Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Vindspollen V 1 Referanse: Hanssen U Naturverdier for lokalitet Vindspollen V, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2016 Kommune: Bremanger Inventør: UHA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 60% mellomboreal 40% Areal: 1865 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Området Vindspollen har blitt undersøkt av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning AS på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker i Området ligger i Bremanger kommune, Sogn og Fjordane fylke, sør for Midtgulen. Feltarbeidet ble foretatt den 28. og Det foreslåtte forvaltningsområdet ligger mellom ca. 30 og 390 m.o.h.. Det strekker seg gjennom de nordøstvendte liene for Vindspollen og Vindspollbotnen. Topografien er noe variert i nordre og søndre deler, der det er berghamre, bergvegger og bergflåg, mens sentrale deler har mindre terrengvariasjon. Området er over store deler dominert av fattig furuskog, men det er også en god del boreal løvskog, samt innslag av fjellhei og nakent berg. Området hører til sørboreal (ca. 60 %) og mellomboreal (ca. 40 %) vegetasjonssone, og ligger i sterkt oseanisk seksjon (O3). Med unntak av partier i nord og sør, så virker området nokså eksponert for vær og vind. Berggrunnen er ensartet og næringsfattig, og vegetasjonen er stort sett preget av nøysomme og moderat fattige arter. Svak bærlyng-lågurtskog dominerer, men her forekommer også blåbærskog, bærlyngskog, svak lågurtskog, kalkfattig fjell-lynghei og lite tørkeutsatte kalkfattige nakne berg. Furu er dominerende treslag. Det er avgrenset 6 kjerneområder, herunder to med boreal regnskog og tre med oseanisk berg. Disse dekker ca % av totalarealet til det foreslåtte forvaltningsområdet, og verdiene er lave (4 C, 1 B). Her ble det i 1996 påvist fossegrimemose (VU) av Geir Løe, Trond Einar Brobakk og Kristian Hassel, etter første funn av Eugen Jørgensen i I tillegg finnes her enkelte kjennetegnende arter for regnskog. Området skårer lavt på de fleste aktuelle parametere, men middels på urørthet/ påvirkning, størrelse og arrondering. Med grunnlag i mangelanalyser for skogvernet (Framstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så dekker foreslått forvaltningsområde opp enkelte mangler knyttet til regnskoger. Samlet sett gis området 1 poeng og vurderes som lokalt verdifullt. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av Ulrike Hanssen 28. og Området ble undersøkt fra sørøst mot nord, der ferden begynte i lia øst for Middagsfjellet. Deretter ble nedre deler av lia nord for Vindspollbotnen undersøkt. Store nedbørsmengder gjorte det umulig å krysse liene på tvers, og derfor ble det tatt en tredje ferd med utgangspunkt i Hjelvikneset. Herifra ble lia undersøkt i sørre retning opp til skoggrensen, videre mot nord, og langs sørkanten til Gjøelvhammeren gikk ferden nedover til Fredheim. På andre dag begynte ferden ved Litle Mulia ved Litleneset og mot og nord, forbi ei stor ur. Øst for Mulen fortsatte ferden ovenfor bergveggene mot øst ned til Slenesvika. Videre mot nord ble lia ved Ramsviknes undersøkt, og nord for Ramsvika ble lia for Bratthammarvika undersøkt. Tidspunkt og værets betydning Første dagen var preget av tungt regnvær med store nedbørsmengder, mens det var noe oppholdsvær inniblant på andre dag. Tidspunktet på året var godt egnet til å fange opp de fleste relevante organismegrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet inngår i et tematisk kartlegging av kystfuruskog i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane i 2016 i regi av Miljødirektoratet. Det dekker et areal på ca dekar. Området ligger i Bremanger kommune, Sogn og Fjordane fylke, sør for Svelgen og Midtgulen. Tidligere undersøkelser Lengst nord i undersøkelsesområdet er det en registrert naturtypelokalitet i Naturbase (BN Mulen, nordvendte kystberg og blokkmark, verdi A reg ). Det finnes noen få observasjoner på Artskart ( ), basert på gamle funn av Eugen Jørgensen i 1901 og 1903 på Mulen, men også noe nyere funn av fossegrimemose (VU) i Bratthammarvika av Geir Løe, Trond Einar Brobakk og Kristian Hassel fra 1996 (Løe 1999). Beliggenhet Det foreslåtte forvaltningsområdet ligger i Bremanger kommune, Sogn og Fjordane fylke, sør for/i Midtgulen. Den strekker seg i liene sør og for Vindspollen til Bratthammaren i nord.

2 Naturgrunnlag Topografi Det er overveiende snakk om nordøst-vendt terreng, selv om der noen få, men samtidig tydelige variasjoner i topografien. Området omfatter deler av en innskjæring øst for Middagsfjellet lengst øst. I sør er også de bratte skogkledte liene sør for Vindspollbotnen med. Disse går over til lier med noenlunde jevne skråninger mot nordøst i søndre og sentrale deler. I nordre deler, dvs. nord for Fredheim, er terrenget preget av noen få tydelige berghamre og bergvegger som går ned mot sjøen i sørøst. De bratteste partiene er lengst sør og sørøst, og i nordre deler. Samtidig er det spredt med bergvegger og bergflåg i re retninger. Det foreslåtte forvaltningsområdet omfatter flere elver og bekkeløp og ligger mellom ca. 30 og 390 m.o.h.. Geologi Berggrunnen består gjennomgående av næringsfattig sandstein. Løsmasser mangler over store områder, men det er en del skredmateriale ved hamrene i nordre deler og lengst sør, og innslag av tynn morene i sentrale deler. Lengst sør er det så vidt også innslag av elveavsetninger. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 60% mellomboreal 40%. Området ligger i sørboreal (ca. 60 %) og mellomboreal (ca. 40 %) vegetasjonssone. Klima Store deler av området virker moderat til tydelig utsatt for vær og vind, der det er de høyest liggende sentrale og nodre deler som er mest eksponert. Dalbotnen i sør, og områdene nedenfor berghamrene i nordre deler ligger nokså beskyttet. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen i det foreslåtte forvaltningsområdet vurderes som liten. Det er ingen variasjon i forhold til berggrunnen, som er dominert av næringsfattig sandstein, og som gir grunnlag for nøysom vegetasjon. Enkelte steder finnes det næringskrevende arter, men disse forekommer nokså sparsomt. Topografien er lite til moderat variert. Sentrale deler er preget av nokså homogent nordøstvendt terreng med jevn og slak helningsgrad. Nordre og søndre deler er mer variert, noe som både gjelder helningsgrader og -retninger. Området strekker seg mellom ca. 30 og 390 m.o.h.. Det er flere mindre elver og bekkeløp, spesielt i søndre deler. Det forekommer forholdsvis få naturtyper mht. NiN 2.1., og disse er dominert av moderat fattige og fattige vegetasjonstyper, herunder mest svak bærlyng-lågurtskog og i mindre grad også blåbærskog, bærlyngskog, svak lågurtskog, kalkfattig fjell-lynghei og lite tørkeutsatte kalkfattige nakne berg. Det ble avgrenset 5 verdifulle naturtyper mht. nye faktaark (2015) for DN-håndbok 13. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen i det foreslåtte forvaltningsområdet er lite variert og er gjennomgående preget av fattige til moderat fattige vegetasjonstyper. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om svak bærlyng-lågurtskog (T4C-6), men det forekommer også blåbærskog (T4C-1), bærlyngskog (T4C-5), svak lågurtskog (T4 C-2) og kalkfattig fjell-lynghei (T3 C-2), samt en del lite tørkeutsatte svært og temmelig kalkfattige nakne berg (T1 C-1). Det foreslåtte forvaltningsområdet har noe variasjon i treslag. Over store områder er tresjiktet dominert av furu (ca. 70 %), men det er også områder innimellom der bjørk med andre boreale løvtrær er dominerende. Av andre treslag ble det registrert rogn, osp, selje, hegg, hassel, korsved, kristtorn. I busksjiktet vokser en god del einerbusker. Skogstruktur og påvirkning Trærne varierer noe i alderen, og det veksler mellom skogspartier der trærne er i optimalfase, og partier i aldersfase. De eldste partiene med furuskog finnes antageligvis i sentrale, re deler, og de eldste partiene med boreal løvskog i søndre deler og lengst nord. Tresjiktstettheten avtar gradvis oppover lia mot, der det går over til åpen eller sparsomt tresatt fjellhei eller bergflåg og bergvegger. Stort sett er det lite død ved, og det finnes bare stedvis gadd av furuer og løvtrelæger. Det ble observert sparsomt med stubber. Det er vanskelig å vurdere om det her er snakk om tosjiktet eller flersjiktet skog. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Vindspollen V. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Vindspollen, Kviteneset Naturtype: Oseaniske berg - Fattig boreonemoralt oseanisk berg BMVERDI: C Areal: 5daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den

3 oppdrag for Miljødirektoratet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra 2015 til DN Håndbok 13 (Direktorat for Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Bremanger kommune, sør for Midtgulen, innerst i Vindspollen og for Kviteneset. Den strekker seg i ei bratt li som er vendt mot øst. Berggrunnen består av næringsfattig sandstein og der er lite løsmasser (geo.ngu. no). Jordsmonnet er friskt til fuktig. I grenser lokaliteten til lave bergvegger og bergflåg, som stedvis er overrislet. Ellers grenser det til eldre boreal løvskog med noen spredte furutrær. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er oseanisk berg av utforming fattig boreonemoralt oseanisk berg. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om svak bærlyng-lågurtskog (T4C-6) og lite tørkeutsatte svært og temmelig kalkfattige nakne berg (T1 C-1) (6:4). Bruk, tilstand og påvirkning: Trærne er til dels i tidlig aldersfase. Det er lite død ved, men det finnes noen få løvtrelæger i tidlige nedbrytningsstadier. Stubber ble ikke observert. Artsmangfold: Feltsjiktet er preget av nøysomme til svakt intermediære arter, herunder en del blåtopp, tepperot, blåbær og blåknapp. Det forekommer en god del hinnebregne langs bergveggene. På kristtorn ble det registrert vanlig rurlav. Av trær er bjørk dominerende (ca. 80 %), men det forekommer også innslag av furu (10 %), rogn, osp og kristtorn, og der er en del einerbusker. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av oseanisk berg i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers er landskapet preget av fattig furuskog med innslag av boreal regnskog, boreal løvskog, sporadisk tresatte bergknauser, bergvegger og fjellhei. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for oseanisk berg (fra 2015) oppnår lokaliteten lav vekt på artsmangfold, lav vekt på størrelse (ca. 5 daa), og høy vekt på påvirkning/ bruk. Ut fra dette har lokaliteten verdi C lokalt viktig. naturverdiene er derfor at lokaliteten ikke utsettes for fysiske inngrep. 2 Vindspollen, Dyreskora Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med furu BMVERDI: C Areal: 68daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den oppdrag for Miljødirektoratet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra 2015 til DN Håndbok 13 (Direktorat for Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Bremanger kommune, sør for Midtgulen. Den strekker seg i liene for Vindspollen, sør for Gjølelvhammeren. Terrenget heller slakt og nokså jevnt mot øst og nordøst. Berggrunnen består av næringsfattig sandstein og der er lite løsmasser (geo.ngu.no). Jordsmonnet er friskt til fuktig. I nord, og sør går lokaliteten gradvis over til sparsomt tresatt og åpen fjellhei. I øst er det eldre fattig furuskogskog med stort sett tettere feltsjikt der det ikke ble registrert forekomster av mosearter knyttet til boreal regnskog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er regnskog av utforming boreal furu-regnskog. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om bærlyngskog (T4C-5), svak bærlyng-lågurtskog (T4C-6) og kalkfattig fjell-lynghei (T3 C-2) (6:3:1). Bruk, tilstand og påvirkning: Trærne varierer noe i alderen, men det finnes flere og til dels sentvokste gamle furuer og skogen kan sies å være i aldersfase. Tresjiktstettheten varierer en del, og er gjennomsnittlig mellom %, mens der er også åpne partier innimellom. Det er lite død ved, herunder noen få gadd, og døde greiner på levende furutrær. Området har antageligvis blitt ekstensiv husdyrbeitet i gamle dager. Stubber ble ikke observert. Artsmangfold: Feltsjiktet er preget av nøysomme til svakt intermediære arter, herunder en god del blåtopp, røsslyng, bjønnskjegg, blokkebær, rome og blåbær. Det er en del einerbusker. I bunnsjiktet forekommer spredt, men sparsomt med prakttvebladmose. Av trær er furu tydelig dominerende (ca. 99 %), men det forekommer også innslag av bjørk og rogn. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av boreal regnskog i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers er landskapet preget av fattig furuskog med innslag av boreal regnskog, boreal løvskog, sporadisk tresatte bergknauser, bergvegger og fjellhei. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for regnskog (fra 2015) oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (ca. 68 daa), lav vekt på artsmangfold, middels vekt på skogtilstand, og ingen vekt på store gamle trær og topografi og lokalklima. Ut fra dette har lokaliteten verdi C lokalt viktig. naturverdiene er derfor at skogen ikke utsettes for inngrep som hogst eller utbygging. 3 Vindspollen, Litle Mullia Naturtype: Slåttemark - Fattig slåtteeng BMVERDI: B Areal: 4,3daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den oppdrag for Miljødirektoratet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra 2015 til DN Håndbok 13 (Direktorat for Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Bremanger kommune, sør for Midtgulen. Den ligger sør for Sleneset, ved et småbruk ved Litleneset. Terrenget heller for det meste slakt i nordøstre retninger, mens lia er noe brattere og vendt mot nordøst i sørre deler. Berggrunnen består av næringsfattig sandstein og der er lite løsmasser (geo.ngu.no). Jordsmonnet er for det meste friskt, men det er også innslag av fuktige partier. I sentrale deler renner en bekk. Sør for lokaliteten står gårdsbygningene med noe sterkere gjødslet eng, og med sterkere gjengrodd fukthei bak. I øst grenser det til vegkant, og ellers går lokaliteten over til ungskog i overgang mot gjengrodd

4 boreal hei. I nord er det steingjerder, og i sør er det lave bergvegger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er slåtteeng av utforming fattig slåtteeng. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om intermediær eng med mindre hevdpreg (T 32 C-3). Bruk, tilstand og påvirkning: Småbruket virket forlatt ved feltarbeidet og det er godt mulig at enga har ikke blitt slått de siste årene. Artssammensetning tyder på hevd med slått og samtidig ingen eller lite gjødsling. Det er et lite potensiale for beitemarksopp. For det meste er marka åpen og det forekommer bare stedvis med treoppslag langs kantene. Restaureringspotensialet vurderes som svært godt. Lokaliteten inkluderer flere rydningsrøyser og steingjerder, og en bekk renner gjennom den. Artsmangfold: Her finnes naturengarter som smalkjempe, blåklokke, englodnegras, jordnøtt, gulaks, kystgriseøre. Lokale forekomster av bjørnemose og firkantperikum, samt noe blåbærkratt langs kantene, tyder på opphør av bruk og gjengroing. Der forekommer også sløke og blåknapp, samt engsoleie og marikåpe sp. Av trær vokser her en del furu og rogn, men også bjørk, selje, hegg, og ask (VU) langs kanten til lokaliteten og til dels også innenfor. I tillegg er der spredt med høyvokste einerbusker. Fremmede arter: Det forekommer flere eksemplar av den svartelistede arten svarthyll, og nyseryllik. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av gammel kulturmark med slåtteenger i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers er landskapet preget av fattig furuskog, boreal løvskog, gjengroende boreal hei, spredt bebyggelse og jordbruksareal, samt fjorden. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for slåtteeng (fra 2015) oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (ca. 4,3 daa), lav vekt på typevariasjon, lav vekt på artsmangfold, middels vekt på tilstand, høy vekt på påvirkning, og lav vekt på landskapsøkologi. Ut fra dette har lokaliteten verdi B viktig. Skjøtsel og hensyn: Tradisjonell hevd med årlig sen slått bør tas opp igjen. Høyet bør tørkes på bakken før det rakes sammen og fjernes. Ekstensivt etterbeite kan være positiv. Det ville også være positivt å rydde vekk de tilgrensende oppslagene av unge trær på areal som tidligere tilhørte til kulturmarka og som nå står langs kantene utenfor lokaliteten. Dette for å hindre utskygging av lyskrevende engarter. Svarthyllbuskene bør vurderes fjerne for å hindre videre spredning. 4 Vindspollen, Slenesvika Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med furu BMVERDI: C Areal: 20daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den oppdrag for Miljødirektoratet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra 2015 til DN Håndbok 13 (Direktorat for Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Bremanger kommune, sør for Midtgulen. Den strekker seg i lia ovenfor berghamrene for Slenesvika, og øst for Mulen. Området ligger på ei slags hylle i terrenget, som ellers er noe småkupert og vendt mot nordøst. Berggrunnen består av næringsfattig sandstein og der er lite løsmasser (geo.ngu.no). Jordsmonnet er friskt. I øst grenser det til naturtypelokalitet Sleneset, oseanisk berg, som ble kartlagt ved samme anledning. Nord for lokaliteten er det berghamre, i går den over til glissen skogkledt fjellhei, og i sør og sørøst er det fattig furuskog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er regnskog av utforming boreal furu-regnskog. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om bærlyngskog (T4C-5). Bruk, tilstand og påvirkning: Trærne varierer noe i alderen, men det for det meste snakk om trær i sen optimalfase. Det er lite død ved, herunder noen få gadd. Området har antageligvis blitt ekstensiv husdyrbeitet i gamle dager, og en varding/ stimerke ca. 200 meter lenger sør for lokaliteten tyder på tidligere menneskelig ferdsel i liene. Stubber ble ikke observert. Artsmangfold: Feltsjiktet er preget av nøysomme til svakt intermediære arter, herunder en god del blåtopp, røsslyng, bjønnskjegg, blokkebær og blåbær. Det ble funnet flere forekomster av hinnebregne. Det er en del einerbusker. I bunnsjiktet forekommer det spredt med prakttvebladmose. Av trær dominerer furu (ca. 60 %), og ellers forekommer en del bjørk. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av boreal regnskog i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers er landskapet preget av fattig furuskog, boreal løvskog, sporadisk tresatte bergknauser, berghamre og fjellhei. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for regnskog (fra 2015) oppnår lokaliteten knapt høy vekt på størrelse (ca. 20 daa), lav vekt på artsmangfold, lav vekt på skogtilstand, og ingen vekt på store gamle trær og topografi og lokalklima. Ut fra dette har lokaliteten verdi C lokalt viktig. naturverdiene er derfor at skogen ikke utsettes for inngrep som hogst eller utbygging. 5 Vindspollen, Sleneset Naturtype: Oseaniske berg - Fattig boreonemoralt oseanisk berg BMVERDI: C Areal: 14,6daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den oppdrag for Miljødirektoratet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra 2015 til DN Håndbok 13 (Direktorat for Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Bremanger kommune, sør for Midtgulen. Den strekker seg i liene mellom Sleneset i øst og Mulen i. Terrenget heller mot øst og omfatter en del lave bergvegger. Berggrunnen består av næringsfattig sandstein og der er lite løsmasser (geo.ngu.no). Jordsmonnet er friskt til fuktig. I grenser det til naturtypelokalitet Slevikneset, boreal regnskog, verdi C, som ble kartlagt ved samme anledning. Nord for lokaliteten er det berghamre ned til Slenesvika, i sør går den over til fattig furuskog, og i sørøst til boreal løvskog.

5 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er oseanisk berg av utforming fattig boreonemoralt oseanisk berg. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om blåbærskog (T4C-1) og lite tørkeutsatte svært og temmelig kalkfattige nakne berg (T1 C-1) (9:1). Bruk, tilstand og påvirkning: Trærne er til dels i tidlig aldersfase. Det er lite død ved, men det finnes noen få løvtrelæger i ulike nedbrytningsstadier. Det er innslag av stubber i østre deler. Artsmangfold: Feltsjiktet er preget av nøysomme arter, herunder en del blåbær og smyle, og spredt med bjønnkam. På bergvegger og bergflåg forekommer en god del hinnebregne. Av trær er bjørk dominerende (ca. 90 %), men det forekommer også en del furu og rogn, samt enkelte selje. Det er spredt med einerbusker. Fremmede arter: Ingen fremmede arter observert i selve lokaliteten, men tett ved i øst er det noen plantede grantrær. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av oseanisk berg i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers er landskapet preget av fattig furuskog med innslag av boreal regnskog, boreal løvskog, berghamre og sporadisk tresatte bergknauser, og fjellhei. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for oseanisk berg (fra 2015) oppnår lokaliteten lav vekt på artsmangfold, middels vekt på størrelse (ca. 14,6 daa), og høy vekt på påvirkning/ bruk. Ut fra dette har lokaliteten verdi B viktig, men ut fra skjønnsmessige vurderinger virker det mest fornuftig å gi lokaliteten verdi C lokalt viktig. naturverdiene er derfor at lokaliteten ikke utsettes for fysiske inngrep. 6 Vindspollen, Bratthammarvika Naturtype: Oseaniske berg - Fattig boreonemoralt oseanisk berg BMVERDI: B Areal: 17daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker i 2016, på oppdrag for Miljødirektoratet. Dette er en revisjon av tidligere Naturbaselokalitet BN Mulen, nordvendte kystberg og blokkmark, basert på Løe (1999) og Jørgensen (1934). Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra 2015 til DN Håndbok 13 (Direktorat for Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Bremanger kommune, sør for Midtgulen. Den strekker seg langs foten til berghamrene som ligger for Bratthammarvika. Terrenget heller i nordøstre retninger. Sørre deler er svært bratt og er preget av spredte bergvegger og bergflåg, mens helningen er noe slakere i nordøstre deler. Der er snakk om skogkledt rasmark. I sør grenser det til berghamre, og i sørøst til en strømlinjetrase. Ellers går lokaliteten gradvis over til furuskog og boreal løvskog. Berggrunnen består av næringsfattig sandstein og der er lite løsmasser (geo.ngu.no). Jordsmonnet er friskt til fuktig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er oseanisk berg av utforming fattig boreonemoralt oseanisk berg. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om svak lågurtskog (T4 C-2) og lite tørkeutsatte svært og temmelig kalkfattige nakne berg (T1 C-1) (8:2). Bruk, tilstand og påvirkning: Trærne er i aldersfase. Det er noe død ved, dette mest i form av løvtrelæger i ulike nedbrytningsstadier. Artsmangfold: IFeltsjiktet er preget av nøysomme til svak intermediære arter, herunder en del storfrytle, fugletelg, blåbær, gullris, vivendel og innslag av kranskonvall. På bergvegger og bergflåg forekommer det rikelig med hinnebregne. Blant mosearter ble det gjort funn av krusfellmose, gullhårmose og kammose. Av trær er det en god del osp (ca. 50 %), men også en del furu og bjørk, samt innslag av rogn, hassel, hegg og korsved. Det er spredt med einerbusker. Det ble registrert ospeildkjuke og grynfiltlav på osp. Utdrag fra tidligere beskrivelse: Løe (1999) har i si avhandling (som er på engelsk) omtala miljøet på lokaliteten som ligg ved Kjelkenes. Han inventerte her ein gammal lokalitet av den raudlista mosen fossegrimemose, som vart funnen her av E. Jørgensen alt i Løe fann att arten, i form av 11 små populasjoner på steinblokker over et 150 x 50 meter stort område. Løe (1999) skriv elles at området ligg i kystlynghei med spredte tre av bjørk, furu, osp og selje. Av andre artar nemnar har m.a. hinnebregne. Jørgensen (1934) nemner også ein del andre mosearter frå Mulen, som kystband og Lejeuna patens, sistnemnde er sjeldsynt så langt nord. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av oseanisk berg i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers er landskapet preget av fattig furuskog, boreal løvskog, berghamre og sporadisk tresatte bergknauser og noe ur. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for oseanisk berg (fra 2015) oppnår lokaliteten middels vekt på artsmangfold, middels vekt på størrelse (ca. 17 daa), og høy vekt på påvirkning/ bruk. Ut fra dette har lokaliteten verdi B viktig. naturverdiene er derfor at lokaliteten ikke utsettes for fysiske inngrep. Artsmangfold Av trær er furu tydelig dominerende, etterfulgt av bjørk. Andre boreale løvtrearter forekommer heller sparsomt. Feltsjiktet er preget av nøysom til svak intermediær vegetasjon, og der ble gjennomgående registrert nokså vanlige arter. I nordre del var det en flekk med et noe rikere kildesig, der det ble funnet gulstarr, loppestarr, bleikstarr, enghumleblom og heistarr. Det ble gjort funn av prakttvebladmose og hinnebregne, fossegrimemose (VU), kystband og kystperlemose. Blant lavarter ble det funnet sparsomt med muslinglav og grynfiltlav på osp, og vanlig rurlav på kristtorn.

6 Tabell: Artsfunn i Vindspollen V. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Ilex aquifolium kristtorn 1 Karplanter (Norge) Hymenophyllum peltatum hinnebregne 1 Lav Pannaria conoplea grynfiltlav Moser Breutelia chrysocoma gullhårmose Herbertus stramineus fossegrimemose VU Scapania ornithopodioides prakttvebladmose 2 Avgrensing og arrondering Det foreslåtte forvaltningsområdet omfatter ca. halvparten av undersøkelsesområdet, der store deler i øst foreslås ekskludert. Her grenser det stort sett til fattig og tettere furuskog der det verken ble registrert regnskogsarter eller gammelskogsarter. I sønder deler er det en del eldre boreal løvskog, samt ung skog (på tidligere hogstflate). Det er spredt med forholdsvis små plantefelt med gran i liene. Ved Gjelvikneset er det nokså store områder med boreal hei i sen gjengroing. Mot sør, nord og re deler går det foreslåtte forvaltningsområdet gradvis over i nakent berg, fjellhei og sparsomt tresatt mark. Området ligger innenfor et felles nedbørsfelt som drenerer mot øst. Andre inngrep Spesielt sentrale deler har tidligere mest sannsynligvis blitt ekstensiv beitet av husdyr. En varding/ stimerke i nordre deler tyder på hyppigere ferdsel i liene i gamle dager. Vurdering og verdisetting Området er for det meste dominert av fattig furuskog og moderat fattig boreal løvskog. Artsmangfoldet i området er generelt fattig og preget av nøysomme arter. Næringskrevende arter forekommer svært sparsomt. 5 kjerneområder er avgrenset, og disse dekker 5-8% av forvaltningsområdet. Kjerneområdene har en middels (B) og 4 lav verdi (C). Innenfor den ble det gjort funn av fossegrimemose (VU), kystband og kystperlemose. Videre forekommer det lokalt en god del hinnebregne, som er en utpreget oseanisk art, og det ble registrert noen få voksesteder for prakttvebladmose, som er en kjennetegnende art for fattig boreal regnskog. Med grunnlag i mangelanalyser for skogvernet (Framstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så dekker foreslått forvaltningsområde opp enkelte mangler knyttet til regnskoger. Samlet sett gis området 1 poeng og vurderes som lokalt verdifullt. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Vindspollen V. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Vindspollen, Kviteneset 2 Vindspollen, Dyreskora 3 Vindspollen, Litle Mullia 4 Vindspollen, Slenesvika 5 Vindspollen, Sleneset 6 Vindspollen, Bratthammarvika Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** * * * * 0 * ** * * * - * ** * * ** * 0 * * * * * - * - *** * * * * 0 * ** * * * - * ** * * * * 0 * ** * * * - * *** * ** * ** * ** ** * ** ** - ** ** * * * * 0 * ** * * * ** ** 1 Samlet verdi

7 Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Løe, G. W Population studies on three rare hepatic species in the genus Herbertus s. F. Gray. Thesis in botany, plant ecological studies in biodiversity for the degree Candidatus Scientiarum. Departement of Botany, NTNU, Trondheim. Upublisert.

8 Vindspollen V (Bremanger, Sogn og Fjordane). Areal 1.865daa, poeng 1 Ramtangen Mulehamn 33 Notaberget Mulehamn Bratthammaren 6 Ramsvika Kjelkenes Hjellvika Midtgulen Furnes Sandvik Fagrevika 51 Mulen Sleneset Mørkedalselva Midtgulen 6850 l Mullia Skjervane Sørgulen Sagelva Svorelva Myk Sagebø 377 Store Mullia Vindspollen øtulen 48 Mulli- Myklebustdalen Oladalen Sørgulen 494 egga 1 Vindspollen 1 Storelva 16 Sagelva Myklebust Mullistøylane stølane 46 Sørgulestøylen Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2016 Dyreskora Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype 606 Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2016) Sørgulevatnet Pollastøylane Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte mE mE ± Kartgrunnlag N50 Produsert mN

9 Bilder fra området Vindspollen V Kviteneset i sentrale del mot sør. Foto: Ulrike Hanssen Bildet viser søndre deler av lokaliteten mot nord. Foto: Ulrike Hanssen Dyreskora - noen eldre trær i nordre deler. Foto: Ulrike Hanssen Bildet ble tatt ved bergrota i nord mot nord. Det er et fuktig og skyggefult miljø. Foto: Ulrike Hanssen