Fv. 63 Fylling mot natursteinsmur /halvbru Rønnebergskiftet

Transkript

1 Statens vegvesen GEOTEKNISK NOTAT Til: Vegavdelinga i Møre- og Romsdal v/kåre Andre Berge Kopi: Prosjektavdelinga v/arne Ola Stavseng, Ressursavdelinga v/bjarne Otnes Oppdrag: Fv. 63 Fylling mot natursteinsmur/halvbru Rønnebergskiftet Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region midt Vegavdeling MR Dato: Planfase: Byggjefase Geot. kategori: 2 Oppdragsnr: Kommune: Norddal Vegnr: Fv. 63 Dokumentnr.: UTM 33 ref: N , Ø92174 EUREF89 HP: 04 Km: 4,000 Ant. vedlegg: 3 Utarbeidd av: Gunnar Øvrelid Djup Sign.: Kontrollert av: Hilde Fjeldheim Sign.: GEOT- N2 Fv. 63 Fylling mot natursteinsmur /halvbru Rønnebergskiftet BAKGRUNN OG BESKRIVING AV TILTAK Figur 1: Oversikt. Den over 10 meter høge natursteinsmuren nord for Rønnebergjuvet på fv63 i Eidsdal har fått betydeleg deformasjon/utbuling. Fleire blokk er ute av posisjon, sjå foto. Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 1 av 6

2 Figur 2: Steinmur sett mot nord. Raud pil indikerar deformert parti. Figur 3: Skade på mur ved Fv63 Rønnebergskiftet. Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 2 av 6

3 Allereide før 1980 er det registrert skader på muren, og for å sikre tilstrekkeleg bereevne for vegen blei det i 1983 prosjektert ei såkalla halvbru, delvis fundamentert i bergskjeringa og delvis på vertikale stålrøyrspelar, sjå figur. Figur 4: Prinsipp halvbru. Dei siste åra har deformasjonane på tørrmuren aukt, samtidig med ei aukande uro for kva som kan hende ved eit murkollaps. Halvbrua frå 80-talet er nok rett dimensjonert for eigenvekt og trafikkrefter, men spørsmålet er om pelane kan stå imot horisontalkreftene som eit murkollaps vil utløyse. Dette er svært usikre mekanismar. Vegavdelinga og prosjektavdelinga i Møre- og Romsdal har med dette som bakteppe bede berg- og geoteknikkseksjonen vurdere eit forslag om å bruke stein frå tunnelprosjektet Korsmyra-Innereide til å byggje ei steinfylling opp mot den skadde natursteinsmuren på Fv63. Steinfyllinga er planlagt med hellingsforhold mellom ca. 1:1,5 og 1:2, brattast ned mot Høgsetelva i sør, sjå planteikning, V01. GRUNNFORHOLD 2 Totalsonderingar er utførte i nedre delar av fyllinga. Boringane viser faste stein- og blokkrike massar. Det er bora til ca. 10 meter (3 meter inn i det vi antar er berg) sjå teikningar. På kvartærgeologisk kart er område vist som morene (grøn). Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 3 av 6

4 Figur 5: Utklipp frå Kvartærgeologisk kart (ngu.no). Grunnforholda/geologien er og omtalt i skredfareanalyse for massedeponiet på Øye (SVV 2018). I denne er det beskreve ein voll for å beskytte mot stein frå muren. Ein slik voll vil det ikkje vere behov for etter at støttefyllinga er oppført. Det vil fortsatt finnast risiko for steinnedfall under arbeidet med fyllinga, så dette er ein risikofaktor som må vere med i planleggingsarbeidet (SHA-plan). GEOTEKNISK VURDERING Det er ulike måtar å sikre ein mur som dette på. Ein stagforankra betongmur på utsida av eksisterande (innkapsling) kan vere eitt alternativ. Men, det er ei løysing som ikkje tilrås, grunna antatte høge krav til arbeidssikring. Følgjene av ei utrasing under oppsetting av betongmur eller ved stagarbeid vil kunne vere katastrofale. Ei anna løysing kan vere å rive muren og halvbrua og bygge heilt ny mur. Det vil medføre stenging av Fv63 for ein lengre periode og truleg heilt uaktuelt. Når så tunnelprosjektet Fv63 Korsmyra-Indreeide er iferd med å bli ein realitet, er forslaget om ei støttefylling meir interessant. Ikkje berre er løysinga teknisk god, det gir samtidig deponikapasitet for m3 steinmasse frå tunnellen. Steinfyllingar er iflg N200/N221 stabile med helling 1: 1,25, under føresetnad om lagvis oppbyggnad, jf. N200 kap 251. Denne fyllinga vil stort sett ha mindre helling ca. 1:1,5. Når det gjeld oppbygginga, så er krava dei same som for ei standard vegfylling, dvs. lagvis oppbygging med lagtjukkelse opp til 3 meter og steinstorleik under ca. 2/3 del av lagtjukkelsen, samt komprimering ihht V221, kap Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 4 av 6

5 Den geotekniske konklusjonen at boringane viser tilstrekkeleg bereevne for lasta av ei steinfylling. Steinfyllinga gir gjennom sin tyngde tørrmuren den nødvendige sidestøtta, som muren treng for å få god nok stabilitet. NB: Det er viktig at fyllinga får ein god fot. Geoteknikar må vere tilstades i den innleiande fasen for å sjå til at dette blir ivareteke på ein tilfredsstillande måte. HYDROLOGI HØGSETELVA I samband med utarbeidinga av geoteknisk rapport for deponiet på Øye (SVV 2018) laga NVE på oppdrag av Statens vegvesen ein hydrologisk rapport for hovudvassdraget Eidsdalselva (NVE 2018). I denne er det ikkje gjort ei separat vurdering av flaumsonenivå for Høgsetelva, då vi på dette tidspunktet ikkje var planar om fylling opp til Muren på Fv63. Høgsetelva er eit bratt sideløp til Eidsdalselva, og er det uansett ikkje meiningsfullt å lage flaumsonekart. Det som er viktigast i denne samanhengen er å sjå til at fyllinga som vender mot Høgsetelva vert tilstrekkeleg grov, det vil seie at det blir sett tilstrekkeleg strenge krav til steinstorleik, jf. Vassdragshandboka, kap.5. Støttefyllinga og masselageret er kotert inn på grunnkart i figur 6. Støttefyllinga er tilpassa inn mot ein tydeleg rygg som kjem ned nord for elva. Denne ryggen hindrar elva frå å vandre nordover i dette området. Sjølv om fyllinga kjem så vidt inn mot flaumsideløpet som viser i grunnkartet, vil ho difor ikkje ha vesentleg innverknad på framtidig vandring av elva her. Lenger ned i overgangen støttefylling/masselager og vidare ned mot Eidsdalselva blir ein mindre del av elvevifta fylt ned, og vil med det bli relativt utilgjengeleg for elvevandring. Størstedelen av vifta vil bli liggande att, og Høgsetelva har rikeleg rom for å oppretthalde dynamikken i området, og utan at det på annan måte gir negative følgjer i hovudvassdraget eller for naturmangfald knytt til Høgsetelva. Frå grunneigarhald er det uttrykt ønskje om å flytte Høgsetelva tilbake til tidlegare leie mot sør, då dette elveløpet var slakare i nedre del og gav gode forhold for fisk. Dette er borte slik elva går i dag. Støttefyllinga og masselageret påverkar ikkje moglegheita for at dette løpet kan reetablerast kunstig eller naturleg i framtida. Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 5 av 6

6 Figur 6: Støttefylling og masselager kotert inn på grunnkart. VEDLEGG 1 Planteikning 2 Tverrprofil I-IV 3 Plankart reguleringsplan REFERANSAR NVE (2018): Hydrologisk analyse for Eidsdalselva ved Øye. NVE (2010): Vassdragshandboka. Statens vegvesen (2018): Håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging. Statens vegvesen (2018): Håndbok V221 Grunnforsterkning, fyllingar og skjeringar. Statens vegvesen (2018): Håndbok N200 Vegbygging. Statens vegvesen (2018): Fv63 Korsmyra Indreeide. Deponi Øye. Geoteknisk rapport. Statens vegvesen (2019): Massedeponi for Fv63 Korsmyra Indreeide. Skredfarevurdering. Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 6 av 6

7

8

9

10

11

12

13 Vedlegg 3 o_svt Reguleringsplan PBL Nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SVT Annan veggrunn teknisk anlegg SVG Annan veggrunn - grøntareal Nr. 5 Landbruks-, natur- og friluftsformål og reindrift LL Landbruksformål LNA Naturformål av LNFR Nr. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhøyrande strandsone VNV Naturområde i sjø og vassdrag Omsynssoner H320 H370 H570 Flomfare Høgspenningsanlegg (inkl. høgspentkablar) Bevaring kulturmiljø LL H320_1 # Bestemmelseområder # Anlegg- og riggområde Linjesymbol RpGrense RpFormålGrense RpBestemmelseGrense RpFareGrense RpAngittHensynGrense Punktsymboler Avkjørsel - både inn og utkjøring Blad 1 H370_1 LNA3 Blad 2 VNV3 VNV1 VNV2 Ekvidistanse: 1 m N LNA1 Saksbehandling etter plan- og bygningslova Melding om oppstart av planarbeid Vedtak om offentleg ettersyn Offentleg ettersyn LNA4 H570_1

14 VNV1 VNV2 LNA1 LNA4 H570_1 Reguleringsplan PBL Nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SVT SVG Annan veggrunn teknisk anlegg Annan veggrunn - grøntareal Nr. 5 Landbruks-, natur- og friluftsformål og reindrift #2 LL Landbruksformål LNA Naturformål av LNFR Nr. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhøyrande strandsone VNV Omsynssoner Naturområde i sjø og vassdrag H320 H370 H570 Flomfare Høgspenningsanlegg (inkl. høgspentkablar) Bevaring kulturmiljø Bestemmelseområder # Anlegg- og riggområde Linjesymbol RpGrense RpFormålGrense RpBestemmelseGrense RpFareGrense RpAngittHensynGrense Punktsymboler Avkjørsel - både inn og utkjøring Blad 1 o_svg Blad 2 Ekvidistanse: 1 m N LNA2 Saksbehandling etter plan- og bygningslova Melding om oppstart av planarbeid Vedtak om offentleg ettersyn Offentleg ettersyn