Nye Førde sjukehus. Forprosjektrapport

Transkript

1 Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport

2 1 Innleiing Nye Førde sjukehus er eit prosjekt som vil krevje innsats av mange dei neste 10 åra. Prosjektet vil påverke tilsette og pasientar i ein lang periode etter at byggearbeida er avslutta, og det er derfor avgjerande viktig at vi klarer å prioritere rett og få til optimale løysingar. Dette må skje innanfor dei definerte kostnadsrammene slik at kostnadssprekk på investering ikkje skal påføre drifta auka kostnadar. Vi er i ein kontinuerleg prosess, og etter at forprosjektmaterialet var klart har det kome inn mange innspel som vi må ta med til prosessen vår vidare. Innspela er samla på ei eiga arbeidsliste til neste fase, og ligg som vedlegg til rapporten. Prosjektet vil gå vidare og vi oppmoding alle interessentar om å fortsette å komme med innspel. Desse innspela er vår sikkerheitsventil for å kunne identifisere tilhøve som er for dårleg løyst i våre planar. Det har vore brei deltaking og stort engasjement for å få fram forprosjektet, og vi må rette ein stor takk til alle som har delteke. Forprosjektet har hatt ei målsetning om at rapporten ikkje skulle bli for lang, samstundes som vi har hatt eit ønskje om at dette skal vere eit effektivt styringsdokument som kan vere avklarande og opplysande for alle interessentar rundt prosjektet. Rådgjevargruppa Norconsult og Nordic har utarbeidd eit omfattande vedlegg der dei skildrar arkitektoniske og tekniske løysingar saman med ei tilhøyrande teikningsbok. Førde den 16. november 2018 Kjell Inge Solhaug Prosjektdirektør Nye Førde sjukehus Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 1 av 83

3 Innhaldsoversikt 1 Innleiing Samandrag Bakgrunn og historikk... 8 Historikk... 8 Føringar i forprosjektet... 9 Ekstern kvalitetssikring av konseptfasen Hovudutfordring frå konseptfasen i Startløyvingar frå Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Utvikling av tenestene Utviklingsplan Tenesteutvikling Mandat og gjennomføring av forprosjekt Mandat Gjennomføring av forprosjektet Gjennomførte ROS analysar i forprosjektfasen Utkvittering av delmål i forprosjektet Program Føresetnadar for programmet Romprogram Funksjonsprogram Somatiske helsetenester Korreksjonsoppstilling til konseptfase Eigen plan for sikkerheit- og robustheit i nybygg PHV Utstyrsprogram IKT infrastruktur og løysingar Utforming og tekniske løysingar Fleksibilitet, prosjektet si evne til å tilpasse seg nye og framtidige behov Funksjonsorganisering mellom bygg/etasjar Prinsipp og løysingsval Universell utforming Skalsikring, pasienttryggleik og personvern Personvern Logistikk og forsyningskjedar Oppgradering av tekniske anlegg Beredskap i infrastruktur Flaumvern Brannsikring Miljø og energi Detaljreguleringsplan, tomt, trafikk og parkering Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 2 av 83

4 Bygningsvern og riksantikvaren Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Omtale av planløysingar Økonomiske analysar Innleiing og økonomiske føresetnader Forprosjektkalkyle Analyse av usikkerheit Kostnadsmål for delprosjekta Investeringsanalyse Finansieringsplan Økonomisk langtidsplan Driftsøkonomi Plan for det vidare arbeidet Suksessfaktorar Delprosjekt og rekkjefølgje Hovudframdriftsplan Sjukehusdrift under ombygging, og rokadar/flyttingar Fullmaktsregime og styring av prosjektet Modell for vidare gjennomføring Anskaffingssprosess Entreprisemodell og entreprisestrategi Entrepriseplan Medverknad i gjennomføringsfasen Analyse av risiko- og sårbarheit (ROS) Sikkerheit, helse og arbeidsmiljø (SHA), etikk og korrupsjon Organisering Industrialisering og standardisering Arbeidsliste til neste fase Vedlegg: Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 3 av 83

5 2 Samandrag Bakgrunn og historikk Frå 2013 har Helse Førde lagt grunnlaget for framtidige spesialisthelsetenester gjennom eit omfattande planleggings- og utviklingsarbeid. Den første utviklingsplanen vart vedteken i 2013, og danna grunnlaget arealplan for Førde sjukehus. Konseptfasen vart ferdigstilt i 2015 med ei tilhøyrande kostnadsramme på 1,52 milliardar. Kalkyle i konseptfasen var eksklusiv byggelånsrente men inklusiv medisinsk teknisk utstyr (MTU 1 ) i prosjektet. I styresak 058/2016 har Helse Førde gjort følgjande vedtak: 1. Styret i Helse Førde godkjenner, med grunnlag i gjennomført konseptfase, oppstart av Arealplan «Nye Førde sjukehus». 2. Prosjektet skal kunne gjennomførast innanfor ei kostnadsramme på 1,62 milliardar, og i samsvar med godkjent finansieringsplan. 3. Arbeidet med tenesteutvikling skal samordnast og integrerast med planane for arealutvikling 4. Det skal etablerast rutinar for rapportering mot Helse Vest og styret skal haldast jamleg orientert om prosjektet. Arbeidet med å kvalitetssikre konseptfasedokumenta frå 2015, peika på tre utfordringar: Styringsmål for investeringskostnad i forprosjektet var redusert med fem prosent i høve til det arbeidsomfanget og kalkylen som var beskrive i konseptfasen. Dette var gjort for å sikre gjennomføring innanfor tilsegn om finansiering, ei ekstra trygging for å handtere uvisse som ligg i ein lang tidsakse på gjennomføring. Plan 2 i eksisterande lågblokk for somatikken var for trongt, og vi fekk generelt for dårlege løysingar i konseptfasen. Sengepostane i eksisterande høgblokk hadde få einerom, og låg inne i planane med 30 prosent einerom. Helse Førde fekk i statsbudsjettet for 2017 startløyvingar og forprosjekt vart starta opp. Løysingane har utvikla seg frå konseptfasen og er forbetra innanfor mange område, men prinsippa frå konseptfasen er ivareteke slik at prosjektet er i samsvar med dei løyvingane som er gjeve frå HOD 2. Utvikling av tenestene Tenesteutvikling, med tilhøyrande medverknad frå brukarar, medarbeidarar, tillitsvalde og verneombod, har i tida etter konseptfasen i 2015 vore gjennomført samanhengande og kan delast i tre hovudbolkar: Gjennom 2016 med arbeidet i ei tverrfagleg faggruppe som etablerte prinsipp og tiltak for tenesteutvikling. Gjennomføring av større tenesteutviklingsprosjekt i gjennom programmet Pasientens helseteneste. Prosess med kvalitetssikring av konsept og utvikling og av romprogram i Vidare utvikling av tenester vil halde fram i åra som kjem Det vert per 2018 arbeidd med utvikling av tenester for barn og unge, framtidig akuttmottak og rehabilitering. Endring av døgntilboda og poliklinikkane er andre pågåande utviklingsområde. Innan 1 MTU: Medisinsk teknisk utstyr 2 HOD: Helse- og sosialdepartementet. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 4 av 83

6 psykisk helsevern vert det planlagt prosjekt for å utvikle nye driftsformer tilpassa framtidige endringar i behov før innflytting i nytt bygg. Ved å organisere arbeidet som eit program har det vore mogeleg å starte opp arbeidet med utvikling av tenestene før forprosjektet vart starta opp. Mandat og gjennomføring av forprosjekt Forprosjekt Nye Førde sjukehus har i sitt mandat følgjande mål: «Førde sjukehus skal planleggast for å gje pasientane tidsriktige og brukartilpassa spesialisthelsetenester med god kvalitet, og gje gode rammer for eit kompetent utdannings og forskingsmiljø. Prosjektet skal utvikle eit forprosjekt for areala ved Nye Førde sjukehus som legg til rette for framtidig drift av sjukehuset, der ein planlegg fleksible bygg som kan ivareta endringar i behandlingsmetode og kapasitetsbehov. Vidare skal bygningane og uteområde utbetrast slik at Nye Førde sjukehus blir eit vel fungerande sjukehus der tekniske anlegg og bygningskropp har funksjonar som stettar dagens krav til sjukehusbygg innanfor definerte økonomiske rammer.» I forprosjektperioden er det utført tre store risikovurderingar i samla prosjektgruppe. Prosessane rundt gjennomføring av risikovurderingar, har medført auka medvit og fokus mot element som potensielt kan truge prosjektet si gjennomføring og suksess. Denne kunnskapen har prega forprosjektet. Funksjonsprogram er utarbeidd av «Sykehusbygg» Programmet er basert på innspel som er komne frå tenesteutviklingsprosjekta og oppdaterte framskrivingar av aktivitet og kapasitetsbehov. Etter ferdigstilte rom- og funksjonsprogram er det gjennomført brukarprosessar saman med arkitekt. Endringar gjennom brukarprosess som gjeld kapasitetar, areal og funksjon er tatt inn i eige kapittel i programmet for romfunksjon. Det er i forprosjektet gjennomført ein pilot på ombygging av eit bad på eit eksisterande einerom i høgblokka, og dette har gitt oss tryggleik for at denne løysinga kan nyttast. Inventar og utstyr elles er programmert på eit overordna nivå basert i stor grad på utstyr i standardrom frå Sykehusbygg. Det har i tillegg vore eigne gjennomgangar med brukarane i dei mest utstyrskrevjande areala som operasjon, intensiv, tung overvaking, sterilsentral, laboratoria og poliklinikk med scopi og kirurgisentral, samt nybygg PHV. Dette må i neste omgang gjennomgåast og kvalitetssikrast med brukargruppene for dei ulike byggestega. Nybygga har gjennomgåande nytt inventar og utstyr, unntak her er spesialutstyr, AV og MTU 3 som stort sett er lagt til grunn å gjenbruke. Inventar og utstyr i ombyggingsareal er tenkt som prinsipp å gjenbruk. Planlegging, tilrettelegging og realisering av framtidsretta IKT-løysingar Desse skal vere i samsvar med føringar og program for IKT-utviklinga i Helse Vest og nasjonale planar. I Teknologiplan Helse Vest, som etter planen skal godkjennast medio november 2018, er ein av strategiane å auke utnyttingsgraden av eksisterande teknologi og store investeringar. Ingen kliniske system skal etablerast spesifikt for byggjeprosjektet, og alle kliniske system skal fungere i alle bygg. Det førande prinsippet er at IKT infrastruktur og løysingar skal gjenbrukast i høgst mogleg grad. Det gjeld og for IKT utstyr. 3 AV: Audiovisuelt utstyr. MTU: Medisinsk teknisk utstyr Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 5 av 83

7 Utforming og tekniske løysingar Delprosjekta og byggestega har ulike grad av modning og detaljar. Dei første delprosjekta er prioriterte å utvikle lengst, medan delprosjekt som kjem seinare, og har lågare grad av modning og detaljar. Nye Førde sjukehus treng rom for å gjere dei endelege prioriteringane når kostnads- og utfordringsbildet er kjent. Det er skapt fleksibilitet i prosjektet ved at vi har tenkt mogelege løysingar for vekst innanfor alle hovudfunksjonsområde. Kontorbehov for administrativt personell er den funksjonen som gradvis må trekkast vekk frå sjukehuset dersom det oppstår vekst innanfor hovudfunksjonane, og vi får problem med tilgang på areal. Løysingane for Nye Førde sjukehus baserer seg på same struktur som i dag Unnataka gjeld: Plan 1 blir utvida med nybygg for nye sengepostar til føde/barsel og barn. Femte etasje, der desse ligg i dag, blir framtidig plassering for pasient og sjukehotell med «God start eining». Plan 6 til 8 blir reine sengepostar. Operasjon blir utvida inn i nybygget i andre etasje Sterilsentral blir flytta frå plan 0 til plan 3, direkte over nye areal for operasjon. Intensiv blir flytta fram i dagens areal for operasjon. Nybygg plan 0 får berre enkelte nye logistikkfunksjonar, og har potensiale til framtidig bruk som innandørs parkering. Psykisk helsevern (PHV) flyttar ut av sine lokale og inn i nybygg saman med Barne og ungdomspsykiatri (BUP). BUP blir plassert i plan 1, med direkte kopling med bru til sengepostar og poliklinikk for barn. Dagens bygg for PHV er planlagt nytta til kontor og møterom, samt poliklinikk for ØNH og barnehabilitering. Bygg Aust er planlagt for kontorfunksjonar som i dag. Funksjonane elles i sentralblokka vil få om lag same plassering som i dag, eventuelt med mindre flyttingar. Logistikkløysingar og forsyningskjedar i NFS byggjer vidare på dagens løysingar Dei store forsyningskjedene er i stor grad er etablert i plan 0 i sentralblokka. Det vert, med unntak av sterilgods og behandlingshjelpemiddel, liten grad av endringar i logistikk for varer/gods. Det vil bli innført automatisering innanfor enkelte forsyningskjeder, med det formål å effektivisere distribusjonen av varer/tenester/avfall. Anlegg for flaumvern (flaumvoll/-spunt) Anlegget skal sikre sjukehusområdet mot flaum. Innanfor flaumvernet skal det monterast flaumpumpestasjon som i ein flaum skal pumpe overvatn/grunnvatn ut frå sjukehusområdet. Detaljreguleringsplan er i prosess og ein legg til grunn godkjent reguleringsplan medio desember Detaljreguleringsplan avløyser tidlegare reguleringsplanar for sjukehusområdet. Førde sjukehus er verna i klasse 1 Vernet gjeld i hovudsak fasadar og interiør i enkelte etasjar. Interiørvernet er strengt, og det blir nødvendig med dispensasjonssøknader for fleire tiltak. Dette gjeld særskilt å kople på nybygg somatikk, flytting av publikumsutsal for sjukehusapoteket, og ombygging/oppussing av 5. og 6. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 6 av 83

8 etasje. Det er allereie ein dialog med Riksantikvar, og dei er positive til å gi nødvendige dispensasjonar frå vernet så langt dette har vore diskutert. Utvendig solskjerm er allereie godkjend. Økonomiske analysar Deflator for justering av kostnadsramma frå 2015 kroner til 2018 kroner er henta frå statsbudsjetta, og kostnadsramma er med dette sett til 1,64 milliardar i 2018 kroner. Prosjektet blir fremma til investeringsavgjerd B4 på kostnadsramma, 1,64 milliardar, med ei P82 4 kalkyle. Dette gjev prosjektet ein totalmargin på 14 %, 200 millionar, for uføresette kostnader og reserve. Finansiell ramme ligg fast. Prosjekt Nye Førde sjukehus har eit mål om å gjennomføre planlagt omfang i forprosjektet utan kutt i funksjon. Får å få til dette, har vi etablert lågare kostnadsmål for kvart enkelt delprosjekt, enn kalkylen tilseier. Helse Førde vil ha økonomisk bereevne til investeringa på 1642 millionar i Nye Førde Sjukehus og dei andre planlagde investeringane i langtidsbudsjettet. Utover dette, har vi ei rest bereevne på vel 400 millionar i perioden 2019 til og med Nytteeffektar av dei ulike delprosjekta skal kontrollerast opp mot langtidsbudsjett før byggearbeida blir starta opp. Plan for det vidare arbeidet I utvikling av prosjekt NFS ved ulike prosessar, mellom anna gjennomføring av ROS, er det identifisert kritiske suksessfaktorar som har innverknad på prosjektet si evne til å nå mål: Leiing: Driftslinja må ha eigarskap for planlegging og gjennomføring av rokade og flytting. Kommunikasjon: Kommunikasjon må ivaretakast i alle delar av prosjektgjennomføringa, og trygge tilstrekkeleg, rett og rett-tidig informasjon. Brukarmedverknad: Trygge eigarskap, involvering og bruk av kunnskap og kompetanse frå eigen organisasjon ved utforming, gjennomføring og overgang til operativ funksjon. Prosjekt Nye Førde Sjukehuse (NFS) er eit prosjekt som består av både ny bygningsmasse og ombygging av eksisterande bygningsmasse. Prosjekt NFS har ein gjennomføringsperiode frå 2019 til medio Prosjekt NFS delt opp i 8 delprosjekt. Nokre delprosjekt er delt opp i byggetrinn. Sekvensiell gjennomføring av delprosjekta gir kostnadskontroll i prosjektet. Det er ei logisk rekkefølge i delprosjekta Dei to nybyggdelane for psykisk helsevern og somatikk vert ført opp først, og teke i bruk. Denne rekkefølga er avgjerande for at sjukehuset skal kunne ta i bruk dei fråflytta areala til rokkeringsareal, når eksisterande bygg vert bygde om. Dette for å unngå å måtte bygge meir rokkeringsareal enn kva ein har behov for. Når poliklinikkane skal byggast om, er det viktig at ein brukar rokkeringsarealet som då er frigjort i høgblokka. Når ein skal bygge om i høgblokka, må poliklinikkane vere ferdigstilt, og permanent tilbakeflytta i det ombygde poliklinikkarealet. For å fange opp innspel og endringsbehov som har kome avslutningsvis i forprosjektet er desse samla på ei arbeidsliste for neste fase 4 P82: 82 % sannsyn for at den finansielle ramma held. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 7 av 83

9 3 Bakgrunn og historikk Historikk Helse Førde har gjennomført fleire større endringar i tilbodet etter at føretaket vart etablert i 2004, og spesialisthelsetenesta vart overført frå fylkeskommunen til staten/helseføretaka. Det pågår stadig planprosessar for å utvikle verksemda for å tilpasse tilbodet til endringar, og det ein ser vil vere framtidig behov for tenester på ein effektiv måte. I 2009 vart det gjort ein omfattande analyse av det somatiske tenestetilbodet i Helse Førde, og ulike modellar for framtidig struktur vart drøfta. Prosessen vart samanfatta i dokumentet «Modellar for Helse Førde 2020». Denne planprosessen resulterte i endringar i det ortopediske tilbodet, ved nedlegging av tilbodet ved Nordfjord sjukehus og fødetilbodet, kor fødeavdelinga i Nordfjord vart lagt ned og det vart etablert God start-einingar ved lokalsjukehusa, i nært samarbeid med kommunane i Nordfjord og indre Sogn. Samstundes vart det gjort endringar i det medisinske tilbodet, der ein såg tilbodet ved dei tre somatiske sjukehusa under eitt ift. kapasitet, system og prosedyrar. I perioden vart det gjennomført eit større prosjekt i regi av Helse Vest ved Nordfjord sjukehus; «Framtidas lokalsjukehus på Nordfjordeid.» Som følgje av dette prosjektet vart det etablert rustilbod ved Nordfjord psykiatrisenter og endringar i døgn- og poliklinisk somatisk tilbod ved Nordfjord sjukehus. Frå 2013 har Helse Førde lagt grunnlaget for framtidige spesialisthelsetenester gjennom eit omfattande planleggings- og utviklingsarbeid. Den første utviklingsplanen vart vedteken i 2013, og danna grunnlaget for arealplan for Førde sjukehus. I 2013 blir den første arealplanen for Førde sentralsjukehus utarbeidd av firmaet CF Møller (Møllerrapporten). Denne låg til grunn for vidare arbeid med idefaserapport, og deretter konseptfasen. Konseptfaserapporten «Arealplan FSS» var ferdig hausten Målet med arealplanen for Førde sentralsjukehus har vore å støtte opp under tenesteutviklinga. Hovudbygningen (somatikk) er frå 1979, og det har i liten grad vorte gjort endringar i denne (utanom eit mindre påbygg for laboratoriet og nokre poliklinikkar i 2000, og nybygg aust for kontorareal i 2017). Det har i same periode skjedd store endringar i medisinsk utviklinga, pasientgrunnlaget og krav/forventningar til komfort og arbeidsmiljø. Dette gjeld både sengeavdelingar, poliklinikkar, operasjonsareal og kontorfasilitetar. Det er vurdert behov for omfattande endringar for å dekke krav no og framover. Psykisk helsevern sitt bygg er av noko nyare dato, men står fram som tidsmessig utdatert ift. behov for skjerming og individualisert behandling, og har stor slitasje. I 2015 vart det vedteke ein verksemds- og bygningsmessig utviklingsplan for føretaket. I 2018 har føretaket gjennomført ein planrevisjon, som har resultert i ein ny utviklingsplan som peikar fram mot Konseptrapporten bygger på verksemds- og bygningsmessig utviklingsplan for føretaket. Styret i Helse Førde behandla konseptrapport for dette arbeidet. Følgjande vedtak vart fatta , jf. sak 71/15: 1. Styret i Helse Førde godkjenner konseptrapport og start av forprosjekt. 2. Alternativ 1 «Arealplan FSS» skal leggast til grunn for vidare arbeid. 3. Prosjektet er kalkulert til 1,52 milliardar kroner. Vi legg til grunn eit styringsmål om å gjennomføre prosjektet innanfor ei kostnadsramme på 1,45 milliardar. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 8 av 83

10 4. Styret legg til grunn at tilhøve som er påpeika i kvalitetssikringa av konseptfasen vert teke med i det vidare arbeidet. 5. Saka vert sendt til Helse Vest for vidare handsaming. Føringar i forprosjektet Konseptfaserapport Konseptfaserapporten dannar grunnlag for forprosjektet. Formålet med konseptfasen var å avklare hovudalternativ for forprosjekt, samt definere det økonomiske handlingsrommet. Rapporten viser aktuell løysing med tilhøyrande kostnadar. I forprosjektet skal det søkjast etter betre løysingar, gjere prioriteringar, og optimalisere desse innanfor det finansielle handlingsrommet. Styrevedtak I styresak 120/2015 er det i Helse Vest gjort følgjande vedtak: 1. Styret i Helse Vest RHF godkjenner at alternativ 1 i konseptrapport «Arealplan FSS» blir vidareført til forprosjekt. 2. Kostnadsramma blir sett til 1,52 milliardar kr (eksklusiv byggelånsrente) og blir lagt til grunn for lånefinansiering. 3. Prosjektet kan vidareførast til forprosjekt når finansiering er klar. 4. Helse Førde må fram mot forprosjekt og i forprosjektet svara opp manglar og vesentlege kommentarar frå ekstern kvalitetssikrar. I styresak 058/2016 er det i Helse Førde gjort følgjande vedtak: 1. Styret i Helse Førde godkjenner, med grunnlag i gjennomført konseptfase, oppstart av Arealplan «Nye Førde sjukehus». 2. Prosjektet skal kunne gjennomførast innanfor ei kostnadsramme på 1,62 milliardar, og i samsvar med godkjent finansieringsplan. 3. Arbeidet med tenesteutvikling skal samordnast og integrerast med planane for arealutvikling 4. Det skal etablerast rutinar for rapportering mot Helse Vest og styret skal haldast jamleg orientert om prosjektet. I denne styresaka var følgjande føringar lagt inn i saksutgreiinga: For å skape tryggheit for at føretaket greier å gjennomføre prosjektet innanfor finansielt handlingsrom på 1,62 milliardar, etablerer vi eit lågare styringsmål. Frå styrevedtak 071/2015 ligg det inne eit styringsmål som er 5 prosent under kalkylen. Denne vurderinga blir vidareført med eit styringsmål på 1,54 milliardar. Alle kostnadstal og kalkylar er rekna i 2015-kroner, inklusiv byggelånsrenter. Økonomisk styringsmål for prosjektet Det er for prosjektet hensiktsmessig å etablere eit styringsmål for prosjektkost eksklusiv byggelånsrente, og for å presisere dette er det teke inn og definert eintydig i dette mandatet. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 9 av 83

11 Kalkyle i konseptfasen, i 2015 kroner eksklusiv byggelånsrenter, var på kr 1,52 milliardar inklusiv MTU 5 i prosjektet, og det er denne kostnadsråma som er vedteken av styret. For å skape tryggleik i gjennomføringa, skal det leggast til grunn eit styringsmål for prosjektkost som er 5% lågare enn kalkylen, og vi får då eit styringsmål for prosjektet på 1,45 milliardar (2015 kroner, eksklusiv byggelånsrente, inklusiv MVA, inklusiv MTU). Det skal vere ein sannsyn på p85 for gjennomføring av prosjektet innanfor dette styringsmålet. Prosjektgruppa arbeider mot styringsmål på 1,45 milliardar, medan styringsgruppe tek stilling til om margin opp mot kostnadsramme på 1,52 milliardar kan nyttast. Ekstern kvalitetssikring av konseptfasen Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av konseptrapporten (KSK). I rapporten frå KSK blir val av «Arealplan FSS» støtta, og det blir stadfesta at Helse Førde har bereevne for denne investeringa. Kvalitetssikrar framhevar særleg at det bør: 1. gjerast tydeleg kva for tiltak som faktisk er meint å gå inn i alternativ 1 (Endeleg versjon av konseptfaserapport). 2. gjennomførast ein analyse av uvisse i investeringskostnaden. Dette er særleg viktig for arbeidet med ombygging der nøkkeltall i mindre grad er tilgjengeleg. 3. gjerast ein oppdatert analyse av den økonomiske berekrafta i prosjektet. 4. utarbeidast ein meir detaljert plan for gjennomføring av forprosjektet. Helse Førde vil følgje opp punkt 1 og 4 i samband med detaljert prosjektplan for forprosjektet, og det er starta dialog med Sykehusbygg HF som skal bidra til å få til dette på ein god måte. Ved analyse av økonomisk berekraft, jf. punkt 3 ovanfor, er det i konseptfasen gjennomført vurderingar som vart evaluert i prosessane vidare. Når det gjeld punkt 2 om manglande uvisseanalyse, så vart denne ferdigstilt parallelt med ferdigstilling av konseptfaserapporten. Hovudutfordring frå konseptfasen i 2015 I starten av arbeidet med kvalitetssikring av konseptfasedokumenta frå 2015 hadde vi spesielt tre utfordringar å sjå nærare på: 1. Styringsmål for investeringskostnad i forprosjektet var redusert med fem prosent i høve til det arbeidsomfanget og kalkylen som var beskrive i konseptfasen. Dette var gjort for å sikre gjennomføring innanfor det finansieringstilsegnet som var gjeve, ein ekstra tryggleiksfaktor for å handtere uvisse som ligg i ein lang tidsakse på gjennomføring. 2. Plan 2 i eksisterande lågblokk for somatikken var for trongt, og vi fekk generelt for dårlege løysingar i konseptfasen. 3. Sengepostane i eksisterande høgblokk hadde få einerom, og låg inne i planane med 30 prosent einerom. Dette var ikkje i samsvar med nyare føringar om større grad av einerom og betre fasilitetar for pasientane. 5 MTU: Medisinteknisk utstyr Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 10 av 83

12 Startløyvingar frå Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Helse Førde fekk i statsbudsjettet for 2017 startløyvingar, og forprosjekt vart starta opp. Løysingane har utvikla seg frå konseptfasen og forbetra innanfor mange område, men prinsippa frå konseptfasen er ivareteke, slik at prosjektet er i samsvar med dei startløyvingane som er gjeve. Prinsipp Konsept 2015 Korreksjon 2017 Forprosjekt Kommentar Opprusting av sengeetasjar i høgblokk Poliklinikk i plan 1 og plan 3 eks. bygg Ja Ja, einerom Ja, einerom Ja Ja Ja Einerom mogleg etter at pilot for fleksibelt bad og eineromsløysing er gjennomført. * Areal utvida ved at ØNH er flytta til bygg 2 (eksisterande bygg for PHV) Nybygg for Psykisk helsevern Ja Ja Ja Areal redusert frå konseptfasen, same funksjon Ein etasje med nybygg senger somatikk Ja Ja Ja Areal er auka frå konseptfasen Nytt areal for operasjon/int Ja Ja Ja Areal er auka frå konseptfasen Nybygg sterilsentral Delvis Ja Ja Nybyggsareal auka frå konseptfasen Nybygg lager med kopling mot sterilsentral Ja Ja Nei Sterilsentral flytta til plan 3, kopling på plass via ny heis. Pasienthotell Ja Ja Ja Samlokalisert med sjukehotell Sjukehotell Nei Ja Ja Fleksibelitet mot pasienthotell Observasjonspost mottak Tal plassar under vurdering. Framtidig fleksibilitet vurdert Nytt areal akuttmottak Ja Nei Nei Påbygg frå konseptfasen kan geometrisk realiserast seinare som i konseptfasen. * Omfang av einerom er oppfylt, i høve til lånesøknad mot HOD, med utbygging av eine halva av høgblokka som einerom Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 11 av 83

13 4 Utvikling av tenestene Utviklingsplan Utviklingsplanen til Helse Førde (2015) tek opp i seg føringar frå HOD og Helse Vest RHF, og er eit overordna styringsdokument for både tenesteutvikling og gjennomføring av Nye Førde sjukehus. Konseptfasen frå 2015 var sluttført med dåverande, gjeldande verksemdsplan som sin basis. Overordna føringar frå utviklingsplanen blir teke inn i arbeidet med nye Førde sjukehus på to måtar: 1. Utvikling av funksjons- og romprogram for ulike funksjonsområde. 2. Kunnskap om klinisk drift og utvikling er teke inn i arbeidet ved at dei ulike fagområda har representantar i prosjektgruppe og arbeidsgrupper. Ny utviklingsplan vart vedteken våren På dette tidspunktet var arbeidet med programmet avslutta og dialogmøta med arkitekt ferdige. Tenesteutvikling i Pasientens helseteneste har, gjennom arbeidet i faggruppa i 2016 og dei ulike tenesteutviklingsprosjekta, danna grunnlag både for utviklingsplanen, og for etablering av funksjons- og romprogram i Nye Førde sjukehus. Tenesteutvikling Tenesteutvikling, med tilhøyrande medverknad frå brukarar, medarbeidarar, tillitsvalde og verneombod, har i tida etter konseptfasen i 2015 vore gjennomført samanhengande og kan delast i tre hovudbolkar: Gjennom 2016 med arbeidet i ei tverrfagleg faggruppe som etablerte prinsipp og tiltak for tenesteutvikling. Gjennomføring av større tenesteutviklingsprosjekt i gjennom programmet Pasientens helseteneste. Prosess med kvalitetssikring av konsept og utvikling og av romprogram i Vidare utvikling av tenester er eit kontinuerleg arbeid. Det vert per 2018 arbeidd med utvikling av tenester for barn og unge, framtidig akuttmottak og rehabilitering. Endring av døgntilboda og poliklinikkane er andre pågåande utviklingsområde. Innan psykisk helsevern vert det planlagt prosjekt for å utvikle nye driftsformer tilpassa framtidige endringar i behov før innflytting i nytt bygg. Tenesteutvikling i faggruppa Konseptfasen var avslutta føre jul i Tidleg på nyåret vart det starta opp eit tenesteutviklingsarbeid med ei beitt samansett faggruppe. Dette arbeidet hadde som siktemål å sjå på dei store samanhengane og sjå på tvers mellom ulike funksjonar og fagområder. Arbeidet vart avslutta sommaren 2016 og summerte opp 19 innsatsområder med tilhøyrande tiltak på kort og lang sikt: 1 Vi skal gjere pasientopplevinga betre 11 Utvikle tilbodet til eldre med samansette lidingar 2 Samhandling (primærhelsetenesta) 12 Utvikle tilbod til barn og ungdom 3 Vi skal utnytte ressursane effektivt og 13 Etablere felles og fleirfagleg sengepost samordne det vi kan 4 Tenesteutvikling, tenesteinnovasjon og 14 Fleirfagleg poliklinikk og diagnostisk senter tenestedesign 5 Ansvar for heile mennesket 15 Utvikle intensivbehandling og overvaking 6 Vi skal ha funksjonelle lokale for medarbeidarkvalitet 16 Utvikle dag og døgnkirurgisk aktivitet Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 12 av 83

14 7 Tilpasse areal til endra pasientbehov og ha betre utnyttingsgrad 17 Etablere ein dagpost ved Førde sentralsjukehus 8 Rett diagnose og behandlingsplan 18 Radiologi 9 Mottak av pasientar 19 Felles prøvemottak 10 Fremje folkehelse, førebygging og meistring av kroniske sjukdommar og lidingar Pasientens helseteneste Helse Førde etablerte i 2016 eit eige utviklingsprogram; «Pasientens helseteneste,» for å drive utviklingsarbeidet med tenester, teknologi og bygg. Programmet har hatt deltakarar frå heile organisasjonen; leiarar, tillitsvalde, verneteneste samt representantar frå kommunane og brukarutvalet. Dei underliggande prosjekta har hatt brei deltaking frå fagmiljøa i Helse Førde, og alle einingane i føretaket har vore involvert i utviklingsarbeidet. Forprosjekt Nye Førde sjukehus er organisert som ein del av programmet Pasientens Helseteneste. Denne organiseringa har gjort det mogeleg å starte opp arbeidet med utvikling av tenestene før forprosjektet vart starta opp. Programmet Pasientens helseteneste har arbeidd mot eit overordna målbilde: Seks av dei gjennomførte tenesteutviklingsprosjekta i Pasientens Helseteneste, som har lagt grunnleggande føringar for forprosjekt Nye Førde sjukehus, er vist som grøne boksar i kartet nedanfor: Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 13 av 83

15 Kvalitetssikring av konsept Nye Førde sjukehus fekk startløyvingar i statsbudsjettet for 2017 og forprosjektet starta opp 1/ Første fase av arbeidet i forprosjektet var kvalitetssikring av konsept. Arbeidet som var gjennomført i faggruppa i løpet av 2016 skulle hentast fram og tolkast inn i forprosjektet. I denne prosessen var dei seks tenesteutviklingsprosjekta i Pasientens helseteneste sentrale. Kapasitetsbehov vart gjennomgått på nytt, funksjonar vurdert opp mot arbeidet i faggruppa, og funksjons- og romprogram utvikla/revidert. Arbeidet vart forankra i organisasjonen gjennom brei deltaking i tenesteutviklingsprosjekta. Det er til ei kvar tid ei rekkje lokale og regionale prosjekt. Prosjektleiinga i Nye Førde sjukehus har i gjennomføringa av prosjektet prøvd å orientere seg i forhold til desse prosjekta og kva dei kan bety for utvikling av areal og tekniske løysingar. Kvalitetssikring av at vi tek omsyn til alle desse prosjekta og utviklingstrendane, ligg i at ansvarleg personale, som skal få ut nytteeffekten i desse prosjekta, deltek i styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgrupper. 5 Mandat og gjennomføring av forprosjekt Mandat Forprosjektet sitt mandat har i gjennomføringsfasen vore gjennom fleire revisjonar, der endringane stort sett har vore endring av deltakarar i ulike prosessar, og justering av framdriftsplanar. Prosjektmål Forprosjekt Nye Førde sjukehus har i sitt mandat følgjande mål: «Førde sjukehus skal planleggast for å gje pasientane tidsriktige og brukartilpassa spesialisthelsetenester med god kvalitet, og gje gode rammer for eit kompetent utdannings og forskingsmiljø. Prosjektet skal utvikle eit forprosjekt for areala ved Nye Førde sjukehus som legg til rette for framtidig drift av sjukehuset, der ein planlegg fleksible bygg som kan ivareta endringar i behandlingsmetode og kapasitetsbehov. Vidare skal bygningane og uteområde oppgraderast slik at Nye Førde sjukehus blir eit velfungerande sjukehus der tekniske anlegg og bygningskropp har funksjonar som stettar dagens krav til sjukehusbygg innanfor definerte økonomiske rammer.» Organisering Forprosjektet har vore del av programmet Pasientens helseteneste, slik at forprosjektet skulle vere sikra oppdaterte og forankra grunnlag for å utvikle løysingar og kapasitetar. Det var i mandatet etablert ei prinsippskisse for å syne korleis føresetnadane frå tenesteutviklinga skulle takast inn i gjennomføringa av forprosjektet. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 14 av 83

16 Prosjektet har organisatorisk vore gruppert i samsvar med organisasjonskartet nedanfor. Prosjektgruppa var breitt samansett med totalt 27 representantar. Gruppa inkluderte, i tillegg til prosjektorganisasjonen, både klinisk personale, teknisk drift, representantar frå brukarutval, tillitsvalde og verneteneste. Fargekode i organisasjonskart: Grøn utviklingsprosjekta i verksemda som «eig» areal i Førde sentralsjukehus Blå forprosjektet sine eigen prosjektressursar Raud - bindeledd mot driftsorganisasjon Gul innleigde ressursar frå Sjukehusbygg Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 15 av 83

17 I fasen med kvalitetssikring av konseptet var tenesteutviklingsprosjekta, dei grøne boksane på øvste nivå, aktive og funksjons- og romprogrammet vart kvalitetssikra. I arbeidet med den vidare detaljering av forprosjektet deltok leiarane frå desse tenesteutviklingsprosjekta som representantar inn i prosjektgruppa til forprosjektet. Gjennomføring av forprosjektet Forprosjektet starta opp den 1/ og første fase var kvalitetssikring av konsept og etablering av program. Arbeidet med å organisere og gjennomføre kvalitetssikring av konsept i dei ulike tenesteutviklingsprosjekta tok lenger tid enn det som låg i framdriftsplanen, og dette er hovudårsak til at forprosjektet si framdrift er endra undervegs. Opphaveleg planlagt sluttdato for forprosjektet med investeringsvedtak som var sett til 30. mai 2018, er flytta til 23. november Kreativ prosess for store linjer Det vart den 14. september 2017 arrangert ein kreativ prosess i regi av Nye Førde sjukehus. Dagen vart tilrettelagt og leia av Norconsult. Arbeidet i dei aktuelle tenesteutviklingsprosjekta var avslutta og skulle drøfte aktuelle muligheitsrom og føringar for vidare arbeid i forhold til dagens kunnskapsnivå og basert på konseptfaserapporten. Formål med den kreative prosessen var å gje dei inviterte deltakarane «ein siste sjanse» til å komme med frie innspel til dei store linjene, avdekke feil og manglar i planane så langt for det overordna biletet, før detaljarbeidet i forprosjektet starta. Målet med prosessen var å støtte opp om prosjektet sitt hovudmål, å få så effektiv drift og så god kvalitet som mogeleg ut av kvar einaste krone vi investerer. Det var ei brei deltaking med prosjektgruppa, alle avdelingssjefar ved FSS, styringsgruppa til tenesteutviklingsprosjekta og tillitsvalde/verneombod. Prosessen illustrert steg for steg. Resultatet frå den kreative prosessen og oppsummeringa frå tenesteutviklingsprosjekta vart summert opp i eit styringsdokument for prosessen vidar, kalla Korreksjonsoppstilling til konseptfase. Møteoversikt Forprosjektet har hatt som filosofi å nytte videomøte framfor reiseaktivitet dersom dette var mogeleg. Prosjekterande si deltaking i prosjektgruppemøta har derfor for det meste vore på video. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 16 av 83

18 Det er gjennomført følgjande møter i prosjektet: Møte Prosjektgruppemøte Arbeidsutval for utforming 1 5 Styringsgruppemøte Hovudmøte med arkitekt og brukarar 18 Ekstra møte med arkitekt og brukarar 25 Forankring av løysingane I etterkant av møta i arkitekten sin hovudmøteserie, samt ved ferdigstilling av forprosjektmaterialet, har arkitekt laga ein videopresentasjon av det resultatet som var drøfta fram i møtet. Videopresentasjonane vart grupperte inn i dei seks hovudfunksjonsområde som har vore ein raud tråd i organiseringa og gjennomføringa av forprosjektet. Desse videopresentasjonane har vore lagt ut på intranettet og forprosjektet har samla kommentarar og reaksjonar. Frå siste runde, når forprosjektmaterialet var ferdigstilt frå arkitekt, har vi samla innspel og kommentarar inn på ei arbeidsliste som skal vurderast i neste fase i prosjektet. Videopresentasjonane har vore eit godt bidrag for å gi kunnskap om og forankre dei løysingane som er utarbeidd i forprosjektet. Gjennomførte ROS analysar i forprosjektfasen Risikovurdering og risikostyring 6 skal sikre ønska resultat og kontinuerleg forbetring forsterke ønska effektar og redusere eller hindre uønska effektar Tradisjonelt er det i risikoarbeid lagt vekt på uønska og negative hendingar og konsekvensar. I dei siste åra er det blitt vanleg å inkludere moglege positive konsekvensar i risikovurderinga. Kva potensielle positive effektar kan tiltaket/prosjektet representere? Tanken bak å identifisere risikoar knytt til eit prosjekt, er at ein vil auke sjansen for å lukkast med prosjektet. Prosjektleiarar 7 har ansvaret for at eitkvart prosjekt vert risikovurdert, og at det blir gjennomført kontrollaktivitetar gjennom heile prosjektperioden. Prosjektstaben i Nye Førde sjukehus opplever at sjølve prosessane rundt gjennomføring av risikovurderingar, har medført auka medvit og fokus mot element som potensielt kan true prosjektet si gjennomføring og suksess. Dette risikofokuset pregar også diskusjonane i dei ulike prosjekt- og brukarmøta. I prosjekt Nye Førde sjukehus er det i forprosjektperioden utført tre store risikovurderingar i samla prosjektgruppe. Det blei den 23. mars 2017 gjennomført ei overordna ROS-analyse for prosjekt Nye 6 Risiko kan forståast som usikkerheit om kva som vert konsekvensane eller utfalla av ein gitt aktivitet. Ei risikovurdering skal føre til tiltak som kan gje mogelegheiter. I ei matematisk tilnærming er risiko definert som produktet av sannsynet for at hendinga skjer og konsekvensen av hendinga, jf. Helse Førde sine retningslinjer for risikohandtering, henta frå Kvalitetshandboka. 7 Jf. Retningslinjer for risikostyring i Helse Vest Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 17 av 83

19 Førde sjukehus i samarbeid med Sykehusbygg. ROS-analysen vart gjennomført som ein workshop i prosjektgruppa, men med breiare deltaking frå fleire ulike drifts- og prosjektfunksjoner i HF, samt frå verneapparat og tillitsvalde. Føremålet var å identifisere potensielle risikoar relatert til prosjektgjennomføringa. Dei mest aktuelle typane konsekvensar var: kostnad/framdrift for sjølve prosjektet, kvalitet på sjukehusfunksjonar og påverknad på eksisterande sjukehusdrift under prosjektperioden. Totalt blei det identifisert 19 truslar, 13 moglegheiter, og 60 tiltak relatert til desse. Summert opp ser ein at risiko/trugslar i stor grad handlar om: Risiko for at prosjektet vil få uønska hendingar som følgje av ombygging i eksisterande sjukehus (HMS, økonomi/ressurs, fag, personale, pasienttryggleik, omdøme, leiarskap, kommunikasjon) Risiko for at prosjektet vi bli hemma som følgje av stram økonomi og prosjektutmatting hjå personale, som følgje av mange, store og pågåande tenesteutviklingsprosjekt I etterkant vart ansvaret for risiko og tiltak fordelt på ulike funksjonar og personar. Den 03. mai 2018 blei det gjennomført ei fornya risikovurdering i prosjektgruppa. I ein ny workshop gjekk gruppa gjennom tidlegare identifiserte risikoar/moglegheiter, for å: 1. identifisere om risikoane fortsatt var aktuelle, og 2. identifisere eventuelt nye risikoelement for prosjektgjennomføring Det var ei god øving med revisjon av tidlegare risikomoment, og det kom opp 5 nye moglegheiter og 7 nye truslar som prosjektstaben har teke omsyn til i brukarmøte og ved organisering og framdriftsplan for prosjektet. Grovt summert opp kan dei store risikoane delast inn i to hovudkategoriar: Risiko ved ombygging tett opp mot sjukehusdrift (HMS, økonomi/ressurs, fag, personale, pasienttryggleik, omdøme, leiarskap, kommunikasjon) Risiko for at løysingane i Nye Førde sjukehus ikkje er innovative nok, optimale eller rett kapasitetsmessig tilpassa jamfør framskrivingar som er lagt til grunn Desse risikoelementa har vore berande element i drøftingar og diskusjonar i prosjektstabsmøte, prosjektmøte, styringsgruppemøte og brukarmøte. Den tredje og siste overordna risikovurderinga vart utført i oktober Denne blei gjennomført som ei eiga risikovurdering kva gjeld dei mange rokadane/flyttingane som vil skje som følgje av Nye Førde sjukehus, over dei neste åra. Føremålet med denne risikovurderinga var å identifisere risikoelement og suksesskriterier som aktivt kan brukast for å lage ein gjennomføringsplan etter vedtak, for å minimere dei negative konsekvensane av ombygging tett opp mot drift. Dei viktigaste risikoelementa som kom fram frå siste risikovurdering er: Organisering /OU, fare for: - at driftslinja ikkje er kome langt nok kva gjeld nødvendig organisasjonsutvikling /endring av arbeidsmetodar før flytting/innflytting Leiing, fare for: - at driftslinja ikkje tek eigarskap til rokadane/flyttingane og problemstillingar knytt til dette Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 18 av 83

20 - manglande handlingsrom hjå leiarane, at ansvar og mynde ikkje står i forhold til kvarandre/for lite støtte Kommunikasjon/dialog knytt til prosjektet, fare for: - at det ikkje er god nok samordning/interaksjon mellom driftslinja og byggeprosjektet - at kommunikasjon om viktige aktivitetar/milepælar ikkje kjem til rett tid, i rett form og til rette personar - at ein ikkje klarar å gje kort, enkel og relevant kommunikasjon der det trengst - at det vert for lite involvering av driftslinja / «for lite lytta til» - at det er for lite realisme i kva driftslinja kan klare i ein midlertidig rokadefase (låg forventningsavklaring) Stab og støtte, fare for: - at Stab og støtte i HF held fram som i dag utan å omstille seg for det som kjem (Vi manglar ei ressursgruppe/driftslinje i stab og støtte som kan bistå i rokade/flytting) Ressursar, fare for: - at ein ikkje klarar å halde framdriftsplan fordi det er for lite tid, ressursar og støtte Fag og kvalitet, fare for: - at fagmiljø vert svekka som følgje av krevjande, midlertidige rokadar Med utgangspunkt i dei identifiserte risikoelementa og suksesskriteria som kom fram ved siste risikovurdering, har styringsgruppa for Nye Førde sjukehus vedteke å legge eigarskap og ansvar for planlegging og gjennomføring av rokadar/flyttingar inn i driftslinja, delvis prosjektorganisert. Prosjektorganisasjonen vil bli bygd opp gradvis, og tilpassa det behovet som er i kvar fase av prosjektet. Bakgrunnen for dette, er at HF vedkjenner seg den krevjande situasjonen rokadane vil medføre, og ønsker å ta eit aktivt eigarskap for planlegging og gjennomføring. Forut for kvar flytting ligg det ein premiss om organisasjonsutvikling og endra arbeidsprosessar. Helse Førde ønsker å aktivt kople organisasjonsutvikling og flytteprosessar, for å sikre at føresetnadane for prosjekt Nye Førde sjukehus vert oppfylt, til rett tid. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 19 av 83

21 Med utgangspunkt i siste risikovurdering knytt til samla rokade/flyttekompleksitet ved ombygging i eksisterande sjukehus, sit prosjektgruppa med ein kunnskapsbase av innspel til suksesskriteria som prosjektgruppa meiner vil vere avgjerande for å lukkast med framtidige rokadar/flyttingar. Dette vil det bli jobba detaljert med i etterkant av B4 vedtak. I gjennomføringsfasen vil kvar rokade/flytting bli organisert som eigne delprosjekt, og det vil bli utført detaljerte risikovurderingar i forkant av kvar rokade/flytting. Som eit ledd i å styre risiko, og tidleg identifisere truslar og moglegheiter for prosjektet, har prosjekt NFS hatt fokus på å lære av andre sjukehusprosjekt sine erfaringar i nyare tid, ved å: aktivt søke etter kunnskap gjennom andre føretak sine forprosjektrapportar og utgreiingar utføre referansebesøk til andre sjukehus innhente erfaringsutveksling via Sykehusbygg sine erfaringar med andre sjukehusprosjekt Utkvittering av delmål i forprosjektet Delmåla frå mandatet er nådd i forprosjektet: Nr. Delmål Nådd Kommentar 1 Kvalitetssikre konseptfase mot tenesteutvikling Ja Omfattande arbeid gjennomført i forkant av forprosjektet og i starten av forprosjektet. 2 Evaluere etappeplan og bygging under drift Ja Etappeplan er no ein låst føresetnad for gjennomføring 3 Kartlegge no-tilstand og sikre rett prioritering Ja Omfattande kartlegging av eksisterande tekniske anlegg, inkludert innmåling og 3D modellering 4 Halde prosjektet innanfor etablerte økonomiske rammer Ja/Nei Kostnadsmål frå konseptfase ligg fast og er oppnådd, men mandatet sitt styringsmål er ikkje nådd. 5 Detaljering og visualisering av løysingar ja Videoar og BIM 360 tilgjengeleg for alle. BIM 360 har ikkje vorte nytta breitt i organisasjonen 6 Forankre løysingar under planlegginga ja Brei deltaking i prosessar, videopresentasjonar etter arkitektmøter og arbeidsliste til neste fase. 7 Utarbeide «forprosjekt nye Førde sjukehus» ja Denne rapport med vedlegg. 6 Program Føresetnadar for programmet Funksjonsprogram er utarbeidd av Sykehusbygg (SB) på basis av innspel som er komne frå tenesteutviklingsprosjekta og oppdaterte framskrivingar av aktivitet og kapasitetsbehov. Etter ferdigstilte rom- og funksjonsprogram er det gjennomført brukarprosessar saman med arkitekt. Endringar gjennom brukarprosess som gjeld kapasitetar, areal og funksjon, er tatt inn i eige kapittel i rom- og funksjonsprogrammet. Samanstilt rom- og funksjonsprogram ligg som vedlegg til dette dokumentet. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 20 av 83

22 Romprogram Romprogrammet si utvikling frå dagens kapasitet, gjennom konseptfase, og fram til ferdige brukarprosessar for dei ulike brukargruppene, går fram av skjema under: Program Sykehusbygg Program etter forprosjekt Eining Kapasitet Program Psykisk helsevern PHV Justert kapasitet 42/ / Program Kommentar/endringar: Vedtak Framskrive behov for 42 senger og 80 behandlar-kontor med 8 spesialrom i tillegg. Sengetal er redusert med eitt sengerom og tre behandlarkontor, eitt i BUP og to for sengepostar. Netto funksjonsareal er tilnærma uendra. Prosjektleiinga Døgn Pasientsenger. Programmet er løyst med å bruke enkelte, større rom for fleire senger pga. knappheit på areal i tre etasjar. 8 ekstrasenger er løyst på denne måten. Reduksjon med ei seng pga. arealknappheit. Styringsgruppa Pasienthotell/ sjukehotell Pasienthotell inngår i samla sengekapasitet for sjukehuset med 27 senger inkl. "God start" eining. Kapasitet i sjukehotell er ikkje basert på framskrive kapasitetsbehov, og er i brukarprosess redusert, og slått saman med pasienthotellet. Styringsgruppa KK og Barn Pasientrom. I tillegg til 3 fødestuer. Prosjektleiinga Laboratorie- faga Medisinsk biokjemi, mikrobiologi, blodbank, patologi og prøvetakings-poliklinikk. Romprogram er laga ut frå innmeldt behov frå einingane i eksisterande areal. Gjennom sambruk av rom og funksjoner har ein løyst behov i avsett areal. Prosjektleiinga Poliklinikk Generelle UB-rom + spesialrom. Scopi og kir.pros. Inkl 10 kvileplassar Prosjektleiinga Spesialrom - ingen endring. NA Dagplassar, dialyse Netto funksjonsareal er oppjustert etter brukarprosess, etter ønske frå avdeling. Prosjektert areal 467 m2. Prosjektleiinga Dagplassar, kjemoterapi og infusjonar Operasjon Oppvaking Intensiv og tung overvaking Stab og støtte Akuttmottak Sterilsentral Tal plasser på kjemoterapi er redusert pga. arealknapphet. Mogelegheit for sambruk med infusjonseining som er plassert i direkte nærleik. 8 operasjonsstuer og 1 spesialrom er vald løysing med mogelegheit for påbygging av areal seinare. Prosjektert funksjonsareal: 1075 m2 12 kvileplassar til dagkirurgi og 12 overvakingsplasser til elektive stover er justert til 18 samla. Sum av plassar INT/TOV og oppvaking går frå 22 i dag til 30 i ny planløysing Inkl. 1 luftsmitteisolat og 1 kontaktsmitteisolat. Dette talet er redusert til 12 med fleksibilitet mot døgnpostar og observasjonspost i akuttmottak. Kontorbehov må kvalitetssikrast. Er prosjektert 4748 m2 i sentralblokk med fleire teamkontor enn i program. Manglar likevel i overkant av 60 kontorarbeidsplasser. Romprogram 8 behandling, 8 obs-senger og 2 traumerom, prosjektert 555 m2 netto Prosjektert 711 m2 inkl. 120 m2 felles garderobe med operasjon. Sjukehus apoteket Prosjektert areal 478 m2, ingen endring NA SUM Prosjektleiinga Styringsgruppa Styringsgruppa Styringsgruppa Prosjektleiinga Prosjektleiinga Prosjektleiinga Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 21 av 83

23 Kapasitet for rom og areal i prosjektet har utvikla seg frå framskrivingar i konseptfasen til nye framskrivingar som grunnlag for utarbeiding av romprogram, vidare til korrigering av konseptfase fram til avslutta brukarprosessar i forprosjektet. Sistnemnde ligg til grunn for planløysingane i prosjektet. Denne utviklinga er vist i tabellane nedanfor for dei ulike brukargruppene. Gruppe 1: Senger/Undersøking- og behandlingsrom Dagens kapasitet Tal i konseptfase Framskrive til 2030 Program for Forprosjekt NFS Framskrive til 2040 Korreksjonsoppstilling til konseptfase Forprosjektet sitt framlegg til kapasitet Normalsenger Pasienthotell Sjukehotell* Obs-senger** Akuttmottak *Avgjersle i styringsgruppa : Sjukehotellfunksjon blir slått saman med pasienthotell. Samla kapasitet 36 senger **Avgjersle i styringsgruppa : Legg inn 8 observasjonsplassar som eit førebels definert behov Gruppe 2: Laboratorie og radiologi Dagens kapasitet m2 Nukleærmedisin sine areal er ikkje i bruk i dag. Ein har i brukarprosessen komme fram til at areal til laboratorie får ta over nykleærmedisin sine areal i plan 2, og mikrobiologi får kontorareal i bygg aust. Radiologi får tilført kontor som ligg inn mot si avdeling i aust. Radiologi og laboratoriefaga har då tilstrekkeleg areal til å løyse sine funksjonar. Gruppe 3: Tal i konseptfase Framskrive til 2030 Korrigerte tal frå prosjektet Framskrive til 2040 Korreksjonsoppstilling til konseptfase Forprosjektet sitt framlegg til kapasitet Patologi LMBB * Mikrobiolog * Radiologi Sum areal *Mikrobiologi og LMBB har saman eit netto romprogram på 1623 m2. Dette har ein løyst innanfor eit brutto areal på 2319 m2 Brutto/Netto faktor er 1,43. Dette viser at ein har klart å hente ut effektivisering av areal ved sambruk av funksjonar. Psykisk helsevern Dagens kapasitet Tal i konseptfase Framskrive til 2030 Revidert romfunksjonsprogram Korreksjonsoppstilling til konseptfase Forprosjektet sitt framlegg til kapasitet Behandlarkontor Førde Behandlarkontor Tronvik 3 Sengerom Førde* Sengerom Tronvik eks. rus 11 Brutto areal Førde *Sengerom endra til 41 i vedtak i føretaksleiinga xx.xx **Behandlarkontor redusert med 3, tal møterom og samtalerom er auka. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 22 av 83

24 Gruppe 4: Tal i konseptfase Korrigerte tal frå Forprosjektet si Dagens Stab og støtte Framskrive til 2030 prosjektet innstilling til kapasitet* ** Framskrive til 2040 styringsgruppa *** Kontorplassar felles * Tal basert på tal tilsette i i 2017, og ikkje vurdert utover dette. ** Konseptfase: Beregna teoretisk med 20 m2 BTA/arb.plass inkl. møterom. *** Samla behov løysast i eigne lokale, event. ved leige av areal. Garderobar: Skal ha oppbevaring til 1920 personer + separate garderobar for personale i operasjon og sterilsentral med kapasitet på 120 personer, har teikna Gruppe 5: Dagplassar/ undersøkelserom Gruppe 6: Dagens kapasitet Tal i konseptfase Framskrive til 2030 Korrigerte tal frå prosjektet Framskrive til 2040 Korreksjonsoppstilling til konseptfase Forprosjektet sitt framlegg til kapasitet Dialyse Kjemoterapi * Infusjonar Lysbehandling Prøvetakingspoliklinikk** Overvaking poliklinikk Sum dagplassar Poliklinikk Utnyttingsgrad 210 dagar 3,6 timar 4 timar 4 timar 6 timar 6 timar Poliklinikk gen. US-rom Spesialrom skopi Spesialrom operasjon Andre spesialrom*** Sum poliklinikkrom *Brukarprosess: kjemoterapi redusert til 11 plassar. Ligg samlokalisert med infusjon, og kan nytte kapasitet her ved auka aktivitet ** Tal rom for prøvetaking er auka til 5, her er tatt inn ekstra rom for sædprøvetaking ***Tal andre spesialrom er endra til 28 etter kvalitetssikring av tal spesialrom i arbeidsgruppa, RFP : tatt inn gipserom Operasjon/intensiv Dagens kapasitet Tal i konseptfase Framskrive til 2030 Korrigerte tal frå Korreksjonsprosjektet oppstilling til Framskrive til 2040 konseptfase Forprosjektet sitt framlegg til kapasitet Operasjonsstover* Spesialrom* Intensiv* Tung overvåking/ intermediær* Pre/postop. Plasser* Sterilsentralen** * Reduksjon avgjort i styringsgruppa Det skal vere høve til påbygg for seinare utviding av operasjon. ** Alle tal viser til brutto areal, romprogram vart utvikla i eigen prosess etter korreksjon av konseptfase. Prosjektert brutto 720 m2 Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 23 av 83

25 Funksjonsprogram Parallelt med framskriving av kapasitetar og romprogram, er det utvikla funksjonsprogarm for dei ulike drifsområda i sjukehuset. Delkapitla nedanfor gjev ei oppsummering av dei store linjene i funksjonsprogamma til dei ulike delane av Nye Førde sjukehus. Psykisk helsevern Helse Førde HF ynskjer ei samlokalisering av sine psykiatriske behandlingstilbod for å få ei meir effektiv utnytting av personale og eit breiare fagmiljø i Førde. Dette vil også føre til eit betre pasienttilbod og ei betre utnytting av areal. Følgjande seksjonar skal samlast i eit nytt psykiatribygg: Akutt døgn m/sikringspost Distriktpsykiatrisk senter (DPS) døgnpost og dagbehandling/poliklinikk Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Nytt bygg skal gje styrke og breidde til fagmiljøet gjennom samlokalisering av fleire seksjonar. Det skal leggast til rette for fleksibel bruk av personalet og stor grad av sambruk av ressursar. Det skal vere felles inngang og felles resepsjon som driftast av serviceseksjonen. Det skal vere høve til sjølvinnsjekk for polikliniske pasientar. Det skal vere separert pasientstraum og venteareal mellom barn og vaksne, og ein skal så langt som mogleg legge til rette for at barn og unge blir skjerma frå andre pasientar i ekspedisjon. Det skal vere eigen, skjerma inngang for dei som kjem i ambulanse eller politibil. Poliklinikkane skal baserast på både einekontor til behandlarar, og teamkontor for dei som har mykje ambulant verksemd. Andre spesialrom og støtterom skal vere ein felles ressurs. Somatiske helsetenester Sengepostar Framtidig organisering av sengepostar er planlagt i sengeområde kvar med fire sengetun etter figuren nedanfor. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 24 av 83

26 Utforming av sengeområda skal understøtte gode og effektive arbeidsprosessar, og ta vare på det tverrfaglege. Det skal leggast til rette for romslege arbeidsstasjonar der personalet kan arbeide i team rundt pasienten. Det må setjast av areal for aktivitet som krev skjerming, som telefonsamtaler og diktering. Det er forventa ei vesentleg utvikling med tanke på digitaliserte løysningar for dokumentasjon (kurve, journal), og det skal leggast til rette for plass og utstyr til dette både i felles arbeidsområder, og inne på pasientrommet. Det skal også leggast til rette for pauserom og arbeidsrom. Det er viktig med funksjonelle støtteareal som medisinrom, desinfeksjon og desentrale lager. Mest mogleg behandling, dialog, undervisning og opptrening bør skje på sengerommet. Poliklinikk Det er lagt til grunn å splitte mellom sengeområde og poliklinikk, og at dette skal gjelde alle avdelingar 8. Vidare er det lagt følgjande overordna føringar for poliklinikkområda (utval frå program): Poliklinikkar skal som hovudregel samlast i større einingar med felles støtterom og funksjonar. Dette sikrar fleksibilitet i utnytting av kapasitetsberande rom, og god utnytting av ressursar Poliklinikk for augeavdelinga skal fortsetje å ligge som ei eiga poliklinisk eining, sidan den vert drive mest effektivt når den ligg sjølvstendig. Behandlingsrom skal vere generelt utforma, for å sikre ein framtidig fleksibilitet for behovsendringar. Spesialrom som krev spesiell bygningsmessig infrastruktur, skal, der det er hensiktsmessig, leggast saman med andre spesialrom. Det skal leggast til rette for at det er mogleg å gjennomføre kompakte, koordinerte utredningsforløp, med opphald/kvilesoner i poliklinikk/dagområde, og tilgang til høve for overnatting (pasienthotell e.l.) utan innlegging. Figuren nedanfor viser prinsipp for løysing av areal til poliklinikk: Modellen viser prinsippet for korleis t.d. fire einingar kan settast saman til eit poliklinikk-område med nokre (ikkje alle) felles støtterom. Spesialrom og dagplassar kan knytast til ein eller fleire av desse einingane. Den raude streken viser døme på pasient forløp. 8 Styringsgruppemøte Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 25 av 83

27 Eining med spesialrom Spesialrom som skopi og rom for kirurgiske prosedyrar, blir tilrådd og samlast rundt felles støttefunksjonar som: desinfeksjonsrom mottak og samtalerom observasjon og kvileplassar lager Romma bør ligge mest mogleg samla i poliklinikken med nærleik til operasjon, og må kunne brukast både til polikliniske, dag og inneliggande pasientar for å kunne nyttast best mogleg. Kontorarbeidsplassar i sjukehuset Alle kontorarbeidsplassar i Helse Førde skal vere tilrettelagt for fleirbruk. I dette ligg at ein ledig kontorarbeidsplass må kunne nyttast av ulike medarbeidarar til ulike tider. Det vil vere ulike kategoriar med kontorarbeidsplassar, og desse er i hovudsak: Cellekontor: Arbeidsplass i små rom for ein person eller to personar når arbeidsoppgåvene tilseier dette, som for eksempel avdelingssjefar utanfor det kliniske arealet. Teamkontor: Grupperte arbeidsplassar frå 3 til 10 personer samla i eit rom. Inneheld skrivebord, låsbare skåp, hyllesystem, skjermveggar, grøne plantar og anna hensiktsmessig innreiing som også bidreg til å skape skilje mellom arbeidsplassane. Arbeidsstasjonar eller tverrfaglege kontorplassar: Ikkje-fast kontorarbeidsplass for kortvarig arbeid ved skjerm. Registrering i journal, oppslag, overvaking etc. Plassert sentralt i klinisk areal der personalet går til og frå. Ekspedisjonar: Faste og delvis faste arbeidsplassar ved møtepunkt, ofte med skranke. Arbeidsplassar som er vende utover og dei interne skiljast i soner. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 26 av 83

28 Operasjon og dagkirurgi Operasjonsstovene bør ha lik infrastruktur og utforming for å kunne tilpassast ein fleksibel bruk ved endring i behov. Lik utforming er også viktig for pasientsikkerhet med tanke på gjenkjenning i bruk for personalet. Dei bør ligge i ei samla eining med god oversikt, ei optimalisering av logistikken som for eksempel vareflyt, pasientflyt og ressursbruk som støtterom og personell. Lange avstandar vil kunne generere eit større ressursbehov. For å kunne optimalisere det dagkirurgiske forløpet, bør det vere ei eiga sone for dagkirurgi og evt. pasientar med kort knivtid, der det er høgare aktivitet og meir uro, og ei indre sone der det er meir ro. Eininga bør formast slik at ein kan reindyrke det dagkirurgiske forløpet, men slik at det er enkelt å utvide kapasiteten når det er nødvendig. Dette legg til grunn felles bruk av støtterom. Sterilsentral er plassert direkte over operasjonsavdelinga med eigen vareheis for forsyning av reine varer til operasjon. Intensiv og tung overvaking (TOV) må ligge saman for å fungere som ei eining for god oppfølging av pasientar, høve til sambruk av personale og effektiv drift, som for eksempel ved lågare tal pasientar og på kveld/natt/helg. Ved å legge TOV og oppvaking i tilknyting til kvarandre, opnar ein for fleksibel bruk av einingane ved svingingar i aktivitet. Operasjonsrom for auge er integrert i augeavdelinga sin poliklinikk. Det er ei godt fungerande avdeling med 2 fullverdige operasjonsstover i tillegg til eit spesialrom. Laboratoriefaga Laboratoriet (LMBB, mikrobiologi og patologi) skal legge til rette for: Laboratoriesenteret organiserast med ein felles leiar og fagseksjonar. Etablering av eit felles prøvemottak og tilhøyrande funksjonar. Etablere ein analysehall der ein samlar volum analysane, og ser på mogleg deling av instrument mellom seksjonane. Vidare prosjektering imøtekjem behovet for nærleik mellom felles prøvemottak og analysehallen. Radiologisk avdeling ved FSS er lokalisert over tre plan. På plan 1 ligger generell røntgen (RTG), MR, CT, ultralyd og gjennomlysing lokalisert ved akuttmottak og poliklinikkane. Gammakamera, som no er avvikla i drift, ligg på plan 2 og mammografiscreening for brystdiagnostikk ligg på plan 3. Det er installert to CT- og to MR-maskiner i eksisterande areal utan at avdelinga er utvida. Dette gjer at avdelinga har meldt inn plassmangel, og det er viktig at planlegging av tilstøytande areal ikkje er til hinder for framtidig utviding av radiologisk avdeling. Akuttmottak med etableringa av observasjonssenger Målet med observasjonssenger er rask diagnostikk og avklaring i løpet av 24 timar. Erfaring frå andre sjukehus, er at ein stor del (70-80%) av pasientane som blir innlagde i observasjonssenger, kan skrivast ut utan overflytting til ordinære sengepostar. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 27 av 83

29 Førebels konklusjon for observasjonseininga i Førde er at det vert etablert ei eining med kapasitet på 8 senger. Barn 0-18 og KK har eit overordna driftskonsept som seier at: Utforming/plassering av KK og barn 0-18 skal gje styrke og breidde til fagmiljøet gjennom å samlokalisere fleire seksjonar. Det skal leggast til rette for fleksibel bruk av personalet og stor grad av sambruk av ressursar. Døgnplassar for kvinner, barn og nyfødde bør organiserast på same plan og legge til rette for fagleg forsvarleg sambruk av både personale og støtterom. Det skal vere mogleg å bruke sengeromma på tvers av avdelingane, sidan dei er utforma som familierom. Korreksjonsoppstilling til konseptfase Kvalitetssikring av konsept, revidering av kapasitetsbehov og utvikling av funksjons- og romprogram medførte ein del justeringar i høve til konseptfasen i For å gjere tydleg og presisere denne justeringa, vart det utarbeidd ei korreksjonsoppstilling til konseptfasen. Hovudendringar i høve til konseptfasen kan summerast i følgjande punkt: Ny løysing for PHV med mindre areal enn planar frå 2015 Einerom med ny løysing for bad i eksisterande høgblokk Det skal etablerast pasienthotell i tillegg til sjukehotell Skilje all poliklinikkdrift frå sengepost Auka utnyttingstid på generelle undersøkingsrom i poliklinikkar til seks timar Intensiv, tung overvaking, to operasjonsstover og steril produksjon på plan 2 i tilbygg vestover. (dette punktet vart seinare endra) Løysingar og kapasitetar skal justerast for oppdaterte pasientbehov Forprosjektet skulle elles detaljere og optimalisere planar som låg i konseptfasen. Det er i forprosjektet gjennomført ein pilot på ombygging av eit bad på eit eksisterande einerom i høgblokka, og dette har gitt oss tryggleik for at denne løysinga kan nyttast. Eigen plan for sikkerheit- og robustheit i nybygg PHV Sikkerheitsmessige krav for å ta i vare pasientane følgjer tilrådingane i nasjonale retningslinjer for førebygging av sjølvmord. Det er definert soner med ulike nivå for robustheit, og matriser for å ta vare på desse på ein heilskapleg måte. Utforminga blir ein balansegang mellom normale og spesialtilpassa løysingar. Ein ynskjer å bygge «normale» miljø for pasientane som ikkje verkar aggresjonsfremjande. Samtidig vil det vere eit «spesialtilpassa» miljø der ein fjernar eit kvart høve til sjølvskading. Sikkerheitsplanlegging for resterande del av prosjektet er omtale i kapittel om skalsikring, pasienttryggleik og personvern sidan dette vil følgje løysingar for eksisterande bygg. Utstyrsprogram Det er utarbeida brutto- og nettoutstyrsprogram. Dette er ei detaljert oversikt over utstyr som trengs for å ivareta funksjonen i rommet. Brutto program med frådrag av gjenbrukt utstyr, utgjer netto program, det som må kjøpast inn. Utstyret er summert og fordelt på dei ulike byggetrinna i prosjektet. Summert utstyr er gruppert etter kategoriane inventar (INV), datautstyr, Brukarutstyr IKT (IKT), Brukarutstyr kjøkken (BRU-KJK)), Medisinsk teknisk utstyr (MTU). Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 28 av 83

30 Inventar og utstyr er programmet på eit overordna nivå basert i stor grad på utstyr i standardrom frå Sykehusbygg. Det har i tillegg vore eigne gjennomgangar med brukarane i dei mest utstyrskrevjande areala som operasjon, intensiv, tung overvaking, sterilsentral, laboratoria og poliklinikk med scopi og kirurgisentral, samt nybygg PHV. Dette må i neste omgang gjennomgåast og kvalitetssikrast med brukargruppene for dei ulike byggestega. Nybygga har gjennomgåande nytt inventar og utstyr, unntak her er spesialutstyr, AV og MTU som stort sett skal gjenbrukast. Inventar og utstyr i ombyggingsareal er tenkt som prinsipp å bruke oppatt. Kartlegging av utstyrsbehovet for MTU har pågått sidan konseptfasen ved årleg gjennomgang av langtids investeringsplanar samt brukarmøte i forprosjektet. Inn imot forprosjektrapporten har ein særleg vektlagt å gjennomføre møte med dei avdelingane som har særskilte og utstyrstunge behov. Matrisa nedanfor viser prinsippa som ligg til grunn for vurdering av gjenbruk eller nykjøp av laust/fast inventar og utstyr, inklusiv AV og IKT. MTA blir handtert som eiga portefølje. Kategori areal og ombyggingsgrad Laust inventar og utstyr Fast inventar Kommentar Prinsipp: Gjenbruk Nytt Gjenbruk Nytt Eksempel: Møterom som i dag eller lett ombygd x x Beheld utstyr/inventar og fast inventar inkl. AV og IKT Eksempel: Møterom som får flytta funksjon x x Nytt laust utstyr/inventar og AV/IKT, nytt fast inventar Eksempel: Nye møterom grunna auka tal møterom x x Flyttar laust utstyr/inventar og AV/IKT, nytt fast inventar Ikkje ombygde areal x x Ikkje ein del av prosjektet, kun gjenbruk Lett ombygde areal med same funksjon x x Beheld utstyr/inventar og fast inventar inkl. AV og IKT Lett ombygde areal med flytta funksjon x x Beheld utstyr/inventar inkl. AV og IKT, nytt fast inventar Lett ombygde areal med ny funksjon/auka tal rom x x Nytt laust utstyr/inventar og AV/IKT, nytt fast inventar Tungt ombygde areal med same funksjon x x Beheld utstyr/inventar inkl. AV og IKT, nytt fast inventar Tungt ombygde areal med flytting av funksjon x x Beheld utstyr/inventar inkl. AV og IKT, nytt fast inventar Tungt ombygde areal med ny funksjon eller auka tal rom x x Nytt laust utstyr/inventar og AV/IKT, nytt fast inventar Nybygg med flytta funksjon x x x Gjenbruker spesialutstyr og AV - IKT, nytt utstyr og inventar Nybygg med ny funksjon eller auka tal rom x x Nytt laust utstyr/inventar og AV/IKT, nytt fast inventar Driftsteknisk, ikkje ombygde eller lett ombygde areal x x Beheld utstyr/inventar og fast inventar inkl. AV og IKT Driftsteknisk,tungt ombygde areal x x Beheld utstyr/inventar inkl. AV og IKT, nytt fast inventar Driftsteknisk utstyr og inventar, nybygg x x Nytt laust utstyr/inventar og AV/IKT, nytt fast inventar Leigetakarar, eks.vis apotek, høgskulen x x Leigetakar sin kostnad med alt utstyr og inventar Funksjonar som krev kontinuerleg drift ved nybygg/tung ombygg x x x x Kun gjenbruk av utstyr som kan flyttast utan å redusere kapasitet under minimum i høve beredskap Medisinsk teknisk utstyr er delt i prioritet 1 og 2. Prioritet 1 er utstyr som stort sett er definert som bygg- og installasjonspåverkande (BIP) og som er heilt nødvendig for romfunksjon. I denne kategorien havnar utstyr som operasjonslampe, operasjonsbord, respirator og anna. Prioritet 2 er utstyr som blir regna som nødvendig for romfunksjon, men som skal kjøpast inn dersom det er budsjettdekning. Prioritet 2 vil bli prioritert på lik linje med utstyrsbehova som kjem parallelt med prosjektet, dette for å få ei optimal oppgradering av utstyrsparken der ein og tek omsyn til framdrifta i prosjektet. Vi vil då kunne oppnå maksimalt utnytting av restlevetida på utstyret, og i større grad auke graden av gjenbruk. Dette vil krevje ei tverrfagleg og god samhandling på tvers av einingane og klinikkane. Utstyrsprogrammet er delt inn i ulike innkjøpspakkar, og seinare hente ut kalkylar for dei ulike einingane og delprosjekta. Byggesteg Inventar og utstyr Nybygg Psykisk helsevern Nybygg somatikk Lågblokk Høgblokk Bygg Samla kostnadsmål Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 29 av 83

31 IKT infrastruktur og løysingar IKT løysingar i samsvar med føringar i Helse Vest og nasjonale planar Planlegging, tilrettelegging og realisering av framtidsretta IKT-løysingar skal vere i samsvar med føringar og program for IKT-utviklinga i Helse Vest og nasjonale planar. I Teknologiplan Helse Vest, som etter planen skal godkjennast medio november 2018, er ein av strategiane å auke utnyttingsgraden av eksisterande teknologi og store investeringar. Ingen kliniske system skal etablerast spesifikt for byggjeprosjektet og alle kliniske system skal fungere i alle bygg. Det førande prinsippet er at IKT infrastruktur og løysingar skal gjenbrukas i høgst mogleg grad. Det gjeld og for IKT utstyr. Datanett skal byggjast etter Helse Vest IKT sin gjeldande standard Fast datanett skal finnest der det er behov, med nok kapasitet. I teknologiplan peikar Helse Vest og på at vi må ha ein heilskapleg arkitektur og infrastruktur i botn for å kunne utnytte potensialet som ligg i tilgang til å kunne lese og oppdatere informasjon uavhengig av kor ein er. Trådlaust datanett (WLAN/WiFi) er viktig og vil bli nytta av både medisinsk/teknisk tilsette, medisinteknisk utstyr, pasientar og pårørande. Det trådlause nettet bør planleggjast slik at posisjonering (triangulering) kan støttast. Det trådlause datanettet skal byggjast med tilstrekkeleg redundans. Telefoni, etablerast både som fast og trådlaust Helse Førde har i dag trådlaus telefoni gjennom DECT, dette skal fasast ut og erstattas av smarttelefonar. I en mellombels fase vil begge systema vere i drift. Fast telefoni skal vere trådfaste IP telefonar. Fast telefoni bør vere tilgjengeleg i rimeleg nærleik til dei areala tilsette utfører sitt arbeid. Ved bortfall av trådlaus telefoni vil ein då kunne oppretthalde normal aktivitet, så lenge trådlaus og trådfast telefoni er uavhengige av kvarandre. Telefax må oppretthaldast som løysing. Alarm, anlegg for å varsle om farlege situasjonar i nybygg Det skal etablerast eit anlegg for å varsle om farlege situasjonar og/eller overfall i nybygg for psykisk helsevern. I eksisterande bygg skal det i størst mogleg grad vere gjenbruk av anlegg. Anlegga skal kunne integrerast med meldingsvarslar for overføring av alarmstatus. Lyd og bilde/av-løysingar Operasjonsstover skal ha moglegheit til å dele videostrømmar frå modalitetar og kamera slik at dei kan visast andre stader. TV innhald skal distribuerast over datanettet. Møterom bør ha AV utstyr tilpassa rommets størrelse. Infoskjermar planleggjast i inngangsparti, resepsjonar og ventesonar. Både eksisterande bygg og nybygg må leggje til rette for at bruk av telemedisin vil auke i åra framover. Grensesnitt mot IKT- program Dei større programma i porteføljen vil treffe byggeprosjektet med ulike løysingar på ulike tidspunkt, så det viktige her blir å sikre god koordinering. Dei prosjekta som har mest innverknad på byggjeprosjektet no er Alle møter med «Pasientflyt og ressursar», «Innsjekk og betaling» og «Finne fram». I tillegg forventast at det kjem ny løysing for sterilsentral. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 30 av 83

32 IKT i midlertidig areal og areal som ikkje er under bygging Viktige moment som ein må ha med seg i byggjeprosjektet for midlertidig (rokade) areal og areal som ikkje er under bygging: Kommunikasjonsløysingane må fungere Varsling ved beredskap må fungere Tilgang til journalsystem og andre kritiske løysingar må fungere Sikre at det er "tilstrekkelig" tilgang til teknikk i rokadeareal Unngå ikkje planlagt driftsstans innanfor IKT Test er viktig, både i forkant og før ferdigstilling. Dette gjeld alle fagområde. Alle tekniske anlegg bør risikovurderast, tåler anlegget å bli tukla med? 7 Utforming og tekniske løysingar Forprosjektrapporten, Forprosjekt - Arkitektur og teknikk, byggjer på tidlegare gjennomførte «KS Konseptfase», avslutta november Forprosjektrapporten tek sikte på å utvikle det valde konseptet med omsyn til arkitektur og tekniske løysingar til eit nivå slik at endeleg avgjerd om å starte byggeprosjektet kan gjerast på eit rett grunnlag. Planløysingane er baserte på funksjonsprogram og romprogram utarbeidd av Sykehusbygg, og Helse Førde si vidareutvikling av desse gjennom prosess med brukargrupper for dei ulike driftsområda i sjukehuset. Fleksibilitet, prosjektet si evne til å tilpasse seg nye og framtidige behov Prosjektet må legge til grunn at vi kjem til å gjere feil både med omsyn på kapasitetsbehov og arbeidsmetodar/organisering når vi no prøver å sjå langt fram i tid. For å kunne møte desse utfordringane, må prosjektet tenkje generalitet og fleksibilitet i dei løysingar som blir etablerte. I tillegg til den langsiktige fleksibiliteten, har vi behov for å skape eit forprosjekt som kan sluttprioriterast når vi kjenner kostnads- og utfordringsbiletet betre. Det er skapt fleksibilitet i prosjektet ved at vi har tenkt mogelege løysingar for vekst innanfor alle hovudfunksjonsområde. Kontorbehov for administrativt personell er den funksjonen som gradvis må trekkast vekk frå sjukehuset dersom det oppstår vekst innanfor hovudfunksjonane, og tilgang på areal blir eit problem. Når slike tankar ligg i botnen, slepp vi å «sikre oss overkapasitet» innanfor dei ulike hovudfunksjonsområda. Poliklinikk: Dersom vi ikkje når ei utnyttingsgrad på seks timar, bommar på framskrivingstal eller ikkje finn gode nok løysingar, vil eksisterande bygg for PHV vere reserveareal for poliklinikk saman med område i administrasjonsgangen i plan 2. Sengepost somatikk: Sengepost kan vekse inn i pasienthotell og sjukehotell. Hotell i sentrum vil vere reserve dersom kapasiteten for sjukehotell blir for liten. I tillegg vil det vere mogeleg å nytte halve plan 4 i høgblokka som sengepost eller hotell. Operasjon: Nytt areal kan byggast for operasjon ved å forlenge nybygg somatikk på plan 2 Poliklinikk for psykisk helsevern: Reserve areal for vekst vil vere eksisterande bygg for psykisk helsevern. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 31 av 83

33 Laboratorie og mikrobiologi: Ein søkjer løysingar fortrinnsvis på plan 2 i eksisterande hovudbygg. Plan 2 i Bygg aust vil vere mogleg ekspansjonsareal for støttefunksjonar slik at meir kjerneareal for laboratoriet blir frigjort. Radiologi: Løysingar ligg inne mykje slik som i dag, og framtidig vekst må tenkjast ved at tilgrensande poliklinikkområde må omdisponerast til radiologi dersom det oppstår framtidige behov, med tilhøyrande behov for rokkering av poliklinikk. Akuttmottak/observasjonspost: Om kapasiteten i framtida blir for liten, må ein her tenkje meir fleirsengsrom for observasjonsposten og vurdere utbygg sørover slik som ein skisserte i konseptfasen. Tekniske areal i kjellaren: Det var i konseptfasen sett av areal for utskifting av mange ventilasjonsaggregat mm. Sjølv om vi i forprosjektet finn å kunne utsetje nokon av desse tiltaka, så må det setjast av areal som kan nyttast til aggregatplassering for seinare oppgraderingsbehov. Telemedisin og videokonsultasjonar i poliklinikk: Det er ikkje programmert inn eigne romfunksjonar for dette i forprosjektet, men planlagt nytta i øvrige poliklinikkrom. Dersom behovet blir stort i framtida, vil det langs fasade mot aust i eksisterande poliklinikk plan 1, enkelt kunne etablerast ei samling med kompakte rom for videokonsultasjon. Når prosjektet blir rigga med ei slik fleksibel tilnærming, kan vi ved behov drøfte framtidige kostnadsreduksjonar i forprosjektet, ved å ta behovsdefineringa i romprogrammet opp til evaluering. Undervegs i gjennomføringsfasen blir prosjektet korrigert når kapasitetsbehov eller funksjonsbehov endrar seg, då innanfor dei kostnadsmål som er sett. Når utviklingsplanen for verksemda blir rullert, må prosjektet tilpasse seg endringar og kapasitet i planen. Funksjonsorganisering mellom bygg/etasjar Planane for Nye Førde sjukehus baserer seg med få unntak på same struktur som i dag. Unnatak er: Plan 1 blir utvida med nybygg for nye sengepostar til føde/barsel og barn. Femte etasje, der desse ligg i dag, blir framtidig plassering for pasient og sjukehotell med «God start eining». Plan 6 til 8 blir reine sengepostar. Operasjon blir utvida inn i nybygget i andre etasje Sterilsentral blir flytta frå plan 0 til plan 3, direkte over nye areal for operasjon. Intensiv blir flytta fram i dagens areal for operasjon. Nybygg plan 0 får berre enkelte nye logistikkfunksjonar, og har potensiale til framtidig bruk som innandørs parkering. Psykisk helsevern (PHV) flyttar ut av sine lokale og inn i nybygg saman med Barne og ungdomspsykiatri (BUP). BUP blir plassert i plan 1, med direkte kopling med bru til sengepostar og poliklinikk for barn. Dagens bygg for PHV er planlagt nytta til kontor og møterom, samt poliklinikk for ØNH og barnehabilitering. Bygg Aust er planlagt for kontorfunksjonar som i dag. Funksjonane elles i sentralblokka vil få om lag same plassering som i dag, eventuelt med mindre flyttingar. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 32 av 83

34 Funksjonane i sentralblokka er grovt skissert i figuren nedanfor. Vidare vil psykisk helsevern (PHV) flytte ut av sine lokale og inn i nybygg saman med Barne og ungdomspsykiatri (BUP). BUP blir plassert i plan 1, med direkte brukopling til sengepostar og poliklinikk for barn. Dagens bygg for PHV er planlagt nytta til kontor og møterom, samt poliklinikk for ØNH og barnehabilitering. Bygg Aust er planlagt for kontorfunksjonar som i dag. Plassering av funksjonane i Nye Førde sjukehus går fram i detalj av figuren under. Her er og dagens psykiatri og nybygga, samt bygg Aust illustrerte. Sjukehotellet ligg her framleis i bygg 2. Dette er i avsluttande arbeid planlagt samlokalisert med pasienthotellet i plan 5, og skissa er ikkje oppdatert med endringa. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 33 av 83

35 Prinsipp og løysingsval Totalprosjektet Nye Førde Sjukehus (NFS) er samansett av ei rekkje større og mindre delprosjekt og byggesteg. Dei første delprosjekta er prioriterte å utvikla lengst, medan delprosjekt som kjem seinare, har ei lågare grad av modnings- og detaljar. Dette gjeld og for kalkulerte kostnader i prosjektet. Risikobilde for ombyggingsprosjekta er slik større enn for nybygga, sidan desse kjem seint i gjennomføringa. Samtidig vil ombygging inneha større risiko for uføresette endringar enn ved nybygg. For å kunne styre prosjektet innanfor avsette kostnadsrammer, vil prosjektet vurdere omfang av ombygging på nytt før start av kvart delprosjekt. Dette samtidig som ein gjer oppdateringar av framskrivingar og skaffar seg nye erfaringar frå andre sjukehusprosjekt som er ferdigstilte eller under oppføring i dag. Denne gjennomgangen vil omhandle behov for ombygging både for planløysingar og tekniske fag. Ein vil i ein slik prosess kunne optimalisere løysingane ytterlegare etter kvart som ein får ny og meir detaljert kunnskap. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 34 av 83

36 Illustrasjon av nybygg inn mot sentralblokka og dagens bygg for psykisk helsevern i bakgrunnen. Rokkeringsbehov og plass for mellombelse driftssituasjonar er særleg utfordrande for byggeprosjektet. I korreksjonsnotatet var det planlagt med nybygg vestover for intensiv, tung overvaking, to operasjonsstover og steril produksjon for å gje ein betre situasjon for ombyggingsfasen enn det som låg i planen frå Dette er endra gjennom brukarprosessen, der ein såg at sjukehuset får best funksjon ved å flytte operasjon ut i nybygg, og la intensiv flytte inn i dagens areal for operasjon. Intensiv vil slik få nærleik til oppvaking, akuttmottak og radiologisk avdeling. Ein kan og bygge om areala før intensiv flyttar inn, slik at rokadebehov både for operasjon og intensiv er teke omsyn til i denne løysinga. Oversikta nedanfor viser dagens bygg samt planlagde nybygg. Ombygging av eksisterande bygningsmasse gjeld sentralblokka (bygg 1) og dagens bygg for psykisk helsevern (bygg 2). I enkelte område vil det vere varierande grad av ombyggingar frå inga ombygging via flikking og måling til full ombygging, der alt innvendig vert rive for å etablere ny planløysing og teknikk. I andre område vil det på grunn av tekniske ombyggingar, medføre noko ombygging eller skifte av golv og himling. Ein del funksjonar får ei ny plassering. Bygg 8 PHV og Bygg 09 Nybygg Somatikk er nye bygg inkludert i NFS. Dei andre bygga er ikkje med i planane for ombygging. Totalprosjektet NFS er delt opp i følgjande delprosjekt. Planlagt i kronologisk rekkefølge: Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 35 av 83

37 Samla oversikt bygg 1 Bygg 8 Nye psykisk helsevern 2 Ny/utvid. av hovudforsyn. for el-kraft. 3 Flaumvern 4 Vegkryss 5 Bygg 9: Nybygg somatikk 6 Bygg 2: Ombygging eksisterande psykiatribygg 7 Bygg 1: Ombygging sentralblokk plan Bygg 1: Ombygging sentralblokk plan 4-9 Delprosjekta med underliggande byggesteg har ulike grader av modning og detaljering. Psykisk helsevern (PHV Bygg 8) er det første delprosjektet, og er detaljert og løyst til eit nivå som er brukt som grunnlag for anbodsførespurnad. Nybygg Somatikk (Bygg 9) er utvikla til eit nivå der funksjonane er plasserte, og løysingane har vore drøfta til eit visst nivå i brukarprosessen. Løysingane slik dei ligg i dag, vil krevje vidare utvikling saman med brukarane og i samhandling med framtidig vald entreprenør. Ombyggingane i dei følgjande delprosjekta er på same måte som for bygg 9, utvikla til eit nivå der funksjonane er plasserte, og drøfta i brukarprosess. Sidan det vil gå fleire år før ein startar detaljplanlegginga her, vil det vere naturleg å ta inn erfaringar og oppdatert kunnskap om nye driftsmodellar frå andre sjukehusprosjekt før ein går vidare i detaljering av løysingar. Det kan og komme nye føringar eller behov for justerte løysingar som følge av føregåande byggesteg som kan virke inn på valde løysingar som er omtala i Forprosjektet. Rekkefølgja på dei ulike byggestega i dei ulike delprosjekta er i dei fleste tilfelle sett pga. omsyn til rokade og tekniske avhengigheter. Delprosjekt Nye psykisk helsevern Delprosjekt PHV (Psykisk Helse Vern) er det første byggesteget, og består av oppføring av nybygget PHV som er eit bygg i 2 etasjar med både sengeavdelingar og poliklinikk med dag pasientar i tillegg til felles funksjonar. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 36 av 83

38 Delprosjekt PHV inkluderer som eit ledd i klargjering av tomta, riving av eksisterande bygningsmasse. Vidare skal kontorbrakka ved sjukehuset sitt varemottak flyttast. Gravearbeida inkluderer delvis utgraving og førebelastning for det framtidige nabobygget Nybygg somatikk (bygg 9). Tilhøyrande PHV vert det bygd tre utandørs atrium samt oppgradering av eksisterande park vest for dagens psykiatribygg (Bygg 2). Dette arbeidet inkluderer også tiltak for flaum og etablering av ny vei for ambulanse til PHV og brannbil og varetransport inn til eksisterande varemottak. I dette delprosjektet vil ein og etablere riggområde og eigen rigg. Dette riggområdet skal også seinare/samtidig nyttast av entreprenør(ar) kontrahert for Nybygg somatikk. Delprosjekt Ny/utviding av hovudforsyning for el-kraft Parallelt med PHV er det planlagt eit delprosjekt som inkluderer påbygg av eksisterande aggregatbygg der det skal etablerast to separate rom i nytt plan 1 for nye naudstraum hovudfordelingar samt installasjonar i eksisterande rom plan 0. Delprosjekt Flaumvern Dagens sjukehusbygg ligg på flaumutsett areal, og sjukehuset skal som ein del av prosjektet, tryggast mot flaum med flaumvollar og pumpekapasitet for å fjerne vatn frå sjukehustomta i ein flaumsituasjon. Delprosjekt Vegkryss Sjukehuset har to tilkomstvegar, ein i nord og ein i sør. Nordre tilkomst er mot Høgskulen i Sogn og Fjordane, og kopla mot kommunal veg. Behov for tiltak i nordre kryss (mot fylkesveg) og ansvarleg for eventuelle tiltak, er til avklaring hos Førde kommune i samband med handsaming av søknad om ny reguleringsplan. Søndre tilkomst til sjukehuset er direkte kopla mot Vievegen, og er eigd av Helse Førde. Her viser analyser at kapasitet i krysset er god, men at ein må utbetre krysset for å ivareta tryggleiken. Vi har difor tatt inn utbetring av søndre kryss som eige delprosjekt i prosjektet. Delprosjekt Nybygg somatikk Nybygg Somatikk er planlagt kopla på eksisterande sentralblokk i tilknyting til dagens sentralheisar i sentralblokka, samt operasjonsavdelinga. Plan 0 vil kun inneha underordna funksjonar som gangareal og garderobar. Etasjen vil og ha potensiale for framtidig innandørs parkering. Plan 1 rommar sengepostar og poliklinikk for barn og fødande. Desse poliklinikkane er plasserte nær dei andre poliklinikkane i plan 1, samtidig som dei ligg i direkte nærleik til respektive sengepostar. Dette legg til rette for effektiv bruk av både areal og personale. Illustrasjon Bygg 9, Nybygg somatikk Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 37 av 83

39 Samstundes er det kort veg til BUP i nybygg for psykisk helsevern via overgang på bru mellom bygga. Apoteket, som flyttar ut av areala som blir kopla til nybygget, flyttar inn i «hovudgata» i sentralblokka med sitt utsal. Dette gir ledige areal til ny observasjonspost i akuttmottaket. Operasjon ligg inn imot koplinga til nybygget, og store deler av operasjon blir flytta ut i nybygget. Intensiv overtar dei areala som blir frigitt av operasjon. Det blir vidare bygt ny sterilsentral i tredje etasje i nybygget, som og vil få logistikk inn imot sentralheisane i sentralblokka. Tredje etasje er i dag i hovudsak ein teknisk etasje under høgblokka. Denne blir utvida og kopla til tekniske funksjonar i nybygget, til dømes felles UPS-sentral for avbrotsfri straumforsyning til sjukehuset. Delprosjekt Ombygging eksisterande psykiatribygg Delprosjektet omhandlar lett oppussing av plan 0 og vestre del plan 1, samt mindre ombygging av austre del plan 1. Bygget skal nyttast til kontor, møterom mm. men også poliklinikk for ØNH og barnehabilitering. Vidare er det planlagt å utbetre fasadar med tiltak basert på løysing i konseptfasen. Det er lagt til grunn at ombygging og tekniske tiltak skal haldast på eit minimum. Bygget har tidlegare blitt vurdert brukt til sjukehotell. Denne funksjonen er no planlagt saman med pasienthotellet i høgblokka. Delprosjekt - Ombygging av sentralblokk plan 0-3 Den første etappen av ombygginga tar for seg tekniske rom i plan 0, samt flytting av sentrallager og sengevask i same etasje. I første etasje inngår ombygging av akuttmottak og generelle tiltak for oppgradering av elektroanlegga, medan areala for intensiv, tung overvaking og dagkirurgi inngår i denne etappen for plan 2. I tredje etasje vil tekniske anlegg bli oppgraderte og arealet utvida. Tiltak på fasade inngår for alle dei aktuelle areala. Neste byggesteg omhandlar tekniske rom i plan 0, samt oppgradering av garderobar, reinhald, medisinsk teknisk avdeling, og nye areal til Samhandling og tverrprofesjonelle tenester (tidlegare behandlingshjelpemiddel) i same etasje. I første etasje inngår ombygging av poliklinikkane mot aust og mindre ombyggingar i radiologi, medan ombyggingane i plan 2 hovudsakleg tek for seg ombygging av laboratoria. I tredje etasje vil tekniske anlegg bli oppgraderte og arealet utvida. Tiltak på fasade og generelle tiltak for oppgradering av elektroanlegga inngår for alle dei aktuelle areala. Den tredje etappen omhandlar i hovudsak sentral poliklinikk i plan 1 med felles ekspedisjon, automatar for registrering og betaling og ventesoner med informasjonsskjermar. 9 9 Alle Møter er eit regionalt program i Helse Vest, med fokus på å innføre ny teknologi og å endre arbeidsprosessar i sjukehuset. Nye Førde sjukehus legg vekt på å legge til rette for infrastruktur og endra arbeidsprosessar som følgjer av Alle Møter. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 38 av 83

40 Sjølvregistrering ved oppmøte Styring av kø på poliklinikk, lab, og røntgen elektronisk betaling I dette byggesteget er det og planlagt ny sentral for scopi og småkirurgi med desinfeksjonsrom og kvilesone. I tillegg inngår tiltak for brannteknisk oppgradering i plan 0-3. I dette inngår ulike, prioriterte tiltak for å rette opp avvik mot. brannvern som ikkje vil bli fanga opp av dei andre planlagde byggestega i eksisterande bygg. Plan 0-3 Fasade er fasadetiltak basert på løysingar i konseptfasen. Tiltaka bør gjennomførast som ein del av de ulike byggestega for dei same areala. Andre tiltak, som til dømes zip-screen i påbygg 2000 kan gjennomførast uavhengig. Det bør vurderast tidleg etter ferdig forprosjekt kva for tiltak som skal gjerast når, og kva for tiltak som bør gjennomførast av driftsorganisasjonen ved sjukehuset og gjennom til dømes rammeavtaler. Delprosjekt Ombygging av sentralblokk plan 4-9 Alle sengepostane for normalsenger er organisert som standard sengeområde i plan 06, 07 og 08. Jamfør krav om universell utforming (UU) skal minst 10% av sengeromma ha fullverdig universell utforming. Eit standard sengerom er 15m² medan det er fire store sengerom per etasje på 18m² og med eit større bad. Alle etasjane er heilt like med unnatak av plan 08 der det er planlagt å bruke oppatt luftsmitteisolat og to nyleg bygde sengerom. Sengeområda er i eksisterande bygg og følgjer eksisterande planløysing med to-korridorløysing med støtterom som lager, desinfeksjonsrom, avfall osv. i midten, og sengerom mot fasaden. Våren 2018 vart eit av sengeromma bygd som eit pilotrom for å teste ut løysinga, og erfaringane frå piloten gjer at ein vel å gå vidare med denne løysinga. Det er vidare planlagt med arbeidsstasjonar sentralt plasserte i sengepostane, med møterom, samtalerom, pauserom, arbeidsrom for legar og gruppe/undervisningsrom i kvar etasje. Sjette etasje er delvis verna, og tiltak i verna område må avklarast undervegs i detaljering av løysingane. Heile femte etasje er planlagt som kombinert pasient- og sjukehotell som og inkluderer «God start eining». Denne etasjen er og omfatta av vern, og vil i liten grad bli bygd om, men søkt nytta med dagens planløysingar så langt råd. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 39 av 83

41 Fjerde etasje vil som i dag, romme dialyse, men med ei vesentleg utviding. Nevro poliklinikk er framleis plassert her. Når dagens sengerom i denne etasjen flyttar ut, vil resterande areal i hovudsak bli nytta til kontor og møterom. Avfalls-/og tøy- system og røyrpost følger nord og sør fordeling for alle etasjar. Brannteknisk oppgradering i plan 4-8 vil inngå i denne etappen med ulike, prioriterte tiltak for å rette opp avvik mot. brannvern som ikkje vil bli fanga opp av dei andre planlagde byggestega i dagens bygg. Plan 4-8 Fasade er fasadetiltak basert på løysingar i konseptfasen. Også her bør tiltaka gjennomførast som ein del av de ulike delprosjekta for dei same areala. Tekniske løysingar Sentralblokka var oppført for om lag 40 år sidan, og mange av dei tekniske anlegga har same alder. Dei mest sentrale områda som er tatt inn i planane, er: Tiltak for å oppgradere straumforsyninga slik at den stettar dagens krav til sikker straumforsyning, krava gjeld spesielt naudstraum og UPS (avbrotsfri straum). Omlegging frå 230V til 400V straumforsyning. Dette er under revurdering i avsluttande fase av forprosjektet, og tiltaket er førebels lagt inn på «arbeidslista» i prosjektet. Dei mest omfattande tiltaka i ombyggingsområda vil vere å: etablere rør i rør-system for forbruksvatn montere radiatorar for oppvarming, forsynt av fjernvarme via dagens varmeanlegg skifte ut og bygge om ventilasjonsanlegga skifte ut medisinske gassanlegg skifte ut elektriske underfordelingar Universell utforming Universell utforming skal sikre at det vert teke omsyn til pasientar, tilsette og besøkande også med rørslehemming, orienteringshemming, nedsett syn, hørsel, forståing eller minne. Hovudløysingane skal vere utforma slik at dei kan brukast av flest mogleg på ein likestilt måte. Jamfør krav om universell utforming (UU), skal minst 10 % av sengeromma ha fullverdig, universell utforming Det er difor lagt inn 4 sengerom med slike bad i kvar sengeetasje. Vidare skal alle areal merkast med omsyn til universell utforming, skilting, ledeliner og opplysning om funksjon. Dette gjennomførast så langt vernemynde tillet slik merking, og innafor prosjektet sine økonomiske rammer. Skalsikring, pasienttryggleik og personvern Sjukehuset er delt inn i ulike tilgangssoner, og det er sett i gang eit arbeid med gjennomgang av tilgangstildeling til ulike personellgrupper og vaktfunksjonar. Med omsyn til betra rutiner for «security» ser ein på opning og lukkingstider av dører, bruk av slusefunksjon der det er turvande med omsyn til å redusere uynskte personar inn i sjukehuset. Handtering av vald og trugsmål kan også gje behov for skjerma areal for å roe ned situasjonen. Det er retningslinjer for bruk av ID kort som stiller krav til bruker, og dei fleste er flinke til å fylgje desse. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 40 av 83

42 Videoovervaking er etablert i noverande sjukehusbygning, men ein har ikkje ferdigstilt ein plan for plassering av kamera. Det er heilt klart eit ynskje om å legge alle kamera inn i same videosystemet, også kamera ekstern på inngangsdører. Likeeins gjeld dette overvaking på parkerings-plassar. Ved å legge all videoovervaking i same system, kan ein fjernstyre ein del funksjonar, noko som vil gje betre skalsikring. Kontroll og overvaking kan skje ved sentralbordet eller eventuelt eksternt vaktrom ( kjøp av tenester ). Det skal leggast til rette for sikring av særskild areal der pasient treng skjerming. Det er starta eit arbeid med tanke på revidering av retningslinjer, der personvernet vert ivaretatt for både pasientar, pårørande og tilsette. Personvern Personvern er ein menneskerett som skal sikre omsynet til kvar enkelt sin personlege integritet og privatliv. Personvern handlar og om enkeltpersoner sin rett til å ha innverknad på bruk og spreiing av opplysningar om seg sjølve. Godt personvern er ein føresetnad for å skape tillit til helsevesenet, og teieplikta er i denne samanhengen avgjerande. Opplysningar om personlige og helsemessige forhold skal være tilgjengelig for helsepersonell som dei treng for å yte pasientbehandling. Samtidig skal ein sikre at uvedkommande ikkje får tilgang til opplysningane. Helsepersonell som ikkje yter eller administrerer helsehjelp til pasienten, er også å rekne som uvedkommande. Informasjon om person- og helseopplysningar vert registrert i pasientjournalen og i ulikt medisinsk utstyr. Dette vert ikkje fokusert vidare på her. Bygningsmessig er det hovudsakleg skjerming mot lyd og innsyn som har betyding for å ivareta fortrulegheit og teieplikta. Til dømes må samtalar eller andre lydar frå eit behandlingsrom, som kan formidle noko om personlege eller helsemessige forhold, ikkje høyrast utanfor rommet. Dette må ivaretakast gjennom tilfredstillande lydisolasjon i vegger og dører. Det bør òg lydskjermast mot ventesoner og anna uvedkommande personell når pasienten vender seg i luker. Skjerminga som er gjort ved luka i SYS-IKL legevakta er eit døme på god skjerming. Fleirsengrom er sjølvsagt særs utfordrande i ift. personvern, inkludert ivaretaking av teieplikta. Skjerming er viktig for å hindre uønskt innsyn. Til dømes må tekst og innhald på skilting og informasjonstavler utformast og plasserast slik at det bidreg til diskresjon for pasienten. Det må og sikrast at uvedkommande ikkje får innsyn i behandlingssituasjonar, til dømes utstrakt bruk av glas. Planlegging av løysingar som nyttar overvakingsutstyr, adgangskort og sporingsteknologi må og vurderast opp mot personvernet. Logistikk og forsyningskjedar Logistikkløysingar og forsyningskjedar i Nye Førde sjukehus byggjer vidare på dagens logistikkløysingar, som i stor grad er etablerte i plan 0 i sentralblokka. Dette gjeld mellom anna dei store forsyningskjedane som: varetransport via vareterminal til sentrallager (forsyningsavdelinga) matforsyning forsyning av tøy og sentralgarderobe reinhaldstenesta og vaskesentral portørtenesta sentralisert sengevask avfalls- og skittentøyhandtering Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 41 av 83

43 Illustrasjonen syner hovudlogistikk av varer/gods i plan 0 i Nye Førde sjukehus. Dagens logistikkløysingar og forsyningsfunksjonar i plan 0 fungerer godt. På tider av døgnet, er det likevel utfordringar med mykje kryssande varetrafikk i plan 0. Det vert, med unntak av sterilgods og behandlingshjelpemiddel, liten grad av endringar i hovudlogistikk for varer/gods i Nye Førde sjukehus. Når sjukehuset veks i omfang og areal, vert det naturleg nok større avstandar for dei tilsette som forsyner sjukehuset med varer og tenester, og som har sitt utgangspunkt i plan 0 i sentralblokka. Det vil bli innført automatisering innanfor enkelte forsyningskjedar, med det formål å effektivisere distribusjonen av varer/tenester/avfall. For psykiatribygget, som vert plassert lengst vekke frå sentralblokka, vert det etablert ein ny vaskesentral for reinhaldstenesta ettersom dagens kapasitet i sentralblokka har for liten kapasitet til å serve nytt psykiatribygg i Nye Førde sjukehus. Varetransport via vareterminal og sentrallager Logistikkfunksjonar i Nye Førde sjukehus søker å ta opp i seg prinsippa frå det regionale programmet for forsynings- og lagerfunksjonar, LIBRA 10. Mellom anna har LIBRA ei målsetjing om å frigjere tid til lager- og forsyningsfunksjonar til nytte for pasient, leiar og klinisk personell. Nye Førde sjukehus vil auke, optimalisere, og samle sentrallagerkapasiteten i plan 0. Pga. auka sentrallagerkapasitet, vil forsyningspersonell i større grad enn i dag, kunne avhjelpe/overta logistikkfunksjonar for dei 10 LIBRA er Helse Vest sitt program for å optimalisere støttetenesta innanfor lager, innkjøp, budsjett, rekneskap og anskaffing. Programmet skal bidra til effektive støtteprosessar. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 42 av 83

44 avdelingane som i dag må bestille inn varer direkte frå leverandør, og primært lagre desse varene i eiga avdeling. Sentrallageret/forsyningsavdelinga har behov for større oppstillingsplass ved vareterminalen. Dagens kapasitet vert utfordra når fleire enn fem lastebilar er tilstade samstundes. Sidan det ikkje er utvidingsmoglegheit der vareterminal ligg i dag, vert hovudvareterminalen flytta litt lenger sør i plan 0. Ny hovudvareterminal for innkomande/utgåande gods vert då plassert sør for nytt somatikkbygg. Nytt sentrallager vert flytta tilsvarande sørover i plan 0 for å sikre tilgang til vareterminal, for å kunne auke i areal og for å sikre tilgang til sentralheiskjerne. For enkelte varetransportar, der forsyningsavdelinga ikkje er /skal vere involvert, vil opphaveleg vareterminal kunne nyttast dersom det representerer ein fordel logistikkmessig. Matforsyning Matforsyning har sin base i plan 0, med eit stort og modernisert produksjonskjøken med tilhøyrande kjølelager. Nye Førde sjukehus vil i liten grad endre på matforsyning sin logistikk, men det vil bli pga. utviding av sjukehusarealet, bli fleire bygg å serve/distribuere matvarer til. Psykiatribygget i Nye Førde sjukehus får eige mottakskjøken, pasientkafé og matvertar etter mal frå matkonseptet i sengepostane i høgblokka. Matforsyning har sine kjølelager plassert rett ved dagens vareterminal i plan 0. Det er viktig å ha rask og rett kontroll/lagring av ferskvarer som dagleg kjem med godstransport til Helse Førde. Å flytte kjølelagera til matforsyning lenger sør mot ny vareterminal er ikkje hensiktsmessig. Vurderinga er at matforsyning i Nye Førde sjukehus framleis får sin godstransport via eksisterande vareterminal. Det er matforsyning sitt eige personell som utfører visuell/manuell matvarekontroll av matvarer som kjem til vareterminalen. Forsyningsavdelinga sitt personell er ikkje involvert i denne matvarekontrollen. Reinhaldstenesta og utviding av vaskesentral Vaskesentralen til reinhaldstenesta i plan 0 vert utvida og oppgradert i Nye Førde sjukehus. Dette skjer for å skape rom for framtidig utvikling av reinahaldstenesta som kan innebere: større maskinpark (vaskerobotar) som følge av meir automatisering innanfor reinhaldsfaget større maskinpark som fylgje av auka areal som skal reingjerast hygieneomsyn med tanke på kjølefasilitetar for moppar/klutar og Sterilgods, sterilsentral og sentrallager I Nye Førde sjukehus vert dagens sterilsentral i plan 0 i høgblokka flytta til nytt somatikkbygg, i etasjen over operasjonsavdelinga. Operasjonsavdeling og sterilsentral ligg organisatorisk i same avdeling under same avdelingssjef. Sterilsentral og sentrallager har frå konseptfasen meint at det er moglege synergiar i form av sambruk av lagerareal og forsyningspersonell. Dette er synergiar som ikkje er realisert i eksisterande sjukehus. Utgangspunktet frå konseptfasen var å samlokalisere sentrallager og sterilsentral på same plan. Ved flytting av sterilsentral ut frå plan 0 og over i somatikkbygg plan 3, vert sentrallageret i plan 0 trekt lenger sør for å syte føre at sterilsentral og sentrallager i Nye Førde sjukehus får ein indirekte samhandlingsakse via vertikalt heissystem. Dette vil sikre distribusjonspersonell tilgang mellom det sterile lageret i plan 0 i sentrallager og sterilsentralen sitt areal i plan 3. I sterilsentralen vil distribuering av sterilt gods 11 skje via heis på rein 11 Sterilgods er sterilisert fleirgangsutstyr som vert brukt ved operative inngrep og reine/sterile prosedyrar. I Nye Førde sjukehus vil ny og større sterilsentral ivareta heile sterilgodskjeden, frå *vasking/dekontaminering, Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 43 av 83

45 side og mottak av ureint gods skje via heis på urein side. Konseptet i Nye Førde sjukehus, som også er i samsvar med prinsipp frå LIBRA, legg til grunn at det er profesjonalisert forsyningspersonell frå forsyningsavdelinga som skal stå for distribuering av sterilgods/ureint gods til/frå dei kliniske avdelingane, ikkje via sterilsentralpersonale, slik praksis er i dagens sjukehus. Unntaket vil vere distribusjon av sterilgods til operasjon. Dette skjer via direkte heisforbindelse mellom lager i operasjonsavdelinga og lager i sterilsentralen som ligg i etasjen rett over. Sentralisert sengesentral relokalisering i plan 0 Sengesentralen blir framleis sentralisert i Nye Førde sjukehus. Det har både i konsept og forprosjektfasen vore fleire arbeidsgrupper i prosess for å utgreie om ein skal ha sentralisert eller desentralisert sengevask i Nye Førde sjukehus. Konklusjonen er at Helse Førde ser fleire fordeler ved sentralisert sengesentral med eige vaskepersonell. Bakgrunn for dette er hovudsakleg hygieneomsyn og omsynet til rett disponering av klinisk personell. Sengesentralen vert flytta til det arealet sentrallageret flyttar frå. Det vert bygd opp ein ny sengesentral her, med automatisert senge-/madrassvask. For Nye Førde sjukehus er det ikkje eit primært mål å flytte sengesentralen. Dette skjer sekundært som følgje av at: vareterminal må flyttast lenger sør for å auke kapasiteten for innkomande godstransport, og sentrallageret treng dermed ny lokalisering med direkte tilgang til ny vareterminal sentrallageret treng og ny lokalisering for å ha vertikal tilgang via heis, til ny sterilsentral i somatikkbygg, for å realisere forventa synergiar her. Ved flytting av sengesentral til ny plassering i plan 0 vert sengesentralarealet auka og det er mogeleg å forbetre logistikk og problem med kø på enkelte tider av døgnet/veka. Sengesentralen er kun open på dagtid, og dersom behov for ad hoc vasking av senger resten av døgnet, er det portørtenesta som handterer dette. Portørtenesta sin base i Nye Førde sjukehus vert flytta nærare sengesentralen i Nye Førde sjukehus, og kjem dermed også tettare på den sentrale heiskjerna i sentralblokka, der størstedelen av varer og sengetransport har sitt utgangspunkt frå. Tøyforsyning og sentralgarderobe med automatiserte tøyskap Sentralgarderobeanlegg i plan 0 i høgblokka har avgrensa kapasitet til å dekke alle tilsette og studentar sine behov for garderobetilgang. Ved lett oppgradering av dagens garderobeanlegg, auke i areal og innføring av nye arealeffektive garderobeskap for dei tilsette, vil kapasiteten til dagens garderobeanlegg bli vesentleg auka. Dette vil gje plass til 1920 plassar i garderobeskap. Det vert og garderobe for apotek garderobe for personalet i matforsyning som har eit eige rom i kvar av garderobane, og separate garderobar (grøn garderobe) for personale i operasjon og sterilsentral, plassert i plan 0 på ny somatikkbygg til kontroll, pakking og sterilisering. I dag er det dei kliniske avdelingane som står for vasking/dekontaminering før det vert sendt til sterilisering ved sterilsentralen. * I mange tilfelle vil det likevel vere behov for kort skylling/vask av ureint sterilgods ute i avdelingane før oversending til sterilsentral. Dette for å unngå at smuss størknar før det kjem til sterilsentral. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 44 av 83

46 Garderobeanlegg vil få installert automatiserte tøyskap/returskap 12, som vert påfylt/tømt av leverandør. Formålet er areal- og personell-effektivisering, samt betre logistikk. For psykiatribygget sin del, vert det etablert eit eige garderobeanlegg i plan 0 i nytt psykiatribygg. Tilsette i psykiatrisk avdeling brukar i dag ikkje uniformer, men uavhengig av dette er det, nødvendig med tilgang på garderobeanlegg for dei tilsette. Fleire nye psykiatriske sjukehus/klinikkar i landet har gått over til å innføre uniformplikt. Dette er også eit område som PHV ønsker å sjå nærare på. Med nytt garderobeanlegg med moglegheit for automatiske tøyskap i psykiatribygget vil dette la seg gjennomføre. Tøyforsyning vil skje via ny vareterminal. Avfalls og skittentøyhandtering, og innføring av avfallsjakter/tøysjakter Hovudlogistikk for avfallshandtering i Nye Førde sjukehus vert i liten grad endra. Miljøhallen fungerer godt i dag, og blir i plan 0 utan endring. Distribusjon av avfall og skittentøy frå sentralsjukehuset til miljøhallen i plan 0 skjer i dag manuelt via portørtenesta. Slik vil det også vere i Nye Førde sjukehus, gitt dagens kunnskap om tilgjengeleg teknologi. Det vert innført avfalls- og tøysjakter i alle plan i sentralblokka for å lette distribusjonen av avfall og skittentøy til plan 0. I sengepostane vil det vere innkastluker for skittentøy og for avfallsfraksjon. Avfall og skittentøy går gjennom sjaktsystemet og kjem til plan 0, der det vert samla opp i lukka traller og frakta manuelt til miljøhallen i same plan. Sentralblokka med sine mange sengepostar/poliklinikkar, er den største avfalls- og skittentøyprodusenten i sjukehuset i dag, og dette vil såleis effektivisere distribusjonen av avfall/skittentøy 13. Utgreiing gjort av prosjekt Nye Førde sjukehus/norconsult, syner at innføring av førarlause såkalla «automatic guided vehicles» ( 14 AGV) for å erstatte manuell frakt av avfall, ikkje er tilrådeleg ettersom korridorane i sentralblokka er for smale med sine 2,3 meter. Blodprøvetaking og innføring av minirøyrpost I Nye Førde sjukehus vert prøvepoliklinikken flytta ned til plan 1 i lag med dei andre poliklinikkane, for å auke brukarvennlegheit. Prøvemottaket, analysehallen og dei andre laboratoriefunksjonane vil vere i plan 2. For å effektivisere distribusjonen av den store blodprøveflyten mellom prøvepoliklinikk og prøvemottak vert det innført såkalla minirørpostsystem 15. Dette er ein type automatisert rørpostsystem som passar spesifikt for blodprøvereagensrør, og som vil frakte blodprøvene enkelt, trygt og raskt i røyrsystem mellom ulike etasjar. Dette gjer at bioingeniørpersonell ikkje må samle opp blodprøver for så å frakte desse manuelt til analysering. Det ligg også inne i forprosjektet si løysing å innføre sendarstasjon for minirørpost på akuttmottaket og evt. intensiv, med direkte 12 Automatisert tøyuttaksautomat/returskåp: Den tilsette identifiserer seg ved å registrere ID kort, trykke på ønska uniformstorleik, og mottek uniform via utkastluke. Likeeins returnerer ein brukt uniform ved å identifisere seg og legge uniformen i innkastluka. Begge skåp vil bli påfylt og tømt av leverandør. 13 Det vil framleis vere avfallsfraksjonar som må fraktast manuelt frå sentralblokka ettersom smitteavfall og enkelte type avfallsfraksjonar ikkje kan gå i avfallssjakt. 15 Eit enkelt minirøyrpostsystem består av ein sendarstasjon, ein mottakarstasjon og transportrør mellom desse. Minirørpostsystemet let seg enkelt utvide i etterkant av installering, med fleire sendarstasjonar og transportrøyr frå fleire etasjar og avdelingar. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 45 av 83

47 forbindelse til prøvemottaket i plan 2. Dette er avdelingar med særs hyppig blodprøvetaking. Systemet kan utvidast til å gjelde andre avdelingar og etasjar, i etterkant av primær installasjon. Legemiddel via vareterminal i plan 0 Mottak av legemiddel føregår i plan 0, og det vert planlagt for å kunne installere ein varerobot som går frå plan 0 til plan 1 med varer. Apoteket vil truleg nytte eksisterande vareterminal for innkomande gods. Sjukehusapoteka Vest (SAV) sin publikums- og sjukehusekspedisjon er i dag lokalisert i plan 1, og med produksjonsareal lokalisert i plan 3. I Nye Førde sjukehus vert alle apoteket sine funksjonar lokalisert ilag i plan 1, nær sentralheiskjerna. Det er planlagt for å etablere produksjonsareal for sterile legemidlar 16 i Nye Førde sjukehus. Ved å samlokalisere dette arealet med areal for produksjon av cytostatika, oppnår ein: - arealeffektivisering pga. felles kontrollrom og sluse, - effektivisering pga. sambruk av personell i SAV Det er vanskeleg å finne utvidingsmoglegheit i plan 3, der produksjonsarealet til SAV er lokalisert i dag. Det må etablerast tilfredstillande logistikk som sikrar transport av cytostatika mellom SAV og spesielt kreftpoliklinikken i Nye Førde sjukehus. Anna gods til eksterne aktørar (kiosk, blomsterbutikk m.m.) Dette utgjer eit mindre omfang, som Helse Førde sitt eige forsyningspersonell ikkje handterer. Distribusjon av innkomande gods til desse eksterne funksjonane, vil truleg skje via eksisterande vareterminal i plan 0. Behandlingshjelpemiddel (BHJ) Seksjon for behandlingshjelpemiddel vert i Nye Førde sjukehus flytta frå leigde lokale i eksternt bygg til plan 0 i sentralblokka, med nær tilgang til heis/trapp rett opp i poliklinikkområdet i plan 1. Seksjon for BHJ og medisinsk teknisk avdeling (MTA) har kvar sine oppgåver i handteringa av behandlingshjelpemiddel. I Nye Førde sjukehus vil desse to einingane bli samlokalisert i plan 0 for å optimalisere flyten av hjelpemiddel som begge avdelingane er involvert i. Oppgradering av tekniske anlegg Tilstandsrapport frå Multiconsult, som inngår i Bygningsmessig utviklingsplan, konkluderer med eit tydeleg oppgraderingsbehov på teknisk fag. Teknisk avdeling har kartlagt tilstand på dei tekniske anlegga, og sett i gang ein del tiltak i forhold til sentrale anlegg. Oppgradering av «forbrukarsida» kan berre gjennomførast gradvis og helst parallelt med andre tiltak for å avgrense investeringskostnadene og ikkje ønska forstyrringar i dagleg drift. Framlegg til ombyggingstiltak i forprosjektet er retta mot framtidig bruk av sjukehuset. Naudsynte tekniske oppgraderingar til framtidig bruk blir gjennomført med sikte på å oppnå ein framtidsretta teknisk standard så langt dette er økonomisk forsvarleg. Det er difor gjennomført utrekningar av 16 SAV har i dag produksjonsareal for cytostatika (cellegift) ved FSS, men ikkje areal for produksjon av sterile legemidlar. Det ligg ei fagleg tilråding frå ei arbeidsgruppe i tenesteutviklingsprosjektet om å også etablere produksjonsareal for sterile legemidlar i Nye Førde sjukehus. Tilverking av sterile legemidlar skjer i dag ute i dei kliniske avdelingane på FSS. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 46 av 83

48 livlaupskostnader (LCC) for å sikre rett prioritering av tiltak. Ein har og som mål å hente ut restlevetid og gjenbruke der teknisk tilstand tilseier at dette er forsvarleg. Beredskap i infrastruktur Sjukehusa er sårbare med omsyn til at svært mange funksjonar no nyttar nettverk og dataserverar. Det vert viktig med tilstrekkeleg redundans og redusere «single point of failure». Reservekraft til viktige funksjonar også i infrastrukturen for nettverk og IKT tenester er viktige. Likeeins reservekraft til utstyr og rom som krev konstant straumforsyning. Det må etablerast eit oversyn knytt til utstyr som må ha konstant straumforsyning (UPS Utility Power Supply), typisk er datautstyr som vil krevje fysisk om start etter straumbortfall. For intern akuttvarsling er det etablert reserve alarm til AMK via fast stasjonerte mobiltelefonar på viktige vaktrom i sjukehuset. Utalarmering av akuttgrupper skal i framtida skje via naudnett, og helseføretaket har gjennomført pilotprosjekt for Helse Vest på Lærdal sjukehus. Ein ventar på endeleg godkjenning i Helse Vest før iverksetting. Det skal då vere lik løysing i heile regionen. Dette kan krevje bygging av nokre basepunkt med lekkasjekabel i sjukehuset. Sjukehuset bør også vere utrusta for alternative løysingar for IKT tilgangar og utskrifter av pasientdokumentasjon utan datanettverk. Her bør ein vurdere om det kan løysast med nokre wifinettverk knytt til 4G/LTE (mobiltelefon). Brannvarslingssystemet i nytt bygg skal knytast samane med eksisterande brannvarslingssystem og kunne overvakast via felles grensesnitt. All varsling skal automatisk gå til teknisk vakt, portørvakt og eitt kontrollrom, for tida AMK-sentralen. Flaumvern Det er planlagt anlegg for flaumvern (flaumvoll/-spunt) for å sikre sjukehusområdet mot flaum i framtida. Innanfor flaumvernet skal det monterast flaumpumpestasjon som i ein flaumsituasjon skal pumpe overvatn/grunnvatn ut frå sjukehusområdet. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 47 av 83

49 Brannsikring Det er utarbeidd brannkonsept for nybygg PHV (bygg 8), samt for tilbygg somatikk (bygg 9) og eksisterande høg- og lågblokk (bygg 1 og 4). Utvendig er det lagt opp til at brannvesenet opprettheld dagens tilgang til eksisterande bygningar. Dette er mellom anna viktig for å sikre tilgang med høgdeberedskap (stigebil) opp til høgblokka, som kun er mogleg ifrå enkelte stader. I tillegg vert det sikra god tilgang til nytt PHV og tilbygg somatikk. Det vert etablert fleire nye brannhydrantar slik at brannvesenet får god tilgang på sløkkevatn. Dette vil utbetre dagens situasjon vesentleg. Brannkonsept for bygg 1, 4 og 9 er utforma som eit felles brannkonsept då bygg 9 er ei forlenging av eksisterande bygg (tilbygg). Tilbygg somatikk og eksisterande har ein naturleg forbindelse med kvarandre, sidan enkelte funksjonar ligg både i tilbygg og eksisterande. Brannkonseptet er også utforma slik at det kan nyttast der det er ynskeleg å oppgradere eksisterande forhold som i utgangspunktet ikkje skal byggast om. Dette gjeld til dømes oppgraderingar på eit seinare tidspunkt. Hovudelementa i brannkonseptet er at det etter ombyggingane skal vere eit heildekkande, automatisk brannalarm- og sprinkler-anlegg, samt eit heildekkande automatisk ledesystem (rømmingsskilt og belysning). Vidare beheld ein alle trapperom, og hovudprinsippa med rømmingskorridorar, og røykskilje i desse vert vidareført. I neste fase tilrår ein at det vert gjennomført meir verifikasjon av faktisk tilstand på eksisterande deler (spesielt det å sjekke eksisterande dører). Dette kan eventuelt redusere det faktiske behovet for utskifting av dører. Oppgraderingstiltaka bør vurderast i forhold til kost/nytte i neste fase. Sjukehuset kan slik få «mest sikkerheit per krone». Det må gjennomførast ei heilskapleg kartlegging av status og vurdering av dei tekniske og/eller organisatoriske tiltak som gir best sikkerheit i forhold til investering (risikoanalyse). Enkelte av oppgraderingstiltaka kan vere omfattande å etablere som følge av at dei skal gjennomførast i eksisterande bygg. Tiltaket kan også gje låg gevinst med tanke på auka brannsikkerheit. Ei heilskapleg vurdering kan difor bidra til å gjennomføre dei oppgraderingstiltaka som gir mest sikkerheit i forhold til investering. Miljø og energi Grønt sjukehus som er rettleiande for sjukehusbygg som vert planlagde og bygde i Helse Vest, skal tilfredsstille passivhusnivå, oppnå energikarakter A og oppvarmingsmerke grønt. For ombyggingar som ikkje er hovudombygging, skal ein oppnå energikarakter B. Det er òg stilt krav til materialbruk og avfallshandtering og meir. Prosjektet har utarbeidd miljøoppfølgingsplan (MOP) der ein legg målsetjingane i Grønt sjukehus til grunn. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 48 av 83

50 Utdrag frå rapporten: Klimagassutslepp MOP set krav om at klimabelastninga skal dokumenterast i gjennomføringsfase. Prosjektet planlegg vidare for gjenbruk av dagens sentralblokk. Bygget har kvalitetar som, trass i høg alder, har mange element som vil kunne brukast oppatt. Føringsvegar for tekniske fag, innreiing og hovudstrukturar for logistikk er planlagde med delvis gjenbruk. Deler av bygget er omfatta av vern. Dette gjeld fasadar, kantine og deler av 5. og 6.etasje i høgblokka. Dette bidreg og til høgt gjenbruk, og dermed reduserte klimagassutslepp. Energibruk Spesialisthelsetenesta skal arbeide mot at nybygg skal vere nullutsleppsbygg, og redusere energiforbruket vesentleg i eksisterande bygningsmasse. Nybygga i prosjektet skal tilfredsstille krava i Grønt sjukehus: Passivhus: Enkeltkrav kan avvikast dersom total varmetapsramme vert oppretthalde. Energikarakter A Oppvarmingskarakter grøn I dei areal som skal byggast vesentleg om, vil ein legge energikarakter B til grunn så langt dette er økonomisk forsvarleg og tek i vare krav til vern av bygget. Prosjektet brukar utrekning av livsløpskostnader (LCC) som grunnlag for nytte-kost prioriteringar av tiltak. Sjukehuset har over lang tid følgt opp energiforbruket i eigne bygg (EOS). Helse Førde har eigne ressursar som samordnar og følgjer opp forbruk og enøk-aktivitet ute i dei ulike sjukehusa/bygga. Desse ressursane bidreg også inn imot prosjektgjennomføringa. Materialbruk Bygg i spesialisthelsetenesta skal ha materiale med lågast mogeleg klimagassutslepp og minst mogeleg innhald av helse- og miljøskadelege stoff. MOP etterspør mellom anna miljødokumentasjon og gir forbod mot bruk av stoff på aktuelle lister for slike vurderingar. Rive- og byggavfall Spesialisthelsetenesta skal auke graden av gjenbruk/gjenvinning for byggavfall. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 49 av 83

51 For reine riveprosjekt skal minimum 95 vektprosent av alt avfall kunne gjenbrukast/gjenvinnast. I nybygg skal minimum 80 vektprosent av byggavfall kjeldesorterast for gjenbruk/attvinning. MOP tar inn desse føringane, og har lagt inn «reint-tørt bygg»-funksjonen i byggeprosjektet, samt tilrettelegging for kjeldesortering, redusere bruk av produkt som genererer farleg avfall og oppfølging av entreprenørar under arbeidet. Det er i Forprosjektet utarbeidd ein førebels beskriving for miljøsanering som innehar ei grov kartlegging av eksisterande Bygg 1 plan 0-9 og Bygg 2 plan 0-1, og gir ei overordna oversikt over helse- og miljøfarlege bygningsdelar i desse bygga. Før ombyggingsarbeid kan starte, må det lagast eigne, detaljerte miljøsaneringsbeskrivingar for dei ulike byggetrinna/delprosjekta som grunnlag for saneringsarbeida. Miljøsanering vert gjort som første del av ein riveprosess. Bygningsdelar med innhald av farlege stoff må ikkje fjernast utan grunn pga. sitt innhald av farlege stoff, men dersom de vert fjerna pga. utskifting, oppussing, rehabilitering eller riving, skal dei fjernast spesielt og leverast som farleg avfall. Det vert peika på at bygg-1 inneheld mykje asbest. Bygningen er oppført i en periode (1976) då bruk av asbesthaldige bygningsmateriale var svært vanleg. Kartlegginga som er gjennomført, har vore grundig, men skildringa av miljøsaneringa er ikkje uttømmande. Det er sannsynleg at det finst meir asbest i bygningane enn det som er påvist her, kanskje særleg i lukka konstruksjonar (inne i veggar m. m., og under dagens/gårsdagens golvbelegg/-materiale) og i røyrisolasjon. Det må difor visast spesiell aktsemd ved all form for riving i bygningen. Detaljreguleringsplan, tomt, trafikk og parkering I reguleringsarbeidet er det lagt til grunn, føremål med detaljreguleringsplan er å legge til rette for utbyggingsareal for sjukehusfunksjonar med tilhøyrande infrastruktur ved Førde Sentralsjukehus. Detaljreguleringsplan er i prosess, og ein legg til grunn godkjent reguleringsplan medio desember Detaljreguleringsplan avløyser tidlegare reguleringsplanar for sjukehusområdet. Detaljreguleringsplan tar vare på tiltak som inngår i prosjekt NFS, men tryggjar også framtidige behov for tiltak i eit lengre tidsperspektiv. Lagt til grunn at godkjenning av reguleringsplan ikkje ligg føre på dette tidspunkt, så er det mogleg at det vil framkomme motsegner til plan. Dette kan medføre utsett godkjenningstidspunkt for detaljreguleringsplan. Det er på dette tidspunkt ikkje kjente forhold som tilseier motsegner til reguleringsplan. Detaljreguleringsplan omfattar eige tomteareal, men også delar av tilstøytande eigedomar og i grensesnitt til «Førde pakken» sin regulering av gang og sykkelveg for fylkesveg 484. Detaljreguleringsplan omfattar Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 50 av 83

52 utbetring av kryss til fylkesvegg, dette for Helse Førde sin private vegutløysing til fylkesveg i sør. Tiltak som inngår i prosjekt NFS gjorde det naudsynt å kjøpe ut eigedom mot vest, eigedom 43/242 og 43/11. Kjøp av eigedom er gjennomført og Helse Førde har no alle rettigheitar til eigedom. Kjøp av eigedom gjev tomt for å plassere nye bygningsmasse for psykiatribygg og tilbygg somatikk. Det er to hovud tilkomstar til sjukehuset frå fylkesveg 484. Nordlige tilkomst frå fylkesveg 484 til kommunal veg og vidare til Helse Førde sine areal. Sørlig tilkomst frå fylkesveg 484, via privat veg til Helse Førde. Sørlige tilkomst er påkravd utbetra og tatt inn i reguleringsplan. Utbetring omfattar forhold til trafikktryggleik, kapasitet er tilstrekkeleg for dagens situasjon og framtidig situasjon. Tiltak for utbetring av kryss vil treffe prosjekt NFS som rekkefølg krav og må ferdigstillast før bruksløyve for delprosjekt psykiatri og tilbygg somatikk. Nordlege tilkomst frå fylkesveg er frå Statens Vegvesen vurdert til å ha behov for utbetring. Det er ikkje konkludert med tiltakets omfang, det er heller ikkje tatt inn i reguleringsplan. I dialog med Førde kommune og Statens Vegvesen er det peika på Helse Førde som mogleg ansvarleg for eventuelle utbetring av kryss. For å belyse dette og for å avklare eventuelle krav om tiltak, er det sendt fråvikssøknad til Statens Vegvesen, det er per i dag ikkje fatta vedtak. Helse Førde skal som del av prosjekt NFS opparbeide/utbetre kryss i sør i tråd med reguleringsplan. Det vil gje eit kryss med betre effektivitet og trafikktryggleik. Basert på dette legg ein til grunn å styre trafikk for tilsette via kryss i sør til parkeringsplassar. dette vil betre forholda i kryss nord. Og ytterlegare underbygge Helse Førde sin vurdering av at kryss i nord ikkje er tiltak som skal utbetrast som rekkefølgje krav på grunn av prosjekt NFS sine tiltak. Kommunal parkeringsnorm tillét overflate-parkering kun for minimumsparkering, parkeringsplassar over minimum skal etablerast i parkeringshus eller tilsvarande løysingar. Prosjekt NFS legg til grunn å ivareta nødvendig parkering innan for minimumskrav til parkering. Bygningsvern og riksantikvaren Førde sjukehus er verna i klasse 1, freda, og dette gjeld i hovudsak fasadar og interiør i enkelte etasjar. Interiørvernet er strengt, og det blir nødvendig med dispensasjonssøknader for fleire tiltak. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 51 av 83

53 Dette gjeld særskilt påkopling nybygg somatikk, flytting av publikumsutsal for Sjukehusapoteket, utvendig solskjerming og ombygging/oppussing av 5. og 6. etasje. Det er allereie ein dialog med Riksantikvar og dei er positive til å gi nødvendige dispensasjonar frå vernet så langt dette har vore diskutert. Utvendig solskjerming er allereie godkjent. Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Sjukehuset har ambisjon om å skape ein trygg og hyggeleg stad å vere, samt legge til rette for god behandling både i somatikk og i psykisk helsevern. Krav til robusthet og sikkerhet skal ikkje gå ut over trivsel og verdighet. Det skal vere spesiell fokus på val av overflater og materiale med tanke på varighet, høg slitestyrke, rasjonelt vedlikehald og god hygiene. I tillegg skal det leggast til rette for at pasienten skal oppleve omgjevnadane som ein god stad å bli friske. «Helsebringande miljø vert karakterisert av at pasientar har ei oppleving av kontroll, at dei har lett tilgjengeleg kontakt med personale og kontakt med natur og andre faktorar (t.d. kunst) som gir ei positiv oppleving.» 17 Omtale av planløysingar Psykisk helsevern sitt nybygg er løyst over 2 etasjar, med sengepostar mot vest (til venstre) og poliklinikkar mot aust. Nybygg somatikk er planlagt over fire etasjar, men der plan 0 berre har trafikkareal og garderobar. Plan 1 har sengepostar med to-korridors-løysing, der sengepost barn ligg vendt mot nord (mot BUP) og sengepost barsel er vestvendt. Føderom og nyfødt er plassert ved sidan av kvarandre mot sør. Barn og føde poliklinikkar ligg i forlenginga av sengepostane mot sentralblokka. Operasjon er plassert i plan 2 og sterilsentral i plan 3 i nybygget. Akuttmottak ligg som i dag i plan 1 mot vest i sentralblokka, tett inntil midtre kjerne med poliklinikkane, og med kort veg til dagens radiologi i sørleg del på same plan. Ny observasjonspost ligg i forlenginga av akuttmottak mot sentralt heisområde og nybygg somatikk. Poliklinikkane ligg i kjerna av sentralblokka i plan 1 og i plan 3 mot aust. Ny sentral for scopi og småkirurgi ligg sentralt i poliklinikk i plan 1. Det er lagt inn ny, tverrgåande ventesone i poliklinikk. Det er vidare planlagt for universelle undersøkingsrom, og lagt inn arbeidsstasjonar, kombinerte kontor, teamrom, møte og pauserom, samt eigne samtalerom. Intensiv blir plassert inn i deler av dagens areal til operasjonsavdelinga. Dagens intensivareal blir bygd om til tung overvaking og oppvaking. Dagkirurgi får same plassering som i dag, men blir bygd om til betre funksjon. Laboratoriefaga har planlagt for ombygging av eigne areal, i plan 2 med intern rokade av funksjonar under ombygging. Radiologi frigjer noko areal i denne etasjen grunna opphøyr av nukleærradiologi. Dette arealet er planlagt inn for å løyse rokadebehova til laboratoria. Det er mellom anna funne plass til ny automasjonslab og felles prøvemottak i dei nye planane. Mot aust i plan 3 er det planlagt 10 nye dagplassar for infusjon. Elles er dette planet uendra for pasientretta areal. Plan 4 og 5 vil kun få mindre ombyggingar, medan plan 6 til 8 blir nye sengepostar med tverrgåande sone med arbeidsrom, kontor, møte, pauserom sentralt i sengepostane. Det er vidare sett av 17 Roger Ulrich, professor på Chalmer, arkitekthøyskolen i Gøteborg. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 52 av 83

54 grupperom for undervisning og arbeidsrom for legar der daglegstovene ligg i dag. Kantine og mottakskjøkken er som i dag plasserte sentralt på kvar sengeetasje. Bygg 2 er planlagt som kontorbygg, men med plass for poliklinikk ØNH i plan 1 mot aust, og barnehabilitering i plan 1 mot sørvest og BUP. Sistnemnde er ikkje teikna inn grunna sein avgjerd. Bygg Aust er framleis tiltenkt kontorarbeidsplassar og møterom, og vil ikkje bli bygd om. 8 Økonomiske analysar Innleiing og økonomiske føresetnader Innleiing Styret i Helse Vest RHF fastsette i desember 2015 kostnadsramme for NFS til 1,52 milliardar. I framlegg til statsbudsjett for 2019 ligg prosjektet no inne med ei samla låneramme på 1,125 milliardar, i 2017 kroner. Gjennom arbeid med forprosjektet og utvikling av bygningsmessige og tekniske løysingar er detaljnivået auka. Prosjektet er framleis kalkulert innanfor kostnadsramme gjeve i styrevedtak frå Økonomiske føresetnader Deflator for justering av ramma frå 2015 kroner til 2018 kroner er henta frå statsbudsjetta og tala i rapporten er i 2018 kroner. Følgjande er inkludert i prosjektkostnaden: Kostnader i samband med forprosjektet. Tomtekostnad for areal til psykiatribygg og for nybygg somatikk/operasjon. Kostnader i samband med rokkeringsareal i byggeperioden. Relevante kostnadselement i NS 3451/3453, på konto Kostnader til medisin teknisk utstyr og laust inventar. Meirverdiavgift. Kostnader til byggelån er ikkje inkludert i prosjektkostnaden, men er med i dei økonomiske oppstillingane for finansiering og langtidsplan. Forprosjektkalkyle Rådgjevargruppa, Norconsult og Nordic, etablerte tidleg i forprosjektet ein struktur for prosjektkalkyle med inndeling i ulike delprosjekt og byggetrinn. Denne strukturen har blitt oppdatert for kostnadskontroll undervegs i prosessen, og siste kontrollpunkt før ferdigstilling av forprosjekt var i april I samband med ferdigstilling av forprosjektmaterialet inn mot 6. juli 2018 vart kalkyle sluttført frå rådgjevargruppa med ein kraftig kostnadsauke. Det er derfor i perioden etter sommaren 2018 gjennomført omfattande kontrollgjennomgangar og kvalitetssikring av prosjektomfang og kalkyle. Prosjektet blir fremma til investeringsvedtak innanfor kostnadsramma på 1,64 milliardar i samsvar med kalkyleoppstillinga nedanfor: Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 53 av 83

55 Kode Beskrivelse Ekskl. mva Inkl. mva 1 Felleskostnader Bygning VVS-installasjoner El.kraft-installasjoner Tele / Automasjon Andre installasjoner Huskostnad Utomhusanlegg Entreprisekostnader - basiskalkyle Generelle kostnader Byggekostnader - basiskalkyle Spesielle kostnader Prosjektkostnad - basiskalkyle Tentativ kuttliste Reservar og marginar 14% Total prosjektkostnad Analyse av usikkerheit Analysen er gjennomført for å identifisere behovet for marginar til uføresett og reservar i forprosjektkalkylen. Analysen er gjennomført etter eit system der ein vurderte usikkerhet knytt til ulike faktorar. Faktorane og storleiken på utslaga er vist relativt i diagrammet nedanfor: Gjennomføring av usikkerheits-analyse er var for korleis vi vel å betrakte prosjektet. Totalprosjektet er samansett av mange uavhengige, sekvensielle delprosjekt, slik at eit stort utslag på ein faktor for eit delprosjekt vil ikkje nødvendigvis få same utslaget i eit anna delprosjekt. Dersom vi ser på prosjektet som ein heilskap, så vil eit stort utslag på ein faktor, slå ut på heile totalkalkylen. Denne effekten kjem fram i matematikken som ein nyttar for å kombinerer ulike utfallsrom. Resultatet blir ulikt alt etter korleis ein vel å sjå prosjektet sjølv om identisk vurdering av usikkerheit blir nytta. Vedlagte analyse viser ei tilnærmingane der prosjektet er sett som ein heilskap. Resultatet av vedlagt analysen viser behov for 24 % margin om prosjektet blir betrakta som heilskap, medan vi har behov for 15 % margin ved sekvensielle, uavhengige delprosjekt. Begge utrekningane referer seg til ei p85 kalkyle med identiske vurderingar av usikkerheit. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 54 av 83

56 Vi har valt å fremme prosjektet til B4 vedtak ved å sjå prosjekt som ein serie med sekvensielle, uavhengige delprosjekt. Prosjektet blir fremma til investeringsvedtak B4 på ei P82 kalkyle med ein totalmargin på 14 %, 200 millionar, for uføresett og reserve. For å kunne gjennomføre heile prosjektet innanfor det definerte kostnadsmålet på millionar, så må vi anten få lågare prisa enn det som er lagt til grunn i kalkylen, eller så må det kuttast i prosjektomfanget. Det er i prosjektet identifisert ei tentativ kuttliste på 210 millionar. Den tentative kuttlista er ikkje evaluert eller drøfta igjennom med driftsorganisasjonen, og tiltaka blir lagt på arbeidslista til neste fase saman med andre detaljar som må drøftast og prioriterast. Av konkrete tiltak på den tentative kuttlista, har ein tenkt å ta halve høgblokka ut av den finansielle ramma, og gjennomføre dette med eigenfinansiering. Bygginga kan gjennomførast som ein samanhengande byggeprosess saman med anna arbeid i høgblokka. Denne planen blir vurdert å vere innanfor føresetnadane i vår lånesøknad til HOD. Ved å kutte prosjektkalkylen med ca. 150 millionar til millionar, så vil prosjektet kunne realiserast med ein margin for uføresett og reserve på 14 %, total margin på 200 millionar. Kostnadsmål for delprosjekta Det er i prosjektet etablert ein klar gjennomføringsmetodikk knytt til at vi har budsjetterte kostnadsmål per delprosjekt. I usikkerheits-analysen viste fordeling at vesentleg del av uvissa, ca. 1/3 av uvissa, er knytt til estimert usikkerheit og marknad. Denne usikkerheita vil vere vekke når entreprenør er teken inn til samhandling på eit delprosjekt. Når dei to største risikofaktorane er vekke, er det lagt til grunn at kostnadsmål for gjennomføring kan setjast med ein totalmargin på 10 prosent for eit delprosjekt med ferdigforhandla kontrakt. Finansiell ramme ligg fast. Prosjekt Nye Førde sjukehus har eit mål om å gjennomføre planlagt omfang i forprosjektet utan kutt i funksjon. Får å få til dette, har vi etablert lågare kostnadsmål for kvart enkelt delprosjekt enn kalkylen tilseier. Med ei slik gjennomføring vil vi kunne realisere heile høgblokka innanfor den finansielle ramma for prosjektet. Grafisk vil dette stå fram som vist nedanfor. Raude søyler er gjennomføringsplanen for å realiserer alle delprosjekt fullt ut som forprosjektet omtalar, inkludert heile høgblokka. Blå søyler er gjennomføring i samsvar med gjeldande forprosjektkalkyle og tentativ kuttliste. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 55 av 83

57 Målsette kostnadsreduksjonar per delprosjekt er vist i diagrammet til høgre. Kostnadsmål per delprosjekt er etablert av prosjektleiinga ved vurdering av følgjande faktorar: Basiskalkyle pr. delprosjekt Tentative kutt som er identifiserte Storleik på delprosjekt Potensiale for å kunne redusere kostnader i forhandlings- og samhandlingsfase Høve til å akkumulere reservemargin i tidlegare gjennomførte delprosjekt Kostnadsmål for det enkelte delprosjekt kan nåast gjennom forhandling, samhandling eller inntak av ulike kutt. Investeringsanalyse Budsjettramme for NFS er sett til millionar. Prosjektet omfattar både bygg, brukarutstyr, medisin-teknisk utstyr (MTU) og andre mindre investeringar. Prosjektets økonomiske levetid er sett til 26 år som er den berekna gjennomsnittleg avskrivingstida for investeringane. Bygningskroppane avskrivast over 60 år, medan tak, innreiing, inventar, IKT-utstyr, programvare og MTU har kortare tid for avskriving. Samla syner tabellane, i vedlegg 10.7 Økonomiske vurderingar, at Helse Førde vil ha økonomisk bereevne til investeringa på millionar i NFS og dei andre planlagde investeringane i langtidsbudsjettet. Utover dette har vi ei rest bereevne på 231 millionar i perioden 2019 til og med Eit betre rekneskapsresultat enn berekna vil ytterlegare forbetre evna til å investere i perioden. Utbyggingskostnadene er høgare enn dei økonomiske gevinstane ved gjennomføring av prosjektet. Prosjektet har soleis ikkje full bereevne i seg sjølv, men er prioritert av andre omsyn enn bereevna prosjektet i seg sjølv genererer. Finansieringsplan NFS vert finansiert av lånemidlar frå Helse og omsorgsdepartementet (HOD) og eiga bereevne i byggeperioden. Lån frå HOD utgjer 70 %, medan 30 % vert finansiert av eiga bereevne i byggefasen. I perioden er byggeaktiviteten høgare enn vi klarer å dekke med eiga bereevne. I desse åra vil vi difor midlertidig låne bereevne av HV, som vi gjev tilbake i perioden Denne planen for finansiering samsvarer med slik det var lagt til grunn i konseptfasen. I konseptfasen som låg til grunn for vedtaket til styret i HV i 2015, la HF til grunn at det gjennom dialog med Helse Vest RHF var mogleg å løyse for låg bereevne i åra , med eit likviditetslån. Det var då berekna eit lånebehov i form av eit kortsiktig lån fram til Beløp som var skissert i 2015, var i det høgaste året, 2019, på 139,2 millionar. Endringa frå konseptfase til no er at byggeperioden er skubba ut i tid. I tillegg er behov noko redusert frå 139,2 millionar til 136,6 millionar. Sjå tabellar under for rest bereevne pr. år og rest bereevne akkumulert, blå søyler gjeld konseptfase, oransje søyler gjeld forprosjekt: Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 56 av 83

58 Restbereevne pr. år 100,0 80,0 60,0 40,0 Aksetittel 20,0 0,0-20,0-40,0-60,0-80,0-100, Konseptfase -9,1-82,6-47,6 11,1 44,9 34,0 37,5 28,5 29,8 6,2 13,9 19,0 22,3 25,5 Forprosjekt 0,0 0,0-11,9-75,4-40,9-8,4 10,1 25,8 57,8 61,1 80,7 43,9 44,0 44,1 Akkumulert restbereeevne 250,0 200,0 150,0 100,0 Aksetittel 50,0 0,0-50,0-100,0-150,0-200, Konseptfase -9,1-91,7-139,3-128,2-83,3-49,3-11,8 16,7 46,5 52,7 66,6 85,6 107,9 133,4 Forprosjekt 0,0 0,0-11,9-87,3-128,2-136,6-126,6-100,8-43,0 18,1 98,8 142,8 186,8 230,9 Lånet frå HOD 18 vert gjeve som byggelån i byggeperioden som vert konvertert til eit 25 års serielån når NFS prosjektet er ferdigstilt, då med unntak for lån som gjeld delprosjekt nytt psykiatribygg. Her vert lån konvertert til serielån når det vert teke i bruk i Rentesats for byggelån er lik rentesats i nedbetalingsperioden. Rente til byggelån vert ikkje betalt i byggeperioden, men vert tillagt lånet ved konvertering frå byggelån til serielån. Låna frå HOD vert utbetalt til Helse Vest RHF (HV). HV vert difor HF sin formelle långjevar. I statsbudsjettet for 2019 ligg prosjektet inne med ei samla låneramme på millionar i HOD: Helse- og omsorgsdepartementet Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 57 av 83

59 kroner. 18 millionar vart løyvd i 2017, 150 millionar i 2018 og i framlegg til statsbudsjett for 2019 er det løyvd 260 millionar. Økonomisk langtidsplan Den økonomiske langtidsplanen er framstilt i langtidsbudsjettet til HF. Føretaket syner evne til å bere renteutgifter og avdrag, samstundes som drifta er forsvarleg og ligg på rett nivå. Analyse for bereevne syner at føretaket har bereevne for NFS prosjektet, med dei føresetnadene som er lagt til grunn. Bereevna er spesielt sensitiv for føresetnader utanfor NFS, knytt til framtidig inntektsutvikling og rasjonalisering. Det er vidare viktig at nye bygg som følgje av NFS genererer ei meir rasjonell drift, mellom anna gjennom felles lokalisering av psykiatri og etablering av sikkerheitspost. Investeringsplanen for HF er i samband med forprosjektrapport oppdatert fram til og med år 2030; Investeringsplan for Helse Førde Sum 12 år Område Investeringsområder Brannsikring HF 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 12,0 Nybygg/ Bygg infrastruktur og funksjonsendring 5,7 7,1 7,1 14,6 14,6 14,6 14,6 14,6 14,6 14,6 14,6 14,6 14,6 160,2 Ombyggingar pasientens helseteneste 5,1 0,0 ombygging Arealplan LSH 6,5 3,7 11,7 4,0 19,4 MR Lærdal 9,7 0,0 Bygg aust 3,5 0,0 Nye Førde sjukehus - bygg og inventar 64,3 191,9 363,3 238,1 174,2 155,0 144,1 78,0 65,5 45, ,4 Nye Førde sjukehus - MTU 0,2 18,0 30,7 18,3 23,8 4,7 0,5 0,4 96,6 Nye Førde sjukehus - renter byggelån 2,0 7,9 8,0 10,0 6,3 9,3 9,7 10,1 10,1 73,4 Sum nybygg/ombyggingar 95,8 205,7 391,2 283,7 230,5 195,2 192,8 108,0 91,7 71,4 15,6 15,6 15, ,0 Medisin teknisk MTU 23,2 23,0 20,0 12,0 9,0 9,0 9,0 16,0 27,0 35,0 35,0 35,0 35,0 265,0 utstyr Sum medisin teknisk utstyr 23,2 23,0 20,0 12,0 9,0 9,0 9,0 16,0 27,0 35,0 35,0 35,0 35,0 265,0 IKT infrastruktur 1,2 1,9 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 15,1 IKT-investeringar IKT utstyr 0,5 0,9 0,8 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 6,7 Sum IKT-investeringer 1,7 2,8 2,0 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 21,8 Andre Ambulansar 6,7 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 120,0 investeringar Sum andre investeringar 6,7 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 120,0 Sum investeringar 127,4 241,5 423,2 307,4 251,2 215,9 213,5 135,7 130,4 118,1 62,3 62,3 62, ,8 Finansiering Finansiering frå drift 82,5 86,9 85,4 89,4 99,5 108,5 122,6 136,0 145,4 166,9 153,7 153,8 153, ,0 Lån NFS 70% 45,0 140,7 254,5 179,3 143,4 121,3 117,5 57,9 46,2 32, ,8 Lån NFS renter byggelån -0 2,0 7,9 8,0 10,0 6,3 9,3 9,7 10,1 10,1 73,4 Avdrag NFS, annuitet 25 år -10,2-10,2-10,2-10,2-10,2-10,2-10,2-47,5-47,5-47,5-213,6 Sum finansieringsevne 127,4 229,6 347,7 266,5 242,8 226,0 239,3 193,4 191,5 198,8 106,2 106,3 106, ,6 Differanse (finansieringsevne - finansieringsbehov) 0,0-11,9-75,5-40,9-8,4 10,1 25,8 57,7 61,1 80,7 43,9 44,0 44,1 230,8 Saldo ufordelte investeringsmidlar 0,0-11,9-87,3-128,2-136,6-126,5-100,8-43,0 18,1 98,8 142,7 186,7 230,8 Oppdatert langtidsplan syner at det i 12-års perioden er planlagt investeringar for millionar. Investeringsplanen syner at Helse Førde til og med 2030 vil ha evne til å finansiere 231 millionar, utover dei investeringane som ligg i planen no. Positiv saldo frå og med året 2026 kan fordelast til investeringar, til nedbetaling av lån eller til redusert resultatkrav, men ligg no inne planen som ein buffer. Driftsøkonomi NFS sine delprosjekt, som omfattar nybygg og opprusting av eksisterande bygningsmasse, vil gje enklare vareflyt, meir fleksible løysingar og nytt tidsriktig utstyr. Prosjektet gjev difor grunnlag for å vidareutvikle drifta ved Førde sentralsjukehus (FSS) slik at vi betre kan utnytte ressursane til dei tilsette og utnytte kapital investert i utstyr og i bygg. Prinsipp som er følgt i prosjektet er at areala vert utforma standardisert og med fleksible løysingar. Dette skal sikre at det er mogeleg å utvikle driftsmodellane ved FSS vidare etter innflytting, utan store kostnader til ombygging. Det er driftslinja som skal ta ut nytteeffektar på pasientkvalitet, økonomi og trivsel. Prosjektet er derfor spissa i sin organisering der ansvaret for dette er tydeleg plassert i driftslinja. Med dette som utgangspunkt har driftsorganisasjonen ei viktig oppgåve knytt til å optimalisere dei ulike delprosjekta i samhandlingsfase med entreprenør. Før bygging av dei ulike delprosjekta kan starte, må aktuell driftsorganisasjon verifisere at løysingane gir rammevilkår som samsvarar med planar i det økonomiske langtidsbudsjettet. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 58 av 83

60 9 Plan for det vidare arbeidet. Suksessfaktorar I utvikling av prosjekt Nye Førde sjukehus har vi gjennom ROS 19 identifisert kritiske suksessfaktorar som har innverknad på prosjektet si evne til å nå mål. Kritiske suksessfaktorar skal tryggast i den vidare prosjektgjennomføringa ved forankring og eigarskap. Kritiske suksessfaktorar som er identifiserte er: OU. Organisasjonsutvikling må vere gjennomført og klar for nye driftsformer når ein tar i bruk nye areal eller areal som er bygde om. Leiing. Driftslinja må ha eigarskap for planlegging og gjennomføring av rokade og flytting. Leiinga må tildele nødvendige resursar og støtte for gjennomføring av rokade og flytting. Kommunikasjon. Kommunikasjon må ivaretakast i alle delar av prosjektgjennomføringa, og trygge tilstrekkeleg, rett og rett-tidig informasjon. Etablere og gjennomføre informasjonsstrategi og informasjonsplan som tryggjar ulike interessentar og ålmenta sine behov for informasjon og innsyn. Rammevilkår. Tydelege rammevilkår, mandat og mål som oppfattast likt av alle aktørar. Bærekraft. Verifisering av bærekraftige delprosjekt med nytteeffektar før vedtak om bygging. Brukarmedverknad. Trygge eigarskap, involvering og bruk av kunnskap og kompetanse frå eigen organisasjon ved utforming, gjennomføring og overgang til operativ funksjon. Gjennomføringsstrategi som tryggjar målsetjing om funksjon, kvalitet og framdrift. Kostnadsstyring. Kostnadsstyrt gjennomføring av respektive delprosjekt. SHA. Etablere og forvalte plan for sikkerheit, helse og arbeidsmiljø. For byggeplass så vel som for sjukehuset i drift. Transparens. Gode opne prosessar, med informasjon til alle aktørar på ulike nivå i prosjektet. Delprosjekt og rekkjefølgje Prosjekt Nye Førde Sjukehus (NFS) består av både ny bygningsmasse og ombygging av eksisterande bygningsmasse. Prosjekt NFS skal gjennomførast med ein gjennomføringsperiode frå 2019 til medio Basert på prosjektet sitt omfang, ulike særpreg og framdrift, delt opp i 8 delprosjekt. Nokre delprosjekt er delt opp i ytterlegare byggesteg. I prosess med å forme ulike delprosjekt med tilhøyrande byggesteg, er det lagt til grunn ei rekke føresetnadar og krav som må takast vare på, som følgjer: Nasjonale føringar for prioriterte område innan for spesialisthelsetenesta. Etablering av delprosjekt som har føreseieleg tidsakse. Mogelegheit for at delprosjekt som ligg fram i tid, skal kunne ta opp i seg eventuelle endringar. Dette med omsyn til framskriving, driftsformer og teknologi som per i dag er under stor endring. Trygge gjennomføring av rokade. Val av delprosjekt skal mogleggjere rokade av sjukehusfunksjonar med tilnærma full produksjon og utan å svekke akuttberedskap. Forsvarleg byggeaktivitet i sjukehuset. Det skal vere trygge og føreseielege forhold for sjukehusdrift ved ombygging. Sekvensielle avhengigheit mellom delprosjekt for å mogleggjere prosjektgjennomføring som tryggjar økonomisk styring. Usikkerheit og risiko skal avklarast trinnvis for kvart delprosjekt før vedtak om bygging. 19 ROS: Metode for Risiko Og Sårbarheitsanalyse Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 59 av 83

61 Delprosjekt som er fordelaktig for anskaffing. Delprosjekt må sikre lokal, regional og nasjonal interesse for å oppnå god konkurranse. Behov for, og krav til oppgradering av eksisterande tekniske anlegg. Basert på desse føresetnadane er det lagt til grunn følgjande delprosjekt. Med tilhøyrande rekkefølgje: 1. Nybygg psykisk helsevern. 2. Ny/utviding av hovudforsyning for elkraft. 3. Flaumvern 4. Vegkryss 5. Nybygg somatikk 6. Ombygging eksisterande psykiatribygg 7. Ombygging av sentralblokk plan Ombygging sentralblokk plan 4-9 For dei delprosjekt som omfattar ombygging i eksisterande bygningsmasse parallelt med sjukehus funksjonar i drift, er det nødvendig å splitte delprosjekt opp i ytterlegare byggetrinn. Dette for å ivareta forsvarleg sjukehusdrift, men også på grunn av omsyn til teknisk infrastruktur. Delprosjekt som er delt i ytterlegare byggetrinn, er som vist under. Dette er ikkje uttømande og det vil vere behov for revisjon etter kvart som detaljkunnskap om ulike delprosjekt blir styrka. Delprosjekt Nybygg Somatikk har byggestega: 1. Etablering av nybygg 2. Flytting av apotek. 3. Etablering av areal/funksjonar for poliklinikk i påkoplingssone. 4. Operasjonsareal i påkoplingssone. Delprosjekt sentralblokk plan 0-3: Lågblokk 1. Lågblokk 2. Lågblokk 3. Sentrallager Garderobe Poliklinikk plan 1, kjerneområde. Sengevask. Reinhald Akuttmottak Poliklinikk areal mot aust i plan 1. Intensiv Røntgen/bilde. TOV (tung overvaking) Ombygging av laboratoriet Dagkirurgi Infusjonspoliklinikk Hovudframdriftsplan Hovudframdriftsplan er utarbeida som ramme for NFS prosjektgjennomføring. Denne overordna planen for prosjektet skal vere grunnlag for det vidare arbeid med framdrift for respektive delprosjekt. Hovudframdriftsplan baserer seg på beste vurdering med den kunnskap som er om prosjektet på forprosjekt stadiet. Overordna plan syner ein gjennomføringsperiode med ferdigstilt ombygging av høgblokk som siste byggetrinn, medio I arbeidet med prosjektet vil det kunne syne seg naudsynt å korrigere hovudframdriftsplan, basert på endra behov for tid til planlegging, trygging av sjukehusfunksjonar, og for å ivareta forsvarleg prosjektstyring og kostnadskontroll. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 60 av 83

62 Hovudframdriftsplan legg til grunn vedtak om prosjektgjennomføring i november/desember Når vedtak om prosjektgjennomføring er på plass, startar prosess med kontrahering av entreprenør for fyste delprosjekt, som er psykisk helsevern. Anskaffing av entreprenør for psykisk helsevern pågår parallelt med sluttføring av forprosjektrapport. Det mogleggjer rask oppstart av delprosjekt Nybygg psykisk helsevern etter B4. Reguleringsplan er i prosess og det er lagt til grunn at godkjent reguleringsplan er på plass til medio desember Ny bygningsmasse med frittståande nybygg for psykisk helse vern og tilbygg for somatikk, er lagt til grunn gjennomført i perioden frå våren 2019 og fram til våren Flaumvern, som er ein vesentleg funksjon for å trygge eksisterande bygningsmasse, vil bli gjennomført og ferdigstilt samstundes som tilbygg somatikk, våren Utbetring av kryss til fylkesveg, sørlege tilkomst til sjukehuset er planlagt gjennomført samordna med Førde pakken sitt arbeid med sykkelveg langs sjukehusparken. Utbetring av kryss ser per i dag ut til å bli gjennomført i løpet av Det skal etablerast ny, supplerande hovudforsyning for el-kraft til sjukehuset, og dette blir løyst ved forsyning frå nye nettstasjonar. Gjennomføring av ny supplerande hovudforsyning vil bli gjennomført frå våren 2019 og ferdigstilt medio Ombygging av eksisterande bygningsmasse er planlagt gjennomført i perioden frå 2022 til dette er ein forholdsvis lang periode. Framdrift er vurdert ut frå akseptablet aktivitetsnivå og føresetnad om sekvensiell gjennomføring for å kunne trygge sjukehusfunksjonar i gjennomføringa. Denne framdrifta er også vurdert som gunstig for å ivareta rom for usikkerheit og økonomisk styring. Som diagrammet nedanfor viser, så vil det skje svært mykje i tidsperioden 2019 og 2020, men dei viste aktivitetane knytt til hovudforsyning el-kraft, vegkryss og flaumsikring er små i omfang sett i høve til delprosjekt for nybygg somatikk. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 61 av 83

63 Sjukehusdrift under ombygging, og rokadar/flyttingar Rekkefølgja for oppføring av nybygg og ombyggingsaktivitet har ein direkte konsekvens for tilgang på rokadeareal 20 i prosjektperioden. Prosjektgjennomføringa er tenkt i ulike delprosjekt, som igjen vert delt opp i byggjesteg. Dei to nybyggsdelane for psykisk helsevern og somatikk vert ført opp først, og teke i bruk. Denne rekkefølga er avgjerande for at sjukehuset skal kunne ta i bruk dei fråflytta areala til rokkeringsareal, når eksisterande bygg skal byggast om. Rekkefylgje for delprosjekt og byggjesteg tek vare på effektiv og trinnvis ombygging/oppgradering av teknisk infrastruktur og tekniske funksjonar. Byggjestega er også vurdert i forhold til pålegg frå myndigheiter om krav til oppgradering av teknisk funksjon. Når poliklinikkane skal byggast om, er det viktig at ein brukar rokkeringsarealet som er frigjort i høgblokka. Når ein skal bygge om i høgblokka, må poliklinikkane vere ferdigstilt, og permanent tilbakeflytta i det ombygde poliklinikkarealet. Det ligg såleis ei logisk rekkefølge i byggetrinna, for å unngå å måtte bygge meir rokkeringsareal enn kva ein har behov for/råd til. Prosjektet planlegg for at ingen avdelingar skal måtte rokere til midlertidig areal meir enn ein gong før permanent tilbakeflytting/innflytting. Den første komplekse rokaden 21 kjem i slutten av 2021 når somatikkbygg skal koplast på eksisterande sjukehus, og vidare når intensiv, oppvakning og dagkirurgi skal oppgraderast. For operasjon sin del, vert det ei samankopling av ny og eksisterande operasjonsdel. Det vil vere behov for ei viss grad av ekspandering til nærliggande område i plan 2 for å sikre tilstrekkeleg støtteareal under sjølve tidspunktet for påkopling og under ombygging av eksisterande areal i dette området. Den andre, komplekse rokaden kjem i 2023 når stordelen av poliklinikkarealet skal byggjast om. Då er det frigjort areal i høgblokka som følgje av at sengepostar er flytta til nytt somatikkbygg. Dette arealet, i tillegg til internt ledig areal i poliklinikkområdet som følgje av øyre- nase hals- /barnepoliklinikken er permanent flytta til nye lokale, representerer rokadearealet for denne fasen. I denne fasen inngår også ombygging av laboratoriet med innføring av automasjonslab. og felles prøvemottak. Laboratoriefaga har planlagt for ombygging av eigne areal, med intern rokade av funksjonar under ombygging. Dette let seg gjere fordi: Poliklinikk for prøvetaking er flytta permanent til plan 1 og Opphøyr av nukleærradiologi Flytting av kontorfunksjonar ut i bygg aust Den tredje og siste komplekse rokaden kjem i 2025 når høgblokka skal byggjast om. Det er planlagt for ei rokkering av sengepostar innanfor høgblokka sine eksisterande sengepostareal. Internt rokkeringsareal er skapt fordi kvinneklinikken, fødeavdelinga og gynekologisk poliklinikk har permanent flytta sine korridorar i høgblokka. Dialyseavdelinga vil bli bygd om/utvida trinnvis utan å måtte flytte frå sine lokale. Helse Førde er ikkje ukjent med ombygging i drift og flytting av avdelingar og funksjonar. Av nyleg gjennomførte flytteprosessar vart kirurgisk sengepost hausten 2018 flytta frå 6.etasje 7.etasje i høgblokka. Etasjen dei flytta inn i var tilpassa pasienthotelldrift, og korridorane dei flytta inn i, vart 20 Omgrepet rokadeareal blir brukt om det arealet avdelinga/eininga har tilhald på, når ein flyttar til midlertidig areal. Det kan til dømes vere at ein poliklinikk brukar ein fråflytta sengepost som rokadeareal medan ombygging i poliklinikken pågår. 21 Omgrepet rokade blir brukt om ei mellombels flytting (t.d pga. ombygging). I etterkant av rokadeperioden flyttar ein anten tilbake til det ombygde området, eller til annan permanent lokasjon Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 62 av 83

64 først ombygd/tilpassa sengepostdrift. Ombygging/tilpassing av arealet skjedde parallelt med full drift i same etasje. Evaluering av flytteprosessen vil bli brukt internt for læringspunkt til seinare rokadar/ flyttingar. Dette vil og bli eit berande prinsipp i prosjektperioden, at kvar flytting/rokadeskal evaluerast. Læringspunkta skal aktivt nyttast til å forbetre seinare flyttingar/rokadar. Det som vert nytt og spesielt krevjande for Helse Førde, er det store omfanget av flyttingar, innanfor relativt få år. Erfaringar frå andre prosjekt som har bygd om tett på drift Som ledd i førebuing har lokal prosjektorganisasjon og fleire relevante aktørar frå driftslinja hatt referansebesøk til mellom anna Nordlandssjukehuset Bodø. Dette sjukehuset har hatt over 120 rokadar i løpet av ei årrekkje, og har mange erfaringar andre prosjekt kan lære av. I tillegg til dette har prosjektstaben innhenta Sykehusbygg sine erfaringar frå andre sjukehusprosjekt. Læringspunkt frå andre sjukehusprosjekt sine erfaringar med omfattande rokadar/flyttingar, er gjennomgått i prosjekt- og styringsgruppa, og har også vore utgangspunkt for eigne risikovurderingar knytt til NFS. Viktige læringspunkt frå andre sjukehusprosjekt knytt til arbeid med rokadar og flyttingar er: Tilstrekkeleg og funksjonelt rokadeareal - gjerne nær det opphavelege utgangspunktet (der ein flyttar frå) Flytting av funksjonar til rokadeareal medfører ofte meir interntransport Nok, rett og hyppig informasjon/ kommunikasjon/dialog mellom byggprosjekt og driftslinja er avgjerande for å unngå driftsforstyrringar og byggestopp Kvar rokade/flytting bør vurderast som eit delprosjekt i seg sjølv Driftslinja må eige sine eigne flyttingar/rokadar slik at det vert planlagt for god og forsvarleg drift - også i midlertidige areal Tildeling av rokadeareal bør styrast på eit overordna nivå/overordna gruppe Pasientforløpa i dei råka områda, må kartleggast før flytting, for å unngå overraskingar Det må utførast detaljerte risikovurderingar før kvar rokade/flytting vert utført med omsyn til konsekvens for - Pasientbehandling - HMS - Støttetenester Det skjer ei læring ved kvar rokade/flytting og dette læringsutbytet bør delast med andre Evaluering av kvar flytting/rokade vil bidra til større læringsutbyte Jo større område ein kan få bygge om av gangen, desto raskare vil ombygginga gå og motsett Ein kritisk suksessfaktor når det kjem til ombygging, flytting og rokadar, er å ha ein aktiv kommunikasjonsressurs. Dette vart spesielt trekt fram ved referansebesøket til Bodø. Å vere i forkant med informasjon om alt av hendingar og aktivitetar som potensielt kan forstyrre drifta i sjukehuset, er avgjerande, for å unngå at byggearbeidet skal få uønskt opphald. Vår eiga risikovurdering syner også at kommunikasjon/informasjon er noko prosjektgruppa legg stor vekt på som suksessfaktor for å lukkast. Vi har tilsett eigen kommunikasjonsressurs i prosjekt Nye Førde sjukehus for ekstern og intern kommunikasjon, og det er tett samhandling opp mot HF si eiga kommunikasjonsavdeling. Helse Førde har etablert eiga heimeside for prosjekt Nye Førde sjukehus, og i neste fase vil kommunikasjonsressurs ha særskilt fokus på å tilpasse webside til dei tilsette sine behov slik at dei kan halde seg tett oppdatert på det som omhandlar planlegging/gjennomføring av bygging, og konsekvensar for rokade og flytting. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 63 av 83

65 Kapasitetsoversyn for poliklinikk, senger og kontor i prosjektperioden For å ha kontroll på korleis overgangen mellom dei ulike delprosjekta påverkar romkapasiteten, er det laga ein skjematisk framdriftskalender med kvartalsvise steg: Denne kvartalsvise inndelinga med framdrift av ulike aktivitetar er nytta for å etablere eit overordna bilete som syner tilgjengeleg kapasitet på ulike funksjonar i gjennomføringsperioden. Oversikt over sengekapasitet vist kvartalsvis fram mot 2027: Mest kritisk fase er når andre halvdel av høgblokka skal byggast om, ettersom den første halvdelen av høgblokka då har fått redusert sin sengekapasitet pga. konvertering av fleirsengs-rom til einerom. I denne fasen er det særskilt viktig at føresetnadane om funksjonell observasjonseininga i akuttmottaket er etablert. Oversikt kapasitet poliklinikkrom vist kvartalsvis fram mot 2027 Tabellen over syner at vi beheld dagens kapasitet i poliklinikk fram til medio Andre halvår 2021 blir kapasiteten redusert samtidig som aktiviteten vil auke. Det er difor viktig at poliklinikkane byrjar Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 64 av 83

66 å jobbe med ny driftsmodell med universelle behandlingsrom og auka utnyttingsgrad for å møte denne reduksjonen. I byrjinga av 2025 er ein ferdig med ombygging av poliklinikkane. Dette er den mest kritiske fasen. Avdelingane må då ha tatt i bruk driftsmodellane, sidan romkapasiteten er nede på planlagt nivå, samtidig som aktiviteten ytterlegare har auka. Men, slik framskriving syner no, så vil det vere tilstrekkeleg tal rom. Kapasiteten er utrekna for kunne å ivareta auke i aktivitet heilt fram til Det fråflytta psykiatribygget, vil representere ein reserve, eit bufferareal, dersom høgblokka ikkje er tilstrekkeleg som rokadeareal i prosjektperioden. Kostnadar til evt. fysisk/teknisk tilpassing av dette bygget ligg ikkje inne i kalkyla. Dette gjeld både i høve til sengekapasietet og poliklinikkrom, og gjer at vår gjennomføringsplan er robust i høve til kapasitet i gjennomføringsperioden. Oversikt kapasitet kontor vist kvartalsvis fram mot 2027 Figuren over viser kontorkapasitet (søyler) gjennom byggeperioden. Linjene viser programmert behov for kontorarbeidsplassar. Det er tatt med samla kapasitet inklusiv leigde areal. Grafen viser stor mangel på kontorplassar i byrjinga av 2021, noko som skuldast at leigeavtale for Førdegården går ut. Sjukehuset må skaffe meir kapasitet, og dette arbeidet er starta. Det er varig mangel på kapasitet etter ombygging. Denne vurderinga av kapasitet er gjort i siste fase av prosjektet, etter at alle andre funksjonar er plasserte. Det er difor ikkje tatt inn i prosjektet å møte dette behovet utover areal som inngår i ombyggingane, og då spesielt ombygging av eksisterande psykisk helsevern til kontorareal. Sjukehuset ser på ulike måtar å løyse dette på, både på kort og lengre sikt. Fullmaktsregime og styring av prosjektet Prosjektstyring fokuserer på korleis prosjektet, ut frå den særeigenheit som prosjektet har, skal styrast og gjennomførast for å oppnå beskrivne funksjonar og kvalitetar. Det er ein heilskap i dette som er viktig for gjennomføring av vårt prosjekt, og vi har valt å ta dette inn i rapporten med følgjande gruppering: Fullmaktsregime Mandat Styring av økonomi Rapportering Styring av kvalitet Styring av framdrift Styring av usikkerheit. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 65 av 83

67 Fullmaktsregime For å trygge føreseieleg styring av prosjektet er det nødvendig å etablere eit tydeleg fullmaktsregime. Dette for å sikre at alle aktørar har tydeleg forståing av kor fullmakt for vedtak av ulik karakter og økonomisk forplikting er plassert. Retningslinjer gitt av Helse Vest RHF ved fullmaktsdirektiv Fullmakter i utbyggingsprosjekt (styresak 040/18) vedtatt av styre i Helse Vest RHF den 7. mars 2018 skal leggast til grunn for fullmaktsstyring ved prosjekt Nye Førde Sjukehus. Skjerping av retningslinjene frå Helse Vest vil løpande bli vurdert av styret i Helse Førde ved gjennomføring av prosjektet, og prosjektet følgjer til kvar tid gjeldande styrevedtak. Prosjektet sin eigenart tilseier lågare fullmaktsgrenser enn dei generelle retningslinjene frå Helse Vest. Det er lagt til grunn fylgjande generelle retningslinjer for forvalting av prosjektportefølje for prosjekt NFS: 1. Alle kontraktar over NOK 100 millionar leggjast fram for styret i helseføretaket for godkjenning før kontrakt blir signert. 2. Fullmaktsgrensa for administrerande direktør for inngåing av kontrakt er inntil NOK 100 millionar. 3. Fullmaktsgrense for prosjektdirektør er inntil NOK 50 millionar. Styret i Helse Førde skal godkjenne igangsetjing av byggearbeid for alle delprosjekt, enten som førehandsgodkjenning av starten innanfor definert kostnadsmål, eller som eiga sak dersom ein finn grunn til å fremje oppstart over det budsjetterte kostnadsmålet. Mandat for det enkelte delprosjekt skal beskrive korleis reservar og marginar for delprosjekt skal handterast i samhandlingsfase og gjennomføringsfase. Som utgangspunkt leggast det til grunn ein fordeling av styringsrett for reservar og marginar, der prosjektleiinga har styringsrett på inn til 60 % og administrerande direktør har styringsrett til 40 %. Prosjektet sine økonomiske rammer er strame. Kvaliteten i arbeidet til brukarrepresentantane får innverknad på prosjektøkonomien. Det er difor formålstenleg å etablere insentiv for å motivere til kostnadsmedvite deltaking over tid. Vår vurdering er at brukargruppa skal få disponere 5 % av unytta reservar og marginar til gode for sitt delprosjekt. Insentivordninga er innanfor økonomiske råmer som prosjektleiinga har styringsrett til. Det skal i det enkelte delprosjekt sitt mandat spesifiserast om og korleis ei slik insentivordning skal fungere. Prosjektdirektør kan delegere delar av si fullmakt vidare til dei ulike prosjektleiarar, som kan forplikte/bestille innanfor sine ansvarsområde og budsjettrammer. Det skal utarbeidast fullmaktsmatrise som viser fullmaktsgrenser i prosjektorganisasjonen med tilhøyrande retningslinjer. Mandat For å trygge kvalitet ved prosjektgjennomføring, er det avgjerande at grupper og roller/funksjonar har tydeleg forståing av sine oppgåver og rammevilkår. Manglande tydelegheit vil kunne medføre ufullstendig ivaretaking av oppgåver og vedtak som blir fatta på manglande føresetnad. Med konsekvens for økonomi så vel som for kvalitet og funksjon. For å trygge gode føresetnadar for prosjektgjennomføring, skal det i etterkant av B4 vedtak, utarbeidast mandat for kvart delprosjekt som grunnlag for vidare prosjektrealisering. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 66 av 83

68 Det skal utarbeidast eige mandat for bygging og eige mandat for OU/flytting per delprosjekt. Mandata blir godkjende av styringsgruppa. Styring av økonomi Prosjekt NFS har strame økonomiske rammer. Dette set strenge krav til gjennomføring av prosjektportefølje. Respektive delprosjekt er kalkulerte med finansielle rammer basert på 14 % margin for tillegg og reservar, som svarer til ei P82 kalkyle. Dette vil vere utgangspunktet for anskaffing av entreprenør. Strategi for kontrahering av entreprenør er basert på kontrakt for samhandling og opsjon for gjennomføring. Samhandlingsprosess med entreprenør skal avklare risikoforhold og optimalisere alle delar av prosjektet med omsyn til kostnad, kvalitet, funksjon og framdrift. Samhandlingsprosess med entreprenør skal leie fram til kontraktgrunnlag for gjennomføring (bygging). Kontrakt om bygging er ikkje tildelt entreprenør før Helse Førde aktivt løyser inn opsjon om bygging. Kontraktgrunnlag for gjennomføring skal inneha kvalitet som eit robust prosjekt med avklart risikobilde. I stor grad vil usikkerheit til økonomiske rammer vere avklart i samhandlingsperioden, før ein innløysar opsjon og inngår kontrakt for gjennomføring/bygging. Det leggast til grunn 10 % avsetting til reservar og marginar ved kontrahering av kontrakt for bygging. For dei delar av prosjektet som omfattar ombygging av eksisterande bygningsmasse, kan marginar og reservar på 10 % stå fram som marginalt og utilstrekkeleg. Lagt til grunn erfaringar frå andre sjukehusprosjekt, så vil marginar og reservar på 10 % kunne stå fram som kritisk i forhold til å unngå overskridingar. For å handtere utføresette forhold som står i fare for å overskride finansielle ramme, har ombyggingsprosjektet særeigenheit som mogleggjer korrigerande tiltak. Ombyggingsprosjektet består i liten grad av fullstendig sanering av konstruksjonar og installasjonar for respektive delprosjekt. Dersom det syner seg nødvendig å setje i verk tiltak for å redusere kostnad, er det mogeleg å redusere tiltak, og i staden nytte større omfang av eksisterande konstruksjonar og installasjonar. Dette vil truleg ikkje ivareta optimal løysing, men ivareta eit forsvarleg nivå og programmerte funksjonar. Framdrift for gjennomføring av prosjekt NFS er planlagt mest fordelaktig for sekvensiell gjennomføring, høveleg entreprenøraktivitet, og belastning for sjukehuset i drift. For å redusere risiko for økonomiske overskridingar, er samhandlingsfase med entreprenør og brukarmedverknad avgjerande. Det kan syne seg nødvendig å skyve framdrift for å trygge måloppnåing for samhandlingsfase. Det må i prosjektet vere handlingsrom for justering av framdrift for å trygge økonomisk kontroll. Kvart av delprosjekta skal gjennomførast med eigen, sjølvstendig økonomioppfølging og rapportering. For oppfølging av prosjektøkonomien i respektive delprosjekt, vil det bli nytta Holte prosjektstyringssystem. Dette er tilsvarande prosjektstyringssystem som Helse Bergen nyttar for sine prosjekt. Rapportering I gjennomføringsfasen skal administrerande direktør og styret vere løpande orienterte om prosjektgangen til NFS. Det skal månadleg rapporterast frå respektive byggetrinn som er gått over i gjennomføringsfasen. Standardisert rapportering utarbeidast, og skal minimum innehalde følgjande: Kort status om arbeidet Omtale av avvik og korrigerande tiltak ved eventuelle avvik i forhold til budsjett, framdriftsplanar eller kvalitet Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 67 av 83

69 Oppdatert sluttprognose for byggetrinn og totalprosjektet Spesielle problem og tiltak Styring av usikkerheit Brukarmedverknad, status og samarbeid HMS Informasjonsarbeid Hovudaktivitetar neste periode Styring av kvalitet Prosjekt NFS er ein betydeleg investering for Helse Førde. Ei investering som skal gje grunnlag for å levere gode og framtidsretta spesialisthelsetenester i Sogn og Fjordane i mange år etter at prosjektet er avslutta. For å trygge dette må prosjektet gjennomførast med god styring i alle fasar av prosjektgjennomføringa. Prosjekteringsfasen skal gjennomførast med bruk av digitale verktøy som våre samarbeidspartnarar har kunnskap om, eller ambisjonar om å nytte. Modellbasert prosjektering legg til grunn at BIM (bygnings informasjons modellering) nyttast aktivt, ikkje berre for teiknings-produksjon, men for å trygge betre oppgåveforståing og innsyn. BIM vil auke kvalitet ved prosjektering, koordinering og kvalitetsikring, og det skal særleg vektleggast informasjon som kan ha stor verdi i drift og forvaltning av bygg. Som strategi legg ein til grunn hovudprinsipp til VDC (Virtual Design and Construction), som omfattar samhandling mellom aktørar og mellom ulike fag i planlegginga, og identifiserer og synleggjere avhengigheitar. Forankring av felles fokus på oppgåver i kommande og neste periode og personleg forplikting for gjennomføring på tid. VDC med sin fokus på heilskapleg planlegging og gjennomføring, skal bidra til vesentleg kvalitetsheving, effektivisering og kostnadsreduksjon. I gjennomføringsfasen vil ein vidareføre struktur frå samhandlingsfase, ved at ein søker digitalisert byggeplass og samhandling etter VDC-modell. Vidare kvalitetsstyring baserer seg på totalentreprenørens system. Byggherre ved eigen organisasjon og ved byggherreombod, vil føre tilsyn med totalentreprenørens kontrollsystem. Totalentreprenør skal periodisk rapportere og dokumentere kvalitet for sine leveransar. Som døme kan det nemnast at det for PHV er sett krav om oppføring av eitt sengerom med alle funksjonar for å verifisere kvalitative og funksjonelle krav, før bygging av alle sengerom. Dette kan og vere aktuelt for andre funksjonar av kritisk karakter i prosjektet. Ved ferdigstilling av delprosjekt, skal det i samarbeid med totalentreprenør/leverandør utarbeidast prosedyre for testing og verifisering av funksjonar som inngår i kontrakt. Prosedyre skal basere seg på krav som byggherre har sett til leveranse, og som framkjem av kontrakt. Overtakingsforretning med totalentreprenør/leverandør vil ikkje bli gjennomført før dokumentasjon som stadfestar ivaretaking av funksjonar og kvalitetar, er framlagt for byggherre. I perioden etter overtaking, når delprosjektet er over i operativ funksjon, skal det gjennomførast prøvedriftsperiode der totalentreprenør/leverandør er pliktig til å føre tilsyn med sin leveranse. Ved behov skal det gjennomførast korrigerande tiltak for å trygge at leveransen ivaretek kontraktfesta funksjonar og kvalitetar over tid. Totalentreprenør/leverandør gjennomfører prøvedriftsperioden i samarbeid med teknisk drift. Det skal gjennomførast periodiske møter og rapportering. Prøvedriftsperiode blir normalt gjennomført over eit tidsrom på eitt år. For å trygge god og effektiv bruk av nytt utstyr, teknologi og bygningsmasse skal det utarbeidast opplæringsplanar og gjennomførast opplæring innan for alle leveranseområde. Målgruppe for Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 68 av 83

70 opplæring er sjukehusets ulike operative funksjonar og driftslinjer. Totalentreprenør/leverandør skal førestå opplæring som del av si kontraktforplikting, og skal generelt dokumentere gjennomført opplæring før overtakingsforretning. Basert på sekvensiell gjennomføring av NFS prosjektportefølje, skal det periodisk gjennomførast evaluering av delprosjekt sine ulike fasar i forhold til kvalitet for ulike prosessar. Dette skal gje grunnlag for forbetring og utvikling for delprosjekt som ikkje er starta, eller er i tidlegare fase av prosjektgjennomføring. Styring av framdrift. Kontroll og styring av framdrift ved gjennomføring av prosjekt NFS er ein av suksesskriteria. Det inneber ikkje nødvendigvis gjennomføring av prosjektet med veldig komprimert framdrift, men balansert framdrift som tek vare på alle sider ved prosjektet, og som er føreseieleg for alle involverte aktørar. Styring av framdrift blir gjennomført basert på hierarkisk, modulbaserte framdriftsplanar, frå overordna hovudplan for framdrift, som syner alle delprosjekt, til entreprenørens produksjonsplanar for respektive delprosjekt. Framdriftsstyring vil basere seg på planleggingsverktøy som Microsoft Project, Syncro eller tilsvarande. I det enkelte delprosjekt vil totalentreprenørens verktøy for framdriftsstyring vere premissgivande, under føresetnad av at byggherre sine grunnleggande krav til framdriftsstyring blir ivareteke. LEAN metodikk for framdriftsstyring vil som minimum blir kravd frå totalentreprenøren. Styring av usikkerheit Alle prosjekt innehar usikkerheit om utfall for berekna løysingar, kvalitet, kostnadar og framdrift. Prosjektstyring skal omfatte periodiske vurderingar av moglegheiter og truslar for beskrivne områder. Identifiserte forhold skal registrerast og handterast i handlingsplanar for prosjektportefølje sett under eitt, eller handlingsplanar for respektive byggetrinn. Rapportering av status for styring av usikkerheit følgjer punkt for rapportering. Prosjekt NFS er særeige i forhold til ombygging av eksisterande bygningsmasse og omfattande rokade av sjukehusfunksjonar. Prosjektet har ein forholdsvis lang gjennomføringsperiode. Dette fører til at dei delar av prosjektet som ligg fram i tid, har større usikkerheit enn delprosjekt som ligg innafor kort tidshorisont. Usikkerheit relatert til lang tidsakse vil vere prisnivå i marknaden, utvikling av teknologi, funksjonskrav og endringar i framskriving. For å best mogeleg motverke denne usikkerheita, så er det lagt til grunn ein strategi for gjennomføring med oppdeling i delprosjekt med stor grad av sekvensiell gjennomføring. Erfaringar frå dei fyste byggestega kan takast inn i etterfølgande byggetrinn og redusere risikobilde. Særskilt ved ombygging er erfaringar frå gjennomførte delprosjekt med sine tilhøyrande byggetrinn, viktig for å redusere det totale risikobilde. Modell for vidare gjennomføring Etter godkjent forprosjekt ved B4, går prosjektet over i detaljerte fasar for respektive byggetrinn, med stor grad av sekvensiell planlegging og gjennomføring som skissert i hovudframdriftsplan. Prosjektportefølje til NFS skal gjennom ei rekke prosessar som skal trygge eit godt sluttresultat for heile prosjekt NFS. For å oppnå dette, må kvart delprosjekt innfri krav til funksjon og kvalitet som framkjem av forprosjektrapporten. Delprosjekt vil starte detaljert planlegging i forkant av bygging/gjennomføring i tråd med hovudframdriftsplan. Det er ulike tidspunkt for start og gjennomføring av respektive delprosjekt. Det Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 69 av 83

71 mogleggjer erfaringsoverføring mellom delprosjekta. Gjennomføringsmodell som skissert i dette kapittelet, skal trygge måloppnåing som følgjer av forprosjektrapporten. Alle delprosjekt skal basere seg på same modell, men ved start av respektive delprosjekt, skal modell for gjennomføring avstemmast og tilpassast særeigenheit til delprosjektet. Modell for prosjektgjennomføring skal trygge ivaretaking av rette og rett-tidige prosessar. Viktige oppgåver som skal ivaretakast i ulike fasar og prosessar pr. delprosjekt, er mellom anna følgjande hovudelement. Kvalitetsikring av funksjonar og løysingar i forprosjektrapport i samband med utforming av anbodsgrunnlag for delprosjekt. Trygge gjennomføring av delprosjekt innan for finansielle rammer. Avklare eventuelle endringar i føresetnadar for prosjektet, på grunna av til dømes endringar i framskriving og tenesteutvikling. Utarbeide plan for rokade og flytting. Plan for brukarmedverknad. Anskaffing av entreprenør og leverandørar. Gjennomføring av samhandlingsfase med entreprenør og brukargruppe. Optimalisere alle delar av prosjektet Gjennomføring av byggeprosjektet. Anskaffing av laust inventar og utstyr. Planlegging og anskaffing av MTU. Ivaretaking HMS. Planlegge og gjennomføre ferdigstilling av prosjektet med å sette i drift, teste funksjonar og flytte inn. Utarbeide opplæringsplan som tek vare på nødvendig opplæring av driftspersonell før operativ drift. Samhandlingsfase skal avklare fastpris for gjennomføring, inklusiv entreprenørens overtaking av ansvar og risiko for prosjektert grunnlag. Ansvarsovertaking skal redusere risiko for ukontrollert kostnadsauke i byggeperioden. Samhandlingsfase vil også vesentlig redusere sannsynlegheit for konfliktar i byggefasen. Mål med samhandlingsfase skal vere å optimalisere prosjektet med omsyn til funksjon, kvalitet og kostnad. Dersom det skulle syne seg at tilbod frå entreprenør er over finansiell ramme, så vil samhandlingsfasen avklare om det er mogleg å omarbeide prosjektet, for å kome innanfor finansiellramme. Kvart delprosjekt blir gjennomført etter følgjande modell. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 70 av 83

72 Anskaffingssprosess Som offentleg byggherre skal Helse Førde innrette si anskaffing i tråd med Lov om offentlig anskaffelse med tilhøyrande forskrift. Lov og forskrift skildrar ulike konkurranseformer som oppdragsgjevar kan velje mellom. Som byggherre skal vi ved anskaffing ta vare på krav om at anbodskonkurransen skal trygge omsyn til; «Likebehandling, transparens, forutberegnlighet og etterprøvbarhet». Lov og forskrift set krav til konkurranseform alt etter verdi ved anskaffing, terskelverdiar. Dei fleste anskaffingar vil kome over EØS-terskelverdi, og med det avgrense moglege konkurranseformer. Generelt er anskaffingar av ein slik karakter at konkurranse skal lysast ut i EØS-land. Aktuelle konkurranseformer for dei største anskaffingar vil vere. Open anbodskonkurranse. Avgrensa anbodskonkurranse (prekvalifisering) Anbodskonkurranse med forhandlingar (prekvalifisering) Det vil også vere aktuelt å nytte rammeavtalar for mindre anskaffingar. Val av konkurranseform blir bestemt ut frå ytinga som skal anskaffast og den særeigenheit som ytinga innehar. Anbodsdokument vil definere kriteria for kvalifikasjonar og -evaluering som er tilpassa kvart delprosjekt. Konkurranseform med tilhøyrande kriteria skal trygge det mest økonomisk fordelaktive tilbodet for kvar leveranse, entreprise og etter samla vurdering, for kvart delprosjekt. Det vil, alt etter respektive delprosjekt sin særeigenheit, vere tenleg å gjennomføre delprosjektet med parallell/side entrepriser. Til dømes ser ein føre seg å kunne nytte eigen anskaffing av entreprise for operasjonsrom, sterilsentral og heisanlegg. MTU 22 skal anskaffast som eigne, sjølvstendige leveransar/entrepriser. Respektive leveransar for MTU som påverkar utforming og teknisk installasjon, skal anskaffast parallelt med delprosjekta. Samhandlingsfase skal samordne leveransar og avstemme grensesnitt mellom tilbydarar før ein innløysar opsjon for levering/gjennomføring. Prosjekt NFS vil bestå av mange store og små anskaffingar, alt i frå tunge entreprisar til mindre leveransar. Det medfører at det er behov for overordna plan som identifiserer alle leveransar som inngår i prosjekt NFS, men som også er brote ned på nivå for kvart delprosjekt. Plan må synleggjere 22 MTU: Medisinskteknisk utstyr Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 71 av 83

73 tidspunkt for anskaffing, men også syne tidsakse for ulike prosessar. Gjennomføring og entreprisestrategi legg til grunn samhandling mellom ulike tilbydarar innan for respektive delentreprisar. Dette for å trygge optimale løysingar for funksjon og kvalitet, men også for å ha kontroll på kostnad mellom respektive leveransar/entreprisar. Strategien er avhengig av rett og retttidig anskaffing. For å trygge føreseieleg prosess og rett-tidig leveranse, er det lagt til grunn i størst mogleg grad å gjennomføre anskaffingar ved ei fast organisering. NFS er i dialog med Sjukehusinnkjøp for å ivareta samordning og gjennomføring av anskaffing. Samordna plan for anskaffing vil bli utarbeidd i forlenginga av B4 vedtak. Planen skal trygge at prosess med anskaffing tek vare på gjennomføring i tråd med hovudframdriftsplan. Entreprisemodell og entreprisestrategi Innleiing I konseptfasen og forprosjektfasen har det vore vurdert ulike tilnærmingar til gjennomføring og entrepriseval. Det har mellom anna vore peika på innovative og nye gjennomføringsmodellar som IPD (Integrated Project Delivery). Betraktningar rundt denne modellen vart drøfta med bransjen ved seminar våren IPD er ein forholdsvis ny gjennomføringsmodell i Norge, og det er i liten eller ingen grad standardisert avtaleverk og praksis for å regulere denne typen avtale. Basert på at denne typen entreprisemodell er lite gjennomprøvd i bransjen, har ein gått vekk frå denne entreprisemodellen som aktuell. Det er innhenta uttale og drøfta ulike tilnærmingar til entrepriseform. Samtalepartnarar i prosessen med å utarbeide entreprisestrategi, har vore Sykehusbygg, juristar frå Arntzen de Besche as, byggeleiingsavdelinga til ÅF Advansia as, samt Norconsult as. I all hovudvekt peikar ein på samhandling med entreprenør/leverandør basert på kontraktregime etter NS8407, som den beste praksis for gjennomføring av prosjektportefølje til NFS. Norconsult har peika på utførelsesentreprise NS8405 som eit alternativ som tilrådd entreprise form. Generell entreprisemodell Entreprisemodell skal ivareta beste praksis for gjennomføring av delprosjekt innan for dei rammer som framkjem av B4, dette med omsyn til kostnad, framdrift, funksjon og kvalitet. Entreprisemodell for respektive byggetrinn skal i størst mogleg grad avklare og eliminere risiko før gjennomføring av tiltaket. For å ivareta dette, blir det lagt til grunn fylgjande generelle entreprisestrattegi for prosjektportefølje. Anskaffing av entreprenør for samhandlingsfase gjennomført etter NS8407 (totalentreprisekontrakt) med opsjon for gjennomføring etter NS8407. Dette prinsippet blir lagt til grunn for alle delprosjekt. Dette grunnprinsippet skal avstemmast med ulike delprosjekt sin særeigenheit i forkant av anskaffing, og justeringar gjennomførast. Det essensielle er samhandlingsfase, der ein får balansert/avklart risikoforhold mellom byggherre og entreprenør. På den måten tryggjar vi gjennomføringa (bygging) innanfor avsette finansielle rammer, med den kvalitet og funksjon som er å forstå av tiltaket. Samhandling skal gjennomførast samordna med NFS prosjektleiing, entreprenør, rådgjevar og brukargruppe. For å auke effekt av samhandlingsfasen, nyttar ein eventuelt bonus/malus som incitament. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 72 av 83

74 Kontrakt med entreprenør gjeld i første omgang kun samhandlingsfase, men byggherre har opsjon på å utløyse kontrakt for utføringsfasen. Dette står byggherre heilt fritt til å gjennomføre. Det kan for eksempel vere tilfelle kor det synar seg at vidare gjennomføring med totalentreprenør ikkje er det mest økonomisk fordelaktige alternativ, eller det kan syne seg at ein ikkje klarar å kome fram til kontraktgrunnlag som er innan for finansielle rammer. Byggherre har då rett til alt som er framstilt av materiell i samhandlingsfasen, og kan fritt nytte det i det vidare arbeid. Ved anskaffing av totalentreprise, vil det i stor grad bli lagt til grunn delvis beskrivne spesifikasjonar som styrer/sikrar fordelaktig ivaretaking av funksjonar og kvalitetar. Dette er valt på grunn av sjukehusets kompleksitet i forhold til funksjonar, behov for kvalitativ kontroll, og avhengigheitar mellom ulike byggetrinn. Dette er ei vanleg tilnærming til totalentrepriser for komplekse prosjekt. Erfaringar frå gjennomføring av dei fyste delprosjekt vil kunne danne grunnlag for revisjon av entreprisemodell. Entrepriseplan Entreprise for delprosjekt 1 PHV. Første byggetrinn er nybygg PHV, som i stor grad er føreseieleg med kjende utfordringar for nybygg. For dette byggetrinnet legg ein til grunn entreprisestrategi som fylgjer: Anskaffing som open anbodskonkurranse jamfør LOA/FOA. Kontrahering for samhandlingsfase regulert etter entrepriseform NS8407, med opsjon på gjennomføring. Opsjon for gjennomføring etter entrepriseform NS8407. Rådgjevargruppa som er del av byggherreorganisasjonen fram til B4, blir transportert til totalentreprenør. Byggesteg for PHV er under anskaffing, parallelt med ferdigstilling av forprosjektfasen. Entreprise for delprosjekt Hovudforsyning el-kraft. Byggesteg for Hovudforsyning er i stor grad føreseieleg med kjende utfordringar. For dette byggesteget legg ein til grunn entreprisestrategi som fylgjer: Anskaffing som open anbodskonkurranse jamfør LOA/FOA. Kontrahering for samhandlingsfase regulert etter entrepriseform NS8407, med opsjon på gjennomføring. Opsjon for gjennomføring etter entrepriseform NS8407. Rådgjevargruppe som er del av byggherreorganisasjonen fram til B4, vil bli vurdert transportert til totalentreprenør. Entreprise for delprosjekt Nybygg somatikk og ombygging sentralblokk plan 0-3. Det er for delprosjekta Nybygg somatikk og Ombygging sentralbokk plan 0-3 vurdert som føremålstenleg å anskaffe/gjennomføre som ein entreprise. Dette er vurdert ut frå usikkerheit om marknaden si interesse for reine ombyggingsprosjekt. Ved å slå saman delprosjekta, vil ein truleg stimulere til auka interesse frå nasjonale entreprenørar, samstundes som tidsaksen for gjennomføring av samansette delprosjekt, fullt ut mogeleggjer lokal deltaking. Delprosjektet skal basere seg på stegvis samhandling og innløysing av opsjonar for gjennomføring. Byggherre har rett, men ingen plikt, til å løyse inn opsjonar for gjennomføring. Innløysing av opsjonar Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 73 av 83

75 føreset at samhandling innfrir krav til rammer for kostnad, funksjon, kvalitet og framdrift. Entreprise/kontrakt som er bygd opp av opsjonar, vil gje prosjektet gode moglegheiter for styring og endringsberedskap. Ved å gjennomføre som eitt delprosjekt, kan ein peike på fordelar med kontinuitet i samhandling med entreprenør/leverandør. Dette vil redusere risiko for avvik og konflikt i grensesnitt mellom ulike entreprenørar/entreprisar. Kontinuitet vil redusere belastning for sjukehusets drift ved at samhandling over tid med ein entreprenør/organisering gjev føreseielege forhold. For dette delprosjektet legg ein til grunn entreprisestrategi som fylgjer: Anskaffing som konkurranse med forhandlingar (pre-kvalifisering) jamfør LOA/FOA. Kontrahering for samhandlingsfase regulert etter entrepriseform NS8407. Trinnvis innløysing av opsjonar for gjennomføring. Entrepriseform NS8407. Rådgjevargruppe som er del av byggherreorganisasjonen fram til B4 vil bli vurdert transportert til totalentreprenør. Delprosjekt for ombygging av Høgblokk. Delprosjekt for ombygging av Høgblokk er komplekst relatert til gradvis ombygging i grensesnitt til sjukehusfunksjonar i drift, men er ikkje tilsvarande komplekst som ombygging av plan 0-3. For dette byggetrinnet legg ein til grunn entreprisestrategi som fylgjer: Anskaffing som konkurranse med forhandlingar (pre-kvalifisering) jamfør LOA/FOA. Kontrahering for samhandlingsfase regulert etter entrepriseform NS8407. Opsjon for gjennomføring etter entrepriseform NS8407. Rådgjevargruppe som er del av byggherreorganisasjonen fram til B4, vil bli vurdert transportert til totalentreprenør Delprosjekt for ombygging av eksisterande psykiatribygg. (bygg2) Ved gjennomføring av delprosjekt for ombygging av eksisterande psykiatribygg, er bygget fråflytta og har ingen direkte grensesnitt til sjukehus i drift ut over tilkomstsoner. Byggetrinnet har låg kompleksitet. For dette byggetrinnet legg ein til grunn entreprisestrategi som fylgjer: Anskaffing som open anbodskonkurranse jamfør LOA/FOA. Kontrahering for samhandlingsfase regulert etter entrepriseform NS8407. Opsjon for gjennomføring etter entrepriseform NS8407. Rådgjevargruppe som er del av byggherreorganisasjonen fram til B4, vil bli vurdert transportert til totalentreprenør Delprosjekt for Flaumvern. Byggetrinn for flaumvern vil bli fordelt på ulike byggetrinn eller gjennomført som sjølvstendig entreprise. I den grad det blir gjennomført som sjølvstendig entreprise, vil ein leggje til grunn følgjande Anskaffing som open anbodskonkurranse jamfør LOA/FOA. Kontrahering for samhandlingsfase og gjennomføring, regulert etter entrepriseform NS8407. Rådgjevargruppe som er del av byggherreorganisasjonen fram til B4, vil bli vurdert transportert til totalentreprenør. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 74 av 83

76 Delprosjekt for utbetring av vegkryss til fylkesveg. Det leggast til grunn samordning mellom Førdepakken sine tiltak for gang og sykkelveg og NFS si utbetring av vegkryss til fylkesveg. Gjennomføringsplan og entrepriseform må avklarast med Førde pakken. Medverknad i gjennomføringsfasen Delprosjekta skal i det vidare prosjektgangen utviklast til fullverdige og komplette prosjekt som grunnlag for bygging. Ein skal også ivareta gjennomføring av byggeprosjekta og til slutt setje i drift, flytte inn og etablere operativ sjukehusfunksjonar i nye eller ombygde areal. For å kunne gjennomføre respektive delprosjekt frå nivå som framkjem av forprosjektrapport, til ferdigstilt operativt areal for sjukehusfunksjon, vil det vere naudsynt med medverknad frå ulike aktørar i eigen organisasjon i Helse Førde og aktørar utanfor Helse Førde sin organisasjon. Brukarmedverknad. Målsetjing for medverknad er å oppnå funksjonsdyktige, pasientvenlege og driftsøkonomiske løysingar. Brukarmedverknad skal også trygge engasjement, forankring og eigarskap hjå driftsorganisasjonen. Brukarmedverknad er viktig og skal ivaretakast i alle delar av prosjektgjennomføringa. Brukarrepresentantar med sin fagkompetanse innan for ulike driftsorganisasjonar og spesialområder for helsetenesta, vil vere ein viktig føresetnad for å kvalitetssikre prosjekterte løysingar i tidleg fase. Men også viktig for å verifisere operative funksjon i overgang frå ferdigstilt byggeprosjekt til operativ sjukehusfunksjon. Prosjektets økonomiske rammer er strame. Det medfører at det er avgjerande å involvere brukarrepresentantar for å optimalisere funksjon, kvalitet og gjennomføring for å halde kostnadane innan for finansielle rammer. Det vil med stor sannsyn vere nødvendig å gjennomarbeide prosjektet i forhold til val av løysingar og kvalitetar. Prioriteringar og vurderingar av kost/nytte for investeringar i byggeprosjektet. For å kunne gjennomføre dei delar av prosjektet som omfattar ombygging av eksisterande bygningsmasse, er det naudsynt å fristille areal. Dette fordrar ein omfattande rokade og flytting av sjukehusfunksjonar. Desse prosessane må ivaretakast av berørte avdelingar på sjukehuset. Brukarmedverknad og dei oppgåver som fylgjer av deltaking i prosjektet, vil kome i tillegg til oppgåver i den daglege drift av sjukehuset. Det er av den grunn viktig at brukarmedverknaden er føreseieleg for alle involverte partar. Det skal ikkje leggast til grunn kontinuerleg deltaking i prosjektet. Brukargrupper skal delta med ulik intensitet alt etter kva fase delprosjektet er i. Det skal for kvart delprosjekt utarbeidast mandat som syner oppgåver og forventningar til deltaking og samhandling. Brukarmedverknad skal også omfatte representantar frå brukarutval, tillitsvalde og verneteneste, og brukarmedverknad blir sentralt i samband med utforming av mandat for dei ulike delprosjekta.. Ein ser føre seg følgjande prosess for brukarmedverknad i respektive delprosjekt. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 75 av 83

77 Medverknad frå eksterne instansar. Gjennomføring respektive delprosjekt er i tillegg til medverknad frå eigen organisasjon, avhengig av medverknad frå eksterne aktørar og myndigheiter. Førde kommune, med ulike einingar som byggesak, teknisk etat og brannvesen, vil vere naturlege å invitere til involvering i prosjektet. Denne involveringa er tenkt ut over krav som er å forstå av offentleg forvaltning. Medverknad og samhandling med Førde kommune vil kunne tilføre prosjektet kvalitet ved utforming av prosjektet. Men også trygge smidigheit ved gjennomføring av eit komplekst prosjekt med store ombyggingar. Til dømes vil involvering og samhandling med brannvesen vere viktig for å trygge beredskap. Andre instansar som det er naturleg å i invitere til medverknad ut over eit minimum som framkjem av lov, vil vere Arbeidstilsynet, Riksantikvar og Skattemyndigheit. God medverknad og samhandling vil vere med å trygge gjennomføring av byggeprosjektet, samt godt sluttresultat for prosjektet. Analyse av risiko- og sårbarheit (ROS) I forprosjektfasen er det gjennomført fleire risikovurderingar i prosjektgruppa og hjå tekniske rådgjevarar. Risikovurderingar frå forprosjektfasen vert teke med som grunnlag for arbeid i dei neste fasane. I gjennomføringsfasen vil det vere eit grensesnitt opp mot sikker-jobb- analyse. Det vil bli laga Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 76 av 83

78 framdriftsplanar som viser når ulike ROS skal gjennomførast, pr. delprosjekt. Særskilt for det som går på rokade/flytting, vil det bli utarbeidd detaljerte risikovurderingar i forkant av kvart flytting med omsyn til å kartlegge konsekvens for: Pasientbehandling/driftsinntekter Støttetenester som reinhald/portør m.m HMS (støv, støy, vibrasjon m.m) ROS vurderingar i tekniske fag kjem i tillegg. Sikkerheit, helse og arbeidsmiljø (SHA), etikk og korrupsjon Sikkerheit, helse og arbeidsmiljø Prosjektet set strenge krav til SHA. Det er Helse Førde sitt mål å gjennomføre prosjektet utan alvorleg skade på person samt volde skade på indre og ytre miljø. HF skal ivareta krav som fram kjem av Byggherreforskrifta. Forskrift set krav til byggherre for ivaretaking av sikkerheit, helse og arbeidsmiljø i heile byggeperioden. HF som byggherre skal utforme handlingsplan for ivaretaking av SHA. Viktige element i tråd med byggherreforskrift skal framkome av SHA-plan, og er mellom anna: Utforming og prosjektering av byggeprosjektet. Byggearbeida skal planleggast slik at det ikkje må gjennomførast arbeidsoperasjonar med uakseptabel risiko for skade eller uhell. Framdriftsplanar skal ha tilstrekkeleg med tidsrom for gjennomføring slik at tryggleik, helse og arbeidsmiljø er ivareteke. Etablerte SHA-plan skal haldast ved like. Plan skal ivareta kontinuerleg prosess med førebyggande vernearbeider. Dette gjennomførast ved å identifisere byggearbeid forbundet med fare. Arbeidsoperasjonar som blir identifisert med risiko for skade og uhell, skal gjennomgå ein sikker jobb analyse før iverksetjing av arbeidsoperasjon. SHA organisasjon skal ha tydelege roller, mynde og ansvar for SHA. Organisasjonen skal så langt som mogeleg vere del av den ordinære prosjektorganisering for prosjektering og gjennomføring, men utan å føre til interessekonflikt. Prosjekt NFS består av ny bygningsmasse som kjem tett på eksisterande bygningsmasse, og ombygging av eksisterande bygningsmasse i grensesnitt til sjukehus i drift. Dette gjer at vernearbeid for sjukehusets driftsfunksjonar må samordnast med prosjektets og entreprenørens vernearbeid. Samordning av risiko vurderingar, sikker jobb analyse og utarbeiding av handlingsplanar mellom sjukehuset og entreprenør, er avgjerande for å trygge sikkerheit, helse og arbeidsmiljø i alle delar av prosjektet. Det må gjennomførast tydeleg plassering av ansvar som hovudbedrift for ulike delprosjekt og byggetrinn. Etikk og korrupsjon Prosjekt Nye Førde Sjukehus set høge krav til etikk og engasjement for å motverke korrupsjon i alle delar av prosjektet. NFS legg stor vekt på etiske handlingar ved forvaltning av prosjektportefølje. Etiske handlingar skal ivaretakast ved systematisk refleksjon over kva som er god praksis innan for lovverk for anskaffing og kontraktregime for gjennomføring. Transparent og etterprøvbar prosjektgjennomføring skal trygge etterleving av god etisk praksis. Det vil bli stilt strenge krav til entreprenør og leverandør for å motverke korrupsjon og ulovleg verksamheit. Det vil spesielt bli lagt vekt på kontroll med arbeidsvilkår for arbeidar på byggeplass med omsyn til sosial dumping. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 77 av 83

79 Prosjekt administrasjonen er i dialog med Skatt Vest for å inngå avtale om periodisk tilsyn/kontroll med entreprenøra og leverandøra som vil bli nytta ved prosjektgjennomføring. Ein vil søke å få til tilsvarande samarbeid med arbeidstilsynet for kontroll ved prosjektgjennomføring. Prosjektet vil med slike tiltak trygge at entreprenørar og leverandørar fylgjer offentlege krav til føretak både ved oppstart og i heile gjennomføringsperioden. Organisering Prosjekt NFS er etablert for å ivareta både forprosjektfase og gjennomføring av byggeprosjektet. Dette kapittelet tar føre seg organisasjonsstruktur for utbygging og gjennomføringsorganisasjonen etter vedtakspunkt B4, fase for gjennomføring. Organisering skal ta i vare gjennomføring av prosjekt NFS med respektive delprosjekt som framkjem av forprosjektrapporten. Organiseringa baserar seg på prosjektets særeigeheit, og valte delprosjekt, entrepriseform og forhold til framdrift. Spesielt må det nemnast at prosjekt NFS sin spesielle særeigenheit i forhold til ombygging og rokadar samt forholdsvis lang gjennomføringstid, har gjeve tunge føringar for val av organisering. Det kartet som er teikna nedanfor fokuserer på eigarskap og ansvarslinjer. Ut frå desse prinsippa må mandata for dei ulike delprosjekta detaljerast vidare med meir detaljar, støttefunksjonar og spissa skildringar. Når det i kartet står Klinikkdirektør så legg ein til grunn at det overordna ansvaret må leggast til ein representant i Føretaksleiing og at vedkomande kan nytte leiarlinja si for å utøve dette ansvaret. Styringsgruppe Gjennomføring av prosjekt NFS er avhengig av å drøfte og avklare ulike forhold ved gjennomføring av prosjektet. Prosjektet er også avhengig av tydlege og effektive avgjerdsregime som kan støtte prosjektadministrasjonen ved gjennomføring. Dette vere seg forhold til korrigering av funksjon, kvalitet og kostnad som kan vere av ein slik art at det medfører endring av dei rammer som framkjem Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 78 av 83

80 av forprosjektmaterialet. Styringsgruppe skal trygge effektive prosessar for forhold av ein slik karakter som ikkje krev behandling i styre. Det er lagt til grunn at styringsgruppa som Nye Førde sjukehus har i forprosjektet skal forsette som styringsgruppe i prosessen vidare med realisering av prosjektet. Prosjektadministrasjonen Ved etablering av prosjektadministrasjonen har det vore viktig å trygge lokalt eigarskap og forankring. Prosjektet skal etter B4 gjennomførast i eit tidsrom frå 2019 til avslutta prosjekt i 2027, og lang tidsakse skapar behov for kontinuitet og kunnskap om heilskapen. Det er vurdert som suksessfaktor at sjukehusets tenester og driftsfunksjonar kan halde seg til ein stabil og kontinuerleg prosjektadministrasjon. Det vil trygge mest mogleg føreseielege forhold for sjukehusets operative funksjonar under gjennomføring av prosjektet. Med det som utgangspunkt, søker ein organisering av prosjektadministrasjonen med eigen tilsette for følgjande roller. Prosjektdirektør Prosjektleiarar for respektive delprosjekt Prosjektleiar for logestikk Prosjektleiar for koordinering av mellom NFS og rokadeprosjekt Byggeleiing Kontroller økonomi SHA for roller KU og KP Miljøleiing Prosjektorganisasjonen er tilpassa gjennomføring- og entreprisestrategi. Entreprisestrategi som i all hovudsak legg til grunn totalentreprise, mogleggjer organiseringa som i hovudtrekke vil det gje ein slank organisering. Basert på toppstyring av delprosjekt med respektive entreprisar. Styring av rådgjevargruppe og fagvise entreprisar vil bli organisert under totalentreprenøre sitt ansvar. Denne modellen for organisering er, etter erfaring, vurdert som den mest effektive i forhold til resursbruk og kostnad. Diagram syner berekna årsverk for eigen tilsette i prosjektadministrasjonen i gjennomføringsfasen. Årsverk 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 NFS Prosjektadministrasjon. 0, Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 79 av 83

81 Eksterne resursar For å ivareta prosjektets behov for ytingar innan for ulike områder, organiserer prosjektet seg med resursar frå eksterne miljø. Resursar skal nyttast for å trygge prosjektgjennomføring innanfor dei rammer for funksjon, kvalitet og kostnad som forprosjektet legg til grunn. Dei viktigaste eksterne resursar er som følgjer. Sykehusbygg og Sykehusinnkjøp Rådgjevarføretak Byggherreombod og uavhengigkontroll Helse Vest IKT Det er ein grunnleggande tanke å tileigne eksterne resursar etter behov. Dette for å halde kostnad på eit forsvarleg nivå. Basert på erfaring går det mykje kostnad til innleie av eksterne resursar på grunn av kontinuerleg deltaking i staden for behovsbasert deltaking i prosjekt. Helse Bergen har gjennomført ei rekke prosjekt, og i dei komande åra skal det gjennomførast ei rekke prosjekt ved ulike helseføretak i Helse Vest RHF. Det gjer at føretaka i Helse Vest RHF vil i åra som kjem opparbeide betydeleg kompetanse innan planlegging og gjennomføring av sjukehusprosjekt. Prosjekt NFS vil søke dialog med ulike helseføretak for å etablere forum for interaksjon og erfaringsutveksling mellom ulike prosjekt. Sykehusbygg og Sykehusinnkjøp vil bli implementert i prosjektorganisasjonen for å støtte ulike områder ved prosjektgjennomføringa. Det vil bli inngått tett samarbeid med Sykehusinnkjøp for samordning og gjennomføring av anskaffing/innkjøp. Sykehusbygg vil bli nytta som resurs for kompetanse innan for ei rekke områder. Dette vere seg områder for juridisk bistand, utarbeiding av anbodsgrunnlag til fagkompetanse innan for bygg og tekniske anlegg for drøfting av spesielle saker. Sykehusbygg vil kunne bistå med kompetanse innanfor nasjonale føringar for endringar av modellar for drift og funksjon, som vil treffe prosjektet over tid. Prosjektet vil på dette vis trygge omsyn til nasjonale endringar i driftsform og teknologi. Sykehusbygg er også tillagt oppgåver i dialogar med riksantikvaren, og dette vil vere eit område som må handterast vidare i prosjektet. Det vil vere behov for å nytte eksterne rådgjevarar i organisering av prosjekt NFS. Dette vil bli behovsbasert for respektive delprosjekt. Ytingar som det vil vere nødvendig å nytte rådgjevarar til vil mellom anna vere utarbeiding av tekniske beskrivingar som del av anbodsgrunnlag. Etter anbodsfasen legg ein til grunn å organisere rådgjevar som del av totalentreprenøren sin organisasjon. Ved gjennomføring av prosjekt NFS er det behov for god kontroll med alle delar av byggeprosjektet for trygge forsvarleg gjennomføring. Det er også lovpålagde krav til uavhengigkontroll av prosjektgjennomføring. For å trygge gjennomføring av prosjektet er det valt å organisere prosjektet med Byggherreombod. Byggherreombod skal vere del av byggherre sin organisasjon for å trygge oppfølging og gjennomføring av kontrakt med entreprenør. Basert på ein høvesvis slank prosjektorganisasjon er Byggherreombod ein viktig resurs. I periodar med høg aktivitet kan Byggherreombod tre tyngre inn i byggherreorganisasjonen og trygge forsvarleg gjennomføring. Ved denne organiseringa har prosjektet god endringsberedskap. I tråd med lovverk er byggherre pålagt uavhengigkontroll med prosjektering og bygging av prosjektet. Uavhengig kontroll skal trygge over for offentleg myndigheit at bygningsmassen blir ført opp i tråd med dei funksjonelle og materielle krav som framkjem av plan og bygningslov med tilhøyrande forskrift. Byggherreombod og uavhengigkontroll blir gjennomført under ein organisering for å dra effekt av samhandling for oppgåvene. Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 80 av 83

82 Interne resursar Viktig føresetnad for å nå målsetjingar med prosjekt NFS er organisering med interne resursar, og etablere eigarskap til prosjektet. Det er primært to hovudområder som er lagt til grunn organisert ved interne resursar. Organisering for vidare utvikling av prosjektet med trygging av løysingar for plan og funksjon. Det andre hovudområdet er organisering for planlegging og gjennomføring av organisasjonsutvikling (OU) og flytting. Det skal etablerast eiga prosjektgruppe for bygging og eiga prosjektgruppe OU/flytting for kvart delprosjekt. Eigarskap for styring av desse gruppene er plassert ulikt, men det bør vere overlapp der nøkkelpersonell deltek i begge gruppene. Prosjektgruppe for bygging skal vere med å trygge kontroll med val av løysingar for funksjon og kvalitet. Gruppa deltar aktivt i samhandling med entreprenør for å optimalisere alle delar av prosjektet. Referanse/brukargruppe vil bestå av representantar får aktuelle helsefaglege områder, vernetenesta, stab og støtte samt resursar frå teknisk drift. Effektive prosjektgruppe er viktig for å trygge gruppa sine evner for å konkludere om råd til prosjektet. Basert på dette legg ein til grunn brukargruppe med gjennomsnittleg deltaking på mellom åtte til ti personar. Prosjektgruppe for OU/ flytting skal planlegge og gjennomføre rokadar og flytting. Prosjektorganisasjonen skal gjennomføre sine oppgåver under styring frå driftslinja koordinert etter framdriftsbehov og innspel frå prosjekt NFS. Organisasjon for OU/flytting vil vere ein parallell organisering til prosjekt NFS med eigen ansvarslinje og eigen eigar. For å trygge rett og rett-tidig gjennomføring av prosess vil koordineringsansvar ivaretakast av prosjekt NFS. For å trygge heilskapleg planlegging og gjennomføring skal minimum leiar for prosjektgruppe OU/ flytting også inngå i prosjektgruppe bygging. Det er i tillegg vurdert som føremålstenleg med organisering der same nøkkelpersonell i større omfang er aktive i begge gruppene. Med ei slik tilnærming vil vi i kvart delprosjekt få ein ansvarsdeling i dei ulike fasane som er i samsvar med etterfølgjande skisse: Nye Førde sjukehus Forprosjektrapport- Forprosjektrapport side 81 av 83