Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune ,

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 7-10 Utvalg: Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 09:00 09:00 ca 09:15 Informasjon: Prosjektet «rein og ryddigere kommune». Saksbehandlingen følger etter denne. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 7/19 Søknad om kommunalt tilskudd og lån til etablering av næringsvirksomhet. PS 8/19 Søknad om kommunalt tilskudd og rentefritt lån til oppføring av gjødselkum PS 9/19 Søknad om kommunalt tilskudd og rentefritt lån til utvidelse og ombygging av driftsbygning for melkeproduksjon Wetterhus Nordre PS 10/19 Sluttbehandling- reguleringsplan ID Seterdalen 2 Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 223 Saksmappe : 2019/331 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Terje Halland Søknad om kommunalt tilskudd og lån til etablering av næringsvirksomhet. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /19 Saken gjelder: Kommunal støtte til oppstart av butikk innen boligstyling tjenester. Fakta: Tea Oline Østgård og hennes mann Stig Alexander Østgård ønsker å starte opp butikk med tilbud om boligstyling tjenester i Nore. Boligstyling er utleie eller salg av møbler til nye umøblerte leiligheter og hytter. Kundene er ofte av meglere eller selgere som ønsker å vise enhetene møblert og innredet når de markedsføres for salg. Søker har inngått avtale om å leie næringslokaler i den gamle butikken på Øktodden. Lokalet skal istandsettes, oppjusteres og innredes som et visningslokale med møbler, tekstiler og annet inventar. Følgende tiltak planlegges: Ny kledning på vegger, nytt gulv, innkjøp og montering av reoler. Kostnadene er budsjettert til kr Det er i søknaden medtatt leie av bygg første måned, reinhold, datautstyr, arbeidsklær, kontormøbler og registrering i foretaksregister, sum kr Disse kostnadene anses som ikke varige driftsmidler og blir ikke tatt med i støttegrunnlaget.

4 Rådmannens vurdering: Søker har nylig flyttet til kommunen og ønsker sammen med sin mann å starte sin egen virksomhet. Hennes mann har fast jobb på Uvdal Maskinfabrikk. Det er viktig for å sikre familiens inntekt i oppstartsfasen. Rådmannen er lite kjent med potensialet ved å starte en bedrift innenfor det formålet søker beskriver. Det bygges et stort antall hytter i øvre Numedal, men det er ikke kjent hvor mange som blir innredet med møbler og solgt via megler. Søker er helt avhengig av god kontakt med selgerne for å skape en levedyktig virksomhet ut av det hun planlegger. Det foreligger ingen markedsanalyse som underbygger at det er mulig å etablere en levedyktig virksomhet ut av det søker beskriver. Salg foregår ved at kundene besøker utstillingen og bestemmer hva de ønsker, varene bestilles og leveres direkte til kunde. Det legges derfor ikke opp til kapitalkrevende varelager. Søker har ikke høye driftskostnader og budsjetterer et salg som gjør det mulig å skape en levedyktig virksomhet. Søker har forespurt på ledige lokaler i Rødberg sentrum, men leiekostnadene ble så høye at hun valgte å starte opp på Øktodden. Søker er i målgruppen for å kunne motta etablererstipend for ungdom som starter egen virksomhet og for å få tilbud om et investerings lån. Men rådmannen er i sterk tvil om det er mulig å skape en levedyktig virksomhet ut av å drive boligstyling og interiørsalg i Nore og Uvdal kommune, til det er markedet for begrenset. Det er gjort forsøk på å drive møbelutsalg i kommunen før ut at det har lykkes. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen anser det som lite sannsynlig at det er mulig å skape en levedyktig virksomhet ut av det søker beskriver i Nore og Uvdal kommune og kommunen bør derfor ikke støtte tiltaket. Søknaden om kommunalt tilskudd og lån til å etablere boligstyling virksomhet, salg av interiør og møbler avslås. Vedlegg: 1 søknad tilskudd og lån

5 TEA S INTERIØR AS ØKTODDEN BUTIKKLOKALER v/ Tea Oline K. Østgård LANGODDEN 61,3629 NORE OSTGARDMOBLER 21. Mars NORE OG UVDAL KOMMUNE NÆRINGSUTVIKLING NORE OG UVDAL KOMMUNE NÆRINGSUTVIKLING: Vi søker om tilskudd og lån for oppstart av vår butikk på Øktodden mellom Nore og Rødberg. Dette er et lokale som har stått stille i en del år. Lokalet ligger godt ved veien og mulighet for god omsetning er til stede. Jeg (Tea Oline K. Østgård) og min mann Stig Alexander K Østgård (som tidligere het Haugen) ønsker å starte opp en butikk her i kommunen med tilbud om boligstylingtjenester. Stig har jobbet på Uvdal maskin fabrikk i ca 6 år, og jeg er inn flytter. Vi ønsker å skape en arbeidsmulighet for oss selv og kanskje på sikt for andre. Jeg (Tea) har i noen år jobbet som regnskapsmedarbeider og vært selvstendignæringsdrivende, og en liten periode på sykehjemmet hvor jeg dessverre ble sykemeldt pga helse årsaker. Dette gjør til at å finne arbeidsplass for meg er litt begrenset pga helse situasjon. Med å skape egen arbeidsplass har vi mulighet til å tilpasse hverdagen så jeg også kan være i arbeid. Dette er viktig både for fellesskapet og positivt for kommunen. På grunn av manglende midler til oppstart søker vi derfor om hjelp til å starte opp. Vi ønsker å bidra til et bedre tilbud i kommunen i forhold til handel og vi ønsker å gi et godt utvalg med møbler og interiør her da dette er noe man må kjøre over 1 time for å få tak i, vi tror derfor at en møbel og interiør butikk vil være lønnsomt å drive på riktig sted. Vi tror det er riktig sted å drive på Øktodden, som er langs veien og har godt med parkeringsplasser. Vi søker derfor om tilskudd 20% på kr: 94086kr og lån 30% på kr: kr for å kunne starte opp butikk og boligstyling tjenestene vi har ønske å starte opp med. TEA S INTERIØR AS Med vennlig hilsen Tea Oline K. Østgård, Dagligleder.

6 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 18/1 Saksmappe : 2019/173 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Silje Ljøterud Bergan Søknad om kommunalt tilskudd og rentefritt lån til oppføring av gjødselkum MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /19 Saken gjelder: Eli Kleivedalen søker om kommunalt tilskudd og rentefritt lån fra næringsfondet til bygging av gjødselkum på Sønstebø. Det vises til søknad mottatt Fakta: Eli Kleivedalen driver gården Sønstebø Gbnr. 18/1 i Øvre Uvdal med en produksjon på ca. 70 vinterfôra sau. For å kunne utnytte sau gjødsla på eiendommen bedre, er det ønskelig å bygge en gjødselkum og basere en større del av gjødslingen på gylle. Kommunen har godkjent søknad om oppføring av gjødselkum på eiendommen i delegert vedtak nr. 168/18, datert Kostnadsoverslag: Alle beløp i kr, eks mva. Grunnarbeider Gjødselkum innkjøp/montering Uforutsett Sum

7 Finansieringsplan: Alle beløp i kr Tilskudd Innovasjon Norge 19,5 % Tilskudd NUK 10 % Rentefritt lån NUK U 20 % Egenkapital Egne materialer/eget arbeid Totalt Det ble søkt om 33 % tilskudd fra Innovasjon Norge. Innvilget støtte er lavere enn omsøkt, 19, 5 %, noe som begrunnes med stor etterspørsel etter IBU-støtte i forhold til rammer, særskilt prioritering av spesielle målgrupper og driftsformer, ønske om å stimulere mange prosjekter og en vurdering av at innvilget støtte dekker behovet for risikoavlastning og er tilstrekkelig for å utløse realisering av investeringen. Det søkes om 10 % tilskudd og 20 % rentefritt lån fra Nore og Uvdal kommune. Resterende kapitalbehov dekkes opp gjennom eget arbeid, egne materialer og egenfinansiering. Rådmannens vurdering: Tiltaket ønskes gjennomført for å få en bedre utnyttelse av husdyrgjødsla med høy tørrstoffprosent. Ved å blande ut denne typen gjødsel med vann i gjødselkum, så vil gjødsla kunne disponeres bedre, og gi redusert behov for kunstgjødsel. Søker disponerer i dag et jordbruksareal på 198 daa hvorav 170 daa er eget areal og 28 daa er leid. Det er tilstrekkelig spredeareal på eiendommen. Tiltakshaver har og tilstrekkelig kapasitet til lagring av husdyrgjødsel etter at prosjektet er gjennomført. Sysselsettingen på gården er ca. 1,2 årsverk. Tiltaket er i samsvar med strategisk næringsplan i kommunen hvor økt satsning innen produksjonene melk, sau og kjøtt med tilhørende investeringer og oppgradering av driftsbygninger, samt å opprettholde jordas produksjonsegenskaper er konkrete mål for planperioden, dette for å sikre vekst i de naturbaserte næringene. Prosjektet er i samsvar med strategi for landbruksbasert næringsutvikling i fylket med hensyn til satsning på fjellandbruket, levende bygder, kulturlandskap og matproduksjon. Rådmannen er positiv til søknad om investering i ny utvendig gjødselkum for bedre utnyttelse av husdyrgjødsla og redusert bruk av kunstgjødsel. Husdyrgjødsel tilfører jorda næring og organisk stoff som bidrar til at jorda får god jordstruktur slik at jorda kan holde bedre på vann, at den drenerer bedre, at næringsstoffene blir mer tilgjengelige, samt at planterøttene får luft og bedre vekstforhold. Iht. retningslinjer for kommunens næringsfond kan kommunen innvilge inntil 10 % tilskudd og 20 % lån, dersom søker har oppnådd annen offentlig finansiering. Samlet

8 støtte fra næringsfondet og andre offentlige støtteordninger skal som hovedregel ikke overstige 50 % av det totale kapitalbehovet. Nore og Uvdal kommune har fått flere søknader om investeringsstøtte i Etter stor etterspørsel for støtte fra næringsfondet siste år, er det økte budsjettrammer for både tilskudd til landbruksbasert næring og landbruksbasert næringslån i Søknadene om tilskudd overstiger budsjettrammen for tilskudd til landbruksbasert næring. Det foreslås derfor innvilget mindre tilskudd og mer lån enn omsøkt. Med bakgrunn i retningslinjer for næringsfondet og prioritering av søknader i 2019, anbefales det å støtte omsøkte tiltak med inntil 5 % tilskudd og 20 % rentefritt lån. Det tas utgangspunkt i kostnaden som er godkjent av Innovasjon Norge. Vilkår for tilskudd jf. 5 i retningslinjene for bruk av næringsfondet. Før tilskudd utbetales må søker fylle ut og underskrive egenerklæring som bekrefter at søker/virksomheten: Ikke er dømt for økonomiske misligheter siste to år For tiden ikke er ilagt konkurskarantene Ikke er under etterforskning i økonomiske saker Godkjenne at rådmann kan innhente kredittopplysninger om søker/virksomheten Hvis ovenstående ikke bekreftes bortfaller tilskuddet. Oppdatert skatteattest og attest om merverdiavgift skal vedlegges skjemaet. Eventuelle uriktige opplysninger/hemmeligholdelse av nødvendige eller relevante opplysninger kan medføre heving av bevilgningen eller krav om umiddelbar tilbakebetaling på et senere tidspunkt. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Nore og Uvdal kommune ser positivt på at Eli Kleivedalen ønsker å bygge ny gjødselkum på gbnr. 18/1 Sønstebø for å kunne utnytte husdyrgjødsla bedre. 2. Det bevilges inntil 5 % tilskudd tilsvarende kr og inntil 20 % i næringslån tilsvarende kr til omsøkte tiltak. Tilskudd dekkes av budsjettposten for tilskudd til landbruksbasert næring og lån fra posten for landbruksbasert næringslån. Lån og tilskudd utbetales etterskuddsvis mot dokumentasjon av utgifter. Lånet er rentefritt, avdragsfritt i tre år, og tilbakebetales over de neste 5 år. Avdragsfriheten og nedbetalingstiden regnes fra tidspunkt for utbetaling. Vedlegg: 1 Kart og tegninger gjødselkum Sønstebø

9

10

11

12

13 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 155/1 Saksmappe : 2019/699 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Silje Ljøterud Bergan Søknad om kommunalt tilskudd og rentefritt lån til utvidelse og ombygging av driftsbygning for melkeproduksjon Wetterhus Nordre MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /19 Saken gjelder: Thov G. Wetterhus søker om kommunalt tilskudd og rentefritt lån fra næringsfondet til utvidelse og ombygging av driftsbygning for melkeproduksjon. Det vises til søknad mottatt Fakta: Thov overtok eiendommen i drift med melkeproduksjon i 2012 og har kontinuerlig arbeidet for å forbedre driften. Det planlegges nå utvidelse og ombygging av driftsbygningen for melkerobot og en økning i antall årskyr fra 25 til 30. Kostnadsoverslag: Alle beløp i kr, eks mva. Bygg med kjeller Elektriker og rørlegger Melkerobot og i-mek Grunnarbeider Nydyrking Sum

14 Finansieringsplan: Alle beløp i kr Tilskudd Innovasjon Norge 32 % Tilskudd NUK 10 % Rentefritt lån NUK U 10 % Lån Innovasjon Norge Eget arbeid Egenkapital Totalt Det er innvilget tilskudd fra Innovasjon Norge med kr , 30 % av godkjent kostnad på kr Innovasjon Norge har også innvilget et lån på kr til prosjektet. Kostnaden for nydyrkingen inngikk ikke i kostnadsoverslaget Innovasjon Norge la til grunn ved innvilgelse av tilskudd. Det søkes om 10 % tilskudd og 10 % rentefritt lån fra Nore og Uvdal kommune. Resterende kapitalbehov dekkes opp gjennom eget arbeid og egenkapital. Rådmannens vurdering: Thov er 37 år og overtok driften av gården med melkeproduksjon i Det er nå ønskelig med utvidelse og ombygging av driftsbygning for melkeproduksjon. Investeringen vil gi en forenkling av drift med melkerobot, samt gi en mulighet for utvidelse av produksjonen fra 25 til 30 årskyr. Eiendommen har gode jordressurser. Totalt disponibelt areal med eid og leid jord er 351 da, fordelt på 257 dekar fulldyrka jord, 4 dekar overflatedyrka jord og 90 dekar innmarksbeite. Thov arbeider med å forbedre grovfôrproduksjonen for å på sikt kunne være selvforsynt med grovfôr. Det ble i 2018 søkt og innvilget tillatelse til nydyrking av et felt på ca. 25 dekar i tilknytning til gården. Eiendommen har og svært gode ressurser i form av produktiv skog som forvaltes godt. Det arbeides med utvikling av regulert hyttefelt med tomtesalg. I tillegg er utmarka med jakt- og fiskeressursene under utvikling for å bedre inntekstgrunnlag til gården. Foretaket disponerer i dag en melkekvote på liter. Leieavtale for ytterligere kvoteleie vil bli etablert fra og med kvoteåret Sysselsettingen på gården er ca. 1,3 årsverk. Tiltaket er i samsvar med strategisk næringsplan i kommunen hvor økt satsning innen produksjonene melk, sau og kjøtt med tilhørende investeringer og oppgradering av driftsbygninger er et konkret mål for planperioden. Dette for å sikre vekst i de naturbaserte næringene. Nydyrking er også et prioritert tiltak der det er mest fordelaktig for bruket. Det er lite tilgjengelig leiejord i kommunen, og den største delen av leiejorda Thov driver i dag ligger ytterst i Rollag kommune. Prosjektet er i samsvar med strategi for landbruksbasert næringsutvikling i fylket med hensyn til satsning på fjellandbruket, levende bygder, kulturlandskap og matproduksjon.

15 Melkeproduksjon er en arbeidskrevende produksjon og Thov vurderer det som en vesentlig fordel for fremtidig drift å oppnå friheten som automatisert melking gir. Prosjektet er marginalt og søker har også gjort store investeringer i driftsapparat for få år siden. Driftsplan for perioden er utarbeidet av Tine rådgiver. Driftsplan er utarbeidet som en del av ØRT programmet til Tine rådgivning. Driftsplanen skal gi et godt grunnlag for beslutninger ved investeringer og være et økonomisk styringsverktøy etter utbygging. Rådmannen mener det er positivt at Thov Wetterhus ønsker å utvide eksisterende driftsbygning og utbedre driftsapparatet tilknyttet eksisterende melkeproduksjon. Det er med på å sikre videre og fremtidig drift på gården og det er positivt for produsentmiljøet i bygda og for andre yngre gårdbrukere som ønsker å satse på landbruket. Prosjektet gir også ringvirkninger utover egen arbeidsplass i lokalmiljøet ved kjøp av innsatsmidler og tjenester. Iht. retningslinjer for kommunens næringsfond kan kommunen innvilge inntil 10 % tilskudd og 20 % lån, dersom søker har oppnådd annen offentlig finansiering. Samlet støtte fra næringsfondet og andre offentlige støtteordninger skal som hovedregel ikke overstige 50 % av det totale kapitalbehov. Nore og Uvdal kommune har fått flere søknader om investeringsstøtte i Som følge av stor etterspørsel for støtte fra næringsfondet siste år, er det økte budsjettrammer for både tilskudd til landbruksbasert næring og landbruksbasert næringslån i Søknadene om tilskudd overstiger budsjettrammen for tilskudd til landbruksbasert næring. Det foreslås derfor innvilget mindre tilskudd og mer lån enn omsøkt. Med bakgrunn i retningslinjer for næringsfondet og prioritering av søknader i 2019, anbefales det å støtte det omsøkte tiltaket med inntil 6,5 % tilskudd og 12,5 % rentefritt lån. Anbefalt støtte gjennom tilskudd er noe høyere enn hva som er innvilget siste år. Kommunen ønsker å støtte yngre gårdbrukere i større grad med tilskudd enn lån, i tillegg er støtte til investering for små og mellomstore melkebruk høyt prioritert gjennom jordbruksavtalen i 2018/2019. Denne prioriteringen ligger også til grunn for Innovasjon Norge sin høye utmåling av tilskudd til søknaden. Det tas utgangspunkt i kostnaden som er godkjent av Innovasjon Norge, samt tillegg for kostnader til nydyrking. Det har vært ønske fra næringen at kommunen skal stimulere til nydyrking gjennom tilskudd fra næringsfondet. Anbefalt tilskudd til investering inkl. nydyrking vil gi et tilskudd til dyrking på ca kr pr daa. Vilkår for tilskudd, jf. 5 i retningslinjene for bruk av næringsfondet. Før tilskudd utbetales må søker fylle ut og underskrive egenerklæring som bekrefter at søker/virksomheten: Ikke er dømt for økonomiske misligheter siste to år For tiden ikke er ilagt konkurskarantene Ikke er under etterforskning i økonomiske saker Godkjenne at rådmann kan innhente kredittopplysninger om søker/virksomheten

16 Hvis ovenstående ikke bekreftes bortfaller tilskuddet. Oppdatert skatteattest og attest om merverdiavgift skal vedlegges skjemaet. Eventuelle uriktige opplysninger/ hemmeligholdelse av nødvendige eller relevante opplysninger kan medføre heving av bevilgningen eller krav om umiddelbar tilbakebetaling på et senere tidspunkt. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Nore og Uvdal kommune ser positivt på at Thov G. Wetterhus ønsker å videreføre og utvide eksisterende melkeproduksjon på Nordre Wetterhus gnr. 155 bnr Det bevilges inntil 6,5 % tilskudd tilsvarende kr og inntil 13,5 % i næringslån tilsvarende kr til omsøkte tiltak. Tilskudd dekkes av budsjettposten for tilskudd til landbruksbasert næring og lån fra posten for landbruksbasert næringslån. Lån og tilskudd utbetales etterskuddsvis mot dokumentasjon av utgifter. Lånet er rentefritt, avdragsfritt i tre år og tilbakebetales over de neste 10 år. Avdragsfriheten og nedbetalingstiden regnes fra tidspunkt for utbetaling. Vedlegg 1 Skisse utvidelse og ombygging av driftsbygning Nordre Wetterhus

17

18

19

20

21 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L12 Saksmappe : 2018/1509 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Sten-Rune Jensen Sluttbehandling- reguleringsplan ID Seterdalen 2 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /19 Kommunestyret Saken gjelder: Sluttbehandling av reguleringsplan ID Seterdalen 2. Godkjenning av reguleringsplan ID Seterdalen 2 medfører at reguleringsplan ID Seterdalen 2 oppheves. Fakta: Forslag til reguleringsplan ID Seterdalen 2 ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i delegerte vedtak nr. 104/19 den Planforslaget er utarbeidet av Numedal Hus AS ved Øystein Landsgård på vegne av grunneier May Britt Halland. Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for 3 nye tomter for fritidsbebyggelse innenfor planområdet. Det ble avholdt oppstartsmøte for planarbeidet den Kunngjøring om planoppstart ble sendt ut Det kom inn 3 merknader. Disse er gjengitt og kommentert i planbeskrivelsen. Planområdet inngår i kommunedelplan Myrset Ånesgarden som ble godkjent av kommunestyret Planområdet omfatter ett byggeområde i den sørlige delen av kommunedelplanen øst for Svartevatn. Gjeldene reguleringsplan ID Seterdalen 2 omfatter 22 tomter. Planforslaget legger opp til en fortetting med 3 nye tomter i et areal avsatt til fritidsbebyggelse i

22 kommunedelplan. Planforslaget er i tråd med kommunedelplanen og omfattes således ikke av forskrift om konsekvensutredninger. Planområdet ligger innenfor sone F (fritidsbebyggelse) i regional plan for Hardangervidda. En godkjenning av reguleringsplan ID Seterdalen 2 medfører at gjeldene reguleringsplan ID Seterdalen 2 oppheves. Tomtene kan bebygges med inntil 3 bygninger med totalt 210 m2 BYA inkludert 36m2 til utendørs parkering. Hovedhytte skal ikke overstige 150 BYA. Tuntomter kan bebygges med inntil 4 bygninger med totalt inntil 270 m2 BYA inkludert 36m2 til utendørs parkering. Hovedhytte skal ikke overstige 150 BYA, 1 frittliggende bygg på inntil 40 m2 BYA, 1 anneks på inntil 20 m2 BYA og 1 uthus/ garasje på inntil 20 m2 BYA. Tomt 20 kan bebygges med inntil 4 bygninger med totalt inntil 310 m2 BYA inkludert 36m2 til utendørs parkering. Hovedhytte skal ikke overstige 150 BYA, 1 frittliggende bygg på inntil 80 m2 BYA, 1 anneks på inntil 20 m2 BYA og 1 uthus/garasje på inntil 20 m2 BYA. Hovedbygning kan ha mønehøyde på 6 meter over gjennomsnittlig planert terreng og tilleggsbygg kan ha en mønehøyde på inntil 4 meter. For tomt T-10 og T-11 er maks mønehøyde for hovedbygning satt til 5 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Bebyggelsen skal ha saltak med en takvinkel mellom 22 og 27 grader. Fyllingshøyde på tomtene skal ikke overstige 1 meter. Området er vurdert med hensyn til risiko og sårbarhet. Det er ikke vurdert nødvendig å gå videre med vurderinger av særskilte tema. Reguleringsplanen åpner for at hyttene kan ha høy sanitærteknisk standard. Det er utarbeidet en VA-plan for området. Det skal etableres en kombinasjon av enkeltanlegg og fellesanlegg for vann og i all hovedsak enkeltanlegg på avløp med unntak av T10 /T11 og T13/ T14 jf. VA-plan. De tre nye tomtene planlegges med separate avløpsanlegg og felles vannforsyning. Adkomsten til planområdet er via Arnesgårdsveien, som er en eksisterende vei med avkjøring fra vestsidevegen. Alle nye tomter har adkomst direkte fra hovedveinettet innover Seterdalen. Området er undersøkt i Miljødirektoratet sin naturbase og artsdatabankens artskart Det er ikke registrert naturtyper eller arter innen planområdet som er viktig for å opprettholde naturmangfoldet. Deler av området er myrlendt og det ligger 2 små myrtjern innenfor planområdet. Det er innregulert en byggegrense mot myr og tomt T8 og T23 er trukket vekk fra vannene. Området er for øvrig regulert til friluftsformål og skiløyper. Planområdet ligger i et attraktivt friluftsområde som benyttes både sommer og vinter. Om sommeren benyttes området til turgåing, bærplukking og jakt/fisking. Om vinteren er det etablert et godt løypenett som er knyttet til Breiset og Vestfjellet i Uvdal.

23 Området ligger ikke innenfor aktsomhetsområder for flom, steinsprang eller skred i NVE sitt aktsomhetskart per Høringsfristen for offentlige ettersynet av planforslaget var Det har innkommet 4 høringsuttalelser. Fylkesmannen i Oslo og Viken brev av : Fylkesmannen påpekte i varsel om oppstart 7. januar 2019 at tomtene T-8 og T-23 burde trekkes bort fra vannkanten. Vi kan ikke se at dette er vurdert eller fulgt opp. Det er i midlertid avsatt en byggegrense som sikrer noe større avstand. Vi ber kommunen vurdere å flytte arealformålsgrensen til å bli i tråd med byggegrensen for å sikre friluftslivet og allmennhetens tilgang til disse arealene. Ut fra vannets størrelse og eksisterende bebyggelse så vurderer vi tiltaket til å være av lokal betydning. Utover anbefalingen om å trekke arealformålsgrensen lengre bort fra vannkanten har vi ingen ytterligere merknad til planforslaget. Buskerud Fylkeskommune brev av : Ovenfor nevnte planområde er tidligere registrert av oss i Da det ikke ble funnet automatisk fredete eller nyere tids kulturminner i dette området, har vi ingen merknader til reguleringsplanen. Det bør likevel gå frem av reguleringsbestemmelsene at dersom det først under anleggsarbeid skulle fremkomme automatisk fredete kulturminner, må arbeidet straks stoppes og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jf. Kulturminneloven 8, 2. ledd. Vi har ingen merknader til de foreslåtte reguleringsendringene når det gjelder etterreformatoriske kulturminner. Mattilsynet, brev av : VA-planen åpner for enkeltløsninger for vannforsyning til hytter innenfor planområdet. Dette er ikke i tråd med Mattilsynets tidligere uttalelse til varslet oppstart. Mattilsynet forutsetter at det vurderes felles vannforsyning for de 3 nye hyttene. Vi minner om at det er nødvendig å dokumentere kapasitet og kvalitet på vannet fra brønnene før byggestart for å vite om disse er tilfredsstillende og kan tas i bruk. Krav til kvalitet er gitt i drikkevannsforskriften. Videre krav til registrering er gitt i drikkevannsforskriften 17. Mattilsynet ønsker å bli orientert om videre løsninger for drikkevann i Seterdalen 2. Steinar Døvik brev av : Ønsker reguleringsbestemmelsene endret for sin tomt til følgende: «For tun tomt T-20 kan det settes opp inntil 4 bygninger på tomten. Hovedbygg inntil 150 m2 BYA, i tillegg 1 stk. frittliggende bygg inntil 50 m2 BYA, 1 stk. anneks inntil 50 m2 BYA og 1 stk. uthus/ garasje inntil 20 m2 BYA. Totalt kan det etableres inntil 310 m2 BYA pr. tomt inkl. 36 m2 til utendørs parkering.» Det frittliggende bygget har i dag areal på opptil 80 m2 BYA, som oppleves som rikelig. Jeg tenker å redusere dette areal med 30 m2 BYA å «gi» det til annekset. Forslaget er at nå kan annekset være opptil 50 m2 BYA og det frittliggende bygget kan være opptil 50 m2 BYA. Totalareal for bygg/parkering på tomten endres ikke. Det er kun en endring på areal disponeringen på to tilleggsbygg. Jeg tenker dette over som en god areal disponering for denne tomten for fremtiden.. Innkomne merknader ble oversendt planlegger. I brev av har planlegger kommentert merknadene og redegjort for hvilke enderinger som er utført.

24 Fylkesmanns merknad er hensynstatt og T8 og T23 er trukket vekk fra vannene. Mattilsynet sine merknader er ivaretatt og de tre nye tomtene planlegges med felles vannforsyning. Døvik sin merknad anbefales ikke hensyntatt. På bakgrunn av disse vurderingene er planforslaget revidert. Det er blant annet gjort endringer i planbeskrivelsen, reguleringskartet og VA-plan. Planbeskrivelse og plankartet er datert , reguleringsbestemmelsene og VA- planen Rådmannens vurdering: Forslag til reguleringsplan ID Seterdalen 2 legges frem for behandling i Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk og sluttvedtak i kommunestyret, jfr. plan- og bygningsloven og gjeldende delegasjonsreglement. Jf. plan- og bygningslovens og skal forslag til reguleringsplan sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Planforslaget tilrettelegger for fortetting med 3 nye tomter for fritidsbebyggelse. Det er videre forslag om en endring av bebyggelsen slik at det åpnes opp for inntil 3 bygninger på ordinære hyttetomter. Forslaget er i tråd med prinsippvedtak, K-sak 4/16 fattet i kommunestyret Forslaget vurderes å være i tråd med kommunedelplan for Myrset - Ånesgården. Planlegger har på bakgrunn av innkomne merknader ved offentlig ettersyn revidert planforslaget. Det er gjort endring i VA-planen hvor de tre nye tomtene nå planlegges med felles vannforsyning i tråd med merknaden fra Mattilsynet. Fylkesmannen ba kommunen om at arealformålsgrensen for T8 og T23 ble flyttet for å bli i samsvar med forslag til byggegrense, dette for å sikre friluftslivet og allmennhetens tilgang til arealene. Døvik sine innspill om omfordeling av utbyggingsarealene ble oversendt grunneier og planlegger. Selv om planlegger sin kommentar i brev av ikke er presise med hensyn på fakta i saken, støtter kommunen grunneier sine ønsker og planlegger sine vurdering om å beholde eksisterende bestemmelser i feltet med hensyn til bebyggelsen. Dette gjelder byggeskikk, volum og høyder. De nye tomtene er plassert naturlig inn mellom to eksisterende tomter. Området er nærmest flatt og tomtene får god og oversiktlig adkomst fra Seterdalveien. På østsiden av tomtene går det et smalt myrparti før terrenget stiger opp mot Hallandsfjellet. Tomtene vurderes godt tilpasset landskapet og øvrig bebyggelse i feltet. Det er i planforslaget ikke lagt opp til endringer av bebyggelsene i feltet og reguleringsbestemmelsene videreføres. Området ble kulturminneundersøkt i 2008 uten funn av automatisk fredede kulturminner. Planforslaget sikrer skiløypen gjennom planområdet og alle tomtene har god tilkomst til vei, skiløyper og turstier. Forslaget vurderes ikke å ha negative konsekvenser for allmenne natur- og friluftsinteresser.

25 Området er undersøkt i Miljødirektoratet sin naturbase og Artsdatabankens artskart. Det er ikke registrert naturtyper eller arter i tilknytning til planområdet som er viktige for å opprettholde naturmangfoldet. Kravet om kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 vurderes oppfylt, og føre-var-prinsippet i 9 tillegges mindre vekt. I henhold til 10 skal den samlede belastningen på økosystemet vurderes. Den samlede belastningen er vurdert gjennom kommunedelplan. Siden planforslaget vurderes å være i tråd med kommunedelplan, vurderes samtidig den samlede belastningen å være akseptabel. Det vurderes ikke nødvendig å foreta vurdering etter naturmangfoldloven Det er utarbeidet utbyggingsavtale for området og avtalen er signert av grunneier. Utbyggingsavtale for reguleringsplan ID Seterdalen 2 vedtas etter kommunestyrets vedtak om delegasjon av myndighet, ref. K-SAK 83/18. Planforslaget vurderes å være tilstrekkelig utredet og det ligger til rette for å sluttbehandle reguleringsplan ID Seterdalen 2. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens godkjennes reguleringsplan ID Seterdalen Godkjenning av reguleringsplan ID Seterdalen 2 medfører at reguleringsplan ID Seterdalen 2 oppheves. 3. Planbeskrivelse og plankartet er datert , reguleringsbestemmelsene og VA- planen Vedlegg 1 Planbestemmelser VA Plan del av Seterdalen II Planbeskrivelse revidert Plankart revidert

26 REGULERINGSPLAN SETERDALEN II HYTTEOMRÅDE, DEL AV EIENDOMMENE 194/2 og 197/4 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. MIDRE ENDRING PlanID Planbestemmelser

27 Planbestemmelser BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGUGULERINGSPLAN SETERDALEN II, DEL AV EIENDOMMENE 194/ 2 OG 197/4 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Rødberg ØL Rødberg ØL 1831REG2.BST 1. GYLDIGHETSOMRÅDE. Disse bestemmelser gjelder innenfor det området som på plankart er vist med reguleringsgrense på plankartet. 2. REGULERINGSFORMÅL. Området er regulert til følgende formål: Bebyggelse og anlegg, ( 12-4 nr. 1) Fritidsbebyggelse Bebyggelse og anlegg, ( 12-4 nr. 1) Skiløypetrasè Bebyggelse og anlegg, ( 12-4 nr. 1) Øvrige kommunaltekniske anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, ( 12-5 nr. 2) Kjøreveg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, ( 12-5 nr. 2) Annen veggrunn Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, ( 12-5 nr. 2) Parkering Landbruks-, Natur- og Friluftsformål, ( 12-5 nr. 5), Skogbruk Bruk og vern av sjø og vassdrag, ( 12-5 nr. ), Naturområde i sjø og vassdrag. 3. FELLES BESTEMMELSER. 1. SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK, (BYGGESØKNAD). Med søknad skal det sendes inn planer som redegjør for: - Terrengforhold. - Vegetasjon. - Bygningers plassering med høydeangivelse. - Forhold til bebyggelse på nabotomter. 2. PARKERING, VANN- OG AVLØPSLEDNINGER Parkeringsplassene anlegges på egen tomt for fritidsbebyggelsens vedkommende, og dimensjoneres for 2 bilplasser pr. fritidsbolig. Alle nye bygninger kan ha innlagt vann og avløp, kfr. VA-plan. 3. VEGETASJON. Eksisterende vegetasjon skal søkes bevart. Evt. hogst mellom tomtene skal utføres av grunneier. 2

28 Planbestemmelser Ingen tomt må beplantes med trær eller busker som kan være til hinder for allmennhetens ferdsel. 4. PLANERING, RYDDING. Byggearbeidene skal utføres under all mulig hensyntagen til terreng og vegetasjon. I tilfelle hvor det forekommer utgravde masser, skal disse henlegges på steder der de ikke virker skjemmende. 5. GJERDER. Det kan etter søknad til kommunen, (med kopi til grunneier), gis tillatelse til inngjerding av et begrenset areal rundt bygninger på tomta, for å forhindre at det oppstår konflikter i forhold til beitedyr. Det settes krav til estetikk og kvalitet på gjerdet. 6. FLAGGSTENGER OG UTENDØRS BELYSNING. Det tillates ikke oppsatt flaggstenger innenfor planområdet. Det tillates ikke annen utendørs belysning enn belysning som er skjermet og kun gir indirekte lys. 7. KABLER. Alle kabler som føres inn i området og interne kabler, skal føres fram som jordkabler. 8. KULTURMINNER. Dersom det fremkommer automatisk fredede kulturminner i forbindelse med anleggsarbeid eller annen virksomhet, må arbeidet straks stanses og Utviklingsavdelingen i Fylket varsles, jfr. Kulturminneloven BEBYGGELSE OG ANLEGG. 4.1 FRITIDSBEBYGGELSE. Det kan kun tillates en enhet pr. tomt og tomter til fritidsbebyggelse kan ikke deles. Det kan settes opp inntil 3 bygninger pr. tomt. Areal på hovedbygning skal ikke overstige 150 m2 BYA. Hvis hovedbygning er mindre enn 150 m2 BYA, kan det oppføres inntil 2 bygninger som uthus/ anneks/ garasje innenfor totalarealets begrensning. Totalt kan det etableres inntil 210 m2 BYA pr. tomt inkl. 36 m2 til utendørs parkering. For tuntomtene T-7, T-8, T-9, T-10, T-13, T-14, T-23, T-24 og T-25 kan det settes opp inntil 4 bygninger pr. tomt hovedbygg inntil 150 m2 BYA, i tillegg 1 stk. frittliggende bygg inntil 40 m2 BYA, 1 stk. anneks inntil 20 m2 BYA og 1 stk. uthus/ garasje inntil 20 m2 BYA. Totalt kan det etableres inntil 270 m2 BYA pr. tomt inkl. 36 m2 til utendørs parkering. 3

29 Planbestemmelser For tuntomt T-20 kan det settes opp inntil 4 bygninger pr. tomt hovedbygg inntil 150 m2 BYA, i tillegg 1 stk. frittliggende bygg inntil 80 m2 BYA, 1 stk. anneks inntil 20 m2 BYA og 1 stk. uthus/ garasje inntil 20 m2 BYA. Totalt kan det etableres inntil 310 m2 BYA pr. tomt inkl. 36 m2 til utendørs parkering. Det henvises til prinsippvedtak i kommunestyret, SAK 4/16, vedtatt for fravikelse av kommunedelplanen når det gjelder bl. utnyttelse, garasjer, etc. Hovedbygning kan ha mønehøyde på inntil 6,0 m over gjennomsnittlig planert terreng, tilleggsbygning 4,0m over gjennomsnittlig planert terreng. For tomt T-10 og T-11 settes maks. mønehøyde for hovedbygg til 5,0m over gjennomsnittlig planert terreng, tilleggsbygning 4,0m over gjennomsnittlig planert terreng. Fyllingshøyde på ferdig planert tomt skal ikke overstige 1,0m over opprinnelig terreng. Bebyggelsen skal ha saltak med takvinkel mellom 22- og 27 grader. Bebyggelsen skal mest mulig underordne seg naturpreget i området med en enkel- og harmonisk utforming. Bebyggelsen skal videre: - Oppføres i tre andre naturmaterialer kan benyttes i tillegg. - Ha brede vindskibord. - Ha taktekking av torv, bord, trespon, eller liknende. - Ha alt treverk utvendig, inkl. tretak, beiset i tjære- og jordfargeskala i mørke nyanser, vindskier bør beises i samme farge som vegg. Vinduer kan ha avvikende farge. 4.2 SKILØYPETRASÈ. Innenfor områdene er det ikke tillatt å sette i verk bygningsmessige tiltak som beskrevet i Plan- og Bygningslovens 20. Trasèen kan ryddes og planeres i den grad det er nødvendig og ønskelig av hensyn til løypekjøring. 4.3 ØVRIGE KOMMUNALTEKNISKE ANLEGG.. Området kan planeres slik at tilgjengeligheten blir god for alle hytteeierne SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR. 5.1 KJØREVEG. Adkomstveger til fritidsboligene skal anlegges skånsomt i terrenget. Skjæringer, fyllinger og grøfter tilføres stedlig jord og såes til. Veiene skal være felles for de fritidsboliger som benytter veiene. 4

30 Planbestemmelser Reguleringsbredde på alle veier skal være 8,0 m som vist på plankart. Kjørebanebredden skal maks være 4,0 m ved 8 m reguleringsbredde. Byggegrense fra alle interne veiers regulerte veikant og fra ledningstrasè skal være 5,0 m. Det skal opparbeides 2 parkeringsplasser pr. tomt. Adkomstvei skal føres fram til den enkelte tomt og parkering skal skje på egen tomt. 5.2 ANNEN VEGGRUNN. Skjæringer, fyllinger og grøfter tilføres stedlig jord og såes til. Frisiktområder kan ikke gis en slik bruk at fri sikt på noe tidspunkt blir hindret. 5.3 PARKERING. Det kan opparbeides felles parkeringsplass som vist på plankart. Parkeringsplassen skal være felles for tomtene T-18, T-19 og T LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL. 6.1 SKOGBRUK. 7. Innenfor områdene er det ikke tillatt å sette i verk bygningsmessige tiltak som beskrevet i Plan- og Bygningslovens 20. Eventuelle lednings- og kabelarbeider skal utføres på en slik måte at det blir minst mulig synlige spor etter at arbeidene er utført. Innenfor disse områdene er det viktig at den naturlige vegetasjonen blir best mulig bevart, både som skjerm mellom fritidsboligene og i forhold til omgivelsene grunneier kan foreta en forsiktig tynning. 7. BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG. 7.1 NATUROMRÅDE I SJØ OG VASSDRAG. Eksisterende tjern/ myrområder skal bevares, planeringsarbeider i nærområdene skal utføres på en slik måte at områdene ikke skades eller ødelegges, det er lagt inn en byggegrense på 15m rundt de små vannene innenfor planområdet. 5

31 Del av Seterdalen II gnr.194 bnr.2 i Nore og Uvdal kommune VA plan Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: May Britt Halland VA plan del av Seterdalen II Prosjektansvarlig hos o.giver: May Britt Halland Prosj.ansv.hos Anleggsplan AS: Odd-Eldar Tveiten Saksbehandler hos Anl.plan AS: Kontrollør hos Anleggsplan AS: , oddeldar@online.no Nøkkelord (søkeord): VA plan, vedlegg reguleringsplan Signaturer: Veggli 09.mai 2019 Odd-Eldar Tveiten (elektronisk godkjent underskrift) (Saksbehandler) (Utført kontroll) (Prosjektansvarlig)

32 Versjon 25.februar 2019 Del av Seterdalen II VA plan vedlagt reguleringsplan Innhold Side 1 VA plan tilhørende del av reguleringsplan... 3 Opplysninger, beliggenhet, omfang, rensemetode, resipient 3 og 4 Grunnforhold, avløpsløsninger, vannforsyning...5 Reguleringskart. 6 Kart med skisserte VA løsninger nye tomter 7 Løsninger gjeldende VA anlegg eksisterende og ubebygde tomter....8 Prinsipp VA anlegg Prinsippskisse infiltrasjonsanlegg 10 Prinsippskisse anlegg med Biomodul 11 Prinsippskisse vakuumklosett og samletank. 12 Side 2 av 12

33 Seterdalen II - del av eiendommen 194/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 25. Februar VA plan tilhørende reguleringsplan På vegne av grunneier May Britt Halland har undertegnede utarbeidet VA plan som en del av reguleringsplan tilhørende eiendommen. Ansvarlig for VA plan: Anleggsplan AS Numedalstunet 3628 Veggli Kontaktperson: Odd-Eldar Tveiten På vegne av Grunneier May Britt Halland, Rødberg Beliggenhet Seterdalen, Nore og Uvdal kommune Omfang VA planen omfatter 3 nye tomter innenfor tidligere plangrense i område avsatt til bebyggelse. Rensemetode Avløpsvannet skal etter slamavskilling infiltreres og renses i stedlige løsmasser, som består av morene. Jordfiltrene skal bygges som grunt lukket infiltrasjonsanlegg, med tilføring av et lag med filtersand for ekstra binding. Det er også beregnet å tilføre aurhellemasse, fordelingslag og evt. filterlag i den grad dette er nødvendig. Se for øvrig egen beskrivelse og skisse. Biomodul/filter vurderes benyttet om grunnforholdene er endres ut fra forutsetningene. Det er foreslått å løse svartvannet med vannbesparende vakuumklosett eller kverntoalett til tett tank. Denne løsningen har behov for mindre samletank, og er en anerkjent løsning i kommunen. Resipient Etter filtrering gjennom løsmassene vil renset avløpsvann nå grunnvannet i morenemassene som primærresipienten. Svartvann vil være sekundærresipienten med en avstand fra nærmeste planlagte anlegg på flere hundre meter. Side 3 av 12

34 Seterdalen II - del av eiendommen 194/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 25. Februar 2019 Forventet renseeffekt Det forventes svært god renseeffekt for fosfor (> 98 %), organisk stoff (80-90 %) og bakterier og smittestoffer (tilnærmet 100 %), før vannet når myrene nedstrøms. Tilbakeholdelsen av nitrogen forventes i størrelsesorden > 25 %. Overordnet plan VA planen er utarbeidet på bakgrunn av tilhørende reguleringsplan. Anleggene vil bli søkt bygd i henhold til de grunnundersøkelser og vurderinger som legges til grunn. Vannforsyning Hyttene skal forsynes med drikkevann fra borebrønner i fjell som ligger i utbyggingsområde. Tidsplan Det legges opp til trinnvis utbygging i takt med markedsbehovet. Prosjektering og byggeledelse Avklares senere i prosjektet. Ansvarlig utførende Avklares senere i prosjektet Driftsansvarlig For separate anlegg er det den enkelte tiltakshaver som vil ha ansvaret. Side 4 av 12

35 Seterdalen II - del av eiendommen 194/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 25. Februar 2019 Grunnforhold Vurderingen av VA løsningene er foretatt ut fra Norges Geologiske sin løsmassedatabase. Det er tidligere gjennomført og utarbeidet en grundig VA plan for området. Det er ikke foretatt spesifikk grunnundersøkelse på den enkelte tomt. Det forutsettes at det suppleres med nærmere grunnundersøkelser da utslippssøknadene skal utarbeides for de enkelte tomtene. Avløpsløsninger VA planen omfatter høg standard med innlagt vann og utslipp av svartvann. Biodo løsninger evt. tett tank for svartvann er en fin kombinasjon med typegodkjent løsning for gråvann. På grunn av områdets beskaffenhet og avstander er det foreslått enkeltanlegg. Dette hindrer derimot ikke eventuelt samarbeid om løsning dersom det ligger til rette for det. Vannforsyning Vannforsyning er planlagt fra borebrønner i fjell. Borebrønner i fjell danner egen barriere i forhold til forurensing, og er også benyttet for alle eksisterende anlegg i området. Tomtene ellers er foreslått med enkeltbrønner, slik som det er etablert praksis på i hytteområde fra tidligere. Brønner og avløpsanlegg planlegges lokalisert i god avstand fra hverandre i forhold til avrenning og påvirkning. Dette gjelder også eventuelt allerede etablerte anlegg.. Anbefaling Anleggene avklares og prosjekteres ut fra de lokale forhold. Som hovedprioritet anbefales typegodkjent gråvannsløsning kombinert med biodo, eventuelt tett tank med vakuumklosett eller kverntoalett. Dersom det er tilstrekkelige løsmasseforekomster, og oppfølgende grunnundersøkelser viser at det er mulig, anbefales det å benytte naturbaserte infiltrasjonsanlegg. Side 5 av 12

36 Seterdalen II - del av eiendommen 194/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 25. Februar 2019 Reguleringsplan Side 6 av 12

37 Seterdalen II - del av eiendommen 194/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 25. Februar 2019 Dagens VA løsning: Borebrønner Gråvann infiltrasjon og Jets klosett mot tett tank. Tomt T-8 og T-9 er bebygd i dag Tomt T-23, T-24 og T-25 er nye Side 7 av 12

38 Seterdalen II - del av eiendommen 194/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 25. Februar 2019 Eksisterende VA Plan Avløpsanlegg Borebrønner Side 8 av 12

39 Seterdalen II - del av eiendommen 194/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 25. Februar 2019 Prinsipp VA-anlegg: 1. Borebrønner i fjell 2. Stikkledninger vann fra tilkopling og inn til hytta 32 m.m. - vurderes lagt i trekkerør til de enkelte tomter. 3. Spillvannsledning 110 m.m. selvfall fra hver hytte, eventuelt mindre pumpeledning fra vakuumklosett og kvernpumpe. 4. Slamavvanning dimensjonert i henhold til VA Miljøblad dersom infiltrasjon 5. Spillvannet renner fra slamavskiller til støtbelaster ut på infiltrasjonsanlegget 6. Strømforsyning og trekkerør samkjøres i grøftene der dette er hensiktsmessig 2 Infiltrasjonsanleggenes oppbygning Infiltrasjonsanleggene vil bestå av følgende hovedenheter: Internt ledningsnett 110 m.m. selvfall og 50 m.m. pumpeledning, 63/50 m.m. vannledning mellom kummer, 32 m.m. ut til hver hytte Slamavskiller Pumpestasjon / støtbelaster m/overløp med egen infiltrasjonsgrøft. Infiltrasjonsanlegg Etter at selve flaten er klargjort tilføres et cm tykt filtersandlag (0 8 m.m.) for å forbedre oppholdstiden på avløpsvannet. NB! Lite 0-stoff, mindre enn 2%. Det legges finsand opp langs bassengveggene. Fordelingslag 25 cm tykt m.m. støvfri vasket pukk. Det monteres 2 stk. peilerør i hver filterflate som settes ned til fordelingslaget. Hver filterenhet skal tilknyttes støtbelaster via en pumpeledning til en 110/160 m.m. manifold. Manifolden skal ha en lengder og utganger i forhold til dimensjonering, sprederør skal ha tett endestykke. Boring ihht. boretabell for hver meter. Før overdekning legges det fiberduk. Overvåkningsenheter For driftsovervåkning er det behov for alarm tilknyttet pumpestasjon, registrering av tilførte avløpsvannmengder og vannkvalitet, samt peilebrønner for dokumentasjon av vannoppstuvning i filteret og renseeffekt. Det skal utarbeides driftsinstruks og driftsjournal for renseanleggene. Prøvetaking foreslås tatt av urenset avløpsvann i støtbelasteren basert på stikkprøver. Prøvetaking av renset avløpsvann må tas nedenfor infiltrasjonsbassengene. Nærmer lokalisering og oppbygging foreslås avklart i søknads- og byggeprosess. Side 9 av 12

40 Seterdalen II - del av eiendommen 194/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 25. Februar 2019 Prinsippskisse: Prinsipptegning infiltrasjonsanlegg. Side 10 av 12

41 Seterdalen II - del av eiendommen 194/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 25. Februar 2019 Prinsipp med biomodul/filter: Side 11 av 12

42 Seterdalen II - del av eiendommen 194/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 25. Februar 2019 Prinsipp Jets vakuumklosett svartvann til tett tank og godkjent gråvannsløsning: Side 12 av 12

43 REGULERINGSPLAN SETERDALEN II HYTTEOMRÅDE, DEL AV EIENDOMMENE 194/2 OG 197/4 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PlanID Planbeskrivelse

44 Planbeskrivelse Innhold 1. Bakgrunn Forslagsstiller og plankonsulent Hensikt Konsekvensutredning og planprogram Planstatus Planprosessen Prosessen Varsling, merknader Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Områdeavgrensning og lokalisering Bebyggelse og infrastruktur Landskap, geologi og vegetasjon Naturverdier og biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljø Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området Ros-analyse Metode og begrepsavklaring Beskrive planområdet og utbyggingsformålet Identifisere mulige uønskede hendelser Risiko- og sårbarhetsvurdering av uønskede hendelser og nr Nr Nr Nr Nr Dokumentere analysen og hvordan den påvirker planforslaget Beskrivelse av planforslaget Arealformål og arealoppgave Planløsning Bebyggelse- og anlegg.21 2

45 Planbeskrivelse Samferdselsanlegg - og teknisk infrastruktur Landbruks-, natur- og friluftsområder Andre forhold - strømforsyning og sanitærteknisk standard Plankart Virkninger av planforslaget Virkninger på landskapsbildet Virkninger på naturverdier og biologisk mangfold 24 3

46 Planbeskrivelse 1. Bakgrunn 1.1 Forslagsstiller og plankonsulent På vegne av grunneieren, May Britt Halland, har Numedal Hus AS, v/ siv. ark Øystein Landsgård, med innleid hjelp fra Plan og Ressurs AS, fått i oppdrag å revidere reguleringsplan for Seterdalen II Hytteområde i Seterdalen, del av eiendommene gnr/bnr 194/2 og 197/4 i Nore og Uvdal kommune. 1.2 Hensikt Hensikten med planen er å ajourføre planen og legge til rette for 3 nye tomter på eiendommen 194/ 2. Figur 1. Fra adkomstveien, tatt mot øst. 1.3 Konsekvensutredning og planprogram Planen omfattes ikke av krav til planprogram og tilhørende konsekvensutredning, da den følger nåværende kommuneplans arealdisponering. Selv om planen på grunnlag av dette ikke vil konsekvensutredes, skal det likevel foretas en kvalitativ vurdering og beskrivelse av de virkninger planen kan ha for miljø og samfunn. Blant annet skal kravene i naturmangfoldloven kap. II vurderes. I tillegg hjemler plan- og bygningsloven 4-3 krav til risiko- og sårbarhetsanalyse for alle planer som legger til rette for utbygging. 4

47 Planbeskrivelse 2. Planstatus Kommunedelplan for Myrset - Ånesgården, (plan ID, vedtatt ), viser området hvor det er planlagt 3 nye tomter som byggeområde for fritidsbebyggelse. All foreslått ny fritidsbebyggelse i forslag til ny reguleringsplan, ligger innenfor byggeområde for fritidsbebyggelse i kommunedelplanen for Myrset - Ånesgården. Figur 2. Utsnitt av kommunedelplan for Myrset-Ånesgården. Forslag til reguleringsplan er markert innenfor rød firkant. 5

48 Planbeskrivelse 3. Planprosessen 3.1 Prosessen Oppstartmøte med saksbehandler i kommune ble gjennomført Varsling, merknader Følgende er varslet i forbindelse med oppstart av planarbeidet: - Mattilsynet, postmottak@mattilsynet.no - Nore Energi, Sentrum 2, 3630 Rødberg. - Naturvernforbundet i Buskerud, c/o Per Øystein Klunderud, Åssideveien 525, 3322 Fiskum. - NVE, Region Sør, Postboks 2124, 3103 Tønsberg. - Statens Vegvesen, Region Sør, Postboks 723 Stoa, 4808 Arendal. - Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen, Postboks 1604, 3007 Drammen. - Buskerud Fylkeskommune, Utviklingsavdelingen, Postboks 3563, 3007 Drammen /57, Trollhovdvegen 16 Steinar Døvik, Finstadveien 18L, 1406 Ski /56, Trollhovdvegen 12 Helen Elisabeth Lycke og Leif Erik Blikom, Noreveien 23, Oslo /55, Trollhovdvegen 6 Anita Iren Bergem Nygaard og Jens Fredrik Nygaard, Korpsveien 31, 3033 Drammen /54, Trollhovdvegen 8 Marit Falkflaug Eide, Søndre Tenvikvei 14, 3140 Nøtterøy /46, Trollhovdvegen 10 - Helen Elisabeth Lycke og Leif Erik Blikom, Noreveien 23, 0379 Oslo /43, Trollhovdvegen 14 Rita og Geir Håøy, Granerødveien 20, 3160 Stokke /13, Seterdalen 762 May Bergly Sivertsen og Vidar Sivertsen,Brevikveien 17, 3135 Torød /15, Seterdalen 752 Kristi Kathrine Nitschke, Munthes plass 12, 1366 Lysaker /40, Trollhovdvegen 4 Marit Langeland Moe og Håvard Moe, Konvallveien 11, 3612 Kongsberg /39, Venåsen 6 Inger Johanne Hessner, Strandveien 7A, 3132 Husøysund. Christian Lorentzen, Furulyveien 11, 3150 Tolvsrød. Erlend Martinsen, Mortens vei 2C, 3114 Tønsberg. Ingvild Martinsen, Furulyveien 11, 3150 Tolvsrød. Karianne D. Stensholt, Mortens vei 2C, 3114 Tønsberg /37, Seterdalen 713 Marcus Halland, Sørengkaia 119, 0194 Oslo. Roman Fransisco Olsen, Gustav Jensens gate 5, 0461 Oslo /38, Seterdalen 711 Ingunn Valvatne og Birger Kruse, Tåsen Allè 20, 0853 Oslo /36, Trollhovdvegen 2 Lill og Gregely Antal Roka, Basaltveien 51, 1359 Eiksmarka /35, Venåsen 8 Kristin Høgdal og Jon Birger Skjærseth, John Colletts Allè 76B, 0854 Oslo /34, Venåsen 14 Tora Marie Hvammen, Riddarhaugen 24, 5216 Lepsøy /33, Venåsen 10 May Britt og Helge Tveit, Kantarellveien 40, 3157 Barkåker /31, Venåsen 12 Roar Venås, Fylkingen 9, 3174 Revetal /1, Vedalsvegen 169 Halvor Olav Hvammen, Ratoppen 6, 3270 Larvik /14, Seterdalen 732 Anne-Grethe og Arild Holmen, Ramberg Terrasse 25C, 3128 Nøttrøy. 6

49 Planbeskrivelse - 194/12, Trollsetvegen 43 Astrid og Per Olaf Lia, Parkveien 2, 3120 Nøtterøy /11, Trollsetvegen 41 Marit og Ivar Hove, Stevning 10, 3320 Vestfossen /10, Trollsetvegen 33 Åse Gro Røssland og Jan Gogstad Thorsen, Kløversvingen 44, 3612 Kongsberg /9, Trollsetvegen 35 Jan Erik Johannesen Løkkedalsveien 5B, 1444 Drøbak /8, Trollsetvegen 37 Bjørg Kr. og Steinar Guttorm Engedahl, Sandstranda 34, 3055 Krokstadelva /7, Trollsetvegen 39 Liv Kristensen og Per Erik Fjelde, Tømteveien 127, 2013 Skjetten /2, Trollsetvegen 23 May Britt Halland, Hallandsgrendvegen 206, 3630 Rødberg /1, U.nr. 3, 7 og 9, Seterdalen 794, Stakkhaugvegen 178, Åsbøvegen Knut Tråseviken, Åsbøvegen 421, 3629 Nore. Buskerud Fylkeskommune, brev Det er gjennomført kulturminneundersøkelse i Det er ikke registrert noen automatisk fredede kulturminner i området fra før. Fylkeskommunen har heller ingen merknader vedrørende etterreformatoriske kulturminner. Kulturminneloven 8, 2 ledd er lagt inn i bestemmelsene. Kulturminneundersøkelsen i 2008 har heller ikke medført funn av automatisk fredede kulturminner. Mattilsynet NVE Andre merknader Mattilsynet etterspør VA-plan med langsiktige felles løsninger for drikkevann, bindende bestemmelser i reguleringsplanen, og en tydelig organisering av drift og ansvar som sikrer at drikkevann er i tråd med regelverkets krav. Mattilsynet krever at registering av vannkilder skal skje før byggestart. Dersom planen berører NVEs saksområder, skal NVE ha tilsendt planen ved offentlig ettersyn. NVE vil prioritere å gi innspill og uttalelser til reguleringsplaner der det bes om faglig bistand til konkrete problemstillinger. De ber derfor om at det skrives tydelig i oversendelsesbrevet til NVE hva en ønsker bistand til i den enkelte saken. Dette er en svært liten utbygging med 3 nye tomter i et etablert felt hvor eksisterende fritidsboliger har egne godkjente anlegg for VA. Det virker urimelig om alle eksisterende fritidsboliger med godkjente anlegg skulle tvinges inn på nye fellesløsninger. VA-plan og Reguleringsplanen ivaretar Mattilsynets merknader. Registrering av vannkilder er sikret gjennom rekkefølgebestemmelser. Sikring av vannkilder er tatt inn i Planbeskrivelsen. Det forutsettes at kommunen ivaretar det som påpekes når planen legges ut til offentlig ettersyn. Det er ikke innkommet andre merknader, verken fra offentlige etater, naboer eller eierne av fritidsboliger i området. 7

50 Planbeskrivelse 4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Områdeavgrensning og lokalisering. Planområdet ligger mellom cote 920 og cote 940 langs veien gjennom Seterdalen, i Nore og Uvdal kommune. Figur 3. Lokalisering av planområdet, (rød firkant). 4.2 Bebyggelse og infrastruktur Planområdet består i dag av bebygd areal. Influensområde består av kulturlandskap med spredt fritidsbebyggelse. Det er opparbeidet adkomstveier til byggeområdene fra veien gjennom Seterdalen disse veiene forutsettes benyttet også til de planlagte 3 nye fritidsboligene. Når det gjelder VA-anlegg, henvises til VA-planen for området. Skiløypa som kjøres gjennom området er vist slik den kjøres i dag. 4.3 Landskap, geologi og vegetasjon I følge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er planområdet en del av landskapsregionen «Lågfjellet i Sør-Norge» hvor vegetasjonen i hovedsak er furu, med innslag av litt andre treslag. Bunnsjiktet er variert, og består for det meste av lyng, mose og lav. Planområdet er en del av et storskala landskap, beliggende langs veien gjennom Seterdalen i et nordsydlig landskapsrom. Terrenget er lett kupert, hellende terreng med bra solforhold og bra utsikt. Området består av en god del bunnmorene. Det går et markert myrområde gjennom planområdet i 8

51 Planbeskrivelse nord-sydlig retning. Figur 4. Karakteristisk vegetasjon og landskap. 4.4 Naturverdier og biologisk mangfold Det finnes ingen registrert informasjon om viktige biotoper, verdifull vegetasjon og naturtyper og/eller sårbare/fremmede arter på henholdsvis rød- og svarteliste. 4.5 Kulturminner og kulturmiljø Det er gjennomført kulturminneundersøkelse i 2008 i forbindelse med den utbygging som har skjedd. Det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner og Utviklingsavdelingen i Buskerud Fylkeskommune har ingen merknader til planen og heller ikke når det gjelder etterreformatoriske kulturminner. 4.6 Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området Innenfor planområdet kjøres det skiløype i dag. Det går vei østover mot fjellet fra planområdets østre del. Området er for øvrig markert som «svært viktig friluftsområde» i naturbase.no se informasjon neste side. 9

52 Planbeskrivelse Figur 5. Kartlagt friluftsområde for Breiseth-Seterdalen. 10

53 Planbeskrivelse 5. Ros-analyse 5.1 Metode og begrepsavklaring I følge plan- og bygningsloven 4-3 skal det i alle reguleringsplaner for utbygging gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Hensikten er å ivareta samfunnssikkerhet, og samtidig få en oversikt over planens egnethet som utbyggingsformål, og hvilken risiko det eventuelt innebærer at planen blir gjennomført. Metoden som brukes er hentet fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin temaveileder «Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Metode for risiko og sårbarhetsanalyse i planleggingen» (2017). ROS-analysen bygger på det foreliggende kunnskapsgrunnlaget, f. eks fra databaser, tidligere utredninger og komme(del)planer, men suppleres med ny kunnskap ved behov. Figur 6 (over). Begreper som benyttes i ROS-analysen. Figur 7 (under) Trinnene i ROS-analysen. 11

54 Planbeskrivelse 5.2 Beskrive planområdet og utbyggingsformålet Beskrivelse av planområdet Utbyggingsformål Denne planen utarbeides som en detaljreguleringsplan med tilretteleggelse for fritidsbebyggelse og vil være i tråd med gjeldene kommundelplan for området. Foreliggende informasjon / kunnskapsgrunnlag av betydning for ROS (tilgjengelig før utarbeidelse av plan) Blant annet tilgjengelige kart i NVE atlas med aksomhetskart for skred og flom. 5.3 Identifisere mulige uønskede hendelser Utover å kartlegge risiko og sårbarhetsforhold vil også en identifisering av mulig uønskede hendelser også skje ved å vurdere funn fra fagspesifikke risikovurderinger og vurderer om sikkerhetskrav i byggteknisk forskrift (TEK 17 kapittel 7) er relevante. Mulig uønskede hendelser kan grupperes i «naturhendelser» og «andre uønskede hendelser». Under Figur 8. Identifisering av mulige uønskede hendelser skjer gjennom kartlegging av risiko- og sårbarhetsforhold, funn fra fagspesifikke risikovurderinger og relevante sikkerhetskrav i TEK17 kap. 7. vises en «ikke-uttømmende» liste over ulike hendelser som gjennomgås i forbindelse med ROSanalysen (flere temaer på listen suppleres hvis dette viser seg å være relevant). 12

55 Planbeskrivelse I følge veilederen anbefales det at konsekvenser for natur- og miljø (herunder landskapsvirkninger) blir vurdert gjennom andre metoder enn denne ROS-analysen. I kapittelet «virkninger av planforslaget» senere i denne planbeskrivelsen og / eller i planer som skal konsekvensvurderes vil disse temaene tas opp særskilt. Unntakene gjelder f.eks. forurensning og utslipp fra farlig industri som kan rettes mot konsekvenstypene / kategoriene «Liv og helse», «Stabilitet» og / eller «Materielle verdier» som vist i skjema under delkapittel 7.4.) Figur 9. Eksempler på risiko- og sårbarhetsforhold som benyttes ved identifisering av mulig uønskede hendelser. Hendelsestyper Kategorier Eksempler på uønskede hendelser Naturhendelser Naturgitte forhold Radon. Farlig gass siver inn i bebyggelsen. Andre uønskede hendelser Andre uønskede hendelser Kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske infrastrukturer Forhold ved utbyggingsområde 5.4 Risiko- og sårbarhetsvurdering av uønskede hendelser, og identifisering av tiltak for å redusere risiko- og sårbarhet Skog- og lyngbrann i nærheten av bebyggelsen Nød og redningstjenester. Kjøretid og distanse forringes av planforslag. Dårligere tilgjengelighet. Teknisk infrastruktur (vannforsyning- og avløp) gir forurensningsfare. Utbyggingen kan medføre fare for trafikkulykker i planområdet og / eller økt risiko i nærområdet. 13

56 Planbeskrivelse De mulig uønskede hendelsen som er kartlagt i 7.2 vurderes her med hensyn til årsaker, eksisterende barrierer, sannsynlighet, sårbarhet, konsekvenser og usikkerhet. Det benyttes et analyseskjema pr. uønskede hendelse. 14

57 Planbeskrivelse 15

58 Planbeskrivelse 16

59 Planbeskrivelse 17

60 Planbeskrivelse 5.5 Dokumentere analysen og hvordan den påvirker planforslaget Det gis her en oppsummering av hendelsene som er presentert tidligere: Hendelse nr. 1: Radonkart viser at nivåene av radongass var satt som «høy». Opplysningene har ikke påvirket planforslaget i noen grad. Det er ikke satt egne planbestemmelser knyttet til dette, men dette hjemles i Byggteknisk forskrift (TEK 17), hvor det står at radongass må dokumenteres ytterligere og radonsperre legges. Hendelse nr. 2: Skog- og lyngbrann, og / eller brann i tilknytning bebyggelsen er en alvorlig trussel mot liv og helse. Det er ikke satt krav til brannvann, men slokkvann vil være tilgjengelig store deler av året i tilknytning til tjern og bekk. Tilgjengelighet for nødetater er god innenfor området, men mot Uvdal er det bratte bakker som kan, under ulike omstendigheter, medføre vanskeligheter for nødetater. Hendelse nr. 3: Planforslaget har veger med stigning 1:10 og slakere og god kapasitet på vegene med akseptable kjørebredde. Det planlegges ingen nye veger foruten mindre adkomster til nye tomter. Det vises for øvrig til hendelse nr. 2 angående utfordrende stigningsforhold på bakker mot Uvdal. Hendelse nr. 4: Forhold i forbindelse med teknisk infrastruktur (vann- og avløp) og spesielt muligheten for forurensing av f. eks drikkevann (lekkasjer fra avløpssystemer etc.) er vurdert under denne hendelsen. Innenfor planområdet skal nye tomter tilkoples fellesanlegg, planlegges helhetlig, med godkjennelse av Nore og Uvdal kommune. Fellesanlegg anses som den desidert sikreste løsningen mot forurensing, fordi sannsynligheten for forurensninger høynes ved mange enkeltanlegg. Vann- og 18

61 Planbeskrivelse avløpsplan som vedlegges planforslaget vil også se på muligheten til at eksisterende fritidsboliger også kan tilknyttes fellesanlegg. Hendelse nr. 5: Det er vurdert at eksisterende trafikksituasjon fremmer gode og trafikksikre løsninger. Som tidligere nevnt vil det ikke planlegges nye veger innenfor området. Det knyttes planbestemmelser til temaet. 19

62 Planbeskrivelse 6. Beskrivelse av planforslaget 6.1 Arealformål og arealoppgave Planområdet reguleres til: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 nr. 1) Sosi 1121 Fritidsbebyggelse - frittliggende ( m 2 ) Sosi 1420 Skiløypetrasé ( m 2 ) Sosi 1560 Øvrige kommunaltekniske anlegg ( m 2 ) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr. 2) Sosi 2011 Kjøreveg ( m 2 ) Sosi 2019 Annen veggrunn grøntareal ( m 2 ) Sosi 2080 Parkering ( m 2 ) Landbruks-, natur- og friluftsformål ( 12-5 nr. 5) Sosi 5112 Skogbruk ( m 2 ) Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone ( 12-5 nr. 6) Naturområde i sjø og vassdrag ( m 2 ) 6.2 Planløsning Bebyggelse- og anlegg I dag finnes det 22 eksisterende fritidsboliger/ tomter innenfor planområdet. Innenfor planområdet er det planlagt 3 nye tomter. Det kan kun tillates en enhet pr. tomt og tomter til fritidsbebyggelse kan ikke deles. I planprosessen har det vært viktig å finne godt egnede tomteplasseringer, som har forutsetning for å kunne tilpasses eksisterende terreng ved at skjæring og fylling vil kunne utføres på en mest mulig skånsom måte ved opparbeidelse av tomt. I denne sammenheng legges det også vekt på mest mulig bevaring av naturmark og det opprinnelige terrenget innenfor tomtegrensene. Det kan settes opp inntil 3 bygninger pr. tomt. Areal på hovedbygning skal ikke overstige 150 m2 BYA. Hvis hovedbygning er mindre enn 150 m2 BYA, kan det oppføres inntil 2 tilleggsbygg som uthus/ anneks/ garasje innenfor totalarealets begrensning. Totalt kan det etableres inntil 210 m2 BYA pr. tomt inkl. 36 m2 til utendørs parkering. For tuntomtene T-7, T-8,T-9, T-10, T-13, T-14, T-23, T-24 og T-25 kan settes opp inntil 4 bygninger pr. tomt. Hovedbygg inntil 150 m2 BYA, i tillegg 1 stk. frittliggende bygg inntil 40 m2 BYA, 1 stk. anneks inntil 20 m2 BYA og 1 stk. uthus/ garasje inntil 20 m2 BYA. Totalt kan det etableres inntil 270 m2 BYA pr. tomt inkl. 36 m2 til utendørs parkering. For tuntomten T-20 kan settes opp inntil 4 bygninger pr. tomt. Hovedbygg inntil 150 m2 BYA, i tillegg 1 stk. frittliggende bygg inntil 80 m2 BYA, 1 stk. anneks inntil 20 m2 BYA og 1 stk. uthus/ garasje inntil 20 m2 BYA. Totalt kan det etableres inntil 310 m2 BYA pr. tomt inkl. 36 m2 til utendørs parkering. 20

63 Planbeskrivelse Det henvises til prinsippvedtak i kommunestyret, SAK 4/16, vedtatt for fravikelse av kommunedelplanen når det gjelder bl. utnyttelse, garasjer, etc. Hovedbygning kan ha mønehøyde på inntil 6,0 m over gjennomsnittlig planert terreng, tilleggsbygning 4,0m over gjennomsnittlig planert terreng. For tomt T-10 og T-11 settes mønehøyde for hovedbygg til maks 5,0m over gjennomsnittlig planert terreng, tilleggsbygning 4,0m over gjennomsnittlig planert terreng. Fyllingshøyde på ferdig planert tomt skal ikke overstige 1,0m over opprinnelig terreng. Bebyggelsen skal ha saltak med takvinkel mellom 22- og 27 grader. Bebyggelsen skal mest mulig underordne seg naturpreget i området med en enkel- og harmonisk utforming Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Atkomstveiene vil forankres godt i terrenget, og det er tatt hensyn til plasseringen med ønsket om å bevare landskapets karakter, og samtidig å få til god tomteplassering. Adkomstveier er regulert til 8 meters bredde for å inkludere vegskulder, grøfter samt skjæringer og fyllinger. Veienes stigningsforhold og utforming er akseptabel i henhold til universell utforming for de veier publikum skal bruke. Ledningsnett legges primært i veiskulder, alternativt langs tomtegrenser. Det medtas i avtale mellom grunneier og tomtekjøper at den enkelte tomteeier skal gi rett til framtidig drift og vedlikehold av ledningsnett som går over tomta, det skal også beskrives en byggeforbudsavstand fra ledningstrasè. Vannkilder skal sikres mot forurensning Landbruks-, natur- og friluftsområder, barn og unge Det er ønskelig å bevare mest mulig av den naturlige vegetasjonen rundt tomtene. Dette vil både danne en grønn buffer mellom fritidsboliger, og også skape en kontinuitet av naturmark fra fritidsbebyggelsen til friluftsområdene utenfor planområdet. Bevaring av naturmark rundt bebyggelsen er også et viktig ledd for å hindre uheldige silhuett-virkninger og unødig eksponeringer av bebyggelsen i landskapet. Det er lagt inn gjennomgående «grøntsoner» både i nord-sydlig retning og i øst-vestlig retning Andre forhold strømforsyning og sanitærteknisk standard For nye fritidsboliger skal det tilrettelegges for høy standard med strøm, vann og avløp. Vann skaffes gjennom grunnboring. VA- planen beskriver vannforsyning og avløp. Fritidsboligene vil få strøm fra eksisterende strømforsyning i området. Strøm føres fram i jordkabel, og muliggjør bruk av fellesgrøfter hovedsakelig lokalisert i tilknytning til veg. 21

64 Planbeskrivelse 7. Plankart Figur 10. Plankart. 22

65 Planbeskrivelse 8. Virkninger av planforslaget Planen skal ikke konsekvensutredes, men det vil likevel gjennomføres kvalitative vurderinger av noen av temaene fra ROS-analysen og lovpålagte vurderinger i henhold til naturmangfoldloven. 8.1 Virkninger på landskapsbildet Planlegger mener at ny fritidsbebyggelse ikke vil ha noen negative konsekvenser for sine omgivelser. Fritidsbebyggelsens plassering er vurdert gjennom befaringer, og det er funnet tomter som muliggjør en landskapstilpasset bebyggelse med minst mulig terrenginngrep. Området ligger i et tilnærmet flatt område, med vegetasjon, og terreng som stiger mot øst i bakgrunnen. Planlegger mener at det derfor ikke vil være en negativ eksponering av fritidsboligene, og ingen silhuetteffekt. 8.2 Virkninger på naturverdier og biologisk mangfold Det er satt krav i naturmangfoldloven kapittel II om redegjørelse for naturmangfoldet ( 8-12), og at eventuelle avbøtende tiltak skal beskrives. Naturmangfoldlovens 8, kunnskapsgrunnlaget. I følge Nml. 8 skal offentlige beslutninger så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypens utbredelse og økologiske tilstand samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlag skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget er benyttet ved søk i kilder fra artsdatabanken, naturbase, miljostatus etc., men det er ikke funnet opplysninger om naturverdier og biologisk mangfold, herunder arter som er markert som norsk rødliste for arter. Det er vurdert at planrevisjonen ikke er negativt for naturmangfoldet/ eller ha noen negative konsekvenser for leveområdene forøvrig. Naturmangfoldlovens 9, føre-var-prinsippet. Under planleggingen er det tatt hensyn til «føre-var prinsippet» i NML 9. Dette er tildels tatt inn i bestemmelsene, ved at naturmarken i størst mulig grad skal bevares, også innenfor private tomter, og at terrengendringer skal utføres så skånsomt som mulig. Sett i et landskapsøkologisk perspektiv vil dette kunne bidra til mindre fragmentering av potensielt viktige biotoper som ikke er dokumentert, men som kan eksistere, og derfor større sannsynlighet for at disse opprettholdes i fremtiden (NML 4 og 5). Våtmarksområder er hensyntatt i planen ved at ingen av de nye tomtene berører slike områder. Spesielle hensyn til denne naturtypen vil også være i tråd med føringene i St. Meld. 14 ( ) Natur for Livet hvor det viser til at myrer i skogområder er en naturtype på tilbakegang. Tiltaket kommer heller ikke i konflikt med bekkeløp og tjern, og det er avsatt en grønn sone i forbindelse med bekketraseen. Naturmangfoldlovens 10, økosystemtilnærming og samlet belastning. Det er store uberørte friluftsarealer i tilknytning til området som bevares. Tiltaket vurderes ikke å ha vesentlig negativ virkning på økosystemet, og samlet belastning av planforslaget vurderes å være liten. Planlegger mener også at dette er en tilstrekkelig undersøkelse for at den generelle aktsomhetsplikten i NML 6 er overholdt. 23

66 Planbeskrivelse Naturmangfoldlovens 11, kostandene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Ifølge Nml 11 skal «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.» Naturmangfoldlovens 12, økosystemtilnærming og samlet belastning. De miljømessige konsekvensene av tiltaket anses for begrenset, utbyggingsmetodene er utprøvde og skadeomfanget ansees å være lite Siv. ark Øystein Landsgård 24

67