

118 6 Tabell IV a (forts.). Dødsfall i 9 delt etter Internasjonalt nummer Dødssaker Tils. 0. Alder 59 t Kronisk endokarditt, ikke oppført som revmatisk M 6 K 9 i99 Kronisk myokarditt, ikke oppført som revmatisk M 697 K 85 Andre hjertesykdommer (0). 0.0 Akutt og subakutt bakteriell endokarditt M 8 K 0. Annen akutt endokarditt, ikke oppført som revmatisk M K Akutt myokarditt, ikke oppført som revmatisk M i K Akutt perikarditt, oppført som ikke revmatisk M K.0 Hjerteblokk M K 9. Flimmer og andre arytmier i.n a M K.0 Hjertesykdom med kyfoskoliose M 8 K 7. } Andre og ikke nærmere spesifiserte hjertesykdommer M 6. K 59i Hypertensjonssykdommer (07). Essentiell malign hypertoni med hjertesykdom M K Hypertonisk hjertesykdom med nefrosklerose M 8 K 6 Hypertonisk hjertesykdom, i.n.a. M K 8 Essensiell benign hypertoni eller hypertoni i.n.a. uten nevnt hjerte M sykdom K 5 5 Essensiell malign hypertoni uten nevnt hjertesykdom M K 6 Hypertoni med nefrosklerose uten nevnt hjertesykdom M 9 K 9 7 Hypertoni med arteriosklerose (ikke karlidelser i sentralnervesystemet M 5 0). K Sykdommer i arteriene (5056). 50 Generell arteriosklerose (ikke hypertonisk 7) M 9 K 9 5 Aortaanevrisme av ikke syfilitisk art. M 6 K 5 5. Thromboangiitis obliterans, Bilergers sykdom M K

119 7 dødssak, kjønn og alder. Hele landet. i fylte åx og ov * 5 / C , Ç f i l

120 8 Tabell IV a (forts.). Dødsfall i 95 delt etter Internasjonalt nummer Dødssaker Tils. 0 Alder 59 5 Arteriell emboli og trombose M K Gangren uten kjent sak M 8 K 56 Andre sykdommer i arteriene M K Sykdommer i rener og andre sykdommer i kretslopssystemet (6068). 60 Varicer i underekstremitetene M K 6 Hemorroider M 6 Varicer i andre organer K M / 6 K Flebitt og tromboflebitt i underekstremitetene M K /0 6 Flebitt og tromboflebitt andre steder eller i.n.a. M K 0 65 Lungeemboli og infarkt M 7 66 Annen velum emboli og trombose K,M 6 67 Andre ubestemte kretsløpssykdommer K //, M 68 Sykdommer i lymfeknuter og lymfeer, som ikke kommer inn under andre grupper. K / K M VIII. SykdOmmer i indedrettsorganene. 70 Akutt nasofaryngitt M 6 K 7 Akutt sinusitt M 7 Akutt laryngitt og tracheitt K M I 80 Influensa med pnevmoni K M 6 8 Influensa med andre luftveissymptomer eller i.n.a. K /0 M 7 90 Krupøs (lobær) pnevmoni K 85 9 Bronkopnevmoni M 7 8 K Primær atypisk pnevmoni M K M 6 0 K

121 9 dødssak, kjønn og alder. Hele landet. fylte , , 90 og øv _ \,,,.. I I _

122 0 Tabell IV a (forts.). Dødsfall i 95 delt etter Internasjonalt nummer Dødssaker Tils. 0 Alder 59 9 Pnevmoni av annen art, eller i.n a M 6 K Akutt bronkitt M 9 K 7 50 Bronkitt i.n.a. M 9 K 50 Kronisk bronkitt M 5 K 5 50 Hypertrofi av tonsiller og adenoidvev M, K 5 Peritonsillær abscess 6 K. 57 Andre sykdommer i de øvre luftveier M \ K 58 Empyema pleurae (av ikke tuberkuløs art) M ` K 59 Plevritt og hæmothorax av ikke tuberkuløs art M K.7 5 Lungeabscess M 8 K 5 Stuving og hypostase i lungene M K 5.0 Silikose (yrkessykdom) M 9 K 55 Lungefibrose av ikke tuberkuløs art unnt. pnevmoconioser, 5) M 0 K 56 Bronkiektasi. M 0 K 0 57 Andre sykdommer i lunger og plevra. M 9 K 9 IX. Sykdommer i fordøyelsesorganene. 5 Abscesser i tennenes støttevev M K 57 Sykdommer i spyttkjertlene M K.7 59 Sykdommer i spiserøret M K 50.0 Mages (uten perforasjon) M 0 K 50. Mages (med perforasjon) M K Tolvfingertarms (uten perforasjon). M 9 K 6 5. Tolvfingertarms (med perforasjon) M 5 K.0 Gastrojejunale s (uten perforasjon) M K. Gaströjejunale sir (med perforasjon) M K

123 dødssak, kjønn og alder. Hele landet. i fylte og ov i. 5 6 I 0 5. _ _ I _ i

124 Tabell IV a (forts.). Dødsfall i 95 delt etter Internasjonalt nummer Dødssaker Tils.. Alder Gastritt og duodenitt M K 5 Funksjonelle magelidelser. M K / 55 Andre sykdommer i mage og tolvfingertarm M K Akutt appendicitt (uten peritonitt). M 5 K Akutt appendicitt (med peritonitt) M 5 K 55 Appendicitt i.n.a M K Lyskebrokk (uten obstruksjon) M, K Annen brokk (uten obstruksjon) M 8 6 K 56.0 Lyskebrokk (med obstruksjon) M 6 K 56.5 Annen brokk el. brokk i.n.a. (med obstruksjon) M 9 K Paralytisk ileus M 6 K Mesenterialtrombose M 5 K 7 57 ' Annen obstruksjon, uten oppi. om brokk. 'M f K 7 57 Akutt gastroenteritt og kolitt (ikke ulcerøs) M 7 7 K Kronisk enteritt og ulcerøs kolitt M K 6 57 Fissura og fistula ani M K I 575 Abscess i anus og rectalområdet M K 576 Peritonitt (uten kjent sak)' M K Peritoneale adlier6nser NI K 578 Andre sykdommer i tarmer og peritoneum M 6 K Akutt og subakutt gul leveratrofi M 8 K.58 Leverkirrose M 6 K 5 58 Suppurativ hepatitt og leverabscess M K 58 Andre leversykdommer M 6 K 58 Gallestein M 0 K Cholecystitt uten gallestein M K Andre sykdommer i galleblære og galleveier M Sykdommer i bukspyttkjertelen K M K 7 J

125 dødssak, kjønn og alder. Hele landet. i fylte og ov. _ I /. / / i / 5 `. I 5 / /. / / / / / _ _ / / I I I i i

126 Tabell IV a (forts.). Dodsfall i 95 delt etter Internasjonalt nummer Dødssaker Tils. 0 Alder 59 X. Sykdommer i urogenitalsystemet. 590 Akutt nefritt M 7 K 8 59 Nefritt med ødem, herunder nefrose. M 6 K 9 59 Kronisk nefritt M 78 K 7 59 Nefritt i.n.a. M ' K 59 Annen nefrosklerose, ikke hypertonisk M K ' Pyelitt, pyelonefritt, pyelocystitt M 6 K , Andre infeksjoner i nyrene M K 60 Hydronefrose M K 60 Stein i nyre og ureter M 8 K 60 Andre sykdommer i nyre og ureter At 0 K 60 Stein i andre deler av urinveiene.m K 605 Cystitt ` M K / 606 Andre sykdommer i urinblæren M K 608 Strictura urethrae (ikke gonoréisk) ' M 6 K / 60 Prostatahypertrofi M 60 K 6 Akutt salpingitt og ooforitt M K 65 Andre sykdommer i ovarium og tube M K / 66 Sykdommer i parametriet og det lille bekken M K 60 Infeksjøse sykdommer i uterus, vagina og vulva M K 6 Uterovaginalt prolaps M K 6 Andre sykdommer i uterus M K XI. Komplikasjoner Ted svangerskap, fødsel og barselseng. 6 Forgiftninger i svangerskapet M K 6 55 Svangerskap utenfor livmoren M K 550 Abort (sepsis el. toksemi i.a.). M K

127 5 dødssak, kjønn og alder. Hele landet. i fylte ål og ov I i _ i i _. / / / I I i _ I.

128 6 Tabell IV a (forts.). Dødsfall i 95 delt etter Internasjonalt nummer Dødssaker Tils. 0 Alder Abort med sepsis. NI K 570 Fødsel komplisert med placenta praevia el. andre blødninger før fødselen NI K / 7 Fødsel komplisert med andre blødninger etter fødselen Al K / 7 Fødsel komplisert med abnormt bekken M K / 7 Fødsel komplisert med feil fosterleie el. fosterstørrelse NI K, 75 Forlenget fødsel av annen sak M K / 77 Livmorbristing og andre traumer NI % K 78 Fødsel med andre komplikasjoner Al K 8 Blodpropp og ebetennelse etter fødsel NI K / 85 Eklampsi under og etter fødsel NI K / 86 Andre former av puerperal toksemi NI K 87 Puerperal hjerneblødning M,K 88 Andre komplikasjoner etter fødsel NI K XII. Sykdommer i hud og underhud. 59 Flegmone og abscess uten lymfangitt. AI K 69 Flegmone og abscess med lymfangitt M K 595 Impetigo (unnt. hos nyfødte 766) M. _ K 698 Purulent dermatitt M K 70. Eksem NI K 70.7 Dermatitt av ukjent sak og type Al K / 70 Pemfigus (unnt. hos nyfødte 766) NI K 705 Erytematøse sykdommer NI K 70 Andre hyper og atrofiske hudlidelser M K i 75 Kronisk s i huden, uten gangren NI 7 K 0 76 Andre hudsykdommer NI K

129 7 dødssak, kjønn og alder. Hele landet. i fylte og ov. / / i / * _ i _ / / _ / / / / / i / _ i i /

130 8 Tabell IV 'a Vans.). Dødsfall i 95 delt etter Internasjonal nummer Dødssaker Tils. 0. Alder 59 XIII. Sykdommer i bevegelses og stotteapparatet ' Akutt artritt p. g. a. pyogen infeksjon M K / Polyarthritis chronica lg 0 K 0 Spondylarthritis anchylopodtica, v. Bechterew's sykd. M K _ Arthrose og spondylose M Andre bestemte 'former av artritt K \5 M ' K Artritt, polyartritt i.n.a M K Revmatisme i.n.a.. M K Osteomyelitt M K Andre systemsykdommer i beinvev M K 6 Prolaps i i ntervertebralskiven M _ Andre leddl:.delser K M Myasthenia gravis K / M K Medfødte muskulære sykdommer. Andre systemsykdommer i muskler M K / M K 6 Kyfose, lordose og skoliose M K. Andre misdannelser M K XIV. Medfødte misdannelser Misfoster (monstrum) M K. 88 Spina bifida og meningocele M K 0 0 Medfødt hydrocephalus. M K 0 9 Andre medfødte misdannelser av nervesystem og sanseorganer M K Medfødte misdannelser av hjerte og kretsløp M 67 8 K 7 5 Spaltet gane og haresk. M K 5 5 Medfødte misdannelser av fordøyelsesorganene M 5 5 K 0 Medfødte. misdannelser av urogenitalsystemet. M 6 6 K _

131 ;9 dødssak, kjønn og alder. Hele landet. i fylte og ov. _ / _ / 6. i /. / /..., 9

132 0 Tabell IV a (forts.). Dødsfall i 95 delt etter Internasjonalt [rummer,... Dødssaker Tils. 0 Alder Medfødte misdannelser av bein og ledd. M K 759 Andre el. ikke spesifiserte el. multiple medfødte misdannelser M 5 K /0 7 XV. Visse sykdommer hos barn under fir. For nærmere spesi fikasjon, se tabell IV b. Specification see table IV b Fødselsskader, asfyksi og andre sykdommer og tilstander spesifikke M 8 8 for barn under K 0 0 XVI. Symptomatiske diagnoser, alderdom og ubestemte tilstander Kramper, i.n.a. M K 780. Andre symptomer som viser til nervesystemet el. spesielle sanser M K _ 78.8 Eneefalopati M K / 78. Akutt hjertelammelse, i.n.a. M 57 K 78.0, Andre symptomer som viser til kretsløpsorganene el. lymfekarsystemet M 59 K 78 Symptomer som viser til åndedrettsorganene (hemoptyse i.n.a.) M K.7 78 Symptomer som viser til øvre del av magetarmkanalen M 9 K Symptomer som viser til bukhulen og nedre del av magetarmkanalen M K I 786 Symptomer som viser til urogenitalsystemet M 7 K 788 Andre generelle symptomer NI K Hematuri M K Asteni, eaehexi. M K / 79 Hodepine i.n.a M K 79 Uremi, i.n.a. M 8 K / 79 Alderdomssvakhet uten nevnt psykose M 9 K Plutselig død (ukjent sak) M, 7 K Funnet clod (ukjent sak) M K Andre ukjente og ubestemte saker M 0 7 K 5 7. Alle dødsfall av sykdommer. Total deaths from diseases M K Hematemesis. ) Herav icterus i.n.a. m., kv., meleena 5 m., 6 kv. Herav feber av ukjent

133 dødssak, kjønn og alder. Hele landet. i fylte ar 90 og ov... _ / 9 6 _. 5 I I opprinnelse in. 6 kv. ) Herav med uoppg. alder. 5) Herav med uoppg. alder.

134 Tabell IV a (forts.). Dødsfall i 95 delt etter Internasjonalt nummer Dødssaker Tils. 0 Alder 59 Ulykker. Accidents M K Mord. Homicide 6 K 6 Selvmord. Suicide M 70 K 59 Ulykker, mord, selvmord i alt. Total M K,5 5 9 Sum døde i alt. Total deaths. M K 8 65 Detaljert klassifikasjon av disse dødsfall, se tabell IV b, V, VI og VII. Detailed classification of

135 dødssak, kjønn og alder. Hele landet. i fylte ar 90 og ov these deaths, see tables IV b, V, VI and "VII. Herav med. uoppg. alder. Herav med uoppg. alder.

136 Tabell IV b. Dødsfall blant barn under 5 i 95 delt etter dødssak, kjønn og alder. Hele landet. Causes of death among children under 5 years by sex and age. Internasj. nummer Dødssaker.*) Causes of death Dødsfall av sykdom gruppert etter den detaljerte internasj. liste av 98. Diseases classified by the International detailed list of 98 I alt under,. 5 ar Total un der 5 years 07 dager 0 7 days Kjønn og alder. Sex and age 8 dager ii måneder 8 days.. months )G )PGP GP GP GP GP GP Av gr. Infeksjonssykdommer (008): Infective and parasitic diseases )0 Tuberkulose i lungene ' )0 Tuberkuløs meningitt og tub, i nervesystemet 7 \ ) Tarm og bukhinnetuberkulose )6 Tuberkulose i urin og kjønnsorganene )9 Milizertuberkulose )0 Medfødt syfilis ) Gonoreisk øyensykdom )5 &rep tokokkangina )5 Rosen )5 Septikemi og pyemi )55 Difteri )56 Kikhoste " )57 Epidemisk cerebrospinalmeningitt og andre meningokokkinf. 7 6 )80 Akutt poliomyelitt )8 Senere følger av akutt poliomyelitt )85 Meslinger 5 )87 Vannkopper )9 Infeksjøs hepatitt )96 Andre virussykdommer Av gr. Svulster (09): ) Neoplasms 55, a Karcinom i galleveier og lever (primært sete) 58, c Andre ondartede svulster i bukhinnen 80, a Karcinom i nyrene 80, c. Andre ondartede svulster i nyrene.. 9, a Gliom i hjernen eller andre org. i nervesystemet 9, b Andre ondartede svulster i hjernen eller a. org. i nervesystemet 95, c Ondartede svulster i endokrine kjertler 97. b Sarkom i bindevev 99.. a Karcinom i bukhulen 0 Lymfom (eksklusive lymfogranulomatose) 0.0 Lymfatisk levkemi og alevkemi 0. Myeloid levkemi og alevkemi 0. Levkemi og alevkemi, akutt, uspesifisert type Levkemi og alevkemi, i.n.a 8 Hemangiom og lymfangiom *) Bare nr. for de saker som har forekommet i 95 er ført opp. Numbers under which no causes are classi fied in 95 are omitted. ) Boys. ) Girls. ) Om oppdelingen av de enkelte nr. i undergrupper, se Medisinalberetningen for 95, side 5 Subdivision of the items 099 by letters and numbers, see page 5 of the Medical Report far 95.

137 Tabell IV b (forts.). Dødsfall blant barn under 5 i 95 delt etter dødssak, kjønn og alder. Hele landet. 5 Internasj. nummer Dødssaker I alt under 5 GIP 07 dager Kjønn og alder 8 dager ii måneder GP GP GP GP GP GP Svulster av uspesifisert art i hjernen og andre deler av nervesystemet Av gr. Allergiske og endokrine sykd. Stoffskifte og kostsykd. (0 89): Allergic, Endocrine system, Metabolic and Nutritional diseases Astma 5 Myxødem og kretinisme Sukkersyke Sykdommer i thymus 6 5 Sykdommer i binyrene Rakitt Avitaminoser Andre stoffskiftesykdommer Av gr. Sykd. i blodet og bloddannende ' organer (9099): Diseases of the Blood and Bloodfarming organs Pernisiøs anemi Anemi av ubestemt type. Purpura og andre hemoragiske diateser I Av gr. Mentale og psykonevrotiske forstyrrelser, Atferdsforstyrrelser (006): Mental, Psychoneurotic and Personality disorders Idioti Mongolisme 6 Andre og ubest. typer av åndssvakhet,av gr. Sykd. i nervesystemet og sanseorganene (098): Diseases of the Nervous system and Sense organs Hjerrieblødning Apopleksi o. a. karlesjoner Meningitt [ikke meningokokk (057) og ikke tub. el. otogen meningitt (00, )] 0 9 Intrakraniell og intraspinal abscess.. Ericefalitt, myelitt og encefalomyelitt (unnt. epidemisk og postvaksinal). Senere følger av intrakraniell abscess og pyogen infeksjon, hydrocefalus ervervet eller i.n.a. Spastisk cerebral barnelammelse 6 Epilepsi Andre sykdommer i hjernen Sykdommer i de motoriske nevroner og muskelatrofi

138 6 Tabell IV b (forts.). Dødsfall blant barn under S i 95 delt etter dødssak, kjønn og alder. Hele landet. Internasj. nummer Dødssaker I alt under 5 ar 0'7 dager Kjønn og alder 8 dager it måneder GIP GIP GIP GIP G P GI_P G P , Andre sykdommer i ryggmargen... Mellomørebetennelse, uten oppi.om mastoiditt Mellomørebetennelse med mastoiditt. Av gr. Sykd. i åndedrettsorganene (70 57): Diseases of the Respiratory system Akutt nasofaryngitt, Akutt laryngitt og tracheitt Influensa med pnevmoni Influensa med andre luftveissymptomer f.) Bronkopnevmoni Primær atypisk pnevmoni Pnevmoni av annen art eller i.n.a Akutt bronkitt 7 eller i.n.a. Krupøs (lobær) pnevmoni 0 Bronkitt i.n.a. Hypertrofi av tonsiller og adenoidvev (operert). Empyema pleura (av ikke tub. art). Lungeabscess Av gr. Sykdommer i fordøyelsesorganene (50587): Diseases of the Digestive system Tolvfingertarms (uten perforasjon). I Akutt appendicitt (uten peritonitt).. I Akutt appendicitt (med peritonitt)... 5 Lyskebrokk (uten obstruksjon) Annen brokk (uten obstruksjon) 6 6 Lyskebrokk (med obstruksjon) Annen brokk eller brokk i.n.a. (med obstruksjon) Obstruksjon, uten oppl. om brokk.. Paralytisk ileus Akutt gastroenteritt og kolitt (ikke. ulcerøs). Alder: 8 dager Akutt gastroenteritt og kolitt (ikke ulcerør). Alder: og over Kronisk ent,eritt og ulcerøs kolitt Abscess i anus og rectalområdet.... Andre sykd. i tanner og peritoneum. Leverkirrose Sykd. i bukspyttkjertelen Av gr. Sykdommer i urogenitalsystemet (59067): Diseases of the Genitouri nary system Akutt nefritt I Nefritt med ødem, heru. nefrose... Nefrosclerose, ikke hypertonisk I

139 Tabell IV b (forts.). Dødsfall blant barn under 5 i 95 delt etter dødssak, kjønn og alder. Hele landet. 7 Internasj. nummer Dødssaker I alt under 5 GIP 0 7,,..., d '8" Kjønn og alder 8 dager måneder GP GIP GP GP GIP GP Av gr. Sykdommer i hud og underhud (69076): Diseases of the Skin and Cellular tissue 69 Flegmone og abscess uten lymfangitt. 695 Impetigo (unnt. hos nyfødte) 698 Purulent dermatitt 70 Eksem ' Av gr. Sykdommer i bevegelses og støtteapparatet (7079): Diseases of the Bones and Organs of Movement 70 Osteomyelitt 7. Medfødte muskulære sykdommer. Av gr. Medfødte misdannelser ( ): Congenital Malformations 750 Misfoster (monstrum) Spina bifida og meningocele Medfødt hydrocephalus Andre medfødte misdannelser av nervesystem 75 og sanseorganer Medfødte misdannelser av hjerte og kretsløp Spaltet gane og haresk Medfødt pylorusstenose Medfødt atresi av anus Andre medfødte misdannelser i fordøyelsesorganene Cystenyre 757. Andre medfødte misdannelser i urogenitalsystemet Médfødte misdannelser av bein og ledd Medfødte misdannelser av åndedrettsorganene 759. Andre \eller ikke spes. eller multiple medfødte misdannelser Av gr. Visse Sykdommer hos barn under (760776): Certain diseases of Early Infancy Intrakranielle og spinale fødselsskader, uten oppi. om for tidlig født Intrakranielle og spinale skader hos for tidlig fødte Andre fødselsskader, uten oppl. om for. tidlig født 76.5 Andre fødselsskader hos for tidlig fødte 76.0 Asfyksi og atelektase under og etter fødselen, uten oppi. om for tidlig født Asfyksi og atelektase under og etter fødselen hos for tidlig fødte 9 5 9

140 8 Tabell IV b (forts.). Dødsfall blant barn under 5 i 95 delt etter dødssak, kjønn og alder. Hele landet. Internasj., nummer Dødssaker I alt under 5 07 dager Kjønn og alder 8 dager it måneder GIP GIP G P GIP GIP GIP GIP 76.0 Pnevmoni hos nyfødte 07 dager uten oppi. om for tidlig født Pnevmoni hos nyfødte 07 dager (for tidlig født) 76.0 Diaré hos nyfødte 07 dager, uten oppi. om for tidlig født 76.5 Diaré hos nyfødte 07 dager (for 766, I Pemfigus hos nyfødte for tidlig født tidlig født) uten oppi. om Sepsis hos nyfødte uten oppi. om for tidlig født Sepsis hos nyfødte (for tidlig født) Sykd. hos nyfødte som skyldes svangerskapstoksemi hos moren uten oppi. om for tidlig født 769. Sykd. hos nyfødte som skyldes sukkersyke hos moren, uten oppi. om for tidl. født 769. Sykdommer hos nyfødte som skyldes andre eller uspesifiserte toksemier hos moren, uten oppi. om for tidl. født l I Sykd. hos for tidlig fødte som skyldes svangerskapstoksemi hos moren Sykdommer hos for tidlig fødte som skyldes sukkersyke hos moren Sykdommer hos for tidlig fødte som skyldes andre toksemier hos moren Erytroblastose uten oppl. om nervelidelse eller for tidlig født Kernicterus uten oppl. om for tidl. født Erytroblastose uten oppl. om nervelidelse, men for tidlig født 77.0 Hemoragisk sykdom hos nyfødte uten oppl. om for tidlig født 77.5 Hemoragisk sykdom hos for tidlig fødte 77.0 Næringsforstyrrelser hos nyfødte uten oppl. om for tidlig født Næringsforstyrrelser hos for tidlig fødte 77.0 Ubestemte sykd. spesifikke for ny. fødte, uten oppi. om for tidlig født Ubestemte sykd. spesifikke for nyfødte (for tidlig født) Ufullbet barn med samtidig annen tilstand (ikke nevnt under 76077) Ufullbet barn, i.n.a Av gr. Symptomatiske diagnoser, alderdom og ubestemte tilstander (780795): Symptoms, Senility and Illdefined conditions 780. Kramper, i.n.a Encefalopati

141 I Tabell IV b (forts.). Dødsfall blant barn under 5 i 95 delt etter dødssak, kjønn og alder. Hele landet. 9 Inter. nasj. nummer Dødssaker I alt under 5 07 dager Kjønn og alder 8 dager må iier G P GP GP GP GP GIP GIP 78.8 Splenomegali 785. Hepatomegali Spasmofili I i Feber av ukjent opprinnelse Asteni, cachexi i 795. Plutselig død (ukjent sak) Andre ukjente og ubestemte saker Alle dødsfall av sykdommer Ulykker, forgiftninger og ytre vold klassifisert etter den ytre sak: Accidents, Poisonings and Violence classified by external cause B0080 Jernbaneulykker Ulykker med motorkjøretøy: Skade på fotgjenger Andre ulykker med motorkjøretøy. i 5085 Drukningsulykker ved transport til sjøs Forgiftningsulykker: Narkotiske stoffer og Medikamenter. 79, 8_,,,.Andre og uspesifiserte faste el. flytj "' 9895 ende stoffer og gasser )0090 Fall fra en høyde til en annen 6 6 )0 Slag eller støt av fallende gjenstand. 6 Forbrenning ved brann og eksplosjon av brennbart materiale 7 Forbrenning ved varme eller etsende, stoffer og damp, elektr. ovner etc., uoppg. ), 9 Kvelning ved aspirasjon av mat eller a fremmedlegemer i luftveiene 7 6 ) Fremmedlegemer trengt inn gjennom naturlige åpninger uten å forsake kvening i Mekaniske kvelningsulykker i seng og \. vugge i 5 Andre mekaniske kvelningsulykker.. )6 Vannstell av barn under )9 Drukningsulykker (unnt. ved transport. til sjøs). Herav: brønn i dam eller vann hjemme på gdsplass i gjennom is i utfor kai og brygge 6 andre drukningsulykker )6 Andre og uspesifiserte ulykker i Sum døde ved ulykker. Total deaths from accidents Mord: Homicide )8 Ved skytevåpen Døde i alt. Total deaths

142 0 Internasj. nummer International numb ers Dødssaker. Causes of death Dødsfall av sykdom gruppert etter den forkortede internasjonale liste (Alisten) av 98 Diseases classified by the International intermediate list (Alist ) of 98 Tabell V. Dødsfall i 95 delt etter dødssak Causes of death by sex and age. Tils M K M KMKMKMKMKMH * Tuberkulose i åndedrettsorganene L 6 B 8 65 I 0 <5 Tuberkulose i meningene og sentralnerve L 5 systemet. B 5 Tuberkulose i tarm, bukhinne og mesen L tenets lymfeknuter B I Tuberkulose i bein og ledd L 8 5 \ B Tuberkulose, alle andre former L 5 Ç B 6 5 Medfødt syfilis L B Tidlige former av syfilis. L B Tabes dorsalis L B Paralysis generalis L B ' Syfilis, alle andre former. L B f _ Gonoré, gonokokkinfeksjon B Tyfoidfeber L B Paratyfoidfeber og andre Salmonellainfeksjoner. B L Kolera L B Brucellosis (febris undulans) L B Dysenteri, alle former L B Skarlagensfeber L B Streptokokkangina L 5 B Rosen L B Septikemi og pyemi (ikke ved svanger L skap el. barselseng) B 6 Difteri B Kikhoste. L 7 7 B Meningokolddnfeksjon L 5 5 B Pest L B 5 Spedalskhet L B 6 Stivkrampe * L = rural districts, B = towns. B

143 kjønn og alder. Bygder og byer. Rural districts and towns og over MK MK MK MK MK MK MK MK M KM KM K MK MK, / / / i 5 I , \ ' I /

144 Tabell V (forts.). Dødsfall i 95 delt etter dødssak, Inter Tils. } nasj. Dødssaker nummer M I K MIK MKMKMK M K M K 7 Miltbrann L B 8 Akutt poliomyelitt. L B 5. 9 Epidemisk encefalitt L ' B 0 Senere følger av akutt poliomyelitt og L 7 epidemisk encefalitt B Kopper. L B '7 Meslinger L 5 5 `I Gul feber L B Infeksjos hepatitt (hepatitis acuta). L 5 7 B 5 Rabies L B 6 Flekkfeber og andre rickettsiasykd.... L B 7 Malaria. L B 8 Schistosomiasis L 9 Ekinokokksykdom L B 0 Filariosis L B Anchylostomiasis L B Andre ormsykdommer L B Alle andre infeksj øse og parasittære sykd. L 8 B 0 Ondartede svulster i: munnhule og svelg L B spiserøret L 7 B 6 magesekken L 6 B 85 7 tarmene (unnt. endetarmen) L 6 B endetarmen L 5 8 B 9 strupen L B 0 50 luftrør, bronkier el. lunge ikke spesifi L 60 sert som sekundært sete B 9 0 ', 5 brystkjertlene L 06 B 8

145 kjønn og alder. Bygder og byer og over MK MK MK MK MK MK MK MK M K M K M KMK MIK 6 ' i,, \ , / i D

146 Internasj. nummer Dødssaker Tabell V (forts.). Dødsfall i 95 delt etter dødssak, Tils. 0 ar K M K MKMKMK MKMK Ondartede svulster i (forts.) : 5 livmorhalsen L 8 B 5 5 andre deler av livmoren el. livmor uten L 55 nærmere oppi.. B 5 5 prostata L 9 B huden L 0 B 6 56 bein og bindevev. L 5 ii B 5 \ 57 alle andre organer el. uoppgitt sete L B X7 58 Levkemi og alevkemi L B Lymfosarkom og andre svulster i de lym L 79 6 ' 5 fatiske og bloddannende organer B 5 60 Godartede svulster og svulster av uspe L 8 56 sifisert art,. B Ikke toksisk struma L B. 6 Thyreotoxikose, med el. uten struma L 6 B 6 6 Sukkersyke I L 5 B Avitaminoser og andre mangelsykd. L 6 B 65 Anemi, alle typer. L 7 B 0 66 Allergiske sykdommer, alle andre indre I sekretoriske, stoffskifte og blodsykd. B Psykoser. L 0 57 B 68 Psykonevroser, atferdsforstyrrelser... L. B 5 69 Andssvakhet L 5 6 B 70 Karlesjoner i sentralnervesystemet I, B Meningitt (ikke meningokokk el. tuber L 6 0 kulas) B Multipelsklerose L 8 B Epilepsi, 5 B 7 Betennelsesaktige sykdommer i øyet L B 75 Katarakt L B 76 Glaukom L B

147 5 kjønn og alder. Bygder og byer og over MIK MK MK MIK MK MKMK MK M K M K M KMK MK / 8 0 * / I I I, / I 0

148 6 Tabell V (forts.). Dødsfall i 95 delt etter dødssak, Inter Tils nasj. Dødssaker , nummer M K l flk MIKMKMK /flk AI K 77 Mellomørebetennelse og mastoklitt L B / 78 Alle andre sykdommer i nervesystemet L og sanseorganene B 8 8 I 79 Revmatisk feber. L 5 B 80 Kronisk revmatisk hjertesykdom. L 55 7 B Arteriosklerotiske og degenerative hjerte L sykdommer B s, 8 Andre el. ikke nærmere spesifiserte hjerte L 9 5 sykdommer B 80 \ 8 Hypertensjon med hjertesykdom L 5 0 B Hypertensjon uten nevnt hjertesykdom L 5 5 B 5 85 Sykdommer i arteriene. L 5 B Andre sykdommer i kretsløpssystemet. L 6 B Akutte infeksjoner i de øvre luftveier L B Influensa L 0 B 89 Lobcer (krupos) pnevmoni L B Bronkopnevmoni L ) B Primær atypisk, annen el. ikke nærniere L spesifisert pnevmoni B 0 0 I 9 Akutt bronkitt B 9 Kronisk bronkitt el. bronkitt uten riær L mere oppl. B 0 9 Hypertrofi av tonsiller og adenoidvev L B ' 95 Empyem og lungeabscess. L 6, B 96 Plevritt (av ikke tuberkuløs art) L B. 97 Alle andre sykd. i åndedrettsorganene L 5 B Sykdommer i tennene og deres støttevev L B ' 99 Mages L 5 B 00 S på tolvfingertarmen. L 7 5 B Gastritt og duodenitt L Herav med uoppg. alder.

149 7 kjønn og alder. Bygder og byer og over MK MK MIK MK MK K MK MKM K MK MK MK MK // / / / 5 / 6 /

150 8 Tabell V (forts.). Dødsfall i 95 delt etter dødssak, Inter. nasj. nummer Dødssaker Tils. MI K MK MI K MK MK MK I K 0 Blindtarmsbetennelse 7 B 7 0 Brokk og tarmslyng B Gastroenteritt og kolitt (unnt. diaré hos nyfødte, 07 dager) B 05 Leverkirrose B Gallestein og gallebetennelse uten stein 6 59 B Andre sykdommer i fordøyelsesorganene 8 6 B 0 08 Akutt nefritt L 7 6 B 09 Kronisk, annen el. ikke spesifisert nefritt L B 7 V 0 Infeksjoner i nyrene L B II I Stein i nyrer og urinveier L 8 B Prostatahypertrofi L 5 B 07 Sykdommer i brystkjertlene B Andre sykd. i urin og kjønnsorganene L 9 B Sepsis i svangerskap, under fødsel og 6 barselseng B Toksemi i svangerskap el. barselseng L 9 7 B 7 7 Blødninger i svangerskap el. under fødsel B 8 Abort uten nevnt sepsis el. toksemi B 9 Abort med sepsis B 0 Andre komplikasjoner ved svangerskap, 9 fødsel el. barselseng B Infeksjoner i hud og underhud. L B Artritt og spondylitt L 9 B 0 Muskelrevmatisme og uspesifisert rev/notisme L B Osteomyelitt og periostitt L B

151 9 kjønn og alder. Bygder og byer og over MK MK MK MK MK MK MK MK M K Mil( M K MK MK I / / I B I 8 5 / * 8, \ i \ \,

152 50 Internasj. v nummer Dødssaker Tabell V (forts.). Dødsfall i 95 delt etter dødssak, Tils M K M K MKMKMKM KM K 5 Ankylose og ervervede deformiteter i L skjelettmuskelsystemet. B 6, Alle andre sykdommer i hud el. skjelett L 8 muskelsystemet. B ' ' 7 s Spina bifida og meningoeele L B Medfødte misdannelser i kretsløpssyste L 8 50 met B Alle andre medfødte misdannelser..... L B ,.. 0 Fødselsskader L B 7 7 Asfyksi og atelektase etter fødselen L B Infeksjoner hos nyfødte (07 dager).. L B 5 5 Hemolytisk sykdom hos nyfødte (erytro L 9 9 blastose) B Andre bestemte sykdommer hos nyfødte L B Ubestemt oppgitte sykdommer spesifikke for nyfødte, medfødt svakhet, for L tidlig født i.n.a... B Alderdom uten nevnt psykose L 50 7 B 7 Symptomer, ubestemte og ukjente L 5' saker til sykdom og død B Alle dødsfall av sykdommer L B Ulykker, forgiftninger og ytre vold klassifisert etter ytre sak. (Elisten av 98.) Accidents, poisonings and violence classified by external cause. (Elist of 98.) Ulykker i alt. L B Landtransport : Jernbaneulykker L 5 B Ulykker med motorkjøretøy på offentlig vei: 80 Kollisjon mellom motorkjøretøy og L jernbanetog B 8 Kollisjon mellom motorkjøretøy og L sporvogn. B / Herav med uoppg. alder. Herav med uoppg. alder.

153 5 kjønn og alder. Bygder og byer og over MIK KMK MK MK MK MKMK MIK MIK M K MIK MIK I I I D I

154 5 Tabell V (forts.). Dødsfall i 95 delt cue': dødssak, Inter Tils nasj. Dødssaker ar nummer M,K M K MKMKMK MIK M K 885 Andre ulykker med motorkjøretøy. L B Ulykker med motorkjøretøy utenfor L 6 L offentlig vei. B 8085 Andre ulykker ved landtransport : 808 Sporveisulykker L B 88 Sykkelulykker L 6 B 885 Andre kjøreulykker 86 Trafikkulykker uten nærmere opplys L ninger B Transport til sjøs: Drukningsulykker : Herav: a) fiskere under fiske L B b) sjøfolk i handelsflåten.. L 9 6 ' 5 B 9 c) andre L 6 9 B Andre ulykker ved transport til sjøs: Herav: a) fiskere under fiske L B b) sjøfolk i handelsflåten L 7 6 B c)andre L B L u f t f a r t : 860 Med militærfly L 0 6 B Med sivilfly L 8 B Forgiftningsulykker: Narkotiske stoffer og medikamenter L 5 B i Akutt alkoholforgiftning(unnt. tre li ja 8 I. Trespritforgiftning L B Lysgass L B / 879, Andre og uspesifiserte faste el. flytende L 88888, stoffer og gasser. B Fall: Fall fra en høyde til en annen... L 59 0 B 7 9 5

155 , 5 kjønn og alder. Bygder og byer og over MK MK MK MIK MK MIK MK MK MIK MIK MIK M K MK / / / I I I i i / / / / / / 5..).7 / i / /.. _ ' ', i i., \, I. i. / I 5, I ]

156 5 Internasj. nummer Dødssaker Tabell V (forts.). Dødsfall i 95 delt etter dedssak, Tils. 0' M K MK MKMIKMIK MKMK 90 Fall på samme høyde. L 66 5 ' B Fall i.n.a. L 5 6 B / A n d r e ulykker: 90 Slag el. støt av fallende gjenstand L B 5 9 Kjøretøy som ikke g inn under trans L portulykker B / 9 Maskiner L 0 B 6 9 Snitt, stikk og hoggs L i 9 Elektrisk strøm L B 7 / 95 Eksplosjon av trykkkjele L B Forbrenning ved: varme el. etsendø stoffer og damp, L elektriske ovner etc., el. uoppg. B 99 Skytevåpen og sprengstoff L B. brann og eksplosjon av brennbart L materiale B , 95 Kvelning ved mekaniske midler L 6 5 B I 9, 9 Kvelning ved aspirasjon av mat el. L 5 5 andre fremmedlegemer i luftveiene B 90, 9 Fremmedlegemer trengt inn gjennom naturlige åpninger uten å forsake L 5. kvelning B I 97 Stikk og bitt av giftige dyr og insekter L B 98 Skader forvoldt av andre dyr L B 99 Drukningsulykker (unnt. ved transport til s j cos) : Herav : a) i brønn L B.7 I b) i dam el. vann hjemme på L gdsplass. B c) under bading I '7 B d) gjennom is L 5 B e) utfor lia og brygge... L 6 0 B 7 f) andre L B Heteslag L B i 9 Forfrysning L B 9 Sult, tørst og utmattelse L B

157 55 kjønn og alder. Bygder og byer og over MK MK MK MK MK MK MK MK N K M KM K MK MK / / / i i 655 /. 5 / / / / ' i 5 6 i

158 56 Internasj. iummer. Dødssaker Tabell V (forts.). Dødsfall i 95 delt etter dødssak, Tils.. K MIK MKMKMK M K MIK Naturkatastrofer. L 5 B )5 Lynnedslag L B )8, 96, Andre og uspesifiserte ulykker L 0,96 B 8 Komplikasjoner p. g. a. ikketerapeutiske medisinske og kirurgiske handlinger : )09 Komplikasjoner ved koppevaksinasjoner B L. ) Inokulasjonshepatitt L B ) Andre komplikasjoner ved profylaktiske L inokulasjoner B 5, 96 Andre komplikasjoner ired medisinsk el. kirurgisk behandling i ikketerapeutisk øyemed L B Terapeutiske uhell og sene komplikasjoner ved terapeutiske handlinger. L B Senere følger av skader og u y k k e r (n dødsfallet inntreffer L 6 7 el. mer etter ulykken). B Selvmord og selmnordforsok i alt L B Forgiftning. L 0 8 B.5 97 Hengning L 5 9 B 6 5 )75 Drukning L 9 B 976 Skytevåpen L 7 B Skjærende og stikkende instrumenter. L 5 B / 978 Sprang fra høye steder. L B 5 5 ' 979. Annen og uspesifisert dødsmåte L B Mord i alt. L Barnemord (barn under timer)... L B Andre L 5, Sum døde av ulykker, mord og selvmord. Total deaths from accidents, homicide and L suicide. B Sum døde i alt. Total deaths L B ' 80 ' Herav med uoppg. alder. Herav med uoppg. alder.

159 57 kjønn og alder. Bygder og byer '. 90 og over MIKMIKMKMK MK MK MIK MK MK MK MK MIK MK i I I =. i,

160 . Internasj. 58 cola, try International numbers Dødssaker. Causes of death Dødsfall av sykdom gruppert etter den forkortede interna sjonale liste (Alisten) av 98. Diseases classified by the International intermediate list (Alist) of 98 L = rural districts, B = towns. Riket til samr r men whole n Tabell VI. Dødsfall i 95 delt etter dødssak Causes of death by sex. Counties,..d.. 9,...0 tc;., E s0., o 8 ".. gl 'CI "Cl a "$: 0 M. K. M. K. M. K. M. K M. K. M. K. M.I K ":$.. wa' m p 0 ' Tuberkulose i Andedretts L organene B Tuberkulose i meningene og L 5 sentralnervesystemet B Tuberkulose i tarm, bukhinne og mesenteriets L. lymfeknuter. B Tuberkulose i bein og ledd I B 5 Tuberkulose, alle andre for L 8, mer B / 6 Medfødt syfilis L B 7 Tidlige former av syfilis L B. 8 Tabes dorsalis L 5 B 9 Paralysis generalis L B / 0 Syfilis, alle andre former L 6 6. B < Gonoré, gonokokkinfeksjon L l B Tyfoidfeber L B Paratyfoidfeber og andre L Salmonellainfeksjoner... B Kolera L B 5 Brucellosis (febris undulans) L B 6 Dysenteri, alle former L B 7 Skarlagensfeber. L B 8 Streptokokkangina L 5 B.7 9 Rosen L B 0 Septikemi og pyemi (ikke ved svangerskap el. barsel L seng) B 0 Difteri L B Kikhoste L 8 B Meningokokkinfeksjon... L 0 B 8 Pest. L B 5 Spedalskhet L B 6 Stivkrampe L B 7 Miltbrann. L B

161 og kjønn. Fylker, bygder og byer. rural districts and towns. 59 tg ), t).0.0 Plt,;. fi') tt L',tja o 7, to,, 7 pc c',5 g Pa bp o ce go:6 rlw, to7e o E r: ) ). g u rsg, Igi'.. Zg,i,e g 7, g M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K I 7 / / I / 6 /.7 / /. ce5!./, I s N. /, _7 ]

162 60 Internasj. Dødssaker iummer Tabell VI (forts.). Dødsfall i 95 delt etter dødssak Bt ike 0, F,, til `.,.. ;,,,, o o I. sam 6.7,. 8, men M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M.I K. 8 Akutt poliomyelitt. L B 6 5 I 9 Epidemisk encefalitt L B 0 Senere følger av akutt polio myelitt og epidemisk en L 9 cefalitt B 7 Kopper L B Meslinger.. L 0 B Gul feber L B Infeksjøs hepatitt (hepatitis L acuta) B 5 Rabies. L B 6 Flekkfeber og andre rickett L siasyk:dommer B 7 Malaria. L. B 8 Schistosomiasis L _ B 9 Ekinokokksykdom.. L B 0 Filariosis. L B Anchylostomiasis L B Andre ormsykdommer... L B Alle andre infeksjøse og para L 0 sittære sykdommer B I / Ondartede svulster i: munnhule og svelg L B 5 9 '8 5 spiserøret L 5 6 B magesekken L B tarmene (unnt. endetar L men) B endetarmen L B , strupen L B luftrør, bronkier el. lunge ikke spesifisert som L sekundært sete B 5 5 brystkjertlene L B livmorhalsen L B 5 6

163 og kjønn. Fylker, bygder og byer. w g b.o c.) bo A ;, i. c'e g c' g c' "g ). d 0. ieg i,g r,,,, 0,..,D gep. EE.g 'P.,g, ii, El,',, 0 IC' g P g7 g 0 i'i' g ts';.b" E I ZE ()'. ''C' Z C) E'l gl R K. M. K. M. K. M. K. M. K. MIK M. K. MIK MIK R K. M. K. M. K. M. K. 8 6 i ' i / i / /, / ^ I I / / / ''''' / 8 I

164 6 Tabell VI (forts.). Dødsfall i 95 delt etter dødssak Internasj. nummer Dødssaker Riket tilsammen `e M. K. M. K M. K. M. K. M.I K. M. K. aa, 0 a) "ón Ondartede svulster i (forts.): 5 andre deler av livmoren, el. livmor uten nærmere 55 5 opp' prostata B huden 5 B bein og bindevev 58 \ B 7 57 alle andre organer el uoppgitt sete B , Levkemi og alevkemi B Lymfosarkom og andre svul 60 ster i de lymfatiske og bloddannende organer Godartede svulster, og svulster av uspesifisert art B B Ikke toksisk struma L B 6 Thyreotoxikose, med el. uten L 9 struma B 7 6 Sukkersyke L B L B Avitaminoser og andre mangelsykdommer. 65 Anemi, alle typer L 5 B li Allergiske sykdommer, alle andre indresekretoriske, L stoffskifte og blodsykd.. B Psykoser L B Psykonevroser, atferdsfor L I styrrelser B 5 69 Åndssvakhet L 6 B 70 Karlesjoner i sentralnerve L systemet. B Meningitt (ikke meningokokk L 9 el. tuberkuløs) B 7 Multipelsklerose L 0 B 7 Epilepsi L 57 B 5 7 Betennelsesaktige sykdommer i øyet. B L 75 Katarakt B 76 Glaukom B 77 Mellomørebetennelse og ma L s toiditt B 78 Alle andre sykd. i nervesy L stemet og sanseorganene. I B

165 6 og kjønn. Fylker, bygder og byer. t=7, O ci W) CI)0,t CI).) td 0 cn t) ca o ;. 0 ta0 ObO p 0, 9..t o to ; ' 6) ' s.., Isl 0.,s,,_, bt 0 f., do CC pzi p c. Ei Z H M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. I 9 0: t K. M. K. K. / / , / 6 5 I / li / / / / / / , , // I / / / 57 I

166 6 Internasj. nummer Dødssaker Tabell VI (forts.). Dødsfall i 95 delt etter dødssak Riket tilsammen e': 75...; il ''' '.7., 8 M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. to a o z pq 'CI "5.p '..' 79 Revmatisk feber. L 9 B / 80 Kronisk revmatisk hjerte L sykdom B Arteriosklerotiske og degene L rative hjertesykdommer. B Andre el. ikke nærmere spe L sifiserte hjertesykdommer B \ Hypertensjon med hjerte L sykdom B Hypertensjon uten nevnt L 06 7 s 6 5 hjertesykdom B Sykdommer i arteriene L B Andre sykdommer i krets L 7 løpssystemet B Akutte infeksjoner i de øvre L 5 luftveier B 9 88 Influensa L B 89 Lobær (krupøs) pnevmoni. L B 9 90 Bronkopnevmoni]. L R B Primær atypisk, annen el. ikke nærmere spesifisert L f," pnevmoni B 7 5 i 9 Akutt bronkitt L 7 B 6 9 Kronisk bronkitt el. bronkitt L uten nærmere oppl B 9 Hypertrofi av tonsiller og L adenoidvev. B 95 Empyem og lungeabseess.. L 8 B 7 / 96 Plevritt (av ikke tuberkuløs L art) B 97 Alle andre sykdommer i L 8 6 åndedrettsorganene B Sykdommer i tennene og L deres støttevev. B, 99 Mages L 75 ; B S på tolvfingertarmen L. B 0 0 Gastritt og duodenitt L B 0 Blindtarmsbetennelse L B Brokk og tarmslyng L B Gastroenteritt og kolitt (unnt. diaré hos nyfødte, L dager) B 7 6.

167 og kjønn. Fylker, bygder og byer. al c! iq 0 hp CD tjd 7j 0 g $. 'd cå 0 0 g 0,,,,, cl, 0 ti, '7: ea '" 'CI }?, ) V E el "P. ti rt. '`II <bd 0"o '''J ),`7' A g'.et '' '' Eti cg M. K. M. K..M.I K. M. K. M.j K. M. K V.I K. M. K. M.I K. M. K. M. K. M. K. M. K I / / / ".. 'l , , i _7 5 ] \ 5 55 I5 I i i i, Z cs 65

168 66 Tabell V (forts.). Dødsfall i 95 delt etter dødssak Internasj. nummer Dødssaker, Riket tilsammen 6 cl 6 co 0.0 E.x., o 8 M. K. M.I K M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. iql ''d 0caa a o,, 0 A "CI " '.. ) 05 Leverkirrose L 6 5 B Gallestein og gallebetennelse L uten stein B Andre sykdommer i fordøy L 6 5 I elsesoreanene. B Akutt nefritt. L \ B \ 09 Kronisk, annen el. ikke spe L ' 8 sifisert nefritt B Infeksjoner i nyrene L 5 B 6 Stein i nyrer og urinveier.. L 9 B 8 Prostatahypertrofi L B 07 7 Sykdommer i brystkjertlene L B Andre sykdommer i urin og L kjønnsorganene. B 5 5 Sepsis i svangerskap, under L B 6 fødsel og i barselseng... Toksemi i svangerskap el. L 5 : barselseng B 7 / / 7 Blødninger i svangerskap el L under fødsel B 8 Abort uten nevnt sepsis el. L toksemi. B 9 Abort med sepsis. L B 0 Andre komplikasjoner ved svangerskap, fødsel el. L 9 barselseng. B Infeksjoner i hud og under L 6 hud B Artritt og spondylitt L B Muskelrevmatisme og uspe L I sifisert revmatisme. B / Osteomyelitt og periostitt. L B 5 Ankylose og ervervede deformiteter i skjelettmuskel L 6 systemet. B Alle andre sykdommer i hud L el.skjelettmuskelsystemet B Spina bifida og meningocele L 8 Medfødte misdannelser i B L kretslopssystemet B Alle andre medfødte misdan L 8 nelser B 6 5 7

169 67 og kjønn. Fylker, bygder og byer.,..,,... '8. t,' avci 't i d to 6' k 7: `El a) E ' bljd C) ':' 9.,AZI f.",,ü. ED k ce; tpjd k E A 6 i m T. tst s',etlip M. K. M. K. M. K. M.l K M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K i ii , 0 E, T.E ce p., E 5 i i i s, / / \ /

170 68 Tabell VI (forts.). Dødsfall i 95 delt etter dødssak Internasj. nummer Dødssaker Riket titsammen cc P 'o.., o 8,la tg Fl 7: ' M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. 't gca P, 0.cs g. pc 7 7., a 0 Fødselsskader L B 9 Asfyksi og atelektase etter L 56 fødselen B 7 7 Infeksjoner hos nyfødte (0 L 7 dager) B 9 Hemolytisk sykdom hos ny L fødte (erytroblastose).... B 7.\ Andre bestemte sykdommer L 7, hos nyfødte B \J 5 Ubestcmt oppgitte sykdom \. mer spesifikke for nyfødte,, medfødt svakhet, for tidlig L født i. n. a. B 0 6 ' 6 6 Alderdom uten nevnt psy L kose. B Symptomer, ubestemte og ukjente saker til sykdom og død L B I Alle dødsfall av sykdommer L B , Utykker, forgiftninger og ytre vold klassifisert etter ytre sak (Elisten av 98.) Accidents, poisonings and violence classified by external cause (Elist of 98.) Ulykker i alt L K B Landtransport: Jernbaneulykker. L B Ulykker med motorkjøretøy på offentlig vei: 80 Kollisjon mellom motorkjøretøy L og jernbanetog.. B 8 Kollisjon mellom motor L kjøretøy og sporvogn:... B / 885 Andre ulykker med motor L S kjøretøy B Ulykker med motorkjøretøy L 6 utenfor offentlig vei... B 8085 Andre ulykker ved landtransport: 808 Sporveisulykker L B 88 Sykkelulykker L 9 B 885 Andre kjøreulykker L 8 B I 86 Trafikkulykkerutenntermere L opplysninger B / / 9

171 69 og kjønn. Fylker, bygder og byer. bi a) a) H 6 t toro 0 to /.a.t...t 0 t.0 r rg Z w) o g k, g, g 6Ḏ c) f to ') , 0.9, r/i tbo7d c) o g 6 a.), 7g '7.: Qt ' P,0_; M EI,, A E.. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. VI. K. M. K. M. K. 55 / = 6 5 i rci g ea 'z F 0 Z ca 0.w E 'cd Ei

172 70 Tabell VI (forts.). Dødsfall i 95 delt etter dødssak c. 'd Inter Riket7, i F 'Z' F. nasj. Dødssaker til Ý a> 0 7> ' g nummer Sam ez.., (0A 0,A) ; '+' t '6 '') 0 P men _. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. Transport til sjøs: Drukningsulykker: Herav:. a) fiskere under fiske L 90 B b) sjøfolk i handelsflå L 9 ten B 0 5 c) andre L 7 B Andre ulykker ved transport \. \ til sjøs: \ Herav: a) fiskere under fiske L B b) sjøfolk i handelsflå L 7 ten B c) andre L B / Luftfart: 860 Med militærfly L 0 B Med sivilfly. L 8 7 B Forgiftningsulykker Narkotiske stoffer og medi L 8 kamenter B 6 5 f Akutt alkoholforgiftning L (unnt. tresprit) B 6 ( Trespritforgiftning L B Lysgass. L B 879, Andre og uspesifiserte faste L , el. flytende stoffer og gasser B Fall: Fall fra en høyde til en annen L B Fall på samme høyde... L B Fall i.n.a. L B 5 Andre ulykker: 90 Slag el. støt av fallende gjen L stand. B 5 9 Kjøretøy som ikke g inn L under transportulykker. B / 9 Masldner. L B 6 9 Snitt, stikk og hoggs... L B / 'd

173 7 og kjønn. Fylker, bygder og byer..._, 7, 7, z,c,,,. ',E,', F>,. p t.e. g, b. ts zf',.0t, g,,,,,,,g, El,,TD `),._,,.T.7 A r E';', 'Et:Ir Et.=,`A M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K M. K. M. K. M. K. M. K. 7 5 / i / 9 i / / i i / 5 5 I ii /0 8 0 ' 5 /..

174 7 Tabell VI (forts.). Dødsfall i 95 delt etter dødssak Internasj. nummer Dødssaker Riket tilsammen :5, cf; d, i a) < o 8 M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. tá E 77 fl g ea 0 cu g P t E <, tc Elektrisk strøm... L 7 B 95 Eksplosjon av trykkkjele. L B Forbrenning ved: 06 brann og eksplosjon av L 6 brennbart materiale... B 7 )7 varme el. etsende stoffer \ og damp, elektriske L 6 ovner etc., el. uoppg... B, 09 Skytevåpen og sprengstoff. L \ B 9, 95 Kvelning vedmekaniske L 9 midler B I 0, 9 Kvelning ved aspirasjon av mat el. andre fremmed L 7 legemer i luftveiene..... B 90, 9 Fremmedlegemer trengt inn gjennom naturlige åpninger uten å forsake kvel L 7 fling. B 97 Stikk og bitt av giftige dyr. L og insekter. B 98 Skader forvoldt av andre dyr L B 99 Drukningsulykker (unnt. ved transport til sjøs): Herav: a) i brønn L B. b) i dam el. vann hjem L me på gdsplass B I c) under bading L 0 B 6 I d) gjennom is..... L 7 B e) utfor kai og brygge L 0 B 9 f) andre. L 80 7 B 9 Heteslag. L B 9 Forfrysning L B i 9 Sult, tørst og utmattelse.. L B 9 Naturkatastrofer. L 5 B 95 Lynnedslag L B 98, 96, Andre og uspesifiserte L 7 90, 96 ulykker B

175 og kjønn. Fylker, bygder og byer..''' C> i i 77 g Obj) :9) d CCID g`' cð ' "CI `i g P g,t.,i'd,. Oblq arii Apc), g, t g EtIZEtl M. K. M. K M. K. M. K M. K M. K. M. K M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. Fg g Zq É 7,_,,.. / / 5 /. / / / \ I 8.. ' i

176 7 Tabell VI (forts.). Dødsfall i 95 delt etter dødssak Internasj. nummer Dødssaker Riket tilsammen "cl ó tr, 6 OD.,A) '.., 0 8 pw 0,' la, o M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. 7: ; rn 0 p ai 6 Komplikasjoner p. g. a. ikketerapeutiske, medisinske og kirurgiske handlinger:. 909 Komplikasjoner ved koppevaksinasjoner. L B 9 Inokulasjonshepatitt L \ 9 Andre komplikasjoner ved profylaktiskeinokulasjoner 95, 96 Andre komplikasjoner ved medisinsk el. kirurgisk behandling i ikke terapeutisk øyemed Terapeutiske uhell og sene komplikasjoner ved tera peutiske handlinger B L B L B L B Senere f ølger av skader og ulykker (n dødsfallet inntreffer. L ' el. mer etter ulykken)... B 6 Selvmord og selvmordsforsok L i alt B Forgiftning. L 8 B Hengning L B Drukning L B Skytevåpen L 7 B Skjærende og stikkende L 5 instrumenter B Sprang fra høye steder.. L 7 B 0 I 5 / 979 Annen og uspesifisert dødsmåte L B. \ \ 7 Mord i alt L 8 B Barnemord (barn under L timer) B Andre L 8 Sum døde av ulykker, mord og selvmord. Total deaths from accidents, homocide L and suicide. B Sum døde i alt. Total deaths L B

177 75 og kjønn. Fylker, bygder og byer. 'i gi 0) rz E: ii i / Cbc.", i tlo ''Z'Z) ' cho t 75 0 Ca go C g C'e "i" 7,I e, g 00 c,= P:I bl) a). g g, 00 c/yrt. b078 C 'p, a.' 0, p».. P::,,,r9 0fItke me. fi',,' 7.,.,9 Of., td) ZE I.= M. K. M. K. M. K. M. K. M K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. '0 0ca,_. Z rt: 0 `g 0 w =. /, I 5. % _7 / ,

178 Internasj. iummer International tam bers 7 6 Tabell VII. Dødsfall i 95 delt etter dødssak, kjønn og alder. 0 s I o. Causes of death by sex and age. Oslo. Dødssaker. Causes of deathi) Dødsfall av sykdom gruppert etter den forkortede internasjonale liste (Alisten) av 98 Diseases classified by the International intermediate list (Alist) of 98. Tils. Total Unde r year Aldersgrupper. Age groups L. Tuberkulose i åndedrettsorganene NI K Tuberkulose i meningene og sentralnervesystemet M Tuberkulose i tarm, bukhinne og me NI senteriets lymfeknuter. K Tuberkulose i bein og ledd M K 5 Tuberkulose, alle andre former \ K 0 Syfilis ervervet (unnt. Tabes dorsalis) NI K 0 0 Septikemi og pyemi (ikke ved svangerskap NI el. barselseng) Difteri. NI Kikhoste. K / / K Meningokoldcinfeksjon K 8 Akutt poliomyelitt NI K 5 0 Senere følger av akutt poliomyelitt M og epidemisk encefalitt K Infeksjos hepatitt (hepatitis acuta) NI K Andre infeksjøse og parasittære syk NI dommer K Ondartede svulster i: munnhule og svelg M 9 5 K 8 5 spiserøret NI K 6 magesekken M K tarmene (unnt. endetarmen) M 6 K endetarmen M K. 7 9 strupen. NI 6 50 luftrør, bronkier el. lunge, ikke M 5 7 spes. som sekundært sete K brystkjertlene NI K livmorhalsen K andre deler av livmoren, el. livmor M u. n. oppi.. K prostata NI huden NI 6 K 6 ) Bare nr. for de saker som har forekommet i 95 er fort opp. Numbers under which no causes are classified in 95 are omitted.

179 77 Tabell VII (forts.). Døasfall i 95 delt etter dødssak, kjønn og alder. 0 s I o.. Internasj. nummer Dødssaker Tils. Under I 5 5 Aldersgrupper bein og bindevev M i K 57 andre org. eller uoppg. sete M K I Levkemi og alevkemi M 9 7 K Lymfosarkom og andre svulster i de M 7 lymfatiskeog bloddannende organer K Godartede svulster, og svulster av M 8 uspesifisert art K 7 I 6 6 Thyreotoxikose, med el. uten struma. M K 6 Sukkersyke M 5 K II I I 6 Avitaminoser og andre mangelsyk M dommer K 65 Anemi, alle typer. M 6 K Allergiske sykd., andre indresekre M toriske, stoffskifte og blodsykd. K Psykoser. M 5 K 7 I 5 68 Psykonevroser, atferdsforstyrrelser.. M K 69 Åndssvakhet M K 70 Karlesjoner i sentralnervesystemet.. M K Meningitt (ikke meningokokk el. M tuberkuløs). K. 7 Multipelsklerose. M K 7 Epilepsi M K 77 Mellomørebetennelse og mastoiditt. M 78 K / Alle 'andre sykd. i nervesystemet og M ) 5 sanseorganene K Revmatisk feber M K 80 Kronisk revmatisk hjertesykdom M K Arteriosklerotiske og degenerative M hjertesykdommer K Andre el. ikke nærmere spesifiserte M 65 7 hjertesykdommer K Hypertensjon med hjertesykdom M K Hypertensjon uten nevnt hjertesyk M dom K Sykdommer i arteriene. M 7 K Andre sykd. i kretsløpssystemet.... M K Akutte infeksjoner i de øvre luftveier M K ) Herav uoppg. alder.

180 7 8 Tabell VII (forts.). Dødsfall i 95 delt etter dødssak, kjønn og alder. 0 s ø. Interiummer Dødssaker Tils * Under 5 5 Aldersgrupper Influensa M K 89 Lobær (krupos) pnevmoni M K Bronkopnevmoni. M K Primær atypisk, annen el. ikke nær M mere spesifisert pnevmoni K \ 7 9 Akutt bronkitt M. K 9 Kronisk bronkitt el. bronkitt uten M nærmere oppl K 95 Empyem og lungeabscess. M 9,., K 97 Andre sykd. i åndedrettsorg M K Mages.. M 0 7 K 00 S på tolvfingertarmen M 0 6 K 0 Blindtarmsbetennelse M 6 K / 0 Brokk og tarmslyng M 0 K Gastroenteritt og kolitt (unnt. diaré M hos nyfødte, 07 dager) K 6 05 Leverkirrose M 6 K Gallestein og gallebetennelse uten M 6 stein K 8 I 5 L 07 Andre sykd. i fordøyelsesorg. M 8 K 8 08 Akutt nefritt M K 09 Kronisk, annen el. ikke spesifisert M 6 6 nefritt. K Infeksjoner i nyrene M K 6 Stein i nyrer og urinveier M K Prostatahypertrofi M 5 9 i K Andre sykd. i urin og kjønnsorg. M K 6 Toksemi i svangerskap el. barselseng M K 9 Abort med sepsis M K Infeksjoner i hud og underhud. M K Artritt og spondylitt. M K Muskelrevmatisme og uspesifisert M revmatisme K

181 79 Tabell VII (forts.). Dødsfall i 95 delt etter dødssak, kjønn og alder. 0 s ø. Internasj. Dødssaker lummer Tils. Under hr 5 Aldersgrupper 5 hr Andre sykd. i hud el. skjelettmuskel M systemet. K 0 7 Spina bifida og meningocele M K. 8 Medfødte misdannelser i kretslops M 7 5 systemet K 9 9 Andre medfødte misdannelser M 5 K Fødselsskader. M K Asfyksi og atelektase etter fødselen. M 7 7 K Infeksjoner hos nyfødte (07 dager) M. K Hemolytisk sykd. hos nyfødte (ery M troblastose) K Andre bestemte sykd. hos nyfødte. M K 5 Ubestemt oppg. sykd. spesifikke for nyfødte, medfødt svakhet, for tidlig M født i.n.a K 6 Alderdom uten nevnt psykose M 9 8 K Symptomer, ubest. og ukjente saker M til sykdom og død K #9 8 Alle dødsfall av sykdom.... M ' K Detaljert li ste Detailed list kyly k.fker, forgiftninger og ytre. vold rt etter ytre sak. (Elisten.) Accidents, poisonings and violence classified by external cause. ( Edist.) Ulykker. Landstransport: 0080 Jernbaneulykker. M K 085 Ulykker med motorkjøretøy (unnt. kollisjon med sporvogn el. jernbane M 5 tog) K / 085 Ulykker med motorkjøretøy utenfor M offentlig vei K 085 Andre ulykker ved landtransport: 08 Sporveisulykker M K 8 Sftkelulykker M K / 85 Andre kjøreulykker AI K 6 Trafikkulykker u. n. oppi. M K / / ) Herav uoppg. alder.

182 80 Tabell VII (forts.). Dødsfall i 95 delt etter dødssak, kjønn og alder. 0 s I o. Intermmmer nasj. Dødssaker Tils. Under 5 Aldersgrupper Transport tilsjøs: 5085 Drukningsulykker: Herav: b) sjøfolk i handelsflåten. M 5 K c) andre M K.5858 Andre ulykker ved transport til sjøs: NI Herav: b) sjøfolk i handelsflåten. K Luftfart 60 Med militærfly.. NI K 6866 Med sivilfly K F orgiftningsulykker Narkotiske stoffer og medikamenter. NI 6 K 5 Akutt alkoholforgiftn. (unnt. tresprit) M 6 80 i K t Trespritforgiftning NI 879 ' B8888, B9895 Andre og uspes. faste el. flytende stoffer og gasser. K M K Fall: 0090 Fall fra en høyde til en annen NI ` K // = 0 Fall på same høyde... M 6 K 5 8 Andre ulykker: 0 Slag el. støt av fallende gjenstand M K Maskiner M K Forbrenning ved: 6 brann og eksplosjon av brennbart NI materiale K 9 Skytevåpen og sprengstoff M K, 95 Kvelning ved mekaniske midler M K ), 9 Kvelning ved aspirasjon av mat el. M andre fremmedlegemer i luftveiene K 9 Drukningsulykker (unnt. ved transport til sjøs): Herav: b) i dam el. vann hjemme M på gdsplass K c) under bading M K e) utfor kai og brygge M K f) andre. Al K

183 Tabell VII (forts.). Dødsfall i 95 delt etter dødssak, kjønn og alder. 0 s o. 8 Internasj. nummer Dødssaker Tils. Under 5 Aldersgrupper Heteslag.. M K / / 9 Forfrysning.... M K / 98, 96, Andre og uspesifiserte ulykker M 9.., 90, 96 K Senere følger av skader og ulykker (n dødsfallet inn M treffer el. mer etter ulykken) K Selvmord og selvmordsforsok Forgiftning M 8 K Hengning... M K 0 I 975 Drukning.. M 5 K 976 Skytevåpen.. M 5 K 977 Skjærende og stikkende instrumenter M K 978 Sprang fra høye steder. M K 5 Mord. )8098 Mord (unnt. barn under timer).. M K / Sim døde ved ulykker, mord og selvmord. Total deaths from accidents, M homicide and suicide. K Sum døde i alt. Total deaths. M K ) Herav uoppg. alder.

184 8 Tabell VIII. Dødsfall av tuberkulose i de forskjellige Deaths from tuberculosis by age. Fylker Counties L f Landdistrikter. Rural districts. Riket. Whole country Bygder. Rural districts Byer. Towns Bf Byer ). Towns 0 mnd. M.I K. al K. M. K. 0 M. K. 59 kr M. K M.J K. M. K. Alder Exact 0 M. K Østfold Akershus Oslo,Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark LB ' B L P, B B L B L B L _ L I B B L _ B L B L B L B L B ^ '

185 8 aldersgrupper i 95. Fylker, bygder og byer. Counties, rural districts and towns. =. fylte age og over Tuberkulose i alt Tuberculosis, all forms Herav lungetuberkulose Of which tuberculosis of the lungs M. I K. M. I K. M. I K. M. I K. M. I K. M. I K. M. K. M. K ' I / ' 8 7' / I J / I I \ 8 8 6,

186 8 Fylker Counties L frunradilsitsrtrikter. B t igwery:s. tr,, e, :,9 Et,S V. á I Ftli. ' ="), '90. I.E,`6 8 hil) T.,T ii ' r',d, T Al Pf: Tabell IX. Tilfelle av epidemiske sykdommer meldt Notified cases of infectious and other diseases by a 8 7'A gl",,.. 'tan,,t, g) c' a. t, tg :7, A.z Z '"... 7 ``,; ti,',. 'e's gt, ; 'f;, E. ez R.'.9 rq.. I gag... R. t ') 'I,, I'.e: ;'$ ái :" Riket. 'Whole country : Bygder. Rural distr Byer. Towns , ' Østfold L, ,.» : Akershus, ' ( kj \ 9.P Oslo ri. B I ,7 000 Hedmark J, I', f ' ! Opland il ': Buskerud {L f B ( LB i Vestfold i i i 55 9) Telemark L E B AustAgder... {LB : ,j VestAgder... {LB : il 7 i i i i ''' Rogaland..... IL' Hordaland L Bergen B L Sogn og Fjord {L i.5 i_ /.L 5 More og Romsd. L ') {B '6 S.Trøndelag fl 6 B N.Trøndelag L 8 5 B Nordland L B Troms Ili i i 56 i i i 58 i i Finnmark L B H. g? ' Mononucleosis infect.: tilf. i Akershus, i More og Romsdal og i NordTrøndelag. Postvaccinal encephalitt: till, i NordTrøndelag. ki Þ a, g f."

187 85 av legene i 95. Fylker, bygder og byer. physicians. Counties, rural districts and towns. A 8.a... g =, '' A P. g F E.. A F,,' vq 0,, I ZI A E 5 : P.,. =. V."8 PA 0 t', ;,.,s P Ạ ' V. r 0.E, Fi... 8 ''.," ', ) 57' E I cd tl ii ''+. W 7t., 5 5,, E ;5,g E VA "',rf,,....,_. 'ii _ t.' 'El..,5...g 5 a,, 0,.' zi., z rn d a..8._,:l E. '. ' i, '=. rl g.5'" mc,,. 'i '' i co, C , I , , \ *

188 86.(now7m 'puill 'ddori iaqmosaa,i II Iv:N*,,i icliczi littn..ti II iiicniiii N IM,'000m,..,0c.tlooncquncnetim0OICIaDaDal ONOON,C.MCA ri CA,* C. C O C.. it 0 oo c,,= c CA CD CA et CA et' IC r ee e0 ct cq riioncåcncs,,...i I ct cå CA,CA ri rlei Ce. NO: et CSD,.+. ot fr cet ri CO CA CM et <7 CA 00 etc700 i,, r. in, C) I "nti CC N 0 I CD e.i CA Ot IC I. et Fe, Ct CD Cl CC et et GO 0 i. IC CA CA CA Ct 00 CD IC. aagtuallon ''' CO et CC ri rr /r.. JaCICTIO saquindos I I Ct, CO 0q, 6 G0,( Tt 0.D (= LC C0 r cn ee t re NO ed Gq CI I I, CO 0Ị,l,0. ad CD CO Ce. CA Ot Ut CM Ot C., 00 0 C CA CO Ot ilt C... ev go, r ee et cn ca, CO 0 CO,i ell.0.0 'di *,. ri,,.. I CA ot ri C CO 0i r Ot CO C CM e, C <D CM ri ev r CA co cq vn ee I ct I ell CC C'] Gt CO CI <D CA CA M., r CD, CC CO et to C),I. In ca eeetica0m ee 0 =on Cq.,I IIIII' IC oq co co co,,,t,.. oo, CA Ift 00 CC 00 ad CD co cn et ee r co cn I. op ca ee cd ca ot ca ca 'Oriel= CV CM C, Ut Gt CD CD r =at r CI ca Cq ca r Ut ri Ut lenriv cq CAMCAMWN pri cq C0.,, CI..., 0 I \ ri C) CO ot ot Ut C) ri ri r [. C C) 0 Cl Ut CD CA CA CD C CC, I 00 ut CO 0 CA,e ri CA ri Ot et ri Ot CD <D CD On cd ev r ee ot vn ee un cn ev CD Cn ee IC r ot C9 Nnt CO COO CC,. N NOD. N Ut Ut CC 0 CD r un ee ClI ee qb Cl ei CO 0D 0 cn 0'IC CZ CZ I etzeigetotiwca00 CA... ev It Ut CD CM C. v0 c0 Cv..0.., 00 CA CD MMOOet M CD CI,t.0 CO fun!' CC 'II i 0 C. CO,.,... 0q I I ced ee ee ep pti efq ee C9 et CA,r CD Ct CD CA et et Ot,r ) co ut,i CD ot,,r C IC Ce. Cl Ot 0., Cl CO CA CM Ut V GO ri VI et Fr ut CI Ut tt CO,I Ot Ot Ot I. CC Ut Gt CD r C. CC CO Yen' ", e=7 ut CA et c r ev CD C) et,r C et CA C. ev C Ot I Ut CD ro ri Ot C. CD I I. CD CD, I CO r C. r( ev V CD CD CD CD CM C.. Ut ri GC ev CA Ut CD ev ap CI IRCIV. 0 CV ee cn CO cp CD CD I CO CC CO ee.,., T C.. CO CA lit CD Ot cq cld cl Tti,. CT CO CD 00CC, CD GO Ut CC Ot C II I.0,t...I C', ' I LC CC CC Ot Gt I re CA et Ut CO CD un CD r ee ca CO Ot.% N CA,. N, CC 0 Cg, cl co r uo uo,i cq el, CO sarn,r.c'].., I I TH, 00 et CD CA Ot I Ut CA CD Ut Ot CD CA Cl Ot Cl ut Cl CD et rt I I0, CD Ut rl Cl,CA CA Ot CA Cl C CD V C CM CD 00 ri CI Ct CA CD Ot CD C.. Ot CI N,,..,,, Cl.0 e CA Ot Cl zeturiaa,* ey,i. co r,, co.i co I,.osi. r cq CO uo co oc CO, uo r cc co I I cc co t csd I Cl cn ee CC,Irt,, toconentcocqeemetolt SeteVel et CD CI pr CA 00 et 00 C r( Ut CD av Inver ''.Z, Cl.. 00 C> oo Cc co co co co co!i, UT CT.0 0 T0 0rJ CD r csd at cn 0 ee ct el cl ccemmtommteenocicatcomcge, 0oleecnmaDcomatcamunitnOncne,GO CA ev CA Ct CV C ell e, CD r ri C. CA C C7 CD Ut Ot re CI C% CA CD ev AM et IC,/ ev et M0i.b CC CA CD Cl ev V CD CA ev CA, rictr CA,_, P I C] c, ea i". i. F. co a) ca 0. d CO CO Z.',..., crl 0 E. : 0 al a) CD na on F. at PO = ^d m CM El F., 0... CI PL. CO St Pi... m et) 0 r/ 0 g f..f,c, E,.., mi.0 '0 d 0., MOO Fl.z..ei ),.Z...0.,. 0 GI,.: ga LD..0c.) 9., 0 M g '00 ',le. e. 't g/ 0..o op 0 cp.eed r..,ccop 00 " d P bl),,, ga) 0,, cd 0 0.,,. " (>,_,),., g ^. 005 ed nty ;t fil P' drg 0 E...D 77.E,....0 a'eiel w El ).".'..... C].. a' a> oet,i a> g 0 re,.. G:) o m tr) lij CO... 6) M W = 0. "dtiaq'd Q...0k, d ce..0 0, PL.=..) 0 L. PLI P to od, p_... 0.H...M Ok.00 > g co ca p,.., CD 0 ) g.0).m 000 0P 't 0,c,, I!DO b),,,.a. 6 6 g,. "in `i 0,L...)..,...,.d 5,.0 8 :g.',, PI,t; "0.rT.P.,0cdP,...o:t?,oc..)..00.om,g0...;./.0'p..m,..,.'"wmm,....8 d. co o 7.', g.., a) co A a) = 0 o to+. cd,"r. ca F.,. 0,0,., 0 :='. 0...c0; cdm...'wmacio0w '0 0..C',...kl'',0 ZmPqd 0=g Vvcd oil(),g,.>> cd<dzoo "al ci0l cl ) 0 Z..d HP.0;x. WrPPMMP.Ag IIM.;zE(E(C..0:Cni.CDMO. a

189 U.700Un Tutu dclon 87 I I I I I I I I I I,77, IN IIIVII CV CA I ri 'cti CA 00 I,..,I I 00,... V CA CIO r 7? r oo Go ag I I 7? oo ag cn 77 c>.i CZ la q., ct000 CC N,, V 7?,, GO 7 co I, do X Cd a t,i CO. 0 aiasag CI,,..i,[ I 0 I CD cc cc cn 7IlIcl cc) cc 7? CC I.i,I,t 00 c., CC,...! I,i OC QC 'et! I..,. cn ago'.. ot,. u0 CD,, r 0 CA ct, cp h C,,,, co,, c, N C ut Qt c CA 7? '7 0, LU9AON, I,, cq cc co 7? ct I,, uti ct QD do,, 7?,, 00 0 I CA.? 0 0 I I. I 00 ot ct 0 I ot I 7h GA,. ell r CD 0 V0 0 OD CC C 77' 7777, 7? x 0,.. aactopio ot,. 7 r uc ti r Cl,, cc,i cc ' I cq 77 QD QD Ct r ct I uti I CD 7? ag cg 7? CD QD I ca c 00 7CI.I pi ct r 00 CI CA CC aaq. to 7, cc ct 77 7? cl co 0 c0, 00...t,i,. CA, CC, CA. co,.i Q0,t inaldas, CC c? cc LO),, I I CC I CD CA OD CC I NI I. Ct ut 7? CIO l 0)Cl0CII Cn ut CD r ct,t I CO r ut 7? C CC ct ct,,,, N,, o0 V C) Ot,, 0 8V,,, cg 7? QD ct,, CA 7?,,, I I 7? I C% I cl uc ct cq cq cq r eti cc Lc cc ag cl 77 I uc 77 a: cl cc 7? uc,.. cc cc cl r cg cq c=, cq,.., r 77 c> CI do N,I ot 0V linf IcJ r M,... GA M,, I I 7? I QD CA ut c.0,, 7? 0.I ct CD,, cg CC ut Cn ) cp co ri 77 QD C Cl)... 0 CA CC CA CD CD ct ct CD cd 7,,, Cn,, CI CI CA CT) CD 7, CD 0/),,,, ct 00 7, CZ Cq cq,. I'UDI '' c.,,i,..., i t.. Go cn cn ca, 00 CC CD CI On Ut C 7. 0 at I I I r 00 CA,, 7? ci 7?, Ct Cn0 0 CD o0 CD CD CD CA ca ct,, CA ct 7?.7 chi CD 0 00 CC,.. i,...i 7....,r Ol,.. I I Q0 I CC I D V I I,C I I QD CD CD p, CD 0 0 c 7, co 0 00 I I I t,, r 0).00,..i,i ag,.. ag cn cc CD 7? 00 CA QD r 7, Cn cg CC cto) AO,,, ii.ldv ut, 7? C0 Cl) 0 CC CC 7?,i 7?,,.. S.IV I CD I Ct I 7? CD IC I I cc cc uc cg,7 c> cq r 7? CG 77 cc I cq uc oo r ct CA 0) C Cn CA CD CD I 7? 7?,, 7, C),, CA Nt ct CIO,,.. Ot,, 7? 0 0 GC CC CO,, 7?, 0 I ut cg 7l cc ct cg ot I,, QD C,f Ct t C QD 7? Cn cg CD I I ct 7, Cz 'TN "z cqx 7? ci cn t cq.7 co cc QD t CA 0.I CC CC C't CC CA,i,..,,, CA., CC C CC,t OC,. 0,t SEIng9,,t..,.,...g). I,t cm GI,0 c.0 77 I cc uc uc cq F r 7, ut GO r 7, ct I I I Cn 0) GC 0 CA 0,. CA,I 0 0)) Cn ol,. ca CC QD c0 ct 0,,, CI ct 0 00 cn cq 7? V0,i,i on Ct,,, ut,..,,, ri ca Cg Cg QD,, 00 Cn Cn r Ct CI cg Cg c Ct ca r C QD 0 t C% cl, et! 0 0I 0 r CD QC C 00 C CQ QC di CO CC CD,i CO C0 QD CC OC GA 00,, 'cll CC eti CA,C 0.,, cc QD... CD 0 CC S C 'to n ct c.,d, r,,,,. 0< C0 CC QC...,,. 00,E N,,i,... t CIO CO Ce,,I 0 I QD CA II, 0 *5 0) Pt, a)......,. d..w d.),zb., `,' oa... ce 00 cd p.,. El ''') i= ',IA... P.... cd ct) GLI Pa., c' ; r..: i, k p.' o. o) ct bj o ; b z to,.. c., o c.), x. E' "d Z I cc p p ',_. d,..,,g,, a) ^,,PCI f, a) a)..) "C/ 0. ii 0 a) 0 0,. ''') d.,, 0,, cd ccc E o., a) E :L' a) C 'E E, 0 6,...,.. ce E.a,t.0 T. 7a a' a).5 ta. "" o 0)0) '.' 8 0. p o :: fai 0).. a) 0 cd ca IC "0 a) '..= _, )Pa ;.=, 7 PI FI I:: p., p,co 0 co 0.)ce.:R.9. c 0.W.. co co co 0,... (7.) a) D co 0,0,p 00 0OPO z; _tip.? 5),.C ''''' 0.,, 0.,:a., a) 0ca,b.,).. a) d 0 c.) 0..Ei,. 0 Ei. R.D d,l,.) 7.>,...,.,.. a) P, ca,. o.0... to...0. ca a).,:i... +, p. 0.0 rdl ;5 7. c) " I> a). "8 ; E 0 `,.z.:';:,,..ia.0i b.o...,...., 7, 0 o to ca ,, ;.,:i,w.0. ca. RoE ) _,.;...,c),9, P i. i. ki o., Pi 0 CD rw CD,0 ' $. F...,.,) Z.F. 0 r I rd.p,,, 0.. L'' L. "C5 d, a). 7, ). d d 00 P,,. 0a) A.. cð ct.. P pa., rid r6., ''.'A ' ' 7 ') AC7.".., CI P t. POI 8 8t cdtt w oa ,,,,o,..._,_... ID,..,. ' Ce co,_,,..0 d FA =_ c.). >, 0., g 0 A ;IA oo f PI Go oo a A A Pq A PIA E El C. r=. 5 C Pq OD ; POO OD CI

190 88 Tabell XII. Meldte tilfelle av smittefarlig tuberkulose og tallet på tuberkulose under tilsyn etter helserådenes tuberkuloseregistrer. Cases of bacillary tuberculosis registered and patients under control ly the Board of Public Health. Legedistrikter Public health districts M. M. lilfelle av smittefarlig tub. innført i 95 Bacillary cases registered K. Ti Ṭub. ls. Lunge. F. Tot. tub.') org. andre Utgatt Deleted I alt Tot. lilt, under tilsyn i alt pr. / 95 Total number of patients under control Dø de B decytth M. K. Tils. Tilfelle innlagt på syke. hus ettei tub.loyens6: R i k e t. Whole country Bygder. Rural distr Byer. Towns \ Fylker: Counties:. Østfold 7 5 S Halden stadsl.distr Sarpsborg» Fredrikstad stadsfysik at Moss stadslegedistrikt Skiptvet Rakkestad 7 9 Eidsberg Askim Aremark 5 Idd Hvaler 7 Borge 6 5 5, 6 5 Tune Glemmen Råde Rygge Hobøl 5 Akershus Kråkstad Frogn Oppegd Bærum Asker lf Aurskog 6 6 Roland Enebakk Ullensaker Lillestrøm Skedsmo Nes Eidsvoll Hurdal Nannestad Oslo Hedmark Hamar stadslegedistr Ringsaker Nes 7 9 Vang 9 Løten Romedal ) Tuberculosis of the lungs. ) Tuberculosis of other sites. ) Cases admitted in hospitals according to the Tuberculosis Law of May 8,

191 Tabell XII (forts.). Meldte tilfelle av smittefarlig tuberkulose og tallet på tuberkulose under tilsyn etter helserådenes tuberkuloseregistrer. Legedistrikter Tilfelle av smittefarlig tub. innført i 95 I M. K. Tils. Lungetub. Utgått Tilfelle under tilsyn i alt Pr. n/ 95 Tub, i andre I alt Døde M. K. Tils. org. 89 Tilfelle innlagt på sykehus etter tub.lovens 6 SørOdal 0 0 NordOdal Vinger Eidskog Brandval Grue 5 5 Hof 8 Våler Elverum Trysil Amot StorElvdal Rendal 9 Alvdal 5 5 Folldal 5 Tynset 7 Tolga 6 6 Engerdal 7 9 Kvikne Oppland Lillehammer stadsl.distr Gjøvik» Lesja Lom 6 9 Vågå 6 7 Sel og Heidal 9 0.' NordFron SørFron 6 9 Ringebu Oyer 5 5 Ostre Gausdal 8 0 Vestre Gausdal Fåbeig Biri 5 8 Snertingdal 8 Vardal O. Toten \ V. Toten 8 9. Lunner 7 8 Jevnaker Gran Land Torpa _ 7 0 SørAurdal 5 NordAurdal Etnedal 5 Vestre Slidre øystre Slidre 5 9 Buskerud Drammen stadsfysikat Kongsberg stadsl.distr. 0 8

192 90 Tabell XII (forts.). Meldte tilfelle av smittefarlig tuberkulose og tallet på tuherkulose under tilsyn etter helserådenes tuherkuloseregistrer. Legedistrikter Tilfelle av smittefarlig tub. innført i 95 M. K. Tils. Lungetub. Utgatt. tt Tilfelle under ilsyn i alt pr. / 95 Tub, i andre I alt Døde M. K. Tils. org. Tilfelle innlagt på, syke. hus ettei tub.lovens E Norderhov ' Ådal 7 5 Nes Gol 8 6 Ål Hol 6 7 Sigdal 8 0 Krødsherad 6 Modum \., 6 Eiker Drammen Sandsvær 9 Rollag s Nore og Uvdal 8 V e s t f o d Horten stadsl.distrikt Tønsberg» Sandefjord» Larvik» Holmestrand Skoger 8 5 ' 5 59 Hoe Stokke Sem Nøtterøy Brunlanes Telemark Notodden stadsl.distrikt Skien stadsfysikat Porsgrunn stadsl.distr Kragerø» Drangedal Skåtøy 7 6 5, Bamble Eidanger Gjerpen og Siljan Solum Holla 0 Sauherad. 8 9 Tinn Hovin 6 Hjartdal 7 0 Seljord 5 0 Kviteseid Nissedal Fyresdal 8 Ldal 0 Vinje 5 8 AustAgder ,5 Risør stadslegedistrikt 9 5 Arendal»

193 Tabell XII (forts.). Meldte tilfelle av smittefarlig tuberkulose og tallet på tuberkulose under tilsyn etter helserådenes tuberkuloseregistrer. 9 Legedistrikter Tilfelle av smittefarlig tub. innført i 95 M. K. Tils. Lungetub. Tub. i andre org. Utgått TiIlene under tilsyn i alt pr. / 95 I alt Døde M. K. Tils, Tilfelle innlagt på syke. hus etter tub.lovens C Holt Søndeled 5 8 Anil i Froland Tromøy Grimstad Lillesand Vegusdal 7 9 Evje Bygland Valle V estagder S Kr.sand stadsfysikat Oddernes C Søgne Halse Laudal 6 0 Bjelland Audnedal Lista ' Fars und 8 5 Lyngdal 5, Hægebostad 5 9 Kvinesdal Flekkefjord Sirdal R o g a a n d Stavanger stadsfysikat Egersund stadsl.distr Haugesund stadsfysikat Sokndal 0 Lund 5 7 Eigersund 0 Time Sandnes.`,, Hetland Høgsfjord Finnøy Nedstrand 8 0 Hjelmeland Sand Kopervik Ske Hordaland Strandebarm 5 Jondal 9 Kvinnherad 5 5 Skånevik 8 0 Olen 0 Sveio 5 Finnås

194 9 Tabell XII (forts.). Meldte tilfelle av smittefarlig tuberkulose og tallet på tuberkulose under tilsyn etter helserådenes tuberkuloseregistrer. Legedistrikter Tilfelle av smittefarlig tub' innfor innført i 95 M. K. Tils. Lungetub. Utgått Tilfelle under tilsyn i alt pr 95 Tub, i andre I alt Døde M. K. Tils. org. Tilfelle innlagt pa sykehus ettei tub.lovens 6 Stord 9 0 Tysnes. 6 il 7 Fusa, Fana Os Sund Austevoll 6 5 / Askøy \ 0 Laksevåg Haus ' Bruvik Hosanger 5 6 Manger Herdla Lindås 8 5 Austrheim 7 0 Røldal Odda Ullensvang 7 Ulvik 7 0 Kvam 6 6 ' 0 6 Voss Bergen SO iogn og Fjordane Hafslo Luster Lærdal Sogndal 6 5 Aurland Leikanger 5 Balestrand 5 9 Vik 5 7 Kyrkjebø 9 Lavik Gulen Solund Askvoll Fjaler 6 7 Gaular 8 6 Førde Gloppen 0 Naustdal Kinn 7 Bremanger Selje Vågsøy (Ytre Nordfjord) Davik Nordfjordeid Innvik 7 7 Stryn og Hornindal 7 r ø re og Romsdal Ålesund stadsfysikat Kristiansund

195 Tabell XII (forts.). Meldte tilfelle av smittefarlig tuberkulose og tallet pa tuberkulose under tilsyn etter helserådenes tuberkuloseregistrer. Legedistrikter Tilfelle av smittefarlig tub. innført i 95 Al. K. Tils. Lungetub. Utgått Tilfelle under tilsyn i alt pr. / 95 Tub.. i andre I alt Dade M. K. Tils. org. 9 Tilfelle innlagt på sykehus etter tub.lovens 6 Vanylven Sande Heroy 5 0 :5 Ulstein : Volda Ørsta Hjørundfjord 7 Stranda Norddal Ørskog Borgund Haram : 6 :5 9 Vestnes 0 Eid 0 Grytten 8 Nesset 5 8 Molde Bud Aukra :8 Kvernes Gjemnes Tingvoll :6 Sunndal 5 Surnadal 7 Stangvik " 5 Rindal Aure Halsa Edoy o r T r o n d e I a g Trondheim stadsfysikat '5 766 Bjørnor * 5 6 Åfjord Bjugn : Rissa Lensvik Orland Frøya Hitra Hemne Orkdal Meldal Rennebu 9 5 Oppdal Roros I 0 Singsås 7 Staren 0 Melhus Børsa Leinstrand : :0 6 Strinda Malvik Selbu 9 :

196 0 Tabell XII (forts.). Meldte tilfelle av smittefarlig tuberkulose og tallet pi tuberkulose under tilsyn etter helserådenes tuberkuloseregistrer. Legedistrikter Tilfelle av smittefarlig tub. innført i 95 M. K., Tils. Lungetug. Utgått Tilfelle under tilsyn i alt pr. / 95 Tub.. andre I alt Døde M. K. Tils. org. Tilfelle innlagt på syke hus ettei tub.lovens f NordTrøndela. g Meråker Hegra 5 9 Stjørdal Leksvik 0. Frosta : (i 0 6 Skogn Levanger 8. Verdal \9 Verran 5 Inderøy Stod 7 II : 8 59 Snåsa 7 Beitstad 5 8 : Grong 6 5 Namsskogan l I 6 Lierne 7 9 : Overhalla 6 9 Namsos : Klinga 6 9 Fosnes 6 5 I Flat anger 7 9 Vikna 8 8 Leka 9 5 Kolvereid 0 N ordland Mosjøen stadslegedistr Bodo» 9 0 Narvik '» Svolvær» 6 7 Bindal 6 9 Sørana. ' 0 : :i Brønnøy Vega 5 Velfjord 8 6 Tjøtta Vefsn Hattfjelldal 7 6 Alstahaug Beroy Nesna ( Hemnes :7 Mo Lurøy Rødøy 6 7 Meløy Gildeskål Beiarn 9 (8 Bodin II Skjerstad I I I 7 9 Fauske : 76 Saltdal : : 5 Ii6 Sørfold 8 : Nord fold : 7

197 Tabell XII (forts.). Meldte tilfelle av smittefarlig tuberkulose og tallet på tuberkulose under tilsyn etter helserådenes tuberkuloseregistrer. 95 Legedistrikter Tilfelle av smittefarlig tub. innført i 95 M. K. Tils. Lungetub. Utgȧ tt Tilfelle under tilsyn i alt pr. 8, 95 Tub, i andre I alt Døde M. K. Nils. org. Tilfelle innlagt ph syke. bus etter tublovens 6 Steigen 7 : Hamarøy Tysfjord Ankenes I Evenes 7 : Ledingen 6 Vågan Gimsøy, 9 0 Borge Hol Buksnes 6. 5 Flakstad : 8 6 Moskenes 8 9 Værøy 7 9 Hadsel Be :0 6 Oksnes Sortland 9 6 Dverberg Troms : Tromso stadslegedistr Harstad» Kvæfjord. 0 6 Skånland ` 6 Trondenes Bjarkøy : 9 '7 6 5 Ibestad Salangen Tranøy 7 0 I Sørreisa I. 5 Berg Hillesøy 8 9 Lenvik Målselv Bardu 6 6 Balsfjord Trornseysund , Lyngen Karlsøy Skjervøy Nordreisa 7 6 Finnmark Kautokeir.o Alta Talvik 0 Loppa 7 9 ' 7 55 Hammerfest Måsøy Nordkapp Kistrand Karasjok Lebesby 9 5. : Tana " 9 Gamvik Berlevåg Vadsø 9 9 SerVaranger Vardo

198 96 mnpaawd dallvindluvut.00 ionorniado spa Sci.rolla uotiontpa up. arnn 'UO99 u!p. nee sdaliof r.rel 9.0/0 ddon Jana puny 99.0.g.j, alaimael yd S 907j 0P9sull mawaleiossi poi.&svulufl 90n CI.t. C.)... op,, 00 cz, ut ut, o, cl.c.).j.. cn cc iço COO),..,..., E '.' AJD ' KI), CO,C,.. CO 0 t 00 CI CO 00 ". 0,0 C 0 Cl) CO 0 V e.0.0it Cr, 00 CO C0 ": 0 CO.. I" IID, CC C: CD CA, U)..." g, 6,' C 00 Ct I,. Ot. I, g,,, b.0, Ct. CA, CA CA if ""' C) to,..ct,,, 0,0, 0 g ''' d to,.. p..,, CD 0 CO m. Ct CD t " CO.. C>.. to tc0 to c0,f op,,) 0...),.,._ ti. < 0 Cl IOC] 0 C) CC) 0 0 "0 0000,, CV r.9 ici "'"'., 7 cm cc ni cm no 7 0 cc t " '0 I "0 00 "0 0 7,5 CO x,, p. CO re. pr.. e..0. p. te) tal t,' C: I," 0"),.. )) cd.,, 0 Q N cc, ".CA 00 UD NC),H, 7 cr 7 tc cl am c) cc uc cn 7 co r 7 e 7 C.0 no a 7 n co i CO Ut 0) 0 CO CA Ut,O CO CO CD CI CO C Ut C CD Al " (Li q Ut Cl CI 0 0 Dg, C CA t Ut Ct. 00 Ot CA... CI r 7 r Ut 0 ''.. T a) cm co in CO cl r co cl IA CA Cl g, CA.crq cv 7,..!t, CO CA 7I, CA. CD '''' 'd g.0.> CO Cl 0. g. c, I ird!././77 9Ef..), a a re....p 0,. 0 r ca r i co i co r i cl cl.. cc lc I,,; ;,, ;!... cc cc co Lc.... co of,,. " c. sm. 0 a) c. Pr. :.7 a), 0 0. pet gziggblz 0 C:,,, C.: I ac cc cm 7, 0 I I CO cl 0 CO 00 co ci, 7 am 7 0,,Hcn i 7, 7 7,, p9 v ) E rd,., ec o..,_, o o ca 0 t..,d N, 0 I,....,.,. 0,..",,. vz 0, g r'i, a.,,, o P.,. 0 CO ut. g. 00 COO) 0 CA CD CD Ut CO I co CI.?,... 6 ' 0 0, "... CA C I Ot U.: i cl tl7+ C).,,.. 0 CO 7 cn c, cc 7 cc 7, co cr r 7 7, en CC 7 cc ic uc cc,cr cc cc cn, 5 r,,, e i cm I cc cc ca CC oc cm cl, cc er,f CD..7 cn co,c ci " 0 "' '' 0..) p, rri ti) lair' := 0,, 7,,:0 c,.,.? co oc co.. CI CA 0 g, I CO ', i CI Cl),fi CO CO g g at,,t' C '' ^", = 5 = '.. ) ;.., c].) Cl co co 0 CI 0 ' CO t ci 0 00 CO e, c7' t, c?) cn ± C.0 0 CM le CM. co on cm 00 cd cc" 'mg ts).., a) irs 7, 7, 0 ca cia Ca CO = 0 0.ii 00 t0 =, ; 8 70: a ),.., o. CO,,!,., 0,...,,..,. M g P Z00 CO,CS z. 0 0 I. an c) ct ap ct cc CZ D,t.. D D CC Ot CD 00 Ct gi g ' al r. I r.. r CI e F I CO C ). DO Pp 0 C) 0...;,..,...,, 0 CI cn 00 00,F 00 t CD 0 Ut CO Ct,II. C CO cic CC 7 co Cn!IC..., ' 0r. 0 cc 7 i,7 in cic 7 CZ,ri r crd '0 in al )0 00 I cc cca esc cc tr 0 Cr, Cl 0 p n.. cp 00 0 to CO CI 00 CC CA C= ti0 0/,C0 0 0' 0 0.= C 0... =..!.: On " " 0 CI co CI 0 I CO "" 0,i "0. CO 0 " C,.. F.,.Sai : 7;.. a) 7 e.., cia in,,c, to co cl tic cl I 0,i Ca iit r0 0 i 0 cc,ti ct CD cc cc,i_,) 0.0 no 0 Cc 0 CA CO CAC) 'TN IC) IC) CO CA CO oc in cm C) ie, ca F.,;, JI ::: 75 :tj.,..,o E CC) ' CA /. 'C) DA.,, 00 P 00 C "0 Pc 0 0, CI) r 0 0 to L 0 C) in CO cc 7 7, co CO, CD CO CZ CD CA Ut CD CO CO Ct Ut 00 CO cr, t:: 0 6' MI CI am. (D (D ot po,.. (60 t,.,, t CD 'di CD 00 Ot VN Ct Ct F., 8 Cq,.,, fi 0, C0 0,fe CD 00 0i CO CO CO " N 00. L...,. 0 CO ef ot 'II. 0_, 0 0 n. C< 0 I". CO 0 0 CI 0. 0 "0/ 0 "0, "0 CO re r, a) c0 CI '.' =.,, I... 0 andvdmnpr opuopoj sfaunazaii av.irxlyrtyd 0pll0p0j08.0d E. :, os CC) t 0 0 cd 0 r, re cl) o 'IC Lc7t "',lcs"c 0 rn.g... 7:,g "C7 7: 'CS 0 Pc!,,c cð '' 0 c... g ": cd '' t'd DO 0 d to to 0 E g.,...,., Ça cd a o o Ei at m 75,., M. Ai) '' 9 8_ ' 0,, to, il.,.,,,,..p... Ei = *:Ja) 0 7:$ am.acum op ;.. aa,..h7,0ic.07,0o0ctif,cit56 0.,9, CZ(:)=0:PE, P=t=wc/)ZZE(Fzi 0 0? rv. CO Ce rvi, =, ' *g 6.' '6 't E,,... o Z be to g 0, Eli: g 6,75 7D' Z?? t' : t".0. r., p el) 7,," 0, ""!,V,. 6 ;c5,l, 8 ne O 0 7,. 7,. P 0 00 ell..'6 '0),. le.'. z 0. p,..,,l) 0 c z cl) ed ^P ' a x 'g t>.,.,,i., F:,,... a)..,.., al... ; t r' to,

199 97 t: :., fd rc.i.> Z, 0 r,s.., : I: MP., Ecð e a A C0 i.. iti n7 em M..., 0.) O.) II 7 '... g I. al O. V I slimy? lart!j,t, JoispojtimR sw.qq wynz ia pp oaluney ill co,.. ID", 6 '''. Sa: 00 a) 65 g a) g to. Z cd $., I., 0) a...7.ā 0) 0 cd Q. GO P., 0 00 g cd g.. ce _5.a M:d I> co E 0 ca '',.. a) ca. c$. GO g) a) ^05 06 g es p CS) C..g ). W E o.,...' co n7..' :g I Ge bc P' g P CI M pol.0. it,.,,,, a 0,..., ) f... n a) to GL c,)..p ori es a..ut a,,,,, g 7 p i,,,.., p ii, m... g.,..... ) ril 7,S) EP yo. 00 Ia) p.,_, sl 00 g ed g 7., M d,d *d., to E, fl Z cd it,) +' g Ce W E a! elp..,../ 7 ''',..t'. giei :D....'... co c;) ;... to GI,.0 ci ca g 0,0 0.g et,i. t. GO E 0,A Trz g'd al 00 g cd g.m W.o. IC %. ra E 0 dd. " ''" 0,7 7: t I,, {: CI) 7z ao gg A. _,,,,,. co oaed EC c. '' C: CO c; 77 I.. Z%L0 P. C) IC I g cd g td,p cd..d *d g GO..., CU.,..., Pre p; Z, ; X :, re.p.:,,. p,. W,_,. W W,,...,,c...; i7.. X...I k).,. Z... E P CIS Ir et,cc I ".!Pi I.. ri I I ot..,... i r",.o co0,.. l IN. 7) 00 r Cl p co ut c::, it v. _0 r... ut CD Co r CO 00 CD ut CI, Ot. CM mt, Ct Ot ot CA,,... %D ot CD,... ut mi Cl oc ot,, LO CI C C= V... Cl 00 r C) MP QD er QP ut Cl ut Cn ut r re re 00 r IN...,,, I.0 ". ri ir pri ri C..rC,I ri r, I. ".`, p. ot al In t co i Cl) Ct ot CD lit Cl) Ct %D 00 C Cl 00 I.0 Cl) CO ml, Ot cid. CI e, a,.. J IV.....,. CC.. CA.... TA.,.... ot GA CD C c),p.. ut IN ut %D Ot ',IC CC. Ct t mi CD CC CD OD ut CM 00 IN _,co a). r. r. re CA...) Cl CA lc Ot I. I c Cl CO Cl 00 C... I V. a L IM CeJ slm 00 rl r r,ṉc l,,,, 0,.,..., CO %D D ut I 'II. r VD,, It cl ut ci,p CD e,d rl rl enc. C,T, et ut CC ml., 'if.t lit 00 CO 00 ot CA Cl Ct VD CP CI er Cl t, re re re,. CM 0 C,,t I t..., I's Cl ri CC Cl) IN IA I I mh, CM m? mi ut _,.. lit,.. ID CI C)I. ol ut I ot ot it rt re IDI Cc),r rc cl Cp re CI it IC)mt, IC) ot e,r,. C)r co e, q) pc IN,p,.., I re ot I re re,r,r, et CI I..i, c.i Cl), IN u CA mi CA I I I Cl Ot ut ot, ut 7 ut ut I IN,,, a, ai g `:i ;t0 7), IC, CC Ct Cl CA V I ot Cc') r Cc'). CA CC CI CI ai...f,. GC," V!Z CM "i... ut CA CC CA mi., Ot.. CA CA OD ONN. I., ir... c, / CA c) co eti co ut IC Co) 00 Cl)... CC C) on t CD ON.0,. Ut N 0 0CDCM %D CD rr ut Cn CD 7i U ut Ct ot CA Cc) m CD a CD CC Cc')..t c>..ti St ut ut 7 CD Cl cm a) ct IN c) c) oo ON Cl Cl I, C' ci <.o r,.. CI re r, IN re.., c..,. cl, er c....,,_, i....,a, r C7 CO. LC r ot rt Ct t er t op cr. c) 00c co ot ot. a,,,.... m. Ct Cd 00 mk, cp ot t. Cl) ut 00 QD QD In r MP 00 QD Cn ut Cn t IC,r r, ot c9 QD CD et r, rr 00 r, GO Cl ot cl I... co oo,. Cc),,...,'.,.. ^. " CI,, IN IN,.', IN,..., CO,., In,..,..., it it... It C) 7., INCM M 7f l's,, (5 cr., cc m,t IC) II) <, Cl co. C) cy c) CA CI re Cl r, CA ot CA CA ot,. Cu ti,, IC r n ri,.,.,,,,,, ut ot it Cl "..,, CC Cd) r CO,. et, Cl) Cc CI CD C;) ct. ot al CD CA ott CA cil.i CA Ot., co, oc: CS.I mt. CA rm CC CI CO ri,,, c lir" cm IN Ito,..er ut.. C, I CC W:, c. OD %D, ot ot CA ic co ci CI Cl...,,,, Cl ''. 00 do lt Cl crd CD ml., Ct CD r Cl CD.. ci r, cq r ut c) cm i 0 tn Is G,.., cl,t.." rm,r rl ri CD,. up,d CD Ct mr,, QD re Cn Qo Cri ut CD Ct CD CD Ct %D CC Cp mil Ct vz n Ct mll CD CO V CM ht 7?,..0,..., ot 0,, ut CP r, cn re CP ct LCZ OD l",..., U ut mki CD Ot Cl Cr) CD ot.. CD Cl)., Cl)., 0t 0t ir CD cl r.,,... C0,,, r, r. m, r. Cl, C9 Cl M...i IN r, Ot r,,,,.0 )a) co. GO r, Ot ut Cl Cl) ell et ot C),I 00 a+, 0 r Cl CD 0l CI ",,, ". C,,P CM ^. CD CD er GP ot er Ct cc MD ot CD Cl or. t. 0 =00 CC VD ri NZPC,,C r. etclc00c9 C. ot utotot C, C't C7 re re.., , CA, Cl CI,. Cl.. cid n t,::::,. c",t cy ) Ct at,. CM ot Cn ct on r, GO ot r ot ot QD CA rr ur re oo 00 CD re 00 QD ut QD QD Cn a0 QD er ot 00 Cl r, Ot cl Cl) u'" Is,..'l C) U Cl CD Cl r lit Ot 00 ot Cl r ot C Kt 00 cid M. En 0 CO Ot CA t ot ot CI CA CA.. Cl ma Cl et,.... CO CA er CI.. St cl co. CD ".. g Ce _ ii i.. F.., 0 IC... CD t) ) 'V cn.bil Ig...wig tg g g, tm,t,_ g,, 'I:,a tg /. tao no g cð op to ^ FI g ie 5,..C,cd 5 t "5,..,P!. cd 76 g Ci 0 E E c d a p p.0 :0 ál c.) >...,,.. 0 r, g..t.:,' m,,, _, Os Ts bk ci)., oj ocy p.,,,,,t cu.65 0 co E6 6 E E.W PI A., GO,.. ád 0.) g. P C.) 0 P CU 0 0 a) 0 G E 0 0 s.. : (D<t0=00: g<t Cd=CCrIlVrfl ; E:.:.7

200 Norges offisielle statistikk, rekke XI. Norway's Official Statistics, series XI. Rekke XI. Trykt 955. Nr.90. Økonomisk utsyn over et 95. Economic survey. 9. Folkemengdens bevegelse 95. Vital statistics and migration statistics. 9. Veterinærvesenet 95. Service vétérinaire. 9. Alkoholstatistikk 95. Alcohol statistics. 9. Syketrygden 95. Assurancemaladie nationale. 95. Folkemengden i herreder og byer. januar 95. Population in rural districts and towns. 96. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 95. Medical statistical report. Statistisk Sentralbyrå utgir følgende månedshef ter : The Central Bureau of Statistics publishes the following monthly bulletins: Statistiske meldinger. Monthly bulletin of statistics. Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet. Monthly bulletin of external trade. Abonnement på begge disse månedshefter tegnes i Statistisk Sentralbyrå. Pris pr. kr. 0.00, pr. nr. kr..00. For subscription of the bulletins please write to the Central Bureau of Statistics, Oslo. Av følgende publikasjoner er Byråets beholdning meget knapp, og en or takknemlig for å få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk bok, alle ganger til og med 95, dessuten 950. Norges handel, alle ganger til og med 98, dessuten 90, 970 og 99. Norges industri, 89599, 99, 98 og 99.

201 Grendalil Sons Boktrykkeri, Oslo.