Vedtak om revidert tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Washington Mills AS

Transkript

1 Washington Mills AS Gjølme 7300 ORKANGER Oslo, Deres ref.: Eirik Brattli Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/312 Saksbehandler: Ida Maria Evensen Vedtak om revidert tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Washington Mills AS Miljødirektoratet har revidert tillatelsen av 11. januar 2005 til forurensende virksomhet for Washington Mills AS. Vi har også behandlet bedriftens søknad om tillatelse til endringer i utslipp til luft og vann, samt vurdert virksomheten opp mot BAT og satt utslippsgrenser for aktuelle stoffer i henhold til BAT-AEL. Washington Mills får tillatelse etter forurensningsloven til videreforedling av tonn SiC-pulver per år i prosessanlegg og til produksjon av 1000 tonn spesialprodukt per år i ovnshall. Det gis også midlertidig tillatelse til produksjon av 3000 tonn konvensjonell SiC-crude per år i ovnshall frem til og med 31. desember Tillatelsen er gitt på nærmere fastsatte vilkår. Bedriften skal betale gebyr for saksbehandlingen. Vedtaket om revidert tillatelse, inkludert vedtaket om gebyr, kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen tre uker. Vi viser til: - Pålegg om kartlegging av utslippsvann og varsel om endring av tillatelsen av 20. juni Rapport om kartlegging av utslippsvann av 28. september BAT redegjørelse og tilstandsrapport for grunn og grunnvann av 31. oktober Søknad om revidert tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven av 19. april Tilleggsinformasjon til søknad oversendt 15. juni Informasjon om vannanalyser og utslipp av bly av 2. oktober Oppdatert informasjon om utslippsnivåer av 28. november Annen informasjon i møter o.l. i forbindelse med revisjon av tillatelsen Miljødirektoratet gir med dette tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16 og endret i medhold av 18. Miljødirektoratet har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Miljødirektoratet videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, har vi uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsens pkt. 3 og følgende. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. For virksomheter som benytter slike stoffer som innsatsstoffer eller de dannes under produksjonen, er utslipp av stoffene bare omfattet av tillatelsen dersom dette fremgår uttrykkelig av vilkårene i tillatelsens pkt. 3 følgende. Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. 1 Bakgrunn og søknad om revidert tillatelse 1.1 Virksomheten ved Washington Mills Tidligere varsel om endring av tillatelsen Washington Mills har tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven av 11. januar I henhold til forurensningsloven 18 tredje ledd kan en tillatelse tilbakekalles eller endres når det har gått 10 år etter at den ble gitt. Miljødirektoratet varslet i brev av 20. juni 2016 at vi ser behov for å revidere tillatelsen til Washington Mills da det er gjort endringer i produksjonen, og vilkårene som er stilt ikke er oppdatert med hensyn til dagens praksis Beskrivelse av virksomheten og utslippsforhold Washington Mills produserer og videreforedler silisiumkarbid (SiC) på Grønøra havn- og industriområde på Gjølme i Orkdal kommune i Trøndelag. Virksomheten har vært i drift siden 1962, og har en ovnshall for produksjon av SiC-crude, og et prosessanlegg for produksjon av SiC-pulver. Driften i ovnshallen var stanset fra 2012 til 2018, og deler av ovnshallen er nå revet slik at kapasiteten for produksjon av SiC-crude er redusert sammenlignet med tidligere virksomhet. Washington Mills har tidligere hatt tillatelse til forurensning fra silisiumkarbid for en årlig produksjon på tonn per år. Tillatelsen gjelder også prosessanlegg, men det har ikke vært angitt produksjonsrammer for denne produksjonen i tillatelsesdokumentet. Bedriften har utslipp til luft fra ovnshall og prosessanlegg. Fra prosessanlegget er det utslipp av støv til luft. Alt utslipp til luft fra prosessanlegg går i lukkede kanaler med undertrykk og passerer filter med porestørrelse på 3 µm. Støvet som slippes ut kan inneholde mindre mengder PAH og metaller. 2

3 Produksjon av SiC i ovnshallen medfører utslipp til luft av PAH, metaller, støv og ulike gasser. Gassene består hovedsakelig av karbonmonoksid, hydrogengass og karbondioksid, men også en del ulike svovelholdige og nitrogenholdige gasser som svoveldioksid (SO 2 ) og NO x -gasser, samt metan- og oksygengass. Det vil også være utslipp av flyktige organiske forbindelser (VOC). Utslippet av PAH og metaller er både i gassform og bundet til partikler. Det er i dag ingen rensing av luftutslippet fra SiC produksjonen. Ovnshallen er konstruert slik at alt av gasser og støv slippes ut gjennom en åpen lyre i taket. Det søkes om utslipp fra lav-intensiv produksjon, som vil si at kjølefasen forlenges og utslippet av støv og støvbunden forurensning reduseres noe. I tillegg til konvensjonell produksjon av SiC i ovnshallen produseres det også noe spesialprodukt. Utslippene fra spesialproduksjonen er svært lave sammenlignet med konvensjonell drift, men det dannes noen gasser og støv også i denne prosessen, som inneholder mindre mengder metaller og PAH. Det er imidlertid installert avsug fra denne produksjonen, og avgassene renses med posefilter før utslippet går ut i ovnshallen og videre gjennom lyren sammen med resten av utslippene fra ovnshallen. Bedriften har utslipp til vann fra prosessanlegg og fra kjøling av ovner i ovnshallen. Vannutslipp fra prosessanlegget er kjølevann som tas inn fra Skjenaldelva, og som brukes videre som vaskevann for vask av produkt. Vannet inneholder suspendert stoff, metaller og mindre mengder PAH. Før utslipp renses vannet i fire primærutskillere som tar ut partikler større enn 20 µm og deretter i sedimenteringskanal utenfor prosessanlegget. Fra ovnshallen er det utslipp av kjølevann, som kan være forurenset fra kobberskinner i elektrodene og støvpartikler fra ovnsdriften. Dette utslippet er ikke spesifisert i tidligere tillatelse, men er inkludert i søknaden fra bedriften med nye utslippsgrenser. Vannet fra ovnshallen føres også ut til sedimentasjonskanal hvor det samles med vann fra prosessanlegget og slippes ut til sjø. Sedimenterte partikler i kanalen mudres, avvannes og selges som produkt Utslipp av PAH til luft Washington Mills har tidligere hatt en utslippsgrense for sum PAH på 300 kg per år ved full produksjon. Grensen gjaldt forbindelsene som er omfattet av NS Denne standarden er trukket tilbake, og Miljødirektoratet informerte i brev av 16. mars 2015 om endring i rapporteringen av PAH fra NS 9815 til US EPA. Dette innebærer en endring i hvilke stoffer som inngår i rapporteringen og at utslippsgrensen for sum PAH i tillatelsen til Washington Mills må endres, noe som også gjelder for flere andre industribedrifter. Etter Miljødirektoratets vurderinger inneholder utslippet av PAH fra Washington Mills en større andel av forbindelsene som har blitt inkludert etter overgangen til US EPA enn de som utelates, og det forventes et noe høyere utslipp av PAH gitt som US EPA enn som NS Før driften av ovnshallen skulle startes opp igjen ved utgangen av 2017 hadde Washington Mills svært begrenset kunnskap om utslippet av PAH fra ovnshuset, på grunn av mangel på faktiske målinger. Beregninger basert på resultater fra de målingene som var tilgjengelig tilsa at utslippet ville bli høyere enn tillatt. Miljødirektoratet ga på bakgrunn av dette Washington Mills en midlertidig tillatelse til økte PAH-utslipp til luft for Utslippsgrensen ble satt til 280 kg PAH gitt som US EPA 16 basert på en produksjon av 4000 tonn SiC. En forutsetning for den midlertidige tillatelsen var at bedriften i perioden skulle gjennomføre nye målinger av utslippet, slik at vi skulle få mer kunnskap om de faktiske utslippene. Nye utslippsdata og oppdaterte spredningsberegninger er tatt med i søknaden om revidert tillatelse av 19. april 2018, og PAH-utslippet er vurdert på nytt ved denne revideringen av tillatelsen. 3

4 1.2 Resipientforhold Washington Mills har utslipp av forurenset vann fra prosessen til vannforekomsten Indre Orkdalsfjorden ( C), som grenser til vannforekomsten Orkdalsfjorden. Orkdalsfjorden er en fjordarm av Trondheimsfjorden. Dypet i fjorden øker gradvis til 350 m og det er ingen terskel ved utløpet av fjorden, så vannutskifting og strømningsforhold i vannsøylen er god. I følge vann-nett er Indre Orkdalsfjorden i dårlig økologisk tilstand på grunn av kvalitetselementet planteplankton og målinger av vannregionspesifikke stoffer (kobber). Vannforekomsten oppnår ikke god kjemisk tilstand på grunn av målinger av PAH og kvikksølv over EQS i sediment og biota. Orkdalsfjorden er ifølge vann-nett i moderat økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand. Her er det særlig kobber som måles i høye nivåer, men også kvikksølv, nikkel og TBT er målt i verdier over EQS. Begge vannforekomstene er oppført å være i risiko for å ikke nå miljømålene om minst god tilstand. Washington Mills gjennomførte i 2015 en resipientundersøkelse for å se på eventuell påvirkning av utslippet i vannforekomsten. Bedriften gjorde undersøkelser av metaller og PAH i blåskjell og sediment. Undersøkelsene av blåskjell viste generelt lave verdier av metaller og PAH. Undersøkelsene av sedimenter viste generelt lave verdier av metaller og PAH, men på stasjonen nærmest utslippspunktet ble det påvist forhøyede verdier av nikkel, kobber, sink og enkelte PAH er. Denne stasjonen er ca m fra der utslippet til Washington Mills kommer ut i fjorden. En stasjon lenger ut viste også forhøyede verdier av kobber og enkelte PAH er. I tillegg til Washington Mills ligger også Elkem Thamshavn i Orkanger. Elkem Thamshavn har relativt store utslipp til luft, av blant annet støv, PAH og SO 2. Washington Mills gjennomførte i 2005 målinger i omgivelsene for SO 2 og svevestøv, og det ble da konkludert med at disse komponentene ikke utgjorde et problem i nærområdet til bedriften. Moseundersøkelser i området har vist relativt høye verdier av PAH på enkelte stasjoner. 1.3 Beste tilgjengelige teknikker (BAT) Industriutslippsdirektivet (IED), direktiv 2010/75/EU, trådte i kraft 6. januar 2011 og er gjort gjeldende i norsk lovverk gjennom EØS-avtalen. Direktivet ble implementert i forurensningsforskriften kapittel 9 og 36 og avfallsforskriften kapittel 10 den 1. august Prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT) ved kravstilling i tillatelser til forurensende virksomhet er skjerpet i IED sammenliknet med IPPC-direktivet. IED stiller også ytterligere krav, blant annet krav til tilsynsfrekvens og krav til utarbeidelse av tilstandsrapport for grunn og grunnvann. Til støtte for gjennomføring av IED lages såkalte BREF (BAT-referansedokument) som beskriver beste tilgjengelige teknikker for en sektor eller bransje. EIPPCB (the European Integrated Pollution Prevention and Control Bureau) i Sevilla har ansvar for å utarbeide disse dokumentene på grunnlag av informasjonsutveksling som finner sted innenfor rammen av IED. BAT-konklusjoner utarbeides på bakgrunn av BREF-dokumentene. Konklusjonene beskriver BAT og forpliktende utslippsnivåer, BAT Associated Emission Levels (BAT-AEL), for hver bransje eller sektor. I henhold til IED skal vilkårene i tillatelsene og driften ved virksomhetene være i tråd med nye BAT-konklusjoner senest fire år etter at disse er publisert. 4

5 BAT-konklusjoner for Common Waste Water and Waste Gas Treatment/Management Systems in the Chemical Sector (CWW) ble vedtatt og offentlig publisert den 9. juni Dette innebærer at bedrifter som produserer silisiumkarbid må drive i henhold til BAT-konklusjonene senest 9. juni Relevante BAT-AEL for Washington Mills i CWW-BREF kan ses i tabellen under. Forutsetninger for grenseverdiene er gitt i BREF for CWW. Det er også satt BAT-AEL for TOC, COD, total nitrogen, total uorganisk nitrogen, total fosfor og AOX i CWW, men disse er ikke relevant for bedriften. Parameter BAT-AEL Kommentar (årlig gjennomsnitt) TSS (suspendert stoff) 5,0-35 mg/l Gjelder hvis årlige utslipp er over 3,5 tonn Krom (Cr) 5,0-25 µg/l Gjelder hvis årlige utslipp er over 2,5 kg Kobber (Cu) 5,0-50 µg/l Gjelder hvis årlige utslipp er over 5,0 kg Nikkel (Ni) 5,0-50 µg/l Gjelder hvis årlige utslipp er over 5,0 kg Sink (Zn) µg/l Gjelder hvis årlige utslipp er over 30 kg Washington Mills omfattes i tillegg av BREF for Large Volume Inorganic Chemicals - Solids and Others Industry (LVIC-S) som ble publisert i Denne er publisert under det tidligere IPPC-direktivet. Et nytt BREF for LVIC-S vil utarbeides i henhold til IED, men det er på nåværende tidspunkt ikke fastsatt noen dato for når dette vil skje. Washington Mills vil også omfattes av BREF for Common Waste Gas Treatment in the Chemical Sector (WGC), hvor arbeidet med et nytt BREF har startet men ikke er ferdigstilt enda Vurdering av virksomheten opp mot BAT Washington Mills fikk 3. august 2017 pålegg fra Miljødirektoratet om å vurdere sin virksomhet opp mot BAT-konklusjoner for CWW og behov for å utarbeide tilstandsrapport om mulig forurensning av grunn og grunnvann, jf. forurensningsforskriften Vurderingen av BAT-konklusjoner er benyttet som grunnlag for revidering av tillatelsen. Bedriftens vurdering av sin virksomhet opp mot BAT-konklusjoner for CWW viser at de i stor grad oppfyller BAT. Det er BAT-konklusjonene 1-23 som er relevante for virksomheten ved Washington Mills. Bedriften har vurdert at de gjennom sitt miljøstyringssystem som omfatter alle forhold rundt ytre miljø oppfyller BAT 1 og 2. Lukthåndtering er også en viktig del av dette når det er drift i ovnshallen. Bedriften vurderer at de i stor grad er i tråd med BAT 3-6 om utslippsmålinger, men at enkelte deler ikke er relevant blant annet fordi de ikke har diffuse utslipp fra ovnshall. De har også valgt en noe sjeldnere prøvefrekvens for suspendert stoff enn det som er anbefalt, men mener den måleplanen de har oppfyller kravene til representativitet. Bedriften vurderer at de overholder kravene knyttet til utslipp til vann i BAT De oppfyller per i dag ikke BAT-AEL for nikkel, men viser til at de vil iverksette tiltak for å overholde denne innen 9. juni De mener det ikke er aktuelt med ytterligere rensing av utslippsvannet så fremt utslippene er innenfor utslippsgrensene i BAT og konsesjonskrav. Bedriften vurderer også at de er i tråd med BAT 13 og 14 for håndtering av avfall. For utslipp til luft, BAT 15-23, vurderer bedriften at 5

6 prosessanlegget er i henhold til BAT 15 og 16. Det er per i dag ikke rensing av utslippene fra ovnshall, men bedriften vurderer at måten ovnene driftes på vil bidra til å redusere utslippene. BAT er ikke relevant for virksomheten, og BAT vil bli inkludert i en lukthåndteringsplan. Bedriften vurderer at de driver i henhold til BAT med hensyn til håndtering av støy. 1.4 Søknad om endringer Washington Mills søker om en lav-intensiv produksjon av 5000 tonn SiC-crude per år i ovnshall. I tillegg søkes det om en spesialproduksjon av SiC på 1000 tonn per år i ovnshall. For videreforedling søkes det om en produksjon på tonn SiC-pulver per år i prosessanlegg. Tabellen under viser omsøkte utslippsnivåer til luft. Utslipp til luft kommer fra prosessanlegg og ovnshall, og det søkes om separate utslippsgrenser for disse to kildene. Utslippet fra ovnshallen inkluderer utslipp fra både konvensjonell SiC-produksjon og utslipp fra spesialproduksjon. Kilde Konsentrasjon (mg/nm 3 ) Utslippskomponent Korttidsgrense (kg/time) Langtidsgrense Midlingstid SO 2 Ovnshall 250 tonn/år År PAH 16 (US-EPA) Ovnshall 500 kg/år År Benzo(a)pyren Ovnshall 8 kg/år År Støv Ovnshall tonn/år Time/År/År Prosessanlegg 10 5 tonn/år År/År Totalt 50 tonn/år År Arsen (As) 3 kg/år År Kadmium (Cd) 3 kg/år År Krom (Cr) 10 kg/år År Kobber (Cu) 40 kg/år År Nikkel (Ni) 15 kg/år År Bly (Pb) 30 kg/år År Kvikksølv (Hg) 0,2 kg/år År Vanadium (V) 4 kg/år År Ovnshall Tabellen på neste side viser omsøkte utslippsnivåer til vann. Utslipp til vann kommer fra prosessanlegg og ovnshall, men går samlet ut til sjø. Det søkes derfor om utslippsgrenser som regulerer totalt utslipp til vann. Normalt er utslippet fra prosessanlegget på m 3 /time. Med omsøkt produksjon antas det en vannmengde fra ovnshuset på m 3 /time. Utslippet fra kanalen går ut i overflaten av Indre Orkdalsfjord ved samme deltaområde som Skjenaldelva munner ut i. Omsøkte utslippsgrenser for arsen og kvikksølv er basert på halv deteksjonsgrense fra analyser, da disse stoffene ikke er detektert i utslippsvannet i noen prøver. 6

7 Kilde Utslippskomponent Konsentrasjon (µg/l) Korttidsgrense (kg/time) Langtidsgrense (kg/år) Kommentar Nikkel (Ni) År Fra d.d År Fra Kobber (Cu) År Gjelder utslipp > 5 kg Sink (Zn) År Gjelder utslipp > 30 kg Krom (Cr) 20 7 År Gjelder utslipp > 2,5 kg Kadmium (Cd) 1,5 År Bly (Pb) År Fra d.d. Arsen (As) 5 År Kvikksølv (Hg) 0,05 År PAH 16 (US-EPA) 0,3 År Suspendert stoff (ss) Sedimentasjonskanal 5 12 mnd. glidende grense 35 mg/l 3 12 mnd. glidende grense Fra d.d. Fra Washington Mills informerte høsten 2018 om at det er avdekket en feil ved analysering av vannprøver hos det akkrediterte laboratoriet bedriften har benyttet for utslippsanalyser. Dette har medført at utslippet av bly til vann er kraftig overestimert, sannsynligvis med en faktor på over 100. Det er usikkert om feilen også har påvirket resultatet av andre metallutslipp. Bedriften har derfor gjennomført flere analyser av utslippsvannet hos et annet laboratorium høsten 2018 og ettersendt nye tall for utslippsdata, oppsummert i tabell under. På grunn av få prøver og kort tid å vurdere utslippet på er det en del usikkerhet i hva det faktiske utslippet er. Midlingstid Utslippskomponent Kilde Konsentrasjon (µg/l) Bly (Pb) Sedimentasjonskanal Langtidsgrense (kg/år) Midlingstid 0,3 0,14 År 2 Høring Søknaden er kunngjort i Norsk lysningsblad og lokalavisene Sør-Trøndelag og Adresseavisen. Søknaden og kunngjøringen ble sendt til Orkdal kommune, Fylkesmannen i Trøndelag, Trøndelag fylkeskommune, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Vannområde Orkla, Arbeidstilsynet region midt, Naturvernforbundet i Orklaregionen, Direktoratet for sikkerhet og beredskap samt naboer og velforeninger. Vi mottok høringsuttalelser fra Orkdal kommune, Naturvernforbundet i Orklaregionen og Kystverket. 7

8 Orkdal kommune viser til at utslippene til luft fra ovnsproduksjonen er høye og at dette må vurderes særlig opp mot områder som tettstedet Råbygda med boligområder og idrettsanlegget som ligger nært inntil bedriften. Kommunen ber om at det pålegges målinger av luftkvaliteten i forbindelse med revidert stillatelse. Kommunen mener også at det bør stilles like krav til rensing av avgassene som det som er stilt for SiC-produksjonen ved Saint-Gobain Lillesand, med tilsvarende frister for installasjon av renseanlegg. For utslipp til vann viser de til at utslippet ikke er tilrådelig i det aktuelle brakkvannsområdet og ved utløpet av et nasjonalt laksevassdrag og laksefjord spesielt viktig for sjøørret, smolt og fugl. De mener derfor det bør stilles krav til mer omfattende rensing enn dagens passive sedimentasjonskanal. Naturvernforbundet i Orklaregionen mener utslippet av tungmetaller til vann er for høyt, og at utslippsgrensene bør settes lavere. Dette fordi utslippet går til et viktig brakkvannsområde ved utløpet av et nasjonalt laksevassdrag til en nasjonal laksefjord, og at det er stor samlet belastning i området. De mener også at det bør stilles krav til full rensing av avgasser til luft på lik linje med Saint-Gobain Lillesand. Naturvernforbundet trekker også frem at de mener Miljødirektoratet bør stille krav til bedriften om å bruke trekull i stedet for fossil koks, for å redusere utslippene av SO 2, PAH og CO 2. Kystverket skriver i høringsuttalelsen at de har vurdert søknaden og finner ikke at tiltaket har avgjørende negative konsekvenser for sikkerhet eller fremkommelighet i nærliggende sjøområder og de forhold kystverket er satt til å forvalte. 2.1 Bedriftens kommentarer til høringsuttalelsene Washington Mills viser til at det høsten 2018 ble avdekket en feil ved analysering av vannprøver, og at blyutslippet som ble oppgitt i søknaden som ble sendt på høring er kraftig overestimert. Bedriften mener derfor det må tas utgangspunkt i ny kunnskap om utslippsnivåene ved vurderinger av behov for ytterligere rensing av utslippsvannet. Washington Mills har tidligere gjennomført et prosjekt med bruk at trekull som karbonkilde. Det ble da konkludert med at dette ikke var økonomisk bærekraftig i fullskalaproduksjon. Bedriften vil imidlertid fortløpende vurdere ny kunnskap omkring dette. Washington Mills mener at med den reduserte produksjonen i ovnshallen er ikke situasjonen direkte sammenlignbar med Saint-Gobain sin produksjon, og at utslippene fremover vil være lave på grunn av lav produksjon. Bedriften har søkt om en produksjon på 5000 tonn SiC-crude og 1000 tonn spesialproduksjon, men viser til at realistisk produksjon de nærmeste årene vil ligge i området tonn SiC-crude. Krav til eventuell rensing av avgassen må derfor vurderes individuelt. Installasjon av renseanlegg vil være svært omfattende og krevende uavhengig av produksjonsmengden, og dette må tas hensyn til når krav skal settes. Bedriften viser også til at det ble gjennomført målinger av luftkvaliteten i da produksjonen i ovnshallen var mye høyere enn i dag, og at de vurderer at det ikke er behov for nye luftkvalitetsmålinger med mindre produksjonen øker utover det nivået som er i dag. 8

9 3 Rettslig utgangspunkt Med hjemmel i forurensningslovens 18 tredje ledd kan vi tilbakekalle eller endre tillatelser når de er ti år eller eldre. Ved avgjørelse etter tredje ledd skal det tas hensyn til de kostnader en endring eller omgjøring vil påføre forurenseren og de fordeler og ulemper endring eller omgjøring for øvrig vil medføre. Arsen, krom, kadmium, bly, kvikksølv og PAH er nasjonalt prioriterte stoffer jf. St. melding nr. 58 ( ), (se vedlegg 1 til tillatelsen): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Dette er stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø ved at de har egenskaper som lite nedbrytbare, hoper seg opp i næringskjeden eller er giftige. Utslipp av prioriterte stoffer skal reduseres så langt det er mulig, med mål om å stanse utslipp av disse stoffene innen Utslipp av disse komponentene er ikke tillatt med mindre de er uttrykkelig regulert i tillatelsen. Våre vurderinger og krav er basert på prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT), jf. forurensningsloven 2 nr. 3 og forurensningsforskriften kapittel 36 med vedlegg og naturmangfoldlovens 12 om bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Viser her til oppsummering i kapittel 1.3. Når Miljødirektoratet vurderer om vi kan endre tillatelsen etter forurensningsloven, skal bestemmelsene i naturmangfoldloven 8-12 om blant annet kunnskapsgrunnlaget, føre varprinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning legges til grunn. I tillegg skal vi vurdere forvaltningsmålene i 4 og 5. Vi skal ta stilling til miljøkonsekvensene av tiltaket i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfold skal ivaretas på lang sikt, slik at artene vil forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. I vannforskriften er det angitt miljømål for vannforekomster. Miljømålet for overflatevann er at den skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Kravet til kjemisk tilstand gjelder kun for de prioriterte stoffene som fremgår av vannforskriften vedlegg VIII. Tilstandsskalaen for disse stoffene er kun inndelt i to tilstandsklasser; god og dårlig. Grensen mellom god og dårlig tilstand bestemmes av grenseverdier (miljøkvalitetsstandarder (EQS)) som er fastsatt i vannforskriften vedlegg VIII. Det kan kun aksepteres høyere verdier enn disse grenseverdiene i umiddelbar nærhet til utslippspunktet. Økologisk tilstand bestemmes av flere ulike kvalitetselementer (både biologiske, hydromorfologiske, samt kjemiske og fysiske kvalitetselementer). Andre stoffer enn de prioriterte stoffene i vedlegg VIII i vannforskriften inngår i vurderingen av økologisk tilstand som kjemiske kvalitetselementer. Kvalitetselementet som gir den dårligste tilstanden avgjør vannforekomstens tilstandsklasse. Vannforskriften opererer med følgende fem tilstandsklasser for økologisk tilstand; svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig. Dersom en ny aktivitet eller nytt inngrep medfører at miljømålene ikke nås eller at tilstanden forringes må det vurderer om vilkårene for unntak i vannforskriftens 12 er oppfylt. 9

10 Miljømålene i en vannforekomst skal i utgangpunktet nås innen 2021, dersom det ikke er gitt utsatt frist for å oppnå god tilstand i vannforekomsten på grunn av vesentlige kostnader eller andre tungtveiende hensyn. Forurensningsforskriften kapittel 7 har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav og målsettingsverdier til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Forskriften inneholder juridisk bindende grenseverdier og målsetningsverdier for konsentrasjoner av ulike luftforurensningskomponenter. Luftkvalitetskriteriene fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet angir nivåer som er helsemessig trygge for alle, også de mest sårbare gruppene i samfunnet. 4 Miljødirektoratets vurdering 4.1 Fordeler ved virksomheten Washington Mills produserer silisiumkarbid, som er et svært hardført produkt som kan brukes til en rekke formål, og er således et produkt samfunnet har behov for. Washington Mills er en av to aktører i Norge som produserer silisiumkarbid, og bedriften har omlag 120 ansatte ved verket i Orkanger. Vi vurderer at den samfunnsøkonomiske nytten av at tillatelse gis er stor. 4.2 Vurdering etter naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget I forbindelse med planene for utbygging av regionhavn Orkanger og konsekvensutredningen for utbyggingen er det gjennomført nøye kartlegging av naturmangfoldet og viktig naturtyper i området rundt Washington Mills. Disse ble oversendt Miljødirektoratet fra Orkdal kommune i forbindelse med høringsprosessen av søknaden. Særlig relevant for bedriften er områdene Råbygdfjæra og utløpet av Skjenaldelva, da utslippet til vann føres ut i dette området og spredningsberegninger av utslippene til luft viser at dette området er mest berørt. Kartlegging av naturverdier i dette området er oppsummert nedenfor. Råbygdfjæra er den største og mest intakte resten av det store elveoskomplekset innerst i Orkdalsfjorden. Denne gjenværende delen har stor betydning for fuglelivet, hovedsakelig som rasteog overvintringsområde for vann- og våtmarksfugl, og er av høy regional verdi. Området er vurdert til å ha verdi B (Viktig) etter håndbok 13 om kartlegging av biologisk mangfold. Nettstedet som inneholder informasjon om registrerte naturtyper og arter viser også registreringer av ulike fuglearter i området med stor forvaltningsinteresse. Blant annet er stær og gråtråst observert inne på bedriftsområdet. Miljødirektoratet er ikke kjent med at det er gjort bløtbunnsundersøkelser i området, men undersøkelser av blåskjell på stasjoner ved utslippspunktet til Washington Mills og i Råbygdfjæra i 2015 viste generelt lave nivåer av metaller og PAH. Elveosen til Skjenaldelva danner et grunt brakkvannsområde med bløtbunnsområder. I de grunne strandområdene når lyset ned til bunnen, og dette fører til at områdene blir svært produktive. Her 10

11 kan det være både vannvegetasjon og en variert bunndyrsfauna. Undersøkelser har vist tydelige spor etter fjæremark i området og spredte tangforekomster. Nederste del av Skjenaldelva er kjent å ha bestander av laks, sjøørret, trepigget stingsild, ål og skrubbe. Ålen er rødlistet som følge av sterk populasjonsnedgang. Det er også påvist ål i Orkla, og denne regnes som et viktigere vassdrag for ål enn Skjenaldelva da det er flere roligere strekninger i elva, og mange vann og mindre innsjøer drenerer til Orkla. Området er ikke vurdert til å ha utpreget verdi for arten, og verdien er derfor satt til liten. Orkla er et nasjonalt laksevassdrag og Trondheimsfjorden en nasjonal laksefjord. Det er derfor satt et særlig beskyttelsesregime her når det gjelder påvirkning på villaks. Det er like vel åpent for nye tiltak og aktiviteter dersom disse ikke medfører økt risiko for de laksebestandene som skal beskyttes. Undersøkelser viser at smolten vandrer ut fjordene relativt raskt, og brakkvannsområdene ved Råbygda er vurdert til å ha liten verdi for laks. De grunne strandområdene i Råbygdfjæra er svært viktig som næringsområde for sjøørreten, spesielt for de yngre individene. På grunn av stor tilbakegang av sjøørret i Trondheimsfjorden de siste årene har sjøørreten vært fredet i elvene i fjorden, samt i fjorden i mars og april. Området regnes å være av stor verdi for sjøørreten, og det er derfor viktig å begrense påvirkningen på området om tiltaket kan ha negativ effekt for sjøørreten. Vi vurderer at kunnskapsgrunnlaget for nærområdet som blir påvirket av virksomheten ved Washington Mills er godt når det gjelder sårbare naturtyper og arter, for de påvirkninger virksomheten kan ha. Kravet til kunnskapsgrunnlag i naturmangfoldloven 8 er dermed oppfylt, og behovet for bruk av føre-var-prinsippet er begrenset. Bedriften bør imidlertid være oppmerksom på områdets betydning for fugleliv når det kommer til oppstart av drift i ovnshallen, med hensyn til støy og annen påvirkning, samt ved eventuelle endringer i bruk av uteområdene. Når det gjelder utslipp til luft vil det også bli svært viktig å vurdere påvirkningen i omgivelsene ved en eventuell økning av produksjon i ovnshallen, og vilkårene i tillatelsen blir derfor stilt for å ivareta dette. Vi ser også behov for å utrede utslippet til vann da dette slippes ut rett i nærheten av et viktig gruntvannsområde, som er av særlig stor verdi for sjøørreten. Utslippet av suspendert stoff, metaller og PAH kan ha betydning for plante- og dyrelivet på sjøbunnen. Det er ikke planlagt nye tiltak ved virksomheten som vil gi økte utslipp per nå, men vi ser behov for å vurdere hvordan utslippet best kan føres ut i fjorden for å begrense påvirkningen i disse områdene, samt vurdere tiltak for å redusere utslippene, se pkt Samlet belastning Etter naturmangfoldloven 10 skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemer er eller blir utsatt for. I tillegg til Washington Mills ligger også Elkem Thamshavn i Orkanger. Elkem Thamshavn har relativt store utslipp til luft, av blant annet støv, PAH og SO 2. Det er lang historie med gruvedrift i Orkanger, og Orkla fører med seg store mengder forurensning ut i Orkdalsfjorden som følge av gammel gruvedrift. Det er også planlagt en utbygging av Orkanger havn som vil kunne berøre de samme områdene som utslippet av prosessvann fra Washington Mills føres til. 11

12 I regi av statlig program for forurensningsovervåking gjennomføres det moseundersøkelser for å avdekke nedfall av tungmetaller og PAH rundt industristeder i Norge hvert femte år. Siste undersøkelse ble gjort i I Orkanger ble det tatt prøver av fem lokaliteter rundt Washington Mills og Elkem Thamshavn. De høyeste verdiene av PAH i hele undersøkelsen ble funnet i Orkanger. De høyeste verdiene ble imidlertid funnet på en stasjon litt lenger unna verkene, og verdiene var ikke like høye på stasjonene nærmest de to industrianleggene. Washington Mills hadde ikke drift i ovnshallen på dette tidspunktet, og hadde ikke hatt utslipp til luft på flere år da undersøkelsene ble gjennomført. Spredningsberegninger antyder også at hovedpåvirkningen fra bedriftens utslipp ligger i motsatt retning av der de høyeste verdiene ble funnet. Det er imidlertid viktig å vite at nivåene av PAH i området er generelt høye, og ta dette inn i vurdering av utslippene med hensyn til samlet belastning. Vi vurderer at med de vilkårene som blir satt i tillatelsen vil ikke den samlede belastningen på omgivelsene øke, og vi stiller krav om utredninger for å se på muligheter som reduserer påvirkningen. Dette er særlig relevant for den planlagte utbyggingen av Orkanger havn. 4.3 Vurdering av utslipp til vann og tilstand i resipient (tillatelsens pkt. 3) Utslipp til vann fra prosessen Washington Mills søker om utslippsgrenser for suspendert stoff, PAH, nikkel, kobber, sink, krom, kadmium, bly, arsen og kvikksølv. Bedriften har tidligere kun hatt grenseverdi for suspendert stoff i tillatelsen. Det har også vært kjent at utslippet inneholder flere andre stoffer, og bedriften har årlig rapportert mengder for utslipp av arsen, kadmium, krom (treverdig), kobber, kvikksølv, bly og PAH i prosessvannet fra virksomheten. Resipientundersøkelsen i 2015 viste forhøyede verdier av nikkel og sink i sedimentene i nærheten av utslippet fra Washington Mills. Da dette er stoffer som er naturlig å anta at kan stamme fra SiC-produksjon ble bedriften pålagt av Miljødirektoratet den 20. juni 2016 å gjøre en kartlegging av utslippsvannet. Kartleggingen viste at utslippsvannet inneholder både nikkel og sink, og at det er sannsynlig at bedriften er kilde til overskridelser av EQS-verdier i sediment for nikkel på stasjonen nærmest utslippspunktet. Kartleggingen ga også en bedre oversikt over utslipp av de øvrige stoffene og danner derfor grunnlag for utslippsgrensene det er søkt om. Utslippet til vann fra virksomheten kommer hovedsakelig fra prosessanlegget for prosessering av SiC-pulver. Prosessanlegget er designet for en produksjon på tonn, og det søkes ikke om noen endringer i driften av dette. I tillegg er det noe utslipp til vann fra ovnshuset, som følge av nedkjøling av kobberskinner i ovnene. Dette utslippet er ikke spesifikt regulert i tidligere tillatelse, men har vært en del av utslippet i perioder med drift i ovnshallen og da også en del av det bedriften har rapportert som utslipp til vann via egenkontrollrapporteringen. Som følge av stans i ovnshuset over flere år har det ikke vært utslipp til vann fra denne prosessen de siste årene. Tidligere analyser av utslippet fra ovnshuset viser at dette kan inneholde metaller, og kobber og nikkel er påvist i noen prøver. De målte konsentrasjonene er imidlertid lave og under det som måles for disse stoffene etter rensing i sedimentasjonskanalen for det totale utslippet. Med den produksjonen som det planlegges for fremover vil også utslippet være redusert sammenlignet med tidligere. Forventet vannmengde fra ovnshuset er omtrent halvparten av den vannmengden som 12

13 kommer fra prosessanlegget. Vi anser utslippet fra ovnshuset til å ha mindre miljømessig betydning sammenlignet med utslippet fra prosessanlegget, og vi vil vurdere og regulere utslippene til vann samlet. Grenseverdiene som settes gjelder for ufortynnet utslippsvann fra prosessanlegg og ovnshus, og vannet skal ikke fortynnes med andre vannfraksjoner som kan påvirke behandlingen. Dette gjelder også fortynning med rent kjølevann. Vi anser ikke utslippet fra bedriften som et nytt tiltak/ ny aktivitet, selv om flere komponenter i utslippet nå reguleres, og vannforskriftens 12 kommer derfor ikke til anvendelse. Vannforekomstene utslippet går til er i dårlig tilstand som følge av forhøyede verdier av PAH, nikkel, kobber og kvikksølv. Det kan derfor være behov for tiltak i vannforekomsten eller ved aktive utslipp til vannforekomsten for å nå miljømålene i vannforskriften. PAH og kadmium De omsøkte utslippene av PAH (US EPA) og kadmium er på henholdsvis 0,3 og 1,5 kg/år. Kartlegging av utslippsvannet fra bedriften i 2016/2017 viste et gjennomsnittlig utslipp av PAH på 0,38 µg/l og kadmium på 0,7 µg/l, med beregnede årlige utslipp på hhv. 0,18 og 0,3 kg. Flere av prøvene var under deteksjonsgrensen. Det er satt EQS (årlig gjennomsnitt) for flere PAH, og mange av disse er svært lave. PAH er også ansett som allestedsnærværende stoff, og man ser overskridelser av disse komponentene i mange områder, også der det ikke er noen aktive kilder. Overvåking av vannforekomsten har vist overskridelser av EQS for PAH i Indre Orkdalsfjorden og i Orkdalsfjorden, men resipientundersøkelsen fra 2015 tyder ikke på at disse utslippene fra bedriften fører til en forringelse av vannforekomsten. Det er ikke observert overskridelser av EQS for kadmium i vannforekomsten. Vi anser utslippet fra bedriften som lavt for disse stoffene og med liten påvirkning på vannforekomsten. Vi setter kun grenseverdier for årlige utslipp, på 0,3 kg/år som omsøkt for PAH (US EPA) og på 1,0 kg for kadmium da vi mener omsøkt grense for kadmium er for høy sammenlignet med faktisk utslipp. Arsen og kvikksølv Det opplyses i søknaden om at arsen og kvikksølv ikke har blitt funnet i noen prøver av utslippsvannet over deteksjonsgrensen på 10 µg/l for arsen og 0,05 µg/l for kvikksølv. Målinger av kvikksølv i overvåking av vannforekomsten viser noen overskridelser av EQS i blåskjell. Kvikksølv er ansett som et allestedsnærværende stoff, og overskridelser av EQS observeres ofte, også i nesten uberørte områder. EQS (maksimal verdi) for kvikksølv er satt til 0,07 µg/l, og ettersom deteksjonsgrensen i analysene er lavere enn dette vet vi at konsentrasjonen i utslippsvannet er under EQS. Vi har derfor ikke indikasjoner på at bedriften har utslipp av kvikksølv til vann, og setter ikke utslippsgrense for kvikksølv. Det er ikke funnet forhøyede verdier av arsen i overvåking av vannforekomsten. EQS (årlig gjennomsnitt) for arsen er imidlertid satt til 0,6 µg/l, og det er derfor ikke mulig å si om denne er overskredet i utslippsvannet med en så høy deteksjonsgrense på analysene. Vi ser ikke behov for å regulere utslippet av arsen på nåværende tidspunkt med spesifikke utslippsgrenser, da vi ikke har indikasjoner på at bedriften har et utslipp av arsen, men vi mener bedriften bør få gjennomført noen analyser av utslippsvannet med lavere deteksjonsgrense for arsen for å få sikrere kunnskap om arsen er tilstede i utslippet. 13

14 Krom Utslipp av krom ble i kartleggingen av utslippsvannet i 2016/2017 målt til gjennomsnittlig 3,1 µg/l, med variasjon fra 0,5-6,3 µg/l. Årlige utslipp ble da beregnet til 1,8 kg, men rapportert årlig utslipp for 2017 var 3,3 kg. Bedriften har søkt om utslippsgrenser for krom på 20 µg/l og 7 kg/år. EQS (årlig gjennomsnitt) for krom i saltvann er satt til 3,4 µg/l, og kartleggingen fra 2016/2017 viser derfor et gjennomsnittlig utslipp under dette. Det ble ikke funnet verdier av krom over EQS i overvåkingen for 2015, og tilstanden i vannforekomsten for krom er god. Det er satt grenseverdi for krom i CWW- BREFen på 5-25 µg/l hvis utslippene er over 2,5 kg. Utslippsrapporteringen for 2017 viser at utslippene til Washington Mills kan overskride denne terskelverdien, og BAT-AEL er derfor gjeldende. Vi mener imidlertid at omsøkte grenseverdier er for høy sammenlignet med faktiske utslipp, og fastsetter derfor utslippsgrenser for krom til vann på 15 µg/l og 5 kg/år. Sink Kartleggingen av utslippet fra bedriften i 2016/2017 viste et gjennomsnittlig utslipp av sink på 3,5 µg/l, med de høyeste prøvene på 8,8 µg/l. Årlig utslipp ble beregnet til 1,6 kg for 2016, men rapporterte utslipp for 2017 var noe høyere enn dette, på 5,8 kg. Overvåking av vannforekomsten i 2015 viste forhøyede verdier av sink på sedimentstasjonen nærmest utslippspunktet (tilstandsklasse III), ellers var tilstanden god for sink på undersøkte stasjoner. EQS (årlig gjennomsnitt) for sink er satt til 3,38 µg/l. Bedriften viser i søknad til grenser for sinkutslipp i BAT på µg/l, men søker i utgangspunktet om at det ikke settes konsentrasjonsgrense for sink da utslippene er lave og under terskelverdi for når grense skal settes i henhold til BAT (30 kg/år). Dersom det skal settes utslippsgrenser for sink søker bedriften om grenseverdier på 100 µg/l og 40 kg/år. Vi vurderer at overskridelsen av EQS på sedimentstasjonen nærmest utslippspunktet ikke er representativ for tilstand i hele vannforekomsten, og anser derfor tilstand for sink som god. Utslippet fra bedriften er like over EQS, og vi antar at det innen svært kort avstand fra utslippspunktet vil bli fortynnet til under EQS. Vi ser derfor ikke behov for å regulere utslippet med konsentrasjonsgrense. Det settes imidlertid en grense for årlig utslipp på 10 kg med krav til årlig rapportering. Dette er lavere enn omsøkt grense, men satt ut fra hva det faktiske utslippet er og har ligget på de senere årene. kobber Det søkes om en utslippsgrense for kobber på 10 kg/år og 50 µg/l. BAT-AEL for kobber som vil gjelde for Washington Mills etter 9. juni 2020 er på mellom 5-50 µg/l for årlig gjennomsnitt. Denne gjelder kun hvis utslippene er over 5 kg/år. Kartleggingen av utslippet i 2016/2017 viste et gjennomsnitt av kobber på mellom 1,2-14 µg/l. Rapporterte utslipp har de siste 5 årene vært mindre enn 5 kg/år, med noe høyere verdier før Målte verdier fra de siste årene er fra produksjon uten ovnsdrift, og vil derfor ikke inkludere utslipp fra kjøling av ovner i ovnshuset. Orkdalsfjorden tilføres store mengder kobber fra Orkla som følge av gammel gruvedrift. Det er behov for tiltak for å oppnå miljømålene i vannforekomsten med hensyn til tilførsel av kobber, men samtidig er utslippene fra Washington Mills små sammenlignet med andre kilder. EQS (årlig gjennomsnitt) for kobber i kystvann er satt til 2,6 µg/l, og kobberkonsentrasjonen i utslippsvannet til Washington Mills ligger derfor over dette. Vi mener at bedriften kan klare et lavere utslipp enn det de har søkt om grenseverdier for, og for å sikre en lavest mulig tilførsel av kobber til Orkdalsfjorden setter vi utslippsgrensene til 30 µg/l og 7 kg/år. 14

15 Bly Washington Mills har i flere år rapportert høye utslippstall for bly til vann, og i opprinnelig søknad ble det søkt om et utslipp på 200 µg/l og 75 kg/år. Det har imidlertid vært stor usikkerhet knyttet til kilden til dette utslippet, da det ikke er noen kjente kilder til utslipp av bly i denne størrelsesorden fra SiC-produksjon. Det ble høsten 2018 etter en større kartlegging ved bedriften oppdaget at det har over lengre tid blitt gjort feil i analysene av bly ved eksternt laboratorium, og at de faktiske blyutslippene er mye lavere enn det som tidligere er rapportert. Forventet blyutslipp er nå i størrelsesorden 0,3 µg/l og 0,14 kg/år, men på grunn av at analysefeilen nylig er oppdaget foreligger det få prøver av utslippsvannet og tallene er derfor noe usikre. EQS (årlig gjennomsnitt) for bly er satt til 1,3 µg/l i kystvann, og konsentrasjonen i utslippet er derfor sannsynligvis under EQS. Undersøkelser av vannforekomsten har ikke vist overskridelser av EQS for bly. Vi setter en foreløpig utslippsgrense for bly på 0,5 kg/år, men tar forbehold om at denne kan bli endret dersom en bedre kartlegging av utslippsvannet tilsier at det er nødvendig. Nikkel Washington Mills fant forhøyde verdier av nikkel i sedimentene utenfor utslippspunktet ved overvåkingen i Også i Orkdalsfjorden som Indre Orkdalsfjorden grenser til er det registrert målinger av nikkel over EQS i sediment. Dette er resultater fra overvåking lenger ut i fjorden og flere av registreringene er gamle (fra 2004). Nyere overvåking av sediment nærmere Washington Mills, både utført i regi av bedriften og av andre aktører viser nivåer under EQS i sediment. Kartleggingen av utslippsvann fra bedriften i 2016/2017 viste verdier for nikkel på mellom µg/l, og et årlig utslipp i størrelsesorden 25 kg. Gjennomsnittlig konsentrasjon gjennom året ble målt til 52,8 µg/l, og dette tilsvarer et nivå godt over EQS på 8,6 µg/l, samt at det ikke oppfyller grenseverdiene i BAT på 5-50 µg/l. Kartlegging av utslippsvannet i 2016/2017 tydet imidlertid på at det meste av nikkel som går til resipienten er bundet til partikler, og dette kan også forklare de forhøyede verdiene i sedimentet, og at ikke det samme ble observert i biota. Vi vurderer at de målte overskridelsene av nikkel på stasjonen nærmest utslippspunktet til Washington Mills sannsynligvis ikke er representative for hele vannforekomsten, men at det er behov for å se på tiltak for å redusere utslippet av nikkel for å oppfylle BAT-AEL. Vi innvilger de omsøkte utslippsgrensene for nikkel på 100 µg/l og 35 kg/år, med en reduksjon til 50 µg/l og 25 kg/år fra senest 9. juni Suspendert stoff Bedriftens utslipp av suspendert stoff kommer hovedsakelig fra prosessanlegget. Før utslipp renses vannet i fire primærutskillere som tar ut partikler større enn 20 µm og deretter i sedimenteringskanal utenfor prosessanlegget. Det vil også være noe partikler i vannet fra ovnshallen, og dette går direkte ut i sedimenteringskanalen. I henhold til BAT 12 i CWW-BREFen skal avløpsvann renses med en kombinasjon av ulike behandlingsteknikker. Washington Mills vurderer selv at de er i tråd med BAT med bruk av primærutskillere som forbehandling og deretter sedimenteringsbasseng. Bedriften mener også de vil klare å overholde alle BAT-AEL innen juni For suspendert stoff er BAT-AEL satt til 5,0-35 mg/l som årlig gjennomsnitt, anbefalt målefrekvens er daglig. Bedriften har søkt om en utslippsgrense på 5 kg/time fra dags dato, samt en grense på 3 kg/time og 35 mg/l fra 9. juni Kartlegging av utslippsvannet i 2016/2017 viste et gjennomsnitt på 26,7 mg/l med månedlige analyser hos akkreditert laboratorium. Egne prøver utført av bedriften to ganger per uke viste et noe høyere snitt på 30 mg/l, og målinger over de siste årene viser at 15

16 utslippet av SS har variert en del. Rapporterte årlige utslipp har variert fra 14 tonn til 30 tonn siden Bedriften mener målefrekvensen er god nok til å sikre representativitet, men skriver likevel at de vil vurdere denne ved neste revidering av måleprogrammet. Vi innvilger foreløpig de omsøkte utslippsgrensene for suspendert stoff på 5 kg/time frem til juni 2020 og på 35 mg/l fra 9. juni 2020, men stiller krav om å utrede muligheter for å redusere utslippene, jf. avsnitt under. Vi setter i tillegg en langtidsgrense for suspendert stoff på 30 tonn/år frem til 8. juni 2020, og på 25 tonn/år fra 9. juni 2020, for å begrense det totale utslippet. Grensene er basert på hva bedriften kan klare ut fra rapporterte utslipp i dag og fremtidig grense for konsentrasjon. Bedriften har søkt om en videreføring av midlingstid fra tidligere tillatelse for utslippsgrensene for suspendert stoff som "glidende 12 måneders grense". Vi endrer denne til å midles over kalenderåret i henhold til dagens praksis, da dette også er en fordel med hensyn til egenkontrollrapporteringen av utslippsdata fra bedriften. Vi viderefører også korttidsgrensen på 5,0 kg/time etter 9. juni 2020, men da med en midlingstid på måned. Dette for å unngå for store utslipp i kortere perioder, da både konsentrasjonsgrense og årsgrense er midlet over et år Mulige tiltak for å redusere påvirkningen fra utslippet Miljødirektoratet vurderer at utslippet til vann fra Washington Mills av enkelte stoffer er høyt. Dette gjelder for suspendert stoff og nikkel der utslippsnivåene ligger i øvre sjikt av det som er satt som grenseverdier i BAT. Utslippet fra Washington Mills føres ut i overflaten av Indre Orkdalsfjord i et grunt område, og vi mener at med de sårbare naturressursene som er i området må det gjøres en vurdering av hvordan utslippet føres ut. Utslipp til kystvann har som regel en positiv oppdrift siden utslippsvannet vanligvis har mindre saltholdighet enn vannforekomsten. Ved dykkede utslipp oppstår det derfor vertikale bevegelser som gir mye fortynning av utslippet, og dette gjør at dykkede utslipp kan ha høyere fortynning enn overflateutslipp. Dersom flytting av utslippet til et dypere punkt kan redusere belastningen på miljøet bør dette utredes. Vi mener også at det må gjøres en vurdering av om utslippene kan reduseres. Særlig gjelder dette for de komponentene som i dag ikke oppfyller BAT-AEL eller ligger i øvre sjikt av hva som er vist at man kan oppnå fra denne typen produksjon. Bedriften må også gjøre en kartlegging av utslippet for å få bedre kunnskap om utslippet av arsen, da det kun er gjennomført analyser med høy deteksjonsgrense som ikke tilsier om det er arsen over EQS verdier i utslippet. Vi stiller derfor krav til bedriften om å gjøre en utredning av utslippet til vann med hensyn til mulighet for å redusere utslippet og for å vurdere hvordan utslippet føres ut i fjorden. 4.4 Overvåking av vannforekomsten (tillatelsens pkt. 12.2) Washington Mills fikk 28. mai 2014 krav om overvåking av vannforekomsten de har utslipp til. Kravet går ut på at bedriften skal overvåke hvordan utslipp fra virksomheten påvirker økologisk og/eller kjemisk tilstand i vannforekomsten. Det skal gjennomføres rullerende overvåking, og intervall skal fastsettes etter at bedriften har gjennomført overvåking en gang. Washington Mills gjennomførte overvåking i vannforekomsten i Funnene gjorde at Miljødirektoratet så behov for en større kartlegging av utslippet til vann fra virksomheten, og ga derfor bedriften et pålegg om dette. Det ble da varslet at intervall for vannovervåkingen ville bli fastsatt etter at kartleggingen var gjennomført. 16

17 Resultatene fra overvåkingen i 2015 og fra kartleggingen av utslippsvannet i 2016/2017 har vist at utslippet fra Washington Mills sannsynligvis har ført til noe forhøyede verdier av metaller i sedimentet utenfor utslippspunktet. Funnene er imidlertid kun knyttet til stasjonen nærmest utslippspunktet, og kan vurderes til å være innenfor det man vil anse som et influensområde for bedriftens utslipp der det er forventet en viss grad av påvirkning. Det ble ikke funnet tilsvarende forhøyede verdier i biota. Vi vurderer at det er viktig å følge med på utviklingen av metaller og PAH i sediment og biota, for å sikre at ikke påvirkningen fra virksomheten blir for stor. Samtidig er det noe usikkerhet knyttet til området utslippet føres til på grunn av planlagt havneutbygging i Orkanger, og vi vet ikke hvordan dette vil påvirke influensområdet for bedriftens utslipp eller om det vil bli behov for å gjøre endringer i utslippspunktet. Vi setter derfor krav om at neste undersøkelse skal gjøres i 2020, og at program for undersøkelsen skal leveres innen 1. oktober Resultater fra undersøkelsen skal rapporteres sammen med egenkontrollrapporten innen 1. mars 2021, og Miljødirektoratet vil vurdere videre intervall for overvåkingen basert på resultatene fra undersøkelsen og fra krav om utredninger av utslippspunktet, samt eventuell ny kunnskap om havneutbyggingen. Washington Mills har kommentert at de ønsker å samkjøre overvåking av vannforekomsten med andre aktører i området, og at kravet derfor bør ses i sammenheng med dette. Miljødirektoratet ser i utgangspunktet positivt på et samarbeid om overvåkingen, men vi har ikke mottatt noen konkret informasjon om hvordan og når det eventuelt kan gjennomføres. Vi endrer derfor ikke fristen vi har satt for overvåkingen, men gjør oppmerksom på at bedriften har mulighet til å søke om utsatt frist hvis det er nødvendig for et eventuelt samarbeid. En eventuell utsettelse må i så fall ikke føre til for store forsinkelser for gjennomføringen av undersøkelsene, da det er viktig å ha oppdatert kunnskap om tilstanden i vannforekomsten som er representativ for dagens situasjon. 4.5 Utslipp til luft (tillatelsens pkt. 4) Utslipp fra prosessanlegg Utslippet fra prosessanlegg renses i posefilter, og består av støv med noe forurensning av PAH og metaller. Støvutslippet fra prosessanlegget er estimert til å være i overkant av 2 tonn per år. Analyser av PAH i støvet viser et totalutslipp på 0,6-5 g per år av US-EPA PAH 16. Metallene krom, nikkel, kobber og bly er påvist i støv fra filtrene, men bedriften har ikke sikre totale utslippsmengder for disse stoffene. Utslipp av prioriterte stoffer som PAH, krom og bly skal reguleres spesifikt i tillatelsen. Vi anser utslippet av PAH som lite, og regulerer dette i tillatelsens kapittel tabell 4.2, uten krav til målinger men med krav om en årlig vurdering av utslippet. Vi ser behov for at bedriften kartlegger utslippsmengdene av metaller til luft fra prosessanlegget, og stiller derfor utredningskrav om dette. Inntil videre vil utslippene av prioriterte metaller bli regulert i tillatelsens kapittel 4.1.1, men uten spesifikke utslippsgrenser. En mer presis, og eventuelt også strengere, regulering vil bli foretatt med grunnlag i utredningen. Washington Mills har søkt om en reduksjon i konsentrasjonsgrense for støvutslipp fra prosessanlegget fra 20 mg/nm 3 til 10 mg/nm 3, samt en årsgrense på 5 tonn. Vi ser positivt på at bedriften har klart å redusere utslippene, og innvilger de omsøkte utslippsgrensene for støv. Bedriften har imidlertid søkt om en midlingstid på år for konsentrasjonsgrensen på støv, men her viderefører vi 17

18 midlingstiden på døgn fra tidligere tillatelse. Konsentrasjonsgrensen er ment som en korttidsgrense og vi ser det ikke som hensiktsmessig å sette midlingstiden til år. Med en midlingstid på år vil hensikten med kravet som en begrensning på konsentrasjon få mindre betydning da det kan midles over svært lang tid og i praksis sier lite om konsentrasjonen i utslippet over kortere perioder. Vi mener også at en konsentrasjon på 10 mg/nm 3 er relativt høyt for et utslipp renset med posefilter på tross av at dette er en reduksjon fra tidligere tillatelse. Som en del av utredningskravet for utslippet fra prosessanlegget ber vi derfor bedriften også vurdere om dagens renseanlegg for støv kan forbedres Utslipp fra ovnshall Produksjon av konvensjonell SiC-crude i ovnshallen medfører utslipp til luft av støv, PAH og metaller. I tillegg inneholder utslippet flere ulike gasser, hovedsakelig karbonmonoksid, hydrogengass og karbondioksid, men også en del ulike svovelholdige og nitrogenholdige gasser som svoveldioksid (SO 2 ) og NO x. Det antas at utslippet fra hele prosessen er tilnærmet proporsjonalt med produsert mengde SiC-crude, men at den lav-intensive driften med lang avkjølingsperiode reduserer støv og støvbunden forurensning. Spesialproduksjon av SiC gir mye lavere utslipp og avgassene fra denne produksjonen renses med posefilter. Siden utslippet slippes ut sammen med utslipp fra konvensjonell ovnsdrift behandler vi ikke disse hver for seg, men vurderer og regulerer de totale utslippene fra ovnshallen Påvirkning på lokal luftkvalitet og vurdering av omsøkte utslipp Washington Mills har gjennomført spredningsberegninger for utslipp av støv, SO 2, NO 2 og benzo(a)pyren ved en produksjon på 5000 tonn SiC per år, samt for SO 2 og benzo(a)pyren ved en produksjon på 3000 og 2000 tonn SiC per år. Spredningsberegninger av svevestøv (PM 10 ) fra virksomheten for det omsøkte utslippet viser at det ikke vil være overskridelser av grenseverdiene i forurensningsforskriften kapittel 7 for PM 10, ved nærmeste nabo/boligområde. Det tillates 30 overskridelser av døgngrensen for PM 10, og beregningene viser at det også ved høyeste døgnmiddel kun er i umiddelbar nærhet til anlegget at det vil være konsentrasjoner opp mot og over grenseverdien. Spredningsberegningene av NO 2 viser også lave verdier i omgivelsene og ingen overskridelser av grenseverdier. Spredningsberegninger for utslipp av benzo(a)pyren fra ovnshallen til Washington Mills viser at luftkvalitetskriteriet på 0,1 ng/m 3 som årsmiddel kan bli overskredet i et stort område ved en produksjon på 5000 tonn/år. Beregningene viser også at målsettingsverdien i kapittel 7 på 1 ng/m 3 som årsmiddel kan bli overskredet i nærområdet til bedriften. Dette gjelder trolig for en fotballbane som ligger like nordøst for anlegget og muligens deler av nærmeste boligområde, men det må påpekes at det er en del usikkerhet knyttet til resultatene i slike spredningsberegninger og at de er gjort ut fra en konservativ tilnærming. Spredningsberegninger for utslipp av benzo(a)pyren ved 2000 og 3000 tonn SiC viser ikke overskridelser av målsettingsverdien i forurensningsforskriften kapittel 7. Spredningsberegninger for det omsøkte utslippet av SO 2 ved produksjon av 5000 tonn SiC per år viser overskridelser av grenseverdiene i forurensningsforskriften kapittel 7 i store områder. Dette gjelder også for boligområder og fotballbanen nordøst for anlegget, der spredningsberegninger viser flere 18

19 overskridelser enn tillatt for timesgrensen på 350 µg/m 3 og døgngrensen på 125 µg/m 3. Til sammenligning er luftkvalitetskriteriet som er anbefalt for SO 2 i omgivelsesluft på 20 µg/m 3 som døgnverdi. Spredningsberegninger for utslipp av SO 2 ved en produksjon på 2000 tonn/år og 3000 tonn/år viser lavere nivåer i omgivelsene, men det er fortsatt noe usikkerhet knyttet til om grenseverdiene i forurensningsforskriften kapittel 7 overskrides i det mest belastede området nordøst for bedriften. Washington Mills gjennomførte målinger av SO 2 i omgivelsene i 2005/2006. Dette ble gjort på en målestasjon like nordøst for bedriften, og produksjonen i anlegget var da på omlag 9000 tonn SiC. Målingene viste ikke overskridelser av grenseverdiene i forurensningsforskriften kapittel 7, men disse ble gjort før EUs luftkvalitetsdirektiv trådte i kraft med krav til hvordan målingene skal gjennomføres. Det er også en del usikkerhet knyttet til resultater fra målinger gjennomført over kun ett år, da det vil kunne være store variasjoner i resultatene ut fra meteorologi. Ved en produksjon på 5000 tonn SiC per år tyder spredningsberegningene på at grenseverdier i forurensningsforskriften kapittel 7 vil bli overskredet for SO 2. Vi kan ikke tillate et utslipp som er i brudd med disse grenseverdiene. Beregningene viser også at målsetningsverdien for benzo(a)pyren kan bli overskredet ved denne produksjonen. Vi begrenser derfor produksjonen av SiC i ovnshallen til 3000 tonn per år. Ved denne produksjonen kan det fortsatt være nivåer av SO 2 og benzo(a)pyren over luftkvalitetskriteriene i omgivelsene, da spredningsberegningene viser nivåer over 20 µg/m 3 som døgnverdi for SO 2 i store deler av Orkanger, og nivåer over 0,1 ng/m 3 som årsmiddel for benzo(a)pyren ved fotballbanen og nærmeste boligområde nordøst for bedriften. Vi mener derfor det er viktig med en målsetting om at utslippene skal reduseres på sikt Vurdering av behov for rensing av utslipp Washington Mills søker om tillatelse til et utslipp av 45 tonn støv per år fra ovnshallen, totalt 50 tonn/år fra hele virksomheten. Ved en produksjon på 3000 tonn SiC per år har bedriften beregnet støvutslippet fra ovnshallen til å være 28 tonn/år basert på målte verdier i Bedriften søker om at utslippsgrensene settes slik at det kan produseres SiC-crude uten rensing av utslippet til luft inntil eventuelle krav for utslipp til luft i WGC-BREFen trer i kraft. Dette for at bedriften skal kunne tilpasse renseanlegget til de kravene som kommer og sikre at anlegget regnes som BAT. Det er usikkert når WGC-BREFen vil bli ferdigstilt, og vi vet ikke hvilke krav som vil komme for utslipp til luft fra produksjon av SiC. Sett opp mot annen landbasert industri vil det omsøkte støvutslippet fra ovnshallen til Washington Mills være blant de 20 høyeste utslippene i Norge. Andre virksomheter med utslipp i samme størrelsesorden har imidlertid i stor grad en mye høyere produksjon, men med rensing av utslippene for å redusere støvmengdene. Støvet fra virksomheten inneholder prioriterte miljøgifter og andre stoffer som har betydning for miljøet, som benzo(a)pyren og metaller. I lys av dette mener vi at det er viktig å begrense støvutslippet så mye som mulig. Etter vår vurdering kan et støvutslipp i den størrelsesorden Washington Mills har, ikke tillates uten at det settes inn noen form for rensing. Rensemetoder for støvutslipp er både godt kjent og tilgjengelige. Vi anser rensing av støv fra ovnshallen som BAT. Rensing av støv er også viktig for å begrense utslippene av støvbunden forurensning. Dette er særlig relevant for å redusere utslippene av PAH og benzo(a)pyren, fordi nivåene av benzo(a)pyren trolig overskrider luftkvalitetskriteriet i 19

20 nærområdet til bedriften selv med en lav produksjon på 3000 tonn. Etter vårt syn er det ikke miljømessig forsvarlig å gi en ny tillatelse til drift i ovnshallen på ubestemt tid uten at det installeres renseanlegg. Vi kan heller ikke se at det er holdbart å utsette vurderingen av dette til WGC-BREF er publisert. På den bakgrunn gir vi derfor kun en midlertidig tillatelse til produksjon av konvensjonell SiC-crude i ovnshallen frem til 31. desember 2024, med utslippsgrenser for urenset utslipp. Tidsbegrensningen settes slik at bedriften skal ha mulighet til å utrede og installere renseanlegg før tillatelsen utløper, samt at det åpner for å kunne få mer kunnskap om nye krav i WGC-BREF før endelig renseløsning er på plass Fastsettelse av grenseverdier Det fastsettes utslippsgrenser til luft fra ovnshall frem til 31. desember Det gis kun en midlertidig tillatelse til produksjon av konvensjonell SiC-crude, og videre drift i ovnshallen må avklares før det kan fastsettes videre utslippsgrenser etter dette. Støv/partikler Ved en produksjon av SiC på 3000 tonn/år har bedriften beregnet at støvutslippet vil være 28 tonn/år. Det ble opprinnelig søkt om en konsentrasjonsgrense på 25 mg/nm 3 som timesmiddel, men Washington Mills har i etterkant kommentert at dette var feil og at de ønsker at støvgrensen reguleres som døgnmiddel. Bakgrunnen for dette er høye støvkonsentrasjoner i korte perioder når det oppstår blås på ovnene, som gjør at de ikke vil klare å overholde en slik grense som timesmiddel. Miljødirektoratet ønsker i utgangspunktet å regulere støvutslippet som timesmiddel. Dette fordi grensen skal sikre en stabil drift uten for store variasjoner i utslippene. Vi ser imidlertid utfordringer med å regulere dagens drift med timesmiddelgrense, da denne må settes uforholdsmessig høyt for å ivareta "toppene" som følge av blås på ovnene. Ettersom tillatelsen for drift i ovnshallen settes for en midlertidig periode kan vi akseptere en regulering med konsentrasjonsgrense som midles over døgn. Vi setter denne da så lavt som mulig ut fra hva bedriften klarer med hensyn til støvutslipp i dag, og påpeker plikten bedriften har til å redusere utslippene så langt som mulig. Dette innebærer blant annet gode rutiner for håndtering av blås på ovnene for å redusere støvutslippet i slike perioder mest mulig. Støvgrensen må revideres når videre drift og installasjon av renseanlegg vurderes. Vi fastsetter en grense for utslipp av støv fra ovnshall på 13 mg/nm 3 som døgnmiddel og 30 tonn/år gjeldene frem til og med 31. desember Grenseverdiene settes ut fra hva bedriften kan klare i dag. Grensen gjelder for et urenset utslipp fra ovnshall med en produksjon på 3000 tonn/år konvensjonell SiC, samt 1000 tonn spesialproduksjon per år. PAH For utslipp av PAH viser vi til tidligere kommunikasjon med bedriften om utslippsnivå og endret standard for målinger av PAH. Nye målekampanjer av utslipp av PAH fra ovnshallen viser at forventet utslipp av PAH per tonn SiC produsert ved anlegget er høyere enn utslippsnivået som tidligere tillatelse er basert på, og at den tidligere grensen sannsynligvis er basert på en underestimering av utslippet og/eller gitt på feilaktig kunnskapsgrunnlag. 20

21 Målekampanjen utført i 2017 av akkreditert firma danner grunnlag for de omsøkte utslippsgrensene av PAH. Det søkes om nye utslippsgrenser for PAH (US EPA 16) og for benzo(a)pyren, på henholdsvis 500 kg/år og 8 kg/år ved en produksjon på 5000 tonn SiC per år. Ved en produksjon på 3000 tonn per år er utslippene beregnet til 300 kg PAH per år og 2,0 kg Benzo(a)pyren per år. Benzo(a)pyren antas å være den mest helseskadelige PAH-forbindelsen, og det er derfor særlig viktig å ha god kontroll på utslipp av denne og andre tyngre PAH-forbindelser. Vi fastsetter derfor utslippsgrenser for både PAH (US EPA 16) og benzo(a)pyren på henholdsvis 300 kg/år og 2,0 kg/år basert på en produksjon på 3000 tonn SiC per år. Ut fra spredningsberegningene er det knyttet en viss usikkerhet til om en produksjon på 3000 tonn SiC per år vil medføre overskridelser av luftkvalitetskriteriet for benzo(a)pyren ved de nærmeste områdene nordøst for bedriften. Vi legger til grunn for grensene som settes at dette er et midlertidig utslipp, da krav om rensing av støv også vil redusere utslippene av benzo(a)pyren. Svoveldioksid, SO 2 SO 2 utgjør hoveddelen av bedriftens utslipp av svovelholdige forbindelser. Tidligere utslippsgrense for SO 2 er ifølge vedtaket om å gi tillatelse fra 2005, og ut fra forholdet mellom produksjonsmengde og utslippsgrense, satt basert på at svovelinnholdet i kaksen skal være vesentlig lavere enn 2 %. Bedriften har nå søkt om et svovelutslipp basert på at det brukes koks med svovelinnhold på opp til 2 %, og søker således om et økt utslipp av SO 2. Miljødirektoratet har kunnskap om at det kan være vanskelig å få tak i koks med lavere svovelinnhold enn dette. Den totale utslippsmengden det søkes om er lavere enn rammene i tidligere tillatelse, da produksjonsmengden er vesentlig lavere. Washington Mills er en del av intensjonsavtalen om reduksjon av utslippene av svoveldioksid som myndighetene har med prosessindustrien fra 2001 og fornyet seneste i Avtalen går ut på at industrien samlet skal jobbe for å redusere utslippene av SO 2. Bedriftene som er en del av avtalen betaler en avgift inn til Prosessindustriens Miljøfond som skal gå til å finansiere nødvendige rensetiltak for å redusere utslippene. Hensikten er å sette inn tiltak der det monner mest, og Miljødirektoratet bør derfor ikke regulere SO 2 utslipp i øvrige konsesjoner for strengt med mindre lokale forhold tilsier at det er absolutt nødvendig. Bedriften har opprinnelig søkt om et utslipp av SO 2 på 250 tonn/år basert på en produksjon av 5000 tonn SiC per år. For en produksjon på 3000 tonn/år har de beregnet at utslippene vil være omlag 141,8 tonn per år. Vi fastsetter en grense for SO 2 på 150 tonn/år basert på en produksjon av 3000 tonn SiC per år. Det knyttes også krav til målinger i omgivelsene av SO 2 ut fra mengde produsert SiCcrude. Dette fordi det ved en produksjon på over 2000 tonn er en del usikkerhet knyttet til om grenseverdiene i kapittel 7 vil kunne overskrides i nærområdet til bedriften ut fra spredningsberegningene som er gjort. Metaller Washington Mills har utslipp av flere tungmetaller, men det er kun kadmium som har vært regulert med utslippsgrense i tidligere tillatelse. Utslipp av prioriterte miljøgifter skal reguleres spesifikt i tillatelsen og vi fastsetter derfor nå også grenseverdier for arsen, krom, bly og kvikksølv, i tillegg til kadmium. Bedriften har opprinnelig søkt om utslippsgrenser for disse stoffene ved en produksjon av SiC på 5000 tonn/år, men oppgitt at ved en produksjon på 3000 tonn/år vil utslippene være omlag 2 kg/år for arsen, 2 kg/år for kadmium, 6 kg/år for krom, 18 kg/år for bly og 0,1 kg/år for kvikksølv. 21

22 Beregningene av utslipp av metaller er basert på en nedskalering av de omsøkte utslippsgrensene ved en reduksjon i produksjonen, og vi fastsetter disse verdiene som grenseverdier for utslipp til luft fra ovnshall. Bedriften har også søkt om utslippsgrenser for kobber, nikkel og vanadium, på henholdsvis 40 kg/år, 15 kg/år og 4 kg/år ved en produksjon på 5000 tonn SiC-crude. Ved en produksjon på 3000 tonn SiC per år er disse utslippene beregnet til henholdsvis 24, 9 og 2,4 kg/år. Med de vilkår som settes for produksjon i ovnshallen ser vi ikke behov for å regulere disse metallene med spesifikke utslippsgrenser, men vi gjør oppmerksom på at dette må vurderes på nytt ved en eventuell økning av produksjonen Krav om måling av SO 2 i omgivelsene Miljødirektoratet kan ikke gi tillatelse til et utslipp som vil føre til brudd på grenseverdiene i forurensningsforskriften kapittel 7 for lokal luftkvalitet. Spredningsberegningene som er utført for utslippet av SO 2 fra virksomheten viser at en produksjon på over 2000 tonn SiC kan medføre overskridelser av grenseverdiene i kapittel 7. Vi tillater en produksjon på opptil 3000 tonn SiC per år, men stiller krav om at dersom bedriften faktisk kommer opp i en produksjon på over 2000 tonn/år må det igangsettes målinger av SO 2 i omgivelsene. Målingene skal gjøres over minst et kalenderår, og med minimum en målestasjon i det mest belastede området. Målingene skal gjennomføres i henhold til kvalitetssystemet for målinger av luftkvalitet, jf. Miljødirektoratets veileder M-39/2014. Plassering av målestasjonen skal avklares med nasjonalt referanselaboratorium for luft (reflab@nilu.no), og utkast til program for målingene skal oversendes Miljødirektoratet før målingene settes i gang. Dersom målinger i omgivelsene viser at det er overskridelser av grenseverdiene i forurensningsforskriften kapittel 7, eller stor risiko for dette, vil det bli stilt krav om rensing av SO 2 på lik linje med krav om rensing av støv ved en eventuell videreføring av produksjonen utover den midlertidige tillatelsen. Vurdering av krav om rensing av SO 2 ved videre drift vil også bli sett opp mot overskridelser av luftkvalitetskriteriene for SO 2 og produksjonsmengden det søkes om. Det kan også bli aktuelt med mer akutte tiltak for å redusere nivåene av SO 2 i påvente av at renseanlegg installeres. 4.6 Diffuse utslipp (tillatelsens pkt og 4.1.2) Washington Mills opplyser i søknaden at ovnshallen er konstruert slik at det ikke er diffuse utslipp fra SiC-crude produksjonen. Virksomheten innebærer imidlertid en del lagring og transport av ulike masser, samt andre aktiviteter på uteområdene som kan føre til noe støving og diffuse utslipp. Bedriften har også avrenning av overvann fra overflatene inne på fabrikkområdet, og overflatevannet kan inneholde partikler og støv fra lagring og transport av råvarer, støvnedfall fra utslipp til luft, samt støv/avrenning fra oppbevaring av ovnselementer og elektroder. Overvann drenerer til kummer med sandfang og utslipp til Skjenaldelva, Orkla og intern sedimenteringskanal. Ovnselementer og elektroder lagres utendørs, men bedriften mener at dette ikke medfører forurensning til miljøet av betydning. Vi stiller derfor ikke andre krav til lagring av disse massene på nåværende tidspunkt. 22

23 Støv og partikler fra bedriftens uteområder vil kunne inneholde en mindre andel prioriterte miljøgifter som PAH og metaller. Utslipp av prioriterte miljøgifter må reguleres i tillatelsen. Vi ønsker å fastsette spesifikke utslippsgrenser for prioriterte miljøgifter i diffuse utslipp eller andre diffuse utslipp med miljømessig betydning, men har i dag ikke tilstrekkelig kunnskap om utslippene til å fastsette slike grenseverdier. Vi stiller derfor krav om at bedriften skal redegjøre for sine diffuse utslipp til vann og luft gjennom å kartlegge kilder og anslå størrelse på utslippene og hvilke stoffer utslippene kan inneholde. Denne kartleggingen vil danne grunnlag for en mer presis regulering av utslippene. 4.7 Lukt (tillatelsens pkt. 4.3) Produksjon av SiC-crude medfører dannelse av svovelforbindelser som kan gi lukt i omgivelsene. Det har tidligere vært få naboklager på lukt, men det er velkjent at drift i ovnshallen kan medføre lukt. I henhold til CWW-BREF BAT 20 er beste tilgjengelige teknikk at bedriften har en styringsplan for lukthåndtering. Washington Mills har ved vurdering av virksomheten opp mot BAT opplyst at de ved drift i ovnshallen vil implementere lukt som en del av sitt miljøstyringssystem og inkludere en lukthåndteringsplan i sin internkontroll, men utgangspunkt i veileder TA-3019/2013 Regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven. Washington Mills har i søknad om revidert tillatelse vist til Miljødirektoratets veileder TA 3019/2013 og krav om luktrisikovurdering, driftsplan, lukthåndteringsplan og kommunikasjonsplan. Bedriften har i søknaden lagt ved en forenklet luktrisikovurdering, men påpekt at opplegget i veilederen i stor grad er beregnet på virksomheter hvor lukt i større grad stammer fra flere ulike driftsprosesser og hvor faktorer i større grad kan kontrolleres enn hva som er tilfellet ved Washington Mills. Det vurderes i risikovurderingen at det er selve driftsfasen av ovnene som gir størst sannsynlighet for lukt, og i noen grad avkjølingsfasen. Bedriften har identifisert at de viktigste tiltakene for å begrense lukt er den overordnede driftssituasjonen, med lav-intensiv drift og bruk av lavsvovelholdig koks. I tillegg er rutiner/prosedyrer for umiddelbart å stanse urolig ovnsdrift/blås på ovnene viktig. Bedriften har også beskrevet i søknaden at de vil implementere en lukthåndteringsplan i sine internkontrollrutiner, samt at de har rutiner for kommunikasjon og beredskap. Miljødirektoratet ser det ikke som hensiktsmessig å regulere luktutslippene med konkrete luktbegrensninger på nåværende tidspunkt. Dette fordi det er vanskelig å dokumentere om slike vilkår er overholdt, og vi på nåværende tidspunkt ikke har indikasjoner på at naboer er plaget av lukt. Vi stiller imidlertid krav om at så lenge det er produseres SiC-crude i ovnshall skal bedriften gjennomføre en luktrisikovurdering i tråd med anbefalingene i vedlegg 3 i Miljødirektoratets veileder TA 3019/2013, og holde denne oppdatert ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold. Det stilles også krav til utarbeidelse av en driftsplan med bakgrunn i resultatene fra luktrisikovurderingen, samt at bedriften skal inneha en lukthåndteringsplan, kommunikasjonsplan og et system for luktklager. Lukthåndteringsplanen skal bidra til å minimere skadevirkningene når det oppstår avvik slik at kontroll raskest mulig kan gjenopprettes. 23

24 4.8 Støy (tillatelsens pkt. 7) Washington Mills har støykrav i tidligere tillatelse som sier at bedriftens bidrag til støy i omgivelsene ikke skal overstige en ekvivalentgrense på 50 db(a) målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved nærmeste bolig, eventuelt annen bolig som er mer støyutsatt. I tillegg har bedriften en maksimalgrense for høyeste støynivå på 60 db(a). Bedriften gjennomførte flere tiltak for å begrense støy i 2015/2016, og støymålinger i 2016 viste at grenseverdiene i tillatelsen er overholdt. Bedriften har vurdert tiltakene som ble gjennomført å være i henhold til BAT 23 i CWW-BREF. Bedriften har en støyhåndteringsplan for sin virksomhet som er i henhold til BAT 22 i CWW-BREF, og ved endringer i prosessen ved virksomheten som kan medføre endringer i støynivå blir det gjennomført nye støymålinger. Bedriften har tidligere mottatt noen naboklager på støy, da stort sett knyttet til bruk av maskiner på bedriftsområdet. Slike klager blir håndtert i avvikssystemet. Miljødirektoratet viderefører støygrenser i tidligere tillatelse, men endrer midlingstid for natt i henhold til dagens praksis. Dette medfører en lengre midlingstid for støy på natt, men vi vurderer at det ikke vil ha negativ betydning for støybelastning hos naboer da støy i tillegg reguleres med en maksimalgrense for høyeste støynivå. Vi stiller krav om at bedriften skal utarbeide to støysonekart for sin virksomhet. Det ene skal vise støyutbredelsen i røde og gule soner, jf. T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging kap , og sendes kommunen og forurensningsmyndigheten. Det andre skal vise hvilke områder som har støynivåer over og under støygrensene fastsatt under punkt 7 i tillatelsen og sendes forurensningsmyndigheten. Dette kravet stilles for at bedriften skal vise hvordan støybelastningen fra virksomheten er, og støysonekartene gir informasjon til kommunen slik at kommunen kan ta hensyn til dette i sin arealplanlegging og byggesaksbehandling. 4.9 Rammevilkår (tillatelsens pkt. 1) På bakgrunn av de høye utslippene til luft gir Miljødirektoratet ikke tillatelse til produksjon av mer enn 3000 tonn SiC-Crude per år med lav-intensiv drift i ovnshallen, frem til 31. desember Dersom Washington Mills ønsker å fortsette med produksjon av konvensjonell SiC-crude i ovnshallen etter 31. desember 2024, må det installeres rensing av utslippet til luft. Bedriften bør søke om ny tillatelse, inkludert nye utslippsgrenser, i god tid før tillatelsen utløper. Det gis i tillegg tillatelse til produksjon av 1000 tonn spesialprodukt av SiC i ovnshall, og tillatelse til produksjon av tonn SiC-pulver i prosessanlegg. Dersom bedriften ikke ønsker å videreføre produksjonen av konvensjonell SiC-crude i ovnshall etter 31. desember 2024, må det i god tid søkes om egne utslippsgrenser for spesialproduksjon av SiC i ovnshall. 24

25 4.10 Deponi (tillatelsens pkt. 10) Washington Mills har et internt deponi for produksjonsavfall som ble avsluttet og ferdig tildekket 1. juli Miljødirektoratet fastsatte krav til etterdrift av deponiet i brev av 14. desember 2010, og bedriften oversendte avslutnings- og etterdriftsplan for deponiet 25. mars I henhold til kravene i etterdriftsplanen skulle overvåking av sigevannet med prøvetaking og analyser gjennomføres årlig de første fem årene. Videre ble det åpnet for at frekvensen kan reduseres til hvert 5. år, gitt at resultatene fra de første fem årene ikke viser en større utlekking av forurensningskomponenter fra deponiet enn forventet. Basert på vurderingen av deponiet og resultatene fra sigevannsovervåkingen de fem første etterdriftsårene vurderte Miljødirektoratet i brev av 31. august 2015 at det ikke lenger var nødvendig med årlig prøvetaking for å følge med på utlekkingen fra deponiet. Vi godtok derfor en reduksjon i prøvetakingsfrekvens for sigevann til hvert 5. år. Visuell kontroll av deponiet med blant annet kontroll av grunnvannsnivå ble opprettholdt med en sekvens på hver 6. måned, og det ble stilt krav til at det ikke må gjøres gravearbeid eller andre inngrep som kan påvirke deponimassene. Utslipp fra deponiet skal likevel rapporteres årlig som antatt utslippsnivå, basert på målingene som gjennomføres hvert 5. år. Kravene til etterdrift er nå tatt inn i tillatelsens pkt Forurenset jord og grunnvann (tillatelsens pkt. 12.3) Washington Mills har utarbeidet tilstandsrapport for forurenset jord og grunnvann fase 1, datert 26. oktober Bedriften har kommet frem til at det ikke er behov for utarbeidelse av full tilstandsrapport som følge av virksomheten og at det heller ikke forekommer historisk forurensning på området som krever dokumentasjon. Dere beskriver i rapporten at det er noe risiko for utlekking av farlige stoffer til jord og grunnvann på bedriftsområdet, men at det anses som lite sannsynlig at det er betydelig forurensning av jord og grunnvann. Potensielle forurensningskilder er blant annet ved utendørs lager av ovnselementer, elektroder og annet industriavfall. Ovnselementer og elektrodes gjenbrukes flere ganger i prosessen, og både nye, brukte og kasserte elementer og elektroder lagres utendørs. Det er ikke tett dekke på lagerområdene. Det er også sannsynlig at jord og grunnvann ved sedimenteringskanalen kan være forurenset. Sedimenterte partikler i kanalen mudres årlig og massene legges i første omgang til avrenning på kanten av kanalen. Slammet inneholder metaller som kan lekke ut til grunnen. Formålet med tilstandsrapport er å dokumentere forurensningstilstanden i jord og grunnvann, samt forebygge ny forurensning med farlige stoffer. Rapporteringen av tilstandsrapport skjer i to faser, og i den første fasen skal bedriften vurdere om virksomheten vil kunne forårsake forurensing med farlige stoffer til jord og grunnvann eller har forurenset tidligere. Hvis fase 1 viser at det er fare for at virksomheten kan forurense grunnen med farlige stoffer, eller at det foreligger historisk forurensning, skal bedriften dokumentere forurensningsnivåene i jord og grunnvann. 25

26 Vi mener at risikoen for forurensning av jord og grunnvann som er identifisert i tilstandsrapporten fase 1 tilsier at det er behov for å kartlegge forurensningssituasjonen på området. Vi setter derfor krav til at bedriften skal oversende en oppdatert vurdering som viser hvilke stoffer som skal undersøkes, samt forslag til undersøkelsesprogram for jord og grunnvann innen 1. juni Bedriften skal ta sikte på å gjennomføre undersøkelsene i løpet av Øvrige vilkår Vi har endret noen av de generelle vilkårene i tillatelsen i tråd med dagens praksis. Dette gjelder blant annet punkt 2.1 om utslippsbegrensninger, samt punkt 2.4 og 2.5 om utskifting av utstyr, endring av utslippspunkt og forebyggende vedlikehold. Det er satt inn standard krav om utslipp fra oljeavskillere i punkt 3.1. Punktene 5, 6, 8, 9, 11 og 13 er oppdatert i henhold til ny mal og dagens standard for disse kravene, og enkelte deler er noe mer omfattende enn vilkårene i tidligere tillatelse. En del vilkår har også fått ny ordlyd i henhold til ny mal for tillatelser uten at dette medfører faktiske endringer i kravstilling. Vi minner om at utslipp av prioriterte miljøgifter i vedlegg 1 bare er tillatt dersom det fremkommer gjennom uttrykkelig regulering i vilkårenes punkt 3 til 11. Vedlegg 1 er oppdatert i tillatelsen. 5 Konklusjon og frister Miljødirektoratet gir Washington Mills revidert tillatelse etter forurensningsloven på visse vilkår. Vedtaket er basert på en helhetsvurdering av miljømessige, tekniske og økonomiske forhold. Med de vilkår vi setter mener vi belastningen på miljøet vil reduseres sammenlignet med dagens situasjon. Tillatelsens rammer settes for en midlertidig produksjon av konvensjonell SiC-crude med lavintensiv drift i ovnshall på 3000 tonn/år frem til 31. desember Tillatelsen gjelder også for produksjon av 1000 tonn/år spesialproduksjon av SiC i ovnsall, og for videreforedling av inntil tonn SiC-pulver per år i prosessanlegg. Miljødirektoratet har vurdert bedriftens gjennomgang av sin virksomhet opp mot BAT, og vilkårene i revidert tillatelse er satt slik at de sikrer at virksomheten drives i henhold til BAT. Det settes nye utslippsgrenser for utslipp til luft og vann, jf. tillatelsens pkt. 3. og 4. Det stilles krav til luktrisikovurdering og en håndteringsplan for lukt, jf. tillatelsens pkt Tillatelsens grenser for støy videreføres fra tidligere tillatelse, jf. tillatelsens pkt. 7, og krav til etterdrift av deponi tas inn i tillatelsesdokumentet pkt. 10. Krav til overvåking av omgivelsesluft, vannforekomst og forurenset grunn tas inn i tillatelsesdokumentet pkt. 12 og det fastsettes tidspunkt for neste undersøkelse av vannforekomsten. Tillatelsesdokumentet oppdateres i henhold til ny mal og dagens standard for tillatelser. Revidering av tillatelsen er gjort med hjemmel i forurensningsloven 18 tredje ledd. Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak og utredninger som tillatelsen krever: 26

27 Krav Frist Pkt. i tillatelsen Gjennomføre målinger av SO2 i omgivelsene ved produksjon 12.1 av SiC-crude over 2000 tonn/år. Levere undersøkelsesprogram for tilstandsvurdering av 1. juni forurenset jord og grunnvann. Levere program for overvåking av vannforekomsten i oktober Etablere og implementere luktrisikovurdering, 1. januar lukthåndteringsplan, kommunikasjonsplan og et system for luktklager. Levere rapport fra kartlegging av diffuse utslipp til luft og 1. juni vann Levere støysonekart 1. juni Levere rapport fra kartlegging av utslipp av metaller til luft 1. januar fra prosessanlegg og vurdering av om dagens renseanlegg for støv kan forbedres Levere rapport fra utredning av utslippsreduserende tiltak for 1. januar utslipp til vann og vurdering av hvordan utslippet føres ut i fjorden. Oversende informasjon om videre drift i ovnshall. Levere eventuell søknad om videre produksjon av konvensjonell SiCcrude eller søknad om nye utslippsgrenser til luft for kun produksjon av spesialprodukt. 1. januar Gebyr Miljødirektoratets behandling av søknader om tillatelse etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriftens kapittel 39. Gebyrene ble endret med virkning fra 1. januar Arbeidet med Washington Mills sin tillatelse har medført en ressursbruk som tilsier at sats 2 i forurensingsforskriften 39-4 skal benyttes. Vi benytter i denne saken satsene for 2018 da hovedandelen av saksbehandlingen har pågått i Sats 2 for 2018 utgjør kr ,-. Vi vil ettersende faktura med innbetalingsblankett når vedtak om tillatelse fattes. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 7 Klageadgang Vedtaket, herunder også plassering i gebyrklasse, kan påklages til Klima- og miljødepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet frem eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes Miljødirektoratet. 27

28 Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Ragnhild Orvik seksjonsleder Ida Maria Evensen senioringeniør Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på Kopi til: Fylkesmannen i Trøndelag Orkdal kommune Naturvernforbundet i Orklaregionen Kystverket 28