Norges Friidrettsforbunds Dommerutvalg 2018

Transkript

1 Kretsdommerkurs Norges Friidrettsforbunds Dommerutvalg

2 Agenda dommerkurs Presentasjon Kort gjennomgang av hovedtema E-læring Introduksjon, generelt om dommerfunksjonen o Konkurransereglene generelt o Løp o Kappgang o Hopp o Kast o Diverse temaer Oppsummering 2

3 Kretsdommeropplæring Kursmateriell o NFIF håndbok (siste utgave) o NFIF «Friidrett for barn og unge» o NFIF «Arrangørhåndboken» Pensum o Gjennomgang av konkurransereglene: Konkurranseregler Nasjonale bestemmelser om klasseinndeling E-læring kretsdommer E-Læring Antidoping norge pålogging med mail adresse 3

4 Teoretisk prøve Teoretisk prøve o Skriftlig besvarelse 4

5 Oppvarming 1. I et løp ligger Ole etter Petter med kroppen, men rett før målstreken får Ole kastet hånda fram slik at den passerer målstreken først. Hvem er vinner? Ole Petter De dømmes likt 2. For å sette rekord på 100 m må ikke medvind være mer enn: a) 2,0 m/sek. b) 0,0 m/sek c) 1,0 m/sek 3. En dag med sterk vind hopper Arnhild klart over 1,60. Etter at hun har landet på matta kommer et vindkast og blåser ned lista. Dømmer du a) riv b) gyldig hopp c) Arnhild får et nytt forsøk 5

6 4) Tresteg består av et hink, et skritt og et hopp. Nils subber med den hvilende foten underveis. Dømmer du a) mislykket forsøk b) godkjent forsøk c) Nils får nytt forsøk 5) Hva er maksimum lengde som er tillatt for en stav? a) 4 m b) 6 m c) Ingen, kan være hvilken som helst lengde 6) Håkon kaster diskos som lander innenfor sektoren, men sklir deretter utenfor. a) gyldig kast b) ugyldig kast c) Håkon får nytt kast 7) Tonje ønsker å benytte sitt private spyd i konkurransen. Arrangøren har kontrollert og godkjent spydet. Får hun lov å kaste med det? nei, bare arrangørens spyd kan brukes ja, men også de andre i konkurransen må få anledning til å bruke Tonjes spyd Tonje får kaste bare ett kast med sitt eget spyd 6

7 8) Reglene angir hvor mange forsøk hver deltaker får i tekniske øvelser (lengde, tresteg og kastøvelsene) alle får 3 forsøk, deretter får de 3 beste 3 nye forsøk alle får 6 forsøk uansett alle får 3 forsøk, deretter får de 8 beste med gyldig forsøk ytterligere 3 forsøk 9) Hvilken øvelse er ikke med i 10-kamp: 100m, 110 m hekk, 200m, 400m, 1500m, høyde, stav, lengde, kule, diskos, spyd a) 110 m hekk b) 200 m c) diskos 10) Frank deltar i høyde. Hans trener står på tribunen. Frank kommuniserer med sin trener, uten at de andre utøverne blir forstyrret. Dommeren gjør diskvalifiserer Frank gir Frank advarsel ingen ting, det vil si at slik kommunikasjon er tillatt 7

8 Håndboka Konkurransereglene er ordnet etter følgende oppdeling: Kap. I Kap. II Kap. V Del I Del II Del III Int. friidrettskonkurranser Startberettigelse Internasjonale konkurranseregler Funksjonærer Generelle konkurranseregler Løpsøvelser 8

9 Håndboka forts. Del IV Tekniske øvelser Generelle regler A. Vertikale hopp gen. Høyde Stav B. Horisontale hopp - gen. Lengde Tresteg C. Kastøvelser gen Kule Diskos Slegge Spyd 9

10 Håndboka forts. Del V Mangekamp Del VI Innendørs Del VII Kappgang Del VIII Gateløp Del IX Terrengløp Del X Verdensrekorder 10

11 Klasseinndeling Betegnelse Alder Inndeling Varighet Diverse Barn 7-9 år Samlet Regler i «Friidrett for barn og ungdom». Alfabetisk resultatliste Alders-bestemte år Årsklasser Kalenderårene Øvelsesutvalg i «Friidrett for barn og ungdom». Fra 15 år kan delta i jr. og sen. NM Junior år år Samlet, eller JR19 og JR22 Kalenderårene en fyller år Kval. krav i jr. NM delt i to klasser. U20 (15-19 år) U 23 (20-22 år) Senior 23 år og eldre Samlet Kalenderåret en fyller 23 år Spesielle kvalifiseringskrav for deltakelse i hoved-nm Veteran 35 år og eldre 5-års klasser Kalenderåret Arrangør kan bestemme andre klasseinndelinger 11

12 Stevneorganisasjon Jury Stevneleder Sekreteriat Teknisk leder Speaker Overdommer løp Overdommer Start Overdommer hopp Overdommer kast Sikkerhets Ansvarlig Startere Leder lengde Leder kule Banedommere Leder høyde Leder spyd Måldommere Leder tresteg Leder diskos Rundetellere Leder stav Leder slegge tidtaking Sanitet 12

13 Føring av resultater O = Gyldig X = Ugyldig - = Står over R = Trukket seg fra videre konkurranse DNS = ikke startet DNF = ikke fullført NB ikke krysset seg av (møtt til opprop) skal fjernes fra listen 13

14 Start til mål LØPSRETNING Måling av bane Målelinje for bane 2-6 (8) Målelinje for bane 1 Sarg ved indre bane Mållinje Startlinje Svart 14

15 800 meter 15

16 16

17 17

18 18

19 Banedommere 19

20 Banedommer skjema 20

21 21

22 Målpassering 22

23 Elektronisk tidtaking 23

24 Elektronisk tidtaking 24

25 25

26 Feil hekkepassering 26

27 Hinderløp 27

28 28

29 Stafett veksling og felt 29

30 Vekslingsfelt På 4 x 100 m og 4 x 200 m og for første og andre veksling i 1000 m stafett, skal hvert vekslingsfelt være 30 m langt, og hvor starten på vekslingsfeltet er 20 m fra streken som markerer lengden på etappen. For tredje veksling i 1000 m stafett og 4 x 400 m og lengre stafetter skal hvert vekslingsfelt være 20 m, og hvor streken som markerer lengden på etappen er i midten. Vekslingsfeltene starter og slutter ved kanten av vekslingsstrekene nærmest startstreken i løpsretningen. For hver veksling som gjennomføres i egne baner skal en dommer passe på at utøverne er korrekt plassert i sitt vekslingsfelt. 30

31 Stafetter Antall svinger på delte baner Startblokker 4 x 100 m 4 x 200 m 4 x 200 m innd. 4 x 400 m 4 x 600 m 4 x 800 m 4 x 1500 m 1000 m ) 3 3 2) Ja Ja Ja Ja Nei Nei Nei Ja Fotnoter: 2) Hvis det ikke er flere enn tre lag, kan 4 x 200 m og 4 x 400 meter løpes med bare en sving i delte baner. (Bruk bane 2, 4 og 6) 31

32 Tid mellom forsøk i tekniske øvelser Antall utøvere igjen i konkurransen Individuelle øvelser Mangekamp Mer enn 3 2 eller 3 1 Høyde Stav Andre Høyde Stav Andre 0,5 min 1,5 min 3 min 1 min 2 min 5 min 0,5 min 1 min - 0,5 min 1,5 min 2 min 1 min 2 min 3 min 0,5 min 1 min - Forsøk etter hverandre 2 min 3 min 2 min 2 min 3 min 2 min 32

33 Dømming i idrett All idrett har eit regelverk som deltakerne må følge Og dommaren si avgjerd blir ofte diskutert.... Stilbedømming bl.a. i dans, turn, kunstløp, kulekjøring, skihopp.... Kappgang har berre to reglar; bakkekontakt og knestrekk Kappgangdommaren si oppgåve er å sjå etter at teknikken er rett i forhold til gangdefinisjonen

34 Kappgangdefinisjonen Kappgangdefinisjonen har to deler, del 1 bakkekontakt, del 2 knestrekk Del 1 KAPPGANG ER EN BEVEGELSE VED STEG TATT SLIK AT UTØVEREN HOLDER KONTAKT MED BAKKEN, SLIK AT INGEN SYNLIG (FOR DET MENNESKELIGE ØYE) MANGEL PÅ KONTAKT OPPSTÅR. Del 2 DEN FREMRE FOTEN SKAL VÆRE STRUKKET (DVS. IKKE BØY I KNELEDDET) FRA DET FØRSTE ØYEBLIKKS KONTAKT MED BAKKEN OG INNTIL RETT VERTIKAL POSISJON

35 Korrekt kappgang Fraspark Landing Støttefase Svingfase - sparker fra med tåen - lander på hælen - hele foten i kontakt med underlaget - motsatt fot pendler fram Kroppsholdning og armbevegelse påvirker teknikken, men regelverket omfatter bare beina ikke overkroppen

36 Bakkekontakt Del 1 av kappgangdefinisjonen handler om kontakt med bakken Kravet er at begge føttene aldri må forlate underlaget samtidig Synlig for det menneskelige øye Høg frekvens mulig svevfase på noen få hundredels sekund er vanskelig å oppdage Tegn på mulig mangel på bakkekontakt Opp-ned-bevegelse av hodet Høye skuldre Høy framføring av fot

37 Knestrekk Del 2 av kappgangdefinisjonen KNESTREKK Ikke bøy i kneleddet fra det første øyeblikks kontakt med bakken og inntil rett vertikal posisjon Foten er i denne posisjon mindre enn 0,1 sek må oppfatte raskt Tegn på mulig mangel på knestrekk Framoverbøyd overkropp Klampande (dvs flatt) fotisett Avslutter armbevegelsen for tidlig Nybegynnarar har ofte problem med knestrekk, ofte økende problem ved stor fart og lang distanse

38 Dommeren sin plassering Overdommer bestemmer hvilken del av løypen (eller banen) hver enkelt dommer har ansvaret for Beveg deg innenfor ditt område Vær spesielt oppmerksom på utøveren Ut fra start Ved drikkestasjon Ved passering av andre utøvere Ved fartsendring Når utøveren blir sliten Ved vending I innspurten

39 Utsiktsplass Dommeren må finne en egnet utsiktsplass i sitt område NB vær synlig, ikke gjøm deg for utøverne Se om mulig utøveren fra begge sider for å observere bedre

40 Dømming Døm separat for de to delene av gangdefinisjonen (kontakt strekk) Når dommeren ser at utøveren sin teknikk er i ferd med å bryte en av delene av gangdefinisjonen, viser han utøveren gul spake Tips til utøver Rett deg etter dommeren sin advarsel (gul spake) så unngår du mer trøbbel Viss dommeren er heilt sikker på at utøveren bryter en av delene av gangdefinisjonen (og som det tidligere er gitt gul spake for), skriver han rødt kort. Når en dommer har skrevet rødt kort på en utøver, slutter dommeren å dømme denne utøveren Dette må ikke utøveren få kjennskap til må selvfølgelig følge med denne utøveren også. Dommeren kan visa en gul spake for kontakt og en gul spake for strekk til samme utøver, uten at det resulterer i rødt kort. Rødt kort bare hvis utøveren holder fram med å bryte den av reglene det tidligere er gitt gul spake for. Viss første brudd er grovt nok, kan en skrive rødt kort uten først å gi gul spake. Men det skjer svært sjelden

41 Bare overdommer kan diskvalifisere Overdommer mottar røde kort fra de andre dommerne Overdommer oppdaterer en tavle i målområdet etter hvert som han mottar røde kort Når overdommer har mottatt tre røde kort på samme utøver (dvs. ett rødt kort fra tre ulike dommere), skal utøveren diskvalifiseres Overdommer går ut i løypa og holder rød spake opp fremfor utøveren Utøveren stopper opp, går ut av løypa og tar av seg startnummeret. Mange gule spaker fører ikke til diskvalifikasjon først når tre ulike dommere har levert rødt kort til overdommer, blir det disk

42 Utfylling av kort

43 Huskeregler for dommeren Dommeren skal dømme individuelt og ikke diskutere med andre Det å gi mange gule spaker og røde kort er ikke nødvendigvis tegn på god dømming. Viss dommeren er i tvil, skal tvilen komma utøveren til gode sjekk evt. teknikken en gang til ved neste passering før du bestemmer deg, og gjerne fra motsatt side. Dømm dagens konkurranse ikke dømm fordi en utøver normalt går dårlig teknisk, eller fordi han alltid går så fint God dømming er å kommunisere godt med utøveren, slik at flest mulig kjem til mål. Gi rett beskjed til rett tid Vær tydelig, og vær sikker på at utøveren oppfatter beskjeden! Gi gjerne muntlig beskjed i tillegg til spake

44 Dømming av nybegynnarar Svært mange har liten eller ingen erfaring med kappgang Kappgang er lett å læra og framgangen kommer fort, men de første øktene er slitsomme, og utøverne bruker ulik tid på å innøva teknikk Må væra ekstra tydelig når en dømmer nybegynnere, og væra mer rettleder enn dommer målet er at alle skal få en positiv opplevelse Gi muntlig beskjed i tillegg til spake Gi gjerne råd for hvordan teknikken kan rettest på (svært ofte er rådet å senka farten, rette opp kroppen, eller justere armbevegelsen) Rødt kort betyr 15 sek tillegg (på 1000m) Kan maksimalt få 45 sek tillegg (3 x rødt) Tillegget skal notterest på resultatlisten Utøverne skal få vita om alle tidstillegg så snart som mulig etter målpassering maks 2 minutt Still opp, både før og etter konkurransen både for å svare på spørsmål og for å instruere, både utøvere, ledere, foreldre og andre interesserte

45 Øvelsesområde høyde 45

46 Høyde like resultater 1,75 1,80 1,85 1,90 1,95 1,98 2,00 Ant. riv Plass A XO O XO - XXO XXX 4 3 B O X- XO O XO - XXX 3 1 C O - O XXO XXO X- XX 4 3 D - - XXO O XO XXX 3 1 Regel 1: Antall forsøk på sist klarte høyde. Regel 2: Antall riv i hele konkurransen. Regel 3: Omhopp om førsteplassen hvis ikke annet er bestemt. 46

47 Høyde - omhopp Omhopp om førsteplassen 1,98 2,00 1,98 Plass B O X O 1 D O X X 2 Omhopp starter på neste forhåndsbestemte høyde etter den høyde de involverte utøverne klarte. Begge får 1,98 m godkjent i konkurransen. 47

48 Stativ stav og list 48

49 Øvelsesområde - stav 49

50 Øvelsesområde lengde og tresteg 50

51 51

52 Eksempel på landing i gropa 52

53 Hvor måler vi? 53

54 Lengdemåling 54

55 Lengde like resultater -rangering Res. Plass Res. Mid. plass res Plass A 6,52 6,34 6,78 6,78 6 k 6,52 X 6,75 6, B X 7,15-7,15 1 k 7, ,15 1 7,02 x C 6,95 X 7,02 7,02 2 k 6,99 7,01 7,15 7,15 1 7,02 7, D 6,20 6,36 6,42 6, , E 6,40 6,53 X 6,53 8 k 6,68 X X 6, F 6,54 6,78 6,73 6,78 5 k 6,93 6,72 6,51 6,93 3 6,78 6,73 G 6,48 6,30 6,53 6,53 7 k 6,49 6,70 6,93 6,93 3 6,70 6, H 6,75 X 6,80 6,80 4 k X 6,85 6,82 6, I 6,53 6,23 X 6,53 9 6, J 6,93 6,82 6,76 6,93 3 k X 6,88 6,53 6,93 3 6,88 6,82 3 k = kvalifisert 55

56 Lengde - like resultater rangering regler a) Nest beste resultat b) 3. beste resultat, osv c) Hvis fremdelse likt deles plassene, også evt. 1. plass 56

57 57

58 Kule - øvelsesområde 58

59 Bandasjering av hender 59

60 Kast merker etter nedslag 60

61 Øvelsesområde for slegge og diskos 61

62 Øvelsesområde - spyd 62

63 Kortbruk i friidrett

64 Hvilke kort har vi? Grønt Gult og sort Rødt og sort Gult Rødt

65 Grønt kort regel 162.5/8 Brukes i løp, når starten avbrytes uten at noen har tjuvstartet. Eksempler: Starteren blåser heatet opp/tilbake på grunn av uroligheter. Heatet blir blåst/skudt tilbake uten at noen blir regnet som skyldig i tjuvstart. Uroligheter rundt starten som påvirker løperne.

66 Gult og Sort kort regel 162.7/8 Brukes som advarsel i løp i mangekamp og i nasjonale stevner for klasser 14 år og yngre. I mangekamp: Vises til første løper som tjuvstarter i et heat, deretter til hele heatet som en indikasjon på at neste løper som tjuvstarter blir diskvalifisert fra løpet.(1 tjuvstart tillatt pr. heat) I nasjonale stevner for klasser 14 år og yngre: Vises til den/de løpere som tjuvstarter for første gang i gjeldende heat. (1 tjuvstart tillatt for hver løper i hvert heat)

67 Rødt og sort kort Regel Brukes ved diskvalifikasjon av løpere på grunn av tjuvstart. Vises til løper(e) som er ansvarlig for tjuvstart i et heat. Unntak mangekamp: Vises til løper(e) som er ansvarlig 2. og påfølgende tjuvstarter i et heat. Unntak 14 år og yngre i nasjonale stevner: Vises til løper(e) som er ansvarlig for sin andre tjuvstart i samme heat.

68 Gult kort Regel 125 Disiplinært kort for alle øvelser, ikke bare løp. Vises ved første gangs brudd på regel for usportslig oppførsel. Kan kun tildeles av overdommer(arrangement, løp, hopp, kast, start) "Rykk" i starten regnes ikke som tjuvstart, men KAN gi gult kort.

69 Rødt kort regel 125 Disiplinært kort for alle øvelser Diskvalifiserer utøver fra stevne. 2 gule kort(usportslige forseelser) = rødt kort. Rødt kort KAN tildeles ved første usportslige forseelse.

70 Kortbruk Starterens kortstokk Overdommers kortstokk Disiplinære kort 70

71 Tidsskjema - grunndata 1) Antall forsøk i lengde, tresteg og alle kast (Eksempel 12 utøvere) o 3 første omganger 3 x 12 = 36 o 3 siste omganger 3 x 8 = 24 o Totalt antall forsøk = 60 o Beregnet tid: 45 min o Beregn litt lenger tid til lange kast Oppvarmingskast/hopp skal skje før den oppsatte tid i tidskjemaet 71

72 Tidsskjema - grunndata 2) Antall forsøk i høyde og stav o Beregn 8 hopp pr. deltaker. (Eks. 9 deltakere) o Antall hopp 9 x 8 = 72 o Beregnet tid: For høyde: 1 min. pr. hopp + 10 min. for vinner = 82 minutter For stav: 1,5 min. pr. hopp + 15 min. for vinner (72 x 1,5) + 15 = 123 minutter 72

73 Tidsskjema Eksempel: Kveldsstevne på 6 baner 73

74 Tidsskjema for deltakere og publikum OPPROP FORSØK FINALE 100 m Menn sen Menn jr Kvinner sen Kvinner jr m Kvinner sen.+jr Menn sen.+jr m Menn sen.+jr Høyde Kvinner sen Menn sen Lengde Menn jr Kvinner jr Kule Kvinner jr Kvinner sen Diskos Menn sen Menn jr

75 Program (eksempel på utførelse) 75

76 Seeding, heatoppsett og banetrekning 76