MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøter: AP: tirsdag kl SV: tirsdag kl SP og KRF: mandag kl H: torsdag kl BL: mandag kl FRP: torsdag kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 111/07 112/07 113/07 114/07 115/07 116/07 117/07 MUNTLIG SPØRRETIME VALG AV KONTROLLUTVALG VALG AV FORLIKSRÅD VALG AV OVERFORMYNDERI FORSKRIFT OM HUNDEHOLD I NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND FASTSETTELSE AV LOKAL NORM FOR LEGETJENESTE I SYKEHJEM I NORDRE LAND KOMMUNE (LANDMO OMSORG OG REHABILITERINGSSENTER) KOMMUNEBLOMST FOR NORDRE LAND

2 118/07 119/07 120/07 121/07 122/07 123/07 124/07 125/07 126/07 127/07 128/07 PRIORITERING AV SPILLEMIDDELSØKNADER OG FORDELING AV KOMMUNALT TILSKUDD TIL BYGGING AV IDRETTSANLEGG 2008 VURDERING AV KOMMUNEDELPLAN AUST TORPA ÅSEN VUREDERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR SYNNFJELL ØST RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL PROGRAM FOR OVERORDNET PLANLEGGING HANDLINGSPROGRAM OG ØKONOMIPLAN REGULERINGSPLAN FOR ÅSSETRA MASSEUTTAK - 2. GANGS BEHANDLING. KJØP AV VARMESØKENDE KAMERA - BRANNVESENET EIENDOMSSKATT - TAKSERING AV VERKER OG BRUK FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR - GODTGJØRELSER 2008 BUDSJETT 2008 PRESENTASJON OG ORIENTERING TREDJE PLANUTKAST STRATEGISK NÆRINGS- OG UTVIKLINGSPLAN (SNU) NORDRE LAND KOMMUNE, den 12. DESEMBER Liv Solveig Alfstad ordfører

3 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 111/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 9412/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/2890 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /07 Saksbehandler: VIH Utskrift til: MUNTLIG SPØRRETIME

4 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 112/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 9409/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/2295 Saksbeh.: Liv Furuseth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /07 Kommunestyret /07 Kommunestyret /07 Saksbehandler: LFU Utskrift til: VALG AV KONTROLLUTVALG Sammendrag: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): K-sak 109/07. Saksopplysninger: Asbjørn Strømsjordet ble valgt som varamedlem i Kontrollutvalget. Han er nå tilsatt i stilling i kommunen og kan derfor ikke sitte i Kontrollutvalget. Torun Bolstad ble også valgt som varamedlem i Kontrollutvalget. Hun har søkt om fritak p.g.a. sin alder. Vurdering: Saken legges fram uten innstilling. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak:

5 Som personlig varamedlem for Elin Rosenberg velges: Som personlig varamedlem for Trine Ulimoen Pettersen velges: NORDRE LAND KOMMUNE, den 12. desember Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg Side 5

6 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 113/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 9406/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/2889 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /07 Saksbehandler: VIH Utskrift til: VALG AV FORLIKSRÅD Sammendrag: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Forliksrådet har i dag følgende sammensetning: Medlemmer: Arvid Raaholdt (leder) Sigrun Liom Jan Kolbjørnshus Varamedlemmer: Johannes Solberg Sverre Lindahl Svanhild Hjelpestein Lunde. Arvid Raaholdt og Sigrun Liom ønsker ikke å fortsette. Vurdering: Saken legges fram uten innstilling.

7 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: Som medlemmer til forliksrådet velges: Som varamedlemmer til forliksrådet velges: NORDRE LAND KOMMUNE, den 12. desember Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg Side 7

8 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 114/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 9326/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/2881 Saksbeh.: Geir Steinar Loeng Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /07 Saksbehandler: GSL Utskrift til: VALG AV OVERFORMYNDERI Sammendrag: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Etter vergemålsloven skal kommunestyret velge to overformyndere. Funkjsonstiden er fire år, men det skal bare velges en hvert annet år. For Nordre Land kommunes del gikk formelt valgt tjenestetid for begge tidligere overformyndere ut i år. En årsak ligger i at ett varamedlem rykket opp i fast funksjon pga. dødsfall i forrige periode. Det skal dessuten velges to varamedlemmer i rekkefølge for to år. Til overformyndere kan det etter vergemålslovens 21 bare velges "vederheftige og duelige menn eller kvinner som er valgbare ved kommunale valg og har fylt 30 år". Det må også avgjøres hvem av overformynderne som skal være forretningsførende overformynder etter vergemålslovens 24 første ledd. I forrige periode var Bjørn Erik Ekrem (rykket opp fra varamannsposisjon) og Astrid Ullimoen de valgte overformyndere. Sistnevnte som forretningsførende. Varamedlem har vært Karstein Ryan. Funksjonstiden tar til 1. januar etter valget.

9 Vurdering: Saken legges fram uten innstilling. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: 1. Som overformynder, med virketid for fire år, , velges: 2. Som overformynder, med virketid for to år, , velges: 3. Som forretningsførende overformynder i Nordre Land kommune velges: 4. Som varamedlem for to år, , velges: 5. Som varamedlem for to år, , velges: NORDRE LAND KOMMUNE, den 10. desember Jarle Snekkestad rådmann Geir Steinar Loeng Side 9

10 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 115/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 7006/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/1035 Saksbeh.: Olaf Sæthre Arkivnøkkel.: K44 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Utvalg for vilt- og fiskeforvaltning /07 Utvalg for vilt- og fiskeforvaltning /07 Kommunestyret /07 Utvalg for vilt- og fiskeforvaltning /07 Kommunestyret /07 Saksbehandler: OLS Utskrift til: FORSKRIFT OM HUNDEHOLD I NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND Sammendrag: Forslag til Forskrift om hundehold legges fram for kommunestyret Vedlegg: Forslag til forskrift Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Innspill Saksopplysninger: Forskrift om hundehold i Nordre Land kommune har vært ute til høring. Det har kommet innspill fra følgende: Veståsen Beitelag BA Roger Åsheim Knut Skratlien Fylkesmannen i Oppland Land hundeklubb Dyrevernsnemnda i Nordre- og Søndre Land Etnedal kommune Aina B. Rønningen Gerd og Lars Brendengen Gjøvik kommune

11 Vurdering: Utvalg for vilt- og fiskeforvaltning har vurdert innspill og laget forslag til Forskrift om hundehold som legges fram for kommunestyret. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Utvalg for vilt- og fiskeforvaltning til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Forskrift for hundehold i Nordre Land kommune vedtas. NORDRE LAND KOMMUNE, den 4.setpember 2007 Olaf Sæthre Behandling i Utvalg for vilt- og fiskeforvaltning: Utvalg for vilt og fiskeforvaltning vurderte utkastet og innspillene og kom fram til et enstemmig utkast til Forskrift om hundehold. Vedtak: 1. Forskrift for hundehold i Nordre Land kommune vedtas. 2. Det lages en folder om hundehold (En plastbelagt plakat med nødvendige opplysninger). Behandling i Kommunestyret: Arnfinn Eng (BL) fremmet følgende forslag: Saken utsettes Nils Ingar Bakken med følgende spørsmål til 3d: Hva med båndtvang under harejakt? Bjørn Saur (SV) fremmet følgende tillegg 2 a) i boligfelt og på handleområder hele året b) hund skal føres i bånd i forbindelse med ferdsel i alle preparerte skiløyper ihht godkjent løypeplan i kommunen 4 c) på kirkegårder Marit M. Rønningen (AP) følgende kommentar: 5d: utvidet båndtvang etter værforhold, henv. 9 i hundeloven, generelle unntak Side 11

12 Geir Sandberg (H) følgende spørsmål: 5 hva med søk med hund/redningshunder 7 ved mer enn 4 hunder ved innføring av forskrift, naturlig avgang? Liv Solveig Alfstad (AP) fremmet følgende forslag: 7: bør stå mer enn 4 voksne hunder Forskriften bør inneholde Hundeloven med våre tillegg. Avstemning: Arnfinn Engs forslag om utsetting av saken enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Saken utsettes. 2. Punkter under behandling bør belyses/innarbeides i Forskriften om hundehold for Nordre Land kommune. Behandling i Utvalg for vilt- og fiskeforvaltning: Hva med båndtvang under harejakt? Viser til 5 i forskrift. 3 a) i boligfelt og på handleområder hele året. Viser til 3 pkt. 2 a) i forskrift. 2 b) hund bør føres i bånd i forbindelse med ferdsel i alle preparerte skiløyper. Viser forøvrig til Hundeloven av kap. 2 4b. 4 c) på kirkegårder. Viser til 3, 2b (lokal forskrift). 5 d) utvidet båndtvang etter værforhold, henv. 9 i hundeloven, generelle unntak. Allerede hjemlet i Hundeloven. 5 hva med søk med hund/redningshunder. Viser til 5 pkt. b. 7 ved mer enn 4 hunder ved innføring av forskrift, naturlig avgang? Får ikke tilbakevirkende kraft. Antallet reduseres til 4 voksne hunder ved naturlig avgang. Vedtak: 1. Forskrift for hundehold i Nordre Land kommune vedtas med nevnte korrigeringer. Side 12

13 Side 13

14 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 116/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 9152/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/2829 Saksbeh.: Kjetil Bjerke Arkivnøkkel.: G21 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for levekår /07 Kommunestyret /07 Saksbehandler: KJB Utskrift til: FASTSETTELSE AV LOKAL NORM FOR LEGETJENESTE I SYKEHJEM I NORDRE LAND KOMMUNE (LANDMO OMSORG OG REHABILITERINGSSENTER) Sammendrag: Rådmannen foreslår at kommunen fastsetter en lokal norm for legetjenesten i sykehjemmene i Nordre Land kommune. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Nordre Land kommune har fra 1980 tallet hatt legetilsyn i sykehjemmet tilsvarende 50 % stilling. Det vil si i overkant av 4 beboere pr. legetime pr. uke. Dette har i mange av disse årene vært delt mellom flere leger og tiden har derfor ikke vært utnyttet maksimalt. De senere år har denne tilsynslegestillingen vært knyttet til en lege og tiden kunne utnyttes bedre. Status i dag er at sykehjemslegefunksjonen er økt etter budsjettvedtak høsten 2006 til 100 % stilling og ble besatt fra Tilsynslegen skal sørge for: God medisinsk behandling God utredning og observasjon av beboere på korttid- og langtidsbehandling. Forsvarlig medisinering Godt samarbeid med fastlegen,hjemmetjenesten og spesialisthelsetjenesten. (avklare ansvarsforhold med andrelinjetjenesten både i enkeltsaker og på systemnivå. God oppfølging etter opphold i spesialisthelsetjenesten ( sykehus).

15 Helse og sosialdepartementet kom i Rundskriv I- 4 / 2007 Krav om Nasjonal standard for legetjeneste i sykehjem til alle landets kommuner. Kommunene er etter kommunehelsetjenesteloven 1-1 ansvarlig for å yte nødvendig helsetjeneste til alle som oppholder seg i kommunen. Ansvaret til kommunen innebærer bl.a. å tilby et forsvarlig helsetilbud i sykehjem, herunder legetjenester. I sykehjem er kommunen forpliktet til å ha en organisert legetjeneste, jf. forskrift for sykehjem og bolig med heldøgns omsorg og pleie 2-1 første ledd. Etter sykehjemsforskriften 2-1 annet ledd skal sykehjemmet være innrettet på en eller flere ulike oppgaver, herunder medisinsk rehabilitering, avlastning, permanente opphold, dagopphold, nattopphold og terminalpleie. Hva som er forsvarlig antall legetimer i sykehjem vil variere etter pasientenes behov, hvilke oppgaver sykehjemmet skal dekke og hvordan tjenestetilbudet i kommunen for øvrig er organisert og dimensjonert. Forholdet mellom antall boliger der det ytes heldøgns tjenester og antall langtidsplasser på sykehjem, og omfang og sammensetning av kompetanse vil blant annet være avgjørende for behovet for legetjenester i sykehjem. Fastsettelsen av det forsvarlige nivået på antall legetimer må derfor ta utgangspunkt i ulike faktorer og vurderes konkret i det enkelte sykehjemmet. De presiserer i rundskrivet kravet til alle kommuner om fastsettelse av lokal norm for legetjenester i sykehjem i den enkelte kommune. De forutsetter at hver kommune fastsetter slik norm i løpet av 2007 og innrapporterer dette innen Legeforeningen har kommet med en mal for normering av slike stillinger og ut fra denne malen skal Landmo omsorg og rehabiliteringssenter ha en normering på legetjeneste i sykehjemmet på 2,15 årsverk. Dette er på grunnlag av følgende beregning. : 1 legetime pr. 3 langtidsplasser gir for Landmo med 56 langtidsplasser ; 18,66 timer 1,5 uketime pr. 1 kottidsplass for opphold 3-4 uker gir for Landmo som har 12 slike plasser : 18,00timer 3 uketimer for mer aktiv utredning, behandling eller rehabiliteringsopphold : 18,00 timer 5 timer pr. plass pr. uke for plasser beregnet spesielt på palliativ behandling som for Landmo er 2 plasser. : 10,00 timer Til sammen: : 64,66 timer Legeforeningen anbefaler at 40 % av denne tiden er ubundet tid til systemrelaterte oppgaver. Denne normeringen oppfattes som rikeligtid og bør kunne justeres ned til en noe mer nøktern norm for vår kommune. Side 15

16 Vurdering: Det er mange forhold som styrer legetjenestens innhold i sykehjemmet.. De viktigste lover og forskrifter som berører sykehjem og sykehjemslegens virksomhet er: Lov nr 66 av om helsetjenesten i kommunen Retten til nødvendig helsehjelp (inklusiv nødvendig legehjelp) er lovfestet i kommunehelsetjenesteloven 2-1 første ledd. 1-3 inneholder en oversikt over hvilke tjenester kommunen skal sørge for. Kommunehelsetjenesteloven pålegger kommunene å sørge for at nødvendig helsehjelp dekkes på en forsvarlig måte. Dette gjelder også for pasienter i sykehjem. Forskrift nr 792 av om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene (Kvalitetsforskriften) som omhandler sikring av pasientenes grunnleggende behov, 3 Forskrift nr 932 av for sykehjem og boform for heldøgns opphold Forskrift nr 392 av om vederlag for opphold på institusjon mv. Forskrift nr 1153 av om legemiddelforsyningen mv i den kommunale helsetjenesten mv. Forskrift nr 765 av om habilitering og rehabilitering Forskrift nr 1731 av om internkontroll gjelder for virksomhet (f.eks sykehjem) som omfattes av helselovgivningen og som er pålagt internkontrollplikt etter lov om statlige tilsyn med helsetjenesten 3. Forskriften skal bidra til faglig forsvarlige sosial- og helsetjenester gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene. Lov nr 63 av om pasientrettigheter Loven beskriver rettigheter på en rekke områder for pasienten, bl.a. nødvendig helsehjelp, individuell plan, i forhold til journal, medvirkning og informasjon under helsehjelp og samtykke til helsehjelp, samt klage. Loven hjemler Forskrift nr 1837 av om individuell plan Lov nr 64 av om helsepersonell m.v. Loven beskriver krav til yrkesutøvelse, taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt Loven beskriver dokumentasjonsplikt for helsepersonell og hjemler pasientjournalforskriften (nr 1385 av ) Lov nr 55 av om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) Loven beskriver bl.a. retten til nødvendig smittevernhjelp og kommunelegens plikter i smittevernet Loven hjemler Forskrift nr 610 av om smittevern i helsetjenesten Lov nr 54 av om tannhelsetjenesten Dette gir et inntrykk av omfanget som en normering må ta hensyn til i tillegg til det rent pasientrettede arbeidet som tilsynslegen skal gjøre. Sykehjemslegen skal delta i utforming av : Medisinskfaglige retningslinjer og prosedyrer. Ytterligere behov. Rutiner knyttet til legetjenesten. - Ytterligere behov Retningslinjer ved etiske og juridiske problemstillinger. Ytterligere behov. Side 16

17 Legemiddelrutiner - Godt ivaretatt Journalrutiner - Ytterligere behov for rutiner. Infeksjonskontrollprogram - Ytterligere behov for avklaringer Program for internundervisning, fagutvikling og forskning. Ytterligere behov og ønske om dette. Andre viktige forhold som må klargjøres i sykehjemmets og sykehjemslegens samhandling med andre aktører: Retningslinjer for utveksling av medisinske pasientopplysninger mellom sykehjemmets og helseforetakets lege og pleiepersonale. - Til dels dekket Avklart ansvarsfordeling mellom sykehjemslege og fastlege for pasienter på korttidsopphold. - Behov for ytterligere avklaringer Retningslinjer for utveksling av medisinske pasientopplysninger mellom sykehjemslege og pasientens fastlege, for eksempel epikrise til fastlegen etter korttidsopphold Legeopplysninger fra fastlege, eventuelt annen primærlege, følger pasienten ved innleggelse Sykehjemslegen deltar i individrettede og systemrettede samarbeidsmøter med helse- og omsorgstjenesten i kommunen, og i inntaksprosessen for sykehjemmet Sykehjemslegen deltar i kollegiale kontaktmøter i den øvrige legetjeneste i kommunen og i det lokale sykehuset. Nokså godt ivaretatt. Kommunen skal fatte et konkret vedtak om legedekning i kommunens sykehjem, og en plan for å oppnå det ønskede nivå. Vedtaket må basere seg på: Initial kartlegging av legetjenesten og forhold som influerer på denne Hvilke krav kommunen vil stille i forhold til lov, forskrift og god praksis Analyse av om det er behov for endringer/forbedringer i forhold til de kravene som er stilt Vedtaket om legetjeneste skal angi en lokal norm for antall årsverk/ukentlige legetimer i de enkelte sykehjem, gjerne også uttrykt som legetid pr pasient pr uke, jf de nasjonale kvalitetskriteriene. For Nordre Land kommune har vi et godt utgangspunkt siden vi har fått tilsatt sykehjemslege i fullstilling noe som er i overkant av det sammenlignbare kommuner har. For å kunne ivareta alle de funksjoner sykehjemslegen har er det behov for å se på om de tilgjengelige timer legetjenste er tilstrekklig og hvilke nivå en i vår kommune skal legge seg på. Organisering: Sykehjemslegen er organisert i fagenheten i Omsorg og Rehabilitering og har fagleder som nærmeste overordnet. Kontor og utstyrsforhold.: Det er viktig at fysiske for hold som kontor og utstyr er på plass. Sykehjemslegen ved Landmo omsorg og rehabiliteringssenter har kontor i tilknytning til rehabiliteringsavdelingen. Dette synes å være en god ordning ettersom de pasientene som har størst behov for legetjenester oftest er inneliggende i denne avdelingen. Kontoret har datatilknytning og tilstrekklig utstyr til de fleste aktuelle behov. Tilknytning til helsenettet vil det bli behov for med det første for å forenkle laboratoriesvar og epikriseforsendelser. Dette er viktig for å ivareta forsvarlig praksis. Side 17

18 Det finnes en avtale med Dokka helsehus om vikartjeneste i ferier og annet fravær i tillegg brukes lokal legevakt utenom ordinær arbeidstid. Tilstedetid: Legens tilstede tid er vurdert til å være nærmest full tid ettersom det benyttes legevakt utenom arbeidstid. Det tas likevel noen hendvendelser til sykehjemslegen tillegg kan vedtaket omfatte: Sykehjemslegens kompetanse.: Sykehjemslegens kompetanse bør være allmennlege i bunn med tilleggserfaring i geriatri og/ eller demens. Dette kan styrkes med nært samarbeid med Sykehuset innlandet om hospitering o.s.v. Kursdeltagelse vil være vesentlig for sykehjemslegen. Sykehjemslegen bør kunne delta i lokal legevakt siden dette vil styrkesamarbeidet med fastlegen og det faglige samarbeidet mellom legene. Landmo omsorg og rehabiliteringssenter har til sammen 76 plasser. Av disse er 18 langtidsplasser tilpasset aldersdemente. 38 langtidsplasser for øvrig 6 er rehabiliteringsplasser / behandling utredning. 2 er tiltenkt palliativ behandling ( jfr. Kreftplanen.) 12 korttidsplasser til korttidsopphold og avlastning. Dette vil være utgangspunktet som legges til grunn for normering av stillingen.: 1 time pr. 3 plass for alderdemente i avdeling Soltun. 9 timer pr. uke 1 time pr. 4 langtidsplasser i avd. 2. etg. 9,5 timer pr. uke 2 timer pr. rehabiliteringsplass behandling og utredning 12 timer pr. uke 1 timer pr. korttidsplass i Rehabiliteringsavd. 12 plasser 12 timer pr. uke 4 timer pr. palliativ plass / smitteplass 2 stk 8 timer pr. uke Dette vil med beregnet full tilstedetid utgjøre en norm på 56 timer pr. uke og 1,5 årsverk Dette vil gi tid til å utføre de oppgaver som er beskrevet for denne tjenesten. Denne normeringen bør etter gjennomføring følges opp med indikatorer som kan måle om effekten av økningen er som forventet. Dette kan være : brukerundersøkelser Journal kvalitet Tverrfaglig samarbeid i rehabiliteringen. Deltagelse i internundervisning. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for levekår til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Normeringen av legetjenester i sykehjem i Nordre Land kommune fastsettes til 56 timer pr. uke eller 0.74 timer pr. pasient pr.uke. Ressursen vil utgjøre 1.5 årsverk Denne ressursen skal dekke alle deler av tjenesten. 2. Sykehjemslegen organiseres i Fagteamet i Omsorg og rehabiliteringmed Fagleder som nærmeste overordnet og har kontor i sykehjemmet / rehabiliteringsavdelingen. Side 18

19 3. Økningen i årsverk fra dagens nivå på 0,5 årsverk søkes innarbeidet i økonomiplanen fra Det må prioriteres å legge rutiner og standarder for tjenesten. Legetjenesten må ha tilstrekklig utstyr til forsvarlig praksis. I tillegg må journalsystemet og tilgjenglighet til helsenettet oppgraderes slik at en kan kommunisere via dette så snart det er mulig. Tiltak for å få dette til må innarbeides i kommunedelplan for Helse Omsorg og rehabilitering. NORDRE LAND KOMMUNE, den 3.desember 2007 Anne Marit T. Bakka ass. rådmann Kjetil Bjerke Behandlingen i Hovedutvalg for levekår legges fram i møtet. Side 19

20 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 117/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 9239/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 04/1795 Saksbeh.: Svein Ladehaug Arkivnøkkel.: K02 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /07 Saksbehandler: SVL Utskrift til: Nordre Land Bygdekvinnelag Torpa Bygdekvinnelag Norges Bygdekvinnelag Norsk Botanisk Forening Oppland Fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland Administrasjonen for oppfølging KOMMUNEBLOMST FOR NORDRE LAND Sammendrag: Rådmannen foreslår at kommunestyret velger Skjeggklokke (Campanula barbata) som kommuneblomst for Nordre Land. Vedlegg: Forslag til kommuneblomst i Nordre Land begrunnelse, fra bygdekvinnelagene i Nordre Land og Torpa (vedlegg til søknad, datert 18. mai 2007) Skjeggklokka (Campanula barbata). Illustrasjonsfoto i farger vedlagt møteinnkallingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): E-post fra Jan Wesenberg med forslag om å velge Skjeggklokka som kommuneblomst for Nordre Land, datert 8. juli Søknad om godkjenning av kommuneblomst fra bygdekvinnelagene i Nordre Land og Torpa, datert 18. mai Liste over norske kommuneblomster på internettsidene til Norsk Botanisk Forening. Saksopplysninger: Alle fylker i Norge har for lengst valgt sin fylkesblomst. Oppland har Mogop som fylkesblomst, og bruker den bl.a. som motiv på fylkesvåpenet.

21 Stadig flere kommuner har i de senere år valgt kommuneblomst. I flg. internettsidene til Norsk Botanisk Forening (NBF) er det pr. 6. desember 2007 ca. 140 av Norges kommuner som har valgt kommuneblomst. I Oppland er det i flg. NBF foreløpig kun Lom (Issoleie), Skjåk (Lapprose) og Vågå (Vianvang) som har valgt sin blomst. Ordningen med kommuneblomst er ikke offisiell, på den måten at det foreligger et vedtak eller et pålegg/oppfordring fra sentrale myndigheter. Ordningen blir heller ikke koordinert sentralt. Initiativet har kommet fra fylkene og delvis fra enkeltkommuner som har ønsket å velge en blomst som kjennetegner dem. Norges Bygdekvinnelag har, via sine lokallag, i flere tilfeller vært en pådriver i lokale prosesser. NBF oppdaterer kontinuerlig sin liste over norske kommuneblomster. Allerede i 2004 mottok kommunen et innspill fra redaktøren i Blyttia (tidsskrift for NBF), Jan Wesenberg som via e-post oppfordret kommunen til å velge Skjeggklokka (Campanula barbata) som kommuneblomst for Nordre Land. På telefon i desember 2007 bekrefter Wesenberg at dette vil være et naturlig valg for Nordre Land. Nordre Land ligger sentralt i utbredelsesområdet og har de største og fleste forekomstene. Skjeggklokka finnes også i Etnedal og Gausdal. Det er også funnet Skjeggklokke ca. 100m inn i Nord Aurdal og så vidt over grensen til Lillehammer. I Blyttia nr. 3 for 2007 skriver Sigve Reiso om et spesielt funn av Skjeggklokke. Ved en ren tilfeldighet kom han, sommeren 2005, over en forekomst på ca. 20 eksemplarer av Skjeggklokke på en setervoll i Mørkedalen i Hemsedal. Dette ser ut til å være den eneste kjente forekomsten utenfor vårt distrikt. Dette funnet gir grunnlag for spekulasjoner om det også finnes andre, hittil ukjente, forekomster av Skjeggklokke. I mai 2007 mottok Nordre Land kommune søknad fra bygdekvinnelagene i Nordre Land og Torpa om kommunestyrets godkjenning av Skjeggklokke som kommuneblomst for Nordre Land. Bygdekvinnelagene har arrangert et åpnet møte med kommuneblomst som tema, der kommunens flora ble gjennomgått. Møtet endte opp med et enstemmig vedtak om å foreslå Skjeggklokka som kommuneblomst for Nordre Land. I begrunnelsen trekker bygdekvinnelagene frem både at Skjeggklokka allerede finnes som motiv på Nordre Landgenseren, at fargen ligner bakgrunnsfargen i kommunevåpenet og at Skjeggklokka hovedsakelig bare finnes i Nordre Land, Etnedal og Gausdal. Som et supplement til opplysningene over kan en også nevne at i forbindelse med Norgesmesterskapet i orientering i 1989 ble et grafisk blad av billedkunstneren Dag Magne Staurheim, med Skjeggklokka som motiv, delt ut til samtlige deltagere, og på den måten spredt over store deler av landet som et minne fra Nordre Land. Hovedutvalg for Levekår ble på møtet den 13. november orientert om bygdekvinnelagenes forslag. Hovedutvalget tok godt i mot forslaget, riktig nok uten å fatte formelt vedtak, og anmodet administrasjonen om å legge saken fram for kommunestyret. Vurdering: Rådmannen vurderer initiativet fra kommunens to bygdekvinnelag som svært positivt, og det konkrete forslaget om å velge Skjeggklokka som kommuneblomst, som godt og velbegrunnet. Særlig synes det å være et tungtveiende argument at Skjeggklokka hovedsaklig finnes i Nordre Land og to andre kommuner i Norge. (Andre kjente voksesteder er i Alpene og Karpatene). At også fagpersoner tilknyttet Norges Botaniske Forening er av samme oppfatning, forsterker inntrykket av at Skjeggklokka er et naturlig valg for Nordre Land. Side 21

22 Rådmannen kunne i utgangspunktet tenkt seg en offentlig prosess i forkant av valget av kommuneblomst, der innbyggerne i enda større grad hadde blitt trukket med i en forutgående diskusjon/forslagsrunde. Rådmannen vurderer likevel det mottatte forslaget som så godt og velbegrunnet, og den gjennomførte prosessen som så god, at en foreslår for kommunestyret å imøtekomme bygdekvinnelagens søknad om å godkjenne Skjeggklokka som kommuneblomst for Nordre Land. Rådmannen legger i sin vurdering avgjørende vekt på at så vel lokale som sentrale botaniske fagmiljøer ser ut til oppfatte Skjeggklokka som et godt og riktig valg av kommuneblomst for Nordre Land. Om en noen gang kommer dit at alle kommuner har valgt sin blomst, vites ikke, ei heller om det er et mål. Men rådmannen er av den oppfatning at hvis Nordre Land først skal velge en blomst som symbol, bør den være lett og identifisere seg med og ha spesiell tilknytning til kommunen. Skjeggklokka synes å ha nettopp disse egenskapene, og ved å velge Skjeggklokka vil Nordre Land få en sjelden, vakker og på alle måter særegen kommuneblomst, som er usedvanlig godt egnet som kjennemerke for kommunen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Kommunestyret til å fatte slikt vedtak: Kommunestyret vedtar at Skjeggklokke (Campanula barbata) skal være kommuneblomst for Nordre Land. NORDRE LAND KOMMUNE, den 7. desember Jarle Snekkestad Rådmann Svein Ladehaug Side 22

23 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 118/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 8984/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/2779 Saksbeh.: Svein Ladehaug Arkivnøkkel.: 223 D11 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for levekår /07 Kommunestyret /07 Saksbehandler: SVL Utskrift til: Søkerne Oppland Fylkeskommune Økonomiavdelingen Revisjonen Administrasjonen for oppfølging PRIORITERING AV SPILLEMIDDELSØKNADER OG FORDELING AV KOMMUNALT TILSKUDD TIL BYGGING AV IDRETTSANLEGG 2008 Sammendrag: Rådmannen foreslår at det prioriteres i alt 10 søknader om spillemidler fra Nordre Land i Blant disse er det 1 søknad om tilskudd til kommunale anlegg, mens 9 er søknader om tilskudd til anlegg som bygges av frivillige lag. Som kommunal andel av de lagseide anleggenes finansieringsplaner fordeles kr ,- som kommunalt tilskudd til bygging av idrettsanlegg og nærmiljøanlegg i Vedlegg: 1. Forslag til prioritert handlingsprogram for perioden Prioritering av spillemiddelsøknader fra Nordre Land uttale fra Nordre Land Idrettsråd. 3. Kommunalt tilskudd til bygging av idrettsanlegg 2008 uttale fra Nordre Land Idrettsråd. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 10 søknader om spillemidler. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet , vedtatt i desember Saksopplysninger: Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble revidert i Kommunedelplanen inneholder bl.a. prioritert handlingsprogram med oversikt over planlagte anlegg, anlegg som

24 er under bygging og anlegg som har utestående tilskudd (statlige spillemidler og kommunale tilskudd). Det prioriterte handlingsprogrammet må rulleres årlig, slik at dette er oppdatert og i samsvar med spillemiddelsøknadene for kommende år. Et vedtatt prioritert handlingsprogram, som er i samsvar med søknadene, er en absolutt nødvendighet for at spillemiddelsøknadene fra Nordre Land skal kunne godkjennes av Fylkeskommunen. I det prioriterte handlingsprogrammet skal de aktuelle spillemiddelsøknadene prioriteres innenfor kategoriene A. Ordinære anlegg og B. Nærmiljøanlegg. Gjennom ordførerens underskrift på søknadene garanterer kommunen for kommunens del av finansieringsplanen. Indirekte garanterer også kommunen for driften av anlegget, da en kan risikere at utbetalte spillemidler må tilbakebetales dersom anlegget legges ned eller driftes på en utilfredsstillende måte. Søknadsfristen inn til kommunen er 15. november. Kommunen har frist til 15. januar med å sende søknaden videre til Fylkeskommunen. Som en følge av dette må nødvendigvis saken legges fram for kommunestyret i desember. Det kommunale tilskuddet til bygging av idrettsanlegg (herunder nærmiljøanlegg og rehabilitering av eksisterende anlegg) for 2008 utgjør kr ,-. Dette er i tråd med tidligere vedtak (og budsjettforslaget), og en forutsetter at summen bekreftes gjennom behandlingen av budsjettet for I tillegg til lagenes søknader, er det i år aktuelt for Nordre Land kommune å sende fornyet søknad om spillemidler til den gjennomførte rehabilitering av Dokkahallen. I forbindelse med revideringen av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i desember 2006 innføret kommunen en ordning der anleggene deles i lokale kategorier. Dette ble gjort for lettere å kunne prioritere anleggene og begrense etterslepet av bevilgede, men ikke utbetalte kommunale tilskudd. Anleggene i prioritert handlingsprogram er delt inn i følgende lokale kategorier: Kategori I: Høyt prioriterte anlegg. Kommunale anlegg og anlegg der kommunen har forpliktet seg gjennom tidligere vedtak. Kategori II: Prioriterte anlegg. Lagseide anlegg med kommunalt tilskudd på 20% av totalkostnaden. Kategori III: Lavere prioriterte anlegg. Lagseide anlegg som realiseres uten kommunalt tilskudd, men med prioritet i forhold til spillemidler. Kategori IV: Ikke prioriterte anlegg. Lagseide anlegg som evt. realiseres uten kommunalt tilskudd og spillemidler. Side 24

25 Aktuelle søknader 2008: Ordinære anlegg. 1. Fornyet søknad fra Nordre Land Skytterlag om spillemidler til rehabilitering av 300m skytebane i Djupådalen. Lokal kategori I. Søknaden ble godkjent i 2003, men p.g.a. lav prioritering og manglende midler har anlegget likevel ikke fått spillemidler. Anlegget er oppført med kommunalt tilskudd i perioden Fornyet søknad om spillemidler til rehabiliteringen av idrettsgolv og garderober m.m. i Dokkahallen. Lokal kategori I. Kommunalt anlegg der kommunen dekker 2/3 av utbyggingskostnadene. Søknaden ble godkjent i 2004, men avslått p.g.a. manglende midler. 3. Ny søknad fra Nordre Land IL om spillemidler til rehabilitering av lysløypa på Snauhaug. Anlegget ble flyttet til lokal kategori I sommeren 2007, og er derfor prioritert øverst av NLIs anlegg. Oppført med kommunalt tilskudd fra 2009 og utover. 4. Fornyet søknad om spillemidler til rehabilitering av 100m skytebane i Djupådalen. Lokal kategori I. Søknaden ble godkjent i 2004, men avslått p.g.a. manglende midler. Anlegget er oppført med kommunalt tilskudd som utbetales fra 2008 og utover. 5. Fornyet søknad om spillemidler til idrettshus tilknyttet Nordre Land ILs anlegg på Gry. Lokal kategori III. Søknaden ble godkjent i 2004, men avslått p.g.a. manglende midler. Anlegget er et idrettsbygg og må derfor realiseres uten kommunalt tilskudd. 6. Fornyet søknad om spillemidler til aktivitetsanlegg i tilknytning til idrettshuset på Brovold. Lokal kategori I. Anlegget er fortrinnsvis tiltenkt funksjonshemmende, men vil også gi rom for annen innendørsaktivitet. Søknaden ble godkjent i 2004, men avslått p.g.a. manglende midler. Anlegget ligger i det nye klubbhuset, men fordi det skal utøves aktiv idrett/fysisk aktivitet i det, defineres det som idrettsanlegg og kan derfor få kommunalt tilskudd. Med dagens tilskuddsnivå vil dette først kunne skje fra 2010 og utover. 7. Fornyet søknad om spillemidler til vant til ishockeybanen på Brovold. Lokal kategori I. Søknaden ble godkjent i 2004, men avslått p.g.a. manglende midler. Anlegget er oppført med kommunalt tilskudd som utbetales fra 2011 og utover. Anlegg nr. 8 til 18 i prioritert handlingsprogram er uaktuelle for søknad om spillemidler i Anlegg nr. 19 er plassert i lokal kategori IV og må realiseres uten spillemidler og kommunalt tilskudd. De fire uprioriterte anleggene; Skøytebane på Brovold, Hoppbakke K35 i Smeby, Grusbane på Brovold og Treningsbane for skiskyting på Gry, har fått spillemidler og står kun inne i prioritert handlingsprogram fordi de har kommunale tilskudd til gode. Side 25

26 Nærmiljøanlegg. 1. Fornyet søknad fra Nordre Land IL om tilskudd til rehabilitering av lysløypa i Dæhli. Lokal kategori I. Spillemiddelsøknad godkjent i Kommunalt tilskudd Ny søknad om spillemidler til flerbruksanlegg i Åvella. Lokal kategori I. Kommunalt tilskudd fra Ny søknad om spillemidler til lysanlegg i Åvella. Kommunal kategori II. Kommunalt tilskudd fra Anlegg nr. 4 8 i prioritert handlingsprogram er uaktuelle for søknad om spillemidler i De fire uprioriterte anleggene; Ballslette grus i Smeby, Lys ballslette i Smeby, Vanningsanlegg på Leikarvoll og Slalombakke på Leikarvoll, har fått spillemidler og står kun inne i prioritert handlingsprogram fordi de har kommunale tilskudd til gode. Vurdering: Nordre Land kommune er i den heldige situasjonen at flere av idrettslagene i kommunen, har opparbeidet høy kompetanse når det gjelder bygging og drift av idrettsanlegg. Dette har ført til at det de siste årene har blitt fremmet flere søknader enn normalt, noe som igjen fører til at den kommunale delen av finansieringen må fordeles over flere år. Summen av vedtatte, men ikke utbetalte kommunale tilskudd har øket noe i forhold til forrige år. Hovedårsaken til dette er ikke at det fremmes forslag om bygging av nye anlegg, men at utbyggingskostnadene øker på anleggene i planen. Den nye svømmehallen la beslag på alle spillemidler til ordinære anlegg i 4 år. Dette har ført til at mange søknader har blitt liggende på vent i flere år. Det er avgjørende for finansieringsplanen i hver enkelt søknad at det vedtas et kommunalt tilskudd selv om dette utbetales først om flere år. Fristen for utskifting av gamle PCB-holdige armaturer i utendørsanlegg (bl.a. lysløyper) er 1. juli Dette gjelder lysløypene i Dæhli, på Snauhaug og i Torpa. Rehabiliteringen av disse lysløypene vurderes som særlig viktig. De aktuelle anleggene ble derfor flyttet fra kategori II til kategori I i sommer. Forslaget til rullering av det prioriterte handlingsprogrammet bygger i hovedsak på kommunestyrets vedtak fra desember Ettersom kommunestyret har vedtatt å flytte rehabiliteringen av lysløypene til lokal kategori I, har NLIs lysløype på Snauhaug overtatt plassen til idrettsbygget på Gry. Rehabiliteringen av lysløypa på Leikarvoll er prioritert som nr. 1 blant nærmiljøanleggsøknadene. De to nye søknadene (nr. 2 og 3) signaliserer at Nordre Land IL nå starter utbyggingen av sitt tredje nærmiljøanlegg utenfor Dokka. Det er grunn til å understreke at forslaget til prioritert handlingsprogram er gjennomgått av Idrettsrådets styre, og at dette enstemmig stiller seg bak forslaget (vedlegg 2.). De foreslåtte endringene i det prioriterte handlingsprogrammet (vedlegg 1.) fører ikke til økte utgifter i form av tilskudd til lag og foreninger for kommunen i årene 2008, 2009 og 2010 sett Side 26

27 i forhold til det vedtatte handlingsprogrammet. Utgiftene til de kommunale anleggene kommer selvsagt i tillegg til tilskuddene. Finansieringen av disse må behandles i egne saker når detaljerte planer og kostnadsoverslag foreligger. En forutsetter at ordningen med kommunale tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg og nærmiljøanlegg videreføres. Eventuelle tilskudd utover det som nå er oppført i planen, f.eks. til bygging av kunstgressbane, må finansieres med ekstraordinære tilskudd. Nye anlegg og rehabiliteringsprosjekter i regi av kommunen er avhengig av en egen bevilgning for å kunne realiseres. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for Levekår til å legge saken fram for Kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret i Nordre Land vedtar Prioritert handlingsprogram for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet i Nordre Land kommune i perioden , som vist i vedlegg nr Kommunestyret prioriterer spillemiddelsøknadene fra Nordre Land for 2008 på følgende måte: A. Ordinære anlegg. 1. Skytebane 200 m, Djupådalen Skytebane (Nordre Land SKL) 2. Idrettsgolv, garderober m.m., Dokkahallen (NLK) 3. Lysløype, Snauhaug (Nordre Land IL) 4. Skytebane 100m, Djupådalen Skytebane (Nordre Land SKL) 5. Idrettshus, Gry (Nordre Land IL) 6. Aktivitetsanlegg for funksjonshemmede, Brovold (Nordre Land IL) 7. Ishockeyvant, Brovold (Nordre Land IL) B. Nærmiljøanlegg. 1. Lysløype, Leikarvoll (Nordre Land IL) 2. Flerbruksanlegg, Åvella (Nordre Land IL) 3. Belysning flerbruksanlegg, Åvella (Nordre Land IL) 3. Kommunestyret fordeler det kommunale tilskuddet til bygging av lagseide idrettsanlegg for 2008 på følgende måte: Skytebane 200m, Djupådalen (Nordre Land SKL) kr ,- Skytebane 100m, Djupådalen (Nordre Land SKL) kr ,- Skøytebane m. lys, Brovold (Nordre Land IL) kr ,- Grusbane, Brovold (Nordre Land IL) kr ,- Treningsbane skiskyting, Gry (Nordre Land IL) kr ,- Hoppbakke K35, Smeby (Nordre Land IL) kr ,- Lysløype, Leikarvoll (Nordre Land IL) kr ,- Vanningsanlegg, Leikarvoll (Nordre Land IL) kr ,- Slalombakke, Dæhli (Nordre Land IL) kr ,- Totalt kr ,- Side 27

28 4. Kommunestyret forutsetter at alle anleggsutbyggere med spillemiddelsøknader i 2008 setter seg inn i, og etterlever Lov og forskrift om offentlige anskaffelser. NORDRE LAND KOMMUNE, den 27. november Anne Marit Tronrud Bakka ass. rådmann Svein Ladehaug Behandlingen i Hovedutvalg for levekår legges fram i møtet. Side 28

29 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 119/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 9210/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/2848 Saksbeh.: K. Thøring Stensvold Arkivnøkkel.: 142 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /07 Kommunestyret /07 Saksbehandler: KTS Utskrift til: VURDERING A VKOMMUNEDELPLAN AUST TORPA ÅSEN Sammendrag: Rådmannen mener at det ikke er behov for rullering av planen nå. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Kommunedelplanen for Aust Torpa åsen gjelder for perioden Plan og bygningslovens 20-1, 5. ledd pålegger kommunestyret minst en gang i kommunestyeperioden å ta kommuneplaner opp til vurdering. Utbyggingsaktiviteten i planområdet har vært relativt liten siden planen ble godkjent og det har ikke oppstått konflikter i forhold til planen. Vurdering: Rådmannen mener at det ikke har skjedd noe som i vesentlig grad endrer forutsetningene for planen og vil anbefale at den kan løpe videre fram mot planens gyldighetstid, dvs fram til og med Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å vedta slik innstilling til kommunestyret:

30 Nordre Land kommunesetyre har med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-1 vurdert kommunedelplan for Aust Torpaåsen og bestemmer at den fortsatt skal gjelde slik den tidligere er vedtatt, fram til NORDRE LAND KOMMUNE, den 06. desember Jarle Snekkestad rådmann K. Thøring Stensvold Behandlingen i Formannskapet legges fram i møtet. Side 30

31 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 120/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 9209/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/2849 Saksbeh.: K. Thøring Stensvold Arkivnøkkel.: 142 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /07 Kommunestyret /07 Saksbehandler: KTS Utskrift til: VUREDERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR SYNNFJELL ØST Sammendrag: Rådmannen foreslår at planen med de endringer som er vedtatt i sener reguleringsplaner skal gjelde fram til 2010 og at planen da tas opp til rullering. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Kommunedelplanen for Synnfjell øst gjelder for palnperioden Plan og bygningslovens 20-1, 5. ledd pålegger kommunestyret minst en gang i kommunestyreperioden å ta kommuneplaner opp til vurdering. Det pågår et arbeid med en delvis rullering av planen i området rundt Spåtind og det har skjedd en del endringer med bakgrunn i behandlingen av ulike reguleringsplaner. Det er derfor grunnlag for å ta planen opp til rullering. Vurdering: Rådmannen mener det vil være hensiktsmessig å avvente rulleringen av planen inntil de pågående planarbeidene er avsluttet. Rådmannen vil derfor anbefale at planen tas opp til rullering i Plankartet bør imidlertid oppdateres med de faktiske endringer som er vedtatt og gjennomført

32 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å vedta slik innstilling til kommunestyret: Nordre Land kommunestyre har i samsvar med plan og bygningslovens 20-1 tatt kommunedelplan for Synnfjell øst opp til vurdering og bestemmer med dette at den, med de endringer som følger av senere vedtatte reguleringsplaner, skal gjelde fram til Planen skal da i sin helhet skal tas opp til rullering. NORDRE LAND KOMMUNE, den 06. desember Jarle Snekkestad rådmann K. Thøring Stensvold Formannskapets behandling legges fram i møtet. Side 32

33 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 121/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 5970/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/1869 Saksbeh.: Annbjørg Backer Arkivnøkkel.: 142 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /07 Formannskapet /07 Kommunestyret /07 Saksbehandler: ABA RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL Sammendrag: Rådmannen foreslår at formannskapet innstiller overfor kommunestyret å forlenge planperioden for kommuneplanens arealdel til ut Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommuneplanens arealdel Saksopplysninger: Nordre Land kommunestyre vedtok i sak 28/1997 ny kommuneplan, langsiktig del for perioden (Kommuneplanens samfunnsdel). I sak 58/97 vedtok kommunestyret å rullere gjeldende arealplan, og planperioden ble satt til Pr. dags dato er arbeidet med kommunedelplan Dokka startet opp, og det er ønske fra administrasjonens side om å starte opp revidering av kommunedelplan Synnfjell syd. Kommunedelplan for grusressurser skal revideres, og det arbeides i tillegg med utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark. Vurdering: Som en følge av den aktiviteten som foregår på arealplansida nå, ser rådmannen behov for å gjøre en prioritering a planarbeidet de nærmeste årene. Rådmannen mener at arbeidet med kommunedelplan Dokka, kommunedelplan for grus og revidering av kommunedelplan Synnfjell syd må prioriteres i perioden

34 Behovet for en rullering av kommuneplanens arealdel har blitt påpekt med bakgrunn i begrensede muligheter for spredt boligbygging i kommunen. Rådmannen mener likevel det er gode muligheter for spredt boligbygging i kommunen, siden kommuneplanens arealdel åpner for en liberal dispensasjonspraksis innenfor LNF-2-områder (LNF-områder hvor det ved behandling av søknader om dispensasjon fra kommuneplanen skal nyttes en liberal dispensasjonspraksis når det gjelder søknader om boligbygging). Rådmannen mener det vil være hensiktsmessig å vente med en rullering av kommuneplanens arealdel til kommunedelplanene for Dokka, Synnfjell syd og grusressurser er ferdigbehandlet (samt en eventuell utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark). Dette vil gi et mer oppdatert og forutsigbart kommuneplankart. En vurdering av kommuneplanens samfunnsdel i forkant kan også være aktuelt. Som en følge av disse forhold vil rådmannen foreslå at planperioden for kommuneplanens arealdel forlenges til ut 2009, med sikte på at arbeidet med rullering da startes opp. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å vedta en slik innstilling til kommunestyret: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 20-1 forlenges planperioden for kommuneplanens arealdel til ut NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad Rådmann Annbjørg Backer Arealplanlegger Behandling i Formannskapet : Liv Solveig Alfstad (AP) og Reinert Ege (SP) fremmet følgende forslag: Tidspunkt for oppstart av rullering av kommuneplanens arealdel besluttes i forbindelse med budsjettprosessen. Avstemning: Alfstads og Eges forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Tidspunkt for oppstart av rullering av kommuneplanens arealdel besluttes i forbindelse med budsjettprosessen. Side 34

35 Rådmannens vurdering Det har så langt i budsjettdebatten ikke kommet fram opplysninger om at det vil bli avsatt ekstra midler til dette planarbeidet. Arealplanprosessen er omfattende, det er nødvendig med en viss lokalkunnskap og det er nødvendig å ha noe kommunalhistorisk bakgrunn for å gå inn i planleggerrollen. I tilegg pågår arbeidet med kommunedelplan for Dokka. I dette planarbeidet er det foreslått endringer av plangrensene. Endringer som vil få betydning for en ny kommuneplanens arealdel. Rådmannen mener på denne bakgrunn at det vil våre lite tid å spare på å sett inn ekstraressurser i kommuneplanarbeidet nå. Kommuneplanens arealdel utløper den Etter dette tidspunktet er ikke planen rettskraftig, med mindre kommunestyret har vedtatt å forlenge planperioden. På denne bakgrunn fremmer rådmannen saken på nytt. *********** Formannskapets behandling legges fram i møtet. Side 35

36 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 122/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 9199/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/1198 Saksbeh.: K. Thøring Stensvold Arkivnøkkel.: 145 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /07 Kommunestyret /07 Saksbehandler: KTS Utskrift til: PROGRAM FOR OVERORDNET PLANLEGGING HANDLINGSPROGRAM OG ØKONOMIPLAN Sammendrag: Rådmannen foreslår at Nordre Land kommunes program for overordnet planlegging periodnen godkjennes. Vedlegg: Program for overordnet planlegging Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Kommunestyret har tidligere bestemt at kommunens program for overordnet planlegging skal rulleres hvert år sammen med handlingsplanen og være et vedlegg til denne. Rådmannen har i samråd med enhetslederne rullert planprogrammet. Det framlagte programmet innebærer ikke oppstart av noen nye planer, men rullering av flere eksisterende planer. Pga. stor aktivitet på reguleringsplansiden og kapasitetsproblemer har en kommet noe på etterskudd mht. rullering av en del planer. Dette gjelder kommuneplanens arealdel,, kommunedlplan for grus, vassdragsplan for Etna og kommunedelplan for vann og avløp. Rådmannen foreslår at rulleringen av disse planene skyves noe ut i tid. For at planene skal ha fortsatt rettsgyldighet må hver enkelt plan tas opp til vurdering. Rådmannen fremmer derfor i tilknytning til planprogrammet egne saker for de planene dette gjelder.

37 Vurdering: Planprogrammet er et dokument som gir oversikt over hvilke planer kommunen har og hvor oppdaterte de er. Samtidig er planprogrammet et viktig styringssignal for administrasjonens planleggingsaktivitet. Rådmannen ser det derfor som viktig at kommunestyret i tilknytning til handlingsprogrammet får seg forelagt planprogrammet til behandling. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å vedta slik innstilling til kommunestyret: Nordre Land kommunes program for overordnet planlegging perioden godkjennes. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann K. Thøring Stensvold Side 37

38 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 123/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 8796/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 06/2692 Saksbeh.: Hege Iren Nyland Larsen Arkivnøkkel.: L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /06 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /07 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /07 Kommunestyret /07 Saksbehandler: HIL Utskrift til: Bernt Øistad, Nord-Torpvegen 841, 2880 NORD-TORPA Anne Wiborg, Tyristubbveien 4, 0687 OSLO Jørgen Bratlien, Sætervegen 99, 2880 NORD-TORPA Bjørn Bjørkeli, Nord-Torpvegen 988, 2880 NORD-TORPA REGULERINGSPLAN FOR ÅSSETRA MASSEUTTAK - 2. GANGS BEHANDLING. Sammendrag: Rådmannen foreslår å godkjenne reguleringsplanen for Åssetra masseuttak slik den nå foreligger etter 1. gangs offentlig ettersyn. Vedlegg: Forslag til plankart datert Forslag til reguleringsbestemmelser datert Vurdering av konsekvenser, datert Støyrapport, rapport nr. 612/2007 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Innkomne merknader ved 1. gangs offentlig ettersyn. Særutskrift 1. gangs behandling Forslag til plankart datert Forslag til reguleringsbestemmelser datert Vurdering av konsekvenser, datert Innspill i forbindelse med oppstartsvarsel Profiler Oppstartsvarsel Referat fra oppstartsmøte

39 Særutskrift Søknad om regulering til masseuttak Aaslia Søknad om å sette i gang planarbeid Saksopplysninger: I delegert vedtak D-274/06 ble det gitt tillatelse til å ta ut inntill 3500 m 3 veggrus til opprusting av tilstøtende skogsbilvegnett. Skulle det tas ut mer masse fra området, måtte det utarbeides en reguleringsplan og grunneier søkte om å få starte opp arbeid med reguleringsplan. Det faste utvalg for plansaker vedtok i sak 107/06 at reguleringsarbeid kan startes opp og på vegne av grunneierne Bernt Øistad og Anne Wiborg har Grindaker Utvikling v/ Knut Sterud og MjøsPlan v/ Åse Gudrun Bryhni fremmet forslag til reguleringsplan for Åssetra masseuttak. Planområdet ligger langs skogsbilveg ca. 1.5 km sør for Åssetra hytteområde. Området er ca. 40 daa og ligger i hovedsak på eiendommene 75/7 og 76/1. En liten del av området berører eiendommen 71/3 og hele området er regulert til LNF- område i kommunedelplan for Synnfjell øst. Område omfattes ikke av kommunedelplan for grus. Planen kommer ikke inn under 2, planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften, i Forskrift om konsekvensutredning. Det skal da i henhold til 3 vurderes om planen kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn etter kriterier gitt i forskriftens 4 og av den grunn skal behandles etter forskriften. Planområdet ligger skjermet til i forhold til innsyn og i god avstand fra hyttefelt og det er ikke registrert spesielle naturverdier som vil komme i kontakt med uttaket. Området skal settes tilbake til LNF-område etter avsluttet uttak og planen vurderes å ikke komme inn under 3 i Forskrift om konsekvensutredning. En konsekvensanalyse for område er derfor ikke nødvendig. Hensikten med planarbeidet er å regulere området for råstoffutnytting i form av knusing av fjell, masseuttak, deponi og lager for ulike sortiment av grus. Det meste av produsert masse vil bli benyttet av entreprenør Bjørn Struksnæs AS i forbindelse med utbygging av hytteområder, vann- og avløpsanlegg og annen infrastruktur i Synnfjell øst. Det skal tas ut masse etter behov og ved rolige perioder i forhold til utbygging i Synnfjellet vil driften i massetaket være mindre. I tillegg vil området bli benyttet som deponi for overskuddsmasse fra hytteområder. Masseuttaket vil fortrinnsvis bli brukt til utbyggingsformål i Synnfjellområdet og er påtenkt en driftstid på maks 10 år. I planområdet er det regulert til råstoffutvinning med tilhørende deponi og klimavernsone. Inne i området ligger det nåværende masseuttaket og en privat veg går gjennom hele området. Hensyn til eksisterende terreng, rehabilitering av landskap og revegetering etter inngrep vil bli tillagt stor vekt og som et vedlegg til reguleringsplanen er det utarbeidet profiler med før- og ettersituasjonen for masseuttaket. I det eksisterende masseuttaket er det i delegert sak D-201/07 gitt tillatelse til å rydde uttaket og knuse ca m 3 masse. Dette er steiner og blokker som ble avdekket og deponert i forbindelse med tidligere masseuttak og uavhengig av om reguleringsplanen for området blir godkjent eller ikke, er man best tjent med at området blir ryddet. Side 39

40 Oppstart av reguleringsarbeid ble varslet i Oppland Arbeiderblad og det kom inn sju merknader i forbindelse med oppstart. Disse ble referert og vurdert når planforslaget ble 1. gangs behandlet i planutvalget i sak 57/ Her ble planforslaget vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn og planforslaget har ligget ute i perioden Det kom inn sju merknader under høringsrunden og Fylkesmannen i Oppland fremmet innsigelse mot planen på grunn av manglende støykartlegging. I den forbindelse har grunneier engasjert firmaet Miljøakustikk AS til å utarbeide en støyrapport og det er avholdt et møte mellom kommunen og tiltakshaver, hvor de innkomne merknader ble gjennomgått. Merknadene er referert og vurdert nedenfor. Vurdering: Sammendrag av innkomne merknader og vurdering av disse: Statens vegvesen: Ingen merknader Bergvesenet: 1. Har befart område og mener at området ligger godt skjermet og at innsyn vil knytte seg til sørvestlige deler av område mot slutten av driftstiden. 2. Mener at hvis en slik forekomst settes i drift, må det utnyttes maksimalt og at en skråning på 45 grader er slak og vil kreve store massevolum som må legges tilbake. Skal man ha en så slak skråning må dette ses i sammenheng med tilkjørte overskuddsmasser fra hyttebygging i området. 3. Bestemmelsenes punkt 3.3 er unødvendig detaljert og mener at en pallhøyde på 5 meter gir dårlig utnyttelse av forekomsten. 4. Bestemmelsenes punkt 3.9 sier at ved sprenging skal forsvarlig tildekking benyttes for å begrense steinsprut til et minimum. I følge Bergvesenet er tildekking av slike salver ikke vanlig da det ved sprenging av normal størrelse er tilnærmet umulig å dekke til denne effektivt uten bruk av store ressurser. 5. Bergvesenet avslutter med å si at de ikke har innvendinger mot at det blir tatt ut stein i det aktuelle området og mener kommunens begrunnelser knyttet til beliggenhet, transport og miljø er meget relevante for området. Vurdering: Til pkt. 2. Til punkt 2 mener rådmannen at ved å bruke overskuddsmasser fra byggeområder i nærheten til å fylle i skråningen, kan allikevel masseuttaket utnyttes maksimalt. Til pkt. 3. Etter å ha konferert med tiltakshaver, blir punktet stående uforandret i bestemmelsene. Til pkt. 4. Den siste setningen i bestemmelsenes punkt 3.9 sløyfes. Jørgen Bratlien m/flere: 1. Viktig å påpeke at det er snakk om et steinbrudd og ikke et masseuttak med delvis fjell og løsmasse, noe som vil føre til boring, sprenging og knusing og være svært miljøbelastende. Side 40

41 2. Viser til delegert vedtak hvor det ble gitt tillatelse til å ta ut inntill 3500 m 2 og sier det bør være kjent for kommunen at det vesentlige av massene ikke er benyttet som forutsatt i vedtaket. 3. VurdTil pkt. 4. eringer gjort av kommunen er feil. Det er normal kvalitet på massen og steinbruddet i Til pkt. 4. Dokksfløydammen er i samme avstand til utbyggingsområdene som Åssetra. 4. Steinbruddet med sine 40 daa ligger på ingen måte skjermet til i forhold til innsyn og avstand fra hyttefelt. Mener det er 250 m møt øst og 300 m mot nord til nærmeste nabo. 5. Kritikkverdig at det ikke kreves full konsekvensutredning, spesielt siden et hyttefelt opp mot område ble tatt ut reguleringsplanen for Åssetra med den begrunnelsen at friluftsinteressene skulle ivaretas. 6. Mener at uttaket vil bli sterkt synelig fra Synnfjellvegen. 7. Kan ikke se at driften i dag er ihht den dispensasjonen som er gitt og sier at aktiviteten som skal pågå over 10 år vil være sterkt belastende for en rekke naboer. 8. Viser til at det ved etableringen av de 9 reguleringsplanene i området var viktig å få med masseuttak, da senere etableringer ville være vanskelig. Sier videre at det i kommunedelplanen er steinbrudd som vil dekke behovet med de samme transportavstandene. 9. Avslutter med å si at aktiviteten er urimelig og uturvande og til skade eller ulempe på granneeiendom. Viser til lov om rettshøve mellom grannar av , nr. 15. Vurdering: 1. Et definisjonsspørsmål. Et masseuttak omfatter både steinbrudd og løse masser. 2. Ut fra hva kommunen er kjent med har driften i området vært i henhold til delegert vedtak. Da det ble gitt tillatelse til å ta ut 3500 m 2 forelå det en avtale mellom grunneier og entreprenør om at entreprenøren skulle få pukken som en del av betalingen for jobben han skulle gjøre. Under arbeidet med dette uttaket fant man ut at det var mye masse i området og grunneier søkte om å få lage reguleringsplan for eventuelt å kunne ta ut mer masse. 3. Kvaliteten på massen i steinbruddet er vurdert av en entreprenør som er involvert i utbyggingen i området, og han mener massen er av en slik kvalitet som det er stort behov for i forbindelse med utbyggingen i Synnfjellet. Denne massen oppfyller kravene til masse som skal brukes i forbindelse med legging av rør til vann og avløp. Andre steder i Synnfjellet er det mye skifer som ikke innehar samme kvaliteten og alternativene blir å hente masse fra Dokka. Det stemmer at avstanden fra Dokksfløydammen til utbyggingsområder er omtrent den samme som fra Åssetra, men det er betydelig brattere fra Dokksfløydammen. Se bilde 1. Når det gjelder uttaket ved Dokksfløydammen er dette ikke et regulert uttak og blir ifølge grunneier bare brukt til privat bruk. 4. I følge kommunens kart er det 410 m i luftlinje fra senter i uttaket til Synnsetervegen ved 80/42 og 80/41, som er de nærmeste hyttene i øst. Mot nord er det 620 m til nærmeste hyttetomt. I følge Gab er denne ikke bebygd og nærmeste hytte ligger i følge kartet 925 m fra senter i masseuttaket. Den nærmeste hyttetomta i reguleringsplan for Åssetra er skilt ut og bebygd og ligger 1420 m fra senter masseuttak. Avstandene vises på bilde Planen kommer ikke inn under 2, planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften, i Forskrift om konsekvensutredning. Det skal da i henhold til 3 vurderes om planen kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn etter Side 41

42 kriterier gitt i forskriftens 4 og av den grunn skal behandles etter forskriften. Rådmannen har tidligere konkludert med at det ikke er grunnlag før å kreve full konsekvensutredning, men som følge av innspill ved oppstart og ved 1. gangs offentlig ettersyn er det gjort vurderinger av tiltakets konsekvenser i forhold til landskap, naturverdier og kulturminner, friluftsliv, fritidsbebyggelse, støy og støv. Bakgrunnen for at et hyttefelt ble tatt ut under arbeidet med regulerinsplaner i området, var at man ikke ville ta hull på nye områder til hyttebygging, heller fortette i eksisterende områder. Rådmannen mener også at hytter er varige konstruksjoner, mens masseuttaket vil bli synlig under driften, for så å bli satt tilbake til LNF- område. Det vil bli en slak skråning som skal påføres løsmasse og tilsås. 6. Bilde 3 viser område sett fra Synnfjellvegen. Bildet er tatt i høst og en borerigg var da plassert på ca. kotehøyde 762 m. 7. Når det gjelder dagens drift har ikke kommunen grunnlag for å tro at den ikke er i tråd med gitte dispensasjoner. Støy fra driften i uttaket vil i perioder være sjenerende for noen naboer, men det vises her til støyberegninger som viser at ingen av de nærmeste hyttene vil få støy over anbefalt støygrense og til bestemmelsene som gir føringer for driften og tider det kan drives på. 8. Da kommunedelplanen ble utarbeidet var det kjent 3 uttak som ble benyttet utover husbehov. I de 9 reguleringsplanene er det til sammen 5 områder som er regulert til masseuttak. Ingen av disse har, så vidt rådmannen kjenner til, masse av den typen som er i Åssetra og som egner seg i forhold til utbygging av vann og avløpsanlegg i Synnfjellet. 9. Kommunen forholder seg i denne saken til plan- og bygningsloven. Side 42

43 Bilde 1; Adkomst fra Dokksfløydammen og Åssetra til Synnfjellvegen. Side 43

44 Bilde 2; Avstand til naboer Bilde 3; Tatt fra Synnfjellvegen Side 44

45 Bjørn Bjørkeli: 1. Har et uttak langs samme veg og viser til at det i kommunedelplan for grus står at det ikke skal tillates åpnet nye grustak i kommunen før eksisterende uttak er avsluttet. 2. Spør om naboen er skikkelig varslet. 3. Hva blir konsekvensene for hyttene som ligger etter vegen med tanke på støy, støv og økende trafikk. Vurdering: 1. Når det gjelder Bjørkelis uttak, ble det gitt tillatelse til å ta ut en viss mengde innen enn viss dato. Dette er ikke gjort og fristen for å ta ut massen er søkt forlenget. Bjørkeli har også fått klarsignal til å utarbeide reguleringsplan, men har ikke kommet med noe forslag. I denne sammenheng vurderer ikke rådmannen Bjørkelis uttak som et aktivt uttak og disse sakene må behandles som to uavhengige saker. Kommunedelplanen for grus er fra 1994 og behovet for masse i Synnfjellet har økt betraktelig siden den gang. 2. Naboen i nord, som litt av uttaket berører, er inneforstått med hva som skjer og har gitt Bernt Øistad tillatelse til å ordne det som trengs i forbindelse med uttaket. Ellers er de nærmeste naboene varslet med brev i forbindelse med oppstart og høring. 3. Det er noen få hytter langs vegen på strekningen som må kjøres for å komme ut på Synnfjellvegen, men de fleste av disse ligger skjermet med noe skog mot vegen, se bilde 4. Bestemmelsene regulere tider for drift og dermed også trafikken inn og ut av området. Når det gjelder støv fra vegen på tørre dager, vil det bli gjort tiltak mot dette. Bilde 4; Hytter langs transportvegen, før Synnfjellvegen. Side 45

46 Fylkesmannen i Oppland: 1. Påpeker at det aktuelle området ikke er avsatt til massetak i kommuneplanens arealdel og tiltaket er dermed ikke i tråd med overordna plan. Er i et LNF-1 område hvor det heter Ved spørsmål om tiltak som medfører økt ferdsel eller på andre måter vil påvirke områdets kvaliteter, skal fjellskogens betydning som friluftsområde og som biotop for fjellskogarter tillegges stor vekt. 2. Fylkesmannen mener det er positivt at massetak som er i drift blir regulert, men at kommunen bør gjøre en helhetlig vurdering av lokaliseringen av massetak i Synnfjellområdet. 3. Fylkesmannen forutsetter at støyberegninger blir gjort før endelig vedtak. 4. Forutsetter at vurderinger i forhold til at uttak, produksjon og lagring av løsmasser medfører risiko for støv og sandflukt blir gjort. 5. Mener at uttaksperioden må avgrenses i reguleringsbestemmelsene. 6. Driften bør reguleres strengere i ferietider. 7. Fylkesmannen fremmer innsigelse pga manglende støykartlegging. Krever og at støvproblematikken må vurderes og at eventuelle avbøtende tiltak mot støv og støy må konkretiseres. Vurdering: 1. Tiltaket er ikke i tråd med overordna plan. Utbyggingen av vann- og avløpsnett i Synnfjellet har blitt mer omfattende enn man så da kommuneplanens arealdel og kommunedelplanen for Synnfjell øst ble utarbeidet og behovet for denne typen masse er derfor større enn man forutså. Når det gjelder biotoper er det ikke dokumentert miljøverdier i område. 2. Rådmannen er enig i at det er positivt at grunneier har tatt initiativ til å regulere massetaket, og ser samtidig at det er behov for å gjøre en helhetlig vurdering av lokaliseringen av massetak, ikke bare i Synnfjellet, men i hele kommunen. Denne saken må behandles som en enkeltsak nå, men forhåpentligvis vil arbeidet med å revidere kommunedelplanen for grus starte opp om ikke altfor lenge. 3. Støyberegninger er utarbeidet av Miljøakustikk. Rapporten ligger som et vedlegg til reguleringsplanen og viser at ingen hytter vil få støy over anbefalt støygrense. 4. Når det gjelder sandflukt, mener rådmannen at det her er snakk om fast masse som ikke inneholder sand og at sandflukt dermed ikke er noe problem. I forhold til støv er det vegetasjon rundt hele uttaket som vil ta imot støvet. Se bilde 5. Finknuseren som skal brukes er den som vil gi mest støv. Denne er tilrettelagt for vanning og på varme, tørre dager vil tiltakshaver vanne for å unngå mye støv, og på grunn av at det er en fordel for maskinene. 5. Bestemmelsenes punkt 3.5 er tilført en setning om at Uttakstiden er beregnet til 10 år. 6. Bestemmelsenes punkt 3.8 er tilført følgende: Arbeider med boring og pigging/knusing skal ikke skje i perioden mellom 1. juli og 15. august. På søndager og helligdager og mellom palmelørdag og 2. påskedag tillates ingen form for drift. 7. Støyberegninger er utført, og rapporten viser at det ikke er nødvendig å gjøre spesielle tiltak. Når det gjelder støv, ligger området forholdsvis langt fra hytter, det er vegetasjon rundt som tar imot støvet, se bilde 5, og utstyret som skal brukes er tilrettelagt for vanning, noe som skal gjøres på varme, tørre dager. Dette er tatt inn i bestemmelsenes punkt 3.6. Side 46

47 Bilde 5. Oppland fylkeskommune: 1. Samfunnsinteresser som kan tale for tiltaket må avveies mot hensynet til LNFformålet som er fastsatt som formål i kommuneplanen, samt til de ulempene som tiltaket vil medføre for berørte. 2. Det bør stilles krav om tiltakets visuelle konsekvenser, sett fra høyereliggende områder på motsatt side av dalføret, blir fremstilt som illustrasjoner 3. Støy i et område som er avsatt til friluftsliv og rekreasjon er særlig sjenerende og det bør gjøres rede for avbøtende tiltak. I tillegg til fysiske tiltak kan det legges opp begrensninger i forhold til uttakstidspunkt og sesongtilpasninger. 4. Bør vurdere om det også skal avsettes en skjerming/innramming av uttaket på vestsiden av vegen, samt i ytterkant rundt hele massetaket. 5. Bestemmelsenes punkt 2.3 bør utgå og tas inn i planbeskrivelsen. 6. Bestemmelsenes punkt 3.1 bør stille krav om en situasjonsplan for lagringsområdet som viser en organisering av depoet. I sammenheng med 3.12 bør det stilles krav om en skjermingssone mot vegen og utkjøring bør defineres så dette ikke blir et utflytende areal. 7. Bestemmelsenes punkt 3.5 bør fastsette et tidspunkt for når uttaket skal avsluttes. 8. Bestemmelsenes punkt 3.6 ; viser til Fylkesmannens uttalelse ang. støy og støv. 9. Bestemmelsenes punkt 3.8 ; driftstiden bør begrenses ytterligere i feriesesongen. 10. Bestemmelsenes punkt 3.10 bør gi bestemmelser om at evt. bygninger skal rives/flyttes ut av området ved avsluttet drift. 11. Bestemmelsenes punkt 3.13 bør utgå. Plan- og bygningsloven styrer dette. 12. Fylkeskommunen ber om at en registrert kullgrop ca. 40 m sørøst for planområdet plottes inn på plankartet. 13. Tiltaket må utbedres bedre i forhold til støy. Fylkeskommunen savner også en grundigere vurdering av tiltakets innvirkning på nærområdet som landbruks-, rekreasjon- og friluftsområde. Side 47