Vegetasjonsone: boreonemoral 55% (ca 2130daa) sørboreal 45% (ca 1740daa) Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Transkript

1 Uradalen 4 Referanse: Hanssen U., Hanssen U Naturverdier for lokalitet Uradalen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2015 Kommune: Flora Inventør: UHA H.o.h.: 0-400moh Vegetasjonsone: boreonemoral 55% (ca 2130daa) sørboreal 45% (ca 1740daa) Areal: 3875 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Lokalitet Uradalen har blitt kartlagt av Ulrike Hanssen i MFU på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog i Sogn og Fjordane fylke i Området ligger i Flora kommune, nord for Norddalsfjorden, nordøst for Årebrotet og sørvest for Guleskarvatnet. Undersøkelsesområdet ligger mellom ca. 25 og 350 m.o.h.. Den omfatter ei vestvendt botn i sør, store områder med slakere helninger i ulike retninger i sentrale og vestre del, bratte vestvendte lier i øst og en liten nordvendt li nord for Storefjellet i nord. Her grenser området til Husefestvatnet. For det meste går undersøkelsesområdet over til bergvegger med fjellhei bak og i sørvest er det sterkere påvirket miljø. I vest ligger det bratte lier med bergvegger og furuskog ned mot sjøen. Berggrunnen består av næringsfattig sandstein. Mens vestre og sentrale delen er preget av tynne morenelag eller fravær av løsmasser, er det en del skredmateriale i øst og tykke morenemasser i sørøst i Guleskaret. Det er spredt med steinblokker i østre deler, og det finnes en del lave hyller/flater i hele området. Det renner flere bekker og små elver nedover lisidene, og i nordøst ligger Støylsvatnet. På myrområdene finnes det noen få små tjern. Området ligger i boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone, og i sterkt oseanisk seksjon (O3). For det meste ligger området moderat utsatt til for vær og vind, der de mest eksponerte partiene antageligvis er i sørvest, vest for Lemmane, på Storefjellet og på de høyereliggene fjelltoppene langs kanten. Guleskaret og lia øst for Støylvatnet antas å være mest beskyttet. Her forekommer ulike skogmiljøer, og store deler har gammel og eldre glissen fattig furuskog, gammel blandingsskog av furu og løvtrær, og mindre områder med boreonemoral regnskog, dels med innslag av oseanisk berg. Av treslag forekommer furu, bjørk, rogn og osp, og innslag av eik, hassel, svartor, kristtorn og selje. Av busker finnes det mye einer og det ble registrert noen få korsved. Vegetasjonen er overveiende fattig og moderat fattig, og er dominert av nøysomme og svakt næringskrevende arter knyttet til blåbærskog, småbregnevegetasjon og lyngskog. Kun lokalt ble det registrert mer næringskrevende arter som liljekonvall, turt og en varmekjær art som sanikkel, samt kystmyrklegg på fastmattemyr. Det ble gjort funn av arter knyttet til regnskog, herunder spredt med hinnebregne, og sparsomt med prakttvebladmose og gul pærelav (NT). Det forekommer også rødmuslingsmose, som er en vidt utbredt suboseanisk art. I tillegg forekommer flere lav både i lungeneversamfunnet og skorpelav knyttet til gamle trær. Det ble avgrenset 4 verdifulle naturtyper, herunder 2 mindre områder med den rødlistede naturtypen temperert kystfuruskog. Området scorer lavt på gamle edelløvtrær, middels på treslagsfordeling, gamle løvtrær, mengde og kontinuitet av død ved og urørthet, samt høyt på gamle bartrær. Med grunnlag i mangelanalyser i skogvernet (Fremstad m.fl 2002, 2003, 2010) så skårer området ganske bra på dekning av regnskogsmiljøer, samt at det også fanger opp kvaliteter knyttet til andre skogsmiljøer (gammel kystfuruskog, gammel boreal løvskog, og oseanisk berg). Samlet sett virker det korrekt å gi området 4 poeng og vurdere det som regionalt til nasjonalt verdifullt. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning AS 26. og Den første dagen ble søndre del undersøkt, med utgangspunkt ved Lonavatnet, herifra oppover lia mot Futenipa. Hele østre lia ble krysset og Guleskaret undersøkt både øst og vest for elva, før det gikk tilbake gjennom nedre delen av Uradalen. Feltarbeidet andre dag startet i Sunnarvåg for å undersøke nordre del. Det ble kartlagt liene vest for Storefjellet, vest forbi Stølsvatnet, oppover liene sørvest for Heiane, og så området rundt Lemmane og vestover mot Sunnarvågfjellet. De mest relevante delene av området for å fange opp potensielle regnskogsmiljø og andre verdifulle naturtyper, ble dermed for det meste gjennomgått. Den sørvendte furuskogen nordvest for Lonevatnet ble på avstand vurdert å være nokså ensartet og for tørkeutsatt og ble nedprioritert for undersøkelsen. Det samme gjelder de bratteste liene nordvest for Guleskaret, der det gamle skogsmiljøet tydeligvis fortsetter. Også her er det områder med gamle løvtrær omgitt av gammel furuskog, bergvegger og rasmark. Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær med solskinn og rolige vindforhold, med andre ord godt egnet vær for feltarbeidet med hensyn til gode lysforhold i skogen, men noe mindre gode forhold til å fange opp potensielle forekomster av mosearter knyttet til kystfuruskog.

2 Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet inngår i en tematisk kartlegging av kystfuruskog i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane i 2015 i regi av Miljødirektoratet. Det på forhånd avgrensede undersøkelsesområdet Uradalen omfattet et areal på 4,29 km2. Det ligger nord for Norddalsfjorden, nordøst for Årebrotet og sørvest for Guleskarvatnet. Den inkluderer liene nord for Futenipa og Flatafjellet i sør, selve Guleskaret, og lia vest for Kvitefjellet samt Storefjellet i nord. Tidligere undersøkelser Området har tidligere blitt undersøkt av Moe (2002) og Gaarder (2005). Undersøkelsesområdet inkluderer to naturtypelokaliteter som begge to baseres på Moen (2002) og ble revidert En av disse er BN Urdadalen, gammel barskog, verdi A som strekker seg over et stort areal og som overlapper over store deler med undersøkelsesområdet. I sørøst ligger det naturtypelokalitet BN Ytredalen, Nordvendte kystberg og blokkmark, Verdi B. Begge to lokalitetene ble revidert ved kartleggingsarbeidet i Omtalene i Naturbasen er som følger: BN Urdadalen Verdibegrunnelse: Lokaliteten får verdien svært viktig - A. Hovedårsaken er at det er svært sjelden å finne en så stor, rimelig intakt gammel furuskog ut mot kysten på Vestlandet, men flere tilhørende typiske arter. Innslaget av bl.a. gammel eik og enkelte rødlistearter er med på å styrke verdisettinga. Det er potensial for flere kravfulle arter, og området burde vært grundigere undersøkt og mer entydig avgrenset. Moe (2002) skriver for øvrig at området absolutt burde vært vurdert i forbindelse med verneplan for barskog, og betrakter området som mer verdifullt enn det nærliggende Seljestokken, som i sin tid ble betraktet som meget verneverdig. Innledning: Data fra supplerende naturtypekartlegging i Flora kommune (førstegangskartlegging gjort i 1999). Nytt område. Beliggenhet: Lokaliteten ligger 7-8 kilometer nord for Florø, like nordøst for Årebrotet. Det er snakk om en liten åpen vestvendt botn, med noen tilhørende smådaler og småkuperte partier sørø for Husefestvatnet. Avgrensning av lokaliteten er basert på Moe (2002) sitt grenseforslag for hele området (med unntak av en dellokalitet med nordvendt kystberg i sørøst), og er noe diskutabel. Dels kunne nok lokaliteten vært finere inndelt i ulike enkeltlokaliteter, og Moe (2002) har i sin rapport avgrenset flere delbestand med gammel furuskog i lisidene. Samtidig er grensetrekking diffus på flere kanter, f.eks. mot mer påvirket skog og fuktig lauvskog i nordvest mot Husefestvatnet, og mot fattigere og dels mer påvirket skog i vest. Berggrunnen virker jevnt over kalkfattig, og det er så langt ikke gjort funn som indikerer mer baserike forhold, selv om det ikke kan utelukkes små flekker. Det er mye berg i dagen og stedvis en del steinblokker, men det finnes også noe løsmasser i lisidene og nede i gryta. Terrenget er forholdsvis variert, med både rygger, flatere partier, små kløfter og større lisider med varierende hellingsgrad. Naturtyper: Under litt tvil er naturtype gammel barskog benyttet her, siden forekomst av gamle og grove furutrær er et karakteristisk trekk ved viktige deler av lokaliteten. Men fattig utforming av kystfuruskog ville også vært et aktuelt valg. I tillegg er det mindre element av andre typer som kommer inn. Nordvendte kystberg er skilt ut som egen lokalitet i sørøst, men opptrer nok også på mindre flekker andre steder. Lokalt finnes litt eldre boreal lauvskog, bl.a. med noe osp. I tillegg står det enkelte eiketrær i området, inkludert noen grove, gamle og innhule (særlig sentralt i dalen). Artsmangfold: Moe (2002) nevner få kravfulle karplanter bortsett fra eik, hassel og kristtorn. Under eget feltarbeid i 2005 ble det heller ikke funnet flere planter av interesse, men hinnebregne bør kunne vokse flere steder (arten er hyppig innenfor avgrenset nordvendt kystberg i Ytredalen). Det er et sparsomt element av kravfulle lav på lauvtrær i området, primært skorpelav. Under eget feltarbeid ble bl.a. rødlistearten sølvpærelav (NT) funnet på hassel i lia opp mot Guleskaret. I tillegg kommer enkelte arter på eik, deriblant vanlig rurlav. Påvirkning: Skogen har utvilsomt blitt en god del brukt tidligere, men tydeligvis ikke hardere enn at det er bevart et innslag av grove og gamle trær av flere treslag (særlig furu, men også lauvtrær som eik). I nyere tid er det bygd enkelte enkle traktorveger inn i området, fra vest og nord, og det er tatt ut noe skog for noen år tilbake. Samlet sett har området likevel behold preg av gammel naturskog. Moe (2002) anslå herskende skogalder til å ligge rundt år, men eldre furutrær på år, og det antas at det finnes trær her som også er over 400 år gamle. Det har sikkert vært en del husdyrbeite her før, men dette mangler stort sett nå. Fremmede arter: - Skjøtsel: Det beste for naturverdiene er i all hovedsak å la miljøet få ligge i fred for alle typer inngrep. Særlig hogst av lauvtrær og gammel furu, samt innplanting av gran, er negativt. Totalareal: 3675 daa Litteratur: Moe, B En undersøkelse av furuskogen i Urdadalen, Flora kommune, Sogn og Fjordane. Botanisk utredning. Rapport, 9 s. BN Ytredalen Verdibegrunnelse: Lokaliteten får verdien viktig - B. Det er snakk om et ganske velutviklet miljø med gode bestander av flere fuktkrevende arter. Det er potensial for rødlistearter her, særlig blant moser. Innledning: Data fra supplerende naturtypekartlegging i Flora kommune (førstegangskartlegging gjort i 1999). Nytt område. Beliggenhet: Lokaliteten ligger ca 7 kilometer nord for Florø, like nordøst for Årebrotet. Det er snakk noen nordvendte bergvegger og kløfter, dels nede i skogen og dels i skoggrensa. Avgrensning av lokaliteten er basert på Moe (2002) sitt avgrensning for området. En større lokalitet med gammel barskog ligger rett på nordsiden. Grensene for lokaliteten er generelt litt diffuse mot tørrere miljøer, og mer detaljerte undersøkelser kan gi grunnlag for grensejusteringer. Berggrunnen

3 virker jevnt over kalkfattig, og det er så langt ikke gjort funn som indikerer mer baserike forhold, selv om det ikke kan utelukkes små flekker. Det er mye berg i dagen og stedvis en del steinblokker, men det er også litt rasmark flere steder. Det er innslag både av bratte bergvegger og til dels litt trange små kløfter. Naturtyper: Naturtype nordvendte kystberg er naturlig valg her, selv om det også er innslag av fuktig kystfuruskog. Artsmangfold: Moe (2002) trekker i første rekke fram en ganske rik moseflora med bl.a. noe prakttvebladmose, samt arter som pelssåtemose, gullhårmose og dronningmose. I tillegg nevner han bra med hinnebregne. Fra eget feltarbeid i 2005 ble ingen flere spesielt kravfulle arter funnet, men noe heimose kan trekkes fram. Påvirkning: Skogen har utvilsomt blitt en god del brukt tidligere, men det er et innslag av ganske gamle furutrær i området, og Moe (2002) anslår herskende skogalder til å ligge rundt år, men også at det finnes eldre furutrær. Det har sikkert vært en del husdyrbeite her før, men dette mangler stort sett nå. Fremmede arter: - Skjøtsel: Det beste for naturverdiene er i all hovedsak å la miljøet få ligge i fred for alle typer inngrep, inkludert skogsdrift. Totalareal: 450 daa Litteratur: Moe, B En undersøkelse av furuskogen i Urdadalen, Flora kommune, Sogn og Fjordane. Botanisk utredning. Rapport, 9 s. Gaarder, G. (red.) Biologisk mangfald i Flora kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2009: s. + vedlegg. I tillegg ligger det inne noen få artsobservasjoner på Artskart (2015), herunder innlegginger hos UiO (2006) av sølvpærelav, vanlig rurlav, vortekantlav, gul pærelav (NT) og Aphanobasidium pseudotsugae, funnet av Geir Gaarder den I sørøst er det to registrerte MiS-figurer med liggende død ved. Beliggenhet Området ligger i Sogn og Fjordane, i Flora kommune. Den ligger nord for Norddalsfjorden, nordøst for Årebrotet og sørvest for Guleskarvatnet. Den inkluderer liene nord for Futenipa i sør, selve Guleskaret, og lia vest for Kvitefjellet samt Storefjellet i nord. I vest er det delvis sterkere påvirket skog, våtmark rundt Lonevatnet og en del plantefelt med sitkagran, gran og lerk. I nordøst, øst og sør er det nakent berg med bergvegger og fjellhei. Nordøst for Guleskaret er det bjørkeskog rundt Guleskarvatnet som ligger i en liten dalbotn omgitt av fjell. Naturgrunnlag Topografi Søndre del strekker seg rundt et åpent vestvendt botn sørvest for Guleskarvatnet med noen tilhørende smådaler. I sørøst og øst ligger det bratte nord- og nordvestvendte lier som går over til bergvegger og fjellhei høyere oppover. Nordøstre del er noe småkupert i sentrale del og vest for Storefjellet. Nord og nordøst for Støylsvatnet er det bratte sør- og sørvestvendte lier med bergknauser, hyller og rasmark. Nordvest for Storefjellet ligger ei nordvestvendt li med bratt helning, og sørvest for Husefestvatnet heller terrenget nokså slakt mot nordøst. Undersøkelsesområdet ligger mellom ca. 25 og 350 m.o.h. og inkluderer flere bekker og mindre elver samt flere små innsjøer og tjern. Geologi Berggrunnen i området består av næringsfattig sandstein. Sentrale deler er preget av en veksling mellom bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke og tynne morenemasser. De bratte liene oppover Heiane i nordøst er dekket med skredmateriale, og sørøst og sørvest for Guleskaret er det tykke morenemasser ( ). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 55% (ca 2130daa) sørboreal 45% (ca 1740daa). Nedre deler av lia området ligger i boreonemoral vegetasjonssone, mens de høyereliggende partier hører til sørboreal vegetasjonssone. Klima Det er sørvestre og nordvestre deler, samt øverst i Guleskaret der områder er mest eksponert for vind og vær. For det meste er området moderat utsatt og innerst i Uradalen er det trolig mest beskyttet. Økologisk variasjon Området har både bratte partier med hyller og bergvegger, samt store areal med slakere helninger. Liene heller i ulike retninger, men for det meste mot vest, i sør og nord også mot nord. Oppover liene i øst er det en del veldrenert skredmark, stedvis også åpen rasmark, og opp mot fjellet og på forhøyningene er det en del nakent berg. Over store arealer i vest, mellom Lemmane og Sunnarvågfjellet, er det glissen furuskog med bergknauser, små hyller og innslag av fattig fastmattemyrer. Hele området er preget av det samme berggrunnen, sandstein, som er nokså fattig. Området inkluderer flere elver og bekker, samt også innsjøer og noen få små tjern. Det finnes kun lokalt innslag av kløfter og berghamre ved utløpet til Støylsvatnet i nord og langs bergveggene, men ingen fosserøyksoner. Luftfuktigheten antas å være noe varierende, og den antas å være mest stabil og høy i de tettere skogsmiljøene og nordvendte liene nord for Flatafjellet i sør og nordvest for Storefjellet i nord. Langs lia i nordøst regnes luftfuktigheten å være nokså ustabil og over store deler antas den å være

4 moderat høy. Området strekker seg mellom ca. 25 og 350 m.o.h.. Vegetasjon og treslagsfordeling Over store deler er skogen dominert av furu i glissen fuktig knausskog med innslag av fattige til moderat fattige jordvannsmyrer. Det er oppover liene i sør, i øst og nord for Storefjellet i nord, at det finnes en høy andel på løvtrær, herunder mest bjørk, rogn og osp, men også innslag av varmekjære arter som eik, hassel, svartor og kristtorn. Det forekommer sparsomt med selje og korsved. Områdene med løvtrær er for det meste noe tettere enn furuskogen i vestre deler. For det meste er det fattig og moderat fattig vegetasjon som er preget av nøysomme og svakt næringskrevende arter. Der er en del blåbærskog, småbregnevegetasjon og lyngskog. Blant de mest næringskrevende artene kan nevnes lokale funn av liljekonvall, turt og edellauvskogsarten sanikkel, samt kystmyrklegg på fastmattemyr i sentrale del. Hinnebregne ble funnet flere steder, både i sør, langs lia i øst og ganske tallrikt i nord. Det ble registrert sparsomt med prakttvebladmose i sør og rødmuslingmose flere steder. Blant lav forekommer det en del arter knyttet til lungenersamfunnet, herunder vanlig blåfiltlav, lungenever, grynfiltlav, skrubbenever, kystfiltlav og stiftfiltlav, samt at regnskogsarten gul pærelav (NT) er påvist. I tillegg ble det funnet vanlig rurlav, gammelgranlav og kattefotlav. Dessuten ligger det funn av sølvpærelav på Artskart. Skogstruktur og påvirkning Største delen av området i nordvest og sørvest er preget av glissen gammel og eldre furuskog med små myrpartier inniblant. En god del furutrær bærer preg av sen vekst og samlet sett kan skogen sies å være i en gammelskogsfase. Furulæger er det lite av, men det er spredt med gadd og det forekommer bra med døde greiner på levende trær. Noen av myrområdene er påvirket av tidligere torvtekt. Skogen i nordøst, øst, sør og nord for Storefjellet består av en blanding av ulike treslag og trekronene er noe tettere, selv om det stedvis er mangel på nedre tresjikt. Spesielt i området ved Guleskaret, i sør og også oppoverbakke mot Heiane, står det spredt med antatt flere hundre år gamle furugadd (kelogadd). Her er det bra med død ved, også med dødved-kontinuitet, dvs. det finnes en god del læger og mindre gadd av løvtrær i ulike nedbrytningsstadier. Hele området har tidligere blitt beitepåvirket av både storfe og sau, og senere kun sau. I noen områder bærer vegetasjonen fremdeles preg av beitepåvirkningen, dette spesielt i sørøst og øst, og i nord, der skogen er dominert av gammel løvtrær og feltsjiktet er overveiende dekket av grasarter. I dag foregår ingen husdyrbeite lenger. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Uradalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Uradalen - Flatafjellet nord Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 352daa Hoh: moh Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog i Sogn og Fjordane fylke i 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet. Lokaliteten erstatter den gamle naturbaselokaliteten BN Ytredalen, nordvendte kystberg, verdi B, registrert basert på Moen (2002) og revisjon av Gaarder (2009). Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra høsten 2014 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Flora kommune, 7-8 kilometer nord for Florø, nordøst for Årebrotet og nord for Flatafjellet. Her ligger den i ei bratt nord- og nordvestvendt li. I nord grenser den til naturtypelokalitet Uradalen nord, gammel furuskog, verdi C, og i nordøst til Uradalen Guleskarvatnet sørvest, en mosaikk av gammel furuskog og gammel boreal løvskog, verdi B. I vest er det bratte bergvegger nede til Futelia, og også i sør går den gradvis over til bergvegger og nakent berg høyere opp mot Flatafjellet i sørvest og Eggene i sørøst. Utstrekningen mot sørvest er noe usikker. Berggrunnen i området består av næringsfattig sandstein, noe som gir grunnlag for artsfattig og nøysom vegetasjon. Jordsmonnet varierer mellom friske og veldrenerte partier, men også med fuktige partier og overrislede hyller innimellom. Store deler består av skogkledt blokkmark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er en mosaikk av regnskog av delnaturtype fattig boreonemoral regnskog (80%), og oseanisk berg, av delnaturtype fattig boreonemoralt oseanisk berg (20%). Etter NiN-1.0 er det mest snakk om lyngfuktskog (T23-16), blåbærskog (T23-1), svak lågurtskog (T23-3) og kalkfattig knaus (T20-1) (2:4:2:2). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen kan sies å være i tidlig aldersfase, og det er fremfor alt løvtrærne og einerbusker som er tydelig gamle. Død ved er det heller lite av, og det er kun flekkvis bra med både læger og noen få gadd. Området bærer preg av tidligere ekstensivt husdyrbeite (både av storfe og sau). Dette er spesielt tydelig i nordre del, der det er stedvis lysåpnet skog med høy andel gamle løvtrær og grasdominert feltsjikt (blokkmark) i de slake partiene. Per i dag foregår det ingen husdyrbeite lenger. Artsmangfold: Tresjiktet er for det meste dominert av furu, mens det forekommer sparsomt også med bjørk, osp, rogn, hassel og eik. I busksjiktet er det en del einerbusker. Vegetasjonen i feltsjiktet er overveiende preget av nøysomme arter. Det bie gjort flere funn av hinnebregne (tyngdepunktart for fattig boreonemoral regnskog), dette blant annet i vest der det også ble registrert prakttvebladmose (mengdeart). Blant lav ble det registrert gammelgranlav og vanlig blåfiltlav på bjørk, lungenever på osp, grynfiltlav og skrubbenever på rogn. Moe (2002) trekker i første rekke fram en ganske rik moseflora som I tillegg til prakttvebladmose inkluderer arter som pelssåtemose, gullhårmose og dronningmose. Også han nevner bra med hinnebregne. Gaarder trekker i 2005 fram noe heimose.

5 Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av regnskog i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers finnes her gammel furuskog blandet med gammel boreal løvskog, nakent berg og fjell, og innsjøer. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for regnskog (utkast fra 12/2014) oppnår lokaliteten høy vekt størrelse (ca. 26,4 ha), lav vekt på artsmangfold, middels vekt på skogtilstand og middels vekt på topografi. Ut fra dette har lokaliteten verdi (svak) B viktig. En nokså grov avgrensing gjør likevel denne vurderingen noe usikker, og det kan ikke utelukkes potensiale for høyere verdi. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. Det beste for naturverdiene er derfor at skogen ikke utsettes for inngrep som hogst eller utbygging. 2 Uradalen - Guleskarvatnet sørvest Naturtype: Gammel furuskog - Gammel kystfuruskog BMVERDI: A Areal: 1007daa Hoh: moh Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den 26. og Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog i Sogn og Fjordane fylke i 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet. Lokaliteten erstatter den gamle naturbaselokaliteten BN Urdadalen, gammel barskog, verdi A, registrert basert på Moen (2002) og revisjon av Gaarder (2009), som med dette ble splittet opp i flere naturtypelokaliteter. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra høsten 2014 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Flora kommune, 7-8 kilometer nord for Florø og nordøst for Årebrotet. Den strekker seg fra liene sørvest for Guleskarvatnet i sør, og vest for Heiane i nord. Utstrekningen mot nord er noe usikker, men lokaliteten antas å bli gradvis smalere her. I nord og øst grenser lokaliteten til bergvegger og fjellhei, og nord for Guleskaret går det gradvis over til bjørkeskog. I vest går lokaliteten gradvis over til furudominert gammel og eldre skog som ble avgrenset som naturtypelokalitet Uradalen nord, gammel furuskog, verdi C, ved samme anledning. I sørøst går lokaliteten over til naturtypelokalitet Uradalen Flatafjellet nord, mosaikk av regnskog og oseanisk berg, verdi B. Berggrunnen i området består av næringsfattig sandstein, noe som gir grunnlag for artsfattig og nøysom vegetasjon. Lia ved Guleskaret består av tykk morenemasse, og liene vest for Heiane av skredmateriale. Jordsmonnet varierer mellom friske og veldrenerte partier, og flekkvis med fuktige partier og overrislede hyller. Området er preget av blokkmark, som stedvis inkluderer ganske grove steinblokker. Lokaliteten inkluderer elver og mindre bekkeløp. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er en mosaikk av gammel furuskog av delnaturtype gammel kystfuruskog, og boreal løvskog av delnaturtype gammel løvblandingsskog. Etter NiN-1.0 er det mest snakk om blåbærskog (T23-1), svak lågurtskog (T23-3), lyngfuktskog (T23-16) og kalkfattig knaus (T20-1) (4:3:2:1). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen var ekstensivt sauebeitet frem til 1968 og tidligere også brukt som beiteskog for storfe, og melkekyr lenger oppover rundt Guleskarvatnet (muntlig meddelse fra Håkon Årebrot, lokalkjent). Skogen er utvilsomt preget av tidligere bruk, som likevel var så skånsom at det ble bevart en del av grove og gamle trær av flere treslag (særlig furu, men også lauvtrær). Samlet sett har området likevel behold preg av gammel naturskog. Moe (2002) anslå herskende skogsalder til å ligge rundt år, med eldre furutrær på år, og det antas at det finnes trær her som også er over 400 år gamle. Det er bl.a. spredt med kelogadd av nokså store dimensjoner som har stått her uforandret siden 60-tallet. Skogen er i aldersfasen og det er gjennomgående bra med gammelskogelementer, herunder gamle store trær og død ved bade i form av gadd og læger. For det fleste er lægerne fra løvtrær, og de finnes i ulike dimensjoner og nedbrytningsstadier. Gaarder (2009) nevner også enkelte grove, gamle og innhule eiketrær ved Guleskaret. I nyere tid er det bygd en traktorveg inn i området i nord, der det er tatt ut noe skog for noen år tilbake nordøst for Støylsvatnet. Artsmangfold: ITresjiktet er nokså blandet, og det finnes områder der furutrær dominerer og områder der det er mest løvtrær som bjørk, rogn og osp, samt noe mer sparsomt også svartor, hassel, eik, korsved og selje. Moen (2002) nevner også funn av kristtorn. Feltsjiktet er tilsvarende variert og lokaliteten har høy andel på blåbær- og lyngvegetasjon, men også svak lågurtskog. Nokså lokalt forekommer næringskrevende høystauder som turt og intermediære arter som liljekonvall i Guleskaret samt at en varmekjær og næringskrevende art som sanikkel ble påvist vest for Tverrelva i nord. I Stølslia, i sentrale del, ble det gjort funn av hinnebregne. Blant lav ble det registrert kattefotlav på bjørk, vanlig rurlav på hassel, vinflekklav på eik, kystfiltlav på osp og skrubbenever på rogn. Gaarder (2005) nevner sparsomme forekomster av kravfulle lav på løvtrær, primært skorpelav. Han fant bl.a. sølvpærelav (NT) på hassel i lia opp mot Guleskaret, og vanlig rurlav på eik. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det er flere skogsmiljø med gamle furuer og løvtrær i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers finnes her mye furuskog, nakent berg og fjell og innsjøer. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for gammel furuskog (utkast fra 2014) oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (ca. 88,4 ha), middels vekt på artsmangfold (stor potensiale for at området er funksjonsområde for vedboende sopp, lav og insekter), og middels vekt på skogtilstand. Ut fra dette har lokaliteten verdi A svært viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. Det beste for naturverdiene er derfor at skogen ikke utsettes for inngrep som hogst eller utbygging. 3 Uradalen nord Naturtype: Gammel furuskog - Gammel kystfuruskog BMVERDI: C Areal: 2729daa Hoh: moh Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den 26. og Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog i Sogn og Fjordane fylke i 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet. Lokaliteten var tidligere del av den gamle naturbaselokaliteten BN Urdadalen, gammel barskog, verdi A, registrert basert på Moen (2002) og revisjon av Gaarder (2009), som med dette ble splittet opp i flere lokaliteter. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra høsten 2014 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Flora kommune, 7-8 kilometer nord for Florø og nordøst for Årebrotet. Den strekker seg mellom dalbotnen til Uradalen i sør over Lemmane til Kvitefjellet i nordøst og nord forbi Sunnarvågfjellet i nordvest. Utstrekningen mot nord er noe usikker, og sannsynligvis fortsetter den gamle furuskogen her et stykke til på begge sider til Husefestvatnet.

6 I sørvest er skogen noe yngre og sterkere påvirket. I sør grenser lokaliteten til naturtypelokalitet Uradalen Flatafjellet nord, mosaikk av regnskog og oseanisk berg, verdi B. I nordøst går den gradvis over til naturtypelokalitet Uradalen Gulskarvatnet sørvest, mosaikk av gammel furuskog og gammel boreal løvskog, verdi A. I nord omfatter lokaliteten et område med boreonemoral regnskog, som ble avgrenset som egen naturtypelokalitet Uradalen - Storefjellet nordvest (verdi B). Berggrunnen i området består av næringsfattig sandstein, noe som gir grunnlag for artsfattig og nøysom vegetasjon. Det veksler mellom tynne løsmasser og bart fjell, eller tynne morenemasser. I tillegg er det spredt med flere fattige til moderat fattige jordvannsmyrer. Jordsmonnet er for det meste fuktig. I nordøst ligger Støylsvatnet, og lokaliteten inkluderer noen få tjern, små elver og mindre bekkeløp. Det er innslag av steinblokker i sør og øst, bergvegger og nakent berg ved Kvitefjellet og Storefjellet. Tresjiktstettheten er noe varierende, men for det meste er skogen nokså lysåpen og glissen, og det er spredt med nakne bergknauser og hyller. Terrenget heller i ulike retninger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er gammel furuskog av delnaturtype gammel kystfuruskog. Etter NiN-1.0 er det mest snakk om lyngfuktskog (T23-16), lyngskog (T23-11), kalkfattig myrflate-fastmatte (V6-5) og kalkfattig knaus (T20-1) (7:1:1:1). Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er overveiende preget av gammel furuskog med trær i tidlig aldersfase. Furutrærne er for det meste nokså sentvokste og derfor ikke særlig grove i forhold til alderen. Død ved i form av læger er det lite av, men det finnes spredt med gadd og også en del døde greiner på levende trær. Nedbrytningsstadier antas å være nokså ferske. I nyere tid er det bygd en traktorveg inn i området i nord. Det er flere myrer som bærer tydelig preg av torvtak i gamle dager, dette er spesielt godt synlig sørøst for Sunnarvågfjellet i nordvest. Artsmangfold: Tresjiktet er ganske ensartet og består neste utelukkende av furutrær, mens det finnes kun innslag av løvtrær, herunder rogn, bjørk og osp. Feltsjiktet er nokså artsfattig og preget av nøysomme arter, herunder en god del blåtopp og røsslyng. På myrområdene forekommer det spredte innslag av rome og ved Lemmane ble det funnet innslag av kystmyrklegg. Det ble registrert sparsomt med rødmuslingmose. Fremmede arter: Det ble registrert noen få plantete sitkagraner vest for Lemmane. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av gammel furuskog i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers finnes her mye furuskog, noe boreal løvskog, nakent berg og fjell og innsjøer. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for gammel furuskog (utkast fra 2014) oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (ca. 2,2 km2), lav vekt på artsmangfold og lav vekt på skogtilstand. Ut fra dette har lokaliteten verdi C lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. Det beste for naturverdiene er derfor at skogen ikke utsettes for inngrep som hogst eller utbygging. 4 Uradalen Storefjellet nordvest Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 161daa Hoh: moh Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den 26. og Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog i Sogn og Fjordane fylke i 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet. Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog i Sogn og Fjordane fylke i 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet. Lokaliteten var tidligere del av den gamle naturbaselokaliteten BN Urdadalen, gammel barskog, verdi A, registrert basert på Moen (2002) og revisjon av Gaarder (2009), som med dette ble splittet opp i flere lokaliteter. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra høsten 2014 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Flora kommune, 7-8 kilometer nord for Florø, nord for Storefjellet og sør for Husefestvatnet. Her ligger den i ei nord- og nordvestvendt li som blir gradvis brattere i sør, der den går over i bergvegger opp mot Storefjellet. Lokaliteten er omgitt av naturtypelokalitet Uradalen nord, gammel furuskog, verdi C, som er preget av nokså glissen furuskog med bergknauser, og som ble avgrenset ved samme anledning. Nord for lokaliteten er terrenget preget av store blokker og hyller, men det er mulig at det finnes tendenser til boreonemoral regnskog også vest for Kvitefjellet. I nordvest grenser lokaliteten til Husefestvatnet. I nordvest, rett sør for elva, grenser lokaliteten til et lite plantefelt med gran og sitkagran. Berggrunnen i området består av næringsfattig sandstein, noe som gir grunnlag for artsfattig og nøysom vegetasjon. Jordsmonnet varierer overveiende mellom friske og veldrenerte partier, men det finnes også innslag av fuktige partier. Store deler består av skogkledt skredmateriale og tynne morenemasser. I nord renner bekken fra Støydalsvannet i små fosser over hyller og blokkmark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er regnskog av delnaturtype fattig boreonemoral regnskog. Etter NiN-1.0 er det mest snakk om småbregneskog (T23-2), blåbærskog (T23-1), svak lågurtskog (T23-3) og kalkfattig knaus (T20-1) (4:3:1:2). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen kan sies å være i tidlig aldersfase, og det er bra med død ved, herunder ganske mye løvtrelæger og innslag av løvtregadd i ulike nedbrytningsstadier, men også flere furugadd. Kontinuitet i død ved er god. Søndre del bærer tydelig preg av tidligere ekstensiv husdyrbeite. Her er det noe slakere og skogen er lysåpen med høy andel gamle løvtrær og grasdominert feltsjikt (blokkmark). Per i dag foregår det ingen husdyrbeite lenger. Artsmangfold: Tresjiktet består av en blanding av furuer og boreale løvtrær herunder mest bjørk, osp og rogn, og sparsomt med kristtorn, korsved, hassel, svartor og eik. I busksjiktet er det en del einerbusker. Vegetasjonen i feltsjiktet er overveiende preget av nøysomme arter. Det ble punktuelt registrert liljekonvall på hyller langs elva i nord. Det forekommer bra med hinnebregne (tyngdepunktart for fattig boreonemoral regnskog), og det ble funnet gul pærelav (NT) på hassel. Dette er en kjennetegnende art for boreonemoral regnskog og arten ble funnet her tidligere ca. 70 m lenger nord i lia av Gaarder i 2005 (om det ikke skulle dreie seg om selve funnet). Blant lav ble det i tillegg funnet kattefotlav på bjørk og furu, en del vanlig rurlav på rogn, bjørk og hassel, stiftfiltlav på osp og hassel, gammelgranlav på bjørk og på berg, og lungenever på hassel. Videre ble det registrert kystnever og grynfiltlav på osp. Det ble også gjort funn av barkhårskål på osp og antatt kystrustkjuke på død eikegrein. Det forekommer sparsomt med rødmuslingmose. Fremmede arter: I nordvest grenser lokaliteten til et lite plantefelt med gran og sitkagran. Begge er fremmede arter her og har stor spredningsevne. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av regnskog i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers finnes her gammel furuskog blandet med gammel boreal løvskog, nakent berg og fjell, og innsjøer. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for regnskog (utkast fra 12/2014) oppnår lokaliteten høy vekt størrelse (ca. 7,8 ha), lav vekt på artsmangfold, middels vekt på skogtilstand og lav til middels vekt på store gamle trær. Ut fra dette har lokaliteten verdi (svak) B viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. Det beste for

7 naturverdiene er derfor at skogen ikke utsettes for inngrep som hogst eller utbygging. Artsmangfold Her forekommer ulike skogtyper, og store deler er gammel og eldre, glissen fattig furuskog (som har tendenser til fattig boreal regnskog), gamle blandingsskog av furu og løvtrær, og mindre områder med boreonemoral regnskog, dels med innslag av oseanisk berg. Det finnes et nokså stort mangfold på treslag som inkluderer furu, bjørk, rogn og osp, og innslag av varmekjære treslag som eik, hassel, svartor og kristtorn, samt selje og korsved. Det ble gjort av noen få arter knyttet til regnskog, herunder spredt med hinnebregne, og sparsomt med prakttvebladmose og gul pærelav (NT). I tillegg forekommer det stedvis bra med vanlig rurlav og kattefotlav. Andre lavarter som ble funnet er vanlig blåfiltlav, lungenever, grynfiltlav, skrubbenever, kystfiltlav, stiftfiltlav og gammelgranlav. I tillegg ligger det et tidligere funn av sølvpærelav på Artskart. Videre kan det nevnes funn av barkhårskål på osp og antatt kystrustkjuke på død eikegrein. Blant de mest næringskrevende karplantene kan det nevnes lokalt og sparsomt med liljekonvall, turt og edellauvskogsarten sanikkel, samt kystmyrklegg på fastmattemyr i sentrale del. Det ble ikke gjort registreringer av fugl. Tabell: Artsfunn i Uradalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Ilex aquifolium kristtorn 2 Pedicularis sylvatica kystmyrklegg 3 Picea sitchensis sitkagran 2 3 Quercus robur sommereik 2 Hymenophyllum peltatum hinnebregne 1 2 Picea abies gran Lav Arthonia vinosa vinflekklav 2 Felipes leucopellaeus kattefotlav 2 3 Lobaria pulmonaria lungenever 1 Lobaria scrobiculata skrubbenever 1 Lobaria virens kystnever Pannaria conoplea grynfiltlav 1 Pectenia plumbea vanlig blåfiltlav 1 Pyrenula occidentalis gul pærelav NT Thelotrema lepadinum vanlig rurlav 2 Moser Mylia taylorii rødmuslingmose Scapania ornithopodioides prakttvebladmose 1 Sopper Phellinus ferreus kystrustkjuke Avgrensing og arrondering Det er bare små områder som er ikke aktuelle til å være med i en sammenhengende enhet i et mulig forvaltningsområde. Her er det snakk om søndre delen av Husefestvatnet i nord, der grenselinjene foreslås å følge kantene til innsjøen. I sørvest er nedre delene i liene foreslått ekskludert, som har stor andel plantefelt med gran, sitkagran og lerk, samt yngre stedegen skog. Andre inngrep I sørvest og flekkvis også i øst, blåste store skogsarealer ned av stormen i Senere ble disse områdene delvis beplantet med ulike fremmede bartrær, herunder gran, sitkagran og lerk, og i denne sammenheng ble det bygd traktorveg inntil området i sørvest. I nyere tid er det også bygd traktorveg i nord i sammenheng med et hogstfelt nordøst for Støylsvatnet. Det finnes et plantefelt med gran og sitkagran også nordvest for Storefjellet i nord. Lokalt ble det registrert plantet sitkagran i furuskogen vest for Lemmane. Der er flere gamle stier i området, både i sentrale del og oppover gjennom Guleskaret, men også fra Sunnarvåg i nordvest. Til dels er disse lite brukt som turstier, og flere steder er de i ferd med å gro igjen.

8 Vurdering og verdisetting Liene rundt Uradalen representerer et stort, sammenhengende område dominert av skog med naturlig treslagssammensetning og skogdynamikk. Det er ubetydelig innslag av fremmede treslag eller hogstflater (det er ei hogstflate nord for Støyslvatnet i nord). Området har samtidig en del variasjon i treslag og skogtyper, med fattig boreonemoral regnskog, fattig boreal regnskog med furu, gammel kystfuruskog og boreal løvskog. I tillegg forekommer innslag av oseanisk berg og flere til dels skogkledte myrer. Skogalder varierer noe, men det er gjennomgående eldre skog. Det er spesielt i det høyere liggende terrenget langs liene i øst, nordøst, nord og nordvest der det finnes gammel skog. I området ved Guleskaret og sør for Heiane er skogen nokså storvokst med en del svært grove trær, og består av en blanding mellom furutrær, boreale løvtrær som bjørk, rogn og osp, og varmekjære arter som eik, hassel, kristtorn, selje og svartor. Her er det bra med død ved av både gadd og læger og det finnes bl.a. spredt med gamle hule furugadd. Vestre og søndre deler av det foreslåtte forvaltningsområdet er preget av mer eller mindre glissen furuskog, til dels med sentvokste trær. Arronderingen til området vurderes som god, der skogsområdene fortsetter lenger nord, nordvest og sørøst. Området ligger for det meste innenfor et og samme nedbørsfelt (med unntak av et lite område i nord som drenerer mot nord). Området har en del boreonemoral regnskog, gammel furuskog med gammel boreal løvskog, og gammel fattig fattig kystfuruskog. I alt er det avgrenset 4 kjerneområder, hvorav en med verdi svært viktig. Det ble hittil påvist to rødlistede lavarter. Med grunnlag i mangelanalyser i skogvernet (Fremstad m.fl 2002, 2003, 2010) så skårer området ganske bra på dekning av regnskogsmiljøer, samt at det også fanger opp kvaliteter knyttet til andre skogsmiljøer (gammel kystfuruskog, gammel boreal løvskog, og oseanisk berg). Samlet sett virker det korrekt å gi området 4 poeng og vurdere det som regionalt til nasjonalt verdifullt. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Uradalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Uradalen - Flatafjellet nord 2 Uradalen - Guleskarvatnet sørvest 3 Uradalen nord 4 Uradalen Storefjellet nordvest Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** * * * ** * ** ** * * * - * ** ** *** ** *** * *** ** ** * * - *** ** * * ** * * * * * * * - * ** *** *** * ** * *** ** * * ** - ** *** ** *** ** ** * ** ** * * * *** ** 4 Samlet verdi Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Gaarder, G. (red.) Biologisk mangfald i Flora kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2009: s. + vedlegg. Moe, B En undersøkelse av furuskogen i Urdadalen, Flora kommune, Sogn og Fjordane. Botanisk utredning. Rapport, 9 s.

9 Uradalen (Flora, Sogn og Fjordane). Areal 3.875daa, poeng 4 39 holmen Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2015 Husefestvatnet Tverrelvs- Klipeholten nnarvåg 156 vatnet Sunnarvågfjellet Kvitefjellet Storefjellet Tverrelva Støylsvatnet Lemmane Heiane 3 2 Guleskaret Guleskarlia Guleskarvatnet 366 Gu Bruna Kvalvik Uradalen Blånipa Uravika Litløya Ura 16 Urdadalen Uravatnet Lonevatnet Uraelva 1 Ytredalen Egge Uraøya Uravågen 267 Futenipa Rundevatnet Flatafjellet 398 Sundet Vika Kvernhusvatnet Fossatjørna Rastevi 41 Uraholmen Årebrotet Dalavatnet 47 Krespinus- Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Villevika Pri. naturtype Vaulen Årebrotsv Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Vågafjellet Steinviknova Gyttane Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Rusta Solly Pusavika mE mE ± Kartgrunnlag N50 Produsert Sa mN

10 Bilder fra området Uradalen Urudalen - Storefjellet nordvest, i sør mot nordøst. Her er det bra med dødved i ulike nedbrytningsstadier. Foto: Ulrike Hanssen Urudalen - Guleskarvatnet sørvest: gammel skog med mye dødved i Guleskarlia. Foto: Ulrike Hanssen Uradalen nord, gammel glissen furuskog med senvokste trær nord for Støldalsvatnet. Foto: Ulrike Hanssen Uradalen - Flatafjellet nord: vokstested til hinnebregne og prakttvebladmose i vest. Foto: Ulrike Hanssen