STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen REFERATSAKER PLANUTVALGET

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 52/14 Sak 53/14 Sak 54/14 Sak 55/14 Sak 56/14 Sak 57/14 Sak 58/14 Sak 59/14 REFERATSAKER PLANUTVALGET DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET MOTORFERDSEL I UTMARK - TRANSPORT AV GRAVEMASKIN OG OPPRYDDING VED TOFTSETERDEMNINGEN, GAUSDAL STATSALMENNING/OPPSJØMYRA NR SØKNAD OM TILLALTELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK - GODKJENNING OG TILLATELSE TIL PREPARERING AV SKILØYPER MOTORFERDSEL I UTMARK - KJØRING I FORBINDELSE MED GJENOPPBYGGING AV REVÅBRUA. GAUSDAL STATSALMENNING OG ESPEDALEN LVO KARI KIRKEBØ, SØKNAD OM FRADELING AV GAMMELT GARDSTUN PÅ EIENDOMMEN KIRKEBØ G/BNR 85/1 I SVATSUM G/BNR 224/64 - KLAGE PÅ TILKNYTNINGSAVGIFT VED OPPFØRING AV HAGESTUE SOM TILBYGG TIL BOLIGHUS, BEKKEFARET 22 I HOLSHAGEN. TILTAKSHAVER: STEINAR RUNDSVEEN KOMMUNEPLANENS AREALDEL VEDTAK AV PLANPROGRAM

2 Sak 60/14 OMRÅDEREGULERING SEGALSTAD BRU Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Jan Erik Kristiansen Leder Torbjørn Furuhaugen Teknisk sjef

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 14/1389 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 52/14 Planutvalget Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER PLANUTVALGET Status drift og anlegg teknisk enhet. 2. Skriv av fra Øyer kommune: Bygging av værradar på Hafjell. Foreløpig vurdering av søknad om dispensasjon. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Referatsakene tas til etterretning. vedtak: Side 3 av 43

4 Gausdal kommune 4 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 14/1398 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 53/14 Planutvalget Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET / DS 214/14 TEK//SMBR GNR 103/28 Petter Simonsen, Gåsøyvegen 703, 2657 SVATSUM TILLATELSE TI TILTAK - G/BNR 103/28 - OPPFØRING AV NY UTEDO, GÅSØYVEGEN 703 PÅ GÅSØYA I SVATSUM. TILTAKSHAVER; PETTER SIMONSEN. 14/ DS 246/14 TEK//SMBR GNR 181/1 Jorunn Rudstuen,Røykenviklinna 907,2760 BRANDBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 181/1 - FLYTTING AV STABBUR PÅ "HOLOA", SKEISVEGEN 298 I SKEISLIA. TILTAKSHAVER; JORUNN RUDSTUEN 14/ DS 247/14 TEK//SMBR GNR 36/22 Torbjørn Halvorsen,Forsetseterlia 106,2653 VESTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL FRADELING - G/BNR 36/22 - TILLEGGSAREAL TIL G/BNR 32/103, FORSETSETERLIA 104 I VESTRE GAUSDAL. REKVIRENT: TORBJØRN HALVORSEN 14/ DS 248/14 LAND//ANLU Q33 Aulstadgrenda Næringsutvikling AS,Olav Olstad,2656 FOLLEBU MELDING OM DELEGERT VEDTAK PÅ SØKNAD OM GODKJENNING AV BOMAVGIFTSATSER PÅ VEG MELLOM GEITROSLETTA OG LIESÆTRA 14/ DS 249/14 TEK//SMBR GNR 207/53 Håkon Stubberud, Bruvangsvegen 17,2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 207/53 - OPPFØRING AV TAKOVERBYGG PÅ VERANDA, BRUVANGSVEGEN 17 I ØSTRE GAUSDAL. TILTAKSHAVER: HÅKON STUBBERUD 14/ DS 250/14 TEK//BJNY GNR 238/1/659 AGN Rør AS, Bårdslistugguvegen 162, 2653 VESTRE GAUSDAL UTSLIPPSTILLATELSE PÅ VAKUUMTOALETT VÆRSKEIGREINA 36 G/BNR 238/1/659 TILTAKSHAVER: FRANK MØLLER Side 4 av 43

5 Sak 53/14 14/ DS 251/14 TEK//BJNY GNR 238/1/658 AGN Rør AS, Bårdslistugguvegen 162, 2653 VESTRE GAUSDAL UTSLIPPSTILLATELSE PÅ VAKUUMTOALETT VÆRSKEIGREINA 38 G/BNR 238/1/658 TILTAKSHAVER: IVAR OLSTAD 14/ DS 252/14 TEK//JMHO GNR 82/17 Rikard Smelien,Bennlibygda 24,2657 SVATSUM TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 82/17 OPPFØRING AV TILBYGG TIL SAUEFJØS/LÅVE PÅ SNEKKERHAUGEN I BENNLIBYGDA 24 TILTAKSHAVER RIKARD SMELIEN 14/ DS 253/14 TEK//SMBR GNR 215/1 Per Arne Midtvold, Østringsvegen 388, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 215/1 - RIVING AV GAMMELT GRISEFJØS OG OPPFØRING AV NYTT REDSKAPSHUS/GARASJE, ØSTRINGSVEGEN 388 I ØSTRE GAUSDAL. TILTAKSHAVER; PER ARNE MIDTVOLD 14/ DS 254/14 TEK//JMHO GNR 224/189 Øyvind Houge,Hasselbakken 20,2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 224/189 OPPFØRING AV GARASJE OG FLYTTING AV INNKJØRSEL I HASSELBAKKEN 20, ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER ØYVIND HOUGE 08/ DS 255/14 TEK//BJNY GNR 205/75 Birgit og Bjørn Bekkevold, Brattelia 7, 0875 OSLO Annet forslag vedtatt PÅLEGG OM OPPRYDDING OG FJERNING AV MASSE PÅ GNR 205 BNR 75 VED AUSTLID - GLÅMHAUGEN H2-6 TILTAKSHAVER BIRGIT OG BJØRN BEKKEVOLD 14/ DS 256/14 TEK//JMHO GNR 32/18 Bjørn Kristian Linn,Forsetseterlia 34,2653 VESTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 32/18 OPPFØRING AV TILBYGG TIL BOLIG I FORSETSETERLIA 34, VESTRE GAUSDAL TILTAKHAVER: BJØRN KRISTIAN LINN 14/ DS 257/14 LAND//GUHA GNRLG 82/17 Rikard Smelien, Bennlibygda 24, 2657 SVATSUM GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING MM. PÅ EIENDOMMEN JADRAVOLL, G/BNR. 79/5 I GAUSDAL KOMMUNE 14/ DS 258/14 TEK//JMHO GNR 190/1 Pål Kr. Taralhagen, Øygardan 229,2652 SVINGVOLL Side 5 av 43

6 Sak 53/14 TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 190/1 RIVING AV LÅVE PÅ FRØYSESETRA TILTAKSHAVER PÅL KRISTIAN TARALHAGEN 13/ DS 259/14 TEK//BJNY GNR 225/177 Arkitektkontoret Atelier 4 AS, 2615 LILLEHAMMER IGANGSETTINGSTILLATELSE FOR RIVING OG GRUNNARBEIDER PÅ NYTT LEGESENTER G/BNR 225/177 TILTAKSHAVER GAUSDAL KOMMUNE 14/ DS 260/14 TEK//BJNY GNR 56/5 Halvor Barlund, Hågålykkja 3, 2653 VESTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL OPPFØRING AV GARASJE/ BOD PÅ G/BNR 56/5 HÅGÅLYKKJA 3 TILTAKSHAVER HALVOR BARLUND 14/ DS 261/14 TEK//ESVI GNR 32/1 Ole Ingar Ringen, Bjørn Magne Gilberg, Vestringsvegen 481, 2653 VESTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL FRADELING AV AREAL FRA G/BNR 32/1 TIL GANG- OG KJØREVEG REKVIRENT: OLE I RINGEN OG BJØRN MAGNE GILBERG 14/ DS 262/14 LAND//GHVE GNRLG 5/5 Unni Torgersen, Engvej 113, 2300 København Danmark, Søknad avslått G/BNRLG 5/5 - SØKNAD OM KONSESJON ETTER KONSESJONSLOVEN 9 SISTE LEDD "SLEKTSKAPSKONSESJON" 14/ DS 263/14 TEK//BJNY GNR 180/1/11 Jan Bauck Arkitetktkontor AS, Briskebyveien 48,, 0259 OSLO TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG OG PÅBYGG TIL FRITIDSBOLIG PÅ G/B/FNR 180/1/11 SLÅSETERVEGEN 11 TILTAKSHAVER: GRETE RANDI VASRUD 14/ DS 264/14 TEK//BJNY GNR 226/2 Kjetil Sevaldsen, Vestringsvegen 139,, 2651 ØSTRE GAUSDAL RIVINGSTILLATELSE PÅ UTHUS PÅ G/BNR 226/2 I VESTRINGSVEGEN 139 TILTAKSHAVER: KJETIL SEVALDSEN 14/ DS 265/14 TEK//JMHO GNR 131/205 Bjørn Dyrdahl,Kolbotnvegen 31,2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 131/205 OPPFØRING AV TAKOVERBYGG OVER INNGANGSPARTI I KOLBOTNVEGEN 31, FOLLEBU TILTAKSHAVER: BJØRN DYRDAHL Side 6 av 43

7 Sak 53/14 14/ DS 266/14 TEK//JMHO GNR 108/5/36 Odd Arne Enger,Fjerdumskogen 15,2651 ØSTRE GAUSDAL UTSLIPPSTILLATELSE FRA VAKUUMTOALETT TIL TETT TANK PÅ G/B/FNR 108/5/36 I FALLETSTUGGUVEGEN 29 I WIEGAARD SKOG, ESPEDALEN TILTAKSHAVER ODD ARNE ENGER 14/ DS 267/14 TEK//SMBR GNR 224/151 Ove Jøran Nordlien og Linn Merete Øverland,Grønflata 17,2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 224/151 - OPPFØRING AV GARASJE, GRØNFLATA 17 I FJERDUMSENGA BOLIGFELT. TILTAKSHAVER; OVE JØRAN NORDLIEN OG LINN MERETE ØVERLAND 14/ DS 268/14 TEK//BJNY GNR 190/48 Rune Taraldhagen, Klevabergvegen 27, 2652 SVINGVOLL TILLATELSE TIL FRADELING FRA G/ BNR 190/48 SOM TILLEGGSAREAL TIL G/BNR 190/43 I SVARTTJERNLIA NORD. REKVIRENT: RUNE TARALDHAGEN 14/ DS 269/14 LAND//AGKJ GNRLG 40/1 Hans Skjelle, Vestringsvegen 683, 2653 VESTRE GAUSDAL MELDING OM VEDTAK LANDBRUK - G/BNR 40/1 I GAUSDAL KOMMUNE - SØKNAD OM GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING 13/ DS 270/14 TEK//BJNY GNR 205/8 Odd-Ivar Brathovde, Stensrudvegen 24, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad avslått AVSLAG PÅ BYGGING AV VEG TIL HYTTE VED VESLESETERVANNET OVER G/BNR 205/8 TILTAKSHAVER ODD-IVAR BRATHOVDE Del. sak 271/14 og 272/14 er under behandling. 14/ DS 273/14 TEK//JMHO GNR 133/12 Vivian Vestby og Erik Toft, Baklivegen 112A, 2625 FÅBERG TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 133/12 OPPSETTING AV MIDLERTIDIG BRAKKE TIL BOLIGFORMÅL I GAUSDALSVEGEN 1060, FOLLEBU TILTAKSHAVER: VIVIAN VESTBY OG ERIK TOFT 14/ DS 274/14 TEK//BJNY GNR 33/11 HM Byggservice AS, Hertug Skules vege 16, 2618 LILLEHAMMER TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL FORRETNING, LAGERROM MED LASTERAMPE G/BNR 33/11 JORDMORVEGEN 11 TILTAKSHAVER: GELECEK AS Side 7 av 43

8 Sak 53/14 14/ DS 275/14 TEK//JMHO GNR 7/5 Ivar Kalstrup, Ulsrudvegen 197, 2653 VESTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 7/5 FLYTTING AV AVKJØRSEL TIL EIENDOMMEN HAUGLI I ULSRUDVEGEN 197, AUGGEDALEN TILTAKASHAVER: IVAR KALSTRUP 14/ DS 276/14 LAND//AGKJ GNRLG 221/2 Helge Johannes Nordlien, Baklivegen 1674, 2651 ØSTRE GAUSDAL MELDING OM VEDTAK LANDBRUK - G/BNR 221/2 I GAUSDAL KOMMUNE. SØKNAD OM GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING 14/ DS 277/14 TEK//JMHO GNR 98/72 Iver Sigurd Håvi, Grinakerlinna 138, 2760 BRANDBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 98/72 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I ROASETERVEGEN 366, SVATSUM TILTAKHAVER: IVER SIGURD OG HARRY HÅVI 13/ DS 278/14 TEK//BJNY GNR 225/177 Arkitektkontoret Atelier 4 AS, Fåberggt 131, 2615 LILLEHAMMER IGANGSETTINGSTILLATELSE FOR RESTERENDE ARBEIDER PÅ NYTT LEGESENTER G/BNR 225/177 TILTAKSHAVER GAUSDAL KOMMUNE 14/ DS 279/14 LAND//ANLU V83 Jan Tore Stetrud, Bøslia 56, 2656 FOLLEBU DELEGERT VEDTAK PÅ SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG I GAUSDAL JAN TORE STETRUD GNR/BNR 145/9 GAUSDAL KOMMUNE 14/ DS 280/14 TEK//SMBR GNR 197/2 Grete Rundtom, v/ Marit Kvålshagen, Hjelmstadvegen 6, 2652 SVINGVOLL TILLATELSE TIL FRADELING - G/BNR 197/2 AV CA 50 DAA SKOGTEIG I SKEISLIA. REKVIRENT: GRETE RUNDTOM 14/ DS 281/14 LAND//SIST V75 Jostein Frøyse, Øygardan 182, 2652 SVINGVOLL MELDING OM DELEGERT VEDTAK - HOGST I VERNSKOG GNR/BNR 192/1 TEIG 8 PÅ HØGKJØLEN 14/ DS 282/14 LAND//SIST V75 Trond Melbø, Svatsum øverbygd 236, 2657 SVATSUM MELDING OM DELEGERT VEDTAK - HOGST I VERNSKOG G/BNR 84/1 I GAUSDAL, TEIG 1 HEIMTEIGEN 14/ DS 283/14 TEK//SMBR GNR 155/10 Peter Thomsen,Linhusveien 3B,0755 OSLO Side 8 av 43

9 Sak 53/14 TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 155/10 - OPPFØRING AV NYTT UTHUS OG FASADEENDRING PÅ FRITIDSBOLIG, ENGELYKKJA 5 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR ENGE- OG MYHRE SETER PÅ SKEI. TILTAKSHAVER; PETER THOMSEN 14/ DS 284/14 LAND//ANLU V83 Arne Aasveen, Hakkerudvegen 4, 2653 VESTRE GAUSDAL MELDING OM DELEGERT VEDTAK PÅ SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG AASSVEEN, ARNE GNR/BNR 23/1 GAUSDAL KOMMUNE 14/ DS 285/14 TEK//SMBR GNR 207/156 Tinde Bygg AS, Brugt. 1, 2630 RINGEBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 207/156 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, GLÅMHAUGEN 78 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR AUSTLID/GLÅMHAUG TILTAKSHAVER: LARS OG UNNI MONSEN 14/ DS 286/14 TEK//JMHO GNR 16/1 Bjarte Nes,Auggedalsvegen 826,2653 VESTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 16/1 RIVING AV STÅLSILO OG OPPFØRING AV TILBYGG TIL DRIFTSBYGNING PÅ STUBBERUD I AUGGEDALEN 14/ DS 287/14 TEK//SMBR GNR 73/21 Arnt Flutuen,Furukollen 6,2324 VANG PÅ HEDMARKEN TILLATELSE TIL FRADELING - G/BNR 73/21 - AREAL SOM TILLEGGSTOMT TIL G/BNR 73/16, SNERTINGDALEN 5 I OLSTADGRENDA. REKVIRENT: ARNT FLUTUEN 14/ DS 288/14 TEK//JMHO GNR 164/8 Monica Skumlien,Treahøgda 518,2652 SVINGVOLL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 164/8 OPPFØRING AV MELKEROM SOM TILBYGG TIL FJØS I TREAHØGDA 518, ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER: MONICA SKUMLIEN 14/ DS 289/14 TEK//BJNY GNR 33/1 Vestre Gausdal skytterlag, ved Steinar Nyheim, Skeisvegen 184, 2652 SVINGVOLL TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL SKYTTERHYTTE PÅ G/BNR 33/1 I AUGGEDALEN. 14/ DS 290/14 TEK//GUKV GNR 241/1 Anne-Gunn Vadheim Side 9 av 43

10 Sak 53/14 DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 241/1 - SØKNAD OM TILLATELSE TIL BRENNING AV AVFALL ETTER REHABILITERING JONSBU, NEDRE OGNSJØEN Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Delegasjonssakene tas til etterretning. vedtak: Side 10 av 43

11 Gausdal kommune 11 Ark.: K01 Arkivsaksnr.: 13/1319 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 54/14 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand MOTORFERDSEL I UTMARK - TRANSPORT AV GRAVEMASKIN OG OPPRYDDING VED TOFTSETERDEMNINGEN, GAUSDAL STATSALMENNING/OPPSJØMYRA NR Vedlegg: -Sak 76/13 i Planutvalget Motorferdsel i utmark Transport av gravemaskin og opprydding ved Toftseterdemningen -Brev fra Langsua Nasjonalparkstyre av Tillatelse til transport av gravemaskin og opprydding ved Toftseterdemningen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Brev fra Gausdal fjellstyre av Søknad om transport av gravemaskin, forandring av trase. Toftseterdemningen i Gausdal statsallmenning. SAMMENDRAG: I sak 76/13 fikk Gausdal fjellstyre tillatelse til å transportere/kjøre ei gravemaskin til Toftseterdemningen for å rydde opp etter ødeleggelsene etter vårflommen Før jul i 2013 ble det rensket opp i Snæresbekken og plassert ut ny bru. På grunn av frost i bakken var det ikke mulig å planere/pusse opp rundt demningsstedet som planlagt. Gausdal fjellstyre søker derfor om tillatelse til å kjøre en alternativ trase fra Ormtjønnsvegen og ned til demningen. Denne saken ble vurdert og behandlet etter både motorferdselloven og etter vernebestemmelsene for Langsua Nasjonalpark og Oppsjømyra Naturreservat i fjor. Ettersom ønsket om videre oppussing har kommet fra vernemyndighetene vurderer rådmannen dette til å være kurrant, og behandling etter motorferdselloven en ren formalitetssak og foreslår at Gausdal fjellstyre med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag får tillatelse til å kjøre inn gravemaskin etter omsøkte trase for å pusse opp ved Toftseterdemningen. SAKSOPPLYSNINGER: I sak 76/13 fikk Gausdal fjellstyre tillatelse til å transportere/kjøre ei gravemaskin til Toftseterdemningen for å rydde opp etter ødeleggelsene etter vårflommen Før jul i 2013 ble det rensket opp i Snæresbekken og plassert ut ny bru. På grunn av frost i bakken var det ikke mulig å planere/pusse opp rundt demningsstedet som planlagt. I sommer var Nasjonalparkforvalterne for Langsua Nasjonalpark på befaring på stedet og de ønsket at det skulle planeres noe bedre i området hvor demningen brast. Det betyr at det er behov for å komme inn med ei gravemaskin på nytt før det blir for mye frost i bakken. Gausdal fjellstyre søker derfor om tillatelse til å kjøre en alternativ trase fra Ormtjønnsvegen og ned til demningen. Traseen er noe lenger en fra Toftsetra, men tørr nok til at den bærer ei lita Side 11 av 43

12 Sak 55/14 gravemaskin. Traseen går innom både Langsua Nasjonalpark og Oppsjømyra Naturreservat. Saken ble behandlet av vernemyndighetene i fjor og det ble gitt tillatelse til gjennomføring av tiltaket. VURDERING: Denne saken ble vurdert og behandlet etter både motorferdselloven og etter vernebestemmelsene for Langsua Nasjonalpark og Oppsjømyra Naturreservat i fjor og Rådmannen viser til denne behanlingen. Ettersom ønsket om videre oppussing har kommet fra vernemyndighetene vurderer rådmannen dette til å være kurrant og behandling etter motorferdselloven en ren formalitetssak. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag får Gausdal fjellstyre tillatelse til å kjøre inn gravemaskin etter omsøkte trase for å pusse opp ved Toftseterdemningen. Tillatelsen gjelder på følgende vilkår - Tillatelsen gjelder høsten All motorferdsel skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. - Søker er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse. - Denne tillatelse skal medbringes og fremvises ved kontroll. Side 12 av 43

13 Sak 55/14 Ark.: K01 Arkivsaksnr.: 14/1198 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 55/14 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand SØKNAD OM TILLALTELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK - GODKJENNING OG TILLATELSE TIL PREPARERING AV SKILØYPER Vedlegg: Kart Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Brev av fra Augga Løypelag Godkjenning og tillatelse til preparering av skiløyper SAMMENDRAG: I sak 54/13 fikk Augga løypelag godkjent skiløyper for Auggedalen, Rindåsen og for området Grøtåsen-Djupådalen. Ettersom det hadde blitt bestemt at løypeplanen skulle revideres ble det kun gitt tillatelse for sesongen 2013/2014. Arbeidet med Løypeplanen har blitt noe forsinket. Det må derfor fattes nytt vedtak om godkjenning av disse løypene for sesongen 2014/2015. Augga løypelag har videre søkt om noen nye løyper for kommende vinter. Etter rådmannens vurdering kan noen av disse løypene behandles samtidig med godkjenning av løypene som ble godkjent for sesongen 2013/2014. Dette gjelder løypa «Hammerberget», «Hammerlia» og tverrforbindelsen mellom Rindåsen og Bånmyra. Med hjemmel i Lokal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag i Gausdal kommune foreslår rådmannen at Planutvalget godkjenner følgende skiløyper og adkomsttraseer for sesongen 2014/2015.: - Skiløype Grøtåsen Djupådalen, samt adkomsttrase opp til Djupådalen og Grøtåsen - Skiløype Rindåsen, samt adkomsttrase til Rindåsen - Skiløype Auggedalen på langs - Skiløype Hammerberget - Skiløype Hammerlia - Skiløype tverrforbindelse på skiløype Rindåsen Godkjenning og tillatelse til preparering av ovenfor nevnte løyper etter dette vedtak gjelder for vintersesongen 2014/2015. Endringer i forbindelse med revisjon av løypeplanen må kunne påregnes. Augga Løypelag er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse for etablering og preparering av skiløyper. SAKSOPPLYSNINGER: Side 13 av 43

14 Sak 55/14 Augga Løypelag er et nyetablert løypelag i Gausdal og i sak 54/13 behandlet Planutvalget søknad om godkjenning av skiløyper for Auggedalen, Rindåsen og for området Grøtåsen - Djupådalen. Samtidig med dette ble det bestemt at løypeplanen i Gausdal skulle revideres. Det ble derfor kun gitt tillatelse til preparering av skiløyper for sesongen 2013/2014. Dette i påvente av ny Løypeplan. Arbeidet med ny Løypeplan har blitt noe forsinket og for at Augga Løypelag skal ha godkjente løyper kommende vinter legges det fram egen sak for godkjenning for vinteren 2014/2015. Augga løypelag har videre søkt om godkjenning av noen nye løyper for kommende vinter, samt kommet med innspill til løypeplanen. Noen av de nye løypene som går langs eksisterende veier og som naturlig inngår som en del av løypene som ble godkjent i sak 54/13 tas med under denne behandlingen, mens resterende innspill forslag til nye løyper blir behandlet i forbindelse med ny Løypeplan. I sak 54/13 ble følgende løyper godkjent: - Skiløype Grøtåsen Djupådalen, samt adkomsttrase er - Skiløype Rindåsen, samt adkomsttrase - Skiløype Auggedalen på langs. For vinteren 2014/2015 har Augga løypelag søkt om følgende nye løyper. Ny løype fra Grøtåsen til Stubberudstylen. Det jobbes med ei ny løype fra Grøtåsen til Lorthola i Lillehammer. Løypa vil gå om Sveasetra. 2 km av denne løypa ligger i Gausdal kommune. I Gausdal er det gitt tillatelse til etablering og preparering av trase fra Statskog. I Lillehammer er ikke alle avtaler med grunneiere på plass. Denne løypa blir behandlet som innspill til Løypeplanen. Ny løype «Hammerberget». Denne traseen går fra vinterparkeringa på Djupådalsvegen og følger Djupådalsvegen frem til eksisterende skiløype ved Hammerberget. Legges frem for behandling. Ny løype «Hammerlia» med forgreining til Tjernlia. Følger skogsbilvegen fra Rundsvea til Sveavegen. Adkomsttrase til det øvrige løypenettet. Viktig for de som bl.a driver med hundekjøring ved Rundsvea. Legges frem for behandling. Rindåsen Bånmyra. Tverrforbindelse mellom den godkjente løypa på Rindåsen. Legges frem for behandling. Utover dette har Augga Løypelag kommet med følgene innspill til Løypeplan: Langmyra Rævskorotjernet, Tittut slott-stølan-kinna, Klinninggrautstein Hærfjellet, samt forenkling av Djupådalsrunden Djupådalskrysset. Disse løypene blir behandlet i forbindelse med Løypeplanen. VURDERING: I sak 54/13 fikk Augga løypelag godkjent skiløyper for Auggedalen, Rindåsen og for området Grøtåsen-Djupådalen. Ettersom det hadde blitt bestemt at løypeplanen skulle revideres ble det kun gitt tillatelse for sesongen 2013/2014. Det må derfor fattes nytt vedtak om godkjenning av disse løypene for sesongen 2014/2015. Augga løypelag har videre søkt om noen nye løyper for kommende vinter. Etter rådmannens vurdering kan noen av disse løypene behandles samtidig med godkjenning av løypene som ble godkjent for sesongen 2013/2014. Dette gjelder løypa «Hammerberget», «Hammerlia» og tverrforbindelsen mellom Rindåsen og Bånmyra. Løypa «Hammerberget» går fra vinterparkeringa på Djupådalsvegen ved bommen- langs Djupådalsvegen til eksisterende skiløype ved Hammerberget. Ettersom denne traseen følger Djupådalsvegen hele veien så vil det ikke være behov for noe tilrettelegging. Dette er videre Side 14 av 43

15 Sak 55/14 adkomstveien for de som har hytter langs vegen. De som har løyve for ervervsmessig kjøring med snøscooter benytter også denne traseen for transport av bagasje og utstyr. Løypa «Hammerlia» med forgreining til Tjernlia vil gi adkomst fra Rundsvea til løypene ved Djupådalen. Etter rådmannens vurdering ligger det godt til rette for en slik adkomst. Traseen følger skogsbilveger hele veien og det er ikke behov for noe tilrettelegging. Ved Rundsvea er det flere familier som driver med hundekjøring. Med adkomst til Djupådalen gir det videre adkomst til hundekjøringsløypa ved Astridbekken. Rådmannen mener at disse to løypene må sees i sammenheng med eksistrenede løyper - løypene som ble godkjent i sak 54/13 og behandles sammen med disse. Når det gjelder tverrforbindelsen fra Rindåsen til Bånmyra så er dette en justering for å oppnå mest mulig rasjonell kjøring med løypemaskina. Mesteparten av denne tverrforbindelsen ligger i Lillehammer kommune og den er godkjent. Ca 150 meter av denne tverrforbindelsen ligger i Gausdal. Etter rådmannens vurdering er dette å betrakte som en justering av løypa som ble godkjent i sak 54/13. Løypa fra Grøtåsen til Stubberudstylen er en del av ei fremtidig løype som går fra Lorthola til Grøtåsen. Denne løypa vil erstatte eksisterende løype fra Lillehammer hvis den blir realisert. Etter rådmannens vurdering vil det ikke være riktig å behandle denne nå, da det fortsatt er uklart om flytting av løypa i Lillehammer blir en realitet. Når det gjelder skiløypene som ble godkjent for sesongen 2013/2014 så viser rådmannen til vurderingene i sak 54/13. Som ovenfor nevnt går begge løypene «Hammerberget» og «Hammerlia» etter eksisterende vei og skogsbilveier. Etter rådmannens vurdering vil derfor ikke preparering av disse traseene representere noen ulempe for natur eller naturmiljø. Rådmannen kan heller ikke se at etablering av tverforbindelsen mellom Rindåsen og Bånmyra vil representere noen ulempe for natur eller naturmiljø. I tillegg til vurdering etter Motorferdselloven skal etablering og preparering av nye skiløyper vurderes etter Naturmangfoldloven. Skiløypene og adkomsttraseene går gjennom både skog og myrområder. Dette er leveområder for en rekke arter både skogsfugl, storvilt og annet vilt. Hjortevilt og annet vilt vil i liten grad bli sjenert av forstyrrelser som følger faste traseer og som oppleves som forutsigbare. Preparering og bruk av skiløypene vil derfor etter rådmannens vurdering ikke representere vesentlig ulempe for vilt eller naturmiljø. Når det gjelder rovfugl så kan de være mere sårbare for forstyrrelser. Det er ikke kjente rovfugl lokaliteter som kommer i berøring med disse løypene. Etter rådmannens vurdering vil ikke etablering, preparering og bruk av disse løypene komme i konflikt med naturmangfoldloven Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i Lokal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag i Gausdal kommune godkjenner planutvalget følgende skiløyper og adkomsttraseer: - Skiløype Grøtåsen Djupådalen, samt adkomsttrase opp til Djupådalen og Grøtåsen - Skiløype Rindåsen, samt adkomsttrase til Rindåsen - Skiløype Auggedalen på langs - Skiløype Hammerberget - Skiløype Hammerlia - Skiløype tverrforbindelse på skiløype Rindåsen Side 15 av 43

16 Sak 55/14 Godkjenning og tillatelse til preparering av ovenfor nevnte løyper etter dette vedtak gjelder for vintersesongen 2014/2015. Endringer i forbindelse med revisjon av løypeplanen må kunne påregnes. Augga Løypelag er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse for etablering og preparering av skiløyper. Side 16 av 43

17 Gausdal kommune 17 Ark.: K01 Arkivsaksnr.: 14/1326 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 56/14 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand MOTORFERDSEL I UTMARK - KJØRING I FORBINDELSE MED GJENOPPBYGGING AV REVÅBRUA. GAUSDAL STATSALMENNING OG ESPEDALEN LVO Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Brev fra Gausdal fjellstyre av Søknad om kjøring i utmark i forbindelse med gjenoppbygging av Revåbrua. Gausdal Statsallmenning og Espedalen LVO. - Brev fra Langsua Nasjonalparkstyre av Langsua nasjonalpark Espedalen LVO- Delegert vedtak Tillatelse til motorferdsel i forbindelse med gjenoppbygging av Revåbrua SAMMENDRAG: Brua over Revåa ved utoset på Nedre Revsjoen ble tatt av vårflommen i mai Brua tilhører DNT. Fjellstyret i Gausdal har blitt enige med DNT om å bidra til gjenoppbygging av brua. I den forbindelse søkes det om tillatelse til å : 1) Hente opp den ødelagte brua med ATV på barmark. Det er planlagt å kjøre inn med ATV fra Slivatnet. 2) Transportere nye materialer til brua med snøscooter. Det antas at mye av brua kan brukes opp igjen, men det er nødvendig å supplere med en del nye materialer. Nye materialer fraktes med snøscooter fra Synstgardsetra på vinterstid. 3) Hente igjen ødelagte rester av gamlebrua med snøscooter. Gjøres på vinterføre, men tidligst vinteren Etter Rådmannens vurdering vil ikke tiltaket ha negativ innvirkning på natur eller naturmiljøet - med dens biologiske og økologiske prosesser, jf Naturmangfoldloven ATVèn har lavt marktrykk og er svært skånsom når det gjelder terreng- og vegetasjonsslitasje. Kjøring med ATV vil naturlig nok avsette noe spor ved at vegetasjonen blir tråkket ned, men det representerer etter rådmannen vurdering ingen vesentlig skade eller ulempe på natur eller naturmiljø. Rådmannen mener videre at det er viktig at man får på plass brua over Revåa og at god tilrettelegging er viktig for friluftslivet og foreslår at Gausdal fjellstyre med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag får tillatelse til å benytte ATV i forbindelse med å hente opp ødelagt bru ved Nedre Revsjøen, samt tillatelse til å benytte snøscooter for å frakte inn materialer til Nedre Revsjøen og for å frakte ut restene som ikke kan benyttes etter den gamle brua. Side 17 av 43

18 Sak 56/14 SAKSOPPLYSNINGER: Brua over Revåa ved utoset på Nedre Revsjoen ble tatt av vårflommen i mai Brua tilhører DNT. Fjellstyret i Gausdal har blitt enige med DNT om å bidra til gjenoppbygging av brua. I den forbindelse søkes det om tillatelse til å : 1) Hente opp den ødelagte brua med ATV på barmark. Det er planlagt å kjøre inn med ATV fra Slivatnet. 2) Transportere nye materialer til brua med snøscooter. Det antas at mye av brua kan brukes opp igjen, men det er nødvendig å supplere med en del nye materialer. Nye materialer fraktes med snøscooter fra Synstgardsetra på vinterstid. 3) Hente igjen ødelagte rester av gamlebrua med snøscooter. Gjøres på vinterføre, men tidligst vinteren Etter 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2,3,4 og 5 dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring og som ikke kan dekkes på annen måte. Før event tillatelse kan gis, skal transportbehovet vurderes mot mulig skade og ulemper for natur og naturmiljø. Det følger videre av Motorferdselloven at den ikke tar sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål, men at det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som skal reguleres. Saker vedr bruk av motorkjøretøyer i utmark skal videre vurderes etter Naturmangfoldlovens Traseen som skal benyttes fra Slivatnet til Nedre Revsjøen ligger i Espedalen Landskapsvernområde. Saker vedr motorferdsel i utmark innenfor verneområder skal behandles etter både vernebestemmelsene og etter motorferdselloven. Langsua Nasjonalparkstyre har behandlet saken som delegasjonssak og det er gitt tillatelse til å benytte motorkjøretøy i utmark i forbindelse med gjenoppbygging av Revåbrua. VURDERING: I Gausdal kommune er det en streng praksis når det gjelder motorferdsel i utmark. Formålet med motorferdselloven er - «ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark med sikte på vern om naturmiljøet og fremme trivselen». Det følger videre av loven at den ikke tar sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål, men at det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Etter Rådmannens vurdering vil ikke tiltaket ha negativ innvirkning på natur eller naturmiljøet - med dens biologiske og økologiske prosesser, jf Naturmangfoldloven ATVèn har lavt marktrykk og er svært skånsom når det gjelder terreng- og vegetasjonsslitasje. Kjøring med ATV vil naturlig nok avsette noe spor ved at vegetasjonen blir tråkket ned, men det representerer etter rådmannen vurdering ingen vesentlig skade eller ulempe på natur eller naturmiljø. Rådmannen mener videre at det er viktig at man får på plass brua over Revåa og at god tilrettelegging er viktig for friluftslivet. Side 18 av 43

19 Sak 56/14 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag får Gausdal Fjellstyre tillatelse til å benytte ATV i forbindelse med å hente opp ødelagt bru ved Nedre Revsjøen. Gausdal fjellstyre får videre tillatelse til å benytte snøscooter for å frakte inn materialer til Nedre Revsjøen og for å frakte ut restene som ikke kan benyttes etter den gamle brua. Tillatelsen gjelder på følgende vilkår: -Kjøring med ATV skal følge planlagt trase fra Slivatnet til Revåa. -Transport av materialer med snøscooter skal foregå med utgangspunkt fra Synstgardseter. -Tillatelsen gjelder tom All motorferdsel skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. - Søker er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse. -Denne tillatelse skal medbringes og fremvises ved kontroll. Side 19 av 43

20 Gausdal kommune 20 Ark.: GNR 85/1 Arkivsaksnr.: 14/667 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 57/14 Planutvalget Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt KARI KIRKEBØ, SØKNAD OM FRADELING AV GAMMELT GARDSTUN PÅ EIENDOMMEN KIRKEBØ G/BNR 85/1 I SVATSUM Vedlegg: : Situasjonsplan Høringsuttalelse fra fylkesmannen landbruksavdeling SAMMENDRAG: Det søkes om fradeling av 4,7 daa gårdstun fra Kirkebø til boligformål. Tunet ligger like inntil en kirkegård fra middelalderen, og fylkesmannens landbruksavdeling vil redusere arealet til 2 daa. Rådmannen mener omsøkte areal er en naturlig avgrensning, og at fradelingen har klart positive sider for bosetting og kulturlandskap. Med unntak av 100 m2 tomt til smia kan det gis dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål og søknaden godkjennes. SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til søknad fra Kari Kirkebø om fradeling av bestående gardstun på 4, 7 daa fra ovennevnte eiendom. Etter en brann i 1978 ble gårdstunet flyttet lenger opp der det var bedre atkomst. Hovedbygningen og kårboligen sto igjen etter brannen og utgjør i dag bebyggelsen som omsøkes fradelt til boligformål. Bygningene har stått tomme siden 1985 og har adresse Øverbygdvegen 288 og 290. Husene trenger vedlikehold, og det er en tømrermester som skal kjøpe tunet. Kjøper ønsker også å ta over den gamle smia øst for tunet. Det omsøkes derfor ca 100 m2 tomt rundt denne. Som avløpsløsning vil det bli omsøkt utslipp til infiltrasjonsanlegg i hagen. Grunnforholdene er sjekket, og det er foretatt infiltrasjonstest, og det viser seg at det er gode forhold for infiltrasjon, slik at utslippstillatelse vil bli gitt. Nedenfor hagen, adskilt av en steinmur ligger et kirkested fra middelalderen. Denne er registrert som freda kulturminne, og søknad om fradeling og plassering av avløpsanlegget trenger avklaring fra Riksantikvaren. Atkomsten til tunet er fra en privat veg som forbinder Fv 255 i dalbunnen og Fv 346, Øverbygdsvegen. Denne er delvis bratt slik at den beste atkomsten blir oppover mot Øverbygdsvegen. Det er ennå uklart om begge atkomstene skal brukes. BEHANDLING ETTER JORDLOVEN: Lovgrunnlaget Side 20 av 43

21 Sak 57/14 Iht. jordloven 12 kan deling av en landbrukseiendom godkjennes etter en samlet vurdering av om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur, hensyn til vern av arealressursene, om deling fører til en driftsmessig god løsning og om deling fører til driftsog miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan også gis samtykke til deling dersom deling vil ivareta hensynet til bosetting i området. Bosettingshensynet kan brukes i deler av kommunen, der hensynet til bosetting er viktig. Dersom det er dyrket eller dyrkbar jord som skal fradeles kan det ikke gis delingssamtykke uten at det også er godkjent omdisponering etter jordloven 9. Det kan gis dispensasjon i særlige tilfelle dersom «det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar.» Ved avgjørelser etter jordloven, må det også sees hen til formålsparagrafen, 1: «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» Vurdering Iht. rundskriv M-1/2013 gjelder forbudet mot omdisponering dyrka og dyrkbar jord. Som dyrka jord regnes i denne sammenhengen fulldyrka og overflatedyrka jord samt gjødsla beite. Gjødsla beite er ikke brukt som markslag i AR5 slik at de gamle definisjoner i Økonomisk kartverk må legges til grunn. I ØK er innmarksbeitearealet klassifisert som gjødsla beite. Etter rundskrivet skal det også vurderes om arealet objektivt sett ligger til rette for jordbruksproduksjon. Det er aktiv drift, med mjølkeproduksjon på garden, og arealene rundt tunet beites. Den delen av innmarksbeite som søkes fradelt nedfor huset kan se ut som en gammel hage, og det er grunnlag for å vurdere om dette skulle være innmarksbeite i utgangspunktet. En hage bør følge med tunet, og kan derfor omdisponeres for fradeling. Det kan omdisponeres ned til muren i nedkant av hagen. Dette må ansees som en naturlig grense. Når det gjelder resten av det omsøkte innmarksbeitearealet, så er det klart at å få flytta grensa litt ut fra husene vil gi kunne redusere mulige konflikter knyttet til husdyr i framtida. Det bør derfor godkjennes omdisponert inntil 1,3 daa innmarksbeite, inkludert hagen nedfor huset. Det søkes også fradelt noe fulldyrka mark. Noe av dette er en bratt skråning, på grensen til hva som egentlig kan kalles dyrka mark. Det er så bratt at det er nesten ikke mulig å høste maskinelt, som er et krav for at det skal kunne kalles fulldyrka. Det har liten verdi som Side 21 av 43

22 Sak 57/14 slåttemark, men kan beites. På toppen av skråningen er det et litt flatere parti som kan med brukes til å kjøre traktor på, og dette må ivaretas. Det settes derfor avgrensing til toppen av den bratte skråningen. Det kan derfor omdisponeres inntil 1,0 daa fulldyrka mark for fradeling til boligtomt Ved fradeling av et tun beliggende midt i dyrka mark, og med beitende husdyr i nærheten er det stor påregnelighet for at det kan oppstå konflikter mellom eier av et frittliggende tun og landbrukseiendommen med husdyr, knyttet til blant annet støv, støy, lukt og insekter. En fradeling vil kunne gi noen driftsmessige utfordringer, ved at vegen til det omsøkte arealet går gjennom fulldyrka mark som brukes til beite. Det er derfor tvilsom om en er heldig ut fra hensynet til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. Det fradelte tunet vil bli omgitt av dyr, og dette kan i framtida være en kilde til konflikter og ulemper for landbruket. Det er slik at bosettingshensynet kan vektlegges sterkere i områder av kommunens om sliter med bosettingen. Svatsum må kunne defineres som et slikt område. Det vil være positivt for bygda at noen ønsker å kjøpe og sette i stand husene, og bosette seg der. Ut fra dette bør det tillates å dele fra tunet med påstående hus. Hensynet til kulturlandskapet taler også for en fradeling, men kan ikke tillegges avgjørende vekt. Det at de som ønsker å kjøpe tunet vil sette i stand bygningene er positivt for kulturlandskapet. Det er søkt om å dele fra 4,7 daa. Dette kan synes noe stort for en boligtomt. Men her må det sees på en naturlig avgrensning rundt tunet. Som om talt under omdisponeringen, så ligger det en hage på nedsiden som er naturlig at følger med tunet. Vest for husene ligger det en branntomt fra det tidligere fjøset og låven. Det er naturlig at dette hører med til tunet. Dersom det skal bygges garasje og lignende, er dette den eneste naturlige plasseringen. Arealet er heller ikke brukende til noe annet. På utsiden av branntomta er det en slags vei, denne bør inngå i tomta. Vest for tomta er det ikke noe som tilsier at det bør følge mer areal, og grensa bør følge gjerdet, der det går i dag. I overkant av tunet er det en bratt skråning opp på jordet. På toppen av denne skråningen er det et litt flatere parti, som det vil være mulig å kjøre traktor på. Det må sikres at dette flate partiet er tilgjengelig for gardsdrifta i framtida. Samtidig vil det være hensiktsmessig å la grensa gå på toppen av skråningen. Det tillates derfor fradelt arealet opp på toppen av skråningen, under forutsetning av at det sikres adkomst og mulighet for bruk av det litt flatere partiet på toppen av skråningen. Mot øst går det ei gammel gutu. Denne skal fortsatt høre til Kirkebø til, og avgrensingen av tomta mot øst kan derfor bare gå inntil denne gutua. Det kan etter dette fradeles ca 4,5 daa til boligtun. Adkomsten til det omsøkte tunet går gjennom fulldyrka mark, brukt til beite. I dag er det et gjerde på nedsiden av veien. Det kan tenkes med en annan driftsform, at det er ønskelig å beite hele arealet under ett. Dette kan skape konflikt med de som bor på det fradelte tunet. I delingsprosessen bør det sikres rettigheter for at dyr fritt skal kunne krysse veien, dersom dette er hensiktsmessig for drifta. Det ligger en gammel kirkegård i tilknytning til tunet. Denne er ikke eksakt plassert. En fradeling vil i jordbrukssammenheng ikke ha noen betydning for kulturminnet. Dette tillegges derfor ikke noe vekt i jordlovsbehandlingen. Det er også søkt om fradeling av smie med ca 0,1 daa tomt, beliggende ca 50 meter nordøst for det omsøkte arealet. En fradeling av denne vil medføre en øy beliggende inni landbruksområdet. Det vil kunne gi drifts- og miljømessige ulemper. Det vil gi en ytterligere Side 22 av 43

23 Sak 57/14 oppsplitting av arealer som er uheldig. Det vil også gjøre at det kan oppstå enda flere konflikter med dyr på beite rundt smia og mellom det omsøkte arealet og smia. Det vurderes slik at en fradeling av smia med tomt ikke godkjennes. BEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Forhold til gjeldende plan. Området ligger innenfor kommuneplanens LNF sone to med spesielle kulturlandskapsinteresser. Søknaden er således i strid med fastsatt arealbruk, og en godkjenning av søknaden er betinget av at det kan gis dispensasjon. Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens 19-2: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller om lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonen. Fylkesmannen i Oppland, landbruksavdelingen har i brev datert avgitt følgende uttale: Fylkesmannen vil fraråde fradeling av smia og 4,7 daa., men vil ikke motsette seg fradeling av maksimalt 2 daa. Innstillingen begrunnes med at det er påregnelig med drifts- og miljømessige ulemper i form av lukt, støv, insekter og støy. Videre at dette er dårlig arealutnyttelse som kan sette landbruksformålet til side. Opprusting av vegen vil dele jordet i to deler og kan medføre konflikter, og føre til mer press for omdisponering av andre områder. Fylkesmannen kan ikke se at omsøkte fradeling vil være klart større enn ulempene. Oppland fylkeskommune har i brev datert vist til riksantikvarens vurdering om at fradeling ikke vil ha negativ eller skjemmende innvirkning på kirkestedet forutsatt at det blir satt følgende vilkår for dispensasjon: Riksantikvaren gjør oppmerksom på at alle inngrep innenfor middelalderstedet inkludert sikringssone er dispensasjonspliktig etter kml. 8, jfr 3. Dette kan også omfatte større endinger i kirkestedets nærmeste omgivelser. Søknad om konkrete tiltak som ønskes gjennomført og som kan ha innvirkning på Svatsum kirkested på en måte som er beskrevet i kml 3, skal sendes riksantikvaren for dispensasjonsbehandling. Det er potensiale for funn av automatisk fredede bosetningsspor i grunnen på eiendommen som søkes fradelt. Større byggetiltak/inngrep i grunnen som ny avløpsløsning, strømkabler og påbygg av hus, må forelegges Kulturarvenheten i Oppland Fylkeskommune for uttale før gjennomføring. Kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune vil også gjøre oppmerksom på at dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeides straks stanses i den grad det berører kulturminnet eller dets sikringssone på 5 m, jfr lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Side 23 av 43

24 Sak 57/14 VURDERING: Landbruksfaglig vurdering: Ved fradeling av fritt omsettelige boligeiendommer inntil, og i dette tilfelle midt inni dyrka mark, vil det være påregnelig at det kan oppstå konflikter som lyd, lukt, støy, insektsplager m.m.. I dette tilfelle vil også adkomsten gå igjennom jordbruksområdet, og kunne være et tema for konflikter. Slik bruken er i dag, går det et gjerde på oversida av adkomstvegen. Kommunen er av den oppfatning at framtidig eier av det omsøkte tunet ikke kan påregne at vegen er fragjerda beiteområdene framover. Det kan komme andre driftsformer på garden som gjør at det er lite hensiktsmessig med et gjerde som stenger passasjen over vegen. Kommunen vil derfor sette vilkår om at eier av tunet ikke kan kreve vegen inngjerda. Nedre Svatsum er ei bygd som ikke har flere innbyggere enn det som trengs, og fradeling og oppussing av husene, vil gi flere beboelseshus. Dette vil være positivt for bygda. At husene vedlikeholdes og brukes vil også være positive. Bygningsmessige tiltak bør tilpasses at det har vært et gammelt gardstun. Av hensyn til god arealdisponering kan det omsøkte tunet synes noe stort, særlig på oversiden av huset. Dette er klassifisert som dyrka mark, og det er uheldig å fradele dyrka mark om det ikke er nødvendig. På den annen side er dette en veldig bratt skråning, og det kan synes hensiktsmessig å sette grensa på toppen av skråningen. Toppen av skråningen er eneste plassen det kan tenkes å kjøre traktor, og det er derfor viktig at adkomst til dette litt flatere området sikres for framtida. Det kan synes som om noe av hagen på nedsida av husene er klassifisert som innmarksbeite. Det er naturlig at hagen følger med tunet. Det er også omsøkt et lite hus beliggende utenfor tunet, ei gammel smie. Det vil være uheldig å ha nok en øy liggende fradelt i jordbrukslandskapet. Rådmannen mener det ikke bør gis dispensasjon for fradeling av dette huset Samlet vurdering: Særlig i kommunens utkantstrøk som her er det positivt for bosetting at det gamle tunet med bygningene vil bli restaurert og bebodd. At eiendommen blir holdt ved like vil også være positivt for kulturlandskapet. Kommunen bør derfor strekke seg litt ekstra i et slikt tilfelle. Den omsøkte tomta har en naturlig avgrensning, og en reduksjon av arealet vil bli både kunstig og upraktisk. Rådmannen ser poenget med at fradeling på sikt kan gi drifts- og miljømessige ulemper, men samlet sett er fordelene ved å gi dispensasjon større enn ulempene. Hensynet bak kommuneplanens LNF- formål vil ikke bli vesentlig tilsidesatt, og vilkårene for å kunne gi dispensasjon fra kommuneplanen ansees som oppfylt. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Side 24 av 43

25 Sak 57/14 Jordlovsvedtak: 1. Gausdal kommune godkjenner i medhold av jordloven 9 med tilhørende bestemmelser, omdisponering til boligtun av inntil 1,0 daa fulldyrka mark og inntil 1,3 daa innmarksbeite. Dette inkluderer hage som er definert som innmarksbeite. 2. Gausdal kommune godkjenner i medhold av jordloven 12 med tilhørende bestemmelser fradeling av inntil 4,5 daa tun med påstående bygninger fra eiendommen 85/1. 3. Gausdal kommune avslår i medhold av jordloven 12 med tilhørende bestemmelser fradeling av smie med ca 0,1 daa tomt med påstående smie, beliggende utenfor det godkjent fradelte tunet. En fradeling vil kunne gi drifts- og miljømessige løsninger og en uhensiktsmessig arrondering. 4. Den godkjente omdisponeringen og fradelingen må rekvireres innen 3 år, ellers faller godkjenningen bort. Plan- og bygningslovsvedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 og 20-1 gir planutvalget dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og godkjenner omsøkte fradeling av 4,5 daa bebygd gårdstun til boligformål på følgende vilkår: 1. 0,1 daa tomt til smie godkjennes ikke da den er avslått etter jordloven. 2. Grensene fastsettes av oppmålingsmyndigheten. 3. Riksantikvaren gjør oppmerksom på at alle inngrep innenfor middelalderstedet inkludert sikringssone er dispensasjonspliktig etter kml. 8, jfr 3. Dette kan også omfatte større endinger i kirkestedets nærmeste omgivelser. Søknad om konkrete tiltak som ønskes gjennomført og som kan ha innvirkning på Svatsum kirkested på en måte som er beskrevet i kml 3, skal sendes riksantikvaren for dispensasjonsbehandling. 4. Det er potensiale for funn av automatisk fredede bosetningsspor i grunnen på eiendommen som søkes fradelt. Større byggetiltak/inngrep i grunnen som ny avløpsløsning, strømkabler og påbygg av hus, må forelegges Kulturarvenheten i Oppland Fylkeskommune for uttale før gjennomføring. 5. Kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune vil også gjøre oppmerksom på at dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeides straks stanses i den grad det berører kulturminnet eller dets sikringssone på 5 m, jfr lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Side 25 av 43

26 Gausdal kommune 26 Ark.: GNR 224/64 Arkivsaksnr.: 14/715 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 58/14 Planutvalget Saksbehandler: Signe-Marit Brattås G/BNR 224/64 - KLAGE PÅ TILKNYTNINGSAVGIFT VED OPPFØRING AV HAGESTUE SOM TILBYGG TIL BOLIGHUS, BEKKEFARET 22 I HOLSHAGEN. TILTAKSHAVER: STEINAR RUNDSVEEN Vedlegg: Klage på tilknytningsavgift datert Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det er innkommet klage på faktura på tilsendt tilknytningsavgift for avløp i forbindelse med oppføring av hagestue som tilbygg til bolighus på g/bnr 224/64. Administrasjonen foreslår at klagen ikke tas til følge. SAKSOPPLYSNINGER: Det ble i del sak 101/14 datert , godkjent oppføring av hagestue som tilbygg til bolighus på nevnte eiendom i Holshagen. Ut fra tegninger som ble godkjent er hagestuen tilknyttet stuen via eksisterende verandadør. Eiendommen er tilknyttet kommunal avløpsledning og Follebu vannverk med vannledning. I e-post datert 21. juli 2014 klager eier av eiendommen på at det må betales tilknytningsavgift for en balkong som er innglasset når den ikke er vinterisolert, dvs. at den blir benyttet bare deler av året. Han henviser til at det i offentlige bygningsforskrifter presiseres at en innglasset balkong, vinterhage el. som bruks som oppholdsrom også om vinteren (ISOLERT) regnes som hoveddel og skal tillegges bruksarealet. Han mener derfor at en uisolert hagestue ikke er å betegne som bruksareal. Jfr. «Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal kommune» vedtatt av kommunestyret , sist revidert står i 5, andre avsnitt, følgende; «Engangsgebyret betales for bebygd eiendom og nybygg som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett, samt ved utvidelse av eksisterende tilknyttet bygg dersom utvidelsen er over 10 m2.» VURDERING: Gausdal kommune har tilknytningsavgift som beregnes etter beregnet areal som fastsettes på bakgrunn av boligens bruksareal (BRA). Bruksareal etter TEK er angitt som bruksareal for bebyggelsen på en tomt. Bruksareal kan i andre sammenhenger angis som: - Bruksareal for en bruksenhet Side 26 av 43