Kommunestyresalen, Nærøy rådhus (Pga. renovering i kulturhuset ber vi om at inngang via servicekontoret benyttes)

Transkript

1 Nærøy kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 14:30 Kommunestyresalen, Nærøy rådhus (Pga. renovering i kulturhuset ber vi om at inngang via servicekontoret benyttes) Søknad om permisjon med gyldig begrunnelse må rettes til ordfører Steinar Aspli på telefon eller mobil , som eventuelt innvilger permisjon og sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Program for dagen: Kl Kl Kl Administrasjonsutvalg Det blir tatt en gjennomgang av administrasjonsutvalgets rolle og funksjon Formannskap Tema: Kommunereformen status og drøfting i formannskapet Ordinært møte i formannskapet iht. sakliste Steinar Aspli ordfører Eva Kristin Fuglmo Nubdal formannskapssekretær

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/18 RS 1/18 RS 2/18 Innhold Referatsaker Opplæringskontoret for fag i kommunal sektor i Nord- Trøndelag (OKS) - protokoll fra styremøte og Nord-Trøndelag fylkeskommune - protokoll og vedtatte dokumenter - Ungdommenes fylkesting Trøndelag UFT 2017 RS 3/18 NTE Holding AS - protokoll fra eiermøte RS 4/18 RS 5/18 RS 6/18 RS 7/18 RS 8/18 RS 9/18 RS 10/18 RS 11/18 RS 12/18 RS 13/18 RS 14/18 RS 15/18 Konsek Trøndelag IKS - protokoll fra styremøte Namdal Rehabilitering IKS - protokoll fra representantskapsmøte Midtre Namdal samkommune - utredning om utvidelse av legevaktsamarbeid i Namdalen Helsedirektoratet - overordnet risiko- og sårbarhetsvurdering i helse- og omsorgssektoren Miljødirektoratet - delegering av forvaltningsmyndighet for områder vernet ved kongelig resolusjon 15. desember 2017 Namdalskysten Næringsforening - kan vannforsyningen i Nærøy og Vikna holde følge med næringslivets behov? Forsvarsdepartementet - markering av frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen 8. mai 2018 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - kompensasjon av kommunens utgifter i bosetting av enslige mindreårige flyktninger som ikke ble bosatt Kommunaldepartementet - utkast til rapport om ny distriksindeks 2018 Trøndelag fylkeskommune - anskaffelser - samarbeid Trøndelag fylkeskommune og kommuner i Trøndelag Kartverket - kommunesammenslåing - anbefalte gårdsnumre Bindal kommune - kommunereformen - fakta- og beslutningsgrunnlag vedr. folkeavstemming RS 16/18 Kommunal- og moderniseringsdepartementet - økonomiske virkemidler ved sammenslåing av Nærøy og Vikna kommuner Lukket

4 RS 17/18 Kommunal- og Moderniseringsdepartementet - kompensasjon av merkostnader for pålagt manuell opptelling under stortingsvalget PS 2/18 RSD 1/18 Referatsaker delegerte vedtak Delegasjon av myndighet fra rådmannen til Helga Bogen Størseth Saker til behandling PS 3/18 Nærøy kommunes svar på KS`debatthefte 2018 PS 4/18 PS 5/18 Transporttjenesten for funksjonshemmede, Høringsuttalelse - forslag til nye retningslinjer for TT ordning Åge Fosseng - søknad om fritak fra kommunale verv

5 PS 1/18 Referatsaker RS 1/18 Opplæringskontoret for fag i kommunal sektor i Nord-Trøndelag (OKS) - protokoll fra styremøte og RS 2/18 Nord-Trøndelag fylkeskommune - protokoll og vedtatte dokumenter - Ungdommenes fylkesting Trøndelag UFT 2017 RS 3/18 NTE Holding AS - protokoll fra eiermøte RS 4/18 Konsek Trøndelag IKS - protokoll fra styremøte RS 5/18 Namdal Rehabilitering IKS - protokoll fra representantskapsmøte RS 6/18 Midtre Namdal samkommune - utredning om utvidelse av legevaktsamarbeid i Namdalen RS 7/18 Helsedirektoratet - overordnet risiko- og sårbarhetsvurdering i helse- og omsorgssektoren RS 8/18 Miljødirektoratet - delegering av forvaltningsmyndighet for områder vernet ved kongelig resolusjon 15. desember 2017 RS 9/18 Namdalskysten Næringsforening - kan vannforsyningen i Nærøy og Vikna holde følge med næringslivets behov? RS 10/18 Forsvarsdepartementet - markering av frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen 8. mai 2018

6 RS 11/18 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - kompensasjon av kommunens utgifter i bosetting av enslige mindreårige flyktninger som ikke ble bosatt RS 12/18 Kommunaldepartementet - utkast til rapport om ny distriksindeks 2018 RS 13/18 Trøndelag fylkeskommune - anskaffelser - samarbeid Trøndelag fylkeskommune og kommuner i Trøndelag RS 14/18 Kartverket - kommunesammenslåing - anbefalte gårdsnumre RS 15/18 Bindal kommune - kommunereformen - fakta- og beslutningsgrunnlag vedr. folkeavstemming RS 16/18 Kommunal- og moderniseringsdepartementet - økonomiske virkemidler ved sammenslåing av Nærøy og Vikna kommuner RS 17/18 Kommunal- og Moderniseringsdepartementet - kompensasjon av merkostnader for pålagt manuell opptelling under stortingsvalget PS 2/18 Referatsaker delegerte vedtak RSD 1/18 Delegasjon av myndighet fra rådmannen til Helga Bogen Størseth

7 Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: 2018/9-1 Saksbehandler: Tore Bye Mellingsæter Dato: Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 3/18 Formannskapet Sak: Nærøy kommunes svar på KS`debatthefte 2018 Vedlegg: 1 Debatthefte - KS spør - hovedtariffoppgjøret 2018, IA, pensjon og bemanningsnormer Bakgrunn KS har også i år invitert kommunene til å gi innspill til utfordringer i «Debatthefte KS spør Hovedtariffoppgjøret 2018, IA, pensjon og bemanningsnormer». Frist for å oversende svar til KS i fylket er satt til 20. januar Svarene blir deretter oversendt KS i fylket og behandlet i fylkesmøtet som arrangeres i sammenheng med den årlige strategikonferansen. Fylkesvise uttalelser sendes så til KS sentralt som del av grunnlaget for forhandlingsmandatet våren Debattheftet omtaler problemstillinger for arbeidet med tariff og arbeidsgiverpolitiske utfordringer, og stiller denne gang 4 spørsmål som kommunene blir bedt om å behandle politisk. Tema i heftet er økonomiske rammene for lønnsoppgjøret, tjenestepensjonsordningen, eventuell videreføring av IA-avtalen, og utfordringer knyttet til statlige pålegg om bemanningsnormer og kompetansekrav. KS omtaler bl.a. i debattheftet: Hovedtariffoppgjøret 2018 hva bør prioriteres? Våren 2018 er det hovedtariffoppgjør. Det betyr at Hovedtariffavtalen skal reforhandles og at det gjennomføres sentrale lønnsforhandlinger. I et sentralt lønnsoppgjør kan den disponible rammen brukes til ett eller flere økonomiske elementer. Dette er vanligvis generelt lønnstillegg, midler til lokale forhandlinger og regulering av andre godtgjøringer (eksempelvis helgetillegg). Størrelsen på den forventede disponible rammen er derfor et viktig utgangspunkt for partenes prioriteringer i forhandlingene. Gitt de økonomiske rammevilkårene, taler mye for at den disponible rammen ikke vil være stor nok til å avtale reguleringer av mange elementer. Partene i KS-området har et beskjedent økonomisk handlingsrom (disponibel ramme) i 2018.

8 Offentlig tjenestepensjon Behovet for endringer i offentlig pensjon og AFP (avtalefestet pensjon) er blitt omtalt i debattheftet og på strategikonferansene de siste tre årene. Arbeids- og sosialministeren har høsten 2017 varslet at arbeidet med pensjonsreformen skal gjenopptas. Det forventes derfor at pensjon blir et sentralt tema i Etter behandling av spørsmål knyttet til offentlig tjenestepensjon de siste tre årene har tilbakemeldingene vært at pensjonsordningene må oppleves som gode og trygge, og slik bidra til å styrke rekrutteringen. KS mål for tilpasningene er at de: gir mer forutsigbare pensjonsutgifter for arbeidsgiverne bidrar til å begrense kostnadsveksten gjør offentlig tjenestepensjon og AFP mer tilpasset arbeidslinjen bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor sikrer fortsatt gode pensjonsordninger i offentlig sektor Kommuner og fylkeskommuner har også gitt tilbakemelding om at særaldersgrensene må heves, og at det må vurderes hvilke yrker som fortsatt har behov for slike aldersgrenser. Regjeringens utredningsarbeid om mulige endringer i de offentlige tjenestepensjonsordningene omfatter ikke særaldersgrenser eller endringer i aldersgrenseloven. I KS tariffområde er alminnelig aldersgrense 70 år. Om lag 28 prosent av arbeidstakerne er omfattet av særaldersgrenser. Reforhandling av IA-avtalen 2018? Siden 2001 har partene i arbeidslivet og myndighetene gått sammen om avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Avtalen har blitt reforhandlet hvert fjerde år. Dagens avtaleperiode løper ut Det forventes at Regjeringen vil invitere partene i arbeidslivet til drøftinger om hvordan arbeidet med et inkluderende arbeidsliv kan tas videre etter at IAavtalen har løpt ut. KS må ta stilling til hva kommunal sektor er best tjent med for å nå målene om å redusere sykefraværet og å inkludere flere i arbeid. Siden 2001 har det samlede sykefraværet i Norge gått ned. Det er utviklet flere virkemidler og regelendringer på nasjonalt nivå for å bidra til redusert sykefravær. I deler av kommunesektoren har imidlertid fraværet økt i samme periode. Rådmenn oppgir det høye sykefraværet som en av de største arbeidsgiverutfordringene. Sykefraværet er spesielt høyt i enkelte kommunale tjenesteområder, som helse og omsorg og barnehager. Den overordnede målsettingen med IA-avtalen er «å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefraværet og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.» Avtalen har vært avgrenset til å handle om tilknytning til arbeidslivet knyttet til helseutfordringer. Det overordnede målet er operasjonalisert i tre delmål: 1. Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent fra nivået i andre kvartal Hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. 3. Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med tolv måneder (sammenlignet med tall). Avgangsalderen i kommunal sektor øker, og gjennomsnittlig avgangsalder fra sektoren er nå 63,9 år. På lokalt nivå kan kommuner og fylkeskommuner, ved å inngå avtale om å være IAvirksomhet, få tilgang til ulike virkemidler, bl.a. NAV Arbeidslivssenter.

9 Det å lykkes med lavere sykefravær og økt inkludering er krevende problemstillinger både for samfunnet og arbeidslivet. Etter 16 år med IA-avtalen, kan det være behov for å tenke nytt. Det er nødvendig å diskutere nye innfallsvinkler for å oppnå bedre resultater i kommunene, særlig i sykefraværsarbeidet. Vi må drøfte hvorvidt et nasjonalt trepartssamarbeid om IA fortsatt er en vei å gå, eller om andre retninger er mer hensiktsmessig for kommunesektoren. Hvordan møte forslag om bemanningsnormer og kompetansekrav? I den politiske debatten er det økt oppmerksomhet om bemanningsnormer som virkemiddel i statens styring av kommuner og fylkeskommuner. Og, vi har de seneste årene sett flere lovkrav knyttet til kompetanse. Begrunnelsen er blant annet rettssikkerhet, kvalitet i tjenestene, likhet og likeverd. KS har framholdt at bemanningsnormer og faglige kompetansekrav med videre i kommunesektoren i all hovedsak må være veiledende. Eventuelle bindende normer må være utformet på et så overordnet nivå som mulig, og ikke knyttes til virksomhetsnivå. Slike krav bør ikke begrense lokaldemokratiets og arbeidsgivers handlingsrom, og kommunene/fylkeskommunene må få full kompensasjon for økte utgifter. Dette har vært begrunnet i blant annet følgende: Bindende bemanningsnormer og kompetansekrav begrenser lokalt handlingsrom til å utforme tjenester i tråd med lokale utfordringer og behov Normer og krav begrenser strategisk styring av kompetanse og svekker insentivene og mulighetene til å finne nye innovative løsninger I sektorer med arbeidskraftmangel vil bemanningsnormer kunne virke kostnadsdrivende, og bemanningsnormer på ett område får konsekvenser for kommunens tjenester og ressursbruk på andre områder Det er store variasjoner i lokale tilbuds- og etterspørselsforhold en gjennomsnittsnorm vil være dårlig tilpasset situasjonen i den enkelte kommune Det er usikkerhet om hvordan en beregner kostnader ved nasjonale bemanningsnormer og hvordan kompensasjonen (bør) fordeles i kommunesektoren Bindende bemanningsnormer kan føre til mindre oppmerksomhet på effektiv ressursbruk, og vil i seg selv binde ressurser til kontroll og dokumentasjon og føre til flere statlige tilsyn Det er usikkert hvorvidt og hvor sterkt en nasjonal bemanningsnorm øker kvaliteten på tjenesten og har effekt på for eksempel elevens læringsutbytte Kommunene og fylkeskommunene har ikke vært entydige i høringsuttalelsene til nye forslag om bemanningsnormer og kompetansekrav. En bindende bemanningsnorm innebærer at kommunen eller fylkeskommunen må bruke ressurser på bestemte fag- eller sektorområder på kommunenivå eller virksomhetsnivå, f.eks. maks antall barn per ansatt i barnehagene. Kompetansekrav innebærer at kommunen eller fylkeskommunen må ha ansatte som fyller disse formelle utdanningskravene. Det kan kreve nyansettelser/rekruttering, videreutdanning og/eller omrokkering. Fra 2017 er det krav om spesialisering i allmennmedisin for nytilsatte fastleger og fra 2018 nye kompetansekrav for legevakt. Fra 2018 er det krav om at alle kommuner skal ha sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster. Fra 2020 vil det bli stilt krav om at kommunene i tillegg må ha tilgang til ergoterapeut og psykolog. Fra 2014 er det innført nye kompetansekrav for å undervise i enkelte fag i grunnopplæringen. Kravet er rettet mot kommunene og fylkeskommunene som er ansvarlige for å ha riktig og nødvendig kompetanse i skolene. Opplæringsloven har allerede en hjemmel for departementet til å fastsette nærmere forskrifter om forholdstallet mellom antall lærere og elever per skole eller per kommune (oppll 8-3). Det er ikke laget forskrift om dette. Norm for lærertetthet ble diskutert i valgkampen.

10 Vurdering Nærøy kommune har over flere år avgitt uttalelse til KS` debatthefte. Tema har gjennom årene variert noe, men i hovedsak omhandlet det forestående tariffoppgjøret. I tillegg har tema som pensjon og sykefravær vært gjentatt. I våre innspill til tema tariffoppgjør har vi gjentatt at det er mest ønskelig med sentrale oppgjør framfor lokale forhandlinger. Til tema pensjon har vi fremhevet viktigheten av å opprettholde gode pensjonsordninger, og at pensjonskostnadene for kommunen blir forutsigbare, og bedt om vurdering av økning av arbeidstakers andel. Det er registret økende skepsis til IA- avtalens virkemidler og effekt. Det kan derfor være på sin plass med vurdering av andre tiltak i arbeidet med å redusere sykefraværet. Bemanningsnormer og kompetansekrav har vært diskutert over tid. For noen av våre tjenester og funksjoner er dette innført, bl.a. i skolen og helsesektoren. Kompleksiteten i kommunale tjenester øker, og dermed også kravene til kompetanse. Dette synes likevel ikke å være tungtveiende argumentasjon for å fastsette absolutte bemanningseller kompetansekrav ut over det allerede gjeldende. Rådmannens forslag til vedtak: Hovedtariffoppgjøret 2018 hva bør prioriteres? KS spør: 1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. generelle tillegg, lokal pott eller andre godtgjøringer) skal prioriteres innenfor den disponible rammen? Svar (1): De sentrale forhandlinger i 2017 medførte bl.a. at mange skjevheter ble rettet opp. Nytt lønnssystem har redusert behovet for lokal pott (sentrale tillegg spiser ikke lenger opp tidligere lokale tillegg og skaper dermed ikke skjevheter som må rettes opp lokalt). Med bakgrunn i nylig gjennomført lokale forhandlinger (høsten 2017) og forventet moderat lønnsvekst i 2018, understrekes avgrensing av årets tariffoppgjør til prioritering kun sentrale tillegg for kap. 4 i det kommende tariffoppgjøret. Gjennomføringen av lokale forhandlinger krever dessuten uforholdsmessig store ressurser i forhold til effekten. I tillegg til at lokale forhandlinger er krevende, oppleves det utfordrende å finne gode kriterier for forhandlingsresultatet. Lokale forhandlinger kan skape overdrevne forventninger om lønnsvekst. Et nøkternt lønnsoppgjør bør ha større fokus på sentrale tillegg enn lokale, for å redusere forventingene. Den økonomiske rammen bør disponeres slik: Videreutvikle/harmonisere minstelønnssystemet der trinnstørrelsene varierer mye på den enkelte stige og mellom ulike stiger øyensynlig uten logisk grunn. Som del av dette er det uforholdsmessig store sprang øverst i lønnsstigene lønn og lønnsutvikling tidlig i yrkeskarrieren bør være mer attraktive enn i dag. Fortsatt å stimulere kompetanse-/kompetanseutvikling inkludert øke lønnsforskjellen mellom ufaglærte og fagarbeidere særlig for arbeidstakere med lengst ansiennitet. Oppjustere ubekvemstillegg særlig for helgearbeid for å stimulerer til økt helgearbeid og dermed legge til rette for større stillingsstørrelser (det bør også arbeides videre for

11 arbeidstidsordninger for samme formål). En økning i ubekvemstilleggene antas dessuten å ha positiv virkning med hensyn til rekruttering. Dagens ordninger som omhandler lønn under sykdom burde vært endret, særlig der utbetaling av sykelønn inkluderer en kompensasjon for ubekvem arbeidstid. Ubekvemstillegg og høytidstillegg bør kun utbetales for utført arbeid. Offentlig tjenestepensjon? KS spør: 2. Er det andre temaer eller målsettinger KS bør ta med seg i det videre arbeidet med ny offentlig pensjon? Svar (2): Som virkemiddel for å rekruttere og beholde godt kvalifiserte arbeidstakere må kommunesektoren ha en attraktiv pensjonsordning i fremtiden. Dette bør være en pensjonsordning, gjerne med fleksible former for pensjon uten avkortning i kombinasjon med arbeid, tilpasset individuelle behov og spesifikke yrker. På denne måten kan solid kompetanse nyttes lenger, samtidig som det vil kunne oppleves som god seniorpolitikk av den enkelte. KS mål for tilpasningene er gode! Bestemmelser om særaldersgrenser bør vurderes. I forhandlingene om en ny pensjonsordning for kommunalt ansatte, er viktig å ha fokus på kommunens behov for forutsigbarhet knyttet til pensjonsutgifter og pensjonsordningens betydning som fortrinn i konkurransen om arbeidskraft. I en slik sammenheng, særlig med tanke på å opprettholde en god pensjonsordning, bør arbeidstakers andel av pensjonsinnbetalingen økes. Reforhandling av IA-avtalen 2018? KS spør: 3. Hva skal være KS sin posisjon i drøftinger om videre samarbeid om et inkluderende arbeidsliv? a. Hvordan kan et videre samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet bidra til å stimulere til nytenkning og ny giv i arbeidet med å redusere sykefraværet og inkludere flere i arbeid? b. Hvordan bør et videre samarbeid på nasjonalt nivå innrettes for å bidra til økt måloppnåelse i kommunal sektor? c. Hvilke andre modeller enn et videre nasjonalt samarbeid kan være nødvendig for å oppnå målet om redusert sykefravær og et mer inkluderende arbeidsliv i kommunal sektor? Svar (3): Nye IA-avtale har blitt fulgt opp med lovendringer i bl.a. arbeidsmiljøloven. Dette gjør at IAavtalen har blitt mer symbolsk, ettersom den ikke gir flere plikter til IA-bedrifter enn andre. IA-bedrifter har fortsatt tilgang på noen praktiske og økonomiske virkemidler, men dette kan løses på annen måte enn en IA-avtale. Lovverk vil som nasjonalt styringsverktøy virke sterkere enn avtaleverk, bl.a. fordi det omfatter alle virksomheter og bør foretrekkes der det er mulig og formålstjenlig. Partene bør derfor vurdere å ikke videreføre IA-avtalen fra 2018.

12 Videre konstateres det at NAV`s støtteordninger ytes i for korte perioder, og dels med uforutsigbar varighet. For at de som står utenfor arbeidslivet eller ansatte som må skifte arbeid skal få reell mulighet til utprøving, opptrening og tilvenning må de støtteordninger som NAV tilbyr være forutsigbare og langsiktige. På denne måten kan det oppnås større muligheter for senere ordinære tilsettinger. Nærvær skapes på den enkelte arbeidsplass. Fremfor å bygge nasjonale samarbeidsstrukturer og ressurssenter, bør midler omprioriteres til å bygge systemer lokalt på den enkelte arbeidsplass som legger til rette for gode relasjoner. Fokus må være å skape tillit, stolthet og fellesskap på den enkelte arbeidsplass. En forutsetning for å bygge gode relasjoner, er prioritering av tid til ledelse, både når det gjelder opplæring, tid til utøvelse og tilstrekkelig ressurser. Kommunens totale rammebetingelser er vesentlige i denne sammenheng. Uansett at det er viktig at det sentrale partssamarbeidet videreføres bl.a. som ledd i å forberede et formålstjenlig lovverk og til kunnskap og bevisstgjøring i arbeidslivet der det er viktig å ivareta helheten om helsefremmende arbeidslivsfaktorer. Hvordan møte forslag om bemanningsnormer og kompetansekrav? KS spør: 4. Hvordan bør KS forholde seg til nye forslag til bemanningsnormer og kompetansekrav? a. Bør KS kunne akseptere nye forslag til bindende bemanningsnormer og/eller kompetansekrav under visse forutsetninger? I så fall, hvilke? b. Bør KS i stedet peke på andre virkemidler for å ivareta de nasjonale hensynene som ligger bak forslag om bemanningsnormer og kompetansekrav? I så fall, hvilke? Svar (4): Bemanningsnormer bør være veiledende. Arbeidet i kommunal sektor er variert, og behovet er ulikt fra en avdeling til en annen. Bindende bemanningsnormer vil kunne svekke fleksibilitet og den lokale selvbestemmelse. Kommunene er uansett ansvarlige for en forsvarlighet i bemanning og tjenesteyting. Kompetansekrav vil variere fra avdeling til avdeling og over tid. Faste kompetansekrav kan føre til at man taper fleksibilitet og får en for ensartet og snever kompetanse, som ikke er tilpasset endrede behov. Bindende kompetansekrav vil ytterligere kunne forsterke rekrutteringsutfordringer. Gode støtteordninger og økonomiske bidrag til etter- og videreutdanning for å øke kompetansen til de som allerede er ansatt i kommunesektoren vil være mer hensiktsmessig, tilpasset den enkelte arbeidsplass enn generelle bemannings- og kompetansenormer. Dessuten vil fleksible utdanningsformer og nærhet til utdanningsinstitusjoner ha stor betydning for tilgang til relevant kompetanse.

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33 Nærøy kommune Arkiv: F11 Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Marit Pedersen Dato: Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 4/18 Formannskapet Utvalg for helse- og sosialsaker Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Kommunestyret Sak: Transporttjenesten for funksjonshemmede, Høringsuttalelse - forslag til nye retningslinjer for TT ordning Vedlegg: 1 Norges Handikapforbund Trøndelag - høring - forslag til ny TT-ordning 2 Trøndelag fylkeskommune - høring - transporttjenesten for funksjonshemmede - retningslinjer for Trøndelag Retningslinjer for TT-ordningen Forslag 4 TT Søknadsskjema 5 TT Legeerklæring 6 TT Forenklet søknadsskjema for eksisterende brukere 7 TT Brukerhefte 2018 Bakgrunn I forbindelse med fylkessammenslåing er det utarbeidet felles forslag til retningslinjer for TTordningen for nye Trøndelag fylke, fra Tidligere har retningslinjene for de 2 fylkene ikke vært like. Nord-Trøndelag fikk nye retningslinjer i sept De viktigste endringene i høringsutkast 2018 er at antall brukerkvoter for kommunene er fjernet. Tidligere ble det regnet ut fra innbyggertall. Tidligere ble du godkjent som bruker for 2 eller 6 år. Dette er nå endret til at alle godkjennes for 3 år. I nytt utkastet gis det mulighet for at brukere som er kronisk syke deler av året kan godkjennes som bruker av ordningen. Videre er det forslag om ny differensiering i avstand fra bosted til kommunesenter. Tidligere ble det differensiert mellom km og over 30 km. Nå er det forslag om differensiering mellom km, km og over 30 km.

34 Vurdering Sett i forhold til retningslinjene fra 2016 kan en ikke se at de nye endringene som foreslås fra 2018 svekker ordningen. Rådmannens forslag til vedtak: Nærøy kommune har ingen innsigelser til foreslåtte Retningslinjer for transporttjenesten for funksjonshemmede i Trøndelag. Vedtaket er fattet med hjemmel i kommunelovens 13.

35 Til kommunene i Trøndelag Kopi: Rådene for funksjonshemmede Forslag til ny TT-ordning Trøndelag fylkeskommune har sendt ut forslag til ny TT ordning på høring til kommunene. Høringen ble utsendt 13. desember med svarfrist 19. januar. Norges Handikapforbund Trøndelag er svært kritisk til høringsforslaget, som er veldig lik den ordningen som ble innført i Nord-Trøndelag i Vi mener dette er en langt dårligere ordning enn ordningen som Sør-Trøndelag har hatt i mange år, og som Nord-Trøndelag hadde før Vi ser at fylkeskommunen skriver at det nye forslaget er i henhold til diskrimineringsloven. Vi mener dette er feil tolkning og har bedt Likestillings- og diskrimineringsombudet om å klargjøre dette. Vi mener dette faller på sin egen urimelighet så lenge flere fylker får tildelt ekstra statlige midler for å øke antall turer for blinde og rullestolbrukere. Vi ser også at det sies at innspill fra funksjonshemmedes organisasjoner er tatt inn i forslaget. Dette er ikke riktig. Nesten ingen av innspillene fra organisasjonene fra dialogmøtet er tatt med. Dette er våre viktigste innvendinger til forslaget: 3.5 Kriterier som ikke er grunnlag for godkjenning Som hovedregel godkjennes ikke personer som har tilgang til egen bil, eller har fått stønad til bil etter lov om folketrygd. Men det kan i særskilte tilfeller, gjøres unntak. Bl.a. annet der bruker ikke kan kjøre bilen selv. NHF Trøndelag mener tilgang til egen bil ikke bør utelukke noen fra TT-ordningen. De fleste med tilgang til egen bil, vil primært bruke bilen til transport og bruke TT-ordningen når det ikke er mulig å bruke egen bil. Dette kan f.eks. være på dager med mye snø og is, eller når bilen er på verksted. Mens andre kan sitte på med naboen eller kollegaer, har mange funksjonshemmede ikke andre valg enn TT-ordningen. Denne er derfor et viktig sikkerhetsnett. Mange brukere i Sør- Trøndelag vil med dette kastes ut av TT-ordningen. Et unntak som baseres på kommunenes skjønn vil medføre ulik vurdering fra kommune til kommune. I søknadsskjema bes søkere oppgi om de mottar grunnstønad for transport fra NAV, selv om dette ikke er et kriterie retningslinjene. Grunnstønad tjener et konkret formål og bør ikke blandes med TT-ordningen som er et alternativ til kollektivtransport. 4.1 Kriterier for grunnbeløp og tillegg Standardbruker: Grunnbeløp tildeles alle godkjente brukere Tillegg 1: Brukere som bor km fra nærmeste kommunesenter Tillegg 2: Brukere som bor km fra nærmeste kommunesenter Tillegg 3: Brukere som bor over 30 km fra nærmeste kommunesenter Tillegg 4: Brukere som trenger spesialbil

36 Den nye ordningen går fra å være en ordning med et gitt antall turer, til en ordning med et gitt kronebeløp å kjøre for. Kronebeløpet er dessverre ikke synliggjort i forslaget til ny ordning og det er derfor vanskelig å sammenligne Sør-Trøndelag sin ordning. Vi har derfor valgt å legge satsene fra Nord-Trøndelag i 2017 til grunn: 4.1 Kriterier for grunnbeløp og tillegg pr. halvår Standardbruker: Grunnbeløp tildeles alle godkjente brukere: 6000,- Tillegg 1: Brukere som bor km fra nærmeste kommunesenter 3000,- (10-30km) Tillegg 2: Brukere som bor km fra nærmeste kommunesenter Tillegg 3: Brukere som bor over 30 km fra nærmeste kommunesenter 6000,- Tillegg 4: Brukere som trenger spesialbil 1500,- NHF Trøndelag mener det er urimelig og rigid å basere ordningen på at alle skal reise til og fra kommunesenteret. Vi må forvente at folk har behov for transport andre steder enn til kommunesenteret. I Trondheim vil det være like aktuelt å dra til venner på Heimdal enn til sentrum dersom man bor i Ila. Spesialbil (stor drosje) er langt dyrere enn vanlig drosje i Trondheim. Utenfor Trondheim er prisen fastsatt i forskrift, men byene er unntatt denne forskriften. Tillegget på kr 1500,- vil derfor være alt for lite. I dagens TT-ordning i Sør-Trøndelag er tilbudet differensiert, slik at de med størst udekt transportbehov får flere turer. Blinde og rullestolbrukere får flere turer enn andre (standardbruker), som lettere kan bruke kollektivtransport. NHF Trøndelag mener en TT-ordning også bør differensiere på alder. Ungdommer har et mer aktivt liv enn eldre og har dermed mer behov for transport. Forsalget til ny TT-ordning vil redusere tilbudet for mange brukere drastisk. Eksempel: Marianne Knudsen (leder i NHFU Trøndelag) har i dag 120 TT-turer i året. Dersom vi legger til grunn samme satser som i Nord-Trøndelag vil hun få 6000, ,- i halvåret = i året å kjøre for. Siden hun bor så nær sentrum får hun ingen avstandstillegg. Legger vi på 20% egenandel kan hun kjøre for ,- i året. En drosjetur fra der hun bor på Lade og til NHF Trøndelags kontorer på Sandmoen koster ca 650, - på en hverdag. (Pris innhentet fra NorgesTaxi og TrønderTaxi). For ,- kan hun reise 27 ganger denne strekningen. Det blir litt i overkant av 1 besøk pr måned dersom hun reiser tur/retur. Med dagens TT-ordning i Sør-Trøndelag kan hun reise samme strekning 120 ganger. Dette er 5 reiser tur/retur i måneden. I 2016 og 2017 har Nord-Trøndelag fylkeskommune fått statlig tilskudd for å øke antall turer for blinde og rullestolbrukere til 200 turer pr år. Dette forteller oss at det er mer riktig å fortsatt ha en turbasert ordning og at de med størst transportbehov må prioriteres. Dette tilskuddet gjør også at den negative effekten på reduksjonen i TT-ordningen i Nord-Trøndelag blir utjevnet. I tillegg har store deler av Nord-Trøndelag bestillingstransport som også reduserer behovet for TT-ordningen.

37 5.5 Ledsager i drosje Dersom brukeren har behov for følge, kan ledsagere reise gratis. Det stilles ikke krav om ledsagerbevis. Ledsager må stige på og av på samme sted som TT-brukeren. NHF Trøndelag mener TT-ordningen er en samferdselssak og at det er naturlig at det stilles krav om å fremvise ledsagerbevis på samme måte som på buss. 6.2 Reisekonto Kommunen vedtar hvilken kategori hver enkelt TT-bruker tilhører. Avhengig av tildelingsdato overføres 50 % eller 100 % av beløpet til en reisekonto som er i brukerkortet. For hver tur betales først 20 % egenandel, deretter reduseres beløpet på reisekontoen med turens resterende kostnad. Det tildelte beløpet er kun disponibelt for det halvåret det er tildelt, og kan ikke overføres til påfølgende periode. Brukerkortene nullstilles og hvert år. Gjenstående beløp slettes og tildelte midler for neste periode tilføres. NHF Trøndelag mener prinsipielt at egenandel bør være lik kollektivpris. Mens egenandel for stor drosje fra Lade til Sandmoen koster 130,- så koster en bussbillett 37,-. Det må innføres studentrabatt som for annet kollektivtransport. Vi ser ikke at det er noe hensikt i at beløpet eller antall turer ikke kan overføres fra første til andre halvår. Dette må den enkelte kunne bestemme selv, utfra sitt behov. NHF Trøndelag mener Trøndelag fylkeskommune må ha en turbasert ordning for prioriterte grupper som utviklingshemmede, blinde og rullestolbrukere, men at det kan vurderes å innføre en verdibasert ordning for noen. Dette vil i stor grad være eldre mennesker som har andre behov og reisemønster enn yngre mennesker. Personer som må sitte i egen stol under transport (bruke stor drosje) og som ikke har tilgang på egen bil, må prioriteres med et økt antall turer. Vi foreslår derfor følgende kategorier: 3.3 Kategorier Følgende kan gi grunnlag for godkjenning, når andre forutsetninger er oppfylt: Personer som må sitte i egen rullestol under transport (minst 200 turer) Blinde og sterkt svaksynte. (Synsstyrke /18 Folketrygdloven) (120 turer) Personer som er avhengig av rullestol. (120 turer) Utviklingshemmede, individuell vurdering etter funksjon. (120 turer) Andre funksjonshemmede, individuell vurdering etter funksjon. (Verdibasert ordning)

38 Vi håper våre innspill er nyttig for kommunene i utarbeidelsen av sine høringssvar og vi håper kommunene vil bidra til å protestere mot det nye forslaget. Vi kan ikke basere en ordning på at den reddes av statlige tilskudd fra år til år. Eventuelle spørsmål kan rettes til seniorkonsulent Kristian Lian på tlf (9-15) eller e-post nhf.troendelag@nhf.no

39 Se mottakerliste Dato: HØRING Transporttjenesten for funksjonshemmede Retningslinjer for Trøndelag 2018 I forbindelse med fylkessammenslåing 2018 har administrasjonen i Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune utarbeidet forslag til retningslinjer for felles TT-ordning. Forslaget er basert på retningslinjer for TT-ordningen i Nord-Trøndelag som ble vedtatt høsten 2016 og iverksatt Denne ordningen gjelder tildeling av beløp, noe de fleste fylker i Norge har innført. I følge statusrapport for TT-ordningen er det pr 2017 kun Sør-Trøndelag, Vest-Agder og Oslo som praktiserer tildeling av turer/km. Nye retningslinjer for TT-ordningen i Trøndelag skal gjøres gjeldende fra Arbeidsgruppe: Terje Skrattalsrud, Funksjonsleder NTFK Rolf Granlund, Rådgiver, STFK Jann Roar Pettersen, Konsulent NTFK Joar Aksnes, Konsulent NTFK Aud Hostad, Rådgiver, STFK Forslag til retningslinjer er utarbeidet i henhold til diskrimineringsloven, slik at alle godkjente brukere tildeles likt grunnbeløp. Det foreslås tilleggsbeløp for avstand fra bosted til kommunesentre 0-10 km, km, km og over 30 km. Det foreslås videre tillegg til brukere med behov for spesialbil. Dette for å ivareta de ekstra kostnader dette medfører slik at det helhetlige tilbudet blir mest mulig likt for alle brukere. Forslag til retningslinjer for TT-ordningen i Trøndelag ble presentert av brukergruppen i dialogmøte med brukerorganisasjoner Deltakerne representerte bl.a. Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Sør- og Nord-Trøndelag, KS, Blindeforbundet, CP foreningen, Norges Handikapforbund, SAFO og FFO. Innspill fra møtedeltagerne er tatt inn i vedlagte forslag til retningslinjer. Postadresse: Fylkets hus, Postboks 2560, 7735 Steinkjer Telefon: Epost: postmottak@trondelagfylke.no Org.nr:

40 I prosessen frem til endelig vedtak om nye retningslinjer ønsker Trøndelag fylkeskommune en bred medvirkning fra berørte parter. Vi ber i den forbindelse om konkrete innspill og forslag til vedlagte retningslinjer og skjema. Frist for tilbakemelding settes til 19. januar Høringssvar sendes pr e-post til postmottak@trondelagfylke.no Merkes «TT Høringssvar» Vennlig hilsen Joar Aksnes Konsulent samferdsel

41 Endringer for Nord-Trøndelag (hovedpunkter): Fjerning av brukerkvoter for den enkelte kommune. 2-6 års godkjenning endret til 3 år Mulighet for tildeling til brukere som er kronisk syke deler av året Ny differensiering i avstand fra bosted til kommunesenter Endringer for Sør-Trøndelag (hovedpunkter): Overgang fra tildeling av turer til tildeling av beløp 4 tildelingsdatoer Korttjeneste via Rogaland Taxi AS Reisekonto kan ikke overtrekkes Brukerkort uten foto Redusert egenandel fra 30% til 20% Mulighet for flere turer til ordinære brukere Ingen begrensninger i lengde på turer (tidligere 30km/60km) Mulighet for tildeling til brukere som er kronisk syke deler av året Fylkeskommunen vil fortsette videre revidering av retningslinjene på grunnlag av innkomne innspill og forslag. Målsetting er å presentere nye retningslinjer for Hovedutvalg for samferdsel i mars 2018 med vedtak i fylkestinget april 2018 og iverksetting av ny TT-ordning Vedlegg: 1. Forslag til retningslinjer for TT-ordningen i Trøndelag 2. Søknadsskjema 3. Legeerklæring 4. Forenklet søknadsskjema - Forarbeid for å «rydde» i registrerte brukere (gjelder bare kommuner i Sør-Trøndelag) 5. Brukerhefte

42 Mottakerliste Agdenes kommune Bjugn kommune Flatanger kommune Fosnes kommune Frosta kommune Frøya kommune Grong kommune Hemne kommune Hitra kommune Holtålen kommune Høylandet kommune Inderøy kommune Klæbu kommune Leka kommune Leksvik kommune Levanger kommune Lierne kommune Malvik kommune Meldal kommune Melhus kommune Meråker kommune Midtre Gauldal kommune Namdalseid kommune Namsos kommune Namsskogan kommune Nærøy kommune Oppdal kommune Orkdal kommune Osen kommune Overhalla kommune Rennebu kommune Rissa kommune Roan kommune Røros kommune Røyrvik kommune Selbu kommune Skaun kommune Snillfjord kommune Snåsa kommune Steinkjer kommune Stjørdal kommune Trondheim kommune Tydal kommune Verdal kommune Verran kommune Vikna kommune Ørland kommune Åfjord kommune Norges Handikapforbund Blindeforbundet SAFO FFO KS Rådet for likestilling av funksjonshemmede Postadresse: Fylkets hus, Postboks 2560, 7735 Steinkjer Telefon: Epost: Org.nr:

43 Transporttjenesten for funksjonshemmede i Trøndelag Retningslinjer Gjeldende fra Vedtatt i fylkestinget xx

44 INNHOLD 1. Formål 2. Søknad 3. Godkjenning av brukere 3.1 Behandling av søknader 3.2 Kriterier for brukergodkjenning 3.3 Kategorier 3.4 Godkjenningstid 3.5 Kriterier som ikke er grunnlag for godkjenning 3.6 Godkjenningsnemnd 3.7 Klage 4. Tildeling 4.1 Kriterier for grunnbeløp og tillegg 4.2 Økonomi 4.3 Ekstraordinære midler 5. Transporttilbudet 5.1 Omfang 5.2 Reisens formål 5.3 Dør-til-dør tilbud 5.4 Reiseområde 5.5 Ledsager 6. Bruk av TT-ordningen 6.1 Brukerkort 6.2 Reisekonto 6.3 Sen avbestilling 6.4 Egenandel 7. Administrasjon av TT-ordningen 7.1 Fylkeskommunale oppgaver 7.2 Kommunale oppgaver 7.3 Kortutsteders oppgaver 6. Godkjenning og endring av retningslinjer

45 1. Formål Formålet med TT-ordningen er å gjøre funksjonshemmede i Trøndelag mer mobile og i stand til å delta i det alminnelige samfunnsliv. TT-ordningen er et transporttilbud fra dør til dør for innbyggere som ikke kan bruke vanlige kollektive transportmidler, eller som har vesentlige vansker med å bruke dem. 2. Søknad For å bli godkjent som bruker skal det være direkte sammenheng mellom varig funksjonshemming og evnen til å bruke kollektive transportmidler. At det ikke går buss i området eller at det er lang gangavstand til holdeplass, er i seg selv ikke grunnlag for godkjenning. Tilbudet gjelder ikke for funksjonshemming med varighet mindre enn 2 år. Søker må ha folkeregistrert adresse i Trøndelag. Ingen søkere har automatisk rett til, eller krav på transporttilbudet. Funksjonshemmede som ønsker å bli med i TT-ordningen, må søke bostedskommunen om å bli godkjent som bruker. Bosted defineres som adresse registrert i Folkeregisteret. Søknad fremmes på standardisert skjema. Til søknaden skal det vedlegges erklæring fra lege/spesialist på standardisert skjema. Slik erklæring skal inneholde en vurdering av hvor vanskelig det er å benytte kollektive transportmidler, inklusiv bestillingstransport.

46 3. Godkjenning av brukere 3.1 Behandling av søknader Godkjenning av brukere er delegert til kommunene i Trøndelag. Søkers hjemkommune behandler søknaden og fatter vedtak. Det kan tas opp nye brukere 4 ganger pr. år. Datoene for søknadsfristene er: 15. februar Tildeling 1. april 15. mai Tildeling 1. juli 15. august Tildeling 1. oktober 15. november Tildeling 1. januar 3.2. Kriterier for brukergodkjenning: Transporttjenesten for funksjonshemmede er et tilbud til de som har behov for spesialtransport, fordi de ut fra funksjonshemming, har store vansker med å benytte det kollektive rutetilbudet på sitt hjemsted. For å bli godkjent som bruker skal det være direkte sammenheng mellom varig funksjonshemming og evnen til å bruke kollektive transportmidler. At det ikke går buss i området eller at det er lang gangavstand til holdeplass, er i seg selv ikke grunnlag for godkjenning. Søkere kan godkjennes ut fra varig funksjonshemming og det må attesteres at bestillingstransport ikke kan benyttes av helsemessige årsaker. Med varig menes minimum to år. Retningslinjene har ingen fastsatte aldergrenser for brukere, men barn under 10 år omfattes normalt ikke av ordningen.

47 3.3 Kategorier Følgende kan gi grunnlag for godkjenning, når andre forutsetninger er oppfylt: Blinde og sterkt svaksynte. (Synsstyrke /18 Folketrygdloven) Personer som er avhengig av rullestol. Utviklingshemmede, individuell vurdering etter funksjon. Andre funksjonshemmede, individuell vurdering etter funksjon. Kronisk funksjonshemming kun knyttet til deler av året kan i særskilte tilfeller godkjennes. Vedkommende må være vesentlig og varig hemmet av sykdommen. Rullestol Kriterier følger nasjonal standard av hva som klassifiseres som rullestol. Se Godkjenningstid Godkjenning gis for maks 3 år. Godkjenningen kan bli opphevet dersom en TT-bruker ikke lenger fyller godkjenningskriteriene. Personer som er godkjent som TT-brukere, men som ikke benytter seg av ordningen innen 12 mnd. kan trekkes ut av ordningen 3.5 Kriterier som ikke er grunnlag for godkjenning Mangel på kollektivtilbud på hjemstedet gir ikke alene grunnlag for å bli godkjent som TT-bruker. Naturlig alderdomssvekkelse er ikke alene grunn for å bli godkjent som bruker. Personlig økonomi er ikke grunnlag for godkjenning. Tidsbegrenset funksjonshemming er ikke alene grunn til å bli godkjent som TT-bruker. Kronisk funksjonshemming kun knyttet til deler av året kan i særskilte tilfeller godkjennes. Vedkommende må være vesentlig og varig hemmet av sykdommen. Problematikk omkring sosial isolasjon gir i seg selv ikke grunnlag for godkjenning, fordi begrunnelsen her ikke vil ligge på tilgjengelighet til rutetilbud ut fra funksjonshemming. Tilbudet er ikke ment å skulle brukes som et behandlingstilbud eller et velferdstilbud i så måte. Som hovedregel godkjennes ikke personer som har tilgang til egen bil, eller har fått stønad til bil etter lov om folketrygd. Men det kan i særskilte tilfeller, gjøres unntak. Bl.a. annet der bruker ikke kan kjøre bilen selv.

48 3.6 Godkjenningsnemnd Fylkeskommunen anbefaler bruk av kommunal godkjenningsnemnd for å sikre god saksbehandling. Godkjenningsnemnd bør ha representant fra brukerorganisasjonene og helsepersonell. 3.7 Klage Klagefrist er 3 uker etter mottak av vedtak. Klagen sendes brukers hjemstedskommune og behandles som klage på enkeltvedtak etter forvaltningsloven 28.

49 4. Tildeling 4.1 Kriterier for grunnbeløp og tillegg Standardbruker: Tillegg 1: Tillegg 2: Tillegg 3: Tillegg 4: Grunnbeløp tildeles alle godkjente brukere Brukere som bor km fra nærmeste kommunesenter Brukere som bor km fra nærmeste kommunesenter Brukere som bor over 30 km fra nærmeste kommunesenter Brukere som trenger spesialbil 4.1 Økonomi Hvis TT-ordningen viser seg å bli mer kostbart enn antatt, kan fylkeskommunens administrasjon sette i verk sparetiltak. Dette kan være endring av utsendt verdi til bruker. Brukere og kommuner vil motta varsel om evt. endringer i god tid. 4.3 Ekstraordinære midler Staten kan tildele ekstra midler til TT-ordningen. Dette vil være øremerkede midler som fylkeskommunen blir satt til å forvalte etter departementets retningslinjer. Den enkelte kommune kan bidra med midler til ordningen, for å styrke tilbudet til brukere i sin kommune.

50 5. Transporttilbudet 5.1 Omfang Omfanget av Trøndelag fylkeskommunes transporttilbud til TT-brukere fastsettes i de årlige budsjettene. 5.2 Reisens formål TT-ordningen er ment for reiser til kulturarrangement, sosiale aktiviteter og reiser til dagliglivets gjøremål. Ordningen skal ikke brukes til reiser som, helt eller delvis, dekkes av andre offentlige midler, for eksempel arbeidsreiser eller behandling hos lege/sykehus. Ordningen gjelder heller ikke for skoleskyss. 5.3 Dør-til-dør tilbud Reisetilbudet er et dør-til-dør tilbud. 5.4 Reise-område Reisene skal primært foretas i Trøndelag, men kan også finne sted i landet forøvrig. TTordningen gjelder ikke utenfor Norge. En TT-reise bestilles hos en transportør som har løyve som gir rett til å drive persontransport mot vederlag. Transportøren må godta kortet som betalingsmiddel ellers må TT-brukeren selv forskuttere transportkostnaden. Trøndelag fylkeskommunes retningslinjer for TT-ordningen skal overholdes når reisen foretas utenfor fylket. 5.5 Ledsager i drosje Dersom brukeren har behov for følge, kan ledsagere reise gratis. Det stilles ikke krav om ledsagerbevis. Ledsager må stige på og av på samme sted som TT-brukeren.

51 6. Bruk av TT-ordningen De som godkjennes som TT-brukere, får utstedt brukerkort fra kortutstederen. En reisekonto ligger på brukerkortet. 6.1 Brukerkort Godkjente brukere blir tildelt et personlig brukerkort. Brukerkortet inneholder elektronisk informasjon som viser brukerens rettigheter i forhold til TT-ordningen. TT-brukeren må ved forespørsel kunne vise legitimasjon som samsvarer med registrert kortinformasjon. Kortet er personlig og kan ikke overdras til andre. Misbruk fører til inndragning. Tap av kort meldes til kortutstederen som utsteder nytt kort. Kostnader for nytt kort trekkes av reisekontoen. Ved flytting er brukeren forpliktet til å melde adresseendring til fraflyttingskommunen, som melder dette videre til kortutstederen. Dersom gyldig brukerkort ikke kan forevises, skal det betales ordinær takst for turen. 6.2 Reisekonto Kommunen vedtar hvilken kategori hver enkelt TT-bruker tilhører. Avhengig av tildelingsdato overføres 50 % eller 100 % av beløpet til en reisekonto som er i brukerkortet. For hver tur betales først 20 % egenandel, deretter reduseres beløpet på reisekontoen med turens resterende kostnad. Det tildelte beløpet er kun disponibelt for det halvåret det er tildelt, og kan ikke overføres til påfølgende periode. Brukerkortene nullstilles og hvert år. Gjenstående beløp slettes og tildelte midler for neste periode tilføres. Saldo på kort kan sjekkes elektronisk (eks. sms, web o.l.) og via kortutstederen (telefon). Avregning skjer via taksameter eller billettsystem og registreres i ettertid. Reisekonto kan ikke overtrekkes. Evt. overskytende beløp må betales av brukeren. 6.3 Sen avbestilling Transportutgifter som oppstår på grunn av for sen avbestilling av drosje, må dekkes av brukeren. 6.4 Egenandel Bruker skal dekke 20 % av turens totalkostnad.

52 7. Administrasjon av TT-ordningen TT-ordningen er ikke et lovfestet tilbud. Trøndelag fylkeskommune er ansvarlig for ordningen. Administrasjon av ordningen utføres av kortutstederen, i samarbeid med fylkeskommunen. 7.1 Fylkeskommunale oppgaver Fastsette økonomisk ramme for TT-ordningen, herunder grunnbeløp og tillegg. Utarbeide retningslinjer, nødvendig skjema, informasjonsskriv og brosjyremateriell Veilede og informere kommunene om TT-ordningen Kontrollfunksjon for brukerkvoter og økonomi 7.2 Kommunale oppgaver Behandle søknader og fatte vedtak om brukergodkjenning. Innhente den informasjon som ansees nødvendig for å vurdere søknadene Avgjøre brukernes tildelinger ved godkjenningen av brukerne Veilede og informere brukerne om TT-ordningen Melde TT-brukere inn og ut av ordningen. Holde oversikt over TT-brukere som ikke benytter seg av ordningen over tid, slik at disse kan bli trukket ut av ordningen Klagebehandling iht. forvaltningslovens bestemmelser 7.3 Kortutsteders oppgaver Ansvarlig for drift og vedlikehold av TT-weben Veilede fylkeskommunen og kommunene i bruken av TT-weben Utstede TT-kort til godkjente brukere Inngå avtaler med transportører Kontrollere krav fra transportør og foreta utbetaling/oppgjør til transportør for utført TT-transport. 8. Godkjenning av retningslinjer Retningslinjene godkjennes av Fylkestinget i Trøndelag.

53 Transporttjenesten for funksjonshemmede i Trøndelag SØKNADSSKJEMA ETTERNAVN FORNAVN ADRESSE POSTNUMMER/STED FØDSELSDATO Tidligere TT bruker: Ja Nei Mottar stønad til egen bil eller grunnstønad for transport fra NAV: Ja Nei Behov for spesialbil: Ja Nei Nåværende transportmåte: Vedlegg: Egen bil Drosje Spesialbil Kollektiv Annet Legeerklæring (standard skjema) Navn på fastlege Merknader Fullmakt Søker gir kommunen fullmakt til å innhente nødvendige opplysninger for saksbehandlingen. Dato/underskrift

54 Transporttjenesten for funksjonshemmede i Trøndelag LEGEERKLÆRING ved søknad om TT-kort For å kunne bli innvilget TT kort er det en forutsetning at søkeren ikke kan bruke kollektive transportmidler uten stort besvær og at funksjonshemmingen antas å vare i minimum 2 år. Legeerklæringen skal følge søknadskjema for TT-kort og sendes til den kommunen hvor søkeren er bosatt. (ikke til fylkeskommunen) Søker: NAVN ADRESSE KOMMUNE FØDSELSNUMMER (11 siffer) Funksjonshemming: Søker er blind/svaksynt (synsstyrke /18 Folketrygdloven) Søker er avhengig av rullestol Søker har behov for spesialbil Søker kan av andre helsemessige årsaker ikke benytte kollektivtransport/bestillingstransport * * Bestillingstransport er et tilbud hvor kunde kan forhåndsbestille «Tilbringertjeneste» (Transport til knutepunkt for buss) og «Servicetransport» (dør til dør transport til kommunesentre). Bestillingstransporttilbudet gjelder for fastsatte dager og soner for den enkelte kommune. I hovedsak benyttes drosje til bestillingstransporten. * Beskrivelse av søkers helsesituasjon / merknader Er søkers helsetilstand varig? Ja (minimum 2 år) Nei Dato/underskrift/stempel Legeerklæringen har vedlegg.

55 Transporttjenesten for funksjonshemmede i Trøndelag SØKNADSSKJEMA Sendes din kommune innen 15.mai 2018 ETTERNAVN FORNAVN ADRESSE POSTNUMMER/STED FØDSELSDATO Mottar stønad til egen bil eller grunnstønad for transport fra NAV: Ja Nei Behov for spesialbil: Ja Nei Nåværende transportmåte (flere alternativ kan krysses av): Egen bil Drosje Spesialbil Kollektiv Annet Merknader Fullmakt Søker gir kommunen fullmakt til å innhente nødvendige opplysninger for saksbehandlingen. Dato/underskrift

56 TT-kort Transporttjenesten for funksjonshemmede i Trøndelag

57 TT-ordningen - bestilling og bruk 1. Du bestiller til nærmeste transportør som har godkjent løyve for kjøring mot vederlag. 2. Trenger du spesialbil (f.eks. ved bruk av rullestol) oppgir du det ved bestilling. 3. Du får transport fra dør til dør. 4. Trenger du spesialbil må du regne med litt lengre ventetid, bestill derfor i god tid. 5. Du leverer brukerkortet ved reisens start. 6. Du betaler en egenandel på 20 % av de totale transportkostnadene. 7. Hvis turens kostnad overskrider det som er tilgjengelig på brukerkortet, må du betale det resterende beløpet selv. 8. Du kan reise når du vil, og hvor du vil. Kortet gjelder i hele Norge. (se pkt. 5 neste side) 2