NØDDER SØSTO. Nødder Søsto i begynnelsen av 1950-åra. Tunet her ble anlagt av John Evensen Rise (Mjøen) i 1860-åra.

Transkript

1 NØDDER SØSTO Nødder Søsto i begynnelsen av 1950-åra. Tunet her ble anlagt av John Evensen Rise (Mjøen) i 1860-åra. Nødder Søsto ligger på nedsida av E6 i krysset mellom denne veien og Tverrlina (veien ned til Skoresbrua), 550 meter over havet. Innmarka har en langstrakt og smal form, og strekker seg helt opp til Gammelveien. Den er smalest og brattest i den øvre delen. Ellers er innmarka for det meste svakt hellende. I tillegg til dagens hovedvei går jernbanen over jorda. Eiendommen har i dag et areal på 60 mål dyrket mark og 202 mål skog. Dette bruket ble opprettet helt i begynnelsen av 1860-åra ved at den frasolgte halvpart av den opprinnelige Søstu-garden ble delt i to like store bruk (skylddelingsforretning 1865). Husa til alle Søstubrukene lå i samme tun på oversida av Gammelveien, tett inn til Norestu-tunet. Alle de tre eierne av Søsto måtte flyttet sine hus som et resultat av utskiftinga. Denne utflyttinga skulle være fullført innen sankthans Det bruket som senere er blitt kalt Nødder Søsto fikk ved utskiftinga utlagt jorda si på oversida av Gammelveien, nordøst for det gamle tunet. Men i 1868 makeskiftet eieren denne jorda til eieren av Stortrenga, mot å få igjen den jorda nabogarden Nesto var blitt utlagt på nedsida av Gammelveien. Dermed ble det nye tunet bygd opp der det fremdeles ligger, dvs. ca. 500 meter nordvest for det gamle tunet. Stuebygningen her er fra 1860-åra, men er senere blitt ombygd og modernisert. Den eldste delen av fjøset er kanskje også fra samme tid. Ellers finnes det stabbur og eldhus her de er også gamle. Garden har seter i Rishaugen i øverlia. Den er trolig anlagt etter utmarksutskiftinga, som fant sted i 1870-åra. Seterhusa er oppført i Setra ble nedlagt omkring 1970.

2 Folket i Nødder Søsto 1800-tallet. Bruket opprettes I 1837 solgte eieren av Søsto, Iver Johnsen, en fjerdedel av garden til Ole Sivertsen Ekrann ( ), som var gift med Ivers søster Sigrid Johnsdatter ( ) (se under Ekran). Innen1844 hadde Ole Sivertsen ervervet halvparten av garden. (Han fikk skjøte først i 1849.) Det året ble Søsto delt i to like store bruk, målt etter skylda (se ovenfor). Samtidig ble et jordstykke kalt Sautrenga oppe ved Risgjelan utskilt fra Ole Sivertsens del av Søsto. Det ble skyldsatt til 6 skilling og solgt for 80 daler til eieren av Oppesto. Ole Sivertsen solgte ved samme anledning også fra sin halvpart av Moasætra i Vinstradalen, skyldsatt til 15 skilling (Moavolien, bnr. 4). Enka Sigrid Johnsdatter utstedte i 1850 skjøte for 180 daler på denne delen av setra til Hans Eriksen og Ingebrigt Eriksen Gorset. Dette Søstu-bruket ble ved utskiftinga i begynnelsen av 1860-åra oppmålt til 91 mål fordelt på sju spredte teiger. Omkring 1863 solgte enka Sigrid Ekrann sin eiendom i Søsto til to kjøpere. Halvparten, Sautrenga (bnr. 2), ble kjøpt av hennes søskenbarn Sigrid Olsdatter fra det vestre Søstu-bruket. Ved utskiftinga ble jorda samme året utlagt mellom jorda til Noresto og Vestre (Synner) Søsto. Sigrid Olsdatter fikk skjøte på denne eiendommen for 500 daler i (Se ellers ovenfor under Synner Søsto.) Den andre halvdelen av Sigrid Johnsdatter John Evensen Rise, f Mjøen, og kona Ragnhild, f Ekrann, med fem av deres barn. Barna er (f v.) Jørgine, Ola, Sigrid, Even og Hanna. Sønnen Sivert mangler. Bildet er trolig tatt ca Ekranns del av Søsto (bnr. 5) ble samtidig kjøpt av svigersønnen John Evensen Mjøen ( ) fra Ner Oppesto Mjøa. Han fikk ved utskiftinga jorda si henlagt på oversida av Gammelveien, like nord og nordøst for det gamle tunkomplekset på Rise. Også han fikk skjøte for 500 daler av Sigrid Ekrann i Samme året ble det holdt skylddelingsforretning etter krav fra Sigrid Olsdatter og John Evensen. Innmarka var delt ved utskiftinga. Men det gjenstod å dele jorda i Nerlia (Rislia). Her ble det trukket ei delingslinje fra øst til vest. Sigrid skulle her ha den nordre delen, mens John fikk den søndre. Men Johns parsell ble litt mindre enn Sigrids, derfor fikk han også Bukkøya, som lå midt i Driva elv nedenfor Skoresbrua. Husmannen Ole Arntsen Kvistesbakken skulle de ha sammen. Ifølge matrikkelforarbeidet fra 1866 hadde dette bruket 19 mål åker og dyrket eng. Av dette kunne 4 mål regnes til første klasses kvalitet, 13 til andre klasse, 1 mål til fjerde klasse og 1 mål til femte klasse. Det var hamn til 4 storfe.

3 John Evensen var gift med Ragnhild Olsdatter Ekrann ( ), og de fikk sju barn. Den ene av døtrene døde imidlertid samme dag som hun ble født. John Evensen, eller Jo som han ble kalt, var kjent som en flink felespelmann. Av barna fortjener sønnen Ola spesiell omtale. Han er kjent som Ola J. Rise, og ble den største og mest allsidige kulturpersonligheten i Oppdal i første halvpart av 1900-tallet. Til tross for at han var bare 17 år da Drivdalen ungdomslag ble stiftet i 1894, ble han en drivende kraft i laget i den første tida. Men i 1899 reiste han til Amerika. Her arbeidet han som journalist, bokselger og farmer i Nord-Dakota. I Amerika gav han dessuten ut ei diktsamling. Her giftet han seg også med sambygdingen Marit Stuen. I 1909 kom de tilbake til Oppdal, og kjøpte garden Stubban Nordpå Skogen. Ola J. Rise ble nå redaktør for bygdebladet Fjellposten. Og den avsidesliggende fjellgarden Stubban ble snart et kultursentrum i bygda. På den tida var det vanlig at forfattere og andre kjente personer reiste rundt og holdt foredrag i ungdomslaga. Og Ola J. Rise var en av dem. Nesten hver vinter fra 1910 til ut i 1930-åra reiste han på lange turneer. Han kåserte, leste, deklamerte og fortalte historier. Snart ble han en meget etterspurt taler. Han hadde skuespillertalent, og var en fremragende oppleser. Men i dag er han mest kjent som historiker og folkeminnegransker. I 1920 var han med på å stifte Historielaget for Orkdølafylket, og han var både formann for laget og redaktør for årboka Orkdølafylket, som han også sjøl leverte mange bidrag til. Han drev et langvarig arbeid med innsamling av muntlig tradisjonsmateriale. Dette innsamlingsarbeidet har nedfelt seg i de to bindene av Oppdalsboka som kom ut i 1947 og Siden Ola J. Rise var målmann, er bøkene naturligvis skrevet på nynorsk, men det er et nynorsk som ligger tett opp til oppdalsdialekten. Da Norsk Etnologisk Granskning sendte ut sine spørrelister om gamle arbeidsmåter, skikker osv. til hjemmelsmenn rundt om i landet, var det Ola J. Rise som gjorde greie for forholdene i Oppdal. Takket være ham er det bevart mye kunnskap om bygdas historie som ellers ville ha gått tapt. Som faren spilte han fele, og var også på dette området en tradisjonsbærer. Ola J. Rise var med på å skape en bevissthet om og interesse for den gamle bygdekulturen. Politisk stod han på venstresida, han var arbeiderpartimann og satt i kommunestyret i tre perioder fra Men han klarte å forene sosialismen med de tradisjonelle bondeverdiene. I 1942 flyttet han til Nord-Mjøa sammen med sønnen Olav, som da kjøpte denne garden. Her ble bygdebøkene fullført. Ola J. Rise døde i Da det ble holdt folketelling i 1865, var bare to av John og Ragnhilds barn født. Det var ingen tjenestefolk her. Heller ikke er det oppført husdyr på bruket. Men det ble sådd 3 tønner bygg. 23. juni 1868 inngikk John Evensen et makeskifte med Thore Kongsvold på Stortrenga. Den sistnevnte hadde kjøpt nabogarden Nesto, som ved utskiftinga var blitt tildelt jord på begge sider av Gammelveien. Jorda nedenfor Gammelveien bestod av en lang og smal parsell som strakte seg helt ned til et stykke nedenfor Nyveien. Denne teigen byttet nå Thore Kongsvold bort til John Evensen mot å få igjen all den jorda den sistnevnte var blitt tildelt ved utskiftinga. Som nevnt lå den på oversida av Gammelveien, like vest for det stedet der husa på Ekran lå på den tida. De ble enige om at byttet skulle iverksettes fra høsten 1868, etter at avlinga var kommet i hus. John kunne imidlertid straks begynne å anlegge byggetomter på den nye jorda. Han var ved utskiftinga blitt pålagt å flytte ut fra det gamle tunet. Det skulle skje innen sankthans Nå bygde han opp et tun på den tilbyttede jorda like nedenfor Nyveien på det stedet der garden fremdeles ligger. Da det var folketelling i 1875, var de fire barna fra 1 til 14 år gamle. På garden losjerte også den 62-årige ungkaren Iver Johnsen, som hadde eid hele Søsto før delinga. Han var onkel til kona på garden. Buskapen her var fremdeles beskjeden: 2 kyr, 3 kalver/ungnaut, 4 sauer og 1 geit. I tillegg hadde de ei ku som tilhørte Mari Paulsdatter Lo. Utsæden bestod av 2 1/2 tønner bygg, 1/2 tønne poteter og 1/8 mål rotfrukter tallet Ved folketellinga i 1900 var det to ugifte barn som bodde hjemme: Jørgine (f. 1869) og Sivert (f. 1874). Det opplyses at Jørgine var sysselsatt med krøtterstell og at Sivert var skomaker. Sammen med familien bodde enkemannen Enok Paulsen (f i Leksvika). Han hadde tidligere vært husmann på Enokplassen under Noresto.

4 I 1921 ble bruket overdratt for 1200 kroner og kår til sønnen Sivert J. Rise ( ). Han var gift med Marit Eriksdatter Viken ( ) fra Ner-Vika. De fikk sju barn. I 1943 ble det utstedt skjøte for 4800 kroner og kår til sønnen Sverre Rise ( ). Han giftet seg med Hilda Johannesen (1923 ) fra Sparbu. De fikk to barn. Dessuten hadde Hilda to barn før hun giftet seg. Ekteskapet ble senere oppløst. Hilda ble senere gift med Arne Håvimb, som tidligere eide Noresto. I begynnelsen av 1950-åra bestod besetningen av 1 hest, 7 kyr, 3 kalver, 7 sauer og 1 gris. Sverre døde i I 2002 overtok sønnen Sigmund Rise (1953 ). Han er gift med Randi Engen (1955 ) fra Støren. De har to barn. Slekts- og brukerrekke for Nødder Søsto Gnr. 55. bnr. 5 1) John Evensen Mjøen (30/ /6 1924) fra Ner Oppesto Mjøa, g in. Ragnhild Olsdatter Ekrann (26/ /4 1910). a) Even (6/ /3 1946). Bosatt Ner Ristrøa (se under Nesto). b) Sigrid (13/ før 1910) g. ca m. Ole O. Hagen (ca ). To barn. Sigrid reiste til Amerika i 1899 sammen med sin søster Hanna. Hun bodde i 1900 sammen med søstera Hanna i Minneapolis og flyttet siden til Wisconsin. c) Jørgine (5/ /1 1867). d) Jørgine (26/ /2 1954) ug. Bodde i ei stue like nedenfor Søsto Øver-Lo. e) Sivert (10/ /3 1965). Neste bruker. Se nedenfor. f) Ola (15/ /8 1954) g m. Marit O. Stuen (13/ /8 1970). Tre barn. Bosatt Stubban Nordpå Skogen. Se omtale av Ola ovenfor. g) Hanna (13/ okt. 1963) ug. Reiste til Amerika sammen med søstera Sigrid i Bodde i Minneapolis, Hennepin, Minnesota. 2) Sivert J. Rise (10/ /3 1965) g.1902 m. Marit Eriksdatter Viken (24/ / ) fra Ner-Vika. a) Ragnhild (26/ /7 1962) g.m. Ole O. Rise (22/ /5 1967). Bosatt Nødder Riskalvhåggån (se under Nesto). b) Marie (22/ / ) g.m. Georg I. Mjøen (24/ /3 1977) fra Øver Oppesto Mjøa (se der). c) Jørgine (27/ / ) g.m. Hans Gudmund Rislien (22/ /4 1974). Bosatt bl.a. Synner Kalvhåggån (se under Nesto). d) Ella (8/ ) g. 2 ganger: g m. Sivert O. Rise (25/ / ). Ett barn. Ekteskapet oppløst. Sivert reiste til Canada i g in. Reidar Plassen (27/ /2 1993), Sørskogbygda. Ett barn. Bosatt Rislia, senere Berglund, gnr. 54, bnr. 9 (se under Noresto). e) Sverre (25/ / ). Neste bruker. Se nedenfor. f) Ingeborg (16/ /7 1969) g.m. Olav Istad (6/ /4 1974). Tre barn. Bosatt Oppdal. g) Ola (28/ ) g.m. Jytta Rønskjær (20/ ), Danmark. To barn. Bosatt Nesodden. 3) Sverre Rise (25/ / ) g.m. Hilda Johannesen (17/ ), Sparbu. Ekteskapet oppløst. Hilda ble senere gift med Arne Håvimb, Noresto.

5 a) Sigmund (16/ ). Neste bruker. Se nedenfor. b) Helge (23/ ) g m. Heiður Eysteinsdðttir (18/ ), f. i Kópavogi, Island. To barn. Ekteskapet oppløst. Helge ble i 1988 samb. m. Guðriður Erna Guðmundsdðttir (4/ /9 1999), f. i Vestmannaeyjar, Island. Ett barn. Helge bor i Ramnes i Vestfold. Hildas barn før hun giftet seg: Anne Karin (3/ ) g m. Jan-Roald Rognhaugen (11/ ), Landåsbygda. Tre barn. Bosatt Verdal. 4) Sigmund Rise (16/ ) g m. Randi Engen (5/ ), Støren. a) Ståle (27/ ). b) Siv Anita (1977-) samb. m. Steinar Dørum (24/ ). To barn. Fra boken Gards- og slektshistorie for Oppdal bind II Drivdalen av Ola Bjerkås. Utgitt av Oppdal kommune i 2006