Miljøprogram for institusjon med botilbud på Vardåsen

Transkript

1 Miljøprogram for institusjon med botilbud på Vardåsen Plan ID: Utarbeidet av: Julia Obrovac og Monica Kviljo Sist revidert: Forslagsstiller: Planutarbeidelse: Illustrasjonsprosjekt: Ski kommune, v/ Rebecca Høynes, Pb 3010, 1402 Ski, e-post: WSP Norge AS, v/ Anne Sundqvist, Pb 185 Sentrum, 0102 Oslo, e-post: Ski kommune, v/ Gunhild Brandvol, Pb 3010, 1402 Ski, e-post:

2 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Beskrivelse av prosjektet Hensikt med miljøprogrammet Sentrale føringer Forankring av miljøprogrammet Forhold til planmyndigheten Miljøstyring i prosjektet Miljøoppfølgingsplan Ivaretakelse av miljø i anbud Kontaktinformasjon for prosjektet Avgrensing av miljøtema Handlingsrom for endring Miljømål Transport Trafikksikkerhet Universell utforming Nærmiljø for øvrig Anleggsområde Lysforurensing Massehåndtering Fremmende arter Luft Flom Overvannstiltak Jord Støy Vegetasjon Avfall Materialbruk Etikk Energi Energibruk i anleggsfasen Klimagassregnskap Miljøsertifisering...13

3 1 Bakgrunn 1.1 Beskrivelse av prosjektet Som en del av planprosessen for å legge til rette for en institusjon med midlertidig botilbud for personer med rusavhengighet på Vardåsen i Ski kommune, er det krav om å utarbeide et miljøprogram. 1 Miljøprogrammet skal foreligge sammen med forslag til detaljreguleringsplan og legges samlet ut til offentlig ettersyn. Basert på innspillene som kommer inn skal det lages en miljøoppfølgingsplan som skal sendes in sammen med søknad om byggetillatelse. Planområdet ligger på Vardåsen i utkanten av skogsområdet på toppen av Vardåsen, rett nord for Ski sykehus. Tomten grenser i sør til boligområdet på Vardåsen. Planområdet er på ca m 2, og felt som er regulert til byggeformål har en størrelse på 5950 m 2. Plangrepet innebærer å legge til rette for en institusjon med botilbud og åtte enheter på ca. 30 m 2 for rusavhengige med tilhørende personalbase og fellesarealer. For å sikre at bebyggelsen ikke blir for ruvende, foreslås det å begrense gesimshøyde og takhøyde slik at det gir mulighet for å bygge kun én etasje. Det er muligheter for å utvide antall enheter til 16 stk. på et senere tidspunkt. Institusjonen med botilbud har en antatt fysisk levetid på 60 år, start- og sluttidspunkt. Hovedideen for reguleringsforslaget er å plassere og utforme institusjonen med botilbud slik at det sammen med opparbeiding av uteområdet og innkjøring ikke krever store terrenginngrep. For mer informasjon om beskrivelse av prosjektet, se Detaljregulering for Institusjon med botilbud på Vardåsen. Planbeskrivelse, Plan ID: Hensikt med miljøprogrammet Et miljøprogram skal fastsette de miljømålene som skal ligge til grunn for valg av tiltak i et prosjekt gjennom hele prosjektets livsløp og følges opp i miljøoppfølgingsplan. 2 Hensikten med miljøprogrammet er å angi relevante, overordnede miljømål overfor utbyggere og tiltakshavere tilknyttet institusjonen med botilbud for rusavhengige på Vardåsen. Miljøprogrammet skal inngå i videre planlegging, prosjektering og gjennomføring av tiltak innenfor planområdet. Dette miljøprogrammet har fokus på plan- og produksjonsfasen der produksjonsfasen inneholder skisse- og forprosjekt, detaljprosjektering og utførelsesfasen. 1.3 Sentrale føringer Følgende bakgrunnsdokument er sentrale ved utarbeidelse av miljøprogrammet: Klima- og energiplan, Del 2 handlingsplan for 2016 & 2017, Ski kommune. Veiledning til miljøprogram og miljøoppfølgingsplan Ski sentrum. Versjon Ski kommune (2017): Veiledning til miljøprogram og miljøoppfølgingsplan Ski sentrum. Versjon NS3466:2009. Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg- og anleggs- og eiendomsnøring. 1

4 Overordnet kvalitetsprogram for klima- og miljøvennlig byutvikling i Ski kommune. Versjon Overvannsplan som premissgivende forvaltningsverktøy, Ski kommune Norm for universell utforming av uteområder, veier og gater, vedtatt Funksjons- og designplan, Ski kommune NS3466:2009. Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg- og anleggs- og eiendomsnæring. Miljøprogrammet forutsetter at gjeldende lover og forskrifter på miljøområdet legges til grunn og følges opp av aktørene. 1.4 Forankring av miljøprogrammet Forhold til planmyndigheten Miljøprogrammet er retningsgivende for utbyggingsprosjekter innenfor planområdet, men ikke juridisk bindende. For planmyndigheten vil retningslinjene angi hvilke hensyn og faktiske forhold det skal legges vekt på når de rettslige bestemmelsene skal håndheves. Retningslinjene vil være veiledende ved at de opplyser om hva planmyndigheten vil legge vekt på når den skal håndheve reguleringsbestemmelsene. I hver enkelt sak legges det vekt på relevante retningslinjer ved behandling og vurdering av detaljreguleringsplaner og søknader om rammetillatelse Miljøstyring i prosjektet Miljøstyring er et linjeansvar og skal inngå i arbeidsinstruksen til den enkelte leder hos byggherre, prosjekterende og entreprenør. Oppfølging av krav og mål i miljøprogrammet og miljøoppfølgingsplaner er et linjeansvar. Ski kommune sin virksomhet Eiendom er per tidspunkt ikke miljøsertifisert, men skal i gang med en prosess rundt dette. Ved prosjektoppstart må det undersøkes om det har kommet noen styringssystemer og rutiner som skal implementeres og følges i prosjektet, i tillegg til føringer på miljøkriterier for nybygg Miljøoppfølgingsplan Utbygger skal utarbeide prosjektspesifikk miljøoppfølgingsplan (MOP) for tiltaket på tomten. Miljøoppfølgingsplanens hovedfunksjon er å initiere utvikling av miljøeffektive løsninger og dokumentere valgte løsninger og tiltak for å nå fastsatte mål og krav. Dette må inngå i en miljøoppfølgingsplan: miljømålene og ambisjonene for prosjektet beskrivning av miljøstyringssystemet og de ulike rollene knyttet til miljø i prosjektet, samt hvordan miljøoppfølgingen vil foregå i prosjektets ulike faser miljøaspektene knyttet til temaene i miljøprogrammet og gjeldende myndighetskrav med konkrete tiltak som skal iverksettes for å tilfredsstille kravene og målene og ansvarlig fagområde. Avsnitt 2 i Veiledning til miljøprogram og miljøoppfølgingsplan Ski sentrum (versjon ) beskriver hvilke temaer som skal inngå i en miljøoppfølgingsplan. 2

5 Miljøoppfølgingsplan skal utarbeides/oppdateres ved: Rammesøknad Ved søknad om Igangsettingstillatelse (IG) for rive- eller grunnarbeider Ferdigstillelse (sluttrapport) Miljøoppfølgingsplan skal utarbeides iht. kommunens veileder Ivaretakelse av miljø i anbud Byggherre/entreprenør skal sørge for at tilbydere i anbudsøyeblikket er fullt informert om miljøambisjonene og forpliktelsene forbundet med å oppfylle disse. De samlede målene på miljøområdet skal beskrives i anbudsdokumenter og kontrakter med prosjekterende og leverandører/entreprenører Kontaktinformasjon for prosjektet Forslagsstiller: Ski kommune (Org.nr ) v/ virksomhet eiendom Postboks SKI Kontaktperson: Rebecca Høynes Rebecca.Hoynes@ski.kommune.no Tlf: Fagkyndig: WSP Norge AS (Org.nr ) Postboks 185, Sentrum 0102 Oslo Kontaktperson: Julia Obrovac Julia.Obrovac@wsp.com Tlf: Avgrensing av miljøtema Miljøprogrammet er inndelt i nitten fokusområder iht. Ski kommunes sin veiledning til miljøprogram Ski sentrum 3 : I tillegg har det blitt komplettert med to fokusområder som også er relevante ifm. utviklingen av institusjonen med botilbud på Vardåsen. Miljøprogrammet tar for seg de sentrale miljøutfordringene og miljømålene som søkes oppfylt under utviklingen av institusjonen med botilbudet for rusavhengige på Vardåsen, og angir også ambisjonsnivå og retningslinjer for hvordan prosjektspesifikke miljømål, samt aktuelle regelverk vil ivaretas og oppnås i følgende faser iht. NS3466:2009: Plan- og produksjonsfasen I forbindelse med bruk av det ferdig utviklede området 3 Ski kommune (2017): Veiledning til miljøprogram og miljøoppfølgingsplan Ski sentrum. Versjon

6 1.6 Handlingsrom for endring For å se til at miljøprogrammet til enhver tid er gjeldende i en bransje med stadig endring, skal miljøprogrammet oppdateres ved følgende anledninger: Vesentlige endringer i prosjektet eller dets rammebetingelser Nye myndighetskrav og retningslinjer Ny kunnskap om miljøpåvirkninger og/eller miljøtiltak Enkeltmål og enkelttiltak kan bli justert og supplert, både i skjerpende og lempende retning, som følge av ny innsikt. Det kan også vise seg at miljømålene ikke kan nås uten urimelige kostnader. 4

7 2 Miljømål 2.1 Transport Transportbehov skal koordineres og trafikkbelastning minimeres. I driftsfasen: a) Sikre trygg og effektiv fremkommelighet for syklister og gående, med gode og lesbare forbindelser til sentrum. b) Etablere sykkelparkering iht. kommunens bestemmelser og vurdere behov for ytterligere antall plasser utover dette. c) Bebyggelsen skal ha nærhet til kollektivtransport, og dersom ikke bør det vurderes tiltak for å sikre god kollektivdekning. For Vardåsen er det ivaretatt gjennom bussholdeplass ved Ski sykehus og Ski skole med hhv. 5 og 15 min gangavstand. d) Det skal vurderes å etablere ladepunkter for el-kjøretøy i henhold til Ski kommunes vedtatte strategi for ladeinfrastruktur. I utførelsesfasen: a) Utvikle oversikt over trafikkbehov i anleggsperioden, stipulert trafikkbelastning og hvilke veier som ønskes benyttet og antatt tidsperiode. b) Vurdere behov for parkering utenom anleggsområdet. Se også målene for 2.9 Luft. 2.2 Trafikksikkerhet a) Vurdere behovet for informasjons- og trafikksikkerhetsarbeid som følge av prosjektet. b) Utvikle en oversikt over berørte virksomheter som må kontaktes for å informere eller planlegge riktige trafikksikringstiltak. c) Ved anleggsvirksomheten skal det gjennomføres tiltak som sikrer god og trygg framkommelighet for fotgjengere og syklister. Det skal likeledes sikres god framkommelighet for den kollektivtrafikken som berøres av det aktuelle anlegget. Dette gjelder også framkommelighet ifm. turveien og friluftsinteresser. d) Det stilles rekkefølgekrav til at før institusjonen med botilbud tas i bruk, skal fortau i Vardåsveien forlenges langs den delen av planområdet som ligger inntil Vardåsveien. 2.3 Universell utforming Ski kommune har stort fokus på universell utforming og prosjektet må følge kommunale normer og statlige retningslinjer for Universell utforming. Prosjektet skal utformes iht. gjeldende krav til Universell Utforming både i bygg og i uteområder. a) Utarbeide plan for å sikre universell utforming i anleggsperioden. b) Vurdere tiltak for å sikre byggeplass og fremkommeligheten for kjørende og gående i anleggsperioden. c) Reguleringsplanforslag som inneholder byggverk og utearealer med krav til universell utforming og tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne skal ivaretas iht. kommuneplanen. 5

8 2.4 Nærmiljø for øvrig a) Vurdere den samlede belastningen og nødvendig informasjonsarbeid til berørte naboer, skoler, barnehager om byggearbeidene. Det skal utarbeides en kommunikasjonsplan for prosjektet. b) Rutiner for sikker håndtering av sprøyter og annet risikoavfall skal etableres for driftsfasen iht. Helsekonsekvensvurderingen (se vedlegg til Planforslaget). c) Beboergruppen er en risikogruppe for brann. Botilbudet skal derfor være helsprinklet for å redusere brannrisiko. 2.5 Anleggsområde a) Anleggsområdet må beskrives og problemstillinger knyttet til gjennomføringen vurderes. b) Utarbeide riggplan og rutiner for byggeplass. 2.6 Lysforurensing a) Sikre at utebelysning både i anleggsfasen og driftsfasen er konsentrert til relevante områder, og at oppadrettet belysning minimeres, slik at unødig lysforurensning, energiforbruk og ulemper for naboeiendommer reduseres. Plan for tiltak skal utarbeides. 2.7 Massehåndtering a) Gjenbruk av masser skal tilstrebes og det skal utarbeides en massehåndteringsplan for utbygging av tiltaket. b) Masser som ikke skal gjenbrukes skal fraktes ut av området uten mellomlagring. c) Alle forurensede masser som fjernes fra området, skal leveres til godkjente mottak. Dokumentasjon fra mottak skal foreligge. d) Massehåndteringen skal koordineres med andre prosjekter på området. Gravemasser fra anleggsområder skal sorteres lokalt slik at gjenbruk av massene kan optimaliseres. Masser som flyttes på området eller leveres utenfra skal i størst mulig grad håndteres i de perioder med minst trafikk, og plasseres permanent første gang. e) Det skal dokumenteres at alle innkjørte masser er rene. Dersom rene masser fjernes fra området og ikke leveres til godkjente mottak, må det innhentes tillatelse fra grunneier der massene disponeres. f) Dersom det forekommer reaktive bergarter (f.eks. alunskifer og svartskifter) skal det håndteres som forurensede masser, og leveres til godkjent mottak. Dokumentasjon fra mottak skal foreligge. g) Det skal kartlegges for fremmede arter i området og dersom det fremkommer funn skal dette håndteres iht. Forskrift om fremmede organismer for å unngå videre spredning. Se også målene for 2.12 Jord. 2.8 Fremmende arter Se målene for 2.7 Massehåndtering. 2.9 Luft Forurensing av luft som følge av anleggstiltaket skal minimeres. Miljøskadelige utslipp som CO 2, NO x, støv og støy fra transportarbeid skal minimeres. 6

9 a) Entreprenør skal gjennomføre effektive tiltak for å redusere støvutslipp fra all støvende aktivitet slik som knusing, sikting, transport og lagring. Tiltak skal utarbeides før oppstart av arbeider. b) Transportbehov skal koordineres og minimeres. Det skal være fokus på å gjennomføre tiltak som reduserer klimagassutslippene og lokalt forurensende miljøutslipp som for eksempel NO x og partikler (PM) fra anleggsaktivitet. Maskiner skal ikke i noe tilfelle gå uten tilsyn. Tomgangskjøring skal generelt begrenses til et minimum. c) Vurdere bruk av lav- og nullutslippskjøretøy for å minimere miljøskadelige eksosutslipp fra transportarbeid. Se også målene for 2.19 Energibruk i anleggsfasen og 2.16 Lavemitterende materialer i oppholdsrom Flom a) Det må foreligge et flomsonekart på det ferdige prosjektet. Dersom det ikke allerede eksisterer må dette utarbeides for området. b) Utarbeide plan for hvordan overvann og flomvann håndteres på en miljøvennlig, effektiv og sikker måte. Ved opparbeidelsen skal det gjøres tiltak for å ivareta kvaliteten på overflatevann i området, slik at ikke tilgrensende vannområder blir forringet. Planen skal være avklart med kommunalteknisk virksomhet. Se også målene for 2.11 Overvannstiltak Overvannstiltak Målet er å oppnå en VA-teknisk, økologisk og estetisk langsiktig holdbar overvannshåndtering som sørger for at skader/ulemper ved flom ikke oppstår. Tilførsel av forurensinger til overvannet må begrenses så mye som mulig. I driftsfasen a) Overvann skal håndteres innenfor planområdet på en slik måte at det ikke medfører økt flomfare eller forurensning nedstrøms i vassdraget. Ved beregning av overvannsmengder skal klimafaktor 1,5 legges til grunn. a. Følgende minimumskrav til blågrønn faktor (BGF) skal oppfylles: i. Utbygging/prosjekter: 0,8 ii. Parkeringsarealer: 0,4 b) Den naturlige vannbalansen og flomavrenningen i vassdrag og naturområder skal ikke påvirkes negativt av utbygging. Tilførsel av forurensninger til overvannet begrenses så mye som mulig. c) Takflater på offentlige formålsbygg og private flerboligbygg benyttes til overvannshåndtering og/eller som takhager for opphold og rekreasjon. a) Den lille dammen som ligger i det nordøstre hjørnet av planområdet tas være på for å kunne fungere som naturlig fordrøyning av overvannet på tomten. I utførelsesfasen b) Overvann, inkludert vann i byggegrop, spill av oljer/kjemikalier, vann/snø, sand, grus, slam og lignende med innhold av slike komponenter, skal ikke tilføres spillvanns-, 7

10 overvannssystem, grunn eller vassdrag. Vann og snø som er forurenset skal enten leveres til godkjent mottak eller renses på stedet med egnet renseutstyr. c) Utbygging og drift av anleggene på Vardåsen skal ikke påvirke vannkvaliteten negativt. d) Entreprenøren skal organisere sine arbeider slik at risiko for miljøulykker (for eksempel utslipp til vann, jord eller luft) reduseres. Det skal gjennomføres en miljørisikovurdering med tiltaksplan, samt beredskapsplan før arbeidene tar til. e) Potensielt forurensende stoffer, som drivstoff og olje, skal lagres i beredskapscontainere. Lagring, fylling og tapping skal finne sted innenfor merkede etablerte såler med karmer eller andre sikringer, som fanger opp eventuelt søl og lekkasjer. Oppsamlingskarene skal tildekkes. Absorbsjonsmaterialer skal være tilgjengelig på påfyllingssteder og på maskiner når det ikke er for kaldt f) Utarbeide plan for å hindre forurensing. g) Byggegrenser skal legges sånn at en utbygging ikke berører dammen som ligger i det nordøstre hjørnet av planområdet. Se også målene for 2.10 Flom Jord a) Eventuelle eksisterende forurensninger i grunnen, inkludert anleggsområde og veier, skal forsvarlig håndteres i henhold til myndighetenes krav. Prosjektet må vurdere om det kan være forurenset grunn i området der terrenginngrepet planlegges. Dette gjøres gjennom en skrivebordsstudie, fase 1, og ved mistanke om forurensning skal det utføres miljøtekniske grunnundersøkelser (prøvetaking) og utarbeides tiltaksplan for alle områder der gravearbeider skal utføres. b) Dersom det påtreffes forurensning i grunnen etter terrenginngrep er igangsatt, skal arbeidene stanses og håndteres iht. forurensningsforskriften kap Støy Det overordnete målet er å planlegge arbeidet i utførelsesfasen for å unngå og minimere støy og vibrasjoner. I driftsfasen a) Sikre at byggets lydforhold, inkludert lydisolasjon, oppfyller relevante standarder for formålet. b) Iht. gjeldende reguleringsbestemmelser om skjerming mot trafikkstøy: Byggeområdet som blir utsatt for uakseptabel vegtrafikkstøy, skal i nødvendig utstrekning støyskjermes. Ny bebyggelse må ikke utsettes for støybelastning utover Miljøverndepartementets retningslinjer. For Vardåsen er bygningen plassert utenfor gul støysone og det er ikke planlagt installasjoner for støyskjerming. I utførelsesfasen a) Entreprenøren må overholde «Forskrift om Vern mot støy på arbeidsplassen», samt følge retningslinjene gitt av T-1442 «Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging». Entreprenøren skal utarbeide handlingsprogrammer for støy i forhold til nabolaget og for støy i arbeidsmiljøet. b) Sikre at ingen skal utsettes for vibrasjoner fra anleggsvirksomheten utover gjeldene grenseverdier. 8

11 c) Ingen bygninger skal få varige skader på grunn av vibrasjoner fra anleggsarbeidene Vegetasjon I driftsfasen a) Det skal etableres en plan for opparbeidelse av grøntområdene der det legges vekt på nyetablering av arter for best mulig biologisk mangfold. Valg av vegetasjon og plantearter skal gjøres med utgangspunkt i økologiske prinsipper og biologisk mangfold, spesielt med hensyn på hjemmehørende arter og pollinerende insekter (se kommunens forvaltningsplan for pollinerende insekter samt Funksjons- og designplan). Parklind, storlind og sølvlind skal ikke benyttes. Giftige og allergifremkallende planter skal ikke benyttes. Det skal heller ikke være planting av fremmede arter. b) Takflater på nye og eksisterende bebyggelse utformes slik at de er estetisk tiltalende å se på, gjerne i form av grønne tak. I utførelsesfasen a) Det skal vurderes om den eksisterende vegetasjonen inklusive nyplantet kan bevares og vernes i byggeperioden. Dersom den kan bevares, skal den bevares. Beskyttelse under bygging utføres iht. veileder fra Friluftsetaten. b) Det er foreløpig ikke registrert biologisk mangfold eller forekomster av prioriterte naturtyper innenfor planområdet. Sårbare arter som står på Norsk rødliste er funnet nord og øst for eiendommen. Det dreier seg om åkerrødtopp, ask og alm. Dette må hensyntas og vernes ifm. utbygging. c) Det lille våtmarksområdet/vanndammen i det nordøstlige hjørnet av tomten har verdi for naturmangfold. Byggegrensene legges slik at bygget ikke kommer i konflikt med vanndammen og tiltak må iverksettes i anleggsfasen for å unngå skade eller forurensning til våtmarksområdet Avfall Målet er å redusere avfallsmengden og øke gjenbruksandelen. I driftsfasen: a) Det skal utarbeides en plan for avfallslogistikk i driftsfasen før utførelsesfasen tar til. Denne skal være i henhold til Teknisk avfallsveileder fra Follo Ren IKS og planbestemmelsene. Alle tiltak som etableres for botilbudet på Vardåsen skal planlegges med kretsløpbasert avfallshåndtering med kildesortering og sentralt hentepunkt. Hvilke fraksjoner som er relevante besluttes ut i fra byggets funksjon og bruk av veileder. b) Avfalls- og gjenvinningssystemene bør integreres i utforming av uterom. Nødvendige arealer avsettes. Det skal være tilstrekkelig antall beholdere, og samme fargekode og symboler på alle avfallsbeholdere innendørs og utendørs. Det bør også integreres i kontrakt med leietaker at avfalls- og gjenvinningssystemene skal benyttes og at de har en intern rutine for dette. c) For et botilbud for rusavhengige hvor beboerne forventes å ha relativ kort botid vil det i tillegg bli mye utskifting av inventar. Når en beboer flytter ut vil det som oftest være nødvendig å skifte ut bl.a madrass. Det må derfor være en container for bla kasserte madrasser og annet utstyr som skiftes ut mellom hver beboer eller ev. se må andre løsninger for håndtering av dette. 9

12 I utførelsesfasen: a) Minimum 80 % av total avfallsmengde skal kildesorteres på byggeplassen, eksklusiv betong og asfalt. Gjenvinning innenfor utbyggingsområdet skal prioriteres for å unngå unødig transport. Mellomlagring av avfall på byggeplass skal ikke forekomme. b) Samtlige containere på bygge- og anleggsområdet skal være merket med skrift og symbol om hvilken type avfallsfraksjon som tilhører hvilken container. Merkene skal være flerspråklige dersom fremmedspråklig arbeidskraft benyttes. Det skal minimum sorteres i følgende fraksjoner: Betong/tegl Impregnert trevirke Ubehandlet trevirke Metall Glass Gips Restavfall Plast Papp Farlig avfall EE-avfall c) Avfallsmengdene på nybygg skal ikke overskride 25 kg avfall /m² (BRA). Ved delentrepriser har alle entreprisene et felles ansvar for å holde seg innenfor kravene til avfallsmengde Materialbruk Det overordnede målet er å ta i bruk materialer som minimerer energiforbruk, har lang levetid og sørger for godt inneklima. Miljø- og klimatankegang skal påvirke valg av materialer. Livsløpsperspektiv skal legges til grunn og materialbruken skal minimeres der det er hensiktsmessig. Materialene skal ha en høy grad av gjenbruk, være varige og med lave klimagassutslipp i produksjon, transport og bruk. Miljøriktig materialvalg a) Alle utbyggingsprosjekter i Ski kommune skal vurderes utført i massivtre og det skal fremgå av anbudsgrunnlaget. Prosjektet må derfor vurdere mulighetene for dette tidlig i prosjektet. b) Materialvalg skal baseres på hensyn til miljø og klima. Det skal legges vekt på bruk av miljøvennlige materialer med lang levetid, ressurstilgang, helse- og miljøvennlige stoffer, samt lavest mulig klimagassutslipp i et livssyklusperspektiv. Dette skal også ivaretas ved sammensetning av bygningselementer og tekniske komponenter. Det skal primært brukes miljødeklarerte byggematerialer, og for minimum 10 av de mest brukte produktgruppene skal det innhentes minimum 2-3 EPDer (Environmental Product Declaration) og gjøres en helhetsvurdering av hvilket produkt som er best ut ifra miljø, byggteknikk, sosialt ansvarstagende og økonomi. Tilsvarende anerkjent dokumentasjon knyttet til miljø- og klimakrav kan også godtas. Vurderingen skal godkjennes av byggeier. c) Det skal ikke benyttes materialer og materialsammenstillinger som bidrar til sykdomsfremkallende eller sjenerende inneklima iht. TEK 9-2. Stoffer på myndighetenes liste over "Prioriterte stoffer" skal unngås benyttet. 10

13 Substitusjonsplikten iht. Produktkontrollovens krav skal dokumenteres og følges av alle aktørene i prosjektet. d) Hovedmaterialer skal bidra til lavest mulig forbruk av truede arter og knappe, ikkefornybare ressurser. Trevirke og trebaserte produkter skal være produsert av tømmer fra FSC-sertifisert, Levende Skog/ISO sertifisert skog, PEFC-sertifisert skogsdrift eller tilsvarende sertifisering. Tilsvarende tømmer fra regnskog skal ikke benyttes. e) Dersom det skal benyttes betong, skal den minimum tilfredsstille kravene til lavkarbonbetongklasse B mht. CO 2-utslippsfaktor definert i Norsk Betongforenings publikasjon nr. 37 «Lavkarbonbetongstandard». Produkter som fremmer resirkulering a) Ved bruk av metaller skal det spesifiseres i beskrivelsene at metaller i størst mulig grad skal være basert på resirkulert metall. Resirkuleringsgraden har en direkte sammenheng med CO 2-utslippet. Høyere resirkuleringsgrad gir lavere CO 2-utslipp. Dersom aktuelt skal armeringsjern og spunt skal være basert på % skrapjern. Konstruksjonsstål skal tilstrebes å være basert på minimum 40 % resirkulert metall. Bruken av metaller som kledningsmateriale skal begrenses. b) Det skal velges produkter til byggverk som er egnet for ombruk og materialgjenvinning. Lavemitterende produkter i oppholdsrom a) 80% av det totale arealet av innvendige overflatematerialer skal møte det strengeste krav til lavemisjon, og kan dokumenteres gjennom følgende merkeordninger som bl.a. den finske merkeordningen M1, EMICODE klasse EC1PLUS, Svanemerket, The Indoor Climate Label eller tilsvarende. 20 % av arealet kan møte emisjonsklasse M2, EMICODE klasse EC1, Blue Angel eller tilsvarende. i. Materialer som teglstein, keramiske fliser, naturstein, glass og metalliske overflater regnes som lavemitterende og trenger ikke dokumenteres. b) Materialer og produkter som har miljømerke Svanen eller tilsvarende skal prioriteres, men de må fortsatt ivareta emisjonskravene Etikk a) Produkter skal ikke være produsert av barn eller personer uten tilfredsstillende arbeidsrettigheter iht. FNs og ILOs konvensjoner Energi Utbyggingen i Ski kommune skal baseres på miljøvennlige og fremtidsrettede bygg med lavt energiforbruk og minst mulig utslipp av klimagasser. Kun fornybare energikilder skal benyttes og det tilstrebes en nullvisjon med balanse i stasjonært energiforbruk og lokal energitilgang. a) Strøm og varmeenergi skal etterstrebes å produseres med 100 % fornybar energi. b) Det stilles krav til energifleksible varmesystem i ny bygningsmasse (vannbårne varmesystemer til oppvarming og tappevann). c) Det skal vurderes om lokal energiproduksjon er hensiktsmessig, f.eks. i form av bygningsintegrerte solceller, solvarme, varmepumper m.m. Vurderingen skal presenteres for byggherre. 11

14 d) Nybygg skal kvalifisere til minimum passivhusstandard iht. NS 3701 ettersom tiltaket defineres som en institusjon med botilbud for rusavhengige. e) Det skal beregnes og leveres energimerke iht. til «Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg» utgitt av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). Energiberegningene utføres iht. standarden NS3031. f) Planløsninger og vindusareal skal balansere dagslysbehov, passiv solvarme om vinteren og lite solvarmetilskudd om sommeren. g) Ventilasjon, varme, lys etc., inkludert utendørsanlegg skal være behovsstyrt (ev. VAV) og årstilpasset samt sone- og kursinndelt, slik at total energibruk reduseres til et minimum. Alle bygg skal tilrettelegges med energimålere for forbruk av varmeenergi, kjøleenergi og elektrisk energi for hver bruksenhet. Målerne skal kunne kobles på SDanlegget. NS 3031 og NS 3701 skal legges til grunn. Videre skal Ski kommunes kravspesifikasjon for BMS (Building Management System) ivaretas ifm. prosjektering og utførelse. h) Det stilles krav til bruk av minimum lavenergiarmaturer (LED) og sparelys. Styring etter tilstedeværelse og/eller brukstider. All utvendig belysning inngår også i dette kravet. Se også målene for 2.16 Materialbruk Energibruk i anleggsfasen a) Transportbehov skal koordineres og minimeres. Det skal være fokus på å gjennomføre tiltak som reduserer klimagassutslippene fra anleggsaktivitet. Maskiner skal ikke i noe tilfelle gå uten tilsyn. Tomgangskjøring skal generelt begrenses til et minimum. Det skal etterstrebes at anleggstransport benytter strøm, hydrogen eller biogass. Dersom det ikke er mulig skal det vurderes å benytte diesel som følger standard EN (HVO/BTL) eller konvensjonell diesel med biodieselinnblanding over 50 % (f.eks. Shell Rex). b) Fossilfri bygg- og anleggsplass skal vurderes. Med dette menes bruk av anleggsmaskiner som kan drives med strøm, hydrogen, biogass eller diesel som følger standard EN (HVO/BTL). c) Ifm. byggetørking i utførelsesfasen skal mest mulig miljøvennlige alternativ vurderes. Primært skal fjernvarme brukes. Hvis tiltaket skal benytte bergvarmepumper i driftsfase kan det vurderes å etablere dem tidlig i anleggsfasen for å benytte varmeenergien til byggetørk. Dersom dette ikke er mulig skal det vurderes å benytte aggregater på fornybar diesel iht. standard EN (HVO/BTL). d) Entreprenør anbefales å søke Østfolds FK om gratis leie elektriske arbeidsmaskiner i prosjektet «Test av fossilfrie maskiner og kjøretøy» Klimagassregnskap a) Det skal utarbeides klimagassregnskap (kg CO 2-ekvivalenter/m 2 og år). Utslippsreduksjonene fordeles på transport i drift, materialbruk i bygget og energibruk i drift. Regnskapet skal settes opp minimum tre ganger: i. Referansebygg ii. Under prosjektering (tidligst i forprosjektet) iii. Ferdigstillelse av bygg/overlevering

15 Det skal utarbeides et klimagassregnskap før prosjektstart samt en målsetning om prosentandel reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med referansebygg. Ski kommune ønsker ikke et lavere mål enn 25 % klimagassreduksjon sammenlignet med referansebygg. For de 5 største utslippspostene i prosjektet bør det vurderes alternative materialer og tiltak som kan redusere utslippene. Klimafotavtrykket kan beregnes ut ifra tall fra f.eks. produktdatablader, forskningsrapporter eller fra verktøyet klimagassregnskap.no (ny løsning lanseres ila. 2018). Vis gjerne til hvilke kilder som har blitt anvendt. Klimafotavtrykket bør minimum inkludere fasene: produksjon av materialer, byggefase, transport, driftsfase og rivning Miljøsertifisering a) Det skal vurderes om BREEAM-sertifisering med karakter GOOD eller VERY GOOD skal gjennomføres for byggeprosjektet. 13