POTENSIALET FOR OG OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER FRA BRUKSFASEN VED GJENVINNINGSFORMER SOM BRUKER GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK

Transkript

1 APRIL 2012 KLIMA- OG FORURENSNINGSDIREKTORATET POTENSIALET FOR OG OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER FRA BRUKSFASEN VED GJENVINNINGSFORMER SOM BRUKER GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK SAMMENDRAG

2

3 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK 3 INNHOLD 1 Bakgrunn 5 2 Den utførte undersøkelsen 7 3 Hovedresultater Generell sammensetning av materialer basert på gummigranulat Mengder og sammensetning Innhold og utlekking av miljøgifter Avfallshåndtering av gummigranulat Internasjonale erfaringer og regler 32 4 Referanser 39 OPPDRAGSNR. P A-1 DOKUMENTNR VERSJON 5 UTGIVELSESDATO 17. august 2012 UTARBEIDET Lizzi Andersen KONTROLLERT Camilla Østerlie Borgersen GODKJENT Lizzi Andersen

4

5 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK 5 1 Bakgrunn Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har fått i oppdrag av Miljøverndepartementet om å vurdere miljøkonsekvensene av ulike gjenvinningsformer som benytter gummigranulat fra kasserte bildekk med fokus på utslipp av miljøgifter. Denne vurdering skal utgjøre en del av grunnlaget for Regjeringens melding til Stortinget om avfallspolitikken (heretter kalt stortingsmeldingen). Hovedperspektivet i stortingsmeldingen er å få en enda bedre håndtering og utnyttelse av avfall, samt å utvikle avfallspolitikken for å forebygge vekst i avfallsmengdene. I stortingsmeldingen skal det også belyses hvordan man i avfallspolitikken best kan avveie mellom ulike miljømål, som for eksempel klimamål og mål om stans i spredning av miljøgifter. Dette oppdraget er satt ut til COWI Danmark med COWI Norge som underleverandør. COWI er bedt om gjennomføre en undersøkelse der skal gi en oppdatert oversikt over: Omfanget av bruken og bruksområder i Norge for ulike typer gummigranulat fra kasserte dekk Estimat for framtidig bruk av de samme produktene, inkludert påfyll av granulat Bruk og bruksområder for granulat som er laget av ubrukt gummimateriale Estimat for framtidig bruk at ubrukt gummimateriale Innhold av miljøgifter i ulike typer gummigranulat, både i bearbeidet granulat (som i støtdempende matter) og ubearbeidet granulat (som i kunstgressbaner) Innhold av miljøgifter i nytt gummigranulat Årlig mengde utlekking av de ulike miljøgiftene fra ulike former for gjenvunnet granulat Levetid for de ulike typer gummigranulat Avfallsbehandling av granulat Bruk av kasserte bildekk internasjonalt Krav i andre land vedr. bruk av gummigranulat fra kasserte dekk Utlekkingshastighet fra granulat vs. støtdempende matter

6 6 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK Med gummigranulat fra bildekk menes i denne sammenhengen alle typer granulat fra alle typer dekk, både bildekk og dekk fra større kjøretøyer. Bearbeidet granulat i form av støtdempende matter etc. er omfattet, mens dekklipp ikke er omfattet av begrepet gummigranulat i denne sammenhengen. Med miljøgifter menes i denne sammenhengen de prioriterte miljøgiftene hvor utslipp og bruk skal kontinuerlig reduseres med det målet å stanse utslippene innen 2020, Denne rapporten inneholder en sammenfatning av denne undersøkelsen.

7 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK 7 2 Den utførte undersøkelsen Undersøkelsen baserer seg på informasjon som er innhentet fra relevante brukere av produkter basert på gummigranulat (fotball- og idrettsforbund, klubber, boligselskaper og kommuner) samt importører og eksportører av gummigranulat, produsenter av materialer framstilt på basis av gummigranulat og innsamlere av kasserte bildekk. Opplysningene om internasjonale forhold baserer seg også på telefonsamtaler med relevante nasjonale myndigheter. Opplysningene om avfallsbehandling av gummigranulat baserer seg på informasjon som er innhentet fra innsamlere av avfall, importører og eksportører av gummigranulat, produsenter av materialer framstilt på basis av gummigranulat, fotball- og idrettsforbund, klubber, boligselskaper og kommuner. Informasjon om avfallsbehandlingen har vært vanskelig tilgjengelig. Videre baserer studiet seg på informasjon som er innhentet ved litteratursøk i publiserte artikler, og rapporter som er gjort tilgengelige av nasjonale og internasjonale myndigheter. Ved søk i litteratur er det lagt vekt på om mulig, å fremskaffe opplysninger om forskjell i innhold av miljøgifter mellom ulike dekktyper og forskjellige land. Derfor er det også innhentet opplysninger om lovgivning som fastlegger krav til innhold av miljøgifter i forskjellige dekktyper og forskjellige land. Spesifikt er European Environment Agency, European Topic Centre on Sustainable Consumption and Production og noen pågående eller akkurat avsluttede EUprosjekter vedrørende dekk avfall og kunstgress (ECO-Rubber og ECOTURF) kontaktet. Det er meget varierende hvor god informasjon som foreligger om de forskjellige emnene. Både i forhold til mengder av produkter av gummigranulat anvendt til forskjellige formål, sammensetningen deres med hensyn til forskjellige typer gummi, innhold deres av miljøgifter og utvaskingen av disse, har det vært nødvendig å gjøre mer eller mindre nøyaktige estimater. De presenterte resultatene er derfor i noe grad usikre og skal anvendes med varsomhet.

8 8 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK 3 Hovedresultater Gummigranulat basert på kasserte bildekk eller ny gummi anvendes til mange formål. Hovedbruksområdene for produkter basert på gummigranulat er: Fyll i kunstgressbaner til fotball m.m., løpebaner, støtmatter (gummimatter, prefabrikkerte heller) til lekeplasser og gummiasfalt (helstøpte fallunderlag) til lekeplasser m.m. Utover dette finnes en rekke andre bruksområder for denne typen produkter 1 : Kunstgress: Landscaping: Hager, parker, midtrabatter og liknende, golfbaner Hoppbakker "Løs" gummigranulat: I sekker till skytebaner utendørs m.m. Påfyll i kunstgress til andre formål enn fotball. Helstøpte fallunderlag (gummiasfalt): Tennisbaner m.m. Prefabrikkerte heller (støtmatter, gummimatter): Skytebaner innendørs Hestestaller Treningsstudio Isolering i hus Gressforsterkningsmatter: Lekeplasser og andre gressareal 1 Disse bruksområdene kalles videre "Andre formål".

9 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK 9 Kunstgressbaner 3.1 Generell sammensetning av materialer basert på gummigranulat Kunstgressbaner består av plastfibre (PE eller PE/PP copolymer 2 ) festet til en teppebunn av polypropylen eller polyester. Denne er coated med bindemiddel (av f.eks. styren butadien lateks) som herdes i en ovn. En blanding av sand og elastisk granulat brukes for å sikre at kunstgressteppet blir liggende på plass og gir elastisitet til banen. Tilførselen av elastisk granulat, som gummi fra kasserte bildekk, ofte kalt SBR granulat (Styren Butadien Rubber), startet omkring 1990 og har utviklet seg siden. Det fremstilles også coatet gummigranulat (primært for å endre fargen fra svart til grønn) der coatingen typisk består av polyuretan 3. Gummigranulat fra kasserte bildekk har vært det foretrukne materiale p.g.a. lav pris i forhold til alternativene. Det finnes også fyllmateriale av coatet sand, hvor coatingen består av elastomer eller PE. Dette er bl.a. sett brukt på innendørsbaner. Det finnes også fyllmateriale produsert på basis av kokosfibre. Det er imidlertid ikke kjent at dette brukes i Norge. I stedet for SBR granulat, kan det brukes etylen propylen dien gummi (EPDM) eller termoplastiske elastomerer (TPE). Det finnes også leverandører av gummigranulat basert på "industriell gummi", som ifølge en leverandør er framstilt av overskuddsmateriale fra vindusprofiler 4. Fra 2006 er det i Norge lagt et mindre antall baner med TPE formet som runde plastkuler med en størrelse på ca. 2 mm. I de senere årene har en også begynt å plassere et elastisk lag under selve kunstgresslaget. Dette gjøres bl.a. for å kunne redusere mengden av gummigranulat per arealenhet, noe som muliggjør bruken av f.eks. EPDM til en konkurransedyktig pris. Dette er imidlertid ikke vurdert å bedre spilleforholdene på banen. Noen steder er andre typer av fyll, f.eks. polyamid fibre, testet, men bruken av dette er ennå kun i startfasen. Både de nasjonale, de europeiske og de internasjonale fotballforbund gir anbefalinger (og krav) med hensyn til hvordan kunstgressbaner skal legges. Retningslinjene som anvendes stiller imidlertid ikke krav til innhold av miljøfremmede komponenter, med unntak av at lokale regler med hensyn til miljøpåvirkning og innhold av farlige stoffer skal overholdes. I Kirke- og Kulturdepartementets veiledning (2007) gjøres det oppmerksom på at visse stoffer i granulatet kan gi allergi og astma, samt at utlekking av miljøgifter fra bilgummigranulat på utendørsbaner kan medføre en miljørisiko lokalt. For innendørs kunstgressbaner og baner der banen drenerer til ømfintlige resipienter, bør derfor ikke oppmalte bildekk benyttes som fyllmateriale. 2 Polyamid kan også brukes, men anvendes ikke på fotballbaner som er en av de helt store forbrukere av kunstgress 3 Prisen på dette er flere ganger høyere enn for ikke coated granulat. 4 Noe som kan bety at det består av EPDM som ofte anvendes til dette.

10 10 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK Lekeplassmaterialer På lekeplasser anvendes 4 forskjellige typer materialer basert på gummigranulat: Fallunderlag støpt på stedet Prefabrikkerte matter Løst granulat Lekeapparater framstilt av gummigranulat Fallunderlag støpt på stedet består av et nedre lag av gummigranulat basert på dekk, hvor styren - butadien gummi er en av hovedkomponentene, materialet kalles derfor ofte SBR granulat. Når granulatet skal anvendes i en støpt flate, blandes det med et bindemiddel (f.eks. polyuretan) og helles ut på arealet hvor det størkner til en sammenhengende flate. Ofte suppleres dette med et topplag av etylen propylen dien monomer (EPDM) granulat blandet med et bindemiddel. Ved fabrikasjonsfremstilling helles de samme blandingene i en form, slik at de kan anvendes som fliser og større matter. Både støpt underlag og matter kan fremstilles av SBR granulat alene. SBR granulat kan også anvendes løst som "grus" eller evt. i form av et barklignende materiale. Løpebaner Sammendrag Løpebaner fremstilles på samme måte som støpte fallunderlag på lekeplasser m.m.: Først blandes granulat (primært fra kasserte dekk) med et bindemiddel. Bunnlaget kan også fremstilles av EPDM eller tilsvarende. Materialet plasseres på det påtenkte areal, der det størkner. Deretter "støpes" en blanding av EPDM og bindemiddel på som et topplag. Ifølge informasjon fra brukere og leverandører av løpebaner, anvendes hovedsakelig gummigranulat fra dekk som bunnlag siden dette er billigst. Det ses av ovenstående at det reelt er snakk om tre forskjellige typer produkter: Løst granulat, som kan være framstilt av både SBR (fra kasserte bildekk), EPDM eller TPE (sannsynligvis hovedsakelig SBS) Fabrikkstøpte enheter som matter og fliser som består av et bunnlag av SBR med bindemiddel, med et overliggende lag typisk av EPDM med bindemiddel Underlag støpt på stedet til enten løpebaner eller fallunderlag. Oppbyggingen tilsvarer de fabrikkstøpte enhetene. Dagens bruk av gummigranulatprodukter 3.2 Mengder og sammensetning Figur 1 viser den estimerte samlede bruken av gummigranulat til disse bruksområdene, samt til andre formål. Det er estimert at det til formål utover hovedbruksområdene anvendes ca. en tredjedel av forbruket til hovedbruksområdene. Se også tabellene i 3.2.1til Det ses av Figur 1 at granulat til fotballbaner er langt det største bruksområde og at dekkgranulat utgjør den største delen.

11 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK 11 Dagens samlede forbruk av gummigranulat, 1000 tonn Kunstgressbaner til fotball Løpebaner Fallunderlag på lekeplasser Andre formål Figur 1 Estimert nåværende samlet forbruk av gummigranulat til hovedbruksområdene samt andre formål i 1000 tonn Figur 2 viser hvordan den samlede nåværende bruken fordeler seg på gummigranulat av kasserte bildekk og av ny gummi, som enten kan være Etylen Propylen Dien gummi, EPDM, Termoplastiske elastomerer, TPE, som kan være mange forskjellige blandinger av syntetisk gummi og naturgummi, eller industriell gummi, som er restprodukter av annen gummi enn bildekk. Se nærmere beskrivelse av gummitypene i Delrapport 2. Fordelingen mellom de forskjellige typene er basert på de samlede opplysningene fra de spurte aktørene. 120 Dagens samlede forbruk av gummigranulat av forskjellig type, 1000 tonn Dekkgranulat EPDM TPE Industriell gummi Figur 2 Dagens samlede forbruk av gummigranulat av forskjellig type i 1000 tonn

12 12 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK Tabell 1 viser en oversikt over de vanligste bruksområdene med dagens estimerte mengde bruk fordelt på gummigranulat basert på kasserte bildekk og ny gummi. Tabell 1 Dagens estimert bruk av gummigranulat for de vanligste bruksområdene. Tallene er avrundet Bruksområde Total mengde av gummigranulat, tonn Bindemiddel (polyuretan), % Dekkgranulat, % EPDM, % TPE, % Industriell gummi, % Løpebaner Kunstgress til fotballbaner Lekeplasser, støttmatter Lekeplasser, helstøpt underlag Andre formål I alt Framtidig bruk av gummigranulatprodukter I Figur 3 og Figur 4 er estimert forbruk per år de neste 10 år av gummigranulat fordelt dels på forskjellige formål og på forskjellige gummityper, vist. I Figur 3 er andelen til andre formål estimert til ca. 1/3 av forbruket til hovedbruksområdene. I Figur 4 er det tatt hensyn kommentarene som er mottatt fra de kontaktede aktørene om endringer i produktsammensetning. Det er derfor snakk om skjønn, og figurene viser antatt gjennomsnittlig fordeling for 10-årsperioden. 5 vil tilsvare ca. 950 lokaliteter noe som virker sannsynlig, men estimatet er meget usikkert

13 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK 13 Estimert framtidigt forbruk av gummigranulat per år, 1000 tonn Kunstgressbaner til fotball Løpebaner Lekeplasser Andre formål Figur 3 Estimert fremtidig forbruk av gummigranulat per år, tonn 18 Estimert framtidigt årlig forbruk av gummigranulat av forskjellig type, 1000 tonn Dekkgranulat EPDM TPE Industriell gummi Figur 4 Estimert framtidig forbruk av gummigranulat av forskjellig type, tonn Også fremover (de neste 10 år) antas fotballbaner å være den største forbruker av granulat. På grunn av prisen antas dekkgranulat fortsatt å utgjøre den største delen, men andelen av ny gummi forventes å øke. I følge Norsk dekkreturs årsrapport for 2010 ble nesten 70 prosent av innsamlede dekk i Norge benyttet til anleggsformål, i overkant av 20 prosent til energigjenvinning og rundt 10 prosent til andre formål som blant annet eksport av dekk (Norsk dekkretur, 2011).

14 14 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK Mesteparten av det som brukes til anleggsformål eksporteres til Finland og Estland, der oppklipte dekk brukes som toppdekke på avfallsdeponier. Drøyt 10 prosent av dekkene brukes i Norge til sprengningsmatter, bryggefendere og annen gjenbruk. I overkant av 20 prosent energigjenvinnes ved å brenne dekkene i sementproduksjon (Klif, 2011). Av gummigranulatet som anvendes i Norge, er det ikke noe som baserer seg på norske dekk. Det er heller ingen norske dekk som i dag anvendes til gummigranulat i andre land (Dekkretur, 2012). Produkter av gummigranulat som selges i Norge i dag, er hovedsakelig produsert i Tyskland, Nederland og Storbritannia 6 (Ottesen et al., 2011). Forhandlere som selger produkter av gummigranulat, selger både produkter basert på ny gummi og brukt gummi. Det antas derfor at produktene basert på ny gummi og brukt gummi produseres i de samme landene. Aktørene vi har vært i kontakt med, opplyser at dekkene kan komme fra hele verden. Hvor store mengde som kommer fra Europa og utenfor er ikke kjent. Ragn-Sells AS (2012) planlegger oppstart av gummigranulatfabrikk i Sverige med en årskapasitet på tonn. Det planlegges at tonn norske dekk skal sendes til denne fabrikken. Det er foreløpig kun prøvedrift på anlegget. Levetid Levetiden til produktene er gitt i Tabell 2. Levetiden er avhengig av bruk og vedlikehold. Ved godt vedlikehold, som rensing av kunstgressbaner og påsprøyting av nytt toppdekke for løpebaner, kan levetiden forlenges i forhold til det som er presentert i Tabell 2. Tabell 2 Omtrentlig levetid til hovedprodukter basert på gummigranulat 7 Produkt Kunstgress til fotballbaner Løpebaner Prefabrikkerte heller (støtmatter) Helstøpte fallunderlag (gummiasfalt) Levetid Ca. 10 år år 6 - >20 år år Kunstgressbaner Pr eksisterer det 850 baner. Tabell 3 viser et estimat over omfanget av gummigranulat i kunstgress per dags dato fordelt på gummigranulat basert på kasserte bildekk og andre gummityper. 6 Det er ikke kjent hvor dekkene som har dannet grunnlag for disse produktene, kommer fra. Det vurderes imidlertid at det stort sett er snakk om dekk fra disse landene, da alle har retursystemer og granulatproduksjon 7 Det er ikke fremkommet opplysninger om at det skulle være forskjell i levetiden av produkter av dekkgummi og av ny gummi. Man skal imidlertid huske at det ikke alltid anvendes til samme formål.

15 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK 15 Introduksjonen av gummigranulat på kunstgressbaner begynte rundt 1990 med såkalte tredjegenerasjons kunststoffbaner. Tidligere var banene uten granulatfyll eller med fyll av sand (evt. coated). Gummigranulatet som brukes, kan enten være fremstilt av kasserte dekk (SBR), eller fra nye materialer som etylen propylen dien gummi (EPDM) eller termoplastiske elastomerer (TPE). Det finnes også gummigranulat basert på "industriell gummi", som er gummigranulat fra andre restprodukter enn dekk. 8 Av andre fyllmaterialer kan nevnes sand coated med elastomerer eller PE, coated dekkgranulat (coatingen består ofte av polyuretan), polyamid fibre eller kokosfiber. Disse materialene er sjeldent anvendt og ikke nærmere beskrevet i rapporten. Tabell 3. Estimert mengde av gummigranulat i fotballbaner i Norge i dag, tonn Tonn Total mengde gummigranulat Dekkgranulat EPDM TPE Industriell gummi TPE har vært på markedet i hvert fall i 10 år. Dette materialet er av god kvalitet, og Norges fotballforbund (2012) anbefaler dette. Dette er imidlertid svært dyrt, og brukes derfor sjeldent. Omtrent 5 % av banene er av denne typen materiale. Fordelene med TPE er at det er luktfritt (spesielt viktig innendørs), kan leveres i de fargene man ønsker, ikke er statisk elektrisk (blir derfor ikke med inn i garderober og vaskemaskin i samme grad som gummigranulat fra kasserte bildekk) og blir ikke fullt så varm i sola. EPDM er billigere enn TPE og brukes derfor i noe større grad (Norges fotballforbund, 2012). Kvaliteten på gummigranulat basert på EPDM kan være ulik. EPDM av god kvalitet er godt egnet til bruk i kunstgressbaner. Noen leverandører bruker derimot mye fyllstoff eller resirkulert EPDM. Dette kan medføre en dårlig kvalitet og gummigranulatet smuldrer opp. For å vite om kvaliteten er god, må granulatet testes. Dette har normalt ikke breddefotballklubbene ressurser til. Norges fotballforbund anbefaler derfor ikke bruk av EPDM så fremt en ikke er helt sikker på at kvaliteten på gummigranulatet er god (Norges fotballforbund, 2012). "Svinn" fra kunstgressbaner Ved vanlig bruk av en kunstgressbane er det forventet at det blir noe "svinn" av gummigranulat. Noe vil havne ved siden av banen, mens noe vil spres andre steder. Det opplyses at det som havner ved siden av banen stort sett samles opp, og det som er rent nok fylles på banen igjen. Ut fra det opplyste antas det at det påfylles ca. 5 tonn granulat per år for å erstatte svinnet. 8 Dette kan for eksempel være overskudd fra vindusprofiler, som bl.a. framstilles av EPDM

16 16 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK Gummigranulat kan også feste seg både i klærne og skoene til de som bruker banen. Noe vil derfor havne hjemme hos brukerne og i avløpet når klær vaskes. En del av granulatet som bringes hjem vil havne i støvsugeren og derfra i avfallet. Hvor stor en del som går de ulike veiene kan ikke estimeres. Framtidig bruk av gummigranulat til kunstgressbaner Materialet som blir brukt i kunstgressbaner vil framover bli renere. Dette begrunnes både med at gummigranulat basert på brukte bildekk materiale blir renere på grunn av strengere regulering av hva de kan inneholde (som PAH), samt at økt fokus på tema vil medføre at flere bruker gummigranulat av ny gummi. Imidlertid er kunstgress basert på ny gummi betraktelig mye dyrere enn det basert på kasserte bildekk, så kunstgress basert på kasserte bildekk vil fortsatt være det dominerende. Norges fotballforbund anbefaler at kunstgressbaner på baner innendørs skal være granulat basert på ny gummi, TPE. Fotballforbundet tror generelt at andelen av bruk av nye gummimaterialer vil øke. I estimatet er det derfor anvendt at andelen gummigranulat av ny gummi de neste 10 årene vil ligge på 30 %. Det har ikke vært så mange utskiftninger av kunstgressbaner foreløpig. Levetiden på en kunstgressbane er omtrent 10 år. De kommende årene vil legges omtrent 100 nye baner hvert år, hvorav halvparten vil være fornyelse av baner. I tillegg må en påberegne vedlikehold av banene med påfylling av gummigranulat. Det er anslått at det i snitt fylles på omtrent 5 tonn gummigranulat på hver bane årlig på grunn av "svinn". Tabell 4 gir et estimat på framtidig bruk av gummigranulat i kunstgressbaner som omfatter både nylegging og vedlikehold. Tabell 4. Estimert framtidig bruk av gummigranulat i kunstgressbaner til fotball per år de neste 10 årene, gitt i tonn. Tallene er avrundede. I alt/ år Dekkgranulat EPDM TPE Industriell gummi Nye baner og fornying Etterfylling av gummigranulat I alt, per år Løpebaner Løpebanene som brukes består av et basisbelegg som enten er basert på gummigranulat av kasserte bildekk eller ny gummi. Oppå basisbelegget sprayes det på et belegg, som alltid er basert på ny gummi. Basisbelegg basert på kasserte bildekk er vesentlig billigere enn det basert på ny gummi, og det antas at dette stort sett blir brukt. Det er ikke forskjell på innen- og utendørs bruk om det er basert på kasserte bildekk eller ny gummi. Flere nye innendørsbaner har fått dekke som kun inneholder ny gummi. Fordi det ikke slipper gjennom vann, brukes det ikke utendørs. Det antas at løpebaner hovedsakelig er oppbygd som beskrevet over med et basisbelegg av dekkgranulat og et toppbelegg av ny gummi (EPDM).

17 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK 17 I Norge er det omtrent 125 store og 256 mindre løpebaner som er dekt med materiale basert på gummigranulat. Tabell 5 gir et estimat på hvor meget granulat der er anvendt til løpebaner per i dag. Tabell 5 Estimert mengde granulat anvendt til løpebaner i Norge per i dag 9. Tallene er avrundede Estimert løpebaneareal, kvm Estimert mengde granulat, tonn Dekkgranulat, tonn Ny gummi, EPDM, tonn Framtidig bruk av løpebaner I løpet av de neste 10 årene vil det legges mellom 50 og 100 nye løpebaner. Tabell 6 gir et estimat på hvor stort areal løpebaner som forventes lagt per år de neste 10 årene. Tabell 6 Estimert framtidig bruk av gummigranulat til løpebaner per år de neste 10 årene. Tallene er avrundede Estimert nytt løpebaneareal, kvm Renovering av løpebaner, kvm Gummigranulat i alt, tonn 190 Dekkgranulat, tonn 130 EPDM, tonn Støtmatter og gummiasfalt til fallundelag Til fallunderlag brukes både prefabrikkerte fallheller (støtmatter) og helstøpte fallunderlag (gummiasfalt). Støtmatter er produsert av gummigranulat fra kasserte bildekk eller ny gummi og limt sammen med polyuretan. Tykkelsen på fallunderlagene kan variere mellom et par cm til 10 cm. Ofte består mattene av et basisbelegg av dekkgranulat med et toppsjikt av ny gummi (EPDM). Toppsjiktet kan dog også bestå av dekkgranulat. Støtmatter med EPDM er mer slitesterk og kan leveres i flere farger, men er betraktelig dyrere enn de andre typene. Etterspørselen etter disse er lav. Gummiasfalten er bygd opp etter samme prinsippet som løpebaner, der toppsjiktet er laget av EPDM gummi (ny, syntetisk gummi) og gummigranulat fra kasserte bildekk eller ny gummi i bunnsjiktet. Granulatene er limt sammen av polyuretan. 9 Bindemiddel er ikke medregnet.

18 18 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK Markedet for støtmatter og gummiasfalt er svært stort, og det har i denne studien vært vanskelig å få en god oversikt over dette markedet. Estimatene som er gjort er derfor svært usikre. Tabell 7 gir et estimat over omfanget av gummigranulat anvendt til fallunderlag (gummiasfalt og støtmatter) på skoler, barnehager og lekeplasser i dag. Tabell 7 Estimert omfang av gummigranulat anvendt til fallunderlag (gummiasfalt og støtmatter) på skoler, barnehager og lekeplasser fordelt på granulat basert på kasserte bildekk og ny gummi, tonn Estimert bruk av fallunderlag, tonn Gummigranulat i alt, tonn Basert på kasserte bildekk, tonn Basert på ny gummi, EPDM, tonn Framtidig bruk av gummigranulat til fallunderlag Det er en økende etterspørsel etter helstøpt fallunderlag (gummiasfalt) i forhold til prefabrikkerte heller (støtmatter). Produkter basert på granulat fra kasserte bildekk er vesentlig billigere enn produkter basert på granulat fra ny gummi. Produkter basert på granulat fra kasserte bildekk vil derfor fortsatt være det dominerende. Tabell 8 gir et estimat for den framtidige bruk av gummigranulat til fallunderlag. Tabell 8 Estimert bruk av gummigranulat til fallunderlag (støtmatter og gummiasfalt) per år for de neste 10 årene Estimert bruk per år, tonn Gummigranulat i alt, tonn Basert på kasserte bildekk, tonn Basert på ny gummi, EPDM, tonn Innhold og utlekking av miljøgifter De totale estimerte mengder som brukes i dag av relevante miljøgifter 10 i produkter framstilt av gummigranulat fra dekk og andre gummityper, er vist i Figur 5 og detaljert i Tabell 9. Typiske konsentrasjoner av de enkelte miljøgiftene fremgår av Tabell 14 i avsnitt Figur 6 og Tabell 10 viser fordelingen på de forskjellige hovedgrupper av bruksområder. Figur 7 og Tabell 11 viser de forventede gjennomsnittlige mengdene brukt per år i de neste 10 år fordelt på gummitypene, mens Figur 8 og Tabell 12 viser fordelingen på anvendelses typer. Det største potensialet for utslipp av stoffer fra gummigranulat er sink. Data for sink er vist i detalj i Delrapport Med miljøgifter menes stoffer på Prioritetslisten

19 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK Miljøgifter i dagens anvendte mengde av gummigranulat af forskjellig type, tonn Dekkgranulat EPDM TPE Industriell gummi PAH PCB Oktylfenol Nonylfenol DEHP Kviksølv Kadmium Krom Bly Arsen Figur Estimert totalmengde av miljøgifter i gummigranulat av forskjellige type, tonn. NB Kromtallet for EPDM er meget usikkert. Miljøgifter i dagens anvendte mengde av gummigranulat, tonn PAH PCB Oktylfenol Nonylfenol DEHP Kviksølv Kadmium Krom Bly Arsen Figur 6 Estimert totalmengde av miljøgifter i gummigranulat anvendt til forskjellige formål i dag, tonn. NB Kromtallet for EPDM er meget usikkert.

20 20 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK 18 Miljøgifter i granulat anvendt per år af forskjellig type, tonn Dekkgranulat EPDM TPE Industriell gummi PAH PCB Oktylfenol Nonylfenol DEHP Kviksølv Kadmium Krom Bly Arsen Figur Estimert ytterligere brukt mengde av miljøgifter i gummigranulat av ulik type per år de neste 10 år, tonn Miljøgifter i granulat anvendt per år, tonn PAH PCB Oktylfenol Nonylfenol DEHP Kviksølv Kadmium Krom Bly Arsen Figur 8 Estimert ytterligere brukt mengde miljøgifter i gummigranulat anvendt til forskjellige formål per år de neste10 år, tonn

21 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK 21 Tabell 9 Dagens samlede mengder miljøgifter i alle anvendte produkter framstilt fra gummigranulat av forskjellig typer, kg. Tallene er avrundet Dekkgranulat EPDM TPE Industriell gummi Arsen Bly Kadmium Krom Kvikksølv 4 0,1 0,04 0,03 DEHP Oktylfenol Nonylfenol ,5 0,2 0, PCB 12 0,02 0,01 0,01 PAH Tabell 10 Dagens samlede mengder miljøgifter i produkter framstilt av gummigranulat anvendt til forskjellige formål, kg. Tallene er avrundet og summene vil derfor ikke nødvendigvis tilsvare de i Tabell 1. Kunstgressbaner Løpebaner Fallunderlag Annet 12 Arsen Bly Kadmium Krom Kvikksølv 3 0,2 0,2 1 DEHP Oktylfenol Nonylfenol ,3 0, PCB 8 1 0,5 3 PAH Denne verdien er meget usikker, da den er basert på én enkelt måling 12 Dette tallet er meget usikkert. Det er skjønnsmessig satt til ca. 1/3 av summen av de andre kategorier, og sammensetningen er satt tilsvarende som gjennomsnittetfor de andre bruksområdene. 13 Det høye nivået for krom henger sammen med det høye nivået registret i EPDM, der det kun er målt for dette i én prøve.

22 22 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK Tabell 11 Estimerte mengder av miljøgifter i anvendte produkter framstilt av gummigranulat av ulik type per år de neste 10 år, kg. Tallene er avrundet. I tallet for PAH er det forutsatt at PAH-innholdet i dekk vil minske over tid Dekkgranulat EPDM TPE Industriell gummi Arsen Bly Kadmium 15 0,7 0,4 0,3 Krom Kvikksølv 1 0,03 0,02 0,01 DEHP Oktylfenol 440 0,2 0,1 0,1 Nonylfenol PCB 2 0,007 0,004 0,003 PAH Tabell 12 Estimerte mengder av miljøgifter i anvendte produkter framstilt av gummigranulat anvendt til forskjellige formål per år de neste 10 år, kg. Tallene er avrundet og summene vil derfor ikke nødvendigvis tilsvare Tabell 10. Kunstgressbaner Løpebaner Fallunderlag Annet 15 Arsen 8 0,1 0,3 3 Bly 350 0, Kadmium 12 0,08 0,2 4 Krom Kvikksølv 0,5 0,006 0,02 0,2 DEHP Oktylfenol 300 0,01 0, Nonylfenol 200 1, PCB 1 0,03 0,05 0,4 PAH Det høye nivået for krom henger sammen med det høye nivået registret i EPDM, der det kun er målt for dette i én prøve. 15 Dette tallet er meget usikkert. Det er skjønnsmessig satt til ca. 1/3 av summen av de andre kategorier, og sammensetningen er satt tilsvarende som for kunstgressbaner. 16 Det høye nivået for krom henger sammen med det høye nivået registrert i EPDM, der det kun er målt for det i én prøve.

23 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK 23 Figur 9 og Figur 10 viser dels den samlede årlige mengden av utvaskede miljøgifter i dag og de næste 10 år fra ulike bruksområder av gummigranulat (der det er tatt høyde for hvordan de ulike produktene typisk er sammensatt). De innsamlede data viser at det i de målte avdampningene fra gummigranulatproduktene ikke finnes stoffer som er ført opp på Prioritetslisten. 70 Miljøgifter utvasket fra gummigranulat i år, kg PAH PCB Oktylfenol Nonylfenol DEHP Kviksølv Kadmium Krom Bly Arsen 0 Figur 9 Beregnede mengder utlekket miljøgifte i år fra bruk av gummigranulat til forskjellige formål Det ses av Figur 9 at utvaskingen primært omfatter DEHP, arsen, bly og nonyl- og oktylfenol 17. Det bemerkes at sink utvaskes i meget større mengder. Dette er omtalt i Delrapport Forholdet mellom de utvaskede mengder av de forskjellige miljøgiftene vil ikke nødvendigvis være lik forholdene for de totale mengdene i granulatene, fordi stoffene utvaskes meget forskjellig avhengig av deres kjemiske egenskaper.

24 24 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK Miljøgifter utvasket fra gummigranulat, kg/år Kunstgressbaner 60 Løpebaner Lekeplasser 40 Andre formål Figur 10 Årlige beregnede mengder av miljøgifte utlekket fra anvendelse av gummigranulat til forskjellige formål Utover de utlekkede mengdene, forsvinner det også miljøgifter fra bruken av produktene på grunn av svinn av granulat fra fotballbanene og slitasje av toppsjiktet på løpebaner og fallunderlag. I forbindelse med svinn fra banene, vil ca. 5 % av den totale mengden granulat på en fotballbane forsvinne ut i miljøet per år. En del av dette vil komme med fotballklær og sko hjem, og derfra i vaskemaskinavløp. Derfra vil det gå til renseanleggene og sannsynligvis primært i ristestoff 18 og slam. I forbindelse med rensningen vil det skje en viss avgivelse av miljøgifter til vannet som vil gå til resipient. Hvor stor den resulterende konsentrasjon vil være, er avhengig av hvor store mengder annet spillvann anlegget behandler og hva det inneholder. En del av granulatet som bringes hjem vil havne i støvsugeren og derfra i avfallet. Det er ikke umiddelbart mulig å estimere hvor stor del av denne mengden granulat som reelt vil påvirke miljøet. 18 Som forbrennes eller deponeres.

25 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK 25 En annen del vil gå som granulat i dreneringen. Påvirkningen herfra vil utgjøre en del av den konsentrasjonen som er registrert i drensvann fra fotballbaner. Fra løpebaner og fallunderlag vil det også være en viss slitasje av toppsjiktet, som som regel består av EPDM. Dette svinnet antas å utgjøre ca. 1 % av den delen av løpebanen eller fallunderlaget som utgjøres av EPDM. Det vurderes at der ikke vil skje noen utvasking av granulat fra løpebaner og fallunderlag. Det samlede svinnet estimeres som angitt i Tabell 13. Tabell 13 Mengde av miljøgifter per år i svinn fra fotballbaner og slitasje fra toppsjiktet på løpebaner og fallunderlag, kg. Tallene er avrundede Arsen 3 Bly 120 Kadmium 4 Krom Kviksølv 0,2 DEHP 140 Oktylfenol 120 Nonylfenol 80 PCB 0,4 PAH Innhold av miljøgifter i gummigranulat fra kasserte bildekk og fra nytt gummimateriale Der er funnet følgende andre stoffer i gummigranulat, som i ulike sammenhenger har vært underlagt vurdering av betydningen deres for helse og miljø: Benzothiazol Cyclohexamin 2,4 -Di -tert-butylfenol Andre ftalater: Dibutylftalat (DBP) og Diisobutylftalat (DIBP) N-(1,3-dimetylbutyl-)-N -phenyl - phenylendiamin (6PPD) og andre aminer anvendt som antiozonanter i dekk. Tabell 14 viser innholdet av de målte relevante miljøgiftene i de enkelte produkter. Der foreligger ikke like gode data for alle typer produkter. Sink er en av de mest kjente potensielle problemstillinger knyttet til forurensning fra gummigranulat, og i Delrapport 2 er det gitt en oversikt over de estimerte mengdene av sink i materialene og i utvaskingen fra disse. Foruten de opplistede stoffene, er det i enkelte prøver av gummiheller testet på bromerte flammehemmere. 19 Merk at den store mengden krom er basert på en enkelt analyse av EPDM, meget usikker.

26 26 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK Tabell 14 Estimert innhold av miljøgifter i ulike typer produkter basert på gummigranulat av forskjellige typer, mg kg TS Granulat anvendt på fotballbaner Gummiheller Helstøpt belegg Dekkgranulat EPDM Dekkgranulat Dekkgran ulat EPDM Skandinavia Europa USA Skandinavia og Europa Skandinavia Arsen <2 <3 0,4 <2 <1 <2 - Bly ,5 - - Kadmium 1 1,5 0,7 <0,5 <1 - - Krom <2 <4 0, , Kvikksølv 0,04 <0,05 - <0,03 <0, DEHP Oktylfenol , Nonylfenol PCB <0,2 - - <0,004 0,4 0,2 <0,05 PAH Fra 2010 er PAH forbudt i dekk i EU. Dette må forvente å redusere innholdet av PAH i gummigranulat på sikt. Ut fra Tabell 14 synes det ikke å være vesentlige forskjeller på granulat fra henholdsvis Skandinavia, Europa og USA 21. Det kan derfor ikke konkluderes med at granulat fra ett område er bedre enn et annet. Dette er også som forventet, da både nye og brukte dekk samt granulat er varer som handles internasjonalt. Undersøkelsene som er gjennomgått viser heller ikke vesentlige forskjeller mellom dekk fra personbiler og dekk fra lastbiler, foruten at innholdet av sink ligger litt høyere (som forventet ut fra "oppskriftene") og PAH kanskje inntil nå generelt har vært litt lavere. Der er få undersøkelser av granulat basert på EPDM, men med den usikkerhet dette innebærer, ser det umiddelbart ut til at sinkinnholdet er lavere, mens krominnholdet (ut fra én analyse) synes å kunne være vesentlig høyere. PAH-innholdet er på samme måte lavere p.t., men det må forventes å endre seg når PAH forbudet for dekk får innvirkning. Det er gjort undersøkelser på enkelte prøver av granulat framstilt av industriell gummi, der kilden er en annen enn dekk, men ikke spesifikt kjent. Her varierer sinkinnholdet meget fra omtrent ingenting til samme nivå som granulat fra dekk. 20 Denne høye verdien stammer fra én prøve, hvor der er målt for krom, meget usikker 21 Sinkinnholdet ser umiddelbart lavere ut især i USA. Det har ikke vært mulig å vurdere i hvor stor grad dette skyldes forskjeller i analysemetode og ikke minst ekstraksjonsmetode og -middel.

27 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK 27 Fallunderlag Løpebaner/helstøpt fallunderlag Nivået av miljøgifter i støtmatter ligger på samme nivå som i granulat for de stoffene det foreligger analyse for. Innholdet av sink og ftalat er imidlertid høyere enn forventet. Her må en ta i betraktning at tallgrunnlaget er litt mindre. I estimatene av samlede mengder er det derfor anvendt data fra granulat. Det samme gjelder for innholdet av miljøgifter i belegg som er støpt på stedet. Her er antallet faktisk målte data imidlertid enda mindre. I estimatene av samlede mengder er det anvendt data fra granulat Utvasking av miljøgifter fra gummigranulat fra kasserte bildekk og fra nytt gummimateriale I Tabell 15 er sammenstilt gjennomsnittlig nivå for utvasking av de relevante miljøgiftene i enkelte typer av gummigranulat anvendt i kunstgressbaner. Det foreligger ikke like gode data for alle typer produkter, og tabellen inneholder derfor kun tall for granulat av forskjellig materiale for ulike typer av utvaskingsforsøk. Foruten de opplistede stoffene, er det i jord under gummiheller funnet bromerte flammehemmere. Følgende andre stoffer er funnet i utvasking fra gummigranulat, som i ulik sammenheng har vært gjenstand for vurdering i forhold til deres betydning på helse og miljø: Benzothiazol Cyclohexamin 2,4 -Di -tert-butylfenol Andre ftalater: Dibutylftalat (DBP) og Diisobutylftalat (DIBP) N-(1,3-dimetylbutyl-)-N -fenyl - fenylendiamin (6PPD) og andre aminer anvendt som antiozonanter i dekk. Ved estimeringen er det kun tatt utgangspunkt i laboratoriedata der det er anvendt enten deionisert vann eller vann med CaCl 2, da dette best etterligner naturlige forhold eller data fra feltstudier. Dersom tallene fra granulat sammenlignes med data for utvasking av dekk, ser en at verdiene ligger i samme størrelsesorden både for laboratorium - og feltstudier. For dekk er det også målt på bisfenol A, hvor det i laboratoriet er målt 5 til 14 µg/l i et batchforsøk med deionisert vann og mellom 0,08 og 3 µg/l i avløpsvann fra en støyvoll gjort av dekklipp. Dette er i samme størrelsesorden som det er målt for DEHP i dekkgranulat. For støtmatter er det kun målt for sink, og det er ikke målt utvasking fra løpebaner, men fra vei, hvor dekkgranulat har blitt brukt som underlag (imidlertid i større tykkelse enn det som ville vært tilfelle for en løpebane). Her tilsvarer nivået feltforsøk med granulat, og der er målt for bly, kadmium, krom og sink.

28 28 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK Tabell 15 Utvasking av miljøgifter i gummigranulat av forskjellig type, labforsøk og feltmålinger fra baner, µg/l. Granulat anvendt på fotballbaner Dekkgranulat EPDM TPE Batch, deionisert vann Kolonne* Felt Batch, deionisert vann Felt Batch, deionisert vann Felt Arsen 2 <0, Bly 8 <0,1 5 - <0,1-10 Kadmium 0,1 <0,005 < Krom 3 <0,05 - < Kvikksølv <0,02 <0, DEHP ** - 120** - Oktylfenol Nonylfenol 1-1, PCB PAH 0,7 0,003 påvist * vann med CaCl 2, ** andre ftalater Det er målt et innhold av arsen, sink, DEHP, oktyl- og nonylfenol, PCB, PAH og bromerte flammehemmere i jord under henholdsvis fallunderlag og en parkeringsplass belagt med dekkgranulat. Dette viser at disse stoffene kan vaskes ut fra granulatet. Spesielt for PCB og bromerte flammehemmere vil stoffene imidlertid neppe bevege seg langt i miljøet, men man skal være oppmerksom på de tilfellene der gummigranulatet fjernes og arealet anvendes til annen bruk. Konsentrasjoner og utvasking over tid fra forskjellige materialer basert på gummigranulat Det er gjort få studier over endringer i utvaskede konsentrasjoner over tid. Verschoor (2007) har sett på utvasking av sink fra dekkgranulat på fotballbaner, der det viser seg at frigivelsen av sink fra granulatet tilsynelatende stiger over tid (forsøk over 3 år). I de fleste feltstudier er konsentrasjonene varierende i en ikke entydig retning. Dessuten vil en del stoffer være bundet i underlaget / jorden under granulatet, og en eventuell påvirkning vil foreløpig ikke være synlig. På grunn av krav til miljøgifter i enten dekk eller granulat til ulik bruk, reduseres generelt innholdet av miljøgifter i dekkgranulat m.m. Især har det vært fokus på PAH 22. Det forventes at granulat med tiden vil inneholde mindre eller ingen PAHer. 22 I både EU lovgivning vedr. PAH i dekk og i især tyske krav til forbrukerprodukter som inneholder gummigranulat.

29 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK 29 Årlig utvaskede mengder På bakgrunn av Tabell 15 er det gitt estimater for de verdiene som anvendes til beregning av de årlig utvaskede mengder. Det er primært tatt utgagnspunkt i data fra feltstudier. Der dette ikke foreligger, er data estimert fra laboratorieforsøk eller ut fra sammenhengen mellom innholdskonsentrasjoner og utvaskingskonsentrasjoner fra andre produkter. De utledede mengdene for henholdsvis 2012 og 2022 for de relevante miljøgiftene er vist i Tabell 16 og Tabell 17. Det bemerkes at den utvaskede sinkmengden beregnet på måten beskrevet over, er mindre enn hva en tidligere har beregnet i Norge (Källqvist, 2005)og Holland (Verschooren, 2007). Dette skyldes at det i disse beregningene er tatt utgangspunkt i data fra utvaskingstest. Som det fremgår av Tabell 15 vil disse verdiene ligge minste en faktor 10 over de verdiene som er sett i feltforsøk. Tabell 16 Estimert mengde utvaskede miljøgifter i 2012 fordelt på forskjellige bruksområder til gummigranulat. Tallene er avrundet, kg/år. Kunstgressbaner Løpebaner Lekeplasser Andre formål Arsen 6,5 0,6 0,1 0,2 Bly 7 0,4 0,05 0,2 Kadmium 0,4 0,04 0,005 0,01 Krom 0,1 0,01 0,001 0,003 Kvikksølv 0,01 0,001 0,0001 0,0003 DEHP ,4 1,0 Oktylfenol 6 0,6 0,1 0,2 Nonylfenol 9 1 0,1 0,3 PCB PAH 0,001 0,0001 0, ,00004 Tabell 17 Estimert mengde utvaskede miljøgifter i 2022 fordelt på ulike bruksområder til gummigranulat. Tallene er avrundet, kg/år. Dekkgranulat Løpebaner Lekeplasser Andre formål Arsen 11 0,8 0,1 0,4 Bly 12 0,5 0,1 0,4 Kadmium 0,7 0,1 0,01 0,02 Krom 0,2 0,01 0,002 0,005 Kvikksølv 0,02 0,001 0,0002 0,0005 DEHP ,6 2 Oktylfenol 10 0,8 0,2 0,3 Nonylfenol ,2 0,5 PCB PAH 0,002 0,0002 0, ,00007

30 30 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK Mulige modifikasjoner Ut fra det som er kjent (data fra en prøve med polyuretan coated granulat av dekk), ser det ikke ut til å være forskjell på utvasking fra granulat og coated granulat. Modifikasjoner skjer i så fall via den konkrete håndteringen, og dersom relevant ved at det sikres at det ikke skjer avrenning til særlig sårbare resipienter. Behovet for sistnevnte er stedsspesifikt. Det kan være hensiktsmessig å utarbeide veiledningsmateriale til bruk for kommuner, boligselskaper og fotball- og idrettsklubber 23, både vedrørende drift samt reduksjon av resipientpåvirkning. 3.4 Avfallshåndtering av gummigranulat Beskrivelsen av dagens praksis på hvordan produkter basert på gummigranulat håndteres som avfall fokuserer på hovedbruksområdene kunstgress, løpebaner og støtmatter/gummiasfalt. Det er kun et fåtall av de kontaktede aktører som har kassert gummigranulat. De framkomne informasjoner er noe motstridende, hvilket kan henge sammen med at det er snakk om nye produkttyper og at det faktisk er lite som har blitt levert som avfall. Gjeldende regelverk I henhold til avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall, er det innholdet av farlige stoffer og om disse overskrider grensene som er gitt i regelverket, som definerer avfall som farlig eller ikke. Dersom det er farlig avfall, skal dette leveres til godkjent mottak. Det er avfallsbesitter sitt ansvar å kjenne til om avfallet klassifiseres som farlig avfall eller ikke. Når det gjelder grensekryssende forsendelser av gummirelatert avfall, følger dette prosedyre for grønt-listet avfall (stort sett rene fraksjoner av bestemte typer ikkefarlig avfall). Dette kan oftest eksporteres til gjenvinning innen EU uten søknad til Klif. Et standard følgedokument skal likevel være med hver forsendelse, og det må kunne vises til en gjeldende kontrakt mellom eksportør og behandlingsanlegg. Enkelte medlemsland og land utenfor EU kan ha krav utover dette. EUs forordning om grensekryssende transport av avfall åpner for strengere klassifisering av slike avfallsfraksjoner, slik at import/eksport må omsøkes på vanlig måte jfr. anneks 3 til EUs forordning 1013/2006. Det fremgår her at myndighetene kan kreve strengere klassifisering basert på grad av kontaminering, eller dersom gjenvinningen ikke er miljømessig forsvarlig. Klif vil ta stilling til endelig prosedyre for eksport av kasserte produkter basert gummigranulat, som kunstgressbaner osv., etter at denne rapporten er framlagt. Kunstgressbaner I følge Norges fotballforbund, NFF, er det foreløpig ikke så mange kunstgressbaner de kjenner til som er blitt skiftet ut. Eiere av baner kan søke Kultur- og Kirkedepartementet om spillemidler til utskiftning av kunstgressbaner etter 10 år. Levetiden på en kunstgressbane er derfor omtrent 10 år. 23 Kultur- og Kirkedepartementets veiledning om kunstgressbaner inneholder allerede noen av disse rådene.

31 OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER VED BRUK AV GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK 31 Norges fotballforbund forventer at mange baner vil skiftes ut i løpet av de neste 2-3 årene. De jobber derfor med en veileder om utskifting av kunstgressbaner. Arbeidet med veilederen er del av et større samarbeidsprosjekt mellom Kultur og Kirkedepartementet og NFF, "Miljøaspekter ved kunstgressbaner", som ble startet i Målsettingen for prosjektet er minst mulig miljøbelastning ved etablering, drift og avhending av kunstgressbaner. Hovedfokuset er selve kunstgressbanen og materialbruken av kunstgresset blir vurdert mot andre gjenvinningsformer, som for eksempel forbrenning i sementovner. I den forbindelse har Norcem Brevik i samarbeid med NFF gjennomført et mindre forsøk med forbrenning av granulat til sementproduksjon. Erfaringene med prosjektet var gode. Det er imidlertid ikke gjort flere forsøk utover dette ene prøveprosjektet. Antageligvis vil det være en maskin på markedet i løpet av inneværende år (2012) som kan separere sand og granulat og rense dette for ny bruk. Gummigranulat basert på termoplast (ny gummi) går stort sett til ombruk. Klif, daværende SFT, påpekte i 2006 at granulat må leveres til forbrenning når banedekket har blitt avfall. I henhold til regelverket skal kassert granulat leveres til forbrenning og ikke deponeres. Det er noe usikkert om all gummigranulat faktisk leveres til forbrenning. De kontaktede innsamlere og behandlingsanlegg har ikke kjennskap til at de har mottatt gummigranulat fra kunstgressbaner, hvilket ikke betyr at det ikke kan ha forekommet. Baneeierne har ikke kunnet gi klare svar på hvordan evt. granulat er levert og håndtert videre. Det er svært ulik bevissthet hos baneeierne rundt hvordan gummigranulat skal håndteres etter endt bruk. Løpebaner Det begynte å legges løpebaner på 70-tallet. Det er et fåtall løpebaner som er skiftet ut. Det er kun 4-5 baner hvor hele dekket er tatt av. Levetiden for denne typen baner kan forlenges med inntil 30 år dersom det sprayes på et nytt lag med toppdekke. Dette er langt billigere enn å skifte ut hele banen. To av banene som er skiftet ut, er levert til Ragn-Sells. De er behandlet som kasserte dekk, klipt opp og brukt til konstruksjonsmateriale på deponi i Finland. Det er også kjent at én bane har gått til bruk av gulv i et tilfluktsrom og en annen sannsynligvis er levert til deponi. De eventuelt resterende banene som er skiftet ut, er det ikke kjent hvor er levert. Fra aktørene som er kontaktet, er det gitt ulik informasjon om brukte løpebaner skal leveres som farlig avfall eller ikke. Støtmatter og gummiasfalt Det er generelt lite kunnskap om hvordan støtmatter og gummiasfalt skal håndteres etter bruk. Ut i fra tilgjengelig informasjon, ser det ut til at det er få støtmatter som er skiftet ut.