PWOM - Arbeid på sjøis

Transkript

1 Ref.id.: KS&SMS Prosedyre Side 1 av 5 1 Hensikt Denne prosedyren beskriver tiltak som skal følges når det jobbes på sjøis. Hensikten er å ivareta sikkerheten bade for personell og materiell. 2 Ansvar Det er kapteinens og toktleders ansvar å sikre at bade mannskap og toktdeltagere er kjent med og følger disse prosedyrene. Alle operasjoner ombord i fartøyet og på isen i umiddelbar nærhet som involverer fartøyets mannskap eller utstyr slik som arbeidsbåter, kraner og vinsjer er kapteinens ansvar med tanke på sikkerhet. Toktleder har sikkerhetsansvar for toktdeltagere som jobber i selvstendige grupper ute på isen. Kapteinen kan beordre alt personell som jobber på isen tilbake til fartøyet hvis utviklingen i værforhold eller isforhold kan gjøre det vanskelig å returnere til fartøyet på et senere tidspunkt eller hvis fartøyet må gjøres klart til å gå på kort varsel som en følge av utviklingen i vær/isforhold. 3 Definisjoner AIS Automatisk Identifikasjonssystem. AIS sender ut og utveksler informasjon om sin identitet, posisjon, fart, kurs, osv. over frekvenser på VHF-båndet. AIS-info kan vises på fartøyets radar, elektroniske kart eller dedikerte AIS-skjermer. EM-31 Geonics EM-31 er instrument for å måle konduktivitet i bakken og som dermed kan benyttes for å måle istykkelse. MIZ PLB Marginal Ice Zone Personal Locator Beacon. En satellittbasert nødpeilesender som oppgir posisjon og identifikasjon til bruk for redningstjenesten 4 Generelle krav Alt personell som skal jobbe på sjøis må minimum ha gjennomgått grunnleggende sjøiskurs (1/2 dag) Hver gruppe som jobber på isen skal ha en dedikert isbjørnvakt som har som hovedoppgave å overvåke omgivelsene for å oppdage isbjørn, skremme denne vekk og om nødvendig benytte skytevåpen til selvforsvar. Vakten skal ha gjennomgått skyteopplæring i regi av NP eller UNIS. Se for øvrig Polar bear safety procedures. Hver gruppe og gruppedeltager skal medbringe sambandsutstyr som beskrevet i avsnittet Samband Hver gruppe skal rapportere til bro når de forlater fartøyet og når de returnerer. Bro har ansvar for å holde et løpende regnskap for hvem som til enhver tid er ute på isen.

2 Ref.id.: KS&SMS Prosedyre Side 2 av 5 5 Vurdering av isen Ved ankomst til arbeidsområdet skald et bores tre hull gjennom isen i en trekant med 10 meters sider på minimum to steder. Antall trekanter kan økes ut fra størrelsen på arbeidsområdet. For isstasjoner som involverer mange grupper over lengre tid bør man fortrinnsvis gjennomføre flere målelinjer med EM-31 for å få en bedre oversikt over istykkelsen. Man må vurder sprekker og skrugarder med tanke på potensielle svakheter i isflaket. Oppskrudd is og snøfonner må vurderes med tanke på synsvidde og dødsoner for isbjørnvakter. Personell som utfører den første vurderingen på isen skal være iført overlevingsdrakter. En tommelfingerregel for minimum sikker istykkelse er: Til fots: >10 cm Med snøscooter eller tilsvarende tungt utstyr: > 30 cm 6 Overvåking av isen Istykkelse og kvalitet må overvåkes under hele oppholdet på isstasjonen, spesielt på våren og i den marginale iskantsonen hvor situasjonen kan endres raskt. Vakthavende offiser på bro, toktleder og de respektive gruppene ute på isen har alle et ansvar for dette. Faktorer som indikerer endringer og som bør overvåkes kan være: Istykkelse Iskvalitet Endringer i eksisterende sprekker (åpnes/lukkes) Dannelse av nye sprekker Endring i skrugarder og overskyvning av isflak Dønning (kan sprekke opp isen) Smeltevannsdammer på isen Snølast Overflatevann og oversvømming av isflak Værforandringer 7 Vurdering av vær og siktforhold Når man skal avgjøre om arbeid på isen kan iverksettes, hvor lenge man kan arbeid og tillatt distanse fra fartøyet må man også vurdere værforhold (kulde, vindavkjøling) og sikt (lysforhold, tåke, nedbør, snøfokk). Se også KS&SMS Prosedyre - PWOM - Opasjoner i lave temperaturer - Personell.

3 Ref.id.: KS&SMS Prosedyre Side 3 av 5 8 Snøscootere Snøscootere skal kun kjøres av personell som har gjennomgått NPs snøscooteropplæring eller tilsvarende. Bruk av snøscootere skal holdes på et minimum. Etablerte ruter skal benyttes mest mulig. Når scooterne ikke er i bruk over noe tid skal de heise om bord. 9 Sikkerhetsutstyr Alt personell som entrer ut på is av ukjent tykkelse skal være iført overlevingsdrakt f.eks. fortøyningspersonell og personell som skal evaluere istykkelsen. Så snart man har evaluert istykkelsen og bedømmer den som trygg, kan overlevingsdrakt erstattes av lettere flytedresser («Regattadrakt» eller tilsvarende) for å gjøre fysisk arbeid enklere. Personell i småbåter og gummibåter skal kun benytte overlevingsdrakt Alt personell ute på isen skal være iført redningsbelte med ispigger, kasteline og evt. bærbar AIS hvis nødvendig (se Bærbar AIS (Automatic Identification System) Figur 1 Redningsbelte Ekstra utstyr bør være tilgjengelig på arbeidstedene i tilfelle isen brekker opp. Dette kan være aluminiumsstiger for å komme over sprekker og bøyer eller andre oppdriftsmidler for å sikre utstyr. Alle grupper skal medbringe førstehjelpsutstyr. Grupper som jobber langt borte fra fartøyet må medbringe nødvendig ekstra utstyr slik at de kan klare seg selv i en periode dersom de blir forhindret fra å returnere til fartøyet (ekstra bekledning, mat, leirutstyr etc.) 10 Vitenskapelig utstyr og logistikkmateriell Ha et minimum av utstyr ute på isen. Alt utstyr som ikke lenger er nødvendig tas ombord ved første anledning og utstyr som ikke i øyeblikket er i bruk skal pakkes ned for rask evakuering. Sørg for at alt unødvendig utstyr er fjernet fra isen ved arbeidsdagens slutt og at gjenværende materiell er sikret mot vind og vær. Alt utstyr som settes igjen langt vekk fra fartøyet (loggere etc.) skal så langt mulig sikres slik at det holder seg flytende dersom isen sprekker opp og er mulig å finne igjen. Dette kan gjøres ved at de utstyres med flytemidler (blåser o.l.) og evt. også en AIS transponder 11 Tilbakekalling av personell Hvis situasjonen tilsier det (værforhold, isforhold, isbjørnbesøk o.l.) kan kaptein eller toktleder tilbakekalle alt personell ute på isen. Vi har to alarmnivå i slike situasjoner:

4 Ref.id.: KS&SMS Prosedyre Side 4 av RØD alarm RØD alarm vil bli signalisert med morsekoden R (en kort, en lang, en kort) med fartøyets fløyte. Det vil samtidig bli gitt alarm og evakueringsordre på VHF maritime kanal 6. Hvis RØD alarm blir iverksatt skal gruppen returnere samlet raskeste vei tilbake til fartøyet. Det er ikke tid til å samle sammen og sikre utstyret GUL alarm GUL alarm vil bli varsle på VHF maritime kanal 6. Denne alarmen vil bli benyttet når det er usikkerhet rundt situasjonen knyttet til f.eks. utvikling i vær og isforhold. Ved GUL alarm har gruppene anledning til å sikre utstyret før de returnerer til fartøyet. Gruppene forventes generelt å være om bord innen 30 minutter Oppmøteplass Alt personell som returnerer til fartøyet ved RØD eller GUL alarm skal møte i fartøyets auditorium og forbli der inntil annen order blir gitt. Ved RØD og GUL alarm er det toktleders ansvar å påse at alt personell blir gjort rede for og for å gjennomføre en debrief av hendelsen i auditoriet med alt involvert personell. 12 Samband Hver selvstendig gruppe ute på isen skal ha sambandsutstyr (VHF, UHF og evt. Iridium satellittelefon) for kommunikasjon med fartøyet og andre grupper på isen. En felles arbeidsfrekvens/kanal mellom fartøyet og gruppene skal være kunngjort og testet før arbeidet på isen starter. Fartøyet og alle grupper te på isen skal ha kontinuerlig sambandsvakt så lenge det er personell ute på isen Sambandsplan UHF Bærbar UHF benyttes primært for internkommunikasjon for fartøyets besetning. Toktdeltagere kan få tildelt håndsett i de tilfeller dette er relevant f.eks. ved lossing av utstyr ned på isen VHF Bærbar VHF er det primære kommunikasjonsutstyret mellom fartøyet og grupper ute på isen 1. Hver gruppe skal ha minst en bærbar VHF og nødvendig antall ekstra batterier. 2. Den primære arbeidsfrekvensen er VHF maritim kanal Fartøyet (vakthavende på bro) skal holde kontinuerlig lyttevakt på VHF maritim kanal 6 og kanal Hver gruppe må etablere kontakt med bro før de forlater fartøyet for å teste at sambandet fungerer og for samtidig å rapportere at de forlater fartøyet. 5. Man må forsikre seg om at alle batterier er fulladet før man forlater fartøyet. Husk å holde batteriene varm da de taper effekt i kulde.

5 Ref.id.: KS&SMS Prosedyre Side 5 av 5 6. Brukte batterier skal lades opp ved første anledning Bærbar AIS (Automatic Identification System) Alle personer som jobber utenfor synsvidde av fartøyet skal ha på seg en bærbar AIS. Det er en lomme for dette formål på redningsbeltet. AIS kan utløses i nødsituasjoner og vil gi fartøyet umiddelbart peiling og avstand fra fartøyet til AIS-transponderen Bærbar Iridium satellittelefon 1. Alle grupper som arbeider utenfor synsvidde skal medbringe minst to bærbare Iridium satellittelefoner og det nødvendige antall ekstra batterier. 2. Håndsettene skal testes før man forlater fartøyet. 3. Håndsettene må fordeles i gruppen for å minimere risken for at begge går tapt dersom personell går igjennom isen. 4. Sambandssjekk og oppdatering av posisjon til fartøyet skal gjennomføres med avtalte intervall. 5. Man må forsikre seg om at alle batterier er fulladet før man forlater fartøyet. Husk å holde batteriene varm da de taper effekt i kulde Nødpeilesender (PLB Portable Locator Beacons) 1. Alle grupper som arbeider utenfor synsvidde skal medbringe minst to nødpeilesendere. 2. Senderne må fordeles i gruppen for å minimere risken for at begge går tapt dersom personell går igjennom isen. 3. Når nødpeilesender utløses kan posisjon detekteres ved hovedredningssentralene i Bodø og Stavanger. HRS Bodø har ansvaret for koordinering av redningsaksjoner i Arktis. 4. Dersom man havner i sjøen må antennen holdes over vann for å sikre utsendelse. 13 Referanser KS&SMS Prosedyre - PWOM - Opasjoner i lave temperaturer - Personell KS&SMS Prosedyre - PWOM - Sikkerhetsprosedyrer for isbjørn