Trondheim kommunale pensjonskasse. Årsrapport 2013

Transkript

1 Trondheim kommunale pensjonskasse Årsrapport 213

2

3 Med langsiktig perspektiv og offensive holdninger inn i en ny periode 1-årsjubileumsåret 213 er historie, og pensjonskassens styre og administrasjon retter nå blikket framover mot de neste 1 årene. Det er fortsatt viktig å tenke langsiktig, men samtidig skal vi i pensjonskassen hvert eneste år oppnå resultater i tråd med de forventninger vår sponsor, Trondheim kommune, og våre øvrige kunder har. Det totale resultatet for 213 ble så godt at vi fikk fullført oppreserveringen som Finanstilsynet har pålagt pensjonsinnretningene for å møte utfordringene med forlenget levetid i befolkningen. Dette er vi svært godt fornøyd med. Det betyr at vi ved utgangen av neste år igjen vil være i en situasjon der overskudd kan tilføres kundenes premiefond. Samtlige delresultater, dvs. både finans-, risiko- og administrasjonsresultat, ble positive. Finansresultatet ble omtrent som i 212. Resultatet av vår forsikringsvirksomhet, det såkalte risikoresultatet, ble meget godt i 213, og gir et stort og viktig bidrag til totalresultatet. Et så godt risikoresultat gjenspeiler at vi har god kontroll på forsikringsvirksomheten vår, og med styrkede tariffer er det også grunn til å tro at fremtidige risikoresultater vil være positive. Dersom kommunen lykkes i sitt positive og viktige arbeid med å redusere sykefravær og uførhet vil dette også være med på å øke sannsynligheten for gode risikoresultat i årene som kommer. Vår evne til å levere god avkastning også i framtida ble vesentlig styrket da vi på slutten av året fikk tilført ca. 286 millioner kroner i ny egenkapital fra Trondheim kommune. Vi er svært takknemlige for kommunens støtte i form av denne kapitaltilførselen. Det viser at vår sponsor har tro på oss, og at en vil satse på egen pensjonskasse også i årene som kommer, i likhet med mange andre storkommuner. Egenkapitaltilførselen fra kommunen kom som nevnt på slutten av året, og for sent til å ha noen nevneverdig effekt på årets finansresultat. En direkte sammenligning av finansresultatene med andre pensjonsleverandører for 213 vil derfor ikke gi et riktig bilde av vår kapitalforvaltning. De aller fleste pensjonskasser og livselskaper har hatt vesentlig større egenkapital enn TKP, noe som igjen har gjort dem i stand til å generere store buffere i perioder med oppgang i aksjemarkedene. God bufferkapital gjør en pensjonskasse i stand til å ligge med høyere aksjeandeler i porteføljen, uten at en går på akkord med kravene til moderat risiko og forsvarlighet i forvaltningen. Med den kapitaltilførselen vi nå har fått vil også vår pensjonskasse få vesentlig bedre muligheter til gradvis å bygge egne buffere i framtida, og vi forventer derfor finansresultater på linje med andre pensjonskasser med tilsvarende risikoevne i årene fremover. Men vi vil understreke ordet gradvis. Selv etter den store kapitaltilførselen er det viktig at vi utviser varsomhet i vår forvaltning. Vi vil etterstrebe å øke risikoen og aksjeandelen i perioder der aksjer er lavt priset, og tilsvarende redusere risikoen når aksjer er høyt priset. En slik offensiv tilnærming krever at en har et langsiktig perspektiv og en god porsjon tålmodighet. Vår risikoeksponering målt i bufferkapitalutnyttelse i Finanstilsynets stresstester har vært på samme nivå som for de fleste sammenlignbare pensjonskasser, og vi har i de fleste aktivaklasser en avkastning fullt på høyde med andre. Vårt strategiske hovedmål har vært å beskytte den egenkapitalen vi har hatt, helt i tråd med det vi har oppfattet at også Trondheim kommune har vært opptatt av. Styret er som nevnt opptatt av at kapitalforvaltningen skal være preget av en moderat risikoprofil også etter at ny egenkapital er tilført, selv om dette kan gi en lavere avkastning. Styret har merket seg at dette synet også deles av hovedsponsor.

4 Pensjonskassen har opprettholdt sitt høye servicenivå. Vi forbedrer stadig våre nettsider, og vil ta ytterligere steg i moderniseringen de nærmeste årene. Det tette samarbeidet med kommunen og andre kunder er også videreført. Vi brukes som foredragsholdere i mange sammenhenger, og vi anser det som svært gledelig at vi også inviteres til å delta i prosjektgrupper der viktige problemstillinger som sykefravær, uførhet og tidligpensjonering står på dagsorden. Det viser at kommunen anser oss som et personalpolitisk verktøy, og at en utnytter de mange fordelene det gir å ha egen pensjonskasse med lokal og kompetent bemanning. Styret og administrasjonen i TKP takker Trondheim kommune og alle andre kunder og samarbeidspartnere for et enestående godt samarbeid og for den tilliten som har vært vist også i 213. Vi vil gjøre vårt ytterste for å vise oss denne tilliten verdig også i årene som kommer. Lars Tvete Styreleder Helge Rudi Administrerende direktør

5 Årsberetning for 213 Innledning Styret i Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) har, i samsvar med den myndighet som er tillagt styret i henhold til vedtektene, fastsatt pensjonskassens regnskap for år 213, slik det fremgår senere i årsrapporten. Denne første del av årsrapporten, årsberetningen, inneholder den redegjørelsen som styret og daglig leder etter regnskapsloven er pliktig til å gi sammen med årsregnskapet. Årsberetningen gir opplysninger og forklaringer som supplement til årsregnskapet, for dermed å legge grunnlaget for best mulig å kunne bedømme virksomhetens økonomiske stilling. Regnskapet og årsberetningen legges frem til orientering for Trondheim bystyre og de øvrige arbeidsgiverne, de såkalte konsernenhetene, som er tilknyttet pensjonskassen. Virksomheten Trondheim kommunale pensjonskasse ble etablert i TKPs formål er å yte tjenestepensjon til medlemmene og deres etterlatte. Aktive medlemmer er mer enn 12.7 ansatte i Trondheim kommune og 18 såkalte konsernenheter, dvs. virksomheter eiet av, eller med nær tilknytning til kommunen. Om lag 6.7 personer får månedlig utbetalt pensjon fra TKP. TKP er en selvstendig juridisk enhet, og virksomheten er forankret i det samme lov- og forskriftsverk som gjelder for livsforsikringsbransjen. Pensjonskassen står under tilsyn av Finanstilsynet. Pensjonskassens midler holdes adskilt fra kommunens midler, og pensjonskassen hefter ikke for kommunens forpliktelser. Imidlertid utnevnes fire av seks styremedlemmer av Trondheim bystyre. De to øvrige styremedlemmer oppnevnes av arbeidstakernes organisasjoner. Med utgangspunkt i det generelle rammeverket for pensjonskasser, samt de økonomiske og organisatoriske vilkår som er spesielle for TKP, er pensjonskassens overordnede mål å forvalte og finansiere utbetalingene til nåværende og fremtidige pensjonister på en slik måte at behovet for tilskudd til pensjonsordningen fra arbeidsgiverne blir lavest mulig. Virkemidlene TKP har for å nå hovedmålet, er god avkastning på den kapitalen pensjonskassen har til forvaltning, samt en effektiv drift av virksomheten. Pensjonsløftet kommunen og de øvrige arbeidsgiverne gir sine ansatte skal innfris over en lang periode, men samtidig skal kortsiktige dekningskrav oppfylles. Ved forvaltningen av pensjonskassens kapital må begge hensyn søkes ivaretatt innen rammen av forsvarlig sikkerhet og risikospredning. TKP har videre som mål å yte god service til medlemmer og arbeidsgivere. Det innebærer at det skal gis god informasjon om rettigheter og plikter, og at pensjoner utbetales til rett person med riktig beløp til rett tid. Den tjenestepensjonsordningen som TKP forvalter og administrerer, er fastlagt i hovedtariffavtalen i kommunesektoren. Ordningen er en såkalt ytelsesbasert bruttoordning, idet den garanterer pensjon på 66 % av sluttlønn ved pensjonsalder for de som er født i 1958 og tidligere, om full opptjening på minimum 3 år er nådd. Fra denne bruttopensjonen blir det foretatt fradrag for eventuelle ytelser fra folketrygden (samordning). 1

6 Redegjørelse for årsregnskapet REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET Hovedtrekk TKP har oppnådd et tilfredsstillende regnskapsmessig resultat i 213. Dette skyldes et godt Hovedtrekk risikoresultat i tillegg til det realiserte renteresultatet. I tillegg gir administrasjonsresultatet og TKP avkastning har oppnådd på selskapsporteføljen et tilfredsstillende regnskapsmessig positive bidrag. resultat Renteresultatet i 213. Dette til fordeling, skyldes et etter godt avsetning risikoresultat til i tillegg kursreguleringsfond til det realiserte renteresultatet. med 114,2 mill. I tillegg kr., utgjør gir administrasjonsresultatet 5,4 mill. kr. TKP har og søkt avkastning om at hele på rente- og risikoresultatet i 213 kan anvendes til oppreservering pga. framtidig overgang til nytt dødelighetsgrunnlag. Således er det i årsregnskapet foretatt en ekstra avsetning til premiereserve til med oppreservering 95,9 mill. pga. kr. framtidig I tillegg overgang det til nytt søkt dødelighetsgrunnlag. til Finanstilsynet Således om å er foreta det i årsregnskapet overføring fra foretatt risikoutjevningsfond en ekstra avsetning med til premiereserve 87,9 mill. kr. med for å 95,9 fullfinansiere mill. kr. I tillegg oppreserveringen er det søkt til til Finanstilsynet ny premietariff om som trer i kraft fra selskapsporteføljen positive bidrag. Renteresultatet til fordeling, etter avsetning til kursreguleringsfond med 114,2 mill. kr., utgjør 5,4 mill. kr. TKP har søkt om at hele rente- og risikoresultatet i 213 kan anvendes å foreta overføring fra risikoutjevningsfond med 87,9 mill. kr. for å fullfinansiere oppreserveringen til ny premietariff som trer i kraft fra Som et resultat av årets drift er den reelle bufferkapitalen i TKP styrket ved økning av Som kursreguleringsfondet et resultat av årets drift med er den 114,2 reelle mill. bufferkapitalen kr., og ved økning i TKP av styrket opptjent ved økning egenkapital av kursreguleringsfondet med 37,5 mill. med kr. 114,2 Imidlertid mill. kr., er og risikoutjevningsfondet ved økning av opptjent redusert egenkapital med med 87,937,5 mill. mill. kr slik kr. Imidlertid at den samlede er opptjente risikoutjevningsfondet egenkapitalen er redusert redusert med med 5,3 87,9 mill. kr. slik at den samlede opptjente egenkapitalen er redusert med 5,3 mill. kr. Hovedtallene Hovedtallene i TKPs i TKPs resultat resultat for 213 for 213 (mill. kr.): (mill. kr.): Resultatelementene Renteresultat: Verdijustert avkastning 39,6 Garantert rente -226, Verdijustert renteresultat 164,6 Avsetning til kursreguleringsfond -114,2 Realisert renteresultat 5,4 Risikoresultat Administrasjonsresultat Rentegarantipremie Ekstra avsetning til premiereserve Premiereserve Egenkapital Sum 5,4 45,5 5,4 45,5 7,5 9,8-87,9 7,5 9,8-87,9 Resultat av teknisk regnskap før fordeling 95,9-7,5 25,4 Fordeling av risikoresultat: Ekstra premiereserveavsetning Fordeling av renteresultat: Ekstra premiereserveavsetning Ikke-teknisk regnskap: Avkastning selskapsporteføljen Annet -45,5-5,4-45,5-5,4 22,7 22,7-2,5-2,5 Resultat, -5,3-5,3 Premieinntekter Tilskudd Tilskudd eller eller premie premie utgjør utgjør normalt normalt den største den største løpende løpende inntekten inntekten i TKP. i Hvordan TKP. Hvordan premiesatsen premiesatsen settes ved settes forhåndsutskrivningen, ved forhåndsutskrivningen, vil påvirke risikoresultatet. vil påvirke Premienivået risikoresultatet. bestemmes Premienivået i hovedsak bestemmes av tre forhold; i forsikringsmessig hovedsak av tre risiko forhold; i medlemsbestanden, forsikringsmessig grunnlagsrente risiko i medlemsbestanden, og årlige reguleringskostnader grunnlagsrente som og følge årlige av reguleringskostnader lønnsvekst og økning i som folketrygdens følge av grunnbeløp. lønnsvekst og I tillegg økning kommer i folketrygdens mindre påslag grunnbeløp. knyttet til I særtrekk tillegg ved pensjonsordningen, samt administrasjonskostnader. Sistnevnte element inngår i delresultatet som benevnes administrasjonsresultat. Finanstilsynet fastsatte grunnlagsrenten for ny opptjening til 2,5 % fra 2

7 etter en grunnlagsrente på 3, % slik at den gjennomsnittlige grunnlagsrenten for hele bestanden i 213 ble 2,93 %. Arbeidstakernes andel av premien kan maksimalt utgjøre 2 % av pensjonsgrunnlaget, som er og fastlønnen. med Det på øvrige grunn premiebehovet av det vedvarende må lave dekkes rentenivået. av arbeidsgiver. Tidligere opptjening Den forhåndsutskrevne er beregnet etter en grunnlagsrente premien, som på avregnes 3, % slik løpende at den gjennomsnittlige året, har grunnlagsrenten i 213 vært på 11,1 for hele % bestanden av pensjonsgrunnlaget, i 213 ble 2,93 %. hvorav altså 2 prosentpoeng dekkes ved trekk i ansattes lønn. Denne satsen inkluderer alle Arbeidstakernes andel av premien kan maksimalt utgjøre 2 % av pensjonsgrunnlaget, som er fastlønnen. Det premieelementer utenom årets reguleringskostnader, hovedsakelig netto normalpremie på 9, %, øvrige premiebehovet må dekkes av arbeidsgiver. Den forhåndsutskrevne premien, som avregnes løpende samt tilskudd til ikke-forsikringsbare ytelser og dekning av administrasjonskostnader med til gjennom året, har i 213 vært på 11,1 % av pensjonsgrunnlaget, hvorav altså 2 prosentpoeng dekkes ved sammen 2,1 %. Det er foretatt en etterberegning av faktiske kostnader til ikke-forsikringsbare trekk i ansattes lønn. Denne satsen inkluderer alle premieelementer utenom årets reguleringskostnader, ytelser (bruttogaranti m.v.) som i 213 innebærer en reduksjon av den forhåndsutskrevne premien hovedsakelig netto normalpremie på 9, %, samt tilskudd til ikke-forsikringsbare ytelser og dekning med,41 %. av administrasjonskostnader med til sammen 2,1 %. Det er foretatt en etterberegning av faktiske kostnader til ikke-forsikringsbare ytelser (bruttogaranti m.v.) som i 213 innebærer en reduksjon av den I tillegg kommer reguleringspremien, som også i 213 er beregnet basert på faktisk observert forhåndsutskrevne premien med,41 %. lønnsvekst i medlemsbestanden, samt refusjoner for faktiske utbetalinger til AFP og I bevilgningspensjoner. tillegg kommer reguleringspremien, Reguleringspremien som også i og 213 refusjoner er beregnet for basert AFP på kan faktisk omregnes observert til å lønnsvekst utgjøre i henholdsvis medlemsbestanden, 5,2 % og samt 1,6 refusjoner % av pensjonsgrunnlaget for faktiske utbetalinger selv om til beregningsgrunnlaget AFP og bevilgningspensjoner. er henholdsvis Reguleringspremien premiereserven og og utbetalt refusjoner AFP-pensjon. for kan Den omregnes samlede til arbeidsgiverpremien å utgjøre henholdsvis for 5,2213 % og har 1,6 således % av pensjonsgrunnlaget vært på 15,5 % av selv pensjonsgrunnlaget, om beregningsgrunnlaget mot 2,1 er henholdsvis % året før. premiereserven Arbeidsgivers og totale utbetalt tilskudd AFP-pensjon. til Den premien samlede er ca. arbeidsgiverpremien 15,4 % lavere enn for i har således vært på 15,5 % av pensjonsgrunnlaget, mot 2,1 % året før. Arbeidsgivers totale tilskudd til premien er ca. 15,4 % lavere enn i 212. Økningen i lønnsnivå og antall medlemmer av pensjonsordningen gir en stigning i Økningen i lønnsnivå og antall medlemmer av pensjonsordningen gir en stigning i arbeidstakernes trukne arbeidstakernes trukne premie på 9, % fra 212. premie på 9, % fra 212. Totale premieinntekter ble ble betydelig betydelig lavere lavere i 213 i 213 enn i enn 212. i 212. Dette Dette skyldes skyldes hovedsaklig hovedsaklig lavere lavere reguleringspremie. I I forfalte forfalte brutto brutto premier premier inngår inngår således: således: (1 KR) Arbeidsgivernes tilskudd: Normalpremie fratrukket arbeidstakerandel Avregning av ikke-forsikringsbare ytelser Reguleringspremie Refusjoner for AFP og bevilgningspensjoner Rentegarantipremie Arbeidstakernes medlemsinnskudd (9,1 %) (-,41%) (2, %) (9,1 %) (-,45 %) (2, %) Sum regnskapsført premie Arbeidsgivertilskudd dekket av premiefond Endring i ikke betalt premie i året Sum faktisk innbetalt premie Pensjonsytelser De formene for pensjon for medlemmene i TKP som er vedtektsfestet og forsikret, er alders- og uførepensjon, samt ektefelle- og barnepensjon. Ordningen med avtalefestet førtidspensjon (AFP) er ikke en forsikringsbar ytelse, og arbeidsgiverne refunderer de faktiske kostnadene løpende. Ved utgangen av 213 løper det totalt pensjoner i TKP, dvs. en økning på 268 fra året før. Gruppen alderspensjonister inkl. AFP har økt med 188, mens antallet uførepensjonerte har en økning på 59. Året før økte antall med uførepensjon til sammenligning med 96. Antallet med ektefelle- eller barnepensjon har økt med 21. 3

8 Brutto utbetalte pensjoner før mottatte refusjoner utgjør i overkant av 374 mill. kr. i 213. Etter refusjoner fra andre pensjonsinnretninger og arbeidsgiverne, kommer netto forsikringsytelser på omlag 29 mill. kr. Økningen fra 212 i de pensjonene som bæres av TKP er på 7,9 %, som er høyere enn veksten året før (5,5 %). For de enkelte pensjonsartene er den årlige økningen i ytelsene for alders- og uførepensjoner henholdsvis 7,3 % og 12,8 %. Tendensen for alderspensjon har vært slik i noen år, og i tillegg til den generelle økningen i sluttlønn ved pensjonering, slår forhold som høyere levealder, at flere har hatt mulighet til full opptjening i pensjonsordningen, og dårligere relativ dekning fra folketrygden, igjennom. Utbetalingene til uførepensjoner viser også betydelig økning. Reguleringen av uførepensjoner var 3,8 % i 213 mot 3,67 % i 212 (lik endringen i grunnbeløpet G), og reguleringen av alderspensjoner var 3,2 % mot 2,89 % i 212 (lik endringen i G,75 %). Uttak av førtidspensjoner (AFP år) for medlemmene i TKP utgjør 23, mill. kr., og er en reduksjon på 5,6 % fra 212. TKP er i en netto fordringsposisjon i forhold til overføringsavtalen mellom offentlige pensjonsordninger. Det betyr at TKP i de fleste tilfellene er siste ledd for de medlemmene som har hatt opptjening i andre offentlige stillinger utenom Trondheim kommune. Som sådan må TKP igangsette pensjonene, og det oppstår refusjonskrav, som netto i TKPs favør utgjorde 5,5 mill. kr. i 213. Pensjonsforpliktelser og avsetning til premiereserve Årets pliktige avsetning til ordinær premiereserve bestemmes av veksten i pensjonsrettighetene medlemmene opparbeider seg (forpliktelser for TKP). Pensjonsforpliktelsene blir påvirket av en rekke forhold. Antall medlemmer i de ulike kategoriene og gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag/ lønnsnivå er viktigst, men også sammensetningen av medlemsbestanden (alders-, kjønns- og yrkesfordeling og helsetilstand) innvirker i sterk grad. Og etter at pensjonene er igangsatt, eller oppsatt, reguleres de automatisk i takt med utviklingen i folketrygdens grunnbeløp eller grunnbeløpet,75 %, og reguleringen varierer fra år til år. Av aktuars forsikringstekniske beregninger pr fremgår det at TKP har pensjonsforpliktelser på 7.65 mill. kr. inkl. administrasjonsreserve. Dette er en økning på 7, % fra året før. For å holde tritt med utviklingen i forpliktelsene, er det over teknisk regnskap for 213 foretatt en ordinær avsetning til premiereserven med 51,2 mill. kr. Premiereserven er også pr formelt avsatt i samsvar med det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget K25 med sikkerhetsmarginer i henhold til Finanstilsynets minstekrav. Dette beregningsgrunnlaget er ikke lenger tilstrekkelig i lys av observert og forventet utvikling i levetid og er per 1. januar 214 erstattet av K213, et nytt og sterkere dødelighetsgrunnlag fastsatt av Finanstilsynet med utgangspunkt i en utredning fra Finans Norge. Samtidig iverksettes levealdersjustering av alderspensjonsytelsene i samsvar med lov og tariffavtale, noe som isolert sett bidrar til lavere avsetningskrav. Gjennom overskuddsdisponering i 212 og 213 innenfor rammer som er akseptert av Finanstilsynet, samt overføring fra risikoutjevningsfondet på 87,9 mill. kr., har pensjonskassen fulle reserver i henhold til K213 pr. overgangen til det nye beregningsgrunnlaget. Den samlede pensjonsforpliktelsen basert på K213 inkl. administrasjonsreserven er mill. kr. pr

9 Risikoresultat Risikoresultatet skal vise om pensjonskassen utvikler seg forsikringsmessig som forventet. Dette delresultatet viser om premiene som er skrevet ut, sammen med den forutsatte kapitalavkastning på minst 2,93 % p.a., er tilstrekkelig til å dekke den faktiske risikoen, som kommer til uttrykk i årets utbetaling til pensjoner og utviklingen i de fremtidige forsikringsforpliktelsene. Disse elementene utgjør sentrale deler i teknisk regnskap. Risikoresultatet i 213 utgjør 45,5 mill. kr., og er i sin helhet avsatt som ekstra premiereserve. Renteresultat Renteresultatet viser om forvaltningen av kundemidlene svarer til de kravene som ligger i forsikringskontrakten om en bokført kapitalavkastning på minimum 2,93 % p.a. En slik avkastning må til for å gi balanse i renteresultatet, og derfor dannes det et overskudd i renteresultatet først om avkastningen blir bedre enn 2,93 %. Realisert renteresultat i 213 utgjør 5,4 mill. kr., og er i sin helhet avsatt som ekstra premiereserve. Premiefond Det gjensto omlag 9 mill. kr. av fondet ved utgangen av 212, og 3 mill. kr. er benyttet til å dekke premie i løpet av 213. Etter overførsel til premiefondet med ca. 18 mill. kr. i 213 utgjør premiefondet ved utgangen av 213 omlag 24 mill. kr. Kontantstrøm Netto kontantstrøm fra drift av pensjonsvirksomheten utgjorde 368 mill. kr. I tillegg har Trondheim kommune tilført 286,5 mill. kr. i kjernekapitalinnskudd i form av eiendom (tingsinnskudd), dvs. uten kontanteffekt. Imidlertid utgjorde kontantstrømmene fra finansielle eiendeler -53 mill. kr., slik at bankinnskudd ble redusert fra 465 mill. kr. til 33 mill. kr. ved utgangen av året. Tilførsel av egenkapital Trondheim bystyre besluttet i møte å styrke kjernekapitalen i Trondheim kommunale pensjonskasse med 286,5 mill. kr ved at flere eiendommer ble overført pensjonskassen som et tingsinnskudd. Økningen i egenkapitalen i form av overført eiendom er godkjent av Finanstilsynet i brev av Eiendommene leies ut til Trondheim kommune på en 5 års leieavtale. Trondheim kommune har tilbakekjøpsrett til en avtalt pris, og verdiutviklingen på denne eiendomsporteføljen vil preges av dette. Kapitalforvaltning TKPs verdijusterte kapitalavkastning for 213 ble 4,82 %, som er,3 %-poeng lavere enn i 212. Etter avsetning til kursreguleringsfond med 114 mill. kr. utgjør den bokførte kapitalavkastning 3,36 %. Hovedårsaken til den verdijusterte kapitalavkastning er den høye andelen rentebærende plasseringer som ga en gjennomsnittlig avkastning på 3,3 %. For øvrig har god avkastning på norske og internasjonale aksjer (snitt avkastning på 2,7 %), god avkastning på eiendom (+1,7 %) og alternative investeringer (+18,1 %) i sum gitt en tilfredsstillende verdijustert avkastning i 213. Pga. lite bufferkapital var i gjennomsnitt 5

10 9-1 % av våre aktiva plassert med aksjeeksponering gjennom året. Ca. 21 % av TKPs eiendeler er nå plassert i hold-til-forfall-obligasjoner. Valg av overordnet strategi, spesielt fordelingen mellom rentepapirer og aksjer, som igjen i stor grad må avledes av bufferkapitalsituasjonen og risikoevne, vil normalt være avgjørende for avkastningsresultatene sett over en lengre periode. Det er styrets oppfatning at resultatet i 213 er tilfredsstillende, særlig sett i lys av de nevnte markeds- og rammebetingelser. Fremtidige investeringer i aksjer vil bli fulgt tett opp av både styret og administrasjonen. TKPs strategi for kapitalforvaltningen og det interne regelverket for å håndtere ulike typer risikoer mv. er utledet av overordnet lovverk og spesifikke formelle dekningsregler. Innen disse rammene er kapitalforvaltningen i TKP styrt av målet om å finansiere mest mulig av pensjonsordningens kostnader med avkastning av fondskapitalen, for slik å gjøre behovet for tilskudd fra arbeidsgiverne minst mulig. Finansiell risiko Den finansielle risiko i pensjonskassen er i hovedtrekk knyttet til evnen til å innfri den årlige avkastningsgarantien. Dette stiller krav til hvordan kapitalen investeres i ulike verdipapirer og andre eiendeler, og hvordan pensjonskassen utøver sin risikostyring. Sammensetningen av de finansielle eiendelene følger av pensjonskassens kapitalforvaltningsstrategi. Denne strategien etablerer retningslinjer for sammensetningen av finansielle eiendeler gjennom prinsipper og rammer for pensjonskassens risikostyring. Målet med risikostyringen er å opprettholde en god risikobærende evne og fortløpende avpasse den finansielle risiko til pensjonskassens soliditet. Sett i lys av at pensjonskassen følger en moderat risikoprofil, og med de gitte markeds- og rammebetingelser, har pensjonskassen hittil skapt god avkastning. TKPs styre gjennomgår jevnlig strategien for kapitalforvaltningen. De interne rammer og retningslinjer omfatter fordeling på aktivaklasser og sektorer, med sikte på en hensiktsmessig spredning. De hovedtypene av verdipapirer, aktivaklasser, som kan være aktuelle å plassere TKPs kapital i, er i varierende grad og på ulike tidspunkter av konjunkturforløp, utsatt for finansiell risiko. Strategien søker å utnytte at aktivaklassene normalt svinger i utakt, slik at det kan oppnås høyere totalavkastning til lavest mulig risiko. Lange statsobligasjoner har historisk fungert godt både for å oppnå en god løpende avkastning, så vel som sikring mot aksjefall. Lange statsrenter synker vanligvis når aksjekursene faller, noe som gir kursgevinst. Lange renter er fortsatt på relativt lave nivå. Dermed er statsobligasjoner mindre egnet som bidragsyter til å oppnå rentegarantien. Potensialet for substansielle rentefall fra dagens nivå ved eventuelle fall i aksjekursene er etter vår vurdering også lavere enn normalt, noe som reduserer en del av diversifiseringseffekten statsobligasjoner historisk har hatt. Isolert sett medfører dette at man må redusere aksjeandelen for å holde det samlede risikonivået likt. Spesielt viktig for TKP er den markedsrisiko vi eksponerer oss for. Markedsrisiko er knyttet til risikoen for at pensjonskassens verdier reduseres som følge av en uventet og ugunstig markedsbevegelse. Etter innføring av ny forsikringslov er TKPs selskapsmidler og kundemidler splittet selv om midlene er under felles forvaltning. Kapitalforvaltningsstrategien og derigjennom markedsrisikoen er tilpasset den risikotoleransen TKP har. Effekten av sikringstiltak reduserer sannsynligheten for lav avkastning. Evnen til å ta større risiko avhenger av bufferkapital til å møte de kraftigere svingningene, som normalt også inntreffer i markeder og aktivaklasser med noe høyere risiko. TKP gjennomfører stresstester i samsvar med anbefaling fra Finanstilsynet. Stresstest II basert på bokførte verdier viser en bufferkapitalutnyttelse på 62 % ved utgangen av 213. Ved utgangen av 212 var bufferkapitalutnyttelsen 71 %. Årsaken til redusert bufferkapitalutnyttelse i løpet av 213 er relativt større økning i bufferkapitalen enn økningen i tapspotensial. TKPs evne til å tåle fall i verdipapirmarkedet er dermed styrket i løpet av året. 6

11 bufferkapitalutnyttelsen 71 %. Årsaken til redusert bufferkapitalutnyttelse i løpet av 213 er relativt større økning i bufferkapitalen enn økningen i tapspotensial. TKPs evne til å tåle fall i verdipapirmarkedet er dermed styrket i løpet av året. Avveiningen Avveiningen mellom mellom behovet behovet for meravkastning, for formell risikoevne/bufferkapital, jevnlige jevnlige stresstester og stresstester tolkning og tolkning av økonomiske av økonomiske utsikter, utsikter, har resultert har i resultert følgende i følgende fordeling fordeling på aktivaklasser på aktivaklasser av TKPs kapital ved av TKPs utgangen kapital ved av de utgangen to siste årene: av de to siste årene: Aktivaklasse Bankinnskudd Norske obligasjoner/sertifikater - omløp Norske obligasjoner hold-til-forfall Norske aksjefond Internasjonale aksjefond Fast eiendom og eiendomsselskaper Alternative investeringer (Private Equity) 3 % 55 % 21 % 3 % 8 % 9 % 1 % 6 % 63 % 21 % 2 % 3 % 4 % 1 % Totalt 1 % 1 % TKPs etiske TKPs retningslinjer etiske retningslinjer for kapitalforvaltningen kapitalforvaltningen er lagt er opp lagt etter opp samme etter samme prinsipper prinsipper som gjelder som gjelder for for Statens Statens pensjonsfond. Administrasjonsresultat Administrasjonsresultatet avhenger av inntektene som skriver seg fra spesielle elementer i Administrasjonsresultat totalpremien, og om disse er satt ut fra et riktig forventet nivå på pensjonskassens kostnader. For 213 er det Administrasjonsresultatet forutsatt at,8 % - poeng avhenger totalpremien av inntektene skal som dekke skriver finans- seg fra og spesielle forsikringsrelaterte elementer i totalpremien, administrasjonskostnader, og om disse satt ut samt fra et vedlikehold riktig forventet av administrasjonsreserven. nivå på pensjonskassens kostnader. Siden sistnevnte For 213 er ikke det forutsatt at,8 % - poeng av totalpremien skal dekke finans- og forsikringsrelaterte administrasjonskostnader, samt vedlikehold av administrasjonsreserven. Siden sistnevnte ikke lenger er pliktig avsetning, og årets faktiske kostnader til forvaltning og administrasjon ligger omtrent på det nivå som respektive premieandel tilsvarer, dannes det et positivt administrasjonsresultat på 7,5 mill. kr. TKPs totale administrasjons- og driftskostnader er på 22,5 mill. kr. i 213. Dette utgjør,24 % av total forvaltningskapital ved siste årsskifte. Kostnadsnivået er fortsatt relativt lavt sammenlignet med andre pensjonskasser og livsforsikringsselskaper. Ansvarlig kapital, og disponering av årets resultat Rammevilkårene for kommunale pensjonskasser innebærer krav om et bestemt minstenivå på ansvarlig kapital, og kravet er det samme som for øvrige aktører innen forsikrings- og finansbransjen, dvs. 8 % av risikovektet balanse. Kjernekapitalen utgjør 716 mill. kr. av en risikovektet balanse på mill. kr., slik at kjernekapitaldekningen er 17,1 % pr Solvensmargindekningen (dvs. solvensmarginkapitalen på 914 mill. kr. i forhold til solvensmarginkravet på 328 mill. kr.) utgjør 279 %, dvs. god margin til minimumskravet på 1 %. For å fullfinansiere oppreserveringen til K213 er det foretatt en ekstra avsetning til premiereserven med 87,871 mill. kr utover årets rente- og risikoresultat som har medført at årets resultat utgjør -5,265 mill. kr. Underskuddet er finansiert ved overførsel fra risikoutjevningsfondet med 87,871 mill. kr slik at total overførsel til annen opptjent egenkapital utgjør 37,66 mill. kr., hvor avsetning til urealiserte gevinster på verdipapirer inngår med 11,277 mill. kr. Styret anser at grunnlaget for fortsatt drift av TKP utvilsomt er til stede. Dette er derfor lagt til grunn for det regnskapet som er avlagt. 7

12 Fremtidsutsikter Styret mener TKP leverer tilfredsstillende resultater innenfor rådende rammer og markedsforhold, og ser positivt på selskapets vekst og utvikling det neste året. Ved avleggelsen av regnskapet for 213 har styret hatt fokus på å styrke pensjonskassens bufferkapital. Styret vurderer pensjonskassens risikobærende evne til å være tilstrekkelig til å forvalte pensjonskassens midler innenfor den vedtatte strategi, og vil fortsatt ha fokus på styrking av soliditet og et nøkternt forhold til løpende risiko på forvaltningssiden. Styret er fornøyd med at TKP yter sine kunder et kvalitativt godt tilbud, og at administrasjonen kontinuerlig arbeider med dette som mål. Sponsors styrking av egenkapitalen høsten 213 vil bedre pensjonskassens risikobærende evne, og derigjennom mulighetene til å skape god avkastning i framtida. Styret er opptatt av at kapitalforvaltningen skal være preget av en moderat risikoprofil også etter at ny egenkapital er tilført, selv om dette kan gi en lavere avkastning. Styret har merket seg at dette synet også deles av hovedsponsor. Aktivasammensetningen, og spesielt aksjeeksponeringen, må til enhver tid være innrettet slik at en både får god avkastning i stigende aksjemarkeder og samtidig har tilstrekkelig sikkerhetsmargin til å tåle betydelige fall i aksjekursene. Opplysninger om miljø med videre TKP har 12 fast ansatte medarbeidere, hvorav 1 har arbeidet deltid og 1 har vært i permisjon en del av året. Antall årsverk ved utgangen av 213 er 11,6. Av 12 ansatte er 5 menn (42 %). I TKPs styre for 4-årsperioden (4 medlemmer oppnevnt av Trondheim bystyre og 2 av ansattes organisasjoner), er kvinneandelen på 33 %. Det er funnet hensiktsmessig at TKP i stor grad følger kommunens personalpolitiske retningslinjer, og TKP fremmer likestilling mellom kjønnene ved å følge opp disse i fastsetting av lønns- og arbeidsvilkår, rekruttering og personalplanlegging og kompetanseutvikling. TKP er medlem av Kommunenes Sentralforbunds arbeidsgivervirksomhet for bedrifter. Sykefraværet i 213 har i alt vært på 56 dager, tilsvarende ca. 2,2 % av total arbeidstid, mot 2,4 % i 212. Det har i 213 ikke vært skader eller ulykker av noen art på arbeidsplassen. TKP leier kontorlokaler av god standard, og kontormiljø, utstyr og hjelpemidler er for øvrig moderne. Brann- og katastrofeberedskap er etablert. Som rent kontorbasert virksomhet forurenser TKP ikke det ytre miljøet. TKPs opplegg for internkontroll innebærer årlig kartlegging av risikoforhold, og ut fra dette legges det opp relevante tiltak og rutiner for de ulike områdene, hva gjelder kvalitetssikring, beredskap og katastrofeplaner mv. TKP har avtale om aktuartjeneste med KLP Forsikringsservice AS, Oslo, og med KPMG AS som revisor. TKP er medlem av Pensjonskasseforeningen. 8

13 Trondheim,

14 Resultatregnskap (1 kr) Note TEKNISK REGNSKAP Premieinntekter Forfalte premier, brutto Avgitte gjenforsikringspremier (184) (172) Overføring av premiereserve fra andre forsikringsselskaper Sum premieinntekter for egen regning Netto inntekter fra investeringer i kollektivporteføljen 2.1. Inntekter fra investeringer i datterforetak, tilknyttede foretak mv Renteinntekt og utbytte mv. på finansielle eiendeler Netto driftsinntekt fra eiendom Verdiendringer på investeringer Realisert gevinst og tap på investeringer (34 454) 1 Sum netto inntekter fra investeringer i kollektivporteføljen Andre forsikringsrelaterte inntekter 5. Pensjoner mv Utbetalte pensjoner mv Brutto ( ) (326 61) 5.2. Endring i erstatningsavsetninger Brutto (11 1) (1 928) Overføring av premiereserve og tilleggsavsetninger til andre (11 276) (2 954) Sum pensjoner mv. (37 649) ( ) 8 6. Resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser - kontraktsfastsatte forpliktelser 6.1. Endring i premiereserve: (Til)/fra premiereserve, brutto (69 379) ( ) Endring i gjenforsikringsandel av premiereserven Endring i tilleggsavsetninger (3 627) Endring i kursreguleringsfond ( ) (44 98) 6.4. Endring i premiefond (223) (278) Overføring av tilleggsavsetninger fra andre Sum resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser - kontraktsfastsatte forpliktelser (84 289) ( ) 8. Midler tilordnet forsikringskontraktene - kontraktsfastsatte forpliktelser Overskudd på avkastningsresultatet Risikoresultat tilordnet forsikringskontraktene Sum midler tilordnet forsikringskontraktene - kontraktsfastsatte forpliktelser 1

15 11,12 9. Forsikringsrelaterte driftskostnader Forvaltningskostnader (4 42) (4 762) Forsikringsrelaterte administrasjonskostnader (18 243) (15 34) 15 Sum forsikringsrelaterte driftskostnader (22 285) (2 12) 1. Andre forsikringsrelaterte kostnader Forsikringsrelaterte rentekostnader (577) (82) 11. Resultat av teknisk regnskap (7 533) IKKE-TEKNISK REGNSKAP 12. Netto inntekter fra investeringer i selskapsporteføljen Inntekter fra investeringer i datterforetak, tilknyttede foretak mv Renteinntekt og utbytte mv. på finansielle eiendeler Netto driftsinntekt fra eiendom Verdiendringer på investeringer Realisert gevinst og tap på investeringer 726 (1 756) 1 Sum netto inntekter fra investeringer i selskapsporteføljen Forvaltningskostnader og andre kostnader knyttet til selskapsporteføljen 11, Forvaltningskostnader (235) (243) Andre kostnader (formuesskatt) (2 23) (544) Sum forvaltningskostnader og andre kostnader knyttet til selskapsporteføljen (2 465) (787) 15. Resultat av ikke-teknisk regnskap Resultat før skattekostnader (5 265) Skattekostnader 18. Resultat før andre resultatkomponenter (5 265) TOTALRESULTAT (5 265) Disponering: Fra (til) risikoutjevningsfond Til opptjent egenkapital (26 329) (3 212) Til opptjent egenkapital - urealiserte kursgevinster på (11 277) (2 336) verdipapirer Sum disponeringer (32 547) 11

16 Balanse pr. 31. desember (1 kr) Note EIENDELER EIENDELER I SELSKAPSPORTEFØLJEN 2. Investeringer 2.1. Bygninger og andre faste eiendommer 23 Investeringseiendommer Datterforetak, tilknyttede foretak mv. Fordringer på tilknyttede foretak 2.3. Finansielle eiendeler som måles til amortisert kost Investeringer som holdes til forfall Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi 4 Aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 3 Utlån og fordringer Sum investeringer Fordringer Fordringer knyttet til premieinntekter Andre fordringer 238 Sum fordringer Andre eiendeler 4.2. Kasse, bank 1 1 Sum andre eiendeler Forskuddsbetalte kostnader og opptjente, ikke mottatte inntekter Forskuddsbetalte kostn. og opptj., ikke mottatte inntekter Sum forskuddsbetalte kostnader og opptjente, ikke mottatte inntekter Sum eiendeler i selskapsporteføljen EIENDELER I KUNDEPORTEFØLJENE 6. Investeringer i kollektivporteføljen 6.1. Bygninger og andre faste eiendommer 23 Investeringseiendommer Datterforetak, tilknyttede foretak mv. Fordringer på tilknyttet foretak 6.3. Finansielle eiendeler som måles til til amortisert kost Investeringer som holdes til forfall Utlån og fordringer Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi 4 Aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 3 Utlån og fordringer Sum investeringer i kollektivporteføljen Sum eiendeler i kundeporteføljene SUM EIENDELER

17 EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER Innskutt egenkapital Innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Risikoutjevningsfond Annen opptjent egenkapital Annen opptjent egenkapital ( ) (211 96) Urealiserte gevinster på verdipapirer Sum opptjent egenkapital (164 99) ( ) 12. Ansvarlig lånekapital mv Evigvarende ansvarlig kapital Sum ansvarlig lånekapital mv. 8, Forsikringsforpliktelser - kontraktsfastsatte forpliktelser Premiereserve Tilleggsavsetninger Kursreguleringsfond Erstatningsavsetning Premiefond Sum forsikringsforpliktelser - kontraktsfastsatte forpliktelser Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser og lignende , Forpliktelser ved skatt Sum avsetninger for forpliktelser Forpliktelser Andre forpliktelser Sum forpliktelser SUM EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER POSTER UTENOM BALANSEN Trondheim,

18 Oppstilling av endringer i egenkapital (1 kr) Opptjent egenkapital Innskutt Risikoutjevn. Urealiserte Total egenkapital fond Annen gevinster egenkapital * Egenkapital ( ) Kjernekapitalinnskudd Årets resultat Egenkapital (211 96) Kjernekapitalinnskudd Årets resultat 213 (87 871) (5 265) Egenkapital ( ) * Inkl. risikoutjevningsfond som er bundne midler Kontantstrømoppstilling (1 kr) KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER: Innbetalte premier/premiefondsmidler Utbetalte pensjoner ( ) ( ) Innbetalinger ved flytting Utbetalinger ved flytting (11 276) (2 955) Utbetalinger til andre leverandører av varer og tjenester, skatter (11 993) (8 483) Utbetalinger til ansatte, arbeidsgiveravgift m.v. (11 159) (1 952) Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIELLE EIENDELER: Innbetaling ved salg av aksjer og andeler Utbetaling ved kjøp av aksjer og andeler (86 564) ( ) Innbetaling ved innfrielser og salg av obligasjoner,sertifikater m.v Utbetaling ved kjøp av obligasjoner, sertifikater m.v ( ) ( ) Utbetaling ved kjøp av bygninger/fast eiendom Innbetalinger fra bygninger Innbetaling av renter Innbetaling av utbytte Netto kontantstrøm fra finansielle eiendeler ( ) (58 266) KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER: Innbetaling av kjernekapitalinnskudd 15 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 15 Netto endring i kasse og bank ( ) (123 16) Beholdning kasse og bank pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr

19 Noter Note. Regnskapsprinsipper Nedenfor redegjøres det for de rammeverk, regnskapsprinsipper, oppstillinger og opplysninger som har vært anvendt ved fastsettelsen av pensjonskassens årsregnskap for 213. Det bekreftes at disse ikke i noen tilfeller er vurdert å være uforenlige med regnskapslovens overordnede kvalitative krav til rettvisende bilde. Rammeverk Pensjonskassen utarbeider sitt årsregnskap i samsvar med regnskapsloven, med de tillegg og unntak som følger av årsregnskapsforskriften for pensjonsforetak (FOR nr 1457). Årsregnskapsforskriften er tilpasset de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS), herunder regler for innregning, måling og noteopplysninger. Ettersom pensjonskassen ikke inngår i et IFRS-konsern har pensjonskassen en utvidet adgang til å fravike måle- og innregningsregler i IFRS, jf årsregnskapsforskriften for pensjonsforetak 3-1. De sentrale IFRS-standardene som er gjeldende for pensjonskassen er: IAS 39: Finansielle instrumenter innregning og måling IAS 4: Investeringseiendom IFRS 13: Måling av virkelig verdi Forholdet mellom regnskapslovgivning og forsikringslovgivning Overgangen til nye virksomhetsregler for livsforsikringsbransjen fra har medført betydelig omlegging i hvordan resultatene og eiendelene i pensjonskasser skal fordeles mellom forsikringstakerne/ kundene og pensjonskassen. Dette har gjort det nødvendig med nye krav til presentasjon av og opplysning om pensjonskassens regnskap. De nye kravene er gitt gjennom egne oppstillingskrav i kapittel 4 i årsregnskapsforskrift for pensjonsforetak. Oppstillingsplan og innhold i resultat og balanse Teknisk regnskap viser hvordan årets virksomhet fremstår basert på kontraktene med forsikringstakerne/ kundene, herunder forhåndsutskrevne priser/ premier og avkastningsgaranti. I denne delen inngår således elementene som danner renteresultat, risikoresultat og administrasjonsresultat, samt den tilordningen/ oppdekningen av disse, som kreves og/eller kan velges, overfor kundene. Ikke-teknisk resultat viser i hovedsak avkastningen på og kostnadene med forvaltningen av pensjonskassens midler, dvs. selskapsporteføljen. I et produkt som kollektiv ytelsespensjon er prinsippene for tilordning følgende: Positivt renteresultat (bokført avkastning utover 2,93 %) går til kundene. Likeså går positivt risikoresultat etter eventuelt tilføring til risikoutjevningsfond (maks. 5 %), til kundene. Administrasjonsresultatet, samt negativt risikoresultat som ikke dekkes av risikoutjevningsfond, og negativt renteresultat (etter eventuell oppløsning av kursreguleringsfond) som ikke dekkes av tilleggsavsetninger, går i sin helhet på pensjonskassen. Sammen med rentegarantipremie, avkastning på selskapsporteføljen og skatt mv., utgjør sistnevnte tilordninger regnskapets totalresultat. Forsikringsvirksomhetsloven medfører videre at pensjonskassens aktiva allokeres til kundeportefølje og selskapsportefølje, og balansen er oppdelt i eiendeler til kunder og eiendeler til pensjonskassen. 15

20 Forvaltning av finansaktiva Pensjonskassen har funnet det praktisk og hensiktsmessig å forvalte kundemidlene og selskapsmidlene i en og samme finansportefølje. Avkastningen på denne fellesporteføljen er fordelt på de to etter den forholdsmessige andel mellom forsikringstekniske avsetninger (kollektivporteføljen) og pensjonskassens egenkapital (selskapsporteføljen). Beregningene gjøres kvartalsvis for å sikre at kapitalbevegelser og bevegelser i forsikringstekniske avsetninger ved flytting blir hensyntatt i fordeling av avkastning. Finansielle eiendeler Årsregnskapsforskriftens 3-3 spesifiserer at finansielle instrumenter skal måles og innregnes i samsvar med IAS 39. I overensstemmelse med IAS 39 - Finansielle instrumenter: Innregning og måling, klassifiseres finansielle eiendeler i følgende kategorier: Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Investeringer som holdes til forfall Utlån og fordringer Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet En finansiell eiendel til virkelig verdi over resultatet er en finansiell eiendel som enten: 1. Er klassifisert som holdt for omsetning eller, 2. Ved førstegangsinnregning er øremerket av foretaket til virkelig verdi over resultatet Med mindre en finansiell eiendel er et derivat stiller IAS 39.9 visse krav for å kunne klassifisere en finansiell eiendel som holdt for omsetning ( trading ). Pensjonskassen har vurdert dette slik at dagens handel med verdipapirer ikke utgjør trading slik IAS39.9 definerer begrepet. IAS 39.9 åpner for regnskapsføring av en finansiell eiendel til virkelig verdi over resultatet dersom den finansielle eiendel, når den førstegangsinnregnes, øremerkes av foretaket til virkelig verdi over resultatet ( fair value option ). Pensjonskassen ønsker å vurdere alle finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet i samsvar med virkelig verdi opsjonen dersom det ikke ved innregning er besluttet noe annet. IAS 39.9 angir vilkårene for anvendelse av virkelig verdi opsjonen. Det sentrale grunnlag for anvendelse av virkelig verdi opsjonen er at en gruppe finansielle eiendeler, finansielle forpliktelser eller begge deler forvaltes på grunnlag av virkelig verdi og at inntjeningen vurderes etter samme prinsipp. Dette må også være i samsvar med en dokumentert kapitalforvaltningsstrategi og at informasjon internt og mellom nøkkelpersoner gis på dette grunnlag. Pensjonskassen har utarbeidet en kapitalforvaltningsstrategi i samsvar med kravene i kapitalforvaltningsforskriften. Porteføljen av verdipapirer forvaltes i samsvar med denne strategien og rapportering skjer til virkelig verdi gjennom rapportering av verdijustert avkastning. Videre rapporteres jevnlig porteføljens utvikling målt mot bufferkapital. Internt skjer den løpende oppfølging av verdipapirplasseringer basert på utvikling i virkelig verdi, og det er her et nært samarbeid mellom ledelsen og styret. I regnskapsføringen av finansielle eiendeler er det dermed lagt til grunn at vilkårene for anvendelse av virkelig verdi opsjonen er til stede. 16

21 Investeringer som holdes til forfall Finansielle eiendeler med faste eller bestembare kontantstrømmer og bestemt innløsningsdato hvor pensjonskassen har intensjon om og evne til å holde investeringen til forfall, er klassifisert som investeringer holdt til forfall. Slike investeringer regnskapsføres til amortisert kost basert på effektiv rentemetoden. Nedskrivning av investeringer som holdes til forfall gjennomføres over resultatet dersom det foreligger vesentlig eller varig verdifall. I samsvar med behovet for mest mulig stabilt avkastningselement, består en vesentlig del av pensjonskassens investeringsportefølje av finansielle instrumenter (obligasjoner) med en fastsatt og langvarig kontantstrøm. Denne delen har pensjonskassen en positiv intensjon og evne til å holde til forfall, og er således kategorisert som Hold-til-forfall. Disse papirene vurderes til anskaffelseskost med tillegg/fradrag for over-/underkurs. Over-/underkursen amortiseres over resterende løpetid, eller eventuelt til første rentereguleringstidspunkt, etter effektiv rentemetode. Over-/underkurs resultatføres som verdiendringer på investeringer. Utlån og fordringer Finansielle eiendeler med faste eller bestembare kontantstrømmer som ikke er notert i et aktivt marked, er klassifisert som utlån og fordringer - med unntak av instrumenter som pensjonskassen har klassifisert til virkelig verdi over resultatet eller tilgjengelig for salg. Finansielle eiendeler klassifisert som lån og fordringer skal etter førstegangsinnregning måles til amortisert kost ved hjelp av en effektiv rentemetode. Nedskrivning av utlån og fordringer gjennomføres over resultatet dersom det foreligger objektive indikasjon på verdifall. Eksempler på objektive indikasjoner kan være: - Vesentlige finansielle problemer hos debitor - Betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd - Innvilget utsettelse av betaling eller ny kreditt til betaling av termin Premiefordringer og andre fordringer (herunder bankplasseringer) er balanseført til pålydende. Fordringene er vurdert ikke å være tapsutsatt. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle eiendeler som er øremerket som tilgjengelig for salg eller som ikke er klassifisert som a) utlån og fordringer, b) investeringer som holdes til forfall, eller c) finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet. Utgangspunktet etter IAS 39.55b) er at finansielle eiendeler tilgjengelig for salg verdimåles til virkelig verdi, og gevinst eller tap innregnes i andre resultatkomponenter, jf årsregnskapsforskriftens oppstillingsplan. Pensjonskassen har ikke klassifisert finansielle eiendeler som tilgjengelig for salg. Forsikringsmessige avsetninger Premiereserven er den forsikringstekniske kontantverdien av pensjonsrettigheter opptjent på beregningstidspunktet. Beregningen foretas av pensjonskassens aktuar. Premiereserven er også pr formelt avsatt i samsvar med det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget K25 med sikkerhetsmarginer i henhold til Finanstilsynets minstekrav. Dette beregningsgrunnlaget er ikke lenger tilstrekkelig i lys av observert og forventet utvikling i 17

22 levetid og er per 1. januar 214 erstattet av K213, et nytt og sterkere dødelighetsgrunnlag fastsatt av Finanstilsynet med utgangspunkt i en utredning fra Finans Norge. Samtidig iverksettes levealdersjustering av alderspensjonsytelsene i samsvar med lov og tariffavtale, noe som isolert sett bidrar til lavere avsetningskrav. Gjennom overskuddsdisponering i 212 og 213 innenfor rammer som er akseptert av Finanstilsynet, samt overføring fra risikoutjevningsfondet, vil pensjonskassen ha fulle reserver i henhold til K213 pr. overgangen til det nye beregningsgrunnlaget. I pliktig premiereserveavsetning fra og med 29 er hensyntatt den praksis som har vært gjeldende vedrørende løpende refusjon krone for krone fra arbeidsgiverenhetene også for AFP år. I premiereserven er det inkludert avsetning for administrasjonsreserve. Denne utgjorde i perioden 24 til 27 4 % av netto premiereserve. Fra og med 28 er det ikke avsatt for vedlikehold av administrasjonsreserven, slik at reserven ved utgangen av 213 utgjør ca. 2,4 % av premiereserven. Det er foretatt en egen erstatningsavsetning for inntrufne forsikringstilfeller som ennå ikke er oppgjort (inkl. karensavsetning for uførerisiko), såkalte IBNR/RBNS-avsetninger. Avsetningen har fra og med 24 til og med 21 tilsvart 1 % av premiereserven siden det foretas årlige vedlikeholdsavsetninger. Fra og med 211 er erstatningsavsetningen beregnet ut fra ett års sum risikopremie for uføre og premiefritak, og utgjør i overkant av 1,1 % av brutto premiereserve ved utgangen av 213. Risikoutjevningsfond Dersom risikoresultatet er positivt, kan inntil 5 % av dette avsettes til risikoutjevningsfondet. Dette fondet kan i senere år benyttes til dekning av negativt risikoresultat. Risikoutjevningsfondet klassifiseres som egenkapital, men henføres til kollektivporteføljen. Premier og refusjoner for avtalefestet pensjon (AFP) Pensjonskassens styre fastsetter årlig den forsikringsteknisk beregnede premiesatsen i pensjonsordningen etter anbefaling fra ansvarshavende aktuar. Premien består av den såkalte normalpremien, premie for administrasjon samt tilskudd til ikke-forsikringsbare ytelser (avgang etter 85-års regelen, bruttogaranti m.v.) I tillegg fastsettes en premie for at pensjonskassen garanterer beregningsgrunnlagets gjennomsnittlige rentesats på 2,93 % i 213 (rentegarantipremie). I premien inngår det videre reguleringskostnader knyttet til årets lønns- og G-økninger, og som beregnes etter at disse blir kjent medio regnskapsåret. Avtalefestet pensjon (AFP) for personer mellom 62 og 65 år i henhold til Hovedtariffavtalen, er ikke noen forsikret ytelse. Pensjonskassen administrerer ordningen, og de respektive arbeidsgiverne refunderer løpende de faktiske uttellingene. Selv om alderspensjon/afp etter fylte 65 år ytes i medhold av pensjonskassens vedtekter, har Finanstilsynet kommet til at heller ikke risikoen knyttet til denne er forsikringsbar. Arbeidsgiverne refunderer således alle faktiske uttellinger til alderspensjon/afp mellom 62 og 67 år. Brutto premier inntektsføres med de beløp som forfaller i året. Avgitt gjenforsikringspremie fremkommer som egen linje i resultatregnskapet. Pensjonsforpliktelser egne ansatte Pensjonskassens ansatte omfattes av pensjonskassens kollektive pensjonsordning på lik linje med andre medlemmer. Pensjonsordningen er ytelsesbasert i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Den tilfredsstiller kravene i Lov om obligatorisk tjenestepensjon. Årets pensjonskostnad tilsvarer betalt arbeidsgiverpremie, korrigert for estimert endring i påløpt forpliktelse med fradrag for den tilordnede 18

23 andel av TKPs totale forsikringsfond, beregnet etter Norsk regnskapsstandard for pensjonskostnader. I den påløpte forpliktelsen inngår fremtidige AFP-ytelser. Det er videre gjort påslag for arbeidsgiveravgift til folketrygden. Skatt Pensjonskasser skattlegges etter samme regelverk som for gjensidige livsforsikringsselskaper, og dette medfører formuesskatt til stat på,3 % av ev. ligningsmessig nettoformue. Skattemessig resultat fremkommer etter at det tas hensyn til permanente og (endring i) midlertidige forskjeller mellom finans- og skatteregnskap. Etter innføring av den såkalte fritaksmodellen, gjeldende også for pensjonskasser, og som i hovedsak innebærer skattefritak for opptjente inntekter fra aksjegevinster og utbytte, men på den annen side ikke fradragsrett for aksjetap, oppstår de største permanente forskjellene her. Fra og med 212 er fritaksmetoden opphevet for aksjer mv. som inngår i kollektivporteføljen. Fritaksmetoden gjelder fortsatt for aksjer mv. som inngår i selskapsporteføljen. Valutaomregning av transaksjoner i utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Markedsverdi for finansielle eiendeler og pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Alle tallene i regnskap og noter er presentert i hele tusen kroner (TNOK) dersom ikke noe annet er angitt. 19

24 Alle Valutaomregning Transaksjoner i utenlandsk tallene i regnskap av transaksjoner valuta omregnes og noter er presentert i utenlandsk til kursen i hele tusen valuta på transaksjonstidspunktet. Markedsverdi for finansielle eiendeler og pengeposter i utenlandsk valuta omregnes kroner (TNOK) til norske dersom kroner ikke ved noe å benytte annet er angitt. balansedagens Transaksjoner i kurs. utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Markedsverdi for finansielle eiendeler og pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Note Alle tallene 1. i Kapitalavkastning regnskap og noter er presentert i hele tusen kroner (TNOK) dersom ikke noe annet er Note angitt. 1. Kapitalavkastning. Alle tallene i regnskap og noter er presentert i hele 213 tusen kroner 212 (TNOK) 211 dersom ikke 21 noe annet 29 er angitt. Resultatført totalavkastning 3,36 % 4,49 % 4,6 % 5,1 % 7,98 % Verdijustert totalavkastning (ekskl. endr. i Note 1. Kapitalavkastning. markedsverdi for Hold-til-forfall-invest.) 4,82 % 5,9 % 2,45 % 6,88 % 7,98 % Note TKP Resultatført 1. Kapitalavkastning. har felles totalavkastning forvaltning av kollektiv- og selskapsporteføljen. 3,36 % 4,49 Avkastningen % 4,6 % for kollektiv- 5,1 % og 7,98 % TKP selskapsporteføljen Verdijustert har felles totalavkastning forvaltning er således av (ekskl. kollektiv- identisk. endr. Avkastningen og i selskapsporteføljen. 213 er beregnet 212 Avkastningen etter Modifisert 211 for kollektiv- Dietz 21 fra og med 29 selskapsporteføljen 21, Resultatført markedsverdi og etter totalavkastning Hardy s for Hold-til-forfall-invest.) er således formel identisk. i 29. Avkastningen 3,36 4,82 % er beregnet 4,49 5,9 % etter Modifisert 4,6 2,45 % Dietz 5,1 6,88 % fra og 7,98 7,98 med % 21, og etter Verdijustert Hardy s formel totalavkastning i 29. (ekskl. endr. i TKP markedsverdi har felles forvaltning Hold-til-forfall-invest.) av kollektiv- og selskapsporteføljen. 4,82 % 5,9 Avkastningen % 2,45 % for kollektiv- 6,88 % og 7,98 % selskapsporteføljen Note 2. Fordringer er på således og investeringer identisk. Avkastningen i verdipapirer beregnet utstedt av etter foretak Modifisert pensjonskassen Dietz fra og er med 21, opprettet og etter for. TKP har felles Hardy s forvaltning formel av kollektivi 29. og Note 2. Fordringer på Premiefordringer selskapsporteføljen. Avkastningen investeringer i Lån/verdipapirer for kollektiv- og selskapsporteføljen således identisk. Avkastningen er beregnet etter Modifisert Dietz fra og utstedt med av 21, foretak og etter Hardy s pensjonskassen formel i er opprettet 212 for Note 2. Fordringer på og investeringer i verdipapirer utstedt av foretak pensjonskassen er opprettet for. Trondheim kommune Premiefordringer 4.49 Lån/verdipapirer 2.73 Note Andre 2. arbeidsgivere Fordringer på og investeringer i verdipapirer 47 utstedt av foretak pensjonskassen er opprettet for Sum Premiefordringer Lån/verdipapirer 2.73 Trondheim kommune Andre arbeidsgivere Note 3. Utlån og fordringer m.v. Trondheim kommune Sum Andre arbeidsgivere Selskapsportefølje Kollektivportefølje Sum Note Bank 3. Utlån og fordringer m.v Note Andre fordringer 3. Utlån og fordringer Selskapsportefølje 238 m.v. Kollektivportefølje Note Totalt 3. Utlån og fordringer m.v Bank Selskapsportefølje Kollektivportefølje Andre fordringer Totalt Bank Andre fordringer Totalt

25 Note Aksjer Aksjer og andeler. og andeler Fellesportefølje Aksjer i norske selskaper notert på Oslo Børs: Olav Thon Eiendomsselskap ASA Norwegian Property ASA Aksjer og andeler i norske selskaper unoterte: Aberdeen Eiendomsfond Norge I IS Pareto Eiendomsfellesskap IS SveaReal AS Global Infrastruktur I AS Pareto PE II IS Pareto Growth AS North Bridge Nordic Property AS NBNP 2 AS Aberdeen Eiendomsfond Norge I AS Pareto Eiendomsfellesskap AS Pareto PE II Institusjonelle AS Aksjer og andeler i utenlandske selskaper unoterte Danske PEP III Profi Fastigheter II AB Danske PEP IV Storebrand Emerging Private Equity Markets 27 B-2 Andeler i aksjefond: KLP AksjeGlobal Indeks I og II KLP AksjeNorge Indeks I og II Carnegie Worldwide II Aberdeen Global Emerging Markets Equity Skagen Kon-Tiki KLP AksjeEuropa Indeks II KLP AksjeUSA Indeks II Market Vectors GDX Gold Miners Balanseført verdi Sum Herav selskapsporteføljen Herav kollektivporteføljen Andelen børsnoterte aksjer og og aksjefond av av balanseført verdi verdi av av aksjer aksjer og og andeler pr. pr er 71 er 71 %. Det henvises %. Det til henvises årsberetningen til årsberetningen for redegjørelse for redegjørelse om porteføljens om porteføljens risikoprofil. risikoprofil. Av Av investeringene ovenfor er er det det kun kun Aberdeen Eiendomsfond Norge I og I og Pareto Eiendomsfellesskap som kan som anses kan som anses eiendom som eiendom i henhold i henhold til kapitalforvaltningsforskriften. til Det foretas Det foretas verdivurderinger verdivurderinger flere ganger i året flere av ganger 2 eller i 3 året uavhengige 2 eller takstfirmaer/meglerfirmaer. 3 uavhengige takstfirmaer/meglerfirmaer. Aberdeen Eiendomsfond Norge I eier I eier eiendommer i følgende i segmenter: Kontor %, %, handel %, lager %, lager 1 %. Geografisk 1 %. Geografisk fordeling: fordeling: Oslo 5 Oslo %, 5 Trondheim %, Trondheim 14 %, 14 Bergen %, Bergen 7 %, Stavanger 7 %, Stavanger 6 % og 6 % andre og 23 %. Gjennomsnittlig andre 23 %. Gjennomsnittlig restløpetid på leiekontraktene restløpetid på leiekontraktene er 5,5 år. er 5,5 år. Pareto Eiendomsfellesskap eier eier 9 eiendommer 9 i følgende i segmenter: Handel %% og og lager/logistikk %. %. Geografisk fordeling: Stor-Oslo %% og og Østlandet for for øvrig øvrig %. %. Gjennomsnittlig restløpetid på leiekontraktene på leiekontraktene er 8,9 er år. 8,9 år. Utviklingen i verdi av andelene i eiendomsselskapene gjennom året har vært som følger: 21

26 Utviklingen i verdi av andelene i eiendomsselskapene gjennom året har vært som følger: Aberdeen Eiendomsfond Aberdeen Pareto Eiendoms- Pareto Totalt Eiendomsfond Norge I Eiendoms- fellesskap Totalt Anskaffelsesverdi før 213 Aberdeen Norge I fellesskap Pareto Verdiregulering Anskaffelsesverdi tidligere før 213 år Eiendomsfond Eiendoms Totalt 378 Inngående Verdiregulering balanse tidligere år Norge 378 I fellesskap Tilgang Inngående Anskaffelsesverdi balanse før 213 Avgang Tilgang Verdiregulering tidligere år Verdiregulering Avgang Inngående balanse i regnskapsåret Utgående Verdiregulering Tilgang balanse i regnskapsåret Utgående Avgang balanse Verdiregulering i regnskapsåret Utgående balanse Note 5. Ansvarlig 5. Ansvarlig lånekapital lånekapital i andre foretak. i andre foretak Note 5. Ansvarlig lånekapital i andre foretak. Fellesportefølje Balanseført verdi Fellesportefølje Balanseført verdi Note 5. Ansvarlig lånekapital i andre foretak Fellesportefølje Balanseført 213 verdi 212 I datterforetak, tilknyttede foretak og I datterforetak, felleskontrollerte tilknyttede foretak foretak Finansielle og felleskontrollerte eiendeler foretak som måles til virkelig verdi: Storebrand Finansielle I datterforetak, Livsforsikring eiendeler tilknyttede som måles foretak AS til virkelig verdi: og felleskontrollerte foretak Sparebanken Storebrand Livsforsikring Møre AS DnB Sparebanken Finansielle eiendeler Bank ASA Møre som måles til virkelig verdi: DnB Storebrand Bank ASA Livsforsikring AS Sum Sparebanken Møre Sum DnB Bank ASA Note Sum 6. Annen gjeld/andre forpliktelser Note 6. Annen gjeld/andre forpliktelser Note 6. Annen gjeld/andre forpliktelser Note Skattetrekk 6. Annen pensjoner gjeld/andre og ansatte forpliktelser Arbeidsgiveravgift Skattetrekk pensjoner inkl. og av ansatte påløpte kostnader Ferielønn Arbeidsgiveravgift og styrehonorar, inkl. av påløpte kostnader Annen Ferielønn Skattetrekk kortsiktig og pensjoner styrehonorar, gjeld og ansatte påløpt Annen Gjeld Arbeidsgiveravgift til kortsiktig enhetene gjeld - inkl. avregning påløpte kostnader Gjeld Ferielønn til enhetene og styrehonorar, - avregning påløpt Sum Annen kortsiktig gjeld Skattetrekksmidlene Sum Gjeld til enhetene - avregning er bundet på egen bankkonto Skattetrekksmidlene er bundet på egen bankkonto. Sum Skattetrekksmidlene er bundet på egen bankkonto. 22

27 Note 7. Pensjoner mv. Note 7. Pensjoner mv Utbetalt direkte til forsikrede medlemmer/pensjonister: Vedtektsbestemte ytelser: Alderspensjon inkl. AFP år Uførepensjon Ektefellepensjon Barnepensjon Førtids-/bevilgningspensjoner: AFP år Bevilgningspensjoner TE s førtidspensjoner Sum utbetalt direkte til pensjonister Utbetalte refusjonspensjoner i h.t. Overføringsavtalen: Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Barnepensjon Sum brutto utbetalte pensjoner Mottatte refusjonspensjoner i h.t. Overføringsavtalen: Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Barnepensjon Mottatte refusjoner fra andre: Fra folketrygden mv. - Sum mottatte refusjoner Sum netto utbetalte pensjoner

28 Note 8. Endringer 8. Endringer i forsikringsforpliktelser. i forsikringsforpliktelser Note 8. Endringer i forsikringsforpliktelser. Premiereservavsetninger Tilleggs- Kursreg fond Erstatn.- avsetn. Premie- fond Tilleggs- Kursreg Erstatn.- Premie- Premiereservavsetninger fond avsetn. Note 8. Endringer i forsikringsforpliktelser. Inngående balanse fond Inngående balanse Premiereservavsetninger fond avsetn. fond Tilleggs Kursreg Erstatn.- Premie Resultatførte endr. i forsikringsforpliktelser: Resultatførte Inngående Netto resultatførte balanse endr. avsetninger i forsikringsforpliktelser: Overskudd Netto resultatførte på avkastningsresultat avsetninger Resultatførte Risikoresultat Overskudd på endr. tilordnet avkastningsresultat i forsikringsforpliktelser: forsikringskontraktene Risikoresultat tilordnet Netto resultatførte avsetninger Annen forsikringskontraktene tilordning overskudd Overskudd på avkastningsresultat Justering Annen Risikoresultat tilordning av forpliktelser tilordnet av overskudd fra andre res.komp. Sum Justering forsikringskontraktene resultatførte av forpliktelser endringer fra andre res.komp Sum Annen resultatførte tilordning av endringer overskudd Ikke Justering resultatførte av forpliktelser endr. i forsikringsforplikt.: fra andre res.komp. Ikke Overføringer Sum resultatførte resultatførte mellom endr. endringer fond i forsikringsforplikt.: Overføringer mellom til/fra selskapet fond Ikke Overføringer Sum resultatførte ikke resultatførte til/fra endr. selskapet i endringer forsikringsforplikt.: Overføringer Sum ikke resultatførte mellom fond endringer Utgående Overføringer balanse til/fra selskapet Sum Utgående ikke balanse resultatførte endringer TKP har søkt Finanstilsynet om at hele rente- og risikoresultatet i 213 kan anvendes til TKP har søkt Finanstilsynet om at hele rente- og risikoresultatet i 213 kan anvendes til oppreservering pga. TKP oppreservering Utgående har søkt balanse pga. Finanstilsynet framtidig om overgang at hele til rente- nytt dødelighetsgrunnlag. og risikoresultatet i I 213 tillegg kan er anvendes det søkt til framtidig oppreservering Finanstilsynet overgang om pga. å til foreta framtidig nytt overføring dødelighetsgrunnlag. overgang fra risikoutjevningsfond til nytt I tillegg dødelighetsgrunnlag. er det for søkt å fullfinansiere til Finanstilsynet I tillegg oppreserveringen er om det å foreta søkt overføring til fra TKP Finanstilsynet ny risikoutjevningsfond premietariff har søkt om som Finanstilsynet å foreta trer for i overføring å kraft fullfinansiere om fra at fra hele risikoutjevningsfond oppreserveringen rente- Således og risikoresultatet er til for det ny å i fullfinansiere premietariff årsregnskapet i 213 som oppreserveringen kan foretatt trer anvendes i kraft ekstra fra til oppreservering ny avsetning premietariff til Således premiereserven pga. som er trer framtidig det i i årsregnskapet kraft med overgang totalt fra foretatt til nytt (1 en Således ekstra dødelighetsgrunnlag. NOK) avsetning er det i årsregnskapet til premiereserven I tillegg foretatt er med det en søkt totalt ekstra til (1 avsetning Finanstilsynet NOK) premiereserven om å foreta overføring med totalt fra risikoutjevningsfond (1 NOK) for å fullfinansiere oppreserveringen til ny Premiereserve premietariff inkl. som administrasjonsreserve trer i kraft fra K25 Således er det i årsregnskapet foretatt en ekstra avsetning Premiereserve til premiereserven inkl. administrasjonsreserve med totalt K25 (1 NOK) Oppreservering pga. lengre levetid pr Oppreservering Premiereserve Tilført grunnlagsrente inkl. pga. administrasjonsreserve lengre i 213 levetid pr K Tilført Oppreservering grunnlagsrente pga. lengre i 213 levetid fra renteresultat Oppreservering pga. lengre levetid pr. fra risikoresultat renteresultat Oppreservering Tilført grunnlagsrente finansiert pga. lengre i 213 fra levetid risikoutjevningsfondet fra risikoresultat finansiert fra risikoutjevningsfondet Premiereserve Oppreservering inkl. pga. lengre administrasjonsreserve levetid fra renteresultat K Premiereserve Oppreservering inkl. pga. lengre administrasjonsreserve levetid fra risikoresultat K Oppreservering finansiert fra risikoutjevningsfondet Note Premiereserve 9. Forsikringsforpliktelser inkl. administrasjonsreserve bransjefordeling. K Note 9. Forsikringsforpliktelser bransjefordeling. Premiereservavsetninger Tilleggs- Kursreg. fond Erstatn.- avsetn. Premiefond Tilleggs- Kursreg. Erstatn.- Premie- Premiereservavsetninger fond avsetn. fond Note 9. Forsikringsforpliktelser 9. Forsikringsforpliktelser bransjefordeling. bransjefordeling Totalt Premiereservavsetninger fond avsetn fond Tilleggs Kursreg Erstatn Premie Herav Totalt hovedbransje: Kollektiv Herav hovedbransje: pensjonsforsikring for Kollektiv Totalt Kommuner, pensjonsforsikring herunder institusjoner for o.l Herav Herav Kommuner, hovedbransje: delbransje: herunder institusjoner o.l Ytelsesbaserte Herav Kollektiv delbransje: pensjonsforsikring for pensjonsordninger Ytelsesbaserte Kommuner, herunder Uten investeringsvalg pensjonsordninger institusjoner o.l Herav Uten investeringsvalg delbransje: Ytelsesbaserte pensjonsordninger Uten investeringsvalg

29 Note 1. Kapitaldekning og solvensmarginkrav Note 1. Kapitaldekning og solvensmarginkrav Note Ansvarlig 1. Kapitaldekning kapital: og solvensmarginkrav. Egenkapital Fradrag for risikoutjevningsfond Ansvarlig Fradrag kapital: for urealiserte gevinster i selskapsporteføljen Egenkapital Ansvarlig Fradrag kapital for risikoutjevningsfond (kjernekapital) Fradrag for urealiserte gevinster i selskapsporteføljen 213: 212: Risikovektet Risikovektet Ansvarlig Eiendeler etter kapital risikovektet (kjernekapital) volum: balanse: balanse: 43.4 % % : : Risikovektet Risikovektet Eiendeler 2 etter % risikovektet volum: balanse: balanse: % % % % Forskuddsbetalte 5 % kostnader Poster 1 utenom % balansen Urealiserte 15 % gevinster (vektet) Forskuddsbetalte Sum eiendeler/beregningsgrunnlag kostnader Poster utenom balansen Urealiserte Kapitaldekning gevinster ( / ) (vektet) (43.4/ ) ,7 % 12, % Sum eiendeler/beregningsgrunnlag Solvensmargin Kapitaldekning ( / ) (43.4/ ) 17,7 213 % 12, % Netto ansvarlig kapital Solvensmargin Tilleggsavsetninger (5 %) Risikoutjevningsfond (5 %) Netto ansvarlig kapital Tilleggsavsetninger Solvensmarginkapital (5 %) Risikoutjevningsfond Solvensmarginkrav (5 %) Solvensmarginkapital Kapital i prosent av krav 278, % 217, % Solvensmarginkrav Note 11. Lønns-/pensjonskostnader egne ansatte. Note Antall Kapital ansatte 11. i prosent i Lønns-/pensjonskostnader pensjonskassen av krav pr : 12. Gjennomsnitt egne i 213: ansatte 278,5 11, årsverk. % 217,8 % I administrasjonskostnader inngår endringer i pensjonsforpliktelser for kassens egne ansatte, i samsvar Antall Note med prinsipper 11. ansatte Lønns-/pensjonskostnader i pensjonskassen beskrevet i note pr.. Følgende : egne ansatte. forutsetninger 12. Gjennomsnitt gjelder: i 213: Dødelighet 11, årsverk. og uførhet mv. som i kassens forsikringstekniske beregningsgrunnlag totalt. I Antall administrasjonskostnader ansatte i pensjonskassen inngår pr. endringer : i pensjonsforpliktelser 12. Gjennomsnitt i 213: for kassens 11, årsverk. egne ansatte, i samsvar I Økonomiske administrasjonskostnader forutsetninger inngår endringer i pensjonsforpliktelser for med prinsipper beskrevet note. Følgende forutsetninger gjelder: Dødelighet kassens egne ansatte, og uførhet i samsvar mv. som i kassens med prinsipper beskrevet i note. Følgende forutsetninger gjelder: Dødelighet og uførhet mv. som i forsikringstekniske kassens beregningsgrunnlag totalt. Diskonteringsrente forsikringstekniske beregningsgrunnlag totalt. 4, % 4,2 % Økonomiske forutsetninger Forventet avkastning ,4 % , % Diskonteringsrente Årlig lønnsvekst 4, 3,75 % 4,2 3,5 % Forventet Årlig G-regulering avkastning 4,4 3,5 % 4, 3,25 % Årlig Pensjonsregulering lønnsvekst 3,75 2,72 % 3,5 2,48 % Årlig G-regulering 3,5 % 3,25 % Pensjonsregulering 2,72 % 2,48 %

30 Sammensetning av årets pensjonskostnad: Nåverdi årets opptjening + Sammensetning Rentekostnad av årets pensjonskostnad: Brutto Nåverdi pensjonskostnad årets opptjening Forventet Rentekostnad avkastning Administrasjonskostnad/rentegarantipremie Brutto pensjonskostnad Arbeidsgiveravgift - Forventet avkastning Resultatført Administrasjonskostnad/rentegarantipremie estimatavvik inkl. arb.giveravgift Resultatføring Arbeidsgiveravgift planendring = Resultatført Netto pensjonskostnad estimatavvik inkl. arb.giveravgift Resultatføring planendring Pr. = Netto : pensjonskostnad inkl. arb.giveravgift (beste estimat) (beste estimat) Pr : Brutto påløpt pensjonsforpliktelse (beste estimat) (beste estimat) - Pensjonsmidler Brutto påløpt pensjonsforpliktelse = Netto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Arbeidsgiveravgift = Netto forpliktelse påløpt pensjonsforpliktelse inkl. arb.giveravgift Ikke + Arbeidsgiveravgift resultatført estimatavvik inkl. arb.giveravgift Ikke Netto resultatført forpliktelse planendring inkl. arb.giveravgift Ikke resultatført estimatavvik inkl. arb.giveravgift Balanseført netto forpliktelse etter arb.giveravgift Ikke resultatført planendring Balanseført netto forpliktelse etter arb.giveravgift Note 12. Ytelser og lån til ledende ansatte og styret. Note 12. Ytelser og lån til ledende ansatte og styret Opptjente ytelser til ledende ansatte og Lønn/ Note styret 12. i 213 Ytelser og lån til ledende ansatte og styret. honorar Opptjente ytelser til ledende ansatte og Lønn/ Styret styret i 213 honorar Lars Tvete, leder 13 Styret Rune Olsø, nestleder 65 Bente Lars Tvete, Haugrønning leder Geir Rune Waage Olsø, nestleder 65 Kristin Bente Haugrønning Sæther 65 Terje Geir Waage G. Christiansen 65 Sum Kristin Sæther Terje G. Christiansen 65 Helge Sum Rudi, daglig leder Pensjonskostnader Pensjonskostnader 111 Natural - ytelser Natural - ytelser 9 Totalt Totalt Det Helge er ikke Rudi, utbetalt daglig tilleggsgodtgjørelse leder for spesielle tjenester til styrets 111 medlemmer. Det 9 foreligger ingen avtale som innebærer forpliktelser til å gi særskilt vederlag ved fratredelse, opphør eller endring av Det ansettelsesforholdet er ikke utbetalt tilleggsgodtgjørelse for daglig leder eller for spesielle andre ansatte. tjenester Det til samme styrets gjelder medlemmer. for styrets Det medlemmer. foreligger Det er heller ikke utbetalt ikke inngått tilleggsgodtgjørelse avtale om bonuser, for spesielle overskuddsdeling, tjenester til opsjoner styrets medlemmer. eller lignende Det til foreligger ingen avtale som innebærer forpliktelser til å gi særskilt vederlag ved fratredelse, opphør eller fordel endring av styret, ingen ansettelsesforholdet avtale daglig som leder innebærer eller for andre daglig forpliktelser ansatte. leder Opplysningene eller til å andre gi særskilt ansatte. er vurdert vederlag Det samme å ved tilfredsstille fratredelse, gjelder for styrets krav opphør som medlemmer. eller følger endring av Det godtgjørelsesforskriften. av ansettelsesforholdet er heller ikke inngått for avtale daglig om leder bonuser, eller andre overskuddsdeling, ansatte. Det samme opsjoner gjelder eller lignende for styrets til medlemmer. fordel for styret, Det er daglig heller ikke leder inngått eller andre avtale ansatte. om bonuser, Opplysningene overskuddsdeling, vurdert opsjoner å tilfredsstille eller lignende krav som til fordel følger for av godtgjørelsesforskriften. Det styret, er ikke daglig gitt leder lån, eller forskuddsbetaling andre ansatte. eller Opplysningene stilt sikkerhet vurdert for lån til å tilfredsstille daglig leder, de øvrige krav ansatte som følger eller av styremedlemmer. godtgjørelsesforskriften. Det er ikke gitt lån, forskuddsbetaling eller stilt sikkerhet for lån til daglig leder, øvrige ansatte eller styremedlemmer. Det er ikke gitt lån, forskuddsbetaling eller stilt sikkerhet for lån til daglig leder, øvrige ansatte eller styremedlemmer. 26

31 Note Forsikringsrelaterte driftskostnader/andre driftskostnader/andre kostnader. kostnader Note 13. Forsikringsrelaterte driftskostnader/andre kostnader. I forsikringsrelaterte driftskostnader inngår revisjonshonorar med (inkl. MVA): I forsikringsrelaterte driftskostnader inngår revisjonshonorar med (inkl. MVA): Lovpålagt revisjon Lovpålagt Andre attestasjonstjenester revisjon Andre Skatterådgivning attestasjonstjenester Skatterådgivning Annen bistand Annen bistand 12 6 Totalt honorar til revisor Totalt honorar til revisor I andre kostnader inngår: Formuesskatt I andre kostnader inngår: Formuesskatt Sum brutto ligningsformue Skattemessig gjeld Sum brutto ligningsformue Skattemessig Netto ligningsformue gjeld Netto Årets ligningsformue formuesskatt Differanse avsatt og utlignet formuesskatt tidligere år Årets formuesskatt Sum kostnad Differanse avsatt og utlignet formuesskatt tidligere år Sum kostnad Note 14. Skattekostnad. Note 14. Skattekostnad Note Skattemessig 14. Skattekostnad. næringsinntekt/betalbar inntektsskatt Skattemessig Årsresultat før næringsinntekt/betalbar skatt inntektsskatt Forskjeller mellom regnskap og skattemessig næringsinntekt: Årsresultat før skatt Utbytte fra aksjer og -fond Forskjeller mellom regnskap og skattemessig næringsinntekt: Aksjegevinster/-tap Utbytte fra aksjer og -fond % av netto skattefrie inntekter etter fritaksmetoden 5 8 Aksjegevinster/-tap Verdiendring i finansielle omløpsmidler % av netto skattefrie inntekter etter fritaksmetoden 5 8 Andeler i deltakerlignede selskap Verdiendring i finansielle omløpsmidler Rente på iliknet skatt Andeler i deltakerlignede selskap Endring i pensjonsforpliktelse egne ansatte Rente på iliknet skatt Overført fra risikoutjevningsfond Endring i pensjonsforpliktelse egne ansatte Formuesskatt Overført fra risikoutjevningsfond Skattemessig Formuesskatt næringsinntekt Korreksjon vedrørende tidligere år Skattemessig næringsinntekt Endring i fremførbart underskudd Korreksjon vedrørende tidligere år =Grunnlag for beregning av inntektsskatt Endring i fremførbart underskudd =Grunnlag 28 % skatt av for skattemessig beregning av beregningsgrunnlag inntektsskatt -Anvendelse av aksjeutbytte til fremføring 28 % skatt av skattemessig beregningsgrunnlag -Anvendelse Betalbar inntektsskatt av aksjeutbytte til fremføring Betalbar inntektsskatt 27

32 Utsatt skatt Endring Midlertidige forskjeller: Netto Utsatt pensjonsforpliktelse skatt egne ansatte Endring 267 Risikoutjevningsfond Midlertidige forskjeller: Finansielle eiendeler Netto pensjonsforpliktelse egne ansatte Andre forskjeller: Risikoutjevningsfond Godtgjørelse av aksjeutbytte til fremføring Finansielle eiendeler Fremførbart underskudd i inntekt Andre forskjeller: Netto Godtgjørelse forskjeller/grunnlag av aksjeutbytte for til fremføring utsatt skatt/skattefordel Fremførbart underskudd i inntekt Utsatt Netto forskjeller/grunnlag skattefordel (28 % av for grunnlaget) utsatt Herav skatt/skattefordel balanseført utsatt skattefordel Utsatt skattefordel (28 % av grunnlaget) Note Herav 15. balanseført Resultatanalyse. utsatt skattefordel Analysen Note 15. gjelder Resultatanalyse i sin helhet følgende: Hovedbransje: Kollektiv pensjonsforsikring for kommuner, herunder institusjoner o.l. Note Delbransje: Analysen 15. Resultatanalyse. gjelder Ytelsesbaserte i sin helhet pensjonsordninger følgende: uten investeringsvalg. Analysen gjelder i sin helhet følgende: Hovedbransje: Kollektiv pensjonsforsikring for kommuner, herunder institusjoner o.l. Hovedbransje: Kollektiv pensjonsforsikring for kommuner, herunder institusjoner o.l Delbransje: Ytelsesbaserte pensjonsordninger uten uten investeringsvalg. Verdijustert renteresultat (avkastningsresultat) Risikoresultat Administrasjonsresultat Verdijustert renteresultat (avkastningsresultat) Rentegarantipremie Risikoresultat mv Administrasjonsresultat Sum resultatelementer Rentegarantipremie Til(-)/fra(+) kursreguleringsfond mv Resultat Sum resultatelementer til fordeling Til(-)/fra(+) kursreguleringsfond Til(-)/fra(+) tilleggsavsetninger Tilført Resultat premiereserven/kundene til fordeling Resultat Til(-)/fra(+) av tilleggsavsetninger teknisk regnskap Tilført premiereserven/kundene TKP Resultat har av søkt teknisk Finanstilsynet regnskap om at hele rente- og risikoresultatet i kan anvendes til oppreservering pga. framtidig overgang til nytt dødelighetsgrunnlag. I tillegg er det søkt til Finanstilsynet om å foreta overføring fra risikoutjevningsfond for å fullfinansiere oppreserveringen til TKP har har søkt søkt Finanstilsynet om om at hele at rente- hele og rente- risikoresultatet og risikoresultatet i 213 kan i anvendes 213 kan til oppreservering anvendes til pga. ny premietariff som trer i kraft fra Således er det i årsregnskapet foretatt en ekstra oppreservering framtidig overgang pga. til framtidig nytt dødelighetsgrunnlag. overgang til nytt I tillegg dødelighetsgrunnlag. er det søkt til Finanstilsynet I tillegg om er det å foreta søkt overføring til avsetning til premiereserven med totalt (1 NOK). Finanstilsynet fra risikoutjevningsfond om å foreta for overføring å fullfinansiere fra risikoutjevningsfond oppreserveringen til for ny å premietariff fullfinansiere som oppreserveringen trer i kraft fra til ny Spesifikasjon premietariff Således som administrasjonsresultat: er trer det i i årsregnskapet kraft fra foretatt en Således ekstra avsetning er det i til årsregnskapet premiereserven foretatt med en totalt ekstra avsetning (1 NOK). til premiereserven med totalt (1 NOK) Spesifikasjon administrasjonsresultat: Beregningsmessige omkostninger Vedlikehold administrasjonsreserve Årets faktiske kostnader Beregningsmessige omkostninger Administrasjonsresultat Vedlikehold administrasjonsreserve Årets faktiske kostnader Administrasjonsresultat I pensjonskassens premietariff er det ikke eksplisitt inkludert noe fortjenesteelement for risiko. Vederlag for rentegaranti i 213 og 212 er henholdsvis 9.8 og (1 NOK). 28

33 I pensjonskassens premietariff er det ikke eksplisitt inkludert noe fortjenesteelement for risiko. Vederlag for rentegaranti i 213 og 212 er henholdsvis 9.8 og (1 NOK). I pensjonskassens premietariff er det ikke eksplisitt inkludert noe fortjenesteelement for risiko. Note 16. Flytting til og fra pensjonskassens pensjonsordning Note 16. Flytting til og fra pensjonskassens pensjonsordning Vederlag for rentegaranti i 213 og 212 er henholdsvis 9.8 og (1 NOK). Tilgang Avgang Tilgang Avgang Note 16. Flytting til og fra pensjonskassens pensjonsordning Premiereserve Tilgang Avgang Tilgang 86 Avgang 2.79 Tilleggsavsetninger Kursreguleringsfond Premiereserve Premiefond Tilleggsavsetninger Kursreguleringsfond Totalt Premiefond Antall kontrakter Totalt Bokført tilgang i 213 gjelder IMS Hjorten Omsorgssenter, Indre Trondheimsfjord Havnevesen og Kong Bokført Antall Carl kontrakter tilgang Johans i 213 Arbeidsstiftelse gjelder IMS hvor Hjorten de to Omsorgssenter, første virksomhetene Indre 3 Trondheimsfjord er overtatt 1 av henholdsvis Havnevesen 1 og Kong 1 Trondheim Carl Johans kommune Arbeidsstiftelse og Trondheim hvor de to Havn første IKS. virksomhetene Tilgang i 212 er gjelder overtatt Krisesenteret av henholdsvis i Trondheim hvor virksomheten Bokført kommune tilgang og Trondheim ble i 213 overtatt gjelder Havn Trondheim IMS IKS. Hjorten Tilgang kommune. Omsorgssenter, i 212 gjelder Avgang Krisesenteret Indre fra pensjonskassen Trondheimsfjord i Trondheim i 213 Havnevesen hvor og 212 virksomheten gjelder og ble henholdsvis Kong overtatt Carl av Johans Trondheim Mattilsynet Arbeidsstiftelse kommune. (tidligere ansatte Avgang hvor de i fra to Trondheim første pensjonskassen virksomhetene kommune) i 213 og er og Trondheim overtatt 212 gjelder av henholdsvis Kraft henholdsvis AS. Mattilsynet Trondheim (tidligere ansatte kommune i Trondheim og Trondheim kommune) Havn og IKS. Trondheim Tilgang Kraft i 212 AS. gjelder Krisesenteret i Trondheim hvor virksomheten ble overtatt av Trondheim kommune. Avgang fra pensjonskassen i 213 og 212 gjelder henholdsvis Note 17. Poster Mattilsynet utenom (tidligere balansen ansatte i Trondheim kommune) og Trondheim Kraft AS. Kommitert, ikke innkalt kapital vedr. investeringer i Private Equity fond og eiendomsselskaper utgjør til sammen 64 mill. kr. pr Note 17. Poster utenom balansen Note 17. Poster utenom balansen Kommitert, Kommitert, ikke ikke innkalt innkalt kapital kapital vedr. vedr. investeringer investeringer i i Private Private Equity Equity fond fond og og eiendomsselskaper eiendomsselskaper utgjør utgjør til til Selskap sammen 64 mill. kr. pr sammen 64 mill. kr. pr Profi Fastigheter II AB Danske Selskap PEP III og IV Øvrige selskaper Profi Fastigheter II AB Sum Danske kommitert, PEP III og ikke IV innkalt kapital Øvrige selskaper Note Sum 18. kommitert, Beskrivelse ikke av innkalt pensjonsordningene kapital Medlemskap TKP Note er 18. pensjonsordning Beskrivelse 18. Beskrivelse av for pensjonsordningene Trondheim av kommunes pensjonsordningene arbeidstakere som oppfyller minstekravet for medlemskap. Andre foretak som kommunen har eller har hatt eierandel i, eller som har nær tilknytning til Medlemskap kommunen, herunder stiftelser, kan også ha pensjonsordning i TKP. TKP er pensjonsordning for Trondheim kommunes arbeidstakere som oppfyller minstekravet for Ved medlemskap. TKP er pensjonsordning utgangen Andre av 213 foretak for har følgende som Trondheim kommunen kommunes enheter pensjonsordningen har eller arbeidstakere har hatt eierandel som oppfyller i TKP: i, eller som minstekravet har nær tilknytning for til medlemskap. kommunen, Andre herunder foretak stiftelser, som kommunen kan også ha har pensjonsordning eller har hatt eierandel i TKP. i, eller som har nær tilknytning til kommunen, herunder stiftelser, kan også ha pensjonsordning i TKP. Enheter med aktive medlemmer: Ved utgangen Trondheim av 213 kommune har følgende inkl. folkevalgte enheter pensjonsordningen TKP: Ved utgangen av 213 har følgende enheter pensjonsordningen i TKP: Personellservice Trøndelag Enheter Enheter med aktive medlemmer: Olavsfestdagene med aktive medlemmer: i Trondheim Trondheim kommune inkl. folkevalgte Trondheim Pensjonistenes kommune Fellesorganisasjon inkl. folkevalgte Trondheim Personellservice Trøndelag Personellservice Norsk Pensjonistforbund Trøndelag Sør-Trøndelag fylkesforening Olavsfestdagene i Trondheim Olavsfestdagene Svartlamoen boligstiftelse i Trondheim Pensjonistenes Fellesorganisasjon Trondheim Pensjonistenes Kong Carl Johans Fellesorganisasjon Arbeidsstiftelse Trondheim Norsk Pensjonistforbund Sør-Trøndelag fylkesforening Norsk Pensjonistforbund Sør-Trøndelag fylkesforening Svartlamoen boligstiftelse Svartlamoen Kong Carl boligstiftelse Johans Arbeidsstiftelse Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse 29

34 Trondheim Parkering KF Stavne arbeid og kompetanse KF Trondheim Havn IKS Trøndelag Brann- og redningstjeneste IKS Kirkelig Fellesråd i Trondheim Stiftelsen Trondhjems Hospital Stiftelsen Hospitalets Renholdspatrulje Olavshallen AS Trondheim Renholdsverk AS Renholdsverket AS Retura Trondheim Renholdsverk AS Trondheim kommunale pensjonskasse Enheter med kun oppsatte rettigheter og/eller pensjonister: Statkraft Industrial Holding AS Statkraft Energi AS Trønderenergi Nett AS Statkraft Varme AS Enita AS BUF-etat Region Midt-Norge (tidligere ansatte i Trondheim kommune) Trondhjems Asylselskap Berg barnehage Som medlemmer av TKP regnes alle ansatte i Trondheim kommune og tilknyttede enheter. Unntatt fra medlemskap er ansatte som ved tiltredelsen hadde mindre enn 3 år igjen til oppnådd aldersgrense for stillingen, og lærere og sykepleiere som er innmeldt i henholdsvis Statens pensjonskasse og KLP. Pensjonskassen driver også vedtektsfestet pensjonsordning for kommunens politisk valgte tillitsmenn. Pensjonsytelser Som offentlig tjenestepensjonsordning garanterer TKP en alderspensjon på 66 prosent av lønn (ytelsesordning), inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp ved full opptjening. Full opptjening oppnås etter minimum 3 år. I tillegg til alderspensjon omfatter pensjonsytelsene uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon. Arbeidstakerne betaler selv 2 % av pensjonsgrunnlaget i pensjonspremie. Avtalefestet pensjon (AFP) er en tariffestet arbeidsgiverpensjon som beregnes og utbetales av pensjonskassen, men som i sin helhet finansieres av arbeidsgiver. Begrunnelsen for dette er at pensjoner der ansatte uavhengig av pensjonsalder selv kan velge pensjoneringstidspunkt, ikke er å anse som forsikringsbar ytelse. Ved fratreden uten rett til straks begynnende pensjon, gir 3 års medlemstid eller mer en oppsatt rett til fremtidig pensjon. Pensjonsutbetalingene reguleres i takt med folketrygdens grunnbeløp. Pensjonene fra TKP samordnes med andre offentlige pensjons- og trygdeytelser i henhold til lov om samordning av 1957 med tilhørende forskrifter. TKP har inngått overføringsavtale med Statens Pensjonskasse og de øvrige pensjonsordningene i kommunal sektor. Avtalen sikrer at arbeidstakere som har vært medlem av flere offentlige pensjonsordninger, får pensjon fra siste ordning som om de hele tiden har vært medlem av en og samme ordning. Overføringsavtalens Sikringsordning skal sikre pensjonsrettigheter opparbeidet hos arbeidsgivere som opphører. Administrasjon av Overføringsavtalen og Sikringsordningen finansieres av arbeidsgiver ved egen avgift. 3

35 Utviklingen i i pensjonsbestanden i i løpet av av året året har har vært som følger: Antall 213 Antall 212 Endring Aktive Oppsatte med rett Oppsatte uten rett * Sum aktive og oppsatte Alderspensjon AFP og tidligpensjonister Uførepensjon Ektefellepensjon Barnepensjon Aktuelle pensjonister i alt Totalt antall ** Oppsatte uten rett inneholder personer med tjenestetid mindre enn 3 år. Note 19. Virkningen av endringer i forutsetninger Det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget følger dødelighetsforutsetningene i K25 med Note sikkerhetsmarginer 19. Virkningen som angitt av Finanstilsynet. av endringer For uførhet i forutsetninger er det benyttet eget kommunalt grunnlag fra 29 basert på KLPs uføreerfaringer til og med 28. Grunnlagsrenten var 2,93 % i 213. Det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget følger dødelighetsforutsetningene i K25 med sikkerhetsmarginer Reduseres som dødeligheten angitt av med Finanstilsynet. 1 % vil netto For premiereserve uførhet er det benyttet i pensjonskassen et eget kommunalt øke med 188 grunnlag mill. fra 29 basert kr. på (2,5 KLPs %) uføreerfaringer til og med 28. Grunnlagsrenten var 2,93 % i 213. Økes uførehyppigheten med 2 % vil netto premiereserve i pensjonskassen øke med 77 mill. Reduseres kr. (1, dødeligheten %) med 1 % vil netto premiereserve i pensjonskassen øke med 188 mill. kr. (2,5 %) En reduksjon Økes uførehyppigheten i dødeligheten med 2 1 % vil betyr netto at en premiereserve nyfødt vil leve i pensjonskassen ca 1 år lengre enn øke i med dag, 77 og mill. en 67- kr. (1, %) åring vil leve ca.,8 år lengre enn i dag. En økning av uførehyppigheten med 2 % vil si at antall nye En uføretilfeller reduksjon i øker dødeligheten med 2 %. med 1 % betyr at en nyfødt vil leve ca 1 år lengre enn i dag, og en 67-åring vil leve ca.,8 år lengre enn i dag. En økning av uførehyppigheten med 2 % vil si at antall nye uføretilfeller øker med 2 %. Note 2. Transaksjoner med nærstående parter Trondheim kommunale pensjonskasse ble opprettet av bystyret i Trondheim. Pensjonskassens formål er å yte pensjoner til medlemmene og deres etterlatte. Note 2. Transaksjoner med nærstående parter Pensjonskassen er en selvstendig juridisk enhet med egen regnskapsføring. Pensjonskassens midler Trondheim holdes adskilt kommunale fra kommunens pensjonskasse og konsernenhetenes ble opprettet midler, av og bystyret hefter ikke i Trondheim. for deres forpliktelser. Pensjonskassens formål Imidlertid å yte utnevnes pensjoner 4 av til 6 styremedlemmer medlemmene og av deres Trondheim etterlatte. bystyre. Pensjonskassen Total kjernekapital en innskutt selvstendig av Trondheim juridisk enhet kommune med egen utgjorde regnskapsføring. 615 mill. kr. Pensjonskassens ved inngangen til midler 213. holdes I adskilt november fra kommunens 213 ble pensjonskassen og konsernenhetenes tilført 286,5 midler, mill. og kr. hefter i kjernekapitalinnskudd ikke for deres forpliktelser. slik at total Imidlertid utnevnes kjernekapitalinnskudd 4 av 6 styremedlemmer ved utgangen av Trondheim av 213 utgjorde bystyre. 91,5 mill. kr.. Premiefondet er tilført 2,5 % garantert rente lik ca.,2 mill. kr i 213, og ca.,3 mill. kr 212. Premiefondet ved utgangen av 213 Total utgjør kjernekapital 24,3 mill. kr. innskutt mot 8,7 av mill. Trondheim kr. ved utgangen kommune av utgjorde 212, jfr. 615 note mill. 8. kr. ved inngangen til 213. I november 213 ble pensjonskassen tilført 286,5 mill. kr. i kjernekapitalinnskudd slik at total kjernekapitalinnskudd ved utgangen av 213 utgjorde 91,5 mill. kr.. Premiefondet er tilført 2,5 % garantert rente lik ca.,2 mill. kr i 213, og ca.,3 mill. kr 212. Premiefondet ved utgangen av 213 utgjør 24,3 mill. kr. mot 8,7 mill. kr. ved utgangen av 212, jfr. note

36 Tilførselen av kjernekapital i 213 skjedde i form av eiendom (tingsinnskudd), og eiendommene leies Tilførselen ut til Trondheim av kjernekapital kommune på i 213 en 5 skjedde års leieavtale. i form av eiendom I henhold (tingsinnskudd), til leieavtalen er og leietaker eiendommene ansvarlig leies for ut til forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene. I 213 har Trondheim kommune betalt en Trondheim kommune på en 5 års leieavtale. I henhold til leieavtalen er leietaker ansvarlig for forvaltning, leieinntekt på 3, mill. kr. drift og vedlikehold av eiendommene. I 213 har Trondheim kommune betalt en leieinntekt på 3, mill. kr. Fordringer Fordringer på på og og investeringer investeringer i verdipapirer verdipapirer utstedt utstedt av av foretak foretak pensjonskassen pensjonskassen er er opprettet opprettet for for framgår framgår av av note 2. note 2. Pensjonskassen er fakturert for innkjøp av IKT-tjenester inkl. telefoni fra Trondheim kommune i 213 og 212 og 212 med med henholdsvis henholdsvis og 47 og 47 (1 (1 NOK). NOK). TKP ivaretar tjenestepensjonsordningen for ansatte i Trondheim kommune, og Trondheim kommune må følgelig må følgelig betale betale arbeidsgiverdelen arbeidsgiverdelen av pensjonspremien. av pensjonspremien. Nødvendig Nødvendig forsikringsteknisk forsikringsteknisk premie premie beregnes av TKPs beregnes aktuar, av TKPs og fastsettes aktuar, og av fastsettes styret i TKP av styret i samsvar i TKP med i samsvar aktuars med anbefaling. aktuars anbefaling. Forfalte brutto Forfalte premier består brutto premier består av: av: Arbeidsgivernes tilskudd: Normalpremie fratrukket arbeidstakerandel (9,1 %) Avregning ikke-forsikringsbare ytelser Reguleringspremie Refusjoner for AFP og bevilgningspensjoner Rentegarantipremie Arbeidstakernes medlemsinnskudd (2, %) Sum forfalt premie Note 21. Finansiell risiko knyttet til finansielle instrumenter Den finansielle risiko i pensjonskassen er knyttet til evnen til å innfri den årlige avkastningsgarantien. Note I tillegg skal 21. pensjonskassen Finansiell kunne risiko tåle betydelig knyttet markedsfall til finansielle uten å komme i konflikt instrumenter med kravene til kapitaldekning og solvensmargin. TKP har valgt en forvaltningsstrategi som søker å utnytte at Den aktivaklassene finansielle normalt risiko i pensjonskassen svinger noe i utakt, er knyttet slik at til det evnen kan oppnås til å innfri høyere den totalavkastning årlige avkastningsgarantien. til moderat I risiko. tillegg Kollektiv- skal pensjonskassen og selskapsporteføljene kunne tåle betydelig forvaltes markedsfall under ett, og uten består å komme primært i konflikt av rentebærende med kravene til investeringer kapitaldekning inkludert og solvensmargin. obligasjoner som TKP holdes har valgt til forfall en forvaltningsstrategi (og måles til amortisert som søker kost). å For utnytte øvrig at aktivaklassene består porteføljen normalt av norske svinger og internasjonale noe i utakt, slik aksjer at det inkl. kan unoterte oppnås høyere eiendomsaksjer totalavkastning samt noe til moderat eiendom risiko. Kollektiv- og alternative og selskapsporteføljene investeringer. forvaltes under ett, og består primært av rentebærende investeringer inkludert obligasjoner som holdes til forfall (og måles til amortisert kost). For øvrig består porteføljen av De ulike aktiva er i ulik grad utsatt for finansiell risiko. Hovedformene for finansiell risiko er norske og internasjonale aksjer inkl. unoterte eiendomsaksjer samt noe eiendom og alternative investeringer. kredittrisiko, markedsrisiko inkl. rente- og eiendomsrisiko, valutarisiko og likviditetsrisiko. De ulike aktiva er i ulik grad utsatt for finansiell risiko. Hovedformene for finansiell risiko er kredittrisiko, markedsrisiko Kredittrisiko inkl. rente- og eiendomsrisiko, valutarisiko og likviditetsrisiko. Med kredittrisiko menes at en utsteder av et verdipapir eller en lånekunde ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser. Pensjonskassen følger i denne forbindelse bl.a. kapitalforvaltningsforskriftens bestemmelser, herunder 4 %-begrensningen mot enkeltutsteder. Den største utstedergruppen i Kredittrisiko obligasjonsporteføljen er norske banker med god kapitaldekning. For øvrig reduseres denne risikoen ved at det i begrenset grad investeres direkte i obligasjoner med høy kredittrisiko. Med kredittrisiko menes at en utsteder av et verdipapir eller en lånekunde ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser. Markedsrisiko Pensjonskassen (inkl. eiendoms-, følger rentei denne og forbindelse valutarisiko) bl.a. kapitalforvaltningsforskriftens bestemmelser, herunder Den aktivaklassen 4 %-begrensningen som er mest mot utsatt enkeltutsteder. for markedsrisiko Den største er aksjer. utstedergruppen Aksjemarkedsrisikoen i obligasjonsporteføljen søkes redusert er gjennom norske en banker balansert med sammensetning god kapitaldekning. av egenkapitalinstrumenter For øvrig reduseres denne med risikoen ulik risikoprofil. ved at det i begrenset grad investeres Eiendomsrisiko direkte er i risiko obligasjoner for verdiendring med høy kredittrisiko. på eksponering i fast eiendom. 32

37 Markedsrisiko (inkl. eiendoms-, rente- og valutarisiko) Den aktivaklassen som er mest utsatt for markedsrisiko er aksjer. Aksjemarkedsrisikoen søkes redusert gjennom en balansert sammensetning av egenkapitalinstrumenter med ulik risikoprofil. Eiendomsrisiko er risiko for verdiendring på eksponering i fast eiendom. Renterisiko er risiko for verdiendring på rentebærende instrumenter som følge av endringer i det generelle rentenivået. Dessuten kan kredittspreaden (krav til avkastning utover det generelle rentenivået) øke. I tillegg til endringer i det generelle rentenivået og kredittspread avhenger verdiendringen av durasjonen (gjennomsnittlig løpetid på kontantstrømmene) på plasseringene. Pensjonskassens Renterisiko kapitalforvaltningsstrategi er risiko verdiendring inneholder på fastsatte rentebærende rammer instrumenter for akseptabel som renterisiko. følge av endringer i det generelle rentenivået. Dessuten kan kredittspreaden (krav til avkastning utover det generelle rentenivået) Valutarisiko øke. er risiko I tillegg for verdiendringer til endringer i det som generelle følge av rentenivået svingninger og i valutakursene. kredittspread avhenger For verdiendringen egenkapitalinstrumenter av durasjonen utgjør (gjennomsnittlig slik risiko normalt løpetid en mindre på kontantstrømmene) del av den totale på svingningsrisikoen, plasseringene. og utgjør Pensjonskassens normalt betydelig kapitalforvaltningsstrategi større del av den totale inneholder svingningsrisikoen fastsatte rammer for renteinstrumenter. for akseptabel renterisiko. Pensjonskassen valutasikrer derfor investeringer i utenlandske rentepapirer, men ikke utenlandske aksjeinvesteringer. Den Valutarisiko gjenværende er valutarisikoen risiko for verdiendringer er således en som del av følge pensjonskassens av svingninger generelle i valutakursene. diversifiseringsstrategi. For egenkapitalinstrumenter utgjør slik risiko normalt en mindre del av den totale svingningsrisikoen, og utgjør normalt en betydelig større del av den totale svingningsrisikoen for renteinstrumenter. Pensjonskassen valutasikrer derfor investeringer i utenlandske rentepapirer, men ikke utenlandske aksjeinvesteringer. Likviditetsrisiko Den gjenværende valutarisikoen er således en del av pensjonskassens generelle diversifiseringsstrategi. Likviditetsrisiko er risikoen for at posisjoner ikke lar seg realisere innen en gitt frist uten betydelig Likviditetsrisiko prisnedslag. Hoveddelen av pensjonskassens investeringer kan realiseres i løpet av meget kort tid. De Likviditetsrisiko minst likvide plasseringene risikoen (unoterte for at posisjoner aksjer og ikke alternative lar seg realisere plasseringer) innen utgjør en gitt en frist såpass uten betydelig begrenset del av prisnedslag. pensjonskassens Hoveddelen totale forvaltningskapital av pensjonskassens at investeringer pensjonskassens kan totale realiseres likviditet i løpet anses av meget som svært kort tid. god. De minst likvide plasseringene (unoterte aksjer og alternative plasseringer) utgjør en såpass begrenset del av pensjonskassens totale forvaltningskapital at pensjonskassens totale likviditet anses som svært god. Stresstesting Stresstesting Pensjonskassen gjennomfører stresstester i samsvar med anbefaling fra Finanstilsynet. Stresstest II II basert på basert bokførte på verdier bokførte viser verdier følgende viser (alle følgende beløp (alle i mill. beløp kr.): i mill. kr.): Renterisiko (+1,5 %) Aksjerisiko (-2 %) Eiendomsrisiko (-12 %) Valutarisiko (-12 %) Spreadrisiko (basert på rating/durasjon) Diversifiseringsgevinst - markedsrisiko Markedsrisiko - netto Forsikringsrisiko Motpartsrisiko Diversifiseringsgevinst total risiko Samlet tapspotensial/risiko Overskytende kjernekapital og annen relevant bufferkapital Bufferkapitalutnyttelse 62 % 71 % Pensjonskassen Pensjonskassen gjennomfører gjennomfører stresstest stresstest II II med med rapportering rapportering til til styret styret hver hver måned. måned. Note 22. Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi over resultatet De finansielle instrumentene er klassifisert i tre ulike nivåer/klasser Nivå 1: Noterte priser i aktive markeder 33 Nivå 2: Ikke børsnoterte, observerbare priser enten direkte gjennom en markedsplass, eller indirekte

38 Note 22. Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi over resultatet De finansielle instrumentene er klassifisert i tre ulike nivåer/klasser. Nivå 1: Noterte priser i aktive markeder Nivå 2: Ikke børsnoterte, observerbare priser enten direkte gjennom en markedsplass, eller indirekte gjennom innhentede priser Nivå Nivå 3: 3: Priser Priser som som ikke ikke bygger bygger på på observerbare observerbare markedsdata. markedsdata. Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Noterte norske aksjer Aksjefond Unoterte eiendomsaksjer og lignende Private equity Sum aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Utlån og fordringer Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi Børsnoterte Børsnoterte sertifikater sertifikater og og obligasjoner obligasjoner er er plassert plassert i nivå i nivå Sertifikater Sertifikater og og obligasjoner obligasjoner notert notert på på Alternativ Bond Alternativ Market Bond (ABM) Market er plassert (ABM) i nivå er plassert 2. Unoterte i nivå obligasjoner 2. Unoterte obligasjoner er klassifisert er i klassifisert nivå 3. i nivå 3. Når Når det det gjelder unoterte eiendomsaksjer og og private equity baseres verdsettingen på på siste siste rapporterte kurser fra kurser forvalterne. fra forvalterne. Verdifastsettelsen Verdifastsettelsen vil derfor vil normalt derfor normalt være et kvartal være et forsinket. kvartal forsinket. For aksjer, For aksjefond, aksjer, sertifikater aksjefond, og sertifikater obligasjoner og obligasjoner benyttes offisielle benyttes ligningskurser. offisielle ligningskurser. Note 23. Investeringseiendommer Trondheim kommunale pensjonskasse fikk tilført (1. NOK) i ny kjernekapital pr i form av tre bygårder. Verdien ble fastsatt ved takst av to uavhengige meglere Note 23. Investeringseiendommer (Eiendomsmegler 1 Næringseiendom og BER Verdivurdering AS). Bygårdene leies ut til Trondheim Trondheim kommune kommunale på en 5 års pensjonskasse leieavtale. I fikk henhold tilført til leieavtalen (1. er leietaker NOK) i ny ansvarlig kjernekapital for forvaltning, pr drift i form og vedlikehold av tre bygårder. av eiendommene. Verdien ble fastsatt Årlig leie ved reguleres takst av med to uavhengige 1 % av meglere KPI. Trondheim (Eiendomsmegler kommune 1 har rett til å kjøpe tilbake eiendommene til KPI-regulert kostpris når som helst i løpet av leieperioden. Næringseiendom og BER Verdivurdering AS). Bygårdene leies ut til Trondheim kommune på en 5 Eiendommene benyttes ikke av Trondheim kommunale pensjonskasse. års leieavtale. I henhold til leieavtalen er leietaker ansvarlig for forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene. Eiendommene Årlig regnskapsføres leie reguleres til virkelig med 1 verdi % av i KPI. henhold Trondheim til årsregnskapsforskriften kommune har rett til 3-4 å kjøpe og IAS tilbake 4. eiendommene Verdsettingen til er KPI-regulert basert på diskontering kostpris når av som fremtidige helst i løpet kontantstrømmer av leieperioden. fra den Eiendommene langsiktige benyttes ikke av Trondheim leiekontrakten kommunale med Trondheim pensjonskasse. kommune. Både ved etablering av leiebeløpet i leieavtalen ved overføringen og ved verdsettelsen pr er det anvendt et realavkastningskrav på Eiendommene de tre eiendommene regnskapsføres på henholdvis til virkelig 5,8 %, verdi 6, i % henhold og 6,2 %. til årsregnskapsforskriften Det er således ikke foretatt 3-4 noen og IAS 4. Verdsettingen verdiregulering basert i 213. på diskontering av fremtidige kontantstrømmer fra den langsiktige leiekontrakten med Trondheim kommune. Både ved etablering av leiebeløpet i leieavtalen ved overføringen og ved I 213 verdsettelsen det generert pr en leieinntekt er det på anvendt ca. 3.9 et realavkastningskrav (1. NOK), som i på sin de helhet tre eiendommene er mottatt av på henholdvis 5,8 nærstående %, 6, % og part, 6,2 Trondheim %. Det er kommune. således ikke foretatt noen verdiregulering i 213. I 213 er det generert en leieinntekt på ca. 3.9 (1. NOK), som i sin helhet er mottatt av nærstående part, Trondheim kommune. 34

39 35

40 Trondheim kommunale pensjonskasse Att: Helge Rudi 2. mars 214 AKTUARERKLÆRING TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE 213 Under henvisning til det fremlagte regnskapet for 213 bekreftes det at de forsikringstekniske avsetninger er foretatt i samsvar med gjeldende beregningsgrunnlag og de rammer som gjelder for oppreservering for lengre levetid, og dermed er i overensstemmelse med regulatoriske krav. Premiereserven er også pr. 31. desember 213 formelt avsatt i samsvar med det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget K25 med sikkerhetsmarginer i henhold til Finanstilsynets minstekrav. Dette beregningsgrunnlaget er ikke lenger tilstrekkelig i lys av observert og forventet utvikling i levetid og er per 1. januar 214 erstattet av K213, et nytt og sterkere dødelighetsgrunnlag fastsatt av Finanstilsynet med utgangspunkt i en utredning fra Finans Norge. Samtidig iverksettes levealdersjustering av alderspensjonsytelsene i samsvar med lov og tariffavtale, noe som isolert sett bidrar til lavere avsetningskrav. I tillegg er det avsatt midler til oppreservering som dekker hele differansen opp til nivået for ny tariff K213, som formelt trer i kraft 1. januar 214. Pensjonskassen har altså etter dette fulle reserver i henhold til K213 pr. overgangen til dette beregningsgrunnlag. Det nye dødelighetsgrunnlaget inneholder også endrede sivilstandselementer som innebærer at premietariffen er endret fra 1.januar 214. For uførhet har gjeldende beregningsgrunnlag vært i bruk siden 21. Uføreutviklingen i kommunal sektor har i årene etter vært gjennomgående positiv slik at marginene i uføreforutsetningene har vært økende. Bergen, 2. mars 214 for KLP Forsikringsservice AS Arnfinn Osmundsvaag Ansvarshavende aktuar 36

41 37

42 38

43

44 te2834 Grafisk senter, Tk Forsidefoto: Carl Erik Eriksson Mars 214

45