En medarbeider i samtale. side

Transkript

1 En medarbeider i samtale side 16

2 i n n h o l d N R. 8 / Å R G A N G Avl og semin Rett i tet 10 LD Pluss gir pluss 11 Høyere kjøttprosent større variasjon 12 Bygg og inventar Leidulf og labyrinten 9 Diverse Dyrevelferd Helse Årets studiehefte klart for utsendelse 4 Mulighetenes marked [styrelederens sak] 4 Jobber for å beholde grisemiljøet 6 Tidenes tillitserklæring som skal innfris! [direktøren direkte] 8 Nye cand pig ere 42 Bogsår og dyrevelferd engasjerer svinedyrlegene 14 Bogsår på purker har vi kommet i mål? 15 På beina igjen etter PRRS 34 Dette skjedde hos Ronny Hammar 35 Tror PRRS-smitten er borte 36 Rekorderstatning etter PRRS 38 Afrikansk svinepest sprer seg 38 internasjonalt Kjøttindustri Nordmannen som ble årets medarbeider i Sverige 16 Kontraktsproduksjon som svir [kommentar] 32 Leder Marked Om et stalinistisk og forstenet reguleringsbyråkrati [leder] 3 Bogsår som tema [leder] 3 Gode tider gir gode dekningsbidrag [Grisebørsen] 26 Markedsinformasjon om kjøtt blir ferskvare 28 men markedsreguleringen ligger fast 29 Magert svinekjøtt selger 30 Kjøttkvoter utsolgt for tre år 30 Store rokkeringer i Nortura 30 Lokal mat med lokal historie 31 Næringspolitikk Høy pris importkorn hvem betaler? 21 Økonomi, data og driftsledelse Svinefôr til to kroner kiloen 20 Slik kan bønder bidra til sikrere prognoser for svinekjøtt [in-gris aktuelt] 40 Søke opp tidligere registrerte data i In-Gris web 40 Forsidefoto: NORSK MEDARBEIDER: Tom Espmarker fra Gjerdrum i Akershus gjorde svenske av seg for 20 år siden. Nå arbeider han med ansvar for svineproduksjon på det skånske godset Trolle Ljungby. Nylig ble han kåret til åretsmedarbeider i svensk svineproduksjon. [Foto: Berit Metlid] Fagblad for svineproduksjon Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, 2304 Hamar Telefon: Telefaks: e-post: svin@norsvin.no Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter e-post: tore.m@norsvin.no Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: e-post: er-mys@online.no Abonnement: Wenche Martinsen Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Postboks 10, 2301 Hamar Telefon: Telefaks: e-post: arne-henrik@oae-as.no Layout og produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Antall nr. per år: 10 Pris: kr 480, for medlemmer kr 580, for ikke-medlemmer kr 290, for studenter/elever Postgirokonto: Bankgirokonto: Husk å melde adresseforandring! Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss! Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Administrerende direktør Rolf Ole Tomter / Organisasjonssjef Asbjørn Schjerve / Informasjonssjef Wenche Helseth / Overveterinær Peer Ola Hofmo / Ansv. redaktør Tore Mælumsæter / In-Griskonsulent Solveig Kongsrud / In-Griskonsulent Dyre Johan Haug / Fag- og seminsjef Målfrid Narum / Vakttelefon distribusjon: Betjent: man fre (1530) lør søn

3 l e d e r Om et stalinistisk og forstenet reguleringsbyråkrati Mange synes det er underholdende å raljere over norsk jordbrukspolitikk. Vi har med et «stalinistisk, forstenet og markedsfjernt reguleringsbyråkrati» å gjøre. Ikke minst har markedsreguleringsordningene vært under hardt press. Vi så det først i konfliktene i melkesektoren, men vi kjenner det også fra kjøttsektoren. Og i disse dager virvles støvet opp i korn- og kraftfôrmarkedet også. Det er ingen tvil om at lov- og avtaleverket som regulerer landbrukspolitikken er gammelt. Det har svært djupe røtter. Men det er ikke nødvendigvis stalinistisk, forstenet og ubrukelig av den grunn. Det er revidert og forandret en rekke ganger. Ordningene har fungert som støtdempere i markedet, og over tid gitt bøndene tryggere avsetningsog prisforhold enn om de ikke hadde eksistert. Men markedsreguleringen er ikke til bare for bøndenes skyld. Den har også bidratt til å sikre norske innbyggere stabile tilførsler av grunnleggende matvarer til god kvalitet over lang tid. Markedsregulering er heller ikke et særnorsk fenomen, for de som måtte tro det. Akkurat nå kan vi glede oss over rekordstort svinekjøttsalg, gode priser, og lave omsetningskostnader. Men vi behøver ikke å gå langt tilbake for å finne en helt annen og dårligere situasjon. Derfor kan en godt si at vårt «stalinistiske, forstenete og markedsfjerne reguleringsbyråkrati» slett ikke er noen garanti for at vi unngår svingninger i markedet, prispress og tunge tider. Det har vi sett mange eksempler på. Men systemet demper de verste støtene på veien. Reisen blir litt behageligere med enn uten disse støtdemperne, og det er bøndene selv som betaler kjøpet og servicen på dem. Det er kanskje verdt å tenke igjennom dette en gang i blant. Det er fritt fram å bli svineprodusent i Norge, og slik vil vi gjerne ha det. Alternativet til dagens åpne produksjon og markedsregulering blir lett kontraktsproduksjon. I dette nummeret av Svin kan du lese litt om hvilke smertelige erfaringer svenske svineprodusenter har med akkurat dette. «Alternativet til dagens åpne produksjon og markedsregulering blir lett kontraktsproduksjon» Bogsår som tema En undersøkelse av purker slaktet ved norske slakterier i 2004 viste at om lag én av ti hadde bogsår. Dette tallet er for høyt. Vi har sett at temaet har vært førstesidestoff i danske aviser i flere år allerede. Der blir flere produsenter hver måned politianmeldt for brudd på dyrevernloven hvis purkene har skuldersår av alvorlig grad. Men målrettet arbeid mot problemet i Danmark har gitt resultater. Antall politianmeldelser de sju første månedene i år er halvert sammenlignet med samme periode for bare et år siden. Det nytter å gjøre noe. Også her hjemme har vi en jobb å gjøre når det gjelder dette temaet. Vi snakker først og fremst om dyrevelferd når vi tenker på bogsår, men også om hygiene og slaktekvalitet. Svin har et par artikler om bogsår hos purker i dette nummeret, og vi kommer til å følge opp temaet med flere artikler i tida fram mot jul. Målet må være å få til en kraftig reduksjon også her i landet. svin 8/2007 3

4 d i v e r s e Årets studiehefte klart for utsendelse Årets studiehefte, På helsa løs, er nå klart for utsendelse. Studiehefter kan som vanlig bestilles gjennom Bygdefolkets studieforbund. Målfrid Narum Norsvin Studieheftet er utviklet i samarbeid mellom Helsetjenesten for Svin og Norsvin. Mona Gjestvang, leder for HT-svin og Marthe Lang-Ree, fagkonsulent i Norsvin har hatt hovedansvaret for årets studiehefte. HT-konsulenter, både fra Nortura og KLF, samt fagpersoner fra Koorimp, Norsvin og Desinfektionsrådgiveren Aps i Danmark har bidratt med fagstoff til heftet. Heftet består av fire hovedkapitler. For at man skal forstå hensikten med forebyggende helsearbeid og smitteforebyggende tiltak er det viktig at man har kjennskap til de forskjellige smittestoffene; hva som kjennetegner dem og de viktigste egenskapene deres. Dette er derfor tema for det første hovedkapitlet i heftet. Dersom man kjenner til hvilket smittestoff som gir infeksjonen, vet man også om den lar seg behandle eller ikke, hva man bør behandle med, og ikke minst hvordan nye infeksjoner kan forebygges. De tre øvrige kapitlene tar for seg: hvordan hindre spredning av smittestoffer hvordan hindre oppblomstring av smittestoff hvordan øke grisenes motstandskraft. KUNNSKAP: Kjennskap til forskjellige smittestoffer er viktig for å forstå smitteforebyggende tiltak. [Foto: TM] Vi håper det blir mange aktive studieringer også denne studiesesongen. Årets tema er et viktig fagområde for både slaktegrisprodusenter og smågrisprodusenter! Heftepris er kr 220,- og hefter bestilles hos Bygdefolkets studieforbunds lokal- eller fylkeskontor, evt BSF sentralt tlf styrelederens sak Mulighetenes marked Kristin Ianssen styreleder norsvin Rare greier? For lite kjøtt og for lite korn. Uff da, det var da ille. Vi kan se det sånn, eller vi kan velge å se mulighetene som ligger i dagens situasjon. Jeg tror på de som spår at vi får en varig heving av prisen på varene vi produserer. Det gir meg fornyet tro på landbruket og at matproduksjon igjen får den oppmerksomhet den fortjener. Det bør også gi oss en mulighet til å klatre noen trinn på inntektsstigen. Håpet er at ungdommen ser det på samme måte og tar sats som bønder for framtida! Men det er mange som vil ha av kaka før den kommer til oss. Her må vi være på vakt. Alle de som produserer innsatsfaktorer eller utfører tjenester for oss ser de samme mulighetene. Nå bør det være råvareprodusentene sin tur! Etter en møysommelig innsats fra mange svineprodusenter og Helsetjenesten for svin, var planen å feire at Norge var erklært fri for mykoplasma nå i høst. Sånn gikk det dessverre ikke. En årvåken produsent i Rogaland så for noen uker siden symptomer på sykdom i sin besetning og slo alarm. Det viste seg at de hadde fått mykoplasma og at det var spredt til noen flere gårder. Det er ingen god følelse for den som får ansvaret for å ha spredt sykdommen, men takk for at du fulgte med på dyra dine og tok signalene på alvor! Det har begrenset spredningen. Likevel er dette enda en vekker på hvor sårbar helsestatusen til norsk gris er. Dette var heldigvis ikke en ny sykdom. Det kan det være neste gang. Vi har alle sammen et enormt ansvar og kjeden blir ikke sterkere enn det svakeste ledd. Sjekk rutinene og vær nådeløs i gjennomføringen av dem. Da gjør du en viktig jobb både for deg selv og ikke minst for fellesskapet. Lykke til! 4 svin 8/2007

5 h e l s e Antall anmeldte skuldersår er halvert Antall politianmeldelser for skuldersår i Danmark er halvert i årets sju første måneder sammenliknet med gjennomsnittet for Det skriver Landbrugsavisen, som mener at dette er et tegn på at det hjelper å rette søkelyset mot skuldersår. De siste tall for politianmeldelser for skuldersår i grad tre og fire har nemlig falt markert. I 2006 ble det i gjennomsnitt politianmeldt 28 svineprodusenter per måned for dette i Danmark. I de fire første månedene av 2007 var tallet nede på 20 i snitt, og i de siste tre månedene har det sunket ned til seks anmeldelser i måneden. Tallene vekker naturlig nok glede i Dansk Svineproduktion, som har satt i sving en ti punkts plan for å redusere antallet. Det var for fire år siden at dette temaet for alvor kom på førstesidene i danske aviser. Firedoblet bruk av antibiotika Et kraftig stigende forbruk av antibiotikumet cephalosporin til produkssjonsdyr som griser og storfe vekker bekymring i Danmark. doblet de seks siste årene i Danmark, fra 24 kilo i 2001 til 98 kilo i Samtidig er det de siste år stadig oftere funnet cephalosporinresistente E-colibakterier fra sjuke griser. Verdens helseorganisasjon (WHO) har nylig føyd dette antibiotikumet til lista over kritisk viktige antibiotika til å behandle syke mennesker. Men det er grunn til å understreke at forbruket av dette Årets DANMAP-rapport fra diverse statlige danske institutter slår fast at forbruket av cephalosporiner til gris er fire- midlet er forholdsvis lavt, i og med at det innredning.gris:innredning :24 Side 1 ikke utgjør mer enn 0,1 prosent av det samlete antbiotikaforbruket til danske griser på 91 tonn. Forbruket i Danmark er også lavt sammenliknet med hva det er i andre land. Bekymringen knytter seg mest til det at utviklingen av resistens kan bli et problem. Cephalosporinresistente bakterier kan overføres til mennesker, og hvis de er svært sjuke kan det være nødvendig å behandle nettopp med dette middelet. - e r f a r i n g - k u n n s k a p - f l e k s i b i l i t e t - k v a l i t e t - u t v a l g - NRF49-RUDI en ny generasjon -glassfiberinnredning FTS, FTSlight, og FS30; binger i glassfiber med fórautomater og kr ybber slaktegrisbinger leveres for nedstøping eller liming til gulv nye fødebinger med smågrishjørne Våre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov! -ta kontakt for prosjektering og tilbud; Øst 2634 Fåvang Tlf: ost@fjossystemer.no Sør 3174 Revetal Tlf: sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf: vest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf midt@fjossystemer.no BYGG 2634 Fåvang Tlf: bygg@fjossystemer.no F O R M E R I N F O, S E V Å R W E B : f j o s s y s t e m e r. n o svin 8/2007 5

6 D i v e r s e Jobber for å beholde grisemiljøet Svineproduksjonen til Lars Erik Hubred startet med at det ble fôret fram noen julegriser i tomme kalvebinger. I dag har grisen fått større plass. Nå jobber Hubred for å beholde produksjonsmiljøet for gris i hjemfylket. Tore Mælumsæter Vestnes, Møre og Romsdal Det kan bli tøft. Den store utfordringen på disse kanter av landet er å beholde de få produsentene vi har igjen. I Møre og Romsdal har vi hatt en nedgang i sædforbruket på fire prosent hittil i år. Uten purkeringen med navet her i Tresfjord og alle besetningene rundt ringen hadde det vært tynt. Utfordringen framover blir å holde tak i de produsentene som ikke er med i purkeringen. Vi har litt i overkant av 60 medlemmer i Norsvins fylkeslag her i Møre og Romsdal, men det er vel ikke alle slaktegrisprodusenter som er med. Uansett så har vi ingen svineprodusenter å miste her i fylket, sier Hubred. Han leder Norsvins fylkeslag i Møre og Romsdal. Hubred bor i Tresfjordbygda, hvor også Edvin Lindseth og navet til Rypdal purkering holder til. Lars Erik overtar og fôrer fram kastratene som kommer fra Per Helge Lindseths formeringsbesetning. Per Helge, som er sønn av Edvin, leverer purkene til navet i ringen. Startet med gris i kalvebingen Lars Erik Hubred eier og driver i dag halvparten av mjølkeproduksjonen på 160 tonn i samdrift med to naboer. Mjølkekyrne står i første etasje i driftsbygningen til Hubred, mens ungdyra holder til litt lenger opp i bygda. Lars Erik og en nabo startet samdrifta allerede i 1998, og en tredje person har kommet til etterpå. De var derfor tidlig ute med å gjøre alvor av samdriftsplanene. Men de to som startet opp hadde tjuvstartet litt tidligere ved at de hadde drevet sommersamdrift i noen år før de slo sammen mjølkekvotene sine for godt. Fjøset ble bygd av far på slutten av 70-tallet, men han var heldigvis så forutseende at han støpte betonghimling i taket over fjøset. Et par år etter at vi tok over gardsdrifta i '93 kunne vi derfor bygge om andre etasje til slaktegris. Vi hadde så vidt prøvd oss på gris før. Vi fôret fram noen julegriser i ledige kalvebinger nede i kufjøset. Men når vi fikk ferdig grisehuset i andre etasje fikk vi plass til 150 griser i innsettet i kontinuerlig drift, forteller Lars Erik. 14 binger Hverdagen hans starter i kufjøset. Deretter går han opp til grisene, og her er stellet ganske enkelt. Alle dyra er i ett rom, med plass til 11 slaktegriser i hver av de 14 bingene. Grisehuset har våtfôring, tverrtro og gangareal ved ytterveggene. På midten er spaltegolvet, og over det deles bingene av diagonalgitter. Bingene er støpt i betong, 2,5 centimeter fiberarmert Alfa Laval-innredning. Den har stått bra, men diagonalgitterne ble skiftet ut etter 10 år. Ridderostmyse Tine produserer Ridderost i Vestnes, og det gir grunnlag for bruk av myse i våtfôret. Den er dampet inn til 14 prosent tørrstoff. De første åra var det bare 4 5 prosent tørrstoff i mysa, og det begrenset bruken av den, forteller Hubred. 6 svin 8/2007

7 d i v e r s e På fôrenhetsbasis bruker vi cirka prosent myse i fôrblandinga. Vi betaler om lag ei krone fôrenheten, så det bidrar positivt til dekningsbidraget og fôringsøkonomien, sier Hubred. Hvordan går det med kjøttprosenten? I fjor var den cirka 57 prosent, og vi var fornøyd med det. Den har gått noe ned i år, men så har vi også tyngre gris nå. Nå har vi lavt prisfall på høge vekter, og det gjør det mer aktuelt med bingevis utslakting i stedet for plukkslakting, synes Hubred. Spennende Det er ei spennende tid vi går inn i nå, med stigende priser for mat i verdensmarkedet. Vi kan jo glede oss over svært godt salg av både rødt kjøtt og svinekjøtt her hjemme. Økonomien er også bra i øyeblikket, så det er atskillig mer fornøyde produsenter å møte i dag enn for bare et år siden. Det var veldig bra at vi greide å berge målprisen under oppgjøret i vår. U-DAL: Det er en bred og fin U-dal ned mot Romsdalsfjorden. Men oppe i ura er det bratt, og inne på fjellet, minutter fra garden, har garden ei sæterbu. [Foto: TM] TO ETASJER: Nederst står mjølkekyrne. Det er betonghimling i taket, og oppe i andre etasje er det 14 slaktegrisbinger med plass til 11 i hver. [Foto: TM] Registrerer du interesse for nybygging til gris? Den er ikke plagsomt stor dessverre. Det har blitt veldig dyrt å bygge, og folk som har tilbud om andre brukbart betalte jobber tenker seg grundig om. Vi har hatt et lite byggerush når det gjelder samdrift på ku, men her er det jo regler om maksimum fem i samdrifta. I mange bygder herover er det små kvoter og store avstander. Det gjør det aktuelt å slå sammen mer enn fem i mange tilfeller, for eksempel 6 7 stykker. Etter mitt syn burde reglene være mer fleksible på det punktet. Alternativet er at enda flere slutter. Men det er vel ikke lett å lage regler som er rettferdige for alle, sier Lars Erik Hubred. UTFORDRING: Utfordringen blir å holde tak i de produsentene vi har igjen. Produksjonsmiljøet i Møre og Romsdal er sårbart, og vi har ingen å miste, sier Lars Erik Hubred. [Foto: TM] ETT ROM: Det er plass til om lag 150 griser i innsettet i grisehuset. Spaltegolvet med diagonalgitter ligger midt i rommet, og gangarealet ut mot ytterveggene. [Foto: TM] svin 8/2007 7

8 d i v e r s e direk tøren direkte Rolf Ole Tomter adm. direktør norsvin Tidenes tillitserklæring som skal innfris! Jeg var invitert som gjest på Prima Jæren sin offisielle åpning av sitt nye slakteri på Nærbø i august. Der traff jeg flere produsenter som også var medlemmer av Norsvin. En av disse fortalte meg at han hadde satset 5 6 mill. kroner på et nyanlegg for svinekjøttproduksjon. Han sa også at en av hovedårsakene til at han hadde valgt å satse så tungt økonomisk på nettopp gris, var at han opplevde Norsvin som en så offensiv og moderne landbruksorganisasjon at han fikk tilstrekkelig fremtidstro på at nettopp produksjon av norsk svinekjøtt fremover, støttet og inspirert av Norsvin, ble det naturlige valget! Dette må jeg kalle tidenes tillitserklæring til vår organisasjon. Og igjen blir jeg minnet om Norsvins rolle som inspirator og motivator for svinenæringa i Norge. Jeg «forbannet» meg på der og da, at jammen skal vi vise oss tilliten verdig! Men det er med skrekkblandet fryd jeg tar fatt på oppgaven. For det er åpenbart at det i Norsvin siden tidenes morgen (les; siden ) har blitt jobbet målrettet og fremtidsrettet med svineavl og svinemiljø på en slik måte at norsk svineproduksjon virkelig står seg i internasjonal sammenheng. Den internasjonale interessen for norske svinegener er jo et bevis på nettopp det. Og bak dette har det hele veien stått fremsynte og kompetente ledere og medarbeidere. Dette må jeg innrømme at av og til gir meg en «hoppe etter Wirkola-følelse». I fotballen opereres det med «overgangsvinduer», og man ser stadig at både spillere og trenere starter sesongen i en klubb, og ender den i en annen. Siden min gode forgjenger Harald rundet av 1. mai i vår, har jo også de markante medarbeidere gjennom mange år; Olav og Håvard og Gunhild rundet av, dog uten å benytte seg av disse «overgangsvinduene». Det var helt andre utfordringer som fristet. Men nå skal nytt lag på Norsvin bygges! Jeg sjøl startet opp 1. august, og 1. oktober kom ny avlssjef på plass ved Eli Bryhni. Samtidig startet Torunn Aasmundstad fra Aqua- Gen opp som avlsforsker etter Håvard, mens Signe Lovise Thingnes tar over i fagavdelingen etter Gunhild. I tillegg har Bjarne Holm dratt til USA for å føre ballen i mål i det viktige USA-markedet, og på markedssiden har Knut Roland blitt ansatt for å ivareta ettermarkedsarbeidet i Europa i Bjarnes fravær. I tillegg kommer en merittert avlsforsker fra Tyskland; Birgit Zumbach inn som ansatt på treårig avlsprosjekt, og starter opp her på Hamar medio oktober. Det er med andre ord ikke bare eliteserieklubbene i fotball som opererer med utenlandske toppspillere for å prestere bedre! Vi tar det som et godt tegn at vi er attraktive for fremtredende avlsforskere internasjonalt. Jeg skrev i mitt innlegg sist at «man må endre for å bevare». Dette er et sitat fra enten Bill Clinton eller Egil Olsvik i Nortura. Jeg er usikker på hvem av dem som siterer hvem... Uansett støtter jeg meg til det ordtaket også når det gjelder utvikling av Norsvin-laget. Det må også endres eller fornyes for å fremstå som et evig vinnerlag! Dette har ingenting med mine forgjengeres gode arbeid og ettermæle å gjøre. Det vi snakker om, enten vi snakker om fotball eller avlsarbeid, er at i begge sammenhenger gjelder det at nytt blod gir fremgang! Nå gjelder det bare å sette det nye Norsvin-laget, og stemningen så langt meldes å være bra! Så gleder vi oss over at lagbyggingen i Hamarregionen har gitt en rekke eliteserielag; Ham-Kam (herrefotball), Fart (damefotball), Storhamar (ishochey), Storhamar (damehåndball), Hamar IL (bandy), og oss i Norsvin, da! Dog konkurrerer vi i ulike grener, og dog er det slik at noen av disse lagene går litt opp og ned. Men Norsvin har vært på elitenivå hele veien, og nå er vi sogar i ferd med å etablere oss i champions league! 8 svin 8/2007

9 b y g g o g i n v e n t a r Leidulf og labyrinten FORNØYD: Mange er skeptiske til å ha så mange dyr i en flokk, men jeg var mer spent på hvordan det skulle gå når de skulle gjennom en sluse til fôringsautomaten. Men ting går seg til, sier Leidulf Sigmundstad, Ryfylke i Rogaland. [Foto: Tor Inge Jøssang] Da Leidulf Sigmundstad flyttet hjem til farsgården på Lekvam i Strand, var det fort å drive som melkebonde. Men allergi satte raskt en stopper for det, og Leidulf valgte derfor å satse på sau og slaktegriser på en nabogård som han kjøpte. Til Aftenbladet forteller Sigmundstad at han i fem år alte opp om lag 400 griser i året. De gikk på en talleblanding av halm og sagspon. Men det var tungvint å sortere ut 115 kilos tunge leveringsklare griser. Planen var egentlig å utvide på tradisjonelt vis, men så falt Leidulf helt for en dansk løsning som svært få i Norge har. Dyra går fritt på talleløsning her også, i et stort rom som kan overvåkes fra et glassinnrammet kontor. Når grisene skal ete går de opp ei trapp og gjennom ei sluse. Døra stenges, og grisene veies automatisk. Så åpnes porten inn til himmelriket og matfatet. Den store gevinsten oppnår vi ved slakting. Det lønner seg som kjent å levere puljevis, gjerne i slengen. Jeg kan da taste inn at alle som veier for eksempel 115 kilo skal sprayes med en bestemt farge på ryggen. Gjennom et tastetrykk sørger automaten for at dyra med riktig vekt forlater labyrinten og forsvinner ut til sin siste kjøretur. Dyra blir egentlig leveringsklare uten at jeg trenger å løfte en finger, sier Sigmundstad. Bygningen hadde han fra før, men det er investert om lag kroner i dette labyrintsystemet, som det tok seks uker å montere. I grisehuset var det tidligere gammel saueinnredning. Den ble kastet ut for å gi plass til flere griser, og nytt sauehus er under bygging. Nå har han altså økt årsproduksjonen fra 400 til 1400 slaktegriser. For noen uker siden kom de første 350 smågrisene til det nye fjøset. De innledende rundene med slagsmål synes nå å være unnagjort, og det er lett å se at enkelte har fått litt medfart. Men nå ligger de fleste som slakt i store hauger og slapper av. De har roet seg og funnet sin plass i systemet. VEIES: Grisene går opp ei trapp og gjennom ei sluse når de skal ete. Dørene stenges, og vekta blir automatisk registrert. Deretter åpnes døra inn til fôrstasjonen. Ved slaktemoden vekt sluses griser med riktig vekt direkte ut i utlastingsrommet. [Foto: Tor Inge Jøssang] svin 8/2007 9

10 a v l O G S e m i n Rett i tet Raumartoppen purkering i Akershus så dagens lys for to år siden. Den er allerede på topp blant purkeringenes interne rangering. Dette er også første purkering (og foreløpig eneste) som bruker LD Plussæd. STORT: Raumartoppen purkering på Asak gård har et av landets største grisehus. [Foto: EM] Erling Mysen Noen kilometer sør for Kløfta bor en tredjedel av grisepurkene i Akershus. Vi er hos en av landets nye purkeringer, Raumartoppen. Den har vært i drift i to år, og er allerede best blant purkeringene. I en rangering blant purkeringer for 2006 havnet ringen på topp med 24,8 i beregnet antall avvente. Antall kull per årspurke var 2,26, og antall avvente per kull lå på 11,0 (nest best). Bak suksessen står Stine og Hans-Ove SMÅ DETALJER: Rutiner er viktig. Det får store konsekvenser hvis vi gjør en feil, sier Hans-Ove Kirkeby. [Foto: EM] Kirkeby. Hver 14. dag sender de ut mellom 80 og 89 purker til 10 satellittbesetninger. På to år har det bare manglet ei purke i utsendelsene, og kun to av purkene har vært tomme. Opplegget er tradisjonelt med bedeknings- og gjeldpurkeavdelinger på talle/ dypstrø. Det brukes rikelig med halm. Kirkeby berger halm fra hele 2500 dekar til grisehuset sitt. Kraftfôrslag er diefôr i bedekningsavdeling og til ungpurker. Resten får et spesielt navfôr. Grisehuset har våtfôringsanlegg, og det tilsettes ekstra syre. Vi passer på at ph ligger mellom 4,15 og 4,20, sier Kirkeby. Generelt er Raumartoppen ekstra strenge med å følge rutiner. Også vannkvalitet er blant det som sjekkes jevnlig. Det er dessuten spesielle tiltak for å beskytte mot smitte. Bilen som henter slakt møter vi på en annen gård. Når det gjelder nødslakt og henting av døde purker skjer også det på et annet sted enn her, forklarer Kirkeby. Han har valgt å ha egen dyrebil for transport til og fra satellitter, pluss henting av livdyr. Sæd for en halv million I en purkering er inseminering jobb nummer én. Det er viktig å sette av nok tid til bedekning. Hos Raumartoppen har de også en romslig bedekningsavdeling. Kirkeby sørger også for å ha opplagte råner som konsulenter. Vi har fire råner som alle brukes. Det er viktig å ha flere. Rånene går fort litt leie når så mange purker skal i ilden, sier Kirkeby. For å være sikker på å få 80 til 89 drektige purker, inseminerer Kirkeby opp 10 svin 8/2007

11 a v l O G S e m i n LD Pluss LD Pluss og LL Plussæd ble introdusert på markedet i juni fjor. I dag er denne sæden mest populær sør for Dovre, og aller mest populær i Rogaland. Hva er så Plussæd? Det er sæd fra de 10 prosent beste rånene når det gjelder kjøttprosent, fôrforbruk og tilvekst. Sæddosene koster 30 kroner mer, men forventes å kunne gi opp mot samme merinntekt per slaktegris. Sæden produseres etter bestilling kun på mandager (ca 400 doser LD Pluss per uke og ca 250 doser LL Pluss per uke) Først til mølla får. Det kan legges inn bestilling inntil et år i forveien. LD Pluss er populær og blir ofte utsolgt, mens LL Pluss kan vi levere mer av, opplyser Elin Ersland i Norsvin. Hvis etterspørselen skulle øke, er det mulig å produsere Plussæd to ganger i uka. til 110 purker. Med et par doser per purke og bruk av den nye og dyrere LD Plussæden kjøper ringen sæd for rundt en halv million kroner i året. Vi har valgt å bruke LD Plussæd. Det gjør vi for å ha noe ekstra å tilby til slaktegrisprodusentene. Vi tror at slaktegrisprodusenten ønsker å fôre fram en gris som har en merverdi. Hvis ikke, er ikke dette noe poeng, sier Kirkeby. Han er spent på hva som kommer ut av en LD Plussevaluering, men har sikret seg bestilling av sæden et år fram i tid. LD Pluss gir pluss Satellitt og slaktegrisprodusent Ole Kr. Thesen mener å ha fått et løft som svinebonde med LD Pluss. På Thesen i Nes på Romerike er Ole Kr. Thesen kornbonde og slaktegrisprodusent. For to år siden ble han også driver av en satellittbesetning. Nytt grisehus med 42 fødebinger fordelt på to avdelinger ble bygd. Hver åttende uke kommer 21 fødeklare purker fra Raumartoppen purkering. Det betaler Thesen en purkeleie for. Den er tre ganger smågrispris, pluss et konstantbeløp. Ved 30 kg flyttes 200 av grisungene over til slaktegrisavdelingen. Resten selges gjennom en poolordning i purkeringen. Thesen får et snitt på 11,5 avvente og har dermed smågris å selge per pulje. Overgangen til å ha smågrisproduksjon har gått overraskende bra. Som ventet er det klart mer jobb. Du er også mer bundet enn når du bare har slaktegris. På plussiden er du er sikret god gris som slaktegrisprodusent. Du har også veldig god timebetalt for å flytte 200 griser, sier Thesen (transport av gris ved kjøp koster 15 kr grisen). Nå har det generelt vært en god utvikling på kvaliteten på dyra de årene Thesen har vært slaktegrisprodusent. For 20 år siden fikk vi en del hummer og kanari. Det skjer ikke lenger, sier Thesen. 83 kilo best Thesen har siste år som følge av markedssituasjonen økt slaktevektene på grisen han leverer. De fleste innsettene har han levert grisen på 83 kilo i snitt. Siste innsett leverte han gris som veide 87 kilo. Kjøttprosenten holdt seg, men totalt sett tror jeg likevel ikke det lønner seg å slakte på høyere vekter enn cirka 83 kilo, sier Thesen. Kjøttprosent opp De siste årene har Thesen og de andre satellittbesetningseierne fått purker inseminert med LD Plussæd. Det betyr et løft i slakteriavregningen. Vi har økt kjøttprosenten med cirka ett prosentpoeng. Det betyr cirka 25 kroner slaktegrisen. Om dette har hatt betydning for tilvekst og fôrforbruk er Thesen derimot mer usikker på. Jeg vil i all fall vente til året er slutt før jeg sier noe om utviklingen her, sier Thesen. Men generelt synes han det er blitt vanskeligere og vanskeligere å finne igjen den utviklingen som Norsvin mener fortsatt skjer på fôrforbruk og tilvekst i egen besetning. En ulempe med LD Plussæd synes imidlertid å være større spredning på tida fram til slakting. Slakteperioden var før fordelt på tre uker. Nå er den økt til fire uker, opplyser Thesen, og tror det kan ha sammenheng med LD Pluss. Han synes det er litt merkelig, fordi grisene kan se helt like ut ved 30 kilo. Alt i alt mener han likevel at LD Plussæd er lønnsomt for han som bonde. Dyrere sæddose betyr at han betaler noe mer i purkeleie. Men det får han igjen i 14 kroner høyere smågrispris, eller cirka 25 kroner mer per slaktegris. TRIVES: Ole Kr. Thesen trives som satellittbesetningsdriver og smågrisprodusent. Nå står et generasjonskifte for tur på gården. Men Ole Kristian fortsetter med grisen minst fem år til. [Foto: EM] svin 8/

12 a v l O G S e m i n Høyere kjøttprosent større variasjon Kjøttprosent har gått opp. LD Plussæd er lønnsomt, men det er ikke bare pluss, mener slaktegrisprodusent August Oppegaard i Nes. Mellom elvene Vorma og Glomma, nesten akkurat der disse møtes på Romerike, ligger gården Aavold. GODE TIDER: Det er gode tider for gris nå, sier August Oppegaard. Han peker på at smågrisprisen er høy (870 kr), men at prisen på kraftfôr er på vei opp. [Foto: EM] Den er blant de større i Norge med 1300 dekar dyrka mark. I tillegg har den åtte ammekyr, og det fôres det fram cirka 2100 slaktegris på gården. Dagens brukere heter Anne og August Oppegaard. Vi har hatt slaktegris i 20 år. I starten hadde vi en avdeling på talle, men der var fôrforbruket vesentlig høyere. Vi bygde derfor også om den avdelingen til vanlige binger i 1998, opplyser August Oppegaard. Resultatet har blitt to avdelinger med plass til 310 griser i hver. Gjennom en poolordning i Raumartoppen purkering får så Oppegaard 310 smågriser hver åttende uke. Generelt har vi som slaktegrisprodusenter fått bedre og bedre griser med årene. Jeg husker en gang vi fikk et innsett fra 20 ulike smågrisprodusenter. Det sier seg selv at det ikke er optimalt, forteller Oppegaard. Han er godt fornøyd med grisene han nå får fra Raumartoppen purkering. Fôrvert for FK Oppegaard har tørrfôringsanlegg i grisehuset, og er fôrvert for FK Agri. Det betyr at han aldri fôrer med akkurat samme slags fôr. Det gjør direkte sammenlignin- NESTE: Thea er neste generasjon Oppegaard, og hjelper til som avløser i grisehuset. [Foto: EM] 12 svin 8/2007

13 a v l O G S e m i n ger noe vanskelige, men samtidig har Oppegaard veldig god oversikt og tallmateriale for flere år tilbake. Vi har ikke registrert forbedringer på fôrforbruk og tilvekst siste seks-sju år, sier Oppegaard. Fôrforbruket har ligget stabilt på rundt 2,6 2,7 FEg per kg tilvekst, og tilveksten har vært noe under kiloen. Samtidig skal det i følge Norsvin ha vært en forbedring. Den lurer Oppegaard på hvor har blitt av. BONDENS TRYGGE VALG LD Pluss gir litt pluss Siste året har gården fått gris med LD Plussæd. Det har gitt et løft i kjøttprosent. I de tre siste innsettene før LD Pluss ble tatt i bruk lå gjennomsnittlig kjøttprosent på 56,6. De tre neste innsettene med LD Plussæd økte kjøttprosenten til 57,6 i gjennomsnitt. Oppegaard slakter grisen ved drøyt 80 kg. Målet er 82 kg, men det kan være vanskelig å greie da ny pulje må inn i huset. En prosent opp på kjøttprosent gir 24 kroner ekstra betalt for en 80 kilos gris. Fratrukket 14 kr i smågrispris, blir nettoen 10 kr. Men det er noen ulemper også. Spredningen på vekt har blitt større, sier Oppegaard og har samme erfaring som Thesen. Det tar noen dager lenger tid å fôre fram de siste grisene. Det gir et tap, og særlig når ei ny pulje venter på å slippe til. Jeg kan ikke se at fôrforbruk og tilvekst har forandret seg med LD Pluss, sier Oppegaard, og synes det er litt underlig. Ellers mener han grisene har blitt noe mer aggressive det siste året. Kan det ha sammenheng med LD Pluss? Totalt sett synes likevel Oppegaard at fordelen med økt kjøttprosent er verdt den økte smågrisprisen. Ventilasjon Med korrekt styring av temperatur og luftfuktighet etter forhåndsbestemte verdier oppnås bedre trivsel og mindre risiko for sykdommer i besetningen. Vifter for kanalog vegg-montasje Reguleringsutstyr Alle typer friskluftinntak Optimalt miljø vil også redusere problemene med kondens og korrosjon. Kontakt din FK i-mek selger for en god handel! svin 8/

14 d y r e v e l f e r d Bogsår og dyrevelferd engasjerer svinedyrlegene Dyrleger og svinespesialister er opptatt av bogsår og dyrevelferd. Flere produsenter blir i Danmark politianmeldt for brudd på dyrevernloven hvis graden av bogsår er for høy. Karl Kristian Kongsted, Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund Engasjementet kom klart fram på spesialistutdanningen som Den Danske dyrlegeforening arrangerer (se egen rammesak) om svineproduksjon og svinesykdommer. En av gjesteforeleserne var Peter Sandø, filosof og professor ved Det biovidenskablige fakultet for fødevarer, veterinærmedicin og naturressourcer ved Københavns universitet i Danmark. Han hadde et innlegg om hvordan forbrukenes Karl Kristian Kongsted, ansvarlig for svinefaglige spørsmål i Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund. Av anvendte tiltak mot bogsår som brukes på fjøsgulvet i Danmark er bl.a.: Bedre hold. En ser generelt et bedre hold enn for et år siden. Underlag, hvor det er behov, og om mulig legge ut gummimadras. Salvebehandling. Man har gode erfaringer med salve som inneholder sink, og flere blander sin egen salve med spenesalve og tilsatt vanlig sinkoksid som brukes ved avvenningsdiaré. Det er viktig at det kun smøres et tynt lag, og to ganger daglig. Klesklyper på purkekortet. En klype festes på purkekortet på den side purka har bogsår. Dermed kan en gå fort gjennom fjøset for å sjekke og påsmøre salve/kremen to ganger om dagen. Notering av bogsår på purkekort, og eventuelt hvilken side purka har hatt bogsår. Har ei purke bogsår på en side settes den i en boks/binge som vender motsatt ved neste grisning. Om det er flere ansatte, er det en person som tildeles spesielt ansvar for bogsår. holdning til husdyrhold og produksjon av mat har endret seg gjennom tidene, og hvordan dyrevelferd har blitt et stort tema på den politiske arena. Dyrevelferdsbølgene har gått høyt i Danmark, og gjør i særlig grad det fortsatt når det gjelder bogsår. I Danmark blir det slått hardt ned på bogsår. Grad 3 og 4 vurderes som brudd på dyrevernloven og medfører politianmeldelse. Den store diskusjon går derfor ofte på om bogsårene man ser skal defineres som grad 1 2 eller 3 4. Et stort dilemma i praksis er ofte at bogsår av grad 3 og 4 nesten kan komme eksplosivt, derfor er det flere som mener at bogsårene utvikles innenfra. Uansett er dette er et problem når en bonde eller veterinær vurderer bogsår hos purkene til grad 1 eller 2, og at hun dermed kan sendes til slakt, men hvor man på slakteriet dagen etter vurderer graden av bogsår til en grad 3 4. Dersom veterinæren har skrevet slakteattesten står han i så tilfelle i fare for å bli politianmeldt. Veterinærer i knipe Flere veterinærer ser det svært vanskelig å være pålagt å anmelde egne produsentene dersom det kan finnes alvorlige tilfeller av bogsår i en besetning. For flere veterinærer er det et stort dilemma. Skal man anmelde sin kunde når man i forkant ser en positiv utvikling? Bogsår er ikke noe nytt problem i Danmark, men etter at det har kommet på den politiske dagsorden har det fått mer fokus. Og selv om danske veterinærer er veldig lei av at hele næringen kommer i medienes søkelys, ser man absolutt en positiv utvikling. Den positive utvikling bekreftes også ved at antallet politianmeldelser er halvert det siste året. Hvor mye bogsår en har i Danmark på besetningsnivå er dog ikke helt klarlagt, men etter at kurset var på besøk i en svensk purkering var flere av de danske kursdeltagerne overrasket over den høye frekvensen av bogsår der. De var ikke i tvil om at forekomsten av bogsår i stor utstrekning er et spørsmål om fokus for de danske kolleger, og sett i bakspeilet, etter alt mediestyr og politisk ballspill, skulle næringen kanskje ha vært litt mer våken fra starten av, forteller flere. En av tre også i Sverige Ved gjennomgang av svensk griseproduksjon kom vi også inn på temaet bogsår. Niels Holmgren fra den Svenska Djurhälsovården viste resultat fra en mindre studie i 16 svenske besetninger, som inkluderte 725 purker og hvor bogsår og hold var vurdert ca. én uke før avvenning. Her hadde rundt 34 % av purkene bogsår i en eller annen grad, og ca. åtte prosent hadde grad 3 eller 4. Han viste dessuten at det var en sammenheng mellom hold og forekomst av bogsår. I Sverige er ikke bogsår ikke like mye i fokus som i Danmark, men flere av de danske anbefalingene går igjen, som for eksempel hold på purkene. Man har dessuten sett en positiv effekt ved egen rekruttering; å ikke rekruttere fra purker som tidligere har hatt bogsår. Hva med Norge? Her i Norge gjorde Helsetjenesten for Svin i 2004 en undersøkelse for bogsår på ulike slakterier, og fant at 10-11% av purkene hadde bogsår. Undersøkelsen forteller ikke noe om hvor mye bogsår vi har ute i besetningene, og spørsmålet er derfor om vi i Norge har et akseptabel nivå av bogsår? Jeg kan godt sitte igjen med en følelse av vi på flere områder har mistet litt fokus, og jeg ser flere steder veldig pressete produksjonssystemer. Jeg tror derfor at der er mye å gjøre for Helsetjenesten for Svin i tiden fremover for å holde trykket på dyrevelferd, herunder bogsår. Svinespesialister Den Danske dyrlegeforening har i flere år stått som arrangør av en særskilt spesialistutdanning vedrørende svineproduksjon og svinesykdommer, og som en del av det nordiske samarbeidet er det også adgang til å delta for veterinærer fra Norge og Sverige. Kurset går over to år fordelt på 12 samlinger à 4 5 dages varighet. På kurset er en i alt 22 deltagere, hvor selvsagt flertallet kommer fra Danmark. I tillegg kommer tre fra den Svenska Djurhälsovården. Fra Norge deltar Sigve Berland, praktiserende veterinær på Jæren, og Karl Kristian Kongsted fra Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund. I september hadde de sin 7. samling, og hovedtema denne gangen var dyrevelferd. 14 svin 8/2007

15 d y r e v e l f e r d Bogsår på purker har vi kommet i mål? I Helsetjenesten for svin og i næringa for øvrig har det vært et felles mål om at antall tilfeller av bogsår på purker skulle reduseres med 50 % fra 2005 til Anne T. Jørgensen Helsetjenesten for svin SKAL NED: Målet er å halvere antall bogsår på slakta purker. Det er for mange dyr som sliter med problemet, skriver Anne T. Jørgensen. [Foto: TM] I praksis betyr det en nedgang fra om lag ti til fem prosent. En undersøkelse utført på slakta purker i 2004 viste nemlig at 10,5 prosent av de undersøkte purkene hadde bogsår, og det er et uakseptabelt høyt nivå. Ut ifra hva som oppleves ute i felten i dag så er antall tilfeller av bogsår fortsatt høyt. Helsetjenesten for svin ønsker derfor i tiden fremover å sette fokus på bogsår for å få til en reduksjon. Utover høsten vil det i Svin bli rettet søkelys mot bogsår hos purker fra forskjellige vinkler som for eksempel: Hva betyr bogsår for kjøttkvaliteten? Tips fra produsenter som har fått ned antall bogsår i egen besetning Hvordan ser vi på bogsår i forhold til dyrevelferd? Hva kan du som har purker gjøre? Benytt et registreringsskjema for bogsår for å finne ut hvordan det ligger an i din egen besetning. Gjør det gjerne sammen med veterinæren din. Følg spesielt med på purkene omkring tre uker etter grising, og på purker som er i sykebinger. Ut ifra resultatet av tellinga vil det være slik at forskjellige tiltak kan være aktuelle. Kanskje skal du behandle gulvene? Få opp holdet på 1.gangsgrisere? Fôre bedre i dieperioden? Bruke mer strø? Slakte ut purker med beinproblemer med mere. Vær kritisk, og diskuter gjerne med veterinæren din hvilke tiltak som kan være aktuelt for deg å gjennomføre. Følg opp etter en tid med en ny registrering. Har du klart å få ned antall purker med bogsår? Ha bogsår som tema på et produsentlagsmøte. Det finnes alltid noen som har gode tips! Målet for hele svine-norge må være at vi ved neste kartlegging av bogsår på slakta purker ikke ligger over fem prosent! Dette trenger vi deres hjelp til! Lykke til! Bogsårskjema kan du finne på nettet: [Foto: TM] svin 8/

16 i n t e r n a s j o n a l t Nordmannen som ble årets med Tom Espmarker fra Gjerdrum i Akershus har vært ansvarlig for svineproduksjonen på det skånske godset Trolle Ljungby i 13 år. Nylig ble han kåret til årets medarbeider i svensk svineproduksjon. Tekst Niclas Åkeson Foto Berit Metlid Det er organisasjonen Sveriges Grisproducenter og tidsskriftet Svensk gris som står bak kåringen. Noen grisehus lukter nesten hygiene og trivsel. Trolle Ljungby 17 kilometer øst for Kristianstad i Skåne er et eksempel på det, og forklaringen er norsk og heter Tom Espmarker. Til tross for at grisehusene på godset er gamle og slitte, er grisene rene og i god hold. Det er nesten ingen griser som hoster, og det er sjelden syke eller skadde griser år se. Og resultatene vitner om det samme. Tilveksten på slaktegrisene det siste året har ligget på drøyt 1030 gram per dag. 20 år i Sverige I 1987 pakket Tom Espmarker bilen og kjørte til Sverige. Da hadde han jobbet som avløser i mjølkeproduksjon noen år etter å ha gått på landbruksskolen (Hvam). Det var i Sverige han begynte å jobbe med gris, først som røkter hos en svineprodusent sør for Linköping. I 1990 fikk han ny jobb i Skåne på godset Trolle Ljungby. Der fikk han raskt hele ansvaret for grisene. Forskjellen på Tom og mange andre røktere er at han har spesielt øye for dyr og at han tar ansvar, sier Per-Inge Pålsson, sjef for jordbruksforvaltningen på Trolle Ljungby AB og Tom Espmarkers sjef. «Djuröga» Svenskene kaller det «djuröga». Et ord som ofte blir brukt, men som sjelden får noen nærmere forklaring. Men når Tom Espmarker forteller hva han legger i ordet kommer det forklaringer på løpende bånd. Hvis busta på grisen er for lang, fryser dyret. Er grisen bleik kan det være jernmangel, PMWS eller en tarmsykdom. Ligger dyret aleine er det et tegn på at den er mobbet eller syk. Er ørene aktive, er det et helsetegn, men henger ørene slapt og hodet er senket kan noe være feil. Hoste kan tyde på dårlig miljø eller lungesykdommer, og konsistensen på gjødsla forteller hvordan magen har det. Han forsetter med beskrivelser som vonde bein, byller og en lang rekke andre tegn på at grisene ikke har det bra. Når sant skal sies er ingen av de iakttakelsene Tom Espmarker ramser opp så spesielle. Det er snarere ting som de fleste burde kjenne til. Det er han enig i. ÅRETS MEDARBEIDER: Tom Espmarker, opprinnelig fra Gjerdrum i Akershus, er kåret til årets medarbeider av interesseorganisasjonen Sveriges grisproducenter og tidsskriftet Svensk gris med knorr. Det handler kanskje aller mest om interesse for det du driver med, og at du vil at det skal gå bedre hele tiden. Dette er ikke bare en jobb, sier Espmarker. MANGE HUS: Svineproduksjonen på Trolle Ljungbygodset er fordelt på mange bygninger. Det gjør at det er nødvendig med noe mer arbeidskraft enn normalt fôr å stelle alle dyrene på en bra måte. Fakta/Trolle Ljungby Om godset: Trolle Ljungby eies av slekten Trolle-Wachtmeiser, og omfatter drøyt dekar produktiv skog og planteproduksjon på dekar. I tillegg til grisene har godset en besetning på 270 mjølkekyr. 24 personer er sysselsatt i godsets landbruksforvaltning. Landbruksforvaltningen omsetter: 45 millioner kroner. Svineproduksjonen omsetter: 15 millioner kroner. Smågrisproduksjonen: Medlem i Windtsköfle suggring. 22 purker fra purkeringen griser på Trolle-Ljungby hver tredje uke og gir årlig cirka smågriser. De fleste blir fôret opp i egen regi. Slaktegrisproduksjonen: cirka slaktegriser per år. Tilvekst: 1030 gram per dag. Dødelighet: 0,87 prosent (før PMWS-smitten kom inn lå dødeligheten på 0,4 prosent). 16 svin 8/2007

17 i n t e r n a s j o n a l t arbeider i Sverige Tom Espmarkers fem beste tips: 1. Silo til tilvekstgrisene En dott silo til tilvekstgrisene holder magene i sjakk. Andelen griser med diaré gikk ned på Trolle Ljungby etter at de testet effekten av silo på grisene. 2. Aktiv fôroptimering, høy konsentrasjon mot slutten Fôringssystemet er bygd opp slik at Tom Espmarker hele tiden kan blande ulike ingredienser i vårfôret og justere mengdene av de ulike fôrråvarene, og han utnytter den muligheten så mye som mulig. Det har ført til at han har fått grisene til å fungere med svært høyt energiinnhold i fôret. 3. Fôrer tilvekstgrisene fem ganger per dag Tilvekstgrisene får mat fem ganger per dag. Flere fôringstidspunkter per dag har ført til økt tilvekst. Faste rutiner, og at det er stille og rolig i fjøset gjør at dyra får nok hvile mellom måltidene. Faste rutiner Han forteller at han legger vekt på faste rutiner, og han tar seg tid hos grisene. Jeg går akkurat samme runden to ganger hver dag, går inn gjennom samme dør hver gang, tar samme runde gjennom huset. Det gjør at grisene holder seg rolige, sier Tom Espmarker. Resten av døgnet er det stille i grisehusene. Grisene skal spise og sove, da vokser de bra, sier Espmarker. Og så ramser han opp andre faktorer som gjør at resultatet på Trolle Ljungby er så enestående. En milepæl i utviklingen var da de skiftet fra tørr- til våtfôr. Da ble miljøet bedre, fôrinntaket økte, og det ble enklere å medisinere grisene. En annen forandring er at slaktegrisene blir fôret fire ganger per dag i stedet for tre. Det har resultert i økt tilvekst. Dødeligheten har gått radikalt ned, og det tror Espmarker har sammenheng med at grisehusa ble bygd om for ti år siden. Da begynte de også å tømme alle avdelinger samtidig noe som har ført til lavere smittepress. De flytter heller aldri griser bakover i kjeden, blander aldri kull og aldre. TEKNIKKFANTAST OG DYREELSKER: Tom Espmarker kombinerer stor teknikkinteresse med et velutviklet blikk for hvordan grisene har det i bingene. Tester ideer Å møte Tom Espmarker er som å omgås en lærebok i svineproduksjon. Han brenner for jobbe sin og drives av å teste ut egne ideer. For en stund siden var tilvekstgrisene plaget av for mye diaré, og ekspertene anbefalte torv i bingene. Men Tom så seg rundt på Trolle Ljungby og fikk øye på siloen til mjølkekyrne. Forts. neste side 4. Fôrer slaktegrisene fire ganger per dag Slaktegrisene får mat fire ganger per dag. Det gir økt tilvekst ettersom de med flere fôringstidspunkter kan ta til seg mer fôr. 5. Test en ting om gangen Observer hvordan grisene oppfører seg og tenk ut nye løsninger hele tiden. Men husk å bare forandre på én ting om gangen, ellers vet du ikke hvilke av endringene som eventuelt gir effekt. 5. Større smågriser På Troll Ljungby blir smågrisene 30 kilo før de flyttes inn i slaktesvinsavdelingen. Normen på formidlede smågriser i Sverige er 25 kilo. Når grisene er eldre og tyngre er de mer robuste, mener Tom Espmarker. 30-KILOSGRISER: Smågrisene på Trolle Ljungby er fem kilo tyngre enn normalt når de internformidles til slaktegrisproduksjonen. Da er dyrene mer robuste og det gjør overgangen lettere, mener Tom Espmarker. svin 8/

18 i n t e r n a s j o n a l t 3,0 2,5 3,0 2,0 2,5 1,5 2,0 1,0 1,5 0,5 1,0 0,0 0,5 93/94 98/99 94/95 95/96 99/00 96/97 97/98 00/01 dødelighe t dødelighe t 98/99 99/00 01/02 02/03 00/01 01/02 03/04 02/03 03/04 04/05 04/05 05/06 05/06 06/07 0,0 DALENDE DØDELIGHET: Dødeligheten var tidligere en svakhet i Trolle Ljungbys slaktegrisproduksjon. Etter at Tom Espmarker overtok ansvaret har den ligget godt under én prosent. Dødeligheten økte noe i 1994 da besetningen ble smittet med PMWS, men selv ikke da tpasserte ilv e k sden t én prosent t ilv e k s t /94 94/95 98/99 99/00 95/96 96/97 97/98 98/99 00/01 forts. fra forrige side 01/02 02/03 99/00 00/01 01/02 02/03 03/04 04/05 03/04 04/05 05/06 06/07 05/06 06/07 06/07 STIGENDE TILVEKST: Tilveksten i gram per dag har steget konstant siden Tom Espmarker tok over ledelsen. Statistikken strekker seg bare tilbake til 1998, men også før den tid økte grisenes tilvekstshastighet. At besetningen ble smittet av PMWS i 1998 kan ikke leses av kurvene. EN KILO PER DAG: Når grisene på Trolle Ljungby er slaktemodne har de vokst med mer enn én kilo per dag. En av grunnene til det er at de får et svært energirikt fôr den siste uken før de forlater gården. Vi testa med litt silo til noen av tilvekstgrisene og så at det hadde effekt, så nå får alle silo, forteller Tom. Forskjellen mellom gruppene var ikke så stor, der den ene fikk torv og den andre silo. Men de kunne se en forskjell. Nettopp slik forteller Tom at det ofte er når han gjør endringer i drifta. Produksjonen forbedres i små, men viktige trinn. Når han har gjør en justering i fôrseddelen, eller endrer på noe annet, lar han det gå fem til seks uker før han vurderer resultatet. Så lang tid tar det for grisene å venne seg til forandringer. Energirikt fôr Et resultat av Toms praktiske testinger er at slaktegrisene får et ekstra energirikt fôr den siste uka før slakt. Han mikser en blanding som inneholder 3,9 MJ per kilo fôr, og klarer derfor å få i grisene 40 MJ per dag. Dette er én av forklaringene til Trolle Ljungby-grisenes raske tilvekst, tror Tom. Hans erfaring er at andre besetninger i Sverige ligger på 36 MJ per dag og at fôret inneholder rundt 3,4 MJ per kilo. Med et så lavt næringsinnhold er det vanskelig for grisene å ta til seg så mye fôr for at tilveksten havner på toppnivå. Men Toms fôringsstrategi har også fallgroper. FRISKE GRISER: Miljøet i grisehusene på det skånske godset Trolle Ljungbys er rent og fint selv om bygningene begynner å bli gamle. 18 svin 8/2007