Arbeidsark Ordforklaringer
|
|
- Martine Rasmussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Arbeidsark Ordforklaringer Absolutt temperatur: Temperaturen målt i kelvin (K). Den betegnes med T, der T (K)= t ( o C) Aktiveringsenergi: Den minste energien som skal til for å starte en reaksjon. A Aktivert kompleks: En mellomtilstand i en kjemisk reaksjon, der bindingene i reaktantene er i ferd med å brytes og bindingene i produktene er i ferd med å dannes. Det aktiverte komplekset er vanligvis svært ustabilt. Aldehyd: Et organisk stoff som inneholder den funksjonelle gruppa O C H Alfa(α)-partikkel: Positivt ladde kjerner av helium. Symbolet er 4 α. 2 Alkalimetall: Metallene i hovedgruppe I: Li, Na, K, Rb, Cs. Alkalimetall: Metallene i hovedgruppe I: Li, Na, K, Rb, Cs. Alkan: Hydrokarboner med bare enkle bindinger mellom C-atomene. Alken: Hydrokarboner med en dobbeltbinding mellom to av C-atomene. Alkohol: Et organisk stoff som inneholder den funksjonelle gruppa OH Alkohol, enverdig: En alkohol som inneholder bare en OH-gruppe. Alkohol, toverdig: En alkohol som inneholder to OH-grupper. Alkohol, treverdig: En alkohol som inneholder tre OH-grupper. Alkylgruppe: Det som blir igjen når vi har fjernet ett H-atom fra et alkan. Alkylhalid: En organisk forbindelse det ett eller flere H-atomer er byttet ut med halogenatomer (F, Cl, Br, I). Alkyn: Hydrokarboner med en trippelbinding mellom to av C-atomene. Amfolytt: Et stoff som kan virke både som en syre og som en base. Amfotær egenskap: Egenskapene som en amfolytt har.
2 Amin: Et organisk stoff som inneholder den funksjonelle gruppa NH 2 Anion: Fellesnavn på negativt ladde ioner. Navnet kommer av at de negativt ladde ionene går til anoden i en elektrolyse. Anion, basisk: Anioner som gir basisk løsning når de løses i vann. Slike anioner er korresponderende baser til svake syrer. Anion, ph-nøytralt: Anioner som gir nøytral løsning når de løses i vann. Slike anioner er korresponderende baser til sterke syrer. Anion, surt: Anioner som gir sur løsning når de løses i vann. Slike anioner er mellomprodukter i protolysene av en del sterke flerprotiske syrer. Antocyan: Fargestoffer som finnes naturlig i en del planter. Disse virker ofte som syrebaseindikatorer, og er viktige antioksidanter i kroppen (blåbær, rødkål, druer...) Aren: En annen betegnelse på aromatiske hydrokarboner hydrokarboner som inneholder en eller flere benzenringer. Asymmetrisk C-atom: Et karbonatom som har bundet til seg fire ulike grupper. Atomkjerne: En partikkel som sitter i sentrum av atomet og består av protoner og nøytroner. Atommasse: Den gjennomsnittlige massen av isotopene som et atom består av når vi tar hensyn til prosentinnholdet av hver isotop. Atomnummer: Antall protoner i en atomkjerne. Atomorbital: Et energinivå til et atom. Det kan også betegne et område der det er stor sannsynlighet for å treffe på et elektron (en elektronsky). Atomradius: Halvparten av avstandene mellom atomkjernene i et molekyl eller et metall. Atomspekter: En samling av stråling med bestemte bølgelengder som sendes ut fra et atom når det blir eksitert. Vi ser atomspektret som lysende linjer dersom bølgelengdene ligger i området for synlig lys. Avogadros' lov: Like volum av forskjellige gasser inneholder det samme antall molekyler dersom trykket og temperaturen er lik i alle gassene. Avogadros' tall: Antall partikler i ett mol. N A = 6, partikler /mol.
3 B Bakterie, koliform: E. coli-liknende bakterier. Base: Et stoff som har evnen til å ta opp protoner (H + -ioner). Base, sterk: En base som har svært god evne til å ta opp protoner. Base, svak: En base som bare har liten evne til å ta opp protoner. Basekonstanten K b : En størrelse som angir styrken på en base. Den kan brukes til å beregne ph-verdien i svake baser. Benzenring: En sekskantet ring som består av karbon og hydrogen. Den betegnes slik: Bigruppe: De ti gruppene av grunnstoffer som vi finner på midten i det periodiske systemet. Binding, kjemisk: Måten to eller flere atomer er bundet sammen på i en kjemisk forbindelse eller måten molekyler er bundet sammen på. Binær forbindelse: En forbindelse som bare består av to forskjellige grunnstoffer. Bleikemiddel: Et stoff som har evnen til å fjerne fargestoffer fra tøy ved å bleike det (klorin, hydrogenperoksid). Bohrs postulater: To postulater som ble framsatt av Niels Bohr for å beskrive elektronstrukturen rundt atomkjernen. Brønsteds syre-basedefinisjoner: Definisjoner av syre og base som ble framsatt av Johannes Brønsted, og som var en utvidelse av Arrhenius' definisjoner. Byrette: Et langt glassrør inndelt i volum som brukes i kjemisk analyse (titreringer). Bølgelengde: Avstanden mellom to bølgetopper i elektromagnetiske stråler. Bølge-partikkeldualismen: Det at en partikkel stor eller liten - kan oppfattes både som en fast partikkel og som noe bølgeliknende.
4 C Cis-trans-isomeri: En egen type isomeri som vi finner hos noen forbindelser som inneholder dobbeltbindinger. Betingelsen for å ha cis-trans-isomeri er at karbonatomene som sitter på hver sin side av dobbeltbindingen, har ulike grupper bundet til ett og samme C-atom. Coulombs lov: Krefter mellom ladde partikler øker med ladningenes størrelse og minker med økende avstand mellom partiklene. Dannelsesentalpi: Entalpiendringen for reaksjonen som skjer når det lages ett mol av et stoff ut fra grunnstoffene i sin normaltilstand. D Denitrifisering: En prosess der nitrat (NO 3 - ) blir omdannet til N 2 (eller N 2 O) ved hjelp av bakterier. Det periodiske systemet: En tabell der grunnstoffene blir satt opp i en bestemt rekkefølge etter økende atomnummer. Grunnstoffer med likt antall elektroner i ytterste skall blir plassert i samme loddrette gruppe. Dikarboksylsyrer: Karboksylsyrer som inneholder to COOH-grupper. Dipol: Et molekyl der sentrene for negativ og positiv ladning ikke faller sammen. Dipol, ikke-permanent: En svak dipol som dannes midlertidig ved at elektronskyene rundt molekylet forskyver seg. Dipol-dipolkrefter: Krefter som virker mellom to dipoler ved at det oppstår krefter mellom den positive ladningen i en dipol og den negative ladningen i en annen dipol. Dobbeltbinding: En binding i et molekyl der atomene bindes sammen med to elektronpar. E. coli: En bakterie som finnes i den vanlige tarmfloraen i tykktarmen. Noen arter av denne kan forårsake forgiftninger dersom de kommer inn i matvarer på grunn av dårlige slakterutiner og manglende varmebehandling etterpå. Edelgasser: Atomer med åtte elektroner i ytterste elektronskall (helium har bare to). Edelgassene er ekstremt ureaktive. E Egenprotolyse, vannets: Fenomenet ved at to vannmolekyler kan reagere med hverandre og spaltes til H 3 O + og OH -.
5 Eksitert tilstand: En tilstand som atomer kommer i dersom de tilføres energi slik at elektronene overføres til høyere energitilstander Eksoterm: Betyr "varme ut". Eksoterm reaksjon: En reaksjon der det avgis energi til omgivelsene i reaksjonen. Ekvivalenspunkt: Når det er tilsatt ekvivalente mengder av titrermiddel og analysestoff i en titrering. Dette skjer ved omslaget i titreringen. Elektron: En elementærpartikkel som vi finner utenfor atomkjernen i bestemte avstander fra kjernen. Elektronegativitet: Et atoms evne til å tiltrekke elektroner fra et elektronpar som binder atomet sammen med et annet atom. Elektronkonfigurasjon: En oversikt som viser hvilke forskjellige underskall elektronene rundt et atom befinner seg i. Elektronmikroskop: Et mikroskop der det brukes en elektronstråle istedenfor lys for å få fram bilder. Oppløsningen i elektronmikroskopet er mange ganger bedre enn i vanlige lysmikroskop. Elektronpar, felles: Et elektronpar som deles mellom to atomer i en binding. Elektronpar, ledig: Et elektronpar som sitter på et atom og som ikke er med i noen binding. Elektronparbinding: En binding mellom to like atomer som oppstår ved at ett eller flere elektronpar deles mellom atomene. Elektronparbinding, polar: En binding mellom to ulike atomer som oppstår ved at ett eller flere elektronpar deles mellom atomene. Siden atomene er ulike, har de ulik elektronegativitet, og det oppstår derfor små ladninger på atomene i bindingen. Elektronprikkmodeller: En modell av et molekyl som viser både felles og ledige elektronpar i molekylet. Elektronskall: En betegnelse på hvor elektronene er plassert rundt atomkjernen. Elektronskallene er igjen delt opp i underskall. Elektronsky: En modell som vi kan tenke oss laget ved at vi tar bilder av elektroner rundt atomkjernen og legger bildene oppå hverandre. Elektronskyen angir sannsynligheten for å treffe på et elektron rundt kjernen. Et annet navn på elektronsky er orbital. Elementærpartikkel: Et fellesnavn på partiklene som bygger opp et atom. I denne boka tar vi bare med proton, nøytron og elektron, men det finnes mange flere.
6 Enantiomere forbindelser: En betegnelse på to forbindelser der den ene er speilbildet av den andre. Endoterm: Betyr "varme inn". Endoterm reaksjon: En reaksjon der det tas opp energi fra omgivelsene i reaksjonen. Energi: Evnen til å utføre et arbeid. Vi har to hovedtyper: Kinetisk og potensiell energi. Energi, fri: En størrelse vi kan beregne endringen av (ΔG) ved hjelp av entalpiendringen (ΔH) og entropiendringen (ΔS), og som viser om en kjemisk reaksjon vil gå spontant eller ikke. ΔG = ΔH - T ΔS. Energi, indre: En form for potensiell energi i et kjemisk stoff som skyldes bindingsstyrken mellom atomene i stoffet. Energi, kinetisk: Energi som en partikkel med massen m har når den beveger seg med 2 farten v. E k = 1 mv. 2 Energi, potensiell: Energi som har med krefter mellom gjenstander å gjøre. Kjemisk energi, kjerneenergi og elektrostatisk energi hører med i dette begrepet. Entalpi: En størrelse som er summen av den indre energien til et system og produktet av volumet og trykket til systemet. Entropi: Et mål for uorden i et system. Enzymer: Katalysatorer som katalyserer reaksjoner i levende organismer. Ester: Reaksjonsproduktet mellom en alkohol og en karboksylsyre. Funksjonell gruppe: O C O Eter: Et organisk stoff med funksjonell gruppe O Fargetall: Et mål for gulfargen på en vannprøve. Måles i mg Pt/L. Fellesioneffekten: Betegnelse på det fenomenet at løseligheten av et salt i vann (eller en annen væske) går sterkt ned når vannet inneholder et av saltets egne ioner. Fellingsreaksjon: En reaksjon der ioner fra forskjellige løselige salter går sammen og lager et tungtløselig stoff. Fellingstitrering: En analyse der et ion blir analysert med at det felles ut av titrermidlet. Mest vanlig er analyse av klorid ved AgNO 3 -titrering. F
7 Fenol: Et organisk stoff der vi har bundet en OH-gruppe direkte til en benzenring. Fettsyre: En karboksylsyre med en lang hydrokarbonkjede. Flerprotisk syre: En syre som kan gi fra seg flere enn ett proton. Fluorescens: Et fenomen som skjer når et stoff absorberer UV-stråling og sender strålingen tilbake som synlig lys. Fordampingsentalpi: Entalpiendringen når ett mol av et stoff i væskeform overføres til gassfase. Formel, empirisk: Det enkleste heltallige forholdstallet mellom antall atomer i en kjemisk forbindelse. Formelenhet: Den minste enheten som går igjen i et salt. Formelmasse: Massen til en formelenhet av et stoff. Fortynningsformelen: En formel som gir oss muligheten til å regne ut konsentrasjoner eller volumer ved fortynninger. Fotoelektrisk effekt: Det fenomenet der elektroner slås løs fra et metall av fotoner i lys. Foton: Meget små partikler som lyset består av. Dette er egentlig små porsjoner med energi. Frekvens: Antall enkeltbølger som passerer et punkt per sekund. Måles i Hertz (Hz). Fri energi: En størrelse vi kan beregne endringen av (ΔG) ved hjelp av entalpiendringen (ΔH) og entropiendringen (ΔS), og som viser om en kjemisk reaksjon vil gå spontant eller ikke. ΔG = ΔH - T ΔS. Ftalater: En egen type estere som er laget av ftalsyre og alkoholer. Brukes som mykningsmidler i plast, og har hormonhermende effekter. Funksjonell gruppe: En spesiell atomgruppe i organiske forbindelser som forteller oss hvilken gruppe organisk stoff en forbindelse tilhører.
8 Gjeldende siffer: Antall siffer etter siste 0 i et tall. Et svar skal ikke gis med flere gjeldende siffer enn der det er oppgitt med minst antall. Grunnstoff: Atomer som har likt antall protoner i kjernen (samme atomnummer). Grunntilstand: Det laveste (og mest stabile) energinivået et atom befinner seg i. G Grunnvann: Vann som befinner seg under bakkenivået, og som kommer opp til overflaten som kilder. Grunnvann er meget godt egnet som drikkevannskilde. Halogen: Fellesnavn på grunnstoffene i hovedgruppe VII: F, Cl, Br, I og At. Halvmetall: Grunnstoffer som har både metalliske og ikke-metalliske egenskaper, slik som Si, Ge, As, Se og Sb. Hastighetskonstant: En proporsjonalitetsfaktor i uttrykket for reaksjonsfarten som funksjon av konsentrasjonen. Den er konstant for en kjemisk reaksjon så lenge temperaturen er konstant. Heterogen blanding: En blanding som ikke har samme konsentrasjon over det hele. Homogen blanding: En blanding som har samme konsentrasjon over det hele. Hormonhermer: Et stoff som en levende organisme tolker som et hormon (ftalater, nonylfenoler, PCB ) Hovedgruppe: De to gruppene helt til venstre og de seks gruppene helt til høyre i det periodiske systemet. Betegnes med romertall. Hovedkjede: Den lengste kontinuerlige karbonkjeden i et organisk molekyl. Hovedskall: En annen betegnelse på elektronskall. Hovedskallene betegnes med bokstavene K, L, M, N, O Hvitemiddel, optisk: Et stoff som absorberer UV-lys og sender det ut igjen som blått lys (fluorescens). Virker slik at gult tøy ser hvitt ut. Hydratisering: En reaksjon der et ion binder til seg vannmolekyler. Reaksjonen er alltid sterkt eksoterm. Hydrofil: Navnet betyr "vannelskende". Hydrofile stoffer er vannløselige, og binder seg lett til vannmolekyler. H
9 Hydrofob: Navnet betyr "vannskyende". Hydrofobe stoffer er ikke løselige i vann, og binder seg ikke til vannmolekyler. Hydrogenbinding: En spesiell binding vi kan få mellom H-atomer bundet til F, O eller N i et molekyl og F, O eller N i et annet molekyl. Dette er de sterkeste av de svake bindingene vi kan få mellom molekyler, og spiller en stor rolle både i naturen og i byggingen av stoffer som proteiner, karbohydrater og nukleinsyrer. Hydrokarbon: Organiske stoffer som bare består av karbon og hydrogen. Hydroksylgruppe: Navnet på en OH-gruppe. Funksjonell gruppe for alkoholer. Hydroksysyre: En karboksylsyre som i tillegg inneholder en eller flere OH-grupper. Ikke-metall: Grunnstoffene som står mot høyre i det periodiske systemet. De mangler typiske metallegenskaper, som evne til å lede elektrisk strøm og varme, har ingen metallglans, har stort sett lav massetetthet og er elektronegative. Indeks: Det lille tallet som står ned til høyre for et kjemisk tegn. Det angir hvor mange atomer det er av grunnstoffet som det står etter. Indikator: Et stoff som brukes for å oppdage ekvivalenspunktet i en titrering. I Indre energi: En form for potensiell energi i et kjemisk stoff som skyldes bindingsstyrken mellom atomene i stoffet. Ion: Et ladd atom eller en ladd atomgruppe. Ion, hydratisert: Et ion som er omgitt av vannmolekyler. Ion-dipolkrefter: Krefter som virker mellom en dipol og et ion. Ionebinding: Tiltrekningskrefter som virker mellom motsatt ladde ioner i et ionisk stoff. Ionebytter: Et stoff som kan ta opp ioner som vi ønsker å fjerne fra en løsning og bytter dem ut med andre ioner som finnes i ionebytteren. Ioneproduktet: Produktet av ionekonsentrasjonene i en løsning - mettet eller umettet. Ioneproduktet, vannets: Produktet av [H 3 O + ] og [OH - ] i en vandig løsning. Det betegnes med K w, og har alltid verdien 1, (mol/l) 2 ved 25 o C. Ioniseringsenergi: Den energien som må tilføres et atom for å fjerne ett elektron. Ionisk forbindelse: En forbindelse som er bygd opp av ioner (ofte salter).
10 IR-stråling: Stråling med lengre bølgelengde enn bølgelengden for rødt lys. IR står for InfraRødt. Isomeri: Det fenomenet at flere forbindelser kan ha samme molekylformel, men forskjellig strukturformel. Isomeri, optisk: Et annet navn på speilbildeisomeri. Isotoper: Atomer med samme antall protoner (samme grunnstoff), men ulikt antall nøytroner i kjernen. Jordalkalimetall: Et fellesnavn på atomene som står i hovedgruppe II (Be, Mg, Ca, Sr, Ba, Ra) J K Karboksylsyre: Et organisk stoff som har den funksjonelle gruppa O C OH Karbonylgruppa: En atomgruppe med strukturen som vist til høyre, er med i aldehyder, ketoner og karboksylsyrer. O C Katalysator: Et stoff som får en kjemisk reaksjon til å gå fortere uten å bli brukt opp. Kation: Fellesnavn på positivt ladde ioner. Navnet kommer av at de positivt ladde ionene går til katoden i en elektrolyse. Keton: Et organisk stoff som har en ketogruppe som funksjonell gruppe. Ketogruppe: Er egentlig det samme som en karbonylgruppe, men når vi snakker om en funksjonell gruppe, kaller vi den en ketogruppe. O C Ketosyre: En karboksylsyre som inneholder en ketogruppe. Kinetisk energi: Det samme som bevegelsesenergi. Energi som en partikkel med massen 2 m har når den beveger seg med farten v. E k = 1 mv. Kiralt C-atom: Et annet navn på et asymmetrisk C-atom. Koeffisient: Store tall som står foran en kjemisk formel i en reaksjonslikning. De sier oss forholdstallet mellom stoffene som reagerer i en kjemisk reaksjon. Kollisjonsteorien: Teorien som sier oss noe om hvordan en kjemisk reaksjon skjer ved kollisjoner mellom molekylene. 2
11 Kompleksdanning: En reaksjon mellom et sentralatom eller et sentralion og nøytrale molekyler eller ladde ioner (ligander), som legger seg rundt sentralatomet eller sentralionet. Komplekser: Det som lages ved en kompleksdanning. De kan ofte være veldig stabile. Konsentrasjon: Et mål for hvor mye som er oppløst av et stoff per volumenhet av stoffet. Korresponderende syre-base: Når en syre gir fra seg et H + -ion, blir det til den korresponderende basen. Kovalent binding: Et annet navn på elektronparbinding. Krystallvann: Vannmolekyler som er så sterkt bundet til et ion at det følger med inn i krystallen når stoffet krystalliserer ut fra en løsning. Kvant: Små energiporsjoner som kan sendes ut eller tas opp av atomer (fotoner). Le Châteliers prinsipp: Sier oss hvordan en likevekt alltid prøver å motvirke en forandring i konsentrasjon, trykk eller temperatur som påvirker likevekten. Ledningsevne: Evnen et stoff eller en løsning har til å lede elektrisk strøm. L Ligander: De molekylene eller ionene som ligger rundt sentralatomet eller sentralionet i et kompleks. Likevekt, kjemisk: Situasjonen vi har når en reaksjon går like raskt i begge retninger. Likevektskonstant: Et bestemt forhold mellom konsentrasjonene av produkter og reaktanter når vi har kjemisk likevekt. Konstanten bestemmes av koeffisientene i likevektsreaksjonen. Linjespekter: Fargete linjer som oppstår når et eksitert atom sender ut energi i form av synlig lys. Lys, infrarødt: Usynlig lys med bølgelengde lengre enn rødt lys (IR). Lys, monokromatisk: Lys som består bare av en eneste bølgelengde. Lys, ultrafiolett: Usynlig lys med bølgelengde kortere enn fiolett lys (UV). Løselighetsprodukt: Produktet av ionekonsentrasjonene i en mettet løsning. Løselighet: Antall mol oppløst stoff per liter løsning.
12 Løsning: Det vi får når vi løser et stoff i et løsningsmiddel. Løsning, mettet: En løsning der vi har løst opp maksimalt av et stoff. Løsning, umettet: En løsning som ikke er mettet, og der vi kan få løst opp mer stoff. Løsningsentalpi: Entalpiendringen i kj/mol når vi løser et stoff i et løsningsmiddel (oftest vann). Løsningsmiddel: Det stoffet som løser opp et annet stoff. I uorganisk kjemi er det nesten alltid vann som er løsningsmidlet. Masseenheten u: Enhet for atommasse, som er definert som 12 1 av massen til ett 12 atom C. 6 M Masseprosent: En enhet for konsentrasjon av et stoff. Den angir hvor mange prosent massen av stoffet utgjør i prosent av løsningens totale masse (stoff + løsningsmiddel). Massetall: Summen av antall protoner og nøytroner i en atomkjerne. Massetetthet: Forholdet mellom massen og volumet av et stoff. Måles i g/ml, kg/l eller g/cm 3. Massevirkningsloven: Sier oss at det for enhver kjemisk likevekt finnes en likevektskonstant. Den ble oppdaget av nordmennene Guldberg og Waage. Metaller: Grunnstoffer som finnes på midten og til venstre i det periodiske systemet. De har egenskaper som god ledningsevne for elektrisk strøm og varme, metallglans, stort sett høy massetetthet og er lite elektronegative stoffer. Metallbinding: Bindingstype vi har mellom atomene i et metall. Den består av tiltrekning mellom de positive metallionene og den negativt ladde elektronskyen mellom ionene. Mettet forbindelse: En organisk forbindelse der det bare er enkeltbindinger mellom karbonatomene i forbindelsen. Mettet løsning: En løsning der vi har løst opp maksimalt av et stoff. Micelle: En samling av såpemolekyler der de upolare kjedene binder seg til fettflekker på tøy og trekker det ut av tøyet. Mol: 6, partikler (atomer, molekyler, ioner ). Det tilsvarer like mange gram av et stoff som formelmassen i u.
13 Molar: Konsentrasjonen gitt som 1 mol/l = 1 M (molar). Molaritet: En konsentrasjonsenhet, der det er oppløst 1 mol av et stoff per liter løsning. Molekyl: En partikkel som er satt sammen av to eller flere atomer. Molekylformel: En formel som sier hvor mange atomer det er av alle slagene som bygger opp molekylet. Molekylmasse: Summen av atommassene til alle atomene i et molekyl. Den måles i u. Molekylær forbindelse: Et stoff som er bygd opp av molekyler ikke ioner. Molmasse: Massen i gram av 1 mol av et stoff. Enheten er g/mol. Molvolum: Volumet av 1 mol av en gass. Ved 0 o C er molvolumet 22,4 L/mol, mens det er 24,5 L/mol ved 25 o C. Navneregel: Regler for å navngi organiske molekyler. Nettverksforbindelse: Forbindelser der det er sterke elektronparbindinger mellom atomene i et nettverk som binder forbindelsen sammen. Stoffene er kjennetegnet med veldig høye smelte- og kokepunkter. Nitrifisering: En oksidasjon av ammonium (NH 4 + ) til nitrat (NO 3 - ). Normaltilstand: Aggregattilstanden til et stoff ved 25 o C og normalt lufttrykk. Nukleontall: Det samme som massetall. Nukleoner et fellesnavn på proton og nøytron. Nullpunkt, absolutt: Den laveste temperaturen det er mulig å oppnå. Den er på -273, 15 o C. Nøytralisering: En reaksjon mellom en syre og en base der vi får laget vann og et salt. Nøytron: En kjernepartikkel som er nøytralt ladd. N
14 O Oksid, basisk: Oksider som løses i vann og danner basisk løsning, eller oksider som løses i syrer. De er som oftest metalloksider. Oksid, surt: Oksider som løses i vann og danner sur løsning, eller oksider som løses i baser. De er som oftest ikke-metalloksider. Oksidasjon: En reaksjon der et stoff gir fra seg elektroner eller øker oksidasjonstallet sitt. Oktettregelen: En regel som sier at et atom vil prøve å oppnå åtte elektroner i ytterste elektronskall når det reagerer med andre atomer. Omgivelser: Rommet rundt der vi driver med kjemisk arbeid. Organisk kjemi: Karbonforbindelsenes kjemi (unntatt CO, CO 2, CO 3 2-, HCN). Overflatespenning: Det fenomenet at vannmolekylene er pakket tettere sammen i overflata enn lenger nede i væsken. Overflatevann: Vann som befinner seg over jorda (tjern, bekker, elver, myrer). Overflatevann er ikke så godt egnet som drikkevann som grunnvann. P PAH: Står for Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner. De er sammensatt av to eller flere benzenringer, og lages ved sterk forbrenning avorganisk materiale og er kreftframkallende. PCB: Står for PolyChlorinated Biphenyls. Er ekstremt seint nedbrytbare i naturen, og kan virke som hormonhermere. De er forbudt å bruke innen EU siden PDE: Står for Polybromerte DifenylEtere. Dette inngår i bromerte flammehemmere. Disse har også hor,onhermende egenskaper. Periodisk egenskap: Egenskaper ved atomene som varierer med plassen i det periodiske systemet. Liknende egenskaper går igjen hos grunnstoffene i samme gruppe, men de svekkes eller øker når vi beveger oss nedover i gruppen. Eksempler er atomradius, elektronegativitet og ioniseringsenergi. Periodisk system: En tabell der grunnstoffene blir satt opp i en bestemt rekkefølge etter økende atomnummer. Grunnstoffer med likt antall elektroner i ytterste skall blir plassert i samme loddrette gruppe. ph-skalaen: Skala fra 0 til 14 som viser oss surheten i en løsning. Løsninger med ph < 7 er sure, løsninger med ph = 7 er nøytrale, mens løsninger med ph > 7 er basiske.
15 Polar elektronparbinding: En binding mellom to ulike atomer som oppstår ved at ett eller flere elektronpar deles mellom atomene. Siden atomene er ulike, har de ulik elektronegativitet, og det oppstår derfor små ladninger på atomene i bindingen. Polar kovalent binding: Dette er et annet navn på polar elektronparbinding. Polymerisering: En reaksjon der en eller to typer molekyler går sammen og lager lange kjeder. p-orbital: Orbitaler (elektronskyer) som ligger som ballonger langs med aksene i et koordinatsystem med atomkjernen i origo. Atomene i de seks hovedgruppene til høyre i det periodiske systemet fyller sine ytterste elektroner inn i p-orbitaler. Potensiell energi: Energi som har med krefter mellom gjenstander å gjøre. Kjemisk energi, kjerneenergi og elektrostatisk energi hører med i dette begrepet. Produkt: Det som lages i en kjemisk reaksjon. Protolysegrad: Antall prosent som en syre eller en base er spaltet i ioner. Proton: En kjernepartikkel som er positivt ladd. R Reaksjonsentalpi: Entalpiendringen i en kjemisk reaksjon, målt i kj. Endringen måles for reaksjonen med de koeffisientene som er oppgitt. Reaksjonsfart: Konsentrasjonsendring per tidsenhet. Reaksjonskvotient: Et uttrykk som er det samme som uttrykket for likevektskonstanten K, men som kan regnes ut enten vi har likevekt eller ikke. Den brukes til å undersøke om vi har likevekt i en reaksjon. Reaktanter: De stoffene som reagerer i en kjemisk reaksjon. Redoksreaksjon: En reaksjon der det går elektroner over fra et stoff til et annet stoff, eller en reaksjon der oksidasjonstallene endrer seg. Reduksjon: En reaksjon der et stoff tar opp elektroner eller minker oksidasjonstallet sitt. Rensing, biologisk: Bakterier bruker organisk stoff til sin forbrenning, og spalter dette til CO 2 og vann. Det skjer også en utfelling av slam som inneholder en del nitrogen og fosfor. Samtidig oksideres ammonium til nitrat. Rensing, kjemisk: Utfelling av fosfat med Al 3+ eller Fe 3+. Mye organisk stoff felles samtidig ut.
16 Rensing. mekanisk: Fjerning av tunge partikler som sand og grus, og lette stoffer som olje og fett som flyter oppå vannet. Salt: Et fast stoff som er bygd opp av ioner. En annen måte å definere det på er en forbindelse som består av et metall (eller ammonium) og en syrerest. Salt, lettløselig: Et salt der det løses mer enn 1 g i 100 ml vann. Salt, tungtløselig: Et salt der det løses mellom 1 g og 0,01 g i 100 ml vann. Salt, uløselig: Et salt der det løses mindre enn 0,01 g i 100 ml vann. Salteffekt: Et salt løses litt mer i vann dersom vannet inneholder andre oppløste salter. Betingelsen er at disse saltene ikke må være av samme type som saltets egne ioner. Sentralatom: Et atom som er sentrum i et kjemisk kompleks, og som har bundet til seg ligander. Sentralion: Et ion som er sentrum i et kjemisk kompleks, og som har bundet til seg ligander. Sidekjede: Et atom eller en atomgruppe som er bundet til hovedkjeden i et organisk molekyl Siffer, gjeldende: Antall siffer etter siste 0 i et tall. Et svar skal ikke gis med flere gjeldende siffer enn der det er oppgitt med minst antall. S Smelteentalpi: Entalpiendringen når 1 mol av et fast stoff overføres til væske med samme temperatur (smeltepunktet). s-orbital: Orbitaler (elektronskyer) som ligger kuleformet i et koordinatsystem med atomkjernen i origo. Atomene i de to hovedgruppene til venstre i det periodiske systemet fyller sine ytterste elektroner inn i s-orbitaler. Speilbildeisomeri: En isomeritype der en forbindelse som har ett asymmetrisk (kiral) C-atomer har to isomere forbindelser som er speilbilde av hverandre. De to isomerene kan ha store ulikheter rent biologisk. Spekter: Det bildet vi kan få på en skjerm når lys som sendes ut fra et legeme brytes i et prisme eller et gitter. Spekter, elektromagnetisk: Hele spekteret med bølgelengder på flere km (radiobølger) ned til bølgelengder på m (gammastråler).
17 Spekter, kontinuerlig: Et spekter der fargene glir over i hverandre uten noe mellomrom. Solspekteret er et kontinuerlig spekter. Stoffmengde: Betegnelsen på den størrelsen vi måler i mol. Strukturformel: En figur som viser hvordan organiske molekyler er bygd opp. Strukturisomeri: Det fenomenet at flere organiske forbindelser har samme molekylformel, men ulik strukturformel. Sykloalkan: Et mettet hydrokarbon som er ringformet. Syre: Et stoff som har evnen til å gi fra seg protoner (H + -ioner) Syre, flerprotisk: En syre som kan gi fra seg flere enn ett proton. Syre, sterk: En syre som er fullstendig spaltet i ioner. Syre, svak: En syre der bare en liten del er spaltet i ioner. Syre-base, korresponderende: Når en syre gir fra seg et H + -ion, blir det til den korresponderende basen. Syre-baseindikator: En svak, organisk syre der syra og den korresponderende basen har ulik farge. Syre-basepar: Dannes av en syre og den korresponderende basen. Syre-basereaksjon: En reaksjon der det går H + -ioner over fra et stoff til et annet. Syre-basetitrering: En analyse der en syre reagerer med en base (nøytralisering). Syrekonstanten K a : En størrelse som angir styrken på en syre. Den kan brukes til å beregne ph-verdien i svake syrer. Syrerest: Det som er igjen av en syre når vi har fjernet et H + -ion. Det er det samme som den korresponderende basen. Syrling: En syrling har ett O-atom mindre enn den tilsvarende syra. Syrlingen er alltid svakere enn den tilsvarende syra. System: Det begerglasset, karet, reagensrøret etc. der vi arbeider med kjemiske reaksjoner. Såpe: Na- eller K-saltene til fettsyrer.
18 Temperatur, absolutt: Temperaturen målt i kelvin (K). Den betegnes med T, der T (K)= t ( o C) Tensider: Kunstig framstilte molekyler som har såpeliknende egenskaper. Tensid, amfotært: Tensid der det både er positiv og negativ ladning i tensidmolekylet. Tensid, anionisk: Tensid som inneholder negativ ladning i tensidmolekylet. Tensid, ikke-ionisk: Tensid som ikke har fulle ladninger i tensidmolekylet. Tensid, kationisk: Tensid som inneholder positiv ladning i tensidmolekylet. T Titreranalyse: En kjemisk analyse der vi tilsetter en løsning fra en byrette ned i en kolbe med en annen løsning inntil vi når ekvivalenspunktet. Titrerkurve: En graf vi kan tegne opp som viser hvordan ph (i syre-basetitreringer) eller potensialet (i redokstitreringer) endrer seg som funksjon av tilsatt titrerløsning. Trippelbinding: En binding i et molekyl der atomene bindes sammen med tre elektronpar. Tungmetaller: Metaller med høy massetetthet, høyere enn 5 g/cm 3. Mange av disse er sterkt giftige. Turbiditet: Et mål for grumsing i vann. U Umettet forbindelse: En organisk forbindelse som inneholder en eller flere dobbelt- eller trippelbindinger mellom C-atomene i forbindelsen. Umettet løsning: En løsning som ikke er mettet, og der vi kan få løst opp mer stoff. Underskall: Fenomenet at energien til elektronene i ett og samme elektronskall ikke er lik for alle elektronene. Elektroner med lik energi samles i samme underskall. Underskallene betegnes med bokstavene s, p, d og f. Foran disse bokstavene setter vi nummeret til hovedskallet. UV-stråling: Stråling med bølgelengde kortere enn bølgelengden for fiolett lys. UV står for UltraViolet.
19 V van der Waalske krefter: Krefter mellom uladde molekyler som skyldes forskyvinger av elektronskyene rundt molekylene. Det dannes da ikke-permanente dipoler som tiltrekker hverandre. Vann, hardt: Vann som inneholder mye oppløst Ca 2+ og/eller Mg 2+. Vannets ioneprodukt: Produktet av [H 3 O + ] og [OH - ] i en vandig løsning. Det betegnes med K w, og har alltid verdien 1, (mol/l) 2 ved 25 o C. Varmekapasitet, spesifikk: Entalpiendringen når 1 mol av et stoff varmes opp 1 K (1 o C). Den måles i J/mol.. Z Zeolitt: En ionebytter i vaskemidler som tar opp Ca 2+ og Mg 2+ fra hardt vann og gir fra seg Na + i stedet.
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Atomet og periodesystemet... 13 1.1 Kjemi og atomet... 13 Atomet består av protoner, nøytroner og elektroner... 14 Grunnstoffer... 14 Atomnummer og massenummer... 15 Isotoper...
DetaljerKjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen
Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,
DetaljerKap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri
1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)
DetaljerNano, mikro og makro. Frey Publishing
Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige
DetaljerF F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er
Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med
Detaljer1. Oppgaver til atomteori.
1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET
FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?
DetaljerFasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!
Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen
DetaljerAtomets oppbygging og periodesystemet
Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.
DetaljerKjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt.
Kjemisk likevekt Dersom vi lar mol H-atomer reager med 1 mol O-atomer så vil vi få 1 mol H O molekyler (som vi har diskutert tidligere). H + 1 O 1 H O Denne reaksjonen er irreversibel, dvs reaksjonen er
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket
Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal
DetaljerDefinisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner
Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base
DetaljerMENA1001 Deleksamen 2017 Forside
MENA1001 Deleksamen 2017 Forside MENA1001 Tidspunkt: Onsdag 11. oktober 2017, kl. 9.00-10.00 Alle 20 oppgaver skal besvares. Hver oppgave teller likt. Det er 1 poeng for korrekt svar, 0 poeng for feil
DetaljerKjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler
Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med
DetaljerKjemien stemmer KJEMI 1
Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen
DetaljerFra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget
Fra alkymi til kjemi 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget GRUNNSTOFF hva er det? År 300 1800: Alkymi læren om å lage gull av andre stoffer Ingen klarte dette. Hvorfor? Teori
Detaljer3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt
apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom
Detaljerelementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)
All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall
DetaljerDen 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit.
Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli 00. Oppgave 1 A) 3 B) C) 4 Oppgave 1. uttaksprøve. Fasit. D) 3 E) 4 F) 3 G) 3 H) 3 I) A) Reaksjonen er summen av de to reaksjonene lengre opp. Likevektskonstanten
DetaljerFasit Kjemien stemmer Forkurs
Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner
DetaljerUniversitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider
DetaljerUniversitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Eksamensdag: Fredag 15. januar 2016 Oppgavesettet består av 17 oppgaver med følgende vekt (også gitt i
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 1. Nordiske kjemiolympiaden 2016 i København Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal poengsum:
DetaljerDen 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.
Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen
Detaljer9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.
9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur
DetaljerFASIT (oppg.bok / ekstra oppg.)
354 Fasit FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 1.1 Atomer 1.1 a Han utviklet en atommodell slik at det ble fruktbart å snakke om grunnstoffer. b Rosin-i-bolle-modellen c Kjernens ladning er positiv, kjernen
DetaljerKOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner
5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum
DetaljerRepetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen
423 Atomer er naturens minste byggesteiner Atom: Atomet er den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Atomet består av en positivt ladd atomkjerne. Rundt
DetaljerDet er 20 avkryssingsoppgaver. Riktig svar gir 1 poeng, feil eller ingen svar gir 0 poeng.
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1002 - Innføring i kjemi Eksamensdag: 8. desember kl. 14:30 Tid for eksamen: 4 timer Det er 20 avkryssingsoppgaver. Riktig
DetaljerKjemiolympiaden uttak. Fasit.
Kjemiolympiaden 2001. 1. uttak. asit. ppgave 1. 1) 2) 3) A 4) B 5) 6) B 7) D 8) D 9) 10) D 11) D ppgave 2. a) 340 mol b) 4 + 2 2 2 + 2 2 c) 183,6 mol 2. ppgave 3. a) l B l N b) 1=, 2=A, 3=B, 4=D, 5=, 6=G
DetaljerPARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014
PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper
Detaljer- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2
Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER
FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer
DetaljerKapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger
Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Onsdag 28. februar 2018 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Tillatte hjelpemidler:
DetaljerKJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.
KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke
DetaljerStøkiometri (mengdeforhold)
Støkiometri (mengdeforhold) Det er særs viktig i kjemien å vite om mengdeforhold om stoffer. -En hodepine tablett er bra mot hodesmerter, ti passer dårlig. -En sukkerbit i kaffen fungerer, 100 er slitsomt.
Detaljer1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden
1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden Dato: En dag i ukene 39-41, 2002 Varighet: 100 minutter jelpemidler: Kalkulator og tabeller i kjemi (RVO/Gyldendal) Oppgave 1 og 2 er flervalgsoppgaver
DetaljerKapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff
Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.
DetaljerLøsningsforslag eksamen kjemi2 V13
Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun
DetaljerOrganisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene
Organisk kjemi Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Karbonets egenart Ingen andre grunnstoff har samme evne til å danne så mange stabile
DetaljerOppsummering. Kjemidelen
Oppsummering Kjemidelen Atomets oppbygging Niels Bohr Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner. Protoner: 1900. Partikler
DetaljerUTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:
Detaljer1 ATOMER, MOLEKYLER, IONER
Dette er noen utdrag fra læreboken "Kort og godt kjemi" som brukes ved Bioingeniørutdanningen. Både layout og en del andre detaljer er ikke likt med boken 1 ATOMER, MOLEKYLER, IONER 1.1 ATOMER 1 Atomkjernen
Detaljer3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)
Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING
FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:
DetaljerKjemi 1. Figur s Figurer kapittel 8: Syrer og baser. gir andre farger enn syrer gir. ph < 7 ph > 7. Reagerer med uedelt metall og gir H 2 -gass
Figur s. 42 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen
DetaljerEmnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen:
Sensurveiledning Emnekode: LGU52005 Emnenavn: Naturfag 1 5-10 Emne 2 kjemi Semester: Vår År: 2016 Eksamenstype: Individuelle skriftlig, 4 timer Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. Oppgavene besvares på svararket på side 2 og hele oppgaveheftet skal leveres inn.
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 43. Internasjonale Kjemiolympiaden 2011 i Ankara, Tyrkia Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI
FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI Hjelpemidler: Periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Organisk kjemi 1
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMESOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Fredag 16.desember 2016 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Teorifagbygget hus 1,
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal
DetaljerNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen lørdag 2. juni 2007, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: kalkulator
DetaljerNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen fredag 3. desember 2004, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerNaturfag 2, Na210R510
Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006
NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi Seksjon uorganisk kjemi TMT KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 006 OPPGAVE
DetaljerKapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( )
Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 (04.11.01) 1. Generell bølgeteori - Bølgenatur (i) Bølgelengde korteste avstand mellom to topper, λ (ii) Frekvens antall bølger pr tidsenhet, ν (iii)
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.
EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte
DetaljerKapittel 9 Syrer og baser
Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)
DetaljerEksperimentering med CO 2
Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer
Detaljer+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER
1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:
Detaljer1. UTTAKSPRØVE.
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 3. Nordiske kjemiolympiaden 2018 i Oslo og den 50. Internasjonale kjemiolympiaden 2018 i Bratislava, Slovakia & Praha, Tsjekkia Tidspunkt: En dag i ukene 40-42 Varighet:
DetaljerLæreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerNår vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann
Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 19. august 2010 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på
DetaljerResultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se
Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,
DetaljerKjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2
OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S
Detaljer2. Hva er formelen for den ioniske forbindelsen som dannes av kalsiumioner og nitrationer?
Side 1 av 6 Del 1 (50 p). Flervalgsoppgaver. Hvert riktig svar med riktig forklaring gir 2.5 poeng. Riktig svar uten forklaring eller med feil forklaring gir 1.5 poeng. Feil svar (med eller uten forklaring)
DetaljerEksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.
Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler:
DetaljerKapittel 17 Mer om likevekter
Kapittel 17 Mer om likevekter 1. Mer om syre-base likevekter - Buffer o Definisjon o Hvordan virker en buffer? o Bufferkapasitet o Bufferlignigen o Hvordan lage en buffer med spesifikk ph?. Titrerkurver
DetaljerKAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER.
KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITTEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. Året 1828 var, i følge lærebøker i organisk kjemi, en milepæl i utvikling av organisk kjemi. I det året fant Friedrich Wöhler (1800-1882)
DetaljerHvorfor studere kjemi?
Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner
Detaljer3 MOL, STØKIOMETRI. et atom (nukleontallet) tilnærmet gir oss massen til atomet målt i u. Cl har masse ca. 37 35
3.1 ATOMMASSE 3 MOL, STØKIOMETRI Vi ser av tabell 3.1 at et proton og et nøytron har omtrent samme masse, mens et elektron har forsvinnende liten masse i forhold til disse under en tusendel. Vi ser også
DetaljerKarbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl. Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater. Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger
Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater Indikatorer Katalysatorer Sur nedbør Umetta Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger Hydrogen CO 2, SO x og
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal
DetaljerFYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 3 Bindingsteori - atomorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 28.08.2017 1 Biologiske makromolekyler DNA PROTEIN t-rna 28.08.2017 2 Biologiske makromolekyler
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI
FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO
Detaljer4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning
4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH
DetaljerDet enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding.
Kapittel 9 Kovalent binding Repetisjon 1 (11.11.03) 1. Kovalentbinding Deling av elektron mellom atom for å danne binding o vorfor blir denne type binding dannet? Det enkleste svaret: Den potensielle energien
DetaljerBINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre)
BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,
DetaljerO R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam
O R G A N I S K K J E M I Laget av Maryam HVA ER ATOM HVA ER MOLEKYL atomer er de små byggesteinene som alle ting er lagd av. Atomer er veldig små. Et proton har et positivt ladning. Elektroner har en
DetaljerV A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.
V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på
DetaljerFYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 3 Bindingsteori - atomorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 26.08.2016 1 Biologiske makromolekyler DNA PROTEIN t-rna 26.08.2016 2 Biologiske makromolekyler
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser
DetaljerViktige begreper fra fysikk og kjemi
Innhold: Viktige begreper fra fysikk og kjemi... 1 Atom... 1 Grunnstoff... 2 Periodesystemet... 2 Molekyl... 2 Kjemisk binding... 3 Kjemisk nomenklatur... 5 Aggregattilstander... 5 Fast stoff... 6 Væske
DetaljerUniversitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi - løsningsforslag 13. januar 2017 kl. 09.00 13.00 Oppgavesettet består av 18 oppgaver med vekting angitt
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den 47. internasjonale kjemiolympiaden i Baku, Aserbajdsjan
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 47. internasjonale kjemiolympiaden 2015 i Baku, Aserbajdsjan Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal
DetaljerEksamensoppgave i LGU53004 Naturfag Emne 1, Kjemi
Institutt for grunnskolelærerutdanning 1-7 Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag 2 5 10 Emne 1, Kjemi Faglig kontakt under eksamen: Kari Feren Tlf.: 73559875 / 48178852 Eksamensdato: 5. desember 2016 Eksamenstid
Detaljer