Høringsuttalelse - forslag om begrensning av fradrag for rentekostnader i interessefellesskap

Transkript

1 Finansdepartementet Akersgata40 PB 8008 Dep 0030 Oslo Oslo,24.juni 2013 Vår ref.: KNE/HTH Deres ref.: 13/1689 SL BBE/KR Høringsuttalelse - forslag om begrensning av fradrag for rentekostnader i interessefellesskap Innledning Vivisertil Finansdepartementetsbrev av 11.april 2013og høringsnotatetsforslagom begrensningav fradragfor rentekostnaderi interessefellesskap. AdvokatfirmaetPricewaterhouseCoopersAS ønsker med dette å avgi høringsuttalelsevedrørende forslagetsomfremkommeri høringsnotatet. 2 Overordnet om forslaget Ettervårvurderinghar symmetri-ognøytralitetsprinsippetsomblelagttil grunnsombærende elementerfor skattereformenav 1992hatt stor betydningfor den alminneligeoppfatningav skattesystemetsomvelfungerendeogrettferdig. Deforeslåtteregleneinnebæreren betydeligforskjellsbehandlingtil ugunstfor selskapsgrupperinger somikkeutgjøret norskskattekonsern,ved at dissemangleret vesentligvirkemiddelfor i noengradå samordneselskapenessamledefradragsramme(ogdermedoppnåhøyererentefradrag)gjennom konsernbidragsordningen. Videreinnebærerforslageten usymmetriskskattemessigbehandlingavinternerenteinntekterog rentekostnader. Medde betydeligeterskeleffektenemellomskattekonsernogandre konsern,manglendenøytralitetfor forskjelligeorganisasjonsformer,samtforskjellenei den skattemessigebehandlingenav renteinntekter ogrenteutgifter,fremstårforslagetettervår vurderingsomutfordrendei forholdtil helt sentrale skatterettsligeprinsipperoggår utoversammenhengeni skattesystemet.innføringavreglerom rentebegrensningburdevært avventettil regleneblir vurdert av Scheel-utvalgetogsett i en større sammenheng,herunderbl.a.i forholdtil Norgessamledeattraktivitetsominvesteringsland.En rentebegrensningsregelvilleda kunneblivurdertfor eksempeli forholdtil konsernligningogsåkalt notionalinterest deduction(fori større gradå ha nøytraliteti beskatningenavegenkapitalog. _ Advokaffirmaet PricewaterhouseCoopers AS, Postboks 748 Sentrum, NO-olo6 Oslo T: ( ), advokatfirmaet.@no..com, Org.no.: MVA, Medlemmer av Advokatforeningen

2 fremmedkapitalfinansiering). Deter uheldigat reglerom rentebegrensningforeslåsinnførtuten nærmereanalyseavhvilketnivåen regelbør liggepå ogde effekterregelenkan få. 3 Nærmere kommentarer til forslaget 3.1 Anvendelseavden foreslåttere elen forholdsom må avklares Generelt Sidenfradragsbegrensningener foreslåttsomen sjablonmessigogtekniskregel,reisesen rekke spørsmålknyttettil den konkreteanvendelsen.flereav dissespørsmålenedekkesikkeav beskrivelsenei høringsnotatet.ut overen presiseringavden tekniskeanvendelsenvilledetvære ønskeligmedflereeksemplersomviserhvordanregelener tenkt anvendt,slikat det var muligå følge departementetsresonnementerogsåutoverde få tilfellenesomer omtalti høringsnotatet Avregningavøkt inntekt I tilfellerder fradragsregelenledertil avskårederentekostnadervilalminneliginntektbli høyereenn alminneliginntektfør anvendelseavbegrensningsregelen.viantar at det er den endeligealminnelige inntektsomskalværegrunnlagfor eventuellekonsernbidragoganvendelseavfremførbart underskudd.dettesynesogsåå følgeavden foreslåttelovteksten. Enmotsattforståelsevilleinnebæreat et selskapmedfremførbartunderskuddkunneendeoppi en situasjonder det likevelmåttebetaleskatt,ogdette syneså gilite mening. Viber om at Finansdepartementetbidrar meden klargjøringpå dettepunktet Fremførbartunderskuddsomberegningsstørrelse Detfremgårav høringsnotatetat fremførtunderskuddfra tidligereår hensyntasvedberegningenav fradragsrammen,da det redusereralminneliginntekt.somdet gårfremav3.1.2,vilimidlertid alminneliginntektfør ogetter fradragsbegrensningenværeulikestørrelser.ettervårt synbør departementetklargjøreden praktiskegjennomføringenslikat manunngårrisikofor sirkeleffekteri beregningen Rekkefølgeforanvendelseavfremførtrentefradrag Detfremgårikkeavhøringsnotateti hvilkenrekkefølgefremførtavskåretrentefradragskalanvendes. Viber om at Finansdepartementetklargjørrekkefølgenforbruk avårets rentefradragogfremført avskåretrentefradragfra tidligereår. 3.2 Finansierin s raksisi konsernforhold sikkerhetsventil Departementeterkjenneri høringsnotatets. 34 at den foreslåttesjablonregelenkan medførestrengere resultatenn armlengdeprinsippetilsier,menvisertil at interngjeldenda bør kunneerstattesmedlåni markedet.detteer noeunyansert. Konsernerkan oppnåbetydeligebesparelservedå samordneselskapetseksternegjeldsfinansieringi morselskapet,bådevedat det oppnåsbedrevilkårogadministrativefordeler.klausuleri slikeavtaler kanværeat datterselskapeneikkeskalta oppeksterngjeld.detkanværebindingeri eksisterende låneavtaler,herunderbørsnoterteobligasjonslån,somvilgjøreen refinansieringuforholdsmessig (2)

3 kostbar.høringsnotatetkan oppfattessomnoe ensidigfokusertpå skattetilpasningsommotivasjon for intern finansieringmed gjeld.visavneren bedreforståelsefra departementetssidefor konserners behovfor å effektivisereogsamordnesin finansiering. Et tiltak sombør vurdereser å innføreen sikkerhetsventilhvorselskapenelikevelkan opprettholde gjeldsfradragforrentekostnaderpå internlånvedå fremleggenærmerebestemtdokumentasjonforat lånet er markedsmessig.i de finskereglene,sompå en rekkepunkterlignerpå forslagenei høringsnotatet,er det innførten sikkerhetsventilsomgår ut på at rentebegrensningikkeslår inn hvis det aktuelleselskapetkan dokumentereat det har en egenkapitalandelminstpå nivåmedkonsernet somhelhetvedutgangenavinntektsåret.formåleter blant annet å redusereeffektenav rentebegrensingsregeleni forholdtil sentralisertfinansieringavkonserner.lignendereglereksisterer i TysklandogFrankrike.Sammenligningenbaserespå revidertregnskapetter alminneligeaksepterte regnskapsstandarder.selskapersominngåri sammenligningenbør tilsvareanvendelsesområdetfor rentebegrensningsregelen. 3.3 Fradragsrammen Forslageti høringsnotatetgår ut på at netto rentekostnadertil nærståendesomoverstiger25%av beregningsgrunnlagetikkeer fradragsberettiget.i Finlander det tilsvarendereglermen meden terskel på 30%.I høringsnotateter det ikkeredegjortfor noenundersøkelseromnivåetpå konsernintern finansieringoghvorterskelenforavskjæringav rentefradragbør ligge.ettervårt synbør 30 %legges til grunn ogsåfor de norskeregleneinntilman høsternærmereerfaring. 3.4 Terskelverdi I høringsnotateter det foreslåtten terskelverdipå netto rentekostnader(interneogeksterne)på en millionkronerfor at rentebegrensningsregelenskalkommetil anvendelse. Foren sjablonregelsomforeslåttvilterskelbeløpetværesentraltbådefor skatteetatenogfor skattyterneslikat det ikkeanvendesunødvendigeressurserpå overholdelse,rapporteringogkontroll avreglene.terskelbeløpetbør videreværeaven slikstørrelsesordenat mellomstorekonsernikke tilfeldigrisikererå bli rammetreglene,for eksempelgrunnetuforutsettetrekki konsernkonto-eller cashpool-ordninger.ettervårt synbør terskelbeløpetminstutgjørekr. 10mill.Et terskelbeløppå kr. 10mill,vilsamsvaremedterskelverdienfor oppgavepliktenfor kontrollertetransaksjoner. 3.5 Fremførin sad an en Detforeslåsi høringsnotatetat den delenavrentefradragsomavskjæresskalkunnefremførestil fradragde påfølgendefeminntektsår.fremførtrentefradragkan kunbenyttesdersomdetligger innenforrentefradragsrammenfor selskapetfor det aktuelleinntektsåret.detilsvarendefinske reglenehar en tidsubegrensetfremføringsadgang.spesieltkombinasjonenavubetingetinntektsføring avrenteinntektenefornærståendekreditorogtidsbegrensetfremføringsadgangfor debitor representereren asymmetrisomleggertil rette fordobbeltbeskatning.ettervårt synbør de finske reglenepå dette punktleggestil grunn,dvs,medtidsubegrensetfremføringsadgang. 3.6 Sammensatteobli as'oner Vedsammensatteobligasjonersomikkesplittes,typiskintegrertekonvertibleobligasjoner,foreslås det en regelom at helegevinsten/tapetskalregnessomrente. I høringsnotatets. 23 er det gittuttrykk (3 )

4 for at en annen regel vil kunne øke risikoen for uheldig skatteplanlegging ved at lån skjer i form av konvertible obligasjoner mv. i stedet for ordinære lån. Vi kan ikke se at det foreligger noen skatteplanleggingsmulighet ved å benytte konvertible obligasjoner i stedet for ordinære lån. Kupongrenten knyttet til en konvertibel obligasjon omfattes av høringsforslaget. Vi kan ikke se at debitor vil ha fradragsrett utover kupongrenten. Etter vårt syn bør departementet revurdere forslaget på dette punkt. 3.7 Faste driftssteder Faste driftssteder er foreslått omfattet av begrensningene. All ekstern gjeld som allokeres til et fast driftssted skal anses som gjeld fra hovedkontoret og følgelig som gjeld fra nærstående. Etter vårt syn bør forholdet til EØS-avtalen vurderes nærmere hva gjelder denne klassifiseringen. Utenlandske foretak som vil eksternfinansiere norsk virksomhet vil med forslaget ha et klart insentiv til å gjøre dette gjennom et norsk datterselskap fremfor gjennom en filial. Vi savner også en nærmere vurdering av forslaget og forholdet til skatteavtalenes bestemmelser om allokering av kostnader til et fast driftssted hva gjelder nevnte klassifiseringsspørsmål, og ikkediskriminering hva gjelder effekter for filial og selskap, jf. overfor. 4 Noen alternative metoder for å redusere dobbeltbeskatning 4.1 Om roblemstillin en Det fremgår av høringsnotatet at Finansdepartementet ønsker en regel som rammer rentekostnader som bidrar til å tappe det norske skattegrunnlaget. Det følger av dette at regelen ikke har som selvstendig mål å begrense rentebetalinger mellom norske selskaper, da slike betalinger er nøytrale med hensyn til skattegrunnlaget. Det er imidlertid ingen tvil om at regelen vil ramme også rent norske forhold, og vil bidra til dobbeltbeskatning ved at renteinntekter kommer til beskatning selv om det ikke oppnås fradrag for rentekostnader. Regelen må utformes på en måte som gjør at den ikke er i strid med Norges forpliktelser etter EØSavtalen. Kravet til EØS-overholdelse legger begrensninger på hvordan regelens virkeområde kan avgrenses. Departementet konstaterer det samme i høringsnotatet, men tilbyr i liten grad innsyn i hvilke vurderinger som har vært gjort i denne sammenheng. 4.2 Konsernligning Ved fullstendig konsernligning av norske selskaper i konsern vil rentebetalinger mellom selskapene være nøytralt. Netto rentekostnader vil dermed kun foreligge ved betaling til nærstående utenfor Norge eller til tredjeparter. Regelen vil da fungere mer målrettet mot rentefradrag som bidrar til å redusere det norske skattegrunnlaget. Konsernligning antas å være forenlig med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, og foreligger i ulike varianter i flere europeiske land. Vi antar at konsernligning etter en overgangsfase vil redusere arbeidsbelastningen både for ligningsmyndighetene og for skattyterne. Konsernligning løser imidlertid ikke alle utfordringer med fradragsbegrensningen. (4)

5 En innføringavkonsernligningvilmedføreen større omleggingavdet norskeskattesystemetsombør utredesavscheel-utvalget, jf. pkt 2 overfor. 4.3 S mmetriskskatte likt o fradra srett Et alternativer å leggetil grunn symmetrii behandlingenavskattepliktogfradragsrettfor henholdsvis renteinntekterogrentekostnader.dettevilleinnebæreat renteinntekterkun ansesskattepliktigei den utstrekninglåntakerfår fradragfor motsvarenderentekostnadi året rentekostnadenpåløperelleri senereår gjennomen fremføringsadgang(i den gradman opprettholderforslagetom tidsbegrensning).en sliksymmetriskbehandlingvilledempeteffektenav dobbeltbeskatningensom ellersviloppståved avskjæringavrentefradragi rene norskelåneforhold. Dersomen symmetriskbehandlingansesproblematiski forholdtil EØS-avtalen,bør detvurderesgitt tilsvarendefritakforbeskatningav renteinntektersomikkehar kommettil fradragi annet EØS-land etter tilsvarendesjablonmessigerentebegrensningsreglersomforeslåtti Norge.Viantar det kan oppstillessombetingelseat avskjæringener endelig,dvs,at evt.fremføringsperiodemåværeutløpt. Adekvatedokumentasjonskravmå i så fallinnføres.vimenerdet bør avgrensesmot avskjæringav rentefradragsomskyldesanvendelsenavarmlengdeprinsippet. 4.4 Muli het til å overførefradra srammentil andre konsernselskaer Høringsnotatetleggerikkeopptil noenannen utjevningsmekanismenn konsernbidrag.selvom man medkonsernbidragkan avgialminneliginntekt,ogdermedpåvirkeberegningsgrunnlagetfor fradragsregelen,kan detværeforretningsmessigegrunnertil at manikkeønskerå refinansiere konsernet,for eksempeli konsernhvormorselskapetforestårallfinansiering. Ettervår oppfatningbør det i størst muliggradsørgesfor at fradragsbegrensningenikkegir insentiver til tilpasningersomikkeellersvilleværekommersieltønskelige.i motsattfallpåleggesskattyterbåde ekstraarbeidogunødigekostnader. Viforeslårderforat Finansdepartementetvurderermulighetenfor å la selskaperavgisin fradragsrammetil andre selskaperinnenforsammekonsern. 5 Særskatteregimer og finansieringsforetak 5.1 Kraftforetak Denforeslåtteregelenom rentebegrensningskalogsåfå anvendelsefor kraftforetakhvagjelder alminneliginntekt.høringsnotatetpkt kanforståsslikat det kanværeet problemi forholdtil rentebegrensningsregelenat foretakmedgrunnrentenormaltvilha en høyerealminneliginntekt over tid enn annenvirksomhet.det heter i pkt at "Departementet vil vurdere å komme tilbake med justeringer i begrensningsregelen for kraftforetak for å ta hensyn til de særlige forholdene som gjør seg gjeldende". Deteksistertetidligereen rentebegrensningsregelfor offentligeidekraftforetak.denneregelenble opphevetvedlov nr. 107,jf. Ot.prp.nr. 1 ( )pkt Vikan ikkese at det skullerepresenterenoenutfordringeri forholdtil forslagetat bl.a.visse kraftforetakkan ha høyerekredittverdighetenn andrevirksomheter.en reelleffektaven særskiltregel (5)

6 om rentebegrensningforvannkraftprodusentervilværeet elementavdobbeltbeskatningav grunnrenten,somvi ikkekan se at det skalværebehovfor.dettedelsgjennomden ordinære grunnrenteskatten,hvorfinanskostnadersomkjentikkeer fradragsberettiget,ogdelsgjennom ekstrabeskatningavgrunnrentenogsåi forholdtil alminneliginntektsskattfor såvidt gjelder rentekostnadersomi omfanger muliggjortavrealiseringavgrunnrente. Deter i annensammenhengvarsletett prosentpoengsøkningi skattesatsenforgrunnrentebeskatning. Samletvildettekunneledetil en ikkeubetydeligskatteskjerpelseforvannkraftprodusentene. 5.2 Rederbeskattedeselska er Rederibeskattedeselskaperhar insentivtil å finansierevirksomhetenmedegenkapital.detfinnes reglersomskalmotvirkeegenkapitalfinansieringvedat selskapersombeskattesunder rederiskatteordningenmå ha minimum30 %gjeldberegnetavselskapetstotalebalansedersom selskapetskalunngået inntektstilleggfor «tykkkapitalisering».rederibeskattedeselskaperfår kun fradragfordeleravsinerentekostnaderogdet er ikkemuligå gikonsernbidragmed skatteeffektfra ellertil et rederibeskattetselskap.deter såledesfå tilfellerder det kanværeskattemessigfordelaktigå ha en høyandelrentekostnaderi et rederibeskattetselskap. Deter foreslåttat rentefradragsrammenskalberegnespå bakgrunnavden skattepliktigedelenavet rederibeskattetselskapsfinansinntekt.bakgrunnenfor at rentefradragsrammenskalbaseresegpå den skattemessigeebitdaer at dette er antatt å væreen "indikator på debitors kontantstrøm, og dermed evne til å betjene renter og avdrag på lån". Forrederibeskattedeselskaperhar høringsnotatetfiernet seghelt fra detteprinsippetda den skattepliktigefinansinntektenfor et rederibeskattetselskap åpenbartsierveldiglite om et rederibeskattetselskapsgjeldsbetjeningsevne. Deter få,omnoen,tilfellerder detvilværefordelaktigå kapitalisereet rederibeskattetselskapmed gjeldfra nærståendeparter. I tillegoppnåsikkeformåletmedå brukeskattemessigebitdasom beregningsgrunnlagforberegningavfradragsrammenforrederibeskattedeselskaper.samlettilsier dette at rederibeskattedeselskaperikkebør omfattesavde foreslåttereglene. 5.3 Petroleumsvirksomhet Forselskapersomdriverpetroleumsvirksomhetpå kontinentalsokkelenhar petroleumsskatteloven 3 d) en særskiltsærregelforbegrensningavrentefradraget.denneregelenbegrenserden delav renteutgiftenesomkan fradrasi sokkelinntektmedvirkningbådefor ordinærskatt ogsærskatt.den delavrenteutgiftenesomoverstigerdennebegrensningenhenførestil landinntektogfradragsføresi denne.dersomselskapetikkehar landinntektellerrenteutgifteneer høyereenn denne,kan den overskytendedelfradragsføresi alminneliginntekti sokkeldistriktet. I høringsnotatetuttaler departementetat det ikkeer behovfor en ytterligererentebegrensningfor inntekthenførttil sokkeldistriktet.fordiet særskattepliktigselskapkan drivevirksomhetpå land, menerdepartementetat det ikkeer grunnlagfor å unnta landinntektfra rentebegrensningsregelen. Detuttalesat dettesærliggjelderhvispetroleumsselskapetdriverordinærlandvirksomheti tilleggtil særskattepliktigvirksomhet.detforeslåsat begrensningsregelenskalgjeldeforden delenav selskapenesrenteutgiftersomoverstigerfradragsrettenetter den særskiltebegrensningsregelenfor sokkelinntekt.detforeslåsvidereat den delav rentenesomhenførestil land ogsomoverstigerden foreslåtte25%begrensningenhellerikkeskalkunnefradragsføresmot alminneliginntekti sokkeldistriktet. (6)

7 .111 Konsekvenseneavdepartementetsforslager at petroleumsselskapersombare driver petroleumsvirksomhetikkefår fradragoverhodetfor de renteutgiftersomoverstiger begrensningsregelenforsokkelvirksomhet.detstillerdisseselskapenei en dårligeresituasjonenn selskapersomdriverannenvirksomhetoger klart i strid meddet sombleuttalt avdepartementetda begrensningsregelenpå sokkelenble innført.i Ot.prp.nr i ( )begrunnetdepartementet adgangentil å fradragsførede overskytenderenteutgifteri alminneliginntektsokkelmedat selskaper somutelukkendedriverutvinningsvirksomhetbør få effektivtfradragfor finanskostnadenei samme gradsomde selskapersomdriverordinærlandvirksomhet. I tilleggvilvi ogsåvisetil at det ikkeer gitt noenanvisningpå hvordandisseto regelsetteneskal kombineres,da begrensningsregelenforsokkelinntektgjelderbådeinternogeksterngjeldmensden foreslåttebegrensningsregelgjelderfor intern gjeld. Petroleumsselskaperdriveren megetlangsiktigvirksomhetoger megetfølsommefor skatteendringer. Forslagetknyttettil rentefradragoppfattessom megetnegativtavbransjenogbidrar sammenmed endringerknyttettil friinntekttil å redusereinntrykketav stabilitetogforutberegnelighet.vimener det ikkeer behovfor å innførenoenytterligerebegrensningi rentefradragetfor selskapersomdriver petroleumsvirksomhetenn den somgjelderetter petroleumsskatteloven 3 d). 5.4 Finansierin sforetak Nærståendeselskapavfinansieringsforetaksomdriverannenvirksomhetomfattesavforslaget.Etter vårvurderingenbør detvurdereså unnta allekonsernselskaperselvomselskapeneikkeer delavet finanskonsern. Medvennlighilsen AdvokatfirmaetPricewaterhouseCoopersAS KnutEkern HildeThorstad Advokat Advokat (7)

8 á