Røverdalen - miljørisikovurdering

Transkript

1 Røverdalen - miljørisikovurdering Sammendrag/konklusjon Norconsult har utført en risikovurdering med hensyn på spredning og helse for påvist forurensning innen tilstandsklasse 4 og 5 i dypereliggende masser i Røverdalen, Gjøvik kommune. Den påviste forurensningen ligger forholdsvis dypt, og med planene for området vurderes det til at den ikke utgjøre noen risiko for helse eller miljø der den ligger. Da totalsonderingene som er utført begrenser seg til tiltaksområdet, mangler det videre data nedstrøms. Det er derfor ikke kjent om de faste massene danner en terskel, eller om helningen fortsetter mot nordøst. Ut ifra tilgjengelig informasjon forventes en spredning av forurensningen mot nordøst. Det er ikke kjent i hvilken grad det foregår spredning. En utgraving av forurensingen vil være svært omfattende, og det regnes med at det kan bli store kostnader knyttet til dette. En utgraving vil også være en utfordring med tanke på stabilitet og sikring. Vi anbefaler at det utføres videre undersøkelser for å kartlegge underliggende faste masser og omfanget av spredningen. J For bruk ElDAy BeBre ElDAy Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. n:\517\68\ \5 arbeidsdokumenter\risikovurdering\ røverdalen - miljørisikovurdering.docx Side 1 av 15

2 1 Bakgrunnsinformasjon 1.1 Bakgrunn Norconsult har på oppdrag fra Gjøvik kommune utført en miljørisikovurdering av forurensningen ved Røverdalen, Storgata 33D i Gjøvik kommune. Risikovurderingen er utført i forbindelse med at det er påvist forurensning innen tilstandsklasse 4 og 5 i dypereliggende masser på eiendommen der det planlegges nye studentboliger. Det skal bygges to bygg over et parkeringsanlegg på tre plan, se Figur 1. Et av parkeringsplanene vil legges delvis under terreng. Det er planlagt at byggene skal ha 13 etasjer, der 11 av disse vil bestå av hybler og felleskjøkken. 1. etasje i byggene vil bestå av lobby, sykkelparkering og vaskeri. Uteoppholdsarealer vil legges på tak over parkeringsareal, og på takterrasser på topp av bygg. Figur 1: Illustrasjon av planlagte bygg ( ) for bygg i Røverdalen (Kilde: SiT Backe-Gruppen Code Arkitektur). n:\517\68\ \5 arbeidsdokumenter\risikovurdering\ røverdalen - miljørisikovurdering.docx Side 2 av 15

3 Figur 2: Tiltaksområdet ligger i Røverdalen i Gjøvik, med adresse Storgata 33D. Kartgrunnlag: Kartverket, geovekst og kommuner Geodata AS Det er gjort en enkel miljørisikovurdering, der resultater fra den miljøtekniske grunnundersøkelsen og de geotekniske boringene er vurdert. Tilgjengelig informasjon om tidlige terreng og grunnvannsnivå er innhentet. 1.2 Grunnforhold og tidligere undersøkelser Tiltaksområdet er i dag brukt som parkeringsplass. Plassen er asfaltert. Røverdalen ligger i en skjæring, med berg i dagen på begge sider, bestående av granittisk gneis. Gjøvik Olympiske Fjellhall er bygget inn i fjellet mot nordvest. Totalsonderinger viser at det er opp til 20 m til fjell under parkeringsplassen, og løsmassene er antatt å være fyllmasser. I følge NGUs løsmassekart (se Figur 3) består løsmassene på stedet av fyllmasser, mens det i områdene rundt er morene og breelvavsetninger. NGUs løsmassekart tar kun for seg overflatemassene, og det er derfor mulig at det er morenemasser eller breelvavsetninger liggende under fyllmassene. n:\517\68\ \5 arbeidsdokumenter\risikovurdering\ røverdalen - miljørisikovurdering.docx Side 3 av 15

4 Oppdragsgiver: Gjøvik kommune N Tiltaksområdet Figur 3: Utklipp fra NGUs løsmassekart (ngu.no/losmasse) Grunnvannstanden i området er ikke kjent. Det er satt ned en poretrykksmåler for geoteknikk, men på grunn av svært faste masser ble den ikke satt dypere enn 4 m. Ved avlesning viste den tørre masser. I den miljøtekniske grunnundersøkelsen ble det observert våte masser fra 5 m dybde i to punkter. Norconsult gjennomførte en miljøteknisk grunnundersøkelse på eiendommen i mai Undersøkelsen og resultatene fra denne er nærmere beskrevet i miljøteknisk rapport, datert n:\517\68\ \5 arbeidsdokumenter\risikovurdering\ røverdalen - miljørisikovurdering.docx Side 4 av 15

5 2 Forurensningen Det er påvist sterk forurensning, innen tilstandsklasse 4 og 5, fra 3 til 11 m dybde. Alle påviste tilstandsklasser er vist i kart i Figur 4. En visualisering av antatt utbredelse der dybden på prøvene og underliggende faste masser er tatt hensyn til er vist i Figur 5. Den vertikale fordelingen av tilstandsklasser er vist i Figur 6. Forurensningen som er påvist er av ulike parametere: Tilstandsklasse 4: o Arsen i punkt H (3-4 m) o Bly i punkt G (2-3 m) og i punkt K (3-4 m) o Sink i punkt G (2-3 m) og i punkt L (4-5 m) o Sum PAH-16 i punkt G (2-3 m) og i punkt J (3-4 m) o Benzo(a)pyren i punkt G (2-3 m) og i punkt J (10-11 m) o Bensen i punkt J (5-6 m) o Olje (TOC >C12-C35) i punkt K (3-4 m) Tilstandsklasse 5: o PAH-16 i punkt J (10-11 m) o Bensen i punkt K (3 6 m) Figur 4: Fordelingen av prøveresultatene i dybden. Kartgrunnlag og høydedata: Kartverket. n:\517\68\ \5 arbeidsdokumenter\risikovurdering\ røverdalen - miljørisikovurdering.docx Side 5 av 15

6 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: J01 N Figur 5 : Visualisert utbredelse av forurensning innen tilstandsklasse 5 (ven stre) og for samlet tilstandsklasse 4 og 5. Figur 6 : Forurensning i dybden, vist fra siden fra punkt L i sør til punkt F i nord. Høyden er vist som koter. 2.1 Utbredelsen til de ulike parameterne Forurensningen fra hver av parameter ne er spredt, og den høyeste konsentrasjonen av hver para meter er påvist på ulike steder. Høyeste konsentrasjoner av Benzo(a)pyren og sum PAH sammenfaller naturligvis siden benzo(a)pyren er av PAH - parameterne. Ol je og bensen har begge høyeste k onsentrasjon er i punkt K. Bly og sink har høyest konsentrasjoner i punkt G, mens PAH (og Benzo(a)pyren) har høyest konsentrasjoner i punkt J. I Figur 7 a - f er konsentrasjonen av de ulike parameterne interpolert (invers avstand). n: \ 517 \ 68 \ \ 5 arbeidsdokumenter \ risikovurdering \ røverdalen - miljørisikovurdering.docx Side 6 av 15

7 PAH Benzo(a)pyren Olje (TOC) Bensen Bly Sink N Figur 7a-f: Interpolert utbredelse av de ulike parameterne. Tilstandsklassene vist i søylene er høyeste tilstandsklasse påvist i prøven, og er ikke knyttet til den bestemt parameter. n:\517\68\ \5 arbeidsdokumenter\risikovurdering\ røverdalen - miljørisikovurdering.docx Side 7 av 15

8 3 Risikovurdering Risikovurderingen skal utføres for de stoff som overskrider akseptgrenser i henhold til veileder for helsebaserte tilstandsklasser (TA-2553) for regulert arealbruk. For arealbruk bolig skal masser i toppdekket (0-1m) ikke overskride tilstandsklasse 2. Høyere tilstandsklasser kan ikke godkjennes som overflatemasser selv om det utføres en risikovurdering. For samme arealbruk skal masser i dypere lag (>1m) risikovurderes med hensyn til helse og spredning dersom de er i tilstandsklasse 4. Masser innen tilstandsklasse 5 er i henhold til veileder ikke tillatt på arealer brukt for bolig, og skal i utgangspunktet fjernes. 3.1 Risiko med hensyn til helse For at forurensningen skal utgjøre en risiko for helse må menneske kunne eksponeres for forurensningen, enten direkte eller ved avgassing. Boligene som skal bygges skal bygges over tre etasjer med parkeringsareal, se Figur 8. Uteområder vil opprettes på taket til plan 3 av parkeringsdelen. Det vil dermed ikke være noen eksponeringsvei for forurensningen til boliger og uteoppholdsarealer. Parkeringskjellere skal i alle tilfeller være godt ventilert, og det regnes dermed ikke som noen fare for helseskadelig eksponering fra forurensningen på eiendommen med planlagt arealbruk. Figur 8: Utsnitt av snittegning av planlagt bygg med tre parkeringsplan. 3.2 Risiko for spredning Den påviste forurensningen ligger forholdsvis dypt, og med planene for området vurderes det til at den ikke utgjøre noen risiko for helse eller miljø der den ligger. Mer uvisst er det om forurensningen blir spredt, og om spredning av forurensningen til andre områder vil kunne utgjøre en risiko. n:\517\68\ \5 arbeidsdokumenter\risikovurdering\ røverdalen - miljørisikovurdering.docx Side 8 av 15

9 3.2.1 Grunnvannstand For at forurensningen skal spres kreves det at det er vann i bevegelse i massene. Tiltaksområdet er dekket med asfalt, og det er også veier dekket med asfalt i overkant av området. Asfalten regnes som stort sett å være tett, og nedbør som faller på asfalt vil skape overflateavrenning som enten infiltreres på utsiden av asfaltkanten eller dreneres til kummer. Skråninger med dels berg i dagen, og stedvis tynt dekke av løsmasser omkranser parkeringsplassen. Nedbør som faller i disse skråningene vil potensielt kunne trekke ned under asfaltkanten. Dette vil likevel være begrensede mengder, og det regnes dermed som sannsynlig at det meste av vannet som eventuelt strømmer gjennom massene kommer inn på området gjennom grunnvann i berg. I vest er berget dekket av breelvavsetninger (Figur 3) som har et betydelig grunnvannspotensial, og som kan sørge for at det er en økt mating av grunnvannet i overkant av tiltaksområdet. Det er ingen registrerte brønner i området. Det har blitt forsøkt å innhente informasjon om grunnvannstand i området, blant annet for fjellhallene, men informasjonen som har vært tilgjengelig har ikke vist noen registreringer av grunnvannstand. Fjellhallene ligger høyere i terrenget enn tiltaksområdet, og dermed kan ikke fjellhallene brukes som en indikator for grunnvannstanden Grunnforhold og antatt strømningsretning Uten å ha noen kjente målinger av grunnvannstanden i området er det ikke mulig å fastslå en overordnet strømningsretning. Totalsonderingene som ble utført på eiendommen viste svært faste masser over berg, og de samme faste massene stoppet også naverboringene for miljøprøvene. Ut ifra lokal kvartærgeologi antas det at disse massene er moreneleire. Moreneleiren er svært fast og tett, og det kan dermed antas at en eventuell spredning av forurensning vil følge overflaten på dette laget. Det er observert våte masser i to punkter. De våte massene ble observert fra ca. 5 m under terreng (ca. kote 147) og dypere. Det er i disse våte massene det ble påvist forurensning innen tilstandsklasse 5. En illustrasjon av grunnforhold med markering av våte masser er vist i Figur 9. Markeringen på det observerte skillet mellom tørre/fuktige og våte masser kan sees på som et mulig hengende grunnvannsspeil. n:\517\68\ \5 arbeidsdokumenter\risikovurdering\ røverdalen - miljørisikovurdering.docx Side 9 av 15

10 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: J01 Observert våte masser N Figur 9 : Det er observert våte masser i to punkter, 5 m under terreng og ne d mot overflaten til de faste massene. Dersom det er et hengende grunnvannsspeil over faste moreneleire vil strømningen følge helningen på morenelaget. For å få et inntrykk av overflaten på de faste massene er boreloggene fra totalsonderingene vurdert, og dette er så sammenlignet med resultater fra naverboringen ( Hvor naveren stoppet) og med tidligere naturlig terreng fra historiske kart. Resultatet fra en interpolasjon av dette er vist i Figur 1 0. Da totalsonderingene som er utført begrenser seg til tilt aksområdet, mangler det videre data nedstrøms. Det er derfor ikke kjent om de faste massene danner en terskel, eller om helningen fortsetter mot nordøst. I figur 10 vises modell av overflaten av de faste massene med en fallende helning mot nordøst. Ser man på den påviste forurensningen innen tilstandsklasse 5, som også illustrere observert våte masser, er de plassert i de dype delene av eiendommen (Figur 1 2 ). En spredning av forurensningen med den antatte helningen vil gå mot nordøst. Den dypeste prøven i p unkt F er den nærmeste som er tatt til antatt spredningsvei. Denne inneholder tilstandsklasse 3 av sink, sum PAH, benzo(a)pyren og benzen. n: \ 517 \ 68 \ \ 5 arbeidsdokumenter \ risikovurdering \ røverdalen - miljørisikovurdering.docx Side 10 av 15

11 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: J01 N Figur 10 : Modell av overflaten til antatt tette faste masser (moreneleire). Nord og nordøs t for punkt F er det ikke utført boringer/totalsonderinger. Her er det lagt inn punkter som antar en fallende helning. N Figur 11 : Modellert forure n sning innen tilstandsklasse 5 liggende over antatt tette underliggende faste mas ser. n: \ 517 \ 68 \ \ 5 arbeidsdokumenter \ risikovurdering \ røverdalen - miljørisikovurdering.docx Side 11 av 15

12 3.2.3 Resipienter Med antatt strømningsretning mot nordøst vil nærmeste resipient være Hunnselva. I følge kartet over nedbørsfelt (Figur 12), generert av topografi, vil vannet strømme inn mot Hunnselva ca. 350 m fra tiltaksområdet. Med vannet som kommer inn fra siden vil en mest sannsynlig ikke kunne finne igjen forurensningen fra Røverdalen så langt fra kilden. Mulig eksponering vil mest være nærmere kildeområdet. Per i dag er nærmeste eiendom i antatt strømningsretning Øvre Torvgate 2, der Furubakken omsorgsboliger og Gjøvik frivillighetssentral holder til. Det kan det være aktuelt å undersøke for eventuelt spredning til dette bygget uansett videre arbeider for studentboligene for å kontrollere at det ikke utgjør noen helserisiko. Det er kun forventet at grunnvannet strømmer litt inn mot bygget før det videre bøyer av ned mot øst, retning Hunnselva. Mot øst ligger det næringsbygg som huser både bilpleie, treningssenter, kafeer og klesbutikker. Det er ingen bolig med hage, park eller lignende der det kan forventes at man kunne blitt eksponert for forurensningen. Om forurensningen kommer ned under gatene er det mulig at strømningen vil følge nye veier gjennom grove tilkjørte masser i kabel- eller rørgrøfter, eller masser under vei. Figur 12: Nedbørsfelt i området basert på topografien. Nedbørsfeltet som tiltaksområdet er en del av fører til Hunnselva. n:\517\68\ \5 arbeidsdokumenter\risikovurdering\ røverdalen - miljørisikovurdering.docx Side 12 av 15

13 4 Utgraving av forurensning innen tilstandsklasse 4 og Kostnader i forbindelse med utgraving Utgraving av forurensning innen tilstandsklasse 4 og 5 vil medføre at det må graves ned til ca. kote +142 der det er dypest til antatt faste masser. Dersom underliggende masser som ikke er prøvetatt også er forurenset kan det måtte graves enda dypere. Foreløpig sannsynlig graveplanum er ellers på kote 146,5 147,4. Dette betyr at det vil bli behov for å grave ytterligere 4,5 5,5 m i områdene med forurensning som overskrider tilstandsklasse 3. Forurensningen innen tilstandsklasse 5 er vist sammen med planlagt graveplanum i Figur 13 og 14. Figur 13: Foreløpig planlagt graveplanum er lagt inn illustrativt på kote +147,4. Figur 14: Planlagt graveplanum (her vist som kote 147,4) går ned i den øvre delen av påvist forurensning innen tilstandsklasse 5, men mesteparten av forurensningen ligger under dette nivået. I punkt J er det påvist forurensning av PAHer innen tilstandsklasse 5 ned til en dybde på 11 m. Dette er mindre enn 10 m fra bygning for inngang til fjellhallen. En utgravning av masser ned til 11m under n:\517\68\ \5 arbeidsdokumenter\risikovurdering\ røverdalen - miljørisikovurdering.docx Side 13 av 15

14 terreng, eller dypere, rundt punkt J, vil være utfordrende. Forurensningen strekker seg inn mot konstruksjoner inn mot fjellhallen (overbygd gangvei og inngang). Dersom dette ikke er fundamentert på fjell må løsmassene sikres med spunt til ned under forurensningen. Med vanlig spunt langs med byggegropen i 70 m ville dette anslagsvis kostet opp mot kr ,-. Det er derimot usikkert om det vil være mulig å ramme ned vanlig spunt i de faste massene, og en løsning på dette må videre vurderes. Graving under grunnvannstand (observert våte masser fra 5 m dybde i to punkter) vil også være problematisk, og det kan bli behov for å senke grunnvannstanden ved pumping. Etter pumping kan det være mulig å oppnå den nødvendige stabiliteten med graveskråninger på sørsiden av gravegropen. Om dette etter videre undersøkelser likevel ikke er mulig må spunt brukes ytterligere, og man får samme problem som inn mot fjellhallen. Da utgravingen vil være utfordrende å utføre, og det er usikkert hvordan dette kan løses, er det dessverre ikke mulig å gi et godt anslag før en videre prosjektering av geotekniker er utført Masseberegning og deponikostnader All forurenset masser som overskrider tilstandsklasse 3 må ved utgraving leveres til godkjent deponi for sterkt forurenset masse. Masser innen tilstandsklasse 2 og 3 kan, dersom det lar seg gjøre, gjenbrukes i tiltaket. Tilstandsklasse 3 kan kun gjenbrukes dypere enn 1 m under planlagt terreng. Ved levering av forurenset masse til deponi gjelder ikke tilstandsklassene fra forurensningsveilederen TA-2553, men massene må karakteriseres etter kapittel 9 og 11 i avfallsforskriften. Grenseverdien for farlig avfall ved levering til deponi tilsvarer ikke øvre grense av tilstandsklasse 5, men er derimot ofte lavere. For de fleste metaller er grensen 1000 mg/kg (kobber har 2500 mg/kg). I Røverdalen er to av prøvene påvist med konsentrasjoner av sink over dette, med 1200 mg/kg i punkt L (4 5 m) og 3200 mg/kg i punkt G (2 3 m). Så lenge disse massene blir liggende på eiendommen er de klassifisert som tilstandsklasse 4, men ved bortkjøring klassifiseres de som farlig avfall. Disse massene må det utføres utlekkingstester av før man vet hvor de kan leveres. Forurenset masse fra Røverdalen som ikke overskrider klassifiseringen som farlig avfall iht. avfallsforskriften kan leveres til Dalborgmarka i Hunndalen. Masser innen tilstandsklasse 4 og 5: 4600 m 3 - kr. 494 per tonn med en omregningsfaktor på 1,8 kg/m3 gir det en sum på kr ,-. I tillegg til kostander for deponering kommer fraktkostnader. n:\517\68\ \5 arbeidsdokumenter\risikovurdering\ røverdalen - miljørisikovurdering.docx Side 14 av 15

15 5 Oppsummering og anbefalinger Den påviste forurensningen ligger forholdsvis dypt, og med planene for området vurderes det til at det ikke er noen helserisiko ved å oppholde seg på eiendommen selv om forurensningen blir liggende. Derimot kan det ut ifra tilgjengelig informasjon forventes en spredning av forurensningen. Det er ikke kjent i hvilken grad det foregår spredning. Da totalsonderingene som er utført begrenser seg til tiltaksområdet, mangler det videre data nedstrøms. Det er derfor ikke kjent om de faste massene danner en terskel, eller om helningen fortsetter mot nordøst. Ved spredning av forurensning skal det vurderes om spredningen fører til at menneske eller miljø blir eksponert for miljøgiftene utenfor kildeområdet. Nærmeste resipient er Hunnselva, men denne ligger 350 m fra tiltaksområdet om man følger antatt strømningsvei. Eiendommer i umiddelbar nærhet til forurensningen er stort sett bebygd med næringsbygg. Furubakken omsorgsboliger er unntaket, men her er det kontorer for Gjøvik frivillighetssentral i underetasjen. Det kan det være aktuelt å undersøke for eventuelt spredning til dette bygget uansett videre arbeider for studentboligene for å kontrollere at det ikke utgjør noen helserisiko. En utgraving av forurensingen vil være svært omfattende, og det regnes med at det kan bli store kostnader knyttet til dette. En utgraving vil være en utfordring med tanke på stabilitet og sikring. Dersom det blir aktuelt å fjerne massene kan det vurderes å søke til Miljødirektoratet for støtte. Det vil være behov for videre undersøkelser både om forurensningen skal ligge igjen, eller om man tar sikte på å fjerne den. Eventuell spredning og endelig utbredelse av de sterkt forurensede massene innenfor eiendomsgrensene bør uansett kartlegges. Vi anbefaler at det utføres videre undersøkelser for å kartlegge omfanget av spredningen. Disse undersøkelsene anbefales: Odexboringer med blåseprøver for å kartlegge underliggende masser undersøke etter terskel eller spredningsvei, og å karakterisere underliggende faste masser antatt seks punkter, opptil 12 m dype. Nedsetting av brønner i tre av odex-punktene for å kontrollere spredning via grunnvann. Grovt anslag på boring med setting av tre brønner: kr ,- eks. mva. Eventuelle kostnader knyttet til offentlig anskaffelse komme i tillegg. Supplerende jordprøver i området antatt å være nedstrøms, tas samtidig som odex Antall vurderes i felt, anslagsvis prøver kr. 900,- eks. mva. per prøve. Underliggende faste masser må karakteriseres både for å stadfeste om de er tette eller om forurensningen kan gå dypere, og for eventuell spunting ved fjerning. n:\517\68\ \5 arbeidsdokumenter\risikovurdering\ røverdalen - miljørisikovurdering.docx Side 15 av 15