Rapport Jayantis minnefond 2004

Transkript

1 Rapport Jayantis minnefond 2004 Namaste! Jippi! Takket være gavmildheten deres har vi virkelig fått fart på hjelpeprosjektet i Hele kroner kunne vi sende av gårde dette året. Dette er vi selvsagt svært fornøyde med samtidig som det gir oss en viss prestasjonsangst for årene som kommer....men vi prøver hele tiden å formidle at det vi helt sikkert kan love er penger som dekker lønnen til sykepleieren og assistentene som er ansatt, samt at vi dekker legebehandling og medisiner. Etasjen vi har bygget på, samt annet oppussingsarbeid er ekstraordinære tiltak der innsatsen vil variere fra år til år (og til nå har den bare kunnet øke og øke ) I 2004 har vi lønnet en sykepleier og to faste assistenter som arbeider med de handikappede barna. Nurse Rana har giftet seg og sluttet å arbeide, men Sharad, vår gode hjelper i Nepal, har klart å engasjere en ny sykepleier, Ram Kumari, som var villig til å flytte ut til Panchkhal. Det er nå 37 barn på barnehjemmet, og av disse er det 12 barn med ulike handikap. Fire er så hardt rammet av CP at de ikke kan gå, og trenger assistanse døgnet rundt, men de to assistentene vier all sin tid på disse.. Rita Badja (direktør på barnehjemmet) deler ut godterier Av ekstraordinære tiltak i 2004 så har vi fått totalrenovert både kjøkken og matsal, og som der ser av bildene har det blitt kjempefint. Matlagingen er enklere og det er lettere å holde rent. I matsalen er det blitt lagt nytt

2 tak slik at barna slipper å sitte med paraply når det regner, veggene er malt i lyse trivelige farger og nypussede bord og trebenker til å sitte på er på plass. Spesielt trebenkene falt i smak hos barna, da de gamle steinbenkene var fryktelig kalde å sitte på om vinteren. Ledelsen ved barnehjemmet i Kathmandu reiste ut til Panchkhal og hadde en markering når det hele var ferdig og kunne tas i bruk. Det vanket blomsterkranser til de voksne og godteri til barna. Spisesal før oppstart Full renovering inne som ute

3 Nytt tak og nypusset mur utvendig Spisesalen inne ferdig oppusset Andre tiltak som barna har satt pris på er kurs i dans og taekwondo var første året vi har hatt penger til å arrangere slike organiserte fritidsaktiviteter. Alle har villet være med, og alle som har vært friske nok har fått være med på ett av kursene. De som har for dårlig helse til å være med har vært entusiastisk publikum. Det var en stor dag når uniformene til Taekwondo kurset ble utlevert og entusiasmen har vært stor selv om kurset har gått grytidlig om morgenen. Dansekurset har vel ikke vakt samme interessen, men det har vært moro det også. Vi regner med å få lærere til å fortsette kursene i 2005, og har satt av midler til det. I Nepal som i Norge fører som kjent kjedsomhet og mangel på nok omsorgspersoner til rampestreker så engasjerende fritidsaktiviteter er nyttige på mange måter.

4 Taekwondo trening i morgentåke Stolte gutter med diplom for fullført kurs i taekwondo I tillegg har barna vært på utflukt/picknic et par ganger i løpet av året, noe som har vært populært både for store å små. I 2005 vil vi prøve å arrangere en utflukt sånn ca hver tredje måned, der vi har både museum og dyrehage på programmet. Av ekstraordinære tiltak vil vi i 2005 pusse opp en bygning i tilknytning til barnehjemmet som skal bli legesenter. Planen er at legesenteret skal betjene både barnehjemmet og landsbyene i området. I dag er

5 det langt til nærmeste lege for landsbybefolkningen, og byggingen av et legesenter håper vi skal falle i god smak hos maoistene som i løpet av borgerkrigen har tatt makten i dette området hvor barnehjemmet ligger. Vi er avhengig av at maoistene ser positivt på arbeidet som blir gjort, slik at barnehjemmet får være i fred og under makthavernes beskyttelse. Når det gjelder arbeidet her hjemme i 2004 så har kreativiteten blant giverne som vanlig vært stor. Det har kommet små og store overraskelser gjennom hele året. Egen 40 årsdag avslørte en fantastisk raus vennekrets. I tillegg har det kommet penger samlet inn til andre fødselsdager, i noen tilfeller til mennesker vi ikke aner hvem er, men som tydeligvis har hørt om oss. I andre tilfeller har fadderne våre gitt penger til prosjektet som presanger til venner og familie. Torny har stadig innsamlingsaksjoner på jobben sin, mens andre driver storstilt reklame for putene og pashminasjalene vi selger. Den mest overraskende og utrolig rørende donasjonen stod likevel Solfrid Nautvik og barna for. Når hennes mann Bernt døde brått like før jul, ønsket de penger til hjelpearbeidet i stedet for blomster. Fantastisk! I året som var har vi også kunnet føre flere nye navn på fadderlisten, og fremdeles har ingen gamle falt ut. Tusen, tusen takk til dere alle. Vi håper denne rapporten gir dere lyst til å være med videre. Med vennlig hilsen Oddrun Rangsæter og Jan Kraakenes PS! Vi har fremdeles masse flotte håndlagede varer fra Nepal for salg. Fine, sitteputer i ull, tovede luer og tøfler, sølvsmykker og nydelige pashminasjal. Her finner man fine presanger til alle anledninger, samtidig som man støtter en god sak.