BRANNTEKNISK VEILEDER LOFTSINNREDNING

Transkript

1 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Sist revidert BRANNTEKNISK VEILEDER LOFTSINNREDNING Virkeområde Veilederen omfatter kun innredning av leiligheter på loft i eldre murgårder (normalt bygget i perioden ), enten ved at nye boenheter innredes, eller ved at leiligheter i underliggende etasje utvides til loft. Veilederen må ikke brukes til tiltak som kan forringe sikkerheten i bygget, ved for eksempel å hindre tilgangen til et trapperom. Veiledningens forankring i Plan- og bygningsloven Innredning av loft er et tiltak på eksisterende byggverk og skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i medhold av loven, jf. plan- og bygningsloven ledd. De krav som stilles, gjelder som hovedregel for de deler av byggeverket som det aktuelle tiltaket omfatter. Plan- og bygningsetaten kan likevel stille som vilkår for en tillatelse at andre deler av byggverket settes i forsvarlig stand i henhold til relevante tekniske krav, jf. pbl ledd. Dette kan gjøres når etaten finner at byggverket er i så dårlig stand at det av hensyn til helse, miljø eller sikkerhet ellers ikke vil være tilrådelig å gjennomføre det omsøkte tiltaket. For forhold ved slike tiltak som ikke er behandlet i det følgende vises til Veiledning til teknisk forskrift (VTEK10). Veilederen er ment som et hjelpemiddel i forbindelse med brannteknisk prosjektering, men har ikke formell status som preaksepterte løsninger. Utgangspunktet for Brannteknisk veileder loftsinnredning er Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) m/veiledning (VTEK10). Veilederen er videre basert på erfaringer, brannevaluering gjennom lang tid og samarbeid med Brann- og redningsetaten i Oslo (BRE) og branntekniske konsulenter. Det påpekes at ansvaret for de valgte løsningene tilligger det(de) foretak som er gitt ansvarsrett for brannprosjektering og kontroll i tiltaket. Det(de) foretak må alltid foreta en selvstendig og konkret vurdering av behovet for det enkelte tiltak Det gjøres oppmerksom på at denne veilederen ikke er egnet som referanse for andre søknadspliktige tiltak som hovedombygging, bruksendring av vesentlige deler av bygning, nybygg mv. Branntekniske forhold Loftsleilighetene med rømningsveier søkes på denne måten utført og opprustet tilsvarende det personsikkerhetsnivå brannbestemmelsene i Teknisk forskrift (TEK10) tilsier. Tiltakene går i det vesentlige ut på å gi beboerne tidlig varsel ved brann, sikre rømningsveiene, samt hindre brannog røykspredning. Løsningene i denne veilederen er minimumsløsninger og alle punktene i veilederen må være oppfylt. Delanalyser for å unnlate enkeltløsninger i veilederen kan ikke gjennomføres. Prinsipielt skal hver branncelle/leilighet ha direkte adgang til to uavhengige rømningsveier fra hvert plan. Samme antall trapperom som tidligere førte opp til loftsplanet, må fortsatt føres til Plan- og bygningsetaten Besøksadresse: Vahls gate 1, 0187 Oslo Sentralbord: Kundesenteret: Telefaks: Boks 364 Sentrum 0102 Oslo E-post: postmottak@pbe.oslo.kommune.no Bankgiro: Org.nr.: MVA

2 loftsplanet, og slik at hver loftsleilighet får tilgang til minst det samme antall trapperom som de underliggende leiligheter. Se også Loftsveileder utgitt av Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren. 1 Rømningsveier for de leilighetene som tiltaket omfatter der disse leilighetene kun får tilgang til ett trapperom. I eksisterende bygårder hvor det kun er en trapp kan dette aksepteres hvis følgende forutsetninger oppfylles: - Det installeres automatisk slokkeanlegg.i hele bygningen - Det installeres brannalarmanlegg iht. pkt Hver leilighet har minst ett vindu (eller balkong/ terrasse) tilgjengelig for brannvesenets stigemateriell for rednings- og slokkeinnsats, og som utformes iht. kravene til rømningsvindu. - For alle leiligheter som ligger over 12 meter fra planert terreng til underkant vindu eller overkant rekkverk balkong må det være adkomst for stigebil. Dette vil si at loftsleilighet må ha vindu ut mot gate. - Adkomst og tilgjengelighet for stigebil/bærbart stigemateriell må avklares med Brann- og redningsetaten (BRE). (Mrk; BRE s stigemateriell er ikke sekundær rømningsvei) - Rømningsveier må føre til sikkert sted. Det vil i de fleste tilfeller si helt ut til gaten, slik at portrom må utføres som rømningsvei. - Alle dører fra leiligheter til trapperom skal være EI 2 30 CS a (B30S med anslagsterskel) - Øvrige dører til trapperom skal være EI 2 60 CS a (B60S med anslagsterskel) For selvlukkere på dører gjelder regler i NS-EN Dører skal være brannklassifiserte med godkjent merke. - Dører til mindre boder i trapperom byttes til EI 2 30 S a (B 30), alternativt kan de originale dørene dyttes, gjøres røyktette og kles med min. 13 mm gips el. tilsvarende. Dører til boder skal kunne låses og lukkes i tett tilsluttende posisjon. For alle kontrollpunktene vises det til: Byggnormserien. Perm 3. Produktdokumentasjon Sprinkleranlegg jf. pkt Vinduer som rømningsvei. Forutsetninger og utførelse Jf. Pkt. 19 TEK 11-13, (2) Brannklassifiserte dører. Krav og innsetting Brannteknisk forbedring av gamle trefyllingsdører Dersom dører med særlig stor bevaringsverdi ønskes bevart tilnærmet uendret, krever dette helhetlig prosjektering etter TEK10. 2

3 2 Rømningsveier for de leilighetene som tiltaket omfatter der disse leilighetene får tilgang til minst to trapperom. 3 Skillekonstruksjoner og overflater i trapperom 4 Skillekonstruksjoner mellom kjeller og trapperom Alle dører fra leiligheter til trapperom skal være EI 2 30 CS a (B30S med anslagsterskel) - Øvrige dører til trapperom skal være EI 2 60 CS a (B60S med anslagsterskel) Dører skal være brannklassifiserte med godkjent merke. - Dører med stor bevaringsverdi kan oppgraderes dersom: - Det monteres automatisk slokkeanlegg i hele bygningen og; - Dørene i ett trapperom byttes til klassifiserte dører og dørene i øvrige trapperom oppgraderes iht Det skal monteres innfrest tettelist samt intumiserende (ekspanderende) list i karm/dørblad. - Dører til mindre boder i trapperom byttes til EI 2 30 S a (B 30), alternativt kan de originale dørene dyttes, gjøres røyktette og kles med min. 13 mm gips el. tilsvarende. Dører til boder skal kunne låses og lukkes i tett tilsluttende posisjon. - Rømningsveier må føre til sikkert sted. Det vil i de fleste tilfeller si helt ut til gaten. Portrom må derfor utføres som rømningsvei. - Der det er eller blir installert heis som tilfredsstiller krav til universell utforming etter TEK10, må det installeres automatisk slokkeanlegg i hele bygningen. Dersom dører med særlig stor bevaringsverdi ønskes bevart tilnærmet uendret, krever dette helhetlig prosjektering etter TEK. For selvlukkere på dører gjelder regler i NS-EN Skillekonstruksjoner: EI 60 (B60). - Overflate på vegger, tak, underside trapp, opptrinn og vanger: B-s1,d0 (In 1). - Over- og sidefelt rundt dører regnes som en del av trapperomsveggen. - Overflate på gulv i rømningsvei skal være D fl -s1 (G). EI 60 (B60 bærende og skillende) med EI 2 60 CS a (B60S) dør. 5 Trappeløp Hovedtrapp skal ha brannmotstand tilnærmet R 30 (B 30 bærende). Gamle ståltrapper kan beholdes uendret forutsatt at de er i god stand. 6 Innvendig hjørne i rømningstrapp Vinduer i rømningstrapp med diagonal avstand < 2m: Ett vindu EI 60 eller begge EI 30. Avstand mellom 2 og 4 m: Ett vindu E 60 eller begge E 30 i fast ramme (kun åpningsbare med vaktmesternøkkel ). 7 Etasjeskillere - Tilnærmet REI 60 (B 60 bærende og skillende) mot loftsleilighet. - Overflate D-s2,d0 (In 2) i tak. 8 Skillevegg mot naboleilighet - EI 60 (B60). - Nye overflater: D-s2,d0 (In 2). Sprinkleranlegg jf. pkt Brannteknisk forbedring av gamle trefyllingsdører Brannspredning via fasader TEK og

4 9 Andre innvendige vegger - Branncellebegrensende vegger EI 60 (B60) - Nye bærende vegger R 60 (B60). - Nye overflater: D-s2,d0 (In 2). 10 Bæresystemer - Ved loftsinnredning skal takkonstruksjonen være tilnærmet R 60 (B60 bærende). Ved installert automatisk slokkeanlegg kan bæreevnen reduseres til R30 (B30 bærende). 11 Gjennomføringer og tilslutninger 12 Hems evt med terrasse - Tilslutning mellom bygningsdeler som etasjeskillere og vegger må tettes. - Gjennomføringer (pipeløp, ventilasjonsrør, VA-rør, kabler) skal tettes og beskyttes slik at brannmotstanden ved gjennomføringen er like god som konstruksjonen for øvrig. - Kabler skal trekkes gjennom plastrør for å hindre elektrisk overslag. - Godkjente branntettingssystemer/ produkter skal anvendes. - Inspeksjonsluker skal ha samme brannmotstand som sjaktveggen. - Avløpsrør i plast anbefales ikke. Hems skal behandles som et eget plan og ha tilgang til trapperom som rømningsvei i tillegg til interntrapp. Ved utløsning av brannalarm skal også terrasse varsles. 13 Piper Piper som skal brukes som røykkanal må tilstandsundersøkes og utbedres mht sprekker/ røyklekkasjer iht. godkjente metoder. 14 Feiing Adkomst for feier skal være tilfredsstillende. Eventuelle endringer skal utføres i samråd med brann- og redningsetatens boligseksjon. 15 Takoppbygg - For takoppbygg som arker og lignende, som ligger nærmere enn 2 m fra brannvegg, må eksisterende brannvegg løftes tilsvarende høyden til takoppløftet, med full høyde frem til fasadeliv eller dokumenteres særskilt. Se illustrasjon under. TEK og 11-9 TEK TEK Gjennomføring av kabler og rør i brannskiller Skader på skorsteiner. Årsaker og utbedringsmetoder - Hvis avstanden til brannvegg er mellom 2 og 4 m må vegg nærmest brannvegg i takoppbygget ha brannmotstand minst EI 60 (B60). - Arker i ulike brannceller må være atskilt med EI 60 (B60) konstruksjoner dersom avstanden mellom dem er mindre enn 8,0 m. 4

5 16 Felles takterrasse 18 Manuelt slokkeutstyr 19 Tilrettelegging for redningsog slokkemannskap 20 Brannalarmanlegg Jf. pkt 1 og 2 Felles takterrasse regnes som eget plan og må ha tilsvarende antall rømningsveier som leilighetene for øvrig, samt være tilgjengelig for brannvesenets redningsmateriell Husbrannslange eller håndslokkeapparat i hver leilighet, samt i kjeller og på loft. - Tilrettelegging til og i bygget skal avklares med Brann- og redningsetaten. - Utover forhold som er angitt i retningslinjer for rednings- og slokkemannskaper, kan følgende forhold være av spesiell betydning: parkeringsforhold, kjøreledning for trikk, beplantning, tilkomst til bakgård, bakgårdens utforming, etc. - Brannalarmanlegget skal utføres som kategori 2 anlegg og skal videre være utført på en hensiktsmessig måte med høy pålitelighet for å unngå uønskede alarmer. - Detektorer i leiligheter i boligbygninger må dekke områdene kjøkken, stue og sone utenfor soverom. Dessuten må følgende være oppfylt: a. Det må være minst én detektor pr. etasje. Akustiske signalgivere må plasseres slik at alarmstyrken er minst 60 db i oppholdsrom og soverom når mellomliggende dører er lukket. Optiske signalgivere må plasseres slik at de er synlige fra kjøkken og stue. b. Detektorer må installeres i trapperom, kjeller og loft. Akustiske signalgivere skal monteres i disse områdene. c. Alarm utløst i leilighet varsler kun i leiligheten. Alarm utløst i fellesarealer varsler alle. d. Ved utløst slokkeanlegg skal alle varsles. - Alle arealer, inkludert leiligheter, skal detekteres med røykdetektor, multidetektor anbefales. - I bygg som ikke sprinkles må utløst brannalarm varsle hele bygget, men det aksepteres lokal alarm innenfor leilighet i inntil 3 minutter. - Prosjektering og installasjon av brannalarmanlegg må utføres av firma med offentlig ansvarsrett for fagområdene. - Komponenter som brukes i brannalarmanlegg skal være godkjent etter NS-EN Det skal foreligge FDV-dokumentasjon og en kontrollavtale for brannalarmanlegget før ferdigattest gis. Denne kontrollavtale skal inngås med leverandør av brannalarmanlegget eller den som leverandør har godkjent for kontroll av anlegget. Ekstern kontroll på anlegget skal utføres min. en gang pr. år og kontrollavtale og kontrolljournal skal alltid forefinnes ved anlegget og kunne fremvises til myndighetene ved behov. TEK FOBTOT 2-5 Oslo brann- og redningsetats retningslinjer vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i Oslo kommune. Se hjemmeside: ne.no TEK og 4-2 FOBTOT 2-4 5

6 21 Sprinkleranlegg 22 Krav til heis og automatisk slokkeanlegg 23 Avfallsconteinere Med bakgrunn i erfaringer med kjente branntekniske svakheter i gamle murgårder, anbefales det installering av type 3 anlegg etter NS-INSTA Sprinkleranlegg i øvrige deler av bygget som har annen risikoklasse skal dimensjoneres som et konvensjonelt sprinkleranlegg iht NS-EN Ved utløsning av sprinkleranlegg skal hele bygget inkl. terrasser varsles. Det anbefales at det opprettes alarmoverføring til 110-sentral som aktiveres ved utløst sprinkleranlegg for å sikre at anlegget avstilles snarest mulig etter at brannen er slokket. I eldre bygårder hvor det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig brannmotstand på etasje- og leilighetsskiller vil et riktig dimensjonert og installert sprinkleranlegg være et vesentlig kompenserende tiltak. Et aktivt tiltak som sprinkling vil, i tillegg til å redde materielle verdier, også ha betydning for personsikkerheten (som supplement til røykvarsling/røykdeteksjon). Det skal foreligge FDV-dokumentasjon og en kontrollavtale for sprinkleranlegget før ferdigattest gis. Denne kontrollavtale skal inngås med leverandør av sprinkleranlegget eller annet kompetent foretak. Ekstern kontroll på anlegget skal utføres min. en gang pr. år og kontrollavtale og kontrolljournal skal alltid forefinnes ved anlegget og kunne fremvises til myndighetene ved behov. I TEK 10 er det en tett sammenheng mellom krav til heis og automatisk slokkeanlegg for boligbygg. I eksisterende bygg vil automatisk slokkeanlegg derfor være påkrevd også i bygninger med to trapperom der heis som tilfredsstiller krav til universell utforming er eller blir installert. Kravet om automatisk slokkeanlegg har her sammenheng med potensielle brukeres mobilitet. Det må tilrettelegges for egen oppstillingsplass for avfallsbeholdere utenfor bygningskroppen slik at brannfaren reduseres og krav til HMS ivaretas. Se også BREs Instruks for utplassering av container ( Plassering av containere ). NS-INSTA NS-EN Branntekniske uttrykk og forkortelser: Se VTEK kap. 11 (innledning) og FOBTOT: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 6