Arbeidsuke. Rapport 4. juni mandag

Transkript

1 Arbeidsuke I uke 23 hadde vi i 9D ved Bekkevoll ungdomskole i Molde arbeidsuke og var fra februar på jakt etter aktuelt arbeid. Naturfag læreren vår hadde gått på kurs ved Nasjonal senter for romrelatert opplæring (NAROM) og hadde gitt oss råd om kontaktperson i NAROM om mulighet for arbeid under arbeidsuken. Stian Hagbø Olsen kontaktet Birgit Stømsholm i NAROM i februar for å sjekke mulighetene for arbeid. Det viste seg at hun i uke 23 hadde planlagt å forberede det nordiske lærerkurset Klimaforskning i polare landskap på Svalbard. Vi var så heldige at hun var positiv til å ta med to gutter og to jenter fra 9D på turen til Svalbard for å delta aktivt i kursforberedelsene. De heldige var: Helene Gjerde Ågård, Helene Melsæther, Erlend Hustad og Stian Hagbø Olsen. Vi reiste til Longyearbyen med kveldsflyet 3. juni. Her følger vår rapport for arbeidsuken. Rapport 4. juni mandag Vi ankom Svalbard sent søndag kveld. Mandag 4. juni gikk vi på en liten tur og fikk omvising av Birgit Strømsholm for å bli kjent med Longyearbyen hvor vi skulle tilbringe vår tid den kommende uken. Etter omvisningen handlet vi turmat (for eksempel tørrmat) som skulle testes. Så fikk vi gå litt alene rundt i Longyearbyen for å handle annen mat. Alle ble senere samlet inne i Birgits rom. Der ble vi forklart hva som var hensikten med turen, og hva som ESA, NAROM og ESERO jobber med. Vi fikk et lite GPS-kurs, slik at vi kunne bruke GPSen. Den er et viktig verktøy for feltaktivitetene. Vi fikk også en innføring i kartprojeksjon, UTM-systemet (metrisk system) og satellittnavigasjon. Vi lærte om soner, setralmeridian og belter og at nordverdien ved ekvator er 0 m. Deretter gjorde vi tre GPS-oppgaver rundt i Longyearbyen sentrum. Da vi var ferdige med disse overførte vi resultatene av veipunkt og sporlogg til et kartprogram som heter MapSource. Vi installerte det topogragiske kartet for Svalbard på egen PC og lærte oss hvordan det ka brukes sammen med GPSen. Vi fikk også råd om hvilke andre måter oppgavene kan gjennomføres på. Til slutt gjennomgikk vi tirsdagens aktiviteter og hva som skulle forberedes til disse aktivitetene. Vi studerte satellittbilder, flybilder og gamle kart fra ulike årstall (fra 1936 til

2 2009) for å se på endringene i brefronten i Longyearbreen. Vi noterte koordinater på brefronten og overførte de til MapSource og deretter til GPSen. Så spiste vi middag, skrev logg for dagen og forberedte morgendagen (tirsdag). Rapport 5. juni tirsdag Vi møttes tidlig på rommet til Birgit for å forberede intervjuet vårt med Endre Før Gjermundsen. Han er doktorgradstudent ved Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS). Temaet for forskningen hans er å forsøke å finne istidsgrensene for den siste istid ( år siden). Istidsgrensene leter han etter høyt oppe i de spisse fjellene på Svalbard. Dette er viktig for å finne ut konsekvensene av den forrige globale oppvarmingen. Endre bruker mange forskjellige metoder og verktøy som blant annet satellittbilder, flybilder og analyse av stein (for å datere hvor lenge steinen har vært dekket av is). Han ble i ung alder veldig interessert i isbreer. Da isbreene er litt mer interessante på Svalbard enn på fastlandet, så valgte han å studere i Longyearbyen. Vi hadde et interessant intervju med Endre hvor vi lærte mye om han og hans interesser. I tillegg til isbreer liker han også veldig godt å klatre, danse folkedans og spille hardingfele. Litt senere på dagen gikk vi opp på Longyearbreen sammen med Evangeline Sessfjord (Eva) som er mastergradsstudent i geologi ved UNIS. Hun lærte oss mye interessant om breen blant annet; outwash plane, endemorene, sidemorene, midtmorene, og så ble vi guidet rundt på Longyearbreen med våpen mot isbjørn. Ved hjelp av GPSen fant vi frem til de gamle brefrontene. Den største utbredelsen var det i Birgit erfarte at det er vanskeligere med feltaktiviteter i breområdet i juni enn i august da det nå var mye bløt snø som ofte gikk opp til knærne. På turen ned fra breen lette vi etter fossiler. Vi fant mange plantefossiler fra tertiær tiden i forskjellige størrelser og fasonger. Erlend Hustad og Stian Hagbø Olsen rente på magen ned mange bratte fjellsider på hjemturen. Etter turen spiste vi en hyggelig middag med Eva og Endre. Så gikk vi ned til UNIS for å oppleve Venus-passasje stemningen og gikk en tur innom arrangementet ved museet. NRK var også på Svalbard for å filme Venus-passasjen, - vi kom på TV! Deretter gledet vi oss til Venus-passasjen som startet 00:04.

3 Rapport 6. juni onsdag Etter klokken hadde nærmet seg midnatt dro vi opp på rommene våre og ventet spente på at Venus skulle starte passeringen forbi solen. Nedturen var stor når Longyearbyen hadde hatt fin sol hele dagen, men når Venus passasjen skulle foregå skyet alt til og man så lite av de første passeringene klokken 00:04. Men vi ga ikke opp, og da klokken var litt over to lyste det opp og solen tittet fram. Da så vi endelig det etterlengtede synet av Venus passere solen. Så det ble ikke soving før klokken halv tre den natten. Vi sto opp klokken kvart over ni og gikk til frokost. Deretter var det oppsummering av gårsdagen og gjennomgang av dagens aktiviteter. Vi gikk gjennom spørsmålene vi hadde forberedt for turen til SvalSat. I tillegg fikk vi noe informasjon om permafrost og permafrostfenomen som pingoer og strukturmark. Ved lunsj-tid ble vi hentet av Longyearbyen taxi som kjørte oss opp til SvalSat. SvalSat er en satellittnedlesestasjon som ligger på Platåfjellet. Oppe på SvalSat ble vi møtt av Torgeir Prytz som er driftsingeniør. Han hadde tatt seg tid til et møte fra klokken Torgeir ga oss en presentasjon om SvalSat, hvordan de jobber, hva de jobber med og om samarbeidet de har med resten av verden. Etter prestasjonen fikk vi en liten omvisning inne på SvalSat. Der fikk vi se hvordan de styrer alle de 26 satellitt mottakerne de har. Utrolig spennende å se hvordan de styrer mottakerne, og hvordan alt foregår. Etter den lille omvisningen gikk turen ut til en NASAs satellitt mottaker. Vi gikk inn i bygget rundt mottakeren som ligger like ved hovedbygningen til SvalSat. Kuppelen rundt skal forhindre at antennen blir ødelagt og for å begrense arbeid med snømåking. Inne i kuppelen sto den store antennen. Vi var en stund inne i bygget og ventet på at antennen skulle ta i mot signaler og informasjon fra satellitten ute i verdensrommet. Etter et vellykket møte med Svalsat og Torgeir ble vi hentet av taxien for å bli kjørt ned fra fjellet. På veg ned kjørte vi forbi Frølageret. Det er et lager som tar vare på frø fra planter fra hele verden. Det er en måte vi kan ta vare på de ulike plantene og hindre at de skal blir utryddet. Videre kjørte vi inn i Adventsdalen som ligger øst for Longyear byen. Der kjørte vi forbi mange hundefarmer og en koloni av ærfugler før vi kom til vårt første stopp, - den gamle Nordlysstasjonen. Ved bruk av datalogger og sensorer registrerte vi temperatur i bakken (permafrost), luft og vann. Og vi målte vindhastighet. Der vi målte dette var et sted det blåser konstant, så det var veldig interessant å se forskjellen fra rolige Longyear byen til de aktive dalene. På andre siden av elven så vi også pingoer. De er tydelige jordhauger som skiller seg fra landskapet rundt. Pingoene har en kjerne av is.

4 Ved den nedlagte Nordlysstasjonen har forskerne utstyr for å studere endringer i permafrosten. I tillegg foregår det forsøk på å teste hvordan lagringsplassen under permafrosten kan håndtere CO2. Forskerne ved UNIS har boret flere borehull til 970 m for å finne lagringsplass hvor CO2 kan lagres i minst år. Vi dro videre med taxien opp på Gruve 7-fjellet der den nye Nordlys stasjonen (Kjell Henriksen observatoriet) er. Observatoriet ligger 500 m over havet og er det mest modere anlegget i verden for å måle og analysere nordlyset. Men da vi kom opp på fjellet var vegen opp til stasjonen fylt av snø, og det gikk ikke an og komme seg opp ditt. Det gjorde at vi kjørte til radaranlegget EISCAT der vi stoppet å så på de store antennene de har. Deretter kjørte vi videre til den eneste aktive kullgruven i Longyear området, gruve 7. Der plukket vi kull som er kjent for sin gode kvalitet. På veg ned igjen så vi på skyene og fant ut at det var slørskyer i øst og haugskyer i vest på himmelen. Etter dette dro videre og tilbake til hotellet. Når vi kom tilbake,registrerte vi lufthastigheten og temperaturene igjen på en værstasjon sensor på data loggeren. Det var store forskjeller på resultatene i Adventsdalen og i Longyear byen. På kvelden møttes vi å se på bildene fra turen, skrev logg og så på ruten vi hadde kjørt med GPSene våre på MapSource. Torsdag Etter lange diskusjoner om hva vi skulle gjøre denne dagen fant vi tilslutt ut at vi skulle melde oss på en guidet tur med åpen båt ut til fuglefjellet og ut på Isfjorden. Turen var arrangert av Spitsbergen Travel som også har mange andre guidede turer. Men det var denne turen som var mest interessant for oss. Dagen startet med at vi ble hentet av Spitsbergen Travel. Da vi ble kjørt ned til deres tilholdssted, og fikk informasjon om hva vi skulle gjøre og regler som var ombord på båten. Vi fikk også utdelt dress, flytevest, briller, lue og votter. Når alt dette var på plass ble vi kjørt ut på havna og ble tildelt plasser ombord på båten. Deretter freste vi ut av havna med båten Polarcirkel. Der vi først stoppet rett utfor havnen og guiden snakket om Adventfjorden og kull i rundt den. Så kjørte vi bort til fuglefjellet. Der sto vi en stund og fikk høre om de forskjellige fuglene som levde der. Så skulle vi kjøre og gå i land på andre siden av Longyear byen, men siden det blåste sånn kunne det hende at båten ble strandet på sanden så vi tok ikke sjansen på å bli stående igjen der. Guiden foreslo da at vi skulle kjøre ut til Isfjorden og ruse

5 over bølgene. Og det forslaget var veldig heldig for da møtte vi på et par lunde fugler. Utrolig fine fugler. Når vi kom tilbake på hotellet spiste vi igjen tørr mat, har blitt ganske glad i den maten nå.våre meninger om tørr maten er: Lapskaus: Erlend: Helt forferdelig, og så helt grusomt ut. Helene M: Fikk ikke smakt så veldig mye pga noen som helte noe annet i den. Men syntes den var god det lille jeg smakte på den. Utseendemessig var den ikke pen, men smaken var grei. Viltgryte: Stian: Endret litt mengde vann. Sto alt for mye på pakken i forhold til min smak. Helt grei, anbefaler ikke på det sterkeste. Helene M: Veldig god, litt smakløst kjøtt og veldig sure tyttebær. Men sammensetningen var god og den smakte bra. Pasta Bollonege: Helene Å: Den var god, men kjøttet var ganske sur smak på som gjorde retten dårligere. Erlend: Helte mesteparten oppi lapskausen så fikk lite smaking på den. Men stort sett grei smak. Kylling karri: Helene Å: Litt sterk og blir fort lei av den. Men første gangs smak utrolig god. Men kjøttet for ned trekk for smakløshet. Stian: To ord VELDIG GOD. Erlend: Kjempe god Torskegryte: Helene M: Så ikke spesielt godt ut, og luktet råtten fisk. Men smaken var litt etter hva man liker. Jeg er litt usikker på om jeg syntes den var. Men grei nok etter min mening. Konklusjon Stian: Fin måte å gjennomføre arbeidsuken vår på. Opplevelses rik og interessant tur der vi gjør noe annet enn vi gjør i den vanlige hverdagen vår. Vi fikk oppleve helt andre sider av naturen enn hjemme i Norge og vi fikk lært utrolig mye nytt og interessant. Var bedre enn forventet og jeg skulle med glede ha gjort dette igjen. Et veldig bra opplegg som gjorde at jeg fikk en veldig

6 fin opplevelses rik tur. Erlend Hustad Denne turen til Svalbard har vært veldig lærerik og opplevelsesrik. Jeg har lært mye om landskapet og naturen her på Svalbard, og opplevd opplevelsesrike minner for resten av livet. Denne turen har også gitt meg et inntrykk på hvordan de lever her. Jeg vil gi en stor takk til Birgit Strømsholm og Stian Hagbø Olsen som har fått dette til. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk bli med på denne turen. Helene Gjerde Ågård: Denne turen har vært et minne for livet. Det har vært veldig lærerikt og morsomt. Jeg har fått med meg kunnskap jeg kan ta med meg for resten av livet. Jeg har lært meg om landskap og GPS bruk. Vi har blitt kjent med nye folk og bedrifter. Jeg er veldig takknemlig for at Stian og Erlend valgte Helene og meg til å bli med på denne turen! Helene Melsæther: Turen har virkelig vært noe for seg selv. Det har vært helt utrolig og være her. Jeg har lært utrolig mye om Svalbard, GPSer, Longyear byen og mye mer. Jeg har også blitt bedre kjent med de jeg har vært sammen med. Jeg er utrolig takknemlig for at Stian tok kontakt med Birgit og fikk i stand denne turen, som vi fikk sjansen til å være med på.