Den Hellige Ånd Åndens frukter, del I

Transkript

1 Serie: Troens fundamenter; Filadelfia, Askim Den Hellige Ånd Åndens frukter, del I Av pastor Ole Sletten 1. Innledning Vi har i den siste tiden behandlet temaet Den Hellige Ånd og Åndens gaver. På nyåret skal vi fortsette med dette temaet gjennom undervisningen til Jan Berg. Har du ikke fått med deg alle temaene finner du dem på vår webside, hvor alle temaene som behandles, blir lagt ut etter hvert som de kommer. Men selv om vi ennå ikke er ferdig med Åndens gaver, eller nådegavene, så finner jeg det riktig allerede nå å begynne undervisningen om Åndens frukter. Dette har bl.a. sin årsak i Paulus pedagogikk når han underviser om nådegavene i 1. Korinterbrev, hvor han starter han med å behandle gavene. Dette finner vi i kapittel 12. Men midt i undervisningen om gavene, begynner han å undervise om kjærligheten i kap. 13, før han igjen i kapittel 14 fortsetter med undervisningen om nådegavene. Årsaken til dette tror jeg er at nådegavene ikke kan brukes rett uten at vi samtidig lar vår karakter formes av Guds kjærlighet og som skaper disse Åndens frukter i våre liv. Det forteller oss at gavene ikke må brukes uten at kjærligheten ligger i bunnen for bruken. Ellers kan de misbrukes for Gud angrer ikke på sine nådegaver (Rom 11,29) og tar dem ikke nødvendigvis i fra oss selv om vi bruker dem selvisk.

2 Av denne grunn vil jeg allerede nå undervise om Åndens frukter. Og jeg vil dele den opp i flere deler hvor vi skal starte med å se på grunnlaget for å bære frukt. Og da må vi inn i hagestell og jordbruk for å få den rette forståelsen av dette. Og her vil jordsmonnet; hvilken type jord kornet, Guds Ord, blir sådd i, være en viktig faktor. 2. Jordsmonnet Jesus underviser om dette og vi kan lese hans lignelse i Matt. 13,3-9: 3 Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så. 4 Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp. 5 Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord. Det skjøt straks opp fordi det ikke hadde dyp jord. 6 Men da solen steg opp, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det. 7 Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det. 8 Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre foll, noe seksti foll, og noe tretti foll. 9 Den som har ører, han høre! Utgangspunktet og målet med å kultivere jord, er å få den til å bære frukt. Idealjordstykket eller hagen finner vi beskrevet i Høysangen 4,12-16: 12 En lukket hage er min søster, min brud et avstengt oppkomme, en forseglet kilde. 13 Du skyter opp som en lysthage av granatepletrær med sin kostbare frukt, som hennabusker sammen med narder 14 og safran, kalmus og kanel sammen med alle slags viraktrær, myrra og aloëtrær sammen med alle de beste velluktende urter. 15 En kilde i hagene er du, en brønn med levende vann og strømmer fra Libanon.

3 16 Våkn opp, nordavind! Kom, sønnavind! Blås gjennom min hage, så dens duft kan strømme ut! Å, om min elskede ville komme til sin hage og spise dens kostbare frukt! Det er slik vi tenker det skal og bør være; både i en naturlig hage men også i overført betydning - i vårt livs hage. Men alle som steller med jord eller hage, vet at det ikke alltid er fakta. Det må mye arbeid, ofte hardt arbeid, før hagen er i rett stand. Slik er det også arbeidet med vår karakter det kreves ofte innsats for å endre på ting som hindrer frukt. Men vår himmelske gartner jobber støtt og stadig for å få hagen vår i rett forfatning. Og noen ganger har vi kanskje den oppfatningen at når vi er blitt kristne, så går det meste av seg selv. Men slik er det dessverre ikke, Jesu undervisning forteller oss det. Han har gitt oss livet; gudslivet gratis og franko. Men det kreves innsats for at dette livet skal utvikle seg sunt og bære frukt. Skjer ikke den utviklingen, vil vår sjefsgartneren komme for å lete etter frukt etter å ha omsorgsfullt stelt vår hage men finner ingen frukt. Det er uår på avlingen. Noe galt må ha skjedd, men hva? La oss i dag se på et område som Jesu lignelse taler om kornet som falt ved veien. 3. Kornet som falt ved veien Hvilken jord var dette? Forfatteren Phillip Keller forteller at folk fra Midt-Østen ville forstå dette bildet med en gang. Jorden her er ofte oppdelt i små lappetepper; hageflekker som er gjennomskåret av et nettverk av smale stier og veier. Her går man hele tiden med sine bører i alle retninger i landskapet. Barn leker og karavaner av trekkdyr går fram og tilbake langs stiene. Men den jorden som er tråkket ned slik, blir hard som stein, fast som betong og fullstendig ugjennomtrengelig for spede røtter til hvilken som helst type korn eller planter.

4 Jesus hadde selv gått milevis langs slike stier og sett at korn som tilfeldigvis hadde falt ned på slik jord, ble liggende uproduktiv. Det var håpløst å tro at noe ville vokse i slik jord kornet var bare til nytte for fuglene. Denne jorden gav ganske enkelt ikke noe avling. Og så sier Jesus at enkelte menneskers liv er lik denne jordgrunnen. Vi kan kanskje kalle slike mennesker for veitråkk-mennesker. Vår livs hage er på sine steder blitt trampet hard som stein; kanskje av andre mennesker og av forskjellig påvirkninger og erfaringer. Deler av jordsmonnet i hagen; vi kan også si hjertet, er blitt så hard at man ikke lenger reagerer eller responderer på Guds Ord som blir sådd inn i hagen. Ordet bærer ikke frukt lenger. La oss se på noen områder som kan være med å skape slik jord i våre liv: 1. Våre venner og bekjente Det er viktig å spørre seg; hvilke mennesker er det som oftest tråkker sin sti gjennom mitt liv? Hva slags påvirkning bringer de inn i mitt sinn?

5 Skaper de hardhet mot Guds Ord og mot mine medmennesker eller er de med og gjør meg sensitiv for Guds Ord og omsorgfull og medfølende med mine medmennesker? Styrker de min tro på Kristus eller skaper de avstand og er med og fjerner meg fra Åndens nærvær? Det er viktig at vi er nøye med hvem som får lov til å tale inn i vårt sinn og påvirke vårt liv. Når vi merker at vi ikke lenger responderer på Guds Ord når Ordet taler inn i situasjoner vi står i, er det fare på ferde. Og når vi ikke lenger behandler våre medmennesker; både de som er nær og de som er mer fjerne, med empati og respekt, er det også fare på ferde. Det er da blitt tråkket stier i våre liv som gjør vårt jordsmonn hardt. Og det vil slutte å bære frukt. 2. Andre forhold som gjør jordsmonnet hardt Det finnes også andre områder som gjør jordsmonnet hardt. Det kan være det vi inntar gjennom massemedia; hva vi leser, hva vi ser på, hva slags input jeg gir til mitt sinn og min sjel. Og dette er med å forme mitt indre; mitt jordsmonn. Vi er ofte vanemennesker og legger oss til vaner når det gjelder dette. Når vi forbruker massemedia så lar vi oss ofte manipulere av dem. Hvor mange har ikke uttalt seg om at når det står i avisen da er det en sannhet. Men svært mange ganger er sannheten noe helt annet. Vi blir manipulert av journalister, redaktører, reklamen, produsenter osv. Og gjennom denne påvirkningen blir vårt hjerte hardtrampet av ideologier og tenkning som ikke fører oss til sensitivitet for Kristus og hans Ord. Vi blir hardtrampet og tiltråkket av dette stadige påtrykket og overbevisninger dannes og som festner seg lik sement. Vi må aldri glemme at det meste av det som produseres gjennom ulike massemedier er gudsfiendtlig fordi denne verden ligger i det onde. Også personlige og private ambisjoner i livet representerer et problem for såkornet. Vi kan kjempe en uopphørlig kamp for å få våre egne ønsker og

6 ambisjoner til å passe inn i Guds vilje. Vi kan leve i en stadig spenning mellom å søke vårt eget og tjene Kristus. For det er slik at den ambisjonen som vi har dypt i vår vilje, den blir selve polarstjernen vi styrer våre daglige avgjørelser og valg etter. Alle våre valg, bevisste eller ubevisste, bestemmes av dette. Er ambisjonen selvsentrert, vil vi til syvende og sist vende oss bort fra Gud. Vårt hjerte blir hardt. Er ambisjonen Kristus-sentrert, vil vårt hjerte formes i mykhet og sensitivitet og bære frukt. Derfor sier Jesus i Matt. 6,33: Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Det er blitt hevdet at Jeg er det jeg tenker på når jeg er alene, og ikke det jeg gir inntrykk av overfor publikum. Det er et nøkternt utsagn. Og det er slik Gud, Vår Far, gartneren, kjenner oss. For Han har grundig utforsket vårt jordsmonn og kjenner hver lille flekk i vår hage. Og mer enn noen ting, er gamle tankemønster, den vanskeligste jordgrunn å håndtere. For vi kan ha tankemønstre som gjør at vi fastholder uvilje og hardhet mot andre mennesker i år etter år. Selv den Den Hellige Ånds sprengkraft (dynamis) kan ha vanskeligheter å bryte igjennom denne kompakte jordklump av forakt, kritikk og uforsonlighet som kan ha forherdet oss. Og i noens liv har stridbarhet og uvilje ja, også hat, tråkket et veifar gjennom deres tankeliv, at ikke et eneste av såkorn strødd ut av vår Guds gode hånd, får gro. Denne ulykkelige, gamle tankegangen har gjort vår sjels jord hard. Guds Ord slår ganske fornuftig fast (Ordspr. 23,7): 7 For som han tenker i sin sjel, slik er han.

7 Hos de som tenker harde, uforsonlige tanker, der ligger jorden så tiltrampet at Guds gode omsorg ikke kaster noe av seg her. 4. Den gode gartneren Alt i alt er vi totalsummen av våre egne valg. De avgjørelser jeg tar når det gjelder det jeg utsetter mitt sinn, mine følelser, min vilje og min ånd for, de er mitt ansvar. Om mitt liv skal bli mykt og medgjørlig under Guds gode hånd, det avhenger svært mye av hva eller hvem jeg tillater å tråkke sti gjennom mitt sinn. Men det går an og bare tillate Mesteren selv å gå gjennom din og min hage. Han tråkker ikke harde stier, men går på en slik måte at jorden blir god og produktiv. Han kjenner hvert tre, hver plante, hver busk i livet vårt og ønsker å bokstavelig talt elske fram en rik overdådighet og produktivitet. Han gjør alt for at din og min hage skal bære masse god frukt! Men han tar ikke valgene for deg og meg de valg som skal dominere vår hage. De valgene må du og jeg ta selv. Kanskje vi skal tørre å spørre oss selv; er jeg eller har jeg områder i mitt liv som ligner på dette vei-tråkk-mennesket? Og, er jeg villig til å la Mesteren få full kontroll med hagen og gjøre den fruktbar? Det er bare vi selv som kan gi svaret på det og ta de nødvendige valg som gir Jesus fullmakt til å endre situasjonen. Gartneren kjenner hvert tre og busk i min hage.