Rapport Geoteknisk undersøkelse, ROS analyse og vurdering av områdestabiliteten

Transkript

1 Dato Oppdragsnummer 01L NAVESTAD, SARPSBORG Rapport Geoteknisk undersøkelse, ROS analyse og vurdering av områdestabiliteten Side 1 av 23

2 Dato Oppdragsnummer 01L INNLEDNING BAKGRUNN FOR PROSJEKTET GRUNNFORHOLD Topografi Dybde til fjell Løsmasser Grunnvannstand GEOTEKNISKE VURDERINGER Prøveboring Totalsondering CPTU sondering FORUTSETNINGER FOR PROSJEKTERING Setninger Tele Bæreevne VURDERING AV SEISMISK PÅVIRKNING ROS ANALYSE OG OMRÅDESTABILITET Evaluering skadekonsekvens, faregrad og risiko Krav til utredning og sikkerhet tiltakskategorier Vurdering av geoteknisk tiltak Konklusjon OPPSUMMERING REFERANSER Side 2 av 23

3 Dato Oppdragsnummer 01L Vedlegg Borplan Borlogg Mesta Snittplan Snitt A-A, B-B, C-C Totalsonderinger CPTU sonderinger Kvalitetssikringsskjema OPPDRAG Rapport OPPDRAGSLEDER Frank Tore Olsen EMNE Rapport Geoteknisk FORFATTER Ewa Sokalska undersøkelse, ROS analyse, områdestabilitet OPPDRAGSGIVER WSP Norge AS (Tidl. Faveo prosjektledelse) KONTAKTPERSON Thomas Theodorsen OPPDRAGSNUMMER 01L Revisjonsliste Rev. Dato Endringer Utarbeidet av Sidemannskontroll Nytt dokument Ewa Sokalska Rolf Engelheart Endring av dokument, ROS Ingjerd U. Høy Ewa Sokalska analyse, områdestabilitet Side 3 av 23

4 Dato Oppdragsnummer 01L INNLEDNING Pöyry Norway AS har på oppdrag fra WSP Norge AS (Tidl. Faveo prosjektledelse) ved Thomas Theodorsen og Sarpsborg Bygg og Eiendomsutvikling AS ved Tore Lilleby, utført en geoteknisk undersøkelse, en ROS analyse samt en vurdering av områdestabiliteten i Navestad-Berg området. Det aktuelle området ligger mellom bebyggelsen på Navestad og høyspentlinjen, og strekker seg fra ca. kote 40 til ca. kote 52. Området blir i dag stort sett brukt til jordbruk. 1046/ /3 1044/42 Fig. 1.1: Situasjonskart utsnitt fra norgeskart.no. De aktuelle eiendommene er markert på kartet. Side 4 av 23

5 Dato Oppdragsnummer 01L Figur 1.2: Utsnitt fra NVE Løsmassekart. Kart fra Norges Vassdrag og Energidirektorat viser at store deler av området er «bart fjell med et tynt dekke av løsmasser» og «tynn hav og strandavsetning». Utenfor det aktuelle området er det «tykk havavsetning». Kvikkleire er ikke registrert i området. 2 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET I ny reguleringsplan for Navestad-Berg området er eiendommene gnr/bnr 1046/161, gnr/bnr 1045/3 og gnr/bnr 1044/42 regulert til boligbebyggelse. Eiendommene 1045/3 og 1044/42 har tidligere vært brukt til jordbruk. Bakgrunnen for de geotekniske undersøkelsene er at det er planlagt å utvikle et boligfelt på området. På området skal det bygges en kombinasjon av villaer og småhusbebyggelser. Reguleringsplanen antar at det skal bygges hus med lette konstruksjoner og et lokalt vegsystem. Ingen tung fylling er planlagt. Side 5 av 23

6 Dato Oppdragsnummer 01L GRUNNFORHOLD 3.1 Topografi Området er småkuppert, men består i hovedsak av to relativt flate områder som ligger ca. mellom kote 40 og 42. På tomten ble det påvist en fordypning i de faste bergartene som er fylt med leire. I tillegg er det tre fjellknauser som ligger rundt det flate området som ligger ca. på kote Dybde til fjell Dybden til fast fjell varierer mellom 1,8 og 21,3 m, men vanligvis er dybden mellom 7,5 til 12 m. 3.3 Løsmasser Området består av et dekke av havavsetninger. Totalsonderingene viser at løsmassene i hovedsak er marin leire. Det øverste laget (ca. 1-2 m dybde) består av tørrskorpeleire med silt, sand og matjord. Mellom 2-15 m består jordartene av middels fast leire. Ved siden av fjellknausene ble det påvist et tynt lag av løsmasser som inneholder grus og sand på forskjellige dybder. Dette laget er et resultat av nærheten til et område med bart fjell. Dybde til fjell er varierende. I borehull 10 er dybden til fast fjell minst (litt over 1 meter), avsetningene over fjellet består av forvitringsmateriale. I borehull 5 og 6 er også dybden til fast fjell liten. Her er leiren over det faste fjellet fast med noe innhold av stein. I borehull 9 er dybden til fjell størst. Her ble det påvist leire til ca. 13 m dybde. Under leiren var det et morenelignende lag med mye stein. I borehull 1 3 er dybden til fjell relativt liten, men den påviste leiren er bløt og har dårlige mekaniske egenskaper. Her finnes de dårligste grunnforholdene på hele det undersøkte området. Jordartene påvist i hull 17 har de dårligste mekaniske egenskapene og de var helt bløte ved boring. Det er derfor mistanke om at disse jordartene er sensitive, kanksje kvikke. Det ble ikke utført labundersøkelser, så det ble derfor ikke påvist om leiren var sensitiv eller kvikk. Side 6 av 23

7 Dato Oppdragsnummer 01L I de andre borehullene ble det påvist leire som ofte ble bløtere på ca. 2 m dybde. Tykkelsen på leirelaget er varierende på grunn av varierende morfologi på fjellet som er under. 3.4 Grunnvannstand Grunnvannstanden ble ikke målt, men grunnvannstanden varierer med sesong og nedbørsmengde. Meteorologiske data fra tyder på at vannstanden var normal i hele området den da befaringen fant sted. På grunn av topplagets tykkelse på gjennomsnittlig 2,2 m (tørrskorpeleire, sand og silt), antas grunnvanntilstanden å være ca. 2,2 m under terrengnivået. Dette ble antatt på grunn av de mekaniske egenskapene til jordartene. 4 GEOTEKNISKE VURDERINGER På området skal det bygges en kombinasjon av villaer og småhusbebyggelser, som er relativt små og lette konstruksjoner. På grunn av den planlagte bebyggelsen og at det er påvist bløt leire på noen av tomtene er prosjektet kategorisert i konsekvensklasse CC/RC2 og geoteknisk kategori 2. NS-EN 1990:2002+NA.2008 (Eurokode 0) og NS-EN : NA:2008 (Eurokode 7) ble lagt til grunn. Tab. 4.1: Definisjon av konsekvensklasser, HB V220. Side 7 av 23

8 Dato Oppdragsnummer 01L Tab. 4.2: Partialfaktorer for M ved effektivspennings- og totalspenningsanalyser, HB V220. Tab. 4.3: Veiledende eksempler på klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler. HB V220. Tab. 4.4: Krav til prosjekteringskontroll og utførelseskontroll, HB V220. Side 8 av 23

9 Dato Oppdragsnummer 01L Prøveboring Totalsondering Totalsondering ble utført av Mesta ved bruk av Geotech 607HD borerigg. Det ble utført 18 sonderinger. På grunn av varierende dybde til fast fjell varierte også dybden på grunnboringene mellom 2,8 meter til 22,3 meter. Boreplanen er basert på kartografiske data levert fra WSP Norge AS (Tidl. Faveo prosjektledelse), og data fra NGUs og NVEs kartografiske tjenester. I tillegg er det tatt hensyn til et arkitektonisk prosjekt av boligfeltet. Borepunktene ble satt i et regelmessig nettverk hvor hovedfokuset var å påvise de mest sensitive jordartene. Områdene med faste bergarter ble ikke inkludert i boreplanen. Det ble påvist leire, siltig leire og leirig silt under boringene. Jordartene oppfører seg forskjellig. I noen hull (4, 5, 6) var jordartene relativt faste. I andre områder var jordartene bløte, og det ble observert "leiresuppe" under boringen (hull 17) CPTU sondering CPTU sonderinger ble utført i 16 av de 18 planlagte borepunktene. Dette var på grunn av at det var for liten dybde til fast fjell i to av borepunktene (nr. 10 og 11). I disse borepunktene var de påviste avsetningene relativt faste. Tolkningen av dataene viser at det er forskjellige typer løsmasser, fra sensitiv leire til siltig sand. I de fleste borehullene er det sandige løsmasser som dominerer i den øverste delen av boreloggen og leire og siltig leire i den nederste delen av boreloggen. Veldig mange av punktene ligger på venstre side utenfor diagramomrdet (Figur: 4.1). Det betyr at jordartene er sensitive, og kanskje kvikke i deler av boreloggene. Diagrammet dekker kun positive og høyere enn null verdier av sidefriksjon. En stor del av loggen har en friksjon under 0,01 kpa, inkludert negative verdier. Høyre diagram viser de øverste 2,5 m av avsetningene. Den største delen av punktene er plassert i området med sand og silt. Man kan derfor forvente at jordartene er telefarlige og de skal derfor klassifiseres som teleklasse T3 til T4. Side 9 av 23

10 Dato Oppdragsnummer 01L N Gravelly sands Sands Sands Silty sands Silty sands Sandy silts Sensitive fine grained soil Nc Navestad Silts Silty clays Very stiff sands Increasing St Increasing OCR Very sriff finegrained soils Clays Organics 1 0,1 0,2 0,3 0, Rf N Gravelly sands Sands Sands Silty sands Silty sands Sandy silts Sensitive fine grained soil Nc Navestad Silts Silty clays Very stiff sands Increasing St Increasing OCR Very sriff finegrained soils Clays Organics 1 0,1 0,2 0,3 0, Rf Figur 4.1: Klassifisering av jordarter på bakgrunn av CPTU data. I det venstre diagrammet er alle dataene presentert. Høyre diagram viser sand- og siltavsetninger i de øverste 2,5 m av jordloggene FORUTSETNINGER FOR PROSJEKTERING Gjeldende regelverk legges til grunn: NS-EN : NA:2008 (Eurokode 0) og NS-EN : NA:2008 (Eurokode 7). 5.1 Setninger I den største delen av området er det påvist leiravsetninger med silt og sand. Avsetningene er relativt faste. Modultallet for setninger er derfor antatt å være 30, noe som er typisk for norsk leire. Antatt belastning: 40 kn/m 2 Antatt fundamentbredde: 0,6 m γ av leire: 19 kn/m 3 m leire: 30 og 20 M 4000 og 3500 kn/m 2 Beregningene ble utført med bruk av GeoSuite Settlement modul og viser at man kan forvente setninger opp til ca. 10 cm ved antatte forhold og ved Side 10 av 23

11 Dato Oppdragsnummer 01L fundamentering på 0,5 m dybde. Det er ikke tillatt å drenere grunnvannet fordi dette kan forårsake en økning av setninger. Det er derfor anbefalt å ikke benytte utfyllinger i hele dette området, unntatt i nærheten av borehull nr. 10. Om det likevel er behov for utfylling anbefales det delvis utgraving og bruk av lette masser og jordarmering med fiberduk klasse 3 og geonett. 5.2 Tele Det er stor risiko for teleskader i de områdene som er dekket med et lag av siltig sand eller silt. I henhold til gjeldene standarder er det antatt teleklasse T3 til T4 i disse områdene. I områdene uten et leirerikt avsetningsdekke er det antatt teleklasse T1 i området i nærheten av hull 1(her er dybde til fjell minst). I de områdene med stor risiko for teleskader kan det være behov med frostsikring, dyp fundamentering (ca. 2,5 m), eller å grave bort avsetningene å fylle med f.eks. glasopor. 5.2 Bæreevne Bæreevnen til jordartene ble beregnet med bruk av S u metoden (kort tids last, f.eks. anlegg) og aφ metoden (lang tids last, f.eks. hus). Formlene for beregninger av S u metoden ble tatt fra «Tolkning av måleverdier fra CPTU Metoder, muligheter og beregninger» av Dr. ing. Arne Åsmund Skotheim. S u metoden: N kt = 19 12,5 * B q N ke = 16 14,5 * B q N Δu = 1 9 * B q s u = (q t -σv0)/n kt s u = (q t -u)/n ke s u = Δu/N Δu Sikkerhetsfaktor F = 1,4. Den laveste s u verdien er valgt fordi den er mest kritisk for stabiliteten. I hele området unntatt i borehull nr. 2 og 17 er den øverste delen av leiren vanligvis middels fast, med s u verdier mellom 30 og 45 kpa og med en bæreevne Side 11 av 23

12 Dato Oppdragsnummer 01L beregnet med s u metode som overstiger 100 kpa. Det betyr at det er mulig å bruke området til utbygging av lette bolighus. I nærheten av hull 10 er jordartene veldig faste og fast fjell er ca. 1,3 m under terrengnivået. Her kan det være mulig å fundamentere bygningene direkte på fast fjell. Hoveddelen av borehull 17 er bløt leire, og det kan derfor være behov for bruk av fundament på peler til fast fjell (14 20 m). Årsaken er at leiren har en friksjon på ca. 0 kpa. Avsetningene påvist i hull 2 kan også kreve fundamentering på peler fordi det er i sentrum av en lokal dal og jordartene er mye svakere på grunn av utvasking. Det er også behov for bruk av en 6 m lang spunt ved utgraving for å forhindre brudd. Hvis det er behov for utgravinger til ca. 2 m dybde. Aφ-metoden: a = 5 kpa ϕ = 23 grader, tg ϕ = 0,424, tgρ = 0,303 r = 0,5 Nq = 3,5 Nγ = 1,5 B0 = 0,6 m og 1 m σ'v = (Nq 1)*(p v + a ) + 0,5 * γ * Nγ * B0 Bæreevnen til fundamentet blir 46,5 kpa ved fundametering på 0,5 m dybde og med en effektiv fundamentbredde (B0) på 0,6 m. Bæreevnen til fundamentet blir 52,5 kpa ved fundametering på 0,5 m dybde og en effektiv fundamentbredde (B0) på 1 m. Ved fundamentering på 1 m dybde kan man forvente en bæreevne på 71,5 kpa (B0 = 0,6m) og 77,5 kpa (B0 = 1m). 6 VURDERING AV SEISMISK PÅVIRKNING Viser til NS-EN :2004+A1:2013/NA2014 Eurocode 8. Side 12 av 23

13 Dato Oppdragsnummer 01L Tab. 6.1: Grunntype klasser ved vurdering av seismisk påvirkning, Eurocode 8. Side 13 av 23

14 Dato Oppdragsnummer 01L Fig Seismiske soner i Sør Norge, fra Eurocode 8, verdier a g40hz Tab Verdier til faktor γ 1 Berggrunnens akselerasjon: a gr = 0,8 x a g40hz og a g40ha (kommer fra figur 6.1) a gr = 0,8 x 0,55 = 0,44 m/s 2 Seismisk klasse: II (på grunn av vanskelig grunnforhold) Da blir γ 1 faktor = 1,0 og a g S = γ 1 a gr = 1,0 x 0,44 m/s 2 = 0,44 m/s 2 Side 14 av 23

15 Dato Oppdragsnummer 01L Tab Tabell for et utvalg av betydningsklasser, fra Eurocode 8. 7 ROS ANALYSE OG OMRÅDESTABILITET 7.1 Evaluering skadekonsekvens, faregrad og risiko Evalueringen av faregrad, skadekonsekvens og risiko er utført i henhold til NVE sin veileder Flaum- og skredfare i arealplanar (revidert ) og NGI rapport nr , Pogram for økt sikkerhet mot leirskred. Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire, revisjon 3, Skadekonsekvensevaluering Evalueringen av skadekonsekvens er basert på tabell 1 i NGIs rapport (tabell 7.1). Side 15 av 23

16 Dato Oppdragsnummer 01L Faktorer Vekttall Konsekvens, score Boligenheter, antall 4 Tett > 5 Spredt > 5 Spredt < 5 Ingen Næringsbygg, personer 3 > < 10 Ingen Annen bebyggelse, verdi 1 Stor Betydelig Begrenset Ingen Vei, ÅDT 2 > < 100 Toglinje, baneprioritet Ingen Kraftnett 1 Sentral Regional Distribusjon Lokal Oppdemning/flom 2 Alvorlig Middels Liten Ingen Sum poeng % av maksimal poengsum 100 % 67 % 33 % 0 % Tab. 7.1: Uttak av tabell 1 fra NGI-rapport nr Skadekonsekvens. Faresoner er inndelt i tre skadekonsekvensklasser. Skadekonsekvensklasse i tabellform ihht side 13 fra NGI-rapport nr : Skadekonsekvensklasse Mindre alvorlig Alvorlig Meget alvorlig (side 13 NGI rapport) Skadekonsekvensindikator, S i Skade/tap av liv Liten risiko Risiko Stor risiko Økonomiske og samfunnsmessige tap Moderat Betydelig Meget store Tab. 7.2: Skadekonsekvensklasse i tabellform ihht side 13 fra NGI-rapport nr En evaluering av faresonen mht. skadekonsekvens gir følgende resultat: SKADEKONSEKVENSKLASSE EVALUERING Faktorer Vekttall Score Produkt Merknad/vurdering Boligenheter, antall Byggefelt Næringsbygg, Ingen næringsbygg personer Annen bebyggelse, Idrettsområde verdi Vei, ÅDT Ingen store veier (årsdøgntrafikk) Toglinje Ingen toglinjer Kraftnett Lokal Oppdemming/flom Ingen Poengverdi Skadekonskvensindikator, S i (poengverdi x 100/45) Tab. 7.3: Evaluering av faresonen mht. skadekonsekvens % Skadekonsekvens Alvorlig Skadekonsekvensevalueringen for dagens situasjon gir en poengverdi på 9 og medfører at sonen plasseres i skadekonsekvensklasse alvorlig. På grunnlag av de oppsatte kriteriene vil dermed sonen ha risiko for skade på mennesker/tap av Side 16 av 23

17 Dato Oppdragsnummer 01L menneskeliv eller betydelige økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser. Den beregnede poengverdien er 20 % av den maksimale poengverdien Faregradsevaluering Evalueringen av faregraden er basert på tabell 2 i NGIs rapport (tabell 7.2). Faktorer Vekttall Konsekvens, score Tidligere skredaktivitet 1 Høy Noe Lav Ingen Skråningshøyde, meter 2 > < 15 Tidligere/ nåværende 2 1,0-1,2 1,2 1,5 1,5 2,0 > 2,0 terrengnivå (OCR) Poretrykk Overtrykk, kpa Undertrykk, +3-3 > + 30 > (20-50) (0-20) Hydrostatisk kpa Kvikkleiremektighet 2 > H/2 H/2 H/4 < H/4 Tynt lag Sensitivitet 1 > < 20 Erosjon 3 Aktiv/glidning Noe Lite Ingen Inngrep Forverring +3 Stor Noe Liten Ingen Forbedring -3 Stor Noe Liten Sum poeng % av maksimal poengsum 100 % 67 % 33 % 0 % Tab. 7.4: Uttak av tabell 2 fra NGI-rapport nr Evaluering av faregrad. Faresoner er inndelt i tre faregradsklasser. Skadekonsekvensklasse i tabellform ihht side 16 fra NGI-rapport nr : Faregradsklasse Lav Middels Høy (side 16 NGI rapport) Faregradsindikator, F i = F score x F vekt Relativ sannsynlighet for skred Lav Middels Høy Erosjon Ingen/lite Noe Aktiv Terrenginngrep Ingen/forbedring Noe stabilitetsforverring Stabilitetsforverring Tab. 7.5: Faregradsklasse i tabellform ihht side 16 fra NGI-rapport nr Side 17 av 23

18 Dato Oppdragsnummer 01L En evaluering av faresonen mht. faregrad gir følgende resultat: FAREGRADSKLASSE EVALUERING Faktorer Vekttall Score Produkt Merknad/vurdering Tidligere skredaktivitet Ingen aktivitet Skråningshøyde Flatt område OCR Varierer, vanligvis > 2 Poretrykk Lokalt negativ Kvikkleiremektighet Ingen bekreftet kvikkleire, tykkelse på bløtt lag varierer Sensitivitet Antatt ugunstig Erosjon Flatt område Inngrep forverring forbedring Poengverdi Faregradsindikator, F i (poengverdi x 100/51) Tab. 7.6: Faregradsklasse ,3 % Gir faregradsklasse Lav Faregradsevalueringen for dagens situasjon på tomten gir en poengsum på 16 og medfører at sonen plasseres i faregradsklasse «Lav» som omfatter soner med poengverdi fra 0 til 17 poeng. På grunnlag av de oppsatte kriteriene vil det være en liten sannsynlighet for at et skred skal inntreffe. Den beregnede poengverdien er 31,3 % av maksimal poengverdi for hhv. dagens situasjon Riskikoevaluering Risiko er definert som skadekonsekvens x faregrad. Risikoklasse i tabellform ihht side 17 fra NGI-rapport nr Risikoklasse (side 17 NGI) Risikoindikator, R i = S i x F i Videre aktiviteter < Ingen Ingen Vurdere Grunnundersøkelse, Grunnundersøkelse, grunnundersøkelse stabilitetsanalyser stabilitetsanalyser og stabilitet. og eventuelt tiltak. og tiltak. Tab. 7.7: Risikoklasse i tabellform ihht side 17 fra NGI-rapport nr RISIKOKLASSE EVALUERING Skadekonsekvensindikator, S i = S score x S vekt 20 Faregradsindikator, F i = F score x F vekt 31,3 Risikoindikator, 627 Side 18 av 23

19 Dato Oppdragsnummer 01L R i = S i x F i Risikoklasse 2 Tab. 7.8: Risikoevalueringen i tabellform etter tabell 2 fra NGI- rapport nr For dagens situasjon vil man havne i risikoklassse 2, det vil si at det er ingen risiko for skred Konsklusjon evaluering Faregradsklasse: Liten Skadekonsekvensklasse: Alvorlig Risikoklasse: Krav til utredning og sikkerhet tiltakskategorier I henhold til NVEs veileder Sikkerhet mot kvikkleireskred er området plassert i tiltakskategori K4 på grunn av at det skal bygges et boligfelt. Tiltaket er tildelt faregradsklasse Lav som betyr at det kreves en stabilitetsanalyse med sikkerhetsfaktor på minimum 1,4. Kvalitetssikring av uavhengig foretak er også påkred. Side 19 av 23

20 Dato Oppdragsnummer 01L Fig. 7.1: Tabell 5.1 fra NVE-veileder Sikkerhet mot Kvikkleireskred. Tiltaket er plassert i tiltakskategori K Vurdering av geoteknisk tiltak I henhold til NVEs veileder Sikkerhet mot kvikkleireskred skal det vurderes både for risiko for lokalt skred, og om det aktuelle området kan bli berørt av et potensielt skred utenfor det aktuelle området (global stabilitet). Side 20 av 23

21 Dato Oppdragsnummer 01L Lokal stabilitet for planområdet Området som er undersøkt er stabilt. Vurdering av skråningstabiliteten viser at sikkerhetsfaktoren overstiger kravet på 1,4. Beregningene av sikkerhetsfaktoren ble utført med bruk av GeoSuite Stability modul. Beregningene viser at med en antatt last på 100 kn under vanskelige grunnforhold gir dette en sikkerhetsfaktor på 1,63 som er godt over kravet. Det er ingen risiko for skred på området fordi tomtene er veldig flate, og laget av fast leire er tykt nok til å gi den nødvendige bæreevnen som er nødvendig for å bygge vanlige bolighus Global stabilitet, konsekvens av ras utenfor området Det aktuelle området ligger ikke innenfor et utløpsområde. Et initialskred lenger nede enn det aktuelle området vil ikke påvirke det aktuelle området på grunn av at terrenget nesten er flatt. Det er ingen merknad av erosjon og raviner på området. Det er kun en liten bekk på området og skråningen til dalen er ikke veldig bratt. Tykkelsen på leirelaget er begrenset på grunn av dybden til fast fjell. Området vil derfor ikke påvirkes av skred. 7.4 Konklusjon Områdestabiliteten er vurdert iht NVEs veileder Sikkerhet mot kvikkleireskred. Området kan brukes som boligområde. 1-2 etasjers hus kan direktefundamenteres. Hvis det er behov for større bygninger skal fundamenteringsmetoder vurderes i hvert enkelt tilfelle og det kan være behov for fundamentering på peler. Ved detaljert prosjektering er det behov for en detaljert beregning av optimal fundamentbredde hvis man skal bruke stripe eller søylefundamenter. Man må også vurdere fundamenteringsdybden som er mest gunstig i sammenheng med de planlagte lastene. På områdene hvor tykkelsen på det faste laget er minst anbefales det å bruke området til idrettsaktivitet eller lokale veier. Områdene hvor dybde til fast fjell er minst kan brukes til tyngre bygninger. Side 21 av 23

22 Dato Oppdragsnummer 01L Oppbyggning av tomtene med fyllmasser av betydelig tykkelse må vurderes i hver enkelt situasjon. Det kan være krav for bruk av lette masser for å forebygge setninger. Hvis det er behov for utgravinger som overstiger 2 m (f.eks. for å installere ledninger eller dyp fundamentering) er det behov for bruk av spunt, eller grøftekasser hvis det skal være en midlertidig utgraving. Eventuelle spunter skal dimensjoneres ved behov. Tiltaket vurders å ikke påvirke områdestabiliteten negativt. 8 OPPSUMMERING Området kan benyttes til boligutbygging. På vanlige fundamenter som ringmur, søyler og stripefundamenter kan det kun bygges lette konstruksjoner. På området i nærheten av borehull 17 er det planlagt et område med idrettsaktivitet. Skal det derimot bygges hus her kan det være behov å vurdere å bygge på peler til fast fjell. Dette er fordi at det er bløt leire fra ca. 2,3 meters dybde og avsetningene har lav friksjon og jordartene er bløte. Fundamentene skal ha minimum 0,6 m bredde ved belastninger på 46,5 kpa, eller 1 m ved belastninger på 55 kpa med klassiske stripefundament og fundamentering på 0,5 m dybde. Man kan forvente setninger, men de kan reduseres ved dypere fundamentering på grunn av belastningen som kommer fra de øverste lagene av avsetningene. Man kan bruke platefundamenter i hele området, disse kan redusere ujevne setninger. Det kan også brukes peler. Det anbefales ikke å bruke tunge fyllmasser eller å senke grunnvannstanden på grunn av risikoen for setninger. Bløt leire er påvist på noen av tomtene, men den ligger dypere enn 5 m. Med en antatt last på 60 kpa fra bygningene vil ikke de svake jordartene bli påvirket. Ved utgravinger er det behov for å bruke en spunt på 6 m på grunn av risikoen for brudd, spesielt ved utgravinger dypere enn 2 m. Man bør vurdere bruk av lette masser som f.eks. glasopor i fundamentutgravingene, eller fundamentere på en dybde på ca. 2,5 m for å minimalisere risikoen for teleskader. Området er kategorisert i fargegradsklasse «liten», skadekonsekvensklasse «alvorlig» og risikoklasse «2». Side 22 av 23

23 Dato Oppdragsnummer 01L Området er plassert i tiltakskategori K4 på grunn av at det skal bygges bolighus på området. Det er ingen risiko for kvikk- eller leirskred i det aktuelle området. 9 REFERANSER 1. NGI-rapport nr Program for økt sikkerhet mot leirskred, Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire, Revisjon NVE: Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Veileder nr Statens vegvesen: Håndbok V 220. Geoteknikk i vegbygging (tidligere Håndbok 016); 4. Standard Norge. NS-EN 1990:2002+NA:2008. Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner; 5. Standard Norge. NS-EN :2004+NA:2008. Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler; 6. Standard Norge. NS-EN :2004+A1:2013/NA2014. Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning. Del 1: Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger; Side 23 av 23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97