INNKALLING TIL MØTE I Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Kl 18:00 på Nøstehagen bo- og omsorgssenter

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Kl 18:00 på Nøstehagen bo- og omsorgssenter Bespisning kl 16:30 på Nøstehagen. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Sissel Karin Haavaag Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Befaring: Før møtet blir det befaring på Nøstehagen, med oppmøte kl

2 SAKSLISTE: Saksnr 39/2018 Godkjenning av protokoll fra møte /2018 Handlingsprogram Lier kommune 41/2018 Barnetrygd og økonomsik sosialhjelp 42/2018 Veileder for tildeling av vedtaksfestede tjenester - 2.gangs behandling 43/2018 Fysioterapi - Plan for Lier kommune 44/2018 Meldinger 50/2018 Arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet, herunder avviksmeldinger. 51/2018 Erfaringer etter ett års drift rettighetsavklaringsprosjektet 52/2018 Endring av navn på virksomhet psykisk helse og rus, flyktningtjenesten og friskliv 53/2018 Eldrerådet - Protokoll fra møte /2018 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/673 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 39/2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 20:05 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Reidar Lauritsen Leder H Laila Margrethe Tryde Nestleder SP Per Werrum Medlem H Hanne Myhre Gravdal Medlem H Wivi Abelsen Medlem SV Ann Heidi Romundset Svorstøl Medlem A Ove Andreas Solberg Varamedlem A Mette Irene Hansen Medlem FRP Magnus Angeltveit Medlem KRF Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Sissel Karin Haavaag kommunalsjef Hanne Berg Stubberud kommunalsjef Stine Riiser vedtakskontoret Ingrid Bjerring kommuneoverlege Trond Larsen økonomirådgiver 4

5 Diverse tatt opp under møtet: Spørsmål fra publikum: Åse Karin Killing Brørvik, Fagforbundet, hadde merknader til nedbemanningen ved Bratromveien Orienteringer: Geir Larsen, Lier Eiendomsselskap KF, ga en orientering vedrørende utbygging av Kjellstad gård. Kommuneoverlege Ingrid Bjerring orienterte om Lier-registeret LiRe, kartlegging av folkehelsen og kvalitetssikring i Lier kommune (melding nr. 37). Rådmann orienterte om landsomfattende tilsyn fra fylkesmennene og fylkesmannen i Buskerud har valgt Lier som en av tre kommuner og gjennomfører tilsyn med rus- psykiatri drift i Lier kommune. Det vil komme en rapport som vil påpeke at kommunen ikke har døgnbemannet bolig til brukergruppen. Bestilling av melding: Hanne Gravdal (H) bestilte på vegne av H, FRP, SP og KRF: «HSO-utvalget ønsker melding på avvik. Dette ønsker vi oppdatering på hvert halvår.» Bestilling av sak: Utvalget besluttet enstemmig å bestille en sak på grunnlag av melding nr. 44: Fysioterapi plan for Lier kommune. Janne Eide Utvalgssekretær 5

6 SAKSLISTE: Saksnr 35/2018 Godkjenning av protokoll fra møte / tertialrapport Lier kommune 37/2018 Helse og omsorg- spørsmål om behov for ekstra bevilgning 38/2018 Meldinger 34/2018 Glitre bofellesskap - orientering om tilbudet til brukere som skulle vært flyttet 35/2018 Ny bemanningsnorm innført. Hvordan er erfaringene ved virksomhetene? Bemanning på natt rapporteres særskilt 36/2018 Boligbehov og pågående boligprosjekter del 2 37/2018 Lierregisteret LIRE 38/2018 Trivselsassistenter Liertun sommer /2018 Disponering av tilskuddsmidler Barnas stasjon 40/2018 Tranby bofellesskap - statusrapportering 41/2018 Status flyktninger etter endt introduksjonsprogram 42/2018 Kartlegging av personer med nedsatt funksjonsevne i kommunens virksomheter og selskaper 43/2018 Status ungdomssatsningen ved NAV Lier sept /2018 Fysioterapi - plan for Lier kommune 45/2018 Friskliv senior - Halvårsrapport 46/2018 Endringer ved aktivitetssentret ved Lier ASVOAS 47/2018 Opphør av støtteordning den kulturelle spaserstokken i Buskerud 48/2018 Eldrerådet - Protokoll fra møte /2018 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte

7 35/2018 Godkjenning av protokoll fra møte Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Protokollen fra møte ble enstemmig godkjent. 36/ tertialrapport Lier kommune Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: 2. tertialrapport ble enstemmig tatt til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: 2. tertialrapport ble enstemmig tatt til orientering. 37/2018 Helse og omsorg- spørsmål om behov for ekstra bevilgning Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets innstilling til kommunestyret: Vedtatt budsjettmodell videreføres og evalueres høsten Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Mette Irene Hansen (FRP) fremmet følgende forslag: «Ny budsjettmodell Alt. 3 fra Tilleggsbevilgning kr i 2018.» Rådmannens forslag til vedtak ble vedtatt med 5 stemmer (3H, 1SP, 1KRF) mot 4 stemmer (1FRP, 2AP, 1SV) avgitt for Mette Irene Hansen sitt forslag. 38/2018 Meldinger 34/2018 Glitre bofellesskap - orientering om tilbudet til brukere som skulle vært flyttet Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 34: Glitre bofellesskap - orientering om tilbudet til brukere som skulle vært flyttet, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 7

8 35/2018 Ny bemanningsnorm innført. Hvordan er erfaringene ved virksomhetene? Bemanning på natt rapporteres særskilt Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 35: Ny bemanningsnorm innført. Hvordan er erfaringene ved virksomhetene? Bemanning på natt rapporteres særskilt, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 36/2018 Boligbehov og pågående boligprosjekter del 2 Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 36: Boligbehov og pågående boligprosjekter - del 2, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering 37/2018 Lierregisteret LIRE Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 37: Lier-registeret LiRe Kartlegging av folkehelsen og kvalitetssikring av folkehelsearbeidet i Lier Kommune, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 38/2018 Trivselsassistenter Liertun sommer 2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 38: Trivselsassistenter Liertun sommer 2018, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 39/2018 Disponering av tilskuddsmidler Barnas stasjon Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 39: Disponering av tilskuddsmidler Barnas stasjon, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 40/2018 Tranby bofellesskap - statusrapportering Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 40: Tranby bofellesskap statusrapportering, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 41/2018 Status flyktninger etter endt introduksjonsprogram Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 41: Status flyktninger etter endt introduksjonsprogram, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 8

9 42/2018 Kartlegging av personer med nedsatt funksjonsevne i kommunens virksomheter og selskaper Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 42: Kartlegging av personer med nedsatt funksjonsevne i kommunens virksomheter og selskaper, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 43/2018 Status ungdomssatsningen ved NAV Lier sept 2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr.43: Status ungdomssatsningen ved NAV Lier sept 2018, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 44/2018 Fysioterapi - plan for Lier kommune Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 44: Fysioterapi - Plan for Lier kommune, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. Utvalget vedtok enstemmig å bestille en sak på grunnlag av meldingen. 45/2018 Friskliv senior - Halvårsrapport Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 45: Friskliv senior status første halvår 2018, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 46/2018 Endringer ved aktivitetssentret ved Lier ASVOAS Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 46: Endringer ved aktivitetssentret ved Lier ASVOAS, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 47/2018 Opphør av støtteordning den kulturelle spaserstokken i Buskerud Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 47: Opphør av støtteordning den kulturelle spaserstokken i Buskerud, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 48/2018 Eldrerådet - Protokoll fra møte Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 48: Eldrerådet - Protokoll fra møte , tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 49/2018 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 49: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte , tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 9

10 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/4103 Arkiv: Saksbehandler: Anders Hilsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 87/2018 Planutvalget /2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Miljøutvalget /2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget /2018 Formannskapet Kommunestyret Handlingsprogram Lier kommune Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Rådmannens saksutredning: Dokumentene publiseres som elektroniske dokument. Folkevalgte finner dokumentene i egen mappe «Handlingsprogram» på ipad. Dokumentene kan også lastes ned ved denne linken Vedlegg: Handlingsprogram Rådmannens beslutningsgrunnlag Virksomhetskatalog Utredning: Kommunestyret skal en gang i året vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de neste fire årene. Planen skal gi en oversikt over kommunens inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver og skal omfatte hele kommunens virksomhet. 10

11 Rådmannen legger frem beslutningsgrunnlaget for formannskapet slik praksis også har vært tidligere. Følgende fremdriftsplan er lagt til grunn: - Handlingsprogrammet ferdig fra administrasjonen 01.november - Hovedutvalgsbehandling og 22. november - Formannskapet innstiller 22. november - Dokumentene i HP legges ut til offentlig gjennomsyn 22. november - Kommunestyrets behandling 11. desember Det er formannskapet som legger forslag til handlingsprogram ut til offentlig ettersyn. Rådmannen fremmer derfor ikke formelt forslag til vedtak i saken. 11

12 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/4109 Arkiv: Saksbehandler: Henriette Elise Eriksen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 41/2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Kommunestyret Barnetrygd og økonomisk sosialhjelp Rådmannens forslag til vedtak Dagens praksis med å inkludere barnetrygd i beregning av økonomisk sosialhjelp opprettholdes. Bakgrunn Det ble bestilt følgende sak i kommunestyret 08.mai 2018: «Sak om å unnta barnetrygden fra beregningsgrunnlaget for sosialhjelp. Antall barn som lever i lavinntektsfamilier i Norge øker, også i Lier. Bufdirs statistikk viser at vi har hatt en økning fra 7,5 i 2013 til 9,1 % i 2015, som er siste tilgjengelige tall. Det er ventet tall for 2016 nå. Av disse barna lever vel halvparten, 5 % av alle barn fra 0 17 år, i familier som har mottatt sosialhjelp i løpet av året. Det kan være supplerende sosialhjelp i tillegg til annen inntekt eller det kan være familiens eneste inntekt. Lier praktiserer at barnetrygden tas inn i beregningsgrunnlaget for sosialhjelp. Alle vi andre som har barn, mottar barnetrygd helt uavhengig av familiens inntekt. Dette betyr at de barna i Lier som i utgangspunktet har minst, behandles annerledes enn andre barn. Hvis vi ønsker oss et samfunn der barn ikke lider ekstra fordi foreldrene er fattige, er det å holde barnetrygden, som er på de samme 970 krinene pr måned som den den var i 1997, utenfor beregningsgrunnlaget for sosialhjelp et av de få tiltakene vi faktisk kan gjøre lokalt.» Rådmannens saksutredning Nasjonalt perspektiv Spørsmålet om barnetrygd og tiltak mot barnefattigdom har vært og er et tema i nasjonal politikk, også i forhandlinger om statsbudsjett. 12

13 Inneværende år har regjeringen etter Stortingets ønske utredet om barnetrygden skal holdes utenfor beregning av sosialhjelp. Vedtak ble truffet ved behandling av Dokument 8:20 S ( ), Innst. 149 S ( ): Departementet har vurdert saken og kommet fram til at en lovendring som innebærer at barnetrygden holdes utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp ikke er et treffsikkert eller godt tiltak for å bedre barnefamilienes levekår. En slik lovendring vil kunne føre til at kommunen blir mindre oppmerksom på lovens krav til individuelle vurderinger av hva som er et forsvarlig livsopphold for stønadsmottakeren og evt. barn. Stønadsnivået kan i praksis bli standardisert, noe som undergraver det sentrale prinsippet i loven om retten og plikten til å utøve skjønn. Departementets vurderinger er nærmere omtalt under hovedmål om økonomisk og sosial sikkerhet i proposisjonens del II. Status i Lier kommune Landets kommuner har ulik praksis på hvorvidt man holder barnetrygd utenfor beregning av økonomisk sosialhjelp eller ikke. Lier kommune har valgt en praksis som er i tråd med departementets svar til Stortinget, det vil si at barnetrygden tas med i beregning av økonomisk sosialhjelp. De fleste barn i Lier kommune vokser opp i familier med rimelig gode økonomiske vilkår. Noen barn vokser imidlertid opp i vedvarende lavinntektsfamilier. I september inneværende år har NAV Lier 57 saker hvor det ble fattet vedtak der søker(ere) hadde barn. Totalt var det i september beregnet inn barnetrygd som inntekt for kr ,- fordelt på 128 barn. Sosialtjenesteloven og arbeidsperspektiv Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) regulerer blant annet hvordan disse 57 sakene blir behandlet. 1: Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosial problemer. I vurderingene vektlegges hva som er forsvarlig livsopphold etter en individuell tilnærming og vurdering av den enkelte søkers totale livssituasjon, hensyntatt barna. Vurdering Å redusere fattigdom blant barn og unge handler om å sikre at foreldre er i jobb og har inntekt. Dette gjøres blant annet ved integrering i lokalsamfunnet, kvalifisering til arbeid og aktivitet og økonomisk råd og veiledning. Å holde barnetrygd utenfor beregningen av økonomisk sosialhjelp tilsier en årlig direkte merkostnad for Lier kommune estimert til ca. 1,7 millioner kroner. I tillegg vil det tilkomme en økning i antall personer som vil kvalifisere til økonomisk sosialhjelp. Totalkostnaden for kommunen vil derfor ligge godt over 1,7 millioner kroner. Ved å endre dagens praksis i beregning av sosialhjelp kan familier oppleve at kontantutbetalingen øker, noe som igjen kan medføre et større økonomisk handlingsrom. Om dette isolert demmer opp for barnefattigdomsproblematikk og reduksjon av antall 13

14 lavtinntektfamilier i kommunen anses svært usikkert all den tid en ikke tar bort kilden til fattigdom, som er fravær av arbeid. For å oppnå at tiltak som iverksettes er i tråd med ønsket mål kan det være hensiktsmessig med en helhetlig faglig og økonomisk analyse av kommunens arbeid med forebygging av barnefattigdom innen eventuell praksisendring foretas, forutsatt at kommunen ønsker å vurdere en praksisendring. Konklusjon Rådmannen er av den oppfatning av at individuell tilnærming til den enkelte sak og utøving av skjønn i tråd med lovens formål, per i dag gir adekvat oppfølging av lavinntektsfamilier og deres levekår. Det anbefales derfor at barnetrygden fortsatt inngår i beregningen av sosialhjelp i Lier kommune. 14

15 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/3192 Arkiv: G00 Saksbehandler: Bente Bøe Christophersen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 42/2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Veileder for tildeling av vedtaksfestede tjenester - 2.gangs behandling Rådmannens forslag til vedtak: «Veileder for tildeling av vedtaksfestede tjenester Lier kommune» legges til grunn for vedtakskontorets saksbehandling av søknader om tjenester etter helse og omsorgstjenesteloven. Rådmannens saksutredning: Veileder for tildeling av vedtaksfestede tjenester Lier kommune Innhold INNLEDNING DEFINISJONER KRITERIER FOR TJENESTER TIL HJEMMEBOENDE Helsetjenester i hjemmet Habilitering og rehabilitering Personlig assistanse Praktisk bistand daglige gjøremål Praktisk bistand opplæring Støttekontakt Praktisk bistand organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Dag og aktivitetstilbud Omsorgsstønad Avlastning KRITERIER FOR INSTITUSJONSTJENESTER

16 3.1. Institusjonstjenester Tidsbegrenset opphold avlastning Tidsbegrenset opphold i institusjon rehabilitering Tidsbegrenset opphold i institusjon annet korttidsopphold Langtidsplass i institusjon ordinær sykehjemsplass Langtidsplass i institusjon skjermet/tilrettelagt plass Langtidsplass i institusjon forsterket plass...19 INNLEDNING Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Hvilke tjenester kommunen, som et minimum, skal tilby går frem av helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 flg. Kommunen står etter loven fritt til å bestemme hvilke tjenester som skal tilbys og hvordan tjenestetilbudet skal organiseres. Det er utarbeidet tjenestekriterier for de enkelte tjenester. Tjenestekriteriene er delt inn i to hovedkategorier, tjenester til hjemmeboende og institusjonstjenester. I kriteriene beskrives de enkelte tjenestene i følgende punkter: Formål med tjenesten Målgruppen for tjenesten Relevante vurderingskriterier Hva tjenesten består av/kan bestå av Om det kan kreves egenandel for tjenesten eller ikke Lovregulering av tjenesten Tjenestetildelingen baseres på en helse-, omsorgs- og sosialfaglig vurdering av den enkeltes behov. Tjenestekriteriene er ment som en veiledning og hjelp i denne vurderingen. De skal bidra til at saksbehandler i samarbeid med tjenestemottaker skal kunne vurdere og tydeliggjøre hvilke tjenesteområder som vil være aktuelle og hvilke tiltak som vil være best egnet. Videre skal tjenestekriteriene sikre en enhetlig tildelingspraksis for all saksbehandling ved Vedtakskontoret, uavhengig av saksbehandler og fagfelt. Tjenestekriteriene er i samsvar med tilsvarende kriterier utarbeidet av Helsedirektoretat i forbindelse med «Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester» IS2319, justert for lokale forhold. 1. DEFINISJONER Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS) er et norsk offentlig register som drives av Helsedirektoratet. Iplos er et nasjonalt register med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til de som søker eller mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. IPLOS 16

17 ble vedtatt i Forskrift om pseudonymt register for individbasert helse- og omsorgsstatistikk. Bruk av Iplos er obligatorisk i alle kommuner. Registeret inneholder opplysninger om: person og boforhold søker/tjenestemottaker er vurdert av tannhelsepersonell/lege behov for bistand/assistanse syn og hørsel samfunnsdeltakelse relevant(e) diagnose(r) kommunale tjenester bruk av tvang døgnopphold i spesialisthelsetjenesten det er utarbeidet individuell plan LEON Lavest Effektive Omsorgsnivå (LEON). Det er et prinsipp om at alt forebyggende og helsefremmende arbeid bør foregå i så nær tilknytning til hjemmemiljøet som mulig. Det er Verdens helseorganisasjon (WHO) har innført prinsippet om næromsorg. I begrepet næromsorg ligger ønsket om å kunne utnytte de mulighetene og ressursene som en finner i tilknytning til nærmiljø og sosiale nettverk. Prinsippet er nedfelt som en kommunal og fylkeskommunal forpliktelse gjennom gjeldende lovverk og i en rekke offentlige utredninger og planer. Det er også knyttet til behandlende og forebyggende tiltak i rusmiddelomsorgen. 2. KRITERIER FOR TJENESTER TIL HJEMMEBOENDE 2.1. Helsetjenester i hjemmet «Helsetjenester i hjemmet» er planlagte kommunale helsetjenester som ytes hjemme hos personen. Eksempler på slike helsetjenester er ulike former for hjemmesykepleie, administrering av legemidler og psykisk helsearbeid. Formål Målgruppe Kriterier/vurdering Formålet med tjenesten er å gi hjelp til akutt eller kronisk syke samt personer med varig funksjonsnedsettelse som har behov for helsehjelp i hjemmet. Tjenesten tildeles ut fra en helseog omsorgsfaglig vurdering av behov. Hjemmeboende som er avhengig av hjelp i eget hjem for å få dekket grunnleggende helse- og omsorgsbehov og som ikke selv kan oppsøke helsehjelp på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse, eller som av andre grunner har behov for at helsetjenester ytes i hjemmet for at tilbudet skal være forsvarlig. Helsetjenester i hjemmet tildeles til personer i alle aldre. Det er personens medisinske tilstand og situasjon for øvrig, herunder i hvilket omfang og med hvilken hyppighet personen har behov for 17

18 f.eks. sykepleie, som er avgjørende for hvilken hjelp personen har rett til hvilken kompetanse den som skal yte hjelpen må ha omfanget på tjenesten hvor lenge tjenesten skal ytes Kartlegging av behov med IPLOS-vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger skal innhentes. Tjenestebeskrivelse Helsetjenester i hjemmet gis normalt som ett eller flere enkelttiltak, men kan i særlige tilfellet gis som heldøgnstilbud. Egenandel Lovverk Eksempel på innhold i tjenesten: legemiddeladministrering og/eller oppfølging spesiell oppfølging av smertebehandling oppfølging av ernæringssituasjon oppfølging av munnhelse behov for behandling, observasjon og oppfølging etter utskrivelse fra sykehus behov for støttesamtaler og andre tiltak som følge av ulike psykiske lidelser til ulike brukergrupper habiliterende og rehabiliteringsrettede tiltak tilrettelegging og opplæring knyttet til helserelaterte situasjoner legge til rette for lindrende behandling og omsorg for personer med kort forventet levetid som ønsker å avslutte livet i hjemmet trygghetsalarm eller andre teknologiske løsninger der dette bidrar i behandling eller til trygghet i en spesiell helsemessig situasjonen Det tas ingen egenandel for denne tjenesten Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a. 2.2 Habilitering og rehabilitering Rehabilitering (sosial, psykososial og medisinsk) er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til personens egeninnsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Habilitering (sosial, psykososial og medisinsk) er ofte lavvarige, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til personens egeninnsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Habilitering kan også være kortvarig. 18

19 Kjennetegn ved habilitering og rehabilitering er målrettede og planlagte tiltak med kontinuerlig evaluering og justering av tiltak. Tiltakene skal være nedfelt i individuell plan eller i rehabiliteringsplan med definert planprosess. Formål Rehabilitering er en tidsavgrenset tjeneste som ytes for å kunne gi assistanse/ bistand til personens egen innsats for å oppnå best mulig funksjon og mestringsevne, likeverd og sosial deltakelse. Habilitering har på samme måte til formål å oppnå best mulig funksjon og mestringsevne, likeverd og sosialt deltagelse. Dette er i hovedsak tiltak som retter seg mot barn eller voksne med medfødt eller tidlig ervervet helse- og/eller funksjonsnedsettelse. Målgruppe Kriterier/vurdering Ytes til alle som har behov for habilitering/rehabilitering grunnet medfødt eller ervervet funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom, for eksempel til: den som står i fare for å utvikle varig funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. den som har vanskeligheter med å opprettholde og mestre hverdagsaktiviteter i eget hjem og i andre omgivelser som er viktige for dem. Rehabilitering og habilitering kan gjelde for alle målgrupper og alle aldersgrupper og skal kunne dekke både sosiale, psykososiale og medisinske behov. Det kan gjelde for personer med mindre omfattende behov, med middels omfattende behov eller med omfattende behov for tjenester Ved rehabilitering må det foreligge et rehabiliteringspotensiale og personen må være motivert for dette. Det skal foreligge en klar målsetting med tiltaket der det fremgår at dette er søkers målsetting. I tillegg skal behovet/tiltaket ikke kreve opphold i institusjon. Tverrfaglig tilnærming legges til grunn i vurderingen. Nødvendig undersøkelse og utredning skal ligge til grunn, og ved behov skal det henvises til spesialisthelsetjenesten før habilitering/rehabilitering settes i gang. Kartlegging av behov med IPLOS-vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger skal innhentes. Tjenestebeskrivelse Habiliterings- og rehabiliteringsløp vil som regel bestå av mange ulike enkelttjenester/-tiltak, for eksempel helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand/opplæring. Habilitering og rehabilitering kan organiseres på ulike måter, f.eks hverdagsrehabilitering og 19

20 Egenandel Lovverk treningstiltak i eget hjem og arbeidsplass. Det kan kreves egenandel for praktisk bistand, der dette inngår i et habilitering/rehabiliteringsopplegg, men ikke for andre tjenester/tiltak utenfor institusjon. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 5. Som nevnt over er et habiliterings-/rehabiliteringsopplegg gjerne sammensatt av flere ulike behandlings-, opplærings- og støttetilbud. 2.3 Personlig assistanse Personlig assistanse er hjelp til, og opplæring i, alle dagliglivets gjøremål i og utenfor hjemmet, til en meningsfull fritid og til samvær med andre. Tjenesten tilbys gjerne som ulike hjemmehjelpstjenester, støttekontakt, boveiledning eller brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Tjenesten kan også tilbys i form av deltakelse i aktivitetsgrupper og/eller individuelt tilrettelagt tilbud. Tjenesten kan også vurderes som et avlastende tiltak for pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver. I så fall skal det tildeles som avlastning og være gratis for bruker/familien. Det er sentralt at tjenesten ytes med stor grad av brukermedvirkning og brukerstyring. Den skal baseres på en individuell og helhetlig vurdering av personens behov. Trygghetsalarm kan være personlig assistanse der det f.eks. skal bidra til økt trygghet i hjemmesituasjonen og forebygge behov for andre tjenester. Dagsenter kan etter omstendighetene også være en måte å yte personlig assistanse på Praktisk bistand daglige gjøremål Formål Målgruppe Kriterier/vurdering Formålet med tjenesten er å bidra til at den enkelte kan bo i eget hjem lengst mulig, mestre dagliglivet og andre nødvendige oppgaver og/eller forebygge behovet for andre tjenester. Personer som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonsnedsettelse, alder eller andre årsaker. Tilbudet vurderes hvis personen har sviktende egenomsorg, som for eksempel: problemer med å ivareta personlig hygiene, ernæring mv. problemer med å ivareta daglige rengjøringsoppgaver i hjemmet problemer med å mestre matlaging/innkjøp av mat eller inntak av mat problemer med å komme seg til lege, tannlege og lignende problemer med å opprettholde sosial kontakt 20

21 behov for tilsyn og/eller veiledning for å mestre det å bo i eget hjem. Kartlegging av behov med IPLOS-vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger skal innhentes ved behov. Tjenestebeskrivelse Omfatter bistand til dagliglivets praktiske gjøremål, egenomsorg og personlig stell, for eksempel: hjelp til rengjøring sengetøyskift hjelp til å skrive handleliste eller til bestilling av varer matombringing hjelp til matlagning hjelp i spisesituasjonen hjelp til personlig stell, for eksempel påkledning og dusj mm bistand for tilrettelegging av sysselsettingstiltak og dagtilbud bistand til opprettelse av ansvarsgruppe bistand til utarbeidelse av individuell plan trygghetsalarm annen nødvendig bistand Egenandel Det tas egenandel for praktisk bistand, men ikke for personrettet bistand. Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b Praktisk bistand opplæring Formål Målgruppe Kriterier/vurdering Formålet med tjenesten er å gjøre den enkelte mest mulig selvstendig i dagliglivet Personer som kan mestrer mye selv, men har behov for tjenester i form av opplæring og/eller veiledning i dagliglivets gjøremål. Kan innvilges til personer som er avhengig av opplæring for å få økt mestring av dagliglivets gjøremål. Kartlegging av behov med IPLOS-vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger skal innhentes. Tjenestebeskrivelse Opplæring i husarbeid og matstell, personlig hygiene, påkledning, opplæring i forbindelse med måltider og boveiledning. Kan også omfatte opplæring i bruk av trygghetsalarm, ulike velferdsteknologiske løsninger, ol. Eksempler: hjelp og opplæring i ADL ferdigheter opplæring i å ivareta egen helse 21

22 Egenandel Lovverk opplæring knyttet til deltakelse i ulike typer aktiviteter trening og opplæring i sosiale ferdigheter opplæring i andre nødvendige aktiviteter Det tas egenandel for praktisk bistand - opplæring, men ikke for personrettet bistand. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b Støttekontakt Støttekontakt er et tilbud til personer som har behov for dette på grunn av funksjonsnedsettelse, alder eller utfordringer med sosial tilpasning. Støttekontaktens viktigste oppgave er som regel å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid. I Lier omtales støttekontakter som fritidskontakter. Formål Målgruppe Kriterier/vurdering Tjenesten skal bidra til å øke personens opplevelse av livskvalitet gjennom sosial kontakt og samvær med andre. Det å ha en støttekontakt skal gi en mer meningsfull fritid. Det kan gi personen noe å se fram til ved deltakelse i aktiviteter utenfor hjemmet. Støttekontakten kan bidra til at personen blir mer trygg på seg selv, takler ulike livssituasjoner bedre og omgås andre mennesker i større grad. Personer som har vanskelig for å komme seg ut på egenhånd, og/eller trenger hjelp og støtte for å mestre forskjellige fritidsaktiviteter, og deltagelse i sosiale fellesskap. Tilbudet vurderes til personer som har: behov for bistand til sosial kontakt på grunnlag av fysisk/psykisk funksjonsnedsettelse eller problemer sosiale tilpassning behov for sosial trening Kartlegging av behov med IPLOS-vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger skal innhentes ved behov. Tjenestebeskrivelse En støttekontakt hjelper en annen person til en mer meningsfylt fritid gjennom sosialt samvær og ulike aktiviteter. Støttekontakt kan f.eks. gis som: individuell støttekontakt deltakelse i en aktivitetsgruppe Egenandel Det kan ikke kreves egenandel for støttekontakt. Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b Praktisk bistand organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 22

23 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere tjenestene praktisk og personlig bistand (personlig assistanse) på for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. BPA innebærer at personen har rollen som arbeidsleder og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov. Arbeidsleder har også ansvaret for at arbeidsmiljølovens regler etterleves. Innen de timerammer som kommunens vedtak angir, kan personen styre hva assistentene skal gjøre og til hvilke tider assistanse skal gis. Dersom personen selv ikke kan være arbeidsleder, for eksempel på grunn av ung alder eller kognitive funksjonsnedsettelser, kan arbeidslederrollen ivaretas av noen som kjenner personen godt, og som da kalles en medarbeidsleder. Medarbeidslederen ivaretar i slike tilfeller brukerstyringen/arbeidsledelsen sammen med eller på vegne av personen. Etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 d har personer med stort og langvarig behov for personlig assistanse, eller personer med behov for avlastning ved omsorg for hjemmeboende barn under 18 år, en viss rett til å få disse tjenestene organisert som BPA. Personer som ikke kan ivareta arbeidsledelsen selv er også omfattet av rettighetsbestemmelsen. Også personer som ikke faller inn under rettighetsbestemmelsen kan få tjenestene organisert som BPA der dette er hensiktsmessig, og kommunen er forpliktet til å ha et tilbud om BPA også til disse, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-8. Formål Målgruppe Kriterier/vurdering Å bidra til at personer med omfattende bistandsbehov får mulighet til å leve et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen. Brukerstyringen som ligger i arbeidslederrollen er et virkemiddel for å legge til rette for større fleksibilitet og en selvstendig tilværelse. Personer under 67 år, med stort og langvarig behov for personlig assistanse, personer med behov for avlastning ved omsorg for hjemmeboende barn under 18 år. Det vises til rundskriv om rettighetsfestingen av BPA, I-9/2015. Kartlegging av behov med IPLOS-vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger skal innhentes. Tjenestebeskrivelse BPA er ikke en selvstendig tjeneste, men en alternativ organisering av bl.a. personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Egenandel Det tas egenandel for den delen av tjenesten som omhandler praktisk bistand. Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd og 2-1 bokstav d, samt helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b og c og

24 2.4 Dag og aktivitetstilbud Dag- og aktivitetstilbud er en viktig arena for trening og rehabilitering, trivsel og mestring. Formål Målgruppe Kriterier/vurdering Dag- og aktivitetstilbud gis for å forebygge isolasjon, bygge nettverk, sosial trening og helsefremmende tiltak. Tjenesten skal bidra til at personen kan bo hjemme lengst mulig. Det kan videre være til hjelp i egenmestring, sosial støtte, aktivisering og opplæring i dagliglivets gjøremål. Dag- og aktivitetstilbud kan bidra til å trygge hverdagen for personen, samt avlaste pårørende. Dag- og aktivitetstilbud ytes til personer som på grunn av sykdom, alder eller funksjonsnedsettelse har behov for tilrettelagt tilbud om aktivitet med formål som beskrevet over. Tilbudet skal bidra til: å ivareta egenomsorg, sosial støtte og aktivisering å forebygge eller avhjelpe ensomhet og isolasjon å forebygge fysisk og psykisk sykdom å vedlikeholde og/eller forbedre fysiske, psykiske eller sosiale ferdigheter å være et ledd i et rehabiliteringsopplegg bidra til mestring av eget liv avlastning for pårørende å forebygge behov for mer omfattende tjenester i hjemmet eller institusjonsplass Det må foreligge dokumentert diagnose om demens eller grad av forvirring/hukommelsestap ved tildeling av skjermet dag- og aktivitetstilbud. Kartlegging av behov med IPLOS-vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger skal innhentes ved behov. Tjenestebeskrivelse Dag og aktivitetstilbud vil være tilbud til ulike målgrupper primært over 18 år, men kan også være aktuelt for yngre som ikke har annen dagaktivitet. Tilbudene kan være: dagsenter for personer med funksjonsnedsettelse aktivitetstilbud for personer med funksjonsnedsettelse eller sykdom dagsenter for personer med demens dagsenter for eldre ulike dag- og aktivitetstilbud som gis i eget hjem aktivitetstilbud kan også gis på kveld og i helgene Egenandel Om det kan kreves egenandel vil variere ut fra hvilket behov tilbudet 24

25 Lovverk skal dekke. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven Omsorgsstønad Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven 3-6 at kommunen skal ha et tilbud om omsorgsstønad til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunen står fritt til å vurdere og beslutte om et konkret pleie- og omsorgsbehov skal dekkes i form av ordinære tjenester eller i form av omsorgsstønad. Formål Målgruppe Kriterier/vurdering Omsorgsstønad er en kommunal stønad til pårørende eller frivillige omsorgsytere som yter særlige tyngende omsorg. Ordningen gjelder både gifte og andre frivillige omsorgsytere og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. Det er ingen øvre aldersgrense for å motta omsorgsstønad. Omsorgsstønad kan gis til personer over 18 år. Omsorgsyter må ha et særlig tyngende omsorgsarbeid. Det må foreligge særlig tyngende omsorgsarbeid. Momenter i vurderingen av om det foreligger særlig tyngende omsorgsarbeid: antall timer pr mnd. det ytes omsorgsarbeid om omsorgsarbeidet er fysisk eller psykisk belastende om omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrutt nattesøvnen om omsorgsarbeidet fører til sosial isolasjon og mangel på fritid Kartlegging av behov med IPLOS-vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger skal innhentes. Det er en forutsetning at omsorgen som ytes ellers ville ha vært omfattet av kommunens plikt til å sørge for helse- og omsorgstjenester til den enkelte. Det er videre en forutsetning at denne måten å løse det aktuelle omsorgsbehovet på vurderes som forsvarlig. Tjenestebeskrivelse Omsorgsstønad skal gi en viss økonomisk kompensasjon til private som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid som ellers ville være kommunens ansvar. Kommunen avgjør hvilket nivå stønaden skal ligge på. Egenandel Uaktuelt Lovverk Helse- og omsorgstjenesteloven

26 2.6 Avlastning Kommunen skal etter Helse- og omsorgstjenesteloven 3-6 ha avlastningstilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Formål Målgruppe Kriterier/vurdering Formålet er at omsorgsyter skal få avlastning fra særlig tyngende omsorgsarbeid Avlastning gis til omsorgsyter som daglig yter omfattende omsorg til en person med stort omsorgsbehov. Det må foreligge særlig tyngende omsorgsarbeid. Momenter i vurderingen av om det foreligger særlig tyngende omsorgsarbeid: antall timer pr mnd. det ytes omsorgsarbeid om omsorgsarbeidet er fysisk eller psykisk belastende om omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrutt nattesøvnen om omsorgsarbeidet fører til sosial isolasjon og mangel på fritid Kartlegging av behov med IPLOS-vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger skal innhentes. Tjenestebeskrivelse Avlastningstjenester innebærer alle typer avlastning, i hjemmet, på institusjon m.m. Alle typer pleie- og omsorgstjenester kan tildeles som avlastning til alle aldersgrupper med hjelpebehov. Avlastningen skal gi omsorgsyter rom for fritid, mulighet for å reise på ferier og tid til å bevare et sosialt nettverk. Egenandel Det kreves ikke egenandel for avlastningstiltak. Lovverk Helse- og omsorgstjenesteloven KRITERIER FOR INSTITUSJONSTJENESTER 3.1. Institusjonstjenester Med institusjon menes heldøgns bemannede helse- og omsorgsenheter ofte omtalt som sykehjem, jfr Forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon (FOR ) Omsorgsboliger og andre tilpassede boliger som bofellesskap, trygdeboliger eller lignende er ikke institusjoner. Beboere i slike boliger betaler leie og bor i sine egne hjem. De har krav på å få dekket sine hjelpebehov ved individuelle vedtak om helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse mv. Døgnplasser for øyeblikkelig hjelp, de kommunale akutte døgnplassene (KAD) omfattes ikke. 26

27 Tidsbegrenset opphold avlastning Formål Målgruppe Kriterier/vurdering Omsorgsyter skal få avlastning fra sine omsorgsoppgaver. Personer med omfattende omsorgsbehov gjennom døgnet. Følgende vurderes: om det er særlig tyngende omsorgsoppgaver for omsorgsyter om det er forsvarlig med avlastningstiltak i eget hjem om personen selv ønsker opphold i institusjon personens samtykkekompetanse Kartlegging av behov med IPLOS-vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger skal innhentes. Tjenestebeskrivelse Tidsbegrenset opphold i institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester der formålet er å avlaste pårørende eller andre som til daglig utfører særlig tyngende omsorgsarbeidet. Egenandel Det tas ikke egenandel for avlastningsopphold. Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven Tidsbegrenset opphold i institusjon rehabilitering Formål Målgruppe Kriterier/vurdering Rehabilitering er en tidsavgrenset tjeneste som ytes for å kunne gi assistanse/ bistand til personens egeninnsats for å oppnå best mulig funksjon og mestringsevne. Ytes til de som har behov for og kan nyttegjøre seg døgnrehabilitering grunnet ervervet funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. Rehabilitering i institusjon kan være et tilbud der behovet for helse- og omsorgstjenester ikke kan ivaretas med forsvarlige tjenester i hjemmet rehabilitering utenfor institusjon ikke er tilstrekkelig eller som et tilbud i en lengre rehabiliteringsprosess det er behov for tverrfaglige, koordinerte tjenester for å forbedre eller vedlikeholde funksjonsnivå og opplevelsen av selvstendighet og mestring det av helsemessige årsaker, boforhold, utrygghet, risiko for fall eller lignende ikke kan gis nødvendig oppfølging og trening i eget hjem Følgende vurderes: om det foreligger et rehabiliteringspotensiale om personen selv er motivert for rehabilitering 27

28 om tilrettelegging i hjemmet, eller rehabilitering på andre arenaer vurderes som uten nytte eller svært vanskelig. om det er dokumentert et potensiale for rehabilitering av samarbeidspartnere i og utenfor kommunen, eksempelvis spesialisthelsetjenesten, fastlege eller andre faggrupper i kommune om det er et rehabiliteringsbehov som fortrinnsvis ikke krever opphold i rehabiliteringssenter på 2 eller 3 linje nivå. Samtykkekompetanse skal vurderes. Kartlegging av behov med IPLOS-vurdering skal gjennomføres. Tverrfaglig vurdering skal legges til grunn. Medisinske opplysninger skal innhentes. Tjenestebeskrivelse Tidsbegrenset opphold i institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester med særskilt tilrettelagte rehabiliteringstjenester. Egenandel Det tas egenandel for rehabiliteringsopphold Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c Tidsbegrenset opphold i institusjon annet korttidsopphold Formål Tidsbegrenset opphold i institusjon er tjenester til personer som for en kortere periode har omfattende behov for helse- og omsorgstjenester eller for utredning og vurdering av fremtidig omsorgsbehov. Målgruppe Korttidsopphold i institusjon kan være et tilbud til: personer som har et bistandsbehov som ikke kan ivaretas med forsvarlige tjenester i hjemmet personer som i en overgangsperiode trenger medisinsk behandling, omsorg ved sykdom, utredning og observasjon, samt etterbehandling/oppfølging etter sykehusopphold. personer med behov for lindrende behandling ved livets slutt. personer som har andre omfattende behov for helse og omsorgstjenester og der heldøgns tidsbegrenset opphold i institusjon vil være best egnet. personer med kjent demensdiagnose der det er behov for observasjon og vurdering av bistandsbehov Kriterier/vurdering Annet korttidsopphold kan gjelde: utskrivningsklare pasienter fra sykehus hjemmeboende personer med forverret helsetilstand henvendelse fra personen selv og/eller pårørende etter samtykke/fullmakt henvendelse med opplysninger fra fastlege, hjemmetjenesten, 28

29 andre der det er nødvendig med døgnkontinuerlig observasjon, oppfølging og behandling av en kortere eller forbigående karakter. der det er behov for palliativ pleie og omsorg. Søker må selv ønske korttidsopphold i institusjon. Samtykkekompetanse skal vurderes. Kartlegging av behov med IPLOS-vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger skal innhentes. Tjenestebeskrivelse Tidsbegrenset opphold i institusjon behandling og kartlegging lindrende behandling ved livets slutt Egenandel Det tas egenandel for korttids og rehabiliteringsopphold Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c Langtidsplass i institusjon ordinær sykehjemsplass Formål Målgruppe Kriterier/vurdering Langtidsopphold i institusjon skal ivareta personens grunnleggende behov, med respekt for det enkelte menneskets egenverd og livsførsel, gi et helhetlig helse- og omsorgstilbud og bidra til en aktiv og meningsfylt hverdag. Personer som ikke får dekket sin behov for helse og omsorgstjenester på forsvarlig vis i eget hjem. Langtidsopphold i institusjon skal fortrinnsvis være et tilbud til eldre. For yngre personer skal det søkes å etablere et alternativt tilbud i eget hjem (eksempelvis omsorgsbolig, bofelleskap eller lignende). Andre relevante tiltak, som f eks tidsbegrenset opphold i institusjon, dagtilbud, utvidet hjemmetjenester og bedre tilrettelegging i hjemmet, skal på forhånd være utprøvd og/eller vurdert (LEON) Det skal innhentes opplysninger fra personen selv, og fra pårørende/verge etter samtykke. Det må foreligge en dokumentert vurdering, inkludert oppdatert IPLOS-registrering, fra de allerede eksisterende tjenester der søker mottar andre helse- og omsorgstjenester. Medisinske opplysninger skal innhentes. 29

30 Tjenestebeskrivelse Langtidsplass i institusjon er et varig botilbud for personer med heldøgns helse- og omsorgsbehov. Egenandel Lovverk Gjelder plass i sykehjem. Det beregnes vederlag for fast plass i sykehjem Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c Langtidsplass i institusjon skjermet/tilrettelagt plass Formål Langtidsopphold i institusjon skal ivareta personens grunnleggende behov, med respekt for det enkelte menneskets egenverd og livsførsel, gi et helhetlig helse- og omsorgstilbud og bidra til en aktiv og meningsfylt hverdag. Målgruppe Personer som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv og som ikke lenger mestrer dagliglivets gjøremål på grunn av kognitiv svikt (f.eks. personer med demens). Kriterier/vurdering Personer som ikke får dekket sin behov for helse og omsorgstjenester på forsvarlig vis i eget hjem. Skjermet/tilrettelagt institusjonsplass skal fortrinnsvis være et tilbud til eldre. For yngre personer skal det søkes å etablere et alternativt tilbud i eget hjem (eksempelvis omsorgsbolig, bofelleskap eller lignende). Andre relevante tiltak som for eksempel tidsbegrenset opphold i institusjon, dagtilbud, utvidet hjemmetjenester og bedre tilrettelegging i hjemmet skal på forhånd være utprøvd og/eller vurdert (LEON) Mistanke om svikt i egenomsorg på grunn av demens, skal være Utredet i spesialisthelsetjenesten før langtids skjermet/tilrettelagt plass i sykehjem tilbys. Det skal innhentes opplysninger fra personen og fra pårørende/verge etter samtykke. Det må foreligge en dokumentert vurdering, inkludert oppdatert IPLOS-registrering, fra de allerede eksisterende tjenester der søker mottar andre helse- og omsorgstjenester. Medisinske opplysninger skal innhentes. Tjenestebeskrivelse Skjermet/tilrettelagt institusjonsplass er et varig botilbud for personer med kognitiv svikt og personer med demens og som har behov for heldøgns helse- og omsorg. Egenandel Det beregnes vederlag for fast plass i sykehjem/institusjon Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a, annet ledd, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6, bokstav c. 30

31 Langtidsplass i institusjon forsterket plass Formål Målgruppe Langtidsopphold i institusjon skal ivareta personens grunnleggende behov, med respekt for det enkelte menneskets egenverd og livsførsel, gi et helhetlig helse- og omsorgstilbud og bidra til en aktiv og meningsfylt hverdag. Personer som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv og som ikke mestrer dagliglivets gjøremål, grunnet mentalt og/eller fysisk funksjonstap og /eller alvorlig sykdom. Personer som på grunn av adferd er i behov av tettere bemanning og oppfølgning enn en ordinær heldøgns institusjonsplass har mulighet til å tilby. Kriterier/vurdering Personer som ikke får dekket sin behov for helse og omsorgstjenester på forsvarlig vis i eget hjem. Andre relevante tiltak som ordinære langtidsplasser skal på forhånd være utprøvd og/eller vurdert (LEON). Det skal innhentes opplysninger fra personen og fra pårørende/verge etter samtykke. Det må foreligge en dokumentert vurdering, inkludert oppdatert IPLOS-registrering, fra de allerede eksisterende tjenester der søker mottar andre helse- og omsorgstjenester. Det skal innhentes medisinske opplysninger fra fastlege og spesialisthelsetjeneste, herunder kompetansesenter som evt har vært involvert i utredning og oppfølging. Tjenestebeskrivelse Forsterket institusjonsplass er et botilbud for personer med særskilte behov for et forsterket tilbud av heldøgns helse- og omsorgstjenester. Egenandel Det beregnes vederlag for fast plass i sykehjem/institusjon Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a, annet ledd, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6, bokstav c. Rådmannens saksutredning: Ordlyden i veilederen er i sin helhet lagt inn som forslag til vedtak. Det vil bli gitt en orientering til saken med bakgrunn i ønske fra HSO-utvalget. 31