Kommunedelplan for snøskuterløyper. Konsekvensutredning

Transkript

1 Kommunedelplan for snøskuterløyper Konsekvensutredning

2 Innhold 1. Sammendrag 3 2. Konsekvensutredning Folkehelse Mulige konfliktreduserende tiltak Konfliktmatrise 4 3. Foreslåtte områder i plan Umbukta grense Sverige (alt. 1) 5 Kart Umbukta grense Hemnes (alt. 2) 8 Kart Østerdal Hammarhaugen, Kallvatnet (alt. 7) 12 Kart Østerdal Hammarhaugen grense Sverige (alt. 7a) 15 Kart Østerdal Fiskarneset (alt. 7b) 18 Kart Tegnforklaring Helsekonsekvensutredning Ulykkesrisiko og beredskap Friluftsliv og tilgjengelighet til uteområder Støy 23 2

3 1. Sammendrag I forbindelse med ny kommunedelplan for snøskuterløyper er det foretatt en konsekvensutredning. Kommunedelplanen skal vise hvor i kommunen etablering av skuterløyper kan skje. Planen skal, som alle kommuneplaner, være med å sikre en langsiktig, bærekraftig utvikling og forvaltning av areal-, natur- og kulturmiljøressursene i kommunen. Hensikten med dette dokumentet er å beskrive og utrede mulige konsekvenser forbundet med ulike løypeforslag for naturmiljø og mennesker. Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i det vedtatte planprogrammet og er en direkte oppfølging av planprogrammet som legger frem et utredningsprogram. Utredningen er et vedlegg til kommuneplanens arealdel og legges ut til offentlige høring samtidig som planen. 2. Konsekvensutredning En konsekvens er en kombinasjon av et områdes verdi og tiltakets omfang. Konsekvensgrad oppgis på en skala fra stor positiv (+++) til stor negativ konsekvens (---). Det er lagt til grunn en skjematisk utredning av konsekvenser og fastsatte utredningstemaer vurderes for hvert område. I det vedtatte planprogrammet er det fastsatt hvilke temaer som skal utredes. En konsekvensutredning baserer seg på offentlig tilgjengelig informasjon, databaser, informasjon fra kommunen og kjent kunnskap. 2.1 Folkehelse Det er lagt ved en egen konsekvensutredning for folkehelse. For lokal og regional forvaltning er utredning av helsekonsekvenser ledd i konsekvensutredninger for miljø og samfunn etter plan- og bygningsloven 4-2 og tilhørende Forskrift om konsekvensutredning. Helsekonsekvenser skal utredes som en del av konsekvensutredningen når det er grunn til å tro at saken eller tiltaket kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen. 2.2 Mulige konfliktreduserende tiltak Mulige konfliktreduserende tiltak er tiltak som medfører at ulempene som følger av etablering og drift av løypene reduseres eller elimineres. Slike tiltak kan f. eks. være fartsreduksjon, begrensning i kjøretidspunkt, flytting av trasé etc. Slike tiltak vil være med på å bidra til at mulige konsekvenser påvist i konsekvensutredningen ivaretas og usikkerhet knyttet til enkelte løyper reduseres. Ikke alle negative konsekvenser kan nødvendigvis reduseres ved hjelp av konfliktreduserende tiltak, og dette synliggjøres i vurderingen. De områdene man kan forvente de største konfliktene og konsekvensene for naturmiljø og mennesker er i første omgang ikke foreslått i plan. 3

4 2.3 Konfliktmatrise Løypeforslag Tema Alt. 1 Umbukta-Sverige Alt. 2 Umbukta-Hemnes Alt. 7 Østerdal- Hammarhaugen Alt. 7a Østerdal-Sverige Alt. 7b Østerdal- Fiskarneset Skredfare Infrastruktur Reindrift Kulturminner-/miljø Naturmangfold Leveområde fjellrev Leveområde fjellrev Leveområde fjellrev Næringsliv Verneområder Bolig-/hytteområder Sikkerhet Støy Samfunn Drikkevannskilde Drikkevannskilde Friluftsliv Nedslagsfelt drikkevann Nedslagsfelt drikkevann Nedslagsfelt drikkevann Uakseptabel konflikt. Tiltak må eventuelt iverksettes for å redusere konfliktnivå. Konflikt bør vurderes mhp tiltak som reduserer konflikt. Akseptabelt konfliktnivå. Ikke relevant. 4

5 2 Foreslåtte områder i plan 3.1 Umbukta grense Sverige Umbukta grense Sverige (1) Eksisterende arealbruk Uregulert Lengde Ca. 5 km (ca. 3,5 over isen. Foreslått formål Snøskuterløype Forslagsstiller Referansegruppe Beskrivelse: Kartutsnitt; se s. 7 for detaljert kart. Løypen vil gå mellom eksisterende parkeringsplass ved Røde kors-hytta i Umbukta, krysse isen ved Neset og fortsette langs land på vestsiden av Umbukta til Riksgrensen, parallelt med Blå Vägen-traséen. Alternativt via Røde kors-hytten tvers over isen til Riksgrensen. På svensk side er skuterkjøring kun tillatt på isen på Uma, så eventuell påkobling til det svenske løypenettet må skje på isen ved grensen. Tema Konsekvens Forklaring Avbøtende Grunnlag (verdi/omfang) tiltak Skredfare 0 Ukjent/ingen Skredatlas: skredatlas.nve.no Teknisk infrastruktur, herunder vedlikeholdskostnader Rana kommune Reindriftsnæringen, herunder samlet belastning og føre-var-prinsippet. Ildgruben reinbeitedistrikt. Rans sameby, Västerbottens län, Sverige. Kulturminner og kulturmiljø inkl. samiske Naturmangfold arter/naturtyper -2 Eksisterende parkeringsplass vest for E12 må utvides for å ivareta behovet for parkeringsplasser. Dersom snøskuterløyper skal krysse europaveg, må det gjøres med planfrie avkjørsler; over- /underganger. -3 Hele området er registrert som vårbeite II. Området mellom Johannes Nilsa-bukta og grensen er vinterbeite II. Rundfjellet øst er område for flyttlei. Rundfjellet og Grunnvasskardet er i tillegg oppsamlingsområde. Føre-var? 0 Ingen registrerte i Askeladden. Det sies at det er funnet spor etter bosetting (under vann ved oppdemt/synlig ved nedtappet) i området Johannes Nilsenbukta/Oksbåsen/Leirneset. 0 Rødlistearter: Jerv (EN) Rundfjellet. Gaupe (VU) Nerkrabbfjellet. (obs./kadaverfunn) Yngleområde Havelle (verdi B). Inngrepsfritt område 0 Ikke inngrepsfritt område. Næringsliv +2 Økt aktivitet ved Umbukta fjellstue overnatting, parkeringsavgift, servering. Økt aktivitet/inntjening fra vedlikehold av løypa til frivillig(e) organisasjoner. Nærhet til Sverige og påkobling på løypenettet der. Verneområder/ randområder Planfrie avkjørsler (over- /underganger ) Reinbeitedistriktet kan kreve løypen stengt dersom forholdene i næringa tilsier det. Nordlandsatlas; reindrift Askeladden Nordlandsatlas Miljødirektoratet; Naturbase Rana kommune 0 Ingen Fylkesmannen/ Miljødirektoratet; Naturbase 5

6 Bolig-/hytteområder -2 Hytteområde med ca. 100 hytter på østsiden av Umbukta. Stort campingvognfelt ved Umbukta fjellstue med ca. 50 campingvogner. Spredte hytter på nordvestsiden av Umbukta. Sikkerhet 0 Uma er et regulert vatn. Fare for usikker is ved grensen på grunn av elveos? Folkehelse Se egen utredning Støy -2 Spredte hytter innenfor rød sone for løype langs Blå Vägen. Hyttefelt/campingvognfelt i gul sone. E12 ligger parallelt med vatnet mellom Glonkabekken og grense; området er allerede preget av støy. Nedsatt fartsgrense. Skjerpe inn tidspunkt og tidsrom for kjøring. Justering av trasé. Kjørefrie dager. Stenging på kort varsel. Overvåkning/ varsling, skilting og/eller generelle advarsler. Støyavbøtend e tiltak nedsatt fartsgrense. Skjerpe inn tidspunkt og tidsrom for kjøring. Rana kommune Statkraft Rana kommune/ Fylkesmannen i Nordland Samfunn (drikkevann) 0 Rana kommune Friluftsliv -3 Området er et svært viktig friluftsområde. Kartlagt som A- område Blå Vägen-løypen går parallelt med ønsket snøskuterløype i ca. tre kilometer. Utfartsområde med oppkjørte løyper. Stenging av løype på dagen for Blå Vägen-rennet, ev. andre store utfartsdager. Polarsirkelen friluftsråd 2010 Samlet vurdering Foreslått løype vil ha sammenfallende startpunkt med alternativ 2 Umbukta grense Hemnes. Løypa er foreslått lagt parallelt med Blå Vägen-traséen fram til Johannes Nilsen-bukta. Potensielt mange flere snøskutere i området vil ha stor negativ konsekvens for det øvrige friluftslivet i området som er kartlagt som et område med verdi A svært viktig. Brukes mye av barnefamilier og eldre pga lett adkomst til f. eks. isfiske. En utbygging vil forringe området for friluftslivet. Alternativ trasé kan legges over isen mellom Neset/over Vesterbukta og grense Sverige. Uma er et regulert vatn. Av hensyn til sikkerhet for allmennheten anbefaler Statkraft at offentlige snøskuterløyper legges utenfor regulerte vann og vassdrag. Løype(r) over regulerte vann må eventuelt kunnes stenges på kort varsel. Dette vil også eventuelt kreve overvåkning og varsling, skilting og/eller generelle advarsler. Eksisterende parkeringsplass vest for E12 må utvides for å ivareta behovet for parkeringsplasser. Alternativt kan det etableres ny parkeringsplass på østsiden av E12 (ved siden av Umbukta fjellstue). Statens vegvesen tillater ikke kryssing av europaveger. Dersom snøskuterløyper skal krysse veg, må det gjøres med planfrie avkjørsler; over-/underganger. Det må påregnes utgifter ny parkeringsplass og ev. til bygging av over-/undergang. Konklusjon Stor negativ konsekvens for øvrig friluftsliv i området gjør at området er lite egnet for formålet. I tillegg kommer negativ konsekvens for reindrifta og det at hytteområdene langs E12 i dag er lite preget av snøskuterkjøring. Dette er en viktig grunn til at de som ikke ønsker skuterkjøring i hyttefelt kjøper hytter i disse områdene. 6

7 7

8 3.2 Umbukta grense Hemnes Umbukta grense Hemnes (2) Dagens formål Uregulert Lengde Ca. 30 km (noe kortere dersom traséen legges over isen) Foreslått formål Snøskuterløype Forslagsstiller Referansegruppe Beskrivelse: Kartutsnitt; se s. 11 for detaljert kart. Løypen vil gå fra eksisterende parkeringsplass ved Røde kors-hytta i Umbukta langs anleggsveien til grense Hemnes ved Raudvatnet. Formålet er å knytte seg på løypenettet i Hemnes kommune. Alternativt kan det legges løype over isen på Storakersvatnet. Her er det to mulige løsninger: Enten gjennom Startjønndalen over Grunnvatnet til Sulken eller over isen øst for Akersvassgården til Sulken. Tema Konsekvens (verdi og omfang) Skredfare -2 Svært bratt terreng på nordøstsida av Tverrostafjellet. Snøskred: Utløsnings-/utløpsområde Langtjønnlia øst, Langtjønnlia vest, Andreasbukta, Averdalen, nordøst fro Aharn, ved Sulken, mellom Osthelleren og Raudvatnet. Teknisk infrastruktur -2 Eksisterende parkeringsplass vest for E12 må utvides for å ivareta behovet for parkeringsplasser. Dersom snøskuterløyper skal krysse europaveg, må det gjøres med planfrie avkjørsler; over- /underganger. Ildgruben reinbeitedistrikt. Røssåga/Toven reinbeitedistrikt i Hemnes kommune. Forklaring Avbøtende tiltak Grunnlag -3 Vårbeite I: Gardsfjellet, Averdalen, Storfjellet, Tverrostafjellet, Rempen, Raudvatnet. Vårbeite II: Umbukta, Kufjellet, Holmtjønna, Langtjønna, Langtjønnlia. Høstvinterbeite II: fra Akersvassdammen langs hele traséen. Vinterbeite II: Kufjellet, Holmtjønna, fra Akersvassdammen til Rempen. Stenging av løype ved stor snøskredfare. Planfrie av-kjørsler (over- /underganger) Reinbeitedistriktet kan kreve løypen stengt dersom forholdene i næringa tilsier det. Skredatlas: skredatlas. nve.no Skrednett: Kartet viser potensielle løsne- og utløpsområder, men sier ikke noe om sannsynligheten for snøskred. Rana kommune Reindriftsnæringen, herunder samlet belastning og føre-varprinsippet. Nordlandsatlas; reindrift Kulturminner og kulturmiljø inkl. samiske Naturmangfold arter/naturtyper Det er registrert oppsamlingsområde, flyttlei og trekklei i området. 0 Ingen registrerte Askeladden 0 Rødlistearter: Jerv (EN) - Langtjønnlia og Daudmannstjønna. (obs./kadaverfunn) Kalkskog i Langtjønnlia. Eneste kjente lokalitet for marisko i Rana. Nordlandsatlas Miljødirektoratet; naturbase 8

9 Inngrepsfritt område 0 Ikke inngrepsfritt Miljødirektoratet (inngrepsfri natur i Norge (INON)) Næringsliv +2 Økt aktivitet ved Umbukta fjellstue overnatting, parkeringsavgift, servering. Økt aktivitet/inntjening fra vedlikehold av løypa til frivillig(e) organisasjoner. 0 Anleggsveien går langs grensen til Langtjønnlia naturreservat. Bolig-/hytteområder -2/-3 Hytteområde med ca. 100 hytter på østsiden av Umbukta. Spredte hytter nordvest for Umbukta fjellstue. Stort campingvognfelt ved Umbukta fjellstue med ca. 50 (?) campingvogner. Hytteområde på/ved Mogressfjellet med ca. 230 hytter, hytteområde i Nevertjønnlia med ca. 20 hytter. Sikkerhet -3 Ferdsel over Akersvassdammen svært risikofylt. Alternativ(e) trasé(er) over isen vurderes som risikofylt fordi vannstanden i regulerte vann vil normalt variere mye i løpet av vinteren. Overgangssonen langs land blir dermed svært ustabil selv om isen på vannet ellers kan være trygg. Folkehelse Se egen utredning. Støy -3 Campingvognfelt, Umbukta fjellstue og spredte hytter i gul sone. Hytter ved Akersvassgården rød sone. Nevertjønnlia (ca. 20 hytter) i rød og gul sone. Hytter på Mogressfjellet i rød og gul sone avhengig av trasévalg. Samfunn (drikkevann) -3 Hovedvannkilde for Rana. Friluftsliv -3 Deler av løypen vil ligge i et område som er svært viktig (ca. 8 km A-område), deler er klassifisert som viktig (ca. 7 km B-område) og ca. 14 km ligger i område som ikke er vurdert. Krysser Blå Vägenløypen ved øvre Store Langtjønna. Samme utgangsområde som Blå- Vägen (ved Røde kors-hytta), krysningspunkt på Neset. Løypen vil følge eksisterende skutertrasé mellom Umbukta og Nevertjønnlia. Nedsatt fartsgrense. Skjerpe inn tidspunkt og tidsrom for kjøring. Justering av trasé. Kjørefrie dager. Behov for sikring over dammen. Støyavbøtende tiltak nedsatt fartsgrense. Skjerpe inn tidspunkt og tidsrom for kjøring. Stenging av løype på dagen for Blå Vägenrennet, ev. andre store utfartsdager. Rana kommune Verneområder/randområder Fylkesmannen/ Miljødirektoratet; Naturbase Rana kommune Rana kommune Rana kommune/ Fylkesm. i Nordland Polarsirkelen friluftsråd 2010 Samlet vurdering Foreslått løype vil ha sammenfallende startpunkt med alternativ 1 Umbukta grense Sverige. Potensielt mange flere snøskutere i området vil ha stor negativ konsekvens for det øvrige friluftslivet i området som er kartlagt som et område med verdi A svært viktig. Akersvatnet er hovedvannkilde for Rana kommune. Opprettholdelse av 2011-situasjonen bl. a. mhp motorisert ferdsel var satt som vilkår for oppstarttillatelsen til Mo vannverk. Dette gjelder også nedslagsfeltet. 9

10 Anleggsveien går langs grensen til Langtjønnlia naturreservat. Det er ikke grunn til å tro at det vil være konflikt mellom reservatets randsone og en snøskuterløype langs anleggsveien. Det forutsettes da at traséen ligger på selve veien (når den ikke brøytes), og at den ikke berører reservatet (grense er i jordskiftesak definert som 5 m fra veiskulder). Isfiskeløype går allerede gjennom reservatet, uten at dette er vurdert å være til hinder for vern av skogen i området. Noe av formålet med løypen forsvinner dersom det ikke blir mulig med påkobling til løype i Hemnes kommune. Det er usikkert om Hemnes kommune ønsker dette. Alternativ trasé kan legges over Akersvatnet mellom Langtjønnlia og Rempbekklia. Akersvatnet er et regulert vatn. Av hensyn til sikkerhet for allmennheten anbefaler Statkraft at offentlige snøskuterløyper legges utenfor regulerte vann og vassdrag. Løype(r) over regulerte vann må eventuelt kunnes stenges på kort varsel. Dette vil også eventuelt kreve overvåkning og varsling, skilting og/eller generelle advarsler. Mulig påkobling til løype i Hemnes gjennom Storskardet, men her ønsker ikke reindrifta motorisert ferdsel av hensyn til næringa. Eksisterende parkeringsplass vest for E12 må utvides for å ivareta behovet for parkeringsplasser. Alternativt kan det etableres ny parkeringsplass på østsiden av E12 (ved siden av Umbukta fjellstue). Statens vegvesen tillater ikke kryssing av europaveger. Dersom snøskuterløyper skal krysse veg, må det gjøres med planfrie avkjørsler; over-/underganger. Det må påregnes utgifter ny parkeringsplass og ev. til bygging av over-/undergang. Ferdsel over Akersvassdammen er svært risikofylt. Denne må sikres ved etablering av løype. Konklusjon/egnethet Opprettholdelse av god situasjon i drikkevannskilde m/nedslagsfelt gjør at området ikke er egnet for formålet. Skuterløyper vil også ha store negative konsekvenser for det øvrige friluftslivet i området. 10

11 11

12 3.3 Østerdal Hammarhaugen, Kallvatnet Østerdal Hammarhaugen (7) Dagens formål Uregulert Lengde Ca. 15 km Foreslått formål Snøskuterløype Forslagsstiller Referansegruppe Beskrivelse: Kartutsnitt; se s. 14 for detaljert kart Ønsker trasé fra Østerdal langs etablert trasé, så på isen langs land til Hammarhaugen. Denne traséen er fram til Junkeråga identisk med den som brukes i dag av hytteeiere med dispensasjon etter forskriften 5c. Tema Konsekvens (verdi og omfang) Forklaring Skredfare 0 Mulig stort utløpsområde mellom Østerdal og rett vest for Klimptjønna (langs/over anleggsveien), små utløpsområder i sørvestlia av Gammelgardsfjellet. Teknisk infrastruktur 0 Utvidelse av eksisterende parkeringsplass i Østerdalen? Kulturminner og kulturmiljø inkl. samiske Naturmangfold arter/naturtyper -3 Vårbeite II: Østerdal - Kallvatnet. Høstvinterbeite II: hele området. Vinterbeite I: Østerdal - Steptjønna. Vinterbeite II: Steptjønna Hammarhaugen. Det er registrert oppsamlingsområde, flyttlei og trekklei i området. Avbøtende tiltak Stenging av løype ved stor snøskredfare. Reindriftsnæringen, herunder samlet belastning og føre-varprinsippet Reinbeitedistriktet kan kreve løypen stengt dersom forholdene i næringa tilsier det. Grunnlag Skredatlas: skredatlas.nve.no Skrednett: Kartet viser potensielle løsne- og utløpsområder, men sier ikke noe om sannsynligheten for snøskred. Nordlandsatlas - reindrift 0 Ingen registrerte Askeladden -2/-3 Yngleområde (vår/sommer) for Havelle sørøstover fra Hammarhaugen. Ønsket trasé kommer i konflikt med leveområde for fjellrev og mulig hekketerritorium for kongeørn. Nordlandsatlas Inngrepsfritt område 0 Ikke inngrepsfritt. Miljødirektoratet (inngrepsfri natur i Norge (INON)) Næringsliv Gebyr ved utvidelse av Rana kommune parkeringsplass/garasjeanlegg i Østerdalen? Økt aktivitet/inntjening fra vedlikehold av løypa til frivillig(e) organisasjoner. Verneområder/randområder 0 Ingen. Fylkesmannen/ Miljødirektoratet; Naturbase Bolig-/hytteområder -1/-2 Kallvatnet hytteområde (øst) med ca. 50 hytter. Nedsatt fartsgrense. Skjerpe inn tidspunkt og tidsrom for kjøring. Justering av trasé. Rana kommune 12

13 Kjørefrie dager. Sikkerhet -1 Regulert vatn. Stenging på kort varsel. Overvåkning/ varsling, skilting og/eller generelle advarsler. Folkehelse Se egen utredning. Støy -2 Hyttefelt Kallvatnet øst med ca. 50 hytter innenfor rød og/eller gul sone avhengig av hvor traséen skal ligge. Bolighus Østerdal. Samfunn (drikkevann) -2 «Nedslagsfelt» hovedvannkilde for Rana. Friluftsliv 0/-1 Kallvatnområdet er et mye brukt utfartsområde registrert som viktig med verdi B. Kallvatnet nedslagsfelt brukes i dag som område for rekreasjonskjøring med skuter for personer med bevegelses-/funksjonshemming. Støyavbøtende tiltak; nedsatt fartsgrense. Skjerpe inn tidspunkt og tidsrom for kjøring. Statkraft Rana kommune/ Fylkesm. i Nordland Rana kommune Polarsirkelen friluftsråd 2010 Samlet vurdering Kallvatnet er et sterkt regulert vatn. Av hensyn til sikkerhet for allmennheten anbefaler Statkraft at offentlige snøskuterløyper legges utenfor regulerte vann og vassdrag. Løype(r) over regulerte vann må eventuelt kunnes stenges på kort varsel. Dette vil også eventuelt kreve overvåkning og varsling, skilting og/eller generelle advarsler. Eksisterende parkeringsplass ved Østerdal må antagelig utvides. Dette er så langt vi kjenner til ikke problematisk. Kallvatnet nedslagsfelt brukes i dag som område for rekreasjonskjøring med skuter for personer med bevegelses- /funksjonshemming og er allerede preget av motorisert ferdsel. Hytteforeningen har i uttalelse stilt seg positiv til løype(r) i området. Opprettholdelse av 2011-situasjonen i drikkevannskildens nedslagsfelt bl. a. mhp motorisert ferdsel var satt som vilkår for oppstarttillatelsen til Mo vannverk. Konklusjon Opprettholdelse av god situasjon i drikkevannskilde m/nedslagsfelt samt mulig oppstykking av leveområde for fjellrev, gjør at området ikke er egnet for formålet. 13

14 14

15 3.4 Østerdal Hammarhaugen grense Sverige (alt. 7a) Østerdal grense Sverige (7a) Dagens formål Uregulert Lengde Ca. 25 km. Foreslått formål Snøskuterløype Forslagsstiller Referansegruppe Beskrivelse: Kartutsnitt; se s. 18 for detaljert kart Trasé kan legges vest for Langtjønna, over isen øst for Storholmen til Hammarhaugen, langs land, over Kvefsendalsbukta, krysse Litj-Umdalen, over Bledikvatnet til grense Sverige. Dette alternativet vil gå gjennom hyttefelt på Tolvtuvlandet. Løypen vil i starten være sammenfallende med den traséen som i dag brukes av hytteeiere sørøst for Langtjønna. Vil det være mulig å få til en påkobling på en trasé til Mjölkbekken? Må sjekkes ut med svenske myndigheter. Tema Konsekvens (verdi og omfang) Forklaring Skredfare 0 Mulig stort utløpsområde mellom Østerdal og rett vest for Klemptjønna (langs/over anleggsveien). Avbøtende tiltak Stenging av løype ved stor snøskredfare. Teknisk infrastruktur 0 Utvidelse av eksisterende parkeringsplass i Østerdalen? Reindriftsnæringen, herunder samlet belastning og føre-varprinsippet -3 Vårbeite II: Østerdal - Kallvatnet. Høstvinterbeite I: sørvestsiden av Kvepsendalsbukta til reingjerdet. Høstvinterbeite II: hele området til Kvitsteindalstunet (reingjerdet). Vinterbeite I: Østerdal - Steptjønna. Vinterbeite II: Steptjønna Kvitsteindalstunet (reingjerdet). Reinbeitedistriktet kan kreve løypen stengt dersom forholdene i næringa tilsier det. Grunnlag Skredatlas: skredatlas.nve.no Skrednett: Kartet viser potensielle løsne- og utløpsområder, men sier ikke noe om sannsynligheten for snøskred. Nordlandsatlas; reindrift Kulturminner og kulturmiljø inkl. samiske Naturmangfold arter/naturtyper Det er registrert oppsamlingsområde, flyttlei og trekklei i området. 0 Ingen registrerte Askeladden -2/-3 Yngleområde (vår/sommer) for Havelle sørøstover fra Hammarhaugen. Ønsket trasé kommer i konflikt med leveområde for fjellrev og mulig hekketerritorium for kongeørn. Inngrepsfritt -1 Ikke inngrepsfritt. Inngrepsfritt Kvitsteindalstunet grense Sverige. Næringsliv +2 Økt inntjening: gebyr ved utvidelse av parkeringsplass/garasjeanlegg i Østerdalen? Økt aktivitet/inntjening fra vedlikehold av løypa til frivillig(e) organisasjoner Nordlandsatlas Miljødirektoratet (inngrepsfri natur i Norge (INON)) Rana kommune Verneområder/randområder 0 Ingen. Fylkesmannen/ Miljødirektoratet; Naturbase 15

16 Bolig-/hytteområder -1/-2 Hyttefelt Kallvatnet øst med ca. 50 hytter. Bolighus Østerdal. Nedsatt fartsgrense. Skjerpe inn tidspunkt og tidsrom for kjøring. Justering av trasé. Kjørefrie dager. Sikkerhet -1 Kallvatnet er et regulert vatn. Stenging på kort varsel. Overvåkning/ varsling, skilting og/eller generelle advarsler. Folkehelse Se egen utredning. Støy -2 Hyttefelt Kallvatnet øst med ca. 50 hytter innenfor rød og/eller gul sone avhengig av hvor traséen skal ligge. Bolighus Østerdal. Samfunn -2 «Nedslagsfelt» hovedvannkilde for Rana. Friluftsliv 0/-1 Kallvatnområdet er et mye brukt utfartsområde registrert som viktig med verdi B. Kallvatnet nedslagsfelt brukes i dag som område for rekreasjonskjøring med skuter for personer med bevegelses-/funksjonshemming og er allerede preget av motorisert ferdsel. Kvepsendalsbukta/Litjuma: Registrert som svært viktig friluftsområde med verdi A. Området er på mange måter et knutepunkt for turer i alle retninger. Sentralt i området ligger en turisthytte som drives av Rana turistforening. Den T- merkede Nordlandsruta går gjennom området. Støyavbøtende tiltak; nedsatt fartsgrense. Skjerpe inn tidspunkt og tidsrom for kjøring. Rana kommune Statkraft Rana kommune/ Fylkesm. i Nordland Rana kommune/mattilsynet Polarsirkelen friluftsråd 2010 Samlet vurdering Kallvatnet er et sterkt regulert vatn. Av hensyn til sikkerhet for allmennheten anbefaler Statkraft at offentlige snøskuterløyper legges utenfor regulerte vann og vassdrag. Løype(r) over regulerte vann må eventuelt kunnes stenges på kort varsel. Dette vil også eventuelt kreve overvåkning og varsling, skilting og/eller generelle advarsler. Eksisterende parkeringsplass ved Østerdal må antagelig utvides. Kallvatnet nedslagsfelt brukes i dag som område for rekreasjonskjøring med skuter for personer med bevegelses- /funksjonshemming og er allerede preget av motorisert ferdsel. Hytteforeningen har i uttalelse stilt seg positiv til løype(r) i området. Opprettholdelse av 2011-situasjonen i drikkevannskildens nedslagsfelt bl. a. mhp motorisert ferdsel var satt som vilkår for 16

17 oppstarttillatelsen til Mo vannverk. Delen mellom Kvitsteindalstunet (Kvepsendalsbukta) og grensen er mindre egnet til formålet enn resten av løypeforslaget. Området er registrert som svært viktig friluftsområde med verdi A. Området er på mange måter et knutepunkt for turer i alle retninger. Sentralt i området ligger en turisthytte som drives av Rana turistforening. Den T-merkede Nordlandsruta går gjennom området. Konklusjon Opprettholdelse av god situasjon i drikkevannskilde m/nedslagsfelt samt at mulig oppstykking av leveområde for fjellrev, gjør at området ikke er egnet til formålet. 17

18 18

19 3.5 Østerdal Fiskarneset (alt. 7b) Østerdal Fiskarneset (alt. 7b) Dagens formål Uregulert Lengde Ca. 11 km Foreslått formål Snøskuterløype Forslagsstiller Referansegruppe Beskrivelse: Kartutsnitt; se s. 21 for detaljert kart. Trasé kan legges vest for Langtjønna, over isen øst for Storholmen til Fiskarneset. Løypen vil i starten være sammenfallende med den traséen som i dag brukes av hytteeiere sørøst for Langtjønna. Traséen vil krysse isen mellom Storholmen og land og gå til Fiskarneset. Tema Konsekvens (verdi og omfang) Forklaring Skredfare 0 Mulig stort utløpsområde mellom Østerdal og rett vest for Klemptjønna (langs/over anleggsveien). Avbøtende tiltak Stenging av løype ved stor snøskredfare. Teknisk infrastruktur 0 Utvidelse av eksisterende parkeringsplass i Østerdalen? Reindriftsnæringen, herunder samlet belastning og føre-varprinsippet -3 Vårbeite II: hele området. Høstvinterbeite I: Fiskarneset Høstvinterbeite II: hele området. Vinterbeite I: Østerdal - Steptjønna. Vinterbeite II: Steptjønna Fiskarneset. Reinbeitedistriktet kan kreve løypen stengt dersom forholdene i næringa tilsier det. Grunnlag Skredatlas: skredatlas.nve.no Skrednett: Kartet viser potensielle løsne- og utløpsområder, men sier ikke noe om sannsynligheten for snøskred. Nordlandsatlas; reindrift Kulturminner og kulturmiljø inkl. samiske Naturmangfold arter/naturtyper Det er registrert oppsamlingsområde, flyttlei og trekklei i området. 0 Ingen registrerte Askeladden -1/-2 Yngleområde (vår/sommer) for Havelle sørøstover fra Hammarhaugen. Mulig konflikt med hekketerritorium for kongeørn. Omlegging av trasé Nordlandsatlas Inngrepsfritt område 0 Ikke inngrepsfritt. Miljødirektoratet (inngrepsfri natur i Norge (INON)) Næringsliv +2 Økt inntjening: gebyr ved Rana kommune utvidelse av parkeringsplass/garasjeanlegg i Østerdalen? Økt aktivitet/inntjening fra vedlikehold av løypa til frivillig(e) organisasjoner Verneområder/randområder 0 Ingen. Fylkesmannen/ Miljødirektoratet; Naturbase Bolig-/hytteområder -1 Hytteområde ved Tolvtuvlandet (ca. 70 hytter). Bolighus Østerdal. Nedsatt fartsgrense. Skjerpe inn tidspunkt og tidsrom for kjøring. Justering av Rana kommune 19

20 trasé. Kjørefrie dager. Sikkerhet -1 Kallvatnet er et regulert vatn. Stenging på kort varsel. Overvåkning/ varsling, skilting og/eller generelle advarsler. Folkehelse Se egen utredning. Støy -2 Hyttefelt Kallvatnet øst med ca. 50 hytter innenfor rød og/eller gul sone avhengig av hvor traséen skal ligge. Samfunn (drikkevann) -2 «Nedslagsfelt» hovedvannkilde for Rana. Friluftsliv 0/-1 Kallvatnområdet er et mye brukt utfartsområde registrert som viktig med verdi B. Kallvatnet nedslagsfelt brukes i dag som område for rekreasjonskjøring med skuter for personer med bevegelses-/funksjonshemming og er allerede preget av motorisert ferdsel. Støyavbøtende tiltak; nedsatt fartsgrense. Skjerpe inn tidspunkt og tidsrom for kjøring. Statkraft Rana kommune/ Fylkesmannen i Nordland Rana kommune/mattilsynet Polarsirkelen friluftsråd 2010/Rana kommune Samlet vurdering Kallvatnet er et regulert vatn. Av hensyn til sikkerhet for allmennheten anbefaler Statkraft at offentlige snøskuterløyper legges utenfor regulerte vann og vassdrag. Løype(r) over regulerte vann må eventuelt kunnes stenges på kort varsel. Dette vil også eventuelt kreve overvåkning og varsling, skilting og/eller generelle advarsler. Eksisterende parkeringsplass ved Østerdal må antagelig utvides. Kallvatnet nedslagsfelt brukes i dag som område for rekreasjonskjøring med skuter for personer med bevegelses- /funksjonshemming og er allerede preget av motorisert ferdsel. Mulig konflikt med hekketerritorium for kongeørn ved Østerdalsknabben. Opprettholdelse av 2011-situasjonen i drikkevannskildens nedslagsfelt bl. a. mhp motorisert ferdsel var satt som vilkår for oppstarttillatelsen til Mo vannverk. Hytteforeningen har i uttalelse stilt seg positiv til løype(r) i området. Konklusjon Opprettholdelse av god situasjon i drikkevannskilde m/nedslagsfelt samt mulig konflikt med hekketerritorium for kongeørn, gjør at området er lite egnet for formålet. 20

21 21

22 22

23 3. Helsekonsekvensutredning kommunedelplan snøskuterløyper i Rana kommune For lokal og regional forvaltning er utredning av helsekonsekvenser ledd i konsekvensutredninger for miljø og samfunn etter plan- og bygningsloven 4-2 og tilhørende Forskrift om konsekvensutredning. Helsekonsekvenser skal utredes som en del av konsekvensutredningen når det er grunn til å tro at saken eller tiltaket kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen. Generelt foreligger det lite forskning som ivaretar bredden i mulige konsekvenser for befolkningens helse ved økt tilgjengelighet til rekreasjonsløyper for skuterkjøring. Denne utredningen søker på en objektiv måte å synliggjøre mulige positive og negative konsekvenser for helse og trivsel i forbindelse med etablering av snøskuterløyper til rekreasjonskjøring i Rana kommune. Utredningen omhandler tre forhold som kan få helsemessige konsekvenser ved etablering av rekreasjonsløyper for snøskuterkjøring; ulykkesrisiko og beredskap, friluftsliv og tilgjengelighet til uteområder og støy. 3.1 Ulykkesrisiko og beredskap Som følge av økt adgang til å bruke scooter i utmark forventes det at risikoen for skader og ulykker kan øke. Det igjen kan føre til behov for styrking av helseberedskapen. I Helsedirektoratets høringsuttalelse til forslag til endringer i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og Forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag vises det til ulike artikler og publikasjoner som belyser forhold knyttet til økt risiko for skader og ulykker: Publikasjonen «På tur med snøscooter en guide til sikker kjøring» (Statens vegvesen 2010) viser at risikoen for å havne i en ulykke er betydelig høyere med kjøring av snøskuter sammenlignet med bilkjøring. Videre viser publikasjonen til at risikoen for alvorlige ulykker er fire ganger så stor for førere av snøskutere som for bil- eller motorsykkelførere når en korrigerer for alder og kjønn. Tidsskrift for den norske legeforening (nr. 23, 2005) og innlegg i Dagens næringsliv (1. sept. 2014) viser til undersøkelser i Vest-Finnmark (Jeppesen og Wisborg), der hovedbudskapet er at antall snøskutere og omfang av relaterte skader øker og er mer alvorlige, og at det er unge menn som rammes oftest. Uerfarne førere er mer utsatt for skader enn erfarne, og skader oppstår hyppigst som følge av «fritidskjøring», og ikke «nyttekjøring». Doktoravhandlingen «Ungdom, risiko og snøscooterkjøring» (Hansen, 2012) tar utgangspunkt i skaderapportering fra Canada, USA og Sverige, og viser at det er gutter og unge menn som skader seg hyppigst. En undersøkelse fra 2011 (Sjölander, P) viser at hode, nakke- og skulderskader er eksempler på skader som skuterkjørere er mer utsatt for enn andre. 3.2 Friluftsliv og tilgjengelighet til uteområder Friluftsliv er definert som opphold og fysisk aktivitet i friluft på fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse (St.meld. nr ). Verdien av friluftslivet både for miljøvern og befolkningens helse har vært og er fortsatt sterkt poengtert. Når det gjelder fysisk aktivitet, vet vi at hovedutfordringene er knyttet til inaktivitet og den sosiale fordelingen av aktivitetsnivået i befolkningen. Kun 1 av 5 voksne i Nordland er aktive nok til å oppnå helsegevinstene som moderat fysisk aktivitet gir. Den andre store utfordringen er at sosioøkonomiske ulikheter også slår ut på deltakelse i fysisk aktivitet og friluftsliv. I tillegg er aktivitetsmønsteret i den norske befolkningen i endring. De mest populære aktivitetsformene i Norge er friluftsaktiviteter og egenorganisert trening. Samtidig vet vi altså at sosioøkonomiske og sosiokulturelle grupper høyt oppe på velstandsskalaen er betydelig mer fysisk aktive og utøver mer friluftsliv i tradisjonell forstand enn grupperinger med lavere sosioøkonomisk status. Utfordringene 23

24 med å aktivisere en større del av befolkningen må ta med seg denne kunnskapen. Det må også understrekes at den helsemessige gevinsten av friluftsliv ikke bare kan knyttes til fysisk aktivitet, men også til opphold i natur/friluft. Det finnes lite forskning som sier noe om folkehelsekonsekvenser som følge av tilrettelegging for skuterløyper til rekreasjonskjøring. Spørsmål som må stilles er: Kan det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen øke ved å tilrettelegge både for friluftsliv i tradisjonell forstand og andre former for friluftsliv, for eksempel rekreasjonskjøring med snøskuter? Kan det fysiske aktivitetsnivået bli lavere blant innbyggere i Rana som følge av tilrettelegging for skuterløyper til rekreasjonskjøring? Vil det tradisjonelle friluftslivet og friluftsopplevelsen bli svekket eller forringet som følge av tilrettelegging for skuterløyper til rekreasjonskjøring? Kan det tenkes at andre grupper enn tradisjonelle friluftsfolk blir motivert til friluftsliv som følge av tilrettelegging for skuterløyper til rekreasjonskjøring? F.eks. inaktive, personer med nedsatt funksjonsevne, barnefamilier eller ungdom? Kan det tenkes at utsatte grupper får økt mulighet til friluftsliv og friluftsopplevelse som følge av tilrettelegging for skuterløyper til rekreasjonskjøring? F.eks. personer med nedsatt funksjonsevne? 3.3 Støy Støy kan virke negativt på befolkningens helse og være en kilde til mistrivsel. Opplevelsen av støy er ofte subjektiv og det vil være individuelle forskjeller i opplevelse og sårbarhet overfor støy. Man kan føle seg plaget av støy uten at det har noen reell innvirkning på helsen, og konsekvenser av støy vil være avhengig av en rekke samvirkende og motvirkende faktorer. Sammenhengen mellom støynivå og støyplage er imidlertid beheftet med stor usikkerhet, blant annet fordi plagethet bare kan undersøkes ved å spørre folk. Støy som har direkte innvirkning på helsen er oftest søvnforstyrrende støy eller hørselsskadelig støy. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, anbefaler at det beregnes to støysoner rundt viktige støykilder, en gul vurderingssone og en rød restriktiv sone. Støysonene viser i hvilken grad eksisterende bebyggelse blir berørt av nye støykilder. Støysonene skal også gi signal til planleggere og med det sørge for at støykilden ikke uforvarende får støyømfintlig bebyggelse (boliger, m.v.) tett innpå seg. Det fins ikke egne støygrenser for støy fra terrengkjøring med snøskuter. Fordi fravær av støy anses som en viktig livs- og miljøkvalitet må det ved etablering av skuterløyper til rekreasjonskjøring tilstrebes lavest mulig støynivå. Utfartsområder som i dag er godt etablert for skigåing bør skjermes for valg av skutertrasé. Det finnes lite forskning som sier noe om folkehelsekonsekvenser knyttet til støy som følge av tilrettelegging for skuterløyper til rekreasjonskjøring. Valg av løypetrase og vilkår for kjøring vil være en viktig faktor. Spørsmål som må stilles er: Kommer snøskuterkjøring i valgte traseer til å forårsake støyplager, søvnforstyrrende- eller hørselsskadelig støy? Vil støy fra snøskuterkjøring kunne forstyrre ski/turgåere i så stor grad at det forringer friluftsopplevelse/trivsel, og vil det videre redusere aktivitetsnivået i denne gruppen av befolkningen? Ja, men det er nok mye man i ulik grad kan føle seg plaget av uten at det har noen reell innvirkning på helsen. 24

25 I denne vurderingen må også mulige positive helse- og trivselsmessige effekter få sin plass. Kan den positive helseeffekten for de som kjører snøskuter veie opp for at turgåere føler seg plaget? Eller er den motsatte virkningen viktigere? 25