Kompetanseheving i lindrende omsorg og behandling innenfor tjenester til personer med utviklingshemming.

Transkript

1 Kompetanseheving i lindrende omsorg og behandling innenfor tjenester til personer med utviklingshemming. Rapportering 2017 Kort oppsummering av prosjektet Prosjektet startet i 2016 etter meldt behov fra ansatte i en døgnbemannet bolig med syv personer med utviklingshemming som i tillegg hadde en demenslidelse. I 2016 ble det satt i gang et pilotprosjekt i denne boligen. Beboernes tiltaksplaner, samt journal fra en avdød beboer ble analysert. I tillegg ble ansatte intervjuet om deres behov for kompetanseheving innen lindrende omsorg og behandling. Kompetansebehovet viste seg å være omfattende, samt at det også ble identifisert behov for å styrke samarbeidet med fastlegene. På bakgrunn av intervjuene ble det i tillegg til å styrke kompetansen innen lindrende omsorg og behandling generelt, besluttet å ha fordypet fokus på smerte og bruk av smertekartleggingsverktøyet MOBID-2. For 2017 ble det søkt om, og innvilget tilskudd for videreføring av prosjektet. I 2017 er prosjektet organisert med arbeidsgruppe og prosjektgruppe. I pilotprosjektet ble det gjennomført opplæring i lindrende omsorg og behandling med fokus på smerter og bruk av smertekartleggingsverktøyet MOBID-2. Etter pilotprosjektet er prosjektet utvidet til flere boliger i Hamar og Ringsaker kommune. Det er utviklet en prosedyre i bruk av MOBID-2, samt at det er utarbeidet et opplæringshefte for ansatte i lindrende omsorg og behandling til personer med utviklingshemming. Før heftet legges ut på jobber vi med å legge inn et case som følger kapitlene i heftet. I heftet inngår omtale av forhåndssamtaler. Antall timer medgått til å få kontakt med lege er kartlagt over en periode på to måneder, og det er påbegynt arbeid med at beboerne i pilotenheten får samme fastlege. Hensikt og mål ble ikke endret for I søknaden for 2017 ble det skissert syv tiltak for å nå målene. Underveis i 2017 har det blitt gjort noen omprioriteringer. Dette fremkommer mer konkret senere i rapporten (s. 2: Tiltak 2; s. 4: Tiltak 4). Hensikten med prosjektet er at personer med utviklingshemming som har behov for lindrende omsorg og behandling får målrettede og gode tjenester. Prosjektets mål er: 1

2 At ansatte som arbeider i boenheter for personer med utviklingshemming har økt kompetanse til å gi lindrende omsorg og behandling til personer med utviklingshemming. Å opprette en struktur for samarbeid mellom ulike aktører som arbeider med personer med utviklingshemming og som trenger lindrende omsorg og behandling. Rapporteringskrav 1 og 2. - Hvordan og i hvilken grad har prosjektet ført til fag- og/eller tjenesteutvikling i kommunen/på tjenestestedet? - Hvordan har man lagt til rette for planlagt, systematisk kompetanseheving for de ansatte som arbeider med utviklingshemmede? Tiltak 1, organisere prosjektet. Prosjektleder ble engasjert i 50 % stilling fra 1. januar 2017, men vedkommende trakk seg etter en periode, og ny prosjektleder startet i april. Dette medførte forsinkelser i prosjektet. I starten på 2017 ble det etablert arbeidsgruppe og prosjektgruppe. Arbeidsgruppen har bestått av: Prosjektleder og prosjektveileder, brukerrepresentant (pårørende), ansatte fra Hamar kommune (helsefagarbeider, sykepleier i bolig, leder for boenhet/vernepleier, kreftkoordinator). Prosjektgruppen har bestått av: Prosjektleder og prosjektveileder, leder USHT, brukerrepresentant (pårørende og styremedlem fra NFU), leder for tjenesten for funksjonshemmede i Hamar, kreftkoordinator i Trysil kommune, samt rådgiver fra Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Det er etablert samarbeid med førsteamanuensis Reidun Sandvik, Høgskulen på Vestlandet, Heidi Nordsveen (kreftkoordinator Ringsaker kommune), samt ansatte i tjenesten for funksjonshemmede i Ringsaker kommune. Andre ressurspersoner har blitt kontaktet ved behov. Det har blitt avholdt fire møter i prosjektgruppen og fire møter i arbeidsgruppen. I tillegg har alle involverte gitt verdifulle innspill underveis. Bredden i kompetansen blant deltakerne i prosjekt- og arbeidsgruppe, samt bruk av deres nettverk har bidratt til kvalitetssikring av tiltakene. Tiltak 2, utvikle opplæringsprogram. Tiltak 2 utgjorde det mest omfattende arbeidet i prosjektet. Vi mente å lage et digitalisert opplæringsprogram, noe som viste seg å bli mer tidkrevende enn først beregnet. Derfor er det utarbeidet et opplæringshefte som inneholder ti kapitler om lindrende omsorg og behandling til personer med utviklingshemming (Vedlegg 1). Det er innhentet tillatelse fra Helsedirektoratet om å få bygge opplæringsheftet på Digital opplæringspakke i lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, utviklet av Høgskolens i Hedmark/Høgskolen i Innlandet (med midler fra Helsedirektoratet). Arbeidet er også inspirert av Lindringens ABC: En ABC-opplæring om kreft hos eldre, lindrende behandling, pleie og omsorg ved livets slutt (Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse). De 13 Europeiske standardnormer for lindrende omsorg og behandling for personer med 2

3 utviklingshemming (EAPCs White Paper) har også vært viktig kilde i arbeidet. Planen var å oversette disse normene. Dette er ikke gjort fordi dette arbeidet pågår ellers. Opplæringsheftet som er utarbeidet i dette prosjektet kan skrives ut og leses på papir, men ved å lese det på pc/nettbrett/etc. kan læringsutbytte økes ved at leser trykker seg inn på nettsider, rundskriv, utredinger, retningslinjer, lovverk, filmklipp og annen relevant informasjon som er plassert i de forskjellige kapitlene. Heftet har vært på høring hos de som har deltatt i arbeids- og prosjektgruppe, samt blitt prøvd ut av en gruppe ansatte som har deltatt i alle deler av pilotprosjektet. Tilbakemeldingene viser at det er ønskelig å digitalisere heftet (midler søkt i 2018), men at heftet i stor grad kan bidra til kompetanseheving i sin nåværende form hvis forholdene blir tilrettelagt på arbeidsplassen. Det er gjort enkelte justeringer og forbedringer på bakgrunn av tilbakemeldingene. Heftet i sin nåværende form vil bli offentlig tilgjengelig gjennom og USHT Hedmark sin hjemmeside, samt at det kan fås ved henvendelse til utviklingssenteret. Før dette, vil vi legge inn et case som følger de 10 kapitlene. Dette arbeidet vil fullføres våren Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse har vist interesse for at det kan brukes i arbeidet med Mitt livs ABC (ABC om personer med utviklingshemming). Vi vil også kontakte NAKU og Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse for å få lagt heftet ut på deres hjemmesider. Vi arbeider fortsatt med å få utviklet et system for kommunene som har deltatt i prosjektet slik at ansatte kan gjennomgå heftet. Planen er at alle som jobber i boliger for personer med utviklingshemming gjennomgår heftet som basisopplæring. Deretter at det gjennomføres av alle nytilsatte, samt får gjenoppfriskningskurs hvert annet år. Det bør også utpekes to ressurspersoner i hver boenhet som får spesielt ansvar for oppfølgingen. Dette er ikke endelig formalisert. Dersom vi får etablert et nettverk av ansatte som arbeider for personer med utviklingshemming i Hedmark, vil dette bli en av de prioriterte oppgavene i nettverket. Tiltak 3, innføre MOBID-2. Det er utviklet og gjennomført kurs for ansatte i Hamar og Ringsaker kommuner i lindrende omsorg og behandling med spesielt fokus på smerter og bruk av smertekartleggingsskjemaet MOBID-2 (Vedlegg 2). Kurset bygger på erfaringer og program fra Nedre Eiker i lignende prosjekt (etter studiebesøk i Nedre Eiker), samt fra Trysil der MOBID-2 brukes til personer med demens. I pilotprosjektet ble det arrangert like kurs fire ganger, der til sammen 30 ansatte (fra hele omsorgssenteret) deltok. Etter kurset var det en utprøvingsperiode i boenheten for de syv beboerne hvor ansatte gjennomførte smertekartlegginger med MOBID-2 under veiledning av utpekte superbrukere. Etter dette ble pilotprosjektet evaluert ved at 12 ansatte i boenheten deltok i 3

4 gruppeintervju (3 intervjuer med 4 deltagere i hver gruppe). I tillegg fikk alle ansatte i boenheten tilsendt evalueringsskjema. Evalueringene viste at deltagerne hadde godt utbytte av kurset, og hadde positive erfaringer med å bruke MOBID-2, men at MOBID-2 trenger å videreutvikles/modifiseres til brukergruppen (Vedlegg 3 og 4). Kursopplegget ble så tilbudt flere ansatte i Hamar, samt Ringsaker kommune. Utenom pilotprosjektet har totalt har 75 ansatte, fordelt på to kommuner fra 20 bofelleskap deltatt på kurs og de fleste har innført MOBID-2. Vi har laget en prosedyre for opplæring og bruk av MOBID-2 (Vedlegg 5). Denne legges inn i kvalitetssikringssystemet til kommunene som har valgt å implementere MOBID-2 i sin tjeneste. Tiltak 4, forberedende samtale. Vi har valgt å inkludere temaet forberedende samtale i opplæringsheftet (tiltak 2), samt at vi på de avholdte kursene (tiltak 3) har vektlagt betydningen av at personer med utviklingshemming involveres i avgjørelser som gjelder dem selv, inkludert deres helsestatus og ønsker knyttet til lindrende omsorg og behandling (blant annet med henvisning til de 13 standardnormene). De ansatte som har deltatt på kurs og som jobber med opplæringsheftet blir dessuten henvist til materiale som allerede er utviklet innen området. Dette materialet er tenkt brukt for å gi personer med utviklingshemming støtte og veiledning i forbindelse med alvorlig sykdom og død. Materialet er også et viktig hjelpemiddel for ansatte som jobber for personer med utviklingshemming, og for deres pårørende/verge 1. Tiltak 5, felles fastlege. Over en periode på seks uker er det gjort kartlegginger av all kommunikasjon med fastlegene til beboerne i en bolig. De ansatte rapporterte at kartleggingsperioden hadde vært spesielt rolig, der beboerne hadde vært i relativt god form. Likevel viser resultatene av kartleggingen at de har brukt over fire timer på kommunikasjon med lege (telefon og e-link), ni timer ble brukt på legebesøk og drøyt 2 timer ble brukt til undersøkelser (blodprøver etc.) i boligen. Dette har gitt økt kunnskap om ressursbruk, og at det er behov for å bedre legetilbudet til de som mottar tjenester i denne boligen. På bakgrunn av resultatene ble det gjennomført møte med leder ved boligen og en fastlege i kommunen. Lederen fører arbeidet videre for å få én fastlege til alle i denne boligen. Tiltak 6, spredning. Tiltakene om lindrende omsorg og behandling med fokus på smerte er spredd i Ringsaker og Hamar kommuner. Planen for å implementere tiltakene i øvrige kommuner er ikke ferdig. Planen er at dersom det etableres nettverk av ansatte i boliger i Hedmark (ønskes også utvidet til Oppland;

5 søknad om tilskudd for 2018) så blir tiltakene i dette prosjektet prioritert for spredning gjennom nettverket. Tiltak 7, publisering. Det er påbegynt en fagartikkel. Vi har søkt om tilskudd for Dersom søknaden innvilges vil vi inkludere resultater fra videreføringen av prosjektet i artikkelen. Vi mener at artikkelen da vil få mer substans. Vi har utarbeidet et notat om kompetanseheving i lindrende omsorg og behandling innenfor tjenester til personer med utviklingshemming (Vedlegg 6). Dette er lagt ut på utviklingssenteret sin hjemmeside. I tillegg informer vi om prosjektet på samlinger og sender ut link til notatet på forespørsel. I 2018 har vi publisert en kronikk om temaet «smerte og utviklingshemming» på forskning.no: Svikter vi der ansvaret vårt er størst? 2 Stine Skorpen, fagkonsulent v. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, har fått antatt abstrakt ved den 5. Europeiske konferanse, IASSIDD (International Association for the Scientific Study of Intellectual and Developmental Disabilities). Vårt prosjekt og resultater fra dette vil inngå i hennes presentasjon. Oppsummering: Rapporteringskrav 1 og 2. Overordnet sett mener vi at resultatet av opplæringsmateriellet (utvikling av kurs, opplæringshefte, prosedyre) har bidratt til fag- og tjenesteutvikling i Hamar og Ringsaker kommune ved at det er satt søkelys på fagområdet lindrende omsorg og behandling og smerte. Dette er områder som til nå har fått lite oppmerksomhet overfor personer med utviklingshemming. Evalueringene viser at ansatte mener de har fått hevet sin kompetanse gjennom prosjektet (Vedlegg 3 og 4). Spredningsarbeidet med utvikling av systemer for at ansatte i flere kommuner kan ta i bruk opplæringsmateriellet blir viktig framover for å styrke fag og tjeneste utover de to kommunene som til nå har vært involvert i prosjektet (søknad for 2018). Mer konkret har prosjektet bidratt til tjenesteutvikling og det er gjort planlagt og systematisk kompetanseutvikling i Hamar og Ringsaker ved at lederne, på bakgrunn av erfaringer i prosjektet og evalueringer, har bestemt at det skulle gis opplæring i lindrende omsorg og behandling med fokus på smerte, samt at de har innført MOBID-2: I Ringsaker i alle boligene, i Hamar i syv av 16 boliger. Videre har ei gruppe ved en boenhet fått styrket sin kompetanse i lindrende omsorg og behandling ved å prøve ut opplæringsheftet innen temaet. Ved å undervise, samt å spre fagstoff om tematikken og å utvikle en prosedyre som legges inn i kvalitetssystemet mener vi at prosjektet har vært viktig for å styrke tjenesten til personer med utviklingshemming. Å få spredd kunnskap om kursene i 2 5

6 Hamar og Ringsaker og om innføring av MOBID-2 er viktig. At tema i prosjektet er ønsket fra praksis, sammen med samarbeid med ledere har vært en nøkkel til at prosjektet har blitt vellykket. En annen suksessfaktor mener vi har vært at det har blitt utpekt superbrukere (MOBID-2) i hver bolig. Sammensetningen av arbeidsgruppe og prosjektgruppe har også vært hensiktsmessig. Tverrfagligheten og brukermedvirkning har vært viktig, for å dra nytte av ulik kompetanse, for eksempel erfaringer med å være pårørende til personer med utviklingshemming kombinert med høy kompetanse i lindrende omsorg og behandling og høy kompetanse innen utviklingshemming. Dette har bidratt til kompetanseheving på tvers av profesjoner. Rapporteringskrav 3. - Hvordan vurderer tilskuddsmottaker tiltakene som er gjennomført? De tiltakene vi har gjennomført er etter vår vurdering, sammen med evalueringer fra deltagerne, av god kvalitet. Tiltakene er gjennomført som planlagt, med noen justeringer underveis. Justeringene skyldes ny informasjon (oversettelse av de 13 normene var allerede påbegynt), men også at vi fikk innvilget noe mindre beløp enn vi søkte om. Gjennomgangen av behov (fra praksis, andre prosjekter, forskning, Aldring og helse) har gjort at vi har prioritert utvikling av opplæringspakken, gjennomføring av basisopplæring i lindrende omsorg og behandling med fokus på smerte og MOBID-2, samt bedret samarbeid med fastlege. Prosjektet ble noe forsinket fordi den første prosjektlederen trakk seg. Den nye prosjektlederen trengte selvfølgelig tid til å sette seg inn i prosjektet og til å planlegge arbeidet. Med hjelp av prosjektveileder og en dyktig prosjektleder, mener vi at prosjektet «hentet» seg inn igjen. Rapporteringskrav 4: - Hvordan og i hvilken grad har tiltaket nasjonal overføringsverdi? Opplæringsheftet vil være tilgjengelig nasjonalt, sammen med program for opplæring i lindrende omsorg og behandling med fokus på smerte og MOBID-2. Prosedyren i bruk av MOBID-2 er ikke godkjent som nasjonal prosedyre, men kan gjerne danne grunnlag for det. Erfaringer fra arbeid med å få en fastlege til beboere i en boenhet vil bli inkludert i den planlagte fagartikkelen. Fagartikkelen vil også beskrive erfaringer med prosjektarbeidet og innføring av nye tiltak, noe vi mener vil være nyttig for kommende prosjektarbeider utover USHT, Hedmark. 6

7 Vedlegg Vedlegg 1: opplæringshefte Vedlegg 2: program for undervisning Vedlegg 3: evaluering, gruppeintervju Vedlegg 4a: evaluering, spørreskjema Vedlegg 4b: spørreskjema Vedlegg 5: prosedyre MOBID-2 Vedlegg 6: notat, kompetanseheving i lindrende omsorg og behandling. 7