2030 NORGE I TUSEN ÅR»?

Transkript

1 Til: Nettverket for fylkeskulturdirektørene v/ Per Morten Ekerhovd Fra: Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) Notat: «Nasjonaljubileet 2030 NORGE I TUSEN ÅR» Dato: Bakgrunn I 2030 står Norge overfor et nasjonaljubileum. Mange steder i Norge har i den anledning uttrykt ønske om et samarbeid. Statsbudsjettet 2017 slår fast at Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) har et særskilt ansvar i forberedelsen av jubileet. (Vedlegg 1: Statsbudsjettet 2017 Kulturdepartementet Prop. 1 S, s. 47). Med dette som grunnlag har SNK i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune utarbeidet dette notatet. Notatet har form av en mulighetsstudie som kan danne grunnlag for videre samarbeid med fylkeskommuner og ulike relaterte steder i arbeidet med nasjonaljubileet Hvorfor «Nasjonaljubileet 2030 NORGE I TUSEN ÅR»? Få personer har vært så sentrale i norsk historie som Olav Haraldsson/Olav den hellige. Hans kongsgjerning, død og helgenkåring fikk så dyptgående konsekvenser politisk, religiøst, rettsmessig og kulturelt at man kan beskrive dette som et nasjonalt vendepunkt. Olavs død på Stiklestad i 1030 og helgenkåringen i Nidaros året etter utgjorde både klimaks i hans kongsgjerning og hans overgang fra konge til helgen. Etter Olav Haraldssons fall ble det aldri igjen stilt spørsmål ved Norge som rike. Et sterkt uttrykk for denne nasjonale betydningen finner vi i det norske riksvåpenet: Den norske løve holder Olavs øks, symbolet på kongens martyrdød. Jubileet i 2030 er derfor et nasjonaljubileum og i kraft av det en sak som angår hele landet. Dette manifesteres også gjennom at det finnes spor etter Olav på utallige steder rundt omkring i Norge, dette være seg olavskirker, pilegrimsveier, olavskunst, olavskilder, sagn og myter, navn på blomster, gater, hus og institusjoner. Olav har på denne måten vært det fremste symbolet for Norge, for landets sentralinstitusjoner og for den norske kulturen i snart tusen år. Denne symbolkraften og kulturarven, ofte kalt olavsarven, er på ingen måte en statisk enhet. Den har alltid kombinert dype historiske røtter med samtidig samfunnsutvikling. I dag inkluderer den derfor kunnskap om både Olavs egen samtid og hans fortsatt dynamiske virkningshistorie. Dette er en tusenårig historie uløselig knyttet til spørsmålet om hva Norge har vært, er og skal være. Skikkelsen Olav tilbyr slik et unikt vindu inn til norgeshistoriens lange linjer og mange lag. Samtidig er olavsarven en internasjonal arv som knytter Norge sammen med Europa og resten av verden. Hvilken relevans har så et nasjonaljubileum i dag? Jubileumsmarkeringer, og spesielt de som er tilknyttet et nasjonalt perspektiv, står alltid i fare for å fremstå ekskluderende, tilbakeskuende og mytedyrkende. Samtidig er et nasjonalt jubileum en unik mulighet til å sette søkelys på kompleksiteten som ligger både i nasjonsbegrepet og i historien om Norge og til å involvere hele landet i en dialog om nasjon, samfunn og identitet i en fortidig, samtidig og fremtidig kontekst. Nasjonaljubileet 2030 representerer en enestående anledning til å sette det norske samfunnet under lupen til å diskutere hva Norge har vært, hva Norge er og hva Norge skal være. Verdien av denne type refleksjon er allerede anerkjent i Humaniorameldingen. (vedlegg 2: Stortingsmelding 25 ( Humaniora i Norge). Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR Fylkeskultursjefsamling side 1

2 Ambisjon for «Nasjonaljubileet 2030 NORGE I TUSEN ÅR» Forslaget skisserer 2 hovedambisjoner: 1) å skape en nasjonal jubileumsmarkering som er inkluderende og samtidsrelevant. 2) å bruke anledningen til å arbeide for et nasjonalt kunnskapsløft knyttet til spørsmålet om hva Norge har vært, hva Norge er og hva Norge skal/bør være. Dette ønskes realisert ved a) å etablere en 10-årig jubileumssatsing fra med fokus på ulike regioner år for år b) å etablere et langsgående 10-årig nasjonalt forskningsprogram. c) å etablere langsgående 10-årige formidlingsprogram for hele landets befolkning. d) å etablere langsgående refleksjons/dialogprogram for hele landets befolkning. e) å arrangere overgripende arrangement som binder Norge sammen. f) et mangfold av lokale, regionale, nasjonale og internasjonale prosjekt e) etablering av en basisorganisasjon som sørger for utvikling av visjon og faglig retning for satsingen, koordinering, inspirasjon og kunnskapsdeling mellom aktørene. Realisering av disse ambisjonene forutsetter et tett samarbeid mellom en rekke institusjoner, aktører og steder. Nasjonalt og internasjonalt engasjement må bygges gjennom tett dialog mellom ulike jubileumssteder både i inn- og utland. Videre er samhandling mellom kongehus, storting, regjering, kirke og rettsvesen en absolutt forutsetning for at jubileet skal etableres som et nasjonalt anliggende. Kunnskapsløftet forutsetter i tillegg en bred satsing innenfor landets forskningsinstitusjoner, samtidig som det stiller strenge krav til nyskapende formidlingsarbeid på et bredt felt av arenaer. I tillegg må jubileet være åpent for ulike initiativ som vokser fram i kjølvannet av den større nasjonale opptrappingen. Samlet vil en slik bred tilnærming gi et jubileum som favner hele nasjonen, som er like fremadskuende som det er fortidsfokusert og som har en samfunnsmessig verdi som varer ved også etter jubileumsperioden. Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR Fylkeskultursjefsamling side 2

3 Faglig plattform tematisk struktur Med utgangspunkt i overskriften «Nasjonaljubileum 2030 NORGE I TUSEN ÅR» kan man se for seg en tematisk struktur der ulike regioner løftes frem hvert år og hvor det synliggjøres hvordan denne regionen bidrar inn i den store fortellingen om Norge. En slik tematisk struktur må ha som mål å konkretisere hvordan kulturarven kan brukes som grunnlag for en bred dialog knyttet til nasjon, politikk, religion, samfunn og identitet frem mot Slik vil den både legge til rette for en helhetlig tilnærming til jubileumsarbeidet og bidra til en tematisk ansvarsfordeling mellom de ulike aktørene og sikre arrangement med særpreg på ulike steder. Kjernen i olavsarven er representert med stedene Stiklestad og Nidaros, men mange steder er med og forklarer hvordan Olav ble formet, hvorfor han ble helgenkonge og virkningshistorien som kan knyttes til dette. Det er i dette notatet utarbeidet en skisse til tematisk struktur for jubileumssatsingen. Forslaget må diskuteres og utvikles i samarbeid med den regionen det gjelder. Inngangen til den foreslåtte strukturen er at det legges opp til overordnede tema for satsingen år for år fram mot For å skape samtidsrelevans er det nødvendig at temaene trigger tenkning omkring både fortid, samtid og fremtid. For å sikre dette legges det opp til to nivåer i den tematiske tilnærmingen: 1) et samtidsperspektiv og 2) et historisk perspektiv. Strukturen vil tydeliggjøre rammeverk for jubileumsarbeidet og sette de ulike tema i relasjon til det overordnede perspektivet for feiringen. Forslaget er bygget opp med utgangspunkt i at man i løpet av de de ti årene satsingen varer skal ha årlige overordnede samtidsrelevante fagtema som er viktige for forståelsen av utvikling av det Norge vi kjenner i dag. Ved å ta i bruk årene som leder opp til 2030 har man tid til å utvikle ny kunnskap og bygge engasjement lokalt, regionalt og nasjonalt. Gjennom en slik langsiktig tenkning kan man skape et jubileum som bygges både oven- og nedenfra og som i kraft av dette har de beste forutsetninger for å oppleves som relevant, også for de uten direkte bånd til Olavs historie. Ambisjonen må være at satsingen i løpet av 10-års perioden har fokusert ulike tema som bidrar til et nasjonalt kunnskapsløft for hele befolkningen. Videre at det bidrar til en reflektert feiring som har en samfunnsmessig verdi også etter De ulike årene er knyttet opp til ulike regioner/fylker med utgangspunkt i en historisk hendelse eller argumentasjon. Denne regionen får da hovedfokus i nasjonaljubileet dette året. Det overordnede temaet vil imidlertid omfatte utviklingen både nasjonalt og internasjonalt og inkludere flere aktuelle steder. Den nasjonale basisorganisasjonen og den aktuelle regionen må etablere samarbeid og se sammenhenger med andre relevante steder/aktører og trekke dem inn i programskaping. I tillegg til det regionale temafokus bør det være mulig for de regionene som ønsker å ta del i alle temaene. På denne måten kan regionen bli en del av jubileet i hele 10-årsperioden, ikke bare i sitt eget fokusår. Forslag til hvordan en slik tematisk struktur kan bygges opp er vist i figuren på neste side. Stedene som er uthevet med rød skrift er steder som allerede har vært i kontakt og som ønsker et samarbeid om å utvikle «Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR». Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR Fylkeskultursjefsamling side 3

4 Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR INTERIM OPPSTART HOVEDFASE SAMTIDS- ALLIANSE MAKTFORDELING RELIGION SLEKT NORGE I VERDEN RETTSUTVIKLING MONARKI DEMOKRATI MANGFOLD RESSURS- PILEGRIM NÅ NORGE ETT RIKE TEMA OG SAMFUNN UTNYTTELSE STAT-KIRKE-MONARKI HISTORISK ALLIANSE HØVDING- KRISTNING SLEKT OG VIKINGTID VERDIER I LOV KONGEMAKT FRA TING TIL SAMISK NÆRING PILEGRIM DA RELIGION OG POLITIKK TEMA SAMFUNNET RELIGIONSBRYTN. SAMFUNN VIKINGSKIP KIRKEBYGGING STORTING HISTORIE HANDEL NASJONAL IDENTITET STEDER Sarpsborg Bjarkøy Hundorp Ringerike Bygdøy Moster Stavanger Oslo Karasjok Tønsberg Pilegrimsledene Stiklestad (fylles på Trondenes Stein Gokstad Eidsivating Snåsa Borre Nidaros etter hvert) Borg Tolga Hellerudsletta Tune Edøy Avaldsnes Eidsvoll Varanger Re Egge, Mære, Husaby Tjøtta Skedsmo Oseberg Borgund Tysfjord Frosta, Steinvikholm Gulating Evenes Munkeby, Tautra, Rein med fler Austråt,. Østfold Troms Oppland Buskerud Oslo Hordaland Rogaland Stortinget Sametinget Vestfold Nordland Hedmark Telemark Sogn & Fj Aust-Agder Akershus Finnmark Møre & Roms Vest-Agder Trøndelag NASJONALT FORSKNINGSPROGRAM TURNEPRODUKSJON KULTURELL SKOLESEKK VANDREUTSTILLINGER PILEGRIMSVANDRINGER NASJONALT SAMMENBINDENE ENKELTARRANGANGEMENT Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR Fylkeskultursjefsamling side 4

5 Forklaring av figuren på forrige side: 2019 I 2019 gjennomføres en pilot Samtidstema : ALLIANSE Historisk tema: ALLIANSE Fylkeskommune : Østfold Begrunnelse: Med utgangspunkt i Olavs giftermål med Astrid i Sarpsborg i 1019 kan det være aktuelt å tematisere alliansebygging både i fortid og samtid. Det er interessant å kjøre dette som en pilot, da Sarpsborg allerede har en godt utviklet olavsfestival, og Sarpsborg gjennomførte et fantastisk 1000-årsjubileum i 2016 (1000 år siden Olav Haraldsson grunnla byen). Det kan imidlertid arbeides videre med å inkludere resten av Østfold inn i jubileumsfeiringen Samtidstema : MAKTFORDELING Historisk tema: HØVDINGSAMFUNNET Fylkeskommuner: Troms fk, Nordland fk, Finnmark fk Hovedansvar: Troms fk Begrunnelse: For å forstå hvilket samfunnsmessig vendepunkt denne epoken utgjorde kan det være hensiktsmessig å fortelle om høvdingesamfunnets Norge i motsetning til riket Norge. De sterke høvdingsetene i nord: Bjarkøy, Trondenes, Borg, Tjøtta, Dønnes, Herøy gir god begrunnelse til å fokusere dette som tema akkurat her. Temaet gir anledning til å knytte opp alle høvdingesamfunnene i Norge langs kysten og Bjarmelandsferden gir anledning til å knytte opp områdene nordover lang Finnmark og over til Russland. Høvdingen på Bjarkøy, Tore Hund, - som ifølge tradisjonen er Olav Haraldssons banemann i slaget på Stiklestad, kan også gjøre at det er naturlig å starte jubileet her. Trondenes Historiske senter og Lofotr vikingmuseum vil være viktige innholdsleverandører. Seilingsleden som er planlagt etablert som en pilegrimsrute fra Trondenes til Nidaros kan også fokuseres dette året Samtidstema: RELIGION Historisk tema: KRISTNING OG RELIGIONSBRYTNINGER Fylkeskommuner: Oppland fk, Hedmark fk, Hovedansvar: Oppland fk Begrunnelse: I 2021 er det tusen år siden tradisjonen forteller at DaleGudbrand og Olav Haraldsson møttes på Hundorp. Denne historien gir grunn til å ta tak i de religionsbrytninger som overgangen fra den norrøne religionstradisjonen til kristendommen medførte. DaleGudbrands gård formidler aktivt denne historien og Gudbrandsdalen har et regionalt pilegrimssenter i funksjon. Tolga har en aktiv olsoktradisjon med røtter tilbake til 1890-årene, i dag er «Olsok i Tolga» etablert som en årlig festival. Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR Fylkeskultursjefsamling side 5

6 2022 Samtidstema : SLEKT OG SAMFUNN Historisk tema: SLEKT OG SAMFUNN Fylkeskommuner: Buskerud fk, Telemark fk Hovedansvar? Begrunnelse: Med utgangspunkt i Olavs oppvekst på Ringerike kan det være naturlig å tematisere slekt og familie. Barn og unge som tema kan være relevant. Slaget på Hellerudsletta hvor Olav Haraldsson møtte Raumerne (Romerikingene) i 1022 kan også være verdt å nevne som en historisk hendelse i denne perioden. Det finnes også en Olavsbauta på Skedsmo som ble reist i Samtidstema: NORGE I VERDEN Historisk tema: VIKINGTID OG VIKINGSKIP Fylkeskommune: Oslo Begrunnelse: Det nye vikingskipsmuseet i Oslo har planlagt ferdigstillelse Vikingskipene er en nasjonalskatt som må finne sin naturlige plass i nasjonaljubileet Siden Gokstadskipet og Osebergskipet er fra Vestfold og Tuneskipet er fra Østfold er det naturlig at disse fylkeskommunene samarbeider om temaet. Temaet gir grunnlag til å fokusere Norge i verden med internasjonale påvirkninger og samarbeid både i fortid og nåtid. Kanskje kan det som et internasjonalt perspektiv være naturlig å bruke dette året til fokusere på landnåmstiden og Island, Færøyene, Shetland og Orknøyene Samtidstema: RETTSUTVIKLING Historisk tema: VERDIER I LOVVERKET, KIRKEBYGGING Fylkeskommuner: Hordaland fk, Sogn og Fjordane fk, Møre og Romsdal fk Hovedansvar: Hordaland fk Begrunnelse: Innføringen av kristenretten på Mostertinget i 1024 er en svært viktig hendelse i dannelsen av Norge. Mosterspelet i Bømlo har årlige framvisninger. Det kan være naturlig å fokusere også på Gulatinget som har mange spor etter Olav Haraldsson. Kulisteinen som ble reist i 1036 viser tegn på tidlig kristendom og Borgund Stavkirke ca 1180 og en av Norges best bevarte stavkirker. Moster kyrkjehistoriske Senter er etablert i Bømlo og det kan dermed være naturlig også å fokusere på kirkebyggingen i landet med utgangspunkt i denne regionen. Det finnes også et Olavskors på Voss. Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR Fylkeskultursjefsamling side 6

7 2025 Samtidstema MONARKI Historisk tema : KONGEMAKT Fylkeskommuner: Rogaland fk, Aust-Agder fk, Vest-Agder fk Hovedansvar: Rogaland fk? Begrunnelse: Utgravingene av kongsgården på Avaldsnes kan være et bidrag for til å sette fokus på kongemakt både kongsgårdens sentrale rolle i det norske kongedømmets forhistorie, men også kongemakt i dagens samfunn. Arkeologisk museum i Stavanger og Nordvegen Historiesenter Avaldsnes med fokus på «Noregs eldste kongesete» er naturlige innholdsleverandører i dette. Erling Skjalgsson var en av Norges mektigste menn og en av Olavs viktigste motstandere. Stavangerkatedralen har 900-årsjubileum dette året. Stavanger er kystpilegrimsleias sørlige startpunkt. Dette er også et år hvor det er naturlig å tenke internasjonalt vestover Samtidstema: DEMOKRATI-UTVIKLING Historisk tema: FRA TING TIL STORTING Samarbeidspartnere: Stortinget, Akershus fk Hovedansvar: Stortinget? Begrunnelse: Stortinget bør nå ha opprettet en nasjonal hovedkomite for jubileet, det er med dette som utgangspunkt naturlig å fokusere på tema statsdannelse og demokratiutvikling. Stortinget har gjennom grunnlovsjubileet 2014 utviklet gode samarbeidsrelasjoner til Eidsvoll 1814, og det er derfor foreslått et samarbeid i jubileet med Demokratisenteret på Eidsvoll i Akershus. Eidsivating ble ifølge tradisjonen etablert av Olav Haraldsson. Eidsivating var fra først av Aker i Vang (Hedmark) med ble siden flyttet til Eidsvoll. Viktigheten av institusjonsbygging i et samfunn med utgangspunkt i fomannskapsloven kan være et naturlig tema dette året er slaget ved Helgeå (Skåne) tidfestet, her møttes de tre nordiske kongene til slag, noe som kan gi anledning til å fokusere et nordisk og interskandinavisk perspektiv Samtidtema : MANGFOLD Historisk tema: SAMISK HISTORIE Samarbeidspartnere: Sametinget Karasjok, samt alle samiske museum i landet Hovedansvar: Sametinget? Begrunnelse: Samvirket mellom den norske og den samiske befolkningen er et naturlig og interessant tema som pr. i dag er for lite belyst både historisk og i et samtidsperspektiv. I 2027 vil det være 10 år siden Tråante i 2017 noe som framsto som et svært vellykket og livskraftig jubileum som det kan være naturlig å videreutvikles som en del av et nasjonaljubileum Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR Fylkeskultursjefsamling side 7

8 2028 Samtidstema: RESSURSUTNYTTELSE Historisk tema: NÆRING OG HANDEL Fylkeskommune: Vestfold Begrunnelse: Tønsberg som kaupang kan med autoritet framstå som en aktør for å fokusere næring, handel og ressursutnyttelse. Borrehaugene og tilknytningen til ynglingætten synliggjør stedets sentrale rolle. Borrehaugenes historie formidles blant annet av Midgard Historiske senter. Løvøya olavskilde utenfor Horten og slagstedet Re kan nevnes som eksempel på flere relevante steder å inkludere i jubileet. I denne perioden fikk Knut den mektige stadig større innflytelse, noe som kan gi anledning til å fokusere relasjonene vestover i Europa Samtidstema: PILEGRIM NÅ Historisk tema: PILEGRIM DA Samarbeid: Trøndelag fk, NDR v/nasjonalt pilegrimssenter og regionale pilegrimssenter Hovedansvar: NDR v/nasjonalt pilegrimssenter Begrunnelse: I 2029 nærmer 2030 seg med stormskritt og fokus kan være forberedelsene til å vandre til pilegrimsmålet Nidaros og Stiklestad. Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider med Nasjonalt pilegrimssenter har gjennom sitt nettverk av regionale pilegrimssenter og internasjonale pilegrimsorganisasjoner mulighet til å fokusere både det lokale, det nasjonal og det internasjonale perspektivet. Dette er også et godt utgangspunkt til å tematisere Olav i folketradisjonen som et grunnlag for innsamling av tradisjonsfortellinger og Olavsminner fra hele landet. Olav sin flukt til Novgorod i Russland gir anledning til å fokusere spesielt østvendt, mot Østersjøområdet, Finland og Russland Samtidstema: NORGE ETT RIKE med STAT, KIRKE OG MONARKI SAMHANDLING RELIGION OG POLITIKK NASJONAL IDENTITET Samarbeid: Trøndelag fk, Trondheim k, Verdal k, Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider, Olavsfestdagene, Nidaros Biskop Ansvarfordeling: skal avklares Begrunnelse: Få årstall står så sentralt i fortellingen om Norge som Slaget på Stiklestad hvor Olav falt og helgenkåringen i Nidaros året etter representerer klimaks i Olavs kongsgjerning og starten på hans funksjon som helgen. Olavs dødsdag, Olsok 29. juli har vært feiret i snart tusen år og feires fremdeles. Martyrøksa som Olav ble drept med på Stiklestad er avbildet både i Riksvåpenet og Den norske kirke sitt våpenskjold. Nidarosdomen ble bygd som gravkirke for Olav den hellige med status som nasjonalhelligdom og pilegrimsmål. Kronregaliene oppbevares i dag i museet i Erkebispegården Stiklestad Nasjonale Kultursenter er et konsolidert museum med spesielt ansvar for formidling og forvaltning av kunnskap om skikkelsen Olav Haraldsson/Olav den hellige og hans vidtfavnende virkningshistorie. Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider har i oppdrag å forvalte Nidaros domkirke og Erkebispegården slik at bygningene bevares, utvikles og formidles som levende byggverk. Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR Fylkeskultursjefsamling side 8

9 Langsgående nasjonale satsinger ET NASJONALT KUNNSKASPLØFT Ambisjonen om et nasjonalt kunnskapsløft vil bestå både av forskning, omfattende formidlingsprogram og brede refleksjonsprosesser. Med utgangspunkt i den faglig plattformen for jubileet vil kunnskapsløftet omhandle tema knyttet til nasjon, politikk, religion, samfunn og identitet. Forskningsprogram For å designe et kunnskapsutviklingsprogram vil det være naturlig å etablere et samarbeid både mot akademia og museumsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt samt Norges forskningsråd. NTNU har med utgangspunkt i sin rolle som vertskaps-universitet sagt seg villig til å inneha en oppmannsrolle i arbeidet med å koordinere en felles forskningssatsing mot jubileet. Man kan se for seg et flerfaglig nasjonalt forskningsprogram som løper i den 10-årige jubileumsperioden på samme måte som det ble opprettet et eget forskningsprogram i forkant av Grunnlovsjubileet i Dette fordrer imidlertid øremerkede bevilgninger fra Stortinget eller at Norges forskningsråd allokerer midler til en slik satsing. Stortingsmelding 25 ( ) Humaniora i Norge har tatt inn en faktaboks om arbeidet med nasjonaljubileet 2030 og ambisjonen om å skape et nasjonalt kunnskapsløft som et eksempel på relevant forskningsaktivitet. Det pågår allerede mange forskningsprosjekt ved flere universitet som er relevante for jubileets tema. Som eksempel kan nevnes forskningen som gjøres rundt funnene av Klemenskirken i Trondheim eller Kongsgården på Avaldsnes. Mye av forskningen som ble gjort i forskningsprogrammet til grunnlovsjubileet kan det også være interessant å videreføre. Det er derfor mulig å se for seg en forskningssatsing som koordinerer og summerer opp pågående forskningsarbeid som er relevant for jubileets tema. Noe av hovedsaken med kunnskapsutviklingen må være å dokumentere og beskrive historien på en måte som er relevant for vår samtid. Gjort på en god måte vil et slikt arbeid være en av bærebjelkene i jubileumsarbeidet. Formidlingsprogram Kunnskap må formidles til et bredt lag av befolkningen og den må etterfølges av brede refleksjonsprosesser skal den ha en samfunnsmessig verdi. Den samfunnsmessige verdien kan knyttes til å skape forståelse både for egen identitet på individuelt nivå, men også for nasjonal identitet og tilhørighet til et nasjonalt fellesskap. Det er naturlig å tenke seg en formidlingssatsing spesielt rettet mot barn og unge gjennom ordningen Kulturell Skolesekk. Her kan man se for seg å utforme turneproduksjoner som sendes ut i alle landets kommuner knyttet opp mot temafokus ulike år. Man kan også se for seg å produsere vandreutstillinger i samarbeid med bibliotek og museumsnettverk. Lokale pilegrimsvandringer kan også være en måte å initiere et refleksjonsperspektiv på valgte tema. Videre kan dialogprogram knyttet til tro og samfunn være aktuelle. Synliggjøring og tilgjengeliggjøring av relevante kulturminner vil være et viktig arbeid for å skape et fysisk utgangspunkt for formidling og refleksjon. Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR Fylkeskultursjefsamling side 9

10 MENINGSYTRING OG DIALOG I et mangfoldig samfunn vil det være viktig å kunne uttrykke seg og gjøre seg forstått i den virkeligheten man er en del av. Det er ikke nok bare å forstå seg selv, man må også kunne forstå hverandre. Dette er en aktivitet som bør ha et fremtidsperspektiv. Hvordan ønsker vi at fremtidens Norge skal være? Hvilke verdier ønsker vi å ha med oss og bygge på videre? Her må det lages målgruppe-tilpassede program. Man kan se for seg følgende programkonsept: - «Barnas tusenårsjubileum» eller en «Barnas talerstol» for eksempel i samarbeid med Landslaget for Barne- og Ungdomsorganisasjoner. - «Ungdommens tusenårsjubileum» eller en «Ungdommens talerstol» i samarbeid med UKM eller Ungdommens fylkesting. - For den voksne delen av befolkningen kan det være en tanke å etablere årlige tusenårsprofiler som løfter relevante tema til diskusjon år for år. «1000-års-diskusjonen» kan eksempelvis gjennomføres i landets kommunestyrer i samarbeide med KS, i landets fylkesting i samarbeid med fylkeskommunene, i landets menighetsråd i samarbeid med Den norske kirke, i næringslivet i samarbeid med NHO og LO, i lokalhistoriske lag og foreninger i samarbeid med Landslaget for lokalhistorie. - Det kan være aktuelt å etablere et nasjonalt dialogprogram omkring «Tro og samfunn» i samarbeid med Olavsfestdagene i Trondheim FEIRING Feiring handler om å skape felles opplevelser for hele samfunnet. Feiringen må fokusere verdier som det nasjonale fellesskapet anser som viktige. I denne sammenheng vil det handle om å skape arrangement som bidrar til å løfte fram demokrati, mangfold og fellesskap. Dette kan dreie seg om jubileumsarrangement som synliggjør og løfter fram de ulike regionenes bidrag inn i den store historien både nasjonalt og internasjonalt. Erfaringen fra Grunnlovsjubileet var at de ulike lokalsamfunn ble inspirert av kunnskapsdeling fra sentralt hold og at man ut fra dette etablerte lokale og regionale jubileumsarrangement på egen kjøl. Nasjonalt overbyggende arrangement som er med på å binde Norge sammen vil utgjøre en viktig del av et nasjonaljubileum. Dette kan gjøres på flere måter, men det er naturlig å knytte det opp mot frivillighet og lokalt engasjement. Fakkelstaffeten og de fylkesvise kåringene av «ildsjeler» i forbindelse med ungdoms-ol være et godt eksempel på type sammenbindende arrangement. Kanskje kan oppstarten av jubileet i 2020 markeres med en nasjonal vardetenning som filmes fra luften. Feiringene bør også brukes til å løfte fram Norge som en del av det Europeiske kulturfellesskapet. Regionale «Longship race» ulike år som avsluttes med et nasjonalt/internasjonalt «longship race» i 2030 kan være et eksempel på arrangement som både vil ha lokal, regional, nasjonal og internasjonal interesse. Denne type arrangement vil kunne være med å synliggjøre Norge også i utlandet. Et samarbeid med Visit Norway kan være med på å tydeliggjøre vår nasjonale identitet også på hjemmebane. For å utvikle ideer til inkluderende jubileumsarrangement kan det være en tanke at kulturministeren tar initiativ til å arrangere et nasjonalt innspillsmøte for Nasjonaljubileet Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR Fylkeskultursjefsamling side 10

11 Regionale og lokale jubileumssatsinger De ulike regioner og lokalmiljø må utvikle sine arrangement ut fra lokal interesse og engasjement. Det bør etableres regionale jubileumskomiteer med egne prosjektledere som sørger for å koordinere de ulike lokale steder som ønsker å være en del av feiringen og som er med på å løfte frem regionale tematiske fokus. Den sentrale basisorganisasjonen vil kunne fungere som faglig, administrativ og koordinerende sparringpartner i dette arbeidet. Faglige seminar med kunnskaps- og erfaringsdeling i forkant av det regionale fokus-årene kan være en naturlig arbeidsform. De langsgående nasjonale programsatsingene vil distribueres ut i de fleste lokalsamfunn og kan danne inspirasjon og utgangspunkt for lokal og regional programskaping. Trøndelag har som en del av forberedelsene til Nasjonaljubileet 2030 opprettet en forstudie «Kulturminneløyper Trøndelag» hvor alle museene i regionen sammen med forvaltningen samarbeider om å utvikle system og innhold til digitale kulturminneløyper i regionen. Dette kan være et eksempel til etterfølgelse også for andre regioner. Kanskje kan det i løpet av 10-årsperioden bli etablert «Kulturminneløyper Norge»? Stiklestad Nidaros utgjør olavsarvens kjernelandskap og vil ha en særskilt rolle i jubileet. Det er etablert samhandlingsmøter som forberedelse til dette arbeidet. Visjon, mål og resultat av satsingen nasjonalt, regionalt og lokalt. Det må i løpet av interimperioden utarbeides en felles visjon for satsingen. Dette er viktig for å skape en tydelig retning for jubileumsarbeidet både når det gjelder formidlingsinnhold og kommunikasjon. Noen formuleringer som kan danne grunnlag for et fremtidig visjonsarbeid kan være: Kulturarven representere potensielt en av de viktigste kildene vi har til kunnskap og refleksjon i et samfunn. Nasjonaljubileet 2030 kan være med å skape en bred dialog om identitet, mangfold og fellesskap både lokalt, regionalt og nasjonalt. Nasjonaljubileet foregår i et norsk samfunn i stor og rask endring. Slike prosesser er krevende og stiller strenge krav til kunnskap og refleksjon både blant landets ledende institusjoner og i samfunnets brede lag. Her kan jubileet spille en viktig rolle: det gir anledning til å sette det tusenårige norske samfunnet under lupen. Det gir videre en mulighet til å inkludere hele det norske samfunnet, både når det gjelder hvilke tema som berøres og hvem som inkluderes. Jubileet er dermed en unik mulighet til å gjøre det norske samfunnet bedre rustet til å forstå og møte pågående samfunnsendringer, en tilnærming som vil ha en sterk samfunnsmessig verdi også når 2030 går over til Historieformidling er opplæring av befolkningen og stedsutvikling for kommunene. Det å ta vare på sine materielle og immaterielle kulturskatter kan skape grunnlag for identitetsskapende produktutvikling lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette må utformes på en måte som ivaretar - skoleverkets behov for å formidle kunnskap om kulturminnene i sin region. - reiselivets behov for opplevelsesprodukt og arrangement både når det gjelder turisme og konferansemarked. - utvikling av opplevelsestilbud til pilegrimssatsingen. - styrking av norsk identitet og profil som grunnlag for næringsutvikling. Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR Fylkeskultursjefsamling side 11

12 Et nasjonaljubileum kan være en unik anledning til å samle seg om store fellesskapsoppgaver. Jubileet vil i tillegg til kunnskapsutvikling og refleksjon handle om å tydeliggjøre norsk identitet og profil gjennom utvikling av kulturarvsbaserte opplevelsesprodukter både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette vil ha potensiale for næringsutvikling ut over selve jubileumsperioden og den samfunnsmessige verdiskaping. Overskrift for satsingen «Nasjonaljubileet 2030 NORGE I TUSEN ÅR» er en overskrift som kan favne et mangfold av tema både når det gjelder nasjon, politikk, religion, samfunn og identitet. Samtidig er det en overskrift som alle i hele landet kan inkluderes i. For å vise hvordan en slik tittel kan fungere både nasjonalt og lokalt er det utformet 2 «arbeidslogoer». Dette er kun utredningseksempler, endelig logo og grafisk profil må utvikles videre. Tanken er at hovedlogoen kan brukes som signatur for alle som ønsker å være en del av nasjonaljubileet, og at hvert sted eller arrangement kan føye til sin undertekst på hovedlogoen. Målet er at så mange som mulig skal ønske å være en del av nasjonaljubileet for offentlige aktører er det er derfor ikke ønskelig å legge opp til strenge restriksjoner eller kriterier for bruk av logoen. For kommersielle aktører må det imidlertid utvikles et avtaleverk som regulerer rettigheter og bruk. Det vil være viktig at det utarbeides et system for logobruk som ivaretar disse perspektivene. Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR Fylkeskultursjefsamling side 12

13 Hvordan strukturere et inkluderende jubileum? For å skape en inkluderende satsing er det vesentlig å skape en modell som åpner opp for deltakelse av mange mulige aktører. Man kan se for seg at en inkluderende nasjonal satsing består av følgende element: Forklaring av figuren: Her er det foreslått å etablere 3 ulike nettverk som koordineres av en basisorganisasjon; Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR. Videre at arbeidet underordnes en tematisk struktur og at det etableres en nasjonal digital formidlingsflate som betjener de ulike nettverkene og målgruppene i satsingen. Basisorganisasjon: Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR. Basisorganisasjonen sørger for utarbeidelse av felles overordnede strategier for satsingen, koordinering og drift av nettverkenes felles aktiviteter. Basisorganisasjonen vil sørge for inspirasjon og kunnskapsdeling ut til alle aktørene og drift av den digitale formidlingsflaten. Basisorganisasjonen vil videre ta initiativ til samarbeid med sentrale aktører om samskaping av langsgående nasjonale programsatsinger og enkeltarrangement som binder Norge sammen. Nettverk nasjonalt eierskap Dette nettverket vil slik satsingen foreslås gjennomført - bestå av Storting og Sameting. Både Storting og Sameting er foreslått inn på finansieringssiden og bør være med å eie og styre satsingen. Leveransen inn mot det nasjonale eierskapet handler om å gjennomføre visjonsformuleringene i praksis. Det å skape et inkluderende og samtidsrelevant jubileum som bidrar til kunnskap og refleksjon for hele befolkningen. For nasjonalt nivå bør det være av særlig interesse å bruke nasjonaljubileet som anledning til etablering av et nasjonalt forskningsprogram og en nasjonal digital formidlingssatsing. Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR Fylkeskultursjefsamling side 13

14 Nettverk regionalt eierskap Dette nettverket består av de ulike fylkeskommunene som ønsker å være en del av nasjonaljubileumssatsingen. Disse er med på finansieringssiden og bør være med på å eie og styre satsingen. Hver fylkeskommune vil sannsynligvis ha flere lokale steder i sin region som ønsker å være en del av feiringen, disse må koordineres på regionalt nivå. Man kan se for seg at hver fylkeskommune etablerer en egen jubileumskomite for sin region. Ovenfor dette nettverket vil basisorganisasjonen ha en mentor/koordinator-rolle. Her er det snakk om å skape engasjement og inspirasjon for lokal programutvikling, knytte den regionale historien opp mot den overordnede nasjonale fortellingen (perspektivere). Skape samarbeid mellom aktører som har felles tema-interesse og hjelpe til med utveksling av informasjon mellom relevante aktører. Basisorganisasjonen vil være med på å skape nasjonalt søkelys på regionen og den tematiske koordineringen vil være med på å utvikle særegne program i regionen. Dette kan være med på å underbygge regionens særpreg og identitet. Basisorganisasjonen vil være symbolsk samarbeidspartner i ulike arrangement. Basisorganisasjonen vil i samarbeid med sentrale aktører initiere produksjon av nasjonale program som distribueres ut i lokalsamfunnene og som regionene vil kunne bruke i lokal programutvikling. Nettverk nasjonal produksjon For å etablere langsgående nasjonale programsatsinger vil basisorganisasjonen utarbeide partnerskapsavtaler med sentrale aktører som innehar et nasjonalt distribusjonsnettverk som kan aktiviseres i den 10-årige jubileumsperioden. Eksempler på slikt samarbeid kan være: - samskaping med Norges forskningsråd, akademia og museumsnettverk om utvikling av et 10-årig nasjonalt flerfaglig forskningsprogram hvor alle forskningsinstitusjoner kan søke om midler til forskningsprosjekt. -samskaping med Kulturtanken og fylkeskommunene om turneproduksjoner for Kulturell skolesekk. -samskaping med Den Norske Kirke om dialogprogram for alle menighetsråd i landet. -samskaping med Nasjonalt Pilegrimssenter om lokale, regionale, nasjonale og internasjonale pilegrimsvandringer. - samskaping med UKM om «Ungdommens tusenårsjubileum» rundt omkring i landet. - samskaping med Nasjonalbiblioteket og museumsnettverk om vandreutstillinger. Videre har et nasjonaljubileum av en slik dimensjon et betydelig kommersielt potensiale. Det vil være attraktivt for store nasjonale aktører å kunne knytte seg opp til nasjonaljubileets grunntanke om «å binde Norge sammen». Tilknytningen til næringslivet dreier seg ikke bare om «spinoff»-produkter, næringslivet forvalter også aktivitet som omfatter nasjonaljubileets kjernetema. Diskusjoner knyttet til verdier og etikk, ressursutnyttelse, makt og ledelse, samfunn og identitet er refleksjoner som næringslivet er opptatt av. Samskaping med næringslivet kan derfor dreie seg både om innholdsproduksjon, samarbeid om arrangement i tillegg til mer tradisjonelt sponsorsamarbeid som utvikling og salg av jubileumsprodukter og profileringstjenester. Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR Fylkeskultursjefsamling side 14

15 Nasjonal digital formidlingsflate Nasjonaljubileet kan være en unik utviklingsmotor for å skape en digital interaktiv formidlingssatsing for kulturlivet. Det har fra nasjonalt hold vært arbeidet godt med digitale løsninger for bibliotek og arkiv, men innenfor digital formidling er utviklingen fragmentert. En nasjonal satsing vil kunne samle og utvikle allerede eksisterende system og dermed kunne være et fremtidsrettet verktøy som vil være nyttig for hele landet og som et 10-årig jubileumsløp vil kunne ha langsiktighet nok til å utvikle en solid og varig struktur på. Den digitale flaten bør kunne brukes både til å formidle kunnskap og kunne fungere som et system for aktivisering og tilbakemelding. Det kan være interessant å utnytte spillteknologi som en ressurs i dette arbeidet. Det er et poeng at en slik digital flate skal fungere sammen med og kunne betjene analoge prosesser og på denne måten kunne brukes både til kunnskapsutvikling, læring, dialog og motivasjon. Man kan se for seg at dette kan gjøres i samskaping med Kulturtanken og kulturell skolesekk. En nasjonal digital formidlingsflate vil være et nødvendig delingsverktøy for å kunne kommunisere og formidle kunnskap til et så omfattende nettverk som satsingen beskriver. Som eksempel kan man se for seg at deler av den digitale flaten bygges opp med løpende bidrag fra flere samarbeidende aktører/innholdsleverandører i nettverket, og at bruker-grensesnittet skreddersys opp mot ulike målgrupper avhengig av alder og interesse. Det vil være viktig å utvikle et hensiktsmessig «bibliotek» av digitale formidlingsprogram som speiler den tematiske strukturen i satsingen. En digital flate kan også brukes til å samle og presentere alle Olavsminner som finnes nasjonalt og internasjonalt. Både olavskirker og olavskunst, olavskilder, pilegrimsmerker, legender, folketradisjon, navnsetting på steder, gater, blomster osv. relatert til Olav. Det finnes i dag ingen samlet oversikt over spor etter Olav og jubileumssatsingen vil være en unik anledning til å dokumentere hele denne historiske arven. I tillegg vil en digital flate være et viktig «ansikt» for satsingen. Tematisk struktur Forslag til tematiske struktur er presentert tidligere i notatet og vil måtte bearbeides videre i samarbeid med de fylkeskommuner/regioner/steder som ønsker å være en del av jubileet. Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR Fylkeskultursjefsamling side 15

16 Basisorganisasjon i jubileumssatsingen, oppgaver og bemanning. Slik jubileumssatsingen er beskrevet er det en forutsetning at det bygges opp en koordinerende basisorganisasjon som kan initiere prosjekt og drive satsingen i samarbeid med relevante aktører. Basisorganisasjonen vil ha ansvar for å utvikle visjon og faglig retning for satsingen og sørge for inspirasjon og kunnskapsdeling ut til alle aktørene. Dette innebærer utvikling av felles profil og kommunikasjon i samarbeid med nettverket og utvikling av drift og innholdsproduksjon for den digital flaten med arrangementskalender og kunnskapsformidling. Dette vil også inkludere etablering av database for dokumentasjon av olavsminner. Basisorganisasjonen må også initiere samarbeid og samskaping med ulike aktører for de nasjonale langsgående satsingene som skal distribueres ut til hele landet. I tillegg er det naturlig at basisorganisasjonen har ansvar for gjennomføring av noen overbyggende enkeltarrangement som synliggjør helheten i satsingen og binder landet sammen. For å sikre en samtidsrelevant fokus i arbeidet er det et ønske å inkludere ungdommer også inn i organisering av jubileet. Basisorganisasjonen bør ha et kjerneteam som består av: Prosjektleder (koordinering, strategi, finansiering) Administrativ ressurs (dokument og nettverksstyring, økonomioppfølging) Fagansvarlig (formidlings- og kommunikasjonsansvar, dokumentasjon Olavsminner) Digitalansvarlig (ansvarlig for utvikling nasjonal digital formidlingsflate, redaksjon) Kommersielt ansvarlig (ansvar for avtaler og samarbeid med næringsliv, «fundraising») Arrangements/produksjonsansvarlig (Samarbeid utvikling av programkonsept) De ulike regionene vil måtte etablere sine egne jubileumskomiteer med egne prosjektledere som kan samarbeide med den nasjonalt overbyggende basisorganisasjonen. De regionale jubileumskomiteene vil ha ansvar for lokale og regionale arrangement. Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) er gjennom sitt nasjonale mandat en naturlig plassering for en koordinerende basisorganisasjon og er beredt til å ta en slik rolle dersom det stilles ressurser til rådighet. Organiseringsform i ulike faser Slik planene skisseres er det hensiktsmessig å dele arbeide opp i følgende faser: 2017 Interimfase 2018 Prosjektutviklingsfase 2019 Oppstartsfase Hovedfase Fylkeskommunene i Norge vil være hensiktsmessige eiere i prosjektutviklingsfase av satsingen. Det er med utgangspunkt i fylkeskommunene mulig å skape organiseringsformer som involverer flere relevante regionale og lokale aktører. Bispedømmeråd, Fylkesmenn og kommuner i de tilhørende fylker nevnes som eksempel. Fra 2020 er det naturlig at organiseringsformen endres slik at de nasjonale sentralinstitusjonene blir med inn i styring av jubileet. Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR Fylkeskultursjefsamling side 16

17 Man kan se for seg følgende organisering i ulike faser: 2017: INTERIMFASE Denne perioden vil være en interimfase hvor det arbeides med kontaktskaping og forankring, faglig plattform og visjon, utvikling av organisasjon og finansieringsgrunnlag, prosjektutvikling i samskaping med interesserte aktører. I denne fasen arbeider aktørene ut fra sine egne organisasjoner. SNK har et særskilt ansvar for forberedelse og framdrift og fungerer som et sekretariat i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune PROSJEKTUTVIKLINGS- OG OPPSTARTSFASE I denne fasen må man gjennomføre produksjon og forberedelse av prosjekter som skal starte opp i I tillegg må det avgjøres hva slags organiseringsform man skal ha når jubileumssatsingen skal over i oppstartsfasen. I 2019 bør basisorganisasjonen etableres og bemannes opp. Felles nasjonal digital flate for jubileet utvikles slik at den er klar til jubileumsstart I denne fasen kan man se for seg at fylkeskommunene etablerer seg som et forum med styringsgruppe og prosjektgrupper som involverer og inkluderer relevante aktører. Et forum er et løst sammenkoblet fellesskap hvor en møter opp for å delta i diskusjoner og debatter med andre i tillegg til å gi og motta informasjon. Det kan velges et styre blant de interesserte og noen må ha ansvar for å drifte forumet. Som referanse kan man se til måten arbeidet med «Kystpilegrimsleia» er organisert i dag. Her er det etablert styringsgruppe på politisk nivå, i prosjektgruppa sitter interesserte aktører i tillegg til administrativt nivå, og så er det definert en juridisk enhet som prosjekteier som driver satsingen. Et konkret forslag kan være å etablere en Styringsgruppe med representanter fra kulturdepartementet, fylkeskommunene, Den Norske kirke, og SNK. Prosjektgruppe med interesserte aktører fra administrativt nivå. Juridisk enhet som prosjekteier og drifter av satsingen: SNK HOVEDFASE De fleste store arrangement som nasjonaljubileet kan sammenlignes med har vært organisert som aksjeselskap som enten har vært heleid av staten eller det har vært organisert som et eierfellesskap. Som eksempel kan nevnes Ungdoms-OL, Norge 2000, Norge2005, SKiVM 2011 Både for å ivareta eiernes interesse og medvirkning og for å avgrense risiko og klargjøre grensesnitt mellom jubileumsaktivitet og annen virksomhet foreslås det å opprette et aksjeselskap. Partene som er med på å finansiere satsingen er de mest naturlige aksjeeiere, i tillegg kan det åpnes opp for å invitere inn andre aktører som ønsker å være en del av satsingen. For selskapet er det viktigere med årlige driftstilskudd enn stor aksjekapital. Selve innskuddsbeløpet kan derfor settes lavt. Før stiftelse kan det opprettes en aksjonæravtale som binder aksjonærene til årlige driftstilskudd i en viss periode. Den 10-årige tidshorisonten er en utfordring, men her kan det være en mulighet å lage avtaler som reforhandles hvert 3. eller 4. år. (Dette er en modell som er brukt ved opprettelse av regionale pilegrimssenter) For selskapet er det viktig at styret blir sammensatt på grunnlag av kompetanseprofil og ikke med utgangspunkt i ren representasjon. Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR Fylkeskultursjefsamling side 17

18 For de aktører som ikke blir med inn i aksjeselskapet kan medvirkning ivaretas ved opprettelse av en hovedkomite for satsingen. Hovedkomiteen fungerer i tillegg til styret, her blir man holdt orientert og drøfter viktige saker. For de aktører som bidrar inn i produksjon av langsgående programsatsinger (eksempel Forskningsprogram, kulturell skolesekk, vandreutstillinger) vil det være naturlig å opprettes partnerskapsavtaler som sikrer medvirkning i tillegg til egne programgrupper for satsingene. De kommersielle aktørenes medvirkning må også reguleres av partnerskapsavtaler som klargjør rettigheter og regelverk for bruk av logo. Kostnads og finansierings-bilde for satsingen Med utgangspunkt i beskrevet aktivitetsnivå vil opprettelse av en basisorganisasjon medføre kostnader i størrelsesorden ca. 11 mill. kr. pr år fra oppstart i 2020 til finale i I tillegg vil det kreves midler til prosjektutvikling i 2018 og oppbygging av virksomhet i Programsatsinger må kostnadsberegnes og prosjektfinansieres som tilleggsaktiviteter. Lokal og regional aktivitet må også kostnadsberegnes og prosjektfinansieres separat. Satsingen har et betydelig kommersielt potensiale med tanke på større nasjonale bedrifter som kan ønske å knytte seg til satsingen som samarbeidspartnere. Dette kan dreie seg om alt fra logobruk til utvikling og salg av jubileumsprodukter, innholdsproduksjon eller leveranser av produkter og tjenester. Det kommersielle potensialet må utredes nærmere og knyttes opp til en avtalestruktur og et rammeverk som sikrer ivaretakelse av nasjonaljubileets grunnidé og profil. Det er naturlig å legge opp til en offentlig grunnfinansiering både fra nasjonalt, regionalt og lokalt nivå av basisorganisasjonen for å sikre kontinuitet i aktivitet og trygghet for ansatte. De ulike fylkeskommunene vil ha ulik interesse og engasjement i å bidra inn og det kan vurderes ulike finansieringsmodeller som gjenspeiler ulike nivå på de fylkeskommunale bevilgningene avhengig av dette. Det er videre naturlig at SNK bidrar med egeninnsats knyttet opp til synergieffekter av at basisorganisasjonen har plassering ved SNK. Bidrag fra næringslivet vil være naturlig å knytte opp mot spesifikke programsatsinger. Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR Fylkeskultursjefsamling side 18

19 Momenter til diskusjon i møtet Det vil være viktig med en grunnleggende diskusjon knyttet til det idemessige grunnlaget og den presenterte ambisjonen for nasjonaljubileet. Oppleves det som en naturlig, riktig og relevant satsing for nasjonen som helhet? Hvilke fylkeskommuner/steder ønsker å delta aktivt i «Nasjonaljubileet 2030 NORGE I TUSEN ÅR» slik jubileet er beskrevet? Videre prosess For de fylkene som er positive til å være med i jubileet er det viktig at man bruker høsten 2017 til å avklare administrativt og politisk engasjement for saken. Hver fylkeskommune bør definere en prosjektleder/ressurs som kan jobbe opp mot det nasjonale nivået med tanke på samskaping tematisk innhold, mulige arrangement og formidlingstiltak, koordinering og kommunikasjon. Det inviteres til et møte på Stiklestad 19. oktober 2017 for å drøfte videre prosess og utvikling av saken for å sikre nasjonal deltakelse og finansiering. Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR Fylkeskultursjefsamling side 19

20 Vedlegg 1: Statsbudsjettet 2017 Kulturdepartementet Prop. 1 S side 47 Stiklestad Nasjonale Kultursenter Nasjonaljubileet 2030 anmodningsvedtak nr. 157, 9. desember 2015 «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til drøftinger med Stiklestad Nasjonale Kultursenter om arbeidet med nasjonaljubileet i 2030.» Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Stortingets behandling av Innst. 14 S ( ). Stiklestad Nasjonale Kultursenter forvalter og formidler kunnskap knyttet til Olav den hellige. I 2030 er det tusen år siden Olav Haraldssons fall på Stiklestad. Stiklestad Nasjonale Kultursenter har et særskilt ansvar for det forestående 2030-jubileet. Kulturdepartementet legger til grunn at institusjonen samarbeider med flere aktører i Trøndelag om dette jubileet. Stortingets anmodningsvedtak er fulgt opp ved at det i løpet av 2016 ble gjennomført møter mellom Stiklestad Nasjonale Kultursenter og Kulturdepartementet for å gjøre Kulturdepartementet bedre kjent med institusjonens arbeid med jubileet. Departementet vil også ta initiativ til et fellesmøte med relevante aktører i Trøndelag for å sikre at det forberedende arbeidet samordnes. Regjeringen vil følge opp anmodningsvedtaket og behandle spørsmålet om eventuelle offentlige bidrag til jubileet gjennom de ordinære budsjettprosessene. Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR Fylkeskultursjefsamling side 20

21 Vedlegg 2: Stortingsmelding 25 ( ) Humaniora i Norge Nasjonaljubileet NORGE I TUSEN ÅR Fylkeskultursjefsamling side 21