BREDDE OG TOPP HÅND I HÅND ETISKE RETNINGSLINJER FOR OVERGANGER FOR SPILLERE UNDER 18 ÅR NORGES BANDYFORBUND SØRVEST BANDYREGION

Transkript

1 BREDDE OG TOPP HÅND I HÅND ETISKE RETNINGSLINJER FOR OVERGANGER FOR SPILLERE UNDER 18 ÅR

2 De etiske retningslinjene i Sørvest Bandyregion er en sterk faktor for at landsdelen siden 2001 har hatt størst økning i landet i antall innebandymedlemmer, både i antall og i prosent. Retningslinjene underbygger vår visjon - best på samspill - og vi håper veien som klubbene i Sørvest har vedtatt, blir god lærdom for resten av landet. Tomas Jonsson, Generalsekretær Norges Bandyforbund

3 KJÆRE INNEBANDYVENNER Vi som jobber med innebandy i Sørvest Bandyregion ønsker å rette fokus på hvordan vi sammen skal utvikle vår fantastiske idrett. Vi ønsker at innebandy skal være for alle, uavhengig av ambisjonsnivå. Vi skal ta vare på alt fra de som har ikke har andre ambisjoner enn litt trim og gøyal aktivitet, til de som ønsker å legge inn innsatsen som kreves for å bli en god elitespiller. Vi skal ta vare på klubber og lag som bare består av noen venner som vil ha det gøy, og de som vil trene 5 ganger i uken og bygge et elitelag med den sportslige, økonomiske og organisatoriske innsatsen det krever. KORT OM VEKSTEN DE SISTE ÅRENE Fra år 2000 har vi gått fra 600 medlemmer til over 4000 medlemmer. Lisensene er også økt kraftig. På minirundene har vi gått fra 4 lag til over 100 lag pr runde, fordelt i vårt geografiske område. I tråd med veksten har inntekter økt, slik at vi har kunne gå fra 1,5 årsverk til cirka 5 årsverk og dermed har vi sakte men sikkert økt antall tiltak som skole, klubbesøk, nybegynnerkurs, mm. Vi jobber beinhardt for å fortsette den gode veksten. Vi har som mål å få med flest mulig - lengst mulig. Flere klubber, flere lag og flere spillere/trenere/dommere/ledere. Med god kontinuitet i organisasjonen blir vi stadig bedre på å se hvilke rekrutteringstiltak og hvilke strategiske grep som må til for at vi skal bli flere. For å oppnå en slik målsetning er vi avhengig av å spille på lag med dere - klubbene. Rekrutteringen skjer i klubbene. Vi registrerer at mange innebandyentusiaster ser på våre øverste lokale divisjoner, når de skal gjøre opp en mening om statusen fremgangen til idretten vår. Innebandy hadde i mange år dårlige rammevilkår, f.eks når det gjaldt tildeling av treningstid og økonomiske midler. Med den gode rekrutteringen og har rammevilkårene sakte men sikkert endret seg til det bedre i store deler av regionen. Selv om alle måltall har pekt riktig vei i mange år er mange klubber fortsatt svært sårbare, og det er lett å rive ned det som har tatt mange år å bygge opp. Det gode samarbeidet med klubbene om en felles strategi, der klubbene våre ikke baserer sin utvikling på naboklubbens rekruttering, har resultert i større og jevnere serier. For å ta ytterligere utviklingssteg er vi avhengige av å holde stø kurs og fortsette det gode samarbeidet. til og med seniorklassene. Mangler vi f.eks. G16-serie, vil det ikke hjelpe å ha mange lag under der. Trinnet fra G14 til seniorspill er for stort og vi mister spillerne før de blir senior. Vi er helt avhengige av at klubber ha litt is i magen og ikke plukke spillere fra naboklubbene for tidlig. Hvilket lag vil ikke få problemer hvis de mister to til tre av sine mest sentrale spillere? Klubben som mister sine mest sentrale spillere vil fort ønske å tette sine hull fra en annen klubb. Hvor stopper denne dominoeffekten? Hvor mange klubber blir til slutt skadelidende som en følge av den ene klubben som bare ønsket å gjøre det beste for seg og sin klubb. Da ødelegges veldig fort fundamentet vi trenger for å ha en vei fra minirunde til aldersbestemt til senior. For å bygge opp gode lokale seniordivisjoner er vi helt avhengig av å ha god bredde fra minirunder og helt opp

4 BREDDE SKAPER TOPP? TOPP SKAPER BREDDE? Antall utøvere/medlemmer i innebandyen i Norge i dag skaper ikke mer aktivitet av å satse topp. All forskning tilsier at topp ikke genererer mer aktivitet. Et av de nyere eksemplene som viser sammenhengen mellom topp og bredde finner vi i fekting. Det var stor ståhei da Norge sensasjonelt tok OL-sølv med Bartosz Piasecki. Den umiddelbare responsen var at endelig skulle folk strømme til fektearenaene og det var store forventninger om sterk vekst. Resultatet var derimot som forskningen tilsier. Kun 16 flere fektere på landsbasis ble det etter massiv TV-dekning og OL-sølv. Dette er et så ubetydelig tall at det vanskelig kan spores til hverken det ene eller andre. Det viser at topp ikke skaper bredde. Bredde skapes ene og alene av arbeidet som legges på nettopp bredde. Dette gjenspeiler seg i flere idretter! Det som derimot skjer er at jo flere som driver en idrett, jo flere talenter finner du. Det vil for vår del som driver med innebandy bety: Flere spillere på bunnlinjen gir flere spillere til topplagene. Nettopp derfor er vi helt avhengig av å ha klubber som går i takt og holder stø kurs sammen med regionen, slik at utviklingen for både for bredde og toppen blir ivaretatt.

5 INNEBANDY - NORGE VS SVERIGE Det er litt vanskelig å sammenligne Norge og Sverige direkte. I Norge er det tradisjon å bruke en veldig stor del av pengene på de få som aktivt driver vinteridrett. F.eks er det brukt 4 milliarder kroner på hoppanlegg de siste årene selv om det bare finnes under 400 ski- og kombinerthoppere tilsammen. I Sverige tilfaller pengene i mye større grad alle idrettene, noe som har resultert i bl.a. flere idrettshaller. Når det er sagt ønsker vi selvsagt å ta lærdom fra verdens beste innebandynasjon. aktivt på skolebesøk, arrangerer barne- og ungdomsturneringer, camper og hospiterer som trenere på aldersbestemte trenere. Når elitegruppen bidrar slik kan vi begynne å snakke om at topp skaper bredde. Men husk at dette er noe helt annet enn når elitegrupper kun fokuserer på egen aktivitet. Svensk innebandy anser elitevirksomheten som et biprodukt som følge av arbeidet som gjøres for bredden. Dette er i tråd med arbeidet som gjøres i Sørvest Bandyregion, der fokuset er å fylle på i bunnlinjen for å på sikt kunne bygge opp gode eliteprodukter. I Norge ble vi nok litt ivrige og startet med landsdekkende eliteserie allerede i 1992, når det kun var 2700 spillere. Det koster tid og penger med eliteserie og dette flyttet fokuset vekk fra rekrutteringen. I Sverige gikk de en litt annen vei. De startet først en landsdekkende eliteserie når de hadde spillere. Til sammenligning kan vi se hvordan veksten var. I Norge gikk vi fra 1100 spillere i 1992 til 5300 spillere på 10 år etter. Dette var altså en økning på 4200 spillere. I Sverige var økningen på de første 10 årene hele spillere. Vi har registrert at flere av de største svenske klubbene også har elitelag for både herrer og damer. Svenskene har satt krav til elitespillerne sine, der de må være gode forbilder og rollemodeller som stiller opp i klubben sin. Eksempler på dette kan være at elitegruppen deltar

6 ELITESERIE Å ha en eliteserie, når bunnlinjen ikke er stor nok, kan sammenlignes med å spikke på en tannpirker. Det blir ikke så mye spissere, men fort veldig mye kortere. Det er lettere å bygge et solid eliteprodukt med en solid bredde. Større bredde = mer publikum = flere ressurspersoner = større interesse fra sponsorer = mer mediedekning osv. Når det er sagt vil selvsagt eliteserien ha en effekt for interessen. Det er kjekt for publikum og samtidig bra at de spillerne som ønsker å satse på idretten sin har lokale muligheter til å spille på toppnivå. Et grep vi har tatt for å legge til rette for de beste og de ivrigste, er å opprette innebandytilbud på videregående skoler. Innebandylinjer er i gang, men vi ønsker å ha god geografisk spredning, slik at hele regionen kan få et slikt tilbud. INNEBANDYENS UTVIKLING Vi har sett at kretslag har vært et sterkt bidrag til å samle de beste spillerne i noen få klubber, allerede i tidlig ungdomsår. Det er svært tidlig å skille ut talenter i ungdomsårene, med tanke på at innebandyspillere er på toppen av karrieren når de er mellom 25 og 30 år. Studier rundt kretslag, viser at lagene stort sett består av de som er født tidlig på året eller er tidlig utviklet. De tradisjonelle satsingene er å samle de som er best i ungdomsårene i en klubb, noe som medfører at de med kanskje størst potensiale ikke blir satset på. De fleste klubber er sårbare for å miste spillere, og når bærebjelker i laget blir plukket ut til satsningslag, vil kanskje tilbudet du har i nærmiljøet forsvinne. Dermed har vi mistet mange av de som kanskje ville blitt best, før de har fått mulighet til å vokse og utvikle seg. Samtidig vil de som havner på satsingslag slite med egen utvikling, da de vil få dårligere motstand lokalt. I mange klubber har i mange år gjort et godt rekrutteringsarbeid. Sørvest Bandyregion jobber målrettet for å få flere klubber opp, men dette arbeidet er håpløst hvis spillere blir hentet fra nye miljøer til etablerte klubber. Da slår vi krokfot på oss selv så det holder. Da tenkes det kortsiktig sportslig gevinst. I neste øyeblikk klages det på at det er for få lag i serien, når realiteten er at den som klager, selv har vært med å slå motstanderne sine knockout gjennom å hente deres spillere. Alle som ønsker større og bedre serier er tjent med å hjelpe nye miljøer, i stedet for å hente bærebjelkene til egen klubb. Skal vi gå fremover er vi helt avhengig av at alle miljøene får vokse seg større. Vi er helt avhengige av at etablerte klubber ikke lokker spillere fra nyere miljøer om grønt gress i sin klubb. Da vil vi stå på stedet hvil i mange år fremover, i stedet for å ta innebandyen fremover i den utviklingen vi alle ønsker. Undersøkelser viser at de som anvender hallen i stor grad bor innenfor en radius på 500 meter. Tilgjengelighet skaper økt aktivitet! Når det er sagt vil vi påpeke at det er forskjell på å hente en spiller som er god nok for eliteserien til ett elitelag, i forhold til å hente en spiller til en klubb som skal konkurrere i samme serie.

7 SAK ETISKE RETNINGS- LINJER Sørvest Bandyregion har som mål å gi alle et bra konkurransetilbud, uavhengig av ambisjonsnivå. Det vil si at vi ønsker en arena for alle, alt fra mosjonister til elitespillere. For og lykkes med det er vi avhengige av et godt samarbeid klubbene i mellom sammen med regionens styre og administrasjonen. Dette vil i praksis si at regionen ønsker at spillere blir i klubben lengst mulig. For at dette skal være mulig må klubblederne ta ansvar. Å hente spillere under 18 år kan være direkte ødeleggende for regionens utviklingsarbeid og klubbenes sportslige aktivitetstilbud. Få lag i vår region er i dag sterke nok til å miste spillere. Det gir store negative konsekvenser og lag kan fort gå i oppløsning. Ofte forsvinner ikke bare spilleren, men også foreldre og ildsjeler i samme dragsug. Det er også demoraliserende for rekrutteringsarbeidet i klubbene. Dersom de beste spillerne i en årsklasse samles i en klubb, hvem skal de spille mot? Det er mye bedre at spillerne blir i egen klubb sammen med sine venner og spiller jevne kamper mot naboklubbene. Slik får vi flere klubber, lag og spillere som utvikler seg i sitt nærmiljø. Da vil regionen i fremtiden være bærekraftig med mange klubber og spillere. Det er vi alle interessert i! Overgangsvinduet er 15. oktober til 15. januar. Særtilfeller kan behandles utenfor overgangsvinduet. Administrerende myndighet bestemmer hva som er særtilfeller. Behandlingstiden er 2-3 uker i sesong. Konsekvenser for brudd på etiske retningslinjer er nedprioritering på følgende områder: Skolebesøk SFO samarbeid Tildeling av minirundearrangementer Klubbesøk Velkommen til innebandy Samarbeidsturneringer Etablering av idrettslinje tilknyttet klubb Med mere Dette kan virke i overkant strengt, men det er en selvfølge at regionen vil prioritere utviklingstiltak i områder som blir skadelidende ved at noen klubber ønsker å danne kretslag i egen klubb. Vi ønsker ikke at noen klubbers satsninger skal går utover andre klubbers aldersbestemte virksomhet. Derfor sier vi: DET ER IKKE TILLATT Å HENTE SPILLERE UNDER 18 ÅR FRA ANDRE KLUBBER. Mulige unntak (husk det også her må søkes): Det opprettes aktivitetstilbud nærmere bosted@ Utøver flytter og får aktivitetstilbud nærmere nytt bosted. Eksepsjonelle talenter som vil gå rett inn i fast plass på elitelag. Etter forutgående dialog mellom klubbene, skal det søkes på følgende måte: Klubbleder sender e-post med bakgrunnsinformasjon og begrunnelse til overgang@sorvestbandy. no, samt ditt lokale Sportslige Utvalg (link her).

8 VEIEN VIDERE Noen godt etablerte innebandyklubber klager over nivået på den lokale motstanden. Er det ikke da å skyte seg selv i foten å melke motstanderklubbene? Da kan vi fortsatt stå og klø oss i hode om 10 år å lure på hvorfor vi ikke har større og bedre serier. GÅ I TAKT - BYGG BREDDE! Sørvest Bandyregion er stolt over det rekrutteringsarbeidet som er blitt gjort i klubbene de senere årene. Vi er gått fra å være en liten idrett til den nest største innendørsidretten i Norge. Vi er nå også den soleklart nest største regionen i landet. Dette kan vi takke den gode kontinuiteten som har vært i klubbene og utviklingsarbeidet. Klubbene og regionen vil alltid være avhengige av at vi går i takt og bygger gode aktivitetstilbud for alle. Klarer vi å jobbe sammen for en solid bredde, vil innebandyen i regionen blomstre og få gode aktivitetstilbud uavhengig av ambisjonsnivå. Lykke til med videre satsing og fortsett den gode kursen vi holder. Flest mulig lengst mulig!