Sluttrapport fase 1 Arealverktøy for forvaltningsplanarbeidet

Transkript

1 Sluttrapport fase 1 Arealverktøy for forvaltningsplanarbeidet Endelig versjon godkjent i styringsgruppemøte 17. januar

2 Arealverktøy for forvaltningsplanarbeidet Sluttrapport fase 1 Sammendrag av prosjektplanen for 2017 Kortversjonen av prosjektplanen slik det fremsto ved inngangen av 2017 var som følger: Behov I Stortingsmelding 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan), går regjeringen inn for at det utvikles et arealverktøy for å fremstille og sammenstille kartbaserte data, for oppdatering og formidling av forvaltningsplanene. Dagens situasjon ble da beskrevet som: Mål Datagrunnlag som vedlikeholdes i virksomhetenes egne databaser En rekke nettsider for å ivareta ulike informasjons behov om havområdene Ingen helhetlig visning av aktivitetene som forvaltningsplanarbeidet Ikke harmonisert innhold og presentasjon Utvikle et arealverktøy som effektiviserer arbeidet med oppdatering av forvaltningsplanene Gi en oversikt over de politiske beslutninger og tiltak som knytter seg til arealbruken Bidra til større åpenhet og styrking av berørte interessegruppers medvirkning i havforvaltningen Involverte parter Oppdragsgiver: Interdepartemental styringsgruppe for forvaltning av norske havområder, ledet av Klima- og miljødepartementet. Identifiserte målgrupper: Målgruppe 1: Faglig forum (prioritert målgruppe i 2017) Målgruppe 2: Politikere og departementer Målgruppe 3: Overvåkingsgruppen Målgruppe 4: Offentlige forvaltningsoppgaver generelt Målgruppe 5: Allmennhet og organisasjoner Prosjektgruppen Gjermund Hartviksen (Prosjektleder, ansvarlig for arbeidsstrøm: Applikasjon) Gerhard Heggebø (Ansvarlig for arbeidsstrøm: Data) Anne Langaas (Ansvarlig for arbeidsstrøm: Prosesser/brukerhistorier/brukerbehov) Knut Nordahl (Deltaker i arbeidsstrømmene: Applikasjon og Data) Geir Arne Håland Nordhus (Deltaker i arbeidsstrømmen: Data) Prosjektstyringsgruppen Eva Degré (Leder, Miljødirektoratet) Geir Schulstad (Kystverket/BarentsWatch) Thorbjørn Thorvik (Fiskeridirektoratet) Njål Tengs Abrahamsen (Kartverket) Jan Stenløkk, fra juni 2017 erstattet av Astrid Espe (Oljedirektoratet) 1

3 Arealverktøy for forvaltningsplanarbeidet Sluttrapport fase 1 Budsjett 2017 NOK fra BarentsWatch og etatenes eventuell innleie av konsulenter Timeinnsats fra deltakerne i prosjektgruppen er anslått til 1 årsverk fra Miljødirektoratet, 2,5 fra Kartverket og 1 fra BarentsWatch. Resultater og status pr. desember 2017 Prosjektet har i løpet av 2017 jobbet mot å utvikle versjon 2.0 av løsningen som ble demonstrert og gjort tilgjengelig på den 17. november. Utgangspunktet har vært brukerbehov avdekket i tre brukerhistorier og det datagrunnlaget disse brukerhistoriene har forventet skulle inngå i løsningen. Gjennom en såkalt GAP-analyse i 2016 ble det redegjort for forskjellen mellom den status som temadatasettene hadde da, og den status en ønsket de skulle ha, for å kunne møte kravene til funksjonalitet. Prosjektet har foreslått hvilke standarder for et enhetlig datagrunnlag en burde følge for å samkjøre brukerbehov og datagrunnlag. Prosjektet har også påvirket fagetatene til å utvikle sitt datagrunnlag slik at dette kan sammenstilles med andres data og ellers bidra med å fremstille hver enkelt etats datagrunnlag til forvaltningsplanarbeidet på en god måte. Prosjektet valgte i 2016 Avinets kartklient Adaptiv3 som teknisk plattform. Arealverktøyet versjon 1.0 ble lansert i november 2016 og har vært utgangspunkt for utprøving og utvikling av en ny versjon. Konsulenter fra Avinet har gjort utviklingsarbeidet, mest på applikasjonen men og med å forberede datagrunnlaget hos Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet og Kystverket. Norconsult har bidratt som konsulenter innenfor interaksjonsdesign og som scrum master 1. Løsningen er driftet av Kystverkets IT-avdeling. Måloppnåelse i henhold til de viktigste milepælene i 2017: 1.7 Alle ønskede data tilgjengeliggjort for arealverktøyet via Geonorge Plan levert Versjon 2.0 arealverktøy applikasjon lansert Levert Prosjektevaluering som styringsgruppen redefinerte til å bli en sluttrapport fase 1: Levert, denne rapporten. Levert, denne rapporten At det er knyttet forventninger til resultatet av prosjektet kan det ikke herske tvil om. Klima og miljøstatsråden nevnte arbeidet i Dagsnytt atten den 19. september i 2016 og 19. oktober 2017 hadde Dagsavisen et større oppslag om prosjektet. Arbeidet har vært organisert i arbeidsstrømmer (aktiviteter) og resten av rapporten oppsummerer de tre arbeidsstrømmene, Prosesser (brukerhistorier) med Miljødirektoratet som ansvarlig, Data (datagrunnlaget) der Kartverket har hatt ansvar og Applikasjon med BarentsWatch som ansvarlig. BarentsWatch har også hatt prosjektlederansvaret. 1 Scrum-master er ansvarlig for at Utviklingsteamet lærer seg å selvorganisere, at Produkteier forstår sin rolle og at samspillet mellom disse fungerer godt. Scrum-master er ansvarlig for at man hele tiden forbedrer arbeidsformen og at refleksjonsmøtene fører til forbedring. Om det er nødvendig må Scrum-master beskytte Utviklingsteamet mot for mye forstyrrelser. Mer om smidig utvikling på 2

4 Arealverktøy for forvaltningsplanarbeidet Sluttrapport fase 1 Ressursforbruk Totalt har kostnadene for Barentswatch vært på ca. 5 mill. i tillegg til prosjektleder i omlag halv stilling, totalt ca. 200 ukeverk. Miljødirektoratet har bidratt i prosjektgruppen med 200 tusen kroner og ca. 60 ukeverk og Kartverket med ca. 15 ukeverk i 2016 og ca. 66 i I tillegge har etatene i prosjektgruppen og andre etater brukt ressurser for å kunne levere sitt datagrunnlag til arealverktøyet, og delta på arbeidsmøter/workshops, demoer og bidratt i Ressursgruppen, som er vanskelig å tallfeste. Prosess - Målbilde, brukerbehov og brukerhistorier Arealverktøyet skal dekke behovet til de mest sentrale brukerne. I første omgang er brukerne definert som Faglig forum for forvaltningsplanarbeidet samt deres overliggende departementer. Et hovedmål er å kunne sette sammen kart og ta dem inn i en rapport eller stortingsmelding, et annet viktig mål er å kunne gå interaktivt inn i kartet og undersøke arealbruken nærmere. I arbeidet med arealverktøyet ble brukerbehovene identifisert gjennom flere trinn, og Faglig forum har vært tett involvert i utviklingen av målbildet og brukerhistoriene. Gjennomførte brukerhistorier Følgende brukerhistorier er gjennomført, men ikke helt ferdigstilt. De er spesifisert/detaljert i egen rapport. Brukerhistorie 1: Utarbeide rapport om arealbruk Brukerhistorie 1 beskriver hvordan arealverktøyet skal brukes til å lage kart som illustrerer arealbruken i rapporter og Stortingsmeldinger. Den tar utgangspunkt i et konkret eksempel, der skipstrafikk, petroleum, fiskeri og viktige økosystemelementer, der Faglig forum har valgt hvilke kartlag som skal settes sammen og hvilke geografiske områder som er relevante å ha med. Resultatet settes inn i rapporten/stortingsmeldingen. Tidligere har vi i mange tilfeller samlet data manuelt fra de ulike kildene, nå etableres det tjenester fra den enkelte dataleverandør slik at data gjøres tilgjengelig direkte både for arealverktøyet og andre interesserte. Et digitalt verktøy gjør det dermed mulig å effektivisere arbeidet med å sette sammen kart fra de ulike sektorene og presentere bedre oversikter enn før på en effektiv måte. Krav til kvalitet i kartene Den presenterte Klima- og miljødepartementet sine forventninger til kvaliteten på kart som skulle leveres fra arealverktøyet til Norskehavsplanen som en spesifikasjon til brukerhistorie 1. Forventningene var: 1. Alle kart og kartutsnitt skal bygge på det samme grunnlaget 2. Symbolbruk, tegnsetting, fargebruk skal være ensartet og følge aksepterte standarder 3. Det skal være mulig å velge aktiviteter, rammer, forekomster osv. for et hvilket som helst valgt område, og i de utsnitt og målestokker man ønsker 4. Det skal være mulig å gjøre arealberegninger for de enkelte aktiviteter, forekomster osv. 3

5 Arealverktøy for forvaltningsplanarbeidet Sluttrapport fase 1 5. Det skal være mulig å få fram overlappende og sammensatt arealbruk innenfor et hvilket som helst valgt område 6. Det skal kunne være mulig å utarbeide et generelt "forvaltningsplankart" for Norskehavet, med geografisk avgrensning, havdybder og andre valgte variabler. 7. Det skal være mulig å analysere historiske og fremtidige utviklingstrekk i arealbruk 8. Kartene skal kunne brukes i stortingsmeldingen, rapporter, digitalt og i presentasjoner 9. Kartene skal holde god standard Brukerhistorie 2: Interaktiv informasjon om arealbruken Denne brukerhistorien beskriver nytten de som jobber i forvaltningsplanprosessen har av å kunne gå mer interaktivt inn i dataene slik at de kan ha et best mulig underlag for å gi anbefalinger og ta avgjørelser. Kart over arealbruk med tilknyttet informasjon om omfang, årstidsvariasjon, vilkår som er satt for aktivitetene osv. gir nye muligheter for å vurdere sammenfallende arealinteresser og foreslå eller finne gode løsninger på disse. Arealverktøyet skal gi et godt faglig underlag for å vurdere ulike løsninger. Datagrunnlag og kartfunksjonalitet Brukerhistoriene spesifiserer hvilke data som trengs for å kunne utføre de gjeldende brukerhistoriene. De spesifiserer også hvilke kartfunksjonaliteter som trengs for å kunne utføre disse: Måle avstand og areal Velge tid/periode: Vise data med tidsserier for gitte tidspunkt, data med variasjoner gjennom året, oppløsning på månedsnivå Velge polygon i kartet og få oversikt over dataene i form av utvikling over tid (grafer), tekst, lenker Velge punkt i kartet og få oversikt over dataene i form av utvikling over tid (grafer, teks, lenker Velge inn og ut kartlag Sette rekkefølgen og gjennomsiktighet på kartlag Zoom og panorering Støtte WMS og WFS Brukerhistorie 3: Samarbeide om kart I tillegg til kjerneoppgavene i brukerhistorie 1 og 2, er det arbeidet med en tredje brukerhistorie. Denne går på å kunne samle kartene vi jobber med under et felles område der alle har tilgang slik at vi enkelt kan samarbeide og kommunisere rundt kartene som skal leveres til rapporter eller stortingsmeldinger. Ved å samle kartene i et digitalt arbeidsrom blir det enkelt å dele arbeidet seg imellom og man unngår at informasjon/arbeid sendes på e-post der det fort kan skje at noen ikke får den informasjonen de trenger. 4

6 Brukerhistorier "på vent" Arealverktøy for forvaltningsplanarbeidet Sluttrapport fase 1 Dette er brukerhistorier som er identifisert av Faglig forum, men ikke detaljert. I tillegg til de beskrevet i tabellen må det holdes åpent for at det kan være behov for nye brukerhistorier, for eksempel dersom man finner at arealverktøyet kan brukes i en mer strømlinjeformet digital rapportering. Prioritet Brukerhistorie Begrunnelse Tiltak 4 Samlet påvirkning og Sentral oppgave for Faglig forum. miljøkonsekvenser Prioritering opprettholdes. 4.a Faglig bakgrunn for utslippstillatelser for petroleumsinstallasjoner 5 Datatilgang for bruk i eget GIS-verktøy (det må ventes et stort arbeid med tilrettelegging av data, lite på applikasjonssiden) Tidligere pri 8 Denne brukerhistorien gjelder at Strålevernet ønsker å kunne se den samlede påvirkningen i et område, som underlag for vurdering av utslippstillatelse. Legges derfor som underhistorie til pri 4 Prioritering opprettholdes. Data skal i utgangspunktet være tilgjengelig via Norge Digitalt, men funksjonen kan være aktuell for å navigere fra arealverktøyet til datakilden Videre arbeid vil skje i samarbeid med arbeidsgruppen for samlet påvirkning Brukerhistoriene under 5 oppfylles gjennom at det etableres tjenester gjennom den nasjonale kartinfrastrukturen; GeoNorge 5.a Miljødata for beredskap og risikovurdering 5.b Tilgang til geografiske data om rammer for petroleumsverksemd for bruk i eget GIS-verktøy Pri 5 er en generell brukerhistorie om datatilgang for bruk i egne GIS-verktøy. Denne brukerhistorien faller inn der, men har ønske om spesielle data Tidligere pri 9. Pri 4 er en generell brukerhistorie om datatilgang for bruk i egne GIS-verktøy. Denne brukerhistorien faller inn der, men har ønske om spesielle data Datagrunnlaget og tjenestene Fremskaffelse og tilrettelegging av datagrunnlag og tjenester er utført i nært samarbeid med sentrale dataeierne. Bruk av etatenes egne karttjenester gir direkte og løpende tilgang til kvalitetssikrede og oppdaterte tematiske fagdata. Aktivitetene har bl.a. omfattet utvikling, etablering og tilrettelegging av datasett, distribusjonsløyper og karttjenester. En annen sentral aktivitet har vært utvikling, tilpassing og implementering av harmonisert kartografi for å øke det tematiske samspillet mellom karttjenestene, og imøtekomme det sentrale brukerkravet om enhetlige kartfremstillinger. Det er også utviklet og implementert et harmonisert begrepsapparat som karttjenestene er organisert og koplet opp til. Integrert bruk av metadata tjenesten fra Geonorge er svært verdifull, men forutsetter at datasett og tjenester dokumenteres på en tilfredsstillende måte. Det er et generelt behov for en 5

7 Arealverktøy for forvaltningsplanarbeidet Sluttrapport fase 1 systematisk gjennomgang av metadataene som leveres gjennom tjenesten fra Geonorge, og av egenskapsdataene som leveres gjennom etatenes karttjenester. Det vil for øvrig øke nytteverdien vesentlig om Arealverktøyet fikk tilgang til de fleste datasett gjennom WFS. Dette vil forbedre det kartografiske samspillet og tilrettelegge for aktivt og smartere bruk av geometri og egenskapsdata. Se vedlegg 1 for nærmere statusoversikt. Applikasjonen Prosjektet har, i samsvar med prioriteringen gjort av Faglig forum, prioritert brukerhistorie 1, 2 og 3. Behovene, slik de har blitt formulert er i store trekk dekket i applikasjonen. Det gjenstår imidlertid noe kvalitetssikring av løsningen og etter som løsningen brukes vil det naturlig komme forslag til forenklinger og forbedringer av funksjonaliteten. Applikasjonsutviklingen har vært drevet frem etter en smidig metode, der en har hatt åpning for at de funksjonelle kravene kan endres underveis ettersom løsningen utvikles. Aktiviteten de neste ukene har hele tiden blitt planlagt ut fra backloggen og hva som hastet mest og hva som ressursmessig passet best å løse da. Arealverktøyet versjon 2.0 slik det fremkommer på inneholder: Tjenestelag gruppert i henhold til lagenes karakteristikk, for eksempel «Planer og reguleringer», med mulighet for å importere ekstra kartlag. Mulighet til å sammenstille kartlag til en komposisjon med tegnforklaring, ledsagende tekst, målestokk og nordpil, og som kan lagres i ulike formater, deles og skrives ut til papir. En analysemodul der brukerne kan gjøre enkle analyser på statistiske data, eksempelvis tegne kurver som viser utviklingen over et år og sammenstille kurver for flere tema innen et geografisk område. Et arbeidsrom der brukere som sitter spredt i tid og rom kan samarbeide i en sak om å lage en felles komposisjon. Det innebærer å opprette saken, lage og endre kartsammensetning og utsnitt, laste opp dokumenter, skrive kommentarer som også kan stedfestes samt lage skjermbilder som er øyeblikksbilder som ikke kan endres på. For å sikre at arealverktøyet viser kun autoritative data har en fulgt prinsippet om at data skal være lagret hos dataeier for å unngå at brukerne benytter gamle og utdaterte data. Mellomlagring av data kan tillates men da av ytelsesmessige årsaker, ikke som følge av manglende produksjonsløype hos dataeieren. Faglig forum har spesielt blitt oppfordret til å teste løsningen og gi mest mulig konkrete tilbakemeldinger på hva de ønsker endringer og forbedringer. Interaksjonsdesignere har også gjennomført brukertester/-analyser på hele Faglig forum og enkeltpersoner innen Faglig forum, samt at interaksjonsdesignerne selv har gjennomført en slags benchmarking av løsningen. Dette har gitt utviklerne nyttige innspill for å kunne forbedre løsningen. 6

8 Arealverktøy for forvaltningsplanarbeidet Sluttrapport fase 1 Restanser i applikasjonsutviklingen Prosjektet har en restanseliste på funksjonalitet og egenskaper ved Arealverktøyet som er beskrevet ved brukerhistorie 1, 2 og 3 som enten må ferdigstilles eller også der etablert funksjonalitet bør utbedres, slik at denne funksjonaliteten stemmer bedre over ens med de opprinnelige kravene fra brukerhistoriene, eller treffer bedre der kravene fra brukerhistoriene har endret seg i etableringsfasen av Arealverktøyet. Dette gjelder også der utfyllende krav i forbindelse med brukerhistorie 1, 2 og 3 som er kommet inn i etableringsfasen av Arealverktøyet. Tegnforklaring Arealverktøyet laster tjenester (temalag) fra dataeiere. Temalagene fra dataeierne lastes sammen med en tegnforklaring fra dataeierne som forklarer fargekoder i temalaget. Denne tegnforklaringen er et bilde som leses og legges inn i Arealverktøyet. I dagens versjon av Arealverktøyet er det begrensede muligheter for å stokke om på disse bildene av fargekoder, slik at man har begrensede muligheter for å endre på den tegnforklaringen som er levert fra dataeier. Det er levert flere ønsker for forbedring av tegnforklaringen, og prosjektgruppen sammen med brukere bør ha spesielt fokus på hvordan denne kan forbedres, sett i lys av den teknologi data leveres på til Arealverktøyet samt de aktuelle problemstiller som søkes belyst med aktiv bruk av tegnforklaring. Forbedre utsnitt/utskrift Starte på aktiviteter relatert til utsnitt/utskrift Kunne skrive ut større område Enkelt kunne skrive ut forvaltningsplanområde Klippe bort/skjule/maskere data som ligger utenfor valgte forvaltningsplanområde Lage rutenett/gradnett for utskriftsfunksjonen Aktiviteter i forbindelse med bakgrunnskart og tekst Kartverket jobber med å ta frem et standardisert bakgrunnskart samt tjeneste på navn til Arealverktøyet. Dette er tenkt implementert på en slik måte at alle kart produsert fra Arealverktøyet fremstår på en homogen måte. I dagens versjon er det lagt inn et stilisert bakgrunnskart som er begynnelsen på dette arbeidet. I neste versjoner er det tenkt at verktøyet utvides med mulighet for å «bygge ut» bakgrunnskartet med noen få ekstra temadatasett, kun forbeholdt bakgrunnskartet. Deriblant dybdekart for havbunnen, navn på havområder, noen byer osv. Videre bør det vurderes om bakgrunnskart må mellomlagres for å sikre rask tilgang til bakgrunnskart Følge opp dataeieres data i applikasjonen Det er foreløpig lagt inn mange tjenester i Arealverktøyet, både WMS og WFS og nye tilkommer. Dette er «aktive» tjenester i den forstand at dataeier har mulighet til å endre på sine tjenester. I arealverktøyet må det spesielt rettes et øye mot WFS tjenester som gir mange flere muligheter enn WMS men samtidig krever mer oppfølging fra administrators side. For Arealverktøyets del betyr dette foreløpig kartografi, kobling av metadata, eventuelt navngiving, og kan bety editering på hva som vises i tegnforklaringen. Oppfølgingsaktivitet bør bla være å fastslå sammen med dataeiere hvordan tegnforklaring fra WFS skal fremstå. 7

9 Arealverktøy for forvaltningsplanarbeidet Sluttrapport fase 1 Følge opp aktivitet i tilknytning til statistiske datasett (analysedatasett) Det pågår aktiviteter sammen med dataeiere med å oppdatere eksisterende og å etablere nye statistiske datasett (analysedata) til analysemodulen i Arealverktøyet (skipstrafikk, miljøverdi, fiskeriaktivitet og mengde). Dette er aktiviteter som er pågående og som vil pågå ut året (2017) og må følges opp Etter hvert som dataeiere får etablert tjenester på sine statistiske datasett, skal disse implementeres i Arealverktøyet. Riktige filtreringsmuligheter for filtrering i datasettene i Arealverktøyet må etableres i selve applikasjonen, og en omforent kartografi på datasettene skal implementeres på datasettene slik at disse datasettene kan brukes på flere måter: Hente ut verdier i grafer Fortelle en visuell historie om aktivitet\intensitet med riktig inndeling av klasser og fargebruk Fortelle om endring, år for år i et tema Sammenligne data i analysemodulen Analysemodulen er bygget opp slik at det er mulig å velge flere datatyper fra forskjellige leverandører. Disse dataene viser forskjellige data, og man kan vise data i en rapport der data blir plottet i en graf. Grafmodulen er bygget slik at det er mulig å vise data fra flere leverandører i samme graf, men dette blir et meget komplekst bilde, og man har inntil videre valgt å ikke vise det. Det bør tas en gjennomgang av hvordan slike verdier skal vises sammen, og evt. hvordan de skal vises sammen. Tilpasning og forbedringer Når Arealverktøyet begynner å se bruk, vil det nødvendigvis komme innspill på tilpasninger på funksjonalitet som kan forbedres eller forbedringer som kan gjøres. Disse innspillene blir viktige å ta med i prosessen. Noen forbedringer som ligger utenfor brukerhistorie 1, 2 og 3 er allerede kartlagt. Sortering av kartlag (eget GUI?) Temalagene i Arealverktøyet er sortert i begrepsmodellen. Dette er å forstå som en pragmatisk tilnærming til en prosesstankegang for det arbeidet som skal gjøres i Arealverktøyet. Når det gjelder sortering og rekkefølge av påslåtte temalag sett fra en kart-teknisk tilnærming, er det slik at et temalag som ligger øverst i en liste, vil dekke over et som ligger lenger ned i samme liste. Ved bruk av Arealverktøyet, og etter hvert som det skapes «temakart» i samhandlingsmodulen og disse deles, vil det derfor oppstå behov for enkelt å kunne holde orden på hvilke temalag som er skrudd på, og hvilken rekkefølge de må ha for ikke å dekke hverandre. Dette kan gjøres i et eget GUI og vil øke brukervennligheten i Arealverktøyet Viktige spørsmål som må avklares i det videre arbeidet Hva er de realistiske forventninger til Arealverktøyet, og når må brukeren selv søke informasjon i egne interne spesialistverktøy? Kan Arealverktøyet gi informasjon om hvor grensene går? Da må klare, realistiske forventninger til verktøyet for de forskjellige sektorene være på plass, og overgangen til 8

10 Arealverktøy for forvaltningsplanarbeidet Sluttrapport fase 1 interne verktøy hos sektorene/sektoriell fagekspertise må være beskrevet av dataleverandørene/sektoren selv. Få frem info når en klikker i kartet Når brukeren klikker i kartet sendes det en forespørsel til den eksterne serveren med informasjon om: Punktet brukeren har klikket på Ønskelig format på retur fra server (normalt HTML) Serveren svarer på forespørselen med en tekst (HTML) som vi viser i et nytt vindu. Det finnes ingen maskinlesbar informasjon i denne teksten som kan benyttes for å tolke om brukerens «klikk» inneholder data (treff). Et typisk klikk som ikke inneholder treff ser slik: Siden det ikke finnes maskinlesbar informasjon om teksten over inneholder et treff eller ikke, blir det opp til sluttbruker å tolke informasjonen i teksten. Det er behov for å finne en løsning på dette. «De enkle illustrasjonene» Ansatte i departementet som skal informere politisk nivå og allmenheten vil ha behov for raskt å kunne finne kart som illustrerer kjent tematikk. Slike forenklede illustrasjoner må fjerne tvil om hva de viser, og løsning for å vise dem må være enkel å bruke. Arealverktøyet har i dag mulighet for å benytte en temakartvisning som kan være en begynnelse på tematiserte kart. Denne aktiviteten bør sees sammen med aktivitet for forbedret utsnitt\utskrift. Historikkfunksjonalitet Det er behov for å vise historisk utvikling. Historiske data er i liten grad tilgjengeliggjort. Flere dataeiere sparer sine temadatasett og legger dem til side, når de lager en ny versjon eller gjør en oppdatering. Det betyr at det finnes et «arkiv» av eldre varianter av temadatasett rundt omkring hos de forskjellige dataleverandørene. Disse «arkivene» av eldre varianter av datasett er ikke tilgjengeliggjort for arealverktøyet, og diskusjonen om hvordan dette kan gjøres, eller hva man ønsker å hente ut av disse «arkivene» er ikke startet. En spesifisering av brukerhistorie på tilgang til eldre varianter av temadatasettene i Arealverktøyet bør ta for seg denne tilgangen, og hva man ønsker å få ut av disse datasettene, og hvordan man ønsker å se dem. Praktisk betyr dette at vi kan gi mulighet til dynamisk å endre tidspunkt for enkelte datasett som settes opp med historikk slik at om disse endrer seg, så vil det 9

11 Arealverktøy for forvaltningsplanarbeidet Sluttrapport fase 1 være mulig å bla bakover i tid (år) og finne tilstanden\utstrekningen datasettet hadde på det tidspunktet. I Arealverktøyet er historikk understøttet på flg. måter: Samhandlingsmodul understøtter karthistorikk og gir mulighet til å finne tilbake til et tidligere produsert kart (zoomnivå, utsnitt og påskrudde temadatasett) Samhandlingsmodul understøtter forenklet datahistorikk, og gir muligheten til å finne tilbake til en tidligere tilstand i enn sammensetning av temadatasett i en begrenset utstrekning, og begrenset til et bestemt tidspunkt når bildet ble tatt. Brukertesting Brukertesting av Arealverktøyet foretas i slutten av november 2017 Det er naturlig at det vil dukke opp forslag til forbedringer på brukergrensesnitt, kartlag, sortering, moduler m.m. som et resultat av brukertestingen. Dette bør inngå som et verdifullt innspill til videre prosess med forbedringer av Arealverktøyet. Effektiv produksjonssetting Utviklingen av arealverktøyet foregår i korte sykluser, kalt sprinter. Et slikt smidig utviklingsforløp som utviklingen av Arealverktøyet følger, har fokus på å levere små, ferdige pakker med funksjonalitet, som kan testes. All funksjonalitet som lages og alle endringer som gjøres i Arealverktøyet gjøres på en «test»-instans. Denne er tilgjengelig på Godkjent funksjonalitet overføres til produksjonsinstansen. Denne er tilgjengelig på Det er viktig å sikre en god rutine på hvordan vi kan overføre funksjonalitet fra testinstansen til produksjon. Dagens manuelle løsning er ikke god nok, og en automatisering av denne vil sikre prosessen med nye oppdateringer og endringer og understøtte drift av applikasjonen. Løpende analyse av bruken Ved å benytte et analyseverktøy, for eksempel Google Analytics, kan en overvåke bruken av løsningen. Prosjektet ønsker å utnytte dette til å finne volumet på bruken, hva verktøyet brukes til, annenprogramvare som er involvert, spesielle problemer som har oppstått etc. Vedlegg Vedlegg 1 - Status for data og tjenester til Arealverktøyet Versjon datert 12. desember

12 Datagrunnlaget og tjenestene 12. desember 2017 Datagrunnlaget og tjenestene Fremskaffelse og tilrettelegging av datagrunnlag og tjenester er utført i nært samarbeid med sentrale dataeierne. Bruk av etatenes egne karttjenester gir direkte og løpende tilgang til kvalitetssikrede og oppdaterte tematiske fagdata. Aktivitetene har bl.a. omfattet utvikling, etablering og tilrettelegging av datasett, distribusjonsløyper og karttjenester. En annen sentral aktivitet har vært utvikling, tilpassing og implementering av harmonisert kartografi for å øke det tematiske samspillet mellom karttjenestene, og imøtekomme det sentrale brukerkravet om enhetlige kartfremstillinger. Det er også utviklet og implementert et harmonisert begrepsapparat som karttjenestene er organisert og koplet opp til. Integrert bruk av metadatatjenesten fra Geonorge er svært verdifull, men forutsetter at datasett og tjenester dokumenteres på en tilfredsstillende måte. Det er et generelt behov for en systematisk gjennomgang av metadataene som leveres gjennom tjenesten fra Geonorge, og av egenskapsdataene som leveres gjennom etatenes karttjenester. Det vil for øvrig øke nytteverdien vesentlig om Arealverktøyet fikk tilgang til de fleste datasett gjennom WFS. Dette vil forbedre det kartografiske samspillet og tilrettelegge for aktivt og smartere bruk av geometri og egenskapsdata. Datasett og tjenester fra Kartverket Bakgrunnskarttjeneste - Det er etablert og implementert en enkel sirkumpolar bakgrunnskarttjeneste (WMS) i Arealverktøyet som utgangspunkt for oppbygging av enhetlige kartkomposisjoner. Basiskart - Det er etablert og implementert en basiskarttjeneste (WMS) som et supplement til bakgrunnskarttjenesten med valgbare tema for landområder, nasjonale grenser, isbreer, kystkontur, sjøområder, terrengmodell, og dybdearealer. Det er behov for å få optimalisert basiskarttjenesten gjennom en cache-løsning for raskere ytelse, og få oppdatert dokumentasjon av en slik tjeneste i Geonorge. Maritime grenser - Implementert og tatt i bruk en karttjeneste (WMS) for grunnlinjene, territorialgrensen, økonomisk sone, fiskerivern sone rundt hhv. Svalbard og Jan Mayen, samt Norsk kontinentalsokkelområde. Det er behov for å få utviklet en WFS på disse dataene for å øke bruks- og informasjonsverdien. Stedsnavn - Tatt i bruk og tilpasset stedsnavntjenesten (WFS) fra SSR (Kartverkets sentrale stedsnavnregister) til fremstilling av relevante stedsnavn. Det er behov for å videreutvikle bruken av tjenesten for å øke bruksverdien av datainnholdet fra denne tjenesten, særlig knyttet til forbedring av de kartografiske egenskapene.

13 Datagrunnlaget og tjenestene 12. desember 2017 Basiskart Maritime grenser Stedsnavn Datasett og tjenester fra Havforskningsinstituttet Bestandsutbredelse - Implementert og tatt i bruk Havforskningsinstituttets karttjenester (WMS) for fisk, skalldyr, og sjøpattedyr. Havforskningsinstituttet tilbyr også WFS, noe som bør vurderes tatt i bruk i en videre oppfølging. Utbredelse av marine naturtyper - Implementert og tatt i bruk Havforskningsinstituttets karttjenester (WMS og/eller WFS) for koraller, svamp, tareskog, og sårbare naturtyper. Karttjenester (WMS) for havstrømmer, trålspor og marint søppel er implementert og tatt i bruk. Bestandsutbredelse og gyteområder Tobis Korallrev Havstrømmer

14 Datagrunnlaget og tjenestene 12. desember 2017 Datasett og tjenester fra Fiskeridirektoratet Fiskeriaktivitet - Her benyttes Fiskeridirektoratets karttjeneste (WMS) som viser intensitet i fiskeriaktiviteten - kvartalsvis for norske fiskefartøy, årlig for utenlandske fiskefartøy. Tjenesten benytter Fiskeridirektoratets datagrunnlag som er linjetetthetsplott basert på satellittsporing og fangstrapportering. Det er ønskelig å kunne etablere en mer helhetlig og dynamisk karttjeneste med støtte for tid som viser måneds og års variasjoner av fiskeriaktiviteten, og som benytter samme datagrunnlaget som analysemodulen i Arealverktøyet og som samspiller med denne. Aktiviteten er til avklaring og eventuell oppfølging for videreutvikling i Fangstmengde - Det er etablert en produksjonsløype hos Fiskeridirektoratet som fremstiller et datagrunnlag for fangstmengde. Det er implementert og tatt i bruk en karttjeneste som visualiserer fangstmengden (tonn) fordelt på år og måned, gjennom en karttjeneste, og gjennom en grafisk fremstilling i analysemodulen. Tjenesten er ferdig utviklet og operasjonalisert. Gjenstår dokumentasjon av løsningen, samt registrering av datasett og tjenester i Geonorge. Fiskerireguleringer - Arealverktøyet har implementert og tatt i bruk Fiskeridirektoratets karttjeneste for fiskerireguleringer. Datagrunnlaget vil videreutvikles og oppdateres av Fiskeridirektoratet etter hvert som relevante forskrifter stedfestes. Fiskeriaktivitet Fangstmengde Fiskerireguleringer Statistikkområder fiskeri - Arealverktøyet har implementert og tatt i bruk Fiskeridirektoratets karttjeneste for statistikkområder fiskeri. Datasettet beskriver ICES og Fiskeridirektoratet sine områder for rapportering av fangst. Tjenesten (WFS) er implementert og operativ. Det er et generelt behov for en nærmere gjennomgang og avklaring av metadataregistreringene i Geonorge for de datasett og tjenester som er tatt i bruk. Statistikkområder fiskeri

15 Datagrunnlaget og tjenestene 12. desember 2017 Datasett og tjenester fra Miljødirektoratet Forvaltningsplanområdene - WFS-tjeneste som viser grensene for forvaltningsplanområdene for hhv. Barentshavet og Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen/Skagerak. Tjenesten er implementert og operativ. Gjenstår en oppryddingsaktivitet mht. metadata fortjenesten i Geonorge Marint vern - WFS-tjeneste som leverer geografiske beskrivelser av de marine verneområdene etter naturmangfoldloven, naturreservater, nasjonalparker, landskapsvern, mm. Tjenesten er implementert og operativ. Gjenstår en oppryddingsaktivitet mht. metadata for tjenesten i Geonorge Særlig verdifulle og sårbare områder - WFS-tjenesten formidler alle særlig verdifulle og sårbare områder i miljø- og ressurssammenheng, og gir brukeren også anledning til å velge enkeltvise områder. Tjenesten er implementert og operativ. Gjenstår en oppryddingsaktivitet mht. metadata for tjenesten i Geonorge. Forvaltningsplanområder Marint vern Særlig sårbare og verdifulle områder (SVO) Marin verneplan - Teknisk sett er datasettet tilgjengelig, og tjenester (WMS og WFS) er på plass. Det er imidlertid uklart hvorvidt datasettet er tilstrekkelig oppdatert og kvalitetssikret for bruk og publisering. Til faglig avklaring hos aktuelt fagmiljø i Miljødirektoratet før datasett og tjeneste kan tas i bruk. Rammer for petroleumsaktivitet - MD og OD samarbeider om etablering av datagrunnlaget og prosessene som leder frem til datasettet. Tjeneste(r) må utvikles og tilrettelegges for bruk i Arealverktøyet. I løpet av prosessen har det dukket opp flere mulige retninger for aktuelle produkter. Etter avklaringer mellom MD og KLD, ble det enighet om å lage et foreløpig produkt som dekker forvaltningsplanene for Barentshavet. De andre havområdene vil da utestå inntil videre. Usikkerhet knyttet til ferdigstillingstidspunkt. Prioritert datasett i forvaltningsplanarbeidet. Utviklingsarbeider pågår.

16 Datagrunnlaget og tjenestene 12. desember 2017 Miljøverdi naturtyper (maks årlig) Miljøverdi sjøfugl (maks årlig) Miljøverdi fisk (maks årlig) Miljøverdier - Det er utviklet og implementert tjenester på WMS som viser hvordan miljøverdiene for naturtyper, sjøfugl, fisk, og sjøpattedyr er fordelt i norske havområder. Datasettene er hentet fra havmiljo.no. Sluttverifikasjoner og tilpasninger pågår. Antatt på plass ila. januar Miljødirektoratet holder samtidig på å oppgradere datagrunnlaget for miljøverdier, og vil etablere en ny produksjonslinje for slike data. Forventet ferdigstilling rundt årsskiftet. Miljøverdi sjøpattedyr (maks årlig) Datasett og tjenester fra NINA Sjøfuglkolonier og utbredelse åpent hav - NINA samarbeider med Kartverket om utvikling av datamodeller, distribusjonsløyper og karttjenester fra eksisterende datagrunnlag i SEAPOP. To datamodeller, for hhv. sjøfuglkolonier og utbredelse åpent hav, er utviklet som grunnlag for det pågående arbeidet med å få etablert en formidlingsløype og to karttjenester (WFS). Til videre oppfølging i Datasett og tjenester fra Kystverket Skipstrafikk - Implementert og tatt i bruk en karttjeneste (WMS) som viser en oversikt over skipstrafikken i perioden 1. juli juni Datasettet er avledet fra Havbase, og er fordelt i et rutenett på 250 x 250 meter. Dataene viser alle skip over 15 meter med klasse A AIS transponder. Det er ønskelig å kunne gå videre langs en slik tilnærming og se på mulighetene for å få tilgang på en karttjeneste som kan vise skipstrafikkens utbredelse og intensitet over årlig og månedsvis tidsperiode, med filtreringsmulighet på skipstype (f.eks. gjennom en WMS-T). En slik karttjeneste bør også kunne samspille med analysemodulen i Arealverktøyet.

17 Datagrunnlaget og tjenestene 12. desember 2017 Trafikkseparasjonssystem (TSS) - Implementert og tatt i bruk en karttjeneste (WMS) som viser rutesystemene som er etablert i norsk økonomisk sone. Skipstrafikk Trafikkseparasjonssystem Datasett og tjenester fra Oljedirektoratet Følgende datasett og karttjenester (WFS) fra Oljedirektoratet er implementert og tatt i bruk: Inndeling av norsk sokkel TFO og utvinningstillatelser Installasjoner Funn (petroleumsforekomster) TFO og utvinningstillatelser Funn og felt Installasjoner

18 Datagrunnlaget og tjenestene 12. desember 2017 Datasett og tjenester fra Polarinstituttet Iskantsonen - En tjeneste som viser månedlig minimum og maksimum isutbredelse, samt isfrekvens. Datasettet bygger på daglige data for iskonsentrasjon fra National Snow and Ice Data Center (NSIDC), og er aggregert og regnet om til månedlig isfrekvens over en 30-års periode. Tjenesten er fortsatt under utvikling, men har en midlertidig operasjonell løsning (steg 1) begrenset til april måned, da iskantsonen har størst utbredelse. Steg 2 i utviklingen vil være en fullverdig løsning med en tjeneste som vil vise iskantsonens utbredelse for alle 12 måneder. Polarinstituttet arbeider med datarensing, kvalitetssikring og tilrettelegging av datasett, samt utvikling av en tjeneste som kan vise iskantsonens utbredelse innenfor månedsvis tidsperiode (f.eks. gjennom en WMS-T). Antatt ferdigstilling ila. 1. halvår Iskantsonen april Datasett og tjenester fra NVE Havvind - Datasett og karttjeneste (WMS) som viser forslag til utredningsområder for vindkraft til havs er implementert og tatt i bruk. Utredningsområder for havvind

19 Datagrunnlaget og tjenestene 12. desember 2017 Datasett og tjenester fra Statens strålevern Radioaktivitet i marint miljø - Kartverket og Strålevernet har samarbeidet om utvikling og etablering av datasett, datamodell, formidlingsløype, karttjenester (WMS og WFS) og kartografi. Karttjenesten (WFS) er implementert og tatt i bruk i Arealverktøyet. Metadata for datasett og tjenester er registrert i Geonorge. Radioaktivitet i marint miljø Datasett og tjenester fra NGU Bunnsedimenter - Datasett og tjeneste (WMS) for kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del er implementert og tatt i bruk. Metadatastøtte gjennom Geonorge. Marine landskap - Datasett og tjeneste (WMS) som beskriver de store trekkene i topografien på havbunnen er implementert og tatt i bruk. Metadatastøtte gjennom Geonorge. Bunnsedimenter (kornstørrelse) Marine landskap

20 Datagrunnlaget og tjenestene 12. desember 2017 Tematiske sammenstillinger Et av hovedmålene for arbeidsstrømmen med datagrunnlag og tjenester, har vært å tilrettelegge datagrunnlag, tjenester og kartografi, slik at de aktuelle tematiske sammenstillingene gir ønsket lesbarhet og informasjonsverdi. Samarbeidet med dataeierne har vært helt avgjørende i denne prosessen. Eksempel på en aktuell tematisk sammenstilling innenfor forvaltningsplanområdet for Nordsjøen og Skagerak Begrepsmodellen

21 Datagrunnlaget og tjenestene 12. desember 2017 [statuskode: x=tilgjengelig, u=under arbeid] Fagetat Temagrupper Datagrunnlag Karttjenester Metadata tilgjengelig tilgjengelig Geonorge Kartografi Kartverket Basiskart (sjø/land) x x x x Maritime grenser x x x x Stedsnavn x x x x HI Bestandsutbredelse x x x x Korallrev x x x x Sårbare områder x x x x Trålspor x x x x Søppel på havbunn x x - x Havstrømmer x x x x NP Iskantsonen (midlertidig løsning) u u u u Fiskeridir Fiskerireguleringer x x x x Fiskeriaktivitet u u - u Fangstmengde x x - u (Fiskemottak) x x x x (Kystnært fiskeri) x x x x (Akvakulturlokaliteter) x x x x Statistikkområder x x x x Miljødir Forvaltningsplanområder x x x x SVO x x x x Marine verneområder x x x x (Marin verneplan) x x x x Miljøverdier x x u u Rammer for petroleumsvirksomheten u u - - Kystverket TSS x x x x Skipstrafikk u u - u OD Inndeling norsk sokkel x x x x Lisensiering x x x x Felt og funn x x x x Installasjoner x x x x NVE Havvind - utredningsområder x x x x NINA Sjøfuglkolonier x u u u Statens strålevern Radioaktivitet i havet x x x x NGU Bunnsedimenter x x x x Marine landskap x x x x