Dimensjonering Slamavskiller og utslippsledning, Høle

Transkript

1 Oppdragsnavn: Høle - grunnlag for utslippssøknad Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Anne Danielsen Dato: Tilgjengelighet: Åpen Dimensjonering Slamavskiller og utslippsledning, Høle 1. INNLEDNING DIMENSJONERENDE VANNMENGDER PE-belastning Dimensjonerende avløpsmengder DIMENSJONERING- SLAMAVSKILLER Beregning av nødvendig slamavskillervolum Kontroll av oppholdstid og overflatebelastning Forslag til utforming Forslag basert på TA DIMENSJONERING- UTSLIPPSLEDNING Alternativ 1: Benytte nedre kum som utløpskum Alternativ 2: Benytte øvre kum som utløpskum Alternativ 3: Koble utslippsledningen til slamavskilleren uten utløpskum DISKUSJON KONKLUSJON VEDLEGG 1: NIVÅSKISSE MED DE VIKTIGSTE VANNSTANDSNIVÅENE OG EKSTREMVERDIENE I SANDNES VEDLEGG 2: FORSLAG TIL PREFABRIKKERTE LØSNINGER FRA VPI side 1 av 18

2 1. INNLEDNING I rapport «Høle-Grunnlag for utslippstillatelse», ble det anbefalt å etablere ny slamavskiller med høyere kapasitet for å kunne håndtere dagens- og fremtidens belastning. Dette notatet tar for seg nødvendig dimensjonering av slamavskiller og utslippsledning. 2. DIMENSJONERENDE VANNMENGDER I utarbeidet rapport «Høle-Grunnlag for utslippstillatelse» har dimensjonerende avløpsmengder for slamavskiller og antall personekvivalenter blitt beregnet for rensedistriktet Høle PE-belastning Tabell 1 gir en oversikt over totalt antall personekvivalenter (pe) for rensedistriktet Høle. Slamavskilleren må kunne håndtere forventet fremtidig belastning, og bør dermed minimum dimensjoneres for 936 pe. Type Virksomhet Eksisterende befolkning Tabell 1: Antall PE for rensedistriktet Høle (iht. NS 9426) Antall Gram aktive BOF5 pr dager i Antall døgn per uken Antall enheter lokale* enhet Kg BOF5 per døgn Antall Pe Fastboende personer** 60 24,2 403 Antatt arbeidspendling ut av Høle ,72-28,6 Skoleelever og barnehage barn Lærere/barnehageansatte 5 49 ansatte ,5 8,3 Hytte med vannklosett og full sanitærteknisk standard (80% belegg) hytter*** ,8 280 SUM Eksisterende befolkning 663 Fremtidig befolkning Regulerte Boliger 7 78 boliger*** 60 16,4 273 SUM Fremtidig befolkning 273 Total SUM 936 *Antall lokale: Personer som er fastboende innenfor yttergrensene til tettbebyggelsen ** 403 fastboende på Høle per 1. Januar 2018 (SSB, 2018) ***Antar at hver bolig/hytte består av 3,5 side 2 av 18

3 2.2. Dimensjonerende avløpsmengder Den hydrauliske belastningen for slamavskilleren ble beregnet ved overslagsberegning, grunnet manglende vannføringsdata for dimensjonerende vannmengde. Beregningene ble gjort i henhold til retningslinjene for Norsk vann rapport, 168/2009 kapittel De dimensjonerende avløpsmengdene for rensedistriktet Høle er gitt av Tabell 2. Fremmedvannmengden er her satt lik 200 l/pe*d, som tilsvarer omtrent 47,6 % av spillvannsmengden fra husholdning når den maksimale timefaktoren (k maks ) er satt lik 2,05. Tabell 2: Dimensjonerende avløpsmengder for slamavskiller Belastning [pe] Qdim [l/s] Qmaksdim [l/s] Slamavskiller Høle 936 6,6 19,8 19,8 l/s er en svært høy vannføring for en relativt lite tettsted, som utgangspunkt i dette dimensjoneringsnotatet har vi også sett på dimensjonerende vannmengde for spillvannsnett, gitt av likning (1). Q dim = Q S max.time + Q inf (1) Q S max.time = pe q hush. f maks k maks (2) l Q inf = 200 pe d (3) Ved å benytte en maksimal døgnfaktor på 2,5 (f maks ), og fremdeles benytte k maks=2,05 og q hush =200 l/pe*d, blir Q dim lik 13,3 l/s når man tar utgangspunkt i likning (1). Dersom Q maksdim skulle opptre i slamavskilleren, er det lite sannsynlig at samme vannføring oppstår i utslippsledningen da slamavskilleren vil oppføre seg som et fordrøyningsbasseng og forsinke vannmengdene. 3. DIMENSJONERING- SLAMAVSKILLER Det forslås at slamavskilleren dimensjoneres for 936 pe. Det er nødvendig med tre kamre for å forsikre seg mot slamflukt via utløp. For slamavskilleren på Høle er det forutsatt 18 timers oppholdstid (Klasse A) i samsvar med føringer fra Sandnes kommune, jf. E-post fra Kirsten Vike datert Dimensjoneringen er basert på anbefalinger fra Retningslinjer for større slamavskillere (TA-515, 1977). Det er sett på tre ulike alternativer for tømmefrekvens: en, to og tre ganger årlig. Slamavskillerens totale volum kan deles inn i volumet tiltenkt for avløpsvannets oppholdstid (våtvolum), og volumet tiltenkt for lagring av akkumulert slammengder (slamvolumet). Teoretisk beregner man at slamvolumet (S) skal lagres i 1. kammer under underkant av åpningen mellom 1. og 2. kammer. Våtvolumet (V) fordeles likt mellom 1, 2 og 3. kammer. Slamavskillerens totale volum er dermed summen av våt- og slamvolum. side 3 av 18

4 Tabell 3 gir spesifikke dimensjonerende slammengder for boliger og fritidsboliger, hentet fra TA-515 tabell 2. Tabell 3: Spesifikke dimensjonerende slammengder (TA-515) Slammengde Boligtype Bolig, fastboende Fritidsbebyggelse (Hytte) Årlig akkumulert slammengde [l/pe*år] Med WC 250 0,7 Uten WC 50 0,14 Med WC 160 1,8 Uten WC 32 0,35 Spesifikk slammengde [l/pe*døgn] Spesifikk slammengde antas uavhengig av tømmefrekvensen, fordi fortykning hovedsakelig skjer i løpet av de første par døgn av slammets oppholdstid i slamavskilleren Beregning av nødvendig slamavskillervolum Beregningene er basert på en tømmefrekvens på en, to og tre ganger per år, 18 timers oppholdstid og en slamavskiller med 3 kammer. Tabell 4 gir totalt slamavskillervolum, våtvolum og slamvolum med de forutsetningene som har blitt gjort. Det er antatt en spesifikk avløpsmengde på 250 l/d*pe, og en årlig akkumulert slammengde på 0,25 m 3 /pe*år, hentet fra TA-515. Fra Tabell 4 og Tabell 5 ser man at våtvolumet er identiske for alle alternativene, men at slamvolumet reduseres med økt tømmefrekvens. Tabell 4: Bergning av nødvendig slamavskillervolum basert på 936 pe Formel Ntømming= 1 Ntømming =2 Ntømming =3 Slamvolum (S) pe q slam ,0 78,0 N tømming/år Våtrom (V) q pe t opphold 24 t døgn 175,4 175,4 175,4 Totalt slamavskillervolum (Vtot) V+ S 409,38 292,4 253,4 qslam = Årlig akkumulert slammengde [m 3 /pe*år] q = Spesifikk avløpsmengde [m 3 /pe*døgn] topphold = 18 timer side 4 av 18

5 I henhold til anbefaling i TA-515 skal volumfordelingen mellom kamrene i slamavskilleren være: Tabell 5: Anbefalt volumfordeling mellom kamrene i slamavskilleren basert på 936 pe Formel N tømming= 1 N tømming=2 N tømming=3 1. kammer (m3) S + V 3 292,41 175,45 136,46 2. kammer (m3) 3. kammer (m3) V 3 V 3 58,48 58,48 58,48 58,48 58,48 58,48 Tot V (m3) 409,38 292,41 253,42 I tillegg til anvisninger i TA-515, anvendes følgende tilleggskrav basert på praktiske undersøkelser av slamfluk, jfr. NORVAR- rapportene nr. 70/1996 og 71/1996. Iht. NORVAR-rapport 70/1996 bør maksimal tilført avløpsmengde ikke gi kortere oppholdstid enn 3 timer da markert slamflukt er observert ved oppholdstid 2 timer. Iht. NORVAR-rapport 70/1996 må slamavskilleren dimensjoneres slik at maksimalt tilført vannmengde ikke gi større gjennomstrømningshastighet enn ca. 0,4 cm/s. o Erosjonshastigheten for de fleste partikler som er aktuelle å avskille ligger i området 0,55-0,83 cm/s for sedimenteringsbasseng. I en slamavskiller hvor slammet lagres i samme kammer som sedimenteringen pågår bør gjennomstrømningshastigheten derfor være lavere enn dette. Iht. NORVAR-rapport 71/1996 bør stempelstrømning etterstrebes, dvs. at alle væskeelementer beveger seg gjennom slamavskilleren med samme hastighet, og forlater den på samme tidspunkt. Dette kan oppnås ved krav om at bredden ikke bør være større enn 1/6 av lengden for 1. kammer Kontroll av oppholdstid og overflatebelastning Dersom slamavskilleren får for stor hydraulisk belastning kan man risikere slamflukt og utvask av sedimenterbart materiale. Man bør derfor kontrollere at oppholdstiden i slamavskilleren ikke er for liten og at overflatebelastningen ikke blir for stor ved dimensjonerende avløpsmengde. For å sammenligne hydrauliske forhold, vises det til normalverdier for følgende anlegg: Anbefalt minimum oppholdstid i slamavskiller: 3-4 timer o Oppholdstid i sedimenteringsbasseng: 2-3 timer Overflatebelastning for vannverksslam: 0,8 1,2 m 3 /m 2 *time Gjennomstrømningshastighet: 0,4 cm/s side 5 av 18

6 For dimensjoner volum for slamavskilleren er oppholdstiden (t opphold ) 2,46 timer ved Q=19.8 l/s og 3,7 timer ved Q= 13,3 l/s for alle tømmefrekvenser, forutsatt fullt slamlager. T opphold = V tot S Q Oppholdstid ved dimensjonerende avløpsmengde, forutsatt halvfullt slamlager er for de tre tømmefrekvensene: Tømmefrekvens Ntømming=1 Ntømming=2 Ntømming=3 Topphold (S=halvfullt), ved Q= 19,8 l/s 4,1 3,3 3,0 Topphold (S=halvfullt), ved Q= 13,3 l/s 6,1 4,9 4,5 Dersom man antar 3 meters vanndybde i slamavskilleren, blir overflatebelastningen i 1. Kammer: Overflatebelastning = Q A overfl.,kammer 1 = Q V 1.kammer Vanndybde Tømmefrekvens Ntømming= 1 Ntømming= 2 Ntømming= 3 Overflatebelastning ved Q= 19,8 l/s 0,73 m/time 1,22 m/time 1,57 m/time Overflatebelastning ved Q= 13,3 l/s 0,49 m/time 0,82 m/time 1,05 m/time Gjennomstrømningshastigheten i 1. kammer vil avhenge av den geometriske utformingen på slamavskilleren, og er noe som bør beregnes som en kontroll på slamflukt når Sandnes kommune har bestemt seg for hvilken slamavskiller de ønsker. Oppholdstiden er 2.46 timer ved fullt slamlager og ved vannføring lik Q=19,8 l/s for alle tømmefrekvenser, som er noe kort med tanke på anbefalingen i NORVAR rapport nr 70/1994, men innenfor normal oppholdstid i sedimenteringsbasseng. Q= 19,8 l/s er en høy vannføring, som mest sannsynlig ikke vil opptre regelmessig på Høle. Til sammenligning er oppholdstiden ved fullt slamlager og Q= 13,3 l/s 3.7 timer for alle tømmefrekvenser, som er innenfor anbefalt oppholdstid for å unngå slamflukt. Overflatebelastningen i 1. kammer er noe høy ved Q=19,8 l/s for en tømmefrekvens på 3 ganger årlig, men overflatebelastningen er noenlunde innenfor normalverdi for de andre tilfellene. For å unngå slamflukt fra slamavskilleren anbefales det å ha gode tømmingsrutiner, og unngå vannføring over Q=19,8 l/s. Vi har vært i kontakt med en leverandør av slamavskillere, Vestfold plastindustri (VPI). De anbefaler å velge en tømmefrekvens på 2 eller 3 ganger per år for anlegg i denne størrelsesordenen dersom man ønsker å gå for de prefabrikkerte løsningene. Da det er vanskelig å transportere og håndtere de store tankene, i tillegg vil større tanker kreve dypere grøfter uavhengig av utforming. Når slamvolumet kommer over 190 m 3, så vil det være umulig å tømme slamavskilleren i løpet av en arbeidsdag da det vil kreve for mange turer med tankbil. side 6 av 18

7 3.3. Forslag til utforming Forslag basert på TA-515 Det geometriske forslaget er basert på TA-515. Proporsjonaliteten mellom dimensjonene: A, B og C er viktig for å oppnå geometrien som TA-515 anbefaler. Anbefalt geometri er resultatet av en rekke erfaringer fra anlegg med optimal hydraulisk- og praktiske forhold. Retningslinjene har oppgitt tabeller med anbefalte dimensjoner for klasse A, tømmefrekvens på en gang i året og kapasitet opp til 500 pe. Begge alternativene er basert på en vanndybde på 3 meter. Figur 1: Utforming alternativ I (Ta-515) Figur 2: Utforming alternativ II (Ta-515) Slamavskilleren på Høle skal dimensjoneres for 936 personekvivalenter, ved å benytte proporsjonaliteten mellom de ulike dimensjonene (A, B, C) gitt av tabellene over for de to alternativene har vi forlenget de ulike kurvene for å oppnå riktig antall pe, se Figur 3 og Figur 4. side 7 av 18

8 Figur 3:Alternativ I for Høle: A=5.9 m, B= 16.4 m og C= 2.5 m Figur 4:Alternativ II for Høle: A= 7.7 m, B=12.6 m og C=2.5 m Det bør utredes om slamavskilleren skal bygges i betong (plasstøpt) eller bygges av prefabrikkerte tanker, dette bør gjøres i forbindelse med detaljprosjekteringen av slamavskilleren. Det er vedlagt enkle skisser over mulig løsning ved bruk av prefabrikkerte slamavskillere for 2 og 3 tømminger i året, se Vedlegg 2. side 8 av 18

9 4. DIMENSJONERING- UTSLIPPSLEDNING Figur 5: Eksempel på et utslippsarrangement Dersom utslippet fra utslippskummen skal skje ved gravitasjon, må høyde på vannspeil i utløpskum/slamavskiller være over: Hvor: H HV h f h s H vannspeil = H Hv + h f + h s + ρ sjø ρ 0 ρ 0 (h u H HV ) Dimensjonerende høyvannstand Friksjonstap i utslippsledningen Singulærtap (i inn- og utløp på utslippsledningen) ρ sjø Tettheten til sjøvann =1025 kg/m 3 ρ 0 Tettheten på avløpsvannet = 1000 kg/m 3 h u Dybden på utslippspunktet = 19 m Vannspeilet i utløpskummen/slamavskilleren må ha tilstrekkelig trykkhøyde for å overvinne friksjonstap, singulærtap, og effekten av at sjøvann har høyere tetthet enn avløpsvannet. Dimensjonen på utslippsledningen henger sammen med høyde på vannspeilet i slamavskilleren: Med mindre dimensjon på utslippsledningen vil friksjonstapet bli større, og man vil trenge en høyere trykkhøyde i slamavskilleren/utløpskum. Eksisterende slamavskiller og utslippsarrangement er presentert i Figur 6. De ulike slamavskillertankene er plassert på kotehøyde ca moh. Det er to kummer nedstrøms slamavskilleren, hvor eksisterende utslippsledningen er tilkoblet den nederste. Den nederste kummen er i dag plassert på kotehøyde ca. + 2 i terrenget. Eksisterende utslippsledning er 129 meter lang, og utslippspunktet er plassert på ca. kote 19 moh. side 9 av 18

10 Figur 6: Eksisterende plassering av slamavskiller og utslippsarrangement Vi har basert beregningene på å plassere den nye slamavskilleren på omtrent samme sted som eksisterende, samt å se om det er mulig å benytte seg av det eksisterende utslippsarrangementet. Vi har mottatt informasjon om eksisterende VA fra Sandnes kommune, hvor utslippsledningen er oppgitt med en rørdimensjon på 135 mm. Vi antar at dimensjonen på utslippsledningen i virkeligheten er 140 mm, da 135 mm ikke blir produsert. Vi har antatt at materialet er PE, med SDR lik 17 da slik informasjon ikke var tilgjengelig. Dette er noe kommunen bør sjekke nærmere opp i. Vi har sett på tre alternativer for plassering av utslippsledning 1) Benytte eksisterende VA-system, 2) Føre utslippsledning til øvre kum nær eksisterende slamavskiller og 3) Koble utslippsledning direkte til slamavskiller. De forutsetningene/antakelsene som ligger til grunn for dimensjonering av utslippsledning er listet opp under: Har ikke tatt hensyn til mulig friksjonstap via spredningsanordning o Friksjonstapet kan økes betraktelig ved anvendelse av en diffusor. Materiale: Polyetylen (PE) SDR 17 Ledningsruhet: 0,5 mm o Utslippsledninger i saltvann kan få kraftig begroing. Singulærtapskoeffisient inn- og utløp: o Innløp: 0.5 o Utløp: 1 Kinematisk viskositet =1, m 2 /s o Temperatur avløpsvann er antatt til å være 5 C side 10 av 18

11 Havnivå, høyvann = 1,02 m o Dimensjonerende høyvannsnivå: 100 års gjentaksintervall, se Vedlegg 1 o Her har vi ikke tatt hensyn til fremtidig havnivåendring Dimensjonerende vannføring o Q= 13,3 l/s o Q= 19,8 l/s Utslippsdyp = 19 m Friksjonstapet beregnes med Darcy-Weissbachs ligning, med Swamee-Jain tilnærming for Darcys friksjonskoeffisient: Darcy-Weissbachs likning: Swamee-Jain likning: h f = f L D v2 2g Forutsetning: Fulle rør, turbulent strømning (Re>2320) og relativ ruhet i området f = 0.25 [log (ε D Re 0.9)] 4.1. Alternativ 1: Benytte nedre kum som utløpskum Alternativ 1 omhandler å benytte eksisterende VA-system slik det er i dag. Den nederste kummen er plassert helt ned mot sjøkanten på kotehøyde + 2moh. i terrenget. Bunnivå til kummen er plassert på kotehøyde -1,23 moh. Ved å anta en høyde på 0,5 m for fribord, så kan maksimal kotehøyde på vannspeilet være på ca. + 1,5 m ved utslipp fra denne kummen. Figur 7: Alternativ 1, benytte eksisterende utslippsarrangement side 11 av 18

12 Ytre diameter (mm) Tabell 6: Alternativ 1- Benytte nedre kum som utløpskum Enhet SDR [-] Ruhet Kruhet [mm] Singulærtapkoeffisient Ksing [-] Lengde utslippsledning L [m] Dybde utslippsledning hu [m] Maksimalt høyvann LHV [m] Indre diameter di [mm] Q= 13.3 l/s Topp vannspeil utslipp Hvannspeil [m] Q= 19.8 l/s Topp vannspeil utslipp Hvannspeil [m] *Rød farge: Nødvendig høyde på vannspeil blir ikke oppnådd Figur 8: Nødvendig oppstuing i utløpskum- Alternativ 1 Dersom Sandnes kommune ønsker å benytte eksisterende utslippsarrangement må utslippsledningen ha en dimensjon på minst 400 mm, selv ved denne dimensjonen overskrides nødvendig løftehøyde med 3-4 cm både for Q= 19,8 l/s og Q=13,3 l/s ved maksimal høyvann. Figur 8 gir nødvendig høyde på vannspeil i kum ved ulike vannføringer for dimensjonene Ø140, Ø160 og Ø180 ved høyvann. Fra Figuren ser man at selv ved vannføring lik 5 l/s så vil det være vanskelig å oppnå nødvendig høyde på vannspeilet for disse rørdimensjonene. side 12 av 18

13 4.2. Alternativ 2: Benytte øvre kum som utløpskum Alternativ 2 omhandler å droppe den nedre kummen, og benytte den øvre kummen som utløpskum. Den øvre kummen er plassert på ca. kote +5 moh i terrenget ved Abalstø. Utslippsledningen sin totale lengde må da bli 141 meter for å ha utslippspunktet på samme sted. Utslippsledningen er tegnet inn med blå farge i Figur 9. Ved å anta en høyde på 0,5 m fribord, kan maksimal kotehøyde på vannspeilet være 4,5 meter ved utslipp fra denne kummen. Figur 9: Alternativ 2, benytte øvre kum som utløpskum Ytre diameter [mm] Tabell 7: Alternativ 2- Benytte øvre kum som utløpskum Enhet SDR [-] Ruhet kruhet [mm] Singulærtapskoeffisient ksing [-] Lengde utslippsledning L [m] Dybde utslippspunkt hu [m] Maksimalt høyvann LHV [m] Indre diameter (dytre -2e) di [mm] Q = 13.3 l/s Topp vannspeil utslipp Hvannspeil Q= 19.8 l/s Topp vannspeil utslipp Hvannspeil *Rød farge:nødvendig høyde på vannspeil blir ikke oppnådd ** Grønn farge: Nødvendig høyde på vannspeil oppnås side 13 av 18

14 Figur 10: Nødvendig oppstuing i utløpskum-alternativ 2 Ved å droppe den nedre kummen, og føre utslippsledningen lengre opp i terrenget kan en mindre rørdimensjon benyttes. Fra Figur 10 og Tabell 7 kan man se at nødvendig oppstuing i kum er mulig å oppnå for eksisterende rørdimensjon (Ø140 mm) ved Q= 13,3 l/s. Ved Q= 19,8 l/s er det nødvendig å øke rørdimensjonen til Ø160 mm Alternativ 3: Koble utslippsledningen til slamavskilleren uten utløpskum Det siste alternativet som har blitt vurdert er å koble utslippsledningen direkte på slamavskiller, den nye slamavskilleren er her tenkt plassert på omtrent samme sted som eksisterende slamavskiller, se Figur 11. Det vil si på ca. terrengkote + 6 moh. Maksimal høyde på vannspeilet i slamavskilleren er antatt til å da være + 5 m, da er det antatt 0,5 m i fribord og 0,5 m i overdekning. Figur 11: Alternativ 3, koble utslippsledning direkte på slamavskiller side 14 av 18

15 Tabell 8: Alternativ 3: Koble utslippsledningen direkte på slamavskiller Ytre diameter [mm] Enhet SDR [-] Ruhet kruhet [mm] Singulærtapskoeffisient ksing [-] Lengde utslippsledning L [m] Dybde utslippspunkt hu [m] Maksimalt høyvann LHV [m] Indre diameter (dytre -2e) di [mm] Q= 13.3 l/s Topp vannspeil utslipp Hvannspeil Q= 19.8 l/s Topp vannspeil utslipp Hvannspeil *Rød farge: Nødvendig høyde på vannspeil blir ikke oppnådd ** Grønn farge: Nødvendig høyde på vannspeil oppnås Figur 12: Nødvendig oppstuing i slamavskiller- Alternativ 3 For det siste alternativet, hvor utslippsledningen trekkes enda lengre opp i terrenget, så er det mulig å oppnå nødvendig oppstuing i slamavskiller med en rørdimensjon lik eksiterende utslippsledning (Ø140 mm) ved Q= 13,3 l/s. Ved Q =19,8 l/s er det nødvendig å øke rørdimensjonen til 160 mm. side 15 av 18

16 5. DISKUSJON Det er viktig å påpeke at Q= 19,8 l/s er en svært høy vannføring for et tettsted som Høle, som består av flere hyttefelt. Beregning av Q er her basert på fremtidige utbygginger som muligens ikke blir realisert og i beste fall utbygd over tid, som medfører at denne vannføringen ikke er like relevant for dagens situasjon. Eksisterende avløpssystem på Høle er separert, så vannmengdene som transporteres til slamavskilleren og utslippsledning skal i all hovedsak kun være spillvann. Dersom vannføring i denne størrelsesordenen opptrer regelmessig i spillvannssystemet til Høle bør kommunen gjøre tiltak på VA-nettet fremfor å overdimensjonere slamavskiller og utslippsledning. Vi har i dette dimensjoneringsnotatet både sett på vannføringene 19,8 l/s og 13,3 l/s i, slik at kommunen kan ta en nærmere vurdering på hvilken vannføring som er mest reell for dimensjoneringen. For å unngå store dimensjoner på utslippsledningen er det fordelaktig å trekke utslippskummen lengre opp i terrenget, som gir rom for høyere trykkhøyde i kum. Utslippsledningen på Høle er plassert nedstrøms slamavskiller som er grunnlaget for at vi ikke har gjort beregninger på selvrens. Det er likevel viktig å ha gode vedlikeholdsrutiner for å forhindre reduksjon i hydraulisk kapasitet grunnet sedimentering og begroing. I saltvannsresipienter ved små vannføringer, vil saltvann trenge inn i den nedre delen av utslippsledningen. Hvor langt saltvannet trenger inn i røret avhenger av hastighet, fallforhold og havnivå. Mindre dimensjon på utslippsledning resulterer i høyere vannhastighet, som kan være positivt med tanke på begroing og sedimentering. Situasjonen vi har dimensjonert for kan først forekomme over tid, da vi har tatt høyde for fremtidig befolkningsvekst. Anbefalt rørdimensjon kan dermed være «overdimensjonert» for dagens situasjon, og en etappevis utbygging kan være hensiktsmessig. Det bør vurderes nærmere om dagens utslippsarrangement kan fungere som en midlertidig løsning. 6. KONKLUSJON Den nye slamavskilleren anbefales å dimensjoneres for en tømmefrekvens på 2 eller 3 ganger årlig, som resulterer i et slamavskillervolum på henholdsvis 292,4 eller 253,4 m 3. Økes tømmefrekvensen reduseres slamavskillervolumet, investeringskostnadene og grøftedybden. Vi anbefaler å føre utslippsledningen lengre opp i terreng slik at nødvendig trykkhøyde oppnås for dimensjonerende spillvannmengde. Ingen av alternativene vi har sett på i denne rapporten har gitt nødvendig trykkhøyde for vannføring lik 19,8 l/s og eksisterende rørdimensjon (Ø140). For å benytte eksisterende rørdimensjon er det nødvendig å trekke utslippsledning og plassere slamavskilleren noe lengre opp i terreng (1-2 meter høyere) for denne vannføringen. For Q= 13,3 l/s vil både alternativ 2 og 3 kunne gi nødvendig trykkhøyde med eksisterende rørdimensjon. Sandnes kommune bør ta en vurdering på hvilken vannføring som er mest korrekt for tettstedet Høle, og egenskapene til eksisterende utslippsledning før endelig plassering av utslippsledning og slamavskiller kan avgjøres. side 16 av 18

17 VEDLEGG 1: NIVÅSKISSE MED DE VIKTIGSTE VANNSTANDSNIVÅENE OG EKSTREMVERDIENE I SANDNES side 17 av 18

18 VEDLEGG 2: FORSLAG TIL PREFABRIKKERTE LØSNINGER FRA VPI Tømmefrekvens 2 GANGER I ÅRET Slamavskillervolum (S+V): 300 m 3 Slamvolum (S): 120 m 3 Våtvolum (V): 180 m 3 Tømmefrekvens 3 GANGER I ÅRET Slamavskillervolum (S+V): 260 m 3 Slamvolum (S): 80 m 3 Våtvolum (V): 180 m 3 side 18 av 18