Budsjett-innst. S. nr. 11

Transkript

1 Budsjett-innst. S. nr. 11 ( ) Innstilling fra sosialkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 vedkommende Sosial- og helsedepartementet St.prp. nr. 1 ( ), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1. ( ), kap. 2600, 2650, 3661 og 5701 og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 ( ) Til Stortinget K o m it e e n fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 15 og 16 ved Stortingets vedtak 19. oktober 1999, jf. Innst. S. nr. 2 ( ). I. REGJERINGENS BUDSJETTFORSLAG Rammeområde 15 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 15 St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål Tillegg nr. 1 og 4 Utgifter 600 Sosial- og helsedepartementet (jf. kap. 3600) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v. (jf. kap. 3604) Driftsutgifter Tilskudd til frivillighetssentraler Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 3610) Driftsutgifter Forebyggende og kompetansegivende tiltak Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid, kan overføres Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (jf. kap. 3612) Driftsutgifter Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v Spesielle driftsutgifter Norges forskningsråd Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, kan overføres Tilskudd Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 3616) Driftsutgifter Krigspensjon Tilskudd, militæ re, overslagsbevilgning Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

2 6 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med T illegg nr. 1 og Tiltak for eldre Tilskudd til omsorgstjenester Styrking av geriatri, kan overføres Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner m.m Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov Tiltak for funksjonshemmede Driftsutgifter Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede Begrenset bruk av tvang Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom, kan overføres Tiltak for døvblinde Tilskudd til likemannsarbeid Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner Handlingsplan for funksjonshemmede Spesielle driftsutgifter, kan overføres Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede Tiltak for eldre og funksjonshemmede Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Norges forskningsråd Tilskudd til spesielle formål Kompetansesentra for funksjonshemmede Driftsutgifter Kompetansesystem for autister Kompetansesentra m.m Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3700) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Forskning og forsøksvirksomhet Spesielle driftsutgifter Norges forskningsråd Nemnd for bioteknologi Driftsutgifter Helsetjenesten for innsatte i fengsel Driftsutgifter, kan nyttes under post Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan nyttes under post Giftinformasjonssentralen (jf. kap. 3704) Driftsutgifter Kursvirksomhet og stipendier Rekruttering m.m. av helsepersonell Utdanningstiltak, turnustjeneste m.m Bedriftsintern utdanning m.v Tilskudd til kurs og stipendier til personell innen helsevesenet m.m Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 3710) Driftsutgifter Formidlingsvirksomhet Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

3 Kap. Post Formål Budsjett-innst. S. nr St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 og Statens helseundersøkelser (jf. kap. 3712) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (jf. kap. 3713) Driftsutgifter Statens tobakksskaderåd (jf. kap. 3714) Driftsutgifter Statens strålevern (jf. kap. 3715) Driftsutgifter Kreftregisteret (jf. kap. 3716) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Rehabilitering Spesielle driftsutgifter Rehabilitering Helsefremmende og forebyggende arbeid Driftsutgifter Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren, kan overføres Norges forskningsråd Handlingsplan mot selvmord, kan overføres Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien og smittevern, kan overføres Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap m.v Stiftelsen AAN- Alternativ til abort i Norge Fylkeskommunenes helsetjeneste Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v Tilskudd til regionsykehus Refusjon godkjente kapitalutgifter Tilskudd til utstyr på sykehus, kan overføres Helseregionale og andre samarbeidstiltak, kan overføres Andre tilskudd Rikshospitalet Statstilskudd Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger Driftsutgifter Det norske Radiumhospital Statstilskudd Statens senter for epilepsi (jf. kap. 3735) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Barnesykehus (jf. kap. 3737) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Helsetjenesten på Svalbard (jf. kap. 3738) Driftsutgifter Andre utgifter (jf. kap. 3739) Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post Norges forskingsråd Tilskudd til helsepersonellbemanning i luftambulansetjenesten Tilskudd til driftsavtaler Tilskudd til RIT 2000, kan overføres Kreftbehandling m.m., kan overføres, kan nyttes under post

4 8 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med T illegg nr. 1 og 4 66 Mammografiscreening Behandlingsreiser til utlandet Tilskudd til Norsk Pasientforening m. fl Tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning Reiseutgifter, turnuskandidater Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter Driftsutgifter Tilskudd Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern Spesielle driftsutgifter Utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres, kan nyttes under post Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger, kan overføres Tilskudd til psykiatri i kommuner Tilskudd til styrking av psykisk helsevern i fylkene Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne, kan overføres, kan nyttes under post Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom, kan overføres, kan nyttes under post Tilskudd til forskning, videre- og etterutdanning, kan overføres, kan nyttes under post Tilskudd til Modum bads nervesanatorium Statens legemiddelkontroll (jf. kap og 5578) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Apotekvesenet (jf. kap og 5577) Tilskudd til apotek Helse- og sosial beredskap Driftsutgifter Statens forretningsdrift 2480 Rikshospitalets apotek (jf. kap og 5603) Driftsresultat: Driftsinntekter Driftsutgifter Renter Avskrivninger Radiumhospitalets apotek (jf. kap og 5603) Driftsresultat: Driftsinntekter Driftsutgifter Renter Avskrivninger Sum utgifter rammeområde Inntekter 3600 Sosial- og helsedepartementet (jf. kap. 600) Salg av publikasjoner m.v Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 610) Salgs- og leieinntekter Gebyrinntekter Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (jf. kap. 612) Oppdragsinntekter Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 616) Salgs- og leieinntekter Refusjon fra fylkeskommuner

5 Kap. Post Formål Budsjett-innst. S. nr St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 og Sykepenger Refusjon fra folketrygden Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 700) Refusjon av kontrollutgifter Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 710) Salgs- og leieinntekter Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 711) Diverse lønnsinntekter Statens helseundersøkelser (jf. kap. 712) Salgs- og leieinntekter Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (jf. kap. 713) Salgs- og leieinntekter Statens tobakkskaderåd (jf. kap. 714) Salgs- og leieinntekter Statens strålevern (jf. kap. 715) Salgs- og leieinntekter Kreftregisteret (jf. kap. 716) Oppdragsinntekter Statens senter for epilepsi (jf. kap. 735) Salgs- og leieinntekter Refusjon fra fylkeskommuner Barnesykehus (jf. kap. 737) Salgs- og leieinntekter Refusjon fra fylkeskommuner Helsetjenesten på Svalbard (jf. kap. 738) Salgs- og leieinntekter Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739) Egenandeler Diverse inntekter Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 750) Gebyrinntekter Apotekvesenet (jf. kap. 751) Tilbakebetaling av lån Skatter og avgifter 5527 Vinmonopolavgiften m.m Gebyr på statlige skjenkebevillinger Vinmonopolavgiften Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap og 751) Avgift Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750) Registreringsavgift Kontrollavgift Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde

6 10 Budsjett-innst. S. nr Rammeområde 16 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 16 St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål Tillegg. nr. 1 og 4 Utgifter Folketrygden 2600 Trygdeetaten Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Norges forskningsråd Tilskudd til Nasjonalhjelpens kuratorvirksomhet m.v Trygderetten Driftsutgifter Klagenemnd for utenlandsbehandling Sykepenger Sykepenger for arbeidstakere m.v., overslagsbevilgning Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning Uførhet Grunnpensjon, overslagsbevilgning Tilleggspensjon, overslagsbevilgning Særtillegg, overslagsbevilgning Grunnstønad, overslagsbevilgning Hjelpestønad, overslagsbevilgning Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning Pensjoner, overslagsbevilgning Medisinsk rehabilitering m.v Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning Rehabiliteringspenger i påvente av attføring, overslagsbevilgning Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning Attføringshjelp Tilskudd til biler Bedring av funksjonsevnen, tekniske hjelpemidler Bedring av funksjonsevnen, andre formål Høreapparater Alderdom Grunnpensjon, overslagsbevilgning Tilleggspensjon, overslagsbevilgning Ventetillegg, overslagsbevilgning Særtillegg, overslagsbevilgning Etterlattepensjonister Grunnpensjon, overslagsbevilgning Tilleggspensjon, overslagsbevilgning Særtillegg, overslagsbevilgning Utdanningsstønad Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) Overgangsstønad, overslagsbevilgning Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning Utdanningsstønad Stønad til flytting for å komme i arbeid Forskuttering av underholdsbidrag

7 Budsjett-innst. S. nr St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål Tillegg. nr. 1 og Gravferdsstønad Gravferdsstønad, overslagsbevilgning Diverse overføringer m.v Andre utgifter Refundert avgift m.v Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v Refusjon spesialisthjelp Refusjon psykologhjelp Refusjon tannlegehjelp Sykestønadsutgifter i utlandet Tilskudd til Glittreklinikken m.fl Opptreningsinstitusjoner Private laboratorier og røntgeninstitutt Pasienter fra gjensidighetsland m.v Tilskudd til Beitostølen, m.fl Syketransport m.v Skyssvederlag for leger m.v Luftambulansetransport Kiropraktorbehandling Logopedisk behandling Syketransport Oppholdsutgifter Medisiner m.v Legemidler Sykepleieartikler Ortopediske hjelpemidler, m.v Refusjon av egenbetaling Refusjon av egenbetaling Helsetjeneste i kommunene Tilskudd til fastlønnsordning allmennleger, kan nyttes under post Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post Refusjon allmennlegehjelp, kan nyttes under post Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post Andre helsetiltak Bidrag, lokalt Sykebehandling i utlandet Sum utgifter rammeområde Inntekter Folketrygden 5701 Diverse inntekter Administrasjonsvederlag Diverse inntekter Hjelpemiddelsentraler m.m Refusjon ved trafikkskade Refusjon ved yrkesskade Refusjon fra bidragspliktige Refusjon medisinsk behandling Refusjon overskytende bidrag Renter Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde

8 12 Budsjett-innst. S. nr Rammeområde 15 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 15 St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål T illegg nr. 1 og 4 Utgifter 600 Sosial- og helsedepartementet (jf. kap. 3600) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v. (jf. kap. 3604) Driftsutgifter Tilskudd til frivillighetssentraler Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 3610) Driftsutgifter Forebyggende og kompetansegivende tiltak Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid, kan overføres Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (jf. kap. 3612) Driftsutgifter Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v Spesielle driftsutgifter Norges forskningsråd Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, kan overføres Tilskudd Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 3616) Driftsutgifter Krigspensjon Tilskudd, militære, overslagsbevilgning Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning Tiltak for eldre Tilskudd til omsorgstjenester Styrking av geriatri, kan overføres Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner m.m Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov Tiltak for funksjonshemmede Driftsutgifter Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede Begrenset bruk av tvang Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom, kan overføres Tiltak for døvblinde Tilskudd til likemannsarbeid Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner Handlingsplan for funksjonshemmede Spesielle driftsutgifter, kan overføres Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede Tiltak for eldre og funksjonshemmede Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Norges forskningsråd Tilskudd til spesielle formål Kompetansesentra for funksjonshemmede Driftsutgifter Kompetansesystem for autister

9 Budsjett-innst. S. nr St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål Tillegg nr. 1 og 4 70 Kompetansesentra m.m Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3700) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Forskning og forsøksvirksomhet Spesielle driftsutgifter Norges forskningsråd Nemnd for bioteknologi Driftsutgifter Helsetjenesten for innsatte i fengsel Driftsutgifter, kan nyttes under post Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan nyttes under post Giftinformasjonssentralen (jf. kap. 3704) Driftsutgifter Kursvirksomhet og stipendier Rekruttering m.m. av helsepersonell Utdanningstiltak, turnustjeneste m.m Bedriftsintern utdanning m.v Tilskudd til kurs og stipendier til personell innen helsevesenet m.m Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 3710) Driftsutgifter Formidlingsvirksomhet Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Statens helseundersøkelser (jf. kap. 3712) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (jf. kap. 3713) Driftsutgifter Statens tobakksskaderåd (jf. kap. 3714) Driftsutgifter Statens strålevern (jf. kap. 3715) Driftsutgifter Kreftregisteret (jf. kap. 3716) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Rehabilitering Spesielle driftsutgifter Rehabilitering Helsefremmende og forebyggende arbeid Driftsutgifter Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren, kan overføres Norges forskningsråd Handlingsplan mot selvmord, kan overføres Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien og smittevern, kan overføres Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap m.v Stiftelsen AAN- Alternativ til abort i Norge Fylkeskommunenes helsetjeneste Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v

10 14 Budsjett-innst. S. nr St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål T illegg nr. 1 og 4 62 Tilskudd til regionsykehus Refusjon godkjente kapitalutgifter Tilskudd til utstyr på sykehus, kan overføres Helseregionale og andre samarbeidstiltak, kan overføres Andre tilskudd Rikshospitalet Statstilskudd Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger Driftsutgifter Det norske Radiumhospital Statstilskudd Statens senter for epilepsi (jf. kap. 3735) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Barnesykehus (jf. kap. 3737) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Helsetjenesten på Svalbard (jf. kap. 3738) Driftsutgifter Andre utgifter (jf. kap. 3739) Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post Norges forskingsråd Tilskudd til helsepersonellbemanning i luftambulansetjenesten Tilskudd til driftsavtaler Tilskudd til RIT 2000, kan overføres Kreftbehandling m.m., kan overføres, kan nyttes under post Mammografiscreening Behandlingsreiser til utlandet Tilskudd til Norsk Pasientforening m. fl Tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning Reiseutgifter, turnuskandidater Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter Driftsutgifter Tilskudd Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern Spesielle driftsutgifter Utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres, kan nyttes under post Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger, kan overføres Tilskudd til psykiatri i kommuner Tilskudd til styrking av psykisk helsevern i fylkene Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne, kan overføres, kan nyttes under post Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom, kan overføres, kan nyttes under post Tilskudd til forskning, videre- og etterutdanning, kan overføres, kan nyttes under post Tilskudd til Modum bads nervesanatorium Statens legemiddelkontroll (jf. kap og 5578) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Apotekvesenet (jf. kap og 5577) Tilskudd til apotek Helse- og sosial beredskap Driftsutgifter Statens forretningsdrift 2480 Rikshospitalets apotek (jf. kap og 5603)... 0

11 Kap. Post Formål Budsjett-innst. S. nr St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 og 4 24 Driftsresultat: Driftsinntekter Driftsutgifter Renter Avskrivninger Radiumhospitalets apotek (jf. kap og 5603) Driftsresultat: Driftsinntekter Driftsutgifter Renter Avskrivninger Sum utgifter rammeområde Inntekter 3600 Sosial- og helsedepartementet (jf. kap. 600) Salg av publikasjoner m.v Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 610) Salgs- og leieinntekter Gebyrinntekter Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (jf. kap. 612) Oppdragsinntekter Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 616) Salgs- og leieinntekter Refusjon fra fylkeskommuner Sykepenger Refusjon fra folketrygden Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 700) Refusjon av kontrollutgifter Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 710) Salgs- og leieinntekter Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 711) Diverse lønnsinntekter Statens helseundersøkelser (jf. kap. 712) Salgs- og leieinntekter Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (jf. kap. 713) Salgs- og leieinntekter Statens tobakkskaderåd (jf. kap. 714) Salgs- og leieinntekter Statens strålevern (jf. kap. 715) Salgs- og leieinntekter Kreftregisteret (jf. kap. 716) Oppdragsinntekter Statens senter for epilepsi (jf. kap. 735) Salgs- og leieinntekter Refusjon fra fylkeskommuner Barnesykehus (jf. kap. 737) Salgs- og leieinntekter Refusjon fra fylkeskommuner Helsetjenesten på Svalbard (jf. kap. 738) Salgs- og leieinntekter Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739) Egenandeler Diverse inntekter Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 750)

12 16 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med T illegg nr. 1 og 4 2 Gebyrinntekter Apotekvesenet (jf. kap. 751) Tilbakebetaling av lån Skatter og avgifter 5527 Vinmonopolavgiften m.m Gebyr på statlige skjenkebevillinger Vinmonopolavgiften Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap og 751) Avgift Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750) Registreringsavgift Kontrollavgift Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde

13 Budsjett-innst. S. nr Rammeområde 16 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 16 St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål Tillegg. nr. 1 og 4 Utgifter Folketrygden 2600 Trygdeetaten Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Norges forskningsråd Tilskudd til Nasjonalhjelpens kuratorvirksomhet m.v Trygderetten Driftsutgifter Klagenemnd for utenlandsbehandling Sykepenger Sykepenger for arbeidstakere m.v., overslagsbevilgning Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning Uførhet Grunnpensjon, overslagsbevilgning Tilleggspensjon, overslagsbevilgning Særtillegg, overslagsbevilgning Grunnstønad, overslagsbevilgning Hjelpestønad, overslagsbevilgning Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning Pensjoner, overslagsbevilgning Medisinsk rehabilitering m.v Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning Rehabiliteringspenger i påvente av attføring, overslagsbevilgning Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning Attføringshjelp Tilskudd til biler Bedring av funksjonsevnen, tekniske hjelpemidler Bedring av funksjonsevnen, andre formål Høreapparater Alderdom Grunnpensjon, overslagsbevilgning Tilleggspensjon, overslagsbevilgning Ventetillegg, overslagsbevilgning Særtillegg, overslagsbevilgning Etterlattepensjonister

14 18 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg. nr. 1 og 4 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning Tilleggspensjon, overslagsbevilgning Særtillegg, overslagsbevilgning Utdanningsstønad Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) Overgangsstønad, overslagsbevilgning Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning Utdanningsstønad Stønad til flytting for å komme i arbeid Forskuttering av underholdsbidrag Gravferdsstønad Gravferdsstønad, overslagsbevilgning Diverse overføringer m.v Andre utgifter Refundert avgift m.v Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v Refusjon spesialisthjelp Refusjon psykologhjelp Refusjon tannlegehjelp Sykestønadsutgifter i utlandet Tilskudd til Glittreklinikken m.fl Opptreningsinstitusjoner Private laboratorier og røntgeninstitutt Pasienter fra gjensidighetsland m.v Tilskudd til Beitostølen, m.fl Syketransport m.v Skyssvederlag for leger m.v Luftambulansetransport Kiropraktorbehandling Logopedisk behandling Syketransport Oppholdsutgifter Medisiner m.v Legemidler Sykepleieartikler Ortopediske hjelpemidler, m.v Refusjon av egenbetaling Refusjon av egenbetaling Helsetjeneste i kommunene Tilskudd til fastlønnsordning allmennleger, kan nyttes under post Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post Refusjon allmennlegehjelp, kan nyttes under post Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post Andre helsetiltak Bidrag, lokalt Sykebehandling i utlandet Sum utgifter rammeområde Inntekter Folketrygden

15 Kap. Post Formål Budsjett-innst. S. nr St.prp. nr. 1 med Tillegg. nr. 1 og Diverse inntekter Administrasjonsvederlag Diverse inntekter Hjelpemiddelsentraler m.m Refusjon ved trafikkskade Refusjon ved yrkesskade Refusjon fra bidragspliktige Refusjon medisinsk behandling Refusjon overskytende bidrag Renter Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde II. STORTINGETS VEDTAK O M lag 3,8 pst., eller ca. 6,6 mrd. kroner, hvorav veksten i BUDSJETTRAMMER sykepenger utgjør knapt 1,0 mrd. kroner. Utgiftene til uførepensjon er anslått å øke med om lag 1,6 mrd. kroner. Blant de største postene i trygdebudsjettet ellers K o m it e e n har ved Stortingets vedtak 19. oktober 1999 fått tildelt rammeområdene 15 og 16, jf. Innst. S. viser utgiftene til alderspensjoner en økning på om lag nr. 2 ( ). Ved vedtak i Stortinget 26. november 1999 er netto utgiftsramme for rammeområde mill. kroner, rehabiliteringspenger om lag 220 mill. kroner, tekniske hjelpemidler om lag 350 mill. endelig fastsatt til kr , og for rammeområde 16 er netto utgiftsramme endelig fastsatt til kr 147 kroner, legemidler om lag 390 mill. kroner og sykepleieartikler om lag 90 mill. kroner , jf. Budsjett-innst. S. I ( ). De Veksten i budsjettet for 2000 vil i forhold til anslag framsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på på regnskap for 1999 være noe mindre på grunn av tilleggsbevilgninger og endrede anslag for 1999 bl.a. disse vedtak om rammenes størrelse, jf. Stortingets forretningsorden 19. økte utgifter til innsatsstyrt finansiering av sykehusene. Komiteens generelle merknader III. GENERELT Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Sosial- og helsedepartementets samlede budsjettforslag for 2000 er etter St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1999- Kristoffersen, Skogholt og Øyangen, 2000) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 ( ) på medlemmene fra Fremskrittspartiet, 179,8 mrd. kroner. Dette svarer til om lag 14,8 pst. av lederen Alvheim og Nesvik, medlemmene forventet brutto nasjonalprodukt for Folketrygdens utgifter utgjør om lag 85 pst. av de samlede utgif- Duesund, medlemmene fra Høyre, Høegh fra Kriste lig Folkeparti, Næss og Woie tene i Sosial- og helsedepartementets budsjett. og Sjøli, medlemmet fra Senterpartiet, Budsjettforslaget innebærer en vekst på 6,8 pst. sammenliknet med vedtatt budsjett for 1999 målt i løpende V e n st r e p a r ti, B a ll o, minner om at det var Stor- Gløtvold, og medlemmet fra Sosialistisk priser, eller ca. 11,5 mrd. kroner. Utgiftene til folketrygden øker med om lag 8,9 mrd. kroner. Om lag 3,5 om å be Regjeringen legge frem en stortingsmelding tingets vedtak i forbindelse med Trontaledebatten 1996 mrd. kroner av denne veksten skyldes økt grunnbeløp i med en plan for full sykehjemsdekning basert på enerom for dem som ønsker det, som førte til at regjerin- folketrygden fra 1. mai Når en korrigerer for virkningen av forventet pris- og gen Jagland la frem Handlingsplan for eldreomsorgen lønnsvekst fra 1999 til 2000 og enkelte tekniske forhold, innebærer budsjettforslaget en utgiftsvekst på om av Eldremeldingen medførte blant annet at (St.meld. nr. 50 ( )). Stortingets behandling Regjerin-

16 20 Budsjett-innst. S. nr gens forslag til investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger ble økt fra til kroner for sykehjem og fra til kroner for omsorgsboliger. K om i te e n minner også om at det er stortingsvedtak som ligger til grunn for at ulike regjeringer har lagt frem viktige reformforslag på helseområdet blant annet innsatsstyrt finansiering og en nasjonal kreftplan. Generelle merknader fra Arbeiderpartiet Rammeområde 15 Komiteens medlemmer fra Arbeiderparti e t understreker målet om at alle innbyggere skal sikres et godt og likeverdig tilbud om behandling og pleie- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, bosted, inntekt og sosial bakgrunn. D i ss e m e d le mm e r mener målsettingene om effektivitet og likeverdighet best sikres gjennom et sterkt offentlig helsevesen. D i ss e m e d le mm e r vil særlig trekke fram nødvendigheten av å utvikle bedre samarbeid og funksjonsfordeling i helseregionene og bedre organisering av sykehusene. D is se me d le m m e r legger vekt på en velfungerende og solid primærhelsetjeneste, og ser fram til innføring av fastlegeordningen. Disse medle mmer ser med bekymring på det store gjennomtrekk av leger i utkantkommuner og ber Regjeringen prioritere arbeidet med å sikre en mer stabil legedekning i distriktene. D is se me d le m m e r følger også i budsjettet for 2000 opp den satsningen på eldreomsorg og helse som regjeringen Jagland la opp til, og som Arbeiderpartiet gikk til valg på i D i s se m e d le mm e r vil understreke sin støtte til den foreslåtte gjennomføring av reformer og handlingsplaner innenfor bl.a. kreft, psykiatri, sykehusutstyr, fastelegeordning og rekruttering av pleie- og omsorgspersonell. D is se me dl e m m e r vil videre vise til at forliket mellom Arbeiderpartiet og Regjeringen innebærer et kommuneøkonomisk opplegg som setter kommunene og fylkeskommunene i bedre stand til å forbedre tjenestetilbudet innen eldreomsorg og helsevesen. D i ss e m e d le m m e r vil særlig understreke viktigheten av årlig pris- og kostnadsjustering av funksjonstilskuddet til regionsykehusene. Dette er nødvendig for å sette institusjonene i bedre stand til å oppfylle oppgavene når det gjelder behandling av særlig tunge pasienter og utdannings- og forskningsvirksomheten. D is se me dl e m m e r viser til at bevilgningene til de somatiske sykehusene har økt hvert eneste år på 90- tallet, og at driftsutgiftene nå utgjør om lag 27 mrd. kroner på årsbasis. D is s e m e d l e m me r mener dette har vært en helt nødvendig prioritering, og viser til at behandlingskapasiteten har økt betydelig. D is se m e d le m m e r vil likevel vise til "SAMDATA sykehus 3/99" som viser at produktiviteten, målt som behandlede pasienter pr. legeårsverk, stadig har blitt forverret på 90-tallet, og mener R egjeringen må fokusere sterkere på omorganisering, effektiviseringstiltak og samarbeidstiltak som kan bidra til å øke produktiviteten til beste for norske pasienter. D i ss e m e d le m m e r vil vise til at det etter budsjettforliket har blitt kjent at regionsykehusene opplever en ytterst vanskelig økonomisk situasjon. Etter henvendelser fra fylkeskommunene i den senere tid synes det som den økonomiske situasjonen også for de øvrige sykehusene er svært vanskelig, bl.a. som følge av Regjeringens forslag om redusert enhetspris på DRG. D i ss e m e d le m m e r vil be Regjeringen følge situasjonen nøye, og hvis situasjonen krever det, komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 eller tidligere for å forhindre reduksjon i aktiviteten som kan ramme pasientene. D i s se me d le m m e r vil også be Helseministeren redegjøre for Stortinget om sykehusenes økonomiske situasjon og nødvendige tiltak. D i ss e m e d le mm e r viser til at norsk helsevesen har vært gjenstand for en rekke reformer på 90-tallet, som innføring av innsatsstyrt finansiering, behandlingsgaranti, helseregioner og fritt sykehusvalg. Fokuseringen på fristilling og fritt sykehusvalg og en økt innsatsstyrt finansiering av sykehusene innebærer et behov for en helhetlig vurdering av hvordan de ulike reformene virker i samspill, og hvordan nasjonale helsemålsettinger som likeverdig helsetilbud for geografiske regioner og forskjellige pasientgrupper blir ivaretatt. D i s se m e d l e m m e r vil i den forbindelse advare mot konsekvensene av å innføre A/S-formen ved sykehus under dagens helsesystem. D i ss e m ed l em m er er bekymret for situasjonen innen medisinsk forskning i Norge. Norge ligger lavt i forhold til resten av OECD når det gjelder forskningsmidler pr. capita, og våre naboland bruker eksempelvis to til tre ganger så mye på medisinsk forskning som Norge. D is se m e d le m m e r vil vise til flertallsvedtaket fra finanskomiteen i 1998 om å etablere et statlig forskningsfond, og mener dette kan legge grunnlaget for en opptrappingsplan for medisinsk forskning i Norge. D is s e m e d l e m me r vil derfor be Regjeringen følge opp dette viktige arbeidet som vil være av meget stor betydning for norske pasienter og helsevesen. Rammeområde 16 D i ss e m e d l e m me r vil understreke målet om rettferdig fordeling av godene og utjevning av levekår. D is se m e d le mm e r vil bruke både sosialpolitiske og økonomiske virkemidler for å nå målsettingen. D isse medlemme r mener kombinasjonen av generell offentlig tjenestebygging, et utjevnende skattesystem og målrettede tiltak i forhold til de som har dårligst levekår, er best egnet til å oppnå rettferdig fordeling. D is s e me d le m m e r viser til at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Regjeringen gjennom en betydelig skattemessig omfordeling legger grunnlaget for et videre arbeid for utjevning av levekår. D i ss e m e d le m m e r viser til at folketrygden er en grunnstein i det norske velferdssamfunnet. D i ss e

17 Budsjett-innst. S. nr me d lem m er vil understreke betydningen av at folketrygden er slik innrettet at den sikrer alle økonomisk grunntrygghet, samtidig som den skal sikre arbeidstakere en framtidig pensjon som gjør det mulig å opprettholde tidligere levestandard. D is s e m e d le m m e r mener det er viktig at begge målsettingene også for framtiden ivaretas gjennom folketrygden, da dette er en vesentlig forutsetning for folks oppslutning og tillit. D is s e m e d l e m m e r vil derfor advare mot tiltak som reduserer verdien av tilleggspensjoner opparbeidet gjennom yrkesaktivitet, og som innebærer utvikling i retning av et flatt pensjonssystem. D i ss e m e d l e m m e r viser til at organisasjonene hevder at det de siste årene har oppstått et etterslep i reguleringen av grunnbeløpet, og vil understreke viktigheten av at Regjeringen kommer fram til retningslinjer for regulering av grunnbeløpet som sikrer at pensjonister og trygdede for framtiden får en inntektsutvikling om lag på linje med de lønnstakere det er naturlig å sammenlikne seg med. D i ss e m e d le m m e r viser til at inntektsgrensen for rett til sykepenger fra folketrygden i det borgerlige budsjettforliket for 1999 ble økt fra kroner til kroner. Vedtaket medførte at arbeidstakere mistet retten til sykepenger fra folketrygden, hvorav et stort flertall er deltidsarbeidende kvinner. D is s e m e d l e m me r er fornøyd med at forliket mellom Arbeiderpartiet og Regjeringen innebærer at det usosiale vedtaket gjøres om med virkning fra 1. januar Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet Komiteens medlemmer fra Kristelig Fo lk e p a r ti o g Se n t e r p a r ti e t viser til at det er Regjeringens mål å sette mennesket i sentrum og ta utgangspunkt i respekten for den enkeltes menneskeverd, omsorg for alle og en ansvarlig ressursforvaltning. Helse- og sosialpolitikken skal ha som mål å trygge et menneskeverdig liv uavhengig av livsfase og den enkeltes forutsetninger. D is se m e d le m m e r viser videre til at Regjeringen vil motvirke forhold som gir ulikhet i levekår og legge forholdene til rette for at den enkelte skal ha mulighet til å ta ansvar for seg selv og andre. D i ss e m e d l e m me r slutter seg til Regjeringens mål om at det norske velferdssamfunnet skal gi likeverdige helse- og sosialtjenester for alle uansett bosted og økonomiske forutsetninger. D is s e m e d le m m e r er enig med Regjeringen i at helse- og sosialpolitikken skal baseres på grunnleggende verdier som økonomisk og sosial trygghet, felles finansiering og rettferdig fordeling av rettigheter og plikter. D i ss e m e d le m m e r er fornøyd med at Regjeringen innenfor den nøytrale budsjettpolitikken som det legges opp til i 2000, prioriterer opptrapping av helsetilbud på de mest forsømte områder: psykiatri, kreft, utstyr til sykehusene og en videreutbygging av eldreomsorgen. D is s e me dl e m m e r vil peke på at behovet for helsetjenester vil øke i årene framover etter hvert som det blir stadig flere i de eldste aldersgruppene. D is s e m e d l e m me r vil understreke at det er viktig at man gjennom satsningen innen helse og eldreomsorg ikke bare sikrer økte ressurser, men at det også satses på at eksisterende ressurser brukes på en effektiv måte. D is s e m e d le mm e r vil understreke at det er et viktig å satse på å styrke den lindrende behandlingen og gi aktiv livshjelp til uhelbredelig syke og døende. D is s e m e d l e m m e r vil peke på at som en forberedelse til gjennomføringen av fastlegeordningen fra 1. januar 2001 forsterkes innsatsen for en bedre legedekning i distriktskommunene. D i ss e m e dl e m m e r har merket seg at Regjeringens langsiktige strategi for å sikre stabilitet i legedekningen er å øke tilgangen på leger og stramt fordele legestillingene. D is s e m e d le m m e r slutter seg til at gjennomføringen at Stortingets vedtatte handlingsplan for eldreomsorg er et viktig satsningsområde. D is s e m e d - l e m m e r har merket seg at satsningen er i rute når det gjelder økning i antall årsverk og nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. D is se m e d l e m me r er kjent med at enkelte kommuner har hatt problemer med å øke eldresatsingen slik at de kunne få tildelt de øremerkede midlene. D isse medlemmer er derfor glad for at det på nåværende tidspunkt kun er 6 kommuner som ikke har mottatt de øremerkede driftsmidlene fra staten. D is s e m e d le mm e r vil vise til at i 1999 mottok vel 1,4 millioner mennesker stønader fra folketrygden. Vel av disse var alderspensjonister. Dis s e m e d l e m me r ser det som viktig at R egjeringen holder fast på at folketrygden skal være det bærende element i vårt samlede sosiale sikringssystem. D is s e m e d l e m me r vil peke på at folketrygden gir økonomisk trygghet og bidrar til både sosial omfordeling og omfordeling innenfor den enkeltes livsløp. Disse m e d l e m me r vil understreke at det er viktig at trygdeordningene vurderes i forhold til formålene, behovene og samfunnsutviklingen. D is s e me dl e m m e r vil vise til at Regjeringen i juni i 1999 la fram Utjamningsmeldingen som gir en bred gjennomgang av forskjell i levekår. Meldingen viser at enkelte grupper kan ha dårlig økonomi over lengre tid som en følge av at de faller utenfor arbeidsliv og trygdeordninger. D i s se me dl e m m e r ser det som positivt at Regjeringen er opptatt med å gjøre det sosiale sikkerhetsnettet mer finmasket. D is s e me d le m m e r vil peke på at rekruttering av tilstrekkelig og riktig kvalifisert arbeidskraft er helt nødvendig dersom helsereformene og eldresatsingen skal kunne gjennomføres. D i ss e me dl e m m e r ser det derfor som viktig at bevilgningen til handlingspla-

18 22 Budsjett-innst. S. nr nen for helse- og sosialpersonell øker med 42 mill. kroner til 402 mill. kroner D is se m e d le mm e r mener at psykisk helsevern gjennom mange år har vært et forsømt område og at der derfor er viktig at det tas et krafttak for psykiatrien. D i ss e m e d le mm e r vil vise til at 2000 er det andre året i den åtteårige opptrappingsplanen for psykiatrien som innebærer at det i løpet av disse 8 årene skal bruke 24 mrd. kroner mer til psykisk helsevern. D is se m e d le m m e r ser det som viktig at alle kommunene og fylkeskommunene utarbeider planer for psykiatrisatsingen. D i ss e m e d le m me r vil vise til at det i 2000 bevilges 408 mill. kroner mer til psykisk helsevern enn i 1999 og at dette innebæ rer at de øremerkede bevilgningene til psykiatri er på mill. kroner. D is se m e d l e m me r vil vise til at nasjonal kreftplan har tre hovedmål: å redusere antall krefttilfeller, øke muligheten for helbredelse ved tidlig diagnose og øke behandlingskapasiteten. D is s e m e d le mm e r vil vise til at mammografiscreening er planlagt utvidet til landsdekkende tilbud for kvinner i alderen år. Innen 2003 skal tidlig diagnose ved masseundersøkelser og utbygging av tiltak for påvisning av arvelig kreft gi et bedre system for tidlig diagnose og derved redusere dødeligheten ved kreft. D is s e m e d le m- m e r ser det som viktig at den nasjonale strålekapasiteten bygges opp tilstrekkelig kapasitet. D i ss e me d- le mm e r vil vise til at det satses på utdanning og videreutdanning, og har merket seg at man satser på i 2003 å ha utdannet tilstrekkelig helsepersonell innenfor kreftbehandlingen. D i ss e m e d l e m me r vil vise til at det i 200 bevilges 346 mill. kroner til nasjonal kreftplan. Dette er 150 mill. kroner mer enn i D is se m e d le m me r vil vise til at det er vedtatt en 5-årig plan for å bedre utstyrssituasjonen i norske sykehus. D i ss e m e d l e m me r vil peke på at denne satsningen skal gjøres felles av fylkeskommunene og staten. For 2000 er det bevilget 795 mill. kroner som er 500 mill. kroner mer enn i D is se m e d l e m m e r ser det som meget positivt at innsatsstyrt finansiering av somatiske sykehus er omgjort til overslagsbevilgning, og at Regjeringen også tar sikte på at poliklinikktilskuddet blir en overslagsbevilgning. D is se m e d l e m me r slutter seg til Regjeringens endringer i beregninger av krypgrensen ved at 1998 benyttes som basisår og at taket fastsette til 2 pst. av det nye grunnlaget. D is se m e d le m m e r er bekymret over utviklingen som fortsatt viser økt misbruk av rusmidler. D is se m e dl e m m e r ser det derfor som positivt at Regjeringen forslår å øke bevilgningene med 33 mill. kroner i forhold til D is s e m e d le m m e r har merket seg at det blant annet legges økt vekt på å utvikle etterverntiltak, helsetilbud til de mest utsatte misbrukerne og metadonassistert rehabilitering. D i ss e m e d le mm e r ser det som meget positivt at bevilgningene til brukerstyrt personlig assistanse øker med 10 mill. kroner til 45 mill. kroner. D is s e m e d - l em m er mener at brukerstyrt personlig assistanse er et meget godt hjelpetiltak for personer med omfattende hjelpebehov ved at den funksjonshemmede selv kan får definere sine egne behov for hjelp. D is s e m e d - l e m m e r vil peke på at dette gir rom for at ca. 200 nye brukere i D i ss e m e d le mm e r vil vise til at Regjeringen i egen lovproposisjon har fremmet forslag om å endre sosialtjenesteloven slik at kommunene får plikt til å etablere ordningen med brukerstyrt personlig assistent på linje med andre sosiale tjenester. Generelle merknader fra Fremskrittspartiet Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r ti e t viser innledningsvis til at Fremskrittspartiet fortsatt mener at det er behovet for prioriterte helse- og omsorgstjenester som skal styre ressurstilgangen til dette samfunnsområdet. Fremskrittspartiet betrakter helse og omsorg som de viktigste offentlige oppgaver som må prioriteres foran andre samfunnsoppgaver. Problemene i norsk helsevesen med manglende behandlingskapasitet og voksende helsekøer samt store forskjeller i eldreomsorgen, mener d is se m e d - l e m m e r i hovedsak skyldes følgende forhold: desentralisert sykehusdrift og avleggs finansieringsform for knappe ressurser til helse og omsorg manglende fristilling av offentlige sykehus, som gir som resultat dårlig intern organisering og ineffektiv drift kobling mellom bestiller av helsetjenester og produsent av helsetjenester De vesentligste endringer som bør skje i henhold til Fremskrittspartiets helse- og omsorgspolitikk er som følger: Det må etableres et statlig, enhetlig ansvar for helse og omsorg inkludert enhetlig finansieringsform.