MILJØTEKNISK UNDERSØKELSE. E6 Vingrom-Ensby. Lillehammer og Øyer kommune

Transkript

1 MILJØTEKNISK UNDERSØKELSE E6 Vingrom-Ensby Lillehammer og Øyer kommune Region øst 30. juni 2017

2

3 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Statens vegvesen Miljøteknisk undersøkelse Utgave/dato: 4/ Filnavn: Oppdrag: Oppdragsleder: Avdeling: Fag Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Miljøteknisk undersøkelse.docx E6 Kommunedelplan med KU Vingrom - Ensby med opsjoner Kristin Aarskog Vann og miljø Oversiktsplan veg Petter Snilsberg Rolf Egil Martinussen

4 Miljøteknisk undersøkelse 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Statens vegvesen for å utarbeide kommunedelplan med KU for 4 felt E6 på strekningen Vingrom i Lillehammer til Ensby i Øyer kommune. Opsjon på utarbeidelse av reguleringsplan og byggeplan med konkurransegrunnlag. Janiche Haug, Statens vegvesen har vært kontaktperson for oppdraget. Petter Snilsberg har gjennomført feltarbeid og skrevet rapporten. Kristin Aarskog har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Hamar, 30. juni 2017 Kristin Aarskog Oppdragsleder Rolf Egil Martinussen Kvalitetssikrer

5 4 Miljøteknisk undersøkelse INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Jeistad, Hovemoen Busmoen Utførte undersøkelser Jeistad, Hovemoen Busmoen Resultater Hovemoen, Jeistad Busmoen Risikovurdering Vurdering av risiko knyttet til mulig utlekking til resipient Fastsettelse av lokale akseptkriterier Påviste avfallsmengder Tiltaksplan Kjente forurensninger Krav til tiltaksplan Behandling av anleggsvann Masser som kan bli liggende Masser som skal fjernes Gjennomføring av tiltaksarbeidene Sluttrapport Videre arbeid... 39

6 Miljøteknisk undersøkelse 5 1 BAKGRUNN I forbindelse med planlagt etablering av ny E6 Vingrom-Ensby, har Statens Vegvesen samlet informasjon om mulige områder med forurensning eller avfall i grunnen langs alternative traseer for ny E6. Sommeren 2016 ble det gjennomført kartlegging med innledende prøvetaking på 2 lokaliteter: 1. Hovemoen, gnr/bnr 187/1, lokalt ulovlig deponi på grunnen til Lars Jeistad 2. Busmoen kommunale avfallsdeponi. Gnr/bnr.nr. 200/793, 200/906 og 55/ Figur 1 Områder med forurenset grunn omtalt i rapporten.1 Hovemoen (Jeistad), 2 Busmoen. Kartet viser alternative traseer for ny E6

7 6 Miljøteknisk undersøkelse 1.1 Jeistad, Hovemoen Bakgrunn Området omfatter tidligere massetak i Hovemoen. Det er påvist deponering av masser av uvisst opphav, i hovedsak stubber, røtter, fyllmasser og rivnings-avfall. Kontroll i 2007 ved Lillehammer kommune påviste plast, søppel, metall, treverk, hvitevarer, asfalt, etc. Det har også tidligere foregått brenning av søppel på stedet. Deponeringen er av Lillehammer kommune karakterisert som ulovlig og utgjør et potensiell risiko med hensyn på forurensning av miljøet, også mot grunnvanns-akviferen under Hovemoen sørover mot Korgen vannverk. Vestlig alternativ for ny E6 vil krysse deponiarealet Grunnforhold Deponiet er lagt i et tidligere grustak. Det er fjell i dagen på nordsiden av deponiet og fyllmassene utgjør en minimum 10 meter høy skråning i ytterkant. Naturlig grunn er del av elvedelta med grov grus og sand, og lavt innhold av finstoff. Dette betyr at massene normalt er godt drenert, og at eventuelle tilførte forurensninger kan lekke til grunnen og spres med grunnvannet Observasjoner på eiendommen Området benyttes nå blant annet som lagerplass for varerester for entreprenør Kjell Arne Schørn. Det er også et flis-lager og hauger med jord og grus. Deponiet er tildekket med grus og det er lite synlig forurensning, bortsett fra i deponiskråningen, der det er synlig betong, metall, og annet avfall. Historiske flybilder viser at det er fylt på med avfall i skråningen helt fram til nylig. Flybilde viser at mesteparten av massene var fylt før Deponiet ligger i en kløft og dekker ca 7,5 daa. Mektigheten variere fra 0 til meter. Volumet av deponiet er anslått til mellom m3. Jeistad opplyste om at det er en del organisk materiale i bunnen. Figur 2 Flybilde som viser området for ulovlig deponering på Hovemoen, gnr/bnr 187/1.

8 Miljøteknisk undersøkelse 7 Figur 3 Flybilde som viser eiendommen for ulovlig deponering på Hovemoen, gnr/bnr 187/1. Figur 4 Flybilde fra 2004 som viser at området i hovedsak er fylt opp.

9 8 Miljøteknisk undersøkelse Figur 5 Flybilde fra 2013 som viser at området benyttes som lagerplass, og at det fortsatt deponeres masser i skråningen lengst vest. Figur 6 Flybilde fra 2014 som viser at området fylles opp som lagerplass

10 Miljøteknisk undersøkelse Busmoen Bakgrunn Busmoen avfallsfylling er den eldste avfallsplassen i Lillehammer kommune, og har vært aktiv fra ca 1900 og fram til nedleggelsen i Avfallet består «av det meste» selv om det primært skulle vært brukt til inert avfall. Det er varierende mektighet av dekkmasser over avfallet, fra < 0,5 meter til i hovedsak 2 3 meter overdekning. Fyllingen har vært åpen mot Lågen fram til 1980, da det ble etablert en steinfylling mot Mesna elva og mot Lågen. Østlig alternativ for ny E6 vil gå over deler av deponiarealet, og i alternativ med fullt kryss vil store deler av deponiet berøres. Strandtorget, området sør for Mesnaelva,har vært industriområdet fra midten av 1920-tallet og fram til Området er nøye undersøkt, se rapport fra Hydro Geo Service av for gjennomgang av undersøkelser av forurensning i grunnen og lekkasje til grunnvann og Mjøsa Tidligere undersøkelser Tidligere undersøkelser er gjennomført av NGI (2006) og Hydro Geo Services (2012), der begge viser begrenset utlekking fra deponiet. Det antas at grunnvannsnivået i deponiet styres av vannstanden i Lågen. Sigevannet fra deponiet blandes med grunnvannstrømmen og lekker diffust ut i Mesna elva og i Lågen. Det er antatt at deponiet lokalt er «vasket ut» pga. permeable underliggende masser, mye inert avfall og i mindre grad husholdningsavfall. Det er etablert 11 brønner for prøvetaking og grunnvannsovervåking (vannprøver og passive prøvetakere, 2012) på Busmoen. Brønnene som står like innenfor steinsettingen mot Lågen representerer sigevannet før det kommer ut i elvene, mens peilebrønnene lenger inne i deponiet viser sigevann ved ulike steder i deponiet. Resultatene viser at det kun er sink som overskrider miljøstandarden (EQS) (krever 9 ganger fortynning) i overvåkningsbrønnene ut mot Lågen. Også peilebrønnene lenger inne i deponiet viser lave verdier (maksimalt 5 ganger EQS). Fortynningen ut i Lågen er umiddelbart minst 100 ganger, slik at konsentrasjonene er minimale. Ingen av brønnene påviser PAH eller PCB over EQS- verdiene, alternativt over klasse III fra klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann (Klif 2229/2007). Det er ikke analysert for andre organiske miljøgifter, og man kan muligens forvente påvisning av bl.a. vinylklorid og TBBPA, (last og bromerte flammehemmere). Konklusjonen av de miljøteknisk undersøkelsene er at deponiet ikke bidrar med forurensing til Lågen og Mesna elva. Områdene i de eldste delene av deponiet, i øst, er dårligere dokumentert. Det er derfor hensiktsmessig å få undersøke forurensningskonsentrasjonen før eventuell bortgraving og deponering av massene i forbindelse med en eventuell ny trasé for E6. Dette er både for å få et bilde av mengder avfall i traseen, samt å starte prosessen med å finne aktuelt deponi i nærheten, samt og kunne foreta kostnadsoverslag ved ev. masseutskiftning

11 10 Miljøteknisk undersøkelse Grunnforhold Deponiet er fylt ut i strandkanten og delvis ut i Lågen. Avfallet ble lagt direkte på naturlig grunn med sand og elvegrus. Deponiet er tildekket med jordmasser, morene, sand grus og sprengstein, fra 0,5 meter mektighet og opp til 2-3 meter. Det er lagt opp en steinfylling ut mot Mesna elva og Lågen. Det er gravd vann og avløpsledning på langs og på tvers av deponiet, etter at deponiet var avsluttet Observasjoner på eiendommen Det er ikke synlig forurensning på overflaten eller i strandkanten. Deponiet er generelt tilgrodd, men lokalt er det mindre grønne områder. Figur 7 Flybilde som viser gress-slettene på Busmoen der det tidligere var avfallsdeponi.

12 Miljøteknisk undersøkelse 11 Figur 8 Kart som viser plassering av brønner på Busmoen. Fra rapport fra NGI 2013.

13 12 Miljøteknisk undersøkelse Figur 9 Kart som viser grunnvannstrømmen på Busmoen basert på brønnene vist på kartet. Fra NGI rapport 2006

14 Miljøteknisk undersøkelse 13 Figur 10 Kart som viser forslag til kryssløsning i alt II-A-2 ved Strandtorget og Busmoen.

15 14 Miljøteknisk undersøkelse 2 UTFØRTE UNDERSØKELSER Feltarbeid ble utført av Petter Snilsberg, Asplan Viak 14. og 15. juni Janicke Haug fra Statens vegvesen var med på deler av arbeidet. Det ble gjennomført sjaktgraving 11 steder med gravemaskin. Det ble gravd ned til maksimal dybde for gravemaskinen ca 4,5 meter eller ned til stedegne masser. Prøvepunkt ble fastsatt utfra den innledende vurderingen og befaring på stedet. På hvert prøvested ble det tatt prøver av jord på ulike dyp, ca en prøve for hver meter dyp. Prøvestedene er vist på Figur 11 og Figur Jeistad, Hovemoen Det ble gravd 7 sjakter på deponiet. Det var vanskelig å komme til pga mye som var lagret på området. Noe ble fjernet / flyttet slik at prøvetakingen vurderes som representativ for området. Massene som ble gravd opp ble visuelt vurdert og sjaktene ble beskrevet, se Tabell 1. Det ble tatt prøve ca hver meter nedover i sjaktene Figur 11 Plassering av sjakter på eiendommen til Jeistad, hovemoen.

16 Miljøteknisk undersøkelse 15 Tabell 1 Beskrivelse av sjaktene som er gravd på Hovemoen. Nummerering er ihht Figur 11 J1 0-1m Svart sand 1-2 m sand, stein 2-3 m grå sand, stein 3-4 m noe tegl, metall, brente trebiter, brun grå sandig jord 4,8 m glava, isopor Svak lukt ikke vann J2 0-1 m Brun jord/stein, sand, noe jern, isopor 1-2 m Stor stein, jord, noe røtter, tegl, plast, asfalt 2-3 m Stor stein, jord sand, noe betong, betongrør

17 16 Miljøteknisk undersøkelse J3 0-0,5 m Brun grus 0,5-1 m Svart jord, lukt 1-2 m Sandig jord, oljelukt 2,5 4 m Brun jord, ingen lukt J4 0-1 m Brun jord, sandig, noe stein 1-2,5 m Stor stein 2,5 4 m Stor stein, jord, kulestein, lite søppel, noe plast/gummi

18 Miljøteknisk undersøkelse 17 J5 0-0,5 m Sand 0,5-1 m asfaltbiter, sand 1-2 m sand, jord, stor stein, asfaltkulestein, 2,5-3 m grov grus, Gråsvart 3 3,5 m leire / svartskifer 3,5-4,5 m Brun sandjord J6 0-2 m Jord, stein, noe betong, skifer, tegl og metall 2-3 m røtter, svart organisk jord 3,5 m gips, plastbånd 3,5 5 m grusig jord, Ingen lukt

19 18 Miljøteknisk undersøkelse J7 0-0,3 m singel 0,3-1 m Brun jord 1-3 m jord med kvister 3 m Grusig grått lag 4 5 m svart finkornet jord noe lukt,

20 Miljøteknisk undersøkelse Busmoen Det ble gravd 9 sjakter på Busmoen. Massene som ble gravd opp ble visuelt vurdert og sjaktene ble beskrevet, se Tabell 2. Det ble tatt prøve ca hver meter nedover i sjaktene Figur 12 Plassering av sjakter på Busmoen avfallsdeponi.

21 20 Miljøteknisk undersøkelse Tabell 2 Beskrivelse av sjaktene som er gravd på Busmoen. Nummerering er ihht Figur 12 B1 0-0,1 m Torvlag 0,1-1 m Topplag, sandig jord stein 1-3,5 m leirholdig grus m/søppel Flasker, metall, gummi, spiker ++ 30% søppel Vannivå på 3,1 m B2 0-0,2 m Torvlag 0,2-0,6 m Topplag, sandig jord stein, noe tegl 0,6 m metallbokser, tegl, ledninger 1,5 m leirholdig gråblå masse 2 m Avfall; metall, kvist, tre (20%) 3,5 m vannivå

22 Miljøteknisk undersøkelse 21 B3 0-0,1 m Torvlag 0,1-1 m Topplag, sandig jord stein, noe tegl 1,5 m Avfall; metall, glass, jern, plast++ (20%) 2-3,5 m avfall + stor stein, malingsboks 3,5-4 m plast, metall, dekk 3,8 m vannivå B4 0-0,1 m Torvlag 0,1-1 m Topplag, sandig jord stein 1 m sandig masse med søppel; plast++ 2 m stor stein 3 m plast, røtter, metall (bildør) 3,7 m vannivå 4 m Tegl ++ > 50%

23 22 Miljøteknisk undersøkelse B5 0-0,1 m Torvlag 0,1-0,3 m Topplag, sandig 0,4-2 m Avfall; glass, plast, metall, tre, malingsspann, Noe stor stein 30-40% avfall 2-4 m Avfall; plast, plank, ledninger ++ B6 Eldste indre deler av deponiet 0-0,1 m Torvlag 0,1-0,4 m Topplag, sandig 0,4-4 m Avfall; glass, plast, metall, tre, malingsspann, Noe stor stein 50% avfall

24 Miljøteknisk undersøkelse 23 B7 0-0,3 m Grus 0,3-2 m sandblandet jord, mye glass, plast 2-3 m Avfall; glass, plast, tre, leirig jord 3-4 m Avfall; glass, plast, tre, metall, leirig jord Noe stor stein Opptil 50 % avfall

25 24 Miljøteknisk undersøkelse B8 0-0,1 m Torvlag Sandig jord og stein, noe tegl, skifer 2,5 m Ingen avfall B9 0-0,1 m Torv 0,1-1 m Toppdekke, jord 1-2,5 m mørk jord, Avfall; plast, metall, tegl 2,5 m Naturlig sandige masser Opptil 10 % avfall

26 Miljøteknisk undersøkelse 25 3 RESULTATER Analyseresultatene for alle prøvene er vist i tabellene på de neste sidene. Prøvene er vist med farge som tilsvarer tilstandsklasse for de enkelte parameterne, SFT-veileder TA 2553/2009. De fem tilstandsklassene er beskrevet i tabellen under, og tallverdier for de enkelte miljøgiftene er gjengitt i resultat-tabellene for jordprøvene. Tabell 3. Tilstandsklasser for jord. 3.1 Hovemoen, Jeistad Analysene fra Jeistad, Tabell 4, viser at alle prøvene er i tilstandsklasse 2 for kobber, mens de resterende metallene er i klasse 1. Det er påvist tunge hydrokarboner, tilsvarende klasse 2, i tre av sjaktene.i sjakt 6 er det påvist en av PAH-ene (pyren) er over normverdien, men det foreligger ingen klassegrenser for pyren. Ingen av sjaktene overstiger tilstandsklasse Figur 13 Sjakter med farge tilsvarende tilstandsklasse for den analysen med høyest tilstandsklasse. Oransje farge overstiger normverdien, men for aktuell parameter er det ikke definert noen klassegrenser.

27 26 Miljøteknisk undersøkelse Tabell 4 Analyseresultater fra Hovemoen, Jestad Prøvetaking Prøvested J1-1 J1-2 J1-3 J2-1 J2-2 J2-3 J3-1 J3-2 J3-3 Øvre grense for tilstandsklasse Parameter Enhet/Dybde Arsen (As) mg/kg TS Bly (Pb) mg/kg TS Kadmium (Cd) mg/kg TS Kobber (Cu) mg/kg TS Krom (Cr) mg/kg TS Kvikksølv (Hg) mg/kg TS Nikkel (Ni) mg/kg TS Sink (Zn) mg/kg TS Alifater >C5-C8 mg/kg TS < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 Alifater >C8-C1 mg/kg TS < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3, Alifater >C1-C12 mg/kg TS < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 8.6 < 5, Alifater >C12-C16 mg/kg TS < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 54 < 5,0 Alifater >C16-C35 mg/kg TS 22 < 1 < 1 < 1 < 1 < < 1 Alifater C5-C35 mg/kg TS 22 nd nd nd nd nd nd Benzo[a]pyren mg/kg TS < 0, Fluoranten mg/kg TS Fluoren mg/kg TS < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0, Naftalen mg/kg TS < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0, < 0, Pyren mg/kg TS < 0, Sum 16 PAH mg/kg TS Sum 7 PCB mg/kg TS BTX mg/kg TS < 0,03 < 0,03 < 0,03 < 0,03 < 0,03 < 0,03 < 0, < 0,03 Total tørrstoff % Naftalen mg/kg TS < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0, Fluoren mg/kg TS < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0, Fluoranten mg/kg TS Pyren mg/kg TS Benzo[a]pyren mg/kg TS < 0, Sum PAH(16) EPA mg/kg TS

28 27 Tabell 5 Analyseresultater fra Hovemoen, Jestad, fortsetter Prøvetaking TILSTANDSKLASSEPrøvested J4-1 J4-2 J5-2 J5-3 J6-1 J6-2 J7-1 J7-2 J7-3 G.snitt Øvre grense for tilstandsklasse Parameter Enhet/Dybde Arsen (As) mg/kg TS Bly (Pb) mg/kg TS Kadmium (Cd) mg/kg TS Kobber (Cu) mg/kg TS Krom (Cr) mg/kg TS Kvikksølv (Hg) mg/kg TS Nikkel (Ni) mg/kg TS nd Sink (Zn) mg/kg TS Alifater >C5-C8 mg/kg TS < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 nd Alifater >C8-C1 mg/kg TS < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 nd Alifater >C1-C12 mg/kg TS < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 nd Alifater >C12-C16 mg/kg TS < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 nd Alifater >C16-C35 mg/kg TS < 1 < 1 < 1 < 1 < 1 < 1 < Alifater C5-C35 mg/kg TS nd nd nd nd nd nd nd Benzo[a]pyren mg/kg TS < 0, Fluoranten mg/kg TS < 0, Fluoren mg/kg TS < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0, < 0,01 < 0, Naftalen mg/kg TS < 0,01 < 0, < 0,01 < 0, Pyren mg/kg TS Sum 16 PAH mg/kg TS Sum 7 PCB mg/kg TS BTX mg/kg TS < 0,03 < 0,03 < 0,03 < 0,03 < 0,03 < 0,03 < 0,03 < 0,03 < 0,03 Total tørrstoff % ##### Naftalen mg/kg TS < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 nd Fluoren mg/kg TS < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 nd Fluoranten mg/kg TS < 0, Pyren mg/kg TS < 0, Benzo[a]pyren mg/kg TS < 0, Sum PAH(16) EPA mg/kg TS nd Statens vegvesen

29 28 Miljøteknisk undersøkelse 3.2 Busmoen Analysene fra Busmoen, Tabell 6, viser at det forekommer masser med metallforurensing opp til tilstandsklasse 4 for sink, og klasse 3 for bly og kobber. Det er påvist en prøve med hydrokarboner i klasse 4 og en sjakt med PCB og PAH i tilstandsklasse Figur 14 Sjakter med farge tilsvarende tilstandsklasse for den analysen med høyest tilstandsklasse. Oransje farge overstiger normverdien, men for aktuell parameter er det ikke definert noen klassegrenser.

30 29 Tabell 6 Analyseresultater i mg/kg TS fra Busmoen TILSTANDS-KLASSE B1-1 B1-2 B1-3 B2-1 B2-2 B2-3 B3-1 B3-2 B4-1 B4-2 B4-3 B5-1 B5-2 Øvre grense for tilstandsklasse Parameter Arsen (As) 3,1 3,4 6,5 2,9 3,3 3,2 4,2 3,7 2,7 2,8 4,4 3,9 4, Bly (Pb) Kadmium (Cd) 0,13 0,23 0,4 0,09 0,18 0,1 2 0,31 0,22 0,22 0,37 0,27 1,2 1, Kobber (Cu) Krom (Cr) , , Kvikksølv (Hg) 0,02 0,04 0,06 0,01 0,03 0,02 0,02 0,1 0,36 0,04 0,12 0,04 0, Nikkel (Ni) Sink (Zn) >C5-C8 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 >C8-C10 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 3,6 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3, Alifater >C10-C12 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 160 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5, >C12-C16 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 >C16-C35 < 10 < 10 < 10 < < 10 < < 10 < 10 < C5-C35 nd nd nd nd 12 nd nd 190 nd nd nd Benzo[a]pyren 0,02 0,1 0,16 0,01 0,02 0,02 0,01 0,04 0,28 0,16 0,11 0,09 0,12 0,1 0, Fluoranten 0,05 0,16 0,18 0,01 0,04 0,04 0,02 0,06 0,49 0,24 0,2 0,06 0,1 1 Fluoren 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,8 Naftalen 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,29 0,01 0,01 0,01 0,02 0,03 0,8 Pyren 0,04 0,12 0,16 0,01 0,03 0,03 0,02 0,06 0,43 0,21 0,17 0,05 0,11 1 Sum 16 PAH 0,18 0,9 1,2 nd 0,21 0,16 0,05 0,7 2,8 1,5 1,1 0, Sum 7 PCB 0,02 0,06 0,01 0,07 0,02 0,01 0,03 0,32 0,01 0, BTX 0,03 0,03 0,03 0,03 0,03 0,03 0,03 0,61 0,03 0,03 0,03 0,03 0,03 Asplan Viak AS

31 30 Miljøteknisk undersøkelse Tabell 7 Analyseresultater i mg/kg TS fra Busmoen - fortsetter TILSTANDS-KLASSE B6-1 B6-2 B6-3 B7-1 B7-2 B8-1 B9-1 B9-2 G.snitt Øvre grense for tilstandsklasse Parameter Arsen (As) 3 2,8 2,8 3,6 3,5 4,8 2,6 2,3 3, Bly (Pb) , Kadmium (Cd) 0,34 0,37 0,53 0,39 0,75 0,19 0,24 0,21 0,4 1, Kobber (Cu) , Krom (Cr) , , Kvikksølv (Hg) 0,05 0,03 0,34 0,06 0,82 0,05 0,01 0,017 0, Nikkel (Ni) , Sink (Zn) >C5-C8 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 nd >C8-C10 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 nd Alifater >C10-C12 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 nd >C12-C16 13 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 nd >C16-C < 10 < 10 < 10 < ,5 C5-C nd nd nd nd 12 69, Benzo[a]pyren 1,8 2,5 0,73 0,05 0,03 0,02 0,06 0,084 0,34 0,1 0, Fluoranten 2,9 1,8 1 0,07 0,04 0,03 0,04 0,07 0,4 1 Fluoren 0,13 0,06 0,04 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,1 0,8 Naftalen 0,04 0,03 0,02 0,01 0,01 0,01 0,01 0,010 0,1 0,8 Pyren 2,4 1,5 0,85 0,06 0,04 0,03 0,07 0,064 0,3 1 Sum 16 PAH ,5 0,45 0,27 0,14 0,43 0,7 2, Sum 7 PCB 0,57 0,01 0,07 0,01 0,03 0,003 0,1 0,01 0, BTX 0,03 0,03 0,03 0,03 0,03 0,03 0,03 0,03

32 31 4 RISIKOVURDERING Ved graving i områder med mistanke om forurensning i grunnen skal det gjennomføres undersøkelser slik at gravingen ikke skal medføre uakseptabel helse- og miljørisiko i omgivelsene, se Forurensningsforskriftens kapittel 2: Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Tilstandsklassene for forurenset grunn er en klasseinndeling med utgangspunkt i konsentrasjoner av miljøgifter i jord. De gir et uttrykk for hva Miljødirektoratet regner som god eller dårlig miljøtilstand. Miljødirektoratet bruker disse klassene til å sette grenser for hvilke nivåer som ut fra en helsevurdering kan aksepteres av miljøgifter i jord ved ulik arealbruk. Tilstandsklassene er bygget på en risikovurdering av helse og gjenspeiler virkningen på mennesket. Denne klasseinndelingen blir dermed et sett akseptkriterier for menneskets bruk av arealer med forurenset grunn. For å få en fullstendig oversikt over forurensningsrisiko knyttet til miljøgifter i grunnen, må i tillegg risiko for spredning av miljøgifter til omkringliggende resipienter vurderes. Som regel vil det bare være nødvendig å beregne risiko for spredning når jorda er forurenset i helsebasert tilstandsklasse 4 eller 5. De fem tilstandsklassene er beskrevet i Tabell 8 under, og tallverdier for de enkelte miljøgiftene er gjengitt i resultat-tabellene for jordprøvene. Tabell 8. Tilstandsklasser for jord. Sammenhengen mellom tilstandsklasse og arealbruk vil være slik at en lav klasse gir uttrykk for lite forurensning i grunnen og at grunnen er egnet for følsom arealbruk. Eksempelvis vil grunn med tilstandsklasse 2 og lavere i toppjord være egnet til boliger, barnehager og lekeplasser og grunn med tilstandsklasse 3 og lavere være akseptabel i sentrumsområder uten boliger, dvs. i områder med gater, torg, forretninger eller kontorer. Sammenheng mellom tilstandsklasse og arealbruk slik det er anbefalt av Miljødirektoratet er vist i Tabell 9. Asplan Viak AS

33 32 Miljøteknisk undersøkelse Tabell 9. Bruk av tilstandsklasser for jord. 4.1 Vurdering av risiko knyttet til mulig utlekking til resipient Spredningsrisikovurdering For Busmoen ansees grunnvannsmålinger og målinger i resipient som en god indikasjon på at det er begrenset spredning fra deponiet. Analyser fra deponiet viser at det lokalt er masser i tilstandsklasse 4 og disse må behandles slik at det ikke forekommer spredning under graving / transport av massene. For Jeistad, Hovemoen er det ikke påvist forurensninger som gir grunnlag for mistanke om spredning. Det er mulig at det ikke er oppdaget alt avfall som ligger i deponiet, og det må gjennomføres kontrollert graving med mellomlagring og sortering under utgraving av området.

34 33 Figur 15 Samling av tidligere og nye undersøkelser på Busmoen. Figur modifisert fra Hydro Geo Services, Asplan Viak AS

35 34 Miljøteknisk undersøkelse 4.2 Fastsettelse av lokale akseptkriterier Busmoen er regulert til lek/uteoppholdsareal og til friområder, og i tillegg er det noen mindre arealer regulert til veger, plasser. Ny E6 vil endre arealet til vegareal. Jeistad, Hovemoen er regulert til industri, veger, plasser. Ny E6 vil ikke endre reguleringen. De helsebaserte akseptkriteriene for boligområder anvendes for eksisterende områder regulert til lek/oppholdsareal, dvs i hovedsak områdene ved Busmoen. Det betyr at jord i tilstandsklasse 2 eller bedre aksepteres i overflatejord, og jord i tilstandsklasse 3 eller bedre aksepteres i dypereliggende jord. Undersøkelsene viser at jordmassene ikke er innenfor kravene for dagens bruk. Overdekningen er stedvis svært tynn (ikke mer enn cm på det tynneste), Kravene til overdekning er minimum 1 meter. Ved endring av arealbruk til veg vil de helsebaserte akseptkriteriene for industri og trafikkareal mm anvendes for trafikkområdene på Busmoen og på Jeistad, Hovemoen. Det betyr at jord i tilstandsklasse 3 eller lavere aksepteres, men tilstandsklasse 4 kan aksepteres dersom risikovurderingen for helse og spredning viser en akseptabel risiko. 4.3 Påviste avfallsmengder Jeistad, Hovemoen Det er antatt ca m3 deponert masse av ulik og delvis ukjent type. Dette er basert på et areal på ca 7000 m2 over en kløft med maksimalt 20 meters dyp, dvs antar gjennomsnittlig 10 meters dyp. Kartleggingen har ikke påvist forurensninger over tilstandsklasse 2 i de øverste 4 meterne. Det er ikke kjent hva som ligger i bunnen av deponiet, men det antas at det er mye organisk avfall i form av røtter og stubber. Det er deponert noe betong, plast og annet, men det er ukjent andel masser som ikke kan gjøres rede for Figur 16. Areal med delvis ukjente fyllmasser på Jeistad, Hovemoen. Vestlig alternativ vil gå tvers over midt på deponiet, NNØ-lig retning..

36 Busmoen Undersøkelsene viser at det lokalt er mer enn 5 meter med avfall i de indre delene av deponiet. Det er varierende tykkelse på overdekningen og det bør vurderes ekstra tildekning for å tilfredsstille dagens bruk. Dersom massene skal graves opp må de leveres godkjent mottak, både pga avfallets type (usortert husholdningsavfall) og pga forurensningsgrad. Det er anslagsvis mellom 30 og m2 av Busmoen avfallsdeponi som kan påvirkes av ny E6. Dette er basert på et areal på ca m2 som må skiftes ut i en dybde på 2-3 meter, se Figur 17. På grunn av geoteknisk stabilitet antas at det må skiftes ut større mengder under kjørebane, mens det i sidearealene kan være mulig å beholde noe mere masser, der det er andre krav til stabilitet og setninger. Tidligere undersøkelser (NGI, 2006), og Hydro Geo Service, 2013) viser at det er begrenset med utlekking fra massene, slik at Mesnaelva og Mjøsa får tilført lite forurensninger fra deponiet Dersom noe av massene ved oppgraving ansees som egnet, kan disse vurderes å inngå som dypereliggende fyllmasser ved terrengforming. Massene må tilfredsstille geotekniske og miljømessige krav. Dersom det er behov for fyllmasser til terrengforming i prosjektet, kan massene eventuelt mellomlagres lokalt og benyttes som undergrunns jord, dvs med minimum 1 meters overdekning av rene masser. Behovet for denne typer masser i prosjektet er ukjent. Asplan Viak AS

37 36 Miljøteknisk undersøkelse Figur 17 Skissen viser alt II-A-2 over Busmoen med fullverdig kryss. Prøvepunkter og deponiareal er tegnet inn.

38 37 5 TILTAKSPLAN Dersom det etableres ny vegtrase gjennom Busmoen eller over Jeistad, Hovemoen, er det behov for en mer detaljert miljøteknisk undersøkelse med tiltaksplan i de områdene som blir berørt. Undersøkelsen i denne rapporten viser at det er avfall med forurensninger som krever særskilte tiltak. 5.1 Kjente forurensninger Strandtorget, inkludert statoil Hydro Geo Services AS gjennomførte i 2013 en gjennomgang, sammenstilling og en oppdatering av alle undersøkelsene på Strandtorget. På grunn av funn av høye konsentrasjoner i sedimenter og i fisk i Mjøsa (NIVA, ).Det har derfor vært fokus på å finne mulige kilder til bromerte flammehemmere (BFH), PCB og kvikksølv. NGI gjennomførte kartlegging i perioden , Multiconsult har gjennomført undersøkelser ved Statoil stasjonen i Tidligere industribedrifter er kilde til kvikksølv (benyttet for å bekjempe bakterievekst) PCB (tynnplast) og bromerte flammehemmere (tekstilproduksjon). Det er også lokalt påvist tungmetaller i sigevann og olje nær spilloljetanker ved bensinstasjon. Dersom østre alternativ for ny E6 velges vil graverabeidene komme i konflikt med forurenset grunn. Når endelig trase er klarlagt må det gjennomføres en mer detaljert undersøkelse av omfanget av forurensninger Busmoen Området består av utfylte masser, i stor grad fra tidligere kommunalt deponi. Ca m2 av Busmoen deponi kan påvirkes av ny E6, østre alternativ med fullverdig kryssløsning. Det er påvist lite forurensninger i sigevannet, men det er betydelige avfallsmasser med påviste forurensninger opp til tilstandsklasse Hovemoen Hovemoen fyllplass er undersøkt flere ganger (NGI, 2005). Avfallsplassen ligger i utkanten av planområdet, med naturlig drenering nordover, bort fra planområdet. Det må avklares eventuell påvirkning når endelig trase er fastlagt. Undersøkt deponi på Jeistad, Hovemoen, viser at det er deponert mye stubber og kvist, noe betong, plast og annet, i tillegg til ukjent andel masser som ikke kan gjøres rede for. Det er påvist forurensninger i hovedsak i tilstandsklasse 2, men lokalt i tilstandsklasse Behov for nye undersøkelser Ved endelig plassering av ny E6, bør supplerende undersøkelser gjennomføres for å avgrense areal for avfallsmasser på Busmoen. Asplan Viak AS

39 38 Miljøteknisk undersøkelse 5.2 Krav til tiltaksplan Tiltaksplanen skal inneholde en kort beskrivelse av tiltaket, hovedkonklusjonene fra gjennomførte undersøkelser med påviste forurensninger. Videre skal tiltaksplanen inneholde følgene: En redegjørelse for akseptkriteriene som er fastsatt (som vist i tabell 3) Vurdering av risiko for spredning av forurensning ved tiltaksarbeidene og ved transport. Dette gjelder også spredning via vann (anleggsvann) Hvilke tiltak som gjøres for å hindre eventuell spredning. Disponering av forurensete masser Eventuell overvåking underveis eller i etterkant av tiltaksarbeidene Dokumentasjon på at arbeidene blir utført av godkjent foretak jf. Forskrift 22. januar 1997 nr. 35 om godkjenning av foretak for ansvarsrett og foretak med særlig faglig kompetanse dersom det er stilt krav om dette (kan stilles av kommunen). Tiltaksplanen skal sendes til og godkjennes av Lillehammer kommune. Saken skal så langt det er mulig samordnes med behandling av saken etter plan- og bygningsloven. 5.3 Behandling av anleggsvann Ettersom det er påvist forurensete masser flere steder, vil anleggsvann anses som mulig forurenset. Det må derfor stilles krav til behandling av dette som sikrer at forurensningene ikke spres i anleggsfasen. Kommunen krever at det gjøres en vurdering om lokal infiltrasjon eller om påslipp direkte til resipient lar seg gjennomføre. Ved påslipp til kommunalt nett vil en måtte forholde seg til utslippskrav gitt av etaten. Dette vil mest sannsynlig kreve lokal renseløsning og prøvetakingsplan av anleggsvannet. Dersom vannet slippes rett til resipient (også aktuelt dersom kommunalt overvann ledes til resipient) må det gjøres en vurdering av resipienten tåleevne. Eventuelle rensetiltak må prosjekteres med hensyn til dette. For lokal infiltrasjon må det gjøres en vurdering med tanke på infiltrasjonskapasitet og rensebehov. Basert på undersøkelsene av sigevann fra Busmoen er det lite forurensninger som er løst i vannet. Anleggsvann vil imidlertid inneholde mere partikler og må derfor renses før utslipp til resipient eller til overvannsnett. 5.4 Masser som kan bli liggende De masser som kan bli liggende etter tiltaket, eller masser som flyttes / anvendes internt i prosjektet må tilfredsstille kravene gitt i akseptkriteriene, se kap 4.2: Områder regulert til boligbebyggelse eller lek/uteopphold Overflatejord, 0-1 meter i områder regulert til lek/uteopphold skal minimum tilfredsstille tilstandsklasse 2 eller bedre. Undergrunnsjord, dypere enn 1 meter under ferdig planert terreng skal minimum tilfredsstille tilstandsklasse 3 eller bedre.

40 Områder regulert til friområder eller trafikkområder Overflatejord, 0-1 meter i områder regulert til friområder eller trafikkområder skal minimum tilfredsstille tilstandsklasse 3 eller bedre. Undergrunnsjord, dypere enn 1 meter under ferdig planert terreng skal minimum tilfredsstille lokalt spredningsbaserte akseptverdier, basert på kapittel Masser som skal fjernes Masser som skal fjernes fra områdene - med konsentrasjoner over normverdien - må leveres godkjent mottak. 5.6 Gjennomføring av tiltaksarbeidene Dersom det påtreffes forurensning (lukt, synlig olje eller søppel) eller endringer i massene som ikke er beskrevet i den miljøtekniske rapporten, må arbeidene stoppe opp midlertidig ved de berørte områdene og miljørådgiver skal tilkalles. 5.7 Sluttrapport Før ferdigattesten kan foreligge, skal det rapporteres inn en sluttrapport. Sluttrapporten skal inkludere en redegjørelse av alle massene på stedet (veiesedler, eventuelt kjørelister for rene masser). Ved levering av rene masser er det viktig at dette gjøres til et godkjent mottak som har rutiner for å kontrollere slike masser. Eventuell annen gjenbruk av rene masser (til andre prosjekter/privat må avklares. Massene må i så fall dokumenteres med tilstrekkelig prøvetaking i henhold til gjeldende veiledere. Alle massene skal i best mulig grad være sporbare (kvittering, fotografier ol.) Sluttrapporten skal også referere til hvilke tiltak som er gjennomført underveis, inkludert en 0ppsummering av alle foreliggende analyse, samt en redegjørelse av vannbehandling og analyser av anleggsvannet. Forurensningen og behandlingen av massene skal registreres elektronisk til Miljødirektoratet før sluttrapporten kan behandles. 5.8 Videre arbeid Ved endelig fastsatt trase, må alle undersøkelser sammenstilles og det må vurderes behov for supplerende undersøkelser. Dette kan være avklaringer av utbredelsen av avfallsdeponiet på Busmoen. Ved Jeistad, Hovemoen kan det være behov for å dokumentere omfanget av organisk materiale, for å avklare stabilitet, Asplan Viak AS

41 40 Miljøteknisk undersøkelse Referanser Busmoen avfallsfylling, Lillehammer kommune, Miljøtekniske undersøkelse. NGI- Rapport Avfallsfylling Busmoen, Supplerende miljøundersøkelser 2008/12. Hydro Geo Services as. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veileder TA-2229/2007. MD, Forurensningsforskriftens kapittel 2: Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. FOR Statoil Service Strandtorget, Sluttrapport for tiltaksplan. Multiconsult RIG-m- RAP SFT, Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn Veileder TA 2553/2009. Hovemoen avfallsplass, Lillehammer, miljøteknisk undersøkelse. NGI, rapport , 2005

42 41 Figur liste Figur 1 Områder med forurenset grunn omtalt i rapporten.1 Hovemoen (Jeistad), 2 Busmoen. Kartet viser alternative traseer for ny E Figur 2 Flybilde som viser området for ulovlig deponering på Hovemoen, gnr/bnr 187/ Figur 3 Flybilde som viser eiendommen for ulovlig deponering på Hovemoen, gnr/bnr 187/1. 7 Figur 4 Flybilde fra 2004 som viser at området i hovedsak er fylt opp Figur 5 Flybilde fra 2013 som viser at området benyttes som lagerplass, og at det fortsatt deponeres masser i skråningen lengst vest Figur 6 Flybilde fra 2014 som viser at området fylles opp som lagerplass... 8 Figur 7 Flybilde som viser gress-slettene på Busmoen der det tidligere var avfallsdeponi Figur 8 Kart som viser plassering av brønner på Busmoen. Fra rapport fra NGI Figur 9 Kart som viser grunnvannstrømmen på Busmoen basert på brønnene vist på kartet. Fra NGI rapport Figur 10 Kart som viser forslag til kryssløsning i alt II-A-2 ved Strandtorget og Busmoen Figur 11 Plassering av sjakter på eiendommen til Jeistad, hovemoen Figur 12 Plassering av sjakter på Busmoen avfallsdeponi Figur 13 Sjakter med farge tilsvarende tilstandsklasse for den analysen med høyest tilstandsklasse. Oransje farge overstiger normverdien, men for aktuell parameter er det ikke definert noen klassegrenser Figur 14 Sjakter med farge tilsvarende tilstandsklasse for den analysen med høyest tilstandsklasse. Oransje farge overstiger normverdien, men for aktuell parameter er det ikke definert noen klassegrenser Figur 15 Samling av tidligere og nye undersøkelser på Busmoen. Figur modifisert fra Hydro Geo Services, Figur 16. Areal med delvis ukjente fyllmasser på Jeistad, Hovemoen Figur 17 Skissen viser alt II-A-2 over Busmoen med fullverdig kryss. Prøvepunkter og deponiareal er tegnet inn Tabell liste Tabell 1 Beskrivelse av sjaktene som er gravd på Hovemoen. Nummerering er ihht Figur Tabell 2 Beskrivelse av sjaktene som er gravd på Busmoen. Nummerering er ihht Figur Tabell 3. Tilstandsklasser for jord Tabell 4 Analyseresultater fra Hovemoen, Jestad Tabell 5 Analyseresultater fra Busmoen Tabell 6. Tilstandsklasser for jord Tabell 7. Bruk av tilstandsklasser for jord Vedlegg Analyseresultater Asplan Viak AS