Tidspunkt og værets betydning På grunn av tidspunktet for kartlegging ver det ikke mulig å fange opp jordboende sopp under feltarbeidet.

Transkript

1 Ivarflaten 5 Referanse: Thylen A., Reiso S., Hofton T. H., Blindheim T Naturverdier for lokalitet Ivarflaten, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Telemark NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog Telemark 2015 Kommune: Tokke Inventør: ATH, SRE, TBL, THH H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 90% sørboreal 10% Areal: 1353 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Lokaliteten omfatter de bratte sørvendte lisidene ved Ivarflaten vest for Heddedalan NR, langs Bandak mellom Dalen og Lårdal i Tokke kommune i Telemark. Undersøkelsesområdet omfatter bratte sørvendte lisider, renner og stup, iblandet slakere hyller og løsmassepartier. Høydegradienten omfatter rundt 640 meter, fra 80 m.o.h. ved Bandak og opp til 720 m.o.h. øverst i lia. Grunnlendte areal dominerer de bratte partiene. Nederst i lia er det vekselsvis grov blokkmark og finkornet skredjord. Det er lindedominert rik edelløvskog i nedre deler, spesielt i vest. Edelløvskogen har varierende rikhet med overganger mellom rasmarkpreget lågurtskog (alm-lindeskog) og kalklågurtskog. Lisidene høyere opp er preget av en småskala mosaikk av intermediære-rike vegetasjonstyper på grunnlendt mark. Mest dominerende er kalkfuruskog av typen sesongfuktig kalkfuruskog (bærlyng/lyng-lågurtskog bærlyng/lyng-kalklågurtskog) i mosaikk med fattigere svak lyng/bærlyng-lågurtskog. På åpne bergsva og små grunne hyller i skogen inngår også betydelige areal med intermediær til kalkrik åpen grunnlendt lyng/lavmark, stedvis nesten engpreget. Både i kalkfuruskogen og på de mer åpne hyllene vokser en rekke varme- og basekrevende arter Eldre skog dominerer området som helhet. Skogen er stort sett glissen på grunnlendt mark, noe tettere i bergrøtter og på konkave hyller. Eldst skog finnes av furu, men det er også en god del eldre edelløvtrær. Lia har spredte dødvedelementer av alle forekommende treslag, lokalt med større ansamlinger av læger og gadd. Mest av ferske nedbrytningsstadier, men alle stadier er representert og gir en svak dødvedkontinuitet. Området har først og fremst en rik karplanteflora av kalkkrevende og varmekjære arter knyttet både til edelløvskogen i nedre deler av lia og til den tørrere kalkfuruskogen og åpne grunnlendte partiene høyere opp. Det er god potensial for jordboende sopp og varmekjære insekter knyttet til disse naturtypene. Det er også forholdsvis gode forekomster av vedboende sopp knyttet til både gran, edelløv og boreale løvtrær. Området Ivarflaten fremviser en vel arrondert liside og en naturlig forlengelse av Heddedalane NR. Lia har dominans av eldre varmekjære skogtyper i mosaikk med svært urterike åpne grunnlendte bergsva. Området er i hovedsak preget av intermediære-rike utforminger, men med betydelige kalkinnslag. Artsmessig kan en sjelden rik karplanteflora fremheves. Sett i et større kalkskogsperspektiv er de sørvendte lisidene langs Bandak og videre inn i Dalen sammen med de sørvendte liene i Hjartdal de mest kalkrike vi har på grunnfjellet i Telemark. Kombinasjonen med et gunstig lokalklima gjør de også til spesielt artsrike, spesielt på varme- og kalkkrevende karplanter, insekter og trolig også til en viss grad for sopp. Av rødlistede naturtyper er lågurt-lyngfuruskog (NT) vanlig, samt partier med forekomst av lågurt-lyngkalkskog (NT) og kalklindeskog (VU) i partier. Det er også flekkvis innslag av åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone (VU). En samlet vurdering av området Ivarflaten gir en klar nasjonal verdi med 5 poeng, spesielt sett i sammenheng med tilgrensensende verneområde. Feltarbeid Området ble kartlagt av fire personer i løpet av en sommerdag med godt vær. Mer eller mindre hele den nedre delen av området ble befart. Stedvis vanskelig tilgjengelig med grov ur, bergvegger og heng som ikke er fremkommelige. Stor grad av fare for steinsprang innskrenker hvor det er fornuftig å bevege seg i terrenget. Tidspunkt og værets betydning På grunn av tidspunktet for kartlegging ver det ikke mulig å fange opp jordboende sopp under feltarbeidet. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området Ivarflaten er valgt ut av Fylkesmannen i forbindelse med kartlegginger av kalkskog i Telemark. Tidligere undersøkelser Området har ikke tidligere vært naturtypekartlagt, men det er er et par relativt store MIS-registreringer. Beliggenhet Lokaliteten omfatter de bratte sørvendte lisidene ved Ivarflaten vest for Heddedalan NR, langs Bandak ved Lårdal i Tokke kommune i Telemark.

2 Naturgrunnlag Topografi Undersøkelsesområdet omfatter bratte sørvendte lisider, renner og stup, iblandet slakere hyller og løsmassepartier. Høydegradienten omfatter rundt 640 meter, fra 72 meter over havet ved Bandak og opp til 810 meter øverst i lia. Geologi Berggrunnen i området består av omdanna sandstein og kvartsskifer med innslag av konglomerat enkelte steder i lia. Grunnlendte areal dominerer de bratte partiene. Nederst i lia er det vekselsvis grov blokkmark og finkornet skredjord, med størst mektighet av løsmasser på de flate partiene ved Ivarflaten i sørøst. Klima Lokaliteten preges av et tørt og varmt lokalklima. Økologisk variasjon Hele området er sørvendt, og med stort innslag av grunnlendt eller blokkrik og noe tørkeutsatt mark. Veksling mellom rygger og konkave partier, samt fuktsig, gjør at det likevel er en viss variasjon i både eksposisjon og fuktighet. Det er stor variasjon i fattig-rikgradienten og i treslagssammensetting, samt i høyde. Økologisk variasjon vurderes som middels (-stor). Vegetasjon og treslagsfordeling Det er lindedominert rik edelløvskog i nedre deler, spesielt i vest. I sørøst er det partier med større graninnslag, spesielt i de flatere områdene ved Ivarflaten. Her også noe grasdominert kulturmark rundt bebyggelsen. I nedre del av skråningen i øst er det rik blandingsskog dominert av lind og gran. Den lindedominerte skogen har varierende rikhet med overganger mellom rasmarkpreget lågurtskog (alm-lindeskog) og kalklågurtskog. I tillegg til lind, vokser her spredt med alm og ask, og forøvrig innslag av gran og boreale løvtrær. Asal-arter og hassel forekommer også, Feltsjiktet er i partier svært rikt med arter som tannrot, krattfiol, taggbregne, junkerbregne, falkbregne, vårerteknapp, svarterteknapp, myske, vårmarihånd og lundgrønnaks. Lisidene høyere opp er preget av en småskala mosaikk av intermediære-rike vegetasjonstyper på grunnlendt mark. Mest dominerende er kalkfuruskog av typen sesongfuktig kalkfuruskog (bærlyng/lyng-lågurtskog bærlyng/ lyng-kalklågurtskog) i mosaikk med fattigere svak lyng/bærlyng-lågurtskog. Tresjiktet domineres av furu, med rikt innslag av borealt løv (osp, selje, hengebjørk) og noe hassel og andre edelløvtrær. I busksjiktet bl.a. en del einer, asalarter og dvergmispel. På åpne bergsva og små grunne hyller i skogen inngår også betydelige areal med intermediær til kalkrik åpen grunnlendt lyng/lavmark, stedvis nesten engpreget. Både i kalkfuruskogen og på de mer åpne hyllene vokser en rekke varme- og basekrevende arter som bl.a. bergmynte, bakkemynte, kransmynte, prikkperikum, bergperikum, hvitbergknapp, svarterteknapp, stjernetistel, flekkgriseøre, rundbelg, breiflangre, rødflangre, kattefot, gjeldkarve og engtjæreblom. På litt engpregede flater forekommer marinøkkel og rikelig med hvit skogfrue. I enkelte mer konkave partier er det noe mer jordsmonn dominert av boreal løvskog og med innslag av edelløvtrær. På en del grunnlendte rygger og i storblokkete rasmarker, spesielt i østre del av området, er vegetasjonen fattigere. Dette gjelder også de mer skrinne områdene helt øverst i lia. Skogstruktur og påvirkning Eldre skog dominerer området som helhet. Skogen er stort sett glissen på grunnlendt mark, noe tettere i bergrøtter og på konkave hyller. Eldst skog finnes av furu, der flere har tydelig stagnert vekst og flere er trolig på år. Også enkelte gamle lindekloner og andre gamle edelløvtrær er notert, også med hultrær og grovbarka rikbakstrær. Lia har spredte dødvedelementer, lokalt med større ansamlinger av læger og gadd, mest av gran, furu, bjørk, osp og selje, men også av lind, alm og andre edelløvtrær. Mest av ferske nedbrytningsstadier, men alle stadier er representert og gir en svak dødvedkontinuitet. Den grandominerte skogen på de mer produktive løsmassene i sørøst er nokså tett og i optimalfase. Her er det kun relativt fersk død ved. Trolig har lia tidligere vært mer åpen beiteskog, bl.a. er det mye gress i feltsjiktet, og det er trolig at dyra har gått ganske høyt til hyller i øvre del. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Ivarflaten. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Ivarflaten Naturtype: Kalkbarskog - Sesongfuktig kalkfuruskog BMVERDI: A Areal: 590,5daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2015 av Anders Thylén m.fl. fra BioFokus i forbindelse med kartlegging av kalkskog på oppdrag for Miljødirektoratet. Det finnes et par MIS-registreringer (rik bakkevegetasjon) innenfor lokaliteten. Verdivurdering er gjort iht. DN-håndbok 13 (2007) samt utkast til nye faktaark (Miljødirektoratet 2014). Omtale av rødlistearter forholder seg til gjeldende rødliste for arter (2015) og naturtyper (2011). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av Bandak, mellom Dalen i vest og Lårdal i øst. Den grenser til dels mot Heddedalane naturreservat i øst. Lokaliteten er avgrenset mot fattigere og skrinnere skog oppover i lia samt på blokkmark i øst. Kulturmark og et parti med litt ynge granskog på Ivarflaten er utelatt fra lokaliteten. Lokaliteten er sørvendt med godt lokalklima, og det er en stor andel grunnlendt mark i øvre deler av lia samt vekslinger mellom blokkmark og finere skredjord i nedre deler. I tillegg er det en del fuktige sig. Berggrunnen består av sandstein og kvartsskifer.

3 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som kalkbarskog med utforming sesongfuktig kalkfuruskog i mosaikk med kalkedelløvskog med utforming kalklindeskog. På rasmarkene nederst i lia dominerer lindedelløvskog med innslag av andre edelløvtrær (alm, ask,spisslønn og hassel), gran og boreale løvtrær. NiN-typer varierer fra svak lågurt til kalklågurt i tett mosaikk. Høyere opp i lia og på generelt mer tørkeutsatt mark, dominerer furu. Det er innslag av boreale løvtrær som hebgebjørk, osp og selje, spesielt på hyller og i konkave partier. Det er småmosaikk mellom intermediære skogtyper som svak lyng/bærlyng-lågurtskog, via kalkrike typer som lyng/ bærlyng-lågurtskog til rene kalktyper som bærlyng-kalklågurtskog og lyng-kalklågurtskog. Mer åpne partier på grunnlendt intermediær/ kalkrik/kalk-mark forekommer på små hyller og skrenter oppover lia. Følgende rødlistede naturtyper forekommer spredt i lia i mosaikk med mindre rike typer: Lågurt-lyngfuruskog, lågurt-lyngfurukalkskog, kalklindeskog og åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er glissen i tørkeutsatte deler oppover i lia, og noe tettere i konkave partier og på finsedimenter nedover i lia. Skogen er generelt eldre. Eldst skog finnes av furu, der flere har tydelig stagnert vekst og er trolig på år. Også enkelte gamle lindekloner og andre gamle edelløvtrær er notert. Lia har spredte dødvedelementer, lokalt med større ansamlinger av læger og gadd, mest av gran, furu, bjørk, osp og selje, men også av lind, alm og andre edelløvtrær. Mest av ferske nedbrytningsstadier, men alle stadier er representert og gir en svak dødvedkontinuitet. Den grandominerte skogen på de mer produktive løsmassene i sørøst er nokså tett og i optimalfase. Her er det kun relativt fersk død ved. Trolig har lia tidligere vært mer åpen beiteskog, bl.a. er det mye gress i feltsjiktet, og det er trolig at dyra har gått ganske høyt til hyller i øvre del. Artsmangfold: Edelløvskogspartiene i de nedre deler har en rik karplanteflora av basekrevende arter som asal-arter, taggbregne, junkerbregne, flakbregne, tannrot, vårerteknapp, svarterteknapp, myske, fuglerede, vårmarihånd og lundgrønnaks. I kalkfuruskogen og i åpne grunnlendte partier vokser arter som dvergmispel, flekkgriseøre, bergmynte, bakkemynte, stjernetistel (NT), breiflangre, rødflangre, kattefot og bergperikum. På engpregede hyller oppe i lia forekommer marinøkkel og rikelig med hvit skogfrue (NT). Barlind (VU) finnes også i området. Det er i partier relativt rikelig med lav og mose på løvtrær og stein med arter som filthinnelav, blyhinnelav, sølvnever, lungenever, stiftfiltlav, almeteppemose og kalkraggmose. På død ved forekommer bl.a. nordlig aniskjuke (VU) på selje, rynkeskinn og rosenkjuke (begge NT) på gran samt skrukkeøre og almekullsopp (begge NT) på alm. Det vurderes å være god potensial for kalkkrevende jordboende sopp og for varmekjære insekter. Fremmede arter: Det er ikke funnet fremmede arter i området. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av en større sammenhengende liside på nordsiden av Bandak med eldre skog og stort innslag av rike og varmekjære naturtyper. Verdivurdering: Stort areal med rik skog, herunder kalkskog og andre rike naturtyper, samt god skogstruktur med relativt stor dødvedforekomst, og et høyt dokumentert artsmangfold tilsier klart verdi som svært viktig (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: Naturtypene og artsmangfoldet i området har ikke behov for skjøtsel. Artsmangfold Edelløvskogspartiene i de nedre deler har en rik karplanteflora av basekrevende arter som asal-arter, taggbregne, junkerbregne, flakbregne, tannrot, vårerteknapp, svarterteknapp, myske, fuglerede, vårmarihånd og lundgrønnaks. I kalkfuruskogen og i åpne grunnlendte partier vokser arter som dvergmispel, flekkgriseøre, bergmynte, bakkemynte, stjernetistel (NT), breiflangre, rødflangre, kattefot og bergperikum. På engpregede hyller oppe i lia forekommer marinøkkel og rikelig med hvit skogfrue (NT). Barlind (VU) finnes også i området. Det er i partier relativt rikelig med lav og mose på løvtrær og stein med arter som filthinnelav, blyhinnelav, sølvnever, lungenever, stiftfiltlav, almeteppemose og kalkraggmose. På død ved forekommer bl.a. nordlig aniskjuke (VU) på selje, rynkeskinn og rosenkjuke (begge NT) på gran samt skrukkeøre og almekullsopp (begge NT) på alm. Det vurderes å være god potensial for kalkkrevende jordboende sopp og for varmekjære insekter. Hvitryggspett har tilhold i området. Tabell: Artsfunn i Ivarflaten. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Botrychium lunaria marinøkkel Brachypodium sylvaticum lundgrønnaks Cardamine bulbifera tannrot Carlina vulgaris stjernetistel NT Cephalanthera longifolia hvit skogfrue NT Cotoneaster integerrimus dvergmispel Epipactis helleborine breiflangre Fraxinus excelsior ask VU Galium odoratum myske Hepatica nobilis blåveis Hypericum montanum bergperikum Hypochaeris maculata flekkgrisøre Lathyrus niger svarterteknapp Lathyrus vernus vårerteknapp Neottia nidus-avis fuglereir Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr)

4 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Orchis mascula vårmarihand Platanthera bifolia nattfiol Polystichum aculeatum falkbregne Polystichum braunii junkerbregne Polystichum lonchitis taggbregne Sorbus rupicola bergasal Taxus baccata barlind VU Tilia cordata lind Ulmus glabra alm VU Viola mirabilis krattfiol Lav Collema flaccidum skjellglye Collema furfuraceum fløyelsglye Leptogium cyanescens blyhinnelav Leptogium saturninum filthinnelav Lobaria amplissima sølvnever Lobaria pulmonaria lungenever Pannaria conoplea grynfiltlav Parmeliella triptophylla stiftfiltlav Peltigera collina kystårenever Moser Anomodon attenuatus piskraggmose Anomodon viticulosus kalkraggmose Homalothecium sericeum krypsilkemose Porella platyphylla almeteppemose Sopper Auricularia mesenterica skrukkeøre NT Cystostereum murrayi duftskinn Fomitopsis rosea rosenkjuke NT Haploporus odorus nordlig aniskjuke VU Hydnocristella himantia narrepiggsopp Hypoxylon vogesiacum almekullsopp NT Laetiporus sulphureus svovelkjuke Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke Phellinus ferruginosus rustkjuke Phlebia centrifuga rynkeskinn NT Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Avgrensing og arrondering Forslaget til forvaltningsareal er utvidet noe i forhold til undersøkelsesområdet mot nordøst, for å fange opp hele lisidegradienten og få til en bedre arrondering. Arronderingen vurderes som god siden hele lisidegradienter er inkludert, og at området er en naturlig forlengelse av Heddedalane NR i øst. Det er godt mulig at tilsvarende naturverdier fortsetter vestover, og at området kunne ha vært utvidet i den retningen. Dette har det imidlertid ikke vært mulig å undersøke innenfor dette oppdraget. Andre inngrep Rundt bebyggelsen nede på Ivarflaten er det rester av åpne kulturmarker. Vurdering og verdisetting Området Ivarflaten fremviser en vel arrondert liside og en naturlig forlengelse av Heddedalane NR. Lia har dominans av eldre varmekjære skogtyper i mosaikk med svært urterike åpne grunnlendte bergsva. Området er i hovedsak preget av intermediære-rike utforminger, men med betydelige kalkinnslag. Artsmessig kan en sjelden rik karplanteflora fremheves. Sett i et større kalkskogsperspektiv er de sørvendte lisidene langs Bandak og videre inn i Dalen sammen med de sørvendte liene i Hjartdal de mest kalkrike vi har på grunnfjellet i Telemark. Kombinasjonen med et gunstig lokalklima gjør de også til spesielt artsrike, spesielt på varme- og kalkkrevende karplanter, insekter og trolig også til en viss grad for sopp. Artsmangfoldet av lav og moser er derimot dårlig utviklet sammenlignet med lokaliteter på renere kalkfjell. Av rødlistede naturtyper er lågurt-lyngfuruskog (NT) vanlig, samt partier med forekomst av lågurt-lyngkalkskog (NT) og

5 kalklindeskog (VU) i partier. Det er også flekkvis innslag av åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone (VU). En samlet vurdering av området Ivarflaten gir en klar nasjonal verdi med 5 poeng, spesielt sett i sammenheng med tilgrensensende verneområde. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Ivarflaten. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Ivarflaten *** ** ** ** ** ** *** ** *** *** *** - *** Samlet verdi Samlet vurdering *** ** ** ** ** ** *** ** ** *** *** *** *** 5

6 Ivarflaten (Tokke, Telemark). Areal 1.353daa, poeng Solli 6610 dden Grasdalsheii Høynes- Tokke odden Gjøstøylnuten Barskor- Ivarfloti mN 54 bukta Naturfaglige registreringer av kalkskog 2015 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) ± Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Barskor Kartgrunnlag N50 Produsert Tjostolvfla mE mE

7 Bilder fra området Ivarflaten Østre del av undersøkelsesområdet. Foto: Terje Blindheim Rik furuskog som er ganske gammel i liene nord og nordvest for Ivarflaten. Foto: Terje Blindheim Grovsteinet blokkmark med lind var vanlig i hele området. Foto: Terje Blindheim På grunnlendte partier var det urterik vegetasjon, ofte med store mengder hvit skogfrue. Foto: Terje Blindheim