Verifikasjon av personsikkerhet

Transkript

1 Onsdag 4. januar 2012: Verifikasjon av personsikkerhet Hva er "god nok" dokumentasjon? Hvor og hvorfor svikter det? Bedre brannsikkerhet i bygninger (dag 2) Kursdagene 2012, NTNU, Gløshaugen Dr.ing Atle William Heskestad Adm dir. (Norges branntekniske laboratorium) awh@nbl.sintef.no 1

2 Virksomhetskonseptet for SINTEFs brannlaboratorium Kunnskapsutvikling FoU Kunnskaps- tjenester brann og risikokontroll Testing ISO, CEN, IMO, Sertifisering CE, SIC, rattmerke, 2

3 SINTEF NBL - virksomhetstyper Branntesting teknologi Standard testing og spesial testing Utvikling av branntester Verifikasjon av beregningsmodeller Produktdokumentasjon SIC / Byggevaredirektivet Rattmerking (shipping) FoU og spesialrådgivning Slokke teknologi (vanntåke) Brann og risikokontroll, samfunnssikkerhet 3 3

4 Kortversjonen Verifikasjon betyr bevisførsel Dokumentasjon handler om pedagogisk fremlegging av bevisførselen Dette innlegget fokuserer på å etterleve TEK10, ikke SAK10 (KPR), ikke utførelse Det er skrevet med utgangspunkt i virkeligheten sett gjennom sakkyndig vurdering oppdrag fra lokale tilsynsmyndigheter og fra byggforvaltere Uenigheter oppstår når kontrollerende, tilsynsmyndigheter eller folk med brannekspertise ikke synes de endelige løsningene ser gode nok. Mulige årsaker: Evalueringsgrunnlag (akseptkriterier, beslutningskriterier) Dokumentasjonens lesbarhet Kompetanse, "fordommer" og konservatisme Eller er løsningens ytelse for dårlig? 4

5 Verifikasjon av personsikkerhet Hva er god nok dokumentasjon? Den må kunne leses og forstås Man må kunne akseptere en viss uenighet (konsensus) Hvor og hvorfor svikter de branntekniske løsningene (ytelsene)? Innen eller utenfor brannrommet, cellen eller seksjonen? Sikkerhetsmargin kappløpet mellom brannen og menneskene Barriererer (pedagogisk prinsipp, "stammespråk") Evakueringsplaner 5

6 Hva er god nok dokumentasjon? Skriftlig og endelig dokumentasjon Lettlest, velorganisert og sporbart Tydelige kombinasjonsløsninger (pre-aksepterte / alternative) Lar det seg kontrollere? Forstår brannansvarlig brannkonseptet? Pre-aksepterte løsninger som er vurdert som gyldige Begrunnelse for valg av kombinasjonsløsning Tips: HO Prosjektering - brannsikkerhetsstrategi Dokumentasjonen skal gjøre det mulig å kontrollere at løsningene er gode nok Dårlig dokumentasjon gjør det ikke mulig å verifisere løsningene Sporbarhet og bruk av kildereferanser kan være stridstema 6

7 Veien til god nok dokumentasjon..? 7

8 Kontroll av brannsikkerhetskrav God nok ytelse For lav ytelse Dokumentasjon må forbedres Vanskelig å bevise? Umulig å vurdere De fleste sakene? Vil bli Avslått? For dårlig dokumentasjon God nok dokumentasjon 8

9 Figurforklaring God nok dokumentasjon God nok ytelse: Trolig de fleste sakene For dårlig ytelse: Hvem bestemmer hva som er bra nok? For dårlig dokumentasjon God nok ytelse: som regel blir ikke dokumentasjonen forbedret? For dårlig ytelse: Stridspotensiale som forstyrrer byggesaken Umulig å vurdere.. Avhenger av en eller annen forståelse mellom PRO og KPR Respekt for de anerkjente løsningene..? Avvike kun når nødvendig? 9

10 Hvor og hvorfor svikter det? Årsaker til at det svikter: Brannrådgiveren som gissel med dårlig samvittighet Referanser og logikk Branntekniske og -faglige forhold Hvordan måles brannsikkerhetsnivå..? Ulike oppfatninger av for konservative løsninger (vs robusthet) Fortolkning av sikkerhetsmargin og sikre nok rømningsforhold (Tn) Forståelse av forutsetninger og begrensninger i pre-aksepterte løsninger (Tt) Overflater Brannteknisk oppdeling Sprinkler bruk Røykspredning (CFD modellering) Robusthet Mål for usikkerhets- og sensivitetsanalysen 10

11 Sikkerhetsmargin Brannsikkerhet som prosess handler om tilfredsstillende sikkerhet ved brann TEK fokuserer på hvordan planløsning og utførelse skal gi tilfredsstillende sikkerhet ved brann Vektlegging av sikker rømning 11

12 Bygningsbrann som fenomen tilgjengelig tid Temperatur Etablert brann Utvikling Fullt utviklet brann Reduksjon Tid Antennelse (Overtenning) 12

13 Barriere prinsipper Barriere: Teknisk, operasjonell, organisatorisk eller andre planlagte og iverksatte tiltak som har til hensikt å bryte en identifisert uønsket hendelseskjede, (Fra Sikkerhetsforskriften til SJT) 13

14 Brann barrierer 1. Fjerne brannfarlige aktiviteter og brennbart inventar (forebygge) 2. Hindre at inventar antennes og utvikler varme (< kw) 3. Hindre at etablert brann (EB) oppstår (> kw) 4. Hindre at brann (EB) utvikler seg og går til overtenning (OT) 5. Hindre at fullt utviklet brann (FUB) sprer seg til andre deler av bygningen (andre brannceller) nabobygninger (andre brannseksjoner) Medfører sammenstyrting i lavereliggende deler av bygningen Barrierene inkluderer å hindre at personer fare-eksponeres i brannrommet (barriere 4) og utenfor (barriere 5) Farer er varme, røyk og sammenstyrting av bygg 14

15 Tekniske tiltak som er del av barrierene Varme Slokking Tidlig deteksjon og alarm Materialegenskaper - Lav antennelighet - Lite varme - Lite røyk - Lite giftige gasser Konstruksjonenes brannmotstand Etablert brann Utvikling Fullt utviklet brann Reduksjon Tid Antennelse (Overtenning) 15

16 Evakueringsplaner TEK 11-12: For byggverk i risikoklasse 5 og 6, øvrige byggverk for publikum, samt arbeidsbygninger, skal det foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk. Dette er veldig bra fordi: Fokus på kritiske brannscenarier som det skal rømmes fra Gjør premissene for brannsikkerhet lesbar for folk flest Gjør at folk flest slipper å forholde seg til underlaget for brannteknisk prosjektering 16

17 VTEK om evakueringsplan (s 131): En evakueringsplan er en plan som skal sikre at alle personer i byggverket kommer seg til sikkert sted før kritiske forhold oppstår. Evakueringsplanen skal være tilpasset det enkelte byggverk, bruk, virksomhet og enkeltpersoner som har behov for assistanse. En evakueringsplan må blant annet omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering Beskrive hvilke omstendigheter/situasjoner som krever evakuering Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon (fortsetter neste side) 17

18 VTEK om evakueringsplan (s 131): Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen, inklusive de som skal assistere personer som har behov for hjelp til å komme ut av byggverket. Oppgavebeskrivelsen må være definert med hensyn til personer med ulike typer funksjonsnedsettelse. Det kan være behov for spesielt utstyr som vil gjøre evakuering av personer med nedsatt funksjonsevne lettere og raskere. Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn til assistert rømning. Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier og rømningsveier og utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget og inneholder ofte også en kort branninstruks, symbolliste og en markering for Her står du. 18

19 Evakueringsplanene bringer verden videre: Evakueringsplanene indikerer hvordan det er tenkt i forhold til VTEK og utover VTEK Fokus på brannscenarier (dimensjonerende brannforløp) Fyller et gap mellom TEK og VTEK Evakueringsplanene indikerer helhetstenkning Sikkerhet ved brann i bygningen som skal rømmes Forutsetter svikt i de tidligere barrierene Evakueringsplanene forbinder TEK10 med annet regelverk (brannforskriften, HMS-forskriften, ) 19

20 Bakenforliggende årsaker til svikt: Uenighet om valg av brannscenario..? Bruk av begrepet sikkerhetsnivå Handler neppe om div fremstillinger av risikostatistikk Handler om restrisiko som sum av tollererbare brannscenarier, dvs dimensjonerende brannforløp Regelverket er utviklet "steg for steg" (inkrementelt, gjennom granskninger). Og med seg selv som hovedfokus VTEK vektlegger hurtig forflytning og brannbegrensning Pre-aksepterte brannscenariene (restrisiko) kan oppfattes å ha høyere risiko tolleranse enn "nye" brannscenarier 20

21 Tollererbare brannscenarier ("akseptable brannforløp") Brannrisiko knyttet til svalganger (pre-akseptert) Størrelser på brannceller og brannseksjoner Rømningskapasitet (bredder og lengder) Overflaters bidrag til overtenning Pre-akseptert er begrenset til klassifisering basert på at rom-hjørne testen er representativ for virkeligheten 21

22 Teknologi for et bedre samfunn 22

23 ISO Room Corner test Optisk røyktetthet måles her Gassprøver tas her (O2, CO, CO2, HCN) Avtrekkshette Propanbrenner partner of 23

24 Brann i rom forhold i ISO 9705 God ventilasjon (døråpning) Brenselkontrollert brann (pre-fo) Brannstørrelse stor nok i forhold til rommet medfører overtenning 100 kw i første 10 minutter, så 300 kw i siste 10 minutter Hjørnebrann fire-dobler effekten Evaluerer brennbare overflaters bidrag til overtenning EUREFIC-klassene (A/B/C/D/E) handler om bidrag til overtenning 24

25 TekØk AS Spilepanel på veggene Spilepanel i himlinger

26 TekØk AS Spilepanel på ytterveggene Trepanel i ytterkledning

27 For dårlig dokumentasjon? For dårlig ytelse? TekØk AS Tilfredsstiller en spileveggen med sitt materialvalg og sin oppbygging kravet til ytelsesnivå In2 (D-s2,d0)? Vil en brann i det elektriske anlegget (stikkontakt, bryter) integrert i spilepanelveggen kunne spre seg til selve veggen og antenne denne fra baksida av spilene via den brennbare Tyvek-duken? Vil en sprinklerinstallasjon kunne begrense eller stoppe en brann som oppstår skjult i tilknytning til en slik overflate/kledningsløsning? 27

28 God nok dokumentasjon For dårlig ytelse? TekØk AS Branntest av spilepanelet iht NS-EN 13823:2002 (SBI Small Burning Item test) Prøvningsresultatene viste følgende resultater: - FIGRA = 559 W/s (Brannutviklingsindeks) - THR600 = 43 MJ (Total varmeavgivelse i løpet av 10 minutter) - TSP600 = 10 m 2 (total røykproduksjon) Testen viser følgende parameterutvikling i løpet av brannforløpet: - Brannutviklingen steg fra 0 W/s til 559 W/s momentant - Den gjennomsnittlige varmeavgivelseshastigheten HRR beregnet som 30 sekunders gjennomsnitt steg fra 0 kw til ca 70 kw i løpet av 2-3 minutter 28

29 God nok ytelse isolert sett For dårlig ytelse totalt sett? TekØk AS Sprinkla bygg, ingen åpningsbare vinduer, få brannceller, stort persontall Produkttype: FIGRA (W/s) THR 600 (MJ) Klasse MDF Melamineplater D Kryssfiner-plater ,7 D Sponplater ,9 D Sponplater trekt med papirtapet Valgt løsning: ,7 D Spilepanel D

30 Umulig å vurdere.. Avhenger av en eller annen forståelse mellom PRO og KPR TekØk AS Det testen avslører er at brannen i elementene utvikler seg så hurtig at det ikke produseres nevneverdig med røyk (s1). Brannutviklingsindeksen når 559 W/s så godt som umiddelbart, men holder seg under den grenseverdien som skiller klasse D fra klasse E. Påført sprinklervann vil kunne medføre økt grad av ufullstendig forbrenning (redusert brannutvikling) med økt røykutvikling og redusert sikt. Det som derfor må vurderes av brannteknisk rådgiver er hvorvidt den hurtige brannutviklingen i denne spilepanelkledningen vil kunne spre seg så fort at den er en trussel for rømningssikkerheten og personsikkerheten all den tid skolebygget har begrenset med branncelleinndeling mellom undervisningsarealene, basearealene, korridorene og rømningsarealene, ingen rømning via vindu 30

31 TekØk AS Brannteknisk konsept Er det godt nok å dokumentere at de enkelt fravik/avvik hver for seg er ivaretatt uten å se dette i en helhetlig sammenheng med de øvrige valgte ytelser som er tatt direkte ut fra VTEK? Vil et sprinkleranlegg kunne kompensere for alle type fravik hver for seg og i sum? Hva skal kreves av dokumentasjon for å vise hvilken effekt et sprinkleranlegg har i forhold til de ytelser det skal erstatte? Er det preakseptert å samle 270 barn i alderen 5-7 år i en og samme branncelle bestående av flere rom? 31

32 Konklusjoner Uvante/nye løsninger må ha særskilt god dokumentasjon Lovverk må ikke sammenblandes Valg av dimensjonerende brannforløp må være tydelig Reduserte ytelser (oppfatning av for kostbare eller for overdimensjonerte løsninger) kan kompenseres med robusthet? 32