Rådmannen, kommunaldirektør for byutvikling

Transkript

1 Rådmannen, kommunaldirektør for byutvikling Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep N-0030 OSLO Vår saksbehandler Ellen Tetlie Brevik Vår ref. 15/8865/ L30 &13 oppgis ved alle henv. Deres ref. Dato Høringssvar - Forslag til endring i matrikkelforskriften Herved oversendes Trondheim kommunes høringsuttalelse. Saken er politisk behandlet og vedlagt finnes både saksprotokoll fra formannskapets behandling og rådmannens saksfremlegg. Vår høringsuttalelse benytter samme orden som høringen. Oversendes avgis digitalt på Med hilsen TRONDHEIM KOMMUNE Einar Aassved Hansen kommunaldirektør for byutvikling Ellen Tetlie Brevik ingeniør Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Saksprotokoll: Høring Forslag til endring i matrikkelforskriften Saksframlegg: Høring Forslag til endring i matrikkelforskriften /15 Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Rådmannen Postboks 2300 Sluppen 7004 Trondheim Besøksadresse: Munkegata 1Erling Skakkes gate 14 Telefon: Telefaks: +47 Organisasjonsnummer: NO E-postadresse: radmann.postmottak@trondheim.kommune.no Internettadresse:

2 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 94/15 Tittel: Saksprotokoll: Høring - Forslag til endring i matrikkelforskriften Resultat: Behandlet Arkivsak: 15/8865 VEDTAK: Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende høringssvar til Kommunalog moderniseringsdepartementet: Generell merknad Trondheim kommune er enig i de fleste forslagene, men mener at utredningen ikke i tilstrekkelig grad har vektlagt hvilken betydning matrikkelens innhold og kvalitet har for offentlig forvaltning, de enkelte eiendomsbesittere og andre prosesser i samfunnet. Merknader til de konkrete forslagene a) Trondheim kommune er enig i forslaget om at det skal sendes melding til tinglysingen når innføring i grunnboken medfører uriktighet i forbindelse med klagevedtak, men ønsker en presisering om hvilket organ som skal sende meldingen til tinglysingsmyndigheten. b) Trondheim kommune ønsker å forlenge fristen for fullført oppmålingsforretning fra 2 til 5 år. Grunnen er at oppmålingsforretninger i større utbyggingsfelt sjelden ferdigstilles innen 2 år, heller ikke innen 3 år som nå foreslås. c) Trondheim kommune er enig i at det må kreves en entydig dokumentasjon som inneholder de nødvendige koordinatene (x,y,z) i saken. Det gjelder både om eiendomsutformingstiltaket er beskrevet som volum, over eller under bakken eller som en grunneiendom. d) Trondheim kommune er enig i at alle tillatelser som har avvik etter plan- og bygningsloven eller annet grunnlag skal dokumenteres i protokollen. I tillegg foreslår Trondheim kommune at avvikene blir registrert i det offisielle eiendomsregistret, matrikkelen, slik at matrikkelen gjenspeiler vedtaket. e) Trondheim kommune er enig i de fleste underpunkter for gjennomføring av oppmålingsforretning uten oppmøte i marka. Når det gjelder å synliggjøre forretningen på et kart mener Trondheim kommune at det må være en entydig beskrivelse av situasjonen uavhengig av om kartet er basert på et offentlig kartverk eller ikke. Ved fradeling av hele teiger der alle grensene er merket og målt tidligere vil Trondheim kommune at også slike saker kan avholdes uten oppmøte i marka. Saksprotokoll for Formannskapet

3 f) Trondheim kommune er uenig i at tildeling av adresser først skjer når adressen føres i matrikkelen. Trondheim kommune foreslår at adressevedtaket trer i kraft når adressen registreres i matrikkelen. g) Trondheim kommune er uenig i at uoffisielle områdenavn som grender, boligfelt eller andre avgrensede områder benyttes som adressetilleggsnavn. Trondheim kommune mener at alle adressetilleggsnavn som skal benyttes i adressen, må være vedtatt etter lov om stadnamn. Å benytte adressetilleggsnavn i adresseringen så lenge den ikke er en del av den offisielle adressen i alle offisielle registre, vil føre til mer forvirring enn en entydig adresse. Behandling: Votering Innstillinga ble enstemmig vedtatt Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Formannskapet

4 Saksframlegg Høring - Forslag til endring i matrikkelforskriften Arkivsak.: 15/8865 Forslag til vedtak: Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende høringssvar til Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Generell merknad Trondheim kommune er enig i de fleste forslagene, men mener at utredningen ikke i tilstrekkelig grad har vektlagt hvilken betydning matrikkelens innhold og kvalitet har for offentlig forvaltning, de enkelte eiendomsbesittere og andre prosesser i samfunnet. Merknader til de konkrete forslagene a) Trondheim kommune er enig i forslaget om at det skal sendes melding til tinglysingen når innføring i grunnboken medfører uriktighet i forbindelse med klagevedtak, men ønsker en presisering om hvilket organ som skal sende meldingen til tinglysingsmyndigheten. b) Trondheim kommune ønsker å forlenge fristen for fullført oppmålingsforretning fra 2 til 5 år. Grunnen er at oppmålingsforretninger i større utbyggingsfelt sjelden ferdigstilles innen 2 år, heller ikke innen 3 år som nå foreslås. c) Trondheim kommune er enig i at det må kreves en entydig dokumentasjon som inneholder de nødvendige koordinatene (x,y,z) i saken. Det gjelder både om eiendomsutformingstiltaket er beskrevet som volum, over eller under bakken eller som en grunneiendom. d) Trondheim kommune er enig i at alle tillatelser som har avvik etter plan- og bygningsloven eller annet grunnlag skal dokumenteres i protokollen. I tillegg foreslår Trondheim kommune at avvikene blir registrert i det offisielle eiendomsregistret, matrikkelen, slik at matrikkelen gjenspeiler vedtaket. e) Trondheim kommune er enig i de fleste underpunkter for gjennomføring av oppmålingsforretning uten oppmøte i marka. Når det gjelder å synliggjøre forretningen på et kart mener Trondheim kommune at det må være en entydig beskrivelse av situasjonen uavhengig av om kartet er basert på et offentlig kartverk eller ikke. Ved fradeling av hele teiger der alle grensene er merket og målt tidligere vil Trondheim kommune at også slike saker kan avholdes uten oppmøte i marka. f) Trondheim kommune er uenig i at tildeling av adresser først skjer når adressen føres i matrikkelen. Trondheim kommune foreslår at adressevedtaket trer i kraft når adressen registreres i matrikkelen. g) Trondheim kommune er uenig i at uoffisielle områdenavn som grender, boligfelt eller andre avgrensede områder benyttes som adressetilleggsnavn. Trondheim kommune mener at alle adressetilleggsnavn som skal benyttes i adressen, må være vedtatt etter lov om stadnamn. Saksfremlegg - arkivsak 15/8865 1

5 Å benytte adressetilleggsnavn i adresseringen så lenge den ikke er en del av den offisielle adressen i alle offisielle registre, vil føre til mer forvirring enn en entydig adresse.bakgrunn Trondheim kommune har gjennom brev fra Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD), datert blitt invitert til å fremme sitt syn på forslag til endringer i matrikkelforskriften. Forslaget gjelder tilpasninger til ny jordskiftelov som trer i kraft Høringen omfatter også andre forslag til endringer i forskriften, bl.a. å utvide unntaket fra kravet om å opprette festegrunn og utvide adgangen til å bruke kontorforretning og adressetilleggsnavn. Frist for innsendelse av høringsuttalelser er satt til den Generell betraktning Rådmannen mener at noen av forslagene bærer preg av at utvalget ikke har lagt tilstrekkelig vekt på sammenhengen mellom matrikkelen, grunnboka og oppmålingsforretningens protokoll. Matrikkelens innhold må alltid kunne vise før og nå situasjon. Med basis i dagens vektlegging av digitalisering av offentlige tjenester vil rådmannen utrykke en bekymring for at eiendomsregistrets (matrikkelen) troverdighet svekkes. Hertil må det bemerkes at matrikkelen danner grunnlag for mange ulike prosesser i samfunnet. Eksempelvis gjelder dette for adressering av bolig og næring, pantsetting, grunnboksblad, salg med videre. Trondheim kommune er enig i de fleste forslagene, men mener at utredningen ikke i tilstrekkelig grad har vektlagt hvilken betydning matrikkelens innhold og kvalitet har for offentlig forvaltning, de enkelte eiendomsbesittere og andre prosesser i samfunnet. Rådmannens merknader til de konkrete forslagene. Alle forslag til endringer og tilføyelser i forskriften er understreket og merket i kursiv. 8 første ledd tredje punktum (Melding til tinglysing) Utvalgets forslag til endring: Meldingen med eventuelle vedlegg skal inneholde tilstrekkelig med opplysninger og dokumentasjon til at oppretting, endring, sletting eller sammenslåing av matrikkelenhet kan registreres i grunnboken.. Rådmannen er enig i at kommunen skal kunne sende melding til tinglysingsmyndigheten også ved sletting av matrikkelenhet. 18 andre ledd (Frister i saker som krever oppmålingsforretning) Utvalgets forslag til endring: (2) Når det er nødvendig med tillatelse etter plan- og bygningsloven eller seksjoneringsvedtak for å få saken matrikkelført, løper ikke fristen før tillatelsen eller vedtaket foreligger. Fristen forlenges for den tiden som går med til tinglysing og supplering av opplysninger fra rekvirenten. Fristene løper ikke når føringen blir påklaget eller når føringen er avhengig av avgjørelse i klagesak. Dersom kommunen har sendt krav om forskuddspliktig gebyr, løper ikke fristen så lenge dette ikke er betalt. Rådmannen er enig i presiseringen av at fristen for gjennomføring av oppmålingsforretningen ikke Saksfremlegg - arkivsak 15/8865 2

6 løper før krav om forskuddspliktig gebyr er betalt. 20 (Utsatt matrikkelføring ved klage) Utvalgets forslag til endring: Supplerende regler om klage (1) Når klage er framsatt, skal kommunen vurdere om forvaltningsloven 42 gir grunnlag for utsatt føring av opplysninger i matrikkelen. Dersom føringen allerede er foretatt, skal det anmerkes i matrikkelen at klage er innkommet og at føringen kan bli omgjort. (2) Dersom klagevedtaket etter klageorganets vurdering innebærer at en innføring i grunnboken blir uriktig, skal det sende melding om dette til tinglysingsmyndigheten. Rådmannen er enig i forslaget, men ønsker en tydeligere presisering om hvem som sender meldingen til tinglysingsmyndigheten etter at klageorganet har vurdert at innføring i grunnboken er uriktig. 25 tredje ledd andre punktum (Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning). Utvalgets forslag til endring: Det kan ikke settes lengre frist enn tre år regnet fra tinglysingstidspunktet for opprettelsen av matrikkelenheten. Rådmannen ønsker at fristen forlenges til 5 år. Ikke fullført oppmålingsforretning er særlig aktuell i større utbyggingsfelt og av erfaring ser vi at slike felt ikke ferdigstilles innen 3 års fristen. 27 første ledd bokstav f (Dokumentasjon og felles vilkår for matrikkelføring i saker som krever oppmålingsforretning). Utvalgets forslag til endring: f) kart over grenser og grensemerker for den matrikkelenhet eller grensestrekning som saken gjelder, måledata, beregninger, koordinater og andre opplysninger som kreves for føring av matrikkelen. Rådmannen er enig i at det presiseres at dokumentasjonen også omfatter nødvendige koordinater for å føre i matrikkelen. I tillegg mener rådmannen det er viktig at koordinaten for anleggseiendommer også innholder høydeverdi (z-koordinat), og at dette presiseres. Det gjelder både under og over bakken. I dag har vi en matrikkel (Norges offisielle eiendomsregister) som ikke håndterer dette. Hvis vi skal oppfylle kravene etter forskriften, må vi ha en matrikkel som håndterer alle typer eiendomsutformingstiltak. Eksempel er fjernvarmeanlegg, parkeringsanlegg og anlegg i sjø mv. 27 nytt fjerde - (Dokumentasjon og felles vilkår for matrikkelføring i saker som krever oppmålingsforretning). Saksfremlegg - arkivsak 15/8865 3

7 (4) Krav om at det skal foreligge tillatelse etter plan- og bygningsloven gjelder ikke når eiendomsutformingstiltaket er en del av et anlegg eller lignende som er unntatt fra krav om søknadsplikt og som er avklart på annen måte gjennom plan, konsesjon, tillatelse eller godkjenning etter andre lover. Øvrige krav til dokumentasjon gjelder. Kommunen skal herunder kontrollere at det foreligger dokumentasjon for at kravet om matrikulering er i samsvar med planen, konsesjonen, godkjennelsen eller tillatelsen for tiltaket behandlet etter vedkommende lov. 27 nytt femte ledd - (Dokumentasjon og felles vilkår for matrikkelføring i saker som krever oppmålingsforretning). (5) Ny grunneiendom, anleggseiendom eller festegrunn kan opprettes i samsvar med matrikkellova 9 første ledd bokstav b til h selv om ikke alle vilkårene etter matrikkellova 10 andre ledd foreligger. Når det gjelder fradeling av ny eiendom der avgivereiendommen ikke er kjent, gjør Trondheim kommune forslagsstiller oppmerksom på at matrikkelen ikke gir tillatelse til en slik opprettelse. Det vil si at forslaget til forskrift ikke er i samsvar med matrikkelen. 30 andre ledd (Unntak fra kravet om matrikulering av grunn som kan festes bort) (2) Det samme gjelder tilsvarende avtale for grunn som skal bebygges, når a) arealet som skal bebygges, er mindre enn 15 m tredje ledd (Arealoverføring) (3) Det må foreligge samtykke til arealoverføringen fra registrerte eiere og registrerte festere til de matrikkelenhetene som saken får betydning for. Samtykke er ikke nødvendig når rekvirenten har lovlig rett til grunnen, jf. matrikkellova 9 første ledd bokstav b til f. Samtykke fra registrerte festere er ikke nødvendig dersom vedkommende festegrunn overføres ubeskåret fra en grunneiendom til en annen. 37 femte ledd andre punktum (Varsel om oppmålingsforretning) De som skal varsles, kan godta kortere frist og annen varsling. Saksfremlegg - arkivsak 15/8865 4

8 38 første ledd bokstav c (Protokoll) c) forretningens gang, herunder framlagte dokumenter som beskriver aktuelle grenser og rettsforhold beskrivelse av grenser og grensemerker, punkt for punktfester, inngåtte forlik, voldgift og spesielle partspåstander avtaler om grensejusteringer med partenes underskrift beskrivelse av rettighetsforhold, hvordan rettighetsforholdene skal være etter forretning, inngåtte forlik, avtaler om avløsning eller flytting, voldgift og spesielle partspåstander beskrivelse av eventuelle avvik fra tillatelsen etter plan- og bygningsloven eller annet grunnlag for utsetting av nye grenser, med rekvirentens godkjenning Rådmannen ser ingen betenkeligheter med å tilføye denne presiseringen, om registrering av avvik i henhold til vedtaket, og dette praktiseres allerede i dag. Dagens matrikkelsystem med grunnbok inneholder ikke den signerte protokollen. Rådmannen har derfor et tilleggsforslag om at alle eventuelle avvik også blir registrert i matrikkelen, slik at det ikke er tvil om at det har vært avvik fra tillatelsen etter plan- og bygningsloven eller annet grunnlag. 40 (Oppmålingsforretning uten grensemerking) 40 - Oppmålingsforretning uten oppmøte i marka (1) Dersom partene ønsker det kan følgende oppmålingsforretninger gjennomføres uten oppmøte i marka: a) der uteareal til eierseksjon er entydig fastsatt med koordinater, og utearealets avgrensning er synlig i terrenget som entydig forlengelse av sameiets bygninger b) matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn c) registrering av uregistrert jordsameie d) omgjøring av festegrunn til grunneiendom når grensene for festegrunnen er merket og målt i tidligere oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning (2) Landmåler skal utarbeide kart som grunnlag for forretningen basert på best tilgjengelig offentlig kartverk (3) I oppmålingsforretning uten oppmøte i marka skal det ikke settes ut grensemerker Rådmannen er enig i forslaget, men vil bedre ordlyden i punkt (2) og foreslår et tilleggspunkt (e). (2) skal lyde: Landmåler skal alltid synliggjøre situasjonen på et kart, som er entydig for partene i forretningen. Vi påpeker at det er unødvendig å presisere hvilket kartgrunnlag som skal benyttes. Et best mulig grunnlag må være uavhengig av om kartet er basert på et offentlig kartverk eller ikke. (e) Trondheim kommune ønsker å ha med et tilleggspunkt. Det gjelder fradeling av en hel teig av en eiendom der alle grensene tidligere er klarlagt. Her vil det være unødvendig å holde ny oppmålingsforretning med oppmøte i marka. Forslag til nytt punkt: Fradeling av hel teig der alle grensene er merket og målt tidligere. 50 andre ledd (Tildeling eller endring av adresse) Saksfremlegg - arkivsak 15/8865 5

9 (2) Adressen skal tildeles så snart det er behov for adressen og senest sammen med igangsettingstillatelsen for tiltaket. Tildelingen skjer når adressen føres i matrikkelen. Kommunen kan utsette tildelingen når særlige grunner taler for dette. Rådmannen er uenig i formuleringen i forslaget. Rådmannen foreslår følgende: (2) Adressen skal tildeles så snart det er behov for adressen og senest sammen med igangsettingstillatelsen for tiltaket. Adressevedtaket trer i kraft når adressen registreres i matrikkelen. Kommunen kan utsette tildelingen når særlige grunner taler for dette. Rådmannen benytter anledningen til samtidig å kommentere at det er umulig å registrere adressevedtaket i matrikkelen uten å bryte med 7. ledd i samme paragraf. Den slår fast at registrert eier og registrert fester skal få mulighet til å uttale seg før adressen tildeles. Dette er ikke gjennomførbart innenfor 5 dager når det i byggesaken gis direkte igangsettingstillatelse (1- trinns søknad). Vi savner en presisering fra sentral matrikkelmyndighet på hvordan denne situasjonen skal håndteres. 2 bokstav h (Definisjoner) h) adressetilleggsnavn, nedarvet bruksnavn, områdenavn eller navn på en institusjon eller bygning, brukt som del av den offisielle adressen; Merknad til forslaget er følgende: Nye utbyggingsfelt/boligfelt får ofte fancy navn (Eplehagen, Paradis, Panorama osv.) som klinger bra i salgsøyemed. Både navn på byggefelt og grendenavn er ofte navn som er initiert på privat basis og trenger ikke ha noen som helst tilknytning/forankring til området. Rådmannen foreslår at det presiseres at områdenavnet skal være vedtatt etter lov om stadnamn. Dersom dette ikke presiseres virker forskriften mot sin hensikt. Kommunen vil få mange nye navn som vil kunne viske ut sentrale stedsnavn som kulturminne. 3 første ledd bokstav a (Innhold i matrikkelen) a) matrikkelenheter, herunder - matrikkelnummer, matrikkelenhetstype, samlet fast eiendom - hjemmelsforhold, som registrert eiers og registrert festers navn, postadresse og fødsels- eller organisasjonsnummer, kontaktpersons navn, postadresse og fødsels- eller organisasjonsnummer - areal, grenselinjer og grensepunkt med kvalitetsangivelse - hjelpelinjer og hjelpepunkt - kulturminner - forurensninger i grunnen - historikk, bl.a. opplysninger om tidligere oppmålingsforretninger - referanser til private avtaler om eksisterende grense - avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane - framsatt krav om sak for jordskifteretten 7 (Matrikkelnummer) Saksfremlegg - arkivsak 15/8865 6

10 Ny overskrift 7 Matrikkelnummer mv. Ny 7 sjuende og åttende ledd (7) Opplysninger om areal, grenselinjer og grensepunkt skal beskrives med angivelse av opplysningenes kvalitet og pålitelighet. (8) Alle eiendomsteiger skal oppgis som sluttede polygoner, om nødvendig ved bruk av hjelpelinjer og hjelpepunkt. Hjelpelinjer og hjelpepunkt angir at vedkommende grenseforløp er ukjent. 10 andre ledd (Retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen mv.) (2) Registrert eier og registrert fester skal underrettes om føringer som gjelder en matrikkelenhet. Hvis føringen gjelder et stort antall enheter, kan underrettingen skje gjennom annonse i lokalavis eller kommunalt informasjonsorgan. Underretting er ikke nødvendig ved føring av hjelpelinjer, hjelpepunkt eller andre interne dataelement. 19 (Frister i saker som ikke krever oppmålingsforretning) (1) Kommunen skal behandle følgende krav om matrikkelføring innen seks uker: a) sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter, b) referanse til avtale om eksisterende grense, c) fastsetting av samlet fast eiendom, d) gjennomført sak for jordskifteretten og andre rettsinstanser. Det samme gjelder krav om retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen mv. som ikke krever oppmålingsforretning. (2) Krav fra jordskifteretten om arealoverføring, oppretting, sammenslåing eller sletting av matrikkelenhet mens sak for jordskifteretten pågår, skal matrikkelføres innen to uker. Det samme gjelder matrikulering av umatrikulert grunn og registrering av uregistrert jordsameie. (3) Fristene regnes fra kravet er mottatt til matrikkelbrev er utstedt eller annen underretning om føringen er gitt. Fristene kan forlenges i samsvar med 18 andre ledd. (4) Kommunen skal føre opplysninger etter 46 og 48 straks meldingen er mottatt. (5) Dersom kommunen oversitter fristene, skal eventuelt gebyr for matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. 33 andre ledd (Arealoverføring) Saksfremlegg - arkivsak 15/8865 7

11 (2) Gjelder oppmålingsforretningen arealoverføring mellom matrikkelenheter med ulike registrerte eiere og registrerte festere, skal det i tillegg foreligge erklæring om eiendomsoverdragelse av det areal som overføres. Ved arealoverføring som endrer festegrunn som er festet bort, må det foreligge festeavtale om dette. Erklæringen eller festeavtalen skal inneholde opplysninger om kjøpesum og verdi som kreves for beregning av dokumentavgift. Krever arealoverføringen samtykke etter jordlova 12, konsesjon etter konsesjonsloven eller egenerklæring om konsesjonsfrihet skal delingssamtykke, konsesjon eller egenerklæring følge erklæringen om eiendomsoverdragelse. Ved eiendomsoverdragelse av areal til offentlig veg- eller jernbanegrunn er det tilstrekkelig at eiendomsretten stadfestes med egenerklæring, jf. matrikkellova 24 fjerde ledd. Før matrikkelføring av eiendomsoverdragelse som ikke registreres i grunnboken, skal kommunen kontrollere at overdragelsen ikke rammes av delingsforbudet i jordlova eller trenger konsesjon, jf. konsesjonsloven 15. Dersom partene ønsker det, er det tilstrekkelig å påvise eksisterende grense på kart. 38 andre ledd (Protokoll) (2) Protokollen skal inneholde et kart med påtegning som tydelig viser hvor grenser og grensemerker ligger i forhold til hverandre og tilstøtende matrikkelenheter. Ukjente eller ubestemte grenselinjer som inngår i oppmålingsforretningen, skal angis. Kartet skal være basert på en utskrift fra matrikkelen på tidspunktet for oppmålingsforretningen. 46 (Matrikkelføring av framsatt krav om sak for jordskifteretten) (1) Jordskifteretten skal sende melding til kommunen om at det er satt fram krav om sak for jordskifteretten, jf. jordskiftelova 6-30, og opplyse om type sak, hvilke matrikkelenheter saken gjelder og referansenummer. Blir det endringer i hvilke matrikkelenheter saken gjelder, skal kommunen ha ny melding. (2) Når saken er nektet fremmet, hevet, avvist eller gjennomført uten at det medfører endring i matrikkelen, skal jordskifteretten sende melding om dette til kommunen. (3)Kommunen skal registrere saken på de matrikkelenhetene kravet omfatter. 47 (Matrikkelføring av sak utført av jordskifteretten) (1) Jordskifteretten skal rapportere om resultat av sak, jf. jordskiftelova 6-30, i form av et krav Saksfremlegg - arkivsak 15/8865 8

12 om matrikkelføring av sak utført av jordskifteretten. Kravet skal være skriftlig eller i likeverdig digitalt dokument i samsvar med spesifikasjonene som gjelder for matrikkelen, og omfatte a) kart over grenser og grensemerker for de matrikkelenheter eller grensestrekninger som saken gjelder, måledata, beregninger og andre opplysninger som kreves for føring av matrikkelen. Det skal gå fram hvilke grenser som er nye eller endret, og hvilke eksisterende grenser som inngår i forretningen uten endring. b) dokument som ligger til grunn for endringene. (2) Kommunen skal matrikkelføre jordskifterettens avgjørelse så langt den tilfredsstiller vilkårene for matrikkelføring. (3) Arealoverføring, oppretting, sammenslåing eller sletting av matrikkelenheter som ledd i sak for jordskifteretten, skal registreres i matrikkelen før tinglysing. Det samme gjelder matrikulering av umatrikulert grunn og registrering av uregistrert jordsameie. 48 tredje ledd (Avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane) (3) Blir vedtaket om ekspropriasjon eller avtale om erverv eller rett til bruk opphevet, skal organet sende melding til kommunen. Kommunen fører straks opplysning om dette i matrikkelen. 54 nytt tredje ledd (Adressetilleggsnavn) (3) Kommunen kan tildele grendenavn, eller andre hensiktsmessige områdenavn som adressetilleggsnavn til adresser som ikke er tildelt adressetilleggsnavn etter første og andre ledd. Gjeldende tredje ledd blir nytt fjerde ledd. Av gjeldende matrikkelforskrift 54 første og andre ledd fremgår det at: «Når adressen gjelder et gårdsbruk, kan den som har grunnbokshjemmel til eiendommen som eier, kreve at den offisielle adressen også skal omfatte gårdens bruksnavn, dersom navnet faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn, jf. lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Når adressen gjelder en særlig kjent institusjon eller bygning, og allmenne hensyn taler for det, kan kommunen på anmodning fra registrert eier fastsette at den offisielle adressen også skal omfatte et navn på institusjonen eller bygningen.» I forslaget til forskriften er det påpekt at adressetilleggsnavnet, grendalag mv., vil kunne bedre hensynet til navnevernet og gjøre det lettere å finne fram til en adresse. Som offentlig adressemyndighet tildeler vi i dag lengre vegstrekninger adressenavn likt gårds- eller bruksnavn. I høringsforslaget er det foreslått at kommunen i tillegg skal kunne tildele et hensiktsmessig adressetilleggsnavn i form av grendenavn som knyttes til vegstrekningen. Slike adressetilleggsnavn vil dermed gi en tilleggsinformasjon til selve vegadressen. Saksfremlegg - arkivsak 15/8865 9

13 Rådmannen vil påpeke at adressetilleggsnavnet må inngå i den offisielle adressen, slik at det bare finnes én offisiell adresse. Folkeregister, nødetatene, Posten, drosjenæring osv, er pålagt å bruke den offisielle adressen i sine registre. I dag inngår imidlertid ikke adressetilleggsnavn i deres registre. For eksempel, hvis adressetilleggsnavnet benyttes på brev i dag, vil disse bli returnert med adresse ukjent. Rådmannen foreslår å stoppe økt bruk av adressetilleggsnavn i påvente av at de offentlige etater avklarer hva som skal inngå i den offisielle adressen og utarbeider rutiner i forhold til beslutningen om offisiell adresse. Det å tillate økt bruk av adressetilleggsnavn øker arbeidsmengden i adressesaken, og vil føre til større besvær enn nytte, all den tid adressetilleggsnavn i dag ikke er en del av den offisielle adressen i alle offentlige adresseregistre. Konklusjon Rådmannen mener det er positivt at matrikkeforskriften revideres i forbindelse med ny jordskiftelov og at enkelte andre paragrafer som ikke er berørt av loven blir revidert. Rådmannen mener for øvrig at utredningen ikke i tilstrekkelig grad har vektlagt hvilken betydning matrikkelens innhold og kvalitet har for offentlig forvaltning, de enkelte eiendomsbesittere og andre prosesser i samfunnet. Rådmannen i Trondheim, Einar Aassved Hansen kommunaldirektør Mona Høiås Sæther kart- og oppmålingssjef Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Ellen Tetlie Brevik saksbehandler Saksfremlegg - arkivsak 15/