Sluttrapport for taktekking av Tveitloftet på Kviteseid Bygdetun

Transkript

1 Sluttrapport for taktekking av Tveitloftet på Kviteseid Bygdetun Innhold Innledning... 2 Forarbeid... 2 Riving... 2 Tro... 3 Kroker... 3 Stein... 3 Torv... 3 Never... 4 Kurset... 5 Evaluering... 6 Bilder

2 Innledning Loftet fra Tveit fikk nytt tak under «Middelalderprosjektet» i ca Taket ble lekk etter kun få år. Tidlig på 2000-tallet ble det utført 2 reparasjoner. Begge reparasjonene av sigeskader ble utført ved innstikk av ny never og tilførsel av mer torv. Det ble klart etter andre reparasjonen at taket snart måtte byttes helt. Taktekkingen av Tveitloftet var et arbeid delt i to bolker; tilrettelegging og et kurs i nevertekking. Kurset ble gjennomført i perioden september. Formålet med kurset var å heve kompetansen til kursdeltagerne på tekking med never, samt øke bevistheten på samspillet mellom tro, never og torv. VTM hadde som mål å lære av de mulige feilene som ble gjort under «middelalderprosjektet» på Tveitloftet. Vi hadde også som mål å få lagt hele taket ferdig i løpet av de 3 dagene kurset varte. Det ble 17 kursdeltakere første dag, noe frafall i løpet av kurset var varslet på forhånd. Kurset var annonsert i Vest-Telemark Blad, Telemarksavisa, TFK sine nettsider og på egne nettsider. Annonseteksten siktet mot håndtverkere og spesielt interesserte. De frammøtte kunne grovt inndeles i tre kategorier; handverkere, kursdeltagere med egne hus og spesielt interesserte med ca. 1/3 i hver kategori. Instruktører ved kurset var Torjus Uppstad, Setesedal. Robin Lysdahl, Vinje og Trond Arild Pedersen, Vest-Telemark Museum. Torjus Uppstad har lang erfaring med never og var viktig fordi han skaffet never og var med på legging av taket på Tveitloftet i Forarbeid Forarbeidet med taket før kurset bestod av tilvirking av tro, riving og montering av tro, skjæring av torv, finne krok og hugge til torvholdsstokk. Riving Riving av det gamle taket ble gjort forsiktig slik at det skulle være mulig å finne ut av hvorfor det fikk en så kort varighet. Tankene vi hadde gjort oss på forhånd var at troa var for bred og glatt uten noe å ta tak i for neveren. Vi trodde også at det måtte være noe med neveren, leggemåte eller kvalitet. Torva var løs og uten noe særlig sammenbinding av vekster. Torva fremstod som et løst jordlag med mose på toppen. Tro, never og torv kunne hver for seg eller til sammen være årsaken til problemene. Takvinkelen på ca 30 grader kunne ikke være årsaken til dette problemet. Når torva ble fjernet oppdaget vi at neveren ikke var sortert etter lengde og at den var lagt med rettekant nede. Det førte til at enkelte steder ble store neverflak liggende oppunder flere små. De små flaka fikk ikke «tak» i taket. Det var på slike steder vi så at taket var seget. Neveren var tynn og enkelte steder var den råtten helt opp til den tekkende siste tredjedelen. På grunn av den nedbrutte neveren hadde taket ikke hatt så mye lengre livsløp. Det kan virke som torva hadde tæret unormalt kraftig på neveren. Troa var glatt på oversiden(saget) og borda var lagt tett sammen nesten uten mellomrom. Etter rivingen konkluderte vi med at bred glatt tro og måten neveren var lagt på kunne være hovedårsakene til skadene, men at den løse torva uten sammenbinding heller ikke var med på å stabilisere taket. 2

3 Tro Kløyving av tro ble som forventet den mest arbeidsintensive oppgaven. Vi startet tidlig på vinteren med å kikke etter tømmer inne i Langesæ. Pga vanskelige snøforhold ble det ikke noe hogst i Langesæ. Tømmeret ble hugget på Bjåen i Eidsborg. Tømmeret hadde jevnt over en ok kvalitet. I løpet av kløyveprosessen ble noe av tømmeret vraket fordi det ikke var rettkløyvd nok. Kvalitetskravet til tømmeret var; javn vokst, relativt rettkløvd og ca 9 toms midtmål. Troa behøvde ellers ikke være av spesielt råtebestandig virke. Hvis taket fungerer skal troa forbli tørr ut takets levetid. Kløyving av stokk til bord gjør at vi kun får to bord ut av hver stokk. Noen ganger får vi to stokk av hvert tre. Vi måtte derfor felle nesten 50 trær for å få 100+ bord. Kløyving av stokk forgikk med øks og trekiler. Stokkene ble først kløvd og klamphugget for deretter å bli skantet til 2 toms tykke bord. Tanken om å rasjonalisere arbeidsprossesen vokste frem etter ca 20 bord. Det ble prøvd å kløyve stokk med dobbel traktorvinsj og en bred kniv. Etter en del forsøk med forskjellig kniver ble stokkene igjen kløvd med kiler og øks. I stedet for klamphugging ble bakhonen etter hvert saget av og deretter skantet ned til 2 tommer. Kløyving av stokk til bord er en kostbar måte å lage til tro. Vi valgte likevel å gjøre det på denne måten. Det er avgjørende for et tett tak at neveren får en ujevn overflate å gripe tak i. Bordene forble ukantet og ble lagt på taket med 1 tommes mellomrom. Bordene ble lagt med margsida opp(kløyvsida), på deler av Vestlandet blir tro lagt med margsida ned. Dette er utrykk for en av mange dialektforskjeller i landet. Vi boret med ¾ toms navar og festet troa til sperrene med trenagler. Kroker Einerkrokene ble letet frem og hugget på våren. Som alt annet trevirke bør også disse vinterfelles. Det er vanskelig å finne einerkrok om vinteren her og for ettertiden bør nok einerkrok felles rett før snøen kommer. Einerkrokene bør ha minimum 18 tommers lang legg og ca 2 tommers virke i kroken. Einer bør også ha mest mulig alved. Stein Stein til uttoka bør ha flest mulige anleggspunkter mot foregående stein for å ligge godt. Steinen vi skulle bruke måtte være noe tykkere enn et torvlag ca 8 cm og flat på undersiden. Moderne bruddstein er ikke ønskelig selv om den ofte er fin og kantet. Vi brukte en lang dag med stor henger og plukket oss fra Eidsborg til Kviteseid. Torv Vi kikket etter torv på næringsfattig jord med seige vekster som Finngress, Rausvingel og Sauesvingel. Vi leitet først i Kviteseidområdet men mangelen på kontakter ble en begrensning. Torva vi til slutt skulle bruke ble funnet i Øyfjell. Det var viktigere at torva hadde en god kvalitet enn at den ble funnet helt lokalt. Torva er en viktig del av taket ikke bare for å holde neveren på plass, men også for å hindre at nedbrytning av neveren skjer for fort. Det er nok mange faktorer som spiller inn på nedbrytning av neveren, men vi har funnet nevertak som er over 80 år og som fremdeles har skjærkant i nedkant. Torva har da ligget under en næringsfattig kvabblignende masse. En bieffekt av å stikke torv på næringsfattig grunn er at veksten forgår sideveis og torva blir lett å stikke løs. Torva 3

4 ble stukket i ruter og grovbearbeidet på uttaksplassen. Finbearbeidingen ble spart til kurset. Torva ble stablet på pall og fraktet med lastebil til Kviteseid. Never Neveren fikk vi av Riksantikvaren. Riksantikvaren hadde mellomlagret et parti never hos Jørn Berget i Bø. Neveren var tiltenkt et mellomstort loft et eller annet sted i Telemark. Neveren, som kom fra Finland, var skåret på 50 x 50 cm og pakket i bunter på ca 50 flak. Den virket noe tynn og pakker som ikke var helt godt stablet var fulle av småkrull. Det manglet store neverflak til møne. Det var lite tjukke/stive never til berenever. Hovedtrekk ved leggemønster Sideveis omlegg 4 dels opptrekk(det ble etter kvalitetsvurdering av nevra lagt med 5-6 delt opptrekk) Berenever i uttoka Dryppnese på neveren lagt på takufset. Værstein på uttoka Sideveis omlegg av neveren i motsetning til lukelekking. Lukelegging er når to neverflak blir lagt side ved side med et neverflak som tekker sprekken mellom de to flaka. Sideveis omlegging er ofte fra venstre mot høyre (fordi de fleste av oss jobber den veien; Høyrehendte?) Opptrekk. Det forrige taket på Tveitloftet var lagt med rett nedkant av neverrastene. Denne varianten fører til at overskytende never blir liggende oppover på taket. Hvis neveren ikke er sortert på lengde, resulterer dette i at noen flak stikker langt opp og i at noe av neveren som blir lagt over ikke får gripe tak i taket. Opptrekk som leggemåte; overkanten på neverrasten blir nå javn og overskytende never blir liggende som ekstra værlag over tekkeneveren. Berenever, never som blir snudd opp/ned og med riveretningen andre veien. Slik krysslagt never er med på å forsterke og holde oppe tekkeneveren ved uttoka. Vindskibordet er hevet ½ tomme over takflata slik at vannet ikke renner ut men ned takflata. Dryppnesa, den viktige avslutningen ved takufset. Første lag med never; legges med et utstikk som tilsvarer avstanden fra fingertupp til tommelrot. Den første neveren er uten feil og halvtjukk/halvstiv. All neveren i samme rast må ha samme stivhet slik at den kruller seg sammen samtidig til en stø stram pølse langs ufset. Neste never er en tynn/mjuk never også uten feil. Denne legges 1 ½ tomme lenger opp og danner en krull/pølse på utsiden av den første krullen. Dette blir senere den viktige dryppnesen. Tredje lag legges så vidt utenfor bordkanten. Krokene til torvhaldstokken kan nå festes ovenpå denne. Krokene var tenkt festet med trenagler, men en del av kroken var ikke grov nok i leggen til det. Kroken ble festet med to 5 tommers klipt spiker. Torvhaldstokken på 4 x 5 tommer ble hugget ut av godt utmalmet virke og lagt med margsida mot jorda. Torvhaldstokken ble hugget ned på krokene til det gjenstod 1 fingerbredde, nok til å utøve press på neveren og likevel slippe vannet forbi. Mot jorda ble det lagt en offernever med hvitsida mot jorda. 4

5 Kurset Det ble på forhånd lagt til rette for overnatting hvis det skulle dukke opp langveisfarende. I løpet av kurset skulle vi ha et foredrag av Ioan Boroica om konservering og restaureringsproblemer av hus ved Maramures Museum, Sighet i Romania. Museet holdt dugnadsgjengen med varm lunsj hver dag. Kurset startet mandag morgen med en teoretisk gjennomgang og en analyse av sigeskadene på det forrige taket på Tveitloftet. Det ble også gjennomgått leggemåter som er blitt dokumentert i Vest- Telemark. Kursdeltagerne ble inndelt i tre grupper som senere skulle rotere. En gruppe startet med neversortering og krullskjæring, andre gruppe med torvbearbeiding og tredje gruppe startet med legging av førstenever, krok og torvholdstokk. Etter lunsj første dag roterte de to lagene som holdt på med neversortering og torvbearbeiding. Laget som holdt på med førstenever, krok og torvhaldstokk fikk fortsette uten rotasjon. Neversorteringsgruppa hadde med seg Torjus Uppstad som arbeidsleder. Gruppa sorterte never etter kriterier som; tykkelse og stivhet, størrelse, feil og vraket never som hadde vært utsatt for væte og hadde blitt mygla. De skar krull med ei gradsaks og lærte å farge/stable never. Never med krull er umulig å legge på tak da den «krabber» ned av taket. Den første dagen ble det ikke legging av never på tak, men gruppa fikk sortert klar en god mengde før legginga skulle ta til. Vi var heldige med været. Det er ikke mulig å legge nevertak når det regner(og derfor umulig å melde en takdugnad en måned i forveien uten en solid porsjon FLAKS). Troa bør være tørr og neveren krøller seg hvis den blir utsatt for væte. Soloppvarming av neveren er heller ikke gunstig. Neversorteringsplassen ble derfor flyttet til den mest skyggerike plassen på tunet. Haugen med vraket never ble etter hvert stor til glede for dem som ikke bruker tennbriketter. På «torvstasjonen» ble torva skjært ut til omtrentlig like ruter og stukket ned til 6-7 cm tykkelse. Torva skulle legges i to lag. Et lag med torvsida ned mot neveren og et lag med torvsida opp. Torva ble ikke sortert som neveren, men også her måtte de vrake noen torvtuer. Hvis torvtuene inneholdt mye grus og småstein eller kvist og rot ble de lagt til side. Til mønet ble det laget til ekstra store torver, omtrent 80 cm lange. Ferdig behandlet torv ble stablet på pall. I tillegg til arbeidsstillas hadde vi satt opp et murerstillas i front av bygget. Dette ble en solid platting som vi løftet paller med torv og never opp på. Stor traktor med løfteapparat løftet pallene 4 meter. Mange dugnadsrygger ble spart for kveldslidelser på denne måten. Robin Lysdahl ledet arbeidet på ufset med dryppnese, krok og torvholdstokk. Det var kun en gruppe som arbeidet med dette, men vi sørget for at alle fikk komme opp og se nærmere etter på hvordan dette ble gjort. Nevertekkingen startet vi med den andre dagen. Med en armlengdes avstand til begge sider var det plass til 6 stykker på hver takflate. Det er mest praktisk å sitte slik på taket at man når det man tekker uten å flytte seg sideveis. Taket er også noe sårbart før det får satt seg. Når vi hadde fått lagt noen raster med never la vi en halv torve, med graset ned, for å holde neveren på plass. Første torva er halv, slik at når det andre laget med torv kommer oppå blir de liggende i forband. På denne måten fortsatte vi oppover: 3-4 raster never, en torve med graset ned og deretter en torve med graset opp en halv torvlengde nedenfor. Hele veien ble det nå lagt en berenever underst på uttoka. Bereneveren ble lagt med ca 1 tommes utstikk over vindskia og tekkeneveren ble lagt en tanke utenfor bereneveren. 5

6 I begynnelsen var kursdeltagerne usikre og spurte for annenhver never om denne var bra nok. Etterhvert steg motet og arbeidstempo. Bærerne fikk etter hvert nok å gjøre. Vi brukte et par bærere på hver side. Disse hentet never og bar torv. For hver andre eller tredje trolengde passet det å legge toppkanten av en neverrast over et mellomrom. Neveren får da sjansen til å krulle seg ned i mellomrommet og gripe ordentlig tak i troa. Nærmere toppen prøvde vi å få dette til oftere. Toppen av taket er mest utsatt for sig. Dugnadsgjengen ble gjennom dagen rotert rundt etter som hvor behovet var størst. Ved avslutning andre dag var vi omtrent halveis på taket. Taket ble tekket med presenning over natten. Tredje dag la vi ferdig taket. Avslutningen opp over mønet består av 4 lag som vekselsvis legges 1/3 over mønet og til slutt den lengste neveren over midten mønet. Steinen på uttoka ble lagt til slutt. Steinen ble lagt støtt mot forgående stein i flukt med vindskibordet. Den ble skjært på plass i det øverste torvlaget og liggende oppå det underste torvlaget. Valget av stein på uttoka i stedet for stokk kan virke noe uvanlig i dag, men gamle bilder og maleri fra Telemark viser at dette må ha vært vanlig i bruk her før. Vi valgte derfor denne varianten til Tveitloftet for vise at det ikke bare er i Setesdal man hadde stein på uttoka. Taket ble skålet inn i Cola Zero. Kursdeltagerne virket godt fornøyd. Bortsett fra et hjertesukk fra en av karene; «dette var jammen mye arbeid». Evaluering Rikelig med neversorteringen for alle i forkant av leggingen viste seg å være viktig og riktig. Det er en forutsetning for noenlunde trygg legging av tak at alle har «tatt» en del i never. Under selve tekkingen var det viktig å følge godt med på deltagerne og se at de gjorde det riktig. Det gjaldt hovedsakelig i begynnelsen. Vi unngikk så vidt en stor feil på den ene siden av taket. Vi kunne med fordel ha vært 4 erfarne, to på hver side under legging av et så stort tak. Eller vi kunne valgt å legge kun en side av gangen. Det reiser også spørsmålet; er det riktig å kjøre kurs på et så viktig tak(middelalderhus)? Kurs i taktekking kunne kanskje vært gjort på et noe mindre «verdifullt» bygg? Eidsborg, Trond Arild Pedersen fagansvarlig Karl Endre Bjerk - prosjektleder 6

7 Bilder Typiske skader hvor både torv og never har seget. Gammel never, rettekant nede. Midt i bilde er det et større felt som har seget ut. Fin og stor skjervingenever(mønenever). 7

8 Stor never ligger under flere små. Gammel tro til venstre. Brede glatte bord. De gamle borda var støtet på samme sperr på begge sider av taket. Foreløpig hadde ikke skjøten på samme sted ført til noen skader. 8