Lyngen kommune. Møteinnkalling

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Lyngen kommunestyre Møtested: Eidebakken skole, Auditoriet, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 13:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Servicekontoret. Lyngen kommune, den Dan-Håvard Johnsen Ordfører Inger-Helene B. Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene 1

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Rådmannen Økonomisjefen Sektorleder teknisk drift Kommunalsjef oppvekst og kultur Kommunalsjef helse- og omsorg Sendes på til: Kontrollutvalget (epost) Råd for folkehelse v/harald Haugen (Ikke saker unntatt offentlighet). Ungdomsrådet v/johannes Lundvoll og Odin Sørensen Fagforbundet htv, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet htv, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: KomRev Nord (epost) (kun kommunestyre og formannskapet) Kommunekassereren NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4). 2

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 89/18 RS 10/18 Referatsaker Særutskrift Kjøpekontrakt - Overtagelse av fast eiendom Sollia 1 Gnr. 85 Bnr. 9 i Lyngen X 2016/1085 RS 11/18 Årsmelding Lyngen Ungdomsråd 2015/22 RS 12/18 RS 13/18 Orienteringssak om Lyngen kommunes handtering av Visit Lyngenfjords prosjekt med å utarbeide sykkelsti-brosjyre Rapport Havnesamarbeidet "Mer gods på sjø i Nord-Troms" 2018/ /323 PS 90/18 Budsjettendringer /596 PS 91/18 PS 92/18 Utvidelse Eidebakken og Lenangsøyra kirkegårder Disponering av midler fra havbruksfondet - ny behandling 2015/ /2238 PS 93/18 Innløsning av festetomter - Myra 2016/1081 PS 94/18 Lyngenhallen Drift AS - sluttregnskap 2018/551 PS 95/18 Fremtidig organisering av kommunestyre, formannskap, råd og utvalg Lyngen kommune 2018/447 PS 96/18 Brannvernsamarbeid og ny organisering 2018/310 PS 97/18 Opprettelse av interkommunalt barnevernsamarbeid 2017/280 PS 98/18 Åremålsstilling 2018/835 PS 99/18 Fortsatt tilhørighet til Nord-Troms Museum 2015/2254 PS 100/18 PS 101/18 PS 102/18 PS 103/18 PS 104/18 PS 105/18 PS 106/18 Endringer i Selskapsavtalen for Halti kvenkultursenter IKS Forslag til retningslinjer for tildeling av tilskudd til boligbygging Forlengelse av tjenesteavtaleavtale mellom Visit Lyngenfjord AS og Lyngen kommune. Ekspropriering parkering og flomsikring Koppangen Revisjon av prioritering av tiltak hovedplan vann og avløp Delegert myndighet og oppstart prosjekt tilsyn mindre avløpsanlegg Klage på vedtak om avslag på søknad om støtte til oppgradering av vei og montering av veilys i Lassofjellveien 2016/ / / / / / /845 3

4 PS 107/18 PS 108/18 Søknad om utvidet serverings- og skjenkebevilling - Koppangen Brygger as Fremtidig eierskap av kommunale boliger/eiendommer 2018/ /1119 Hans Olav H Eriksen vil orientere kommunestyret om utviklingen innen turisme (ca 20 min fra kl 13:00) Prosjektleder John Terje Sørensen vil orientere om Nærværsprosjektet i Lyngen kommune. Vinner at Lyngen kommunes Instagramkonkurranse #detbestemedlyngen vil bli offentliggjort. 4

5 PS 89/18 Referatsaker 5

6 Årsrapport for Lyngen Ungdomsråd 2017/2018 Innledning: Lyngen Ungdomsråd er ungdommens medvirkningsorgan for ungdommer i Lyngen kommune. Ungdomsrådets oppdrag er å fremme meningene til unge i Lyngen samt øke trivselen for unge innbyggere gjennom: Representasjon i kommunestyret hvor 2 ungdommer har fast plass. Samtaler med folkevalgte og representanter i Lyngen kommune. Planlegging og utføring av kampanjer og arrangement for å bedre miljøet og trivsel blant unge i Lyngen kommune. Være høringspart i saker som angår barn og unge. Medlemmer: Lyngen Ungdomsråd har pr. i dag 11 faste medlemmer med 10 vararepresentanter. Lyngen Ungdomsråd velges gjennom ulike institusjoner og ungdomsmiljø. Ved valget i 2017 var delegatfordelingen i rådet slikt: Eidebakken skole: 2 representanter + 2 vararepresentanter Lenangen skole: 2 representanter + 2 vararepresentanter Nordkjosbotn VGS: 2 representanter + 2 vararepresentanter Klubbstyret: 1 representant Uavhengige representanter: 4 faste + 4 vararepresentanter Representantene ble valgt gjennom demokratiske valg, med unntak av lederen for elevrådet på Eidebakken skole for å skape Medlemmer av rådet 2017/2018: Eidebakken skole: o Ingvild Ringbakken- leder av elevrådet o Marie Solheim Jensen Vara: o Emma Vang o Emil Meyer Lenangen skole: o Adrian Næss Simonsen 1 6

7 o Maren Flowers Johansen Vara: o Frida Emalie Botngaard o Rolf Harald Robertsen Nordkjosbotn VGS o Jonas Rodahl Johansen o Håkon Fjellstad- leder for ungdomsrådet Vara: o Benjamin Johansen o Sigve Ringbakken Klubbstyret: o Daniel Vistven Uavhengige representanter: o Espen Lyngra- nestleder for ungdomsrådet o Simon Skjemstad Larsen o Erlend August Gamst o Tuva Skogheim Vara o Linn-Maria Hansen Holst o Mia-Eline Wille Kviteberg o Nadia Malene Zabidi o Kristoffer Hansen Representasjon i andre organer: Lyngen ungdomsråd deltar med 2 faste og 2 vararepresentanter i lyngen kommunestyre samt 2 faste og 2 vararepresentanter i RUST. Her var ungdomsrådets delegasjoner slik: Kommunestyret: o Jonas Rodahl Johansen o Simon Skjemstad Larsen Vara o Håkon Fjellstad o Benjamin Johansen RUST o Benjamin Johansen o Erlend August Gamst Vara 2 7

8 o Marie Solheim Jensen o Ingvild Ringbakken Demografiutvalget: Jonas Rodahl Johansen Arbeidsgruppe Lyngenløftet: Simon Larsen Ungdomsrådets aktivitet: Lyngen Ungdomsråd har hatt mye virksomhet den siste perioden. Denne perioden har ungdomsrådet blant annet: Samarbeidet med elevrådet på Eidebakken om et foredrag som omhandlet nettmobbing. Planlagt og arrangert Lyden av Lyngsalpan i samarbeid med Sørheim Brygge om deling av lyd, scene og scenelokale samt generell oppsett. Deltatt med arrangementer i forbindelse med Puls Lyngen som FIFA-turnering på ungdomsklubben, skøyter i Prestelvparken og åpen bakke-dag. Deltatt på workshop i forbindelse med utvikling av nytt bibliotek. Arrangering av Natturneringen Samarbeidet med Ungdommens Fylkesråd i Troms om et hip/hopkurs og ungdomsworkshop. Deltatt med 2 representanter fra Lyngen Ungdomsråd på Dyrøyseminaret Deltatt på møte med Sparebank 1 Nord-Norge om hvordan det er å bo i Lyngen kommune. Deltatt på Arctic Frontiers-Science for Politics. Deltatt på UFT 2018 hvor de to sendte delegatene fikk plass som vararepresentanter i Ungdommens Fylkesråd i Troms. 3 8

9 Struktur: Lyngen Ungdomsråd har i senere perioder fått forslag om omorganisering av rådet for forbedret effektivitet. Disse endringene innebærer en årsrapport av aktiviteten til ungdomsrådet, en generell årsplan for rådets kommende virksomhet og en fordeling av ungdomsrådet i arbeids- «komiteer». Reglementet til Ungdomsrådet er også på tide å sees igjennom ettersom det har gått 2 år siden sist behandling. Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg Behandling: Lyngen levekårsutvalg tar referatsaken til orientering. Enst Vedtak: Lyngen levekårsutvalg tar referatsaken til orientering. 4 9

10 Lyngen kommune Plan, næring og teknikk Notat Til: Fra: Stig Aspås Kjærvik Terje Størseth Referanse 2018/ Dato Orienteringssak om Lyngen kommunes handtering av Visit Lyngenfjords prosjekt med å utarbeide sykkelsti-brosjyre Etter undertegnedes kjennskap fikk Lyngen kommune høre om disse planene i juni Gjennom et møte mellom prosjektleder i Lyngenløftet og prosjektleder for stisyklingsprosjektet ble undertegnede forespurt om å hente ut digitalt eiendomskart og videre på sensommeren lage en hjemmelshaveroversikt med adressekobling og kontaktinformasjon over et utvalg eiendommer. Informasjonen skulle brukes til informasjon mot aktuelle grunneiere. Neste befatning undertegnede hadde med prosjektet var i starten av oktober. Via Oddrun Skjemstad fikk vi tilsendt et utkast til sykkelstiguiden. Etter undertegnedes oppfatning skulle brosjyren trykkes snart. Etter et møte mellom arealforvaltninga i kommunen og landskapsvernområdeforvalteren kom vi fram til at vi burde sende en kommentar til brosjyreutkastet. Mailen som ble sendt utløste noe møtevirksomhet og diskusjon via mail, til vi den mottok en redigert versjon av brosjyren. Nytt utkast til brosjyre følger vedlagt. I nytt utkast til brosjyre er antall stier i Lyngen redusert fra 10 til 3 stk. Visit Lyngenfjord har tatt ut de stiene som går inn i nedslagsfelt for kommunalt drikkevann, viktige områder for reindrifta og beitenæringa for øvrig. Lyngen kommune registrerer at Visit Lyngenfjord også har fulgt oppfordringen om å sende utkastet av brosjyren ut til berørte grunneiere, reindrifta og øvrig beitenæring. I ettertid har kommunen mottatt kopi av svar fra både reindrifta og enkelte grunneiere. Det har også kommet noen telefoner der enkelte har reist spørsmål om lovligheten av prosjektet til Visit Lyngenfjord. Videre har styret i Visit Lyngenfjord gjort vedtak på at større prosjekter må styrebehandles. Styret ønsker slik å unngå lignende situasjoner i framtida. Sykling i utmark reguleres av friluftsloven. Enkelt forklart så likestilles sykling med ferdsel til fots på veg, sti eller på fjellet. Handlingsrommet i forhold til å begrense denne aktiviteten er 10

11 derfor meget begrenset. Når det gjelder informasjonsmateriell som har til hensikt å samle slik aktivitet på enkelte lokaliteter, er regelverket noe mer uklart. I forhold til tilrettelegging for utfart i sårbare områder, er det derfor viktig at en innarbeider mulighet for begrensninger i kommunalt planverk. Med hilsen Terje Størseth jordbrukssjef Vedlegg 1 Utsnitt av ny brosjyre for delen som omhandler Lyngen kommune Side 2 av 2 11

12 12

13 FORORD FOREWORD Jeg vil med stolthet presentere den første stisyklingsguiden til Lyngenfjordregionen. Lyngenfjord er kjent for sine spektakulære toppturer, klatring, fotturer og fiskemuligheter. Nå er det på tide avsløre den godt bevarte hemmeligheten nemlig stisykling ved Lyngenfjorden. Området er stort og strekker seg gjennom de fire kommunene Lyngen, Storfjord Kåfjord og Nordreisa. Her kan du oppleve friheten og rendyrket stisykling krydret med fantastisk utsikt over fjorden, fjellene og isbreene. Det er mange ulike stier rundt i området, som vil ta deg fra skogen og opp på fjellet. I denne guiden har vi valgt ut de mest bærekraftige stiene for sykling. Hver av stiene har særtrekk og egenart, og de fleste er naturlige. Det er pågår også stibygging noen plasser, og flere bygde stier er på vei. Stisykling er en ny aktivitet i Lyngenfjordområdet og derfor deles de fleste stiene med vandrere og andre. Vær derfor høflig og hensynsfull mot andre og respekter den rene og sårbare arktiske naturen. Jeg ønsker deg noen flotte turer på de naturlig spennende stiene rundt Lyngenfjorden. Bare vær obs på at du kan bli forelsket! I am proud to present the first mountain biking guide for the Lyngenfjord region. The Lyngenfjord area is known for its spectacular skiing, winter climbing, hiking and fishing. It s now time to raise awareness of the hidden secret mountain biking in the Lyngenfjord region. When you bike in the Lyngenfjord region, you can experience freedom and pure mountain biking spiced with the breathtaking views of fjords, mountains and glaciers. You will discover a wide variety of trails leading from the sea up into the mountains. We have selected the most sustainable and suitable trails for mountain biking. Each trail has its own character and distinctive features. While most of the trails are natural, development work has taken place in some areas. Enjoy mountain biking adventures with your friends and create life-long memories. While Lyngenfjord offers world-class terrain for advanced mountain bikers, we also have professional mountain biking guides who can introduce rookies to the joys of mountain biking. As mountain biking is a newcomer in this area, most of the trails are also used for hiking and other activities. Remember to be polite and considerate to other trail users and to respect the clean and vulnerable Arctic nature. Lyngenfjord is a sustainable destination. It s important for us to protect the nature and the local people s interests. I wish you great rides in naturally exciting Lyngenfjord trails. Lyngseidet Joel Kauppinen Project Manager Sustainable mountain biking in the Lyngenfjord region 13

14 BIKING IN THE NORTH Mountain biking in the north has a unique character, which changes throughout the season. The best time for mountain biking here is from late June to mid-september. Depending on when you visit, you can experience the Midnight Sun and the Northern Lights on the Lyngenfjord trails. You can even stop in autumn and harvest wonderful ingredients right by the trails. The public access rights that enable you to hike and bike in the wilderness also entitle you to pick wild berries and mushrooms. There is plenty of space, which offers freedom to experience the wilderness. Although there are few people on the trails or in the shopping queues, there are just enough to take care of you and your friends. Norway is famous for its steep mountains and deep fjords. Most of the trails are steep too, and many include sections where you need to push or carry your bike up. You don t have to worry about lifts being out of order because we don t have any lifts here. Our trails will challenge you to use your entire body, but the fun you will have will make it worth the effort. How to get to the Lyngenfjord region? The nearest major airports are in Tromsø and Alta. It s a two-hour drive from Tromsø to the Lyngenfjord or three hours from Alta. There are also regular daily bus services. It s just a 30-minute drive from the Finnish border to Skibotn, or a six-hour drive from Rovaniemi, the capital of Finnish Lapland. If you are travelling east-west or vice versa in Norway, the ferries across the Lyngenfjord and Ullsfjord shorten the journey. You need to buy a ticket if you are driving, but it s free if you are on foot or biking. This makes more terrain accessible for mountain biking, especially in the areas around Olderdalen and Lyngseidet. Respect the nature and the locals! The nature has always provided for the people in the north. It decides the rhythm for their daily life. On days when storms are blowing from the sea, it s better to stay down in the valley. On fine days, you can enjoy the mountains day and night. The natural trails come with natural obstacles. On occasions, you may find fallen trees, water erosion, landslides and other hazards on the routes. As the weather conditions can change quickly, it s important to prepare properly and bring the correct clothing and gear. We appreciate the clean air and pristine nature and want to keep it that way. Please take all rubbish with you and don t leave any traces. As some trails are by the drinking water reservoirs, it s extremely important not to pollute the creeks. Avoid riding when the ground is wet to protect the soft terrain. The peatlands are especially vulnerable in the early summer. Most of the open areas in the Lyngen Alps are within the landscape protected area. Marking or building new trails within this area is prohibited without a special permit. The current regulations prohibit e-bikes in the landscape protected area. We cooperate with the farmers and reindeer herders. They were here long before the bikers. As many of the trails are on the grazing land, bikers may find injured, sick or dead sheep or reindeer. We recommend reporting anything unusual to the farmer or reindeer herder. Keep your dog on a leash and don t feed the grazing animals. If you open any gates, please close them behind you. Park your car in the designated parking areas to avoid blocking forest roads, fields or cabin entrances. 14 5

15 SAFETY GUIDELINES This brochure is designed to guide you to the trails, not to teach you how to ride a bike or survive in the wilderness. Mountain biking always involves the risk of injury. Many of the trails require knowledge of orienteering, good bike handling skills and experience of being in the wilderness. Rescue operations in the wilderness may take several hours depending the location and conditions. We recommend riding with a buddy. Always let someone know your riding plan. Wear safety gear and carry a first aid kit and extra clothing with you. Mobile phone coverage is reliable in most areas, but you may experience problems below mountains or at the head of some valleys. If you meet grazing animals, slow down and pass animals with care. If you meet horseback riders, slow down, avoid sudden movements and stop beside the trail if necessary. We recommend hiring a local professional mountain biking guide to make your rides safer and more enjoyable. EMERGENCY NUMBER Before your ride Be fit and sober. Pack some snacks, tools and spares, extra clothing and a first aid kit. Don't forget a helmet, knee pads and other protective gear. Check the trail and weather conditions. Let someone know your riding plan. Check your bike, especially the brakes, suspension, tyres, wheels and frame. During your ride Check all jump and drop landings before riding. Most of the trails are natural and the conditions may change. Know your limits - ride according to your skills. After your ride Get your gear back in shape. Eat, chill and sleep. TRAIL CODE by NOTS* Be considerate and polite when meeting hikers. You must always give way to people on foot. Limit your speed to the point that you don t endanger yourself or others, especially on roads and trail inviting high speed and in complex sections. Break to walking speed before passing someone on a narrow trail. Don t make new tracks. If you don t have the skills to overcome an obstacle, get off your bike. Don t ride on especially vulnerable trails after periods with a lot of rain. Don t make the trail wider by avoiding ponds or obstacles. Carry your bike through swamp areas to avoid forming new tracks. Don t lock up the back wheel when riding steep hills. If two bikers meet on a hill, the one riding uphill has the right of way. *NOTS - Norwegian organisation for mountain biking 15 7

16 SYKLINGVENNLIG SERVICES BIKER FRIENDLY SERVICES IN LYNGENFJORD Du kjenner igjen logoen til de lokale, sykkelvennlige tjenestene. Disse bedriftene tilbyr deg et sted å vaske sykkelen, trygg sykkelparkering og verktøy for enkle reparasjoner. I tillegg er de glad i stisykling selv og har kunnskap om lokale sykkelstier og forhold. You will recognise the local biker friendly services from the logo. The companies offer you a bike wash place, secure bike storage and tools for the simple bike repairs. In addition, they are positive to biking and have knowledge about the local biking trails and conditions. Sjekk sykkelvennlige tjenester fra: Check information about biker friendly services from: Andre nyttige sider for stisyklister Other useful contacts for the mountain bikers Værforhold Weather forecast: Karttjeneste Online map:

17 17 12

18 LYNGEN I Lyngen kommune er stiene delt opp i to områder, ytre Lyngen og Lyngen. Ytre Lyngen inkluderer stiene i NordLenangen og Lattervik. Lyngenområdet har stier i nærheten av og sør for Lyngseidet. Stiene i ytre Lyngen er naturlige og gir veldig god utsikt over Lyngenfjorden. Stiene i nærheten av Lyngseidet er de mest opparbeidede stiene i området. Lyngseidet kan enkelt nås med ferge fra Olderdalen, og stiene der er lett tilgjengelig fra fergeleiet. Bare hopp på sykkelen, ta fergen over og la stieventyret begynne! I ytre Lyngen kan du få spektakulære opplevelser og velger du å bo på Lyngen Experience Lodge kan du virkelig nyte livet etter å ha syklet sti. Deres guider tar deg med, både høyt og lavt, på de beste stiene rundt Lyngenfjorden. Magic Mountain Lodge og Solhov har en behagelig atmosfære og her kan du møte likesinnede. De ansatte kjenner de lokale stiene som sin egen baklomme og deler gjerne sine personlige tips. Solhov tilbyr også utleie av fatbikes. For en ekstra smakfull opplevelse? Sjekk ut verdens nordligste destilleri, Aurora Spirits. Vi anbefaler både omvisningen og smakingen! The trails in Lyngen municipality are divided into two areas, North Lyngen and Lyngen. North Lyngen includes the trails at Nord-Lenangen and Lattervik, while Lyngen includes trails near and south of the municipal centre of Lyngseidet. The trails in North Lyngen are natural and very scenic, while those near Lyngseidet are the most developed in the area. Lyngseidet can be easily reached by ferry from Olderdalen, and the trails there are close to the ferry pier. Just hop on your bike, catch the ferry and let your mountain biking adventure begin! North Lyngen offers spectacular adventures and if you choose to stay at Lyngen Experience Lodge, you can really enjoy life after a day of cycling. Their guide, Ascent-Descent, will take you on the best trails around Lyngenfjord. Magic Mountain Lodge and Solhov both offer accommodation with a friendly atmosphere. The staff at both know the local trails like the back of their hand and will gladly offer useful advice. Solhov also rents out fatbikes. Check out the local flavours at the world s northernmost distillery, Aurora Spirit Distillery. We recommend the guided tour and tasting session! REKLAMEPLASS

19 ARNENGVEIEN 19 14

20 1 LYNGEN 1 NORDLENANGSÅSEN 4,2 km 1 50 m 1 60 m 1 75 m Dette er den enkleste stien i Nord-Lenangen. Den tar deg opp til et åpent landskap med utsikt til fjorden på begge sider med de bratte fjellene i bakgrunnen. Start turen fra grustaket ved å følge den bratte skogsveien oppover. Etter hvert blir skogsveien til en smalere sti, og det øvre platået består av avslappende sykling. Omtrent halvveis forsvinner stien et lite stykke, og her kan det være lurt å følge svabergene til du treffer på stien igjen. Fra det nordligste toppunktet starter en flytende sti ned til Slettvoll. Denne stien er smal, men består for det meste av enkel sykling. Det er et par korte, brattere partier. Det nederste partiet har noe erosjonsskader og krever litt ekstra oppmerksomhet. Det er anbefalt å returnere samme vei for å kunne nyte utsikten i motsatt retning og stien ned til Koppmolsenet alternativet er å sykle 4 km på veien. Veien ned fra den sørligste toppen er en S1 sti. Enden er forholdsvis bratt, men bred.! På denne stien kan du møte hester. 2-3 t hrs This is the easiest trail in Lyngen. It takes you up to an open landscape with views of the fjord on both sides and steep mountains in the background. Start the trip from the gravel pit and follow the steep forest road uphill. After a while, this narrows into a trail. The upper plateau offers relaxing single trail riding. The trail disappears briefly about half way down. It s a good idea to follow the slickrock ridges until the trail reappears. The northern highest point marks the start of a flowy single trail down to Slettvoll. It s narrow but mostly easy to ride. There are couple of short steeper sections. The lower section has some water erosion damage that demands more attention when riding. We recommend returning the same way and enjoying the view in the opposite direction and the trail down to Koppmolsenet. The alternative is to ride 4 km on the road. The route down from the southern highest point is an S1 graded trail. The final part of the trail is quite steep, but wide. NB: You may meet horses on this trail. NB: Not recommended to ride this trail Joel Kauppinen 20 15

21 STIGENVEIEN B A C 21 16

22 2 LYNGEN A GOLDEN TRAIL 3,5 km The Golden trail er den første kjente sykkelstien på Lyngseidet. Den er delvis bygd med hellende svinger og små trinn i en bjørkeskog. Start turen opp veien mellom husene, som tar deg inn på en skogsvei gjennom en eng. Fortsett oppover rundt 1 km til begynnelsen av stien. Hold deg på stien under strømlinjen og herfra starter stimorroa! Denne noe tekniniske turen gir en veldig fin flow. Humpene er veldig gøy på returen, og gjør det verdt å komme tilbake samme vei. B JUMP LINE 3,7 km Jump line er plassen for dropp! For å komme til Jump line må du følge samme ruta som på Golden trail. Sykle til den øverste stien til venstre da stiene deles ved skogsveien. Fortsett parallelt med denne, men oversiden av Golden trail. Fra det høyeste punktet begynner den mest utfordrende delen av disse stiene, og stien strekker seg mellom en bratt brakk mot en bekk. Du vil sukle på en teknisk, smal rygg og selve Jump line tilbyr deg flere spennende hopp! Tilpass farta, slik at du ikke lander på flaten. På slutten kommer du til Golden trail. C WATERFALL 4,5 km The Waterfall linja fører til en vakker foss. Dette er en enkleste av disse tre rutene. Stien kan sykles som en fortsettelse på The Golden trail eller Jump line. Et annet alternativ er å ankomme fra Rottenvik, via Sattarveien, til vannkraftverket. Hvis du liker å tråkke oppover, så kan det være lurt å velge den venstre linjen opp. Den fører til begynnelsen på en bratt, åpen oppoverbakke. Deretter følger du en flat vei 1 00 m og tar til venstre inn på skogsveien og deretter til høyre inn på en sti. Følg stien hele veien til en smal bru. Fortsett langs canyonen videre opp til fossen. Start nedkjøringen på samme vei. Kryss bekken over brua og fortsett til høyre. Du vil møte på en kryssende sti, velg den til høyre og fortsett til veien. Ta til høyre og sykle ned til vannkraftverket. Her kan du velge mellom å sykle The Golden trail eller trå tilbake på veien. Stien har noen tekniske deler med røtter og små dropp gradert S m 230 m 280 m 1 t hrs The Golden Trail is the first known biking trail in Lyngseidet. This partly developed trail leads through a birch forest and includes berms and small steps. Start biking up on the road between the houses, which leads to a forest road through a meadow. Continue uphill about 1 km to the start of the trails. Stay on the trail below the power line and then the fun part starts. Ride all the way down. It s a slightly technical ride with a very good flow. The rollers make for a lot of fun in the other direction, so it s worth coming back the same way. 270 m 260 m 31 0 m 1 t hrs Jump Line is the place for dropping. To reach the Jump Line, follow the same approach as the Golden Trail. Take the upper left trail when the trails separate from the forest road. Continue parallel but one step higher than the Golden Trail. The highest point marks the start of the most challenging section of these trails. You will ride on a narrow technical ridge above a creek. As the name suggests, the Jump Line has several jumps to offer. Be cautious with your speed so you don t land on a flat. You will end up at the Golden Trail m 1 80 m 21 6 m 1 t hrs The waterfall Trail, which leads up to a beautiful waterfall, is the easiest of these three routes. This trail can be ridden as a continuation of the Golden Trail or the Jump Line. Another option is to come up from Rottenvik, via Sattarveien, to the hydropower station. If you want to pedal up, it s better to choose the left line up. It takes you to the start of a steep, open uphill. Next follow the flat road 1 00 m and turn left onto a forest road and then right onto the trail. Follow this trail all the way to the small bridge. After crossing the bridge, continue by the canyon further up to the waterfall. Start riding down the same way as you came up. Cross the bridge and continue to your right. You will meet another trail but choose the one on your right and ride down to the road. Turn right and ride down to the hydropower station. You can now choose between riding the Golden Trail or pedalling back on the road. This trail has some technical root sections and small steps and is graded S2. NB: A, B, C not recommended to ride

23 STRANDVEIEN 8 STRANDVEIEN 68 A B C 23 18

24 3 LYNGEN A SKIHYTTA B LENSMANN 2,4 km! Du kan treffe på sauer og hester på stien 1,5 km 31 0 m 31 8 m 1 t hrs Skihytta is a classic trail in Lyngseidet. It s possible to reach Skihytta (the ski cabin) on all the trails but C is probably the easiest and most ridable option. This is a popular hiking trail straight up from the village and it s not recommended to ride down. Some people walk up here hundreds of times a year. As the cabin is just above the tree line, you can enjoy excellent views of Lyngseidet and the surrounding area. To go up straight from Lyngseidet, ride on the sealed road through the residential area up to the road Hestegjerdet, from where the trail starts beside the small wooden building. Follow the marked trail all the way up to the cabin. It s partially ridable but so steep in some places that it s easier to walk and push your bike. From the cabin you have two alternatives. The Skithytta trail starts below the cabin. Ride the trail on the right-hand side into the birch forest. The difficult part includes roots, steep steps and rocks. It also includes some wet spots and an easy river crossing. The lower part of the trail runs through a spruce forest. The Lensmann route starts behind the cabin. Maintain your altitude and cross the creek. Continue until you are on the top of the hill. From here, follow the small stone ridges in to the forest. About half way down, you will ride through a dense spruce forest, which feels like riding through a tunnel. After a steep turn to left, you will soon meet the other trail. After crossing another creek, you will enter to the lower grassy trail section. The lower part is easy and fast rolling. There is one steep step beside a big birch tree. Stien til Skihytta er en klassiker på Lyngseidet. Oppturen er en populær tursti og noen går turen til hytta hundrevis av ganger i året. Skihytta ligger rett over tregrensa og er et flott utsiktspunkt over Lyngseidet. Start turen på den asfalterte veien gjennom nabolaget opp til Hestegjerdeveien. Her starter stien ved en liten trebygning og følg den merkede stien hele veien opp til hytta. Den kan delvis sykles, men noen steder er den så bratt at det er enklest å trille sykkelen. Fra hytta fortsetter veien ned til høyre, inn i bjørkeskogen. Det øvre partiet er utfordrende med røtter, bratte dropp, steiner og noen våte parti, i tillegg til en enkel elvekryssing. Halvveis ned sykler du gjennom en mørk tunnel, over enda ei elv og inn i den nedre seksjonen med gress. Den nedre delen er enkel og gir rask sykling. Det er ett bratt dropp ved siden av et stort bjørketre, men det er mulig å sykle rundt. Ikke sykle ned samme vei du kom opp, da det ofte er turgåere her. C BUTTERFLY 10 m 15 m 1 70 m 21 5 m 1 t hrs The Butterfly Trail starts from the last steep uphill section on the up-track. Follow the narrow trail on the side of the steep grassy hill. The start of Butterfly Trail is a narrow, quite technical trail with some roots and rocks, but it widens after you cross the creek. Part of the trail is beside a beautiful creek. There are couple rock steps and several roots on the way. The lower part of the trail is wide and easy to ride. The turns are tight and there may be other trail users, so it s better to control your speed.! A, B, C not recommended to ride ! You may meet sheep and horses on these trails

25 PROSJEKT STØTTET AV KYSTVERKET «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» ET SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE LYNGEN, STORFJORD, KÅFJORD, SKJERVØY, NORDREISA OG KVÆNANGEN TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 1 AV 44 NOVEMBER

26 Rapport utarbeidet av/report prepared by Transportutvikling AS P.O.Box 26,N-8501 Narvik Website: Oppdragsgiver(e)/Principal(s): Nord-Troms Regionråd Rapport tittel/report title: «Mer gods på sjø i Nord-Troms» Prosjektnummer/Project number Oppdragsperiode/Project period Mai-november 2018 Restriksjoner/Restrictions: Dokumentet er tilgjengelig for Oppdragsgiver Andre dokumenter/other documents: Kunnskapsgrunnlag 2018-Infrastruktur i Nord-Troms (januar 2019) Organisering/Organization: Utført av Transportutvikling AS Kort sammendrag på norsk Rapporten gir en innledende statusbeskrivelse av de kommunale havnene i Nord-Troms (Skjervøy, Storfjord, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa og Kvænangen). Det er laget en foreløpig oversikt over kaiinfrastruktur, sjøtransport og markedsmuligheter. Dagens organisering og regulativer er belyst. I prosjektperioden har faglig utvikling har vært vektlagt. Havnene har ikke et formelt samarbeid i dag, men er positive til å utvikle dette gjennom videre prosjektarbeid for å styrke sjøtransporten og havnene i regionen. Prosjektet er støttet av Kystverket. Narvik, 22. november 2018 Transportutvikling AS Stig Nerdal Prosjektleder/Project Manager TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 2 AV 44 26

27 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» Innhold INNHOLD 3 1 HOVEDMOMENTER 5 2 BAKGRUNN, MÅL OG ORGANISERING 6 3 NORD-TROMS REGIONEN GENERELT BELIGGENHET OG BEFOLKNING NÆRINGSLIVET I REGIONEN 8 4 SJØTRANSPORTSYSTEMET 10 5 HAVNER OG KAIANLEGG SAMLET OVERSIKT OVER KAIENE I REGIONEN KATEGORIER AV REGISTRERTE KAIER Kommunale kaier Statlige fiskerihavner og anløpskaier Fergekaier Lokal- og hurtigbåtkaier Andre kaier LOKALISERING AV AVSTAND FRA HOVEDLEIA 21 6 HAVNEORGANISERING I KOMMUNENE 22 7 GJELDENDE REGULATIVER OG REGELVERK 22 8 GODSSTRØMMER I REGIONEN GENERELT OM GODSSTRØMMER SJØTRANSPORTEN I REGIONEN REGISTRERTE TONN OVER KAI I «NORD-TROMS HAVN» - BLANT DE MELLOMSTORE GODSSTRØMMER PÅ VEI 29 9 MULIGHETER FOR HAVNESAMARBEID STYRKING AV FAGLIG KUNNSKAP ANBEFALINGER OG FREMDRIFT VEDLEGG FORELØPIG BEDRIFTSOVERSIKT KVÆNANGEN FORELØPIG BEDRIFTSOVERSIKT STORFJORD FORELØPIG BEDRIFTSOVERSIKT SKJERVØY FORELØPIG BEDRIFTSOVERSIKT LYNGEN FORELØPIG BEDRIFTSOVERSIKT NORDREISA FORELØPIG BEDRIFTSOVERSIKT KÅFJORD SAMLET KAIOVERSIKT I NORD-TROMS KOMMUNALE KAIER I NORD-TROMS PROGRAM STUDIETUR TIL VESTERÅLEN 44 TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 3 AV 44 27

28 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» Figurliste FIGUR 3-1: KOMMUNER I NORD-TROMS 7 FIGUR 3-2: BEFOLKNINGSUTVIKLING , KOMMUNER I NORD-TROMS (KILDE: SSB). 8 FIGUR 3-3: REGISTRERTE AKSJESELSKAP I NORD-TROMS (KILDE: FORETAKSREGISTRET). 8 FIGUR 3-4: ESTIMAT: BEDRIFTER MED GODSTRANSPORTBEHOV I NORD-TROMS 9 FIGUR 4-1: ANTALL PASSASJERER OG KJØRETØY PÅ FERGESAMBAND I NORD-TROMS I FIGUR 4-2: PASSASJERTRAFIKK MED HURTIGBÅTER, JAN-DES 2017 (KILDE: TROMS FYLKESKOMMUNE) 13 FIGUR 4-3: HAVBRUKSNÆRINGEN I NORD-TROMS (KILDE: FISKERIDIREKTORATET) 14 FIGUR 4-4: ANDEL REGISTRERTE FISKEFARTØY PR KOMMUNE 14 FIGUR 5-1: ANTALL KOMMUNALE KAIANLEGG I KOMMUNENE I NORD-TROMS 16 FIGUR 5-2: KOMMUNALE KAIER I NORD-TROMS, OKTOBER FIGUR 5-3: STATLIGE FISKERIHAVNER OG ANLØPSKAIER, NOVEMBER FIGUR 5-4: AVSTAND FRA HOVEDLEIA, NAUTISKE MIL 21 FIGUR 8-1: MULIGE STRATEGISKE MARKEDSSTRØMMER 24 FIGUR 8-2: TRADISJONELL VURDERING - TONN OVER KAIENE I NORD-TROMS (2017) 26 FIGUR 8-3: HAVNSTATISTIKK NORD-TROMS, INKLUDERT FISK TATT PÅ LAND (TONN 2017) 27 FIGUR 8-4: «NORD-TROMS HAVN», SAMMENLIGNET MED ANDRE HAVNER 29 FIGUR 8-5: UTSNITT AV OVERORDNET VEIBELASTNINGSKART, TROMS Tabelliste TABELL 3-1: BEFOLKNINGSUTVIKLING , KOMMUNER I NORD-TROMS (KILDE: SSB). 7 TABELL 4-1: FLÅTESEGMENTER I NORD-NORGE (KILDE: TRANSPORTUTVIKLING AS) 10 TABELL 4-2: NOEN HOVEDDATA, FERGESAMBAND I NORD-TROMS (KILDE: TRANSPORTUTVIKLING AS) 12 TABELL 4-3: NOEN HOVEDDATA, HURTIGBÅTRUTER I NORD-TROMS (KILDE: TRANSPORTUTVIKLING AS) 13 TABELL 5-1: OPERATIVE FERGEKAIER I NORD-TROMS 19 TABELL 5-2: OPERATIVE LOKALBÅTKAIER I NORD-TROMS 19 TABELL 6-1: HAVNEORGANISERING I DE ENKELTE KOMMUNENE 22 TABELL 12-1: MULIGE TRANSPORT-/HAVNEBRUKERE I KVÆNANGEN 35 TABELL 12-2: MULIGE TRANSPORT-/HAVNEBRUKERE I STORFJORD 35 TABELL 12-3: MULIGE TRANSPORT-/HAVNEBRUKERE I SKJERVØY 35 TABELL 12-4: MULIGE TRANSPORT-/HAVNEBRUKERE I LYNGEN 36 TABELL 12-5: MULIGE TRANSPORT-/HAVNEBRUKERE I NORDREISA 36 TABELL 12-6: MULIGE TRANSPORT-/HAVNEBRUKERE I KÅFJORD 37 Bildeliste BILDE 4-1: NOR-LINES' "KVITNOS" VED KAI I SKJERVØY (FOTO: SKJERVØY HAVN, 2016) 11 BILDE 4-2: DEN 40 ÅR GAMLE RESERVEFERGEN «VAGGASVARRE» INN TIL LYNGSEIDET (FOTO: TRANSPORTUTVIKLING AS, 2018) 12 BILDE 4-3: HVALSAFARI PÅ SKJERVØY (FOTO: FRAMTID I NORD) 15 BILDE 5-1: SKIBOTN KAI, STORFJORD (FOTO: TRANSPORTUTVIKLING AS, 2018) 17 BILDE 5-2: INN TIL OLDERDALEN FERGEKAI (FOTO: TRANSPORTUTVIKLING AS, 2018) 19 BILDE 5-3: UTSNITT FRA KAIA I OLDERDALEN (FOTO: TRANSPORTUTVIKLING AS, 2018) 20 BILDE 8-1: FRA MARINE HARVEST ANLEGG I JØKELFJORD (FOTO: TRANSPORTUTVIKLING AS, 2017) 28 BILDE 8-2: INNKJØRING TIL FV868 FRA E6/E8, OTEREN (FOTO: TRANSPORTUTVIKLING AS, 2018) 31 BILDE 10-1: REPRESENTANTER FOR HAVNENE UTENFOR HOLMØY MARITIME 33 BILDE 12-1: SØRKJOSEN KAI (FOTO: TRANSPORTUTVIKLING AS, 2018) 43 BILDE 12-2: MS "TROLLFJORD" (FOTO: HURTIGRUTEN) 44 TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 4 AV 44 28

29 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» 1 Hovedmomenter Rapporten fokuserer på mulighetene for havnesamarbeid i Nord-Tromsregionen. Prosjektarbeidet er basert på en forutsetning om å styrke sjøtransporten og havnen i regionen. Rapporten gir innledningsvis en kort beskrivelse av regionen og sjøtransportsystemet. Det er utarbeidet en foreløpig oversikt over kaianlegg i regionen, herunder kommunale anlegg. Det finnes havneanlegg, kaier og annen sjøtilknyttet infrastruktur som sannsynligvis kan utvikles og utnyttes bedre enn i dag. Det er viktig å få en bedre oversikt over slik infrastruktur, for bl.a. å kunne planlegge felles utnyttelse og legge til rette for økt sjøtransport. Dagens organisering og regulativer er gjennomgått. Det er behov for en standardisering og utvikling av dokumentasjonen. Det er foretatt en markedsbeskrivelse med fokus på sjøtransport og havn. Havnene er lite synlige og det er behov for markedsføring og produkt-/tjenesteutvikling. Selv om prosjektperioden har vært kort, har prosjektet gitt et positivt utgangspunkt for videre samarbeid mellom havnene. Fokus har vært innledende statusbeskrivelser for å finne ut hvor man står, med fokus på økt sjøtransport og gode havneløsninger. Prosjektarbeidet bør videreføres og det vil være naturlig å søke Kystverket om støtte til ytterligere prosjektarbeid, og trekke Kystverket nærmere inn i videreføringen av arbeidet. De fleste havnene er i utgangspunktet relativt små med begrenset sjøtransport. Sammen håndterte de imidlertid i 2017 et volum på størrelse med en middels stor norsk havn ( tonn). «Nord-Troms havn» hadde i 2017 større godsmengder over kai enn f.eks. mellomstore havner som Harstad, Alta, Stokmarknes, Bergneset, Bodø, Lødingen og Svolvær. Inkluderer man fisk tatt på land (fangst og slakteklar laks) ville det blitt registrert tonn over havnene i Nord-Troms. På sikt kan det være rom for ytterligere økning av havneaktiviteten i regionen. Her kan havnesamarbeid være et viktig virkemiddel. Det videre prosjektarbeidet bør fokusere på å bringe samarbeidet videre. F.eks.: Skape en arena for havnene der de kan møtes og utvikle havnene videre Nærmere vurdering av markedsmulighetene, bl.a. med utgangspunkt i Nord-Troms regionråds godsstrømsanalyse (januar 2019) Fokus på faglig utvikling Utvikle kaioversikten for et utvalg av kaiene (mest sannsynlig de som kommunene selv eier). Kaioversikten bør utvikles slik at den er egnet for kommunene og for potensielle brukere av kai, innseiling og tilknyttet logistikk. Synliggjøre mulighetene og markedsføre disse, f.eks. gjennom trykt materiell, nettsider, media, konferanser mv og/eller forretningsplan Utvikle en strategi og/eller en forretningsplan for havnesamarbeid og videre utvikling, og forankre dette i kommunene Nærmere dialog med Kystverket vedr. havnerelaterte forhold som sorterer under etaten Vurdere muligheten for fellesfunksjoner Gjennomføre konkrete samarbeidstiltak. F.eks.: utarbeide en enhetlig struktur for regulativer/regelverk Mye av dette kan løses i en fase 2, mens noe vil kreve ytterligere prosjektarbeid. TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 5 AV 44 29

30 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» 2 Bakgrunn, mål og organisering Nord-Troms Regionråd, bestående av 6 kommuner/havner (Skjervøy, Storfjord, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa og Kvænangen) har tatt initiativ til et prosjekt der hovedformålet på sikt er å etablere et godt havnesamarbeid mellom kommunene. Kommunene har utviklet et godt samarbeid gjennom Regionrådet. Kommunene har en ambisjon om en koordinert satsing i forhold til sjøtransport og havner. De ønsker å øke fokus på sjøtransport, havneutvikling og samarbeid mellom havnene i de respektive kommunene, -som et bidrag til vekst og utvikling i regionen. Kommunene har ikke tidligere hatt et formelt havnesamarbeid. Mulighetene for samarbeid skal belyses. Hovedmålet, som strekker seg utover prosjektperioden, er å «. etablere et funksjonelt og bærekraftig havnesamarbeid mellom kommunene som bidrar til å overføre mer gods til sjø ved å styrke sjøtransportens konkurranseevne gjennom bl.a. forbedret transportkvalitet og lavere kostnader for brukerne.» På kort sikt, i løpet av dette prosjektet, er det nødvendig å avklare muligheten for å kunne etablere et funksjonelt samarbeid for å oppnå hovedmålene. Konkret innebærer dette følgende definerte prosjektmål: Utarbeide en beskrivelse av nåsituasjonen Beskrive og vurdere markedsmuligheter for godstransport Vurdere mulighetsrommet for samarbeid og samarbeidsformer Styrke faglig kunnskap om havn og sjøtransport Vurdere mulighetene for videre prosjektarbeid Skjervøy kommune er prosjektets eier og prosjektleder. Silja Karlsen er prosjektleder. Transportutvikling AS er engasjert som ekstern prosessleder og for å gi nødvendig faglig bistand slik at prosjektets målsettinger oppnås innen de tidsfrister som er satt. Stig Nerdal har fungert som prosessleder fra Transportutvikling AS. Prosjektet har pågått fra mai til november TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 6 AV 44 30

31 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» 3 Nord-Troms regionen generelt 3.1 Beliggenhet og befolkning Nord-Troms er den nordligste regionen i Troms fylke. Den grenser mot Finnmark i nord, mot Finland i øst og Norskehavet i vest. Alle kommunene har tilknytning til havet. Hovedleia går i ytre del av regionen og det er bileder til alle kommunene. Landsdelens mest trafikkerte godsveier går gjennom regionen; E6 i nord-sør retning og E8 øst-vest mellom Tromsø og Finland. Kvænangen (Burfjord) Skjervøy (Skjervøy) E6 ALTA E6 TROMSØ E8 Kåfjord (Olderdalen) Lyngen (Lyngseidet) E8 Nordreisa (Storslett) E6 Storfjord (Hatteng) Figur 3-1: Kommuner i Nord-Troms Pr medio 2018 bodde det ca innbyggere i de 6 kommunene. Dette tilsvarer 9,6% av befolkningen i Troms. Fra år 2000 og frem til i dag har det vært en reduksjon i folketallet med ca. 4%. Den største kommunen, Nordreisa, har hatt en vekst i folketallet med over 2%, mens Skjervøy og Storfjord har vært stabile. Lyngen, Kåfjord og Kvænangen har hatt en nedgang i befolkningen. Kommune Endring Antall % Nordreisa ,3 % Skjervøy ,0 % Lyngen ,0 % Gáivuotna-Kåfjord-Kaivuono ,5 % Storfjord-Omasvuotna-Omasvuono ,7 % Kvænangen ,5 % Nord-Troms ,1 % Tabell 3-1: Befolkningsutvikling , kommuner i Nord-Troms (Kilde: SSB). TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 7 AV 44 31

32 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» Figur 3-2 viser en grafisk fremstilling av tallene i tabellen. Kommunene er rangert etter befolkningsstørrelsen i Figur 3-2: Befolkningsutvikling , kommuner i Nord-Troms (Kilde: SSB). 3.2 Næringslivet i regionen I Nord-Troms er det pr. september 2018 registrert organisasjoner i Enhetsregistret. Dette inkluderer både bedrifter, foreninger, lag, kommuner mv. Dette tilsvarer ca. 11% av alle registrerte enheter i Troms. Samlet antall sysselsatte, inkludert enkeltmannsforetak, i disse organisasjonene var i overkant av % av de sysselsatte jobber innenfor helse- og sosialtjenester, 10% innenfor bygg- og anlegg og det samme (10%) innenfor varehandel/serviceverksteder. Sysselsatte innenfor industri og primærnæringer utgjør 7% hver. Selv om mange organisasjoner har transportbehov, vil de fleste transportbrukerne være registrert som aksjeselskap. Det er pr. september 2018 registrert 858 aksjeselskap med forretningsadresse i regionen (Kilde: Foretaksregisteret). Dette utgjør i overkant av 10% av alle aksjeselskap i Troms. Noen av disse har et transportbehov hvor bruk av sjøtransport og havn er aktuelt Ca. 33% (279) av selskapene er registrert i Nordreisa, 25% (211) i Lyngen, 16% (141) i Skjervøy, 11% (93) i Storfjord, 9% (79) i Kåfjord og 6% (55) i Kvænangen NORDREISA LYNGEN SKJERVØY STORFJORD KÅFJORD KVÆNANGEN 55 Figur 3-3: Registrerte aksjeselskap i Nord-Troms (Kilde: Foretaksregistret). TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 8 AV 44 32

33 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» Ved å gå gjennom bransjeregistrene og eliminere for organisasjoner som har ubetydelig godstransportbehov (tjenesteytende næringer mv) kan man antyde hvilke bedrifter som har et stort eller lite transportbehov. I tillegg har vi lagt til større aksjeselskap med transportbehov som har forretningsadresse utenfor regionen (f.eks. Lerøy Aurora på Skjervøy, Marine Harvest i Jøkelfjord, YIT i Tyttebærvika m.fl.) og enkeltmannsforetak innenfor jordbruk, fiske mv Dette gir oss en indikasjon mht til antall bedrifter med transportbehov, og vi ender på rundt 700 i Nord-Troms NORDREISA LYNGEN SKJERVØY KÅFJORD STORFJORD KVÆNANGEN Figur 3-4: Estimat: Bedrifter med godstransportbehov i Nord-Troms De fleste bedriftene er små. Over 90% har færre en 10 ansatte og over 80% har færre en 5 ansatte. I regionen er det relativt få bedrifter som har store inn- og utgående transportvolum. 28% av de sysselsatte i regionen jobber innenfor helse- og sosialtjenester, 24% innenfor varehandel, hotell, og diverse tjenenester (bl.a. samferdsel), 20% arbeider innenfor sekundærnæringer, 10% arbeider med undervisning og 8% er sysselsatt innen primærnæringene. I tillegg arbeider 7% innenfor diverse offentlige oppgaver og 3% driver med personlig tjenesteyting. Grunnlag for videre arbeid med næringslivet I vedleggene 12.1 til 12.6 er det gjengitt en del bedrifter i regionen som foreløpig antas å kunne ha behov for transport-/havnetjenester i regionen. Dette er i stor grad en mulighetsvurdering, siden mange av disse aktørene ikke bruker sjøtransport i dag eller at behovet ikke er til stede. Opplistingen er derfor et grunnlag for videre prosjektarbeid og mer detaljerte vurderinger mht hvordan havnene kan tilpasse seg næringslivets behov. Bedriftslistene i vedlegget er basert på offentlige data, samt innspill fra kommunene. TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 9 AV 44 33

34 Flåtesegment HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» 4 Sjøtransportsystemet Passasjer/bil Våtbulk Tørrbulk Stykkgods/contatiner Offshore-petro Forsvaret Oppdrett Fiskeflåten Kystverket Annet Ferger Hurtigbåter Hurtigruten Annen pax/bil Brønnbåter Ensilasjefartøy Små tankere Annen våtbulk Små bulkere Fôrbåter Annen tørrbulk Kystgodsfartøy i rute Kystgodsfartøy i løsfart Containerfartøy Annet stykkgods/container Rigg Serviceskip Standbyfartøy Annen offshore Ytre kystvakt Indre Kystvakt Små torpedobåter Andre båter Oppdrettsbåter Fôrflåte Annen oppdrett Lokale/sjark etc Hav-gående Små snurpere Linebåter Andre fiskebåter Små lektere Slep-/taubåt m.v. Tugs Lektere o.l. Båter lokale havnevesen Fritidsfartøy Vindfarmbåter Annet De flåtesegmenter som opererer i Nord-Norge er listet opp i tabell 4-1. Mange av disse fartøystypene har aktivitet i kommunene i Nord-Troms. Tabell 4-1: Flåtesegmenter i Nord- Norge (Kilde: Transportutvikling AS) Hurtigruten/Kystruten I regionen har Hurtigruten/Kystruten kun anløp på Skjervøy. Det er to anløp pr. dag, ett på nord og ett på sør. I mars 2018 kunngjorde Samferdselsdepartementet at både Havila og Hurtigruten tildeles kontrakter på kystruten mellom Bergen og Kirkenes for perioden 2021 til Havila skal drifte 4 av de 11 skipene, og rute-/anløpsstrukturen skal være som i dag. Nor-Lines I august 2017 ble det kjent av rederiet Samskip fikk Konkurransetilsynets samtykke om å overta deler av Nor Lines AS. Nor-Lines godsbåter har hatt ukentlige anløp av Skjervøy med både parti og stykkgods. Fra 1. oktober 2018 endret rederiet anløpsstrukturen til kun å fremføre prosjektlast til/fra Skjervøy. Noe TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 10 AV 44 34

35 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» av stykkgodset kommer nå med Hurtigruten, mens enkelte brukere har valgt å gå over til biltransport. Hurtigrutene er palleførende skip med sideporter, og har ikke mulighet til å ta større enhetslaster, containere mv. Mangelen på regulære anløp av skip som kan ta enhetslaster, og uforutsigbarhet ved at en kun tar prosjektlast, bidrar til at det blir vanskeligere å selge slike sjøtransportjenester. Bilde 4-1: Nor-Lines' "Kvitnos" ved kai i Skjervøy (Foto: Skjervøy havn, 2016) Ferger Nord-Troms har fire fergesamband. De opererer i kommunene Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa Det største sambandet, både målt etter antall transporterte kjøretøy (PBE) og passasjerer (PAX) er Svendsby (Lyngen)- Breivikeidet (Tromsø) Figur 4-1: Antall passasjerer og kjøretøy på fergesamband i Nord- Troms i Svensby - Breivikeidet Lyngseidet - Olderdalen Pax inkl.fører Storstein - Lauksundskaret PBE Rotsund-Havnnes TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 11 AV 44 35

36 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» Tabell 4-2 viser noen hoveddata for fergene som i dag benyttes i de 4 sambandene. I tillegg finnes det reservemateriell. Samband Fylke Rutenr. Fartøy Byggeår PBE kap Rederi Lyngseidet - Olderdalen Troms 190 Goalsevarre Norled Breivikeidet - Svensby Troms 191 Jæggesvarre Norled Storstein - Nikkeby - Lauksundskaret Troms 195 Reinøy Torhatten Nord Rotsund - Havnnes - Uløybukt Troms 198 Uløytind Torhatten Nord Tabell 4-2: Noen hoveddata, fergesamband i Nord-Troms (Kilde: Transportutvikling AS) De 3 største sambandene har mye tungtrafikk: Svendsby-Breivikeidet og Lyngseidet-Olderdalen domineres av gjennomgangstrafikk mellom Tromsø-Nord-Troms/ Finnmark o Disse to sambandene hadde mest tungtrafikk i Troms fylke i 2017 Tungtrafikken på sambandet Storstein-Lauksundskaret er i hovedsak sjømatprodukter o Dette sambandet var det fjerde største tungtrafikksambandet i Troms i I løpet av de siste årene er det dette sambandet som har hatt størst prosentuell vekst i Troms fylke. Bilde 4-2: Den 40 år gamle reservefergen «Vaggasvarre» inn til Lyngseidet (Foto: Transportutvikling AS, 2018) TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 12 AV 44 36

37 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» Hurtigbåter Regionen betjenes av to hurtigbåtsamband. Det er hurtigbåtanløp i kommunene Skjervøy, Kvænangen og Lyngen (Nord-Lenangen). Tabell 4-3 viser noen hoveddata for hurtigbåtene som i dag benyttes i de 4 sambandene. Rutenavn Hovedfartøy Biler/lastekap. Byggeår Fart (knop) PAX-kap Operatør Tromsø - Skjervøy Brage Norled AS Skjervøy - Kvænangen og Vortøy Kvænangen 15 paller /30 52 Torghatten Nord AS Tabell 4-3: Noen hoveddata, hurtigbåtruter i Nord-Troms (Kilde: Transportutvikling AS) Rutene i Troms er i hovedsak passasjerførende og har lite gods. Kvænangsruta er imidlertid en kombinert passasjer-/ambulanse-/godsførende hurtigbåt. Fartøyet fører gods som fisk, treverk, matvarer o.l., men ikke biler. Spildra anløpes normalt av hurtigbåten, men fartøyet kan ikke frakte diesel. Transport av diesel til Spildra utføres 2-4 ganger i året av fergen MF «Reinøy». I 2017 reiste det personer med hurtigbåtrutene. Ruten Tromsø-Skjervøy hadde 69% av trafikken. Figuren under viser trafikkutvikling i for hurtigbåtrutene for perioden januar-desember Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Tromsø-Skjervøy Skjervøy-Vorterøy Skjervøy-Kvænangen Figur 4-2: Passasjertrafikk med hurtigbåter, jan-des 2017 (Kilde: Troms fylkeskommune) Sjøtransport tilknyttet sjømatnæringen Nord-Troms har en omfattende sjøtransport knyttet til sjømatnæringen, både havbruk og fangst. Havbruksnæringen betjenes av brønnbåter som transporterer smolt fra settefiskanlegg til merdene og slakteklar fisk fra merder til slakterier. Fôrbåter transporterer fôr fra produsentene til merdene/fôrflåtene og servicefartøy betjener næringens varierte behov. TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 13 AV 44 37

38 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» Figur 4-3 viser godkjente lokaliteter, slakterier, settefiskanlegg mv i Nord-Troms pr oktober Regionen har 1/3 av fylkets slakterier og rundt 25% av de operative lakselokalitetene. HAVBRUK I NORD-TROMS (2018) SLAKTERI/SLAKTEMERD ARNØY LAKS SLAKTERI/SLAKTEMERD MARINE HARVEST SLAKTERI/SLAKTERMERD LERØY AURORA 3 SLAKTERIER ARNØY LAKS (SKJERVØY) MARINE HARVEST (KVÆNANGEN) LERØY AURORA (SKJERVØY) SETTEFISKANLEGG (SANDØRA) SETTEFISKANLEGG (STORBUKT) 4 SETTEFISKANLEGG ELVEVOLL (STORFJORD) SKARDALEN (KÅFJORD) STORBUKT (SKJERVØY) SANDØRA (SKJERVØY) } BLIR TIL ETT SKALLDYR (KJEMPEBAKKEN) 26 DIV. LOKALITETER LOKALITETER EX. (HELE SLAKTEMERDER REGIONEN) (HELE REGIONEN) 1 SKALLDYRKONSESJON KJEMPEBAKKEN (NORDREISA)-IKKE I DRIFT SETTEFISKANLEGG (SKARDALEN) 29 OPERATIVE LAKSELOKALITETER, INKLUDERT 3 SLAKTEMERDER FOR MATFISK SETTEFISKANLEGG (ELVEVOLL) Figur 4-3: Havbruksnæringen i Nord-Troms (Kilde: Fiskeridirektoratet) 11 % 16 % 11 % 5 % 21 % 36 % Nord-Troms har 9 registrerte fangstmottak og 205 fiskere med fiske som hovedyrke. Over 80% er i Skjervøy, Lyngen og Nordreisa. I regionen er det pr registrert 172 fiskefartøy, uavhengig av lengdegruppe. Dette utgjør ca. 21% av flåten i Troms. 36% av fartøyene er registrert i Skjervøy, 21% i Lyngen og 16% i Nordreisa. Skjervøy Lyngen Nordreisa Kåfjord Kvænangen Storfjord Figur 4-4: Andel registrerte fiskefartøy pr kommune TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 14 AV 44 38

39 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» Annen kysttrafikk, lastefartøy mv. Regionen betjenes av en del andre fartøy, flere i løsfart. Felleskjøpets fartøy, eller innleide fartøy, har regulære anløp i Sørkjosen og tilfeldige anløp andre steder. Det er ikke cruiseanløp i regionen, men stor aktivitet knyttet til opplevelsesturisme, hvalsafarier mv. Høst/vinter 2018 er det bl.a. stor aktivitet på Skjervøy. Bilde 4-3: Hvalsafari på Skjervøy (Foto: Framtid i Nord) TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 15 AV 44 39

40 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» 5 Havner og kaianlegg Det er foretatt en gjennomgang/identifisering av kaiinfrastrukturen i regionen. Dette er gjort for å kunne gi en samlet regional oversikt over tilgjengelig infrastruktur. Oversikten vil også være et grunnlag for på sikt å vurdere muligheter for felles bruk av slik infrastruktur for å sikre best mulig ressursanvendelse og lavere kostnader for sjøtransporten. Eksisterende kaianlegg representerer et viktig potensial for havneutvikling i en kommune. Dette skyldes at investeringene er gjort og at infrastrukturen i mange tilfeller har en tilfredsstillende teknisk standard. Eksisterende kaianlegg har også vanligvis blitt lokalisert til steder der det var en viss basisaktivitet for bruk av anleggene. Markedsforholdene kan imidlertid ha endret seg. 5.1 Samlet oversikt over kaiene i regionen I løpet av prosjektperioden er det registrert mer enn 80 kaianlegg i de 6 kommunene. De ca. 80 kaianleggene er gjengitt i vedlegg Dette er en foreløpig oversikt og det foreligger bare delvis spesifikasjoner av kaiene. Kaianleggene bør beskrives/vurderes nærmere, -bl.a. med tanke på å utvikle en samlet og oppdatert oversikt som kan benyttes ved synliggjøring av regionens havneinfrastruktur. 5.2 Kategorier av registrerte kaier Kommunale kaier Det er registrert 30 kommunale kaianlegg. Antallet kommunale kaier pr. kommune er vist i figur Skjervøy Kvænangen Kåfjord Lyngen Nordreisa Storfjord 1 Figur 5-1: Antall kommunale kaianlegg i kommunene i Nord-Troms Skjervøy kommune har 10 kaianlegg som kommunen eier. Borealkaia er ikke inkludert da den eies av Kystverket. Kommunen ivaretar driften. Planlagte Hjellnes havn i Nordreisa er ikke med i TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 16 AV 44 40

41 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» tallene. De 30 kommunale kaianleggene, og de data som p.t. finnes, er gjengitt i vedlegg De 30 kommunale kaiene er vist i kartet (figur 5-2). Figur 5-2: Kommunale kaier i Nord-Troms, oktober 2018 Bilde 5-1: Skibotn kai, Storfjord (Foto: Transportutvikling AS, 2018) TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 17 AV 44 41

42 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» Statlige fiskerihavner og anløpskaier En statlig fiskerihavn er et anlegg der Staten har bidratt med finansiering. Det kan være alt fra komplette kaianlegg, moloer og utdypninger til mindre tiltak som bidrar til driften av anlegget. Både aktive og ikke aktive anlegg er inkludert. Pr. november 2018 har Kystverket registrert 8 statlige fiskerihavner i Nord-Troms (blå sirkler i figur 5-3). Kartgrunnlaget i figuren er hentet fra Fiskeridirektoratets nettsider. Anløpskaier er kaier som brukes av fiske-fartøy over 15 meter. Ved kaiene kan det være servicefunksjoner som f.eks. not-bøteri, slipp, bunkringsanlegg mv. Det kan også være anlegg der «fartøy hører hjemme», uten at det er spesielle infrastrukturinvesteringer tilknyttet kaianlegget. Pr. november 2018 har Kystverket registrert 10 anløpskaier for fiskeri i Nord-Troms (fisk på rød bunn i figuren). Figur 5-3: Statlige fiskerihavner og anløpskaier, november 2018 Skjervøy Skjervøy Fiskerihavn Sørkjosen Nordreisa Fiskerihavn Årviksand Skjervøy Fiskerihavn Lauksund Skjervøy Fiskerihavn Segelvik Kvænangen Fiskerihavn Splidra Kvænangen Fiskerihavn Nord Lenangen Lyngen Fiskerihavn Lenangsøra Lyngen Fiskerihavn Skjervøy Skjervøy Anløpskai Sørkjosen Nordreisa Anløpskai Årviksand Skjervøy Anløpskai Samuelsberg Kåfjord Anløpskai Djupvik Kåfjord Anløpskai Havnnes Nordreisa Anløpskai Burfjord Kvænangen Anløpskai Lenangsøra Lyngen Anløpskai Badderen Kvænangen Anløpskai Akkarvik Skjervøy Anløpskai TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 18 AV 44 42

43 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» Fergekaier Kommune Samband Kai Eier Tromsø Breivikeidet-Svendsby Breivikeidet Fylket Lyngen Breivikeidet-Svendsby Svendsby Fylket Lyngen Lyngseidet-Olderdalen Lyngseidet Fylket Kåfjord Lyngseidet-Olderdalen Olderdalen Fylket Nordreisa Rotsund-Havnnes-Uløyvbukt Rotsund Fylket Nordreisa Rotsund-Havnnes-Uløyvbukt Havnnes Fylket Skjervøy Rotsund-Havnnes-Uløyvbukt Uløybukt Fylket Skjervøy Storstein-Lauksundskaret-Nikkeby Storstein Fylket Skjervøy Storstein-Lauksundskaret-Nikkeby Lauksundskaret Fylket Skjervøy Storstein-Lauksundskaret-Nikkeby Nikkeby Fylket Pr. november 2018 er det 10 operative fergekaier i Nord- Troms, som betjener fire forskjellige samband. Samtlige kaier er eid av Troms fylkeskommune. Tabell 5-1: Operative fergekaier i Nord-Troms Bilde 5-2: Inn til Olderdalen fergekai (Foto: Transportutvikling AS, 2018) Lokal- og hurtigbåtkaier Kommune Samband/rute Kai Eier Kvænangen Rute 9 Burfjord Kommunen Kvænangen Rute 9 Spildra (Dunvik) Kommunen Kvænangen Rute 9 Valanhamn Kommunen Kvænangen Rute 9 Reinfjord Kommunen Kvænangen Rute 9 Seglvik Kommunen Skjervøy Rute 3 og rute 9 Vorterøy Kommunen Skjervøy Rute 3 og rute 9 Skjervøy Kommunen Skjervøy Rute 3 Nikkeby Fylket (fergekai) Skjervøy Rute 3 Arnøyhamn Privat Lyngen Rute 3 Nord-Lenangen Kommunen Karlsøy Rute 3 Vannvåg Karlsøy Rute 3 Finnkroken Tromsø Rute 3 Tromsø I Nord-Troms er det to hurtigbåtruter som opererer i ytre del av regionen; Tromsø-Skjervøy (rute 3) og Kvænangsruta (rute 9). Strekningen Tromsø-Vorterøy betraktes av fylkeskommunen som en separat rute (rute 8). Tabell 5-2: Operative lokalbåtkaier i Nord-Troms I Nord-Troms anløpes steder i kommunene Kvænangen, Lyngen og Skjervøy. Utenfor regionen anløpes Karlsøy og Tromsø. Tabell 5-2 viser dagens anløpskaier for rutene. TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 19 AV 44 43

44 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» Andre kaier Det finnes flere andre kaianlegg i kommunen. Det ligger ikke i dette prosjektets mandat å lage en fullstendig kaioversikt. Vi har imidlertid tatt inn en del foreløpige kaidata i tabellen i vedlegg Vi nevner følgende: Storfjord kommune har en kai (Skibotn). Den er operativ, men kort og har relativt lav dybde. Skjervøy har et betydelig antall kaier. Den dominerende kaien er terminalkaia i Skjervøy sentrum. Den er regionens lengste kai (215 m). Her anløper både Hurtigrute, hurtigbåt og godsbåter Nordreisa har en større kai (30+30 meter) i Sørkjosen. Den driftes av Felleskjøpet og har regulære anløp. Det planlegges ny kai på Hjellneset Kvænangen har et industrikaianlegg i Burfjord og vurderer ny kai på Alteidet Det største kaianlegget i Kåfjord ligger i Olderdalen (Natokaia). Kaia er 60 meter og har et rimelig stort bakareal. Lyngen arbeider med ny kai på Furuflaten. Mest transport skjer over det kommunale anlegget i Tytebærvika, som benyttes til utskipning av sand/grus (YIT). Bilde 5-3: Utsnitt fra kaia i Olderdalen (Foto: Transportutvikling AS, 2018) TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 20 AV 44 44

45 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» 5.3 Lokalisering av avstand fra hovedleia Figur 5-4 viser lokaliseringen av de kaiene i Nord-Troms som vi antar er mest aktuell i den enkelte kommune. For Lyngen har vi benyttet Furuflaten, bl.a. fordi et nytt kaianlegg kommer i drift i I Nordreisa har vi benyttet Sørkjosen, men Hjellnes kan bli aktuell på sikt. HAVNER I NORD-TROMS, DEVIASJON FRA HOVEDLAIA SKJERVØY BURFJORD SØRKJOSEN FURUFLATEN OLDERDALEN SKIBOTN 5 0 SKIBOTN FURUFLATEN BURFJORD OLDERDALEN SØRKJOSEN SKJERVØY 0 Figur 5-4: Avstand fra hovedleia, nautiske mil Vi ser at de fleste havnene ligger en del nautiske mil fra hovedleia. Anløp av Skjervøy representerer imidlertid i liten grad deviasjon fra leia. Den røde stiplede linjen markerer hovedleia. Avstanden fra aktuell kai til hovedleia er vist med søyler og avstand i nautiske mil med «tallbobler». «38» på Skibotnsøylen betyr at avstanden fra Skibotn kai til hovedleia er 38 nautiske mil. Dette betyr at et fartøy som går i 15 knop bruker i overkant av 2,5 timer for å gå en vei mellom hovedleia og Skibotn kai. Med en time liggetid i Skibotn betyr dette at deviasjonen er noe over 6 timer for å komme til/fra Skibotn, for deretter å nå tilbake til ruten i hovedleia. Anløp av steder med stor deviasjon fra hovedleia må normalt forsvares av at det finnes lokalt gods eller at en kan betjene andre markeder ved anløp av den aktuelle kaien. Avvik (ved å gå til en ny kai) fra en eksiterende sjørute må også passe inn i den rotasjonen som rederiet allerede har. F.eks. at en har ledig tid til avvik. Havnen må også kunne betjene det aktuelle fartøyet og lastetypene/lastbærerne. TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 21 AV 44 45

46 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» 6 Havneorganisering i kommunene Samtlige kommuner har organisert sin havnevirksomhet som en del av den tekniske virksomheten i kommunen. Ingen har etablert kommunale foretak og de fleste havneansvarlige har andre oppgaver enn ren havnedrift. Organiseringen og den ansvarlige for havneaktiviteten i den enkelte kommune er vist i tabellen nedenfor. Kommune Organisering "Havnesjef" Formell tittel Lyngen Under teknisk etat Kåre Fjellstad Sektorleder teknisk Kvænangen Under teknisk etat + driftsansvarlig i Burfjord Jan Inge Karlsen Etatsleder næring,utvikling og teknisk Skjervøy Under teknisk etat Viggo Martinsen Havnebetjent Nordreisa Under teknisk etat Hilde Henriksen Virksomhetsleder Anleggsdrift Kåfjord Under HDMU, oppsynsmann i Manndalen Karin Karlsen Førstekonsulent/Beredskapsrådgiver Storfjord Under teknisk etat Odd-Arne Jenssen Ingeniør Tabell 6-1: Havneorganisering i de enkelte kommunene 7 Gjeldende regulativer og regelverk Alle kommunene har en form for regulativ og kunngjorte betalingsbetingelser. Regulativene har en uensartet form, fra fyldige dokumenter med lovhenvisninger til enklere regnearkoppsett. I enkelte kommuner benyttes det fortsatt begreper og beregningsmetoder som ikke skal benyttes i dag. Dette gjelder f.eks. bruk av G-faktorer ved vederlags- og avgiftsberegninger. Det benyttes også begrepet «avgift» om tjenester som i dag er å betrakte som «vederlag» eller tjenester basert på markedsmessig prising. For de kommuner som ilegger anløpsavgift er det uklart om denne avgiften er kunngjort i forskrift. Anløpsavgiften kan imidlertid komme til å forsvinne ved revideringen av dagens havnelov. Dette kan skje fra Vi har funnet ordensforskrifter i 5 av 6 kommuner. Det er svært vanskelig for eksterne brukere å finne regulativer og havneinformasjon. Det er rom for samordning mellom de enkelte kommuner, f.eks. ved utforming av felles maler for regulativer og annen dokumentasjon. Regulativer og regelverk for havnene bør være lettere tilgjengelig og det bør utarbeides informasjon om hva som finnes av kaianlegg og tjenestetilbud i kommunene. TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 22 AV 44 46

47 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» 8 Godsstrømmer i regionen Nord-Troms Regionråd utarbeider en regional godsstrømsanalyse i forbindelse med ferdigstillelsen av et Kunnskapsgrunnlag for infrastruktur i regionen. Kunnskapsgrunnlaget vil omfatte alle større næringer i Nord-Troms. Godsstrømsanalysen vil bli ferdigstilt like etter årsskiftet 2018/2019. Den vil være tilgjengelig for alle havnene og bør kunne inkluderes som et viktig datagrunnlag ved en eventuell videreføring av havnesamarbeidsprosjektet. I dette kapitlet fokuseres det primært på de deler av godsstrømsanalysen som har fokus på havner og sjøtransport. I det følgende kommenteres godsstrømmene i regionen med fokus på det som transportertes over havnene og potensialet for sjøtransport. Rapporten «Kunnskapsgrunnlag 2018 Infrastruktur i Nord-Troms» (januar 2019) vil som nevnt gi en mer omfattende vurdering av næringstransportene i regionen. En god oversikt over markedsgrunnlag og godsstrømmer er viktig for hvordan et fremtidig samarbeid kan utvikles. I enkelte tilfeller kan det f.eks. være fornuftig at en kommune spesialiserer sin havn/kai på en type gods og dekker hele regionens behov, eller det kan være markedsmessig grunnlag for å utvikle sjøtransportløsninger mellom eller til/fra de enkelte kommuner. Markedsinformasjon vil være en del av grunnlaget for kommunenes satsinger rettet mot godsoverføring og utvikling av fellesfunksjoner. Kystverket i Troms/Finnmark har også uttrykt viktigheten av dette i brev til Skjervøy komme i forbindelse med utvikling av kommunal planstrategi. I brev av fra Kystverket til Skjervøy kommune heter det at: «Som kunnskapsgrunnlag for kommunale havneplaner/strategier, ser Kystverket for seg at en lokal godsanalyse også kan være av stor verdi.» Dette vil også gjelde for øvrige kommuner i Nord-Troms. Alle kommuner i Nord-Troms vil bli dekket i den kommende godsstrømsanalysen. 8.1 Generelt om godsstrømmer Markedsgrunnlaget for sjøtransport og bruk av kaier i kommunene styres ikke primært av om det finnes kaier, arealer, utstyr mv. Dette er nødvendige betingelser, men sjelden tilstrekkelig for å utvikle godstransporten på sjø. Et eksempel et Nor-Lines som avvikler regulære anløp på Skjervøy, -selv om kaiinfrastruktur og logistikktilbudet fungerer godt. Standarden på kaiinfrastrukturen er varierende, men kommunene i Nord-Troms har kaianlegg som kan benyttes slik de er. Volumene over kai (hver kommune isolert) er med få unntak små og det er i liten grad kapasitetsutfordringer. Periodevis, bl.a. ved prosjekter som E6-utbedringer, Nordnestunnelen mv, kan det imidlertid tas store volum over kaianleggene. Dette er tunge laster som viser at mange av kaianleggene kan brukes slik de er. Det er markedsaktørene som avgjør hvor båtene går og hvilke kaier/havner som anløpes. Markedsaktørenes bruk av ny infrastruktur påvirkes av bedriftsøkonomiske kriterier, bl.a. TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 23 AV 44 47

48 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» markedsgrunnlaget i nærheten av kaien, rutestrukturer, kostnad ved å benytte kaianleggene osv. Bruken påvirkes også av service og at markedet har kjennskap til kaiene i kommunene. Figur 8-1 viser en generell skisse over «transportretninger» i og gjennom Nord-Troms. Figuren illustrerer hvor man markedsmessig kan ha fokus ved strategisk utvikling av transportaktivitet over en region eller over en havn. MULIGE TRANSPORTSTRØMMER I OG GJENNOM REGIONEN Kvænangen (Burfjord) Skjervøy (Skjervøy) TRANSIT E6 ALTA TROMSØ E6 E8 Nordreisa (Storslett) Kåfjord (Olderdalen) Lyngen (Lyngseidet) E8 Storfjord (Hatteng) Figur 8-1: Mulige strategiske markedsstrømmer Vi har delt de aktuelle transportene i fire, ut fra et regionalt perspektiv: Internt i regionen Transitt gjennom regionen Distribusjon/lager/terminal Eksport/import fra/til regionen I det følgende kommenterer vi på generell basis markedsmulighetene for havnene i Nord-Troms med utgangspunkt i figuren ovenfor. Dette er strategiske innspill som må bearbeides videre. TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 24 AV 44 48

49 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» 8.2 Sjøtransporten i regionen Interne sjøtransporter i den nære regionen Normalt vil det være få interne sjøtransporter i regionen eller internt i de enkelte kommunene. Med unntak av de fylkeskommunale ferge- og hurtigbåttilbudet er det liten grad av sjøtransport mellom kommunene, - f.eks. fra en leverandør til en kunde. Som følge av et lite marked og høye kostnader ved korte sjøtransporter generelt, anser vi ikke dette som et potensial pr. i dag. Transittfunksjoner gjennom regionen De største sjøtransportene går gjennom Nord-Troms, langs hovedleia i ytre del av regionen. Rene transittfunksjoner kan være et potensiale. Dette kan f.eks. være stykkgods, containere etc. der transitterende fartøy anløper et kaiavsnitt i Nord-Troms, fordi det er mulig å overføre gods mellom anløpskaien og nærliggende regioner. Dette krever imidlertid at fartøyene anløper en kai og ikke går rett forbi. I dag er det først og fremst Skjervøy som har anløp i form av hurtigruter og kystgodsfartøy. I Nordreisa har Felleskjøpet regulære anløp som kanskje kan utvikles videre i samråd med rederiet og Felleskjøpet. For å lykkes her må regulære sjøruter og transportkonsepter utvikles eller beholdes. En fremtidig jernbaneforbindelse mellom Finland og Skibotn, der gods omlastes i Skibotn for videretransport kan være en mulighet på lang sikt. Klarer man f.eks. i større grad å få fisketransporter og dagligvarer over på sjø, kan dette representere et potensiale, hvis en regulær sjørute kommer i drift. Det nevnes at det finnes planer om å reetablere en ny «Tege»-rute, som frem til høsten 2013 hadde ukentlig anløp av Skjervøy. Terminal/omlastings- og lagerfunksjoner Dette er i prinsippet funksjoner der en kortsiktig mellomlagrer, omlaster eller på annen måte forflytter gods. For at sjøtransport skal bli en viktig del av slike funksjoner, vil det være behov for nye/regulære ruter. Nor Lines har f.eks. «rettet ut» sine ruter de siste årene. Og steder med deviasjon fra hovedleia har mistet sine anløp, - bl.a. Mosjøen, Mo i Rana og Narvik. Avstanden mellom de enkelte kaier i kommunene og hovedleia kan være en utfordring når terminal- /lagerfunksjoner skal etableres/utvikles. Det vises for øvrig til kapittel 5.3 (Lokalisering av avstand fra hovedleia). Større lager-/terminalfunksjoner kan være mer utfordrende å etablere enn små. I dag finnes det slike terminal-/lagerfunksjoner på Skjervøyterminalen. Nordreisa kan også sies å ha en slik funksjon knyttet til Felleskjøpets drift av kaia i Sørkjosen. Regional eksport og import over havnen Med eksport/import menes ikke internasjonal handel, men produkter som produseres eller konsumeres/bearbeides regionalt og som går over havnen. TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 25 AV 44 49

50 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» Nåværende volum finnes med utgangspunkt i den industri og det næringsliv som allerede er i kommunene, - dvs. fiskeri- og mineralrelatert industri, eller prosjekter som f.eks. E6, tunnelprosjekter o.l. I 2017 dreide det seg primært om store prosjektlaster (pukk/grus) over kaia i Olderdalen, YITs regulære aktivitet i Lyngen og sjømattransport til/fra Skjervøy. Nye etableringer av transportkrevende næringsliv, og økt bruk av sjøtransport, kan være viktige faktorer for å styrke havneutviklingen i kommunene. Slike etableringer må ikke nødvendigvis være etablert på kaikanten, men i logistikkmessig forsvarlig nærhet. 8.3 Registrerte tonn over kai i 2017 Det er usikkerhet knyttet til havnestatistikken i kommunene, og alle transporter over kai er neppe med i de registreringer vi har foretatt. Vi har basert oss på fire sett av kilder for å komme frem til volumene over kai: SSBs havnestatistikk Informasjon fra de enkelte kommuner Transportutvikling AS egne registeringer fra intervjuer med aktørene Landingsvolum fangst, pr kommune, fra Fiskeridirektoratet Figur 8-2 viser en «tradisjonell havnestatistikk». I figuren har vi ekskludert landet sjømat, både fangst og havbruk. Det er ulik praksis blant havnene i Nord-Norge mht hvordan slike volum registreres. Figur 8-2: Tradisjonell vurdering - tonn over kaiene i Nord-Troms (2017) Med basis i de nevnte kildene har vi registrert tonn over kaiene i regionen i TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 26 AV 44 50

51 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» Vi har klassifisert godsstrømmene i fire hovedgrupper: Tørr bulk Dette er i hovedsak grus, pukk og andre mineraler. Tørr bulk utgjør over 90% av mengdene i Det klart meste ble håndtert over kaier i Kåfjord, Lyngen og Nordreisa. I Kåfjord/Nordreisa dreide det seg om prosjektlast i forbindelse med veiprosjekter, mens volumene i Lyngen kommer fra YITs ordinære drift i Tytebærvika. Sjømat Dette er i hovedsak transport av ensilasje over Akva-ren`s anlegg i Djupvik og fisketransporter/innsatsfaktorer fra/til Skjervøy. Kvænangen har noe ensilasje fra Marine Harvest anlegg i Jøkelfjord. Sjømatrelaterte produkter utgjorde 6% i Det «landes» imidlertid mye mer sjømat via land enn det en slik statistikk viser. Fangst kommer inn med fiskebåter og slakteklar laks tas på land via brønnbåter og slaktemerder. Hadde man inkludert slike transporter i statistikken ville volumene økt med tonn i 2017, -hvorav tonn er laks som tas inn til slakteriene. Samlet volum over kaiene vill da blitt tonn. Figur 8-3 viser det samme som i forrige figur, men her er fisken som er att på land inkludert (både fangst og havbruk). TONN PR KOMMUNE I NORD-TROMS 2017 (INKLUDERT FISK TATT PÅ LAND) Kommune/havn Stykkgods/ partigods Våt bulk Tørr bulk Sjømatnæring Annet Sum I Landet sjømat Slaktet rund fisk via ventemerd Sum II Sum total (I+II) Kåfjord Lyngen Skjervøy Nordreisa Kvænangen Storfjord Nord-Troms Kåfjord Lyngen Skjervøy Nordreisa Kvænangen Storfjord Stykkgods/ partigods Våt bulk Tørr bulk Sjømat-næring Annet Landet sjømat Slaktet rund fisk via ventemerd Figur 8-3: Havnstatistikk Nord-Troms, inkludert fisk tatt på land (tonn 2017) Vi ser at spesielt Skjervøy øker som følge av både store havbruksslakterier, men også landet fangst. Kvænangen «rykker opp en plass» som følge av Marine Harvest slaktevirksomhet i kommunen. TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 27 AV 44 51

52 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» Bilde 8-1: Fra Marine Harvest anlegg i Jøkelfjord (Foto: Transportutvikling AS, 2017) Våt bulk Våt bulk er flytende last. Flere av kommunene kan ha slik last, men i 2017 ble det kun registrert slik last over Kåfjord. Våt bulk utgjorde 3% i Stykkgods/partigods Dette er mindre forsendelser, paller ol. av f.eks. forbruksvarer, utstyr til landbruket, byggevarer osv. I 2017 ble denne type gods tatt over terminalen på Skjervøy og kaia i Sørkjosen. Stykkgods/partigods utgjorde 2% i «Nord-Troms havn» - blant de mellomstore For å gi et bilde av hvor mye tonn er (og inkludert fisk), har vi foretatt en enkel sammenligning mellom noen havner i Nord-Norge som er litt større og litt mindre enn havnene i Nord-Troms. Hadde f.eks. havnene i Nord-Troms være organisert i felleskap kunne man operert med begrepet «Nord-Troms havn». I figuren/teksten under har vi tatt oss den frihet å benytte begrepet «Nord-Troms havn». TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 28 AV 44 52

53 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» TONN OVER KAI 2017 SAMMENLIGNING NORD-TROMS Havn Tonn 2017 Tromsø Nesna "Nord-Troms havn" m/fisk "Nord-Troms havn" ex fisk Sortland Myre-Øksnes Harstad Alta Stokmarknes Bergneset Bodø Lødingen Steinesjøen (Bø) Sandnessjøen Svolvær Andøy Figur 8-4: «Nord-Troms havn», sammenlignet med andre havner Figuren viser at «Nord-Troms havn» (ex. fisk) i 2017 var litt større enn havner som Sortland, Øksnes, Harstad og Alta. Den var litt mindre enn Tromsø. I 2017 gjøre dette «Nord-Troms havn» til en mer enn mellomstor havn i nordnorsk målestokk. 8.5 Godsstrømmer på vei Overføring av transportarbeid fra vei er et viktig potensial for havnene og for samfunnet. Vi gjennomgår derfor noen basisdata knyttet til veitransportarbeidet, før en mer detaljert analyse fremlegges i forbindelse med Nord-Troms Regionråds arbeid. I 2018 gjennomførte Troms fylkeskommune en godsstrømsanalyse for Troms og Finnmark fylker. Målsettingen var å identifisere volum, transportmåter, transportretninger mv. for gods. De mest transportkrevede bransjene ble identifisert. Analysen ble utført av Transportutvikling AS. En del av arbeidet besto i å utarbeide flere kart som visualiserte transportstrømmene langs vei i fylkene. Vurderingen tok med de største bedriftene innenfor utvalgte bransjer i fylket, herunder Nord- Troms. Ikke alle bedrifter og veier var med. TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 29 AV 44 53

54 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» Figur 8-5 viser ut utsnitt av veibelastningskartet for Troms og Finnmark i Røde veier er statlige og grønne er fylkeskommunale. Tykkelsen gir en indikasjon på hvor mye tungtrafikk som kjører på de enkelte veier. De mest trafikkerte veiene i Nord-Troms var E6 sør for Langslett, E8 Kilpis, FV866 mellom Langslett og Skjervøy og E6 nord for Langslett. Figur 8-5: Utsnitt av overordnet veibelastningskart, Troms 2017 Kartet illustrerer at regionen preges av en god del gjennomgangstrafikk. Dvs trafikk langs E6, f.eks. mellom Finnmark og Nordland. Vi ser imidlertid at E6-streken blir tykkere sør for Langslett, noe som først og fremst viser at det går betydelige sjømatransporter fra Skjervøy (og innsatsfaktorer inn). Av de registrerte tungtransportene langs E6, sør for Langslett, utgjorde mer enn 50% transporter til/fra Skjervøy. Det klart meste vedrører sjømatnæringen. Den mest trafikkerte veistrekningen i Nord-Troms har også mye gjennomgangstrafikk. Dette er E6/E8 mellom Nordkjosbotn og Skibotnkrysset (Til Kilpis og Finland). Mye av fisketransportene fra Nord-Troms går denne veien, men også dagligvarer til lagrene i Tromsø (spesielt COOP) og andre næringstransporter. Kartet viser også at de to fergeforbindelsene (FV91) mellom Olderdalen og Breivikeidet/Tromsø har mye trafikk. Trafikken er variert, men bl.a. dagligvaregrossistene i Tromsø bruker ofte denne forbindelsen for distribusjon til Nord-Troms og Finnmark. Forbindelsen er tidsbesparende og gir rom for sjåførenes lovpålagte hviletider. De to fergesambandene langs FV91 er de mest trafikkerte tungtrafikksambandene i Troms. Det er også mye trafikk langs FV312 i Lyngen (Lyngen reker, landbruk, avfall mv) og FV868 mellom Oteren og Lyngseidet. FV868 har variert trafikk, og er viktig for industrien på Furuflaten. TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 30 AV 44 54

55 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» Bilde 8-2: Innkjøring til FV868 fra E6/E8, Oteren (Foto: Transportutvikling AS, 2018) Flere andre veier som ikke fremgår av kartet har en del næringstrafikk. TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 31 AV 44 55

56 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» 9 Muligheter for havnesamarbeid I løpet av prosjektperioden er det gjennomgått flere former for samarbeid. Havnene i Nord-Troms har ikke i dag innledet noen form for formelt samarbeid. I prosjektet er det tatt utgangspunkt i 3 hovedformer for samarbeid: Driftsmessig og praktisk samarbeid Dette er en tilnærming der en fokuserer på praktiske forhold som kan gi god effekt, men som ikke krever store formelle organisasjonsendringer eller vedtak. Det kan være felles markeds- og forretningsutvikling, markedsføring, praktiske operasjoner, kurs/opplæring, innkjøp/anbud, felles administrative-, driftsmessige oppgaver, felles havnedokumentasjon mv. Samarbeid ved funksjonsdeling Dette er en samarbeidsform der man avtaler å gjøre forskjellige ting, f.eks. ved spesialisering av havnene. Dette krever en mer formalisert prosess og skriftlige avtaler. Funksjonsdeling mellom havnene kan bidra til bedre effektivitet, utstyrsbesparelser mv. En start kan være en felles mulighetsstudie og en plan for forretningsutvikling. Samarbeid ved integrasjon Dette er normalt en situasjon som oppstår etter at havnene har gjennomført en mer omfattende planleggings- og forretningsutviklingsprosess. Integrasjon medfører normalt at man etablerer en organisasjon og at juridisk bindende avtaler inngås, f.eks. gjennom etablering av interkommunale selskap (IKS). Et slikt samarbeid kan formaliseres ved at man kun fokuserer på spesielle driftsoppgaver, eller at man tar steget videre og inkluderer driftsaktiva i selskapet, - f.eks. kaianlegg og utstyr. Havnene er positive til å utvikle samarbeidet videre, utover dette prosjektet. Da man tidligere ikke har hatt et formelt samarbeid vurderes driftsmessig og praktisk samarbeid, herunder synliggjøring og felles rutiner/dokumentasjon som en god start. Faglig utvikling er også nevnt. Det er rom for en stegvis utvikling der en går nærmere inn på de initiativer/muligheter som finnes. En felles utviklingsstrategi kan være en aktivitet på sikt. TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 32 AV 44 56

57 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» 10 Styrking av faglig kunnskap En del av prosjektets målsetting var å styrke havnenes/kommunens faglige kunnskap om sjøtransport, havner og rammebetingelser. Gjennom prosjektmøter og studietur har man diskutert sjøtransport/havn, Havne- og farvannsloven, dokumentasjonskrav i regulativer, organisasjonsmuligheter, markedsmuligheter mv. Dette er viktige forhold som bør videreføres ved fortsatt prosjektarbeid. I oktober 2018 gjennomførte havnene en to dagers studietur til Vesterålen. Hovedformålet var å hente erfaringer fra andre havner som samarbeider og besøke næringsaktører som kan gi relevante kunnskapsoverføringer til havnene i Nord-Troms. På turen møtte man Sortland og Øksnes-Myre havn. Det ble foretatt besøk hos: den store fôrprodusenten Biomar en av verdens mest moderne filetfabrikker (Primex Norway) rederiet Holmøy Maritime. Programmet for turen er gjengitt i vedlegg Bilde 10-1: Representanter for havnene utenfor Holmøy Maritime Fra venstre: Silja Karlsen, Hilde Henriksen, Stig Nerdal, Gerd Kristiansen, Karin Karlsen; Oddvar Rundereim, Hilde Johnsen, Jan-Inge Karlsen, Knut Jentoft, Jens Kristian Nilsen, Svein Leiros og Øyvind Evanger. TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 33 AV 44 57

58 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» 11 Anbefalinger og fremdrift Selv om prosjektperioden har vært kort, har prosjektet gitt et positivt utgangspunkt for å vurdere videre samarbeid mellom havnene, -med fokus på økt sjøtransport og gode havneløsninger. Prosjektarbeidet bør videreføres og det vil være naturlig å søke Kystverket om støtte til videre prosjektarbeid, og trekke Kystverket nærmere inn i videreføringen av arbeidet. De fleste havnene er i utgangspunktet relativt små med begrenset sjøtransport. Sammen håndterte de imidlertid i 2017 et volum på størrelse med en middels stor norsk havn. «Nord- Troms havn» hadde i 2017 større godsmengder over kai enn f.eks. mellomstore havner som Harstad, Alta, Stokmarknes, Bergneset, Bodø, Lødingen og Svolvær. På sikt kan det være rom for ytterligere økning av havneaktiviteten i regionen. Her kan havnesamarbeid være et viktig virkemiddel. Det videre prosjektarbeidet bør fokusere på å bringe samarbeidet videre. F.eks.: Skape en arena for havnene der de kan møtes og utvikle havnene videre Nærmere vurdering av markedsmulighetene, bl.a. med utgangspunkt i Nord-Troms regionråds godsstrømsanalyse (januar 2019) Fokus på faglig utvikling Utvikle kaioversikten for et utvalg av kaiene (mest sannsynlig de som kommunene selv eier). Kaioversikten bør utvikles slik at den er egnet for kommunene og for potensielle brukere av kai, innseiling og tilknyttet logistikk. Synliggjøre mulighetene og markedsføre disse, f.eks. gjennom trykt materiell, nettsider, media, konferanser mv og/eller forretningsplan Utvikle en strategi og/eller en forretningsplan for havnesamarbeid og videre utvikling, og forankre dette i kommunene Nærmere dialog med Kystverket vedr. havnerelaterte forhold som sorterer under etaten Vurdere muligheten for fellesfunksjoner Gjennomføre konkrete samarbeidstiltak. F.eks.: utarbeide en enhetlig struktur for regulativer/regelverk Noe av dette kan løses i en fase 2, mens andre ting (f.eks. strategiutvikling) kan kreve ytterligere arbeid. TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 34 AV 44 58

59 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» 12 VEDLEGG 12.1 Foreløpig bedriftsoversikt Kvænangen Navn Lokalisering Bransje GRAND SEBASTE REDERI AS SPILDRA Kysttrafikk ellers med passasjerer KARLS FISK & SKALLDYR AS Fangst KVÆNANGEN KOMMUNE BURFJORD Generell offentlig administrasjon KVÆNANGEN PRODUKTER AS SØRSTRAUMEN Arbeidstrening for ordinært arbeidsmarked MARINE HARVEST NORWAY AS, AVD. JØKELFJORD JØKELFJORD Havbruk MATERIALHANDELEN AS BURFJORD Butikkhandel med bredt utvalg av jernvarer, fargevarer og andre byggevarer MOONLIGHT MOUNTAIN GEAR AS BURFJORD Engroshandel med sportsutstyr NORD TROMS MASKIN OG ANLEGG AS SØRSTRAUMEN Utvinning fra grus- og sandtak, og utvinning av leire og kaolin JØRGENSEN MASKIN AS BURFJORD Grunnarbeid LÅVAN ESPEN VIDJELAND ALTEIDET Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers SYNATUR SYNNØVE R.A.MATHIASSEN JØKELFJORD Melkeproduksjon storfe Tabell 12-1: Mulige transport-/havnebrukere i Kvænangen 12.2 Foreløpig bedriftsoversikt Storfjord Navn Lokalisering Bransje A PEDERSEN & SØNN LASTEBILTRANSPORT AS OTEREN Grunnarbeid BREEZE TROMS AS OTEREN Vaskeri- og renserivirksomhet ELVEVOLL SETTEFISK AS OTEREN Produksjon av yngel og settefisk i ferskvannsbasert fiskeoppdrett JADA FANGST AS SKIBOTN Hav- og kystfiske LOCKERT GÅRDSDRIFT AS OTEREN Geitehold ORIGO AS SKIBOTN Renovasjon/mijø SKIBOTN BILBERGING OG UTLEIE AS SKIBOTN Tjenester tilknyttet landtransport ellers STORFJORD KOMMUNE OTEREN Generell offentlig administrasjon VARVIKS BILSERVICE AS SKIBOTN Detaljhandel med drivstoff til motorvogner WIIKS TRANSPORT AS SKIBOTN Godstransport på vei Tabell 12-2: Mulige transport-/havnebrukere i Storfjord 12.3 Foreløpig bedriftsoversikt Skjervøy Navn Kommune Lokalisering Bransje ARNØY LAKS AS SKJERVØY LAUKSLETTA Produksjon av matfisk og skalldyr i hav- og kystbasert fiskeoppdrett ARNØY LAKS SLAKTERI AS SKJERVØY LAUKSLETTA Slakting, bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer ellers ARNØYTIND AS SKJERVØY SKJERVØY Hav- og kystfiske BESI AS SKJERVØY SKJERVØY Hav- og kystfiske BOREAL MARITIM AS SKJERVØY SKJERVØY Innenriks sjøfart med gods BOREAL OFFSHORE AS SKJERVØY SKJERVØY Utleie av arbeidskraft BRØDRENE ALBRIGTSEN AS SKJERVØY ÅRVIKSAND Grunnarbeid FINNVIK AS SKJERVØY SKJERVØY Hav- og kystfiske FRØYDIS AS SKJERVØY SKJERVØY Hav- og kystfiske HAVIKNES DA SKJERVØY SKJERVØY Hav- og kystfiske KORNELIUSSEN FISKERISELSKAP AS SKJERVØY SKJERVØY Hav- og kystfiske KVITBJØRN AS SKJERVØY SKJERVØY Hav- og kystfiske LERØY AURORA SKJERVØY SKJERVØY Havbruk MONTER SKJERVØY SKJERVØY SKJERVØY Byggevarer og verktøy MØRENOT SKJERVØY SKJERVØY Utstyr til fiskerinæringen NOFI OPPDRETTSERVICE AS SKJERVØY SKJERVØY Service til oppdrettsnæringen PARTREDERI STAVNES ANS SKJERVØY SKJERVØY Hav- og kystfiske PARTREDERIET TRONBUEN DA SKJERVØY SKJERVØY Hav- og kystfiske PER STORVIK AS SKJERVØY SKJERVØY Hav- og kystfiske SKARTIND AS SKJERVØY SKJERVØY Hav- og kystfiske SKJERVØY FISK OG SKALLDYR AS SKJERVØY SKJERVØY Slakting, bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer ellers SKJERVØY FISKERISELSKAP AS SKJERVØY SKJERVØY Hav- og kystfiske SKJERVØY KOMMUNE SKJERVØY SKJERVØY Generell offentlig administrasjon STEFFENSEN MARITIM AS SKJERVØY SKJERVØY Hav- og kystfiske TERNHOLM AS SKJERVØY SKJERVØY Hav- og kystfiske TOM EINEVOLL AS SKJERVØY SKJERVØY Hav- og kystfiske TROND HÅGENSEN AS SKJERVØY SKJERVØY Hav- og kystfiske ÅRVIKBRUKET AS SKJERVØY ÅRVIKSAND Produksjon av saltfisk, tørrfisk og klippfisk Tabell 12-3: Mulige transport-/havnebrukere i Skjervøy TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 35 AV 44 59

60 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» 12.4 Foreløpig bedriftsoversikt Lyngen Navn Kommune Lokalisering Bransje AKVA REN AS LYNGEN FURUFLATEN Produksjon av rå fiskeoljer og fett AURORASPIRIT AS LYNGEN LYNGSEIDET Destillering, rektifisering og blanding av sprit BARENTS SEA AS LYNGEN NORD-LENANGEN Hav- og kystfiske CINDERELLA ECO SOLUTION AS LYNGEN FURUFLATEN Produksjon av byggevarer av plast FURSTÅL AS LYNGEN FURUFLATEN Produksjon av metallkonstruksjoner og deler GRANLI FISKERI AS LYNGEN NORD-LENANGEN Hav- og kystfiske HAPLAST AS LYNGEN FURUFLATEN Produksjon av halvfabrikater av plast LE MO AS LYNGEN NORD-LENANGEN Godstransport på vei LENANGEN FISKERISELSKAP AS LYNGEN NORD-LENANGEN Hav- og kystfiske LENANGEN FISKERISERVICE AS LYNGEN NORD-LENANGEN Produksjon av tauverk og nett LENANGSØYRA FISKEMOTTAK BA LYNGEN NORD-LENANGEN Fangst LUNDVOLL MASKINSTASJON AS LYNGEN LYNGSEIDET Grunnarbeid LYNGEN KOMMUNE LYNGEN LYNGSEIDET Generell offentlig administrasjon LYNGEN MASKINSTASJON AS LYNGEN LYNGSEIDET Grunnarbeid LYNGEN PLAST AS LYNGEN LYNGSEIDET Produksjon av byggevarer av plast LYNGEN REKER AS LYNGEN SVENSBY Frysing av fisk, fiskefileter, skalldyr og bløtdyr LYNGEN SEAFOOD AS LYNGEN SVENSBY Frysing av fisk, fiskefileter, skalldyr og bløtdyr MAGNUS JOHANSEN AS LYNGEN NORD-LENANGEN Oppføring av bygninger NORD VEI & ANLEGG AS LYNGEN SVENSBY Bygging av veier og motorveier NORGLOBAL AS LYNGEN SVENSBY Hav- og kystfiske NORVEGG AS LYNGEN NORD-LENANGEN Produksjon av bygningsartikler ODD STEINAR HØYVIK TRANSPORT AS LYNGEN FURUFLATEN Godstransport på vei PARTREDERIET STIAN ANDRE ANS LYNGEN NORD-LENANGEN Hav- og kystfiske SARA KARIN AS LYNGEN NORD-LENANGEN Hav- og kystfiske STENHAUG MASKIN & TRANSPORT AS LYNGEN LYNGSEIDET Grunnarbeid STIAN ANDRE AS LYNGEN NORD-LENANGEN Hav- og kystfiske STRAUMEN FISKERISELSKAP AS LYNGEN NORD-LENANGEN Hav- og kystfiske YiT Norge AS Avd. Tyttebærvika LYNGEN SVENSBY Utvinning fra grus- og sandtak, og utvinning av leire og kaolin ØRAFISK AS LYNGEN SVENSBY Hav- og kystfiske Tabell 12-4: Mulige transport-/havnebrukere i Lyngen 12.5 Foreløpig bedriftsoversikt Nordreisa Bedrift Lokalisering Bransje 3NET AS SØRKJOSEN Kabelbasert telekommunikasjon AVFALLSSERVICE AS SØRKJOSEN Renovasjon BEK MASKIN AS STORSLETT Grunnarbeid BETONGSERVICE AS SØRKJOSEN Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet BUSSRING AS STORSLETT Turbiltransport FEED TROMSØ AS SØRKJOSEN Spedisjon FELLESKJØPET Landbruk JANNE MARIE AS HAMNEIDET Hav- og kystfiske JARLE KIIL Fangst JOHS.H. GIÆVER AS AVD HAVNNES HAVNNES Produksjon av saltfisk, tørrfisk og klippfisk JOWA MASKIN AS STORSLETT Grunnarbeid KARLS FISK & SKALLDYR AS Fangst KARLSEN JR AS STORSLETT Hav- og kystfiske RMT AS SØRKJOSEN Bygging av veier og motorveier (tidligere Klasvoll) NORDREISA KOMMUNE STORSLETT Generell offentlig administrasjon OLSENS VERFT AS ROTSUND Reparasjon og vedlikehold av skip og båter MONTER STORSLETT AS STORSLETT Butikkhandel med bredt utvalg av jernvare, fargevare og byggevarer. (Tidligere Byggmaker) REISA GRUS AS STORSLETT Utvinning fra grus- og sandtak, og utvinning av leire og kaolin SJØTRANSPORT ROTSUND AS STORSLETT Innenriks sjøfart med gods SKOGBERGET AS STORSLETT Bryting av skifer SLOTTET FISKEBÅTREDERI ANS ROTSUND Hav- og kystfiske YMBER AS SØRKJOSEN Distribusjon av elektrisitet ØYÅD AS STORSLETT Hav- og kystfiske BYGGFAG BETONGSERVICE SØRKJOSEN Butikkhandel med bredt utvalg av jernvarer, fargevarer og andre byggevarer NVE STORSLETT Masseuttak (Stein og Grus) Tabell 12-5: Mulige transport-/havnebrukere i Nordreisa TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 36 AV 44 60

61 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» 12.6 Foreløpig bedriftsoversikt Kåfjord Navn Lokalisering Bransje AKVA-REN (Hordafor) Djupvik Ensilasje DJUPVIK FISKEMOTTAK SA OLDERDALEN Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr ELITE MASKIN AS BIRTAVARRE Grunnarbeid FELLESKJØPET KARLS FISK OG SKALLDYR Fangst KÅFJORD KOMMUNE OLDERDALEN Generell offentlig administrasjon MANNDALEN MASKIN AS SAMUELSBERG Grunnarbeid MARTI NORDNES DA SAMUELSBERG Bygging av bruer og tunneler PO MYRVOLL AS BIRTAVARRE Hav- og kystfiske PR NORDNESFISK ANS SAMUELSBERG Hav- og kystfiske SKARDALEN SETTEFISK AS SAMUELSBERG Produksjon av yngel og settefisk i ferskvannsbasert fiskeoppdrett JOHS H. GIÆVER A/S DJUPVIK Fangst (Tørrfisk) Tabell 12-6: Mulige transport-/havnebrukere i Kåfjord TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 37 AV 44 61

62 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» 12.7 Samlet kaioversikt i Nord-Troms De påfølgende 4 sider gir en foreløpig oversikt over kaiinfrastrukturen i Nord- Troms. Oversikten er ikke fullstendig i den forstand at det kan mangle anlegg og at flere av anleggene har mangelfulle/usikre data. Det er utarbeidet et regneark med noe mer informasjon enn det som gjengis nedenfor. TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 38 AV 44 62

63 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» Kommune Navn på kai Beliggenhet Type kai Kaieier (type) Kaieier (navn) Aktivitet i dag/viktige brukere Lengde (m) Dybde LLV (m) Byggemateriale Bygninger, utstyr på kai Standard Kvænangen Burfjord industrikai Burfjord Industrikai/ lokalbåt Kommune Kvænangen kommune Bulk (grus/asfalt/gjødsel) stykkgods mm. samt fiskemottak på industridel. Person og gods med lokalbåt 40 m industrikai + 25 m rutebåt 4,5 Betong Landstrøm/ venterom Bra Kvænangen Dunvik kai Spildra (Dunvik) Lokalbåt, person/gods Kommune Kvænangen kommune Person/gods 30 Ukjent Tre Kaiskur Bra Kvænangen Valanhamn kai Valanhamn Lokalbåt, person/gods Kommune Kvænangen kommune Person/gods 25 Ukjent Tre Kaiskur Bra Kvænangen Reinfjord kai Reinfjord Lokalbåt, person/gods Kommune Kvænangen kommune Person/gods 20 Ukjent Tre Kaiskur Bra Kvænangen Seglvik kai Seglvik Lokalbåt, person/gods Kommune Kvænangen kommune Person/gods 20 Ukjent Tre Fiskemottak Ny 2013 Kvænangen Dorras (Hjelnes) Dorras (Hjelnes) Industrikai Privat Kvænangen Hamnebukt Hamnebukt Industrikai Privat Kvænangen Rakkenes Rakkenes Industrikai Privat Kvænangen Slakteriet i Jøkelfjord Slakteriet i Jøkelfjord Industrikai Privat Kvænangen Hjellnes Jøkelfjord Hjellnes Jøkelfjord Trekai Privat Marine Harvest Norway AS Marine Harvest Norway AS Marine Harvest Norway AS Marine Harvest Norway AS Marine Harvest Norway AS Oppdrett 22 3,5 Tre/betong Flytebrygge Oppdrett 20 Ukjent Treverk Kran Ukjent Oppdrett 40 2,5 Treverk OK Mottak av laks til slakt Ukjent Ukjent Tre og stål Kran Ukjent Fiskeri Ukjent Ukjent Trekai Ukjent Ok, ruster opp kai i 2018 Kvænangen "Materialkaia" Burfjord Trekai Privat Astrid Helene Sørvik Ukjent 18 Ukjent Tre Skur Ukjent Kvænangen Kjækan kai Kjækan Trekai Privat Nord Troms Hytteferie DA Ukjent 20 Ukjent Tre Lagerhus Ukjent Kvænangen Skorpa kai Skorpa Trekai Kommune Kvænangen kommune Adkomstkai/ ikke i daglig bruk 13 Ukjent Tre God Kvænangen Ravelsnes kai Spildra Trekai Kommune Kvænangen kommune Ikke i bruk 23 Ukjent Tre Skur Dårlig Kvænangen Gamle Felleskjøpkaia Alteidet Trekai Privat Odd og Ole Johnny Hansen Fiskeri 23 Ukjent Tre Lager Ukjent Kvænangen Badderen kai Badderen Trekai Privat Karl Paulsen Gods/fiskeri 31 Ukjent Tre Fiskemottak/lager God Kvænangen Jøkelfjord slipp Jøkelfjord Trekai Privat Alm Boberg Slipp/verksted 15 Ukjent Tre Ukjent Ukjent Kvænangen "Reinfjord fiskebruk" Reinfjord Trekai Privat Ivar Hansen Ukjent 27 Ukjent Tre/ betong Fiskebruk Ukjent Kvænangen Indre Hamnebukta Jøkelfjord Trekai Privat Stine Johansen Ukjent Ukjent Ukjent Tre Ukjent Ukjent TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 39 AV 44 63

64 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» Kommune Navn på kai Beliggenhet Type kai Kaieier (type) Kaieier (navn) Aktivitet i dag/viktige brukere Lengde (m) Dybde LLV (m) Byggemateriale Bygninger, utstyr på kai Standard Nordreisa Sørkjosen kai Sørkjosen Industrikai (fiskerihavn) Kommune Nordreisa kommune Inngående gods. Fellskjøpet, 30 5,5 Betong og tre Lager ved kai, enkel kran OK, men begynner å bli gammel Nordreisa Oksfjord havn Oksfjord Fiskerihavn/småbåthav n Kommune Nordreisa kommune 10 fiskebåter ligger der. En del aktivitet Trekai Enkel kran Bra kai Nordreisa Klubbnes sør Klubbnes fisk Privat Sumskis Arunas Ingen, planlagt turistanlegg 20 5 Trekai Gammelt fiskemottak Ukjent Nordreisa Klubbnes nord Klubbnes kaifront Kommune Nordreisa kommune Ingen Ukjent Ukjent Betong Ukjent Ubrukelig Nordreisa Hamneidet Hamneidet Småbåthavn Privat Hamneidet båtforening liggekai havbruk og fiske 30 5 Trekai Ukjent Bra Nordreisa Hamneidet Hamneidet Havbruk Privat Eidsfjord Sjøfarm Havbruk 40 5 betong Lager Bra Nordreisa johs H. Giæver Havnnes fiskeindustri Privat Johs H. Giæver fiskemottak og tørrfisk Trekai Fiskemottak, lager, butikk Bra Nordreisa Rotsund/Salmar Rotsund Havbruk Privat Salmar Havbruk 20 5 Trekai Havbruk Ukjent Nordreisa Olsen verft Bakkeby Verft Privat Olsen Verft Verft 50 6 Trekai Verft, strøm, kran, slip Ukjent Nordreisa Salmar? Bakkeby Havbruk Privat Salmar? Ingen 20 Ukjent Betong Lager Ubrukelig Nordreisa Hjellnes Hjellnes/sokkelvik Industrikai Kommune Nordreisa kommune? Ingen Ukjent Ukjent Betong Ukjent Ikke bygget Nordreisa Rotsund fergekai Rotsund Fergekai Fylke Troms fylkeskommune Fergedrift Ukjent Ukjent Betong/stål Ukjent Ukjent Nordreisa Havnnes fergekai Havnnes Fergekai Fylke Troms fylkeskommune Fergedrift Ukjent Ukjent Betong/stål Ukjent God Kåfjord Djupvik fiskerihavn Djupvik Statlig fiskerihavn Kommune Kåfjord kommune Karls Fisk og Skalldyr m.fl. Ukjent Ukjent Flytekaianlegg Kåfjord Djupvik-allenning Djupvik Allmenningskai Kommune Kåfjord kommune 40 4 Tre Ukjent Dårlig Kåfjord Djupvik-industri Djupvik Industrikai Kommune Kåfjord kommune Ensilasje, våtbulk Ukjent 6 Ukjent God Kåfjord Djupvik-Giæver Djupvik Fiskeri Privat Giæver Fergedrift Ukjent Ukjent Tre Ukjent Ukjent Kåfjord Olderdalen Olderdalen Natokaia Kommune Kåfjord kommune Ukjent 60 6 betong Stort bakareal Ønskes/blir oppgradert. Justert ned til 12t akseltrykk kåfjord Manndalen-allmenning Løkvoll Løkvoll allmenningskai Kommune Kåfjord kommune YIT. Pukk og grus, gjødsel 40 Ukjent tre/betong Ukjent Svært lite bakareal Kåfjord Manndalen-fiskeri Løkvoll Kommunal fiskerihavn Kommune Kåfjord kommune Karls Fisk og Skalldyr m.fl. Ukjent Ukjent Flytekaianleg Ukjent Lite bakareal Kåfjord Manndalen-Lerøy Samuelsberg Privat kai Privat Lerøy Aurora Lerøy Aurora Ukjent Ukjent tre Ukjent Usikkert Kåfjord Olderdalen fergekai Olderdalen Fergekai Fylke Troms fylkeskommune Fergedrift Ukjent Ukjent Betong/stål Ukjent God TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 40 AV 44 64

65 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» Kommune Navn på kai Beliggenhet Type kai Kaieier (type) Kaieier (navn) Aktivitet i dag/viktige brukere Lengde (m) Dybde LLV (m) Byggemateriale Bygninger, utstyr på kai Standard Skjervøy Terminal kaia/ Skjervøyterminalen Ytre havn Hurtigrutekai/hurtigbåt kai Kommune Skjervøy kommune Hurtigruten, variert, stykkgods, daglig bruk Betong 670 m2 Betongbygg. 80m2 kjøl/ varmerom og 20m2 frys godkjent av Mattilsynet. Skjervøy Ytre havn Ytre havn Lerøy/Mørenot Kommune Skjervøy kommune Ukjent 50 8 betong Stålbygg Normal/dårlig Skjervøy Container kaia Midtre havn Bunkers/Industrikai Kommune Skjervøy kommune Ukjent 80 8 betong Trebu/oljetanker God Skjervøy Nofi Indre havn Nofi Kommune Skjervøy kommune Ukjent 32 6 betong Tålbygg/kran God Skjervøy Refa Indre havn Redningskøyta/ fiskebåter Kommune Skjervøy kommune Ukjent 75 6 Tre/betong Betongbygg Normal/dårlig God Skjervøy Boreal kaia Indre havn Boreal/fiskebåter Statlig Kystverket Ukjent 30 6 Tre/betong Ukjent God Skjervøy Årviksand-Årvikbruket Årviksand Allmenningskai Kommune Skjervøy kommune Årvikbruket 15 4 Tre Ukjent God Skjervøy Årvikbruket Årviksand Privat kai Privat Årvikbruket eiendom Fiskebåter 45 5 Tre/betong Deler fiskebruk, kran Normal Skjervøy Egnebukaia Årviksand Privat kai Privat Årvikbruket eiendom Fiskebåter 12 4 Tre/ betong Egnebu God Skjervøy Årviksand-fiskebåter Årviksand Allmenningskai Kommune Skjervøy kommune Fiskebåter, annet 50 4 Tre Privat naust Dårlig Skjervøy Akkarvik Akkarvik Trekai Privat Bjørn Erling Pedersen Fiskebåter/ fritidsbåter/ 50 6 Tre Lager, mottaksstasjon God Skjervøy Arnøyhamn-fiskebåt Arnøyhamn Privat kai Privat Skjervøy Arnøyhamn-hurtigbåt Arnøyhamn Passasjer Privat Arnøy Redskapsservice AS Eiendom og transport AS Fiskebåter 60 4 Hurtigbåt 40 (25 m brukende) Tre 40 m, betong 20 m Redskapslager, fiskemottak God 3 Tre Ukjent Dårlig Skjervøy Industrikaia på Skaret Skaret Almenningskai Kommune Skjervøy kommune Arnøy Laks Tre/betong Ukjent God Skjervøy Havna Lauksletta Landbase oppdrett/ fiskebåt med flytebrygger Privat Arnøy Laks/ Nygard/ Haugen Arnøy laks 15 Ukjent Tre Ukjent Dårlig Skjervøy Uløybukt fergekai Uløybukt Fergekai Fylke Troms fylkeskommune Fergedrift Ukjent Ukjent Betong/stål Ukjent God? Skjervøy Gammelt fergeleie Maursund Fergekai (nedlagt) Privat Lerøy Aurora AS Lerøy Aurora Ukjent Ukjent Ukjent Dårlig? Skjervøy Skjervøy havn/ Nordic Intermaritim Skjervøy havn Privat Skjervøy havn (privat) Liggekai 40 4 Tre Bygg Dårlig? Skjervøy Monterkaia Skjervøy havn Trelast Privat Monter nei 28 3 Tre Ukjent Dårlig Skjervøy Skjervøy fisk&sk. Skjervøy havn Fisk Privat Skjervøy Fisk og Skalldyr fiskebåter Tre Fiskebruk, kran God Skjervøy Kai Kystservice Skjervøy havn Pir Privat Kystservice Skjervøy Kystservice Skjervøy 80 (pir) 2-5 Tre Ukjent Dårlig? Skjervøy Kollagernes Skjervøy havn Almenningskai Kommune Skjervøy kommune Ukjent 35 8 Betong Ukjent Ukjent Skjervøy Sandøra Sandøra Oppdrett Privat Marine Harvest AS Marine Harvest 30 9 betong Ukjent God Skjervøy Solstrand Lauksletta Oppdrett Privat Arnøy Laks AS Oppdrett 25 6 Tre/betong kran, verksted God Skjervøy Nikkeby fergekai Nikkeby Fergekai Fylke Troms fylkeskommune Fergedrift Ukjent Ukjent Betong/stål Ukjent God? Skjervøy Vorterøy Vorterøy Passasjer Kommune Skjervøy kommune Hurtigbåt, fritidsfartøy 24 Ukjent tre bygning God Skjervøy Storstein fergekai Storstein Fergekai Fylke Troms fylkeskommune Fergedrift Ukjent Ukjent Betong/stål Ukjent For liten for større ferge Skjervøy Lausundskaret fergekai Lauksundskaret Fergekai Fylke Troms fylkeskommune Fergedrift Ukjent Ukjent Betong/stål Ukjent? TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 41 AV 44 65

66 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» Kommune Navn på kai Beliggenhet Type kai Kaieier (type) Kaieier (navn) Aktivitet i dag/viktige brukere Lengde (m) Dybde LLV (m) Byggemateriale Bygninger, utstyr på kai Standard Lyngen Tytebærvika kai Tytebærvika Ullsfjorden Industrikai Kommune Lyngen kommune Lyngen Vollneset kai Furuflaten Industrikai Kommune Lyngen kommune Lyngen Sandneset Nord Lenangen Industrikai Kommune Lyngen kommune Lyngen Lenangsøra Havn Lenangsøyra Statlig fiskerihavn Statlig Kystverket Lyngen Hamneneset-Nord Lenangen Havn Nord Lenangen Statlig fiskerihavn Statlig Kystverket YIT. Uttransport av pukk, grus, asfalt og tyngre Ut/inn-transport varer til industrien Ut/inn-transport varer til variert industri samt Hurtigbåtanløp-Fylkestrafikk, fiskeri, småbåthavn-fritid 30 m (ny i 2019), 90 m Lyngen Lenangsøra Havn Lenangsøyra Privat Privat Lyngen reker Rekeindustri 62 5 Tre 10 Betong Transportbånd Dårlig pr. dags dato. Skadet av båt Betong Nei Ny kai under bygging Betong og tre Nei Ny 22 5 Tre Kaiskur God 28 6 Betong Nei God Driftsbygning-fiske, fangst, Produksjonslokale God Lyngen Koppangen brygger Koppangen Privat Privat Koppangen brygger AS Fisketurisme, reiseliv 23 Tre Overnatting God Lyngen Sørheim Brygger Lyngseidet Privat Privat Sørheim Brygge AS(reiselivsforetak) Fisketurisme, reiseliv 27 3,5 Tre Overnatting God Lyngen Fiskreiformål, småbåthavnfritid STRAUMSNESET-X- Lyngen Nordlenangen Privat Privat X-Lyngen (reiselivsforetak) Fisketurisme, reiseliv, småbåthavn 25 Tre Servering God Lyngen Svendsby fergekai Svendsby Fergekai Fylke Troms fylkeskommune Fergedrift Ukjent Ukjent Betong/stål Ukjent God? Storfjord Skibotn kai Skibotsveien 278, 9143 Skibotn Industrikai Kommune Storfjord kommune Flerbrukskai. Lite aktivitet. Noe bulk. Ønsker lakseslakteri (eller klippfiskproduksjon) 49,5 7 Betong Lagerskur med strøm og vann (Eies av Norfra?). Kran på kai. Ønskes oppgradet. Flytte kaifront ut Storfjord Rasteby Rasteby Notkai? Privat Ukjent Ukjent 12 2 Ukjent Ukjent Ukjent Storfjord Elvevoll Elvevoll Settefisk Privat Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Storfjord Kvesmenes Kvesmenes Ukjent Privat Ukjent Båtbyggeri? Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 42 AV 44 66

67 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» 12.8 Kommunale kaier i Nord-Troms Kommune Navn på kai Beliggenhet Lengde (m) 1 Kvænangen Burfjord industrikai Burfjord 40 m industrikai + 25 m rutebåt Dybde LLV (m) 4,5 Bra Standard Aktivitet i dag/viktige brukere Bulk (grus/asfalt/gjødsel) stykkgods mm. samt fiskemottak på industridel. Person og gods med lokalbåt 2 Kvænangen Dunvik kai Spildra (Dunvik) 30 Ukjent Bra Person/gods 3 Kvænangen Ravelsnes kai Spildra 23 Ukjent Dårlig Ikke i bruk 4 Kvænangen Reinfjord kai Reinfjord 20 Ukjent Bra Person/gods 5 Kvænangen Seglvik kai Seglvik 20 Ukjent Ny 2013 Person/gods 6 Kvænangen Skorpa kai Skorpa 13 Ukjent God Adkomstkai/ ikke i daglig bruk 7 Kvænangen Valanhamn kai Valanhamn 25 Ukjent Bra Person/gods 8 Kåfjord Djupvik fiskerihavn Djupvik Ukjent flytekaianlegg Karls Fisk og Skalldyr + 9 Kåfjord Olderdalen Olderdalen 60 6 Ønskes/blir oppgradert. Justert ned til 12t akseltrykk (tom) 10 Kåfjord Djupvik-allenning Djupvik 40 4 Dårlig (tom) 11 Kåfjord Djupvik-industri Djupvik (tom) 6 God Ensillasje, våtbulk 12 Kåfjord Manndalen-allmenning Løkvoll 40 Ukjent svært lite bakareal YIT. Pukk og grus, gjødsel 13 Kåfjord Manndalen-fiskeri Løkvoll (tom) Ukjent Lite bakareal Karls Fisk og Skalldyr + 14 Lyngen Sandneset Nord Lenangen Ny ut/inn-transport varer til variert industri samt turistformål 15 Lyngen Tytebærvika kai Tytebærvika 30 m (ny i Dårlig pr. dags dato. YIT. Uttransport av pukk, grus, asfalt og tyngre 10 Ullsfjorden 90 m) Skadet av båt 2017 industriprodukter 16 Lyngen Vollneset kai Furuflaten 70 8 Ny kai under bygging ut/inn-transport varer til industrien 17 Nordreisa Oksfjord havn Oksfjord 17 5 Bra kai 10 fiskebåter ligger der. En del aktivitet. 18 Nordreisa Sørkjosen kai Sørkjosen 30 5,5 OK, men begyner å bli gammel Inngående god. Fellskjøpet, 19 Nordreisa Klubbnes nord Klubbnes (tom) Ukjent Ubrukelig Ingen 20 Skjervøy Container kaia Midtre havn 80 8 God 21 Skjervøy Nofi Indre havn 32 6 God 22 Skjervøy Refa Indre havn 75 6 Normal/dårlig 23 Skjervøy Terminal kaia/ Skjervøyterminalen Ytre havn God Hurtigruten, variert, stykkgods, daglig bruk 24 Skjervøy Ytre havn Ytre havn 50 8 Normal/dårlig 25 Skjervøy Vorterøy Vorterøy 24 Ukjent God Hurtigbåt, fritidsfartøy 26 Skjervøy Industrikaia på Skaret Skaret God Arnøy Laks 27 Skjervøy Kollagernes Skjervøy havn 35 8 Ukjent (tom) 28 Skjervøy Årviksand-Årvikbruket Årviksand 15 4 God Årvikbruket 29 Skjervøy Årviksand-fiskebåter Årviksand 50 4 Dårlig Fiskebåter, annet 30 Storfjord Skibotn kai Skibotnveien 49,5 7 Ønskes oppgradet. Flytte kaifront ut Flerbrukskai. Lite aktivitet. Noe bulk. Ønsker lakseslakteri (eller klippfiskproduksjon) Bilde 12-1: Sørkjosen kai (Foto: Transportutvikling AS, 2018) TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 43 AV 44 67

68 HAVNESAMARBEIDSPROSJEKT: «MER GODS PÅ SJØ I NORD-TROMS» 12.9 Program studietur til Vesterålen 08:30 08:45 Velkommen v/ Prosjekteier Status kaioversikt i Nord-Troms MS "Trollfjord" 08:45 11:30 Havne- og farvannsloven TU/alle Samarbeidsmuligheter 11:30 12:30 Lunsj MS "Trollfjord" Alle 13:00 Vi går i land i Sortland 13:15 14:15 Presentasjon av Sortland havn Sortland havn 14:15 15:15 Mandag 22. oktober 2018 Transport fra Sortland til Myre og innsjekking på Myre Kysthotell Myre i Vesterålen v/havnesjef Rune W Monrad, Sortland Havn KF 15:30 17:00 Befaring Primex Norway AS, en av verdens mest moderne filetfabrikker Myre i Vesterålen Alle 17:00 19:00 20:00 20:30 20:30 Presentasjon av Øksnes havn, disponering av næringsareal, havnesamarbeid mv Transport fra Myre til Nyksund Middag på restaurant "Ekspedisjonen" i Nyksund 23:00 23:30 Transport fra Nyksund til Myre Fiskerihavnen, Myre v/havnesjef John Danielsen, Myre Havnevesen KF 07:30 08:30 Frokost Myre Kysthotell Alle 09:00 10:30 Befaring hos fiskeforprodusenten BioMar AS Myre i Vesterålen Alle 10:30 11:30 Transport til Sortland Alle 11:30 12:30 Rederibesøk hos Holmøy Shipping (Sortland) Holmen, Sortland Alle 12:45 14:00 Lunsj Sortland 14:00 14:30 Tirsdag 23. oktober 2018: Transport fra Sortland til Stokmarknes lufthavn (Skagen) Bilde 12-2: MS "Trollfjord" (Foto: Hurtigruten) TRANSPORTUTVIKLING AS SIDE 44 AV 44 68

69 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2017/ Arkiv: 151 Saksbehandler: Tom-Jarle Isaksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 140/18 Lyngen formannskap /18 Lyngen kommunestyre Budsjettendringer 2018 Henvisning til lovverk: Kommuneloven 47. Årsbudsjettets bindende virkning. Rådmannens innstilling 1. Driftsbudsjett 2018 reguleres slik vedrørende ordinære avskrivninger 2018: Ansvar Beløp 1110 POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER ADMINISTRATIVE TJENESTER FELLESKOSTNADER IKT KOMMUNAL FIBER GRUNNSKOLEN - FELLES EIDEBAKKEN SKOLE BARNEHAGER - FELLES KULTURSKOLEN KULTURTILBUD SOSIALTJENESTEN BARNEVERNSTJENESTEN LYNGSTUNET HELSE- OG OMSORGSSENTER SOLHOV BO- OG AKTIVITETSSENTER PLAN KOMMUNALE HAVNER OG KAIER BYGG OG ANLEGG VANN OG AVLØP FEIING OG BRANNBEREDSKAP AVSKRIVNINGER (MOTPOST)

70 2. I investeringsbudsjett 2018 vedtas følgende endringer for betalt og refundert mvakompensasjon i 2018: Prosjekt: LYNGEN SYKEHJEM - SALG MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT Prosjekt: DIGITALT PLANREGISTER MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT Prosjekt: LENANGEN B/U-SKOLE - OMBYGGING MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT Prosjekt: EIDEBAKKEN - KULTURSKOLE OG VO MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT Prosjekt: OPPGRADERING KOMMUNALE VEIER MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT Prosjekt: RÅDHUS MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT Prosjekt: EIDEBAKKEN - TILRETTELEGGING FUNKSJONSHEMMEDE MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT Prosjekt: FURUFLATEN INDUSTRIOMRÅDE - SØR MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT Prosjekt: KLATREJUNGEL LENANGEN B/U-SKOLE MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT Prosjekt: STEDSUTVIKLING - ELVEPARKEN MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT Prosjekt: STEDSUTVIKLING - DELPROSJEKT PARKVEIEN MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT Prosjekt: LYNGENLØFTET - UTSTYR TIL ARRANGEMENT MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT Prosjekt: LYNGENHALLEN - KUNSTGRESS MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT Prosjekt: VELFERDSTEKNOLOGI MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT Prosjekt: LYNGENHALLEN - KLATREVEGG MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON

71 37291 KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT Prosjekt: EIDEBAKKEN SVØMMEHALL - RENOVERING MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT Prosjekt: ELEV- OG ANSATTE PC MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT Prosjekt: EIDEBAKKEN SKOLE - OPPGRADERING I HHT. PÅLEGG MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT Prosjekt: RIVING STIGENVEIEN 2 (UNGDOMSKLUBBEN) MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT Prosjekt: EIDEBAKKEN - NYTT TELEFONSYSTEM MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT Prosjekt: TYTEBÆRVIKA - REGULERINGSPLAN OG INTERNVEI MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT Prosjekt: NY TRAKTOR OG MINIGRAVER MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT Prosjekt: NYTT KRYSS FURUFLATEN MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT Prosjekt: SOLVOLLVEIEN BYGGEFELT MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT Prosjekt: INNEREIDET BOLIGFELT MVA. SOM GIR RETT TIL MVA-KOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT I driftsbudsjett 2018 vedtas følgende endringer: Ramme: 4 Helse, sosial og omsorg Ansvar: 3311 BARNEVERNSTJENESTEN Ansvar: 3900 BUDSJETTRAMME HELSE, SOSIAL OG OMSORG RESERVERTE BEV./AVSETNINGER (KUN BUDSJ.) Ramme: 5 Plan, teknikk og næring Ansvar: 4405 PLAN RESERVERTE BEV./AVSETNINGER (KUN BUDSJ.) Ansvar: 4407 NÆRING Tjeneste: 3255 KOMMUNALT NÆRINGSFOND OVERFØRING TIL ANDRE (PRIVATE) AVSETNINGER TIL KOMMUNALT NÆRINGSFOND Ansvar: 4408 KOMMUNALE HAVNER OG KAIER 71

72 Tjeneste: 3302 TYTTEBÆRVIKA HAVNEVIRKSOMHET AVSETNINGER TIL BUNDNE DRIFTSFOND Ansvar: 4412 FORVALTNING TEKNISKE TJENESTER Tjeneste: 3150 BOLIGBYGGING OG FYSISKE BOMILJØTILTAK OVERFØRING TIL ANDRE (PRIVATE) AVSETNINGER TIL DISPOSISJONSFOND Ramme: 6 Finans Ansvar: 8000 PREMIEAVVIK, PENSJONS- OG LØNNSRESERVE, MV. Tjeneste: 1801 DIVERSE FELLESUTGIFTER LØNN I FASTE STILLINGER Ramme: 7 Budsjettskjema 1A Ansvar: 9000 FRIE INNTEKTER, RENTER OG AVDRAG, AVSETNINGER Tjeneste: 8501 GENERELT STATSTILSKUDD VEDRØRENDE FLYKTN ANDRE STATLIGE OVERFØRINGER Tjeneste: 8804 OVERFØRING TIL INVESTERINGSREGNSKAPET OVERFØRING TIL INVESTERINGSREGNSKAPET Det opprettes eget disposisjonsfond i balanseregnskapet «Kommunalt boligtilskudd». 4. Det vedtas følgende endringer i investeringsbudsjett 2018 som følge av endrede forutsetninger og overføring av ubenyttede bevilgninger til 2019: Prosj. Endring 2018 Overføres LYNGEN SYKEHJEM - SALG AVSETNINGER TIL UBUNDNE INVESTERINGSFOND SALG TOMTER, BYGNINGER, M.M DIGITALT PLANREGISTER LENANGEN B/U-SKOLE - OMBYGGING REFUSJON FRA STATEN EIDEBAKKEN - KULTURSKOLE OG VO HELIKOPTERLANDINGSPLASS KLATREJUNGEL LENANGEN B/U-SKOLE REFUSJON FRA STATEN LYNGSEIDET SENTRUM - FYSISKE TILTAK STEDSUTVIKLING - ELVEPARKEN REFUSJON FRA STATEN STEDSUTVIKLING - DELPROSJEKT PARKVEIEN KONSEPT EL-SYKKEL DIGITALT MAGASIN STEDSSKILT LYNGEN KAI SANDNESET, NORD-LENANGEN LYNGENLØFTET - UTSTYR TIL ARRANGEMENT AVLØPSSEKTOREN - OPPGRADERING VANNLEDNINGSNETT - OPPGRADERING PARKERING OG OFFENTLIGE TOALETT

73 16008 LYNGENHALLEN - KUNSTGRESS VELFERDSTEKNOLOGI LYNGENHALLEN - KLATREVEGG EIDEBAKKEN SVØMMEHALL - RENOVERING ELEV- OG ANSATTE PC EIDEBAKKEN SKOLE - OPPGRADERING I HHT. PÅLEGG UTEOMRÅDER BARNEHAGE OG SKOLE TYTEBÆRVIKA - REGULERINGSPLAN OG INTERNVEI PROSJEKT DEMENTE/GRILLHYTTE SOLVOLLVEIEN BYGGEFELT LENANGEN OMSORGSSENTER - HEISANLEGG SOLBAKKEN BOLIGFELT INNEREIDET BOLIGFELT FORPROSJEKT VANNFORSYNING LYNGSEIDET-FURUFLATEN KJØP/SALG AV TOMT OG GRUNN BRUK AV DISPOSISJONSFOND HUSBANKLÅN INNLÅN AVSKRIVNINGER TAP PÅ FORDRINGER AVDRAG PÅ LÅN AVDRAG PÅ LÅN UTLÅN BRUK AV LÅNEMIDLER MOTTATTE AVDRAG STARTLÅN HUSBANKEN ANDRE STATLIGE OVERFØRINGER BRUK AV DISPOSISJONSFOND (tapsfond) FELLES FINANSIERING INVESTERINGER BRUK AV LÅNEMIDLER Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Hvis forutsetninger for årsbudsjettet svikter i løpet av året, har administrasjonssjefen i hht. kommuneloven 47 rettslig plikt til å sørge for at det straks blir fremmet sak om nødvendige justeringer i årsbudsjettet. I denne saken legges fram forslag om endringer av årsbudsjettet for 2018 for følgende forhold: Ordinære avskrivninger Ombudsjettering vedrørende av kjøp av landbrukseiendom, k-sak 40/18 Regnskapsrapportering Korrigering av budsjettendringer i k-sak 73/18 - Regnskapsrapportering Påløpt og refundert mva-kompensasjon i investeringsregnskapet Overføring av investeringsmidler fra 2018 til 2019 Andre justeringer av drifts- og investeringsbudsjett 2018 Ordinære avskrivninger vedrørende tidligere års investeringer i anleggsmidler er postert i regnskapet og budsjettendringer må foretas i forhold til dette. Endringene pr. ansvar framgår av rådmannens innstilling. 73

74 Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Henvisning til tidligere vedtak i saken: K-sak 70/17 Kommuneplanens handlingsdel, økonomiplan , årsbudsjett 2018 K-sak 30/18 Overføringer fra 2017 K-sak 40/18 Regnskapsrapport K-sak 59/18 Furuflaten kryss K-sak 67/18 Vei Solbakken K-sak 73/18 Regnskapsrapport 18-2 Økonomiske konsekvenser Saken påvirker ikke årets budsjetterte låneopptak og netto investeringer. Endringer i kapitalinntekter disponeres til avsetning til ubundet investeringsfond og økte utgifter i investeringsbudsjettet. Endringene påvirker årets bruk av disposisjonsfond, samt disponering av merinntekter og besparelser i driftsbudsjettet. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen. Miljøkonsekvenser Ingen. Folkehelse/friluftsliv Ingen. Vurdering av alternativer og konsekvenser Ordinære avskrivninger Budsjettering av ordinære avskrivninger vedrørende tidligere års investeringer gjøres i hht. posteringer i regnskapet, som er overført fra anleggsmodulen. Påløpt og refundert mva-kompensasjon i investeringsregnskapet Investeringsbudsjettet er i utgangspunktet budsjettert eks. mva. og mva-kompensasjon. I rådmannens innstilling fremgår prognose for 2018 vedrørende dette. Endring av bruttorammer i investeringsbudsjettet er det kun kommunestyret som kan foreta. K-sak 40/18 Regnskapsrapportering Kjøp av landbrukseiendom ble i saken budsjettjustert i driftsbudsjettet. Finansiering med bruk av disposisjonsfond. Dette er en investering og budsjettet må derfor overføres til investeringsbudsjettet. Som det framgår av endringen av investeringsbudsjettet, så kan bruk av disposisjonsfond reduseres noe vedrørende dette. K-sak 73/18 Regnskapsrapportering må korrigeres for følgende: Prognose for merforbruk i barnevernstjenesten kr var ikke kommet med i totalsummen for budsjettendringene. Dette rettes opp i denne saken. Prognose for overskudd i havnevirksomhet 2018 var i den interne rapporteringen antatt å bli ca. 1,2 mill. Dette var ikke budsjettert i årsbudsjettet da en ikke hadde oversikt over dette i forbindelse med vedtak om årsbudsjettet for 2018 og skulle rettes opp i løpet av året. Dette ble ikke tatt med i budsjettreguleringen i regnskapsrapporteringen og må derfor budsjetteres nå. I forbindelse med etterkalkylen for 2018 vil endelig avsetning posteres og dette er derfor en prognose. 74

75 Overføring til investeringsbudsjettet vedrørende egenkapitalinnskudd i KLP ble redusert i investeringsbudsjettet, men ikke i driftsbudsjettet. Kr korrigeres i denne saken. Andre justeringer av drifts- og investeringsbudsjett 2018 På bakgrunn av månedsrapport for november synes det å bli et større merforbruk innenfor Helse, sosial og omsorg enn lagt til grunn i regnskapsrapport Merforbruk innen barnevernstjenesten og Solhov bosenter kan ikke dekkes opp fullt ut av innenfor rammen, selv om det ser ut til å kunne blir innsparinger på andre områder på sektoren. Det er ikke utarbeidet en fullstendig prognose for rammeområdet nå, så det knytter seg usikkerhet til hvor mye midler som må tilføres for å gå i balanse i Rådmannen foreslår å øke ramme 4 Helse, sosial og omsorg med 0,8 mill. Kommunalt næringsfond er stipulert til å få et mindreforbruk med ca. 1,3 mill. i 2018 og det foreslås derfor en tilsvarende avsetning til kommunalt næringsfond. Årsaken til avviket er at vedtatte bevilgninger først blir utbetalt i Det er utbetalt kommunalt boligtilskudd med 1,0 mill. i ,2 mill. avsettes til disposisjonsfond for utbetaling fra Det opprettes eget disposisjonsfond «Kommunalt boligtilskudd». Det forventes merinntekter fra integreringstilskudd i 2018 på kr Årsbudsjettet justeres for dette. Totalt integreringstilskudd 2018 er kr Manglende dekning på driftsbudsjettet med kr foreslås dekket opp fra besparelse på avsatt lønnsreserve, ramme 6 Finans. Andre endringer i investeringsbudsjett 2018 Det vises til rådmannens innstilling vedrørende endringer i investeringsbudsjettet for Lyngen sykehjem salg I hht. godkjent avtale av formannskapet i sak 130/18 kan budsjettert salgssum økes i Fratrukket utgifter og omkostninger i forbindelse ved salget, kan det avsettes 0,9 mill. ekstra til ubundet investeringsfond i Klatrejungel Lenangen skole Påløpte utgifter i 2018 finansieres av innvilget tilsagn av spillemidler Lyngseidet sentrum fysiske tiltak Budsjettpost som dekker opp for andre delprosjekter i Lyngenløftet. Totalt må kr dekkes av årets budsjettramme til prosjektene 15022, 15023, og Avløpssektoren oppgradering Rammebevilgning fra tidligere år dekker opp investeringer i avløp på prosjekt Solvollveien byggefelt Vannledningsnett oppgradering Rammebevilgning fra tidligere år overføres til prosjekt Forprosjekt vannforsyning Lyngseidet-Furuflaten. Sistnevnte er startet opp i 2018 og årets ramme er et estimat Solvollveien byggefelt Økt bevilgning kr til vei overføres fra ledige midler. I tillegg til kr til etablering av avløp i feltet Lenangen omsorgssenter heisanlegg 75

76 Tiltaket ble lagt inn som følge av pålegg fra heiskontrollen. Dette kan utgå da pålegget ikke er aktuelt lenger og rammen omdisponeres Kjøp/salg av tomt og grunn Gjelder kjøp av landbrukseiendom som er flyttet fra driftsbudsjettet da dette er en investering, jfr. kommentar tidligere i saken vedrørende regnskapsrapport Bruk av disposisjonsfond reduseres med kr pga. ledige midler i andre prosjekt Husbanklån innlån Dette gjelder startlåneordningen. I forbindelse med avskriving av tap dekker Husbanken 75 %, mens kommunen dekker resten. Dette foreslås dekket med bruk av kommunalt tapsfond. I tillegg er det innvilget mer i utlån enn budsjettert og årsbudsjettet justeres tilsvarende Felles finansiering investeringer Endringer som følge av endrede forutsetninger i investeringsbudsjettet for 2018 dekkes innenfor årets vedtatte finansieringsramme. Overføring til 2019 Prognoser for budsjettrammer som ikke blir benyttet i 2018 foreslås overført til Dette følges som tidligere år opp med rebudsjettering neste år, men da med eksakte gjenstående beløp på bakgrunn av regnskapstallene i Overførte beløp er estimat på bakgrunn av tilbakemeldinger fra ulike prosjektansvarlige, samt i noen tilfeller refusjoner som ikke kommer før i Budsjettavvik vil bli redegjort for i årsberetninga for

77 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/20-59 Arkiv: D41 Saksbehandler: Tom-Jarle Isaksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 141/18 Lyngen formannskap /18 Lyngen kommunestyre Utvidelse Eidebakken og Lenangsøyra kirkegårder Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Foreløpig særutskrift 2 Notat om prosjekt " Utvidelse av kirkegårder " Rådmannens innstilling 1. Lyngen kommunestyre tar rapporten fra KomRev NORD og sluttregnskap til orientering. 2. Rådmannen bes følge opp med forbedrede rutiner for planlegging, oppfølging, rapportering og organisering av investeringsprosjekt. 3. Overskridelsene i 2018 følges opp med følgende budsjettendringer: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Beløp

78 Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Det vises til sak 88/18 i Lyngen formannskap hvor det ble fattet følgende vedtak: Lyngen formannskap utsetter saken og ber rådmannen fremme nytt forslag til dekning av budsjettavviket Saken var også meldt opp til kommunestyret og det ble protokollert følgende i sak 75/18: Det vises til vedtak i Lyngen formannskap der saken ble utsatt. Rådmannen skal fremme nytt forslag til dekning av budsjettavviket 2018 samt at en avventer rapport fra KomRev Nord. Særutskrift fra denne politiske behandlingen vedlegges. Saksutredningen i fra dette blir ikke gjentatt her. I dette saksframlegget behandles derfor kun ny innstilling til dekning av merforbruket i 2018 på investeringsprosjektene, budsjettering av påløp mva. som rett til mva-kompensajon, kompensasjon for mva., rapporten fra KomRev NORD og nytt sluttregnskap. Rapporten fra KomRev NORD er datert I tillegg har Sweco gått gjennom prosjektet og kommet med en anbefaling til sluttoppgjør med entreprenøren. Etter revisjonens og Swecos gjennomgang, er det mottatt korrigert sluttoppgjør fra entreprenøren. Dette medfører at de endelige prosjektregnskapene må korrigeres. Sluttsummen blir ca kr lavere og fordelingen mellom prosjektene blir vesentlig endret. Ved gjennomgang av prosjektregnskapet til dette saksframlegget, finner en at det sannsynligvis i sluttutbetalingen til entreprenøren er utbetalt kr mva. for lite mye. Årsaken er at sluttfaktura fra februar ble endret ved anvisning. Sluttregnskapet er derfor korrigert for dette. Ut i fra dette blir sluttregnskapet slik: BUDSJETT REGNSKAP AVVIK Sum Eidebakken Lenangsøyra utgifter Prosjektering Sweco Byggeledelse Kirkelig fellesråd Anleggskostnader Andre utgifter SUM ANLEGGSKOSTNADER EKSKL. MVA Investeringene i 2018 blir slik: Budsjett Regnskap EIDEBAKKEN KIRKEGÅRD - UTVIDELSE , LENANGSØYRA KIRKEGÅRD - UTVIDELSE ,29 SUM BUDSJETTAVVIK ,84 Totalt må det finnes inndekning med kr ,84 i Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak 78

79 Økonomiske konsekvenser Inndekning av overforbruket får økonomiske konsekvenser i årsregnskapet for 2018 avhengig hvilken finansiering som velges. Rådmannens tilrådning om bruk av ubundet investeringsfond får innvirkning på eventuelt bruk av disse midlene til andre investeringer. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen. Miljøkonsekvenser Ingen. Folkehelse/friluftsliv Ingen. Vurdering av alternativer og konsekvenser Rådmannen tilrår at merinntekt fra salg av Lyngen sykehjem, som er budsjettert avsatt til ubundet investeringsfond, brukes til finansiering av merforbruket på prosjektene i Rapporten oppfatter revisor som at undersøkelsen skal knytte seg til økonomien i prosjektet, som omhandler følgende forhold: Rapporteringer fra prosjektleder til kommunen underveis i prosjektet Rådmannens rapportering til kommunestyret I rapporten sier revisor at «Kommuneloven oppstiller ikke konkrete krav til organisering eller gjennomføring av investeringsprosjekter. Kommunelovens bestemmelser om årsbudsjett, budsjettreguleringer og rådmannens ansvar for forsvarlige utredninger, gjelder. Revisor gjør derfor vurderinger opp mot slike krav i kommuneloven.» I revisors undersøkelser er det ikke innhentet muntlige opplysninger fra involverte parter i prosjektgjennomføringen. Rådmannen mener dette kan være uheldig, da relevante tilleggsopplysninger kan bli oversett. Rapporten har sammenlignet regnskap og budsjett fra økonomisystemet. Dette gir et feilaktig bilde av hvilke poster som viser overskridelse pga. feilanvisninger underveis i prosjektet. Rådmannens saksframlegg i vedlagte sak viser de reelle avvikene på de ulike postene før endelig sluttoppgjør i november Totalavviket blir dermed kr ,13. På side 6 i rapporten framkommer det at kostnadsrammen for prosjektene ble redusert med 2,4 mill. på bakgrunn av informasjon fra kirkevergen om besparelse i forhold til budsjett etter at anbudene kom inn. Dette er korrekt og det fremkom ikke på dette tidspunkt noe informasjon til økonomi om at det var noe uklarheter vedrørende masseutskiftinger. Når det gjelder prosjektorganiseringen, så ble kirkevergen i Lyngen engasjert som ekstern konsulent og prosjektansvarlig på vegne av kommunen. Dette hadde sammenheng med kapasitetsutfordringer i Lyngen kommune vedrørende prosjektoppfølging. Kirkevergen er ikke ansatt i kommunen og oppdraget utgjør dermed en anskaffelse der anskaffelsesregelverkets grunnleggende krav skal legges til grunn. Det foreligger ingen opplysninger om andre firmaer/personer ble vurdert som aktuelle og/eller kontaktet om oppdraget. 79

80 Revisor har ikke funnet opplysninger som viser hvilke roller administrasjonen i Lyngen kommune skulle ha, dvs. om det ble gjort avtaler om rapportering til administrasjonen og/eller om hvilke fullmakter prosjektleder har. Når det gjelder anbudene og anbudsprosessen, så vises det til rapportens kap. 5.3 og 5.4. Revisjonen finner ikke noen skriftlige opplysninger om at det var konkrete avtaler fra prosjektleder til kommunens administrasjon, verken når det gjelder innhold eller hyppighet. Som rapporten påpeker, så ser rådmannen at det var uheldig at en ikke avtalte noen fast rapporteringsrutine. Underveis i prosjektet (november 2016) fremkom det at det ville bli betydelige masseoverskridelser, som ble rapportert videre til rådmann, teknisk sjef og økonomisjef. Budsjettet ble i desember 2016 redusert som følge av besparelse i anbudene. Ulike forhold rundt anbudssummer og avvik fremkommer av rapportens kap. 6. Etter rådmannens vurdering er det forhold rundt prosjektoppfølging angående masseberegninger og kontroll fra prosjektleders side som ikke er tilfredsstillende. Over tid har det vært en utfordring knyttet til bruk av eksterne prosjektledere og kommunikasjon inn mot administrasjonen, kanskje spesielt overfor økonomi. Her kan bedre og mer konkrete retningslinjer gjøre en forskjell. Men det er også en stor utfordring at det er kapasitetsutfordringer i administrasjonen knyttet til prosjektoppfølging. Dette er påtalt i den interne prosessen i forbindelse med organisasjonsutvikling i Rapporten viser til at det var rapportert budsjettavvik i prosjektet i forbindelse med tertialrapport 1/2017 og at dette skulle følges opp ved neste tertialrapport. I tertialrapport 2/2017 ble det rapportert om at økonomien i prosjektet var så usikker at dette skulle følges opp med egen sak til kommunestyret i løpet av høsten. Daværende rådmann skulle følge opp dette, men det ble ikke gjort og derfor ble heller ikke budsjettet regulert i I forbindelse med fremleggelse av årsregnskapet for 2017 ble overskridelsene kommentert og rådmannen skulle legge fram en egen sak for kommunestyret «som tidligere lovet». Også i tertialrapport 1/2018 ble avvikene nevnt og igjen at det skulle legges fram egen sak. Når det gjelder revisors funn om at bestemmelser i kommuneloven ikke er overholdt, så er dette korrekt. Dette er en selvfølge når budsjettet blir overskredet. Investeringsbudsjettet skulle vært regulert på bakgrunn av oppdatert informasjon fra prosjektleder. Slik informasjon kom imidlertid ikke fram ved saksbehandlingen. Årsaken til dette er nok sammensatt. Informasjonsflyten mellom prosjektleder og daværende rådmann videre til økonomi i kommunen kan være en medvirkende årsak. Videre var det en klar oppfatning at daværende rådmann skulle følge opp forholdene med egen sak, jfr. merknadene i de ulike tertialrapportene i 2017 og Når det gjelder utarbeiding av rutiner for oppfølging og rapportering av investeringsprosjekt, så vil rådmannen opplyse om at det finnes rutiner for dette i kommunens internkontrollsystem. Utfordringene er at disse ikke i stor nok grad er kjent, eller blir bekjentgjort for prosjektledere. Dette har rådmannen tatt tak i og vil følge dette opp i forbindelse med iverksetting av nye investeringsprosjekter for Rådmannen følger derfor opp disse merknadene i revisors rapport. 80

81 Videre vil rådmannen søke å løse utfordringer knyttet til intern organisering i forbindelse med investeringsprosjekter. Dette gjelder både i planleggingsfasen og oppfølging i selve gjennomføringen. 81

82 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/20-53 Arkiv: D41 Saksbehandler: Tom-Jarle Isaksen og Kåre Fjellstad Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 88/18 Lyngen formannskap /18 Lyngen kommunestyre Lyngen formannskap Utvidelse Eidebakken og Lenangsøyra kirkegårder - orientering Henvisning til lovverk: Saksprotokoll i Lyngen kommunestyre Behandling: Det vises til vedtak i Lyngen formannskap der saken ble utsatt. Rådmannen skal fremme nytt forslag til dekning av budsjettavviket 2018 samt at en avventer rapport fra KomRev Nord. Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: Forslag fra Lyngen formannskap: Lyngen formannskap utsetter saken og ber rådmannen fremme nytt forslag til dekning av budsjettavviket Det ble først votert over utsettelsesforslaget. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer sitt eget utsettelsesforslag. Enst 82

83 Vedtak: Lyngen formannskap utsetter saken og ber rådmannen fremme nytt forslag til dekning av budsjettavviket Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar rådmannens redegjørelse til orientering. 2. Budsjettavvik i 2018 kr dekkes innenfor vedtatt investeringsbudsjett 2018 med overføring fra prosjekt Digitalt planregister, Helikopterlandingsplass og Prosjekt demente/grillhytte. Årsbudsjett 2018 justeres slik: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken På bakgrunn av tidligere rapporterte overskridelser i forbindelse med utvidelse av Eidebakken og Lenangsøyra kirkegårder vil rådmannen orientere kommunestyret om saken. Det gås ikke inn på årsak til overskridelsene i denne saken, da dette er under gjennomgang av revisjonen. De vil utarbeide en rapport som vil bli lagt fram for kommunestyret så snart den er klar. Kostnadsoverslag utarbeidet av Sweco i september 2014 er spesifisert slik: Sum Eidebakken Lenangsøyra kostnader 1 Opparbeidelse av gravfelt Diverse teknisk utrustning kirkegård Internveger Adkomstveg og parkeringsplass Drenering Overvann Utskifting av massser Sum kostnader Kirkelig fellesråd vedtok følgende investeringsplan for : 83

84 TOTALT Utvidelse Eidebakken kirkegård Utvidelse Lenangsøyra kirkegård Dette var utgangspunktet for kommunestyrets budsjettvedtak for Kommunestyret har gjort følgende budsjettvedtak: Sum Eidebakken Lenangsøyra kostnader Årsbudsjett Årsbudsjett K-sak 70/15 - revisjon årsbudsjett Årsbudsjett K-sak 121/16, pkt. 1 - besparelse Sum utgifter eks. mva Slik budsjettvedtaket fra kirkelig fellesråd er, så synes bevilgningen for 2014 å være knyttet til planlegging/prosjektering (sitat: «Planarbeidet må komme i gang i 2014»). Kommunestyrets budsjettvedtak for 2015 og 2016 stemmer med kostnadsoverslaget fra Sweco. Budsjettendringen på kr for Lenangsøyra er finansiering av påløpte utgifter i På bakgrunn av innspill fra byggeledelsen fra kirkelig fellesråd ble budsjettet i 2016 redusert med 1,4 mill. for Eidebakken og 1,0 mill. for Lenangsøyra. Dette fordi anbudene var lavere enn kostnadsoverslaget. Nedenfor følger en oppstilling med beløp over kostnadsoverslag, budsjettvedtak, inngåtte kontrakter og spesifisert regnskap pr. prosjekt: Kostnads- Års- Budsjett- Justert Inngåtte Regnskap overslag budsjett endringer budsjett kontrakter Prosjekt: EIDEBAKKEN KIRKEGÅRD - UTVIDELSE Annonsering ,20 Kjøp av fastmerke og skilt 5.593,10 Elektro ,60 Anleggskostnader ,84 Prosjektering Sweco ,28 Byggeledelse Kirkelig fellesråd og Harry Hansen ,73 Sametinget ,00 Forsinkelsrenter ,70 Inngående mva ,34 Mva-kompensasjon ,34 SUM ANLEGGSKOSTNADER EKSKL. MVA ,45 Prosjekt: LENANGSØYRA KIRKEGÅRD - UTVIDELSE Annonsering ,20 Kjøp av fastmerke og skilt 5.593,10 Elektro ,43 Anleggskostnader ,76 Prosjektering Sweco ,72 Byggeledelse Kirkelig fellesråd og Harry Hansen ,29 Grunnkjøp ,00 Forsinkelsrenter ,06 Inngående mva ,62 Mva-kompensasjon ,62 SUM ANLEGGSKOSTNADER EKSKL. MVA ,56 SUM BEGGE ANLEGG ,01 84

85 Oppsummert er budsjett og regnskap slik for begge prosjektene: BUDSJETT REGNSKAP AVVIK Sum Eidebakken Lenangsøyra utgifter Prosjektering Sweco Byggeledelse Kirkelig fellesråd Anleggskostnader Andre utgifter SUM ANLEGGSKOSTNADER EKSKL. MVA Totale budsjettavvik er kr ,01 kan oppsummeres slik: Prosjektering 0,7 mill. Byggeledelse 0,2 mill. (ikke budsjettert) Entrepriser 3,5 mill. Andre kostnader 0,2 mill. (ikke budsjettert) Budsjettavvik for 2018: Buds(end) Regnskap Avvik EIDEBAKKEN KIRKEGÅRD - UTVIDELSE , , LENANGSØYRA KIRKEGÅRD - UTVIDELSE , ,55 T O T A L T , ,33 Dette må dekkes inn ved budsjettregulering. I flg. e-post fra byggeledelsen er alle arbeider gjort i hht. godkjente planer. Rådmannen anser derfor prosjektkostnadene for å være endelige, med mindre det ikke oppstår nye problemstillinger. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Økonomiske konsekvenser Overskridelsene medfører økt krav til finansiering med i alt kr ,01 i hht. regnskap pr Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ikke vurdert. Miljøkonsekvenser Ikke vurdert. Folkehelse/friluftsliv Ikke vurdert. Vurdering av alternativer og konsekvenser 85

86 Rådmannen anser det ikke for riktig å gå nærmere inn på årsakene til overskridelsene da revisjonen for tiden går gjennom saken. Det vil derfor være bedre å få en rapport derfra som kommunestyret kan ta stilling til. Kommunestyret vil få denne til behandling snarest mulig når den foreligger. Årets budsjettavvik må dekkes inn. Rådmannen tilrår ikke at årets låneramme økes, men at dette dekkes innenfor årets investeringsramme. Prosjektene Helikopterlandingsplass ( ), Prosjekt demente/grillhytte ( ) og Digitalt planregister (10.000) foreslås redusert for å dekke overskridelse i Helikopterlandingsplassen og Prosjekt demente/grillhytte blir ikke påbegynt i Det tilrås derfor at disse blir tatt ut av budsjettet for 2018 og heller realitetsbehandles under budsjettbehandling i høst. Investeringsbudsjettet skal vedtas med brutto bevilgning. Derfor tas påløpt mva. og mva.- kompensasjon med i budsjettreguleringa. 86

87 KomRev NORD Interkommunalt selskap K O M R E V NORD Notat om prosjektet «Utvidelse av kirkegårder», Lyngen kommune Til: Lyngen kommune v/rådmannen Fra: KomRev NORD Dato: November 2018 Innhold 1. Bakgrunn Revisors mandat Revisors undersøkelser Regnskap sammenlignet med budsjett Utvidelse av kirkegårder om prosjektene Beslutning, kostnadsoverslag og opprinnelig budsjett Prosjektorganisasjon og eksterne leverandører i prosjektene Valgte leverandørs tilbud Kontrakter, faktura, utgifter og regnskap Prosjektgjennomføring herunder rapportering Sluttbefaring/godkjenning og sluttfaktura Oppsummering og revisors kommentarer og vurderinger Notat Side: 1 av 16 87

88 1. Bakgrunn Økonomisjef i Lyngen kommune sendte 29. juni 2018 e-post til KomRev NORD v/oppdragsansvarlig regnskapsrevisor Doris Gressmyr med informasjon om at rådmannen ønsker bistand fra revisor til gjennomgang av regnskapet til prosjektene og Prosjekt gjelder «Utvidelse Eidebakken kirkegård» og prosjekt gjelder «Utvidelse Lenangsøyra kirkegård». Regnskapet viser overskridelse i forhold til vedtatt budsjett i begge prosjektene. Prosjektene var tema i en samtale med rådmannen i Lyngen rådhus i august I møtet fikk revisor med seg dokumentasjon vedrørende prosjektgjennomføringen, og det ble avtalt med rådmannen å komme tilbake til revisors mandat for undersøkelsene av de ovennevnte prosjektene. Revisor gjennomgikk prosjektdokumentasjonen. Vi innhentet også fra kommunens regnskapssystemer budsjett og regnskap for prosjektene for årene 2014 til Vi formidlet resultatet av våre foreløpige undersøkelser til rådmannn i et møte i KomRev NORDs lokaler Rådmannen fortalte at han hadde bedt Sweco 2 gjøre undersøkelser av hva entreprenør hadde gjennomført sammenlignet med anbudspapirer/kontrakt, og at denne rapporten skulle være klar Vi avtalte med rådmannen at revisor avventet videre undersøkelser til Sweco hadde rapportert fra sine undersøkelser. Den sendte Sweco tilbakemelding til Lyngen kommune v/rådmannen. De oversendte dokumentasjon utarbeidet i forbindelse med anskaffelsen av kontrakt for utførelse av arbeidene ved kirkegårdene og rapport/regneark som viser hvor mange timer Sweco hadde brukt i prosjektet samt deres fakturaer i hvert av prosjektene. Revisor fikk videresendt fra rådmannen Swecos oppsummering etter gjennomgang av anbudsdokumentene. Sweco kunne ikke se begrunnelsen for økningen, men de hadde ikke tilgjengelig informasjon fra byggemøter eller endringsmeldinger for å kunne uttale seg nærmere om dette. Sweco mente at postene «prosjektering, byggeledelse» uten å vite hva som ligger i postene var usedvanlig store i forhold til prosjektets størrelse. Kommunestyret i Lyngen fikk i møte , under sak 75/18, informasjon om overskridelser i forbindelse med utvidelse av Eidebakken og Lenangsøyra kirkegårder. I protokoll fra behandlingen fremkommer det at «Det gås ikke inn på årsak til overskridelsene i denne saken, da dette er under gjennomgang av revisjonen. De vil utarbeide en rapport som vil bli lagt fram for kommunestyret så snart den er klar». Rådmannen rapporterte om at overskridelsene medførte økt krav om finansiering med i alt kr eks. mva. i henhold til regnskap pr Det totale budsjettavviket er ifølge saksfremlegget fordelt på: o Prosjektering 0,7 millioner o Byggeledelse 0,2 millioner o Entreprise 3,5 millioner o Andre kostnader 0,2 millioner Følgende oversikt over budsjett og regnskap for begge prosjektene var i saksfremlegg til kommunestyrets sak 75/18: 1 Revisor var denne dagen i Lyngen i anledning et annet møte med kommunens ledelse 2 Sweco har vært hatt oppdrag for Lyngen kommune i de nevnte prosjektene herunder gjennomført anskaffelsesprosess for engasjering av entreprenør 88 2

89 Utklipp 1. Sum anleggskostnader prosjektene og Kilde : Framlegg til kommunestyrets sak 75/18 2. Revisors mandat Prosjektene som vi samlet kaller for «Utvidelse kirkegårder» er investeringsprosjekter. Av kommunens anmodning om bistand til gjennomgang av regnskapet til investeringsprosjektet oppfatter revisor at undersøkelsen skal knytte seg til økonomien i prosjektet. Prosjektet har blitt gjennomført hovedsakelig i årene 2016 og Først i oktober 2018 ble kommunestyret forelagt sak om behov for økt finansiering. Revisor oppfatter at undersøkelsene av de økonomiske forholdene i prosjektet skal omhandle rapporteringer fra prosjektleder til kommunen underveis i prosjektet. Videre skal det omhandle rådmannens rapportering til kommunestyret. Kommuneloven oppstiller ikke konkrete krav til organisering eller gjennomføring av investeringsprosjekter. Kommunelovens bestemmelser om årsbudsjett, budsjettreguleringer og rådmannens ansvar for forsvarlige utredninger, gjelder. Revisor gjør derfor vurderinger opp mot slike krav i kommuneloven. 3. Revisors undersøkelser Revisor har gjennomgått den dokumentasjonen som Lyngen kommune har fra prosjektgjennomføringen. Denne dokumentasjonen som er samlet og systematisert i en fysisk perm består av dokumenter som: o Kontrakt mellom Lyngen kommune og entreprenør (Anlegg Nord AS) o Tilbud fra entreprenør o Korrespondanse mellom prosjektleder og entreprenør o Endringsmeldinger, krav om endringsordre o «Masserapporter» o Referater fra møter mellom prosjektleder og entreprenør o E-poster fra prosjektleder til Lyngen kommune o Fakturaer fra entreprenør o Bilder I flere av dokumentene er det gjort notater av prosjektleder. I tillegg til gjennomgang av ovennevnte dokumenter, har vi direkte fra kommunens økonomiog regnskapssystem Visma, innhentet budsjett- og regnskapstall for 2014 til oktober Vi har videre gjennomgått rapporteringer til formannskapet og kommunestyret; i forbindelse med behandling og vedtakelse av årsbudsjett, budsjettreguleringer, årsregnskap og årsberetninger. Revisor har ikke innhentet muntlige opplysninger fra involverte i prosjektgjennomføringen. 89 3

90 4. Regnskap sammenlignet med budsjett Revisor har laget en sammenligning av regnskap og budsjett samlet for årene 2014 til 2018 for hvert av prosjektene. I tabellene 1 og 2 nedenfor viser vi hva kommunens regnskap pr viser for henholdsvis Lenangsøyra kirkegård og Eidebakken kirkegård. Tabell 1. Sammenligning regnskap og budsjett for Lenangsøyra kirkegård Art Artstekst Sum Regnskap Sum budsjett ANNONSERING ,20 0, KJØP OG FINANSIELL LEASING AV INVENTAR/U 5 593,10 0, BYGG-/ANLEGGSTJENESTER NYE TEKNISKE ,43 0, BYGG-/ANLEGGSTJENESTER NYANLEGG , , PROSJEKTERING, BYGGELDELSE, MV ,61 0, KJØP AV KONSULENT/BYGGELEDE , , KJØP AV GRUNN ,00 0, MVA BETALT INVESTERING , , FORSINKELSESRENTER ,06 0,00 Sum utgifter , , KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT , , BRUK AV LÅNEMIDLER , , BRUK AV UBUNDNE INVESTERINGSFOND , ,00 Sum inntekter , ,00 Sum netto , ,00 Kommunens regnskap pr viser samlet utgifter på kr 4,5 millioner hvor det var budsjettert med utgifter på kr 3,1 millioner. Det er overskridelser på prosjektet sammenlignet med budsjett. For Lenangsøyra kirkegård er overskridelsen kr ,56 eks. mva., og kr ,18 inkl. mva. Utgiftene på art Bygg-/anleggstjenester nyanlegg er til entreprenøren Anlegg Nord AS. Dersom midler til prosjektering, byggeledelse ligger i budsjettbeløpet på kr 2, på art skulle dette vært budsjettregulert til art Nærmere gjennomgang av art Prosjektering, byggeledelse viser at utbetalinger til entreprenøren Anlegg Nord her regnskapsført her (kr av totalt kr ). Til Sweco er det på dette prosjektet utgiftsført kr på art Prosjektering/byggeledelse og kr på art Kjøp konsulent/byggeledelse. Regnskapet viser også noe utgifter til forsinkelsesrenter, som vil si at faktura ikke er betalt innen forfall. I tabell 3 nedenfor på side 9 fremkommer informasjon om hva som er utbetalt den enkelte leverandør i dette prosjektet. 90 4

91 Tabell 2. Sammenligning regnskap og budsjett for Eidebakken kirkegård Art Artstekst Sum Regnskap Sum budsjett FORSINKELSESRENTER , ANNONSERING , KJØP OG FINANSIELL LEASING AV INVENTAR/U 5 593, BYGG-/ANLEGGSTJENESTER NYE TEKNISKE ANLE , BYGG-/ANLEGGSTJENESTER NYE TEKNISKE ANLE , PROSJEKTERING/BYGGELDELSE , KJØP AV KONSULENT/BYGGELEDE , MVA BETALT INVESTERING , FORSINKELSESRENTER 7 886,34 0 Sum utgifter , , KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT , BRUK AV LÅNEMIDLER , Sum inntekter , ,00 Sum Netto , Kommunens utgifter på prosjektet Eidebakken kirkegård har vært kr 11,9 millioner hvor det var budsjettert kr 6 millioner. Kommunens regnskap pr viser overskridelse på prosjektet sammenlignet med budsjett. For prosjektet Eidebakken kirkegård er overskridelsen kr ,45 eks. mva., og kr ,79 inkl. mva. Utgiftene på art Bygg-/anleggstjenester nyanlegg er til entreprenøren Anlegg Nord AS. Det er også ført utgifter til denne leverandøren på art Prosjektering, byggeledelse (kr av totalt kr ). Til Sweco er det på dette prosjektet utgiftsført kr på art Prosjektering/byggeledelse og kr på art Kjøp konsulent/byggeledelse. I tabell 4 på side 9 nedenfor fremkommer informasjon om hva som er utbetalt den enkelte leverandør i dette prosjektet. I det følgende benytter vi tall inklusive merverdiavgift. Vi omtaler ikke finansiering av prosjektene. 5. Utvidelse av kirkegårder om prosjektene 5.1 Beslutning, kostnadsoverslag og opprinnelig budsjett Forprosjekt ble utarbeidet i 2014 av Sweco på oppdrag fra Lyngen kommune. I kommunestyrets møte omhandlet sakene 30/16 og 31/16 egengodkjenning av områdereguleringsplan for henholdsvis Lenangsøyra gravplass og Eidebakken gravplass. Disse viser at Sweco på oppdrag fra Lyngen kommune hadde utarbeidet områdereguleringsplan for utvidelse av gravplassene. Kommunestyret vedtok områdereguleringsplanene for kirkegårdene. Kommunen har oversendt oss kostnadsberegninger gjort av Sweco i september 2014, og disse er inntatt i utklipp 3 nedenfor. 91 5

92 Utklipp 2. Kostnadsberegninger for Eidebakken og Lenangsøyra kirkegårder Sum Eidebakken Lenangsøyra kostnader 1 Opparbeidelse av gravfelt Diverse teknisk utrustning kirkegård Internveger Adkomstveg og parkeringsplass Drenering Overvann Utskifting av massser Sum kostnader I 2014 ble det budsjettert med kr for hvert av prosjektene. For Eidebakken kirkegård ble det lagt inn ytterligere midler i budsjettet fra og med For 2016 ble det vedtatt budsjett på kr 3,6 for Eidebakken. For Lenangsøyra kirkegård ble det for 2016 vedtatt budsjett på kr 3,6 millioner. I kommunestyrets sak 121/16, i møte , gjøres det regulering av budsjettet for 2016 på de to prosjektene. Som det også fremkommer av tabell 4, ble budsjettet regulert ned med kr 1,4 millioner for Eidebakken og kr 1 million for Lenangsøyra. Begrunnelsen er at kirkevergen hadde informert om besparelse i forhold til budsjett etter at anbudene kom inn. Tabellen i utklipp 3 nedenfor viser budsjettvedtak for de to prosjektene og i årene 2014, 2015 og Utklipp 3. Oversikt budsjettvedtak 2014, 2015 og Sum Eidebakken Lenangsøyra kostnader Årsbudsjett Årsbudsjett K-sak 70/15 - revisjon årsbudsjett Årsbudsjett K-sak 121/16, pkt. 1 - besparelse Sum utgifter eks. mva Arbeidet med utvidelse av kirkegårdene startet opp høsten Prosjektene er beskrevet på følgende måte i konkurransedokumentasjonen: «To kirkegårder skal utvides. Den ene kirkegården, skal anlegge ny gravlund på 8500m2. En ny adkomstveg skal anlegges og en ny parkeringsplass. Deler av den eksisterende atkomstvegen skal oppgraderes. Den andre kirkegården, på Lenangsøyra, skal utvide eksisterende gravlund med 4000 m2 og en internvei skal forlenges med ca 190 m. Begge kirkegårdene skal ha nødvendig drenering iht massenes egnethet. De skal begge ha nye vannposter og Strømuttak, nye gjerder med porter og beplantning». 92 6

93 5.2 Prosjektorganisasjon og eksterne leverandører i prosjektene Representanter for byggherre, prosjektledelse Lyngen kommune er byggherre. Kirkevergen, ansatt i kirkelig fellesråd, ble utnevnt for å ivareta kommunens interesser som byggherre i prosjektene. Informasjon om denne beslutningen er i kommunens dokumentasjon. I et notat av (til kirkevergen, rådmannen og økonomi, fra leder for plan Viggo Jørn Dale) framkommer det at kirkevergen engasjeres som ekstern konsulent. Notatet må forstås både som en avtale om dette oppdraget (fordi det er signert av leder plan og kirkevergen) og som informasjon til daværende rådmann. Det fremkommer av notatet at det for å få klargjort nye gravplasser for bruk, må det gjennomføres detaljprosjektering av de aktuelle gravarealene. Utklipp 4 er fra notatet av , og det inneholder kommunens begunnelse for utnevnelse av kirkevergen, oppdrages omfang, lønn og informasjon om oppgjør. Utklipp 4. Fra notat av om prosjektansvarlig i prosjektene «Utvidelse av kirkegårder» Kirkevergen er ikke ansatt i Lyngen kommune. Kommunens tildeling av dette oppdraget utgjør dermed en anskaffelse der anskaffelsesregelverkets grunnleggende krav skal følges. Det foreligger ingen opplysninger om andre firmaer/personer ble vurdert som aktuelle og/eller kontaktet om oppdraget. Det er ikke opplysninger i foreliggende dokumentasjon om og eventuelt hvilke roller administrasjonen i Lyngen kommune har i gjennomføringen av prosjektene. Det vil si om det ble gjort noen avtaler om rapportering til administrasjonen og/eller om hvilke fullmakter prosjektleder har. Dokumentasjonen viser at daværende rådmann og teknisk sjef har fått noen e-poster fra prosjektleder. Også økonomienheten har vært kopimottaker av noen av e-postene fra prosjektleder. Eksterne leverandører Som nevnt ovenfor gjennomførte Sweco et forprosjekt på vegne av Lyngen kommune. Sweco bisto kommunen i gjennomføring av konkurranse om entreprenør for utføring av oppdragene. Tilbudsfristen var Valgt entreprenør var Anlegg Nord AS. Entreprenøren hadde følgende underentreprenører: o Elektro Nord AS elektro o Veidekke asfalt o Br. Dahl VA-leveranse o Elvebakken Blomster - landskapsdetaljer 93 7

94 5.3 Valgte leverandørs tilbud Anlegg Nord AS hadde laveste tilbudssum med kr eks. mva for begge kirkegårdene. En anskaffelsesprotokoll viser følgende tilbudssummer fra tilbydere, etter Swecos kontrollregning og oppretting av åpenbare feil: Utklipp 5. Tilsummer pr. tilbyder Kilde: Protokoll fra Sweco av , sendt til Lyngen kommune v/kirkevergen Leverandørenes tilbud ble rangert i samme rekkefølge etter sammenstilling av tilbudspriser eksklusive kapittel for «regningsarbeider», jf. utklipp 6 nedenfor. Utklipp 6. Sammenstilling av tilbudsummer Kilde: Protokoll fra Sweco av , sendt til Lyngen kommune v/kirkevergen Om prisforskjellene fremkommer det i protokollen at det er gjort prisvurderinger av anbyderne for å prøve å finne årsaken til den store prisforskjellen i tilbudssummene. Det fremkommer at anleggsarbeidene er i beskrivelsen oppdelt i syv ulike kapittel for hver av anleggene 3 ; til sammen 14 kapittel. Anlegg Nord AS er rimeligst på syv av kapitlene. Enhetsprisene varierer mye, og den største differansen i pris er kapittel 6 Anleggsgartnerarbeider for Eidebakken. Konklusjonen til Sweco er at «ved en gjennomgang av enhetsprisene til Anlegg Nord AS finner vi ikke noen enhetspriser som vi mener er uforsvarlige lave. Det er etter vår mening fullt mulig å gjennomføre prosjektet innenfor de enhetspriser som er benyttet i tilbudet fra Anlegg Nord AS». Anlegg Nord AS sitt tilbud på prosjektet «Utvidelse kirkegård Eidebakken» var på til sammen kr Tilbudet på prosjektet «Utvidelse kirkegård Lenangsøyra» var på til sammen kr Kontrakter, faktura, utgifter og regnskap Kontraktssummen med Anlegg Nord AS var på kr eks. mva. Av kommunens regnskap fremkommer det også at det er denne leverandøren som har fått utbetalt mest for sitt oppdrag. Det er gjort utbetalinger også til andre leverandører/firmaer, og utbetalingene pr prosjekt fremkommer i tabell 3 og 4 nedenfor for henholdsvis Lenangsøyra kirkegård og Eidebakken kirkegård. Tallene er hentet fra kommunens regnskap Rigg og drift, 02 Forberedende ytelser og ulemper, 03 Grøftearbeider, 04 Ledningsarbeider, 05 Veg og parkering, 06 Anleggsgartnerarbeid, 07 Elektro. 94 8

95 Tabell 3. Prosjekt Lenangsøyra kirkegård posteringer i regnskapet pr leverandør ANLEGG NORD AS ,05 ARTIC PUKK OG GRUS AS 9 065,60 BLADET NORDLYS AS (ANNONSER) 6 313,20 bruk ,60 FRAMTID I NORD AVISDRIFT AS 4 004,00 HANSEN HARRY ,20 JENSSEN TROND V ,00 LINDORFF AS 4 745,31 LYNGEN ELEKTRISKE AS ,43 LYNGEN KIRKELIG FELLESRÅD ,19 LYNGEN MASKINSTANSJON AS 5 226,66 omp tjeneste 0,00 Omp.APG AS 0,00 Prosjekt ,00 SWECO NORGE AS ,92 Totalsum ,96 Tabell 4. Prosjekt Eidebakken kirkegård posteringer i regnskapet pr leverandør ANLEGG NORD AS ,40 AS ELEKTRO-SPORT ,60 BLADET NORDLYS AS (ANNONSER) 6 313,20 bruk ,00 FRAMTID I NORD AVISDRIFT AS 4 004,00 HANSEN HARRY 9 256,10 I.F., SWECO NORGE AS ,00 LYNGEN KIRKELIG FELLESRÅD ,93 LYNGEN MASKINSTANSJON AS 3 733,34 omp tjeneste 0,00 S.F-SKANNET FAKTURA 2 228,80 SAMEDIGGI/SAMETINGET ,00 SWECO NORGE AS ,08 Totalsum ,45 Samlet er det utgiftsført i overkant av kr 11,7 millioner til Anlegg Nord AS. Videre fremstilling knytter seg til oppfølgingen av denne leveransen. I kommunens prosjektdokumentasjon er utskrifter av faktura fra Anlegg Nord AS: o Faktura : kr 2 millioner (A-nota 01) o Faktura : kr 1, 6 millioner (A-nota 02) o Faktura : faktura kr (A-nota 3) o Faktura : kr (endringsordrer 14-19) o Faktura : kr 1 million (A-nota 4) o Faktura : kr 3 millioner (A-nota 5) o Faktura mars 2018: kr (sluttfaktura) 95 9

96 Fakturene er attestert av prosjektleder. Fakturaene er ikke spesifiserte, og av disse fremkommer det ikke hva som er utført. Det er imidlertid i prosjektdokumentasjonen bilag til avdragsnota. I disse fremkommer beskrivelse av arbeid, mengde, enhetspris og sum i kontrakt og hva som er utført av arbeid. Vi ser av foreliggende dokumentasjon at prosjektleder har kontrollert disse bilagene. Det fremkommer også i disse bilagene hvor det er mengdeøkninger, angitt i kubikk og kroner. Gjennomgang av hovedbok viser følgende utbetalinger eks. mva. til Anlegg Nord AS fordelt på de to prosjektene: Tabell 5. Utbetalinger til Anlegg Nord AS Dato Eidebakken kirkegård Lenangsøyra kirkegård Totalt Tekst , , A-nota A-nota A-nota Endringsordre A-nota A-nota Sluttnota Totalt , , Prosjektgjennomføring herunder rapportering Hvert av kirkegårdsprosjektene var delt inn i syv kontoer, som leverandører ga tilbud på; 01 Rigg og drift 02 Forberedende ytelser og ulemper 03 Grøftearbeider 04 Ledningsarbeider 05 Veg og parkering 06 Anleggsgartnerarbeid 07 Elektro samt 10 Regningsarbeider Disse var igjen delt inn i flere poster hvor mengde er angitt, og det fremkommer pris. I tilbudet fra Anlegg Nord AS var det opplyst om oppstart Eidebakken kirkegård i uke 42 og oppstart Lenangsøyra kirkegård i uke 46 i Begge prosjektene skulle avsluttes i uke 26 i Oppstart ble avtalt til uke 43 i 2016 ( ). Prosjektdokumentasjonen viser at fremdriften ikke ble helt som opprinnelig planlagt. Prosjektdokumentasjonen viser også økning i innkjørte masser (mengdeøkninger) i prosjektet «Eidebakken kirkegård» sammenlignet med det som var prosjektert. I det følgende gjengir vi informasjon vi har fra prosjektdokumentasjonen om mengdeøkningene, og hvordan prosjektleder (kirkevergen) håndterte og eventuelt rapporterte om dette til kommunen, samt hva rådmannen rapporterte til kommunestyret. Det er ikke skriftlige opplysninger om at det var konkrete avtaler om rapporteringer fra prosjektleder til kommunens administrasjon, verken når det gjelder innhold eller hyppighet

97 Det finnes noen møtereferater og e-poster fra prosjektleder til kommunens administrasjon som viser at kirkevergen har gitt noe informasjon til administrasjonen, og også at han ved enkelte anledninger ba om avklaringer for å ta avgjørelser i prosjektet. Rapporteringene ser ikke ut til å følge noen fast rapporteringsrutine. Nedenfor er informasjon om de rapporteringene som foreligger (e-poster og møtereferater), og vi gjengir også sentral informasjon i rapporteringene. For Eidebakken kirkegård viser prosjektdokumentasjonen at det ganske raskt etter oppstart framkom at omfanget av arbeid ville bli større enn opprinnelig beregnet. Entreprenøren orienterte prosjektleder (kirkevergen) i midten av november 2016 om at de ville gjøre beregninger av masser. Av dokumentasjonen ser vi at det var byggemøte den hvor det fremkom at posten som gjelder innfylling var brukt opp. Videre at entreprenøren ville få Geo Nord AS til å gjøre beregninger for å finne ut hvor mye som måtte fylles inn. Entreprenøren skriver i e-post til prosjektleder at «Slik det ser ut nå så kommer denne posten til å ha en betydelig mengdeøkning». Prosjektleder svarer entreprenøren samme dag at han vil ha oversikt over hva som er prosjektert og hva som må fylles inn. Prosjektleder ber også om stipulerte kostnader fordi han må informere kommunen. Entreprenøren opplyser i sitt svar til prosjektleder samme dag at prosjektert innfylling var kubikk, og at det til nå var fylt inn ca kubikk. Videre skriver entreprenøren at «og du så jo selv hvor liten del av området som var fylt opp». Kommunens prosjektdokumentasjon inneholder en e-post fra november fra prosjektleder til rådmannen med kopi til teknisk sjef og økonomisjef. Det er informasjon om at det er kjørt inn mer masser enn det som var beregnet av Sweco i tilbudsgrunnlaget. Det fremkommer at denne dagens innkjøring av masser utgjør overskridelse på kr eks mva. Det står avslutningsvis at «det vil nok bli betydelige masseoverskridelser, men eksakte tall får jeg ikke før helga». Revisor har ikke kjennskap til om denne e-posten ble besvart av daværende rådmann. Vi har ikke gjort undersøkelser av daværende rådmanns eventuelle håndtering av denne informasjonen. Entreprenøren har i e-post opplyst til prosjektleder at det er gjort masseberegninger av Geo Nord AS, og at det er betydelige mengdeøkninger på konkrete poster ved Eidebakken. Entreprenøren ga følgende beskrivelser av hva og hvor store mengder det blir endringer for sammenlignet med opprinnelige beskrivelser (angivelse av økninger er understreket av revisor): På post 05 Veg og parkering framkommer følgende: - Post Graving til generelle gravenivåer: prosjektert med 1281 m3, innmålt uttak 2407 m3. Øker med 1126 m3 - Post Utlegg i fylling: prosjektert med 310 m3, innmålt 1531 m3. Øker med 1221 m3 Videre framkommer om veg og parkering at det ikke er innmålt masseutskifting i eksisterende veg, det blir kun oppfylling av eksisterende veg. På post 06 Anleggsgartnerarbeid framkommer følgende: - Post Uttak av løsmasser: prosjektert med 1200 m3, der er det målt et uttak av jord/skrotmasser på 5324 m3. Øker med 4124 m3 4 Det står ikke dato på e-posten, men prosjektleder har selv med penn signert dokumentet og påført «17/11-16» 97 11

98 - Post Utlegging i fylling: prosjektert med 5300 m3, der er det målt innfylling på 9231 m3. Dette til 20 cm under topp pga. at de øverste 20 cm skal være vekstjord og den er prosjektert. Øker med 3931 m3. I kommunestyrets møte var sak 121/16 budsjettregulering. Om prosjektene Eidebakken kirkegård og Lenangsøyra kirkegård fremkommer det at disse startet opp høsten Videre er det vist til at «anbudene viser i flg. Kirkevergen en besparelse på hhv. Ca. 1,4 mill. og 1,0 mill. på disse prosjektene, og investeringsbudsjettet i 2016 foreslås redusert tilsvarende. På bakgrunn av fakturering i 2016 og beregnet besparelse i prosjektet, overføres resten til 2017 til sluttføring». Vi ser at opplysningene om endringer i mengde som ble kjent for prosjektleder og daværende rådmann ikke er hensyntatt i det skriftlige saksfremlegget. Budsjettet for 2016 for prosjektene ble regulert ned i samsvar med rådmannens innstilling. Budsjetterte utgifter for 2016 for Eidebakken kirkegård var kr inkl. mva. Regnskapet viser utgifter på kr ,12 inkl. mva. Budsjetterte utgifter for 2016 for Lenangsøyra kirkegård var på kr inkl. mva. Regnskapet viser utgifter på kr ,38. Overføring av midler fra budjsettet 2016 til 2017 ble gjort i kommunestyrets sak 11/2017, i møte For Eidebakken kirkegård ble investeringsbudsjettet endret til kr inkl. mva. og for Lenangsøyra kirkegård til kr inkl. mva. For 2017 har vi funnet informasjon om at Anlegg Nord AS ba i e-post om å flytte ferdigstillelsestidspunktet fra uke 27 til uke 35. Firmaet ønsket lengre tid på grunn av senere oppstart og mengdeøkninger. Prosjektleder godkjente dette i e-post samme dag. Han orienterte daværende rådmann og teknisk sjef gjennom å sette de som kopimottakere av korrespondansen med entreprenøren. I mai 2017 ga entreprenøren prosjektleder et grovt overslag knyttet til mengdeøkningene. Overslaget for Lenangsøyra kirkegård lød på ca kr 1,3 millioner for mengdeøkninger i forhold til beskrivelsen. Dette var eksklusive endringerordrer som på tidspunktet utgjorde kr For Eidebakken var overslaget på ca kr 2,1 millioner for mengdeøkninger i forhold til beskrivelsen, eksklusive endringsordrer som på tidspunktet utgjorde kr I prosjektdokumentasjonen er det et referat fra møte 6. juni 2017 hvor deltakerne var prosjektleder, daværende rådmann og teknisk sjef. Referatet viser at formannskapet hadde bedt rådmannen om å gjøre rede for gjennomføring og økonomioppfølging i prosjektene Lenangsøyra kirkegård og Eidebakken kirkegård. Det ble fra politisk hold stilt spørsmål ved økonimistatus i prosjektene og gjennomføring i forhold til anbudsgrunnlaget, som følge av at 5 1. det var rapportert om et forventet overforbruk på kr 4 mill eks mva 2. formannskapet stilte spørsmål om innkjørte masser er av en slik kvalitet som beskrevet i anbudsgrunnlaget Følgende oppsummering av status i prosjektene fremkommer av møtereferatet: «1. Avtalt anbudssum for Lenangsøyra kirkegård er kr 2,048 mill. Under arbeidet ble det klart at området består av flisfjell som må fjernes og erstattes med løse masser, noe som medfører 5 Revisor har ikke funnet sak i formannskapet som omhandlet dette prosjektet, og vi har ikke informasjon om hvordan politikerne er informert om forventet overforbruk 98 12

99 tilkjøring av ca 3 000m3. Slik tilkjøring anslåes å medføre tillegg, det forventes tillegg i forhold til avtalt anbudssum på kr 1,5 mill eks mva. Avtalt anbudssum for Eidebakken kirkegård er kr 4,639 mill. Under arbeidet ble det klart at bløte, uegnede masser måtte byttes ut inntil 3-4 meters dybde. Etter anbudsgrunnlag er beregnet tilkjørt 5 300m3 masser. Etter profilering er foretatt underveis i arbeidet ble det klart at volum av tilkjørte masser vil bli ca m3. Det forventes tillegg i forhold til avtalt anbudssum på kr 2,5 mill eks mva. 2. Gravedybde over 1,5 meter vil ikke bli aktuelt ifm drift av kirkegård. Det vurderes derfor som unødvendig å benytte masser med gradering 0-40 mm til slik fylling, men benyttes tidligere sam-fengte masser der blokk/store steiner sorteres ut og legges på større dyp. Dette er også i samsvar med anbud post der tilkjørte masser skal bestå av gradering 0-40 mm, eller annen som godkjennes av byggherre.» Møtereferatet viser oppsummert tillegg i forhold til avtalte anbuddsum på til sammen kr 4 millioner eks. mva. Også rådmannens tertialrapport viser at informasjonen om økonimien i prosjektet er kommet til rådmannen. I terialrapport , som ble fremlagt kommunestyret i sak 27/17, i møte , rapporteres følgende: «Når det gjelder utvidelse av kirkegårdene på Lenangsøyra og Eidebakken kan det være snakk om betydelige overskridelser som følge av at grunnforholdene som ikke var avdekket før oppstart av arbeidet. Foreløpige grove anslag beløper seg ifølge kirkevergen til hhv. Ca 1,5 og 2,4 mill. Dette er betydelige tall, men kirkevergen er usikker på om dette stemmer. Rådmannen tilrår at prosjektene sluttføres og så tas sluttfinansieringen opp ved neste tertial». Det var altså kjent at opprinnelig ramme ikke var tilstrekkelig. Rådmannen ga kommunestyret anslagene, men det ble ikke fremlagt sak om regulering av budsjettet. Prosjektdokumentasjonen til kommunen inneholder også en e-post av 18. august 2017 fra kirkevergen til rådmannen og teknisk sjef. I denne er det informasjon til rådmannen om aksept av lengre byggetid. Det er også informasjon om at det har gått mer masser på Eidebakken enn prosjektert. Det står i e-posten fra prosjektleder at det har gått mye mer masser enn de kubikk som var prosjektert, og at entreprenøren antyder , men at det ikke foreligger ekstakte svar pr. dags dato. Om kostnader skriver prosjektleder at han ikke vet hva de totale kostnadene vil bli, men han håper det ikke blir de store endringene. Prosjektleder skriver at han vil gjennomgå tilbudet post for post med entreprenøren i uke 39, og han skriver at han mener at en fra kommunen bør delta i den sammenheng. Èn måned senere den 19. september 2017 etterlyser prosjektleder svar på den ovennevnte e-posten. I kommunestyrets møte ble terialrapport fremlagt i sak 51/17. I denne rapporteres det om prosjektene følgende: «Når det gjelder rapporterte overskridelser på utvidelse av kirkegårdene på Lenangsøyra og Eidebakken, så har kirkevergen rapportert om at disse ikke vil være klare før prosjektene er avsluttet i slutten av september slik at en får gjennomgått arbeidene med entreprenør. Det er derfor ikke mulig å si noe mer angående økonomien i dette nå, og dette må sannsynligvis tas opp i en egen sak til kommunestyret i høst»

100 Det ble ikke ikke fremlagt sak om regulering av budsjettet for imvesteringsprosjektet. Den 9. november 2017 ba prosjektleder om et møte med rådmannen og teknisk sjef. Prosjektleder skriver i en e-post denne dagen at han hadde fått en a-kontofaktura fra entreprenøren på kr 2,7 millioner. Prosjektleder hadde ikke godkjent fakturaen. Prosjektleder hadde fått masseberegningene som var gjort av GeoNor. Prosjektleders initiativ til et møte med kommunen ble fulgt opp av kommunen. Den 10. november 2017 var det et møte mellom prosjektleder og kommunen v/rådmann og teknisk sjef. Temaet var «økonomisk situasjon for prosjektene». Det står i referatet fra møtet at: «Entreprenøren har til nå fått utbetalt kr 7,993 millioner eks mva i prosjektene, samlet beløp for anbudssummene i begge prosjektene er 6,687 mill. Etter kommunens beregninger samsvarer differansen mellom anbudssum og utbetaling, hittil kr 1,306 mill, stort sett med det volumet av fyllmasser som er tilkjørt utover beskrivelsen i anbudsgrunnlaget. I tillegg er 19 endringer godkjente av byggeleder, disse beløper seg til kr Etter den oversikt rådmannen har i saken har entreprenør dermed krav på utbetalinger tilsvarende endringsmeldinger 1 til 19 pr i dag. Tiltakene er nå i ferd med å sluttføres. Entreprenør har bedt om å få utbetalt kr 2,7 mill eks mva, han varsler samtidig flere endringsmeldinger samt at tillegg på riggpostene kan ventes før sluttoppgjør i prosjektene blir gjort. Harry Hansen 6 ønsket å samrå seg med kommunens administrasjon før beløpet ble utbetalt. Det ble besluttet å be entreprenør legge frem sluttregnskap med oppstilling over forventede tillegg før ytterligere utbetalinger blir avgjort og utbetalt. Harry Hansen formidler dette til entreprenør». I sak i kommunestyrets møte er det gitt oversikt over investeringsutgifter og finansiering i 2017 som har endrede forutsetninger i forhold til tidligere. Prosjektene Eidebakken kirkegård og Lenangsøyra kirkegård er ikke omtalt i denne sammenheng. For 2017 var det budsjettert med utgifter på Lenangsøyra kirkegård med kr inkl. mva., mens regnskapet for dette året viser utgifter på kr ,94. For Eidebakken var det for 2017 budsjettert med utgifter på kr ,68, mens regnskapet viser utgiftsført kr ,49. Det ble ikke gjort noen reguleringer av budsjettet i Dette fremkommer også i årsberetningen for 2017, fremlagt for kommunestyret i møte Om kirkegårdsprosjektene står følgende: «Utvidelse av kirkegårdene på Eidebakken og Lenangsøyra viser en overskridelse på hhv 2,975 og 0,541 ved utgangen av Årsaken til dette er tilleggsarbeider for masseutskifting som ble mye større enn forutsatt. Når sluttoppgjør og overtakelse er foretatt, vil rådmannen legge fram en egen sak for kommunestyret som tidligere lovet». I kommunestyrets møte , under sak 41/18, ble rådmannens regnskapsrapportering fremlagt. I rapporteringen står det at de største avvikene gjelder Eidebakken kirkegård og Lenangsøyra kirkegård 7, men at disse prosjektene vil bli behandlet som egne saker i kommunestyret, og tas derfor ikke med som budsjettendringer i denne saken. 6 prosjektleder 7 Prosjekt Lenangen B/U-skole ombygging er også av de tre prosjektene som er nevnt i denne sammenheng

101 7. Sluttbefaring/godkjenning og sluttfaktura Det var sluttbefaring den Til stede var Anlegg Nord AS og Lyngen kommune var representert ved prosjektleder. Referatet viser gjennomgang av gjenstående arbeid og avklaringer om når dette skal utføres. I november sendte Anlegg Nord avdragsnota 5 til kommunen pålydende kr 3 millioner eks mva. Sluttoppstillingen fra Anlegg Nord AS viste ifølge kommunen gjenstående beløp på kr Den 25. januar 2018 var det møte mellom prosjektleder, daværende rådmann og teknisk sjef. Bakgrunnen for møtet var at entreprenørens faktura med krav om utbetaling av kr 3 mill som a-kontobeløp i forbindelse med prosjektene. Det står i møtereferatet at det fremstår for kommunen uklart hvordan dette skal stille seg i forhold til endelig sluttoppgjør, men prosjektleder viste til at det i dialogen med entreprenør er antydet maksimalt krav på kr i tillegg. Kommunen og prosjektleder kom til at faktura på kr 3 millioner var for leveranser av varer og tjenester som allerede var levert av entreprenør. Det ble konkludert med at entreprenørens krav var berettiget. Anlegg Nords sluttfaktura av var pålydende kr ,49. Prosjektdokumentasjonen viser at rådmannen ikke ønsket å anvise faktura med begrunnelse i at kommunen da ikke ville ha noe forhandlingsrom ved sluttoppgjøret. Prosjektleder informerte Anlegg Nord om at kommunen ikke ville betale før anleggene var ferdig og sluttbefaringen gjort. I møte ble det gjort en gjennomgang av merknadene som fremkom etter befaringen i oktober. Prosjektleder godkjente arbeidet som Anlegg Nord hadde utført. Det ble også avtalt av Lyngen kommune skulle dekke noen konkrete kostnader og kjøpe overskuddsutstyr for til sammen kr Kommunen avviste entreprenørens krav på kr ,49. Den fikk kommunen kreditnota på dette beløpet. I ny faktura ble kommunen fakturert kr i sluttoppgjør og kr for utstyr i henhold til avtale etter befaringen For 2018 var det ikke budsjettert med i prosjektene, mens regnskapet viser utgiftsført kr i prosjektet Lenangsøyra kirkegård og kr i prosjektet Eidebakken kirkegård. 8. Oppsummering og revisors kommentarer og vurderinger Kommunens regnskap viser overskridelser sammenlignet med budsjett. Det viser også at det mangler budsjett for flere av utgiftene ført på prosjektene. Det er ikke gjort tilstrekkelige reguleringer av budsjett i løpet av gjennomføringsfasen. Prosjektregnskapet viser utgifter hovedsakelig på art Bygg-/Anleggstjenester Nyanlegg. Gjennomgang av regnskapet viser at dette er utbetalinger til entreprenør Anlegg Nord, det vil si den som utførte anleggsarbeidet ved kirkegårdene. I forhold til utgifter på denne arten viser prosjektregnskapet relativt høye utgifter også på art Prosjektering/byggeledelse. Prosjektregnskapet gir dermed uttrykk for at en stor andel av utgiftene knytter seg til konsulentbistand. Gjennomgang av regnskapet viser imidlertid utbetalinger til Anlegg Nord er ført også på denne arten i regnskapet. Anlegg Nord har fakturert og fått utbetalt mer enn det som var angitt i anbudsdokumentene. Prosjektdokumentasjonen viser at dette er begrunnet i mengdeøkninger. Våre undersøkelser

102 viser at det relativt kort tid etter oppstart av prosjektet «Utvidelse av kirkegårder» ble konstatert at det ville bli behov for økning i mengden masser sammenlignet med angivelsen i anbudsgrunnlaget. Vi har funnet at dette har blitt rapportert om fra prosjektleder til rådmannen. Rådmannen har orientert kommunestyret om at det vil bli overskridelser, men det inngår ikke i rapporteringene informasjon om behovet for å gjøre regulering av budsjett. Sent på året i 2016 var første budsjettbehandling etter oppstart av dette investeringsprosjektet. Det ble da kun rapportert om besparelser, og informasjonen som hadde fremkommet om at det ville bli mengdeøkninger ble ikke videreformidlet til kommunestyret. I 2017 gir rådmannen informasjon om at det vil bli overskridelser og det gis noen foreløpige anslag. Det blir imidlertid ikke, slik som påkrevd i kommuneloven, fremlagt sak om regulering av budsjett. Etter revisors vurdering er de nedenfor nevnte bestemmelsene i kommuneloven ikke overholdt: Kommuneloven 47: Nr. 1: Kommunestyrets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer. Nr. 2: Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal administrasjonssjefen gi melding til kommunestyret. Kommuneloven 48 nr. 5 I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Kommuneloven 23 nr. 2: Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. De nevnte bestemmelsene innebærer at rådmannen skal gi orienteringer til kommunestyret. For at rådmannen skal kunne gi riktige opplysninger er rådmannen avhengig av å få relevante opplysninger. For gjennomføringen av investeringsprosjektet «utvidelse av kirkegårder» hadde kommunen engasjert ekstern prosjektledelse. Det var ikke etablert formelle rutiner for rapportering. Foreliggende dokumentasjon viser at prosjektleder likevel har holdt kommunen orientert. Rapporteringene følger imidlertid ikke noe fast mal, og de inneholder ikke opplysninger om fremdrift og kostnader underveis i prosjektgjennomføringen. Revisor anbefaler at det utarbeides rutiner for oppfølging og rapportering av investeringsprosjekt. Tromsø, Margrete Mjølhus Kleiven Forvaltningsrevisor Ørjan Martnes Regnskapsrevisor

103 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: U43 Saksbehandler: Tom-Jarle Isaksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 142/18 Lyngen formannskap /18 Lyngen kommunestyre Disponering av midler fra havbruksfondet - ny behandling Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Vedtak i k-sak 27/18, punkt 2 oppheves. Midler fra Havbruksfondet i 2017 og 2018, samt eventuelle framtidige utbetalinger, avsettes til eget disposisjonsfond «Havbruksfond». Fondets midler skal brukes til næringsformål. Årsbudsjett 2018 justeres slik: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Beløp Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til havbruksfond Andre statlige overføringer Avsetninger til havbruksfond Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Stortinget besluttet i 2015 opprettelse av Havbruksfondet, som utbetales fra Fiskeridirektoratet. Dette er frie midler som kan disponeres slik kommunestyret bestemmer. Nærmere om bakgrunnen for utbetaling av midlene er behandlet i k-sak 27/18 og tas derfor ikke med her. Lyngen kommune mottok i 2017 kr ,27. Disponering av midlene ble vedtatt i k-sak 27/18 og det ble fattet følgende vedtak: 1. Lyngen kommune oppretter kommunalt havbruksfond som årlig tilføres beløpet som utbetales fra det statlige Havbruksfondet. 103

104 Utbetaling for 2017 på kr ,27 avsettes i 2018 av regnskapsmessige mindreforbruk 2017 ved behandling av årsregnskapet for Rådmannen legger fram forslag til retningslinjer og disponering av kommunalt havbruksfond til behandling i næringsutvalg, formannskap og kommunestyret for endelig godkjenning snares mulig. Punkt 1 ble oversett ved behandling av årsregnskapet ved at dette ble avsatt til disposisjonsfond. Dette foreslås rettet opp i denne saken. I hht. punkt 2 ble det også vedtatt at rådmannen skulle utarbeide forslag til retningslinjer og disponering av midlene. Rådmannen ønsker å drøfte om dette er hensiktsmessig. I 2018 er det utbetalt kr ,02 til Lyngen kommune. Det er høyst usikkert når og om det kommer flere utbetalinger i årene som kommer. I formannskapets innstilling til kommuneplanens handlingsdel, årsbudsjett og økonomiplan , er det forutsatt at årlige bevilgninger til kommunalt næringsfond finansieres ved bruk av mottatte midler fra havbruksfondet. Dette legger en føring på bruken av midlene som gjør at kommunestyret bør inviteres til å gjøre nytt vedtak om premissene for bruken. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak K-sak 27/18 Havbruksfond disponering. F-sak 129/18 Økonomiplan / Årsbudsjett Økonomiske konsekvenser Driftsinntekt som kan disponeres fritt. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen. Miljøkonsekvenser Ingen. Folkehelse/friluftsliv Ingen. Vurdering av alternativer og konsekvenser Som tidligere nevnt er midlene som fordeles til kommunene gjennom havbruksfondet en ordinær driftsinntekt. Dette er et fond hos giver, men ikke et fond hos kommunen og derfor på linje med f.eks. rammetilskudd, skatt, eiendomsskatt o.l. I og med at det er ubundne midler, vil de ikke kunne avsettes på bundne fond, men bare kunne avsettes til disposisjonsfond om det gjøres vedtak om det. Forslaget om å avsette disse midlene til havbruksfond i Lyngen kommune er derfor å avse som avsetning til disposisjonsfond, men med egen balanseføring for å kunne ha oversikt over disponeringen av midlene. Dette er en måte å bokføre midlene på som er brukt også i andre kommuner, på lik linje med kommunalt næringsfond, som også har egen balanseføring i Lyngen kommunes regnskap. Noen kommuner, som har mottatt betydelig større midler, har det vært drøftet å nedbetale lånegjeld. Det hadde vært fornuftig i Lyngen kommune også hvis tildelingen hadde vært større. Nedbetaling av gjeld med 3,8 mill. vil ikke veldig mye i reduserte kapitalkostnader, men er selvfølgelig en mulighet. Mange kommuner som Harstad, Karlsøy og Skjervøy har vedtatt å avsette midlene til ulike typer av disposisjonsfond, samt til ulike driftstiltak. 104

105 Som nevnt innledningsvis, ønsker rådmannen å drøfte hvorvidt det er ønskelig å utarbeide egne retningslinjer for disponering av midlene. Ut i fra at dette er frie midler, som er relativt begrensede i beløp, anser rådmannen det å være unødvendig å lage et regelverk for dette. Det tilrås derfor at vedtaket i k-sak 73/18, punkt 2 utgår. På denne bakgrunn tilrår rådmannen at midler fra havbruksfondet avsettes til eget disposisjonsfond «Havbruksfond» i Lyngen kommune, hvor tildelingene i 2017 og 2018 bokføres samlet. Disponeres av kommunestyret gjennom budsjettvedtak. I formannskapets innstilling til kommuneplanens handlingsdel, årsbudsjett og økonomiplan ligger det føringer på at midlene disponeres til næringsformål. Rådmannen tilrår at dette også blir formålet med bruken av havbruksfondet. 105

106 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2016/ Arkiv: 611 Saksbehandler: Hilde Grønaas Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 143/18 Lyngen formannskap /18 Lyngen kommunestyre Innløsning av festetomter - Myra Henvisning til lovverk: Tomtefesteloven Vedlegg 1 84/1 fnr Tilbud m innløsning av fremfestefelt 2 Kjøpekontrakt 3 Vedlegg til kjøpekontrakt - kart Rådmannens innstilling 1. Lyngen kommunestyre vedtar innløsning av festetomter 84/1/198, 84/1/199, 84/1/200, 84/1/203, 84/1/204, 84/1/205 og 84/1/206 jf. vedlagte tilbud. 2. Innløsningen finansieres ved låneopptak på kr Økning i kapitalkostnader kr innarbeides i økonomiplan Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Lyngen kommune har vært i møter med Opplysningsvesenets fond (OVF) ang. innløsning av festekontrakter Lyngen kommune har. Dette gjelder fremfestefelt for eiendommene 84/1/198, 84/1/199, 84/1/200, 84/1/203, 84/1/204, 84/1/205 og 84/1/206 jf. vedlagte kart. Tilbudt kjøpesum er kr Lyngen kommune har videre fremfesteavtaler med 7 parter: 106

107 84/1/199 Lyngen Servicesenter AS 84/1/200 Lyngseidet Autosenter AS 84/1/201 Lyngseidet Husflidslag (inngår i 84/1/198) 84/1/202 Olsen Opstad Busselskap (inngår i 84/1/198) 84/1/203 Lyngsalpan Vekst 84/1/204 Coop Nord SA 84/1/205 Lyngsalpan Vekst 84/1/206 Lyngen Eiendom AS Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Økonomiplan Økonomiske konsekvenser Lyngen kommune har de siste årene betalt kr for feste av disse tomtene til OVF. Samtidig har kommunen hatt inntekter på rundt kr Nettoutgifter kr Årlig festeavgift til OVF er i 2018 økt til kr ,66, og netto utgifter økt til ,66. Ved innløsning av feltet vil årlige kapitalkostnader for låneopptak på kjøpesummen med 50 års løpetid bli kr ,32 + renter. Det forutsettes en fastrente på 2,2 %, og totale kostnader vil starte på kr Renteandelen vil reduseres i årene fremover. Låneopptak på 18 mill. kroner er foreslått i økonomiplan , i ettertid har Lyngen kommune mottatt eksakt kjøpesum. Dette betyr en økning i kapitalkostnadene på kr Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Miljøkonsekvenser Folkehelse/friluftsliv Vurdering av alternativer og konsekvenser Lyngen kommune fester (leier) i dag forretningsareal fra OVF i Myra. Ca. 2/3 av dette arealet festes videre til næringsformål. Kommunens netto utgifter i dette forholdet er betydelig, dette hovedsakelig av to årsaker: 1. Areal som benyttes til vei og annet fellesformål er fortsatt festet av kommunen 2. Avtale om framfeste mellom kommunen og næringsdrivende gir ikke anledning å justere avtalen på samme vilkår som kommunens avtale med OVF. Det er derfor oppstått en betydelig differanse mellom kommunens inntekter og utgifter til feste av dette arealet. Rådmannen beregner at innløsing av festearealet kan gi betydelige besparelser i driften for fremtiden. 107

108 Lyngen kommune Strandveien LYNGSEIDET Sendes pr. e-post til Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 18/ / KMS Deres ref.: Merk: Gradering: Lyngen pg Tilbud om innløsning av fremfestefelt gnr. 84 bnr. 1 fnr. 198 m.fl. i Lyngen kommune, avg.nr Jeg viser til hyggelig møte her i Oslo 25. oktober 2018 hvor vi blant annet snakket om kommunens ønske om innløsning av fremfestefeltet til kommunen. Fondets festekontrakter har normalt ikke innløsningsmuligheter for feste av grunn til andre formål enn bolig- og fritidsboligformål, og vi er derfor restriktive med å tilby innløsning av slike andre festetomter. Festekontrakten med Lyngen kommune for dette fremfestefeltet gir imidlertid kommunen adgang til å innløse tomten, og fondet ønsker med dette å tilby innløsning av fremfestefeltet. Fondet kan tilby innløsning av fremfestefeltet til kapitalisert verdi av festeavgiften oppregulert med konsumprisindeks fra forrige reguleringstidspunkt frem til innløsningstidspunktet, beregnet med prisstigning pr. september 2018, slik: Årlig festeavgift: kr ,00 + prisstigning jan. 08-sept. 18: kr ,66 = Årlig festeavgift inkl. prisstigning kr ,66 Kjøpesum = kapitalisert 4 % kr ,00 Vedlagt oversendes forslag til kjøpekontrakt i tråd med våre standard vilkår. Kjøpekontrakten må signeres og returneres oss innen Ta kontakt dersom dere har spørsmål. Med vennlig hilsen Opplysningsvesenets fond Kitty Moss Sørensen seniorrådgiver kitty.moss.soerensen@ovf.no Dette dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Postboks 535 Sentrum, 0105 Oslo Telefon Orgnr Besøksadr Rådhusgata 1-3, Oslo E-post ovf@ovf.no 108

109 Vedlegg: Kjøpekontrakt Vedlegg til kjøpekontrakt 109

110 KJØPEKONTRAKT FOR SALG AV FESTETOMTER PÅ OPPLYSNINGSVESENETS FONDS EIENDOMMER Mellom Opplysningsvesenets fond som selger og Lyngen kommune som kjøper, er i dag inngått følgende kjøpsavtale: 1. Under forutsetning av at salget ikke kommer i konflikt med tidligere gitte rettigheter, overdrar selger til kjøper en ca m² stor parsell av Lyngen prestegård, gnr. 104 bnr. 1 fnr. 198 m.fl. i Lyngen kommune, som vist på vedlagte kart, og bortfestet til kjøperen ved kontrakt gjeldende fra , til en pris av kr ,-. 2. Kjøper betaler administrasjonsvederlag til selger med kr ,-, og bærer forøvrig omkostningene for fradeling og tinglysing. Administrasjonsvederlag innbetales til selger ved påkrav. Administrasjonsvederlaget vil ikke bli refundert til kjøper selv om salget ikke skulle bli noe av, dersom dette skyldes årsaker som selger ikke har ansvar for. Når parsellen er fradelt med eget bruksnummer og tinglyst matrikkelbrev foreligger hos selger, sendes krav om innbetaling av kjøpesum til kjøper. Ved forsinket betaling av kjøpesummen beregnes rente etter lov om renter ved forsinket betaling av nr Når parsellen er fradelt med eget bruksnummer og tinglyst matrikkelbrev foreligger hos selger, sendes krav om innbetaling av kjøpesum til kjøper. Ved forsinket betaling av kjøpesummen beregnes rente etter lov om renter ved forsinket betaling av nr Selger vil utstede skjøte etter at kjøpesummen for parsellen er mottatt. Kjøper plikter å tinglyse skjøtet. 5. Festeavgift for parsellen vil kreves inn frem til kjøpesummens forfallsdato. Festeavgiften vil bli avregnet pr. forfallsdato, likevel slik at beløp under kr 800,- ikke vil bli tilbakebetalt fra selger, og beløp under kr 800,- ikke vil bli etterfakturert kjøper. Eventuell tilbakebetaling skjer til kjøperens bankkonto nr.: 6. Eventuelle rettigheter tredjemenn har på tomten, enten det er bestemt i festekontrakten eller i andre dokumenter, forblir uendret. Innløsningen påvirker heller ikke naboforhold. Dette gjelder også eventuelle rettigheter for bortfester. 7. Denne kjøpekontrakt er betinget av at kjøper får delingstillatelse og eventuelt konsesjon. 8. Denne kjøpekontrakt er betinget av aksept og retur innen Denne kjøpekontrakt er utferdiget i 2 - to - eksemplarer, ett til kjøper og ett til selger. Dato: Dato:.. Lyngen kommune. Ole-Wilhelm Meyer Opplysningsvesenets fond 110

111 Vedlegg til kjøpekontrakt Oversikt: 1 : Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS Kommentarer: Projeksjon: WGS_1984_UTM_Zone_33N Utskrift dato: 19-Nov-18 OVF 111

112 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2018/551-4 Arkiv: D11 Saksbehandler: Hilde Grønaas Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 144/18 Lyngen formannskap /18 Lyngen kommunestyre Lyngenhallen Drift AS - sluttregnskap Henvisning til lovverk: Regnskapsforskriften (FOR ) Vedlegg 1 Avviklingsregnskap for Lyngenhallen Drift AS 2 Lyngenhallen drift AS-utleie lokale idrettslag Søknad om ettergivelse av gjeld Lyngenhallen 5 Saksbehandling søknad gjeld 6 Søknad om ettergivelse av gjeld, Lyngen/Karnes IL Rådmannens innstilling 1. Lyngen kommunestyre tar avviklingsregnskapet til orientering 2. Avviklingsoppgjør på kr evt. renter avsettes til ubundet investeringsfond 3. Kundefordringer ettergis og tapsføres Budsjettdekning: Årsbudsjett Prosjekt Sum 2018 Salg av aksjer Ubundet investeringsfond

113 Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Lyngen kommune har mottatt avviklingsregnskapet per for Lyngenhallen Drift AS, med oversikt over resultatregnskap, balanse, noter, åpne kundeposter og revisorberetning. Selskapets eiendeler består kun av omløpsmidler; kundefordringer og bankinnskudd. Disse overdras til Lyngen kommune. Lyngen kommune har vært eneste aksjonær, med en samlet kapital på kr Kundefordringer utgjør kr og gjelder ubetalte faktura til Lyngen/Karnes IL i sin helhet. Lyngen/Karnes IL har søkt om ettergivelse av hele fordringen. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Levekårssak 39/18. Økonomiske konsekvenser Avvikling av aksjeselskap innebærer realisasjon av aksjene og mottatt avviklingsoppgjør regnskapsføres på samme måte som salg av aksjer. Lyngen kommune mottar kr fra selskapet etter fratrekk for skyldig skattetrekk og revisjonshonorar. Inntekt ved salg av aksjer klassifisert som anleggsmidler og regnskapsføres som hovedregel i investeringsregnskapet. Ved salg av aksjer i selskaper kommunen har bestemmende innflytelse, skal en andel av salgsinntekten regnes som avkastning på innskutt kapital og regnskapsføres i driftsregnskapet. Det beregnes ingen avkastning på innskutt kapital da beløpet er av begrenset størrelse. Dermed blir hele beløpet inntektsført i investeringsregnskapet. Kundefordringene på kr skal føres som en inntekt i driftsregnskapet. Evt. ettergivelse av hele eller deler av fordringen utgiftsføres som tap på fordringer i drift. Eventuell rest blir ført i balansen og vil danne grunnlag for videre innfordring. Dersom fordringen tapsføres i sin helhet vil dette ikke påvirke regnskapet negativt da dette vil gå i null. Innskutt egenkapital på kr nedskrives i kommunens balanse. Regnskapsforskriften 3, fjerde ledd: Ved salg av finansielle anleggsmidler, skal en andel av salgsinntekten regnes som avkastning på innskutt kapital. Første setning kommer kun til anvendelse dersom kommunen eller fylkeskommunen har bestemmende innflytelse i selskapet. Avkastning på innskutt kapital skal regnes som løpende inntekt. Som avkastning på innskutt kapital skal regnes det beløpet kommunen eller fylkeskommunen maksimalt kunne fått i utbytte etter lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper 8-1, beregnet ved siste årsskifte før salgsdato, fratrukket utbytte utbetalt i salgsåret. Dersom kommunen eller fylkeskommunen selger kun en andel av sine finansielle anleggsmidler i selskapet, skal avkasting på innskutt kapital reduseres forholdsmessig. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen. 113

114 Vurdering av alternativer og konsekvenser Lyngen kommune har mottatt søknad fra Lyngen/Karnes IL om ettergivelse av hele gjelda. Levekårsutvalget har behandlet søknaden om ettergivelse av kundefordringen og har kommet med en tilrådning om å ettergi 50 % - se vedlegg. Kundefordringer på kr vurderes som urealistisk å innfordre. Rådmannen har også konferert med kommunerevisjonen som vurderer fordringen på samme måte, og anbefalingen er å ettergi fordringen og tapsføre dette. 114

115 Fra: Johnny Hansen Sendt: :30:40 Til: Hilde Grønaas; Stig Aspås Kjærvik Kopi: Ordfører Lyngen Emne: VS: LYNGENHALLEN DRIFT AS - AVVIKLING Vedlegg: pdf Hei, Lyngenhallen Drift AS er avviklet og selskapet er slettet i Brønnøysundregistrene. Vedlagt følger: - Avviklingsregnskap. Viser spesielt til note 4-Egenkapital, hvor avsnittet Utdeling til eier, viser hvilke aktiva som overføres til Lyngen kommune som eneeier. - Oversikt over kundefordring Lyngen/Karnes IL. - Revisors beretning til avviklingsoppgjøret. Bankinnskudd og kundefordring er nå Lyngen kommunes eie. De praktiske forhold knyttet til dette kan avklares med undertegnede. Vennlig hilsen LYNGENHALLEN DRIFT AS Johnny Hansen leder avviklingsstyre Telefon: Mobil: Øvre Jensvollvei 3, 9060 Lyngseidet e-post: johnny@jhregnskap.no -----Opprinnelig melding----- Fra: scanner@jhregnskap.no [mailto:scanner@jhregnskap.no] Sendt: 1. oktober :17 Til: Johnny Hansen <johnny@jhregnskap.no> Emne: Scanner This was sent from "RNP A9515" (Aficio MP C300SR). Scan Date: :16:34 (+0200) Queries to: scanner@jhregnskap.no This has been scanned by the Symantec Security.cloud service. For more information please visit 115

116 116

117 117

118 118

119 119

120 120

121 121

122 122

123 123

124 124

125 LYNGENHALLEN DRIFT AS Leieinntekter Lyngenhallen fra lokale idrettslag ÅR LYNGEN/KARNES IL LYNGENTURNERINGA FURUFLATEN IL LYNGSTUVA SK LENANGSØYRA IL SUM Lyngenturneringa var et samarbeide mellom Lyngen/Karnes IL og Furuflaten IL, med fordelingsnøkkel økonomi på 75% (LK) og 25% (FIL). Restanse Lyngen/Karnes IL pr. i dag ÅR FAKTURANR FAKTURABELØP RESTANSE 2007 Faktura Faktura Faktura Faktura Faktura Faktura SUM Som det fremgår her er leie delvis betalt også de årene det er restanser. Ingen restanser er foreldet. LK er purret og har hele tida erkjent gjelda. Årsaken til restansene er oppgitt å være likviditetsproblemer. 125

126 126

127 Fra: Johnny Hansen Sendt: :26:11 Til: Anette Holst Kopi: Emne: SV: Saksbehandling søknad gjeld Vedlegg: LYNGENHALLEN DRIFT AS-UTLEIE LOKALE IDRETTSLAG xlsx Hei, Vedlagt følger en oppstilling over leieinntekter til Lyngenhallen Drift AS fra lokale idrettslag årene Vedlegget viser også Lyngen/Karnes IL sin gjeld til Lyngenhallen Drift AS - nå Lyngen kommune. Tallene er hentet fra regnskapene til Lyngenhallen Drift AS. Vennlig hilsen JH-REGNSKAP AS Johnny Hansen daglig leder Telefon: Mobil: Øvre Jensvollvei 3, 9060 Lyngseidet e-post: johnny@jhregnskap.no -----Opprinnelig melding----- Fra: Anette Holst [mailto:anette.holst@lyngen.kommune.no] Sendt: 16. november :17 Til: Johnny Hansen <johnny@jhregnskap.no> Emne: Saksbehandling søknad gjeld Hei:) Har begynt å saksbehandle søknad om ettergivelse. Har du oversikt over hvor mye de lokale idrettslagene betalte hver i året i perioden til Lyngenhallen drift a/s? Fordelt på lagene. Fint om du kan sende meg det ila helga:) Mvh Anette Sendt fra min iphone This has been scanned by the Symantec Security.cloud service. For more information please visit 127

128 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2018/551-5 Arkiv: D11 Saksbehandler: Anette Holst Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 39/18 Lyngen levekårsutvalg Søknad om ettergivelse av gjeld, Lyngen/Karnes IL Vedlegg 1 Søknad om ettergivelse av gjeld Lyngenhallen Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg Behandling: Forslag fra Line P Eidet: Lyngen levekårsutvalg tilrår at søknaden fra Lyngen/Karnes IL imøtekommes. Forslag fra Willy Wikbo: Søknaden imøtekommes ikke. Forslag fra Peggy Olsen: Lyngen levekårsutvalg tilrår at søknaden fra Lyngen/Karnes IL imøtekommes med 50%. Det ble først votert over forslaget fra Willy Wikbo. VEDTAK: Lyngen levekårsutvalg forkaster forslaget fra Willy Wikbo. Vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Det ble deretter votert over forslaget fra Line P Eidet. VEDTAK: Lyngen levekårsutvalg forkaster forslaget fra Line P Eidet. Vedtatt med 6 mot 1 stemme. 128

129 Det ble tilslutt votert over rådmannens innstilling og forslaget fra Peggy Olsen. VEDTAK: Lyngen levekårsutvalg tiltrer forslaget fra Peggy Olsen. Vedtatt med 4 stemmer. 3 stemte for rådmannens innstilling. Vedtak: Lyngen levekårsutvalg tilrår at søknaden fra Lyngen/Karnes IL imøtekommes med 50%. Protokolltilførsel fra Lyngen Frp v/willy Wikbo og Samhold Lyngen v/kjell Ivar Robertsen: Lyngen Frp og Samhold Lyngen er imot at deler av gjelda ettergis. Rådmannens innstilling Lyngen levekårsutvalg tilrår at søknaden fra Lyngen/Karnes IL imøtekommes med kr Gjenstående fordring på kr innkreves. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Lyngen kommune mottok den søknad om ettergivelse av gjeld fra Lyngen/Karnes IL. Saksbehandler ba i mail av samme dag om tilleggsopplysninger til søknaden fra Lyngen/Karnes samt tallmateriale fra tidligere Lyngenhallen drift A/S. I henhold til avviklingsregnskapet til Lyngenhallen drift A/S som ble revidert 31.januar 2018 var selskapets utestående fordringer på avviklingstidspunktet kr ,- Dette gjaldt fakturaer fra 2007, 2009, 2010, 2011 og I årene hadde Lyngen/Karnes IL følgende kostander for leie av hallen: År Sum Restanse , , , , , , , , , ,- 7575,- SUM , ,- I tillegg kommer utgifter til Lyngenturneringa i perioden på kr ,- som var Lyngen/Karnes sin andel av utgiftene. (75 %) 129

130 De andre lokale idrettslagene hadde følgende utgifter i samme periode: År Furuflaten IL Lyngstuva SK Lenangsøyra IL , , ,- 2160, ,- 675, , ,- SUM ,- 2160,- 675,- For Furuflaten IL kommer i tillegg utgifter til leie av hallen i forbindelse med Lyngenturneringa på kr ,- (25 %) Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kommuneplanen Økonomiske konsekvenser Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Miljøkonsekvenser Ingen Folkehelse/friluftsliv Idrettslagene er viktige folkehelseaktører Vurdering av alternativer og konsekvenser Lyngen/Karnes IL opparbeidet seg i årene en betydelig gjeld til Lyngenhallen drift A/S. En vurdering etter likhetsprinsippet tilsier at gjelden ikke bør ettergis. Dette med bakgrunn i at andre idrettslag har betalt sine fakturaer for rettidig. Lyngen Karnes IL hadde i perioden betydelig større utgifter enn andre idrettslag til halleie både grunnet omfang av aktivitet og tilgjengelighet. Bakgrunnen for at ikke alle fakturaer er betalt er ifølge Lyngen/Karnes likviditetsproblemer. Drifta de siste årene har heller ikke klart å skape tilstrekkelig overskudd til å kunne betale ned det idrettslaget hadde i skyld til Lyngenhallen drift. Idrettslagene i Lyngen gjør en fantastisk frivillig innsats for folkehelse og trivsel i kommunen. Opp gjennom tiden har Lyngen kommune støttet idretten og frivilligheten på ulike måter, både gjennom lånegarantier og direkte tilskudd. En innkreving av utestående fordringer i sin helhet vil kunne ha uheldige konsekvenser for aktivitetsnivået i Lyngen/Karnes IL. For Lyngen kommune er ikke de utestående fordringene av kritisk betydning for kommunal drift. 130

131 En vurdering av om tiltaket vil skape presedens bør ligge bak en vurdering av eventuell sletting av gjeld. I dette tilfellet kan engangsstøtten begrunnes med likviditetsproblemer hos Lyngen/Karnes IL. Allikevel bør man nok ikke ettergi all gjeld, men forsøke å komme søker i møte. Rådmannen foreslår derfor at fordringen ettergis med kr , dvs ca 2/3. Inndekningen vedtas når det blir avklart hvordan overtakelsen av regnskapet for Lyngenhallen Drift AS blir å behandle i kommuneregnskapet. 131

132 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2018/ Arkiv: 151 Saksbehandler: Stig Aspås Kjærvik Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 95/18 Lyngen kommunestyre Fremtidig organisering av kommunestyre, formannskap, råd og utvalg Lyngen kommune Henvisning til lovverk: Lov om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven) Vedlegg 1 Mandatfordeling Rådmannens innstilling a) Kommunelovens krav til minimum dimensjonering av kommunestyre, formannskap råd og utvalg følges. b) Iverksettelse skjer etter valget høst

133 Saksopplysninger På oppfordring av ordføreren er det bedt om å vurdere kommunestyrets og formannskapets størrelse samt hvilke utvalg som er pålagt for Lyngen kommune. Dette for å ha en korrekt dimensjonering i forhold til kommunelovens krav samt redusere kostnadene. I kommuneloven er det regler om hvilke folkevalgte organer en kommune skal og kan ha, se særlig kapittel 2 De kommunale og fylkeskommunale organer, men også andre steder i loven. Enkelte organer må kommunen å ha. Det gjelder kommunestyre, formannskap (ikke for parlamentarisk styrte kommuner som i stedet har kommuneråd), kontrollutvalg og partssammensatt utvalg/ administrasjonsutvalg. Videre inneholder noen særlover krav om utvalg. Andre organer er frivillige, slik at kommunestyret selv kan velge om det ønsker å opprette dem. Dette gjelder blant annet faste utvalg, komiteer, kommunestyrekomiteer, kommunedelsutvalg og styre for institusjon. For disse organene finnes det ulike regler om hvordan de opprettes og settes sammen, hvilken myndighet de har eller kan få delegert, samt regler for åpenhet og saksbehandling for øvrig. Dette fremkommer i hovedsak i kommuneloven kapittel 2 om organene og kapittel 6 om saksbehandlingsreglene. Kommunestyre Kommunestyret er det øverste organet i kommunen, jf. kommuneloven 6. Det er dette organet som treffer vedtak på vegne av kommunen, med mindre noe annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Kommunal eller fylkeskommunal myndighet som andre forvalter, enten det er folkevalgte eller administrasjonen, gjøres i utgangspunktet på vegne av kommunestyret og under kommunestyrets politiske ansvar. Kommunestyret blir sammensatt på bakgrunn av kommunestyrevalget og i tråd med reglene i valgloven. Hvor mange medlemmer det skal være i kommunestyret, blir fastsatt av foregående kommunestyre, men skal etter 7 være et ulike tall og ha et minstetall som avhenger av kommunestørrelse. Valgbarhetsregler for kommunestyret følger av valgloven. Formannskap Formannskapet, jf. kommuneloven 8, er et organ som alle kommuner skal ha. Eneste unntak er kommuner med parlamentarisk styreform. Der er det i stedet kommuneråd, som også er et folkevalgt organ. Formannskapet skal ha minst fem medlemmer, og som medlem kan kun kommunestyrets representanter velges. Kommunestyret velger medlemmene til formannskapet, og valget skjer som avtalevalg med mindre noen krever forholdsvalg, jf. reglene i kapittel 6, som også har bestemmelser om kjønnsbalanse. Medlemmene velges for fire år. Formannskapet skal etter 8 nr. 3 behandle forslag til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. Av henholdsvis 44, 45 og 48 følger det at formannskapet skal avgi innstilling til vedtak om økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskap. Dette blir grunnlaget kommunestyret fatter vedtak på i disse sakene. I tillegg behandler formannskapet alt kommunestyret har fastsatt at det skal behandle. Formannskapet kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. 133

134 Faste utvalg Faste utvalg, jf. kommuneloven 10, er organer som kommunestyret velger om det vil opprette. Disse opprettes for kommunale formål eller for deler av den kommunale virksomheten. Kommunestyret fastsetter selv området for de faste utvalgenes virksomhet, og utvalgene kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. Slike utvalg skal ha minst tre medlemmer som velges av kommunestyret. Medlemmene trenger ikke være medlem av kommunestyret. De generelle valgbarhetsreglene ( 14) om at den som har stemmerett og bor i kommunen, er valgbar og pliktig til å ta imot valg, gjelder. En del personer med sentrale ledende stillinger i kommunen og fylkesmannen kan ikke velges. Saksbehandlingsreglene i kapittel 6 gjelder. Kommunelovens 7 inneholder flg bestemmelser om kommunestyrets sammensetning: «...2. Kommunestyrets medlemstall skal være ulike tall, som fastsettes slik for kommuner med: a. Ikke over 5000 innbyggere, minst 11» I hht pkt 3 må endring av medlemstallet vedtas av kommunestyret selv i løpet av de tre første år av valgperioden, med virkning fra kommende valgperiode. Dette innebærer at kommunestyret må vedta endringer innen utgangen av desember 2018, for at dette skal ha virkning fra høsten Kommunelovens 8.1: «Kommunestyret og fylkestinget velger selv henholdsvis formannskap og fylkesutvalg på minimum 5 medlemmer...» Ikke krav om oddetall, men anbefales sterkt. Av kommentarene til loven fremgår det at det må antas at formannskapets medlemstall ikke kan endres i løpet av valgperioden. Kommunelovens 10 Faste utvalg. Komiteer: Kommunestyret og fylkestinget kan selv opprette faste utvalg for kommunale og fylkeskommunale formål eller for deler av den kommunale eller fylkeskommunale virksomhet. Slike utvalg skal ha minst tre medlemmer. Kommunestyret kan i hht 10.6 når som helst omorganisere eller nedlegge faste utvalg og komiteer. 134

135 Lovbestemte utvalg: - kommunestyret (min 11) - formannskapet (min 5) - kontrollutvalget (min 3) - Råd for folkehelse (eldrerådet og råd for funksjonshemmede) (k-styre bestemmer antall) - valgstyre/samevalgstyre (k-styre bestemmer antall) - arbeidsmiljøutvalget (like mange fra arbeidsgiver som arbeidstaker protokoll) - personal- og arbeidsgiverutvalget (protokoll om tre fra arbeidstakersiden) Reduksjon i antall folkevalgte, antall utvalg og endring i møtetid kan gi en innsparing på minimum på ramme 1. Kommunelovens minsteantall til kommunestyret og formannskap for kommuner med innbyggere opp til personer er henholdsvis 11 og 5. Ved å redusere antallet i kommunestyret til 13 vil dette utgjøre en innsparing på kr ,00 gjeldende fra Ved å legge kommunestyremøter på ettermiddag- og kveldstid kan man allerede fra 2019 dekke inn rammekuttet på kr ,00 ved reduksjon av tapt arbeidsfortjeneste, og deler av rammekuttet i økonomiplanperioden ved redusert antall medlemmer i kommunestyret. Kostnader til merarbeid/overtid for møtesekretær er tatt med i beregningen Reduksjon Kommunestyret Reduksjon Formannskap Reduksjon politiske utvalg

136 Kommunestyret - mandatfordeling Forutsetning: - Valgoppgjøret ved kommunestyrevalget 2015 (listestemmetall korrigert for slengere) 19.repr 17 repr 15 repr 13 repr 11 repr AP LTL H SH KRF MDG SP FRP

137 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2018/310-4 Arkiv: M80 Saksbehandler: Stig Aspås Kjærvik Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 127/18 Lyngen formannskap /18 Lyngen kommunestyre Brannvernsamarbeid og ny organisering Henvisning til lovverk: LOV Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsloven) Vedlegg 1 Avtale om brannvernsamarbeid i Nord-Troms mellom kommunene: Lyngen, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen 2 Utkast til avtale om samarbeid mellom Lyngen kommune og Tromsø kommune - brannvernsamarbeid Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: Lyngen formannskap besluttet å lukke møtet under rådmannens orientering, jfr offl 13 og fvl 13 1.ledd pkt 1. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Vedtak: Kommunene Lyngen, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen skal fra utvide brannvernsamarbeidet i Nord-Troms. Brannsamarbeidet inneholder lederstillinger jfr. Dimensjoneringsforskriften (leder brann- og redningsvesenet, leder forebyggende og leder beredskap, samt feiertjenesten). 137

138 Kommunestyret godkjenner forslag til revidert samarbeidsavtale Rådmannens innstilling Kommunene Lyngen, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen skal fra utvide brannvernsamarbeidet i Nord-Troms. Brannsamarbeidet inneholder lederstillinger jfr. Dimensjoneringsforskriften (leder brann- og redningsvesenet, leder forebyggende og leder beredskap, samt feiertjenesten). Kommunestyret godkjenner forslag til revidert samarbeidsavtale Saksopplysninger Kommunene er i henhold til Brann- og eksplosjonsvernloven 9 samt Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, pålagt å ha et brannvesen som skal ivareta brannforebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Kommunens oppgaver etter brannvernlovens 11 kan helt eller delvis overtas av et annet brannvesen, jf. 15. Kommunene skal sikre at brannvesenet er organisert og bemannet med personell som har tilstrekkelig kompetanse i forhold til de oppgaver de er tillagt. Ny dimensjoneringsforskrift Regjeringen har gitt direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å legge frem forslag til nye krav i forskrift om organisering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) som er tilpasset større brannsamarbeid og ny utdanningsmodell for brann- og redningspersonell. Blant annet skal følgende vurderes: Krav om ledelse på heltid, både når det gjelder brannsjef og lederfunksjoner innenfor forebygging og beredskap Krav om å etablere fagmiljøer som gir bred kompetanse og god kunnskapsutvikling innenfor forebygging, håndtering av hendelser og samvirke med andre beredskapsaktører Kompetansekrav til forebyggende personell som er tilpasset krav i forskrift om brannforebygging Krav til kompetanse som er tilpasset kommende utdanningsmodell for brann- og redningspersonell Krav som sikrer at ressursene til et brann- og redningsvesen kan forflyttes og brukes nasjonalt dersom det er behov for det. Utkast til ny dimensjoneringsforskrift ble lagt fram for Justisdepartementet , og forskriften sendes videre ut på høring etter at departementet har behandlet saken. Det betyr i praksis at om ny dimensjoneringsforskrift blir vedtatt med dagens forslag, så blir alle kommuner pålagt lederstillinger på heltid (leder brann- og redningsvesenet, leder forebyggende, leder innsats og leder beredskap) Flere kommuner bør samarbeide om å oppfylle kravene til lederstillingene. 138

139 Lederen av brann- og redningsvesenet skal ha en stedfortreder. Kommune Fast del Variabel Sum fordeling Lyngen , ,00 Kåfjord , ,00 Skjervøy , ,00 Nordreisa , ,00 Kvænangen , ,00 Kontrollsum , ,00 Tabellen viser total kostnad på faste heltidsstillinger etter ny dimensjoneringsforskrift for alle kommuner uten samarbeid Ny utdanningsreform Den offentlige fagskolen planlegges etablert med studiestart høsten Ny utdanning har som mål at alle brannkonstabler, uavhengig om de jobber hel- eller deltid, skal ha kompetanse til å løse primæroppgavene til brann- og redningsvesenet. Arbeidet med utvikling av en ny deltidsutdanning er i startgropa, og vil dra veksler på kunnskap og erfaringer fra arbeidet med etablering av fagskole i Tjeldsund. Den nye utdanningen av deltidspersonnel skal være fleksibel, både når det gjelder praktisk og teoretisk undervisning. Innsatstid Regjeringen foreslår at dagens krav til brann- og redningsvesenets innsatstid skal opprettholdes, se figur 5.3 Dette skal sikre fortsatt lokal tilstedeværelse av brannmannskaper og ressurser. Figur 5.3 Innsatstid i brann- og redningsvesenet (DSB) Vurdering Felles brannberedskap skal sikre samarbeidskommunene lik pris på tjenester som utføres av brannvernsamarbeidet. Samarbeidet skal ha felles økonomiske mål innenfor de krav som stilles i lov og forskrift. Dette vil gi optimal tjenesteyting for regionen. Brannsjef/forebyggende og leder beredskap KOMMUNE BUDSJETT 2018 KALKYLE

140 1938 Lyngen Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen SUM Kostnader forbundet med alternativ etter dimensjoneringskravet med kostnadsfordeling, 40 % av totalkostnaden fordeles fast, 60 % fordeles etter innbyggertall i den enkelte samarbeidskommune pr hvert år. Feiertjenesten KOMMUNE BUDSJETT 2018 KALKYLE Lyngen (475,-) (385,-) pr. røykløp 1940 Kåfjord (376,-) (385,-) pr. røykløp 1941 Skjervøy (376,-) (385,-) pr. røykløp 1942 Nordreisa (376,-) (385,-) pr. røykløp 1943 Kvænangen (376,-) (385,-) pr. røykløp SUM Feiertjenesten er innenfor selvkostområdet med kostnadsfordeling etter antall røykløp i den enkelte kommune pr hvert år. Prisen pr. røykløp 2019 kalkuleres til 385,- Budsjett 2018 Budsjett 2019 Endring Sum tjeneste: 3391 BRANN OG REDNING Dette er forutsatt avtaleinngåelse med IKS Nord Troms på brannvern og beredskap. Ved inngåelse med Tromsø Brann og Redning i 28 samarbeid vil kostnadene være høyere. Tilsyn og feiing overføres IKS-samarbeidet og er tatt med i vurderingen. Fremtidig organisering av brannkorps vil vurderes i Organisering av brannberedskapen i Nord-Troms Framtidig organisering av brannberedskapen i Nord-Troms 140

141 141

142 Avtale om brannvernsamarbeid Mellom Kommunene Lyngen, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen 1 Intensjon Kommunene er i henhold til Brann- og eksplosjonsvernloven 9 samt Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, pålagt å ha et brannvesen som skal ivareta brannforebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Kommunens oppgaver etter brannvernlovens 11 kan helt eller delvis overtas av et annet brannvesen, jfr. 15. Kommunene skal sikre at brannvesenet er organisert og bemannet med personell som har tilstrekkelig kompetanse i forhold til de oppgaver de er tillagt. Brannsamarbeidet skal jobbe for et trygt og godt samfunn, med fokus på forebyggende og beredskapsrelaterte oppgaver. 2 Formål Samarbeidsavtalen skal sikre at samarbeidskommunene tilfredsstiller de lovkrav som stilles jfr. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 3 Målsetting Hovedmålsettingen for denne samarbeidsavtalen vil være å få en optimal utnyttelse av brannvernressursene. Dette vil medføre økt kompetanse og kapasitet for de lovpålagte brannvernoppgavene i samarbeidskommunene og vil gjøre seg gjeldende innenfor forebyggende og beredskapsrelaterte arbeidsoppgaver. Samarbeidet vil kunne stille med fagkompetanse og erfaring innen brannfaglige oppgaver. 4 Organisering og administrativ plassering Kommunestyret er det øverste organet i kommunen, kommunestyrets myndighet delegeres til administrasjonssjef (rådmann) og videre til brannsjefen etter kommunelovens system, jf. kommunelovens 6. Gjennom delegasjonsfullmakt gitt av det enkelte kommunestyret vil brannsjefen utøve sine arbeidsoppgaver og plikter etter gitt lovverk. Samarbeidet organiseres som et Vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28-1a / 28-1 e. Samarbeidsavtalen. Styret i samarbeidstiltaket utgjøres av rådmennene/administrasjonssjefene i samarbeidskommunene. Styrets leder velges av styre for to år av gangen. Samarbeidstiltaket er ikke ett eget rettssubjekt, Vertskommunen har arbeidsgiveransvaret for de ansatte og er juridiske ansvarlig. 142

143 Nødvendig samling organiseres av brannsjefen. Brannsjefen er daglig leder og rapporterer til styret. Antallet ansatte fremkommer gjennom punkt 5 og 6 i avtalen. 4.1 Delegert myndighet i samarbeidskommunene Kommunestyret i Lyngen, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen delegerer med denne avtalen oppgaver etter Brann- og eksplosjonsvernloven til rådmannen. Rådmannen/Administrasjonssjefen videre delegerer sin myndighet til brannsjefen. 5 Samarbeidsområder Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen åpner for utstrakte samarbeidsformer på samtlige områder innen brannfaglige arbeidsoppgaver. Samarbeidsområder som følger av denne avtale er basert på de lovpålagte oppgavene som følger av Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter. 5.1 Brannsjef Brannsjefen har ansvaret for å gjennomføre brannvesenets oppgaver etter brannvernlovgivningen. Brannsjefen skal legge til rette for at de lovbestemte arbeidsoppgavene, jf. Brann- og eksplosjonsvernlovens 11, planlegges og utføres på en tilfredsstillende måte. Brannsjefens ansvar og plikter i forbindelse med forebyggende oppgaver fremgår av Brann- og eksplosjonsvernloven. Brannsjefen har rett til å uttale seg i brann faglige spørsmål, og uttalelsen skal følge saken til besluttende organ. 5.2 Dimensjonering Samarbeidet inneholder følgende stillingshjemler: 100 % brannsjef 100 % leder forebyggende (varabrannsjef) 100 % forebyggende personell 400 % feier personell 100 % leder beredskap Stillinger følger krav gitt i dimensjoneringsforskriftene og endringer legges fram for godkjenning i styret. 5.3 Brannsjefens stedfortreder Brannsjefens stedfortreder har samme myndighet som brannsjefen og skal til enhver tid kunne løse de arbeidsoppgavene som ligger til brannsjefen. 5.4 Alarmering/radiosamband Samarbeidskommunene skal ha utstyr for formidling av alarmmeldinger fra nødalarmeringssentral og direkte til innsatspersonellet. Videre ha inngått avtale om varsling av brann og ulykker ifra en nødalarmeringssentral. 143

144 5.5 Forebyggende brannvern Arbeidsoppgavene i forbindelse med forebyggende brannvern inngår i forebyggende avdeling i brannsamarbeidet. Denne avdeling vil stå ansvarlig for planlegging, gjennomføring og evaluering av brannforebyggende arbeidsoppgaver i den enkelte samarbeidskommune. Forebyggende avdeling skal utføre brannteknisk saksbehandling for brannsjefen etter Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter Arbeidsplan Hvert kalenderår skal brannsjefen, sammen med avdelingene, utarbeide nødvendige planer for aktivitet innenfor lovpålagte arbeidsoppgaver jfr. 11. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver Tilsyn av særskilte brannobjekt Forebyggende avdeling i brannsamarbeidet skal utføre tilsyn for den enkelte kommune i henhold til Brann- og eksplosjonsvernlovens Informasjonsvirksomhet Informasjonsplikten ihht. Brannvernloven 11 og forskrift om brannforebygging ivaretas av samarbeidet Feiing og tilsyn med fyringsanlegg Brannsamarbeidet skal utføre de arbeidsoppgaver som den enkelte kommune er pliktet til gjennom forskrift om brannforebygging. Tjenesten skal utføres i henhold til de faglige normer/standarder som til enhver tid gjelder. Feiertjenesten ligger under forebyggende avdeling og rapporterer til leder forebyggende. Brannsamarbeidet jobber etter forskrift om brannforebygging. 5.6 Beredskap Denne avdelingen vil stå ansvarlig for planlegging, gjennomføring og evaluering av beredskapsrelaterte oppgaver for den enkelte samarbeidskommune. Beredskapsavdeling skal utføre brann og redningsoppgaver for brannsjefen etter Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter Øvelse/opplæring av beredskap Beredskapsavdelingen er ansvarlig for øvelser og opplæring som ivaretar den enkelte samarbeidskommunes interesser. 5.7 Felles innkjøpsordninger Gjennom denne avtalen vil brannsamarbeidet inngå felles rammeavtaler for innkjøp. Rammeavtalene forhandles frem for å ivareta kvalitet, pris, betalingsbetingelser. 6.0 Fordeling av kostnader Kostnader etter denne avtalen fordeles ihht. Regnskap og fordelingsnøkkel pr hvert år. 40 % av totalkostnaden fordeles fast. 60 % av totalkostnaden fordeles etter innbyggertall. 144

145 Samarbeidskommunene forplikter seg til å stå for kostnader knyttet til godkjent kontorlokale med tilfredsstillende infrastruktur for stillinger som er lokalisert i egen kommune. Samarbeidskommunene forplikter seg til å stå for kostnader knyttet til godkjent lokalitet for lokal brannberedskap (brannstasjon, branngarasje, depot) i egen kommune. Samarbeidskommunene forplikter seg til å stå for kostnader knyttet til investering i egen kommune. Forslag til investeringer legges fram for brannsjefen og behandles av styret før det legges fram for kommunestyrene. Brannsjefens forslag til budsjett og økonomiplan for brannvernområdet i den enkelte kommune og i samarbeidet behandles av styret i brannsamarbeidet. 6.1 Feiing og tilsyn med fyringsanlegg Kostnader etter denne avtalen fordeles etter antall røykløp pr hvert år i den enkelte kommune. Feiertjenesten fordeles etter selvkostprinsippet. Kommunene krever inn gebyr sammen med andre kommunale gebyr. Brannvernsamarbeidet administrerer grunnlaget for fakturering. 7 Evaluering Det skal årlig avholdes evalueringsmøte for eventuelt å forbedre avtalen. Brannsjefen samordner evalueringen. Evalueringen legges inn som en del av årsmeldingen. 8. Oppsigelse Oppsigelse er minimum 12 måneder. Uttreden skjer pr Oppsigelse av avtalen vedtas av kommunestyret. 9. Ikrafttreden Avtalen gjelder fra og er vedtatt i: Kommunestyre, Lyngen sak 0000/ Kommunestyre, Kåfjord sak 0000/ Kommunestyre, Skjervøy sak 0000/ Kommunestyre, Nordreisa sak 0000/ Kommunestyre, Kvænangen sak 0000/

146 5. SEPTEMBER 2018 UTKAST TIL AVTALE OM SAMMARBEID MELLOM LYNGEN KOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE BRANNVERNSAMARBEID ØYSTEIN SOLSTAD BRANN OG REDNINGSSJEF TROMSØ KOMMUNE LYNGEN KOMMUNE 146

147 1. Intensjon Kommunene er i henhold til Brann- og eksplosjonsvernloven og Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen pålagt å sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Kommunene skal sikre at brannvesenet er organisert og bemannet med personell som har tilstrekkelig kompetanse i forhold til de oppgaver de er tillagt. Kommunens oppgaver etter brannvernlovens 11, kan helt eller delvis overtas av et annet brannvesen, jf Formål Samarbeidsavtalen mellom Tromsø kommune og Tromsø kommune er basert på de krav som følger av dagens Brann- og eksplosjonsvernlov med tilhørende forskrifter. Avtalen omhandler kommunenes oppgaver jfr. 2-5 i Forskrift om organisering og dimensjonering; Brannsjef og avdelingsledelse forebyggende, samt pkt a og b i Brannvernlovens 11; gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak, samt gjennomføre brannforebyggende tilsyn. 3. Målsetting Hovedmålsettingen for avtalen vil være å få en optimal utnyttelse av brannvernressursene. En slik optimalisering vil medføre økt kompetanse og kapasitet for de lovpålagte brannvernoppgavene i Lyngen kommune. Dette vil gjøre seg gjeldende spesielt innenfor forebyggende arbeidsoppgaver. Lyngen kommune vil bli tilknyttet Tromsø kommunale brannvesen (Tromsø Brann og redning) som til enhver tid vil kunne stille med høy fagkompetanse og lang erfaring innen brannvernrelaterte arbeidsoppgaver. Ved utførelse av arbeidsoppgaver for Lyngen kommune etter denne avtale, plikter Tromsø kommune å stille med personell som kan fremvise høy brannfaglig fagkompetanse. 4. Administrativ plassering Kommunestyret er i den enkelte kommune den øverste brannfaglige myndighet i sin kommune. Brannfaglig myndighet skal utøves av kommunestyret og brannsjefen. Gjennom delegasjonsfullmakt gitt av den enkelte kommune, vil brannsjefen utøve sine arbeidsoppgaver/plikter etter gitt lovverk. 4.1 Delegert myndighet i Tromsø kommune Kommunestyret i Tromsø har den delegert oppgaver etter Brann- og eksplosjonsvernloven til rådmannen. Rådmannen videredelegerte sin myndighet til brannsjefen den Delegert myndighet i Lyngen kommune Kommunestyret i Lyngen kommune har i K-sak 051/02 den delegert oppgaver etter Brann- og eksplosjonsvernloven til administrasjonssjefen/rådmannen. Rådmannen videredelegerte sin myndighet til brannsjefen i Tromsø kommune, som heretter også er brannsjef i Lyngen kommune, den 5. Samarbeidsområder Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen åpner for utstrakte samarbeidsformer på samtlige områder innen brannvernrelaterte arbeidsoppgaver. Samarbeidsområder som følger av denne avtale er basert på de lovpålagte arbeidsoppgavene som følger av Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter, samt praktiske gjøremål som følge av brannordningen

148 5.1 Brannsjef Lyngen kommune og Tromsø kommune inngår avtale om felles brannsjef med stedfortreder for de to kommunene. Brannsjefen har ansvaret for å gjennomføre brannvesenets oppgaver etter brannvernlovgivningen i forhold til tilgjengelige ressurser. Brannsjefen må som daglig leder med ansvar for brannvesenet, legge til rette for at de lovbestemte arbeidsoppgavene, jf. Brann- og eksplosjonsvernlovens 11, planlegges og utføres på en tilfredsstillende måte. Det presiseres at avtalen ikke innebærer endringer i forhold til den formelle myndighetsutøvelsen av brannsjeffunksjonen, - jf. delegasjon fra rådmannen i Lyngen kommune (dato).. til brannsjefen i Tromsø kommune. Brannsjefens ansvar og plikter i forbindelse med brannforebyggende oppgaver fremgår av Brannog eksplosjonsvernloven, samt spesifiserte forebyggende arbeidsoppgaver i forskrift om brannforebygging. Brannsjefen har rett til å uttale seg i brannfaglige spørsmål, og uttalelsen skal følge saken til besluttende organ. Brannsjefen skal ha et delegert ansvarsområde gitt av kommunestyrene. Delegasjonsfullmaktene må klart definere hvilke områder (paragrafer) som er delegert til brannsjefen og hvilke områder som kommunestyrene ikke har delegert. 5.2 Brannsjefens stedfortreder Brannsjefens faste stedfortreder har den samme myndighet som brannsjefen og skal til enhver tid kunne fylle den samme myndighetsfunksjon som brannsjefen når denne ikke er tilstede. 5.3 Alarmering/radiosamband Lyngen kommune har inngått avtale datert med Tromsø kommune om varsling av brann og ulykker. Denne avtale forutsettes fortsatt videreført og tilpasset de forhold som følger av ny brannordning og forhold nevnt i denne avtale. 5.4 Forebyggende brannvern Lyngen kommune blir gjennom denne avtale tilknyttet Tromsø Brann og redning, Enhet for forebyggende brannvern. Enheten vil stå ansvarlig for planlegging og gjennomføring av tilsyn og rapportskriving, samt oppfølgende saksbehandling med tanke på purring, pålegg og eventuelt oppfølgende reaksjon. All saksbehandling skal utføres iht. Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter Dimensjonering av forebyggende brannvern Lyngen kommune er opplyst å inneha 2875 innbyggere. Iht. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 3-2, medfører dette at Lyngen kommune skal avsette 29 % årsverk til forebyggende brannvern. I tillegg kommer krav til leder av forebyggende enhet som med bakgrunn i innbyggertallet utgjør 7 % årsverk. Dette medfører at Lyngen kommune gjennom godkjent brannordning skal dokumentere 36 % årsverk avsatt til brannforebyggende oppgaver Plan Før utløpet av hvert kalenderår skal det utarbeides et forslag til forebyggende plan over neste års brannforebyggende aktivitet i Lyngen kommune. Forslag til plan skal utarbeides av Enhet for forebyggende brannvern i Tromsø Brann og redning Branntilsyn Forebyggende enhet i Tromsø Brann og redning skal utføre branntilsyn for Lyngen kommune i henhold til Brann- og eksplosjonsvernlovens 13. Tilsynet utføres i de bygninger og anlegg som kommunestyret i Lyngen (eventuelt brannsjefen etter delegert fullmakt) har vedtatt i medhold av Brann- og eksplosjonsvernlovens 13. Tilsynet gjennomføres iht. tilsynsordninger hjemlet i Forskrift av 17. desember 2015 nr om forebygging, 18 «Risikobasert tilsyn». Avtalen dekker, inkludert avdelingsledelse, 36 % årsverk brannforebyggende arbeid i kommunen

149 5.4.4 Feiing og tilsyn med fyringsanlegg Tromsø Brann og redning skal utføre de arbeidsoppgaver som Lyngen kommune er pliktet til gjennom 17 i Forskrift om brannforebygging (risikobasert feiing og tilsyn av fyringsanlegg). I henhold til nevnte forskrift skal følgende utføres: a. Feiing av røykkanaler i fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger, herunder også fritidsboliger, b. Tilsyn med at fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger er intakt, fungerer som forutsatt og ikke forårsaker brann eller annen skade. Tilsynet inkluderer også fritidsboliger, c. Kontroll av fyringsanlegg etter brann eller eksplosjon i eller i tilknytning til anlegget, d. Motivasjons- og informasjonstiltak om brannfaren ved fyring, om riktig fyring og om opptreden ved brann i fyringsanlegget. Tjenesten skal utføres i Lyngen kommune etter de samme faglige normer som for Tromsø kommune Saksbehandling iht. særlovgiving Avtale om tilsyn og saksbehandling skal også gjelde følgende saksområder med vektlegging av de samme krav som for tilsvarende saksbehandling i Tromsø kommune. Dette gjelder følgende områder: 1. Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff 2. Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen 3. Forskrift om arrangement i byggverk og byrom, Tromsø kommune, Troms (lokal forskrift). Jf pkt. 1. «Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff», skal Lyngen brann og redning etter avtale føre tilsyn og kontroll med godkjente detaljister (utsalgssteder) etter avsluttet saksbehandling av Enhet for forebyggende brannvern, ved årlig salg av pyroteknisk vare (fyrverkeri) i Lyngen kommunen Informasjonsvirksomhet Utøvelsen av informasjonsplikten i Lyngen kommune deles likt mellom forebyggende enhet ved Tromsø Brann og redning og brannvesenet i Lyngen kommune. Tromsø Brann og redning har ansvar for tilretteleggingen for dette Øvelse/opplæring av personell i kommunale bygg Lyngen kommune har i dag selv ansvar for brannøvelser og brannvernopplæring av sine ansatte ved kommunale bygg som; skoler, barnehager, sykehjem og lignende. Som en fast ordning kan det avtales at Tromsø Brann og rednings brannfaglige instruktører årlig utfører bistand til slik undervisning/øvelser. Tjenesten faktureres særskilt etter medgått tid og enhver tids satser for slik tjeneste, - jf. Tromsø kommunes betalingssatser Brannteknisk bistand i byggesaker Brannteknisk byggesaksbehandling er ikke en lovpålagt oppgave for brannvesenet, men det er en uvurderlig fordel at brannvesenet får uttale seg i større byggesaker på et tidlig tidspunkt. Slik som deltakelse i forhåndskonferanser. Dersom det er ønskelig kan Lyngen kommune kjøpe denne tjenesten fra Tromsø Brann og redning. Tjenesten faktureres særskilt etter medgått tid og enhver tids satser for slik tjeneste, - jf. Tromsø kommunes betalingssatser. 5.5 Beredskap Tromsø kommune og Lyngen kommune har ikke samarbeid om brann- og ulykkesberedskap utover hva Brann- og eksplosjonsvernloven hjemler av gjensidig bistand i 15. Lyngen kommune og Tromsø kommune skal etter denne avtalen ha felles avdelingsleder beredskap. Det forutsettes at Lyngen kommune har egne utrykningsledere og røykdykkere i sin lokale beredskap, samt en 149 3

150 lokal «brannmester» i stillingsbrøk tilpasset behov i forhold til oppfølgende vedlikehold av bilpark, materiell og utstyr mm. Dette inkluderer også tilrettelegging og gjennomføring av årsplan for planlagte øvelser og opplæring Overordnet vakt Lyngen kommune skal ikke per i dag ha overordnet innsatsledelse i fast vaktberedskap. Utrykningslederne i Lyngen kommune fører kommandoen på vegne av brannsjefen ved brann- og ulykkessituasjoner i Lyngen kommune. Jfr. pkt Særskilt utrustning til bruk ved ulykker med personskade Tromsø Brann og redning skal rykke ut med nødvendig frigjøringsutstyr og opplært personell til trafikkulykker og lignende når Lyngen kommune har behov for bistand utover egne ressurser innenfor dette beredskapsområdet Kompetanseutvikling/øvelser av beredskap Lyngen kommune inngår avtale med Tromsø kommune om opplæring/kompetanseutvikling av sine brannmannskaper. Som en fast ordning inngås det avtale at Tromsø Brann og redning, med kvalifisert fagpersonell, årlig utfører undervisning/øvelsesbistand ovenfor brannmannskapene i Lyngen kommune. Øvelsene skal tilrettelegges og gjennomføres av Tromsø Brann og redning, som fakturere Lyngen kommune for medgått instruksjonstid, samt dekning av øvrige faktiske kostnader. Enhet for beredskap utarbeider i samarbeid med Lyngens lokale brannmannskaper årlige planer for dette HMS rutiner/prosedyrer, planer Det avtales at Tromsø kommune v/enhet for beredskap, overfører egne HMS-rutiner til Lyngen brannvesen, herunder; tilrettelegging for kontroll/sjekk av bilpark, materiell og utstyr, samt at det utarbeidelses prosedyrer som implementeres i alle ledd Driftsmøter og evaluering Det inngås avtale om i alt fire årlige driftsmøter med brannmannskapene i Lyngen kommune som årlig evalueres med sikte på å oppnå best mulig effekt og ressursutnyttelse av samarbeidet. 5.6 Felles innkjøpsordninger Driften av et brannvesen er avhengig av en del teknisk materiell og verneutstyr. Innkjøp av slikt materiell er tidkrevende med hensyn på kvalitet og funksjon. Gjennom denne avtalen vil Lyngen kommune kunne benytte de samme rammeavtaler som Tromsø kommune benytter ved innkjøp av brannmateriell. Rammeavtalene er forhandlet frem for å ivareta kvalitet, pris, betalingsbetingelser og lignende. 6. Kompensasjon For ytelser etter denne avtalen betaler Lyngen kommune til Tromsø kommune følgende (à jour pr ): 6.1 Stillingsbrøker Avtalen omhandler kommunenes oppgaver jf. 2-5 i Forskrift om organisering og dimensjonering; Brannsjef, juridisk ansvar avdelingsledelse beredskap, juridisk ansvar avdelingsledelse forebyggende brannvern, samt pkt. a og b i Brannvernlovens 11; gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak, samt gjennomføre brannforebyggende tilsyn i særskilte brannobjekt. Jf. forannevnte forskriftskrav innebærer å skulle dekke 7 % lovpålagt brannsjeffunksjon, 7 % juridisk ledelse av beredskap avdeling, samt resterende 36% fordelt mellom lovpålagte forebyggende oppgaver og juridisk ledelse av forebyggende avdeling

151 Inngåtte samarbeidsavtale er basert på følgende kjente kostnader per Lønnskostnad brannsjef funksjon (7 % årsv) inkl. sos. kostnader Kr Lønnskostnader juridisk ledelse beredskap (avd. ledelse 7%)) inkl. sos. kostnader Kr Lønnskostnad forebyggende avtale inkl. avd. ledelse (7%) og sos. kostnader Kr Reisekostnader/tidsforbruk forebyggende tjenester Kr Fakturering feiing og tilsyn av fyringsanlegg inkl. påslag reisetid (1,35) Kr Fakturerer feiing og tilsyn av fyringsanlegg tilknyttet fritidsboliger inkl. Kr påslag reisetid (1,35). Andel Gemini varsling inkl. SMS varsling feiing/tilsyn Kr Utvidet saksbehandling jf. avtale pkt Kr Andel av årlige kostnader tilknyttet lisens programvare og Powel Kr matrikkelsync. Andel administrasjonskostnader kr x 1,03 Kr Sum årlige kostnader Kr Reise- og oppholdskostnader Tromsø Brann og redning skal skrive reiseregninger etter Statens satser etter alle oppdrag i Lyngen kommune. Dette gjelder bl.a. etter følgende oppdrag: Branntilsynsbefaringer, tilsyn av farlig stoffanlegg, feiing- og tilsyn av fyringsanlegg, opplæring, øvelser, møter, befaringer og lignende. Brannsjefen rapportere til rådmannen kvartalsvis. 6.3 Administrative kostnader Til dekning av administrative kostnader; telefon, kontorrekvisita, kopiering, porto, andel kontorlokaler ol. betales et årlig beløp, à jour per på kr Tjenester ut over avtalen For oppgaver som brannteknisk byggesaksbehandling, deltakelse på forhåndskonferanser, oppfølgende kontroll av tidligere tilsyn, brannforebyggende informasjon og opplæring, samt øvelser og opplæring av brannmannskaper, avtales det i hvert tilfelle pris for tjenesten. Ved kjemikalieuhell/ulykker ol, vil Tromsø Brann og redning etter avtale kunne stille med nødvendig kompetanse/kjemikaliedykkere. 6.5 Prisregulering/betalingsbetingelser Tromsø kommune sender regning hvert år for utført tjeneste. Regningen sendes med 1. mnd. betalingsfrist. Pkt. 6.1 og 6.3 reguleres iht. kommunal deflator som kunngjøres årlig i statsbudsjettet. Pkt. 6.2 pris-reguleres i henhold til enhver tid gjeldende reiseregulativ. 7 Ikrafttreden Avtalen trer i kraft Avtalen løper inntil den blir reforhandlet eller sagt opp. Hver av partene kan kreve reforhandling av avtalen med minst 3 måneders varsel. Oppsigelse av avtalen krever 6 måneders varsel

152 8 Evaluering Partene er enig om at det årlig i løpet av 1. kvartal avholdes et evalueringsmøte for å vurdere om avtalen virker som forutsatt. Lyngen kommune innkaller til møte og samordner evalueringen. Tromsø brann- og redning tar forbehold om ikrafttreden av varslet ny dimensjoneringsforskrift og eventuelle endringer som måtte komme av denne. 9 Tvist Eventuell tvist skal avgjøres ved voldgift, der hver av partene oppnevner sin representant og dommer fra Nord-Troms Tingrett. Lyngen kommune, den Rådmann Lyngen kommune Tromsø kommune, den Administrasjonssjef Tromsø kommune 6 152

153 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2017/ Arkiv: 026 Saksbehandler: Liv-Merethe Sørensen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Lyngen Råd for folkehelse Lyngen levekårsutvalg 126/18 Lyngen formannskap /18 Lyngen formannskap /18 Lyngen kommunestyre Opprettelse av interkommunalt barnevernsamarbeid Henvisning til lovverk: Barnevernlovens Lovens formål Barnevernloven Kommunens ansvar Barnekonvensjonens artikkel 3, Barnevernloven 4-1 og Barneloven 43, 48 og 55. Barnevernloven 1-4 krever at tiltak og tjenester etter loven skal være forsvarlige. Barnevernloven 2-3 b andre ledd regulerer Fylkesmannen sitt ansvar for råd, veiledning og tilsyn med kommunene Vedlegg 1 Interkommunalt barnevernsamarbeid 2 Håndbok om akuttberedskap i kommunalt barnevern 3 Samarbeidsavtale barnevern 4 Organisering Barnevernsvakt 5 Høring Kvænangen- Nordreisa 6 Høring Skjervøy 7 Tildeling av prosjektskjønnsmidler - akuttberedskap i barnevernet i Nord-Troms 8 høringsinnspill barnevern 9 Samarbeidsavtale om barnevernssamarbeid i Nord-Troms Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: Forslag fra Dan-Håvard Johnsen: Rådmannen utreder mulighet for samarbeid etter alternativ 2 og 3 eller muligheten for å stå alene (alternativ 4). 153

154 VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer forslaget fra Dan-Håvard Johnsen. Enst Vedtak: Rådmannen utreder mulighet for samarbeid etter alternativ 2 og 3 eller muligheten for å stå alene (alternativ 4). Rådmannens innstilling til formannskapet 18:12.18: - Interkommunalt barnevernsamarbeid etter kommunelovens 27 i forhold til kompetanseheving og tiltak. - Akuttberedskap fra 2019 ivaretas av egen barneverntjeneste. Rådmannens innstilling til formannskapet : Saken fremmes med tre alternative innstillinger: Alternativ 1: 1. Lyngen kommune etablerer interkommunalt samarbeid om felles barneverntjeneste med Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy og Kåfjord. Anbefalingene i sluttrapport «Interkommunalt barnevernsamarbeid i Nord Troms» legges til grunn. 2. Samarbeidet etableres som et administrativt vertskommunesamarbeid i medhold av kommunelovens 28 1-b. 3. Kommunestyret godkjenner vedlagte samarbeidsavtale. 4. Samarbeidet iverksettes fra og med 1. januar I perioden fra positivt vedtak og fram til dato skal samarbeidskommunene avdekke og avklare alle praktiske spørsmål, slik at samarbeidet kan skje så effektivt som mulig fra iverksettelsesdato. 5. Med bakgrunn i gitt frist, , iverksetter kommunene en formalisert akuttberedskap fra samme dato. I tiden fra positivt vedtak fram til gitt dato skal samarbeidskommunene avdekke og avklare alle praktiske spørsmål slik at samarbeidet kan skje så effektivt som mulig fra tidspunktet for iverksettelse. Anbefalingene i sluttrapport fra Noodt & Reiding legges til grunn for samarbeidet. 6. Samarbeidskommunene fordeler kostnadene i samarbeidet etter vanlig fordelingsnøkkel 40 / % av totalkostnaden fordeles fast mellom samarbeidskommunene. 60 % fordeles etter innbyggertall i den enkelte samarbeidskommune per hvert år. 7. Kommunestyret ber rådmannen foreta videredelegering av sin myndighet til vertskommunen for de oppgaver som skal utføres og avgjørelser som skal treffes etter vertskommuneavtalen (jfr. kommunelovens 28-1 b pkt 3). Alternativ 2: 154

155 1. Kommunene inngår kun et samarbeid om formalisert akuttberedskap. Med bakgrunn i gitt frist, , iverksetter kommunene et slikt samarbeid fra samme dato. I tiden fra positivt vedtak fram til gitt dato skal samarbeidskommunene avdekke og avklare alle praktiske spørsmål slik at samarbeidet kan skje så effektivt som mulig fra tidspunktet for iverksettelse. Anbefalingene i sluttrapport fra Noodt & Reiding legges til grunn for samarbeidet. 2. Samarbeidskommunene fordeler kostnadene i samarbeidet etter vanlig fordelingsnøkkel 40 / % av totalkostnaden fordeles fast mellom samarbeidskommunene. 60 % fordeles etter innbyggertall i den enkelte samarbeidskommune per hvert år. Alternativ 3: 1. Utrede et interkommunalt barnevernsamarbeid med Balsfjord, Storfjord og Kåfjord, eventuelt med den/ de av disse kommunene som viser interesse for dette. 2. Utrede samarbeid om akuttberedskap med samme kommuner. Saksopplysninger Nye saksopplysninger etter formannskapets behandling der rådmann ble bedt om å utrede muligheter for samarbeid etter: - Alternativ 2 Samarbeide om akuttberedskap med Nord-Troms kommunene - Alternativ 3 Utrede interkommunalt barnevernsamarbeid og akuttberedskap med Balsfjord, Storfjord og Kåfjord - Alternativ 4 - Muligheten for å stå alene Alternativ 2: - Nordreisa kommune og Kåfjord kommune har vedtatt å inngå både interkommunalt barnevernssamarbeid og akuttberedskap med hverandre. - Skjervøy kommune og Kvænangen kommune har vedtatt samarbeid med Nord-Troms om akuttberedskap. Samarbeid med Nord-Troms kommuner vil medføre mindre vaktbelastning, men mer belastning når en har vakt. Lange avstander, stengte veier og fergeforbindelser er en risikofaktor i vår kommune, spesielt på vinterstid. Alternativ 3: - Storfjord kommune har vedtatt å søke interkommunalt barnevernsamarbeid med nabo kommunene Lyngen og Balsfjord. Akuttberedskap er vedtatt å kjøpe fra Tromsø kommune. - Balsfjord kommune har ikke deltatt i utredningen vedrørende interkommunalt barnevernsamarbeid eller akuttberedskap. De har vedtatt å stå alene angående akuttberedskap. Et interkommunalt barnevernsamarbeid etter 28 med Storfjord og Balsfjord kommune vil medføre stor reisebelastning på grunn av lange avstander, og økning i arbeidsoppgaver. Når 155

156 ansatte må bruke mye av arbeidstiden til å reise (2,5 timer fra tjenestested i Lyngen til ytterste punktet i Balsfjord), kan dette medføre at brukerne i Lyngen kommune vil få redusert tilbud. Utredningen støtter at avstand er den største risikofaktoren. Alternativ 4 Å stå alene Vedrørende interkommunalt barnevernsamarbeid er det ønsket et samarbeid etter kommunelovens 27 i forhold til kompetanseheving og tiltak. Barneverntjenesten ønsker fortsatt å bidra inn i et barnevernleder-fora, noe som de har svært god erfaring med gjennom mange år. Barneverntjenesten i Lyngen har de senere år opplevd en økning i saker. Dette tenkes som et resultat av utstrakt fokus på flerfaglig samarbeid. Barneverntjenesten har også erfart at de klarer å levere forsvarlige tjenester, men har utfordringer med å få tak i eksterne ressurser som fosterhjem, besøkshjem, foreldreveiledere, miljøarbeidere etc. Barneverntjenesten jobber godt forebyggende i samarbeid med øvrige tjenester i kommunen, noe som er med på å hindre akutte hendelser/ henvendelser etter ordinær arbeidstid. De kjenner både lokale forhold og nettverk godt med tanke på akutte hendelser. Erfaringer viser at det er akutte hendelser 1-2 ganger i året, og akutte henvendelser 3-4 ganger pr måned. Egen akuttberedskap Det er behov for barnevernsvakt 52 uker i året, og behovet gjelder alle hverdager fra kl (16.00) samt alle helger og høytider. Vakt hver 4. uke som innebærer telefonvakt fra fredag kl til påfølgende fredag kl Fri påfølgende mandag. Økonomi: - Beredskapsvakt AML 10 4 nr. 3 (vakten medregnes til den alminnelig arbeidstid med 1/7 eller 14 % av beredskapsvakten regnes med i den alminnelig arbeidstid) - Fast tillegg pr med ca kr. 6500,- i tillegg kommer utrykning (jfr. avlønning brannkorpset) Generelle opplysninger om saken: Lignende saksfremlegg er lagt fram for politisk behandling i alle seks Nord Troms kommunene. Kommunene i Nord Troms har gjort to ulike utredninger vedrørende interkommunalt samarbeid om fremtidig organisering av barneverntjenesten. Den første utredningen gjort i 2017, er om en skal samarbeide om alle oppgavene som ligger til tjenesten. Den andre utredningen gjort i 2018 er avgrenset til et samarbeid om kun akuttberedskap. Begge rapportene har vært behandlet i ulike ledd ute i kommunene. Begge 156

157 samarbeidsforholdene handler i stor grad om myndighetsoverføring til vertskommune slik at det i praksis kun er aktuelt å organisere samarbeid etter kommunelovens 28. Storfjord kommune har meldt at man pr dags dato ikke ønsker å delta i et slikt samarbeid. Kåfjord kommune har vært «vertskommune» for begge utredningene. Utredningene har vært finansiert av tilskudd fra Fylkesmannen i Troms. Behovet for samarbeid begrunnes i behovet for tilstrekkelig kapasitet, antall ansatte og faglig bredde, for å håndtere de mange krevende og belastende oppgavene som barneverntjenesten møter. En annen viktig begrunnelse for interkommunalt samarbeid er å forbedre ansattes arbeidsdag, muligheten for faglig oppdatering og videreutdanning, samt faglig og sosial støtte fra kolleger. Små fagenheter med 3 4 ansatte er sårbare. Fravær fra daglig tjeneste i form av utdanningstiltak, sykefravær, permisjoner mv. reduserer fort kapasiteten til under det akseptable i forhold til oppgaveløsningen. Et tredje forhold som krever en solid barnevernsenhet er skjerpede lovkrav, herunder ivaretakelse av barns rettsikkerhet. Sentrale myndigheter har som utgangspunkt at en barnevernstjeneste ikke bør bestå av mindre enn 5 ansatte. Man har likevel ennå ikke villet lovfeste et krav om minimumsbemanning. Ved et samarbeid vil problemstillinger til saksbehandlers habilitet lettere kunne unngås. Vedrørende økonomiske sider ved et barnevernssamarbeid kan en lese seg til i rapportens pkt. 2.4, at samarbeidskommunene ikke kan regne med reduksjon i budsjettene til ordinær drift av tjenestetilbudet. Imidlertid vil man sannsynligvis få mer igjen for pengene enn om kommunene gir tilbudet hver for seg. I tillegg vil utgiftsveksten ved eks nye krav være mer moderat i et samarbeid enn om kommunen står alene. En annen økonomisk side ved de kommunale barneverntjenestene er utstrakt bruk av private aktører i behandlingen av barnevernssaker. Det er et uttrykt mål at den omfattende bruken av konsulenttjenester ønskes betydelig redusert. I rapportens pkt 2.4 belyses bruk av konsulenter i de 6 Nord Troms kommunene. I 2015 kjøpte kommunene tjeneste fra konsulenter for til sammen i overkant av 2,7 mill kr. I 2016 ble det kjøpt konsulenttjenester for i overkant av 2,8 mill kr. I et samarbeid vil det være en målsetting å betydelig redusere disse utgiftene * Utredning om organisering og iverksettelse av et interkommunalt barnevernsamarbeid i regionen ble som nevnt gjennomført i I utredningen drøftes det hvordan et slikt samarbeid kan organiseres. Det har underveis i prosessen fremkommet ulike syn på om hvorvidt en bør innføre et helhetlig felles organisering av barneverntjenesten. I ettertid har Storfjord kommune meldt tilbake at man der ikke ønsker å inngå i et samarbeid etter kommunelovens 28. Et viktig argument mot et slikt samarbeid er lange avstander i regionen. Med bakgrunn i utredninger, høringsuttalelser og drøftinger har rådmennene i de 5 nordligste kommunene vedtatt å fremme saken til politisk behandling med innstilling til å iverksette en felles interkommunal barneverntjeneste etter kommunelovens 28, 1-b. Vedrørende et interkommunalt samarbeid om akuttberedskap er det utbredt enighet i tjenestene om å innføre et slikt samarbeid. Unntatt er Storfjord kommune som har dialog med Balsfjord og Tromsø kommune om et slikt samarbeid. Flere, (om noen) av Nord-Troms kommunene har per i dag ikke en beredskap som svarer til dagens krav, og det synes utfordrende å løse dette hver for seg (jfr. fylkesmannens anbefalinger om interkommunale samarbeid). Sluttrapporten gir anbefalinger om tiltak/aksjoner som må ivaretas i forbindelse med iverksettelsen. 157

158 Det er et forsvarlighetskrav til at kommunene har en formalisert og forsvarlig vaktordning som ivaretar barn i akuttsituasjoner også utenom ordinær kontortid. I kravet til forsvarlighet i barnevernloven presiseres det at dette også innebærer at kommunene skal ha en formalisert akuttberedskap. Bufdir har i en tolkningsuttalelse forbindelse med krav om forsvarlighet i barneverntjenesten b la uttalt at en ordning som baserer seg på at barnevernledere og ansatte kan kontaktes i varierende grad utenom kontortid, ikke er en forsvarlig organisering av kommunens akuttberedskap. Akuttberedskapen i Nord Troms-kommunene har i vesentlig grad vært organisert på slike premisser. Det er derfor uttrykt behov for et interkommunalt samarbeid om akuttberedskap i barneverntjenestene. *Høsten 2017 ble det fra Barne- og likestillingsdepartementet presisert at private aktører ikke kan utøve offentlig myndighet på vegne av kommunen. Bla medfører dette at akuttberedskap i barnevernet ikke kan settes ut til private aktører. Kommunene oppfordres av fylkesmannsembetene til samarbeid med hverandre og ønsker at initiativet kommer fra kommunene selv. Det vedlagte utkastet til samarbeidsavtale gjelder for hele samarbeidet. Den bygger i stor grad på avtalen som gjelder for samarbeidet i Vesterålen (som har vært en type samarbeid utredninga særlig har tatt utgangspunkt i). For å utforme en samarbeidsavtale som bare handler om barnevernvakt, vil en i stor grad kunne ta utgangspunkt i vedlagte utkast til avtale. Vurdering av alternativer og konsekvenser vedrørende: Alternativ 2 - Akuttberedskap med Nord-Troms kommunene Kåfjord og Nordreisa kommune har vedtatt å inngå interkommunalt samarbeid både når det gjelder barnevernsamarbeid og akuttberedskap. Da gjenstår evt samarbeid med Skjervøy og Kvænangen kommune. Et av risikofaktorene for et samarbeid er lange avstander, og økt belastning på vakt, noe som også barneverntjenesten ser på som utfordrende. IKT: Lyngen har ikke felles IT-løsning med Nord-Troms kommunene. Det må derfor kobles opp mot øvrige kommuner for å kunne samhandle på fagsystemet «Familia». Alternativ 3 - Utrede interkommunalt barnevernssamarbeid med Storfjord og Balsfjord. Storfjord kommune har vedtatt å søke interkommunalt barnevernsamarbeid med nabo kommunene Lyngen og Balsfjord. Akuttberedskap er vedtatt å kjøpe fra Tromsø kommune Balsfjord kommune har ikke deltatt i utredningen vedrørende interkommunalt barnevernsamarbeid eller akuttberedskap. De har vedtatt å stå alene angående akuttberedskap. Også i dette alternativet er en av risikofaktorene lange avstander. Dette gjelder spesielt samarbeid med Balsfjord. Barneverntjenesten mener at et samarbeid med Storfjord er eneste alternativ dersom man skal inngå interkommunalt barnevernsamarbeid. Dette med bakgrunn i geografisk nærhet og likhet i forhold til barnevernssaker. IKT: Lyngen; Storfjord og Balsfjord har 3 ulike IT-løsninger. Storfjord er sammen med Nord- Troms. Det må derfor jobbes med måter å samhandle på fagsystemet «Familia». Alternativ 4 - Muligheten for å stå alene. 158

159 Vedrørende interkommunalt barnevernsamarbeid er det ønsket et samarbeid etter kommunelovens 27 i forhold til kompetanseheving og tiltak. Barneverntjenesten ønsker fortsatt å bidra inn i et barnevernleder-fora, noe som de har svært god erfaring med gjennom mange år. Barneverntjenesten jobber godt forebyggende i samarbeid med øvrige tjenester i kommunen, noe som er med på å hindre akutte hendelser/ henvendelser etter ordinær arbeidstid. De kjenner både lokale forhold og nettverk godt med tanke på akutte hendelser. Erfaringer viser at det er akutte hendelser 1-2 ganger i året, og akutte henvendelser 3-4 ganger pr måned. Med bakgrunn i dette mener barneverntjenesten i Lyngen at dette er det beste alternativet for kommunens innbyggere. Man vil fortsatt ha lokal forankring og tilstedeværelse. Når det gjelder akuttberedskap vil barneverntjenesten klare å ivareta dette med 4 årsverk. Vurdering av alternativer og konsekvenser Mange kommuner har som følge av økte krav til de kommunale barneverntjenestene og lovendringer sett at det er vanskelig å møte utfordringene alene. Derfor har kommuner rundt om i landet etablert interkommunale samarbeid om barneverntjeneste. Dette gjelder fullt ut også for kommunene i Nord Troms. NOU 2016:16 har som mål å bedre rettsikkerheten til barn og skape et mer tilgjengelig og forståelig regelverk. Dette må kommunene ha kompetanse til å tolke å utøve til det beste for de mest sårbare barna en yter tjenester til. Kommunene går over til et systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde; Fra tilnærmingsmåter der barn sees på som «objekter» som trenger hjelp, til en oppfatning av barn som rettighetshavere som har umistelig rett til beskyttelse. Økonomi alene skal aldri være et argument for å inngå i interkommunale samarbeid, men en vil kunne heve nivået på tjenesten og dempe fremtidig kostnadsvekst. Vel så vesentlig er tilgangen til kvalifisert og tilgjengelig personell i et gjennomtenkt system med gode strategier. Gjennom en god omorganisering og gode prosesser omkring samarbeid kan kommunene heve kvaliteten på tilbudet til brukerne og samtidig ivareta behovene til ansatte og arbeidsgiver. Begge sluttrapportene har vært ute på høringer En viktig motforestilling fra mange som har deltatt i utredningsarbeidet er geografisk utstrekning. Dette møtes gjennom en desentralisert organisering, slik at barnevernkonsulentene har fast oppmøtested i hver kommune. Likevel vil et samarbeid i Nord-Troms medfører økt reiseaktivitet, for eksempel når ansatte som har fast oppmøtested i én kommune har fravær. Fraværet vil da ofte medføre at andre med oppmøtested i andre kommuner må reise. Erfaringene fra Vesterålen viser at det følger med et visst reisebehov. Etablering av et felles interkommunalt samarbeid om barnevern er en betydelig organisasjonsendring. Det vil være mange praktiske spørsmål som må undersøkes, utredes og avklares underveis fram mot iverksettelse. Om ikke dette tas grundig i denne fasen, vil betydelige problemer dukke opp etter oppstart og dermed svekke fokus på tjenesteutviklingen. Ting tar tid, eksempelvis vil det være naturlig at daglig leder for samarbeidet vil være den som 159

160 koordinerer det praktiske arbeidet med iverksettelsen. Det er neppe sannsynlig at et komplett samarbeid vil kunne komme på plass utgangen av Når det gjelder akuttberedskap er kommunene nødt til å kjøre en kort iverksettelsesfase, da denne tjenesten er lovpålagt fra Barnevernlederne i Nord- Troms har oppsummert at et samarbeid etter kommuneloven 27 er å foretrekke i første fase av et interkommunalt samarbeid. Samme oppfatting har barnevernskonsulentene i kommunene (s ). Følgende fordeler fremheves av barnevernlederne: - Beholder styringsretten i egen kommune og tjeneste - Sikre tilstedeværelse i egen kommune - Legge til rette for at kompetanse tilføres og opprettholdes i egen kommune. - Større fagmiljø ut i kommunene - Mindre ressursbruk kjøring - Sikre kontinuitet og gjennomføring av kompetanseheving - Forhindre turnover Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kommuneplanens samfunnsdel Folkehelseplan Økonomiske konsekvenser Som beskrevet overfor angående vaktbelastning i forbindelse med akuttberedskap. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Økt reisebelastning på ansatte, men samtidig økt faglig tyngde for ansatte. 160

161 INTERKOMMUALT BARNEVERNSAMARBEID I NORD-TROMS Utredning avgitt av prosjektgruppe nedsatt av Rådmannsutvalget i Nord-Troms 161

162 Forord Nord-Troms omfatter kommunene Lyngen, Storfjord, Gáivuotna Kåfjord Kaivuono, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. Styringsgruppa som består av rådmennene i de aktuelle kommunene har bedt om en utredning, organisering og iverksettelse av et mer fast organisert barnevernssamarbeid i regionen. Utredningsarbeidet som har ført til prosjektrapporten startet Oppdraget fra rådmannsutvalget i Nord-Troms har vært spennende, lærerikt og til tider utfordrende og frustrerende. Likevel er prosjektleder svært takknemlig for tilliten de har vist i utredningsarbeidet, og for at de valgte meg til oppgaven. Prosjektrapporten er blitt til etter drøftinger i arbeidsgruppa som består av barnevernlederne i de involverte tjenestene, en representant fra Fagforbundet, en representant fra Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere, velferdsvitere og studenter til disse yrkesgruppene (heretter kalt FO) og prosjektleder. Samt annet arbeid utført av undertegnede. Prosjektleder vil takke alle som har bidratt i prosjektet. Spesielt til Landsforeningen for barnevernsbarn som har hjulpet oss med å ivareta brukermedvirkning. Takk til barnevernlederne i Vesterålen barnevern, ETS barnevern, barneverntjenesten i Harstad, Tromsø, Alta og Bardu som har bidratt med informasjon om deres drift. Takk til de ansatte på rådhuset i Kåfjord som har hjulpet med praktisk bistand, korrekturlesing og gjennomføringen av ROS-analyse. En varm takk rettes til Grethe Marie Borgerød studieleder for UIT Norges arktiske universitet ved institutt for barnevern og sosialt arbeid, og Rita Øymo Solbakk universitetslektor, campus Harstad for gjennomlesing av spørreskjema i forkant av utsendelse. Det samme gjelder for barnevernleder i Orkdal kommune Tom Døsvik som raust har delt sine erfaringer med oss i forbindelse med gjennomført seminar. Sist men ikke minst rettes en stor takk til alle som har heiet på meg, bidratt med gode innspill og støttet meg gjennom prosjektet. Gáivuotna Kåfjord Kaivuono, Therese Mariann Winther Prosjektleder 1 162

163 Innholdsfortegnelse 1.0 Bakgrunn s Lovgrunnlag s Saksframlegg av mars 2014 s Prosjekt interkommunalt samarbeid om barnevern i Nord-Troms s Spørreskjema s Samarbeid og kostnadsbilde s Intern organisering s Begrunnelse for ønsket samarbeid s Ivaretakelse av de ansatte s Organisering s Økonomi og fordelingsnøkkel s Ledelse/stab s Barnevernleder s Fagleder s Lederteam s Merkantilt ansatte s Advokattjenester s Psykologtjenester s Inndeling i team s Undersøkelsesteam s Tiltaksteam s Omsorgsteam s Oppsummering s Organisasjonskart s Prosjektleders innspill til diskusjon s Videre fremgang s Praktisk drift s Reisetid og oppmøte s Tjenestebiler s E-arkiv og mobilt barnevern s

164 6.5 Tilgang til praktiske løsninger på tvers av kommunegrensene s Tverrfaglig samarbeid s Akuttberedskap s Kjøp av akuttberedskap fra andre s Akuttberedskap organisert etter vertskommunesamarbeid s Akuttberedskap organisert ved samarbeid regulert av samarbeidsavtale s. 32 Forslaget er presentert av barnevernlederne i Kvænangen/Nordreisa, Skjervøy, Storfjord og Lyngen Personalmessige konsekvenser vertskommunesamarbeid s Oppmøte sted, lønn og kjøreordninger s Interkommunalt barnevernsamarbeid etter kommuneloven 27 s Barnevernlederne i Nord-Troms sitt forslag s ROS-analyse s Oppsummering og anbefaling s. 40 Litteraturliste 3 164

165 1.0 Bakgrunn 1.1 Lovgrunnlag I barnevernloven 1-1 defineres Lovens formål som er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Kommunens ansvar er omtalt i barnevernloven 2-1. Barnets beste skal være styrende for alt barneverntjenesten foretar seg. I tillegg til en rekke andre bestemmelser regulert av Barnekonvensjonen, Forvaltningsloven og Barnevernloven i hovedsak. Barnets beste omtales i Barnekonvensjonens artikkel 3, Barnevernloven 4-1 og Barneloven 43, 48 og Saksframlegg av mars 2014 I mars 2014 ble det utarbeidet et skriv fra barnevernslederne i Lyngen, Storfjord og Kåfjord. De aktuelle barnevernlederne ville ha et interkommunalt samarbeid. De så at endringene i barnevernloven av 21. juni 2013 medførte økte krav til tjenestene. I skrivet ble det trukket frem flere utfordringer kommunene stod ovenfor som følge av overnevnte. Deres oppfatning var at det ikke var et spørsmål om kommunene skulle samarbeide om barnevern, men hvordan dette samarbeidet skulle organiseres. Barnevernlederne så ikke for seg en sammenslåing av tjenestene, men mente det var realistisk med et samarbeid om deler av tjenesten. Lovendringene i barnevernloven av 21. juni 2013 innebar mange krav til kommunene som syntes vanskelig å innfri: Økt økonomisk ansvar og styring gjennom økt kommunal egenandel. Krav til styrking av tjenesten gjennom økt krav til fagmiljø, kompetanse og faglig videreutvikling. Økte krav til å dokumentere at tjenesten er i samsvar med loven, blant annet gjennom krav til internkontroll, tiltaksplaner og evalueringsverktøy. Økt fokus på likeverdig tilbud og robuste tjenester gjennom tettere oppfølging av små tjenester. Barnevernlederne formidlet at tiden ikke var moden for å slå sammen alle barneverntjenestene til en barneverntjeneste, men at de så det som realistisk å samarbeide om deler av tjenesten: Tiltaksbank Adopsjon Kompetanseheving Fosterhjemsoppfølging Tilsynsordning Evalueringsverktøy Kommunene besluttet å iverksette et utredningsprosjekt for interkommunalt barnevernssamarbeid. De har i den forbindelse fått tildelt midler fra Fylkesmannen i Troms. I ettertid har Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen kommet med i prosjektet

166 I saksfremlegget som lå til grunn for prosjektleders mandat ble prosjektrapport fra Vesterålen lagt ved som et eksempel på hvordan samarbeid i et stort geografisk område kunne organiseres. Hovedformålet med å etablere et formalisert barnevernsamarbeid i Nord-Troms er å etablere en tjeneste som på best mulig måte svarer på de krav som loven stiller til den kommunale barneverntjenesten. Det store geografiske området for de 6 samarbeidskommunene ble nevnt som noe en må ta hensyn til i utredningsarbeidet. Videre at andres erfaringer med slike samarbeid ble sentralt å innhente. Arbeidet med prosjektet skulle føre frem til et forslag til samarbeidsplattform for tjenestene (Saksfremlegg arkivsaknr: 2015/34-11). I utredningsarbeidet har prosjektleder forsøkt å ta utgangspunkt i overnevnte. Barnevernet er et komplekst fagfelt. Dette krever at de ansatte innehar kompetanse, tilnærmer seg jobben med stor grad av etikk og hele tiden tilegner seg ny kunnskap. De siste årene har barnevernet i Norge blitt kritisert både nasjonalt og internasjonalt. Fra likelydende vedtak om interkommunalt barnevern i Nord-Troms ble fattet av de 6 samarbeidskommunene har Forslag til ny barnevernlov blitt presentert (NOU 2016:16). Dette hensynet er også forsøkt ivaretatt, og implementert, i prosjektarbeidet. Som nevnt har andres erfaringer med interkommunale barnevernsamarbeid vært viktig i arbeidet med prosjektet. Særlig har funn fra NF rapport n.: 1/2015 blitt vektlagt fordi informantene bestod av ulike viktige faginstanser som er sentrale i barnevernsarbeid (i tillegg til andre evalueringer av barnevernsamarbeid i hele landet). Informantene i nevnt studie var barnevernledere, rådmenn, representanter for fylkesmannsembetene og ledere for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Andrews, Gustavsen & Lindeløv (2015) sin studie omhandler 202 kommuner som var etablert i til sammen 63 interkommunale barnevernsamarbeid fordelt på 17 av landets fylker, og kan således være representativ for alle deler av landet. En fjerdedel av samarbeidene hadde vart i bortimot ti år eller mer. Noen av kommunene hadde opprettet formelle avtaler om samarbeid, men de fleste har slått sammen sin barneverntjeneste med andre. 2.0 Prosjekt interkommunalt samarbeid om barnevern i Nord-Troms Styringsgruppa for prosjektet med å utrede interkommunalt samarbeid innen barnevern i Nord- Troms er rådmannsutvalget. De har satt sammen en arbeidsgruppe som består av: Tone Mortensen barnevernleder i Lyngen kommune Ann-Britt Holmen barnevernleder i Storfjord kommune Jani Albrigtsen barnevernleder i Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni i perioden januar-mai 2017 Sandra Larsen konstituert barnevernleder i Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni fra og med mai 2017 Mette Øyen Bless barnevernleder i Skjervøy kommune Lisa Løkkemo barnevernleder i Nordreisa og Kvænangen kommune Maria Vang representant for FO Beate Severinsen representant for Fagforbundet i perioden juni 2017 og til prosjektslutt Therese Mariann Winther prosjektleder 5 166

167 Fagforbundet og FO har også fått oversendt referater, ulike utkast som er utarbeidet og annet med invitasjon til å komme med innspill. Prosjektleder ser at oppnevnt arbeidsgruppe har vært noe homogen. Det har medført at utredningsfasen har hovedsakelig fokusert på barnevernfaglig innhold. En svakhet kan derfor være at en ikke har utredet alle sider ved eksempelvis drift og IKT i god nok grad. Sammensetningen representerer likevel en styrke i at fagligheten har vært forsøkt ivaretatt underveis. Dersom kommunene beslutter å samarbeide om barnevern vil det være naturlig å foreta en ytterligere kostnadskartlegging, utført av andre, for en eventuell vertskommune dersom det er samarbeidsformen som besluttes. I utredningsfasen har det vært gjennomført: Drøftingsmøte mellom Fylkesmannen i Troms v/silja Eriksen og prosjektleder. Drøftingsmøte mellom KS v/seniorrådgiver Sylvi Hjelle og prosjektleder. Drøftingsmøte mellom Landsforeningen for barnevernsbarn v/veronika Løveng-Hansen og prosjektleder. Drøftingsmøter for å få oppnevnt tillitsvalgte mellom FO, Fagforbundet og prosjektleder. Besøk hos alle barneverntjenestene i Nord-Troms. 2 møter med styringsgruppa og prosjektleder. 6 møter i arbeidsgruppa (ved gjennomføringen har vi rullert oppmøtet på de ulike kommunene). Fellesmøte med de ansatte ved alle barneverntjenestene. To-dagers erfarings basert studieseminar for rådmannsutvalg, etatsledere og barnevernledere. Møte med ETS barneverntjeneste v/barnevernleder Lill-Cathrine Ekra og prosjektleder. Møte med Vesterålen barneverntjeneste v/barnevernleder Kari Mortensen og prosjektleder. Telefonmøte med Harstad barneverntjeneste v/barnevernleder Inger Eidissen og prosjektleder. Telefonmøte med prosjektleder for interkommunalt barnevernsamarbeid i Bardu Jutta Maurer. Telefonmøte med barnevernvakta i Tromsø, barnevernleder i Alta og barnevernleder i Bardu. Telefonmøter med IKT Nord-Troms sentraladministrasjonen v/leder Tom Eirik Jensen og prosjektleder Kurt Frantzen, samt andre eksterne aktører. Rapportering på prosjektet til Fylkesmannen i Troms v/prosjektleder Informasjonsmøte om Familieråd v/bufetat og arbeidsgruppa. Felles opplæring i Familieråd. ROS-analyse av fremtidig barnevernssamarbeid i Nord-Troms v/landsforeningen for barnevernsbarn, barnevernledere i alle kommunene (oppnevnt representant fra tjenesten på vegne av dem som ikke kunne delta), representant for Fagforbundet og representant for FO. Deltakelse på akuttkonferanse 2017 arrangert av Barne- og familiedirektoratet og politidirektoratet. 2.1 Spørreskjema Som en del i utredningen har som nevnt spørreskjema blitt utformet. Det ble utarbeidet et skjema til ledere og et til ansatte (se vedlegg 1). De ble sendt ut til barnevernledere og barnevernsansatte i de aktuelle kommunene. Totalt 13 ansatte har svart på spørreundersøkelsen

168 Skjemaene ble utarbeidet for å få oversikt over tjenestespesifikke aspekter, organisatoriske og økonomiske forhold. Begge spørreskjemaene bestod av standardiserte spørsmål og spørsmål med åpne svarmuligheter. Spørsmålene var basert på forskning om interkommunalt samarbeid og mandatet som ble gitt av styringsgruppa. Spørreskjemaene ble gjennomlest og redigert av studieleder for institutt for barnevern og sosialt arbeid Grethe Borgerød og universitetslektor Rita Øymo Solbakk ved barnevernutdanningen på Norges Arktiske Universitet UIT, campus Harstad før de ble sendt ut. 2.2 Samarbeid og kostnadsbilde Det bør ikke være noen uttrykt målsetting at man skal spare penger på å samarbeide om barnevern, men underforstått ligger det en målsetting om å få mer igjen for pengene ved å samarbeide enn det kommunene vil være i stand til på egenhånd. Nord-Troms kommunene vil måtte beregne økte utgifter i oppstart ved et interkommunalt samarbeid. Graden av utgifter og finansieringsplan for samarbeidet vil kunne variere alt etter om en velger å samarbeide utfra en avtale (jf. kommuneloven 27) eller utfra en vertskommunemodell (jf. kommuneloven 28). Når det gjelder interkommunale barneverntjenester synes de viktigste årsakene ifølge Brandtzæg, Håkonsen & Lunder (2010) til kostnadsøkninger å ha sammenheng med at man får større tjenester med sterkere fagmiljøer. Noe som i seg selv bidrar til flere meldinger, undersøkelser og tiltak som utløser økte kostnader. Det er dermed ikke sagt at etablering av interkommunale barnevern bidrar til kostnadsvekst sammenlignet med om hver enkelt kommune skulle styrket barneverntjenesten på tilsvarende måte hver for seg. Dersom vi ser på kostnadsutviklingen i barnevernet i små kommuner med og uten interkommunalt samarbeid på figur 27 presentert nedenfor ser vi at kommuner med interkommunale barnevern har hatt en mer moderat kostnadsutvikling enn andre små kommuner uten interkommunalt barnevern. Dette indikerer at etablering av interkommunale barnevern er en mer kostnadseffektiv måte å styrke barneverntjenesten på i små kommuner, enn om hver enkelt kommune skal styrke tjenesten på egen hånd. Dette er også samsvar med evalueringen av forsøkene med interkommunale barnevern (Brandtzæg 2006)

169 Figur 27. Kostnadsutvikling totalt for barnevernsutgifter i små kommuner (< 5000 innbyggere) med og uten interkommunalt samarbeid. Indekstall der 2002 = 1 for nominelle netto driftsutgifter. Informanter i Andrews, Gustavsen & Lindeløv (2015) sin studie ser både fordeler og ulemper med avstand mellom barneverntjenesten og enkelte av samarbeidskommunene. Geografisk avstand har betydning for tjenesten som utøves i positiv og negativ retning. En av fordelene er at det er mulig å fordele saker mellom ansatte slik at de unngår saker der de selv bor. En annen fordel er at det kan ha blitt mindre farlig å melde. Flere informanter bemerker at for mange saker kanskje har blitt liggende for lenge tidligere. Ut fra overnevnte kan et samarbeid i Nord-Troms fordelaktig bidra til barneverntjenestens hovedformål som er å yte bedre hjelp til barn og unge som trenger det. Isaksen (2010) viser også til at interkommunale barnevernssamarbeid har en kostnadsøkning, men bare halvparten så stor som i enkeltstående småkommuner. Denne økningen kan forklares blant annet med at man gjennom å styrke fagmiljøer samt øke kompetanse, fanger opp et underliggende behov man tidligere overså. Når man skal effektivisere og holde kostnadene nede, kan det ikke være et mål å redusere antall tiltak. Er behovene der så må de også møtes. Det nevnes også at den generelle kostnadsøkningen i barnevernet ikke viser noen tegn til å avta. 2.3 Intern organisering Erfaringer tilsier at valg av modeller for intern organisering er viktig for å lykkes med et interkommunalt samarbeid. Valget av organiseringen må ta hensyn til geografiske avstander og bidra til å sikre og videreutvikle kvaliteten på en mest kostnadseffektiv måte. Samtidig som nærhet og tilgjengelighet for brukere og samarbeidspartnere er viktig å opprettholde. (Vardheim & Aastvedt, 2013). Arbeidsgruppa så behovet for å drøfte organisering tidlig i prosessen. Det ble vurdert at dersom organisasjonskartet var etablert og omforent, kunne den videre utredningen innta et mer faglig fokus. Det ble derfor viktig å bruke tid på drøftinger rundt valg av samarbeidsplattform. Prosjektleder har presentert flere forslag til organisering som har blitt diskutert i arbeidsgruppa (se vedlegg 2). Ved oppstart av prosjektet ble de ansatte i barneverntjenestene, i Nord-Troms, oppfordret til å fremme forslag til organisering av samarbeidet. Siden prosjektleder ikke mottok forslag til samarbeidsplattform fra de ansatte ble det utarbeidet et forslag til organisering av interkommunalt barnevernsamarbeid i Nord-Troms som ble sendt ut på høring til aktuelle parter i de 6 samarbeidskommunene. Forslaget tok utgangspunkt i at 4 av 5 barnevernledere på daværende tidspunkt ville tilpasse et forslag utfra utformingen fra Vesterålen barnevern. Barnevernleder i Storfjord kommune formidlet at de ikke var innstilt på et samarbeid av den karakteren, og ba om en utredning av samarbeid om deler av tjenesten. Herunder er barnevernvakt, felles tiltaksbank og fagutvikling nevnt eksplisitt. Videre utredningsarbeid vil derfor omhandle organisering etter både Kommuneloven 27 og 28. Se vedlagt forslag til organisering av interkommunalt barnevernsamarbeid i Nord-Troms og tilhørende høringsuttalelser (se vedlegg 3). 7. juni 2017 ba de øvrige i arbeidsgruppa om at utredningen også skal omfatte et samarbeid om felles tiltaksbank og kompetanseheving. Konstituert barnevernleder fra Kåfjord deltok ikke på dette møtet, og har derfor ikke uttalt seg vedrørende dette. Ønsket fra barnevernledere er primært å sette ut 8 169

170 akuttberedskapen til barnevernvakt i Tromsø, sekundært å utvikle en egen barnevernvakt. De ulike alternativene vil bli forsøkt presentert mer inngående i rapporten. Forslag til barnevernsamarbeid i Nord-Troms er at det organiseres etter modell med administrativt verskommunesamarbeid (jf. kommuneloven 28-1b). Dersom en ser for seg et samarbeid etter kommuneloven 27 vil det videre arbeidet omhandle å utarbeide en samarbeidsavtale. En ser en del utfordringer dersom samarbeidsavtale om enkeltområder er løsningen kommunene velger. Dette vil bli presentert ytterligere i prosjektplanen. I Evalueringen av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag fremkommer det at valg av modeller for intern organisering naturligvis er viktig for å lykkes med et interkommunalt samarbeid. Hensynet til ulemper ved geografiske avstander blir nevnt eksplisitt (Brandtzæg, 2016). I vurderingen av organisasjonsstruktur og lokalisering av tjenester må det tas hensyn til de geografiske forholdene i Nord-Troms. Arbeidsgruppa ser at samlokalisering, med felles oppmøtested for hele tjenesten, ikke er hensiktsmessig på grunn av de store avstandene. Per 4. kvartal 2016 var samlet innbyggertall i regionen ifølge SSB. Utfordringene sett ut fra dette er at vi er få innbyggere fordelt på et stort areal noe som kan ha innvirkning på antall ansatte i tjenestene og de ressursene hver enkelt kommune rår over. Fagkompetansen må likevel kunne benyttes på tvers av kommunegrensene. Dette vil prosjektleder gå nærmere inn på i forslaget, og det vil være fokus i drøftinger med arbeidsgruppa videre i prosjektet dersom det blir besluttet et interkommunalt barnevernsamarbeid. 2.4 Begrunnelser for ønsket samarbeid I dag er utfordringene barneverntjenestene økende. De siste årene har det vært en tredobling i antall barn som mottar tiltak. Lichtwarck og Clifford (2010). Barneombudet kom med et innspill til Raundalen-utvalget (NOU 2012:15) der en anbefalte minimum 5 fagstillinger per barneverntjeneste. FO (2015) har senere anbefalt minimum 5 fagstillinger per kommunale barneverntjeneste for å sikre barn trygge og gode oppvekstsvilkår. Dette er nedfelt i Landsforeningen for barnevernsbarn sin politiske plattform for å sikre kontinuitet og kvalitet. Representanter for fylkesmannsembetene forteller at de «holder et øye med» de aller minste barneverntjenestene, og særlig dem med mindre enn fem årsverk for fagstillinger som anbefalt som nedre grense av departementet i Proposisjon til Stortinget 106 L ( ). Fylkesmannsembetet ser på sammenslåing ved interkommunale samarbeid som en positiv utvikling, og har derfor «pushet på sammenslåing». Flere mener at initiativet bør komme fra komme fra kommunene og tjenestene selv. Representantene for fylkesmannsembetene og ledere for fylkesnemndene uttaler ifølge Andrews, Gustavsen & Lindeløv (2015) at en liten fast stab fører til at barnevernet må leie inn eksterne tjenester som kan variere kvalitetsmessig. Tjenester med få ansatte har også svekket beredskap om mer enn et barn må «akuttplasseres», og ved ulike typer fravær som for eksempel at barnevernleder, som eneste ansatt i tjenesten, må møte i fylkesnemnda, og være borte fra kommunene i flere dager. I en større tjeneste er det også mulig å fordele oppgaver på flere personer slik at ansatte unngår å bli involvert i arbeid med familier som de kjenner eller har et nært forhold til. Utfordringene som løftes for barneverntjenester i studien er gjenkjennbart sett opp mot resultatene av spørreundersøkelsen som er gjennomført i barneverntjenestene i Nord-Troms. Som nevnt har

171 ansatte, inkludert barnevernlederne, svart på denne. 11 av 13 av informantene oppga at de hadde opplevd å være inhabile i saker, og kommunene måtte få oppnevnt settekommune. Ved et vertskommunesamarbeid vil det kun være snakk om inhabilitet dersom barnevernleder har slektskap til tjenestemottakere eller av andre grunner er inhabil. Alle barneverntjenestene i regionen har opplyst i spørreskjemaet at de har opplevd å måtte leie inn konsulenter i forbindelse med alle stadier i barnevernssaker. Nedenfor presenteres en oversikt som kan være med på å gi et lite bilde av bruken av innleide konsulenter. Samtidig er det viktig å presisere at den høye bruken av konsulenter kan skyldes mangel på egne forebyggende hjelpetiltak. Mangelfull kompetanse i komplekse saker oppgis også som en av grunnene til at tjenestene leier inn eksterne konsulenter. Formålet med oversikten som presenteres nedenfor er å synliggjøre at det bør foretas en omregning av kjøp av tjenester hos andre for å se om det er mulig å opparbeide egne tiltak. Således vil en kunne opparbeide kompetanse i egen tjeneste ved et interkommunalt samarbeid. Prosjektleder påpeker at det må tas forbehold om eventuelle feil i oversikten. De ulike kommunene har ulike måter å føre regnskap på, og hvilke poster som benyttes. Prosjektleder har ikke fått utdypende forklaringer hos alle kommunene. Oversikten er likevel representativ for å skissere et bilde av kjøp av tjenester hos eksterne. Kommune Konsulenter 2015 Konsulenter 2016 Kvænangen/Nordreisa Se merknad og kommentar nedenfor Kroner ,- (244) Kroner ,- (251) tabellen. Skjervøy Kroner ,- Kroner ,- Kåfjord Kroner ,- Kroner ,61,- Storfjord Kroner , 64,- Kroner ,05 (252) Kroner , 46,- (251) Kroner ,12,- (244) Totalt kroner ,22,- Lyngen Kroner ,19,- Kroner 0,- Merknad: Det har vært noe variasjon i innhentet tallmateriale fra Nordreisa/Kvænangen så prosjektleder presenterer tallene som ovenfor, og legger ved barnevernleders utdypning: o : Barnevernleder nevner at 2015 ikke er helt representativt var et unntaksår med svært høyt fravær og de hadde 3-4 konsulenter inne. o

172 2014: o : Tallmaterialet som er presentert ovenfor er tall for Nordreisa kommune. I forhold til tallmaterialet fra Kvænangen kommune skriver barnevernleder følgende: «Det har vært litt utfordrende å klarlegge konsulentbruk hos barnevernet i Kvænangen fordi dette er bakt inn i utlegg fra Nordreisa og i et samlet refusjonskrav fra Nordreisa til Kvænangen kommune. For 2015 finner jeg kun et beløp på kr. I 2016 er det anslått at det er benyttet konsulent og krevd refusjon for 25% stillingsressurs, , 50 kr pr. mnd gjennom 11 av 12 måneder, altså kan vi anslå at det er benyttet ,50 kr på konsulenter i 2016.» Ut fra presenterte tall fra alle kommunene ser en i alle fall at det er mulig å spesifisere tallene ytterligere. Dersom en omregner dette til egne årsverk vil det kunne ha stor betydning å omsette pengene som brukes til kjøp av konsulent-tjenester i dag til å bygge opp egne tiltak ved et interkommunalt samarbeid. Å omregne økonomiske midler som brukes til å kjøpe tjenester fra eksterne til bruk av egne ansatte til å utføre tjenestene vil ikke ensbetydende representere kortsiktige innsparinger. Imidlertid vil det være en mulighet for kommunene til å drive kompetanseheving, og fagutvikling av egne ansatte. På sikt kan det gi mulighet for økonomisk vinning siden en de ansatte som allerede er ansatt i barneverntjenesten er dem som utfører jobben. Barne- og likestillingsdepartementet har i et brev til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gått gjennom bruken av aktører i det kommunale barnevernet. Vista analyse ( ) viste at 77% av landets barneverntjenester benyttet private aktører til å utføre en eller flere av kommunens lovpålagte oppgaver. I brevet understreker departementet at det er kommunens øverste administrative og politiske ledelse som har det overordnede ansvaret for at kommunen oppfyller sine lovpålagte oppgaver etter barnevernloven. Direktoratet understreker at de private aktørene har bidratt til å løfte kvaliteten og kompetansen på mange områder i barneverntjenester. Samtidig understreker de at dagens situasjon innebærer en stor risiko for sviktende oppfølging og manglende styring av private aktører som utfører oppdrag på vegne av den kommunale barneverntjenesten. I sin vurdering presenterer departementet en liste med eksempler på oppgaver som innebærer utøvelse av offentlig myndighet og som kommunen ikke kan delegere/legge til en privat aktør (Moen & Solum, 2017). Et annet moment som prosjektleder mener er viktig å påpeke i denne sammenhengen er at det stilles særlige krav til å trekke inn kulturperspektivet og gode kommunikasjonsferdigheter hos de ansatte i

173 barneverntjenesten. Å trekke inn kulturperspektiv er ifølge Saus (2006) å la forståelsen av individets og familiens behov være gjort med utgangspunkt i verdier og teorier som åpner for å se omgivelsene de er en del av. Barnets beste må være omtenkt i forhold til etnisitet. I Nord-Troms finnes det flere elementer som er spesielt for regionen, og dermed medfører ytterlige krav til kompetanse hos de ansatte. Her finnes en sammenblanding av norsk, kvensk og samisk kultur. Fornorskning av samer og kvener var ifølge Zachariassen (2016) målet med minoritetspolitikken staten førte i Nord-Troms og Finnmark i perioden Videre har ifølge Aadens (1986) læstadianismen satt sitt preg på lokalsamfunn og bygder i Nord-Troms fra 1850 og frem til i dag. Identiteten vår og kulturen vi har tilegnet oss er en viktig del av oss, og preger måten vi oppdrar barna våre på. Lokalkunnskap hos de ansatte i barneverntjenesten er derfor en viktig del av deres kompetanse, og denne er viktig å styrke. Ansatte med kjennskap til kulturen i vår region vil lettere kunne ha denne kunnskapen med som en del av grunnlaget for å gjøre vurderinger i møte med barn og familier. De bor og lever i samfunnet på daglig basis, og mange av dem har vokst opp som en del av samfunnet de arbeider i. En kan stille spørsmål ved hvordan dette blir ivaretatt ved kjøp av tjenester fra eksterne konsulentfirmaer som operer fra hele landet. Kommunenes ansvar i forbindelse med overnevnte reguleres i flere bestemmelser: Barn som tilhører en minoritet eller er urinnvånere har et særskilt vern etter Barnekonvensjonens artikkel 30. Samiske barn har et ytterligere vern etter Grunnloven 108. Forslaget til ny barnelov som i dag reguleres i barnevernloven 4 er at barnevernets kompetanse bør styrkes med hensyn til å gå inn og forstå familier med en annen kulturell bakgrunn. Det er kommunens ansvar å sørge for opplæring av barneverntjenestens personell, jf. Forslag til 113. Nytt forslag til 4 innebærer et krav til kultursensitivitet hos barnevernsansatte. Forslaget til 04 gir en plikt for barnevernet til å utøve sin virksomhet med respekt for og i samarbeid med barnet og barnets foreldre. For å oppfylle samarbeidsplikten, er det viktig at barnevernet har den nødvendige forståelse for den enkeltes kulturelle bakgrunn og for de særlige utfordringer som kan oppstå i kommunikasjon med barn og foreldre med en annen språklig, religiøs og kulturell bakgrunn (NOU 2016:16). Det som i alle fall er sikkert er at norsk barnevern i dag står barnevern ovenfor et systemskifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde. Skiftet innebærer at: Vi går fra tilnærmingsmåter der barn ses på som «objekter» som trenger hjelp, til en oppfatning av barn som rettighetshavere som har umistelig rett til beskyttelse. Synet flyttes fra barn som rettighetsbærende individ til barn som rettighetshavere (NOU 2016:16). Skiftet stiller økte krav til kommunene fordi en rettighetsbasert tilnærming legger vekt på å styrke barnets egne ressurser og alle sosiale systemer som barnet er en del av: familien, skolen, lokalsamfunnet, institusjoner og religiøse og kulturelle systemer (NOU 2016:16). Kommunene vil som en følge av dette kunne stå ovenfor store utfordringer fordi dagens system ikke er godt nok rustet for å møte utfordringene ved at barn, og familiene deres blir rettighetshavere. Særlig i mindre kommuner kan det føre til utfordringer fordi fagmiljøene er små og sårbare. I verste fall kan det føre til at beslutninger fattes på feilaktig grunnlag, eller at saker ikke blir undersøkt, med de alvorlige konsekvensene det kan få for barn og familiene deres. Kommunene vil være ansvarlige ved denne type feil-behandling. Skiftet medfører et økt kompetansekrav til barneverntjenestene; krav om at de har tilgjengelige ressurser, og fokus på

174 hvordan en best kan utnytte og videreføre de ressursene som allerede finnes. Medvirkning er ifølge Landsforeningen for barnevernsbarn (2015) et av de viktigste satsnings områdene som Bufdir og Barne- og likestillingsdepartementet har. De mener at det er den eneste måten barnevernet kan bli bedre på. 2.5 Ivaretakelse av de ansatte Barnevernsansatte er en utsatt gruppe. SSB sin rapport 20414/18 Turnover i barnevernet viser at på ett år, mellom 2010 og 2011, sluttet hele 31,5 prosent i det kommunale barnevernet. Til sammenligning er gjennomtrekks raten i varehandel 23,3 prosent og i industrien 14,8 prosent (Dinh, 2015). Hele 60 prosent av de som jobber i barnevernsinstitusjoner, kommunalt barnevern og boliger for utviklingshemmede har opplevd vold eller trusler om vold siste år, viser en FAFO-undersøkelse fra 2009 (Paulsen, 2014). Det er arbeidsgiver sitt ansvar å rekruttere og ivareta ansatte som skal forvalte kommunenes tjenester. For barnevernsansatte gjenspeiles dette ansvaret blant annet i å sørge for veiledning, kompetanseheving og å sørge for sikkerheten til de ansatte. For at de som utfører denne viktige jobben rettet mot sårbare barn, unge og familiene deres er det også av betydning å ha gode arbeidsverktøy. Praktisk tilrettelegging vil og ha betydning for kvalitet i tjenesten. Med utgangspunkt i at høy turnover blant barnevernsansatte kan samarbeid etter en vertskommunemodell bidra til at kommunene har muligheter for tilrettelegging i egen organisasjon. Dersom det er mulig å få til kan det redusere langtidssykemeldinger og omplasseringer. Det kan legges til rette for at ansatte kan ha mulighet til å bytte gruppe, eller at de kan utføre andre arbeidsoppgaver i kortere eller lengre perioder. I dag jobber alle kommunene i Nord-Troms etter generalistmodell, men hvis en velger en annen organiseringsform kan kommunene bidra til at de ansatte får en mer dynamisk arbeidsform. Dersom en ansatt av ulike grunner har utfordringer med å for eksempel jobbe med barnevernsundersøkelser kan de utføre andre oppgaver men likevel fungere på sin arbeidsplass. Dette samsvarer også i henhold til arbeidsmiljøloven 4-2 som sier at: «(1) Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes løpende informert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet. De skal gis nødvendig opplæring for å sette seg inn i systemene, og de skal medvirke ved utformingen av dem. (2) I utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal: a)det legges til rette for at arbeidstaker gis mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeid, b)arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger, c)det legges vekt på å gi arbeidstaker mulighet til selvbestemmelse, innflytelse og faglig ansvar, d)arbeidstaker så langt som mulig gis mulighet til variasjon og for å se sammenheng mellom enkeltoppgaver, e)det gis tilstrekkelig informasjon og opplæring slik at arbeidstaker er i stand til å utføre arbeidet når det skjer endringer som berører vedkommendes arbeidssituasjon

175 (3) Under omstillingsprosesser som medfører endring av betydning for arbeidstakernes arbeidssituasjon, skal arbeidsgiver sørge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig for å ivareta lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. (4) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf.» En ser tydelig at det er høye krav som stilles av kommunenes måte å utøve barnevern på, og ut fra anbefalinger kan interkommunalt barnevernssamarbeid være et gode for kommunene i Nord-Troms. Antall ansatte lokalisert, og hvordan en best mulig kan utnytte ressursene, bør ligge til grunn for den organiseringen som besluttes. Nord-Troms kommune har per i dag varierende antall ansatte i tjenestene. Antall stillinger totalt 22.5 årsverk: o Lyngen; 3 med leder o Storfjord; 3 med leder o Kåfjord; 3.5 med leder o Skjervøy 4 med leder o Nordreisa/Kvænangen 9 med leder Totalbefolkningen er som nevnt tidligere på per 4. kvartal Til sammenligning har andre kommuner, prosjektleder har vært i kontakt med, følgende antall stillinger; Vesterålen barnevern (dekker Øksnes, Bø, Andøy, Lødingen, Hadsel og Sortland) har 35.5 årsverk inkludert 2.40 % merkantil og advokat i 100% stilling. o Totalbefolkningen er på per 4. kvartal ETS barnevern (dekker Evenes, Tjeldsund og Skånland) har 10 årsverk inkludert 40 % merkantil. o Totalbefolkningen er på 5705 per 4. kvartal Barneverntjenesten i Harstad har 22 årsverk inkludert 2 merkantile, samt at de har en forebyggende enhet med 14 årsverk. o Totalbefolkningen er på per 4. kvartal Dersom en ser antall stillinger i forhold til folketallet i Nord-Troms kan det være mulig å opparbeide en sterkt og robust barneverntjeneste. Det forutsetter gode prosesser der en ser på omstrukturering av dagens måte å jobbe på innenfor de eksisterende barneverntjenestene. Med utgangspunkt i presentert tallmateriale kan det være mulig å bygge opp et faglig og kompetent barnevern uten å tilføre flere saksbehandlerstillinger i oppstart. Dette forutsetter en god dialog mellom kommunene og tid til faglige drøftinger. Fokuset må være på å finne gode løsninger før et eventuelt samarbeid inngås

176 3.0 Organisering De fleste barneverntjenester er organisert etter en generalistmodell mens større kommuner ofte har ulike former for spesialisering. Barneverntjenester som har en spesialisert organisering har gjerne team med en ansvarsfordeling som tar utgangspunkt i barnas alder eller hvilke typer tiltak de mottar. En del kommuner har egne stillinger som saksbehandlere for ungdom, og et annet eksempel er kommuner som har fosterhjemsteam med ansvaret for alle barn som er i fosterhjem uavhengig av alder (KS, 2017). Arbeidsgruppa drøftet innledningsvis hvilken modell tjenestene kan organiseres etter. Generalistmodellen er som nevnt den modellen Nord-Troms kommunene jobber etter i dag der alle gjør alt. Unntaket er Nordreisa og Kvænangen barneverntjeneste som har forsøkt å gå over til å jobbe etter prosessmodellen der prosessessene undersøkelse og tiltak (i og utenfor hjemmet) rendyrkes som egne fagområder. Ettersom anbefalingen fra flertallet i arbeidsgruppa da var å jobbe etter prosessmodellen ligger den som utgangspunkt for organisasjonskartet. Videre har det vært et sterkt ønske om en «felles tiltaksbank» i regionen. Med dagens organisering har barneverntjenestene hatt utfordringer med å bygge opp og videreutvikle egne forebyggende hjelpetiltak. To viktige suksessfaktor som trekkes frem i en mulighetsstudie er at alle kommunene signaliserer klar vilje til samarbeid, og er villige til å gjøre nødvendige tilpassinger. Deltakerkommunene må også være villige til å avgi styring og myndighet til vertskommunen. Samarbeidet må ha klare mål, planlegges og forankres godt (Vardheim & Aastvedt, 2013). Fire av fem tjenester er organisert som et vertskommunesamarbeid regulert i Kommunelovens kapittel 5A ( 28-1b). Flertallet i arbeidsgruppa så i oppstart for seg at samarbeidet organiseres etter vertskommunemodellen. Lovgrunnlaget for interkommunalt barnevernssamarbeid reguleres etter Kommunelovens 28. Styreleder vil være rådmannen i vertskommunen. H*n har det overordnete ansvaret for driften av barneverntjenesten, og bidrar til samarbeidet i systemet og ut til de andre kommunene i samarbeid med barnevernleder. Det må foreligge et godt og tillitsfullt samarbeid mellom styret og barnevernleder. Det er også av stor betydning at barnevernet er synlig og godt forankret i de enkelte kommunene både politisk og administrativt. Det vil være nødvendig at tjenesten har et eget, felles postmottak for inn- og utgående post som er knyttet til barnevernssaker. Post i tilknytning til barnevernssaker er unntatt offentlighet og krever eget arkiv. Annen post inngår i vertskommunens postsystem. Felles e-arkiv vil være fordelaktig for drift ved interkommunalt barnevernssamarbeid der post skannes inn på aktuelt barn. Dersom en skal kunne avhjelpe hverandre med eksempelvis habilitet eller ha felles akuttberedskap osv. må relevante opplysninger gjøres tilgjengelig for saksbehandlere uavhengig av barnets bostedskommune. Kostnader knyttet til e-arkiv innhentes i forlengelsen av at samarbeidsplattform besluttes. Alle Nord- Troms kommunene saksbehandler i dag i programmet «Familia», Agresso og Ephorte. Kostnader knyttet til IKT-drift kartlegges videre i prosjektet. Arbeidsgruppa ser at det er avgjørende at kommunene benytter samme saksbehandlerprogram dersom en inngår i samarbeidet. Alle barneverntjenestene har formidlet et sterkt ønske om å ta i bruk mobilt barnevern. Det betyr blant annet at saksbehandlere har mulighet til å skrive direkte inn på en I Pad på hjemmebesøk. På den måten effektiviseres driften. Pristilbud innhentes og kostnader for hver enkelt kommune blir en del av den videre utredningen når samarbeidsplattformen er etablert, og en vet antall kommuner som inngår i samarbeidet. Alle kommunene i Nord-Troms, utenom Lyngen deltar i dag i interkommunalt

177 samarbeid om IKT-drift. Det kan være fordelaktig ved en eventuell omlegging til felles datasystemer for kommunene både praktisk og økonomisk. 3.1 Økonomi og fordelingsnøkkel I Andrews, Gustavsen & Lindeløv (2015) inngår alle barnevernssamarbeidene avtale om en budsjettmessig fordelingsnøkkel mellom deltakerkommunen. Her er funnene at det er relativt bred enighet om den fordelingsnøkkelen de har valgt. Bidraget til felles utgifter fastsettes oftest etter befolkningsstørrelse, helt eller delvis. Det anbefales at Nord-Troms kommunene fordeler kostnader knyttet til interkommunalt barnevernsamarbeid i henholdt til Regnskap og fordelingsnøkkel 40/60 som er brukt ved andre interkommunale samarbeid i regionen uavhengig av hvilken samarbeidsform en eventuelt beslutter. 40 % av totalkostnaden fordeles fast mellom samarbeidskommunene. 60 % fordeles etter innbyggertall i den enkelte samarbeidskommune per hvert år. Den enkelt kommune står for kontorkostnadene for stillinger som er lokalisert i egen kommune. Lønn i faste stillinger, faktureringer og gebyr administreres av vertskommunen (aktuelt ved samarbeid etter kommuneloven 28-1b). Reiseutgifter og IKT fordeles etter 40/60 prinsippet. Rådmennenes opplevelse av kontroll med utgifter til barnevern i Andrews, Gustavsen & Lindeløv (2015) varierte etter hvilken type posisjon den enkelte kommune hadde i samarbeidet. En høyere andel rådmenn i samarbeidskommuner (41 %) enn i vertskommuner (18 %) gir uttrykk for at de har for lite kontroll med utgiftene til felles barnevern. Utfra overnevnte kan en tenke at et samarbeid organisert etter vertskommunemodellen vil gi en tydeligere oversikt over totalkostnadene ved drift til barnevern. 3.2 Ledelse/stab Med organiseringen arbeidsgruppa har sett på vil antall ledere ikke reduseres. Det vil imidlertid medføre endring i myndighetsoppgaver, og andre tilpassinger i stillingene, barnevernlederne har etter dagens organisering. Det er en fordel at fremtidig leder av det interkommunale barnevernet deltar i planleggingen og tilretteleggingen av samarbeidet før oppstart. Medvirkning og innflytelse er viktig for å skape eierskap og legitimitet til prosessen (Vardheim & Aastvedt, 2013). Naturlig oppmøtested for ledelsen/staben vil være valgt vertskommune, men skal kunne benyttes i alle kommunene som deltar i samarbeidet Barnevernleder Barnevernleder har beslutningsmyndighet, økonomi- og personalansvar. H*n er ansvarlig for rapportering internt og ut til tilsynsmyndigheter/ssb. Utfra overnevnte vil det være naturlig at leder er med i planleggingen og utformingen av en interkommunal tjeneste. Rutinearbeid og utforming av

178 tiltak for å skape en faglig god tjeneste bør være igangsatt før eventuell oppstart. Det vil være en klar fordel om barnevernleder er med i arbeidet med dette. Ved et samarbeid etter vertskommunemodellen vil det representere økt reisevirksomhet for barnevernleder. Det legges opp til mobilitet blant ledelse for å unngå forhøyet reisevirksomhet for de øvrige ansatte i den grad det er mulig Fagleder Fagleder har ansvar for faglig utvikling av tjenesten og arbeidet med akuttberedskap. Barnevernleder og fagleder blir et lederteam. Et godt samarbeid mellom lederne vil være avgjørende for å opparbeide og drive en velfungerende barneverntjeneste. Siden barnevernleder er den som har vedtaksmyndighet, vil det være av stor betydning at det er god kommunikasjon i lederteamet Lederteam De ansatte er som nevnt ikke samlokalisert med et felles oppmøtested til daglig. Barnevernleder og fagledere er ansvarlige for å arbeide for en god faglig forankring i tjenesten. Felles fagmiljø opparbeides gjennom jevnlige felles drøftinger og fagutvikling samt veiledning både i teamene og for hele tjenesten. Det er en forutsetning å utarbeide en god møtestruktur før en eventuell iverksettelse av interkommunalt barnevernsamarbeid. Gode IKT-løsninger vil være et godt verktøy for å gjennomføre felles drøftinger, fagutvikling og veiledning på grunn av avstandene. For eksempel muligheten til å ta i bruk lyd og bilde. Saksgjennomgang og veiledning bør skje ved felles fysisk oppmøte i de ulike teamene. Dette for å ha oversikt over utførelsen av arbeidet, rutiner og for å kunne drøfte saker og skape et økt samhold i tjenesten. I følge Brandtzæg (2016) er den største utfordringen å få til et godt tverrfaglig forebyggende samarbeid med samarbeidspartnere i kommunene. Utarbeidelsen av gode rutiner for hvordan barneverntjenesten skal ivareta det tverrfaglige samarbeidet, og kommunikasjon ut bør derfor ha stort fokus i lederteamet. Viser også her til nødvendigheten av mobilitet hos ledelsen på tvers av kommunegrensene. Barnevernleder og gruppeledere må være synlig, og ha oversikt over saker, i alle kommuner. Det betyr at lederteamet må kunne påberegne noe forhøyet reisevirksomhet kontra det de har i dag Merkantilt ansatte Arbeidsgruppa og prosjektleder anbefaler at det ansettes to merkantile stillinger i staben. De skal være ansvarlige for utbetalinger i forbindelse med tiltak, skanning av dokumenter, arkiv, sentralbord, postmottak og løpende oppgaver knyttet til kontordriften. I kartleggingen som prosjektleder holder på med, kommer det frem at det er et ønske om merkantilt ansatte. I dag utfører saksbehandlerne merkantile oppgaver. Det gjør at mye av tiden de kan bruke i arbeid rettet mot barn og familiene deres går med til dette. Kvaliteten ved tjenestene forringes ved at fagstillinger er tillagt mange merkantile oppgaver i dag. Ved å benytte seg av merkantilt ansatte vil en, etter arbeidsgruppas og prosjektleders syn, kunne bidra til effektivisering ved at fagstillingene utnyttes til fagarbeid bedre enn i dag. Lønnskostnader er lavere for merkantilt ansatte enn for fagstillinger, og innsparinger er

179 mulig. I et interkommunalt barnevernssamarbeid etter modellen som skisseres vil det være økt behov for kontordrift. Spesielt med tanke på skanning av dokumenter for å ivareta informasjonsflyt mellom kommunene Advokattjenester I dag kjøper alle barneverntjenestene, i Nord-Troms, advokattjenester fra eksterne advokater. Kostandene til advokattjenester kommer i tillegg til utgiftene knyttet opp mot annen ekstern virksomhet. Viser herunder til oversikt på side 10 i rapporten og utover. Økonomi knyttet til overnevnte utredes ytterligere dersom kommunene inngår i et vertskommunesamarbeid. Hvis det lar seg forsvare økonomisk vil det være en klar fordel å ansette en eller flere advokat(er) i tjenesten. Advokaten vil være ansvarlig i forbindelse med saker i fylkesnemnda og ved domstolene. H*n kan delta inn i drøftinger av saker og andre tilfeller på daglig basis. Ansettelse av advokat vil kunne føre til en spesialisering innenfor barnevern. Saksbehandlere vil kunne føle seg tryggere i nemndssaker og andre rettsbehandlinger fordi det kan gjennomføres drøftinger og samarbeid i forkant. Det kan bli bedre kvalitet over eventuelle saksfremlegg som utformes, og de ansatte vil kunne få bedre opplæring i å anvende juss i faglige vurderinger. Bruken av egne advokater kan være med på å forbygge omsorgsovertakelser fordi drøftinger underveis, sammen med andre tiltak, vil kunne føre til bedre oppfølging av barna og familiene deres. Anslagsvise lønnskostnader er kroner ,- i året. Hver fylkesnemndssak/behandling i Tingrett koster kommunen anslagvis mellom kroner ,- Da mener man en «enkel behandling» som strekker seg over to dager. 5-7 saker av slik art vil dekke opp lønnskostnadene til advokat. Jf. andre barneverntjenester prosjektleder har vært i kontakt med. Dersom en ser for seg at advokater kan utføre andre tjenester for kommunene kan det forsvares å ansette to. Advokater kan bidra inn i andre saker knyttet opp mot helse- og omsorgstjenester, oppvekst- og kultur etc. Alene vil det være snakk om svært forhøyede lønnskostnader for kommunene å opprette egne stillinger, men samlet sett vil det ikke medføre de samme kostnadene fordi kommunene er sammen om utgiftene. Følgelig kan det bidra til økt kvalitet i andre gjeldende enheter i de kommunene som inngår i samarbeidet Psykologtjenester I NOVA-rapport i 2014 fant man at det var en høyere andel personer med helseproblemer for dem som hadde hatt barnevernstiltak enn for sammenligningsgrunnlaget. De har også en forhøyet andel av alvorlig sykelighet og risiko for ulykker, selvmord og annen voldsom død, samt rusmisbruk. Bildet er med på å understreke viktigheten av forebyggende og terapeutiske instanser (Backe-Hansen, Madsen, Kristoffersen & Hvinden, 2014). I et interkommunalt barnevernssamarbeid vil psykolog bidra i oppfølgingen av psykisk helse hos barn og unge. Tidlig intervensjon vil kunne føre til en forbyggende effekt hos dem som mottar hjelp. I dag er det slik at barneverntjenestene (og barnets fastlege) kan sende henvisning til barne- og ungdomspsykiatrien (heretter BUP) ved behov. Det er dessverre lang ventetid før barn og unge mottar hjelp. Barn må også få satt en diagnose før de kan motta behandling fra BUP. Barn og unge under 23 år har rett til vurdering innen 10 virkedager. Vurderingen skjer på grunnlag av henvisningen. Fristen for å iverksette behandling er satt til 65 virkedager (Helsedirektoratet, 2015)

180 I flere tilfeller-, i barnevernssammenheng-, kan barn og unge ha behov for psykisk helsehjelp uten at de oppfyller diagnosekriterier. I disse tilfellene vil en kommunepsykolog være essensiell for å gi riktig hjelp til rett tid. I samarbeid med psykolog vil barneverntjenestene også ha et bedre grunnlag for å skrive henvisning til BUP når det er nødvendig. Kommunepsykolog kan videre ivareta en veilederfunksjon for de ansatte. Kommunene reduserer dermed kostnader til å leie inn ekstern veiledning, og h*n kan bidra som drøftingspartner i saker ved behov. Primærhelsemeldingen, Meld. St. 26 ( ), vektlegger at kommunene må styrkes for å bli i stand til å oppfylle samhandlingsreformens intensjoner om koordinerte og helhetlige pasientforløp, mer forebygging og tidlig innsats, og flere helsetjenester levert i kommunene. Det er en målsetning å nå personer som i for liten grad etterspør tjenester, og å bidra med ressurser for dem med de største behovene, samt til grupper der sykdomsutvikling og sykehusinnleggelser kan forhindres gjennom forebygging, (oppfølging og rehabilitering). Folkehelsemeldingen, Meld. St. 19 ( ), framhever at det forebyggende arbeidet må styrkes. Psykisk helse skal få en større plass i folkehelsearbeidet, og arbeidet med livsstilsendring og aktiv aldring skal videreutvikles (Helsedirektoratet, 2015). Psykologtjenester kan videre knyttes opp mot helse- og omsorgsetatene i kommunene i et interkommunalt barnevernssamarbeid, og bidra til styrking av psykisk helsevern utover barneverntjenesten dersom kommunene ansetter flere psykologer. For kommunene kan lønnskostnader reduseres ved at det blir et «spleiselag» fordelt på dem som er med i det interkommunale barnevernssamarbeidet, og det vil kunne være mulig å ansette flere psykologer. Det kan bidra til muligheten for et faglig fellesskap, en bedre faglig forankring og gode muligheter for rekruttering av kompetanse. Kommunene i Nord-Troms vil med en slik forankring således kunne imøtekomme nasjonale krav om ansettelse av kommunepsykolog innen På lederplass i psykologtidsskriftet trekkes det frem viktigheten for faglig fellesskap for å stimulere til faglig vekst og unngå at psykologer havner i individuelle vakuum (Olsen, 2011). Lønnskostnader er i snitt kroner ,- for psykologer ansatt i kommuner og fylker (SSB, ). Det bemerkes imidlertid at det kan være store lønnsforskjeller innen yrkesgruppene. 4.0 Inndeling i team Antallet barn i kontakt med barnevernet har økt betraktelig. Økningen har vært på 77% de siste 15 årene (NOU 2016:16). Denne økningen fører til at store ressurser blir satt inn i forbindelse med barnevernsundersøkelser. Når tjenestene har få ansatte som skal jobbe i alle faser av en barnevernssak kan det føre til at hjelpetiltak ikke blir fulgt opp i tilstrekkelig grad. Dersom så skjer vil ikke tjenestene klare å jobbe godt nok forebyggende, og det er en fare for en økning i antall omsorgsovertakelser. Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge, som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekst-vilkår. Barnevernet er først og fremst en hjelpetjeneste, men barnevernloven åpner samtidig for alvorlig inngripende tvangstiltak. Dette stiller store krav til barnevernets arbeid og til at rettssikkerheten til barn og foreldre blir ivaretatt på en god måte. Sakene er ofte komplekse og vanskelige. Som på andre områder er det også i disse sakene risiko for at det gjøres feil. Konsekvensene for de det gjelder kan imidlertid være svært store dersom feil begås. Barnevernet får

181 ofte kritikk, enten for å ha grepet inn for tidlig eller på feil måte, eller fordi de kommer for sent (Barne- og likestillingsdepartementet, 2016). Ved å organisere i team ut fra fasen i en barnevernssak, undersøkelse, tiltak og omsorgsoppfølging legges det til rette for at de ansatte kan være en del av et fagmiljø som er mer spisset inn mot et felt. Saksbehandlerne får et mindre spenn innenfor sitt fagområde, og dernest større kapasitet til å arbeide godt i komplekse saker. Barneverntjenesten inndeles i team ut fra fasen i en barnevernssak; undersøkelse, tiltak og omsorgsoppfølging. De ansatte er lokalisert som i dag, med unntak av forebyggende enhet. Her må en gjøre vurderinger av mobilitet for tilgjengelighet i alle kommunene i samarbeidet. 4.1 Undersøkelsesteam Undersøkelsesteamet blir første kontakt med barnevernet for barna og familiene deres. Teamleder er ansvarlig for forsvarlig drift i det daglige; følge opp at undersøkelser gjennomføres og er ansvarlig for saksveiledning med de ansatte, samt for å videreutvikle, evaluere og rapportere til staben innenfor sitt ansvarsområde. Teamleder for undersøkelsesteamet skal også jobbe med saker, men er ansvarlig for at rutinene for undersøkelsesarbeidet blir fulgt. H*n har vedtaksmyndighet etter Barnevernslovens 4-4 som omhandler Frivillige hjelpetiltak etter gjeldende lov og i noen personalmessige forhold som eksempelvis å innvilge et visst antall timer overtid etc. Teamleder lønnes som saksbehandler, men får en økonomisk kompensasjon for gruppelederfunksjonen. Denne fastsettes av arbeidsgiver og/eller er noe som besluttes i forhandlinger mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidet med akuttberedskap er underlagt undersøkelsesteamet. Her vil en også kunne finne spisskompetanse på å gjøre vurderinger på hva som er akutt og hva som kan inngå i ordinær saksbehandling. Utformingen av organisering av akuttberedskap gjøres av arbeidsgruppa som en del av prosjektet. 4.2 Tiltaksteam Tiltaksteamet har ansvar for iverksettelse, oppfølging og evaluering av frivillige hjelpetiltak. Teamleder for undersøkelsesteamet skal også jobbe med saker, men er ansvarlig for at rutinene for tiltaksarbeidet blir fulgt. Ansvarsområdet er å sørge for forsvarlig drift i det daglige; følge opp at tiltak iverksettes og evalueres, samt for å videreutvikle, evaluere og rapportere til staben innenfor sitt ansvarsområde. H*n har vedtaksmyndighet etter Barnevernslovens 4-4 som omhandler Frivillige hjelpetiltak etter gjeldende lov og i noen personalmessige forhold som eksempelvis å innvilge et visst antall timer overtid etc. Teamleder lønnes som saksbehandler, men får en økonomisk kompensasjon for gruppelederfunksjonen. Denne fastsettes av arbeidsgiver og/eller er noe som besluttes i forhandlinger mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Forebyggende enhet (felles tiltaksbank for kommunene) er underlagt tiltaksteamet. Enheten inneholder egne miljøterapeut(er), hjemmekonsulent(er), familieterapeut(er), metodeveileder(e) etc. Det er naturlig at forebyggende enhet er mobil og jobber i alle kommunene som inngår i samarbeidet. Oppdrag fra forebyggende enhet utføres på bestilling fra barneverntjenesten som har

182 kartlagt behovene til tjenestemottakerne. Tiltakene skal evalueres i samarbeid mellom tjenestemottaker, saksbehandler (ansvarlig leder) og forebyggende enhet. Felles forebyggende enhet kan opparbeides ved at noen saksbehandlerstillinger omdisponeres, omregning av kjøp av tjenester fra konsulenter til faste stillinger og kurs/opplæring fra Bufetat. Samt søke økonomiske midler fra Fylkesmannen. 4.3 Omsorgsteam Omsorgsteamet har ansvaret for å følge opp barn og unge som har tiltak utenfor hjemmet. I tillegg vil rekrutteringsoppgaver av støttekontakter, besøkshjem, tilsynsførere og fosterhjem bli underlagt omsorgsteamet. Teamleder for omsorgsteamet skal også jobbe med saker, men er ansvarlig for at rutinene for omsorgsarbeidet blir fulgt. Ansvarsområdet er å sørge for forsvarlig drift i det daglige; se til at oppfølging, tilsyn, tilbakeføringssaker og veiledning blir gitt i henhold i henhold til lovkrav. H*n er ansvarlig for saksveiledning med de ansatte, for å videreutvikle og evaluere driften, samt rapportere til staben innenfor sitt ansvarsområde. Teamleder har vedtaksmyndighet etter Barnevernslovens 4-4 som omhandler Frivillige hjelpetiltak etter gjeldende lov og i noen personalmessige forhold som eksempelvis å innvilge et visst antall timer overtid etc. Teamleder lønnes som saksbehandler, men får en økonomisk kompensasjon for gruppelederfunksjonen. Denne fastsettes av arbeidsgiver og/eller er noe som besluttes i forhandlinger mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. 4.4 Oppsummering Utfordringer ved denne organiseringen er overføringen mellom undersøkelse til tiltak som i noen tilfeller kan bli en «flaskehals». Dette fører til at barn og unge ikke får hjelpetiltakene de har krav på i tide. Det bør tas hensyn til disse utfordringene ved utarbeidelsen av rutiner for å unngå denne sviktsonen. Antall stillinger kan fordeles ut på teamene ut fra behov. Antall barn i de ulike fasene, i en barnevernssak, og de ansattes kompetanse og interessefelt innenfor områdene vil ha betydning. Når det er snakk om moderne barnevern er fokus på å ruste opp kompetansen for å imøtekomme barn og familiene som kommer i kontakt med barnevernet. De senere år har opplæring i evidensbaserte tiltak blitt innført som kompetanseheving til dem som jobber i fagfeltet. I barnevernsammenheng har det ifølge Bunkholdt & Kvaran (2015) vært en økende interesse for manual- og evidensbaserte metoder i barnevernsammenheng. De manualbaserte metodenes hensikt er at en skal ha kontroll over det som skjer, at klienten faktisk får den behandlingen h*n skal ha, og at klienten skal kunne forstå og følge med på det som skjer. At en metode er evidensbasert, betyr at metodens effektivitet har støtte i forskning eller er empirisk dokumentert. Altså at det er vitenskapelig dokumentert effekt av metoden som benyttes. Det betyr imidlertid ikke at barnevernet ikke skal benytte metoder som har et relativt lavt evidensnivå for eksempel støttekontakt og besøkshjem. Bufdir har overordnede faglige føringer om å bygge fagutvikling på beste tilgjengelig teoretisk og forskningsbasert kunnskap, praksiserfaringer og brukernes kontekstuelle preferanser (Grunnlagsdokumenter for veiledning i Bufetat 12/2016)

183 Flere forskere blant annet Mørch (2012) viser til at når barnevernet skal rustes opp må én av reformkomponentene være å gjøre evidensbaserte tiltak tilgjengelige for barnevernets familier. Utfra denne tilnærmingen vil felles forebyggende enhet kunne bidra til å utvikle et kompetent, og ikke sårbart, fagmiljø for å imøtekomme kravene en står ovenfor i barnevernet jf. NOU 2016: Organisasjonskart Arbeidsgruppa er kommet frem til følgende organisasjonskart under forutsetning at en får til gode prosesser i den videre utformingen av tjenesten: 5.1 Prosjektleders innspill til diskusjon I første utkast var fagleder satt inn i et hierarki under barnevernleder. Prosjektleder har flyttet denne funksjonen på samme linje som resten av staben. Som nevnt vil samarbeid mellom fagleder og barnevernleder være helt avgjørende for å skape et bedre og mer robust fagmiljø som dermed indirekte medvirker til bedre kvalitet på tjenestene. Det å utvikle et kvalitativt godt barnevern krever fagutvikling. Mange kommuner har inngått interkommunalt samarbeid som et virkemiddel for å innfri kravene. I evalueringer er det fremkommet at tids- og avstandsdimensjonen var en vurdert ulempe ved interkommunalt barnevernssamarbeid (Lichtwarck & Clifford, 2010). En ser at overnevnte kan stå i motstrid til hverandre. Samarbeid alene løser ikke utfordringene, og god kommunikasjon vil være av betydning for å lykkes, samt å klare å bygge et fellesskap blant de ansatte

184 Prosjektleder mener at en organisering der barnevernleder og fagleder er sidestilte kan bidra til bedre kommunikasjonsflyt mellom de ansatte, staben og styret. Det vil være vanskelig å se for seg at en barnevernleder skal ha vedtaksmyndighet og være ansvarlig for driften, uten å ta del i fagansvaret. Med utgangspunkt i innbyggertall og størrelsen på tjenesten kan eventuelt styret gjøre vurderinger om behovet for en fagleder, eller om barnevernleder kan ha også denne funksjonen i samarbeid med teamlederne. En kan regne med en effektivisering av driften på nevnte område ettersom antall ledere kuttes fra 5 til Videre fremgang Videre fokus vil innebefatte involvering av de ansatte i barneverntjenestene og arbeidstakerorganisasjoner, samt politikerne og administrasjonen i de aktuelle kommunene. Brukerstemmen ivaretas gjennom innspill fra Landsforeningen for barnevernsbarn. Hvordan vi kan involvere de ulike aktørene drøftes fortløpende i arbeidsgruppa. Som nevnt ser en at det vil være av stor betydning for den videre prosessen å få besluttet organisasjonskartet. Dersom en finner en god løsning kan drøftingene endre fokus mot faglig innhold, utarbeidelsen av gode rutiner, og praktisk gjennomføring. Noen elementer vil kunne si seg selv utfra måten barneverntjenesten er organisert på. Konklusjonen fra evaluering som er gjort av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag viser til at sentrale erfaringer av interkommunale barnevern har bidratt til sterkere og mer stabile tjenester. Barneverntjenestens kompetanse og kapasitet har blitt styrket, tjenestene har blitt mindre sårbare, og det har blitt lettere å unngå inhabilitet. Forutsetningene for håndtering av krevende og komplekse saker har økt. Større tjenester har gjort det lettere å spesialisere kompetansen, muligheten for videreutdanning har blitt bedre og forutsetningen for utvikling av gode tiltak har blitt styrket. Imidlertid har alle tjenestene hatt utfordringer ved oppstart. Det har blitt brukt for kort tid til planlegging, tilrettelegging og organisering av tjenestene før oppstart. Og behovet for å samkjøre ulike kulturer, tradisjoner og rutiner har vært undervurdert (Brandtzæg, 2016:171). Overnevnte samsvarer i stor grad med det barnevernledere i de interkommunale barneverntjenestene prosjektleder har vært i kontakt med formidler. Prosjektleders anbefaling er at Nord-Troms kommunene bør ta høyde for forskning og erfaringer i sin prosess, og bruke tid på løsningsforslag til utfordringene andre har erfart i prosjektet. Åpenhet, samt tillit til egen og andres kompetanse kan være en forutsetning for å lykkes med prosjektet. Forslaget som foreligger har vært ute vært ute på høring hos barnevernlederne, helse- og omsorgssjefene og oppvekst- og kulturlederne i de seks Nord-Troms kommunene, samt FO og Fagforbundet. Innspillene ligger som vedlegg til prosjektplanen, og er oversendt til rådmannsutvalget sammen med fremmet forslag for videre politisk behandling. Etter ønske fra Storfjord kommune er også et samarbeid ut fra kommuneloven 27 forsøkt skissert i prosjektplanen etter gjennomført høringsrunde; Kommunene i Nord-Troms fortsetter med dagens organisering av barneverntjenestene, men med samarbeid innenfor enkelte områder. Det utarbeides en samarbeidsavtale som omhandler eksempelvis: o Barnevernvakt o Veiledning individuelt- og i forbindelse med sak o Kompetanseheving

185 o o o Tiltaksbank Tverrfaglig forum Tilsynsordninger Dersom kommunene beslutter å samarbeide utfra vertskommuneprinsippet vil det være naturlig at en person er ansvarlig for å utarbeide rutiner for drift og håndtering av dokumentasjon i barnevernet. Det bør nedsettes en arbeidsgruppe sammensatt av ulike profesjoner til denne jobben. Drift er forsøkt skissert i prosjektplanen men må følgelig planlegges grundigere. I utformingen av rutiner til håndtering av dokumentasjon anbefaler prosjektleder KS veileder av som et naturlig styringsdokument. 6.1 Praktisk drift Det er som nevnt arbeidsgiver sitt ansvar å rekruttere og ivareta ansatte som skal forvalte kommunenes tjenester. For barnevernsansatte gjenspeiles dette ansvaret blant annet i å sørge for veiledning, kompetanseheving og å sørge for sikkerheten til de ansatte. For at de som utfører denne viktige jobben rettet mot sårbare barn, unge og familiene deres er det også av betydning å ha gode arbeidsverktøy. Praktisk tilrettelegging vil og ha betydning for kvalitet i tjenesten. 6.2 Reisetid og oppmøtested Det bør utarbeides arbeidsavtaler, av en eventuell vertskommune, som spesifiserer at de ansatte har oppmøtested som i dag. Avtalen bør stadfeste at de ansatte kan bli satt til å utføre arbeidsoppgaver på tvers av kommunegrensene ved behov. Dersom samarbeidet skal være regulert etter kommuneloven 27 vil ikke overnevnte være aktuelt. Da vil enhver kommune måtte sørge for at deres ansatte bidrar inn i eksempelvis felles tiltaksbank, akuttberedskap etc. og det bør utarbeides en samarbeidsavtale som omhandler dette i tillegg til andre aktuelle elementer. Etter gjennomført spørreundersøkelse er det flere av de ansatte som har svart at de ser at økt reisebelastning kan bli en negativ konsekvens ved interkommunalt samarbeid. I forkant er det vanskelig å si noe om reisebelastningen til den enkelte. Det en vet er at det vil kunne medføre økt reisetid i forbindelse med: Veiledning Felles fagutvikling Unntaksvis ved arbeid i andre kommuner Felles møter Det kan antas at det vil være snakk om liten økning i reisetid for de aller fleste. Det bør legges opp til mobilitet hos ledelse, og bruk av lyd/bilde i de tilfellene det er mulig. De ansatte som inngår i felles tiltaksbank vil måtte belage seg på en del kjøring i arbeidstiden. Imidlertid vil de få kompensasjon ved at de blir fratatt ordinære saksbehandleroppgaver som de har i dag, samt at de vil bli tilbudt kompetanseheving/videreutdanning/kursing. Ved kjøring utover kommunegrensene vil det være naturlig å legge opp til kjøring innenfor ordinær arbeidstid i all hovedsak. Det vil være forutsigbart for de ansatte. Kommunene vil ha en bedre

186 oversikt over ressursbruk i forbindelse med reisevirksomhet, og en vil kunne unngå å lage egne avtaler. Ved reiser i forbindelse med kurs og videreutdanninger skal det rimeligste alternativet alltid legges til grunn. Annen reisetid utenfor normal arbeidstid må avklares på forhånd. I utformingen av eventuelle avtaler skal Arbeidsmiljølovens bestemmelser ligge til grunn. Det er arbeidsgivers ansvar å se til at vilkårene i lovverket er oppfylt. 6.3 Tjenestebiler Barnevernansatte er avhengige av høy mobilitet i sin arbeidshverdag. De er ofte hjemme hos familier, ute for å gjennomføre barnesamtaler, i møter med samarbeidspartnere, fosterhjemsoppfølging og annet. Det er også behov for å kunne ha med tjenestemottakere i bilen. Det bør være krav til at bilene som benyttes i arbeidssammenheng ivaretar både tjenestemottakernes- og tjenesteyternes sikkerhet. I barnevernsarbeid kjører en ofte lange distanser i forbindelse med plasseringer, tilsyn under samvær og annet. Bilene må ha plass til barnestoler og kunne romme en del utstyr. Ut fra gjennomført kartlegging av barneverntjenestene er det bare en kommune som disponerer egen bil de slipper å dele med andre. De øvrige deler enten biler med andre etater, eller bruker privat bil med kjøregodtgjørelse etter gjeldende KS-satser. Noen av kommunene har i tillegg egne avtaler der de ansatte får fast godtgjøring per år regulert av antall kilometer (heretter km) de har kjørt. Prosjektleder anbefaler at det bør vurderes bruk av tjenestebil. Ved bruk av privat bil i arbeidssammenheng kan en problematisere flere elementer. Plass og sikkerhet er som nevnt et av elementene. Et annet er spørsmålet om gjeldende forsikringer dersom det skulle skje noe uforutsett under kjøring. Det kan også stilles spørsmål til ivaretakelse av personvernet til tjenestemottakerne når en benytter privatbil i arbeidssammenheng, samt de ansattes sikkerhet og personvern. Bruk av private biler i arbeidssammenheng bør egentlig ikke forekomme, og kun skje unntaksvis. De ansatte får da kjøregodtgjørelse etter gjeldende KS-satser. Prosjektleder har vært innhentet tilbud, på fem stasjonsvogner og fem sedanutgaver, fra flere leasing firmaer. Tilbudet fra Bil i nord er det som er det billigste. De har også en avtale med MECA/Storslett Auto om å ta servicer/verksted der i tillegg til i Tromsø. Tilbudene presenteres nedenfor som PDFfiler. Lokal Tilbudsforslag_1038 kalkyle_ _1.p 169_1.pdf_Ford_Foc Ingen av barneverntjenestene, i Nord-Troms, har en samlet oversikt over kostnadene ved kjøring. Prosjektleder har derfor tatt utgangspunkt i gjeldende KS-satser og satt de opp mot kostnadene ved bruk av leasede biler pr. bil pr. år. En har tatt utgangspunkt i satser etter kroner 3,50,- per km. og har trukket fra 1 krone med tanke på kostnader til drivstoff og andre forbruksvarer. I regnestykkene er det ikke tatt høyde for passasjertillegg, kosttillegg etc. siden disse vil være de samme uavhengig av om en bruker tjenestebil eller privat bil. Det er heller ikke lagt inn særavtaler

187 de ulike kommunene har selv om disse også må iberegnes som besparelse for kommunene ved bruk av leasede biler. Ved bruk av privat bil: Antall kilometer per bil ,- Kjøregodtgjørelse etter KS-satser (3, 50 kroner x 2,50,- 1 krone) Sum = ,- Kostnader for bensin/bilrekvisita ,- Samlet sum = ,- Ved bruk av leaset bil (utfra tilbud gitt av Bilinord på 10 biler): Antall kilometer per bil ,- Terminbeløp kr. 3685,- x ,- Termingebyr kr. 106,- x ,- Sum = ,- Kostnader for bensin/bilrekvisita ,- Samlet sum = ,- I tillegg vil det tilkomme kommunene et engangsbeløp på kroner 5615,- ved inngåelse av leasingavtale: Etableringsgebyr 3685,- Tinglysningsgebyr ,- Sum = 5615,- Som nevnt har ingen av barneverntjenestene total oversikt over antall kilometer som kjøres per år. Imidlertid synliggjør regnestykket ovenfor at det vil kunne være snakk om store besparelser knyttet til kjøring ved å inngå en leasingavtale av denne karakteren. Bil i nord påpeker i sitt tilbud at grunnen til de lave kostnadene er antall biler. Alene vil ingen av kommunene ha behov for et så stort antall biler, men dersom en ser barneverntjenesten under ett vil 10 biler ikke være mye. Kostnadene knyttet til bilbruk vil fordeles på kommunene utfra fordelingsnøkkelen som benyttes ved andre interkommunale samarbeid. 6.4 E-arkiv og mobilt barnevern Som nevnt tidligere vil felles E-arkiv være en klar fordel for at de ansatte skal kunne arbeide i saker på tvers av kommunegrensene etter vertskommunemodellen. Saksbehandlerne må kunne ha mulighet til å kunne saksbehandle i saker i andre kommuner for å avhjelpe ved for eksempel inhabilitet, sykefravær etc. Ved samarbeid om akuttberedskap vil den som har barnevernvakt ha tilgang til nødvendige saksopplysninger. Barnevernvakta kan skrive inn notater og eventuelle vedtak på aktuelle barn hvis de har tilgang til samme arkiv

188 Dersom en ser for seg samarbeid om deler av tjenestene (organisert etter kommuneloven 27) vil en måtte gå i dialog med fylkesmannen i forhold til taushetsplikt og annet for å eventuelt kunne få tilgang til saker på tvers av kommunegrensene. For å øke arbeidskapasiteten og effektivisere dagens måte å jobbe på har barneverntjenestene et samlet ønske om mobilt barnevern. Mobilt barnevern vil ikke være nødvendig for å kunne inngå i interkommunalt barnevernsamarbeid, men vil kunne øke effektiviteten hos de ansatte betraktelig. Saksbehandlere kan skrive inn referat direkte på et kodet nettbrett i forbindelse med for eksempel hjemmebesøk. Omlegging til mobilt barnevern vil således også kunne ivareta rettsikkerheten til tjenesteyterne bedre. En sikrer at håndskrevne notater ikke kan gjøres tilgjengelig for andre, eller at saksbehandlere ikke får kapasitet til å journalføre tilstrekkelig i etterkant. Tjenesteyterne kan få innsyn i det som skrives umiddelbart og komme med eventuelle innspill. Prosjektleder har vært i kontakt med leder for IKT Nord-Troms Tom Eirik Jensen. Det er oversendt kostnadsoverslag på moduler til saksbehandlerprogrammet «Familia», mobilt barnevern og opplæring til VISMA som leverer tjenestene. I følge Jensen vil en eventuell implementering av funksjonene gjøres av de IKT ansattes fellesorganisasjon i Nord-Troms, og ikke by på praktiske utfordringer. Jensen sier funksjonen ligger inne per i dag, men de ansatte har ikke fått tilgangene til å kunne logge seg på de andres arkiver. Lyngen har som kjent meldt seg ut av gjeldende samarbeidsavtale for IKT-samarbeid i Nord-Troms. I følge Jensen vil det ikke by problemer i forhold til en eventuell omlegging siden alle kommunene bruker saksbehandlerprogrammet «Familia». Det vil imidlertid ha betydning for øvrige datasystemer kommunene benytter seg av. Det vil for eksempel ikke være mulig for ansatte i andre kommuner å booke møterom i Lyngen, legge inn dokumenter i ephorte etc. Kostnadene for Lyngen ved omlegging til felles e-arkiv for barneverntjenesten må avklares mellom kommunene før en eventuell implementering dersom det blir aktuelt. Tom Eirik Jensen har innhentet pristilbud på mobilt barnevern for Nord-Troms. Nedenfor presenteres tilbudet fra VISMA. Det har ikke vært mulig å innhente for Lyngen siden de ikke deltar inn i IKTsamarbeidet, men ut fra befolkningstall kan en ta utgangspunkt i gjeldende priser for de andre kommunene. Tilbud Mobilt Barnevern til kommunene Nordreisa (med Kvænangen), Skjervøy, Kåfjord og Storfjord. Mobilt Barnevern (kr. 6 pr innb., minimum 5 000) 20% rabatt på Bruksrett innrømmet. Std fastpris tjenestepakke er kr ,- MBV Årlig Bruksrett Etablering (Engangs) Tjenester (Engang) Nordreisa/Kvænangen innb Skjervøy Kåfjord Storfjord (Alle summer er eks mva) Fastpris tjenester inkluderer oppsett, installasjon og opplæring. Evt MDM løsning med lisenser kommer utenom

189 Kostnadene knyttet til mobilt barnevern vil fordeles på kommunene utfra fordelingsnøkkelen som benyttes ved andre interkommunale samarbeid. Leder for IKT Nord-Troms sine tilbakemeldinger er at en bør legge forslaget frem for kommunene, og få ja eller nei. Når kommunene har bestemt seg får IKT beskjed og setter i gang hvis det er aktuelt. Fra oppstart må det påberegnes en måned for installasjon. Opplæring i bruk tar barneverntjenesten selv. Omlegging til felles e-arkiv vil bare være aktuelt ved et vertskommunesamarbeid, og kan innhentes dersom det blir aktuelt. Per i dag har som nevnt samarbeidskommunene i IKT-samarbeidet mulighet til å kunne logge seg på «Familia» hvis de får tilgang, og vil ikke medføre ekstra kostnader for kommunene. Nødvendige tilganger kan ordnes internt. Unntaket vil være Lyngen. 6.5 Tilgang til praktiske løsninger på tvers av kommunegrensene Alle kommunene som inngår i et interkommunalt samarbeid om barnevern vil være ansvarlige for å stille lokaler til bruk på tvers av kommunegrensene ved behov. Da spesielt med tanke på egnede barnesamtalerom, møterom og kontorplasser. De vil også være ansvarlige for at lokalelene er utformet på en sånn måte at sikkerheten til de ansatte er ivaretatt med eventuelle alarmer, fluktmuligheter og annet på samme måte som i dag. Det samme gjelder mulighetene til å kunne nyttiggjøre seg av lyd/bilde. Slik prosjektleder forstår det vil ikke tilgangen til gode IKT-løsninger by på store utfordringer. Alle samarbeidskommunene har opplyst og ha god tilgang til dette, og tjenestene benytter systemene i stor grad allerede i dag. Dette vil gjøre seg gjeldende uavhengig av hvilken samarbeidsform en eventuelt velger. Overnevnte vil ikke slik prosjektleder ser det påføre kommunene ytterligere utfordringer og kostnader utover de kravene som gjelder per i dag. Unntaket er for en eventuell vertskommune hvis en velger det som alternativ. En eventuell vertskommune må kunne stille lokaler til en stab og et tiltaksteam. Felles tiltaksbank i tiltaksteamet vil som nevnt være mobilt i stor grad. Teamet vil likevel ha behov for å benytte seg av barnesamtalerom, møterom og kontorplasser. Kostnadene knyttet til praktiske løsninger vil fordeles på kommunene utfra fordelingsnøkkelen som benyttes ved andre interkommunale samarbeid. 6.6 Tverrfaglig samarbeid En av utfordringene ved interkommunalt barnevern som er pekt på av tidligere evalueringer er at geografisk avstand kan bidra til at tjenesten blir mindre tilgjengelig for innbyggerne og samarbeidspartnere (Brandtzæg, 2006 i Andrews, Gustavsen & Lindeløv, 2015). Overnevnte har også vært en bekymring som fremkommer i vår gjennomførte spørreundersøkelse. Andrews, Gustavsen & Lindeløv (2015) fant at seks av ti barnevernledere mente at tjenesten var like tilgjengelig for alle kommunene inn i et samarbeid, og åtte av ti ga uttrykk for at det tverrfaglige samarbeidet fungerte godt. Forskjellene fremkom tydeligere i rådmennene sine svar. Der syv av ti rådmenn fra vertskommuner ga uttrykk for tilstrekkelig tilgjengelighet, mens fem av ti i samarbeidskommuner ga uttrykk for det samme. Imidlertid påpekes det at om barnevernet i så liten grad er med i tverrfaglige team i kommunene som rådmenn i samarbeidskommuner ga uttrykk for, kan det handle om at tjenestene er organisert slik at de ikke i tilstrekkelig grad ivaretar helhet, det vil si at tjenestene i for stor utrekning er fragmentert og er således en utfordring for barnevernlederne

190 I forslaget til utforming av tjenesten har Nord-Troms slik prosjektleder ser det gode forutsetninger for å ivareta et godt samarbeid med tjenestemottakere og andre samarbeidspartnere ved at alle kommuner skal være bemannet til enhver tid. Det er videre påpekt tidligere at det legges opp til mobilitet hos ledelsen ved et vertskommunesamarbeid. Dette omhandler følgelig også deltakelse i tverrfaglige fora, og synlighet i alle kommuner uavhengig av vertskommune. Prosjektleder anbefaler at det brukes tid på å drøfte og utarbeide rutiner som omhandler hvordan tjenesten skal arbeide tverrfaglig ved et samarbeid etter kommuneloven 28. Ved et samarbeid etter kommuneloven 27 vil ikke overnevnte være av betydning å drøfte videre siden barneverntjenestene vil være organisert og styrt som i dag. 7.0 Akuttberedskap Barn og unge har krav på bistand i akutte krisesituasjoner når de har behov for øyeblikkelig hjelp fra barnevernet. Siden 2009 har vi hatt Alarmtelefon for barn og unge for å styrke akuttberedskapen i barnevern (se for utfyllende informasjon). Barnevernloven inneholder ingen egne bestemmelser som regulerer ordninger med barnevernvakt, og det er barnevernlovens alminnelige regler som må legges til grunn for barnevernvaktens virksomhet (KS, ). I gjeldende barnevernlov regulerer 6 ulike hjemler inngrep i akutte situasjoner; Bvl. 4-6 første ledd (midlertidig plassering utenfor hjemmet i akutte faresituasjoner), 4-6 andre ledd (foreløpig flytteforbud), 4-9 jf. 4-8 annet ledd annet setning (midlertidig plassering utenfor hjemmet av nyfødt barn som enda ikke har flyttet hjem til foreldrene), 4-25 annet ledd jf (midlertidig plassering i institusjon for barn med alvorlige atferdsvansker) og 4-29 fjerde ledd (midlertidig vedtak om plassering i institusjon hvor det er fare for at barnet kan bli utnyttet til menneskehandel). Felles for alle akuttvedtakene er at barnet befinner seg i en faresituasjon som krever at tiltak må iverksettes særlig raskt for at barnet skal bli beskyttet, og da raskere enn normal saksbehandling gir adgang til. Det er særlig Bvl. 4-6 første ledd som utløser en plikt til å iverksette tiltak dersom et barn er uten omsorg. Barnet kan bare sies å være uten omsorg når ingen tar seg av det. Dersom barnet blir forsvarlig ivaretatt av andre enn foreldrene kommer loven normalt ikke til anvendelse. Etter gjeldende barnevernlov kan barneverntjenesten og påtalemyndighetene treffe akuttvedtak. Imidlertid fremmes det forslag i NOU 2016:16 om å frata påtalemyndigheten anledningen til å treffe akutte vedtak, unntatt ved fare for utnyttelse til menneskehandel. Andre enn disse skal kun kunne fattes av barnevernstjenesten leder eller dennes stedfortreder. Videre er det forslag i NOU 2016:16 om erstatte ordet «akutt» med «haste» i denne sammenhengen. Med bakgrunn i at den nye barnevernloven ikke er vedtatt per i dag benyttes den gamle terminologien inntil annen foreligger. Ny barnevernlov vil føre til et styrket krav til akuttberedskap i barneverntjenestene i tillegg til en rekke andre krav. I akutte situasjoner vil det være snakk om tilgjengelig beredskap med kompetanse til å gjøre akuttvurderinger i forbindelse med henvendelser. I st.prp.nr. 1 ( ) Barne- og familiedepartementet som omhandlet de regionale føringene for utvikling av barnevernet var et av elementene som ble løftet å redusere andelen akuttplasseringer. Bruken av akuttvedtak, og vurderinger i sakene, har vært gjenstand for stadige drøftinger i barneverntjenestene. Det er

191 komplekse beslutninger som skal tas. Beslutningene kan få store konsekvenser for barn og familiene deres. Og noe av kritikken fra nasjonalt hold har vært at akuttvedtak benyttes i for stor grad. En ser at blant annet akuttberedskap i henhold til nye lovkrav vil kunne synes vanskelig å innfri. Spesielt i små kommuner med få ansatte i barneverntjenestene. I 2008 var det 58 % av kommunene på landsbasis som ikke hadde organisert beredskap etter barneverntjenesten kontortid. I følge SSB i 2013 inngikk flere kommuner interkommunale barnevernssamarbeid. Det totale bildet på akuttområdet hadde likevel ikke endret seg vesentlig siden 2008 (Bufdir, 2014). I utredningsprosjektet for interkommunalt barnevernssamarbeid i Nord- Troms har vaktberedskap vært drøftet flere ganger i arbeidsgruppa. Forutsetningen for å kunne gjennomføre presentert(e) løsningsforslag er at avtalen er lovlig innenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser. Forslag til avtale blir oversendt FO og Fagforbundet for gjennomgang. Etter drøftinger har det blitt fremmet et forslag til akuttberedskap i Nord-Troms kommunene som kan gjøre at en ikke trenger å tenke annen omorganisering av tjenestene til eksempelvis turnusjobbing. 7.1 Kjøp av akuttberedskap fra andre Barnevernlederne har formidlet at de primært vil kjøpe tjenester fra andre. Barnevernleder i Kåfjord har ikke deltatt i drøftingene. Barnevernvakt i Alta og Tromsø ble nevnt i den sammenhengen på grunn av de geografiske avstandene i regionen. Det er ca. en utrykningstid på 5 timer fra Tromsø til Kvænangen som ligger lengst mot nord av samarbeidskommunene. Prosjektleder tok kontakt med barneverntjenesten i Alta for å innhente informasjon om hvordan deres vaktordning er organisert, og eventuelt innhente kostnadsoverslag for kjøp av tjenester hvis det var mulig. Tilbakemeldingen fra enhetsleder for barnevern var at de ikke har barnevernvakt. Akuttberedskapen der er organisert ved at enhetsleder er tilgjengelig på telefon fra blant annet politiet, og utkaller saksbehandlere ved behov. Det er ikke mulig å kjøpe barnevernvakt-tjenester fra Alta. Prosjektleder tok kontakt med leder for barnevernvakta i Tromsø for å innhente informasjon om hvordan deres vaktordning er organisert, og eventuelt innhente kostnadsoverslag for kjøp av tjenester hvis det var mulig. Tilbakemeldingen fra leder for barnevernvakta var at de ikke kan tilby denne tjenesten i dag. De har ikke saksbehandlerprogram eksempelvis «Vaktdata» som gjør det mulig å tilby tjenester til andre kommuner. Leder for barnevernvakt formidler at hun ikke mener det er forsvarlig med en utrykningstid på 5 timer. Videre opplyses det om at de ikke har annen beredskap enn at barnevernleder blir kontaktet utenom ordinær kontortid. Barnevernleder utkaller saksbehandlere ved behov. Ut fra overnevnte kontakt vil det ikke være mulig å kjøpe akuttberedskap tjenester fra andre. 7.2 Akuttberedskap organisert etter vertskommunesamarbeid Per i dag er det ansatt 5 barnevernledere fordelt på de 6 kommunene. Dersom en ser for seg et interkommunalt barnevernssamarbeid vil det være naturlig å utlyse barnevernlederstilling for denne

192 eksternt. Dersom en tenker faginndelinger vil det være behov for fagledere på de ulike områdene. Fagledere bør ha delegert hel- eller begrenset beslutningsmyndighet. Barneverntjenesten har et felles telefonnummer til barnevernvakta. Telefon-nummeret gis ut til publikum, legges ut på kommunenes hjemmesider og gis til alarmtelefonen for barn og unge. 10 personer inngår i en bakvaktsordning som rullerer fra uke til uke. Personen som har bakvakt er tilgjengelig på oppgitt telefon-nummer utenom ordinær kontortid. Bakvakten har en økonomisk godtgjøring på kroner ,- per uke. Det må tas høyde for ytterligere kompensasjon ved høytider og ferier ved forhandling av en avtale. Summen må foreligge før en eventuell avtale inngås. Bakvakten har vedtaksmyndighet, og har ansvar for i henhold til (KS, ): Samarbeidskommunenes operative tjeneste hva angår krise og akutt arbeid etter barnevernloven, det vil si i situasjoner som krever umiddelbar bistand fra barnevernet Svar på telefoniske henvendelser til barneverntjenesten Råd og veiledning til lokale instanser når det oppstår behov for å iverksette tiltak fro å ivareta barn i en akutt situasjon Oppfølging av barn og unge som er pågrepet av politiet Vitneførsel etter oppdrag som bringe inn for rettslig behandling Beredskap for den nasjonale alarmtelefonen for barn og unge Dersom det er nødvendig å utkalle saksbehandlere i de aktuelle kommunene er det bakvaktens ansvar. Bakvakten står ansvarlig for vedtaksmyndighet ved eventuelle akuttvedtak. Utkalte saksbehandlere vil få 100% overtidsbetaling ved utrykning. Samt utbetaling etter gjeldende regler ved overtid i høytider o.a. Bakvakt har samme avtale om overtidsbetaling, og avspasering ved en eventuell utrykning. Det opprettes en liste over saksbehandlere som vil jobbe akutt i alle samarbeidskommunene. Av 12 forespurte har 7 per i dag sagt at de kan stå på en ringeliste. Saksbehandlere som inngår i beredskapsordningen godtgjøres med en årlig sum på kroner 5000,- uavhengig om de må rykke ut eller ikke. Det er bakvaktens ansvar å gjøre vurderinger om hvilke saksbehandlere som rykker ut. Det bestemmes ut fra geografisk avstand og annet, samt at oppdrag rulleres på dem på ringelista. Det vil være vanskelig å beregne kostnader knyttet til overtidsbetaling for saksbehandlere siden antall utrykninger ikke lar seg predikere. Imidlertid vil en bedre faglig forankret siling i førstekontakten med tjenestene kunne bidra til færre akuttutrykninger. Og følgelig også være kostnadsbesparende. Det viktigste argumentet vil likevel ikke være knyttet opp til økonomi. Det må foretas en forholdsmessighetsvurdering, hvor bruk av andre og mindre inngripende tiltak skal vurderes. Videre må tiltaket i den konkrete situasjonen vurderes å være til barnets beste, jf. Barnekonvensjonen artikkel 3, Grunnloven 104 andre ledd og Barnevernloven 4-1. I forslag til ny barnevernslov løftes barn til å være rettighetshavere (NOU 206:16). Som en følge av denne endringen vil kommunene bli ansvarliggjort for utøving av barnevernstjenester i større grad. At kommunene har en robust og velfungerende akuttberedskap kan i den sammenhengen være av stor betydning. Uten en beregning av overtidsbetaling ved utrykning, og økonomisk kompensasjon ved høytider og ferier, vil kostnadene for akuttberedskapen være kroner ,- som fordeles på de seks kommunene

193 Kostnader for akuttberedskap: Bakvakt ,- x 52 uker Sum: ,- Godtgjøring saksbehandlere 5000,- x 7 (antall på ringeliste) Sum: ,- Sum: ,- Beregning av overtidsbetaling ved utrykning, avspasering og økonomisk kompensasjon ved høytider og ferier er ikke iberegnet. Disse kostnadene vil likevel kunne beregnes til å ligge på omtrent samme sum som i dag for kommunene. Ved et vertskommunesamarbeid vil det være mulig for dem som inngår i vaktordningen å gå inn på saksbehandlerprogrammet «Familia» (som benyttes av alle samarbeidskommunene) og skrive notater, innhente nødvendige dokumenter og fatte akuttvedtak etc. 7.3 Akuttberedskap organisert ved samarbeid regulert av samarbeidsavtale forslaget er presentert av barnevernlederne i Kvænangen/Nordreisa, Skjervøy, Storfjord og Lyngen : Det skal være 2 stykker som har barnevernvakt hver uke, utenom ordinær kontortid, der en er stedfortreder for barnevernleder med vedtaksmyndighet. Personene er da fritatt sine ordinære arbeidsoppgaver, og jobber kun med barnevernvakt. Stedfortreder er ansvarlig for å gjøre vurderinger om situasjonen er av en karakter som krever utrykning. Hvis man må rykke ut skal alltid to dra sammen. En ser for seg at 20 personer skal inngå i ordningen, og det skal rulleres på disse gjennom hele året. Fordeler ved skissert løsning: En risikerer ikke at noen på ringelista ikke kan stille ved akutte situasjoner Ulemper ved skissert løsning: Dersom samarbeidet ikke er formalisert gjennom en vertskommune vil ikke saksbehandlere ha tilgang til å kunne saksbehandle for andre kommuner i saksbehandlerprogrammet «Familia» av hensyn til taushetsplikt. Det er mulig å benytte et eget saksbehandlingsprogram som kalles «Vaktdata». Da må samarbeidskommunene gå til innkjøp av programmet. I følge KS ( ) benyttes dette av barnevernvakta i Trondheim og Bergen. Det er mulig å produsere rapporter og enkeltvedtak på en sikker måte i programmet, og oversende dem til hjemkommune og Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Prosjektleder har ikke innhentet kostnadsoverslag på å ta i bruk «Vaktdata» på grunn av at forslaget nylig ble fremmet. Det er av samme grunn ikke gjort beregninger av overtidsbetalinger, hva det eventuelt har å si for ordinær bemanningssituasjon og annet. Innhenting skjer fortløpende dersom det er aktuelt for samarbeidskommunene

194 8.0 Personalmessige konsekvenser vertskommunesamarbeid Prosjektleder har tatt utgangspunkt i prosjektrapporten som er utarbeidet for Vesterålen interkommunale barnevern. Det må tas høyde noen lokale tilpassinger, blant annet med tanke på at det ikke er aktuelt med total samlokalisering i Nord-Troms. Det vil være beskjedne personalmessige konsekvenser ved skissert samarbeid. De største endringene vil være: Forhold til ledelse (flere ansatte under leder, større fysisk avstand til leder). Omplassering av ledere. Barnevernlederstillingen anbefales utlyst eksternt. Mindre endringer på lønningsvilkår. Sikringsregelen i HTA legges til grunn slik at ingen kommer ut med dårligere lønn enn i dag. Endret reisemønster. Dersom lyd/bilde tas i bruk i større grad enn i dag, kan det faktisk medføre redusert reisetid. Det antas likevel en økning i reisetid i en innkjøringsfase. Den enkelte ansatte/leder må selv vurdere når det er hensiktsmessig å bruke videokonferanseutstyr. Større grad av spesialisering på innsatsområder (undersøkelse/tiltak). Mindre kompetansetiltak for å tilpasse seg ny organisering og arbeidsfordeling. 8.1 Oppmøte sted, lønn og kjøreordninger Som nevnt vil de fleste ha oppmøtested som i dag. Etter anbefalinger fra (KS i Isaksen, 2010) foreslås det at det utarbeides arbeidsavtaler hvor det stadfestes at alle ansatte har hele regionen som arbeidssted, med nærmere spesifisering (på adresse) hvor de ulike arbeidsstedene kan være. Alle ansatte må tegne ny arbeidsavtale ved overdragelse til valgt vertskommune. Argumentet for en relativt vid definisjon av arbeidssted er arbeidsgivers mulighet til å kunne nytte de ansatte på ulike steder til ulike tider, ut fra den enkeltes kompetanse og arbeidsgivers behov. Samtidig vil det være økonomisk gunstig for arbeidsgiver at man ikke snevrer inn på begrepet arbeidssted, da det vil kunne utløse relativt store kostnader på kjøregodtgjørelse. Arbeidsgiver følger derfor prinsippet om at det er den ansattes plikt å komme seg på jobb, uansett hvor jobben måtte være. En forutsetning for å kunne gjøre en slik endring i arbeidsavtalen er at de ansatte kan velge å reservere seg mot å la seg overdra til annen virksomhet. Det bemerkes at videre forhandlinger/drøftinger etter at trinn 1 er gjennomført, må avgjøre om arbeidsgiver skal gå inn på overgangsordninger som kompenserer for økt kjøretid for å komme seg til/fra jobb. Mulige kompensasjonsordninger som vil være grunnlag for videre drøftinger kan være: Hel eller delvis kjøring i arbeidstiden for en nærmere bestemt periode. Kilometergodtgjørelse etter en avtalt sats. Et avtalt månedlig beløp for en nærmere bestemt periode. En avtalt engangsutbetaling. Det har som nevnt innledningsvis vært vanskelig å få et god nok kartlegging av driftskostnader for barnevern i alle kommunene blant annet på grunn av arbeidsgruppas sammensetning. Utgangspunktet for lønnskostnader presenteres derfor ut fra tabell for gjennomsnittslønn funnet på SSB (2017) utdanning.no. Denne tar ikke hensyn til ansenitet

195 Yrke Sektor Gjennomsnittslønn Leder av omsorgstjenester for Kommunal Kroner ,- barn (heltid) Rådgivere innen sosiale fagfelt (heltid) Kommunal Kroner ,- Noen av kommunene har en rekke særordninger. Eksempelvis er det lagt til at ansatte lønnes med 8 år ansenitet ved oppstart selv om de ikke har opparbeidet seg det, kompensasjon for tilgjengelighet ved ekstra fridager etc. Ved et samarbeid organisert etter vertskommunemodell bør lønnsnivået harmoniseres gjennom lokale lønnsforhandlinger, eventuell særskilte forhandlinger. 9.0 Interkommunalt barnevernsamarbeid etter kommuneloven 27 Dersom samarbeidet skal være utfra en samarbeidsavtale vil barneverntjenestene være organisert som i dag, men samarbeider om aktuelle områder. Barnevernleder er ansvarlig for driften av tjenesten på vegne av kommunen som i dag. Forslag fra barnevernlederne som deltok på arbeidsgruppemøtet er at kommunesamarbeid etter kommuneloven 27 utredes ytterligere. De formidler at de vil drøfte et eventuelt samarbeid ytterligere og at det er for tidlig i prosessen å beslutte noe. I forhold til felles tiltaksbank er forslaget fra barnevernlederne at alle kommunene går inn med en felles sum til å opparbeide- og videreutvikle tiltakene. En ser for seg at det skal være en ekstern koordinator/fagutvikler som skal være ansvarlig for jobben. Finansieringen skal skje ved at hver kommune avser en saksbehandler som inngår i tiltaksbanken. Midler søkes fra fylkesmannen og det vil være behov for å ansette noen årsverk i oppstart. Barnevernleder i Nordreisa formidler at flertallet av de ansatte er imot et vertskommunesamarbeid. De ønsker å iverksette samarbeid ut fra en samarbeidsavtale som omhandler felles tiltaksbank, barnevernvakt og fagutvikling. Barnevernleder formidler at motivasjon for samarbeidsplattform har endret seg for flertallet av de ansatte siden oppstart av prosjektet. Hun formidler at det kan være utfordrende ved at det ikke er en overordnet leder ved denne type samarbeid. Barnevernleder på Skjervøy formidler at flertallet av de ansatte vil samarbeide om felles tiltaksbank og kompetanseheving. De ønsker å iverksette et samarbeid av denne karakteren raskt. Barnevernleder formidler at hun ser bakdelen med at et slikt samarbeid kan bli lite forpliktende, og at ingen styrer det. Risikoen er at kommunene trekker seg fra avtalen dersom noe de ikke ønsker blir foreslått av andre i samarbeidet. Barnevernleder i Storfjord formidler at kommunene må drive opplæring uavhengig av hvordan det skal finansieres. En er nødt til å ha to som kan samme tiltak i felles tiltaksbank for å redusere sårbarheten ved for eksempel sykdom. Hun formidler at en er nødt til å opprettholde konsulentvirksomhet uansett i barneverntjenestene på grunn av sakenes karakter. Videre at de har erfart at det er utfordrende med avstander og vil derfor ikke sende ansatte over kommunegrensene. Barnevernleder i Lyngen formidler at det virker utfordrende med en stor tjeneste, men at det må være mulig å få til et samarbeid uansett

196 Prosjektleder ser det utfordrende å komme med et godt forslag til finansiering ved et samarbeid av denne karakteren. Slik det kan se ut vil det bety at en i utformingen av en eventuell samarbeidsavtale etter kommuneloven 27 må beregnes kostnader fortløpende. Ut fra hva det er aktuelt å samarbeide om. Barnevernfeltet er et stort og komplekst fagfelt. Slik prosjektleder vurderer det vil det være svært utfordrende om ikke umulig å utrede alle måter en kan løse de kommunale kravene i utførelsen av tjenesten. Derfor vil det være hensiktsmessig at kommunene bestemmer seg for hvilke samarbeidsformer som eventuelt er mulig å få til rent praktisk i forkant av en eventuell videre utredning Barnevernlederne i Nord-Troms sitt forslag Med bakgrunn i at utredningsarbeidet av et samarbeid etter kommuneloven 27 kom sent i gang i prosjektperioden, og at prosjektleder fikk innspill om at ikke alle følte at deres syn hadde kommet godt nok frem, ble forslag til samarbeid delegerte til barnevernlederne. Nedenfor presenteres forslaget prosjektleder fikk oversendt fra arbeidsgruppa : Forslag til innhold og form i samarbeid om barneverntjenester etter kml 27 Referat barnevernledermøte Tilstede: Sandra Larsen (Kåfjord), Mette Ø. Bless (Skjervøy), Lisa Løkkemo (Nordreisa, Kvænangen), Ann-Britt Holmen (Storfjord) og Tone Mortensen (Lyngen) Sak 1. Akuttberedskap kommentarer til beskrivelse i prosjektplanen Opprinnelig forslag om at det skulle være en på vakt, fravikes, og vi ønsker å begrunne nærmere hvorfor vi har kommet frem til at det må være to på vakt samtidig; Sikre rettssikkerheten for klienter og tjenester Kunne ha en å drøfte saken med, mer faglig forsvarlig Trygger og sikrer personale at det er to ved utrykning, slik vi praktiserer på dagtid Store geografiske områder som skal dekkes opp (oppsatt turnus må ta hensyn til geografi) Forhindre belastninger, utbrenthet og turnover i tjenestene ved at man ikke blir satt inn et ansvar man ikke opplever å mestre, for eksempel nyansatte Det er ikke alle som pr. i dag blir tildelt akutt-/stedfortredermyndighet, man skal være vurdert personlig egnet. Denne ordningen innebærer at 10 blir tildelt akuttmyndighet, og vil være mer praktisk gjennomførbar. Opprinnelig forslag med en på jobb og en eksisterende ringeliste, blir for sårbart. Det vil kunne ta tid å få nr. 2 på plass i og med at det vil være mulighet for å takke nei dersom en blir kontaktet. Videre vil det ikke føre til en reell forbedring av fordeling av byrden, da saksbehandlere vil ha anledning til å si nei til utrykning men samtidig motta kompensasjon. En slik ordning som slik som i dag appellerer til den enkeltes ansvarsfølelse vil kunne oppleves urettferdig. Akuttberedskap organiseres og ledes av koordinator for ressursgruppe, ved samarbeid etter kml

197 Sak 2. Samarbeid etter kommuneloven 27. Innledning I arbeidsgruppemøte den 26/7-17 fikk barnevernlederne i oppdrag av prosjektleder selv å drøfte og utdype nærmere innhold i og begrunnelser for en eventuell samarbeidsavtale etter Kommuneloven (kml) 27, som deretter vedlegges prosjektplanen som utarbeides ihht. mandatet for prosjektet. De fleste barnevernlederne om ikke alle - mener at et samarbeid etter kml 27 er å foretrekke i første fase av et interkommunalt samarbeid, dette i likhet med de fleste saksbehandlerne. Samarbeid etter 27 ivaretar i større grad det mange ansatte har pekt på som viktig; å ikke bli ufrivillig omplassert i annen kommune, ikke bli belastet med unødige omstillinger, ikke bruke for mye tid og ressurser på kjøring, ivareta/opprettholde det tverrfaglige samarbeidet i egen kommune, samtidig råder en anerkjennelse av at det er behov for faglig interkommunalt samarbeid på enkelte områder. Våre hovedbegrunnelser for et avgrenset samarbeid er at det minsker risikoen for redusert tilgjengelighet og tilstedeværelse i egen kommune, ved at ansatte ikke blir omplassert eller i for stor grad må utføre oppgaver i andre kommuner, for eksempel dersom andre har høyt sykefravær. Det vurderes at i flere saksfaser, som i arbeidet med meldinger, undersøkelser, lettere tiltaksarbeid og oppfølging av egne fosterbarn - kan den enkelte kommune greit og mest effektivt håndtere dette selv, og der egen styringsrett av tjenesten er ivaretatt. Videre mener vi det er viktig å få formidlet at enkelte kommuner i samarbeidet en tid har vært i en belastet og sårbar situasjon preget av mange omstillinger, og det vurderes at det i tillegg nå å pålegge de ansatte så omfattende endringer som et samarbeid etter kml 28 vil medføre, ikke vil være heldig av personalhensyn. Spesielt er det pekt på konkrete forhold som skaper mye usikkerhet og som mange ansatte ikke oppfatter tilstrekkelig avklart, som kontorfasiliteter og oppmøtested. En målsetning bak et interkommunalt samarbeid er å lette rekrutteringen av fagpersoner til tjenesten(e). Det vurderes at denne utfordringen ikke uten videre løses ved å bli en større tjeneste ( 28) over et så stort geografisk område, såfremt man fremdeles skal ha samme antall ansatte med oppmøte/hovedsete i de respektive kommuner tilsvarende i dag. Så lenge det i prosjektperioden ikke er rom for å få bedre klarlagt om det er aktuelt eller finnes tilstrekkelige kontorfasiliteter for å huse et større samlet miljø - eller til å tilby kontor/oppmøte i kommuner hvor det erfaringsvis er enklere å rekruttere fagfolk eller hvor folk bor/ønsker å bosette seg, må en ta for gitt at det er også fremover blir å være samme antall ansatte med oppmøte i de ulike kommunene. Der er dermed vanskelig å se for seg at et samarbeid etter kml 28 automatisk vil bidra til bedre rekruttering av nødvendig kompetanse ute i våre småkommuner. Samtidig anerkjennes at det på enkelte områder anses faglig helt nødvendig å samarbeide, for å kunne imøtekomme økte krav til kommunene, slik som beskrevet i mandatet for prosjektet. Det anbefales derfor ut fra ovennevnte først å prøve ut et avgrenset samarbeid, før en etter evaluering gjør en ny vurdering av om det deretter vil være best å utvide samarbeidet til en interkommunal tjeneste etter kml 28. Ved å starte med et avgrenset samarbeid tar en også hensyn til at det eksisterer ulike kulturer i kommunene og tjenestene, og der en får bedre tid til å bli kjent med hverandre og kulturen, noe erfaringer fra sammenslåing av ulike tjenester er dokumentert at er en av flere sentrale suksessfaktorer. Sak 2. Innhold i samarbeid etter kommuneloven

198 Dersom det skulle bli aktuelt å etablere interkommunalt samarbeid på enkelte områder, etter Kommuneloven 27, ser barnevernlederne for seg følgende form og innhold. Vi ser for oss at dette samarbeidet ledes av en leder(teamleder) /koordinator, og vil bestå av ressurser omfordelt fra kommunene/tjenestene. Gruppa skal ha det overordnede ansvaret for å etablere og styrke et fagmiljø innenfor ulike retninger, og jobbe faglig utadrettet i kommunene. Det bør være en ansvarsperson innenfor de ulike områdene. En ser nytte i å samarbeide om planlegging og gjennomføring av kompetanseheving på ulike områder i regi av ressursgruppa. Koordinator/leder skal ha ansvar for koordinering av arbeidet i gruppa. For eksempel ansvar for å fordele oppgaver etter bestilling fra kommunene, for å søke midler til opplæring, finne egnede opplæringsarenaer, arrangere opplæring m.v. Gruppa skal ha oversikt over ressursene i alle kommunene som inngår i samarbeidet. Koordinator har videre ansvar for organisering av akuttberedskapen i kommunene. Samarbeidet etter kml 27 vil omhandle følgende områder: 1. Akuttberedskap: Henviser her til prosjektplanen, samt til kommentarer under sak 1) i dette referatet. 2. Kompetanseheving - Felles dataløsning/kursing - Kompetanseutvikling, herunder søke midler til kompetansetiltak jf. nye krav til den kommunale barneverntjenesten (som utføres av ressursgruppa, sbh. i kommunen og av lokale samarbeidspartnere på lavterskelnivå) - Kartleggingsmetoder, undersøkelsesarbeid (som utføres av sbh. i kommunen) 3. Ressursgruppe (ressursteam, tiltaksteam) Teamet må inneha følgende kompetanse, der tiltak bestilles av saksbehandler i kommunene; - Vold, sinnemestring, kartlegging og behandling - Foreldreveiledning (ICDP, PMTO, De utrolige årene, COS-P Virginiamodellen, og evt. andre program etter sentrale føringer for hjelpetiltbud i kommunene) - Familieråd (koordinatorer) - Rus og rusmestring (herunder styrke samarbeidet med rus- og psykisk helse tjenesten med fokus på barneperspektivet/barneansvarlig) Teamet samarbeider med andre faggrupper i kommunene som bør inneha samme kompetanse, og det skal foretas vurdering om tiltaket tilbys av andre utenfor bvtj. 4. Tilsyn i fosterhjem - Oppfølging av tilsyn. Er i noen kommuner lagt utenfor barneverntjenesten. Vurdere om dette skal inn i interkommunal gruppe, ved å; - Utføre tilsyn i fosterhjem / ansatte i ressursgruppa er tilsynspersoner for fosterbarn i hverandres kommuner. Man kan ikke utføre tilsyn for den barneverntjenesten man er ansatt i, må ha en uavhengig rolle. (Eller rekruttering og opplæring av tilsynspersoner) - Kontroll og oppfølging (rapportering) av tilsynskrav utføres av den kommunale barneverntjenesten slik som i dag (av tilsynskommunen/fosterhjemskommunen). 5. Veiledning (personal og oppdragstakere) - Kollegaveiledning

199 - Veiledning oppdragstakere (fosterhjem, besøkshjem, tilsynspersoner, miljøarbeidere) - Bistå med rekruttering og opplæring av oppdragstakere 6. Særlige utfordringer i små kommuner Habilitet; Ved inhabilitet håndteres disse sakene slik som i dag, men hvor det vil være naturlig å spørre og anbefale kommuner i samarbeidet om oppnevning av settekommune, der det er etter søknad innvilges av Fylkesmannen. Sårbarhet ved fravær; Det vurderes at styrking av kompetanse og det å inngå i et større faglig samarbeid slik som forespeilet i dette samarbeidet, gir økt trygghet, og vil kunne bidra til å forebygge og redusere sykefravær som henger sammen med en slik arbeidsbelastning. Felles akuttberedskap bidrar også med å redusere sårbarheten i de små kommunene. Kostnadsfordeling og ansettelsesforhold ressursgruppe Det bør søkes om midler fra Fylkesmannen til opprettelse av en ny interkommunal stilling, og der det stilles krav om kvalifikasjon som til barnevernlederstilling Vi ser for oss en fordelings-nøkkel der 30 % av saksbehandler ressursene i hver kommunene (eller fordeling etter innbyggertall) omfordeles fra barneverntjenesten til ressursgruppa. (Tiltakskostnader faktureres kommunene for faktisk bruk av tiltak/timer). Man forblir ansatt i den kommunen man er ansatt i pr. i dag, og underordnet dagens barnevernleder, mens oppgaver koordineres av teamleder/koordinator. Følger vanlig arbeidstidsreglement for de som jobber i gruppa. Flexitidsreglement og overtid utover ordinær arbeidstid. Må påberegne høy fleksibilitet, da det ofte er helt nødvendig at veiledning foregår ute i hjemmene når barn og familier er hjemme. (Mulig annet arbeidstidsreglement bør vurderes, i dag benyttes konsulenter og miljøarbeidere også nettopp pga. større fleksibilitet). Ansatte som utfører oppgaver i ressursgruppa inngår også i felles akuttberedskap. Forutsetter tilgang på leasingbiler for å utføre oppdrag på tvers av kommuner. IKT Forutsetter felles IKT-samarbeid på barnevern-området, der 5 av 6 kommuner er tilknyttet datasenteret i Olderdalen. Lyngen kommune er ikke med i dette pr d.d., men alle kommuner benytter samme fagprogram Familia. Oppsummert ser vi følgende fordeler med samarbeid etter 27: Beholder styringsretten i egen kommune og tjeneste. Sikre tilstedeværelse i egen kommune. Legger til rette for at kompetanse tilføres og opprettholdes i egen kommune. Større fagmiljø ut i kommunene Mindre ressursbruk, kjøring. Sikre kontinuitet og gjennomføring av kompetanseheving. Forhindrer turn-over

200 Ulemper med slikt samarbeid går vi ut fra vil bli bedre belyst i risikoanalysen som skal utføres i prosjektet ROS-analyse ROS-analyse står for risiko- og sårbarhetsanalyse, og er i hovedsak en kvalitativ risikovurdering, bygget på faglig skjønn og erfaring. Det har vist seg å være et effektivt verktøy for å definere forbedringsområder. I gjennomføringen av ROS-analysen kartlegges sannsynlighet og konsekvenser av uønskede hendelser. Deretter ser en på prioriterte risikoområder og planlegger tiltak for å forhindre dem eller redusere konsekvensen av dem dersom de skulle oppstå (Brudvik, 2010). Enkelt forklart skisseres risiko, i matriser, etter utført analyse. Grønt utgjør lav risiko, gult utgjør middels risiko og rødt utgjør høy risiko. ROS-analysen i prosjektet tok utgangspunkt i dagens situasjon i barneverntjenestene sett opp mot samarbeid regulert av kommuneloven 27 og 28. Deltakere var representant fra hver barneverntjeneste (i hovedsak barnevernledere) i Nord-Troms, representant fra Fagforbundet, representant fra FO og representant fra Landsforeningen for barnevernsbarn under veiledning fra Karin Karlsen førstekonsulent/beredskapsrådgiver i Kåfjord. Prosjektleder har ikke deltatt aktivt inn i ROS-analysen, men har vært tilgjengelig for avklaringer og annet etter ønske fra representantene. Analysen vedlegges i sin helhet sammen med referat (se vedlegg 4). Oppsummert ser en at samarbeid på tvers av kommunegrensene alene ikke reduserer risikoen. I det tiltak (som beskrevet i prosjektplanen og av deltakerne i gjennomført analyse) legges inn reduseres risikoen. Ut fra presentert ROS-analyse viser i all hovedsak at interkommunalt barnevernsamarbeid reduserer risiko sammenlignet med dagens situasjon. Det er en høyere andel risiko som blir redusert ved et vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28 sammenlignet med et samarbeid etter kommuneloven 27 utfra gjennomført analyse. Førstekonsulent i Kåfjord skriver blant annet i forbindelse med gjennomført analyse av kommuneloven 28: Habilitet: Ved tiltak som å kunne skifte saksbehandler fra et arbeidssted til et annet, og når leder er inhabil må det vurderes side/overordnet alternativ (settkommune) så gikk habilitet (241) fra rødt til grønt. Ved samarbeid etter kommunelovens 27 er antall ledere en risiko som ikke kan reduseres ved å legge inn tiltak. Ved samarbeid etter kommunelovens 28 er det kun én barnevernleder som innehar beslutningsmyndighet og må svare for habilitetskrav etter loven. Kompetanse. Med tiltak som kartlegging av kompetanse, utarbeide kompetanseplan, økonomi til gjennomføring av kompetanseheving, rekruttere spisskompetanse, har brukererfaring med i det løpende arbeid samt ha en koordinator som har oversikt over tilgjengelige ressurser så gikk også dette punktet fra rødt til grønt

201 12.0 Oppsummering og anbefaling Utredningsarbeidet har forsøkt å ta høyde for alle sidene ved et interkommunalt barnevernsamarbeid. Som nevnt er barnevern et stort og komplekst arbeidsfelt som stadig er i endring Slik prosjektleder ser det vil utfordringer ved et samarbeid etter kommuneloven 27 være at det ikke er avklart hvem som er ansvarlig for å koordinere et samarbeid innenfor enkeltområder. Tilbakemeldingene fra barnevernlederne har vært at de opplever det som utfordrende med prosjektarbeid i tillegg til andre pålagte arbeidsoppgaver. Det har ikke vært satt av ekstra ressurser til dem i forbindelse med prosjektet, og de har formidlet at det har vært utfordrende kapasitets- og tidsmessig. En vil med letthet kunne se at dette kan bli alternativet ved utformingen ved et samarbeid innenfor enkeltområder. Prosjektleder anbefaler derfor at det oppnevnes en koordinator til å implementere et samarbeid utformet etter kommuneloven 27 hvis det er løsningen samarbeidskommunene bestemmer seg for. Hver kommune vil være ansvarlig for driften av «sin» barneverntjeneste, og de beholder råderett over sin tjeneste. Samtidig som de har forpliktet seg til et samarbeid etter gjeldende avtale om enkelte områder. Det kan føre til at samarbeidet ikke blir som tenkt fordi en eller flere kommune(r) ikke ønsker samarbeid om anliggender i ettertid. En samarbeidsavtale vil således ikke være like forpliktende, og det kan oppstå uenighet som igjen kan medføre utfordringer for driften av tjenestene. Etter gjennomført ROS-analyse av utredningsarbeidet viser resultatene at risiko reduseres gjennom tiltakene som legges inn uavhengig av samarbeidsform. Som det har vært problematisert i prosjektplanen bekrefter også analysen at risikoen reduseres mest gjennom å samarbeide etter kommunelovens 28. Da spesielt med tanke på habilitet, og tilgang til personell som gjør at lovkrav blir ivaretatt uavhengig av sykemeldinger og fravær i forbindelse med kompetanseheving i alle tjenestene. Når det gjelder akuttberedskap i barneverntjenestene peker alle føringer på at det ikke er tilstrekkelig i noen av Nord-Troms kommunene slik det er organisert i dag. I gjennomført ROS-analyse viser tiltakene at risiko (som ved dagens situasjon) vil reduseres uavhengig av samarbeidsform. Prosjektleder vil påpeke at de som har deltatt på ROS-analyse har formidlet at de ikke har vurdert økonomi. Som nevnt tidligere vil et samarbeid etter kommuneloven 27 medføre at kommunene må gå til innkjøp av et program som heter «Vaktdata» for å kunne saksbehandle i akutte situasjoner. Dersom myndighet ikke blir overdratt til en eventuell vertskommune vil beslutningsmyndighet bli delegert til en ansatt i en annen kommune enn sin hjemkommune, og saksbehandlere vil ikke ha tilgang til å kunne saksbehandle i det programmet vi benytter i dag fordi de ikke har lov til å få tilgang til andre kommuners barn. I barnevernledernes skriv som førte til at prosjektet ble iverksatt fremheves det at de ikke så for seg en sammenslåing av tjenestene, men et samarbeid om deler av tjenesten. Barnevernledere og ansatte som ikke er motivert for et samarbeid med en vertskommune kan i seg selv medføre en risiko, og vil således kunne slå negativt ut for presentert løsning etter kommuneloven 28 for mulig samarbeid. Imidlertid ser en at en rekke utfordringer ikke vil la seg løse ved å samarbeide ut fra en avtale. Som nevnt tidligere vil det bli lite forpliktende for kommunene, og de ulike tjenestene kan når som helst trekke seg ut av samarbeidet. Dette er likevel ikke hovedutfordringene slik prosjektleder ser det. De største utfordringene som kan trekkes frem her vil være knyttet til at habilitetsspørsmål, og at sårbarheten ved fravær ikke løses gjennom et samarbeid etter kommuneloven 27, samt små

202 fagmiljø der saker ikke drøftes i tilstrekkelig grad. Dersom kommunene skal gjennomføre felles kompetanseheving og bygge opp en tiltaksbank vil det medføre økte økonomiske bevilgninger fra kommunene. Samtidig som det representerer en sårbarhet ved at det blir færre igjen til å utføre kjerneoppgavene kommunene er pålagt etter loven dersom hver tjeneste skal avse prosentvise årsverk inn i en tiltaksbank. Ved et samarbeid etter kommuneloven 27 forblir arbeidsgiveransvaret og beslutningsmyndighet som i dag. Dersom samarbeid etter kommuneloven 28 er det kommunene velger vil ovennevnte bli overdratt til en vertskommune. Prosjektleder ser at det er utfordringer knyttet til at de ansatte har ulike ordninger knyttet til arbeidstidsbestemmelser og ulike avtaler for kjøring i arbeidstid. Dersom kommunene skal utforme en samarbeidsavtale vil ovennevnte kunne ha betydning for de ansatte, og det kan oppleves som ulikt mellom kommunene i utførselen av samme jobb. Dersom en koordinator blir ansvarlig for utformingen av hvordan et samarbeid etter avtale skal være vil ikke denne personen ha myndighet til å fatte beslutninger. Hver kommune er forpliktet for ivaretakelsen av «sine» ansatte, og det er ingen klar ansvarsfordeling på hvem som kan avgjøre hva. Dette kan representere utfordringer for hvordan daglig drift skal foregå. Noe som i neste omgang kan medføre uklart mandat for de ansatte. I saksfremlegg av mars 2014 skrev barnevernlederne at de ikke så for seg en sammenslåing av tjenestene, men samarbeid om deler av driften. I utredningsfasen har det fremkommet tvil omkring et vertskommunesamarbeid fra flere ansatte i barneverntjenestene i Nord-Troms. Spesielt fremheves avstander og økt reisevirksomhet som utfordrende. Økte avstander har vært forsøkt tatt hensyn til i utformingen av forslag til organisering av et vertskommunesamarbeid. Som nevnt tidligere skal alle kontorene være bemannet, og saksbehandlerne skal i hovedsak arbeide i «egen» kommune dersom det ikke er snakk om behov for økt kapasitet i de andre kommunene i perioder (for eksempel ved sykemeldinger, inhabilitet, videreutdanninger og annet). De som vil kunne få økt reisevirksomhet utfra presentert forslag vil være barnevernleder, eventuell fagleder og teamledere. Det er lagt opp til at disse funksjonene skal være synlige og tilgjengelige i alle kommunene. Videre er det lagt opp til økt reisevirksomhet for dem som inngår i tiltaksbanken. Det er lagt opp til at de skal arbeide på oppdrag fra alle barnevernskontorene i samarbeidet. På den ene siden vil det bety lengre strekninger for dem. På den andre siden fritas disse ansatte for saksbehandlingen som de utfører i dag, og kan dermed planlegge arbeidsdagene sine på en annen måte enn i dag. I denne sammenhengen er det også viktig å påpeke det faktum at de ansatte som inngår i tiltaksbanken vil få økt kompetanse i form av kursinger og videreutdanninger i ulike metoder. Noe som i seg selv kan ansees å være en kompensasjon. Prosjektleder mener ikke at usikkerhet og utfordringer knyttet til samarbeid etter kommuneloven 28 skal underkommuniseres. Likevel er vurderingen at de økte kravene barneverntjenestene står ovenfor i dag og fremover vurderes kan være vanskelig å innfri ved et samarbeid etter kommuneloven 27. Da vil tjenestene i prinsippet fungere som i dag, men vil kunne løse manglende tilgang på tiltak og akuttberedskap i fellesskap. Dersom kommunene velger å løse dagens utfordringer ved å legge driften av barnevern til en vertskommune er det viktig at funn fra forskning på andre samarbeid vektlegges. Et av hovedfunnene i flere evalueringer er som nevnt at i noen samarbeid har det blitt brukt for lite tid fra samarbeidet ble besluttet til oppstart. Noe som har medført at blant annet ulike kulturene, arbeidsmetodene etc. hos tjenestene representerte utfordringer i samarbeidet. Innledningsvis i rapporten ble det fokusert på at økonomi ikke bør være et argument for samarbeid i seg selv. Det er likevel viktig å påpeke at dersom kommunene skal samarbeide etter kommuneloven

203 28 vil det representere mer kostnader ved oppstart. Imidlertid viser evalueringene fra andre samarbeid økt innsikt i hvordan pengene kom brukerne til gode, og en mulig innsparing på sikt. Uavhengig av hva kommunene beslutter på vegne av sin barneverntjeneste anses det som positivt at kommunene ser på muligheter for samarbeid. Prosjektleder mener at det i seg selv er et viktig bidrag for å ivareta rettsikkerheten og hverdagen til de mest sårbare barna, ungdommene og familiene deres. Prosjektleder vil presisere understrekningen fra Barne-, ungdoms- og likestillingsdepartementet om at det er kommunens øverste administrative og politiske ledelse som har det overordnede ansvaret for at kommunen oppfyller sine lovpålagte oppgaver etter barnevernloven. Gjennom arbeidet med prosjektet har det på den ene siden fremkommet tvil om å inngå i et mer fast og forpliktende samarbeid som skissert forslag til organisering med en vertskommune er. På den andre siden har det vært et sterkt ønske fra barnevernlederne om å innfri de utfordringene de står ovenfor i barnevernsektoren. Det har blitt formidlet et ønske om en form for «mellomløsning» med en samarbeidsavtale regulert av kommuneloven 27. Prosjektleder ser med letthet at en omlegging av dagens struktur vekker tvil hos de ansatte i barneverntjenestene siden det vil bety en endring i deres arbeidssituasjon, selv om det har vært tydelig kommunisert at alle kommuners kontorer skal være bemannet. Imidlertid viser evalueringer, forskning og andres erfaringer at der kommuner i vertskommunesamarbeid har brukt tid og ressurser før oppstart av samarbeidet gode resultater. Prosjektleder har underveis i prosessen også vært i tvil om et samarbeid på tvers av kommunene kan fungere i praksis med tanke på dagens barnevernledere, og andre, som har ytret sin tvil. Etter en nøyere gjennomgang av hovedtrekkene i innsamlet materiale og vurderinger gjort kring dette, samt gjennomført ROS-analyse er likevel prosjektleders klare anbefaling at kommunene i Nord-Troms inngår i et vertskommunesamarbeid jf. kommuneloven 28. Det har tegnet seg et tydelig bilde av at det ikke vil være mulig å gjennomføre et samarbeid ut fra en samarbeidsavtale som skissert uten store kostnader for kommunene. I seg selv er overnevnte et risikomoment. Utslagsgivende for prosjektleders vurderinger er likevel ikke slunken kommuneøkonomi. En samarbeidsavtale vil være lite forpliktende for tjenestene, og det vil være utydelig hvem som bli ansvarlig for hva. Dersom en avtale skal være samarbeidsformen vekker det spørsmål om ikke kommunene heller skal møte barneverntjenestenes utfordringer som i dag, med deres lokale tilpasninger. Nord-Troms har tidligere hatt samarbeid regulert ut fra avtaler som ikke har fungert i praksis med det resultat at kommuner i samarbeidet har trukket seg ut. Barna, ungdommene og familiene som kommer i kontakt med barnevernet er oftest i en sårbar situasjon, og er prisgitt at barnvernansatte utfører jobben på en måte som gjør at de får innfridd krav om rettsikkerhet og gode tiltak. Som nevnt står kommunene ovenfor store utfordringer knyttet til fremtidens barnevern, og nye krav til måten å se på barneverntjenesten som etat og deres utøvelse av mandatet de er gitt. Prosjektleders avsluttende kommentar vil derfor være den samme som når mennesker som vet om utredningsarbeidet som har pågått i Nord-Troms har spurt om hva anbefalingen blir: «Hvis jeg ser bort fra tvil fra de ansatte og kun skal tenke på barna, ungdommene og familiene sitt beste, er vertskommunesamarbeid å anbefale»

204 Litteraturliste Aadenes, P. M. (1986). Læstadianismen i Nord-Noreg. Oslo: Tano. Andrews T., Gustavsen, A. & Lindeløv, B. (2015). Interkommunalt samarbeid om barnevern i Norge En kartlegging av erfaringer. Hentet fra 15.pdf Backe-Hansen, E., Madsen, C., Kristoffersen, L. B. & Hvindsen, B. (2014). Barnevern i Norge En longitudinell studie. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Barne- og likestillingsdepartementet (2016, 29. juni). Mandat gjennomgang av barnevernssaker. Hentet fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2017). Bruk av private aktører i barnevernet. Hentet fra: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2016). Grunnlagsdokument for veiledning i Bufetat For utprøving i pilotprosjekt i akuttinstitusjonene Faglige føringer og kunnskapsgrunnlag. Hentet fra Brandtzæg, B. A. (2016). Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag. Hentet fra Brudvik, M. (2010, 22. oktober). ROS-analyse. Hentet fra Bunkholdt V. & Kvaran I. (2015). Kunnskap og kompetanse i barnevernsarbeid. Oslo: Gyldendal akademisk. Helsedirektoratet (2015). Samarbeid mellom barneverntjenester og psykiske helsetjenester til barnets beste (Rundskriv IS-11/2015). Oslo: Barne- likestilling- og inkluderingsdepartementet & Helse- og omsorgsdepartementet. Ingerslev, H. (2017, 24. februar). Organisering internt i barneverntjenesten og på NAV-kontoret. Hentet fra Isaksen, R. (2010). Vesterålen interkommunale barnevern. Bodø KS. (2017) Veileder Håndtering av dokumentasjon i barnevernet. Oslo: Kommuneforlaget. Hentet fra: Kvisvik, M. (2014). To gode grep. Hentet fra Landsforeningen for barnevernsbarn. (2015, 26. april). Politisk plattform. Hentet fra pdf

205 Lichtwarck, W. & Clifford, G. (2010). Modernisering i barnevernet ideologi, kontekst og kompetanse. Oslo: Universitetsforlaget. Lie, S. (2015). Status for samhandlingsreformen Forvaltningsmessig følge med-rapport fra helsedirektoratet (IS-2483/2015). Oslo: Helsedirektoratet. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Lov av 17. juni Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet. Lov om barneverntjenester (barnevernloven). Lov av 17. juli Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet. Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Lov av 25. september Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Mørch, W-T. (2012). Implementering av evidensbaserte tiltak i barnevernet. Norges barnevern 3, NOU 2016:16. Ny barnevernslov Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse. Oslo: Departementets sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning. NOU 2012:5. Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp. Oslo: Departementets sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning. Olsen, B. (2011). Ydmyke terapeuter søkes. 48 (11), Hentet fra Saus, S. (2006). Kontekstuelt barnevern. Hentet fra f Vardheim, I. og Aastvedt, A. (2013). Interkommunalt barnevern i Knutepunkt Sørlandet En mulighetsstudie. Hentet fra Zachariassen, K. (2016). Fornorskingspolitikken overfor samar og kvenar. Hentet fra (2017). Yrkesbeskrivelse barnevernspedagog. Hentet fra

206 206

207 207

208 208

209 209

210 210

211 211

212 212

213 213

214 214

215 215

216 216

217 217

218 218

219 219

220 220

221 221

222 222

223 223

224 Sluttrapport Organisering Barnevernsvakt Prosjekteier: Rådmannsutvalget i Nord-Troms Dato: 03. august 2018 Prosessleder: Noodt & Reiding v/harriet Steinkjer Nystu Versjon: 1.0 Kunnskapsparken 3. etg. Markedsgata 3 Postboks Alta 224

225 1 Innhold 2 Innledning Sammendrag Prosjektorganisering - gjennomføring Status hos kommunene Akutte hendelser Ressursbehov Personell Leder for barnevernsvakt Vaktberedskap Ansatte på ringeliste Transport/logistikk Lokaler Arbeidsmetodikk IKT Organisering Alternativ A: Leder for barnevernsvakt likestilles med barnevernleder Alternativ B: Leder for barnevernsvakta er underlagt barnevernsleder i vertskommunen Leder barnevernsvakt - beskrivelse Lønnsmodell Arbeidsprosess Eksempler på kommunesamarbeid Samarbeidsavtale Utfordringer Aksjoner/tiltak Oppsummering

226 2 Innledning Nord-Troms kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen gjennomførte i 2017 en utredning om organisering og iverksettelse av et barnevernssamarbeid i regionen. Konklusjonen i prosjektrapporten var at regionen ikke var klar for en fullstendig sammenslåing av barnevernstjenesten. Det har imidlertid utpekt seg et behov for et tettere samarbeid innen akuttberedskap. Dette er underbygget av at flere av kommunene i Nord-Troms hver for seg ikke har en akuttberedskap som svarer til dagens krav. Kravet til kommunene innebærer at de har en formalisert og forsvarlig vaktordning som ivaretar behovet for akuttberedskap også utenom ordinær arbeidstid. Ressurssituasjonen i Nord-Troms kommunene innen barnevernet, tilsier at det er krevende å oppfylle kravet til akutt beredskap utenom kontortid innenfor hver kommune. Den 11.juni 2016 sendte Bufdir ut en tolkningsuttalelse knyttet til akuttberedskap i kommunalt barnevern 1). I tolkningsuttalelsen heter det at: «Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vurderer imidlertid at kravet til forsvarlige tjenester i barnevernloven tilsier at alle kommuner må ha tilstrekkelig og riktig kompetanse tilgjengelig utenfor vanlig kontortid. Kompetansen kan være tilgjengelig i kraft av en bakvaktsordning pr. telefon. Selv om håndtering av mange akuttsituasjoner forutsetter et tett samarbeid med politiet og andre hjelpeinstanser, kan barneverntjenesten ikke overlate ansvaret for disse situasjonene til andre alene. En bakvaktsordning må være formalisert slik at noen faktisk har ansvar for å bidra med barneverntjenestens kompetanse, og samarbeide med andre hjelpeinstanser dersom det oppstår en alvorlig situasjon utenfor kontortid. En ordning som baserer seg på at barnevernledere eller ansatte i varierende grad kan kontaktes på private telefonnummer i krisesituasjoner er ikke en forsvarlig organisering barneverntjenestens akuttberedskap. Barnevernloven er ikke til hinder for at flere kommuner samarbeider om akuttberedskap. Et slikt samarbeid vil være særlig aktuelt for små kommuner.» Mandatet for prosjektet har vært å utrede muligheten for et interkommunal samarbeide innen akuttberedskap for barnevernet i fem Nord-Troms kommuner. I prosjektarbeidet er det trukket et klart skille mellom akutte hendelser som skjer innenfor normal arbeidstid kontra de som skjer etter normalarbeidstidens slutt. Akutte hendelser på dagtid håndteres av den enkelte kommune innenfor normal barnevernstjeneste slik det gjøres i dag. Dette prosjektet omhandler akutte hendelser utenom kontortid. I rapporten er det brukt benevnelsen

227 Barnevernsvakt om den nye samarbeidstjenesten. Barnevernsvakta skal håndtere akutte hendelser utenom normal arbeidstid for alle kommunene som inngår i samarbeidet. «Akutt dagtid: Ordinær barnevernstjeneste Akutt utenfor kontortid: Barnevernsvakt» Viktige tema i arbeidet har vært definering av status, behov, innhold og organisasjonsform. Barnevernslederne i kommunene har vært de viktigste bidragsyterne i prosjektet. Det har vært bred enighet om tilnærmingen og løsningene som er beskrevet i rapporten. 3 Sammendrag Rådmannsutvalget i Nord-Troms har tatt initiativ til å etablere et interkommunalt samarbeid om barnevernvakt for kommunene Lyngen, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. Barnevernvakta skal håndtere akuttsaker i barnevernet utenom ordinær kontortid. Prosjektgruppa har jobbet fram en omforent løsningsskisse for samarbeidet. Barnevernlederne ønsker å imøtekomme tidsplan fra Fylkesmannen der oppstart av barnevernvakt er satt til Det interkommunale samarbeidet skal bygge på kommunelovens 28 - Vertskommunesamarbeid, som er i henhold til anbefalinger fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Foreslått organisering innebærer at en av kommunene utpekes som vertskommune for samarbeidet, og at det ansattes en egen leder for barnevernvakta. Lederen likestilles med barnevernleder i vertskommunen. Barnevernvakta overtar beslutningsmyndigheten ved normalarbeidstidens slutt. Alle kommunene bidrar med personell og ressurser til tjenesten. Barnevernvakta betjenes av kommunene på rundgang etter en turnus som rullerer mellom 6 personer. Hvis det er behov for ytterligere personell, kontaktes ansatte som er definert på en ringeliste. Antall akuttsaker utenom kontortid er relativt begrenset og er anslått til 1-2 hendelser pr måned totalt for de 5 kommunene. Det er viktig at barnevernsvakta gjør en vurdering av innkommende saker slik at bare reelle hastesaker blir behandlet akutt. Prosjektgruppa har gjort en vurdering av ressursbehov for barnevernsvakta. Personell, transport/logistikk, lokaler, arbeidsmetodikk og IKT er vurdert. De største utgiftene vil være til lønn og kjøp/leasing av biler. Skissert løsning for felles barnevernvakt anses som gjennomførbar for alle kommunene som har vært med i arbeidsmøtene (Lyngen, Kåfjord, Skjervøy, Kvænangen/Nordreisa). Alternativt kan samarbeidet gjennomføres med et mindre antall kommuner, men da med tilpasning

228 4 Prosjektorganisering - gjennomføring Prosjektet har vært organisert med en prosjektgruppe bestående av barnevernslederne i deltagende kommuner: Nordreisa/Kvænangen: Lisa Løkkemo Skjervøy: Mette Øyen Bless med stedfortreder Rosmari Storvik Pedersen Kåfjord: Therese Mariann Winther, kontaktperson Lyngen: Tone Mortensen I løpet av juni måned 2018, gjennomførte prosjektgruppa 2 arbeidsmøter i Olderdalen. Prosjektgruppa har vært ledet av prosessleder fra Noodt & Reiding, Harriet Steinkjer Nystu. Rådmann i Kåfjord, Einar Pedersen, har vært kontaktperson mellom styringsgruppa og prosessleder. Figur 1: Prosjektorganisasjon 5 228

229 Rolle Oppgave Prosjekteier/Styringsgruppe Delta i prosjektplanlegging: Prosjektplan inkl. milepælsplan og ressursallokering Definere mål/suksesskriterier for prosjektet Styringsgruppa v/styringsgruppeleder kaller inn til arbeidsmøter, og styringsgruppa sørger for at oppmøte gis prioritet Bidra med innspill og tilbakemeldinger på arbeidet som gjøres Prosessleder Innledende avklaringer angående prosjektgjennomføring Dokumentanalyse av relevante dokumenter Dialog med barnevernlederne i regionen Gjennomføring og møteledelse av 2 arbeidsmøter, 15. juni og 26. juni 2018 Sekretariatsfunksjon som inkluderer forberedende dokumentasjon til møter og referat i etterkant. Oppfølging mellom møtene etter behov Rapportering til styringsgruppa underveis Utarbeidelse av sluttrapport Kontaktperson Kontaktperson for prosjektet herunder bistå til å formidle informasjon mellom organisasjonen og prosessleder Organisere arbeidsmøter Delta i arbeidsmøter på lik linje med øvrige deltakere i prosjektgruppa Prosjektgruppe Deltakelse i to arbeidsmøter 15. juni og 26. juni 2018 Bidra med faglig innhold Være tilgjengelig for prosjektet/prosessleder ved behov 6 229

230 5 Status hos kommunene Felles for kommunene er at de ikke har noen formalisert ordning for betjening av akuttsaker utenom ordinær arbeidstid. Ansvaret hviler på barnevernleder i kommunen, som kontaktes på telefon ved akutte hendelser. Barnevernlederne føler at de må være tilgjengelig 24/7 i tilfelle noe skulle oppstå. Kontakt og eventuelt utrykning avlønnes i henhold til ordinær overtidsgodtgjørelse. Barnevernlederne opplever at de har godt samarbeide på tvers av sektorer ved akutte hendelser, blant annet med politiet. Antall akuttsaker utenom normal arbeidstid er relativt begrenset, og gjengitt i tabellen nedenfor. Kommune Akutte hendelser utenom kontortid Akutte henvendelser utenom kontortid/ ikke akutthendelser - Estimert (Erfaring viser at tilgjengelighet øker antall henvendelser også i pågående saker) Lyngen 1 2 pr. år 3-4 pr. mnd. Kåfjord Mindre enn 1 pr. år 4 pr. mnd. Skjervøy 5-6 pr. år 3-5 pr. mnd. Nordreisa/ Kvænangen 6-12 pr. år 3-5 pr. mnd. Totalt Ca. 1-2 hendelser pr. mnd. Ca henvendelser pr. mnd. De fem kommunene som har deltatt i prosjektet, har pr i dag totalt 19,5 stillinger fordelt slik: Lyngen: 3 med leder Kåfjord: 3.5 med leder Skjervøy: 4 med leder Nordreisa/Kvænangen: 9 med leder De minste kommunene mener at de med dagens bemanning har vanskeligheter med å innfri kravene til barnevernsvakt på egen hånd. Kåfjord kommunen har utarbeidet en løsning med bakvaktordning som er planlagt å tre i kraft 1. september Nordreisa/Kvænangen er av en slik størrelse at de mener de kan ha tilstrekkelige ressurser til å betjene barnevernsvakta med egne ansatte hvis samarbeidsmodellen ikke blir vedtatt. Med utgangspunkt i dagens status er alle barnevernslederne positive til å opprette en interkommunal barnevernsvakt

231 6 Akutte hendelser Det er viktig å skille mellom hendelser og situasjoner som er akutte og trenger rask oppfølging utenom kontortid, kontra saker som kan behandles i normal arbeidstid. Enkeltsaker må til enhver tid vurderes særskilt når de oppstår. Saker som ikke vurderes som akutte, skal henvises til neste kontordag. Arbeidsgruppa har definert en liste som skal være veiledende i forhold til vurderingene. Akutte hendelser: Barn/unge uten omsorgspersoner (rus, psykiatri uten nettverk) Mistanke om/opplyst at utsatt for vold konkret risikovurdering av fare for ny vold/hyppighet/grovhet konsekvensvurdering opp mot behov for avdekking (anmeldelse og politiavhør) Mistanke om/opplyst at utsatt for overgrep risikovurdering i hjemmet Omsorgsperson utsatt for vold barn uten omsorgsperson Alder små barn lavere terskel Historikk/kjennskap- flere hendelser lavere terskel Foreldre nettverk fra rusmiljø/ruseksponering/manglende skjerming alder Barn/unge som (virkelig) nekter å dra hjem konflikt Barnets atferd (egen rus, vold, kriminalitet, rømninger, etc.) Foreldre alvorlig psykiatri (schizofreni, psykose, paranoia, suicidal) Konfliktnivå barn alvorlig skadelidende og ikke kan vente i måneder på avklaring av omsorgssituasjon (traumesymptomer) Fare for kidnapping (hvis ikke samværsnekt, besøksforbud) Fare for tvangsekteskap 8 231

232 7 Ressursbehov Ressursbehovet er kartlagt innenfor 5 områder: 1. Personell 2. Transport/logistikk 3. Lokaler 4. Arbeidsmetodikk 5. IKT 7.1 Personell Det er behov for barnevernsvakt 52 uker i året. Behovet gjelder alle hverdager fra (16.00) samt alle helger og helligdager. I spesielt belastende perioder kreves det dobbel vakt. Det gjelder totalt 5 uker i løpet av året: Jul (2 uker), sommer uke (2 uker) og påske (1 uke). Totalt antall vaktuker utgjør 52 uker + 5 uker = 57 uker. Barnevernsvakta krever følgende personell: 1. Leder for barnevernsvakt 2. Ansatte som utgjør vaktberedskap ihht. turnus 3. Ansatte på ringeliste som kontaktes ved behov Det er ikke avdekket behov for merkantilt ansatt knyttet til barnevernsvakta Leder for barnevernsvakt Leder for barnevernsvakta er estimert til å være en 50 % stilling, ref. kap. 10 Leder barnevernsvakt. Leder for vakta vil ha fag-, personal- og økonomiansvar for vakttjenesten Vaktberedskap Vaktberedskapen betjenes av seks ansatte som har vakt hver 6. uke. Alle kommunene har ansatte som inngår i vaktberedskapen. Den seks-delte turnusen fordeler seg mellom kommunene i henhold til følgende nøkkel: Kvænangen (1 uke)/nordreisa (2 uker): 3 uker Lyngen: 1 uke Skjervøy: 1 uke Kåfjord: 1 uke 9 232

233 Arbeidstaker har en fridag etter vaktuke. Barnevernleder i aktuell kommune bestemmer når den ansatte kan ta ut fridag. Avtale om lønn og fridager må utarbeides, ref. kap. 10 Lønnsmodell Ansatte på ringeliste Ansatte på ringelista bistår beredskapsvakta ved behov. Barnevernsleder vurderer hvem som skal stå på ringelista. Det er ønskelig at flest mulig deltar, og minst 1-2 ansatte fra hver kommune. Aktuelle personer må ha tilstrekkelig erfaring/kompetanse. Ringeliste baserer seg på «Frivillig» tilgjengelighet». Det vil si at den ansatte ikke er forpliktet til å bistå hvis det ikke passer. Beredskapsvakta kontakter personer på ringelista ved behov etter følgende praksis: Aktuell saksbehandler hvis kjent Ansatt fra aktuell kommune Andre på ringelista som kan bistå Ansatte på ringeliste får overtidsbetaling ved utrykning. 7.2 Transport/logistikk Pr. i dag har kommunene ulik bildekning innen barnevernet. Lyngen har en bil, Nordreisa leaser en bil og barnevernet i Skjervøy disponerer en bil som er tilgjengelig for alle ansatte i kommunen. Kåfjord disponerer ikke bil. Følgende behov for bildekning er identifisert for barnevernsvakta: Behov for at barnevernsvakta disponerer bil bilen kan disponeres av andre på dagtid Brukere skal transporteres i tjenestebiler, ikke private biler Forsikring må dekke behovet Bilen må ha tilstrekkelig plass til flere barn inkl. barnestoler og utstyr, d.v.s. 5 seters stasjonsvogn el.l. Arbeidsgruppa har skissert en løsning der aktuell kommune bidrar med bil til barnevernsvakta i henhold til vaktturnusen. Hvis det er ytterligere behov, benyttes privatbiler i tillegg. Billøsningen innebærer: Hver kommune stiller med en bil som er tilgjengelig for barnevernsvakta den uka kommunen har vakt. Ordningen er utfordrende spesielt for Nordreisa/Kvænangen siden de har vakt 3 av 6 uker. Kjøregodtgjørelse utbetales hvis flere rykker ut og privatbiler må benyttes

234 7.3 Lokaler Behovet for nye lokaler i forbindelse med opprettelse av barnevernsvakt, er begrenset. Nytilsatt leder har behov for kontor. For øvrig er det ikke avdekt behov for nye lokaler knyttet til tjenesten. 7.4 Arbeidsmetodikk Det er behov for å utarbeide felles arbeidsmetodikk for barnevernsvakta. Det inkluderer rutiner, prosedyrer, sjekklister m.v. Siden flere kommuner skal samarbeide, er det spesielt viktig at dette er på plass tidlig i prosessen. Etablering av arbeidsmetodikk gjøres i to steg: 1. Utarbeidelse av metodikk 2. Opplæring. Hvis den nye lederen for barnevernvakta kommer raskt på plass, er det naturlig at denne får ansvaret for å utarbeide arbeidsmetodikken. Barnevernlederne inviteres til å komme med innspill. Totalt ressursforbruk er estimert til ca 2-2 1/2 månedsverk, fordelt slik: 1-1/2 månedsverk: Utarbeide skriftlige rutiner, prosedyrer, sjekklister m.m. I dette arbeidet, vil det være behov for å gjennomføre en arbeidssamling. 1 månedsverk: Opplæring innen akuttberedskap i form av arbeidssamling/opplæringsdager for alle. 7.5 IKT Fagsystemet «Familia» brukes av alle kommunene, men Nordreisa/Kvænangen, Kåfjord og Skjervøy opplever mye nedetid på systemet. Lyngen opplever stabil drift. Lyngen har investert i «Mobilt barnevern», men har ikke tatt systemet i bruk. Mobilt barnevern er ikke nødvendig i forbindelse med etablering av felles barnevernsvakt. Arbeidsgruppa har definert følgende behov innen IKT for å få en god, operativ barnevernsvakt: Lyngen har egen IT-drift, og må kobles opp mot de øvrige kommunene for å kunne samhandle på «Familia» App til felles telefonvaktsystem En laptop pr kontor til akuttberedskap = 4 stk. laptoper IT-drift må være tilgjengelig utover normal arbeidstid, spesielt siden «Familia» har ustabil drift i flere kommuner Det er ikke avdekt behov for nytt lyd/bilde utstyr

235 8 Organisering Barnevernslederne har lagt premisser for organisering av barnevernvakta. Barnevernsvakta skal fungere utenom normal kontortid, og det er viktig at barnevernvakta er godt koordinert mot arbeidet som foregår på dagtid. Viktige premisser for organisering: Kommunelovens $28 skal ligge til grunn for samarbeidet dette i henhold til føringer gitt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Det skal utpekes en vertskommune for samarbeidet Barnevernsvakta skal behandle akutte saker utenom normal arbeidstid, det vil si fra kl. 15- (16.00) til kl hverdager samt helger og helligdager. Barnevernsvakta skal ha en egen leder Leder for barnevernsvakta og barnevernslederne i deltakende kommuner må samarbeide tett Alle kommunene skal bidra med kompetanse og ressurser til samarbeidet Deltagende kommuner har ansvar for å betjene barnevernsvakta i henhold til en fastsatt turnus Barnevernvakta overtar beslutningsmyndigheten ved normalarbeidstidens slutt. Akuttsaker som er oppstått i ordinær arbeidstid, overtas av barnevernvakta når vakta starter. Barnevernvakta overleverer rapport til kommunen der saken har oppstått innen kl neste morgen, og saken overtas av kommunen der barnet bor. Prosjektgruppa har drøftet ulike typer organisering der hovedforskjellen ligger i plassering av leder for barnevernsvakta. Alternativ A: Leder for barnevernsvakta er likestilt med barnevernsleder i vertskommunen Alternativ B: Leder for barnevernsvakta er underlagt barnevernsleder i vertskommunen Arbeidet i prosjektgruppa har ledet fram til en unison enighet om Alternativ A

236 8.1 Alternativ A: Leder for barnevernsvakt likestilles med barnevernleder Alternativ A innebærer: Organisasjonsstrukturen for barnevernet vil bygge på en matriseorganisasjon der ansatte som inngår i barnevernsvakta vil forholde seg til to ledere. Dette krever god koordinering på ledelsesnivå. Barnevernvakt og barnevernleder i vertskommunen likestilles, det vil si at de begge rapporterer til sektor/enhetsleder i vertskommunen Leder for barnevernsvakta vil ha fag-, personal- og økonomiansvar for Barnevernsvakta Leder for barnevernsvakt vil ha personalansvar for ansatte i barnevernvaktas åpningstid. Barnevernleder vil ha personalansvar for ansatte på dagtid. De ansatte i barnevernvakta utøver stedfortrederrolle for barnevernleder i vertskommunen i vaktas åpningstid Leder for barnevernsvakta organiserer en vaktberedskap som består av 6 personer som går vakt en uke hver i henhold til turnus beskrevet i kap. 7.1 Personell. Ved behov for forsterkninger kontaktes personer på ringelista Figur 2: Organisasjonsstruktur Alternativ A

237 8.2 Alternativ B: Leder for barnevernsvakta er underlagt barnevernsleder i vertskommunen Alternativ B innebærer: Leder for barnevernvakta er underlagt barnevernleder i vertskommunen, noe som innebærer at barnevernvakt rapporterer til barnevernsleder. Det er ikke ønskelig sett fra barnevernledernes side. Barnevernsleder har personalansvar for barnevernsvakt - ikke ønskelig Leder for barnevernvakt kan fortsatt ha fag-, personal- og økonomiansvar som i modell A, men da må dette koordineres/innlemmes nærmere blant annet med budsjett/regnskapsarbeid for barnevernet i vertskommunen. Barnevernlederne ønsker kun å vurdere alternativ B hvis det er lovkrav el.l. som forhindrer alternativ A. 9 Leder barnevernsvakt - beskrivelse Leder for barnevernsvakta er estimert til å være en 50 % stilling. I etableringsfasen kan behovet være større. En foreløpig spesifisering av stillingen er gjennomført med beskrivelse av oppgaver og kvalifikasjonskrav. Oppgaver: Ansvar for barnevernsvakt Koordinering mot kommunene HMS Økonomiansvar Fakturering Budsjett/regnskap Personalansvar Turnus Lønn Sykefravær «Rekruttering» til vakt Fagansvar Rutiner, prosedyrer Veiledning for vakt Opplæring Debriefing

238 Kvalifikasjonskrav: Barnevernspedagog eller tilsvarende Erfaring fra barnevernsarbeid Veilederkompetanse 10 Lønnsmodell Lønnsmodellen for Barnevernsvakta vil inkludere avlønning innen 3 kategorier: 1. Leder for barnevernsvakt 2. Vaktberedskap turnus mellom kommunene 3. Ansatte på ringeliste For hver av de tre kategoriene er følgende lønnsmodell skissert: Kategori Lønnsmodell 1. Leder for barnevernvakt Fast lønn i henhold til avtale 2. Barnevernsvakt Fast tillegg pr mnd. beregnet ut fra ordinær lønn Samme ordning/nivå som Nord-Troms brannvesen Utbetaling forutsetter at vaktarbeid er gjennomført ved sykdom el.l. faller vakttillegget bort Overtidsbetaling ved utrykning/hendelser/henvendelser ihht. avtale En fridag etter vaktuke 3. Ringeliste Overtidsbetaling ved utrykning ihht. til avtale 11 Arbeidsprosess Det er behov for å definere prosedyrer, rutiner, sjekklister m.m. for den nye barnevernsvakta. Som en innledning til dette arbeidet, er arbeidsprosessen for barnevernsvakta definert og beskrevet. Prosesskartet, se Figur 3, viser hvilke aktører som er med i prosessen og hvilke oppgaver disse utfører. Kartet viser også beslutningspunkter i prosessen

239 Figur 3: Arbeidsprosess - Barnevernsvakt

240 12 Eksempler på kommunesamarbeid Gjennom arbeidet med etablering av interkommunal barnevernsvakt i Nord-Troms, har arbeidsgruppa kartlagt andre miljøer i Norge som har erfaring fra samarbeid på tvers av kommunegrenser. Kartleggingen har vist at det er noen miljøer som har erfaring, men veldig få har etablert samarbeid etter kommunelovens $28 i den utstrekning kommunene i Nord-Troms har tenkt. Mange av kommunene sier de er i startgropa på samarbeidet, og Nord-Troms har muligheten for å legge premisser for samarbeidsmodeller som kan tjene som referanser for andre kommuner. Følgende kommunesamarbeid har blitt kontaktet, og har blitt brukt som inspirasjon/korreksjon i prosjektet: Salangen har $27 samarbeid der totalt 8 kommuner inngår. Kommunene har ca. samme størrelse som i Nord-Troms. Vesterålen samarbeider med Ofotenregionen for å se om de kan ha en felles akutt tjeneste, men er ennå kommet kort i dette arbeidet. De har ikke utarbeidet arbeidsmetodikk/prosedyrer for samarbeidet. Felles akuttberedskap i barnevernet for kommunene Eid, Gloppen, Selje og Stryn fra 3. april Avtalen gjelder felles akuttberedskap utenom ordinær kontortid. Samarbeidet er ikke forankret i kommuneloven $ 28. Trondheim kommune som vertskommune og kommunene Frosta, Meråker, Selbu. Stjørdal, Tydal, Orkdal, Meldal, Agdenes, Skaun, Melhus, Klæbu, Surnadal, Rindal, Halsa, Osen, Roan, Åfjord, Ørland, Bjugn. Leksvik, Rissa, Hemne, Snillfjord, Malvik og Hitra, jfr kommunelovens 28-1 a, b og e. Lunner kommune inngår samarbeidsavtale om vertskommunesamarbeid for barnevernberedskap med Gjøvik kommune, jf. kommunelovens 28-1 e fra 1. desember Døgnkontinuerlig akuttberedskap Indre Østfold er et interkommunalt samarbeid mellom: Aremark, Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Rakkestad, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad og Rømskog jfr kommunelovens I kontakt med kommunene, ble det spurt om de hadde dokumentasjon som kan være til nytte for barnevernsvakta i Nord-Troms. Eid, Indre Østfold og Trondheim har oversendt dokumenter som vil være nyttige i det videre arbeidet med etablering

241 13 Samarbeidsavtale En samarbeidsavtale mellom kommunene angående barnevernsvakt kan være kortfattet, men skal ifølge kommunelovens 28 1 e, inneholde følgende momenter: a) angivelse av deltakere og hvilken av disse som er vertskommunen b) hvilke oppgaver og avgjørelsesmyndighet som skal legges til vertskommunen c) tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet d) underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen e) det økonomiske oppgjøret f) regler for uttreden og avvikling g) annet som etter lov krever avtale Trondheim kommune har oversendt avtalen de har med sine samarbeidskommuner, og den kan være utgangspunkt for en tilsvarende avtale for kommuner i Nord-Troms. 14 Utfordringer Det gjenstår fortsatt noen utfordringer i arbeidet med å etablere og drifte en interkommunal barnevernsvakt. 1. Hvordan løse forholdet med to arbeidsgivere for de som inngår i barnevernvakta vertskommune og samarbeidskommune? Hvem har styringsrett? Hvordan løse stillingsprosent på mer enn 100 % for de som inngår i vaktberedskap? 2. Hvordan forhindre at arbeid med barnevernsvakta utenom ordinær arbeidstid går utover arbeidsinnsatsen på dagtid? 3. Hvordan sikre investeringsmidler til bil og annet nødvendig utstyr? 4. Responstid kan være en utfordring, men løses ved å ringe ansatte på ringelista i kommunen der hendelsen har oppstått 5. Utfordringer med stengte veier, fremkommelighet: Løses ved stedlige beredskapsetater I forhold til punkt 1 har prosessleder hatt samtaler med Fylkesmannen v/ Merete Jensen som bekrefter at det fortsatt er uklarheter i forhold til premissene for etablering av akuttberedskap. Hun har på vegne av flere kommuner i Troms lovt å følge opp uklarheter mot Bufdir. I mellomtiden anbefaler hun at kommunene forbereder arbeidet med felles barnevernsvakt på de områdene som er hensiktsmessig. Punkt 2-5 ansees som håndterbare

242 15 Aksjoner/tiltak Gjennom arbeidet i prosjektet har barnevernslederne lagt premisser og kommet med forslag til etablering av felles barnevernsvakt for deltagende kommuner. Forutsatt en positiv beslutning, er arbeidet kommet så langt at neste fase innebærer oppstart og etablering av tjenesten. Følgende aksjoner er definert og anbefalt i det videre arbeidet: 1. Gjennomføre valg av vertskommune 2. Utarbeide avtale for interkommunalt samarbeid mellom kommunene 3. Utarbeide driftsbudsjett for tjenesten «Barnevernvakt» 4. Utarbeide investeringsbudsjett (leasing vurderes), og gjennomføre investeringer. 3-4 nye biler en til hver kommune (Lyngen, Skjervøy, Kåfjord, Kvænangen/Nordreisa - se tidligere kommentar om behov for Kvænangen/Nordreisa) 4 laptoper en til hver kommune (Lyngen, Skjervøy, Kåfjord, Kvænangen/Nordreisa) 5. Utlyse stilling for leder av barnevernvakta 6. Rekruttere personer til arbeid med barnevernsvakt og utforme avtaler for ansatte 7. Utarbeide rutiner, prosedyrer og retningslinjer for barnevernvakta 8. Etablere kontorfasiliteter for leder av barnevernvakt 9. Etablere felles vakttelefonnummer og ruting av telefoner 10. Sikre døgnkontinuerlig, stabil tilgang til dataprogrammet «Familia» for alle som inngår i barnevernvakta Etablere kommunikasjon mellom «Familia» Lyngen og Skjervøy/Kåfjord/Kvænangen/Nordreisa slik at alle ansatte i barnevernvakta får tilgang til felles saker i «Familia» Konfigurere tilgangsstyring i «Familia» slik at ansatte bare har tilgang til nødvendig informasjon Etablere rutiner for at IT-drift er tilgjengelig utenom kontortid ved behov for assistanse

243 16 Oppsummering Oppsummering: 1. Barnevernlederne ønsker å imøtekomme tidsplan fra Fylkesmannen der oppstart av barnevernvakt er satt til Det interkommune samarbeidet skal bygge på kommunelovens 28 - Verskommunesamarbeid 3. Det ansattes en egen leder for barnevernsvakta som sidestilles med barnevernleder i vertskommunen 4. Barnevernvakta betjener vakttelefon mellom (16.00) og 8.00 på hverdager + helger og helligdager. 5. Alle kommunene bidrar med ansatte inn i barnevernvakta. Vakta skal betjenes av ansatte med tilstrekkelig erfaring/kompetanse. Barnevernvakta overtar beslutningsmyndigheten ved normalarbeidstidens slutt. Akuttsaker som er oppstått i ordinær arbeidstid, overtas av barnevernvakta når vakta starter. Barnevernvakta overleverer rapport til kommunen der saken har oppstått innen kl neste morgen, og saken overtas av kommunen der barnet bor. 6. Skissert løsning krever finansiering de viktigste postene er: a. Lønn til nytilsatt leder for barnevernsvakt b. Lønn til beredskapsvakt c. Kjøp/leasing av 3-4 stk. biler (Kåfjord 1, Lyngen 1, Skjervøy 1, Nordreisa/Kvænangen 0-1) d. 4. stk. laptoper til bruk for barnevernsvakt 7. Skissert løsning for felles barnevernvakt anses som gjennomførbar for alle kommunene som har vært med i arbeidsmøtene (Lyngen, Kåfjord, Skjervøy, Kvænangen/Nordreisa). Alternativt kan samarbeidet gjennomføres med et mindre antall kommuner, men da med tilpasning

244 244

245 245

246 246

247 247

248 248

249 249

250 Fagforbundet Lyngen, Skjervøy, Nordreisa, Kåfjord, Kvænangen Høringsinnspill til sluttrapport Organisering Barnevernsvakt Kommentar til kap. 4: prosjektorganisering gjennomføring Fagforbundet reagerer på at tillitsvalgte og verneombud ikke er tatt med i denne prosjektgruppa. Viser til Hovedavtalens del B 1 formål, samarbeid og medbestemmelse, samt Arbeidsmiljøloven kap.6 verneombud og kap.8 informasjon og drøfting. Kommentar til kap. 7: ressursbehov Pkt Vaktberedskap «barnevernleder i aktuell kommune bestemmer når den ansatte kan ta ut fridag» Fagforbundet: fast fridag bør bestrebes. Fridagen kan ikke bestemmes av barnevernleder alene. Arbeidstidens inndeling har stor betydning for de ansattes arbeidssituasjon, familieliv og sosiale liv og må derfor være forutsigbar. I Arbeidsmiljøloven 10-3 fremgår det at arbeidsplanen skal være ferdig drøftet med tillitsvalgte minst 14 dager før den blir iverksatt. Pkt Ansatte på ringeliste «ringeliste baserer seg på «frivillig tilgjengelighet». Det vil si at den ansatte ikke er forpliktet til å bistå hvis det ikke passer. Fagforbundet: det må presiseres at den ansatte heller ikke er forpliktet til å være tilgjengelig. Pkt. 7.5 IKT «IT- drift må være tilgjengelig utover normal arbeidstid, spesielt siden Familia har ustabil drift i flere kommuner». Fagforbundet : betyr dette at også IKT samarbeidet må ha egen vaktordning? 250

251 Kommentar til kap. 10: Lønnsmodell «utbetaling forutsetter at vaktarbeid er gjennomført ved sykdom el.l faller vakttillegget bort.» Fagforbundet: Retten til sykepenger er fastsatt i lov. Arbeidsgiver kan ikke innskrenke arbeidstakernes rettigheter etter loven. «Overtidsbetaling ved utrykning/hendelser/henvendelser ihht. avtale.» Fagforbundet: det må presiseres hvilken avtale det henvises til. Fagforbundets nettverk for Nord Troms minner om Hovedavtalens bestemmelser når det gjelder tillitsvalgtes medvirkning og går ut fra at våre arbeidsgivere vil forholde seg til dette i det videre arbeidet. Viser til HA del B, kommunal samhandling/interkommunalt samarbeid: «dersom oppgaver vurderes utført gjennom kommunal samhandling og/eller interkommunalt samarbeid, skal de berørte parter tidligst mulig oppta drøftinger om tillitsvalgtordningen og hvordan de ansattes medbestemmelse skal ivaretas, jf. HA del B 3-3 a) og b).» Storslett Nettverkskoordinator Fagforbundet Nettverk Nord Troms 251

252 Fra: Tone Mortensen Sendt: :22:22 Til: Stig Kjærvik Kopi: Liv-Merethe Sørensen Emne: Samarbeidsavtale om barnevernssamarbeid i Nord-Troms Vedlegg: Tilbakemelding til rådmann om utkast til avtale omkring vertskommunemodell barnevern. Viser til avtaleutkast. Vi tenker at avtalen slik den presenteres, vil fange opp det nødvendige forhold i et samarbeid etter Kommunelovens 28. Viser også til prosjektrapporten om interkommunalt samarbeid, og spesielt til uttalelse fra barnevernlederne, datert , inntatt i prosjektplanen s Vi mener fortsatt at et samarbeid bør etableres, men at det bør bygges ut gradvis innenfor konkrete områder. Lyngen kommune utreder samarbeid om akuttberedskap med Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa/Kvænangen. Prosjektet er godt i gang og det er enighet om at akuttberedskap skal etableres i et samarbeid etter 28 som eneste alternativ. Lyngen kommune har de seinere årene opplevd en økning i saker. Dette tenker vi er et resultat av utstrakt fokus på flerfaglig samarbeid. Jo mer vi samarbeider om forebygging, jo lavere blir terskelen for å ta kontakt. Erfaringer viser at når tjenestene blir større, opplever klienter og samarbeidsparter at tjenestene blir mindre tilgjengelige. Det er en risikofaktor vi mener er betydelig og som for vår del vil få store konsekvenser for det forebyggende arbeidet vi har etablert i kommunen. Lange avstander er i flere evalueringer pekt på som en risikofaktor. I våre kommuner er det kjent at stengte veier og fergeforbindelser er et vanlig fenomen på vinterstid. Lyngen kommune har over år erfart at vi i stort sett klarer å levere forsvarlige tjenester. Vi sliter imidlertid med å få tak i eksterne ressurser når vi har behov for det. Det være fosterhjem, besøkshjem, foreldreveiledere, miljøarbeidere osv. Lyngen kommune ønsker å etablere et samarbeid omkring kompetanseheving og tiltak som beskrevet i ovennevnte rapport. Lyngen kommune ønsker fortsatt å bidra inn i et barnevernleder fora, noe vi har svært god erfaring med gjennom mange år. Med hilsen Tone Mortensen Leder Barnevern Tlf , tone.mortensen@lyngen.kommune.no 252

253 253

254 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2018/835-2 Arkiv: 414 Saksbehandler: Peter Langgård Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 128/18 Lyngen formannskap /18 Lyngen arbeidsmiljøutvalg /18 Lyngen kommunestyre Åremålsstilling Henvisning til lovverk: Arbeidsmiljøloven Kommuneloven 24 Saksprotokoll i Lyngen arbeidsmiljøutvalg Behandling: VEDTAK: Arbeidsmiljøutvalget tiltrer rådmannens innstilling. Enst Vedtak: Stabsleder og leder for Næring og Utvikling ansettes på åremål. Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: Forslag fra Dan-Håvard Johnsen: Som rådmannens innstilling. Kr søkes innarbeides i Lyngen kommunens økonomiplan for perioden VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer forslaget fra Dan-Håvard Johnsen. Enst 254

255 Vedtak: Stabsleder og leder for Næring og Utvikling ansettes på åremål. kr søkes innarbeides i Lyngen kommunens økonomiplan for perioden Rådmannens innstilling Stabsleder og leder for Næring og Utvikling ansettes på åremål. Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Kr søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan - Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Arbeidsmiljølovens og Kommunelovens 24 åpner for at kommunens ledere kan tilsettes på åremål. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kommunestyret vedtok i sak 124/16 at topplederstillingene (rådmannsteamet) utlyses som åremålsstillinger. En åremålsperiode er minimum 6 år. Arbeidstakere tilsatt i åremålsstilling skal underrettes om hvorvidt tilsettingen forlenges for en ny åremålsperiode senest ett år før tilsettingsforholdet opphører. Ved forlengelse kan ny åremålsperiode være kortere enn seks år. Åremålsstillinger kan også omgjøres til faste stillinger om ønskelig. Økonomiske konsekvenser Det er normalt at det gis åremålstillegg. Stillingene må innarbeides i budsjett og økonomiplan. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Miljøkonsekvenser Folkehelse/friluftsliv Vurdering av alternativer og konsekvenser I forbindelse med omorganisering vurderer rådmannen å opprette ny stilling som stabsleder. Stabsleder er planlagt å være del av rådmannens lederteam. Kommunalsjefer er ansatt i åremålsstillinger og rådmannen anser det hensiktsmessig også å ansette stabsleder og utviklingsleder i åremålsstillinger. 255

256 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: C56 Saksbehandler: Hege Anita Sørensen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 38/18 Lyngen levekårsutvalg /18 Lyngen formannskap /18 Lyngen kommunestyre Fortsatt tilhørighet til Nord-Troms Museum Henvisning til lovverk: Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg Behandling: VEDTAK: Lyngen levekårsutvalg tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Vedtak: Lyngen kommune skal fortsatt ha en samarbeidsavtale med Nord-Troms museum. Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Kr søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan

257 Rådmannens innstilling Lyngen kommune skal fortsatt ha en samarbeidsavtale med Nord-Troms museum. Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Kr søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Det har over tid vært en misnøye med jobben Nord-Troms Museum har gjort for Lyngen kommune og Gamslett fiskerbondegård. Dette kuliminerte i januar 2017 med vedtak om utmeldelse av Nord-Troms Museum og varslet om i møte av 17 jan Det ble opprettet dialogmøter med museet, kommune og den nyopprettede venneforeningen Gamsletts Venner. Det er i disse møtene kommet mange innspill til tiltak og aktivitet. Nord- Troms Museum har i flukt med dette gjort det som har vært mulig for å imøtekomme Lyngen kommune og Venneforeningen i arbeidet med et bedre og mer tilgjengelig Gamslett og museum. Venneforeninga har fått tildelt midler fra kommunen i starttilskudd, forskjønning av området og kommunen har i sommer stått for sommervedlikehold. Tiltak og aktiviteter utført i Lyngen/på Gamslett i 2018: - 5 møter med kommune og venneforening - Opprettet venneforening, inkludert utarbeide forslag til samarbeidsavtale. - Gamsletts venneforening og kommunen har fått nøkkeltilgang til Gamslett Fiskarbondegård. - NTRM og venneforeningen har hatt dugnadsdager på Gamslett. I tillegg har venneforeningen bidratt med flere dugnadstimer på egenhånd hvor de har ryddet krattskog og overvokst bjørk. - Vedlikeholdsarbeid på servicebygget(interiør) - Produsert gjenstandsutstilling i kafeen av magasingjenstander. - Utvidet åpningstid i sommersesongen, utvidet med ekstra dag i samarbeid med venneforeningen. - Gamslettdagen 2. september, samarbeid med venneforeningen. - Vedlikeholdsarbeid på pipe på våningshus gjennomført oktober Søknad til sametinget angående visningsnaust på Gamslett. - Ferdigstilt monter produsert til kafeen. Tilpasset modell av nordlandsbåt i monter. Videre er det lagt planer for 2019 der NTRM og venneforeningen ser for seg følgende: - Gjennomføre planlagt prosjekt om visningsnaust, ved tilslag på søknad. 257

258 - Arrangement i forbindelse med NTRM 40-års jubileum. Det planlegges arrangement i alle eierkommunene i Rydding av naustet på Gamslett, opprettholde videre arbeid med hage, anlegg og innhold i våningshuset. - Installere strøm i våningshus- i samarbeid med kommunen. - Formidling på anlegg til skoleklasser med tematikk både rundt gårdens historie og krigshistorie; 75 år siden brenning og evakuering i Gjennomføre Gamslettdagen. - Videreføre tett samarbeid med venneforeningen og videreutvikle planer om å heve området rundt Gamslett på en måte som ivaretar det historiske miljøet og de museale hensyn. - Starte utviklingen om ideen om rollespill/stykke om fornorskningen satt til Solhov. - Samarbeide med biblioteket om mulige vandreutstillinger. - Fortsette samarbeidet med Visit Lyngenfjord i kommunen. - Opprette samarbeid med historielaget. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Vedtak i Lyngen Formannskap sak 137/14 og Lyngen Kommunstyre sak 70/17. Referatsak 5/18: Oppsigelse av samarbeidsavtale, møtereferat og forslag til ny samarbeidsavtale Økonomiske konsekvenser Vurdering av alternativer og konsekvenser Fylkeskonservator Anne-Karine Sandmo sier følgende om konsekvensene for Lyngen kommune ved en utmeldelse av NTRM: Konsekvensen for Lyngen kommune og Gamslettsamlingen ved utmeldelse fra Nord-Troms museum vil være bortfall av fylkeskommunalt og statlig driftstilskudd. Det blir dermed Lyngen kommune alene som må sørge for eventuelle driftsmidler til sine lokale samlinger. Det er kun museer som er tilsluttet en større, konsolidert enhet i det såkalte norgesnettet av museer, som får tilskudd fra staten og fylkeskommunen. Tilskuddet går til den felles konsoliderte museumsenheten her Nord-Troms museum, som selv disponerer driftsmidlene til den samlede museumsdriften. Det gis ikke øremerkede midler til hver samling eller hver kommune innenfor den konsoliderte enheten. Statens tanke bak museumsreformen er at de konsoliderte museene utgjør et sterkere fagmiljø enn hva hver enkelt samling har mulighet til å ha, og at det ligger fordeler i å kunne samle de ulike behovene i en felles organisasjon (samlingsforvaltning, bygningsvedlikehold, utstillingskompetanse, formidling og oppdatering innenfor museologi altså hvordan drive moderne museumsvirksomhet, samt økonomi og administrasjon, personalledelse osv). De konsoliderte museene i Troms er dessverre fortsatt få, og trenger nok et ressursmessig løft for å kunne nå de målene staten opprinnelig hadde tenkt med museumsreformen. Det er likevel vår mening at de enkelte samlingene i Troms vil kunne driftes bedre og nå et større publikum gjennom å være med i et konsolidert museum, i stedet for å stå alene. Det hviler et ansvar på alle kommunene i en museumssammenslutning for å få til et godt og smidig samarbeid ut fra de ressursene som finnes i systemet i dag. 258

259 Gjennom fortsatt tilhørighet til NTRM er vi sikre på at Gamslettsamlingen blir ivaretatt av spesialkompetanse innen befaring, formidling og vedlikehold. Kommunen får tilgang på formidling av alle museets anlegg til skoleelever. Det vil også være tilbud om vandreutstillinger, konserter og andre arrangementer. Gamslett Venneforening sier de nå er fornøyde med samarbeidet og tendensen til aktivitet som museet legger opp til. Gamslett venneforening mener at Lyngen kommune ikke bør melde seg ut av NTRM. Lyngen kommune ser det som positivt at det nå er kommet til et samarbeid rundt Gamslett og museet for øvrig, noe som fører til et mer åpent og tilgjengelig bygdemuseum. Kommunen skal følge opp kontakten med Venneforeningen og museet. Kommunen selv innehar ikke kompetansen som trengs for å konservere, bevare og formidle, og vil uansett være avhengig av ekstern hjelp til dette. På bakgrunn av dette tilråder rådmannen at utmeldingen av Nord-Troms museum reverseres og at man på ny inngår samarbeidsavtale. 259

260 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2016/745-4 Arkiv: C50 Saksbehandler: Hege Anita Sørensen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 100/18 Lyngen kommunestyre Endringer i Selskapsavtalen for Halti kvenkultursenter IKS Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Selskapsavtalen for Halti kvenkultursenter IKS 2 Forslag til endringer i Selskapsavtalen for Halti kvenkultursenter IKS 3 Protokoll Rådmannens innstilling Rådmannen innstiller på at endringene i selskapsavtalen godkjennes. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Representantskapet i Halti kvenkultursenter IKS har i møte av 22. mai 2018, sak 5/2018, vedtatt endringer i selskapsavtalen. Vedlagt ligger gjeldende selskapsavtale, forslag til endringer og protokoll fra møtet. Endringene vil tre i kraft når alle eierkommunene har behandlet endringene i sine respektive kommunestyrer. Endringsforslagene er som følger: 7-3 avsnitt: Representantskapet kommer sammen to ganger i året, senest innen utgangen av oktober avholdes budsjettmøtet og årsmøtet avholdes i mai. Innkallingen til møtene skal skje med minst 4 ukers varsel og skal inneholde en saksliste. Endres til: 260

261 Representantskapet har to møter hvert år. Ordinært årsmøte avholdes senest 30. april og et budsjettmøte for kommende år senest 31. oktober. Innkalling til møtene skal skje med minst 4 ukers varsel og inneholde en saksliste. Nødvendige vedlegg til alle saker som skal behandles sendes representantene senest 1 uke før møtet. 10 Selskapet skal avgi regnskap etter regnskapsloven. Eventuelt overskudd i regnskapet avsettes til disposisjonsfond for selskapet til utvikling av kvensk språk og kultur, mens eventuelt underskudd med fradrag av bruk av disposisjonsfond dekkes av deltakerne. 10 Tilføyelse 1. Setning som blir som følgende: Selskapet skal avgi regnskap etter regnskapsloven og innenfor de frister som er satt i Lov om interkommunale selskap og tilhørende forskrifter til denne. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Økonomiske konsekvenser Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Miljøkonsekvenser Folkehelse/friluftsliv Vurdering av alternativer og konsekvenser Endringene utgjør presiseringer av gjeldende selskapsavtale. Skriftlig vedtak sendes Halti Kvenkultursenter IKS. 261

262 SELSKAPSAVTALE FOR HALTI KVENKULTURSENTER IKS Denne selskapsavtalen er inngått med hjemmel i lov av om interkommunale selskaper og trer i kraft med virkning fra (dato). Avtalen inneholder de bestemmelser som følger av lovens 4 om krav til innhold i selskapsavtale. For nærmere presisering av selskapets organers ansvar og myndighet vises til lovens bestemmelser. 1 HALTI KVENKULTURSENTER IKS Halti kvenkultursenter IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av Halti kvenkultursenter IKS eies av kommunene: Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Troms fylkeskommune. Selskapet er et selvstendig rettssubjekt, og arbeidsgiveransvaret tilligger styret. Selskapet skal registreres i Foretaksregisteret. 2 HOVEDKONTOR Selskapets hovedkontor er i Nordreisa kommune. 3 FORMÅL Halti kvenkultursenter IKS har som formål: - å bidra til at flere kvener i Troms, og spesielt Nord-Troms, behersker det kvenske språket - å arbeide for at kvenske rettigheter i henhold til internasjonale konvensjoner overholdes - å synliggjøre kvensk språk og kultur i offentlig sammenheng - å bidra til at den kvenske befolkningen kjenner sin historie og sine røtter - å arbeide for at det skapes nisjeprodukter innen reiseliv og annet næringsliv med grunnlag i kvensk kultur og historie i kommunene i Nord-Troms. Halti Kvenkultursenter skal være en inkubator og regional møteplass for å styrke og revitalisere kvensk språk, kultur, næringstradisjoner og rettigheter for den kvenske befolkningen i Nord-Troms, men også i hele Troms fylke. Den kvenske befolkningens historie og bakgrunn skal skape aktiviteter og nye nisjeprodukter i fremtidig kultur- og næringsvirksomhet i alle kommunene i Nord-Troms. Kvenkultursenteret skal både drive tradisjonell formidling av kvenenes historie, stimulere dagens barn og unge til tilhørighet med den kvenske kulturen og lage visjoner for fremtidige generasjoners tilknytning til kvensk språk, kultur og tradisjoner. Et viktig mål for Kvenkultursenteret er å synliggjøre den kvenske kulturen i alle sammenhenger. 262

263 4 EIERANDEL OG INNSKUDDSPLIKT Eierandelene og forpliktelsene fordeler seg slik: Lyngen kommune 10 % Storfjord kommune 10 % Kåfjord kommune 10 % Skjervøy kommune 10 % Nordreisa kommune 40 % Kvænangen kommune 10 % Troms fylkeskommune 10 % Selskapet skal etablere et bundet kapitalfond på kroner til sikkerhet for dekning av gjeld ved eventuell oppløsning av selskapet.hver eier betaler inn et innskudd fordelt etter eierforholdet i denne paragraf. Lyngen kommune kr Storfjord kommune kr Kåfjord kommune kr Skjervøy kommune kr Nordreisa kommune kr Kvænangen kommune kr Troms fylkeskommune kr EIERTILSKUDD De kommunale eierne betaler årlige tilskudd til drift av Halti kvenkultursenter IKS ut i fra en fordelingsnøkkel basert på 20 % tilskudd fra primærkommunene. Andelen fordeles med 50 % på Nordreisa kommune som vertskommune og 50 % på de øvrige fem kommunene. Troms fylkeskommune betaler årlig tilskudd på minimum 20 %. 6 ANSVARSFORDELING Kommunene Storfjord, Lyngen, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy, Kvænangen og Troms fylkeskommune hefter med sin formue for sin aktuelle andel av selskapets samlede forpliktelser. 7 REPRESENTANTSKAPET Selskapets øverste organ er representantskapet. Kommunestyrene i kommunene Storfjord, Lyngen, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Troms fylkeskommune oppnevner hver 1 representant til representantskapet. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst to tredeler av representantene er tilstede. Beslutninger krever tilslutning fra minst halvparten av de frammøtte. Representantskapet kommer sammen to ganger i året, senest innen utgangen av oktober avholdes budsjettmøtet og årsmøtet avholdes i mai. Innkallingen til møtene skal skje med minst 4 ukers varsel og skal innholde en saksliste. Representantskapets medlemmer velges for fire år. Valgene følger valgperioden. Representantskapet konstituerer seg med ordfører og varaordfører. 263

264 8 REPRESENTANTSKAPETS MYNDIGHET OG KRAV TIL KVALIFISERT FLERTALL I ØKONOMISK VIKTIGE SAKER Deltakerne utøver sin myndighet gjennom representantskapet. Representantskapet er selskapets høyeste myndighet og behandler selskapets regnskap, budsjett, økonomiplan og andre saker som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles i representantskapet. Vedtak som er av vesentlig betydning for selskapet krever 2/3 flertall. 9 STYRET Styret, dets leder og personlige varamedlemmer velges av representantskapet for to år. Styret skal ha fem medlemmer. De ansatte skal ha representasjon i styret, slik det følger av lov om interkommunale selskap. Styret ansetter daglig leder for selskapet, og fastsetter de retningslinjene som denne skal følge. Representantskapets ordfører /varaordfører har møte- og talerett i styret. Daglig leder har tale- og forslagsrett i styret. 10 SELSKAPETS REGNSKAP Selskapet skal avgi regnskap etter regnskapsloven. Eventuelt overskudd i regnskapet avsettes til disposisjonsfond for selskapet til utvikling av kvensk språk og kultur, mens eventuelt underskudd med fradrag av bruk av disposisjonsfond dekkes av deltakerne. 11 LÅNEOPPTAK Selskapet gis anledning til, etter loven ledd, å ta opp lån for fremme av selskapets formål innen en samlet låneramme på NOK. 12 UTVIDELSER OG ENDRINGER I SELSKAPSAVTALEN Nye kommuner kan tas opp i selskapet som eiere. Forslag om endringer i selskapsavtalen krever minst 2/3 flertall i representantskapet. Jfr. for øvrig IKS-loven 4. Endringer i selskapsavtalen må godkjennes av kommunestyrene i eierkommunene og av Troms fylkeskommune. 13 UTTREDEN Under henvisning til lovens 30 fastsettes i denne selskapsavtalen at den enkelte deltaker tidligst kan kreve seg utløst av selskapet med virkning fra Etter dette tidspunkt gjelder lovens ordinære regler for uttreden. 14 ØVRIGE BESTEMMELSER For selskapet gjelder for øvrig den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper. 264

265 For Troms fylkeskommune Terje Olsen Fylkesordfører Sign. For Storfjord kommune Hanne Bråten Ordfører Sign. For Lyngen kommune Hans Karlsen Ordfører Sign. For Kåfjord kommune Bjørn Inge Mo Ordfører Sign. For Nordreisa kommune John Karlsen Ordfører Sign. For Kvænangen kommune John Helland Ordfører Sign. 265

266 Forslag til endring i selskapsavtalen. 7 Nytt 3. avsnitt Representantskapet har to møter hvert år. Ordinært årsmøte avholdes senest 30. april og et budsjettmøte for kommende år senest 31. oktober. Innkalling til møtene skal skje med minst 4 ukers varsel og inneholde en saksliste. Nødvendige vedlegg til alle saker som skal behandles sendes representantene senest 1 uke før møtet. 10 Tilføyelse 1. Setning som blir som følgende: Selskapet skal avgi regnskap etter regnskapsloven og innenfor de frister som er satt i Lov om interkommunale selskap og tilhørende forskrifter til denne. 266

267 267

268 268

269 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2016/79-17 Arkiv: 233 Saksbehandler: Kjell A Nordli Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 119/18 Lyngen formannskap /18 Lyngen kommunestyre Forslag til retningslinjer for tildeling av tilskudd til boligbygging Henvisning til lovverk: Gjeldende retningslinjer for tilskudd vedtatt i Lyngen kommunestyre , sak ephorte 201 6/ Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: Formannskapet gikk gjennom punkt for punkt i rådmannens forslag til nye retningslinjer. Pkt 1: VEDTAK: Enst Pkt 2: VEDTAK: Enst Pkt 3: Forslag fra Line Van Gemert: Punkt 3 fjernes fra retningslinjene. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer rådmannens forslag til pkt 3. Vedtatt mot 1 stemme som ble avgitt for forslaget fra Line Van Gemert. Pkt 4: VEDTAK: Enst Pkt 5: VEDTAK: Enst Pkt 6: VEDTAK: Enst Pkt 7: Forslag fra Line Van Gemert: Punktet endres til: «Unge etablerere og barnefamilier skal prioriteres.» VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer rådmannens forslag til pkt 7. Vedtatt mot 1 stemme som ble avgitt for forslaget fra Line Van Gemert. Pkt 8: Forslag fra Dan-Håvard Johnsen: Punkt 8 fjernes fra retningslinjene. Forslag fra Line Van Gemert: Dersom flere søknader avgjøres tildelingen ved loddtrekning. 269

270 Det ble først votert over rådmannens forslag til pkt 8 og forslaget fra Dan-Håvard Johnsen. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer forslaget fra Dan-Håvard Johnsen. Vedtatt med 6 stemmer. 1 stemte for rådmannens forslag til pkt 8. Det ble deretter votert over hvorvidt punktet skal fjernes (forslag fra Dan-Håvard Johnsen) og forslaget fra Line Van Gemert. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer forslaget fra Dan-Håvard Johnsen. Vedtatt med 6 stemmer. 1 stemte for Line Van Gemert sitt forslag. Pkt 9: VEDTAK: Enst Pkt 10: VEDTAK: Enst Pkt 11: VEDTAK: Lyngen formannskap ber rådmannen rette «Troms» til «Lyngen» Pkt 12: VEDTAK: Enst Pkt 13: VEDTAK: Enst Nytt pkt 14: Forslag fra Line Van Gemert: Bolig skal ikke benyttes til næring eller korttidsutleie som f.eks Airbnb og liknende. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer forslaget fra Line Van Gemert. Enst Søknadsfrist: Forslag fra Johnny Hansen: Søknadsfrist 1.mars og 1.september Det ble votert over rådmannens forslag og forslaget fra Johnny Hansen. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer forslaget fra Johnny Hansen. Enst Saksbehandling: VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer de øvrige punktene under saksbehandling Vedtak: Forslag til retningslinjer for tildeling av tilskudd til boligbygging Generelt Lyngen kommune ønsker med dette tilskuddet å stimulere til nybygging for å øke bosettingen i kommunen. Følgende retningslinjer gjelder: 1. Tilskuddet skal benyttes til bygging av helårsbolig og gis uavhengig av tidligere etableringer i andre kommuner. 2. Tilskuddet gis uavhengig av boligens størrelse. 3. Bygges boligen med utleiemulighet, gis ytterligere kr i tilskudd. 4. Ordningen omfatter ikke øvrig påbygg, tilbygg eller renovering av allerede eksisterende bolig. 5. Søker skal være eier av boligen. 6. Søker trenger ikke være bosatt i kommunen på søknadstidspunktet. 7. Barnefamilier og andre under etablering prioriteres. 8. Tilskuddet gis med pant i bolig. Nedskrives med 20% hvert år. 9. Dersom boligen selges eller fraflyttes innen 5 år etter mottak av tilskudd, må tilskuddet tilbakebetales i henhold til resttid. 270

271 10. Den som mottar tilskuddet, må bosette seg i boligen og må stå i folkeregisteret for Lyngen. 11. Tilskuddet skal ikke benyttes til nedbetaling av annen gjeld. 12. Bygging av bolig må være påbegynt innen 1 år etter vedtak om tilskudd. Skjer ikke det, faller tilskuddet bort. 13. Bolig skal ikke benyttes til næring eller korttidsutleie som f.eks Airbnb og liknende. Saksbehandling Søknad om tilskudd sendes kommunen. Opplysningene i søknaden må være relevante i forhold til fastsatte vilkår for tilskuddsordningen og inneholde planskisse for bolig og tomt, kostnadsoverslag og finansieringsplan. Søknadsfrister: 1.mars og 1.september Utbetaling av tilskudd skjer etter fremlagt ferdigattest. Ved utbetaling av tilskudd må søker være bosatt i kommunen. Søknaden avgjøres av rådmannen, med klagenemnda som klageinstans. Tilskuddsordningen evalueres årlig. Vedlegg 1 Retningslinjer for tildeling av tilskudd til boligbygging Rådmannens innstilling Lyngen kommunestyre vedtar forslag til nye retningslinjer for tilskudd til boligbygging i Lyngen. Saksopplysninger Lyngen kommune har siden 2016 ytt tilskudd til boligbygging i kommunen som et stimulerende tiltak for å øke bosettingen i kommunen. Ordningen har vært vellykket, og tilskuddsmidlene er godt utnyttet. I henhold til gjeldende retningslinjer ser rådmannen behov for å justere enkelte av punktene i retningslinjene. Når det gjelder det nye forslaget, følger dette som vedlegg. Rådmannen vil i det følgende begrunne endringsforslagene: 1. Nytt punkt 8: Tilskuddsordningen bør være behovsprøvd slik den er mer treffsikker i forhold til de som har behov for tilskudd. I den forbindelse må siste skatteoppgjør vedlegges søknaden. 2. Nytt punkt 9: Tilskuddet gis med pant i bolig med 5 års nedskrivningstid. 3. Nytt punkt 10: Selges eller fraflyttes boligen innen 5 år, må tilskudd tilbakebetales i henhold til resttid. Ordningen med pant og nedskriving gjør det lettere for kommunen å kontrollere dersom boligen selges innen 5 år etter at tilskudd er gitt. 271

272 4. Saksbehandling/søknadsfrist: Søknadsfristen bør settes til 1. september fordi det vil gjøre det oversiktlig å knytte bevilgningen for neste år til budsjettbehandlingen i desember. Vurdering av alternativer og konsekvenser 272

273 Forslag til retningslinjer for tildeling av tilskudd til boligbygging Generelt Lyngen kommune ønsker med dette tilskuddet å stimulere til nybygging for å øke bosettingen i kommunen. Følgende retningslinjer gjelder: 1. Tilskuddet skal benyttes til bygging av helårsbolig, og gis uavhengig av tidligere etableringer i andre kommuner. 2. Tilskuddet gis uavhengig av boligens størrelse. 3. Bygges boligen med utleiemulighet, gis ytterligere i tilskudd. 4. Ordningen omfatter ikke øvrig påbygg, tilbygg eller renovering av allerede eksisterende bolig. 5. Søker skal være eier av boligen. 6. Søker trenger ikke være bosatt i kommunen på søknadstidspunktet. 7. Barnefamilier og andre under etablering prioriteres. 8. Tilskuddet er behovsprøvd. Siste skatteoppgjør vedlegges. 9. Tilskuddet gis med pant i bolig. Nedskrives med 20 % hvert år. 10. Dersom boligen selges eller fraflyttes innen 5 år etter mottak av tilskudd, må tilskuddet tilbakebetales i henhold til resttid. 11. Den som mottar tilskuddet, må bosette seg i boligen og må stå i folkeregisteret for Troms. 12. Tilskuddet skal ikke benyttes til nedbetaling av annen gjeld. 13. Bygging av bolig må være påbegynt innen 1 år etter vedtak om tilskudd. Skjer ikke det, faller tilskuddet bort. Saksbehandling Søknad om tilskudd sendes kommunen. Opplysningene i søknaden må være relevante i forhold til fastsatte vilkår for tilskuddsordningen, og inneholde planskisse for bolig og tomt, kostnadsoverslag og finansieringsplan. Søknadsfrist: 1. september. Utbetaling av tilskudd skjer etter fremlagt ferdigattest. Ved utbetaling av tilskudd må søker være bosatt i kommunen. Søknaden avgjøres av rådmannen, med klagenemnda som klageinstans. Tilskuddsordningen evalueres årlig. 273

274 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 223 Saksbehandler: Hege Anita Sørensen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 102/18 Lyngen kommunestyre /18 Lyngen formannskap Forlengelse av tjenesteavtaleavtale mellom Visit Lyngenfjord AS og Lyngen kommune. Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Avtale om kjøp av tjenester-visit lyngenfjord og Lyngen kommune. Rådmannens innstilling Lyngen kommune viderefører avtalen om kjøp av tjenester med Visit Lyngenfjord AS og støtter selskapets drift for 2019 med kr ,- Bevilgningen skjer under forutsetning av at alle eierkommuner betaler tilsvarende beløp, og at aksjekapital fra nye kommuner er innbetalt. Tilskuddet gis for ett år. Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres

275 Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Forslag til avtale for 2019 med Visit Lyngenfjord AS om kjøp av tjenester er en prolongering av avtalen for Avtalen inneholder ingen nye momenter. Avtalen for 2018 ble vedtatt i K-sak 70/17, Budsjett/økonomiplan budsjett for Visit Lyngenfjord er et interkommunalt destinasjonsselskap som eies av Kåfjord, Lyngen og Storfjord kommuner med 85% eierandel, og 15% fordelt på næringsaktører i området.i tillegg har Visit Lyngenfjord ca 55 reiselivsaktører fra Lyngen, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Storfjord som medlemmer i selskapet. Visit Lyngenfjord skal arbeide for å styrke regionens og bedriftenens konkurransekraft og markesdposisjon innnen markedene ferie/fritid. De skal gjennom målrettet markedsføring, salg og produktpakking bidra til flere tilreisende til regionen og å øke omsetningen for sine medlemmer og eiere. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Økonomiske konsekvenser Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Miljøkonsekvenser Folkehelse/friluftsliv Vurdering av alternativer og konsekvenser Visit Lyngenfjord med sine 5 kommuner begynner å bli et veletablert reiselivsselskap. I forhold til kommunene utfører Visit Lyngenfjord kommunale informasjons- og vertskapsoppgaver, områdemarkedsføring og tilretteleggende tiltak for næringsutvikling innenfor reiselivsnæringa. I den gjeldende avtalen er utgiftene til eierkommunene tatt ned med 33% til kr ,- mot tidligere kr ,-. Beløp foreslås fordelt likt på hver kommune, da det vurderes som lite hensiktsmessig å lage en fordelingsnøkkel der man ser på tilskudd ut i fra størrelsen på næringa i den enkelte kommune. Det vurderes at næringa uansett bidrar mest der den er størst, og det er ønsket en enkel fordeling. Visit Lyngenfjord skal utføre samme type tjenester for alle samarbeidende kommuner. Visit Lyngenfjord har over tid arbeidet med å gjøre selskapet uavhengig av offentlig støtte, men dette har man så langt ikke kommet i mål med. I finansieringsplanen for sies det at selskapets styre skal legge til rette for aksjeemisjon mot de nye kommunene og næringslivet. Det er et hovedmål at næringslivet kommer sterkere inn på eiersiden, og at de nye 275

276 samarbeidskommunene blir eiere etter eget ønske ift størrelse. Næringslivet har per i dag ikke de nødvendige muskler for å overta på eiersiden, og det er derfor et ønske at kommunen fortsatt engasjerer seg. 276

277 AVTALE OM KJØP AV TJENESTER MELLOM VISIT LYNGENFJORD AS OG LYNGEN KOMMUNE 1. Bakgrunnen for avtalen Visit Lyngenfjord AS (VL) er et interkommunalt reisemålselskap eid av Kåfjord, Lyngen og Storfjord kommuner med 85% eierandel, og 15% fordelt på næringsaktører i området. I tillegg har VL ca. 55 reiselivsaktører fra Lyngen, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Storfjord som medlemmer i selskapet. VL skal arbeide for å styrke regionens og bedriftenes konkurransekraft og markedsposisjon innen markedene ferie/fritid. VL skal gjennom målrettet markedsføring, salg og produktpakking bidra til flere tilreisende til regionen og økt omsetning for våre medlemmer og eiere. I forhold til kommunene utfører VL kommunale informasjons- og vertskapsoppgaver, områdemarkedsføring og tilretteleggende tiltak for næringsutvikling innenfor reiselivsnæringene. Samarbeidet reguleres gjennom samarbeidsavtaler. Denne avtalen er satt opp for å regulere innholdet i samarbeidet mellom VL og avtalekommune. Det understrekes at reiselivsbedriftenes medlemskap, samt tjenesteavtaler som regulerer VL sine leveranser for medlemsbedriftene reguleres i egne avtaler. 2. Tjenester Visit Lyngenfjord AS utfører på vegne av kommunene 2.1. Informasjons- og vertskapsoppgaver samt områdemarkedsføring a. Presentasjon av kommunene/regionen på hjemmesiden til Visit Lyngenfjord b. Svare eposter og henvendelser på telefon nettbasert turistinformasjon c. Lage brosjyrer om regionen i samarbeid med kommunene og reiselivsaktørene d. Informere kommunene om reiselivsrelaterte nyheter gjennom sosiale medier, gjennom pressemeldinger og nyhetsbrev e. Presentere regionen på Norwegian Travel Workshop Norges største møteplass mellom norske tilbydere og utenlandske turoperatører. f. Ivareta pressebesøk til regionen og å være kontaktledd til Visit Norway og Nord Norsk Reiseliv. g. Informere om regionen gjennom sosiale medier og pressemeldinger lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt h. Informere turoperatører i hele verden om reiselivsrelaterte nyheter fra vår region 2.2. Utvikling av reiselivsnæring og reiselivsprodukter a. Være samarbeids- og kompetansepartner for kommunene i forhold til tilrettelegging for og utvikling av reiselivsnæringene. b. Gjennomføre reiselivsrelaterte prosjekter på vegne av kommunene der kommunene ønsker det, og hvor det da utarbeides egne avtaler for hvert prosjekt. c. Foreslå prosjekter og tiltak for hvordan regionen kan utvikles til et bedre reisemål. 2.3 Øvrige vilkår a. Turistinformasjon: Drift av bemannet turistinformasjonskontor inngår ikke i avtalen. VL kan være faglig partner for opprettelse av turistinformasjon, men drifts og opplæringskostnader må dekkes av hver enkelt kommune. b. Kommunen bør utnevne en kontaktperson som er ansvarlig for reiselivet og blir VL sin kontakt til kommunen. c. Kommunen bør etablere en link fra kommunens hjemmeside til og videresende alle turistinformasjonshenvendelser til VL. d. VL er en kompetansepartner for reiselivet i regionen og bør brukes som en naturlig samarbeidspartner i forbindelsen med alle reiselivsrelaterte saker. VISIT LYNGENFJORD AS Visiting address: Nordkalottsenteret NO Skibotn Postal address: Postboks Olderdalen 277 Tlf post@visitlyngenfjord.com Org.nr MVA

278 e. Til informasjon: Tjenester overfor medlemsbedrifter som reguleres i egne avtaler a. Gjøre produkter og tjenester fra våre medlemsbedrifter synlig på vår hjemmeside, og sørge for at databanken er oppdatert b. Tilby online bookingsystem på hjemmesiden og sørge for en kontinuerlig utvikling av produkter som er bookbare online. c. Fungere som incoming-agent for alle medlemsbedrifter som ønsker bistand i eget salgsarbeid. d. Arbeide sammen med medlemsbedriftene for å utvikle markedstilpassede produktpakker for salg via turoperatører, og overfor individuelle besøkende via vår online bookingtjeneste. e. Arbeide aktivt med salg av enkeltprodukter og pakker gjennom alle tilgjengelige kanaler, og i samarbeid med medlemsbedriftene f. Være koordinator mellom Nord-Norsk Reiseliv/Visit Norway og næringsaktørene i regionen for deltakelse på ulike markedskampanjer. VL informerer medlemsbedrifter om de ulike markedstiltakene og tar initiativ til regionalt spleiselag for deltakelse i aktuelle tiltak. g. Tilby kurs, utdanning og kompetanseheving for medlemsbedriftene h. Tilby felles møteplasser for reiselivsaktørene for felles utvikling av næringene og regionen som reisemål. 4. Tidsramme og oppsigelsestid Avtalen gjelder for kalenderår Total kostnad for denne avtale er: ,- kr Beløpet overføres som driftstilskudd fra kommunen og er dermed fritatt mva. Avtalt beløp gjelder pr kalenderår og bør overføres til selskapets konto ( ). Kontaktinformasjon Kommune: Fakturaadresse: Kontaktperson: Telefon: E-post: Web: Signatur Sted / dato: / Navn: Lyngen Kommune VISIT LYNGENFJORD AS Visiting address: Nordkalottsenteret NO Skibotn Postal address: Postboks Olderdalen 278 Tlf post@visitlyngenfjord.com Org.nr MVA

279 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: L12 Saksbehandler: Daniel Høgtun Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 138/18 Lyngen formannskap /18 Lyngen kommunestyre Ekspropriering parkering og flomsikring Koppangen Henvisning til lovverk: Plan- og bygningsloven 16-2 Vedlegg 1 Reguleringskart_Koppangen A0-L_ 2 Vedtaket stadfestes 3 Reguleringsplan Koppangen, arealformål P1 og BA2 4 Begjæring om omgjøring av fylkesmannens vedtak av Anmodning om redegjørelse 6 Anmodning om redegjørelse 7 SV: Anmodning om redegjørelse 8 Koppangen Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar ekspropriering av areal P1 og BA2 for a realisere reguleringsplan i Koppangen, etter 16-2 i plan- og bygningsloven. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Reguleringsplanen for Koppangen (vedlegg 1) ble opprinnelig vedtatt , men ikke stadfestet i første omgang, siden klagene ikke var behandlet av Fylkesmannen, grunnet en innsigelse fra Sametinget. Området Sametinget rettet innsigelse mot, ble tatt ut av planen, og klagene ble på nytt politisk behandlet av Lyngen kommune , og sendt videre til Fylkesmannen, som stadfestet planen (vedlegg 2). 279

280 I tråd med planen, har Lyngen kommune siden prøvd å erverve arealer satt av til parkering (P1), samt til terrenginngrep for flomsikring (BA2), men har ikke klart å komme fram til avtale med grunneier. Parkering ivaretar hensyn til friluftsliv og turisme for de som vil gå opp i fjellet fra Koppangen/Fastdalen, men for kommunen er også hensyn til drift av stor betydning, da parkering langs vegen gjør det vanskelig å brøyte i området. Terrenginngrepet er av hensyn til samfunnssikkerhet. Begge disse hensyn vurderes av administrasjonen som såpass viktig, at ekspropriasjon bør benyttes, når minnelig avtale ikke lar seg gjennomføre. Lyngen kommune sendte skriv til grunneier (vedlegg 3), hvor vi anmoder grunneier om å komme fram til minnelig avtale, samt klargjør intensjonen om å ekspropriere, om minnelig avtale ikke lar seg gjennomføre. Fristen for svar utløp , uten at Lyngen kommune mottok svar. Grunneier begjærer omgjøring av Fylkesmannens vedtak og mottok Fylkesmannen begjæring om å omgjøre stadfestingen av reguleringsplan Koppangen fra grunneier, basert på påstanden om at Line van Gemert var inhabil i behandlingen av reguleringsplanen (vedlegg 4 og 5). Fylkesmannen anmodet i den forbindelse Lyngen kommune om å redegjøre for habilitetsspørsmål rundt van Gemert, etter forvaltningsloven 6 og kommuneloven 40 (vedlegg 6). Lyngen kommune svarte på anmodningen, med den konklusjon at van Gemerts ikke var inhabil etter lovverket, verken som politiker, eller under hennes tid som saksbehandler (vedlegg 7). Arealets omfang og videre saksgang De berørte parsellene er henholdsvis 1817 m 2 (P1) og 2060 m 2 (BA2). Kommuneplanlegger Daniel Høgtun og takstmann Bjørnar Elvemo besiktet eiendommen Påfølgende rapport (vedlegg 8) setter taksert pris til 30 kr / m 2, som gir parsellene en samlet verdi avrundet til kr. Takseringsrapporten, samt andre relevante dokumenter, er sendt over til advokat, i avvente av vedtak fra kommunestyret. Økonomiske konsekvenser Ekspropriasjon er uheldig for begge parter, sammenlignet med minnelig avtale. Lyngen kommune betaler taksert pris for arealet, samt juridiske kostnader for kommunen og for grunneier. Grunneier på sin side, får mindre betalt enn han hadde gjort etter minnelig avtale. For Lyngen kommune er kr for parsellene i utgangspunktet en rimelig pris, men må i denne sammenheng bare betraktes som en del av prisen. De juridiske kostnadene vil være vanskeligere å forutse, og vil kunne gjøre anskaffelsen kostbar. Samfunnssikkerhet og folkehelse/friluftsliv/turisme Parkeringsplassen (P1) er viktig for ferdselen opp i fjellet fra Koppangen/Fastdalen. Det gjør det også mulig å ha toaletter for offentlig bruk i Koppangen, som er viktig, da de som ferdes opp fjellet fra Koppangen ofte vil ferdes gjennom nedslagsfelt for drikkevann. Parkering i Koppangen er altså ikke bare et tiltak for friluftsliv og turisme, men er også til en viss grad et tiltak som berører samfunnssikkerhet, og et nødvendig steg for å møte utfordringene med besøksforvaltning i Lyngen. 280

281 Terrenginngrepet (BA2) er helt og holdent et tiltak for samfunnssikkerhet. Etter jøkulhlaup-flom i perioden , så ser Lyngen kommune seg nødt til å gjøre tiltak for å sikre innbyggerne i Koppangen, selv om NVE har laget flomvoll lengere oppe i dalen. Vurdering av alternativer og konsekvenser Alternativene for plassering av formålene er fraværende. Flomsikringen er nødt til å ligge der det ligger ut fra terrenget. Det samme kan sies om parkeringen, som etter planen ligger gunstig i forhold til fylkesvegen, og er i tillegg en parsell som i dag ikke brukes til noe annet, i et ellers trangt og bebygd område. Å bruke tvangsmakt er i seg selv problematisk, av mange årsaker. Uten å gå nærmere inn på det etiske aspektet, så kan en mulige konsekvenser blant annet være tap av omdømme, og økt press/arbeidsmengde på både politikere og byråkrater. Ekspropriering er ikke en ønskelig situasjon, men det minst ønskelige utfallet i Koppangen vil likevel være å mangle arealet vi trenger for drift, friluftsliv/turisme og samfunnssikkerhet. Administrasjonens vurdering er at ekspropriasjon nå et nødvendig steg for å sikre arealer med stor verdi for kommunen. 281

282 N= OPPSKYLLING N= H520_ o_ f_ OPPSKYLLING H570_ /2 101/8 OPPSKYLLING 101/11 101/30 101/3 101/11 101/11 101/3 p_f/t daa o_veg 101/3 101/17 101/27 101/27 o_friområde 2.4 daa 101/4 p_ p_f/t3 1.0 daa 101/43 101/42 N= /1 101/32 101/32 101/24 101/6 4 o_ba1 101/2 p_veg/kv3 101/21 o_ba2 2.1 daa OPPSKYLLING 101/2 101/25 0/0 101/25 p_p1 1.8 daa 101/29 H320_ 101/2 101/8 101/41 p_f/t /8daa o_veg/kv1 101/6 101/51 101/50 101/6 101/31 101/3 101/18 101/12 101/10 101/18 101/12 101/10 101/22 101/44 101/23 101/45 101/38 101/37 101/35 101/55 101/54 101/36 101/53 101/34 o_friområde 19.2 daa 101/1 101/1 H140_ OPPSKYLLING 101/5 N= N= /2 o_ba1 101/13 p_b daa H140_ 101/14 101/7 101/9 101/1 101/5 101/26 N= /40 p_f/t daa 101/8 101/19 101/15 101/16 101/3 Ø= Ø= N= Ø= Tegnforklaring o_øa1 101/10 101/4 H140_ Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg Hensynssoner Frisikt o_øa1 N= Boligbebyggelse Flomfare 101/46 Fritids- og turistformål Hensyn reindrift 101/20 101/5 Steinbrudd og masseuttak Bevaring kulturmiljø 4 101/1 Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg Linjesymbol 0/0 H520_Rdrif N= Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg RpGrense RpFormålGrense RpSikringGrense daa 101/47 Parkeringsplasser Nr. 3 - Grønnstruktur RpFareGrense RpAngittHensynGrense Byggegrense Friområde Punktsymboler Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift Avkjørsel 101/48 N= o_r 12.1 daa 101/49 101/1 LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone f_ Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone N= Kartopplysninger Kilde for basiskart: Dato for basiskart: Koordinatsystem: UTM sone 32 basert på EUREF89/WGS84 Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk: 1:1500 m N Høydegrunnlag: NN1954 Områderegulering Arealplan-ID: Forslag 101/52 101/23 101/4 Trondheim kommune Med tilhørende reguleringsbestemmelser Forslagstiller: SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKS- NR. DATO SIGN. Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= /5 101/5 Ø= N= N= Dato Revisjon Dato Revisjon MD/JM Dato Revisjon MD/JM Kommunestyrets vedtak Ny 2. gangs behandling Offentlig ettersyn fra til gangs behandling 104/ Offentlig ettersyn fra til gangs behandling 112/ Kunngjøring av oppstart av planarbeidet Oppstartsmøte PLANEN ER UTARBEIDET AV: Plankonsulent TEGNNR. DATO SIGN MD/JM Det bekreftes at planen er i samsvar med kommunestyrets vedtak av Dato Plansjef 282

283 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Camilla Jacobsen / Deres dato Deres ref /899 Lyngen kommune Strandveien Lyngseidet Klage over planvedtak områdereguleringsplan for Koppangen i Lyngen kommune vedtaket stadfestes Vi viser til Lyngen kommunes oversendelse av ovennevnte klagesak, mottatt her den , samt vårt foreløpige svar av Innledningsvis vil vi beklage lang saksbehandlingstid. *** Lyngen kommunes vedtak av , i sak 59/17, om å godkjenne områdereguleringsplan for Koppangen, stadfestes. Reguleringsplanen er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Fylkesmannen finner at kommunen har vurdert de ulike forhold som gjør seg gjeldende i saken, og utvist et saklig skjønn. Dette betyr at klagene ikke tas til følge. Vi vil gi en nærmere begrunnelse for vår avgjørelse i det følgende. *** Sakens bakgrunn Vi forutsetter at klagerne er kjent med sakens dokumenter, og gir derfor ikke et fullstendig saksreferat her. I det følgende vil vi likevel gi en kort sammenfatning av sakens faktum, slik den er opplyst for Fylkesmannen. Kommunestyret i Lyngen vedtok den områdereguleringsplan for Koppangen. I rådmannens innstilling til vedtak ble det redegjort for bakgrunnen og formålet med planarbeidet. Fra innstillingen hitsettes følgende: Jøkulhlaupene sommeren 2013 utløste et byggeforbud i Koppangen. NVE vedtok med hjemmel i Vannressurslovens 40 den å gjennomføre sikringstiltak i Koppangselva for å sikre liv, helse og verdier. Sikringstiltaket inkluderer flomvoll og adkomst til flomrammet område. Områdereguleringen avklarer byggeforbudet og sikrer arealer til sikringstiltak, samt sikrer arealer hvor masser til forstrekning og vedlikehold av flomvoll kan utvinnes. I tillegg legger reguleringsplanen til rette for næringsutvikling, boligbebyggelse, grønnstruktur og infrastruktur, herunder parkeringsplass for utfart. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Justis- og kommunalavdelingen 283

284 Side 2 av 8 Vedtaket ble påklaget av Sametinget, Geir Angelo, Eierne av eiendommene 101/1 og 101/5, Borch og Mathisen, samt eiere av eiendommen 101/12, Janne og Åge Edvarsen. Klagene var fremsatt henholdsvis , , og Sametinget påklaget reguleringsplanen ettersom sametinget mente at planen ville kunne skade et automatisk fredet kulturminne som lå innenfor planområdet. Etter sametingets vurdering ivaretok ikke planen vernehensynene i plan- og bygningsloven. I tillegg viste sametinget til at kommunen hadde foretatt endringer i plankartet som skulle ha vært forelagt dem. Endringen besto i å endre plangrensen, slik at området rundt kulturminnelokaliteten, som lå midt i planområdet, ikke lenger var en del av reguleringsplanen. Sametinget mente at manglende varsel om endringen vedrørende kulturminnelokaliteten hadde medført at deres innsigelsesmuligheter i praksis hadde blitt avskåret. Geir Asle Angelo, hjemmelshaver til eiendommen 101/2, klaget over at reguleringsplanen hjemler uttak av masser fra hans eiendom, uten at kommunen har avklart hvilken erstatning han skal tilkjennes for uttakene. Etter klagers vurdering skal det betales markedspris for jord og stein, i tillegg til at det skal betales leie for bruk av eiendommen for øvrig. Videre motsatte klager seg at deler av eiendommen avsettes til parkering, og at en annen del av eiendommen avsettes til sikring. Angelo mente også at saksbehandlingen hadde vært for dårlig, og i den forbindelse ble det vist til at hans inngitte merknader i planprosessen ikke hadde blitt tilstrekkelig behandlet eller tatt til følge. Hjemmelshaverne til eiendommene 101/1 og 101/5, Konrad Borch og Knut Mathisen, ønsket at eiendommene skulle avsettes til fritidsbebyggelse, og de klaget over at kommunen ikke hadde tatt hensyn til deres merknader vedrørende dette, se brev datert Også Janne og Åge Edvardsen klaget over at deres eiendom, eiendommen 101/12, ikke ble inntatt i planen og avsatt til fritidsbebyggelse, se e-post av Lyngen kommune underinstansbehandlet klagene, men den fant ikke grunn til å endre eller oppheve det påklagede vedtaket. Saken ble deretter oversendt til Fylkesmannen for endelig avgjørelse, se brev av På bakgrunn av klagen fra Sametinget, fant Fylkesmannen at det forelå en uløst innsigelse til planforslaget på vedtakstidspunktet. Vi tilskrev Sametinget, og ba om en bekreftelse på at innsigelsen fremdeles sto ved lag. Fra vårt brev av hitsettes følgende: Slik vi forstår saken, ble det i Sametingets høringsuttalelse framsatt innsigelse til planforslaget. Bakgrunnen for innsigelsen var at Sametinget mente at arealformålet, herunder bruken av området til reindrift, kunne skade kulturminnelokaliteten, og at bruken således var i strid med kulturminneloven 3. [ ] Området rundt bostedslokaliteten ble tatt ut av planen, og kommunestyret fattet vedtak om å godkjenne planen den Kommunen synes å være av den oppfatning av at de tok innsigelsen til følge, og at den således ikke fant grunn til å forelegge planforslaget til Sametinget for uttalelse. Sametinget hevder imidlertid at det faktum at 284

285 Side 3 av 8 bostedslokaliteten ble tatt ut av planen, ikke løste planens konflikt med kulturminneloven. Det vises til at selv om lokaliteten er tatt ut av planen, vil den øvrige bruken av området kunne skade kulturminnet, ettersom det utøves reindrift både i det regulerte og det uregulerte området hvor boplasslokaliteten ligger. Det synes etter dette som om det forelå en uløst innsigelse til reguleringsplanen for Koppangen på tidspunktet for kommunestyrets vedtakelse av plan. I brev av bekreftet Sametinget at innsigelsen til reguleringsplanen fremdeles sto ved lag. Ettersom kommunen ikke har myndighet til å godkjenne en arealplan som det knytter seg innsigelse til, returnerte vi klagesaken til kommunen for behandling etter plan- og bygningsloven 5-6. Det ble gjennomført mekling mellom Lyngen kommune og Sametinget, uten at partene kom til enighet. Sametinget samtykket imidlertid til at de deler av planområdet, som det ikke knyttet seg innsigelse til, kunne vedtas. I møte den , i sak 59/17, ga kommunestyret i Lyngen områdeplanen delvis rettsvirkning, jf. pbl første ledd. De delene av planen som det knytter seg innsigelse til, er områdene som er underlagt hensynssone H520 reindrift, og disse delene av planen skal oversendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet for endelig avgjørelse. De øvrige delene av planen er gitt rettsvirkninger, og disse omfatter områder avsatt til fritids- og turistformål, boligbebyggelse, friområde, parkering mv. I brev av ba Fylkesmannen kommunen om å undersøke hvorvidt de tidligere framsatte klagene over planvedtaket fremdeles sto ved lag, og behandle disse ved utløpet av klagefristen dersom klagene ble opprettholdt. Slik vi forstår det, ble det ikke framsatt nye klager til vedtak av Kommunen behandlet de tidligere innkomne klagene på nytt, men den fant ikke grunn til å endre eller oppheve vedtaket. Saken er etter dette oversendt til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen finner at de fremsatte klager er innkommet rettidig, og av en part med rettslig klageinteresse, jf. fvl. 28 og 29. Det vises innledningsvis til rundskriv T-8/86 fra Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet med endringer i brev av og rundskriv T-2/09 om overføring av myndighet etter plan- og bygningsloven til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan som utgangspunkt prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Vi skal vurdere de synspunkter som klageren legger frem, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt i klagen. Der Fylkesmannen er klageinstans truffet av en kommune, skal vi imidlertid legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningsloven 34 annet ledd. Ved klage over reguleringsplan er imidlertid kompetansen som er delegert til Fylkesmannen som klageinstans snevrere. I daværende Kommunal- og regionaldepartementets brev av presiseres Fylkesmannens kompetanse ved behandling av klage over kommunale egengodkjenninger av reguleringsplaner. Det presiseres herunder at Fylkesmannen i sin klagebehandling kan fatte vedtak om oppheving av åpenbart ugyldige vedtak, men at andre 285

286 Side 4 av 8 typer endringer i planen bare kan gjøres dersom kommunen er enig, forutsatt at det ikke innebærer at planen endres i hovedtrekkene. Dersom Fylkesmannen mener det bør gjøres endringer, og kommunen ikke er enig, må klagesaken oversendes departementet til avgjørelse. Faglig uenighet mellom kommunen og berørte statlige eller regionale sektormyndigheter om planens utforming, må videre søkes løst gjennom innsigelsesinstituttet før planen eventuelt blir vedtatt, jf. pbl. 5-1 flg. I denne saken er det framsatt innsigelse til planforslaget fra Sametinget. Kommunen har i utgangspunktet ikke myndighet til å egengodkjenne en reguleringsplan som det knytter seg innsigelse til. Dersom innsigelsen derimot knytter seg til «klart avgrensede» deler av planen, kan kommunestyret vedta at de øvrige delene av reguleringsplanen skal ha rettsvirkning, jf. pbl første ledd andre punktum. I denne saken har både Sametinget og kommunen funnet at deler av planen kan vedtas etter denne bestemmelsen, og Fylkesmannen har ingen avgjørende innvendinger til dette. Fylkesmannens oppgave i klagebehandlingen blir dermed å vurdere om det foreligger vesentlige saksbehandlingsfeil eller om kommunens vedtak bygger på feil lovtolkning eller urimelig skjønnsutøvelse. Vi gjør oppmerksom på at Fylkesmannen kun vil behandle klageanførslene som knytter seg til de delene av planen som er gitt rettsvirkning gjennom kommunestyrets vedtak av Planstatus Ved vedtakelse av planen var planområdet omfattet av kommuneplanens arealdel for Lyngen , vedtatt , og var i planen avsatt til fritids- og turistformål, LNFR-areal med underformål spredt boligbebyggelse og spredt fritidsbebyggelse, samt parkering. I tillegg var området underlagt hensynssone reindrift samt hensynssone flom/ «jøkhulaup». De delene av områdereguleringsplan for Koppangen som er gitt rettsvirkninger, er i det vesentlige i samsvar med overordnet plan. Saksbehandlingen Konrad Borch og Knut Mathiasen mener at kommunens behandling av innkomne merknader har vært overfladisk og mangelfull, og det anføres at deres innspill i planprosessen er avvist uten tilstrekkelig begrunnelse. På denne bakgrunn stiller de spørsmålstegn ved kvaliteten på saksbehandlingen som kommunen har utført. Også Geir Angelo har i sin klage framsatt anførsler som knytter seg til at merknadsbehandlingen i saken har vært mangelfull. I forbindelse med både oppstartvarsel og offentlig ettersyn framsatte Borch og Mathiasen merknader om at de fant det beklagelig at planen kun legger til rette for næringsutvikling/turistanlegg i området, da de ønsket nye områder til fritidsformål. De viste til at majoriteten av de private grunneierne ønsker økt satsing på fritidsbebyggelse. Kommunen besvarte merknaden ved å vise til at Lyngen kommune har vedtatt å satse på turisme, og at det er avsatt areal til dette formålet i kommuneplanens arealdel. Videre viste kommunen til at den, i tråd med satsingen på næringsformål/turisme, ikke har avsatt nye arealer til fritidsbebyggelse, verken i kommuneplanens arealdel eller i områdeplanen. Fylkesmannen kan ikke se at kommunens behandling av merknadene til Borch og Mathisen er mangelfull, eller at kommunens avgjørelse, om å ikke avsette nye områder til 286

287 Side 5 av 8 fritidsbebyggelse, er mangelfullt begrunnet. Innspill i en planprosess skal først og fremst bidra til sakens opplysning og avdekke eventuelle interessemotsetninger. Kommunen er imidlertid ikke pliktig å ta alle innspill til følge. I tilfeller hvor det oppstår motstridende interesser som ikke lar seg forene, er det opp til kommunestyret, som kommunens øverste planmyndighet, å vekte hensynene som gjør seg gjeldende i prosessen, og ta det endelige valget med hensyn til arealdisponeringen. At kommunen ikke har tatt en merknad til følge, kan således ikke i seg selv tas til inntekt for at merknadsbehandlingen har vært mangelfull. Anførselen fører ikke fram. Som redegjort for over har også Angelo anført at merknadsbehandlingen er mangelfull, ettersom kommunen ikke har besvart hans merknader til planforslaget vedrørende etablering av parkeringsplass på hans eiendom. Angelo har både etter varsel om planoppstart og offentlig ettersyn etterspurt en nærmere begrunnelse for valg av plassering av parkeringsplassen, samt hvorfor kommunen har funnet det nødvendig å avsette plass til hele 70 biler. Han kan heller ikke se at kommunen har vurdert andre alternative parkeringsløsninger. I oversikten over merknader inngitt etter planoppstart, framgår det at kommunen har besvart merknaden vedrørende parkering, og vist til at det er behov for parkering i Koppangen. Kommunen har videre framholdt at plassering av parkeringsplassen vil bli vurdert gjennom reguleringsplanprosessen. Etter offentlig ettersyn besvarte kommunen Angelos merknad vedrørende parkering ved å vise til at «kommunen vil opprettholde de formål som ligger i planforslaget». Vi kan slutte oss til klagers vurdering av at kommunens merknadsbehandling er noe mangelfull hva angår valg av plassering av parkeringsplassen. Slik vi ser det, har imidlertid ikke en eventuell saksbehandlingsfeil knyttet til mangelfull merknadsbehandling/begrunnelse virket inn på vedtakets innhold. Dette vil vi redegjøre for i det følgende. Fylkesmannen har bedt kommunen om en utfyllende begrunnelse for valg av plassering av parkeringsplassen. I e-post av har kommunen redegjort for at det, på bakgrunn av økt turistferdsel i Lyngen de siste årene, er behov for flere parkeringsplasser, og særlig der utfarten opp Fjellheimen starter. Slik vi forstår det, er situasjonen i Koppangen i dag slik at det parkeres biler langs vegskulder, snuplass samt på private eiendommer, og at parkeringsplassen tenkes etablert for å avlaste disse områdene. Kommunen har videre redegjort for at området som er avsatt til parkeringsplass egner seg godt til parkeringsplass, ettersom området rundt er lite bebygd. I tillegg vil parkeringsplassen få avkjørsel direkte til fylkesvegen, fv. 311, slik at det ikke er nødvendig å anlegge adkomstveg over flere private eiendommer. Endelig har kommunen vist til at den vurderer det valgte område som det mest gunstige til formålet. Ettersom kommunen har foretatt en vurdering, og funnet at nevnte området er best egnet, kan ikke Fylkesmannen se at eventuelle mangler ved merknadsbehandlingen har virket bestemmende for vedtakets innhold. I tillegg viser vi til at kommunestyret, både gjennom merknader til planoppstart og offentlig ettersyn, samt gjennom to behandlinger av klagen, har blitt gjort kjent med Angelos innvendinger til plassering av parkeringsplass. Kommunestyret har, til tross for disse innvendingene, valgt å avsette det aktuelle området til parkeringsformål. Fylkesmannen har gjennomgått planprosessen, og finner at denne for øvrig har skjedd i henhold til de saksbehandlingsregler som gjelder for utarbeidelse av reguleringsplan, jf. planog bygningslovens bestemmelser og reglene i forvaltningsloven. Planen har vært lagt ut til 287

288 Side 6 av 8 offentlig ettersyn og sendt på høring, og det er lagt til rette for medvirkning for offentlige og private interesser i tråd med plan- og bygningslovens saksbehandlingsregler. Innkomne merknader fra offentlige myndigheter og private interessenter er videre presentert og kommentert i saksfremlegget for kommunestyrets behandling av planforslaget. Fylkesmannen kan dermed ikke se at vedtaket er beheftet med slike saksbehandlingsfeil som medfører at vedtaket må anses åpenbart ugyldig. Planens utforming Fylkesmannen viser til at arealplanlegging ofte reiser viktige samfunnsspørsmål, der det gjør seg gjeldende motstridende interesser. I slike tilfeller må det foretas en avveining av de ulike interesser, og på grunnlag av dette foretas et valg. Det tilkommer da kommunestyret som øverste planmyndighet i kommunen, og eventuelt andre kommunale organer som har blitt delegert myndighet i plansaker, å avgjøre hvilke hensyn som skal veie tyngst. Vurderingene hører i utgangspunktet under kommunens frie skjønn. Det følger som nevnt av forvaltningsloven 34 at Fylkesmannen ved prøving av kommunens frie skjønn skal legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret. Som redegjort for over klager både Konrad Borch og Knut Mathisen, samt Janne og Åge Edvardsen over at reguleringsplanen ikke avsetter nye områder til fritidsbebyggelse, og det anføres at kommunen ikke har tatt nok hensyn grunneiernes innspill vedrørende dette. Vi viser i denne forbindelse til vår vurdering av kommunens merknadsbehandling av anførslene som relaterer seg til dette under «saksbehandlingen» ovenfor. Kommunen har videre behandlet denne anførselen i sin klagebehandling, og fra kommunens underinstansbehandling hitsettes følgende: Kommuneplanens arealdel har ikke nye arealer til fritidsboliger i Koppangen da kommunen ønsker å satse på næringsutvikling (gjelder også for arealplan under behandling ). Områdereguleringen følger opp dette og åpner ikke for fritidsbebyggelse. Klagers merknader til plan har i hovedsak handlet om ønske om å regulere inn muligheten til å få skilt ut tomter til fritidsboliger på egen eiendom. Merknadene har ikke blitt tatt til følge da dette ville vært i strid med gjeldende arealplan og kommunens satsingsområde. Videre har Geir Angelo som nevnt klaget over at reguleringsplanen avsetter deler av hans eiendom til parkeringsplass, Kommunens begrunnelse for dette er gjengitt over under «saksbehandlingen». Vi forstår i tillegg Angelo slik at han ønsker at erstatning/kompensasjon skal være fastsatt før vedtak treffes. Vi presiserer i denne forbindelse at spørsmålet om kompensasjon/erstatning vil manifestere seg ved en eventuell ekspropriasjon av grunn/privat avtale, og ikke i forbindelse med reguleringsplansaken. Vi bemerker videre at dette er en konsekvens av at reguleringsplanen ikke i seg selv gir noen rett til å ta grunnen i bruk, men at retten må gjennomføres enten gjennom avtale eller ved ekspropriasjon overfor grunneieren. Fylkesmannen har ingen avgjørende innvendinger til kommunens vurdering av planens utforming, herunder kommunens vurdering av de inngitte merknader, vurderingen av anførslene i de inngitte klagene og kommunens utfyllende begrunnelse i e-post av Vi presiserer i denne forbindelse at det tidlig i prosessen ble tatt stilling til de fleste av klagernes merknader. Den nærmere utformingen av planen samt planens utstrekning hører under 288

289 Side 7 av 8 planmyndighetenes frie skjønn, og det er dermed i utgangspunktet opp til kommunen å vekte fordeler og ulemper i en planprosess som den foreliggende. Fylkesmannen viser også særskilt til at ingen berørte sektormyndigheter har reist innsigelse mot de delene av planen som nå er vedtatt. Vi kan ikke se at kommunestyrets avveininger i saken framstår som sterkt urimelige eller at det for øvrig er slike feil ved den skjønnsmessige avveiningen at det kan bli tale om å sette skjønnet til side. Det tilkommer dermed som vist kommunestyret, som øverste planmyndighet i kommunen, å avgjøre hvilke hensyn som skal veie tyngst. Etter dette finner Fylkesmannen at klagene ikke bør føre til endringer av planen, eller at planen bør gjennomgå ny behandling, og finner således ikke grunnlag for å konstatere saksbehandlingsfeil eller forslå endringer i reguleringsplanvedtaket. Klagene har med dette ikke ført fram. I medhold av pbl. 1-9, jf. delegasjonsfullmakt fra departementet, fatter Fylkesmannen i Troms følgende vedtak: Lyngen kommunestyres vedtak av , i sak 59/17, stadfestes. *** Vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Partene underrettes ved kopi av dette brevet. Vi gjør oppmerksom på partenes rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18 og 19. Etter fullmakt Tone Selseth Bertheussen fung.fagansvarlig Camilla Jacobsen rådgiver 289

290 Side 8 av 8 Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Kopi til: Janne Hennie Edvardsen Dalvegen Kvaløya Konrad Magnus Borch Kjerranveien Bjerkvik Knut Bertel Mathisen Kuttersvingen Tromsø Åge Eilif Edvardsen Dalvegen Kvaløya Geir Asle Angelo Tenk miljø velg digital postkasse fra Digipost eller e-boks på 290

291 Lyngen kommune Plan, næring og teknikk Geir Asle Angelo Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato 2015/ /2018 L Reguleringsplan Koppangen, arealformål P1 og BA2 Det vies til reguleringsplan for Koppangen, senest revidert og godkjent av kommunestyret , hvor Deres eiendom 101/2 er omfattet av denne. Før arbeidene knyttet til gjennomføring av planen kan starte, må Lyngen kommune erverve nødvendig grunn og rettigheter fra de berørte parter, hvor deres grunn berøres av dette. Grunnervervet kan gjennomføres ved avtale, eller om det ikke lykkes å bli enige om en avtale i minnelighet, ved ekspropriasjon med hjemmel i plan- og bygningsloven 16-2 for å gjennomføre reguleringsplanen. Grunneier har krav på erstatning for det økonomiske tapet inngrepet på eiendommen medfører. Dette i samsvar med reglene om ekspropriasjonserstatning, og uavhengig av om ervervet skjer ved minnelig avtale eller ekspropriasjon. Lyngen kommune har som mål å komme frem til en minnelig avtale med Dem som grunneier, men er ut fra foreliggende fremdriftsplaner avhengig av å få tilgang til Deres areal innen en rimelig tid. Lyngen kommune ber derfor om en tilbakemelding innen 30. september 2018 om avtale ønskes inngått. Etter denne dato vil kommunen måtte iverksette nødvendig tiltak for ekspropriasjon. Deres eiendom 101/2 er vist på vedlagte kart, hvor P1 har formål parkeringsplasser, mens BA2 har formål offentlig formål (sikringstiltak terrenginngrep). Med hilsen Daniel Høgtun Planlegger Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Strandveien 24 Strandveien LYNGSEIDET Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: 291

292 Direkte innvalg: Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Vedlegg 1 Regplan Koppangen P1 2 Regplan Koppangen BA2 292 Side 2 av 2

293 Fra: geir Dato: 9. aug Til: fmtrpostmottak Kopi: Ødegård, Kristine Sørensen; Jacobsen, Camilla; Tittel: begjæring av omgjøring av fylkesmannens vedtak av Hej Jeg viser til sak 2018/2832 så ber jeg herved om begjæring av omgjøring av fylkesmannens vedtak av Hvis fylkesmannen leser min klage igjen så vil han se at jeg skriver "hennes aktivitet fra sommer 2013 til nå". Så er det ikke alene hennes aktivitet i 2013 som dere nevner. Jeg mener stadig at fylkesmannen har forsømt sitt arbeide når han ikke behandler inhabilitet spørsmålet når der blir stilt spørsmål til dette. Jeg mener det skulle vært det første som fylkesmannen skulle behandlet og der skulle blitt forklart hvorfor der er hhv habilitet eller inhabilitet. Jeg mener at varaordfører er i sterke familie relasjon med parter i saken og argumentasjonen har jeg tidligere fremsendt. Det er også omfanget, det er 3 onkler, tante og mora har også en liten tomt i området. Argumentasjonen er fremsendt før og jeg har ikke noen nye punkt, se mitt brev i mail Kommunene har behandlet dette punkt uten heller å ha forklart seg. I en annen sak så var det tilstrekkelig for varaordfører å være søskenebarn for å bli inhabil Fylkesmannen behandler ikke manglende samsvar i planen. På den ene side så er det åpnet for reinsdrift og på den andre side er området så usikker at der trenger yterlig sikring. Gir det ikke grunn til å stille spørsmål ved kvaliteten når det blir stilt spørsmål til sikkerhet for folk og dyr. Hvis rein drift er tillatt så skal området være 100% trygd og da skal ikke yterlig tiltak være nødvendig. Området kan ikke være 100% trygd når det behøves yterligere tiltak, og da forventer jeg at fylkesmannen også stiller spørsmål til kvaliteten på de vurderinger som har blitt gjort. Når det gjelder de demokratiske processer i kommunene. Hva er poenget med formannskapsmøtene og kommune styre måtene når alt er besluttet på forhånd. Og tilslutt så mener jeg at helt overordnet så er min klage ikke behandlet. Det er sånn sett ingenting i fylkssmannens brev fra som gjør at jeg har endret mening iforhold til min klage til sivilombudsmannen. Mvh geir. 293

294 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Camilla Jacobsen / Deres dato Deres ref. Lyngen kommune Strandveien Lyngseidet Begjæring om omgjøring av Fylkesmannens vedtak av områdereguleringsplan for Koppangen i Lyngen kommune - anmodning om redegjørelse Vi viser til Fylkesmannens vedtak av , hvor vi stadfestet Lyngen kommunes vedtak av , i sak 59/17, om å godkjenne områdereguleringsplan for Koppangen med delvis rettsvirkning. En av klagerne i saken, Geir Angelo, har bedt Fylkesmannen om å vurdere omgjøring av vårt vedtak. Det anføres at vår saksbehandling var mangelfull, ettersom vi ikke undersøkte eller tok stilling til hans habilitetsinnsigelse rettet mot varaordfører, Line Van Gemert. Slik vi forstår det, mener Angelo at Gemert var inhabil i reguleringsplansaken, ettersom hennes onkler, tante og mor eier eiendommer innenfor planområdet, herunder eiendommene rundt hans eiendom. Inhabilitetsinnsigelsen er begrunnet nærmere i klagers e-post av samt , som følger vedlagt. Det framgår av protokollen fra kommunestyrets møte den , at Gemert deltok ved behandlingen av reguleringsplansaken. Kommunen bes redegjøre for om den mener at hun var inhabil til å tilrettelegge eller treffe avgjørelse i saken, enten etter forvaltningsloven 6 eller kommuneloven 40 nr. 3. Vi ber herunder kommunen om å redegjøre for om Gemert, utover å være med å behandle saken i kommunestyret, har hatt befatning med saken, eksempelvis i forbindelse med utarbeidelsen av planforslaget i administrasjonen. Svar på det ovennevnte, samt eventuelle øvrige kommentarer, bes oversendt hit snarest, men senest innen Angelo orienteres som kopimottaker av dette brevet. Med hilsen Sara Holthe Jaklin fagansvarlig Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Justis- og kommunalavdelingen 294

295 Side 2 av 2 Camilla Jacobsen rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg: - E-post, datert og Kopi til: Geir Asle Angelo Tenk miljø velg digital postkasse fra Digipost eller e-boks på 295

296 Fra: geir Dato: 12. jul Til: fmtrpostmottak Kopi: Ødegård, Kristine Sørensen; Jacobsen, Camilla; Tittel: Til Info: jeg har klaget fylkesmannen til sivilombudsmannen Dette er til info så må fylkesmannen selv vurdere om han skal gjøre noe med dette nu. Jeg har klaget fylkesmannnen inn til sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen Geir Asle Angelo Nordvestpassagen aarhus nord / danmark Klage på fylkesmannens saksbehandling Jeg ønsker å klage på fylkesmannens saksbehandling i sak 2018/2832 datert Jeg mener at fylkesmannen ikke har ivaretatt kontrol opgaven som klageinstans. Jeg mener hele planen kan bliver erkjent ugyldiggjort på bakgrunn av nedenstående punkter, hvor punkt 4 er veldig alvorlig hvis det viser seg at der er inhabilitet og fylkesmannen ikke har behandlet dette punkt. 1 Helt overordnet mener jeg at min klage ikke er behandlet. Uten å sette seg inn i saken kan sivilombudsmannen selv se at mine punkter ikke er behandlet. Hvis det skulle være noen punkter som skulle være urelevante forventer jeg også at disse bliver nevnt og hvorfor de i så fall er urelevante. 2 Der nevnes en e-post fra kommunene datert med åpenbare avgjørende argumenter. Ikke har jeg sett det nevnte epost og heller har jeg ikke hatt mulighet for å klage på de nye oplysninger. 3 Mer konkret så stiller jeg spørgsmål i min klage til de demokratiske processer hos kommunen. Ordfører hendvender seg til meg iforkant av kommunestyre og formannskaps møtet og informere hva utfallet bliver. Hva er da hensiktet med disse møter da. Fylkesmannen nevner ikke dette punkt som så mange andre punkt han ikke nevner. 4 Det mest alvorlige element er mangel på saksbehandling av inhabilitet. Jeg som privat person er ikke i en posisjon til å avgjøre habilitet, det må foretaes av fylkesmannen. Jeg hadde stilt spørgsmål til habiliteten til varaordføreren og dette er ikke behandlet. Jeg anser det som en veldig alvorlig forsømmelse av fylkesmannen og ikke behandle dette punkt da habilitet er helt avgjørende for tillit mellom borger og offentlig forvaltning. Hvis Fylkesmannen hadde gjort en lille insats her så ville de se at varaordføreren har 3 onkler, en tante og mor som eier eiendommer rundt min eiendom. Dette nevner jeg også i min klage da varaordføreren bliver omtalt som nabodatter. Meg bekjent var det varaordførerens slekt som tilkalte NVE og var lokale kjentmenn i hele forløpet. Dermed er nær familie direkte knytte til alle forhold som har skjedd i relasjon til nve (sikring til 10 talls millioner kroner) og kommune, herunder også økonomiske da eiendommene er bevart. Mon tro om ikke NVE leide seg inn hos Onkelen til varaordføreren ifm sikrings arbeidet. Likeledes var det søskenebarn som først startet processen med å etablere parkering på min eiendom, han hadde detaljplanlagt hvor den skulle ligge. Onkelene til varaordføreren som eier all turistvirksomhet i bygda hadde også meldt behov for parkering. Nå har Onkelene også etablert en pub uten at de samtidig har lagt parkering på hans egen eiendom. Varaordføreren selv har en rib båt med kanskje 20 plasser, mon tro om den også kan komme til å legge til kai i koppangen og dermed opstår behov for parkering for varaordføreren selv. Alt i alt, det er fylkesmannen som er den profesjonelle aktør og kan stille de riktig spørgsmål til habiliteten og jeg er bare en borger. Når jeg stiller spørgsmål til habilitet i min klage så skal fylkesmannen som det først besvare dette punkt da dette vil ugyldiggjøre hele planen. Jeg mener dette punkt stadig kan ugyldiggjøre det planarbeide som er utført. NB. Samtidig som jeg inngir klage til sivilombudsmannen vil jeg cc dette dokument til fylkesmannen da jeg ikke har noe å skjule for noen. Mvh Geir Angelo 296

297 Lyngen kommune Plan, næring og teknikk FYLKESMANNEN I TROMS Postboks TROMSØ Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato b6d6ea fcaaa1d-75ecebe10d / /2018 M SV: Anmodning om redegjørelse Viser til Fylkesmannens brev, datert , hvor Fylkesmannen anmoder Lyngen kommune om å redegjøre for Line Van Gemerts involvering og habilitet i områdereguleringen for Koppangen, iht. Forvaltningsloven 6 og Kommuneloven 40 punkt 3. Gemert har tidligere jobbet i administrasjonen, og Lyngen kommune ønsker først å redegjøre for mulig involvering hun hadde i den rollen (punkt 1), før vi tar for oss hennes involvering som politiker, samt hennes slektsforhold i Koppangen (punkt 2). 1 Line Van Gemert som saksbehandler i Lyngen kommune Line Van Gemert jobbet som Kulturkonsulent i Lyngen kommune i fast stilling i tidsperioden , samt deltid/oppdragsbasert i perioden Reguleringsplan Koppangen I sin stillingen som kulturkonsulent har ikke Gemert gitt noen innspill eller medvirket til utforming av reguleringsplan Koppangen på administrativt nivå, da oppstart var tilbake til 2015, og andregangsbehandling var klar , altså før hun begynte sin stilling i administrasjonen. Som kjent for Fylkesmannen, så ble ikke klagene behandlet i den omgangen, da det forelå en innsigelse fra Sametinget til planen. Ny klagebehandling til reguleringsplanen ble lagt fram til politisk behandling , altså etter Gemert avsluttet sin stilling i administrasjonen, og med samme innstilling fra rådmannen som fra Vi kan ikke se at Line Van Gemert har spilt inn noe til reguleringsplanen, og kan heller ikke se at Gemert har hatt anledning til å påvirke utformingen i sin rolle som kulturkonsulent, da hun ganske enkelt ikke jobbet i administrasjonen i tidsrommet hvor den administrative behandlingen har funnet sted. Telefon: E-post: post@lyngen.kommune.no Postadresse: Strandveien 24, 9060 Lyngseidet Bankkonto: Besøksadresse: Strandveien 24 Organisasjonsnr:

298 Lyngen kommune kan altså ikke se at Line Van Gemert har hatt noen direkte rolle i utforming av reguleringsplan Koppangen, i sin rolle i administrasjonen, og vil nå redegjøre for saksbehandling som indirekte kan ha hatt innvirkning på reguleringsplanen. 1.2 Kommunedelplan for idrettsanlegg, fysisk aktivitet, kulturhus, friluftsliv og kulturminner Kommunedelplanen tar blant annet for seg behovet for toalett og parkeringsplasser i utfartsområder, og siden parkeringsplass er en av de nye formålene i reguleringsplanen, tiltenkt på Geir Angelos eiendom, så velger Lyngen kommune å redegjøre for Gemerts involvering i denne kommunedelplanen. Hans Ove Samuelsen var saksbehandler for Kommunedelplan for idrettsanlegg, fysisk aktivitet, kulturhus, friluftsliv og kulturminner , men det er rimelig å anta at Line Van Gemert medvirket i utformingen som kulturkonsulent. 1.3 Lyngen kommunes vurdering: Gemert som saksbehandler i Lyngen kommune Lyngen kommune vil først gjøre det klart at Line Van Gemert ikke var involvert i utarbeidelsen av reguleringsplan Koppangen på et administrativt nivå. Det hadde hun ganske enkelt ikke anledning til, i den tidsperioden hun jobbet på kommunehuset. Spørsmålet blir da om Gemert indirekte bidro til utformingen av reguleringsplanen, gjennom sin involvering i Kommunedelplanen for idrettsanlegg, fysisk aktivitet, kulturhus, friluftsliv og kulturminner Lyngen kommune ønsker først å påpeke at behovet for parkeringsplass eksisterer uavhengig av denne kommunedelplanen, men at kommunedelplanen har vært med på å kartlegge dette behovet. Det er i denne sammenheng også viktig å påpeke at behovet for parkeringsplass ikke først og fremst rammer turgåere, som har en tendens til å parkerer langs vegen om det ikke finnes parkeringsplass. I utarbeidelsen av reguleringsplanen, ble parkeringsplassen spilt inn som et driftsbehov, siden parkerte biler langs veg og eksisterende snuplass, gjør det vanskelig å brøyte i området. Lyngen kommune kan ikke se at Line van Gemert har hatt noen administrativ involvering i utvikling og opptegning, direkte eller indirekte, av reguleringsplanen for Koppangen. 2 Line Van Gemert som politiker Line Van Gemert har vært politiker i kommunestyret og formannskapet, samt varaordfører, i perioden hvor reguleringsplan for Koppangen har blitt utformet. Det inkluderer også perioden da hun jobbet som kulturkonsulent i Lyngen kommune. 2.1 Politisk behandling der Gemert har vært saksbehandler Gemert har meldt seg inhabil (i et tilfelle meldt forfall), i den politiske behandlingen av kommunedelplanen (vedlegg 1-4). Unntaket er formannskapsvedtaket om å sende kommunedelplanen ut på høring. Der var Gemert til stede, og stemte i denne saken, som for øvrig var enstemmig vedtatt (vedlegg 5). 2.2 Slektsforhold Line Van Gemert har slekt som har eiendom i Koppangen, også i deler som omfattes av reguleringsplan. Gunnar Fagerborg eier gårds- og bruksnummer 101/8 (onkel), Alf Fagerborg eier 101/58 (onkel), mens Tommy Fagerborg, eier 101/21 (søskenbarn). Lyngen kommune kan ikke se at det er slekt nærmere enn dette som omfattes av reguleringsplanen. Moren, Else Marie 298 Side 2 av 2

299 Van Gemert eier en forholdsvis liten eiendom i Koppangen (101/40), men den omfattes ikke av reguleringsplanens utstrekning. Reguleringsplanens utstrekning i nord. Eiendom 101/40 markert i rødt i sør (skala 1:2000): I denne sammenheng ønsker Lyngen kommune forståelse for at politiker eller saksbehandler fra en kommune med under 3000 innbyggere, realistisk sett vil komme over saker hvor man har slektsforhold. Når det er sagt, så kan ikke Lyngen kommune se at det er slektsforhold av arten beskrevet i Forvaltningsloven 6 (foreldre, søsken eller barn). Gemert har ikke særs tette bånd med slekten sin i Koppangen, ei heller har hun interesser i området som kan sies å sammenfalle med deres. Vi kan heller ikke se at Gemert har interesser i området av annen art. 2.3 Politisk behandling av reguleringsplan Koppangen Line Van Gemert har altså ikke slekt i Koppangen av den arten beskrevet i Forvaltningsloven 6. På grunn av slektsforhold, samt sakens natur, stilte likevel Gemert spørsmål om sin habilitet i formannskap og kommunestyremøte som tok for seg klagebehandling, og Gemert fratrådte ved behandling av dette spørsmålet, og kommunestyret erklærte Gemert habil (vedlegg 6). 299 Side 3 av 3

300 Som nevnt i punkt 1.1, så ble ikke klagene behandlet av Fylkesmannen den gang, grunnet at det forelå en innsigelse fra Sametinget til planen. Klagene til reguleringsplanen ble igjen tatt opp til politisk behandling , både til formannskap og kommunestyre, og Gemert hadde meldt forfall til begge (vedlegg 7). Klagebehandlingen til reguleringsplanen fra , er altså ikke behandlet politisk av Gemert. Avsluttende kommentar Lyngen kommune støtter vurderingen fra kommunestyret, og vurderer Line Van Gemert som habil i behandlingen av reguleringsplan Koppangen, og mener videre at hun har vist refleksjon rundt sin egen habilitet i den politiske behandlingen. Dette gjelder klagebehandlingen av reguleringsplanen, der hun ba om en vurdering, og ble erklært habil av kommunestyret, samt behandlingen av Kommunedelplanen for idrettsanlegg, fysisk aktivitet, kulturhus, friluftsliv og kulturminner , hvor hun selv meldte seg inhabil, da hun hadde jobbet med denne administrativt. Gemert har slekt i Koppangen, men ikke av arten som beskrives i Forvaltningsloven 6 punkt b). Lyngen kommune kan heller ikke se at Gemert er inhabil etter Kommuneloven 40 nr. 3, da hun ikke jobbet i administrasjonen da reguleringsplanen ble utarbeidet, og har avstått fra å stemme i kommunedelplanen som indirekte kan ha hatt innvirkning på reguleringsplanen. Arealene P1 (parkeringsplass) og BA2 (sikringstiltak terrenginngrep) er satt inn i planen av hensyn til drift og samfunnssikkerhet. Dette er en vurdering som er gjort av kommuneplanlegger, i samråd med teknisk sjef. Det er begrenset med plass til slike tiltak i Koppangen, og arealene som er brukt, er vurdert som best egnet til formålet. Spekulasjoner om at det er Line Van Gemert eller hennes slektninger har spilt arealene inn i reguleringsplanen, er feilaktige. Med hilsen Daniel Høgtun Planlegger Direkte innvalg: Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Vedlegg 1 Planprogram for kommunedelplan for Idrettsanlegg, fysisk aktivitet, kulturhus, friluftsliv og kulturminner Godkjenning av planprogram for "Kommunedelplan for idrettsanlegg, fysisk aktivitet, kulturhus, friluftsliv og kulturminner Kommunedelplan for idrettsanlegg, fysisk aktivitet, kulturhus, friluftsliv og kulturminner merknadsbehandling 4 Godkjenning av kommunedelplan for idrettsanlegg, fysisk aktivitet, kulturhus, friluftsliv og kulturminner Side 4 av 4

301 5 Behandling for offentlig ettersyn-kommunedelplan for idrettsanlegg, fysisk aktivitet, kulturhus, friluftsliv og kulturminner Klagebehandling - Klage på kommunestyrets vedtak i møte den , sak 42/16, områderegulering for Koppangen 7 Ny klagebehandling for områdeplan i Koppangen 301 Side 5 av 5

302 Takstmann MNT/DNV/TRV Bjørnar Elvemo Kitdalen, 9046 Oteren Mob Org.nr Verdivurdering av ubebygd grunn Koppangen, Lyngen kommune Gnr. 101 Bnr. 2 Verdivurdering av ubebygde parseller av Gnr 101, Bnr 2 Koppangen, Lyngen kommune

303 INNLEDNING/MANDAT Oppdraget: Definsjoner: Lyngen kommune v/ kommuneplanlegger Daniel Høgtun, har engasjert undertegnede takstmann for å foreta en verdivurdering av en eiendom beliggende i Koppangen. Kommunen ønsker å kjøpe to mindre parseller i forbindelse med vedtatte reguleringsplan og planlagte tiltak i forbindelse med denne. Dette gjelder etablering av parkeringsplass og skredsikring. Det har ikke vært mulig å oppnå enighet med grunneier og kommunen skal foreta ekspropriering de aktuelle parsellene. Markedspris er definert som den høyeste pris man kan påregne at flere uavhengige interessenter er villig til å betale for eiendommen ved et slikt salg. Det sees bort fra kjøpere som måtte være villig til å betale en unormalt høy pris på grunn av "spesielle interesser" i eiendommen, eksempelvis naboer og lignende. FAKTISKE OPPLYSNINGER Dokumenter: Følgende dokumenter er mottatt; Takstbestilling fra Lyngen kommune Grunnkart over eiendommen Reguleringsplan for Koppangen Besiktigelse: Eiendommen ble besiktiget den Følgende var tilstede: Kommuneplanlegger Daniel Høgtun Takstmann Bjørnar Elvemo Eiendommen: Eiendommen ligger i Koppangen i Lyngen kommune, ca 14 km nord for kommunesenteret Lyngseidet.. Hjemmel til grunn: Geir Asle Angelo 1/1 Kilde; Norsk Eiendomsinformasjon. Beskrivelse: Eiendomsparsellene ligger i Koppangen og består delvis av dyrket mark og dels krattbevokst utmark. Parsellen som er regulert til parkering, ligger like ved hovedveien. Den andre parsellen ligger ovenfor bebyggelsen vest for elva. Gnr. 98. Bnr. 44 Lyngen kommune Side 2 av 4 303

304 Arealer: Det er ikke foretatt en nøyaktig oppmåling av arealet ute i terrenget. I følge NIBIO er eiendommens totale areal på 433,5 daa. De berørte parsellene er hhv 1817 m2 og 2060 m2 ifølge mottatte kartutsnitt. Regulering: OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KOPPANGEN PLAN-ID Lyngen kommunestyre vedtok i møte den , sak 59/17, områdereguleringsplan for Koppangen. De berørte parsellene er ifølge reguleringsbestemmelsene regulert til følgende formål; Parkering P1, Koppangen: Det etableres en større parkeringsplass (P1) ovenfor fylkesvegen inne i Koppangen. Arealet er på 1,8 dekar og vil kunne romme ca 70 parkerte biler. Parkeringsplassen skal tilrettelegges med toalett og renovasjon. I henhold til kommuneplanens arealdel skal parkeringsplasser ikke tillates bygd før det foreligger en samlet plan for drift og vedlikehold. Andre typer bebyggelse og anlegg Flomsikring BA2: Flomsikring skal utarbeides for sikring av eiendommen 102/21 for flom fra vassdrag i sørøst Sikringen utarbeides på en slik måte at boligen vest for elva sikres samtidig som vassdraget ivaretas. Flomsikringen skal godkjennes av rette fagmyndighet. NVE vurderer om flomsikringen er hensiktsmessig. VERDIGRUNNLAG Grunnlag for verdi- Beregningen: Ved verdiberegningen er det tatt utgangspunkt i at området er regulert til de tidligere beskrevne formål. Dette innebærer at parsellene ikke kan utnyttes alternativt til f.eks tomter. Det er derfor ikke naturlig å bruke råtomt-priser som grunnlag for verdifastsettelsen. I verdivurderingen er det derfor tatt hensyn til tidligere brukte m2 priser for innløsning av mindre parseller, bl.a på industriområdet i Furuflaten og øvrige parseller i kommunen. Som grunnlag for verdiberegningen der, ble det brukt kr. 25,-/m2 som utgangspunkt. Dette er noen år siden og det er derfor naturlig å justere denne m2- prisen noe på grunn av generell prisstigning. På grunn av at området allerede er regulert, er det ikke differensiert verdigrunnlag for parsellene og de er vurdert samlet. Gnr. 98. Bnr. 44 Lyngen kommune Side 3 av 4 304

305 KONKLUSJON Med bakgrunn i foran-nevnte vurderinger settes tomteprisen ut fra kr. 30,-/m2. Dette gir en verdi på parsellene avrundet til; kr ,- Taksten er avholdt etter beste skjønn og i henhold til gjeldende instruks og retningslinjer. Takstmannen er ikke ansvarlig for manglende opplysninger av feil og mangler som han ikke kunne ha oppdaget etter å ha undersøkt takstobjektet slik god skikk tilsier. Oteren, Takstmann MNTF/DNV Bjørnar Elvemo Kitdalveien 1018, 9046 Oteren Mob Bjørnar Elvemo Gnr. 98. Bnr. 44 Lyngen kommune Side 4 av 4 305

306 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: M10 Saksbehandler: Berit Jegervatn Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 120/18 Lyngen formannskap /18 Lyngen kommunestyre Revisjon av prioritering av tiltak hovedplan vann og avløp Henvisning til lovverk: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) FOR Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Vedtak: Forlag til endret prioriteringsliste punkt 8.10 til hovedplan vann og avløp godkjennes. Budsjettdekning: Kr for avløpsanlegg i årene 2019 til og med 2022 og Kr for vannanlegg søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan Tallene er lagt inn i selvkostmodellen for vann og avløp. Se også forslag til gebyrregulativ for Rådmannens innstilling Forlag til endret prioriteringsliste punkt 8.10 til hovedplan vann og avløp godkjennes. Budsjettdekning: 306

307 Kr for avløpsanlegg i årene 2019 til og med 2022 og Kr for vannanlegg søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan Tallene er lagt inn i selvkostmodellen for vann og avløp. Se også forslag til gebyrregulativ for 2019.gebyr Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Hovedplan vann og avløp ble vedtatt i Lyngen formannskap i sak 42/17 og sendt på høring I punkt 8.10 prioritering av tiltak er det sagt at «På grunn av omfanget av enkelttiltak er det hensiktsmessig og nødvendig å evaluere tiltak hvert år. Mattilsynet har også i brev av bedt om at prioriteringsrekkefølgen revideres for å sikre god framdrift for ny hovedvannkilde til Lyngseidet. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Vannforsyningen til Lyngen kommune er behandlet i kommuneplanens arealdel for vedtatt den , sak 3/18. I brev av fremmet Mattilsynet innsigelse til kommuneplanens arealdel Sitat fra innsigelsen: Det er også påbegynt ein viktig prosess med å bestemma kva vannkilder det skal satsast på i framtida. I punkt 8.21, i kommuneplanen arealdel vedrørende nedslagsfelt for vannforsyning står det i planbeskrivelsen at kommunen skal utarbeide ny hovedplan for vannforsyning, som kan føre til sammenslåing/endring av nedslagsfeltene. Og i planbestemmelsene punkt 5.1 i kommuneplanens arealdel står det at det skal utarbeides klausuleringsbestemmelser for alle hensynssonene for drikkevann. Det skal foreligge en vurdering av forbud mot organisert og kommersiell ferdsel i hensynssoner for drikkevann i klausuleringsbestemmelsene. Mattilsynet mener at en bør vurdere å slå sammen vannverk, for å kunne klausulere enkelte nedslagsfelt, mens andre nedslagsfelt kan frigis til andre formål. Og i samarbeid med Mattilsynet har vi prioritert å starte med vurdering av vannforsyningen til hele strekningen Lyngseidet Furuflaten. Dette samsvarer også med prioriteringslisten hovedplan vann og avløp fra 2017, punkt 8.10 og med punkt 8.11 som beskriver at ny hovedvannledning til Lyngseidet og reservevannkilde til Furuflaten er de to mest kostnadskrevende vann prosjektene. Nedbørsfattig vinter Vinteren 2018 startet med lav grunnvannsstand på grunn av lite nedbør høsten Det kom lite snø og regn vinteren 2018, noe som medførte at de kommunale vannverkene ikke klarte å forsyne abonnentene i Furuflaten og Koppangen med nok vann. På grunn av dette er det viktig å få på plass ny vannforsyning til Furuflaten og siden det fra før er vedtatt å prioritere vannforsyning til Lyngseidet, gjøres det nå en vurdering som omfatter fremtidig vannforsyning til hele strekningen Furuflaten Lyngseidet. Vannforsyning og andre ønsker om bruk av arealer Å sikre råvannskildene er en forutsetning for å få trygt og forskriftsmessig drikkevann. Lyngen kommune ønsker bl. annet å satse på turisme og det er viktig å få på plass trygg drikkevannsforsyning om en ønsker å øke overnattingsdøgn og matservering. Det er, som nevnt tidligere, i samsvar med Mattilsynet påbegynt en prosess med å bestemme hvilke vannkilder det skal satses på i framtida. 307

308 Følgende er hentet fra Mattilsynets høringssvar til hovedplan vann og avløp, «Mattilsynet er informert om at Lyngen kommune arbeider med å få ei heilhetsvurdering av vannforsyninga og kva drikkevannskilder som skal sikrast best mulig for nåtida og for framtida. Det er bra. Det er store utfordringar med turisme i nedslagsfelta, og det er planer om kraftutbyggjing i Gjerdeelva (innsigelsessak foreløpig). Lyngseidet vannverk er svært sårbart og forsyner sykehjemog andre sårbare abbonentar. Mattilsynet vil oppfordra sterkt til å fortsetja å tenkja overordna, heilhetleg og framtidsretta for å få ei sikker og effektiv vannforsyning i heile kommunen. Det er viktig at alle interessegrupper har størst mulig enighet om kva nedslagsfelt som skal sikrast som kilde. Det er viktig å ha best mulig framdrift i arbeidet med ny hovedkilde til Lyngseidet vannverk. Dette vannverket blei ikkje godkjent fordi kvalitetssikkerheten ikkje var god nok. Investeringar og sikring av nedslagsfelt må på plass i alle aktuelle planer så snart som mulig. Det er også av stor betydning at ny kilde og oppgradering av vannverket er kome lengst mulig dersom det blir aktuelt med kraftutbyggjing Forlengelse av Årøybukt vannverk til Fastdalen. Lyngen kommune har et lite kommunalt vannverk i Fastdalen og inntaket ligger i Fastdalselva. På dette vannverket er det ikke installert vannrensing. Det er registrert økte mengder bakterier i vannet og det er kokepåbud på vannet i lange sammenhengende perioder. For å slippe å installere renseanlegg og oppgrader inntaket velges det å forlenge vannledningen fra Drabeng til Fastdalen skole. Denne ledningen prioriteres før ledning fra Årøybukt til Skinnelv. Elvejord/Årøybukt: På grunn av at det ikke har vært registrert noen unormal endring i fargetallet de siste 5 årene utgår fargefjerning Elvejord/Årøybukt vannverk. Mattilsynet har sagt seg enig i dette. Fargetallet bør ikke overstige 20 mg/l Pt, og i løpet av de siste 5 årene har dette vært tilfelle 11 ganger (av ca. 60 vannprøver) og høyeste verdi har vært målt til 29 mg/l Pt. Avløp: På vegne av Lyngen kommune utførte Akvaplan Niva våren 2018 en resipientundersøkelse for Sør-Lenangen, sitat» Resultatene indikerer at miljøtilstanden i Sørlenangen er gode og at resipienten er god nok for dagens utslipp. Ved en fremtidig økning i utslipp anbefales det å gjennomføre en fullverdig resipientundersøkelse». Om Lyngen kommune vedtar å gå i gang med registrering av og tilsyn med private avløpsanlegg vil de som ikke har septiktank bli registrert og få pålegg om utbedring, noe som vil bedre forholdene i fjorden. Lukt i perioder kommer av naturlig forråtnelse av tang. Ved en vurdering av hvor langt sentrumsplanleggingen er kommet på Lyngseidet ble det valgt å detalj-prosjektere nytt avløpsanlegg på Stigen og vente med å detalj-prosjektere Lyngseidet sentrum til det er lagt føringer i sentrumsplanen (Lyngenløftet). Lyngen kommune har fått utarbeide forprosjekt for nytt avløpsanlegg for Bekkstrand og Lyngsdalsbukta. Dette er i tråd med punkt 11 i prioriteringslisten fra hovedplan vann og avløp 2017, Furuflaten Nord. Detaljprosjektering skal utføres vinteren 2019 og det er beregnet oppstart av utbygging sommer Andre innspill som kom da hovedplan vann og avløp var på høring våren Furuflaten Bygdeutvalg mener at det må satses på ekstra vannreservoar. Deres innspill fra våren 2017 var før vi opplevde den ekstreme vinteren 2018, hvor det ikke hadde vært så lite nedbør registrert på 80 år. Det vurderes nå grunnvannsforsyning i Furuflaten med reservevann fra Kvalvika. - Lyngen kommune har som nevnt startet med detalj-prosjektering av nytt kommunalt avløpsanlegg for Bekkstrand og Lyngsdalsbukta (Hovedveien), noe som samsvarer med forslag fra Furuflaten Bygdeutvalg. 308

309 - Lyngen kirkelige fellesråd anmoder om å prioritere vannsituasjonen ved Lenangsøra kirkegård. Lyngenkommune vil vurdere dette, etter at vi har fått på plass trykkøkningsstasjon for å bedre vanntrykket til Kråkeskogen boligfelt. - Rundfjellet grunneierlag om rensing av rør og skilt om drikkevann innarbeides i driften av vannverkene. - Svensby utviklingslag ber om at Lyngen kommune bidrar med tilskudd til framtidig vann og avløpsløsninger der to eller flere går sammen om anlegg. Lyngen kommune gir i dag kr i tilskudd til hver nye bolig som bygges i Lyngen kommune. Det er ment at tilskuddet skal dekke vann, avløp og vei til boligen. Miljøkonsekvenser, folkehelse/friluftsliv Fjerning av urenset kloakk til Stigen fjæra, Lyngsdalselva og Lyngsdalsbukta. Nok vann og rent drikkevann hildrer spredning av sykdomsfremkallende bakterier. Vurdering av alternativer og konsekvenser Økonomiske konsekvenser Forslag til endret prioriteringsliste fra hovedplan vann og avløp punkt 1 til 18 er lagt inn i gebyrberegningen og det vises til budsjettsaken som gjelder kommunale gebyrer for I og med at det skal lages mange tilbudsforespørsler med kravspesifikasjoner og konsulenter og entreprenører skal følges opp, har teknisk drift i Lyngen kommune ikke nok ressurser til å få kartlagt hvor alle vann og avløpsledningen ligger, eller jobbe med fornyelser innenfor drift som f. eks driftsovervåking av vannverk og avløpsanlegg. Det er derfor i budsjettet for vann og avløp (selvkost) foreslått midler til en halv stilling, for å kunne ansette en med teknisk fagskole (prosessteknikk) i en 3 årlig prosjektstilling. Denne stillingen er tenkt slått sammen med en halv stilling for tilsyn med private avløpsanlegg. Det blir da mulig å ansettes en person i en 3 årlig prosjektstilling med stillingsprosent 100 %. Dette samsvarer også med Fylkesmannens høringssvar til hovedplan vann og avløp datert Sitat» «Se egen sak angående finansiering av tilsyn med mindre avløpsanlegg og gebyr. Generelt vil en sammenslåing av vannverk bidra til lavere drift og vedlikeholdskostnader for vanninntak, dammer, magasin og renseanlegg. I en liten kommune er det også vanskelig å få tak i kvalifisert driftspersonell. Og færre vannverk vil også medføre at det ikke trengs å ansettes flere for å drifte vannverkene. 309

310 310

311 Prioriteringer fra 2017 Kap Prioritering av aktuelle tiltak hovedplan vann og avløp Rød= Avløp Kommentar til endring Vedtatt 2017 i Lyngen formannskap i sak 42/17 og sendt på høring Utført 2017/2018 Prioritert Tiltak Total kostnad Kommentar År for utførelse Ny hovedvannkilde til Lyngseidet (Kvalvikelva) Forprosjekt/ detaljplan 2017 JA 2018 Rehabilitering dammen i Reinelva Sør-Lenangen JA Reservevannkilde Furuflaten Forprosjekt/ detaljplan 2017 JA Utvide drikkevannsforsyning 2 km Årøybukt til Skinnelv Forprosjekt/ detaljplan 2017 Grunnvann vurdert, prøvepumping 2019 Tas sammen med samlet vurdering for strekningen Skinnelv til Fastdalen Drenering vannkummer Nord- Lenangen Vurdering av ny vannkilde Elvejord (Fastdalselva) Forprosjekt/ detaljplan 2017 Vurderes om nødvending Forbehandling (fargefjerning) før UV-behandling i Årøybukt sammen med vurdering ny kilde Fastdalen 2018 Forlenge vannledning Solvollveien i Furuflaten JA 2018 Lattervikåsen oppgradering pumpestasjon Utøfres sammen med tiltak fargefjerning evnt ny Oppgradering/ utvidelse med nytt vannkilde Fastdalselva i hht UV-anlegg i Årøybukt forprosjekt Kartlegging av kummer utført 2018, om aktuelt tas det over drift Tas etter at vurdering strekningen Lyngseidet - Furuflaten er avklart Utgår - ikke aktuelt, ingen unormal endring i fargetallet de siste 5 årene Tas etter at vurdering strekningen Lyngseidet - Furuflaten er avklart 11. Furuflaten Nord nytt avløpsanlegg Ja forprosjekt Etabelring av nytt avløpsanlegg Lenangsøyra Forprosjekt/ detaljplan Resipinetundersøkelse Utgår - ikke aktuelt, i henhold til resipeintundersøkelse 13. Utskifting hovedvannledning Stigen - Rottenvik Utsettes til etter at ny vannforsyning er etablert til Lyngseidet Etablering av nytt avløpsanlegg Rottenvik Spredt avløp Lyngseidet sentrum (sanering) Utskifting hovedvannledning Eidebakken - Golan Sanering/utskifting vannledning Stigenveien Spredt avløp Lyngseidet nord Utsettes til ettet at Stigen er ferdig og avløp i sentrum på Lyngseidet er tilknyttet avløpsanlegg. Avhengig av ny vannforsyning til Lyngseidet Opprioritert, da ikke så avhengig av sentrumsplan (Lyngenløftet) 19. Oppgradering pumpestasjon Mo JA utført Nytt UV-anlegg Sør-Lenagnen Ikke nødvendig Nytt bygg utsettes, 21. Oppgradering/utvidelse av vannverket i koppangen Nytt bygg med komplett utstyr 2021 bruker penger på nytt vanninntak 22. Spredt avløp Lyngseidet sør (sanering) Ny hovedvannledning Bekkstrand Tas sammen med ny avløpsledning 24. Nytt UV-anlegg Nord-Lenangen Ikke aktuelt 25. Ny sil og automatikk for Ja delvis utført vannbehandling i Nord-Lenangen Nytt UV- anlegg Lyngseidet Ikke aktuelt 311

312 Forslag ny prioriteringsliste Blå =vann Forslag omprioritering tiltak hovedplan vann og avløp Prioritert Tiltak Total kostnad Kommentar År for utførelse Ny hovedvannkilde til Lyngseidet 1. (Kvalvikelva) og Furuflaten Detalj-prosjektering Prøvepumping for grunnvann i Furuflaten Detalj-prosjektering Lattervikåsen oppgradering pumpestasjon Furuflaten Nord nytt avløpsanlegg. Ledningsnett Bekkstrand og Lyngdalsbukta Detalj-prosjektering og utbygging Ledningsnett og pumpestasjon Stigen Utbygging Vann og avløp forlengelse Solbakken boligfelt Lyngseidet Detalj-prosjektering og utbygging Detaljprosjektering vannforsyning Lyngseidet - Furuflaten Detalj-prosjektering Sanering spredt avløp Lyngseidet sentrum, forprosjekt Forprosjekt Vannledning Drabeng til Fastdalen Detalj-prosjektering og utbygging Sanering spredt avløp Lyngseidet sentrum Detalj-prosjektering Pumpestasjon/Slamavskiller Bekkstrand og Lyngdalsbukta Pumpestasjon/Høydebasseng) Vannforsyning Lyngseidet, (Ledning) Vannforsyning Lyngseidet og Ledning Kvalvika - Furuflaten Grunnvannsanlegg Furuflaten Pumpestasjon/Høydebasseng) Vannforsyning Lyngseidet, (Ledning) Vannforsyning Lyngseidet og Ledning Kvalvika - Furuflaten Grunnvannsanlegg Furuflaten Ny hovedvannkilde Lyngseidet til Rottenvik Detaljprosjekting Ny hovedvannkilde Lyngseidet til Rottenvik Utbygging Driftsovervåkning vann og avløpsanlegg 20. Spredt avløp Lyngseidet sør (sanering) Avhengig av sentrumsplan for Lyngseidet Spredt avløp Lyngseidet sentrum (sanering) Avhengig av sentrumsplan for Lyngseidet Etablering av nytt avløpsanlegg Rottenvik Utskifting hovedvannledning Stigen - Rottenvik Vurdering av ny vannkilde Elvejord (Fastdalselva) og Utvide drikkevannsforsyning 2 km Årøybukt til Skinnelv Tas sammen med samlet vurdering for strekningen Skinnelv til Fastdalen 25. Utskifting hovedvannledning Eidebakken - Golan ? 26. Sanering/utskifting vannledning Stigenveien Må omprioriteres dersom vi blir plaget med lekkasjer 27. Ny sil og automatikk for vannbehandling i Nord-Lenangen Delvis utført 312

313 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: M10 Saksbehandler: Berit Jegervatn Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 121/18 Lyngen formannskap /18 Lyngen kommunestyre Delegert myndighet og oppstart prosjekt tilsyn mindre avløpsanlegg Henvisning til lovverk: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), FOR Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven), LOV Vedlegg 1 Forskrift om mindre avløpsanlegg 2 Notat finansiering og gebyralternativer Lyngen kommune_ tilsyn mindre avløpsanlegg Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Vedtak: 1. Rådmannen gis delegert myndighet til Kap. 12 i forurensningsforskriften, 12-1 til 12-17, krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende. 2. Lyngen kommune sender på høring lokal forskrift for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende. (Forskrift mindre avløpsanlegg) 3. Lyngen kommune setter i gang prosjekt for tilsyn med mindre avløpsanlegg. 4. Gebyr foreslås fakturert som en fast andel av årsgebyret, det vises til notat fra TROVA, prosjekt 1027, datert Dvs. årsgebyret er delt i en tømmedel og en myndighetsdel. Gebyrets størrelse for myndighetsdelen/ tilsyn er for 2019 beregnet til kr. 403, pr slamavskiller/mindre avløpsanlegg. 5. Gebyrinntektene basert på selvkostprinsippet føres på eget fond. 313

314 Rådmannens innstilling 6. Rådmannen gis delegert myndighet til Kap. 12 i forurensningsforskriften, 12-1 til 12-17, krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende. 7. Lyngen kommune sender på høring lokal forskrift for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende. (Forskrift mindre avløpsanlegg) 8. Lyngen kommune setter i gang prosjekt for tilsyn med mindre avløpsanlegg. 9. Gebyr foreslås fakturert som en fast andel av årsgebyret, det vises til notat fra TROVA, prosjekt 1027, datert Dvs. årsgebyret er delt i en tømmedel og en myndighetsdel. Gebyrets størrelse for myndighetsdelen/ tilsyn er for 2019 beregnet til kr. 403, pr slamavskiller/mindre avløpsanlegg. 10. Gebyrinntektene basert på selvkostprinsippet føres på eget fond. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Kommunene har fått delegert myndighet etter forurensningsforskriften kap.12, som gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg (<50 pe). Kommunene har myndighet til å gi tillatelser til utslipp. Det følger av delegert myndighet at kommunen også har ansvar for å føre tilsyn med at utslipp er i samsvar med krav gitt i utslippstillatelsen. Etter forurensningsloven har kommunen plikt til å føre tilsyn. Arbeidet i henhold til forurensningsforskriften, samt kravene i drikkevannsforskriften forutsetter utbedring av avløpsforholdene i spredt bebyggelse, både for å bedre vannkvaliteten og for å redusere faren for forurensning.. Lyngen kommune er kommet i gang med å håndtere utslippssøknader og gi tillatelser. Lyngen kommune er ikke kommet i gang med registrering eller tilsyn av mindre avløpsanlegg. Her må vi først starte med registrering av tilstand på eksisterende anlegg. Kvaliteten på avløpsanlegg er ofte gjenstand for diskusjon, fordi dette er et fagfelt hvor det er begrenset tilgang på kursing og derav ofte manglende kunnskap og kompetanse og fordi anleggene i stor grad er nedgravd, er det komplisert å rette opp feil og mangler i ettertid. Bruk av tilsyn i forbindelse med etablering vil øke fokus på kvalitet. Det er behov for å følge opp klager fra befolkningen på utslipp av sanitært avløpsvann. Lyngen kommune mottar i løpet av et år flere klager på «naboens kloakkutslipp». Ut i fra likhetsprinsippet blir det vanskelig å følge opp bare disse, men ønskelig å føre tilsyn med alle private avløpsanlegg. Lyngen kommune bør derfor starte opp et prosjekt med tilsyn og kontroll av mindre avløpsanlegg. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Hovedplan vann og avløp ble vedtatt i Lyngen formannskap i sak 42/17 og sendt på høring Fylkesmannens høringssvar til hovedplan vann og avløp datert

315 Sitat» Lovhjemmel I 2 punkt 5 i Forurensningsloven, LOV står det: «Kostnadene ved å hindre eller begrense forurensning 1 og avfallsproblemer skal dekkes av den ansvarlige for forurensningen eller avfallet. 7 «som underliggende prinsipp gjelder da at forurenser skal betale for arbeidet kommunen har i forbindelse med tilsyn av mindre avløpsanlegg. Vi har konferert litt med Tromsø kommune. Vann og avløp i Tromsø kommune har ikke en egen, konkret forskrift om kontrollgebyr for kontroll av mindre avløpsanlegg e.l., da dette er ikke påkrevet. Det nærmeste Tromsø kommune har er forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Tromsø kommune: men den berører ikke selve kontrollgebyret. Retten til å innkreve kontrollgebyr er sentralt hjemlet i forurensningslovens 52a og forurensningsforskriften 11-4 (se under). Størrelsen på kontrollgebyret sies det noe om i 11-4, siste setning. Hos oss fremgår størrelsen på dette gebyret av kommunes GEBYRREGULATIV: tvikling+2018+vedtatt+oppdatert.pdf som vedtas årlig, bl.a. for Vann og avløpsgebyrer og kontrollgebyr, kapittel 19 her: 18.pdf I 11-4 Kommunale saksbehandlings- og kontrollgebyrer i forurensningsforskriften, står det: «Kommunen kan gi forskrift om gebyrer for egen behandling av eksisterende tillatelser, påslippsvedtak etter 15A-4, behandling av søknad etter 12-4, 13-4 og 15-4, for saksbehandling etter lokale forskrifter, og for kontrolltiltak som gjennomføres for å sikre at kapittel 11 til 16 eller vedtak i medhold av disse kapitlene blir fulgt. Gebyrene settes slik at de samlet ikke overstiger kommunens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollordningen, jf. forurensningsloven 52a.» Med bakgrunn i hvordan dette er behandlet i Tromsø kommune foreslår administrasjonen at gebyr for tilsyn og kontroll med private avløpsanlegg tas inn i Lyngen kommunes gebyrregulativ i forbindelse med budsjettbehandlingen for Slik at vi har mulighet til å starte opp prosjektet med tilsyn og kontroll av avløpsanlegg i Vi foreslår også at forskrift om mindre avløpsanlegg sendes på høring. Økonomiske konsekvenser 315

316 Gebyr foreslås fakturert som en fast andel av årsgebyret, det vises til notat fra TROVA, prosjekt 1027, datert Alle satser er eks. mva. og må avklares med kommunerevisjonen (KomRev Nord). Inntil videre anbefales likevel å bruke et tidsforbruk på 4,4 timer pr tilsyn inklusive oppfølging anses som reelt. Hvorvidt timerate på kr. 550 eks. mva. er tilstrekkelig må vurderes. Disse inntektene skal uansett legges på eget fond og det er viktig at eventuelt underforbruk eller merforbruk kan/skal reguleres årlig som andre satser. Vi har to alternativer for gebyrsats og i alternativ 1 er det 4 år mellom hvert tilsyn og i alternativ 2 er det 6 år mellom hvert tilsyn. Foreslått tidsbruk og timepriser for Lyngen Antall boliger ,4 time pr tilsynssak) Antall fritidsbolige ,4 time pr tilsynssak) 826 Sum = Alternativ 1 Med 4 års syklus og lav timesats kr. 550 blir dette følgende Antall år tilsynsaksjon (antall saker pr. år) Ressurs pr. år Alternativ 2 med 6 års syklus og timepriser kr. 550 for Lyngen Antall år tilsynsaksjon (antall saker pr år) Ressurs pr. år Alternativ 2 gir et fast årlig gebyr på kr. 403,- (2420 pr tilsyn/6 år) Miljøkonsekvenser - bidra til et bedre vannmiljø Folkehelse/friluftsliv - bidra til et miljømessig tryggere liv for seg selv og sine etterkommere - bidra til å påvirke samfunnets/brukernes forhold til livskvalitet og miljøspørsmål Vurdering av alternativer og konsekvenser Hvem skal utføre tilsyn: Det er Lyngen kommune som forurensningsmyndighet som skal utføre tilsyn med mindre avløpsanlegg. Denne retten kan ikke delegeres til private selskap eller personer jf. forurensningsloven 50. Prosjektet tilsyn mindre avløpsanlegg skal omfatte. - Ansvar for å kurse utbyggere, entreprenører og byggefirma. - Utarbeide kommunal forskrift for mindre avløpsanlegg - Ansvarlig for å registrere hvem som har mindre avløpsanlegg. - Ansvarlig for å registrere oppbyggingen/kvaliteten på det enkelte anlegget for mindre avløp. - Vurdere mulighet for samarbeid med nabokommuner 316

317 - Informasjon - Velge system for håndteringa av data - Utføre tilsyn med mindre avløpsanlegg Referanser: Noe av teksten er hentet fra: Norsk Vann sitt KURS i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. 317

318 NOTAT OPPDRAG Forskrift om mindre avløpsanlegg DOKUMENTKODE RIVA-NOT-001 EMNE Forskrift TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Lyngen kommune OPPDRAGSLEDER Gert Sande KONTAKTPERSON Berit Jegervatn SAKSBEHANDLER Simone Hoogeveen KOPI ANSVARLIG ENHET Multiconsult ASA SAMMENDRAG Dette notat gir et forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Lyngen kommune. Innhold 1 Formål 2 Virkeområde for lokal forskrift 3 Definisjoner 4. Krav til avløpsnett 5 Krav til renseeffekt / utslippskrav 6 Lukt 7 Krav til prosjektering og utførelse av renseanlegg 8 Krav til utslippssøknad, dokumentasjon og saksbehandling 9 Utslippssted 10 Krav til drift og vedlikehold 11 Tilsyn og kontroll 12 Ikrafttredelse Førstegangs innsending Simone Hoogeveen Gert Sande Gert Sande REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Rådhusgata 3C Postboks 183, 8401 SORTLAND Tlf multiconsult.no NO MVA 318

319 Forskrift om mindre avløpsanlegg Forskrift multiconsult.no 1 Formål Det forskriftet setter krav til tekniske løsninger og utslipp ved etablering av nye utslipp, vesentlig økning av eksisterende utslipp og rehabilitering/endring av mindre avløpsanlegg i Lyngen kommune kommune. Forskriftet skal forenkle kommunens saksbehandling i forbindelse med utslipp fra mindre avløpsanlegg, og fastsette egne krav til avløpsløsninger slik at hensynet til resipienten, drikkevannsanlegg og brukerinteressene ivaretas. 2 Virkeområde for lokal forskrift Forskriftet gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og andre virksomheter, med innlagt vann i Lyngen kommune, og hvor utslippet ikke overstiger 50 pe, jfr. forurensningsforskriftens Unntatt er bebyggelse som er tilkoplet kommunalt avløpsanlegg.). 3 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for dette forskriftet. I tillegg gjelder følgende: Avløpsanlegg: Alle utvendige installasjoner som er nødvendige for å transportere sanitært avløpsvann til godkjent utslippssted. Gråvann: Avløp fra kjøkken, bad og vaskerom (unntatt klosettavløp). Hydraulisk kapasitet: Mengde vann som kan strømme gjennom jord per arealenhet. Infiltrasjonskapasitet: Mengde avløpsvann som kan infiltreres per arealenhet. Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, sisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller slange er ført innendørs. Kjørbar vei: Vei som har tilfredsstillende snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle en tankbil for septiktømming. Det skal ikke være vegetasjon eller andre hindringer som hindrer adkomst for tankbil. Om vinteren må veien være brøytet og om nødvendig strødd. Hvorvidt en vei er kjørbar etter ovenstående, avgjøres av kommunen. Personekvivalent, pe: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er normalt overflatevann (sjø, bekk, elv, innsjø og våtmark). Svartvann: Avløpsvann fra vannklosett, eller andre kilder hvor urin og/eller fekalier normalt transporteres med vann. Tot P: Total fosfor. BOF5: Biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Innhold av organisk stoff. SS: Suspendert stoff. Mål på innhold av partikler i avløpsvann RIVA-NOT august 2018 / Revisjon 00 Side 2 av 5 319

320 Forskrift om mindre avløpsanlegg Forskrift multiconsult.no 4. Krav til avløpsnett Avløpsanlegget skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til: - Avløpsvannets mengde og egenskaper - Forebygging av lekkasjer - Begrensning av forurensninger av resipienten som følge av overløp Det er ikke tillatt å montere avfallskvern på rørarrangement som tilknyttes mindre avløpsanlegg. Som hovedregel tillates ikke tett tank som varig avløpsløsning. Kommunen kan vurdere å tillate tett tank i spesielle tilfeller. Tett tank skal kun benyttes for klosettavløp (svartvann). Det skal benyttes lavtspylende toalett, vakuumtoalett eller tilsvarende. Tanken skal ha alarm for høy vannstand. 5 Krav til renseeffekt / utslippskrav Utløpsvannet fra avløpsanlegget skal ikke overstige følgende verdier: Type resipient Parameter Maksimum utløpskonsentrasjon Tilsvarende prosent rensegrad Utslipp til sjø Suspendert stoff (SS) < 180 mg/l 20% Infiltrasjonsanlegg Total fosfor (Tot P) < 4,0 mg/l 60 % Organisk stoff (BOF5) < 75 mg/l 70 % Utslipp til elv, bekk eller fersk vann Total fosfor (Tot P) < 4,0 mg/l 60 % Organisk stoff (BOF5) < 75 mg/l 70 % 6 Lukt Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. 7 Krav til prosjektering og utførelse av renseanlegg Foretak som prosjekterer eller utfører avløpsanlegg omfattet av dette forskriftet skal være kvalifisert innenfor fagområdet. Dette gjelder både for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll. Valgt rensemetode må tilfredsstille krav til renseeffekt og utslippskrav som framkommer i 5. Praktisk utførende skal kunne dokumentere nødvendig kompetanse for utførelse av arbeidet. Når avløpsanlegget er ferdig bygget må ferdigmelding sendes til kommunen RIVA-NOT august 2018 / Revisjon 00 Side 3 av 5 320

321 Forskrift om mindre avløpsanlegg Forskrift multiconsult.no 8 Krav til utslippssøknad, dokumentasjon og saksbehandling Hvert anlegg godkjennes individuelt i forbindelse med behandling av utslippssøknad. Alle renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. For de anleggstyper der VA-miljøblad er tilgjengelige, skal renseanlegget prosjekteres og bygges etter siste versjon av disse. Dersom gjeldende dimensjoneringskriterier fravikes, kan utslippssøknaden avvises. Alternativt kan det gis en midlertidig utslippstillatelse på særskilte vilkår. Slamavskiller skal ha dokumentasjon på at anlegget tilfredsstiller NS-EN For utslippsledning fra slamavskiller til sjø skal det gis prosjekteringsdokumentasjon, tegninger og beskrivelser av hvor dypt utslippet skal føres under laveste vannstand. Slamavskillere skal plasseres slik at den kan tømmes hele året med tankbil. Avstanden fra kjørbar vei til slamavskillere skal maksimalt være 40 m. Høydemeter 6m. Minirenseanlegg: Med minirenseanlegg menes prefabrikkerte avløpsanlegg bygget for å rense sanitært eller kommunalt avløpsvann med dokumentert rensegrad. Anleggene monteres på fabrikk før levering. Renseanlegg for gråvann regnes ikke som minirenseanlegg. Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon på at anlegget tilfredsstiller NS-EN Dokumentasjon for prøvingsprosedyre og behandlingseffekt skal også være etter denne standarden. Infiltrasjonsanlegg: For renseanlegg som baseres på infiltrasjon i stedlige løsmasser (infiltrasjonsanlegg), skal det utføres grunnundersøkelser for å dokumentere følgende forhold: - Infiltrasjonskapasitet - Hydraulisk kapasitet - Løsmassenes egenskaper som rensemedium - Risiko for forurensning av lokale drikkevannskilder - Avstand til drikkevannkilder, overflatevann, ledningstraséer og grunnvann/fjell/tette lag Dokumentasjon av infiltrasjonsanlegg skal utarbeides av nøytral fagkyndig med hydrogeologisk/jordfaglig kompetanse. 9 Utslippssted Utslippssted for avløpsvann fra avløpsanlegg skal lokaliseres slik: - Utslipp til sjø skal normalt etableres minimum 2 meter under laveste vannstand, tilsvarende 4 meter under nullnivået for NN 2000 (tilnærmet middelvannstand). - Utslipp til elv/bekk skal kun forekomme til vassdrag med helårs vannføring, jf. 3 i vannressursloven. - Utslipp til ledning for jordbruksdrenasje skal kun forekomme dersom den munner ut i resipient med årssikker vannføring. - Utslipp til stedlige løsmasser ved utslipp av renset avløpsvann. Utslippssted for avløpsvann fra avløpsanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten og inngrep i naturen blir minst mulig, samt at konflikt med andre interesser unngås. Utslippet skal ikke medføre fare for forurensning av drikkevann RIVA-NOT august 2018 / Revisjon 00 Side 4 av 5 321

322 Forskrift om mindre avløpsanlegg Forskrift multiconsult.no 10 Krav til drift og vedlikehold Eier av anlegget er ansvarlig for at anlegget drives, vedlikeholdes og tømmes. Slamavskillere og tette tanker skal tømmes iht. kommunal tømmeordning. Minirenseanlegg tømmes iht. kommunal tømmeordning, eller iht. retningslinjer fra leverandøren. Det skal foreligge særskilt service/vedlikeholdsavtale med godkjent foretak for alle anleggstyper, jf. tekniske bestemmelser. Godkjente foretak kan være leverandører/produsenter av renseløsninger, eller annet kvalifisert foretak. Service-/vedlikeholdsforetak skal sende rapport for anlegg med service- og vedlikeholdsavtale til kommunen, innen 1. februar året etter utført service/vedlikehold. Service/vedlikehold skal minimum utføres med følgende tidsintervall: - Minirenseanlegg: 2 ganger pr. år - Våtmarksfilter / filterbedanlegg: 2 ganger pr. år - Prefabrikkerte gråvannsanlegg: 1 gang pr. år Slamavskillere: slamavskillere og tette tanker skal tømmes iht. kommunal tømmeordning. Minirenseanlegg: minirenseanlegg tømmes iht. kommunal tømmeordning, eller iht. retningslinjer fra leverandøren. Rapportskjema for slamtømming skal fylles ut og oppbevares påegnet sted ved anlegget, f.eks. i styringsskapet. Infiltrasjonsanlegg: For avløpsanlegg med infiltrasjon i grunnen skal det gjennomføres en tilstandsvurdering av anlegg 1 gang hvert 10. år. 11 Tilsyn og kontroll Kommunen er tilsynsmyndighet og fører tilsyn med at anlegget driftes og vedlikeholdes slik at det svarer til hensikten. 12 Ikrafttredelse Dette forskriftet trer i kraft fra xx.xx RIVA-NOT august 2018 / Revisjon 00 Side 5 av 5 322

323 Notat - foreløpig Fra: Jan Stenersen, TroVA AS Til: Berit Jegervatn, Lyngen kommune Kopi: Prosjekt: Spredt avløp Tema: Gebyr-alternativer tilsyn Prosj.nr.: P1027 Dato: Nedenfor er de ulike gebyrer som kreves i tilsvarende kommuner i Lyngen-området oppsummert. I tillegg er det satt inn tall fra Tromsø og Narvik kommune som har jobbet mer bevisst innen dette området og hvor det særlig for Narvik kommune er kalkulert ganske nøyaktig hvordan dette skal finansieres. Tabell nedenfor viser status for noen kommuner. Gebyr - beskrivelse Lyngen Storfjord Kåfjord Balsfjord Skjervøy Karlsøy Tromsø Narvik Slamtømming bolig Slamtømming fritsdbolig Utslippssøknad medgått tid Tilsyn bolig /saksbehandler Ikke angitt 916 kr/t 873 kr/t 725 kr/t 700 kr/t 1150 kr/time Tilsyn fritidsbolig/saksbeh. Ikke angitt 916 kr/t 873 kr/t 725 kr/t 700 kr/t 1150 kr/time *) For Narvik er kr. 875 et årlig tilsynsgebyr Vi skal ikke analysere all verden på de tallene som er tilgjengelig på de ulike kommunenes hjemmesider (gebyr regulativene), men prinsipielt så er tilsynsgebyr (fakturering) gjort på tre ulike måter. Alternativ 1 Det er et fast gebyr som faktureres i sin helhet når tilsyn er gjennomført (eks. Tromsø) Alternativ 2 - Tilsyn faktureres etter medgått tid, men dette betyr at det kan bli fakturert ulike summer for tilsyn som kanskje oppfattes som like, men her vil f.eks. reisetid slå ut. Dette praktiseres av Karlsøy kommune Alternativ 3 - Tilsyn faktureres som en fast andel av årsgebyret, dvs. årsgebyret er delt i en tømmedel og en myndighetsdel. Her har Narvik kommune lagd ei ordning der de skal rullere tilsyn hvert 6. år, dvs. 6 x 875kr/år = kr. pr tilsynssak. TroVA AS Byggherre rådgivning infrastruktur Org.nr Jan Stenersen mob. (+47) Mail : 1 323

324 For Lyngen kommune så er det nedenfor satt opp en beregning av hvilke kostnader man kan forvente (tidsbruk) og hvordan dette legges inn i gebyrregulativet. Vurdering av betalingssats Timer Sats Sum Planlegging av tilsyn 0, Gjennomføring av tilsyn 1, Tilsynsrapport 2, Oppfølging 0, , (behandlingskostnad pr. sak) Dette er i tabeller nedenfor satt inn med satser fra Troms, Narvik og beregnet sats for Lyngen for å vise hvordan dette slår ut. Med satser som Tromsø kommune bruker: Antall boliger (brukt Tromsø kommunes' sats) Antall fritidsboliger (brukt Tromsø kommunes' sats) 826 Sum = Tilsvarende med Narvik Vann sine satser: Antall boliger (brukt Narvik Vann's sats) Antall fritidsboliger (brukt Narvik Vann's sats) 826 Sum = Og foreslått tidsbruk og timepriser for Lyngen Antall boliger ,4 time pr tilsynssak) Antall fritidsbolige ,4 time pr tilsynssak) 826 Sum = Med 4 års syklus og lav timesats blir dette følgende Antall år tilsynsaksjon (antall saker pr. år) Ressurs pr. år Alle satser er eksl. mva. og må avklares med kommunerevisjonen (KomRev Nord) TroVA AS Byggherre rådgivning infrastruktur Org.nr Jan Stenersen mob. (+47) Mail : 2 324

325 Anbefaling: Narvik Vann KF er veldig sammenlignbart og signaler fra Tromsø kommune er at deres satser er for lave. Inntil videre anbefales likevel å bruke et tidsforbruk på 4,4 timer pr tilsyn inklusive oppfølging anses som reelt. Hvorvidt timerate på kr.550 ekl. mva er tilstrekkelig må vurderes. Disse inntektene skal uansett legges på eget fond og det er viktig at eventuelt underforbruk eller merforbruk kan/skal reguleres årlig som andre satser. TroVA AS Byggherre rådgivning infrastruktur Org.nr Jan Stenersen mob. (+47) Mail : 3 325

326 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2018/845-7 Arkiv: 223 Saksbehandler: Kåre Fjellstad Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 133/18 Lyngen formannskap /18 Lyngen kommunestyre Klage på vedtak om avslag på søknad om støtte til oppgradering av vei og montering av veilys i Lassofjellveien Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Klage Rådmannens innstilling Formannskapets vedtak i sak 124/18 opprettholdes. Søkers klage avslås. Saksopplysninger Viser til søknad fra innbyggerne langs Lassofjellveien om støtte til oppgradering og montering av veilys (behandlet av FSK i utvalgssak 124/18). Formannskapet vedtok å avslå søknaden noe søker har påklagd i brev datert Vurdering av alternativer og konsekvenser Rådmannen finner ikke at klagen bringer nye opplysninger inn i saken som tilsier at vedtaket bør omgjøres. Det er allikevel ønskelig at politisk ledelse tar stilling til slike problemstillinger da dette kan bli aktuelt for fremtiden. Rådmannen ser hensynet til repsedens som en utfordring da det finnes flere veistrekninger der denne problemstillingen kan bli aktuell. Om politisk finner rom for å etablere tilskuddsordning for slike private veistrekninger så må dette følges opp med retningslinjer for tildeling. 326

327 Lassofjellveien 1-38 Lenangsstraumen 9068 Nord-Lenangen Lyngen Kommune 9060 Lyngseidet KLAGE PÅ VEDTAK VEDR. SØKNAD OM STØTTE TIL OPPGRADERING AV VEG OG OPPSETTING AV VEGLYS I ETABLERT BOLIGFELT Det henvises til søknad fra beboerne 23.sept. 2018, og saksinnstilling (2018/845) med vedtak fra Lyngen kommune ved formannskap fra Med bakgrunn i saksbehandlers vurderinger av alternativer og konsekvenser som ligger til grunn for vedtaket, vil vi med dette påklage vedtaket og at søknaden behandles på nytt i kommunestyret i Lyngen kommune. Saksbehandler/ rådmann legger til grunn følgende 2 begrunnelser for at søknaden fra Lassofjellveien ikke kan støttes; - Det er ikke rom for tiltaket i kommunens budsjetter og/eller økonomiplan - Saken kan skape presedens Vi har registrert at Lyngen kommune gjennom politiske vedtak inneværende år har avsatt penger til formål der kommunen slett ikke er nødt til påta seg kostnadene, men likevel har gjort dette. Et eksempel på dette er kommunestyresak 83/18 som omhandler valg av stål - eller trestolper i tilknytning til etablering av veilys i Kråkskogen og Ørnesbakken. Vi er gjort kjent med at sistnevnte vei er en kommunal vei som er blitt etablert i et privat boligområde. I den konkrete saken ender valget på stålstolper som da gir en merkostnad på kr ,- sammenlignet med trestolper. Et annet eksempel er Lyngen kommune`s beslutning om å utrede muligheten for bygging av et nytt kulturhus på Lyngseidet gjennom Lyngen Servicesenter. Vi har også registrert Lyngen kommune`s velvilje til å slette gjeld til idrettslaget Lyngen/Karnes. Flere eksempler kunne sikkert vært nevnt men poenget er at det gjennom de nevnte vedtak fremstår for oss som om at handlingsrommet innenfor kommuneøkonomien er stor, og at spørsmålet om økonomi neppe står i veien for å støtte tiltaket som vår søknad omhandler. Når det gjelder spørsmålet om presedens så er det vår oppfatning at noen av de overnevnte saker allerede har skapt presedens. Hvordan vurderte saksbehandlerne i kommunen spørsmålet om presedens i disse sakene? Og vi spør oss også følgende: Hvilke andre byggefelt i størrelsesorden Lassofjellveien kan Lyngen kommune vise til der beboerne i feltet har tatt alt av kostnader knyttet til etablering av infrastruktur, slik det vises til i vår søknad, og hvor de nå er i en situasjon for å kunne søke om støtte fra kommunen til asfaltering og etablering av veilys? Da saksbehandler lener seg til spørsmålet om presedens, ønsker vi at vedkommende peker på andre byggefelt i samme størrelsesorden i Lyngen kommune der all infrastrukturen er kostet av beboerne slik vi har gjort. I motsatt fall kan vi ikke se at akkurat denne saken skal kunne skape mer presedens enn i de sakene som er nevnt i første avsnitt. Dersom Lyngen Kommune vurderer eierskapet til veien som problematisk for å kunne støtte tiltaket, så er kommunen velkommen til å overta eierskapet av denne. 327

328 Lyngen kommune har gjennom årenes løp utarbeidet og revidert en rekke plan og strategi dokumenter med beskrevne målsettinger og prioriteringer blant annet kommuneplanens samfunnsdel slik vi viste til i søknad. Vi registrerer at det i behandlingen av vår sak ikke trekkes inn en eneste vurdering knyttet til verken dette dokumentet, eller andre plandokumenter for øvrig. Vi spør oss derfor om slike dokumenter bare er utarbeidet som skuffefyll for de ansatte på kommunehuset eller om de har en mening med konkret innhold for befolkningen i Lyngen kommune? Avslutningsvis vil vi bare gjenta elementet om likestillingsprinsippet beskrevet i samfunnsdelen der denne skal bidra til blant annet å utjevne sosiale og sikkerhetsmessige forskjeller i samfunnet. Herunder spør vi oss om Lyngen kommune gjennom sine vedtak prioriterer forhold knyttet til trivsel, sikkerhet og liv ulikt blant innbyggerne, eller om likeverdprinsippet skal gjelde? Er det eksempelvis viktigere for Lyngen kommune at befolkningen på Ørnesbakken oppnår høyere grad av bolyst/ trivsel og sikkerhet enn befolkningen i Lassofjellveien? Minner om at det i søknaden fra oss var presisert at veien ikke ville bli brøytet denne vinteren dersom standarden ikke ble utbedret. Dette ville ført til utrygghet blant beboerne da utrykningskjøretøy ville vært forhindret fra å komme fram. Med dette ber vi om en ny og mer velvillig behandling av vår søknad om støtte på totalt kr ,- inkl. mva til asfaltering av eksisterende vei - og oppføring av veilys med trestolper i Lassofjellveien. Vi ber om at dette blir behandlet snarest og i forbindelse med budsjettbehandlingen i desembermøtet inneværende år. Nord-Lenangen, På vegne av innbyggerne i Lassofjellveien: Barbro Næss Cecilie M Sigvaldsen Ann Eva Midttun Cecilie Bolstad Miriam Johansen Nina Johansen Mariann Johansen Vigdis Skogeng Monica Wikerøy Marit Bolstad 328

329 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2018/ Arkiv: U63 Saksbehandler: Kjell A Nordli Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 107/18 Lyngen kommunestyre Søknad om utvidet serverings- og skjenkebevilling - Koppangen Brygger as Henvisning til lovverk: Koppangen Brygger as er av Lyngen kommune innvilget serverings- og skjenkebevilling for restaurant og tilstøtende møterom. Bevillingen gjelder frem til Rådmannens innstilling Lyngen kommune innvilger søknad om utvidet serverings- og skjenkebevilling som omsøkt. Saksopplysninger Koppangen Brygger tilbyr i tillegg til servering, også overnatting, og søker i den forbindelse om utvidet bevilling til også å omfatte servering til sine overnattingsgjester på rommene og/eller i fellesrom. Saken er sendt politi og NAV for uttalelse. Kommunen har ikke mottatt tilbakemelding. Alkoholloven har bestemmelser om dette: 4-4: Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker: «Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 (inneholdende fra 22 til og med 60 volumprosent alkohol) kan skje fra klokken Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av første ledd. Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning. Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 er forbudt mellom kl g Skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl og

330 Tiden for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan ikke fastsettes utover den tid det kan skjenkes annen alkoholholdig drikk. Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. På overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (inneholdende fra 2,5 til og med 21 volumprosent alkohol) til overnattingsgjester uten hensyn til begrensningen i denne paragraf. (vår utheving) Søknaden fra Koppangen Brygger er i tråd med alkohollovens bestemmelser. Vurdering av alternativer og konsekvenser Utviklingen av serverings- og overnattingsteder er viktig for næringslivet og Lyngen som attraktivt turistmål. En slik utvidet bevilling for Koppangen Brygger vil utvilsomt bidra til et godt servicetilbud for stedets gjester. 330

331 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2016/ Arkiv: 610 Saksbehandler: Stig Aspås Kjærvik Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 148/18 Lyngen formannskap /18 Lyngen kommunestyre Fremtidig eierskap av kommunale boliger/eiendommer Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Uttalelse fra NAV Rådmannens innstilling De uttalelser som er innhentet fra henholdsvis juridisk og økonomisk hold reiser en spørsmål om dagens virksomhet er i tråd med gjeldende retningslinjer i forhold til statsstøtteregelverket, samt reiser flere utfordringer i forhold skattemessige forhold både for kommunen og LSS. Rådmannens anbefaling er å avvente videre tiltak i prosessen ihht. advokat Pleym s tilrådning, i påvente av at ny Kommunelov trer i kraft. Lyngen kommunen utarbeider en boligpolitisk plan som beslutningsgrunnlag for kommunestyret og fremtidig satsing og ivaretakelse av sin boligportefølje. Saksopplysninger UTTALELSE FRA ADVOKAT PLEYM: «Jeg har tidligere i brev av til Lyngen kommune, vurdert ulike alternativer med hensyn til å organisere kjøpet av rådhuset på en måte som ga lavest mulig leie for kommunen. Det overskyggende problem knyttet til et direkte tilbakekjøp av rådhus-eiendommen (og ikke selskapet) er en betydelig skattegevinst som vil oppstå ved kjøpesum NOK ,-. Dette 331

332 fordi eiendommen i eierselskapet er balanseført med bare ca NOK ,- ved siste årsskifte. Eierselskapet kan riktignok ved salg av eiendommen periodisere skattebetalingen med 20 % av gevinsten hvert år, men jeg forutsetter likevel at dette ikke er aktuelt. Når det gjelder kjøp i form av makebytte med andre kommunale eiendommer, vil hovedregelen være at Skatteetaten foretar en skattemessig beregning av de verdier som selger mottar som betaling. I den grad disse eiendommene verdsettes til NOK ,-, vil skattebelastningen hos selger bli den samme som ved kontant betaling. Kommunalt kjøp av Lyngen Servicesenter AS (LS) er vel lite aktuelt idet jeg har forstått at kommunen eier dette selskapet 100 % allerede? I min tidligere uttalelse i brev av , har jeg pekt på muligheten av at LS gjennom vedtektsendringer endrer formålsbestemmelsen i både LS og eiendomsselskapet til å være nonprofit-selskaper uten drift av næringsvirksomhet i kommunelovens forstand. Det vil etter dagens kommunelov kunne gi godkjenning av kommunal garanti for et refinansiert lån til LS med derav flg lavere rente. En oppløsning av LS synes ikke umiddelbart å fremtre som et aktuelt alternativ. Oppløsning krever etter aksjeloven at selskapets gjeld innfris før gjennomføring. Langsiktig gjeld er hos LS ved siste årsskifte regnskapsført med NOK ,-., dog slik at det utenom aksjene i GE AS er bokført eiendeler/fast eiendom med ca 9 mill. Jeg kan derfor ikke utelukke at en oppløsningspakke basert på vedtektsendringer i begge selskaper, lånetilsagn, midlertidige lån mm kan gi ønsket resultat. Alternativet krever imidlertid nærmere vurdering med bistand av kompetent revisorfirma. Det beste alternativet ligger kanskje i den nye kommuneloven av , men da må kommunen vente til den trer i kraft, etter det opplyste visstnok i løpet av i den nye loven fastslår blant annet: «Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å finansiere kjøp av alle aksjene i et eiendomsselskap som skal eies av kommunen eller fylkeskommunen selv, hvis eiendomsselskapet ikke har; a) annen virksomhet enn å eie fast eiendom og å drifte denne, b) vesentlige forpliktelser som gjelder annen enn eiendommen, c) andre ansatte enn daglig leder.» Lyngen kommune må - når denne bestemmelse trer i kraft - kunne få godkjent nødvendig lån for kjøp av eiendomsaksjeselskapet. Avslutningsvis: Jeg ser av mottatte regnskaper at kommunens leie for rådhuset inntektsføres direkte hos LS. Jeg forutsetter at dette er i samsvar med regelverket (noe jeg ikke har vurdert nærmere), men antar ellers at dette forhold ikke skal ha betydning for de spørsmål jeg har uttalt meg om ovenfor.» 332

333 UTTALELSE FRA PRICEWATERHOUSE COOPERS: «Bakgrunn På bakgrunn av vedtak fra kommunestyret i Lyngen kommune har vi fått i oppgave å utrede hvilke skattemessige og økonomiske konsekvenser følgende 3 alternativer vil ha: 1. Makebytte med kommunale eiendommer 2. Kjøp av eiendom 3. Avvikling av AS Vår vurdering omfatter på denne bakgrunn skattemessige konsekvenser av de 3 alternativene som ønskes vurdert, samt økonomiske konsekvenser mtp eierskap direkte eller gjennom AS for rådhuset. Formålet med en eventuell transaksjon fra Lyngen kommune vil være å senke kostnadene for kommunen. 1. Kort beskrivelse av de faktiske forhold I korte trekk har vi fått opplyst følgende: Aksjene i Lyngen Servicesenter AS er 100 % eid av Lyngen kommune. Lyngen Servicesenter AS kjøpte i % av aksjene i Giæver Eiendom Strandveien 24 AS der Rådhus-eiendommen lå. I 2018 fusjonerte i Giæver Eiendom Strandveien 24 AS med Lyngen Servicesenter AS slik at Rådhus-eiendommen eies av Lyngen Servicesenter AS i dag. Vi forstår at kommunen leier rådhuset fra Lyngen Servicesenter AS i dag. Kommunen har en del kommunal boligmasse som en har vurdert hvorvidt Lyngen Servicesenter AS skal overta drift og vedlikehold av. Dette er imidlertid satt på vent. Vedlikehold utføres av kommunens egne vaktmestere i dag. Kommunen utfører også drift og vedlikehold av rådhuseiendommen i dag. Lyngen Servicesenter AS betaler ikke spesifikt for disse tjenestene. Vi er ikke kjent med hvorvidt husleien er redusert for at kommunen utfører slike tjenester. Kommunestyret har beregnet at eierskap til rådhuset i kommunen vil innebære en årlig besparelse på NOK gitt at «innløsningssummen» er 16 mnok. Med innløsningssum siktes det fra kommunens side til kjøpesum. 2. Vurdering av kostnadsbesparelser ved salg/makebytte av rådhuseiendommen 3.1 Utgangpunkt for vurderingen Vi har vurdert kommunens beregning av kostnadsbesparelser vedrørende salg eller makebytte av rådhuseiendommen. Beregningen fra kommunen fremkommer som følger: 333

334 Kilde: Lyngen kommune, mail av fra rådmann Stig Kjærstad Gjennom vår gjennomgang har vi satt noen forutsetninger for at beregningen skal vise et korrekt bilde av kostnadsbesparelsen ved salg/makebytte. Videre har vi avdekket enkelte forhold som potensielt kan påvirke beregnet kostnadsbesparelse, og som kommunen bør ta stilling til før en eventuell beslutning tas. 3.2 Forutsetninger for tallgrunnlag i beregnet kostnadsbesparelse Slik vi har forstått det belastes kommunen i dag for alle drifts- og vedlikeholdskostnader vedrørende rådhuseiendommen, uavhengig av at det er Lyngen Servicesenter AS som står som eier. Det forutsettes derfor at alle kommende kostnads- og vedlikeholdskostnader vedrørende drift og eie av rådhuseiendommen fortsatt skal belastes kommunen, uavhengig av eierskifte eller videre eie i Lyngen Servicesenter AS. Imidlertid ser vi at kommunens dekning av disse kostnadene kan være problematisk etter reglene om ulovlig statsstøtte da gratis levering av disse tjenestene i realiteten kan anses som støtte. Dersom dette ikke tidligere har vært vurdert anbefaler vi at dette vurderes nærmere. Se nærmere om dette i pkt Kapitalkostnader lik 727 tnok består av både avdrag (400 tnok) og renter vedrørende låneopptak ved eventuelt kjøp av rådhuseiendommen (16 mnok). Fra et aksjerettslig perspektiv er det feil å behandle avdrag som en kostnad, men slik vi forstår kostnadsbegrepet i kommuneregnskap, så føres normalt sett avdrag på lån som en utgift, noe som henger sammen med forskjellig avskrivningspraksis i kommunale regnskaper og i aksjeselskaper. Reduserte husleieinntekter (732 tnok) ved eventuelt makebytte forutsetter at Lyngen Servicesenter AS leier ut eiendom til en 3. part, slik som er tilfelle i dag. Inntektene vil da ligge i ASet. Etablering av «nytt» bibliotek i rådhuset vil medføre noen kostnader, men er etter det vi forstår en nødvendig oppgradering av bibliotekfasiliteter som ikke vil påvirke beregnet kostnadsbesparelse i denne sammenheng. Vi anbefaler at et eventuelt behov for lånefinansiering vurderes opp mot kommunelovens bestemmelser om opptak av lån med tanke på en eventuell utbygging fra AS. Dette kan vi om ønskelig vurdere nærmere hvis det blir aktuelt. 3.3 Forhold som potensielt kan påvirke beregnet kostnadsbesparelse Potensiell skatt ved salg/makebytte av eiendommen, se nærmere om dette i punkt 4. Eventuell restgjeld i Lyngen Servicesenter AS etter kjøp/makebytte vil trolig måtte belastes kommunen. Det bør vurderes hvor stor denne restgjelden er og eventuelt hensynta dette i beregning av kostnadsbesparelsen. Lyngen Servicesenter AS har per pantegjeld lik 21,3 mnok, men vi har ikke fått avklart hvor mye av denne gjelden som skriver seg til rådhuseiendommen og hvor stor andel som eventuelt skriver seg til annen eiendom. Resultat etter skatt i Lyngen Servicesenter AS har fluktuert noe de siste år. Fra ca 702 tnok i 2014 til 54 tnok i 2017 (kilde: Proff Forvalt). Lyngen kommune har anledning til å motta utbytte fra Lyngen Servicesenter AS. Det kan være utfordrende å skille ut andel utbytte som kommer fra rådhuseiendommen isolert sett, men vi mener man bør vurdere å hensynta et «normalt» utbytte (justert for eventuell skatt i selskapet) som en reduksjon i beregnet kostnadsbesparelse. Kommunen er ikke skattepliktig for utbytte fra selskapet. 334