FELLES INFORMASJONSSKRIV FRA ORGANISASJONENE

Transkript

1 FELLES INFORMASJONSSKRIV FRA ORGANISASJONENE Politiets Fellesforbund - NTL Politiet - Parat, Politi og lensmannsetaten - Politijuristene Oslo, 2. juli 2009 Konsekvenser av Forskrift om unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser for polititjenestemenn mv. pr Innledning Forskriften gjelder kun for polititjenestemenn, arrestforvarere, ledende arrestforvarere, sysselmannsbetjent/førstebetjent/overbetjent og lensmenn som inngår i tjenestelister. Forskriften erstatter ATB 5 nr 5 og alle unntak fra arbeidsmiljølovens kap 10 for disse gruppene. Resten av ATB gjelder til og med I arbeidstidsbestemmelsene har vi markert de bestemmelsene som ikke lengre gjelder, med gjennomstrekning. 5 pkt 5 Er bortfalt i sin helhet 10, pkt. 1, 3. ledd. Er bortfalt Ved reservetjeneste utbetales tilleggene for den beregnede tid. Ved utrykning under reservetjeneste skal det foretas fradrag for den beregnede tid som faller sammen med utrykningstiden. ( 10, pkt. 1, 3. ledd) 10 pkt. 4 nr. 2 Er bortfalt For reservetjeneste betales det i tillegg til tidberegningen en beredskapsgodtgjørelse på kr 8,00 pr. time. Avtalen innebærer at fra bortfaller unntakene fra arbeidsmiljøloven om at reservetjeneste kan utføres i den arbeidsfrie perioden, avtalt i 5 nr 5. Videre vil godtgjørelsen for reservetjeneste reduseres ved at rett til nattillegg og beredskapsgodtgjørelsen på kr 8,00 bortfaller. Eksempel 1: En tjenestemann som hadde reservetjeneste en lørdag fra kl. 00:00 til kl 24:00, kan etter innføring av forskriften bare ha reservetjeneste fra kl. 00:00 til kl 13:00. Vedkommende skal da ha en arbeidsfri periode på 11 timer frem til kl 24:00. Eksempel 2: En tjenestemann som arbeider ordinært fra kl. 08:00 til kl 15:00 og deretter hadde reservetjeneste frem til kl. 08:00, kan etter innføring av forskriften bare ha reservetjeneste fra kl. 15:00 til kl 21:00. Vedkommende skal da ha en arbeidsfri periode på 11 timer frem til kl 08:00. Tjenestelister som er satt opp med reservetjeneste i den arbeidsfrie perioden, er ikke lengre gyldige. Det må drøftes nye lister, hvor det ikke er satt opp reservetjeneste i den arbeidsfrie perioden. Påtalejuristene har sin egen avtale som gir noen unntak fra arbeidsmiljøloven. For andre grupper er det ingen endringer. Det vil si at de som ikke har avtaler som unntar dem fra arbeidsmiljøloven, skal forholde seg til denne. Arbeidsplaner og praksis med overtidsbruk bør gjennomgåes med sikte på at arbeidsmiljøloven er ivaretatt. Det er viktig at vi gjør det klart for arbeidsgiver at vi ikke er villige til å bryte lovens bestemmelser om arbeidstid. Arne Johannessen Politiets Fellesforbund Anne Elisabeth Henriksen NTL Politiet Curt A Lier Politijuristene Inger Lise Mobråten Parat, Politi og lensmannsetaten Victor-Bjørn Nielsen Forhandlingssjef Politiets Fellesforbund

2 Innledning 1 ATB pr Formål og virkeområde med mer Avtalens varighet - endringer i avtaleperioden Definisjoner Ordinær tjenesteliste Ordinær arbeidstid og fritid Ukentlige fridager Midlertidig endring av tjenestelister m.v Tjeneste uavhengig av løpende tjenesteliste Reservetjeneste Godtgjørelse for natt-, lørdags- og søndagsarbeid m.v Overtid, beordring, godtgjørelse, beregning, avspasering Kompensasjon for reiser innenlands Aktiv eller passiv tjeneste på helge-, høytidsdager og høytidsaftener Kurs og permisjon Innkalling til tjeneste under permisjon med lønn Deltidstilsatte - merarbeid, overtid, fritid Forskrift om unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser for polititjenestemenn mv Virkeområde Daglig arbeidsfri periode kortere enn 11 timer Daglig arbeidsfri periode kortere enn 8 timer Kompenserende hvile og annet passende vern timersperioder Antall arbeidsfrie perioder kortere enn 11 timer Arbeid under reservetjeneste Ikrafttredelse Adgangen til reservetjeneste i den arbeidsfrie perioden er bortfalt 18 Bortfall fra Konsekvenser Høringsbrevet Forskrift om unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser for polititjenestemenn mv. gjeldende fra

3 ATB pr Arbeidstidsbestemmelser for stillinger under lønnsplan samt stillinger som arrestforvarer (sko 0303 og sko 1531) og ledende arrestforvarer (sko 1342) iverksatt Formål og virkeområde med mer 1. Formål Formålet med denne avtale er å regulere arbeidstidens lengde og fordeling og å fastsette vilkårene under overtidstjeneste og tjeneste på ubekvem arbeidstid i politi- og lensmannsetaten, herunder politiets sentrale særorganer. Merknad til 1 nr. 1: I den utstrekning avtalen om arbeidstidsbestemmelsene ikke instituerer særordninger, kommer hovedtariffavtalens fellesbestemmelser, ferielovens og arbeidsmiljølovens bestemmelser til anvendelse. 2. Virkeområde Avtalen gjelder for: a) Tjenestemenn i hel- og deltidsstilling med politimyndighet, med unntak for stillinger under lønnsplan Politiembetsmenn og andre politistillinger. b) Arrestforvarere og ledende arrestforvarere i hel- og deltidsstilling. c) Tjenestemenn i deltidsstilling så langt den passer, jfr. for øvrig Ansvar for gjennomføring av avtalen Politimestrene har ansvaret for gjennomføringen av denne avtale. Det er en tjenesteplikt for de som omfattes av avtalen å kjenne denne og innrette seg i samsvar med den i den utstrekning det angår dem som arbeidsledere eller arbeidstakere. 2 Avtalens varighet - endringer i avtaleperioden 1. Ikrafttreden og varighet Denne avtalen trer i kraft og gjelder til og med og videre for ett år av gangen hvis ikke en av partene sier den opp med minst 3 måneders varsel. 2. Varighet og evt. forhandling av 5 pkt. 5, 10 pkt. 1 og 4 Uavhengig av evt. oppsigelse og forhandling etter pkt. 1 ovenfor, bortfaller 5 pkt. 5 med virkning fra Dette gjelder også tillegg/godtgjørelser etter 10, pkt. 1, 3. ledd og 10 pkt. 4 nr Hvis en evaluering, jf. merknad til 2 pkt. 2, avdekker behov for fortsatte unntak etter aml 10-12, 4. ledd fra , er partene enige om at disse kan forhandles særskilt. Merknad til 2 pkt. 2: Partene er enige om å evaluere bruken av unntaksbestemmelsene i aml 10-12, 4. ledd innen Forholdet til arbeidsmiljøloven, hovedtariffavtalen og hovedavtalen Dersom det i avtaleperioden blir foretatt endringer i arbeidsmiljøloven, hovedtariffavtalens fellesbestemmelser eller i hovedavtalen og/eller gjeldende tilpasningsavtale, kan partene kreve opptatt forhandlinger om tilsvarende endringer i denne avtale. 3 Definisjoner 1. Tid Time: Klokketime. Døgn: Fra kl til kl Dag: Fra kl til kl Natt: Fra kl til kl Uke: Fra mandag kl til søndag kl Helge- og høytidsdager: 1. og 17. mai, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag. 1 De bestemmelsene som ikke lengre gjelder med gjennomstrekning. 3

4 Høytidsaftener: Etter kl på pinseaften, julaften og nyttårsaften. 2. Ordinær arbeidstid og fritid Ordinær arbeidstid: Arbeidstid som fremgår av tjenestelisten og som ikke er overtid Ordinær arbeidsdag: 8 timer Ordinær arbeidstid pr dag: 7,5 timer (Netto) Ordinær arbeidsuke: 40 timer Ordinær arbeidstid pr uke: 37,5 timer (Netto) Ordinært arbeid: Reservetjeneste: Ukefridag: Fridag: Blankdag: Arbeidsfri periode: Arbeid som ikke er overtidsarbeid og annet arbeid som godtgjøres med overtidsgodtgjørelse. Passiv tjeneste som innebærer at tjenestemannen er i beredskap i hjemmet eller nærmere angitt sted for i påkommende tilfelle å utføre aktivt arbeid. Dag i uken på 36 timer som strekker seg over et helt kalenderdøgn og som er avmerket som ukefridag på tjenestelisten, jf. 6 pkt. 1. Dag i uken på 24 timer som strekker seg over et helt kalenderdøgn og som er avmerket på tjenestelisten som fridag, jf. 6 pkt. 2. Dag på 24 timer som strekker seg over et helt døgn og som ikke er avmerket på tjenestelisten, jf. 11 pkt. 3 c. Den tid tjenestemannen ikke står til arbeidsgivers disposisjon. I forhold til denne definisjonen sidestilles reservetjeneste med fritid, jf. 5 pkt. 5. Kompenserende hvile: Annet passende vern: Kompenserende hvile er i henhold til denne avtale den hvilen som avvikles i forlengelsen av den arbeidsfrie perioden innenfor 24 timers perioden eller som hvile i form av fri på et senere tidspunkt, for å kompensere for ikke avviklet arbeidsfri periode. Med annet passende vern forstås i denne avtale lempinger som foretas i tjenesten i forbindelse med kortere arbeidsfri periode, jf. 5 pkt. 5, bokstav c. Merknad til 3 pkt. 2: Netto arbeidstid innebærer at spisepausen kommer i tillegg. Hvis det unntaksvis ikke kan gis vanlig spisepause, skal pausen anses som en del av arbeidstiden etter reglene i arbeidsmiljølovens 10-9, 1. ledd. Se for øvrig Justisdepartementets rundskriv G-85/93 av om retningslinjer for spisepausen. 3. Overtid Som overtidsarbeid regnes: a) alt arbeid utover den på tjenestelisten oppførte daglige arbeidstid b) utrykninger under reservetjeneste, tilsvarende gjelder annet aktivt arbeid pålagt av overordnet. c) arbeid som ikke er forhåndsplanlagt på helligdager og høytidsaftener d) overtidsarbeid som er avmerket som overtid i h.t 7 pkt. 4 Merknad til pkt 3 bokstav b: Under reservetjeneste kan det utføres annet aktivt arbeid pålagt av overordnet med en varighet av inntil 15 min en gang i løpet av en 24 timers periode, uten at det utløser rett til ny arbeidsfri periode eller starter en ny 24 timers periode etter 5 pkt 5 særkompensasjon etter 11 pkt 3 d, eller rett til overtidsgodtgjørelse 11 pkt 4 bokstav d) 4. Tjenesteliste (Turnusliste) Turnus: Tjenesteform med regelmessig veksling i tjenesten. Turnusuke: Hver av enkeltukene en tjenesteliste (turnusliste) består av. 4

5 Turnusperiode: Antall uker en tjenesteliste strekker seg over for at den gjennomsnittlige arbeidstid er lik ordinær arbeidstid pr. uke. Tjenesteliste (Turnusliste): En tabell over et gitt antall turnusuker som viser fordelingen av tjeneste og fritid pr. døgn i uken, og som har fått en gyldighetsperiode. 5. Tillegg og overtidsgodtgjørelse Lønnsmessige tillegg: Tillegg for ubekvem arbeidstid og andre variable tillegg til lønn. Overtidsgodtgjørelse: Tillegg til timelønnen på 50 % for overtidsarbeid. Forhøyet overtidsgodtgjørelse: Tillegg til timelønnen på 100 % for overtidsarbeid mellom kl og 0600, for ukentlige fridager, fridager og blankdager, for overtidsarbeid på lør-, søn-, helge- og høytidsdager og etter kl onsdag før skjærtorsdag, jul-, nyttårsaften og pinseaften. 6. Annet Politimester: Tilpasningsavtale: Politimestrene og sjefene for politiets særorganer. Tilpasningsavtale til hovedavtalens del 1 om medbestemmelse for politi- og lensmannsetaten, eksklusiv sentralen for Politiets sikkerhetstjeneste, og for Grensekommissæren for den norsk-russiske grense. 4 Ordinær tjenesteliste 1. Ansvaret for og oppsett av tjenesteordninger Politimesteren skal i samråd med driftsenhetsledere eller tilsvarende (den han/hun bemyndiger), sørge for tjenestelister ved enhetene. Merknad til 4 pkt. 1: Tjenestelisten skal settes opp i samsvar med denne avtale, med strategiplanene og virksomhetsplanen for polititjenesten i distriktet, og stå i forhold til den tildelte budsjettramme. Det skal spesielt legges vekt på å få med fravær som kurs, permisjoner, beredskapsøvelser og svingninger i arbeidsmengden. Videre skal det også legges vekt på tjenestemennenes fysiologiske og sosiale behov, overordnet personalpolitikk for politi- og lensmannsetaten, herunder intensjonene i strategisk plan for likestilling. Det bør settes opp egne tjenestelister for ferien. I ferien bør tjenestelista settes opp med jevnest mulig belastning. For nødvendig tjeneste på helge-, høytidsdager, høytidsaftener og onsdag før skjærtorsdag etter kl. 1200, skal det settes opp egne tjenestelister, se 13. Vilkåret for at reservetjeneste kan settes opp på tjenestelisten er at reservetjenesten er reell; dvs at det kun skal være utrykninger i påkomne tilfeller. Reservetjenesten må ikke framstå som ordinært aktivt arbeid. Ved vurdering av hvor mange dager reservetjeneste kan settes opp på tjenestelisten i strekk, må det også tas hensyn til belastningen for tjenestemennene på grunn av aktiv tjeneste og/eller overtid. 2. Hva tjenestelisten skal vise Tjenestelisten skal vise for den enkelte: a) tidspunktene for frammøte og tjenesteslutt b) ukefridagers og fridagers start og slutt c) eventuell periode for spisepauseavvikling d) delte dagsverk e) beregnet arbeidstid pr. uke og gjennomsnittlig beregnet arbeidstid for turnusperioden f) turnusperioden Merknad til 4 pkt. 2: Frammøtetidspunktet bør ikke settes til mellom kl og kl For så vidt gjelder spisepausen, pkt. c), se merknad til 3 pkt. 2. 5

6 Tjenestelisten skal inneholde oversikt over antall nattimer, søndagstimer, skifttillegg og evt. antall timer reservetjeneste. 3. Overlapping (avløsningstid) En tjenesteliste kan, i forbindelse med avløsning settes opp med inntil 15 minutter overlapping mellom tjenestesettene når det kan påvises et spesielt tjenstlig behov som nødvendiggjør dette. 4. Medbestemmelse ved fastsetting av tjenestelister Forslaget til ny tjenesteliste skal drøftes med de tillitsvalgte i samsvar med hovedavtalen og gjeldende tilpasningsavtale. Drøftingene foretas mellom politimesteren eller den han/hun bemyndiger og de tillitsvalgte. Ved uenighet i drøftinger der politimesteren har delegert fullmakten til lavere nivå (politistasjonssjef, lensmann m.v.), bringes saken videre til drøftinger mellom politimester og tillitsvalgt(e) på samme nivå i politidistriktet/særorganet. Oppnås det heller ikke enighet på dette nivået, bringes saken inn for Politidirektoratet. Før Politidirektoratet avgjør saken, skal den drøftes med vedkommende organisasjoners representanter. Politimesteren avgjør hvilken tjenesteliste som skal følges inntil tvisten er løst. Dersom uenigheten beror på prinsipielle ulikheter i synet på listeoppsettet, bør den tjenestelisten som hittil har vært benyttet brukes til direktoratet har avgjort saken. Merknad til 4 pkt. 4: Se hovedavtalen 16, pkt. 2, (referat) og 29, (verneombudets representasjon) samt tilpasningsavtalen til 8 og 9, pkt. 2.2, siste avsnitt. 5. Varighet og endring a) Tjenestelistens turnusperiode kan ha en varighet av inntil 12 uker. Hvis partene er enige kan turnusperioden økes. b) En tjenesteliste kan gis en gyldighet av inntil 1 år. c) Ønsker noen av partene å endre en tjenesteliste ved utløp av den avtalte perioden skal forslag til ny tjenesteliste legges frem tidligst mulig og drøftingene skal være avsluttet senest 14 dager før utløp. Denne fristen kan fravikes dersom partene er enige. d) Dersom partene er enige om at eksisterende tjenesteliste skal fortsette uendret, skal ny gyldighetsperiode avtales. e) Oppstår det uforutsette tjenstlige behov, eller fravær på seks uker eller mer på grunn av sykdom eller annet upåregnelig forfall, som nødvendiggjør endring av en tjenesteliste, kan den sies opp med minst 14 dagers varsel dersom avtalen gjelder for et tidsrom av mer enn 6 uker. 6. Overgang til annen tjenesteliste En tjenestemann som skal overføres fra en løpende tjenesteliste til en annen, skal ha varsel om dette tidligst mulig og senest 14 dager i forveien. Ved overgang fra en tjenesteliste til en annen i en turnusperiode skal arbeidet tid utover ordinær arbeidstid godtgjøres med overtidsgodtgjørelse (150 %). 5 Ordinær arbeidstid og fritid 1. Gjennomsnittlig arbeidstid Den ordinære arbeidstiden (netto) skal ikke overstige 37,5 timer (beregnet) i gjennomsnitt pr. uke. 2. Omregning av ordinær arbeidstid Redusert arbeidstid for tjenestemenn med skift- og turnustjeneste, jfr arbeidsmiljølovens 46 nr. 2, 3 og 4 gjennomføres slik: a) For ordinært arbeid på alle dager mellom kl og kl regnes hver arbeidet time lik 1 time og 15 minutter. b) For ordinært arbeid på søn-, helge- og høytidsdager mellom kl og kl regnes hver arbeidet time lik 1 time og 10 minutter. 6

7 Slik omregning skal ikke foretas ved reservetjeneste. Merknad til 5 pkt. 2: Med alle dager forståes også helgedager, høytidsdager og høytidsaftener. 3. Effektiv arbeidstid For arbeid som drives hovedsakelig om natten, for skift- og turnusarbeid som drives regelmessig på sønog helgedager, og for arbeidsordninger som medfører at den enkelte tjenestemann må arbeide minst hver tredje søndag, skal den samlede effektive arbeidstid ikke være over 35,5 klokketimer netto pr. uke. Arbeidstiden skal i slike tilfeller ikke omregnes etter punkt 2. Arbeidstiden kan gjennomsnittberegnes. Merknad til 5 pkt. 3: Som søndag i forbindelse med "arbeid minst hver tredje søndag", defineres tidsrommet lørdag kl til søndag kl. 2200, og som må være berørt med minst 3 timer aktiv tjeneste. 4. Arbeidstidens lengde Den daglige arbeidstid skal gjøres mest mulig sammenhengende. Ordinære tjenestesett må ikke overstige 10 timer, og summen av ordinære tjenestesett må ikke overstige 48 timer i noen enkelt uke. Ved enighet inntil 54 timer. I forhold til denne bestemmelse sidestilles reservetjeneste med fritid, se også Fritid mellom arbeidsperioder a) Arbeidsfri periode på minst 11 timer Hovedregelen er at det i løpet av 24 timer skal være en sammenhengende arbeidsfri periode på minst 11 timer. b) Arbeidsfri periode kortere enn 11 timer, men ikke kortere enn 8 timer I tilknytning til overtidsarbeid mellom ordinært arbeid/aktive tjenestesett kan den arbeidsfrie perioden være kortere enn 11 timer i løpet av 24 timer, men ikke kortere enn 8 timer. Forutsetningen for slik kortere arbeidsfri periode er at arbeidet er nødvendig for å dekke oppgaver som er ment ivaretatt etter den ordinære tjenestelisten, og som må utføres. Slik kortere arbeidsfri periode kan avvikles i inntil to påfølgende arbeidsfrie perioder. Dersom den arbeidsfrie perioden blir kortere enn 11 timer i løpet av 24 timer, skal det gis kompenserende hvile se merknad til 5 pkt. 5 nedenfor. c) Arbeidsfri periode kortere enn 8 timer Den arbeidsfrie perioden kan unntaksvis være kortere enn 8 timer i løpet av 24 timer. For at slik kortere arbeidsfri periode skal kunne benyttes er det en forutsetning at det ikke har vært mulig å skaffe annet mannskap i tide, og i tillegg må minst et av følgende vilkår være tilstede: arbeidet må utføres for å verne liv, helse eller vesentlige samfunnsverdier arbeidet må utføres for å unngå fare for bevisforspillelse i meget alvorlige saker oppdraget vil kunne avsluttes innen en time I disse tilfellene skal det vurderes om det er behov for å gi annet passende vern. Hvorvidt annet passende vern skal gis må vurderes i forhold til risiko for ulykker, tjenestemannens helse og planlagte aktiviteter. Annet passende vern kan være at: arbeidsperiodene også består av mindre anstrengende perioder det er anledning til å sove og at forholdene er lagt til rette for det arbeidet er lagt opp minst mulig belastende For hver time tjenestemannen har mindre enn 8 timer arbeidsfri periode i en 24 timers periode, gis det kompenserende hvile slik at den samlede arbeidsfrie perioden øker med et tilsvarende antall timer. Dersom det unntaksvis ikke er mulig å gi kompenserende hvile innenfor 48 timer, skal det i tillegg gis en fridag av normal arbeidsdags lengde. Slik fridag skal avvikles innen 14 dager. 7

8 d) Reservetjeneste Reservetjeneste kan utføres i den arbeidsfrie perioden. Utrykninger, og annet aktivt arbeid under en reservetjenesteperiode pålagt av overordnet, utløser rett til arbeidsfri periode, jf. bokstavene a, b og c foran. Bestemmelsene i bokstavene b og c foran om kompenserende hvile legges til grunn. e) Arbeidsfri periode kortere enn 11 timer antall ganger Arbeidsfri periode kortere enn 11 timer kan ikke brukes oftere enn 10 ganger i løpet av en 4 ukers periode, dog slik at antall ganger ikke kan overstige 36 i løpet av et halvt år. Merknad til 5 pkt. 5 Mellom hver ordinær arbeidsperiode bør det tilstrebes at det så ofte som mulig er en sammenhengende arbeidsfri periode på minst 16 timer. Arbeidsgivers aktivitetsplikt ved bruk av unntak, jf. bokstav b og c foran Generelt for alle unntak fra hovedregelen, se bokstav b og c nedenfor, om 11 timers arbeidsfri periode i løpet av 24 timer gjelder at arbeidsgiver/overordnet plikter å vurdere om tjenestemannen er i stand til å utføre tjeneste som gir kortere arbeidsfri periode uten økt risiko for ulykker og helseskader. Det påhviler arbeidsgiver/overordnet en særlig plikt ved arbeidsfri periode kortere enn 8 timer, jf. bokstav c nedenfor, til å ivareta sikkerhet og helse. Tjenestemannen har også et ansvar for å si fra til overordnet når det gjelder forhold knyttet til sikkerhet og helse. I - 24 timers periode generelt I forbindelse med oppstart av 24 timers perioder legges til grunn at en arbeidsperiode vil si at det utføres arbeid enten ordinært arbeid eller overtidsarbeid. Under reservetjeneste vil utrykninger og annet aktivt arbeid pålagt av en overordnet, ha status som arbeidsperioder, jf. bokstav d foran. Annet aktivt arbeid under reservetjeneste, pålagt av overordnet, av inntil 15 minutters varighet, kan forekomme en gang i løpet av en 24 timers periode, uten at det skal anses som en arbeidsperiode i forhold til denne bestemmelsen. II - 24 timers periode, jf bokstav a og b foran Ny arbeidsperiode utløser oppstart av en ny 24 timers periode forutsatt at arbeidsfri periode på 11/8 timer er avviklet, jf. bokstav a og b ovenfor. Dersom den kompenserende hvilen avvikles inn i et ordinært sett/ordinær tjeneste, gjelder oppstart det ordinære settet/ordinær tjeneste som oppstart av 24 timers perioden. III - 24 timers periode jf bokstav c foran Hvis den arbeidsfri perioden er på under 8 timer, jf bokstav c ovenfor, vil oppstartstidspunktet for ny 24 timers periode være etter 24 klokketimer uavhengig av om arbeidsfri periode er avviklet i forkant. IV - Kompenserende hvile Som hovedregel skal det i løpet av 24 timer være en sammenhengende arbeidsfri periode på 11 timer, jf. bokstav a foran. Dersom den arbeidsfrie perioden blir kortere enn 11 timer, jf. bokstav b og c foran, skal det gis kompenserende hvile. Som det framgår av bokstav c, 6. ledd foran, skal den samlede hvilen dersom det i løpet av 24 timer blir en kortere arbeidsfri periode enn 8 timer økes med det antall timer som den arbeidsfrie perioden er kortere enn 8 timer. Er den arbeidsfrie perioden på mindre enn 8 timer, men 7 timer eller mer, blir den kompenserende hvilen på 5 timer (samlet 12 timer), ved mindre enn 7 timer, men 6 timer eller mer, blir den kompenserende hvilen 7 timer (samlet 13 timer) osv. Etter at tjenestemannen har avviklet den kompenserende hvilen påbegynnes den ordinære tjenesten, dog slik at det ordinære settet/arbeidet avsluttes i henhold til tjenestelisten/når arbeidet normalt skulle vært avsluttet. 6. Delt dagsverk Dersom de tjenstlige behov gjør det nødvendig, kan arbeidstiden deles inn i flere frammøter (delt dagsverk). Samlet effektiv arbeidstid av de delte dagsverk må ikke overstige 10 timer. Dagsverket inkludert oppholdet mellom frammøtene må strekke seg over minst 9 timer. Det kan utføres reservetjeneste mellom arbeidsperiodene. 8

9 I forbindelse med bruk av delt dagsverk skal det være en sammenhengende arbeidsfri periode på minst 8 timer innenfor en 24 timers periode fra oppstart. Merknad til 5 pkt. 6: Tjeneste med redusert arbeidsfriperiode skal ikke brukes oftere enn 6 ganger i en fire ukers periode. Merknad til 5: Nattjenesten bør innskrenkes mest mulig, spesielt mellom kl og kl Ukentlige fridager 1. Ukefridag Tjenestemannen skal en gang ukentlig ha en sammenhengende fritid (ukefridag) på 36 timer og slik at det alltid inngår et helt kalenderdøgn. Denne fritiden skal så vidt mulig og minst hver annen uke falle på en søndag. Så fremt tjenesten tillater det, skal fritiden legges slik at den begynner kl dagen før det hele fridøgnet. Det skal ikke gis flere ukefridager enn antall uker i turnusperioden. 2. Fridag I tillegg til ukefridagen skal det i størst mulig utstrekning gis ytterligere en fridag pr. uke som skal strekke seg over et helt kalenderdøgn. Denne fridagen skal såvidt mulig gis i sammenheng med ukefridagen og bør annenhver uke falle på lørdag. Det skal ikke gis flere fridager enn antall uker i turnusperioden. 3. Avmerking på tjenestelisten Ukefridagens 36 timer avmerkes med UF, og fridagens 24 timer avmerkes med F. Yttergrensene for en periode med flere sammenhengende fridager/ukefridager skal avmerkes på tjenestelisten. 7 Midlertidig endring av tjenestelister m.v. 1. Forskyvning av arbeidstid og omlegging av tjenesteliste 1 a) Forskyvning av arbeidstid etter avtale Når det oppstår ekstraordinære forhold, kan den ordinære arbeidstid forskyves med minimum 1 døgns forhåndsvarsel. Ordningen forutsetter lokal enighet og opphører så snart det ekstraordinære forholdet ikke lenger er til stede. For den del av den forskjøvede tid som faller 1 time eller mer utenom vedkommendes ordinære arbeidstid, betales det et tillegg svarende til overtidstillegget (50 %) for den del av den forskjøvede tid som faller før kl. 2000, og et tillegg svarende til forhøyet overtidstillegg (100 %) for den del av den forskjøvede tid som faller mellom kl og kl. 0600, og på lørdager, søn- og helgedager. 1 b) Pålagt omlegging av tjenesteliste ved fravær Ved fravær på grunn av sykdom eller annet upåregnelig forfall kan politimesteren eller den han bemyndiger endre tjenestelisten midlertidig dersom det ikke oppnås lokal enighet om forskyvning av arbeidstiden etter avtale. Endring kan likevel bare foretas for å dekke arbeidsoppgaver som er ment ivaretatt etter den ordinære listen og som må utføres. Det kan bare foretas mindre endringer i tjenestelisten. Endringen må heller ikke foretas i videre omfang eller for lengre tid enn fraværet gjør nødvendig. Omlegges tjenestelisten, skal underretning om omleggingen gis tidligst mulig og senest kl dagen før omleggingen settes i verk, og under ett for hele tidsrommet. Dersom den omlagte tjenesteliste medfører mer arbeidet tid enn ordinær tjenesteliste i samme periode, godtgjøres dette arbeidet med vanlig overtidsgodtgjørelse. Det samme gjelder dersom maksimalarbeidstiden innenfor noe enkelt døgn eller noen enkelt uke overskrides, jf. 5 pkt. 4. For den omlagte tid betales det et tillegg svarende til overtidstillegget (50 %) for tid som faller før kl. 2000, og et tillegg svarende til forhøyet overtidstillegg (100 %) for tid som faller mellom kl og kl. 0600, og på lørdager, søn- og helgedager. De tillitsvalgte skal, så vidt mulig, gis anledning til å uttale seg før en midlertidig omlegging settes i verk. Lar dette seg ikke gjøre, skal de underrettes snarest mulig. Merknad til 7 pkt. 1 b): 9

10 Dersom en tjenestemann pålegges å bytte tjenestesett er dette å anse som en midlertidig endring av tjenestelisten for vedkommende. 2. Etatskurs (inkl. PHS), beredskapsøvelser m.v. Under fraværet/beredskapsøvelsen ekskluderes deltagernes ordinære tjenesteliste. Netto kurstid, og den tid det utføres aktivt arbeid under beredskapsøvelser regnes som arbeidstid. Pauser regnes ikke som arbeidstid. Ved beredskapsøvelser (korpssamlinger) når tjenestemennene er forlagt i kvarter, kan aktiv tjeneste utføres uavhengig av de daglige og ukentlige regler om arbeidstidens lengde. Har fraværet/beredskapsøvelsen e.l. en varighet av minst 5 sammenhengende dager, og siste kursdag er en fredag, skal det gis fri lørdag og søndag. Er kurset/fraværet av kortere varighet, skal ukentlige fridager og fridager på den ordinære listen flyttes. Merknad til 7 pkt. 2 Når det gjelder evt. overtidsgodtgjørelse etter 1. ledd ovenfor, vises det til Justisdepartementets rundskriv G-57/93 av (kursavtalens pkt. 4). Tilleggene etter den ekskluderte tjenestelisten beholdes under fraværet i henhold til kursavtalens pkt Avtale om utvidet daglig arbeidstid Dersom forholdene ligger til rette for det, kan det inngås en tidsbegrenset avtale om arbeidstid på inntil 9 timer pr. dag (inntil 10 timer etter avtale med tillitsvalgte). Avtalen forutsetter enighet, og inngås mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte. Opparbeidet tid utover ordinær arbeidstid kan gis som: a) enkeltfridager b) sammenhengende fridager c) sammenhengende fridager i tilknytning til ordinær ferie. Avtaler inngått mellom partene i politidistriktet/særorganet går foran avtaler inngått mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver. 4. Ekstraordinære arbeidsbehov ved statsbesøk, større arrangementer og lignende 4 a) Særskilte tjenestelister Dersom det er behov for innsats av en større del av tjenestemannsstyrken ved et tjenestested/ politidistrikt, kan det settes opp særskilte tjenestelister som innretter den alminnelige arbeidstid etter de ekstraordinære forhold i den del av avtaleperioden disse vil vare. Det kan også settes opp særskilte tjenestelister for tjenestemenn som bistår fra andre politidistrikter/særorganer. Særskilte tjenestelister bør bare settes opp når det skal dekke tidsrom av mer enn ett døgns varighet. Tjenestelistene kan settes opp med overtid i tilknytning til den alminnelige arbeidstid. Overtidstimene skal avmerkes på tjenestelisten. For evt. overtidstimer betales overtidsgodtgjørelse etter vanlige regler. For den omlagte tid betales det et tillegg svarende til overtidstillegget (50 %) for tid som faller før kl. 2000, og et tillegg svarende til forhøyet overtidstillegg (100 %) for tid som faller mellom kl og kl. 0600, og på lørdager, søn- og helgedager. Før oppsetting av særskilte tjenestelister skal det føres drøftinger som bestemt i 4 pkt. 4. Drøftingene skal være avsluttet senest 14 dager før oppstart av tjenesten. 4 b) Ingen endring av tjenestelistene Dersom midlertidige endringer av tjenestelistene ikke er drøftet, jfr. 4 pkt. 4, legges tjenestemannens ordinære tjenesteliste til grunn for beregning av overtid og reservetjeneste under hele operasjonen. Det utbetales overtidsgodtgjørelse for tjenesten som faller utenfor tidspunktet som er avmerket på den ordinære /løpende tjenestelisten i samme periode. 8 Tjeneste uavhengig av løpende tjenesteliste 1. Ekstraordinær politiinnsats Ved naturhendinger, ulykkeshendinger, ettersøkninger og andre uforutsette hendelser som krever ekstraordinær politiinnsats, kan tjenestemennene beordres til arbeid uavhengig av de løpende tjenestelister og uten hensyn til bestemmelser om arbeidstidens lengde og fordeling innen døgn og uke. 10

11 2. Beregning av arbeidstiden Beregning av arbeidstiden for tjenestemenn som er beordret til ekstraordinær politiinnsats foretas etter faktisk arbeidet tid. Er tjenestemannen beordret til å holde seg i beredskap, regnes tiden som 1/4 arbeidstid. Spise/hvilepauser som ikke varer lengre enn 30 minutter, regnes som aktivt arbeid. 3. Godtgjørelse De lønnsmessige tilleggene etter den løpende tjenestelisten beholdes under tjenesten. Settes det opp egen tjenesteliste som medfører annen godtgjørelse enn den løpende tjenesteliste i samme periode, utbetales den høyeste godtgjørelsen. For beregnet timetall pr. dag som går ut over det antall timer som er oppført samme dag på den ordinære tjenestelisten, betales overtidsgodtgjørelse etter de vanlige regler. Merknad til 8 pkt. 3: Det skal snarest mulig settes opp tjenestelister som viser henholdsvis ordinær tjeneste og overtidstjeneste. 9 Reservetjeneste 1. Beregning av arbeidstiden Reservetjeneste regnes med i arbeidstiden i forholdet 1:4. Merknad til 9 pkt. 1: Det vises til merknad til 4 pkt. 1, 5. og 6. ledd. 10 Godtgjørelse for natt-, lørdags- og søndagsarbeid m.v. 1. Nattillegg For ordinært arbeid som utføres i tidsrommet mellom kl og kl utbetales et tillegg pr. time som svarer til 45 % av timelønnen. Nattillegg etter dette punkt utbetales også for tilfeldig og forhåndsplanlagt tjeneste på onsdag før skjærtorsdag, helge- og høytidsaftener og høytidsdager. Ved reservetjeneste utbetales tilleggene for den beregnede tid. Ved utrykning under reservetjeneste skal det foretas fradrag for den beregnede tid som faller sammen med utrykningstiden. 2. Skifttillegg For ordinært arbeid mellom kl og kl og mellom kl og kl på dagene mandag til og med fredag utbetales et særskilt tillegg. Tilleggene etter dette punkt utbetales også for tilfeldig og forhåndsplanlagt tjeneste på onsdag før skjærtorsdag, helge- og høytidsaftener og høytidsdager. Ved reservetjeneste utbetales tilleggene for den beregnede tid. Ved utrykning under reservetjeneste skal det foretas fradrag for den beregnede tid som faller sammen med utrykningstiden. 3. Søndagstillegg For ordinært- og overtidsbetalt arbeid på lørdag og/eller søndag utbetales et særskilt tillegg pr. arbeidet time. Ved reservetjeneste utbetales det for beregnet tid. Ved utrykning under reservetjeneste skal det foretas fradrag for den beregnede tid som faller sammen med utrykningstiden. Ved minstetidsberegning regnes det søndagstillegg for minstetiden. For øvrig betales det bare søndagstillegg for den faktisk utførte arbeidstid. 4. Reservetjenestetillegg 1. For reservetjeneste betales det i tillegg til tidberegningen en nærmere fastsatt timegodtgjørelse i perioden kl og en nærmere fastsatt timegodtgjørelse i perioden kl For reservetjeneste betales det i tillegg til tidberegningen en beredskapsgodtgjørelse på kr 8,00 pr. time. 5. Delt dagsverk Det utbetales tillegg for delt dagsverk som bestemt i hovedtariffavtalens fellesbestemmelser. 6. Godtgjøring for tjeneste flere lørdager i trekk Tjenestemann som ikke kan gis fri fra ordinær tjeneste hver annen lørdag, tilstås for tjeneste den annen (fjerde, sjette, osv.) lørdag et tillegg pr. time tilsvarende søndagstillegg, jf. 10 pkt 3. 11

12 Tillegg etter dette punkt betales ikke for overtidstjeneste. 7. Godtgjøring for tjeneste flere søndager i trekk Må en tjenestemann som følge av overgang fra en tjenesteliste til en annen e.l. unntaksvis utføre ordinær tjeneste to søndager i trekk, jf. 6 pkt 1, betales den annen søndag en kompensasjon svarende til ordinær timebetaling for 4 timer. Tillegg etter dette punkt betales ikke for overtidstjeneste. Merknad til 10: 1. Nattillegg utbetales i henhold til hovedtariffavtalens fellesbestemmelser 15 pkt Skifttillegg utbetales i henhold til hovedtariffavtalens fellesbestemmelser 15 pkt Søndagstillegg utbetales i henhold til hovedtariffavtalens fellesbestemmelser 15 pkt Reservetjenestetillegg utbetales i henhold til hovedtariffavtalens fellesbestemmelser 15 pkt Beredskapsgodtgjørelse utbetales pr time for oppsatt reservetjeneste jf ATB 10 pkt 4 nr Godtgjøring for delt dagsverk utbetales i henhold til hovedtariffavtalens fellesbestemmelser 15 pkt Godtgjøring for tjeneste flere lørdager i trekk ett tillegg pr. time svarende til søndagstillegg pkt Godtgjøring for tjeneste flere søndager i trekk betales den annen søndag en kompensasjon svarende til ordinær timebetaling for 4 timer, jf. pkt Overtid, beordring, godtgjørelse, beregning, avspasering 1. Overtidsarbeid Overtidsarbeid skal være beordret og kontrollerbart. Overtid skal i alminnelighet utføres i direkte tilknytning til den ordinære arbeidstid, og begrenses mest mulig slik at man unngår for stor belastning på den enkelte tjenestemann. Merknad til 11 pkt. 1: Konsekvensene av overtidsarbeid bør årlig behandles i arbeidsmiljøutvalget. Videre skal omfanget av bruken av kortere arbeidsfri periode enn hovedregelen om 11 timer i løpet av 24 timer jevnlig behandles i arbeidsmiljøutvalget, jf. 5 pkt. 5 bokstav b og c. 2. Beordring For at arbeidet skal kunne godtgjøres med overtidsbetaling: a) må det være beordret av overordnet b) eller ikke tåle utsettelse og være av en slik karakter at tjenestemannen har grunn til å regne med å ville bli beordret dersom det var tid til det. Merknad til 11 pkt. 2: Jf. politiinstruksens. 6-2, om tjenesteplikt i fritid. 3. Godtgjørelse a) For overtidsarbeid utbetales et tillegg til timelønnen på 50 %. b) For overtidsarbeid mellom kl og på lørdag og søndag, utbetales et tillegg til timelønnen på 100 %. c) For overtidsarbeid på ukefridager, fridager og blankdager utbetales et tillegg til timelønnen på 100 %. I tillegg utbetales en særkompensasjon på 2 timer forhøyet overtidsgodtgjørelse for hver fridag/ukefridag. Det utbetales en særkompensasjon på 2 timer forhøyet overtidsgodtgjørelse på reisetid på ukefridag og fridag også for ren reisetid etter 12 pkt. 2. Ukefridagen eller fridagen må være berørt med minst 2 timer reisetid for at slik særkompensasjon skal utbetales. d) Det utbetales en særkompensasjon på 2 timer forhøyet overtidsgodtgjørelse når tjenestemannen ikke får en arbeidsfri periode på minst 11 timer i løpet av en 24-timers periode. e) For arbeid og overtidsarbeid på helge- og høytidsdager og etter kl onsdag før skjærtorsdag, jul- og nyttårsaften og pinseaften utbetales et tillegg til timelønnen med 100 %. Merknad til 11 pkt. 3 c: For arbeid på ukefridag/fridag utbetales ved både reservetjeneste og aktiv tjeneste forhøyet overtidsgodtgjørelse for den beregnede tid tillagt en særkompensasjon på 2 timer forhøyet overtidsgodtgjørelse for hver fridag. Det kan bare ytes slik særkompensasjon en gang for oppdrag pr. ukefridag/fridag. Døgnskillet mellom det enkelte hele fridøgn i en sammenhengende fritidsperiode 12

13 regnes i forhold til særkompensasjonen som grensen mellom fridagene. Strekker oppdraget seg fra en ukefridag/fridag over i en annen, må hver fridag være berørt med minst 2 timer for at særkompensasjonen kan beregnes for begge dager. Merknad til 11 pkt. 3 d: Annet aktivt arbeid pålagt av overordnet av inntil 15 minutters varighet under reservetjeneste jf 3 pkt 3 bokstav b, kan forekomme en gang i løpet av en 24 timers periode, uten at det utløser særkompensasjon. 4. Beregning av overtid m.v. a) Blir en tjenestemann på sin fritid/reservetjeneste beordret til å møte til overtidstjeneste på annet sted enn sitt faste tjenestested, regnes tjenestetiden som tidsrommet mellom utreise fra og tilbakekomst til bopel. Arbeids- og reisetid beregnes etter reglene i 12. b) Blir en tjenestemann på sin fritid beordret til å møte til overtidstjeneste på sitt faste tjenestested, regnes tiden fra frammøte til dimittering, tillagt oppmøtetid med 1 time som tjenestetid. Oppmøtetiden regnes som timen forut for frammøte. Det kan ikke beregnes oppmøtetid for forhåndsplanlagt tjeneste på helge-, høytidsdager og høytidsaftener. Oppmøtetid kan ikke beregnes dersom tjenestemannen ikke har reist både fram og tilbake mellom bopel og tjenestested i løpet av samme fritidsperiode, og heller ikke når tjenesten i sin helhet skjer innenfor det tidsrom som er angitt i pkt. 4 c (minstetidsberegning). c) Blir en tjenestemann på sin fritid beordret til overtidstjeneste, regnes en minstetid på 2 timer (inkl. oppmøtetid). Minstetiden anses å løpe fra tjenesten blir påbegynt og fortløpende i 2 timer. En tjenestemann har ikke krav på godtgjøring for nye oppdrag eller oppmøtetid for slike i den utstrekning de faller innenfor et tidsrom som det allerede er betalt for gjennom minstetidsberegningen. Minstetid for et oppdrag kan bare beregnes dersom det tar til etter et foregående oppdrag og minstetiden for dette er avsluttet. Ved overtidstjeneste som avsluttes innen 2 timer etter ordinært tjenestesett, regnes tiden fra settets slutt til tjenestens opphør som minstetid. Ved overtidstjeneste som påbegynnes innen 2 timer før et ordinært tjenestesett, regnes tiden fra tjenesten begynner til settes begynnelse som minstetid. Forhåndsplanlagt tjeneste på helge-, høytidsdager eller høytidsaftener anses i denne forbindelse som ordinært tjenestesett. Under utrykning eller annen overtidstjeneste som varer mer enn 2 timer og som påbegynnes innen 2 timer etter ordinær arbeidstids slutt, kan det avvikles en spisepause av ½ times varighet. Denne anses som arbeidet så framt den er avviklet under oppdraget. d) Må en tjenestemann rykke ut eller utføre annet aktivt arbeid pålagt av overordnet under reservetjeneste, godtgjøres arbeidstiden, som overtidsarbeid. Oppmøtetid etter pkt. 4.b foran ikke kan beregnes. Overtiden skal ikke reduseres med omregnet tid for reservetjeneste. Merknad til 11 pkt. 4 d: Annet aktivt arbeid pålagt av overordnet under reservetjeneste av inntil 15 minutters varighet jf 3 pkt 3 bokstav b, kan forekomme en gang i løpet av en 24 timers periode, uten at det utløser overtidsgodtgjørelse. 5. Avspasering Når tjenesten tillater det og tjenestemannen ønsker det, kan opparbeidet timebetalt overtid avspaseres med 1 ½ time fritid. Evt. lønnsmessige tillegg skal også utbetales. For hver arbeidet time som gir rett til forhøyet overtidsgodtgjørelse utbetales ytterligere 50 % av timelønnen. For tjeneste på helge-, høytidsdager eller høytidsaftener skal hver arbeidet time erstattes med 2 fritimer. Evt. lønnsmessige tillegg skal også utbetales. I tillegg utbetales forhøyet overtidsgodtgjørelse for 15 min. pr. time om natten og 10 min. pr. time om dagen. I det tidsrom avspasering skjer, bortfaller lønnsmessige tillegg i følge løpende tjenesteliste. Avspaseringen må finne sted innen turnusens (månedens) utløp, eller dersom dette ikke lar seg gjøre, innen en frist på 4 uker regnet fra overtidstjenestens avslutning. 13

14 12 Kompensasjon for reiser innenlands 1. a) Reisetid i ordinær arbeidstid regnes fullt ut som arbeidstid. Det samme gjelder aktivt arbeid under reisefraværet samt reisetid i forbindelse med oppsynstjeneste, trafikktjeneste og annen patruljering, transport av arrestant eller annen like krevende transport av person i den tid person(ene) føres og føring av bil som disponeres av staten. b) Reisetid utenom ordinær arbeidstid på hverdager regnes som time for time (1:1) c) Reisetid på frilørdager, søndager, påskeaften, helge- og høytidsdager samt etter kl på pinse, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag regnes som time for time (1:1). 2. Arbeidstakere som pålegges reiser som er nevnt i nr. 1 b) og c), gis fri et tilsvarende antall timer en annen virkedag. Dersom beregnet reisetid etter nr. 1 b) ikke kan gis som fritid, utbetales timelønn etter Tabell C, 37,5 timesatsen for beregnet reisetid. Dersom beregnet reisetid etter nr. 1 c) ikke kan gis som fritid, utbetales timelønn etter Tabell C, 37,5 timesatsen pluss 50 % for beregnet reisetid. Skift- og søndagstillegg utbetales ikke for beregnet reisetid. Merknad til 12 pkt. 2: Det vises til 11 pkt.3 c om særkompensasjon på 2 timer forhøyet overtidsgodtgjørelse på reisetid på ukefridag og fridag når slik dag er berørt med minst 2 timer reisetid. 3. Reisetid mellom kl blir ikke regnet som arbeidstid når arbeidstakeren har rett til nattillegg eller nytter soveplass. 4. Arbeidet tid ut over ordinær arbeidstid regnes som overtid. Dette gjelder også nødvendig for- og etterarbeid som må tas under reisefraværet og som har tilknytning til reiseoppdraget. 13 Aktiv eller passiv tjeneste på helge-, høytidsdager og høytidsaftener 1. Fritid I den utstrekning tjenesten tillater det, skal det gis fri på helge-, høytidsdager, høytidsaftener og etter kl på onsdag før skjærtorsdag. 2. Forhåndsplanlagt tjeneste Nødvendig tjeneste på helge- og høytidsdager, høytidsaftener og onsdag før skjærtorsdag etter kl. 1200, skal settes opp etter reglene i 4 før den beordres uavhengig av de løpende tjenestelister. Tjenesten skal forhåndsplanlegges og gjøres kjent senest 14 dager før tjenesten starter. 3. Ukefridag og fridag som faller på helge-, høytidsdager og høytidsaftener Dersom en helge- og høytidsdag som ikke er søndag, helt ut dekkes av ukefridag eller fridag, skal dette kompenseres med en ny fridag av ordinær arbeidsdags lengde. Dersom høytidsaftensdøgnet som ikke er søndag, fullt ut dekkes av en ukefridag, gis tjenestemenn i turnustjeneste som kompensasjon en ny fridag av ordinær arbeidsdags lengde. Kan slik fritid ikke gis 4 uker før eller etter helge- og høytidsdagen, utbetales vanlig overtidsgodtgjørelse tilsvarende ordinær arbeidstid pr. dag (7,5 timer). 4. Beregnet tid Arbeidet tid på helge- og høytidsdager regnes som 1 time og 15 minutter om natten og 1 time og 10 minutter og dagen. Beregningen gjelder også for overtidstjeneste, men ikke reservetjeneste. 5. Godtgjørelse 11 pkt. 3 d får tilsvarende anvendelse for forhåndsplanlagt tjeneste på helge- og høytidsdager, høytidsaftener og onsdag før skjærtorsdag etter kl Kurs og permisjon Ved kurs eller andre permisjoner med lønn som gis med minst 5 sammenhengende permisjonsdager, skal arbeidstiden ordnes slik at tjenestemannen kan tiltre permisjonen senest kl dagen før, og ikke påbegynne tjenesten tidligere enn kl dagen etter permisjonens siste hele dag. 14

15 Er siste hele permisjonsdag, i forbindelse med vernepliktig tjeneste eller kurs, en fredag eller lørdag, skal tjenesten ikke tiltres før påfølgende mandag. Merknad til 14: For at reglene her skal kunne overholdes, må om nødvendig tjenestelisten legges om. 15 Innkalling til tjeneste under permisjon med lønn 1. Innkalling til tjeneste Innkalling til tjeneste under permisjon skal kun finne sted når dette er tjenstlig strengt nødvendig. 2. Kompensasjon og godtgjørelse Alle legitimerte utgifter til reise m.v. og kostgodtgjørelse, dekkes. Det gis ekstra fridager med det samme antall dager man har pålagte rettsoppmøter. Dersom rettsoppmøtet varer lenger enn ordinær arbeidstid pr. dag, utbetales overtidsgodtgjørelse etter vanlige regler. Merknad til 15: Bestemmelsen gjelder permisjon i forbindelse med fødsel, omsorg og adopsjon i henhold til hovedtariffavtalens fellesbestemmelser 19 pkt. 1-4 og pkt Deltidstilsatte - merarbeid, overtid, fritid 1. Merarbeid For pålagt arbeid utover den fastsatte deltid, men som ligger innenfor ordinær arbeidsdag/uke, betales vanlig timebetaling. 2. Ukentlig fridag og fridag En deltidstilsatt skal ha fridager og ukentlige fridager i henhold til Overtidsarbeid For pålagt arbeid utover den fastsatte deltid og/eller ordinær arbeidsdag/uke, betales overtidsgodtgjørelse. Deltidstilsatte kan ikke utbetales forhøyet overtidsgodtgjørelse før vilkårene for utbetaling av overtidsgodtgjørelse er tilstede. Særkompensasjon i henhold til 11 pkt. 3 c), første setning, kan først utbetales når vilkårene for utbetaling av overtidsgodtgjørelse etter dette punkt er oppfylt. 15

16 Forskrift om unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser for polititjenestemenn mv. Fastsatt ved kgl. res. 26. juni 2009 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) 1-2 fjerde ledd og niende ledd. Fremmet av Arbeidsog inkluderingsdepartementet. 1 Virkeområde Denne forskriften gjelder for tjenestemenn i politi- og lensmannsetaten med politimyndighet, jf. politiloven 20, med unntak av tjenestemenn tilhørende påtalemyndigheten, jf. straffeprosessloven 55 første ledd nr. 3. Videre gjelder forskriften for sysselmannsbetjent/førstebetjent/overbetjent og sivilt ansatte tjenestemenn med stilling som arrestforvarer eller ledende arrestforvarer. Utenfor forskriften faller lensmenn som ikke inngår i tjenestelister, i tillegg til tjenestemenn med stilling som politistasjonssjef, eller politiinspektør og som ikke har påtalemyndighet. 2 Daglig arbeidsfri periode kortere enn 11 timer I tilknytning til overtidsarbeid mellom ordinært arbeid/aktive tjenestesett kan den arbeidsfrie perioden etter arbeidsmiljøloven 10-8 første ledd være kortere enn 11 timer i løpet av 24 timer, men ikke kortere enn 8 timer. Forutsetningen for slik kortere arbeidsfri periode er at arbeidet er nødvendig for å dekke oppgaver som er ment ivaretatt etter den ordinære tjenestelisten, og som må utføres. Forkortet arbeidsfri etter denne paragraf kan ikke benyttes i mer enn to påfølgende hvileperioder. 3 Daglig arbeidsfri periode kortere enn 8 timer I tilknytning til overtidsarbeid kan den arbeidsfrie perioden være kortere enn 8 timer i løpet av 24 timer dersom det ikke har vært mulig å skaffe annet mannskap i tide og dersom: a) arbeidet må utføres for å verne liv, helse eller vesentlige samfunnsverdier, b) arbeidet må utføres for å unngå fare for bevisforspillelse i alvorlige saker, eller c) oppdraget vil kunne avsluttes innen en time. 4 Kompenserende hvile og annet passende vern Når den arbeidsfrie perioden er kortere enn 11 timer i løpet av 24 timer, skal arbeidstaker sikres tilsvarende kompenserende hvileperiode. For de tilfeller der den arbeidsfrie perioden er kortere enn 8 timer i løpet av 24 timer, skal hver tapte time hviletid som gir under 8 timers hvile kompenseres med 2 timer. I tillegg skal det vurderes om det er behov for å gi annet passende vern. Hvorvidt annet passende vern skal gis må vurderes i forhold til risiko for ulykker, tjenestemannens helse og planlagte aktiviteter. Kompenserende hvile skal i tilfeller som nevnt i annet ledd normalt gis innen 48 timer. Dersom dette unntaksvis ikke er mulig, skal det i tillegg gis en fridag av normal arbeidsdags lengde. Slik fridag skal avvikles innen 14 dager timersperioder Oppstart av ny arbeidsperiode utløser samtidig oppstart av ny 24-timersperiode dersom arbeidsfri periode på minst 8 timer er avviklet forut for den nye arbeidsperioden. Hvis den arbeidsfrie perioden er kortere enn 8 timer, vil oppstartstidspunktet for ny 24-timersperiode være 24 timer etter at den forrige perioden begynte. Dersom kompenserende hvile avvikles inn i et ordinært tjenestesett, gjelder oppstart av det ordinære settet som oppstart av 24-timersperioden. 6 Antall arbeidsfrie perioder kortere enn 11 timer Kortere arbeidsfri periode enn 11 timer kan ikke benyttes oftere enn 10 ganger i løpet av 4 sammenhengende uker eller 36 ganger innenfor en periode på 26 uker. 7 Arbeid under reservetjeneste Arbeid under reservetjeneste, annet enn utrykning, som er pålagt av overordnet, av inntil 15 minutters varighet, kan forekomme en gang i løpet av en 24-timersperiode, uten at den arbeidsfrie perioden anses avbrutt. 16

17 8 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. 17

18 Adgangen til reservetjeneste i den arbeidsfrie perioden er bortfalt Ved forhandlingene om ny ATB i 2005 avtalte partene at reservetjeneste (beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet) kan utføres i den arbeidsfrie perioden. Dette var nødvendig for å kunne ha en ordning med reservetjeneste, da dette er å anse som arbeid. Avtalen fra 2007 har følgende ordlyd: ATB 2 Avtalens varighet - endringer i avtaleperioden 1. Ikrafttreden og varighet Denne avtalen trer i kraft og gjelder til og med og videre for ett år av gangen hvis ikke en av partene sier den opp med minst 3 måneders varsel. 2. Varighet og evt. forhandling av 5 pkt. 5, 10 pkt. 1 og 4 Uavhengig av evt. oppsigelse og forhandling etter pkt. 1 ovenfor, bortfaller 5 pkt. 5 med virkning fra Dette gjelder også tillegg/godtgjørelser etter 10, pkt. 1, 3. ledd og 10 pkt. 4 nr Ordinær arbeidstid og fritid 5. Fritid mellom arbeidsperioder d) Reservetjeneste Reservetjeneste kan utføres i den arbeidsfrie perioden. Utrykninger, og annet aktivt arbeid under en reservetjenesteperiode pålagt av overordnet, utløser rett til arbeidsfri periode, jf. bokstavene a, b og c foran. Bestemmelsene i bokstavene b og c foran om kompenserende hvile legges til grunn. Bortfall fra Avtalen innebærer at fra bortfaller unntakene fra arbeidsmiljøloven om at reservetjeneste kan utføres i den arbeidsfrie perioden, som avtalt i 5 nr 5. Videre vil godtgjørelsen for reservetjeneste reduseres ved at rett til nattillegg og beredskapsgodtgjørelsen på kr 8,00 bortfaller. Konsekvenser For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet/reservetjeneste, har dette konsekvenser for muligheten for å ha beredskapsvakt/reservetjeneste i den arbeidsfrie perioden. Avtalen om at beredskapsvakt kan utføres i den perioden som man skal ha arbeidsfri etter arbeidsmiljøloven, var nødvendig dersom man ikke skulle måtte avvikle 11 t arbeidsfri før man startet på beredskapsvakten. Dette ble vurdert av POD og organisasjonene i en egen arbeidsgruppe i 2005 i forkant av at man inngikk denne avtalen. I avtalen fra 2005 var utgangspunktet at beredskapen kunne utføres i den arbeidsfri perioden, men alt arbeid som måtte utføres, skulle godtgjøres og gi grunnlag for kompenserende hvile i etterkant. I 2007 utvidet vi avtalen, slik at det skulle være mulig å utføre en kortvarig arbeidsperiode på inntil 15 min i løpet av en 24 t periode, uten at det alene eller sammen med øvrige arbeidsperioder ordinært eller på overtid, utløste rett til kompenserende hvile eller overtids betaling. Tillegg/godtgjørelser etter 10, pkt. 1, 3. ledd (nattillegg under reservetjeneste) og 10 pkt. 4 nr. (2 beredskapsvakttillegget kr 8) faller også bort ihht ATB 2 nr 2 fra Disse tilleggene kom som nye godtgjørelser i 2005, og ble gitt akkurat fordi det ble mulig å ha beredskapsvakt i den arbeidsfrie perioden. Konsekvensen er at beredskapsvakten ikke lengre kan utføres i den arbeidsfrie perioden og at godtgjørelsen er blitt dårligere. Høringsbrevet I høringsbrevet var omtalen av reservetjeneste følgende: Reservetjeneste Under merknader til 5 nr 5, jf. avtalens 5 nr 5 bokstav e punkt I, er det tatt inn en bestemmelse om at annet aktivt arbeid under reservetjeneste, pålagt av overordnet, av inntil 15 minutters varighet, kan forekomme inntil en gang i løpet av en 24 timers periode, uten at det skal anses som en arbeidsperiode i forhold til denne bestemmelsen. Departementet legger til grunn at begrepet reservetjeneste skal forstås sammenfallende med begrepet beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet, slik det er brukt i arbeidsmiljøloven. Videre er 18

19 det departementets oppfatning at bestemmelsen fastslår at under reservetjeneste, kan arbeidstaker bli pålagt arbeid (annet enn utrykning) av inntil 15 minutters varighet, en gang i løpet av en 24 timers periode, uten at hvileperioden anses avbrutt, og slik at dette heller ikke utløser oppstart av ny 24-timersperiode. Forskrift om unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser for polititjenestemenn mv. gjeldende fra Forskriften har følgende regulering av beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet: 7 Arbeid under reservetjeneste Arbeid under reservetjeneste, annet enn utrykning, som er pålagt av overordnet, av inntil 15 minutters varighet, kan forekomme en gang i løpet av en 24-timersperiode, uten at den arbeidsfrie perioden anses avbrutt. Et vilkår for å ha reservetjeneste i den arbeidsfrie perioden er at dette er avtalt mellom partene. Det var det inntil Forskriften sier ingenting om at beredskapsvakten kan utføres i den arbeidsfrie perioden. Vi forstår dette slik at man fortsatt kan ha reservetjeneste/beredskapsvakt på tjenestelistene, men nå må det sørges for minst 11 timer sammenhengende hvile i løpet av den 24 t perioden man skal ha reservetjeneste. Dersom man for eksempel har arbeidsperioder flere dager i strekk, må man ha en 11 t arbeidsfri periode mellom kl 08 og 08, og beredskapsvakt kan kun settes opp for en og samme person i tiden kl eller kl Da vil det være 11 t fra hhv kl 21 til 08 eller I lørdags- og søndagsdøgnet, samt på hellig og høytidsdager kan man har beredskapsvakt i inntil 13 t i løpet av 24 t. 19

20 20