TROND BAKKEVIG prost og tilrettelegger av samtaler og samarbeid mellom jødiske, kristne og muslimske ledere i Det hellige land

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "TROND BAKKEVIG prost og tilrettelegger av samtaler og samarbeid mellom jødiske, kristne og muslimske ledere i Det hellige land"

Mette Antonsen
8 år siden
Visninger:

2 «Boken fyller de viktige tre C-er som gjør at stoffet berører, nemlig compassion, competence and care. Teksten oser av oppriktig engasjement for to folk i samme land, den forklarer historiske hendelser og kompliserte sammenhenger på en kompetent og lettfattelig måte, samtidig som den er forsiktig, ikke-dømmende og omsorgsfull i sin beskrivelse. Ikke minst underbygger han tro og religionenes rolle fra alle sider. Hans edruelige, kristne forståelsesramme uten blandingen av profetier og dagens politikk vil sikkert møte litt motstand, men boken er veldig godt egnet til å utvide ulike miljøers kunnskaper og noens enøyde holdning til denne ulykksalige konflikten.» ANNE SENDER sekretariatsleder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Norge. Tidligere forstander i Det Mosasiske Trossamfund i Oslo og mottaker av Stortingets presselosjens Toleransepris, Kirkeakademienes Brobyggerpris og Fritt Ords Pris «Erling Rimehaugs bok er en lettfattelig og nyansert innføring i konflikten i Det hellige land. Både historien og den aktuelle situasjon er godt beskrevet. Han tegner et realistisk bilde av en dyster situasjon. Med sin egen historie som bakgrunn, skriver han om venner og møter med mennesker, om israelske jøders frykt og palestineres vanskelige hverdag. Nettopp på grunn av disse, og alle de andre som bor der, blir boken i seg selv en oppfordring til engasjement for fred, for det som kan endre den nåværende, fastlåste situasjon.» TROND BAKKEVIG prost og tilrettelegger av samtaler og samarbeid mellom jødiske, kristne og muslimske ledere i Det hellige land «Rimehaugs bok er velskrevet med innsikt og empati for palestinere og israeleres situasjon. Forfatteren er kunnskapsrik, han skriver med

ikke-dømmende og omsorgsfull i sin beskrivelse. Ikke minst underbygger han tro og religionenes rolle fra alle sider.

3 forståelse, samtidig som han er kritisk. Men bl.a. hans syn på boikott av Israel er jeg uenig i. Som i Sør-Afrika mener Palestinakomiteen boikott kan være et virkemiddel for å få til en politisk løsning, noe som er forutsetningen for at forsoning kan finne sted.» ØYVIND SAGEDAL fungerende leder av Palestinakomiteen «Alle knuste drømmer til tross, i hvert kapittel avslører Erling Rimehaug sin store kunnskap og varme kjærlighet til begge folkene som er låst i konflikt. Midtøsten er et område hvor religion blir en stadig mer dominant faktor i samfunnet. Med sin egen religiøse forankring har Rimehaug kanskje bedre utgangspunkt til å lytte, forstå og formidle enn mange andre norske journalister?» CONRAD MYRLAND Daglig leder Med Israel for fred

» ØYVIND SAGEDAL fungerende leder av Palestinakomiteen «Alle knuste drømmer til tross, i hvert kapittel avslører Erling Rimehaug sin store kunnskap og varme kjærlighet til begge folkene

4 Erling Rimehaug ETT LAND TO FOLK Hvordan jøder ble israelere og arabere ble palestinere VÅRT LAND FORLAG

5 Mentor Medier AS, Oslo 2015 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier AS OMSLAGSBILDE: EAPPI/Mathieu Guntern, Omslagsbildet er del av fotodokumentaren: The life of a child under occupation in Hebron. Et prosjekt initiert av The Ecumenical Accompaniment Programme in Palestine and Israel (EAPPI) som forsøker å dokumentere hverdagslivet til palestinske barn som lever i områder under militær okkupasjon. FORSATSBILDE: Alma Axelsson. Muren ved flyktningleir Shu fat, Jerusalem. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: (epub) ISBN: (trykk)

Et prosjekt initiert av The Ecumenical Accompaniment Programme in Palestine and Israel (EAPPI) som forsøker å dokumentere hverdagslivet til palestinske

6 Innhold Forord Et lovet land Drømmen om en jødisk stat Kolonimaktens spill Hvem er palestinerne? Jøder blir israelere Araberne blir palestinere Den ufattelige tragedien Katastrofen Et land i krig De nye kolonistene Oppdagelsen av palestinerne Fredsdrømmen Den hellige stad Snublesteinen Den palestinske krigen Fatahland Hamastan To folk, en stat? Apokalypse now

Jøder blir israelere Araberne blir palestinere Den ufattelige tragedien Katastrofen Et

7 Løftet om landet Forsoningens tjeneste Ned fra fjellet Litteraturliste

8 Forord HAR DU VÆRT I ISRAEL? spurte Paul Engstad da jeg møtte ham i stortingsrestauranten høsten Jeg svarte nei. Det må vi gjøre noe med, sa Engstad. Den tidligere arbeiderpartipolitikeren var ansatt ved den norske ambassaden i Israel, og han holdt ord. Noen uker senere ble jeg invitert til Israel. Det var en delegasjon fra Det norske Arbeiderparti som skulle til Israel for å plante en minneskog for tidligere statsminister Trygve Bratteli. En stor del av delegasjonen besto av familien til Bratteli og av familien til den tidligere så mektige partisekretæren Haakon Lie. Lie var selve inkarnasjonen av Israel-vennskapet i norsk arbeiderbevegelse. Når Israel fikk kanonbåter og atomvåpen, skyldtes det ikke minst ham. I 1967 plantet han det første israelske flagg på Klagemuren etter at den var erobret av Israel. Vi fikk derfor en helt overveldende mottakelse i Israel. Det var det moderne, sekulære og sosialistiske Israel vi møtte. Det var ikke noe snakk om Bibelen eller Guds løfter, ikke noen henvisninger til å være utvalgt folk i et lovet land. Den gang visste jeg ikke at det sosialistiske Israel allerede var på vikende front for et mer religiøst og mindre solidarisk land. Jeg hadde en personlig bakgrunn for denne reisen. Min far var nettopp død i en ulykke. Han hadde vært fagorganisert og israelsvenn. For ham var engasjementet for Israel et av resultatene av en kristen omvendelse i ungdomsårene. Han så opprettelsen av staten Israel som en oppfyllelse av Guds løfter. Derfor føltes det så riktig å plante et tre for ham i Trygve Brattelis minneskog. Jeg kjente at jeg knyttet mine røtter til Israels jord. Fem år senere brøt den første Golfkrigen ut. Mange mente vi sto foran det store endetidsslaget, der Saddam Hussein ble tildelt Antikrists rolle. De trodde at slaget ville stå om Israel. Jeg kjente at jeg måtte være der

Det var en delegasjon fra Det norske Arbeiderparti som skulle til Israel for å plante en minneskog for tidligere statsminister Trygve Bratteli.

9 og stå ved Israels side i dette avgjørende øyeblikket. Jeg landet på Ben Gurion flyplass den dagen ultimatumet gikk ut. Vi var bare en håndfull passasjerer, og vi hadde måttet betale 200 dollar hver i ekstra forsikring for at flyet skulle lette fra Brussel. På vei mot terminalen, som var full av folk som ville forlate landet, speidet jeg etter scud-raketter fra Irak i horisonten. Slik hadde det seg at jeg en sabbatskveld i januar 1991 var den eneste ikke-jøde på et hotell i Jerusalem. Hotellet var fullt av gjester. Noen hadde rømt fra Tel Aviv for å unngå Saddam Husseins scud-raketter. Noen var kommet på besøk fra utlandet, og hadde blitt værende fordi Golfkrigen gjorde det vanskelig å komme ut, eller fordi de ville være i Israel i en vanskelig tid. Jeg sto i utkanten og betraktet mennene som danset etter sabbatsmåltidet. Noen av dem inviterte meg til å bli med. Og best som vi var i gang med dansen, lød sirenen for luftangrep. Et stille tog av jøder gikk opp trappene til det gass-sikre rommet i toppetasjen. Selv barna var stille. Så satt vi der med gassmaskene på og ventet. Da husket jeg plutselig hva Paulus sier i Romerbrevet om oss hedninger: «Du som var en vill oljekvist, er blitt podet inn blant grenene og har fått del i sevjen fra roten.» Fra da av har jeg følt en dyp samhørighet med det jødiske folket rotstokken som jeg har fått lov til å bli en kvist på. Deres rett til å ha sitt eget land kan jeg ikke svikte. Fem år senere feiret vi vårt sølvbryllup i Ariel på Vestbredden. Jeg hadde ikke gjort meg mange tanker om at Ariel var en israelsk bosetting. Jeg ønsket å gjøre meg kjent med det bibelske landskapet og opplevde det som helt naturlig at det skulle bo jøder der. Andre nordmenn hadde satt meg i kontakt med en israeler som drev misjon blant palestinerne. Gjennom ham ble jeg kjent med palestinske muslimer som hadde konvertert til kristendommen. Jeg ble interessert i deres tilværelse. I

På vei mot terminalen, som var full av folk som ville forlate landet, speidet jeg etter scud-raketter fra Irak i horisonten.

10 årene som fulgte var jeg flere ganger i Israel, og hver gang tok jeg kontakt med kristne palestinere. Palestinernes gjestfrihet og varme vennlighet gjorde sterkt inntrykk. Det gjorde også innblikket jeg fikk i deres situasjon. At de skulle leve uten de rettigheter vi nordmenn tar for gitt, og uten særlige muligheter for selv å kunne forbedre sin livssituasjon, traff meg med all sin urettferdighet. Det var smertefullt å ta inn over seg at jødenes rett til hjemland hadde skjedd på bekostning av palestinernes livsvilkår og hjemland. I 2005 reiste jeg noen uker rundt i Israel og de palestinske områdene. Det var som å bevege seg i to parallelle verdener som befant seg på samme sted, men som likevel var totalt forskjellige. Resultatet ble ei bok, Hellig land, evig strid (2005). Stoffet fra denne boka er grunnstammen i den boka du nå holder i hånden. Men dette er likevel ei anna bok, skrevet helt på nytt ut fra det som har skjedd de siste årene og de erfaringene jeg har gjort siden den gang. Ingen kan skrive en nøytral og objektiv bok om konflikten i Midtøsten. Heller ikke denne boka er det. Jeg er overbevist om at verken israelere eller palestinere trenger heiagjenger som støtter dem i alt de gjør. Både israelere og palestinere opplever seg isolert og misforstått i verden og handler ofte ut fra en forståelse av at de bare har seg selv å stole på. Derfor tror jeg på betydningen av at noen er villige til å lytte til dem og prøve å forstå dem, i stedet for å komme med våre ferdige løsninger eller puste til konflikten ved å demonisere den ene parten. Israelere og palestinere har hver sin fortelling, som ofte står i motstrid til hverandre. Jeg prøver å fortelle begges fortelling, ut fra en tro på at det gir oss en bedre forståelse enn bare å lytte til den ene. Og fordi jeg tror at vi ikke kan utrette noe for noen av dem uten å forstå. Oslo, sommeren 2015 Erling Rimehaug

At de skulle leve uten de rettigheter vi nordmenn tar for gitt, og uten særlige muligheter for selv å kunne forbedre sin livssituasjon, traff meg med all sin urettferdighet.

Like dokumenter

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som