Søknaden er gjennomgått med samtlige vedlegg, og Finnmark fylkeskommune vurderer at den kan sendes videre for behandling.

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Nora Dahl Telefon: Lebesby kommune Postboks KJØLLEFJORD SALMAR NORD AS. org.nr Oversendelse av søknad for offentlig utlysning og kommunal behandling - Søknad om klarering av ny akvakulturlokalitet for produksjon av matfisk (laks, ørret og regnbueørret), Nordmannspynten - Lebesby kommune. Finnmark fylkeskommune viser til søknad mottatt fra SalMar Nord AS om klarering av ny lokalitet for produksjon av matfisk av laks, ørret og regnbueørret ved Nordmannspynten i Lebesby kommune. Søknaden ble ansett som komplett , med forbehold om at C-undersøkelse blir gjennomført i samsvar med NS 9410 (2016) før produksjonsstart. Søknaden er gjennomgått med samtlige vedlegg, og Finnmark fylkeskommune vurderer at den kan sendes videre for behandling. Søknaden gjelder klarering av ny lokalitet i Lebesby kommune for akvakultur i flytende anlegg for laks, ørret og regnbueørret. SalMar Nord AS begrunner sin søknad med et ønske om å erstatte to av sine nåværende lokaliteter med to nye, bærekraftige lokaliteter samt opprettholde sitt nåværende produksjonsvolum. Finnmark fylkeskommune viser til mer utfyllende begrunnelse av behovet i eget vedlegg. Anleggets posisjoner: Lokalitet MTB Midtpunkt A1 A2 A3 A4 Nordmannspynten 1800 N 70 o Ø 27 o N 70 o Ø 27 o N 70 o Ø 27 o N 70 o Ø 27 o N 70 o Ø 27 o Flåtens posisjoner: Lokalitet Midtpunkt F1 F2 F3 F4 Nordmannspynten N 70 o Ø 27 o N 70 o Ø 27 o N 70 o Ø 27 o N 70 o Ø 27 o N 70 o Ø 27 o Tillatelsesnumre som skal knyttes til lokaliteten: F-LB 0032, F-LB 0033, F-BD 0002, F-BD 0011 Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 701 Henry Karlsens plass 1 Telefaks Bankkonto VADSØ postmottak@ffk.no 9800 VADSØ Næring- og nordområdeavdelinga

2 Vurdere behovet for innhenting av supplerende opplysninger i henhold til forskrift om konsekvensutredninger I henhold til forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover (FOR ) skal det vurderes om det er forhold rundt den spesifikke lokaliteten som ikke blir tilfredsstillende gjort rede for i søknaden og som derfor bør belyses før søknaden behandles, jf. kriteriene i 3 i forskriften. Søknaden er vurdert opp mot kriteriene i forskriftens 3. Vi finner ikke at tiltaket får vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, jf. Vedlegg III i forskriften. Dersom berørte parter mener tiltaket kan få vesentlige virkninger, og det ikke allerede er tilfredsstillende gjort rede for disse, må dette meldes til fylkeskommunen innen 4 uker etter at utlysningen har funnet sted. Det må konkretiseres hvilke forhold som bør belyses nærmere, og vi minner om at det er fagmyndighetene for de respektive kriteriene i vedlegg III som skal vurdere om de mener tiltaket kan få vesentlige virkninger innenfor sitt område og eventuelt melde dette inn til fylkeskommunen. Søknaden sendes nå til kommunen for offentlig utlysning og kommunal behandling Finnmark fylkeskommune ber om en bekreftelse på at denne oversendelsen er mottatt. Kommunen gjør en rask vurdering av om søknaden er i tråd med arealplanen og skal deretter i samarbeid med søker utlyse søknaden og legge den ut til offentlig innsyn i en måned fra kunngjøringsdato. Kommunen skal gi en skriftlig tilbakemelding på om søknaden kan godkjennes på bakgrunn av allerede vedtatt kommunalplan og har anledning til å gi en uttalelse til saken. Ved denne oversendelsen skal eventuelle innkomne innspill fra den kommunale høringen vedlegges. Kommunen gis en frist for tilbakemelding til Finnmark fylkeskommune på 12 uker etter mottak av søknaden, jf. Forskrift om samordning og tidsfrister i behandling av akvakultursøknader. Søker må, i samarbeid med kommunen, foreta utlysning i norsk.lysningsblad.no og de 2 mest leste aviser i omsøkte område. Kunngjøring på norsk.lysningsblad.no sendes på e-post til lysningsbladet@norge.no. Utlysningsteksten må være fullstendig og godt synlig. Finnmark fylkeskommune skal ha tilsendt kopi av kunngjøringene i avisene samt utskrift av utlysningen i Lysningsbladet. Dette for å stadfeste at kunngjøringen er gjort. Søknaden sendes også til Fylkesmannen, Mattilsynet, Kystverket og Fiskeridirektoratet region Finnmark. Etter at kommunal- og sektorbehandling foreligger sluttbehandler fylkeskommunen og fatter enkeltvedtak. Med hilsen Nora Dahl Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift.

3 Vedlegg: 1: Søknadskjema Nordmannspynten 2: Søknadsbegrunnelse 3: Dispensasjon kommunestyrevedtak 4: CTD rapport 5: Strømningsrapport Nordmannspynten 6: MOM-B 7: Vedleggsett med tilhørende posisjoner, kart, anleggsskisse mm. 8: Samtykkeerklæring fra SalMar vedrørende erstatningslokalitet. Kopi til: Sametinget / Sámediggi, Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Kárášjohka/Karasjok Tromsø museum - Universitetsmuseet, Postboks 6050 Langnes, 9037 TROMSØ Plan- og kulturavdelinga, Postboks 701, 9815 VADSØ SalMar Nord AS, Sjøgata 39, 9300 FINNSNES

4 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 124) - FD Side 1 av 12

5 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 124) - FD Side 2 av 12

6 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 124) - FD Side 3 av 12

7 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 124) - FD Side 4 av 12

8 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 124) - FD Side 5 av 12

9 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 124) - FD Side 6 av 12

10 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 124) - FD Side 7 av 12

11 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 124) - FD Side 8 av 12

12 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 124) - FD Side 9 av 12

13 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 124) - FD Side 10 av 12

14 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 124) - FD Side 11 av 12

15 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 124) - FD Side 12 av 12

16

17

18

19

20

21

22 Lebesby kommune Servicekontoret 9790 KJØLLEFJORD SalMar Nord AS Sjøgata Finnsnes Saksnr. Arkivkode Vår dato: Avd/Sek/Saksb. 16/ P11 &18/RAD/SADM/TOSV SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BYGGE- OG DELINGSFORBUDET I LEBESBY KOMMUNE MELDING OM VEDTAK Fra møtet i Kommunestyret den , saksnr PS 21/16. De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: 1. Kystsoneplanen er sist rullert i Etter den tid har det skjedd en stor utvikling både i fiskeri- og havbruksnæringa. Samtidig påvirker oppdrettslokalitetene private interesser. Det er derfor nødvendig at arbeidet at arbeidet med rullering av kystsoneplanen intensiveres. Samtidig vil det i påvente av kystsoneplanen være en urimelig belastning for SalMar Nord å ikke kunne utnytte sine konsesjoner i Laksefjorden. Med bakgrunn i dette gir Lebesby kommunestyre sin tilslutning til en midlertidig dispensasjon, jfr. Plan- og bygningsloven 13 1, 2.ledd, fra kommunestyrets vedtak om midlertidig forbud mot tiltak i sjø (PS 13/15 fra ). Den midlertidige dispensasjonen gjelder ansøkte lokaliteter. 2. Den midlertidige dispensasjonen skal ikke under noen omstendigheter være førende for arbeidet med arealfordeling i kystsoneplanen. Dispensasjonen gjelder fram til ny kystsoneplan er godkjent i kommunestyret, eller til gjeldende generasjon med fisk på lokalitetene er slaktet ut. 3. Arbeidet med rullering av kommunens Areal- og kystsoneplan iverksettes snarest, og planen skal være vedtatt av kommunestyret innen Postadresse Besøksadresse postmottak@lebesby.kommune.no Postboks 38 Strandvegen 149 Telefon: Bankkonto: KJØLLEFJORD KJØLLEFJORD Telefaks: Bankkonto skatt: org.nr.:

23 Med hilsen LEBESBY KOMMUNE Anne Lill Fallsen serviceleder Mobil: Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift Kopi til: Finnmark Fylkeskommune Postadresse Besøksadresse Postboks 38 Strandvegen 149 Telefon: Bankkonto: KJØLLEFJORD KJØLLEFJORD Telefaks: Bankkonto skatt: org.nr.:

24 Rapport CTD-måling Salmar Finnmark AS - Øyra Rapport CTD-ma ling Lokalitet Øyra Salmar Finnmark AS Dato: Oppdragsgiver: Salmar Finnmark AS Kontaktperson hos oppdragsgiver: Lars Øvergaard Oppdraget er utført av: MarinHelse AS Ansvarlig for gjennomføring av oppdraget: Øystein B. Markussen Tlf: Epost: oystein@marinhelse.no Rapport: Forfatter: Øystein B. Markussen Ferdigstilt: Figur 1: Olex-kart som viser lokaliteten Øyra sørøst av Mårøya i Laksefjorden hvor CTD-målingen ble gjennomført på angitt punkt. Side 1 av 5

25 Rapport CTD-måling Salmar Finnmark AS - Øyra Metode og instrument 1.1 Instrument og software Til CTD-måling på den aktuelle lokaliteten er det brukt en sonde av typen «Multiparameter Water Quality Sonde 6600 V2» produsert av YSI. Programmet EcoWatch Lite Version levert av YSI ble brukt for å kommunisere med instrumentet og for å lese av målingene. Rådata ble eksportert til og behandlet i Excel. 1.2 Gjennomførelse I forkant av målingene ble oksygensensoren kalibrert mot rådende lufttrykk som beskrevet i brukermanualen. Ønsket måleintervall ble angitt. Instrumentet ble senket til bunnen og hevet i et sakte og jevnt tempo. Målingene er lest av, behandlet og presentert i denne rapporten. Tabell 1: Posisjon, tidspunkt og måleintervall for CTD-målingen. Posisjon N 70 46,525 Ø 27 12,754 Tidspunkt første måling :23:03 Tidspunkt siste måling :26:07 Måleintervall 3 sekunder Figur 2: Olex-kart som viser rammen for anlegget som er planlagt på lokaliteten Øyra og posisjonen hvor CTD-målingene ble gjennomført. Side 2 av 5

26 Rapport CTD-måling Salmar Finnmark AS - Øyra Resultater 2.1 Grafisk framstilling Dyp (meter) Oksygenmetning (%) Figur 3: Grafisk fremstilling av de registrerte oksygenverdiene fra overflate til bunn på lokaliteten. Temp ( C) Dyp (meter) Figur 4: Grafisk fremstilling av temperaturregistreringene fra overflate til bunn på lokaliteten. Salinitet ( ) Dyp (meter) Figur 5: Grafisk fremstilling av saliniteten registrert fra overflate til bunn på lokaliteten. Side 3 av 5

27 Rapport CTD-måling Salmar Finnmark AS - Øyra Tabell Tabell 2: Måleserie eksportert fra EcoWatch Lite til Excel Filename OY.dat Model 6600 ID NotSet Revision 3,10 Site name oyra Date Time M/D/Y HH:MM:SS Temp ( C) Salinitet ( ) Dyp (meter) Oksygenmetning (%) ODO mg/l :23:03 3,55 35,02 83,160 93,7 9, :23:39 3,60 35,04 71,576 93,4 9, :23:42 3,60 35,04 70,447 93,5 9, :23:45 3,60 35,04 69,514 93,5 9, :23:48 3,60 35,04 67,164 93,5 9, :23:51 3,61 35,04 66,621 93,5 9, :23:54 3,62 35,04 65,891 93,6 9, :23:57 3,63 35,04 63,567 93,6 9, :24:00 3,63 35,04 62,960 93,7 9, :24:03 3,63 35,04 62,058 93,7 9, :24:06 3,64 35,05 59,925 93,7 9, :24:09 3,65 35,04 59,235 93,8 9, :24:12 3,66 35,04 58,319 93,8 9, :24:15 3,66 35,04 56,099 93,9 9, :24:18 3,67 35,04 55,371 94,0 9, :24:21 3,67 35,04 54,548 94,0 9, :24:24 3,68 35,04 52,094 94,1 9, :24:27 3,69 35,04 51,572 94,2 9, :24:30 3,70 35,04 50,861 94,2 9, :24:33 3,71 35,04 48,414 94,4 9, :24:36 3,72 35,04 47,974 94,4 9, :24:39 3,73 35,04 47,355 94,4 9, :24:42 3,74 35,04 46,597 94,5 9, :24:45 3,75 35,05 45,639 94,6 9, :24:48 3,80 35,06 43,194 94,7 9, :24:51 3,84 35,06 42,680 94,9 9, :24:54 3,87 35,05 41,993 94,9 9, :24:57 3,89 35,05 41,095 95,0 9, :25:00 3,92 35,05 40,237 95,0 9, :25:03 3,95 35,07 38,000 95,1 9, :25:06 4,00 35,08 37,171 95,2 9, :25:09 4,06 35,07 34,444 95,4 9, :25:12 4,10 35,07 33,621 95,5 9, :25:15 4,13 35,06 31,222 95,6 9, :25:18 4,16 35,06 30,375 95,7 9, :25:21 4,18 35,06 29,529 95,7 9, :25:24 4,19 35,05 27,133 95,8 9, :25:27 4,19 35,05 26,340 95,9 9, :25:30 4,20 35,04 23,720 95,9 9,88 Side 4 av 5

28 Rapport CTD-måling Salmar Finnmark AS - Øyra :25:33 4,19 35,04 23,005 96,0 9, :25:36 4,18 35,04 22,133 96,0 9, :25:39 4,17 35,04 20,016 96,1 9, :25:42 4,17 35,04 19,462 96,1 9, :25:45 4,17 35,04 18,701 96,2 9, :25:48 4,17 35,04 17,785 96,3 9, :25:51 4,17 35,04 16,777 96,3 9, :25:54 4,17 35,04 14,626 96,3 9, :25:57 4,16 35,04 14,036 96,4 9, :26:00 4,16 35,04 13,396 96,5 9, :26:03 4,16 35,04 10,712 96,5 9, :26:06 4,17 35,04 10,280 96,6 9, :26:09 4,17 35,04 9,596 96,7 9, :26:12 4,17 35,04 7,491 96,7 9, :26:15 4,17 35,04 6,692 96,8 9, :26:18 4,17 35,04 4,529 96,9 9, :26:21 4,17 35,04 1,943 97,0 10, :26:24 4,17 35,03 0,234 97,1 10, :26:27 4,17 35,03 0,086 97,2 10,02 Side 5 av 5

29 Strømrapport Måling av overflate, dimensjonering, sprednings- og bunnstrøm ved Nordmanspynten i januar februar / mars 2016

30 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune Dokument kontroll Rapport Rapport beskrivelse og navn Vurdering av strøm på grunnlag av 6 strømmålinger. SR-M Nordmanspynten0516-ver01.pdf Rapport versjon Dato Beskrivelse Første utgivelse Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan Rapport distribusjon kun skje etter skriftlig tillatelse fra. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Lokalitet Lokalitetsnavn Nordmanspynten Lokalitetsnummer ny Kommune Lebesby Fylke Finnmark Instrumenttype Aanderaa punkt måler Måleintervall 10 minutter 5m & 15m Spredning & bunn Bunn - vest Bunn - øst GPS - Koordinater N Ø N Ø N Ø N Ø Dyp målested ca. 49 meter (5m; 15m) ca. 47 meter (spred; bunn) ca. 33 meter ca. 47 meter Måleperiode Resultat nøkkeltall Dyp 5m 15m Spredning Bunn Bunn vest Bunn øst Maksimal strøm (cm/s) 24.5 (NØ) 19.6 (N) 19.9 (S) 19.7 (S) 23.8 (N) 22.7 (S) Gjennomsnitt strøm (cm/s) Strømstyrke 1cm/s (%) Strømstyrke 3cm/s (%) Strømstyrke > 30cm/s (%) Neumann parameter års strøm (maksimal) års strøm (maksimal) Oppdragsgiver Selskap SalMar Nord AS; 9392 Stonglandsleidet Kontakt person Lars Øvergaard lars.overgaard@salmar.no Oppdragsansvarlig Selskap ; Siholmenveien 34; 7260 SISTRANDA Organisasjon nr Feltarbeid ansvarlig Frode Bjørklund frode@havbrukstjenesten.no Rapport ansvarlig Jenny-Lisa Reed jenny.lisa@havbrukstjenesten.no Kontrollert av Bjørn Erik Bye bjorn@havbrukstjenesten.no Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 2 of 53

31 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune Innholdsfortegnelse 1. Forord Områdebeskrivelse Metodikk Resultater Strømdata sammendrag Strømroser Strømhastighet mot strøm retning matrise Strømmens hastighetsfordeling Strømmens retningsfordeling Tidsdiagram - strømhastighet Tidsdiagram - strømretning Tidsdiagram - temperatur Progressiv vektor diagram Fordelingsdiagram maksimal strømhastighet Fordelingsdiagram middlehastighet Fordelingsdiagram relativ vannfluks Fordelingsdiagram antall observasjoner Todagersperiode Maksimal strømhastighet per 8 retningssektorer Gjennomsnitt strømhastighet per 8 retningssektorer Antall målinger per 8 retningssektorer Relativ vannutskiftning per 8 retningssektorer års og 50-års strømhastighet per 8 retningssektorer på 5m års og 50-års strømhastighet per 8 retningssektorer på 15m Tidevannsanalyse Vind under måleperioden Diskusjon strøm Temperatur Strømhastighet Maksimal, signifikant maksimal og høye strømmålinger (> 30 cm/s) Gjennomsnitt strømhastighet Null målinger (< 1cm/s) og varighet Vannutskiftning og Neumann parameter Sprednings- og bunnstrøm Vedlegg strømmålinger opplysninger Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 3 of 53

32 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 7. Vedlegg - rigg oppsett, måleprinsipp og valg av målersted Riggoppsett Aanderaa punktmåler Vedlegg - kvalitetssikring av data Databearbeiding Data kvalitetssikring Fjernet data Måleperioden Enkelte data punkter Vedlegg - Strøm tilstandsklasser Vedlegg Månedlige tidevannsvariasjon under måleperioden Vedlegg - Vind under måleperioden Vedlegg - Bakgrunn for en strømrapport Krav til en strømrapport Tenkt plassering av oppdrettsanlegg og områdebeskrivelse Vedlegg - Måleenheter og forkortelser Vedlegg - Parameter og Beskrivelse Vedlegg - Referanser Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 4 of 53

33 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 1. Forord har på oppdrag fra SalMar Nord utført strømmålinger ved tenkt ny plassering av oppdrettslokalitet Nordmanspynten som er vurdert etter beliggenhet, strømforhold, temperatur, vannutskiftning, tidevann og vind. Målernes plassering er vurdert å ligge så langt fra eksisterende anlegg at dette ikke har påvirkning på målingene. 2. Områdebeskrivelse Anlegget befinner seg i Mårøyfjorden i Laksefjorden i Lebesby kommune, Finnmark. Lokaliteten Nordmanspynten er plassert sørøst av Mårøya og er åpent mot Mårøyfjorden i sørøst og Laksefjorden i nord og vest / sørvest. Laksefjorden er eksponert mot åpent hav i nord På grunn av omkringliggende topografi er lokaliteten relativt eksponert for vind fra alle retninger bortsett fra vind fra nordøst til øst. Bunntopografi er ca. 50 m dyp i området for ønsket ny plassering. Figur 2.1.Oversiktskart over området rundt lokaliteten. Lokalitet er anvist med Kart er hentet fra Fiskeridirektoratets kartverktøy. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 5 of 53

34 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 3. Metodikk Strøm var målt av og informasjon om måleperiode og instrumenter brukt er oppgitt i tabellene under. Tabell 3.1.Instrument rigg posisjon. Merke Dyp Posisjon Rigg på 5m og 15m Rigg på spredning og bunn Rigg på bunn - vest Rigg på bunn - øst N Ø N Ø N Ø N Ø Tabell 3.2. Måle dybde, instrumenttype, måleperiode, antall døgn, måleintervall og antall målinger. Måle dybde (m) Instrument type Måleperiode Antall døgn Intervall Antall målinger 5 Aanderaa punkt måler min Aanderaa punkt måler min 5734 Spredning (33m) Aanderaa punkt måler min 5741 Bunn (46m) Aanderaa punkt måler min 5740 Bunn vest (32m) Aanderaa punkt måler min 5741 Bunn øst (46m) Aanderaa punkt måler min 4463 Figur 3.1. Plassering av strømmålere i området. Kart er hentet fra Fiskeridirektoratets kartverktøy. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 6 of 53

35 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 4. Resultater 4.1 Strømdata sammendrag Resultater per måledyp over hele måleperioden er sammenfattet i Tabell Tabell Strømdata sammendrag på 5m, 15m, spredning, bunn, bunn vest og bunn - øst. Verdiene er klassifisert (fargelagt) etter: Vedlegg - Strøm tilstandsklasser. 5m 15m Spredning Bunn Bunn - vest Bunn - øst Sjøtemperatur ( C) Strømhastighet Maksimum (cm/s) Gjennomsnitt (cm/s) Minimum (cm/s) Signifikant maks (cm/s) Signifikant min (cm/s) Varians (cm/s) Standard avvik (cm/s) % 1cm/s Lengst periode 1cm/s (min) % 3cm/s (dvs. 0-3cm/s) Lengst periode 3cm/s (min) % > 30cm/s Lengst periode > 30cm/s (min) Effektiv transport Hastighet (cm/s) Retning grader (deg) Neuman-parameter Gjennomsnitt vannforflytning (m 3 /m 2 /d) Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 7 of 53

36 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 4.2 Strømroser Strømroser viser strømhastighet og retning under hele måleperioden. Strømroser gir en indikasjon av hovedstrømretning og om tidevanns ellipse er rettlinjet eller sirkulær. 5m 15m Spredning Bunn Bunn - vest Bunn - øst Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 8 of 53

37 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 4.3 Strømhastighet mot strøm retning matrise. Strømretninger er fordelt på 15º sektorer (sektorene er vist i venstre kolonne). Den nederste linjen vises den prosentvise fordelingen av de registrerte strømhastigheten. Kolonnen til høyre vises den prosentvise fordeling av de ulike 15º sektorer og utregning av antall kubikkmeter vann som i måleperioden vil passere et tenkt vindu på 1x1 meter i den aktuelle strømretning. Kolonnen til høyre viser også maksimal strømhastighet i hver 15º sektor. Hastighet fordeling er (lavest verdi) og < (høyest verdi) i oppgitt hastighetsrekkevidde. Strømhastighet og retning (5m dyp). Retning (grader) Strømhastighetsgruppe >100 Antall obs Total flow Maks strøm % m 3 /m 2 % cm/s N N NØ NØ NØ Ø Ø Ø SØ SØ SØ S S S SV SV SV V V V NV NV NV N Antall obs % Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 9 of 53

38 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune Strømhastighet og retning (15m dyp). Retning (grader) Strømhastighetsgruppe >100 Antall obs Total flow Maks strøm % m 3 /m 2 % cm/s N N NØ NØ NØ Ø Ø Ø SØ SØ SØ S S S SV SV SV V V V NV NV NV N Antall obs % Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 10 of 53

39 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune Strømhastighet og retning (sprednings dyp). Retning (grader) Strømhastighetsgruppe >100 Antall obs Total flow Maks strøm % m 3 /m 2 % cm/s N N NØ NØ NØ Ø Ø Ø SØ SØ SØ S S S SV SV SV V V V NV NV NV N Antall obs % Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 11 of 53

40 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune Strømhastighet og retning (bunn dyp). Retning (grader) Strømhastighetsgruppe >100 Antall obs Total flow Maks strøm % m 3 /m 2 % cm/s N N NØ NØ NØ Ø Ø Ø SØ SØ SØ S S S SV SV SV V V V NV NV NV N Antall obs % Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 12 of 53

41 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune Strømhastighet og retning (bunn dyp - vest). Retning (grader) Strømhastighetsgruppe >100 Antall obs Total flow Maks strøm % m 3 /m 2 % cm/s N N NØ NØ NØ Ø Ø Ø SØ SØ SØ S S S SV SV SV V V V NV NV NV N Antall obs % Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 13 of 53

42 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune Strømhastighet og retning (bunn dyp - øst). Retning (grader) Strømhastighetsgruppe >100 Antall obs Total flow Maks strøm % m 3 /m 2 % cm/s N N NØ NØ NØ Ø Ø Ø SØ SØ SØ S S S SV SV SV V V V NV NV NV N Antall obs % Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 14 of 53

43 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 4.4 Strømmens hastighetsfordeling. Strømmens hastighetsfordeling uten hensyn til retning. Antall registreringer på stående akse og hastighetsgruppe på liggende akse. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 15 of 53

44 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 4.5 Strømmens retningsfordeling. Strømmens retning fordelt på 15º sektorer. Antall registreringer på stående akse og 15º sektorer på liggende akse. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 16 of 53

45 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 4.6 Tidsdiagram - strømhastighet. Strømhastighet på stående akse og tid på liggende akse. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 17 of 53

46 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 4.7 Tidsdiagram - strømretning. Strømretning på stående akse og tid på liggende akse. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 18 of 53

47 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 4.8 Tidsdiagram - temperatur. Temperatur på stående akse og tid på liggende akse. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 19 of 53

48 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 4.9 Progressiv vektor diagram. Diagrammet viser hvor langt og hvordan en tenkt merket vannpartikkel som befinner seg i strømmåleren sin posisjon ved målestart, vil drive av sted fra måling til måling. Det gir en indikasjon av vannutskiftning i måleperioden. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 20 of 53

49 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 4.10 Fordelingsdiagram maksimal strømhastighet. Kurver viser den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15º sektor i løpet av måleperioden. Maksimal strømhastighet (5m dyp). Maksimal strømhastighet (15m dyp). Maksimal strømhastighet (sprednings dyp). Maksimal strømhastighet (bunn). Maksimal strømhastighet (bunn - vest). Maksimal strømhastighet (bunn - øst). Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 21 of 53

50 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 4.11 Fordelingsdiagram middlehastighet. Kurver viser hvilke middelhastigheter som er målt i hver 15º sektor i løpet av måleperioden. Middelhastighet (5m dyp). Middelhastighet (15m dyp). Middelhastighet (sprednings dyp). Middelhastighet (bunn). Middelhastighet (bunn - vest). Middelhastighet (bunn - sør). Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 22 of 53

51 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 4.12 Fordelingsdiagram relativ vannfluks. Kurver viser relativ strømhastighet/vannfluks i hver sektor. Relativ vannfluks er hvor mye som renner gjennom en sektor delt med totalt volum. Total vannforflytning er totalt volum vann i alle sektorer. Relativ vannfluks (5m dyp). Relativ vannfluks (15m dyp). Relativ vannfluks (sprednings dyp). Relativ vannfluks (bunn). Relativ vannfluks (bunn - vest). Relativ vannfluks (bunn - øst). Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 23 of 53

52 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 4.13 Fordelingsdiagram antall observasjoner. Kurver viser hvor mange ganger strømmåleren pekt på hver enkelt sektor i løpet av måleperioden. Antall målinger (5m dyp). Antall målinger (15m dyp). Antall målinger (sprednings dyp). Antall målinger (bunn). Antall målinger (bunn - vest). Antall målinger (bunn - øst). Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 24 of 53

53 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 4.14 Todagersperiode. Strømhastighet, strømretning, tidevann og vind er oppgitt i figur under for en todagersperiode ved maksimalstrømmen ved 5m dyp. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 25 of 53

54 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 4.15 Maksimal strømhastighet per 8 retningssektorer. Tabell Maksimal strømhastighet (cm/s) per retningssektor. Dybde Retning N NØ Ø SØ S SV V NV _ m m Spredning Bunn Bunn - vest Bunn - øst Gjennomsnitt strømhastighet per 8 retningssektorer. Tabell Gjennomsnitt strømhastighet (cm/s) per retningssektor. Dybde Retning N NØ Ø SØ S SV V NV _ m m Spredning Bunn Bunn - vest Bunn - øst Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 26 of 53

55 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 4.17 Antall målinger per 8 retningssektorer. Tabell Antall målinger per retningssektor. Dybde Retning N NØ Ø SØ S SV V NV _ m m Spredning Bunn Bunn - vest Bunn - øst Relativ vannutskiftning per 8 retningssektorer. Tabell Relativ vannutskiftning (%) per retningssektor. Dybde Retning N NØ Ø SØ S SV V NV _ m m Spredning Bunn Bunn - vest Bunn - øst Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 27 of 53

56 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune års og 50-års strømhastighet per 8 retningssektorer på 5m. Verdier for returperiode på 10 år (x1.65) og for returperiode på 50 år (x1.85). Tabell års og 50-års strømhastighet (cm/s) per retningssektor på 5m. Retning N NØ Ø SØ S SV V NV Strøm _ Maks (cm/s) år (cm/s) år (cm/s) års og 50-års strømhastighet per 8 retningssektorer på 15m. Tabell års og 50-års strømhastighet (cm/s) per retningssektor på 15m. Retning N NØ Ø SØ S SV V NV Strøm _ Maks (cm/s) år (cm/s) år (cm/s) Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 28 of 53

57 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 4.21 Tidevannsanalyse Målt strøm er splittet i øst-vest (U EW ) og nord-sør (V NS ) komponenter for å vurdere spredning av strøm data på de foskjellige dypene og for å finne den hovedakse for den strøm ellipse (Figur ). Tidevannsellipsen er rettlinjet og orientert N / NØ S / SV. Høyeste strømhastighet, som er mot N / NØ - S for alle dyp, er også orientert langs denne aksen. Måleperioden inkluderte 3 springflo («storsjøan») nippflo («småsjøan») tidevanns sykluser. Tidevanns analyse av trykk og strømdata og prosent av målte signal at tidevann forårsaket er oppgitt i Tabell Tabell Tidevanns analyse av målte data. Strømdata Data 5m 15m Spredning Bunn Bunn - vest Bunn - øst Prosent (%) Figur U EW - V NS punktdiagram. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 29 of 53

58 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 4.22 Vind under måleperioden Ut i fra omkringliggende topografi er det vurdert at vind fra N, NV, SV og V kan ha betydning for strømforholdene på lokaliteten. Vinddata er tatt fra værstasjon Slettnes Fyr. Vind blåste mest fra SV og S og sterkest fra SV og Ø under måleperioden (Tabell , Figur ). Hvis de lokale vindforholdene var like de på Slettnes Fyr under måleperioden, er det vurdert at vind fra S kan ha påvirket strøm mot N / NØ og vind fra NV kan ha påvirket vind mot S. Tabell Maksimal vindhastighet og % tid vind blåste fra de retningene under måleperioden. N NØ Ø SØ S SV V NV Maksimal vindhastighet (m/s) % tid fra retning Figur Rosediagram av strøm (mot retning) på 5m (venstre) og vind (fra retning) på Slettnes Fyr (høyre) under måleperioden. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 30 of 53

59 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune Strøm- og vindhastighet og retning er oppgitt i Figur for å vurdere vindpåvirkning på strømmen, og for å vurdere om noen strømtopper kan bli forklart av vind. Figur Strømhastighet på 5m og vindhastighet og strøm og vind retning (Slettnes Fyr værstasjon) under måleperioden. Grønn piler indikerer hvor vind muligens har påvirket strømmen. Grønn sirkel er storsjøan. Vind kan ha påvirket noen av strømtoppene. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 31 of 53

60 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 5. Diskusjon strøm Alle omsøkte akvakulturlokaliteter skal kunne ivareta artens krav til et godt levemiljø (Mattilsynet, 2014). Det må være tilstrekkelig tilførsel av vann av egnet kvalitet. Oksygen er helt avgjørende for god fiskevelferd. Oksygen i vannet synker med økende temperatur, og nivået varierer med sesong. Oksygenverdiene i sjøen er vanligvis lavest sensommer og høst. Variasjoner i fiskens oksygenforbruk kommer i tillegg til de naturlige sesong- og døgnvariasjonene. Fiskens oksygenforbruk stiger ved økende temperatur og ved fødeinntak. Merdens oksygenforbruk øker i tillegg etter hvert som biomassen øker. De største utfordringene knyttet til oksygen vil derfor vanligvis forekomme om høsten. Tilførsel av oksygen til fisken er vurdert etter strømforhold, vannutskiftning og temperatur. Laks velger optimal tempertur fremfor å velge vekk lave oksygenverdier (Mattilsynet, 2014). Laks bruker lang tid på å akklimatiseres til økninger i temperaturen, og raske temperaturøkninger kan blant annet føre til økt oksygenforbruk og stress. Fiskens oksygenforbruk og energiforbruk øker med økende temperatur, samtidig som løseligheten av oksygen avtar ved økende temperatur. 5.1 Temperatur Lokaliteter med hyppige og store temperaturvariasjoner kan være uheldig ut fra et velferds- og helseperspektiv, men denne ulempen kan reduseres ved at fisken blir gitt rom for å oppholde seg i det mest gunstige miljøet. Forventet maksimumstemperaturer vil således få innvirkning på lokalitetenes egnethet ut fra hensynet til fiskens oksygenbehov. Temperaturtoleranse er artsavhengig. I tillegg har faktorer som størrelse på fisken og grad av tilvenning til aktuell temperatur betydning. Havforskningsinstituttet har i Fisken og havet nr. 10/2008 redegjort for betydningen av temperaturforholdene for laks, torsk og kveite. Følgende opplysninger er gitt der: Tabell 5.1. Temperaturkrav hos oppdrettsfisk (opplysninger hentet fra Fisken og havet nr. 10/2008). Art / stadium Optimal temp ( C) Kommentar Grense for egnethet Torsk 8 14 Spiser ved temp 3-17 C 0 20 C Kveite 8 14 Bør unngå temp utenfor 2 16 C 0 18 C Art / stadium Minimum og maksimum temp C Kommentar Laks (smolt) 3 18 Laks (voksen) 1 18 Overlever ved høyere temperatur Laks (gyteklar stamfisk) 2-12 Temperatur under måleperioden på 5m var mellom C på alle dyp målt i jan - feb. Temperatur viser at vannsøylen var blandet mellom 5m og bunn. Temperatur var mellom C målt i feb mar på bunn øst. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 32 of 53

61 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 5.2 Strømhastighet Maksimal, signifikant maksimal og høye strømmålinger (> 30 cm/s) Høye strømhastigheter (varighet og hyppighet) kan stresse fisken, hvor fiskens svømmekapasitet vil variere med art, størrelse, temperatur og lysforhold (Mattilsynet, 2014). Fisken er nød til å bruke mer energi på å holde seg i posisjon ved økt strøm (Nygaard og Golmen, 1997). Økt strøm fører til økt oksygenforbruk, men gjennomstrømning av vann mer enn kompenserte for økt energiforbruk (Nygaard og Golmen, 1997). Vannstrøm reduseres i hastighet når den treffer merde. Forventet reduksjon av vannstrøm på grunn av not er mer enn 20% (Mattilsynet, 2014). Groe på merdene og anleggsorientering vil også påvirke strømhastighet i en merd (se gjennomsnitt strømhastighet). Maksimal strømhastighet var 24.5 cm/s mot NØ på 5m dyp og 19.6 cm/s mot N på 15m dyp. Maksimal strømhastighet er vudert som svak på 5m og 15m. Signifikant maksimal strømhastighet var 10 cm/s på 5m dyp og 9.4 cm/s på 15m dyp og er vudert som svak middels sterk. Det var ingen tilfelle hvor strøm var >30 cm/s Gjennomsnitt strømhastighet Fisketetthet og merdens lengde er avgjørende for hvor stor gjennomsnittsstrømmen bør være (Mattilsynet, 2014, Nygaard og Golmen, 1997). Det er dessuten avhengig av total fiskebiomasse, fiskens størrelse og kondisjon, årstid, anleggsorientering, fôringsintensitet, sjøtemperatur, sjøens oksygeninnhold, algekonsentrasjon og dyp på lokaliteten (Nygaard og Golmen, 1997). Aure (1983) beregnet at et anlegg, med fiskekonsetrasjon på 8-10kg/m 3, trenger en gjennomsnittsstrøm på minst 2 cm/s for å opprettholde tilfredsstillende oksygenforhold. For å holde oksygenkonsentrasjon inne i merden over 7 mg/l, og for å kompensere for oksygenforbruket, trengs en gjennomsnittstrøm på 2.9 cm/s (Nygaard og Golmen, 1997). Sætre (1975) skrev at groe på merdene kan redusere strøm inne i en merd med 70%, og for å kompensere for dette bør gjennomsnittsstrøm være ca. 10 cm/s. Aarnes et al. (1990) fant at dersom merdene var mye begrodd kan strømmen i merd nummer to nedtrøms bli redusert til <40% av strømmen utenfor og i merd nummer seks var det praktisk talt ingen strøm. Siden vann vil strømme rundt anlegget i tillegg til gjennom eller under det er anleggsorientering viktig. Et anlegg orientert slik at det ligger med langside mot den dominerende strømretning vil ha bedre vannutskiftning i merdene enn en orientering hvor mange merdene ligger etter hverandre langs hovedstrømmen. Gjennomsnitt strømhastighet er vurdert som svak på 5m og middels sterk på 15m. det er vurdert som sterk på spredning og bunn dyp. Gjennomsnitt strømhastighet var >= 2 cm/s på alle dyp. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 33 of 53

62 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune Null målinger (< 1cm/s) og varighet Nullmålinger vil gi lave oksygenverdier dersom fisketetthet er høy og merdlengde er lang (Mattilsynet, 2014). Andel nullmålinger bør være lavt (<10%) og varighet må ikke være lang (12 24 timer) (Mattilsynet, 2014). Prosent nullmålinger (<1cm/s) er mindre enn 10% på alle dyp. Lengst varighet for strøm < 1cm/s er 40min på 5m og 1t 20 min på 15m. Det var kort periode med strømstille. Det tyder på god vannutskiftning i anlegget som føre til gode miljøforhold for fisk Vannutskiftning og Neumann parameter Vannutskiftningsstrømmen er spesielt viktig for fiskens levemiljø (Mattilsynet, 2014). Det er viktig med god vannutskiftning i merden, slik at det til enhver tid er nok oksygen til fisken (Mattilsynet, 2014). Ved en ensrettet strøm vil lokaliteten hele tiden få frisk vann. Det kan også være sesongsvariasjoner i vannutskiftning (Mattilsynet, 2014). Strømretninger og vannutskiftning stemmer med områdets bunntopografi. Vannutskiftning er vurdert bra, fordi vann beveger seg bort fra start punkt og ikke bare flytter seg fram og tilbake til start punkt. Neumann parameter er vurdert som stabil til svært stabil Sprednings- og bunnstrøm Sprednings- og bunnstrøm er viktig for lokalitetens totale bæreevne. Opphopning av sediment under anlegget kan i noen tilfelle påvirke vannkvaliteten i merden og dermed fiskens levevilkår (Mattilsynet, 2014). På lokaliteter hor det er kort avstand mellom havbunn og notbunn er det viktig at både sprednings- og bunnstrøm vise god vannutskiftning slik at sedimenter ikke hoper seg opp og påvirker vannkvaliteten i merden negativt (Mattilsynet, 2014). Mattilsynet (2014) anbefaler en minsteavstand mellom notbunn og sjøbunn på 20 m. Mattilsynet (2014) kommentarer videre ar dette er en anbefaling og skal ikke benyttes som en absolutt regel og at grunne lokaliteter med konstant vannstrøm kan egne seg til akvakultur. Mattilsynet (2014) mener at bunntopografi og strømningsforhold har betydning for utskifting av bunnsedimenter fra anlegget. En ujevn bunn eller en flat bunn med groper gir større risiko for sedimentopphopning enn en jevnt skrånende bunn. Dyp ved malepunkter var 32 46m. Da er det ca. 7-26m mellom notbunn og havbunn. Nordmanspynten ligger over en flat bunn. Det var flere perioder der strømhastighet var høyere enn 10 cm/s på alle dyp. Det er gunstig med tanker på spredning av organisk materiale fra anlegget. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 34 of 53

63 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 6. Vedlegg strømmålinger opplysninger Strømmålinger opplysninger er oppgitt i Tabell 6.1. Målingene er tatt for å måle strøm: o hvor notposer befinner seg (5m og 15m) og o på sprednings- og bunnstrømmen som er viktig for spredning av partikler fra anlegget. Målerne registrerer strømhastighet, strømretning og temperatur. Målingene på 5 og 15 m, spredning og bunn ble gjort i samsvar med NS 9415:2009, hvor kravet er at målingene skal gjennomføres sammenhengende i minst en måned. Rigg oppsett og beskrivelse er oppgitt i vedlegg 7. Ut i fra topografi og bunntopografi er plasseringen vurdert god for å dokumentere strømforholdene i anlegget. Målerne er plassert i posisjon som sannsynligvis oppgir høyeste strømhastighet på lokalitet. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 35 of 53

64 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune Tabell 6.1. Strømmålinger opplysninger per instrument. Dyp 5m 15m Spredningsstrøm Bunnstrøm Bunnstrøm - vest Bunnstrøm - øst Strømmåling opplysninger Strømmåling utført av Instrument plassering Rigg 1 Rigg 1 Rigg 2 Rigg 2 Rigg 3 Rigg N N N N N N Rigg koordinater Ø Ø Ø Ø Ø Ø Dyp ved målested 49m 49m 47m 47m 33m 47m Avstand mellom rigg 1 og 2, 3 og 4 42m rigg m rigg m rigg m rigg m rigg m rigg m rigg m rigg m rigg m rigg m rigg m rigg m rigg m rigg m rigg m rigg m rigg m rigg 3-4 Måleperioden Måleperioden Måleperioden varighet 39.8 døgn 39.8 døgn 39.9 døgn 39.9 døgn 39.9 døgn 31 døgn Antall springflo 3 (24. jan; og 8. og 22 3 (24. jan; og 8. og 22 3 (24. jan; og 8. og 22 3 (24. jan; og 8. og 22 3 (24. jan; og 8. og 22 3 (22. feb; og 9. og 23 («storsjøan») feb 2016) feb 2016) feb 2016) feb 2016) feb 2016) mar 2016) Var anlegget i drift Nei Nei Nei Nei Nei Nei Databearbeiding Filnavn rådata Øyra 5m SN P63.bin Øyra 15m SN P52.bin Øyra Spred 33m SN P56.bin Øyra Bunn midt 46m SN P46.bin Øyra Bunn vest 32m SN P15.bin Øyra Bunn øst 46m SN P15.bin Data return 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Gjennomsnitt dyp av instrumentet 5m 15m 33m 46m 32m 46m Antall målingene Antall manglende / fjernet målingene Fjernet datapunkter Ser vedlegg 8.3 Ser vedlegg 8.3 Ser vedlegg 8.3 Ser vedlegg 8.3 Ser vedlegg 8.3 Ser vedlegg 8.3 Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 36 of 53

65 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune Dyp 5m 15m Spredningsstrøm Bunnstrøm Bunnstrøm - vest Bunnstrøm - øst Instrument opplysninger Måler ID nr Serial No: 63 Serial No: 52 Serial No: 56 Serial No: 46 Serial No: 15 Serial No: 15 RCM Blue 5430 RCM Blue 5430 RCM Blue 5430 RCM Blue 5430 RCM Blue 5430 RCM Blue 5430 Instrumenttype, modell punktmåler punktmåler punktmåler punktmåler punktmåler punktmåler Leverandør Aanderaa AS Aanderaa AS Aanderaa AS Aanderaa AS Aanderaa AS Aanderaa AS Kalibrering Utført hos Aanderaa Data Instruments ved levering av instrumentet. Utført hos Aanderaa Data Instruments ved levering av instrumentet. Utført hos Aanderaa Data Instruments ved levering av instrumentet. Utført hos Aanderaa Data Instruments ved levering av instrumentet. Utført hos Aanderaa Data Instruments ved levering av instrumentet. Utført hos Aanderaa Data Instruments ved levering av instrumentet. Strømhastighet nøyaktighet ±0.15 cm/sek ±0.15 cm/sek ±0.15 cm/sek ±0.15 cm/sek ±0.15 cm/sek ±0.15 cm/sek Strømhastighet rekkevidde / terskelverdi 0 til 300cm/s (vektor gjennomsnitt) 0 til 300cm/s (vektor gjennomsnitt) 0 til 300cm/s (vektor gjennomsnitt) 0 til 300cm/s (vektor gjennomsnitt) 0 til 300cm/s (vektor gjennomsnitt) Strømretningt nøyaktighet ±5 for 0-15 tilt; ±7.5 for tilt ±5 for 0-15 tilt; ±7.5 for tilt ±5 for 0-15 tilt; ±7.5 for tilt ±5 for 0-15 tilt; ±7.5 for tilt ±5 for 0-15 tilt; ±7.5 for tilt Kompass justert for misvisning av Nei Nei Nei Nei Nei Nei Temperatur nøyaktighet rekkevidde 0.05 C -5 C til 40 C 0.05 C -5 C til 40 C 0.05 C -5 C til 40 C 0.05 C -5 C til 40 C 0.05 C -5 C til 40 C 0 til 300cm/s (vektor gjennomsnitt) ±5 for 0-15 tilt; ±7.5 for tilt 0.05 C -5 C til 40 C Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 37 of 53

66 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 7. Vedlegg - rigg oppsett, måleprinsipp og valg av målersted 7.1 Riggoppsett Aanderaa punktmåler Riggoppsett for strømmen målt med Aanderaa punktmåler RCM Blue 5430 er vist i skisse Figur Riggene ble forankret i bunn med 30kg anker (lodd) og 10m lang kjetting, og 1m før enden av kjettingen ligger det et lodd på 40kg. Tråkuler er brukt for oppdrift og lodd for vekte ned når relevant. Figur Skisse riggoppsett Aanderaa punkt måler. Måleprinsipp Instrumentene bruker dopplereffekten for å måle strøm. Det sendes ut en kort lyd puls (akustisk puls) av en konstant, bestemt frekvens og forandring måles i både styrke og frekvens av innkommende refleksjoner. Forskjell mellom pulsen som er sendt ut og innkommende refleksjon er proporsjonal til strømhastighet. Refleksjoner er forårsaket av små partikler i vannet (vanligvis zooplankton eller sediment) og bobler. Det er antatt at disse partikler flyter i vannet og derfor beveger seg med samme hastighet som vannet. Punktmålerne er satt opp for å måle strøm med en registrert måling basert på 150 ping i et 10 minutts intervall. Tabell Måleprinsipp for Aanderaa punktmålerne. Tid (min) Punktmåler Gul og grønn indikerer 150 ping i løpet av 10 min. En måling er gjennomsnitt over en 10min periode. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 38 of 53

67 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune Valg av målersted Plassering av riggen for strømmålinger er avgjørende for måling av strøm. Krav i NS9415 er at målerne er plassert i posisjon som sannsynligvis oppgir høyeste strømhastighet på lokalitet. Plassering av riggen i forhold til dyp strøm skal måles på har også stor betydning for data som er målt. Anleggets geografiske plassering og topografiske utforming av nærområdet må vurderes. Strømmen kan varierere hvor den dreier av, skifter retninger i f.eks bukter og viker, hvor fjordsystemer møtes, på grunn av elveløp osv. Anlegget bør bli plassert der hvor vannet får kortest mulig oppholdstid i anlegget før nytt vann kommer inn og mest mulig vanntransporten går på tvers av anlegget. Det er spesielt viktig i varme årstiden med høy temperatur i vannet, mye fisk og intensiv fôring og drift av anlegget. Bunntopografi under anlegget og i området er også viktig å vurdere da ujevnheter kan påvirke strømmens styrke og dreining. Anleggets driftstatus må også vurderes der hvor selve anlegget kan forstyrre målinger på overflatestrømmen. Utestående nøter og fiskebiomasse kan frembringe en skyggeeffekt og muligens redusere strømmen i noen retninger på målinger på både 5m og 15m. For å måle strøm på 5m og 15m er plassering som sannsynligvis oppgir høyeste strømhastighet på lokalitet oftest rett utenfor anlegget og på enden lengst vekk ifra land. Grunnen til å måle strøm der er for å måle den sterkest strømmen anlegget kan bli utsatt for med tanke på dimensjonering og for å vurdere om det er tilstrekkelig oksygen tilførsel til fisk i anlegget under drift. For å måle strøm på sprednings- og bunnstrøm er beste plassering i senter av anlegget. Grunnen til å måle strøm der er for å måle den mest representative strømstyrken i anlegget i forhold til spredning av organisk materiale. Valg av måledyp Overflatestrømmen måles på 5m. Det tas ikke på 1m på grunn av støy fra bølger på 1m. Vannutskiftningsstrøm måles på 15m. Sprednings- og bunnstrøm Spredningsstrøm måles midt mellom merdbunn og sjøbunn, men ikke dypere enn 50m fra merdbunn. Bunnstrøm måles ca. 2 meter over bunn, men ikke dypere enn 100 meter fra merdbunn. Valg av måleperiode NS9514:2009 stiller krav til måling i minimum 28 dager. Siden at tidevannskomponenter M2 og S2 «pulsere» sammen hver 14.77d, som er spring / nipp tidevannssyklus er anbefalt minimum for måleperioden 30 dager. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 39 of 53

68 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 8. Vedlegg - kvalitetssikring av data Prosedyrer for bruk av instrumenter er gjort etter bruksersanvisning fra leverandører. Før utsett ble fysisk status kontrollert. Kontrollsjekk inkluderer: batteristatus, instrumentinstilling, minnestatus og anoder. Havbrukstjensten benytter et skjema som følger hver måler for teknisk dokumentasjon. Ved utsett av instrumenter benyttes eget riggskjema som inkludere (etter NS 9425:1999): lokalitetnavn, riggoppsett, posisjon, målerdyp, kontakt person og oppdragsgiver, tidspunkt for utsett og opptak, og et kommentarfelt for eventuelle observasjoner ved utsett og opptak. Ved opptak blir måleinstrument undersøkt for begroing, andre ting som kunne har påvirket målinger og fysisk skade. Det kommenteres på riggskjema og i rapporten og mulig påvirkning av resultater er vurdert. Verdier som er benyttet i rapporten er troverdige og uten behov for støyfiltrering eller annen korreksjon. Rådata er kvalitetssikret gjennom egne prosedyrer og instrumentenes produsent etter bestemte kriterier. Hvor disse kriteriene ikke blir møtt er data kritisk vurdert. Uteliggere er også vurdert og data fjernet som nødvendig. Rådata ligger på server til Havbrukstjenesten. Hvis justering, endring eller fjerning av data er nødvendig er rådata da lagret som kvalitetskontrollerte data på server til Havbrukstjenesten. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 40 of 53

69 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 8.1 Databearbeiding Rå data er først vurdert ved bruk av Aanderaa Data Studio programvare. Data er deretter eksportert til en *.csv fil for bearbeiding etter egne prosedyrer ved bruk av interne programmer. Rigg tilstand etter måling Det var ingen begroing på instrumenter og ingen data var vurdert feil eller usikre på grunn av dette. Data var kristisk vurdert og ingen forstyrelse i målinger ble oppdaget. Data er vurdert av god kvalitet. 8.2 Data kvalitetssikring Kriteriene som er brukt å kvalitetssikre data er: Tabell Kriteriene som er brukt for å kvalitetssikre data. Parameter QC Temperatur Manuell sjekk av data for stabil temp (Δ < 1deg) (ser 4.8) Tilt grense < 50 (Figur 8.3.2) Ping count 150 (Figur 8.3.2). Strømhastighet Retning Stabil (ingen store endringer fra en måling til neste måling, Tabell 8.2.2). Lav og sterk strøm vurderes på forkjellige kriteria i forhold til endringer mellom målinger. Stabil (ingen store endringer fra en måling til neste måling). Lav og sterk strøm vurderes på forkjellige kriteria i forhold til endringer mellom målinger. Tabell IOC teoretiske forskjeller i strømhastighet fra en måling til det neste. Δt (min) Teoretisk Faktor Godkjent u 1 u 2 (m/s) u 1 u 2 (m/s) u u u u u u For å tillate noe naturlig variabilitet i strømhastighet og retning (inkludert usymmetriske tidevanns strømhastighetskurver) har disse forskjeller blitt økt med de oppgitte faktorer mens u er satt til 1 m/s siden at variabilitet øke med avtagende strøm (u). Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 41 of 53

70 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 8.3 Fjernet data Måleperioden Data er fjernet utenfor måleperioden for å bruke overlappende periode mellom de forskjellige dyp Enkelte data punkter Ett datapunkt er fjernet fra målingene på 5m og bunn målingene. Data som er fjernet er ett temperatur datapunkter. Alle de andre parametere målt på de to tidspunktene er vurdert som gode. Tabell Fjernet data. Dato Måling Årsak :30 5m Temp: C Instrumentet registrert feil data :26 - bunn Temp: C Instrumentet registrert feil data Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 42 of 53

71 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune Figur Tidsdiagram kvalitetssikring av strømhastighet med instrument tilt og ping count. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 43 of 53

72 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune Figur cont. Tidsdiagram kvalitetssikring av strømhastighet med instrument tilt og ping count. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 44 of 53

73 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune Figur cont. Tidsdiagram kvalitetssikring av strømhastighet med instrument tilt og ping count. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 45 of 53

74 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 9. Vedlegg - Strøm tilstandsklasser Tilstandsklasser for strømparametere oppgitt i Tabell 9.1. Verdier er tatt fra Havbrukstjenestens innsamlede data ved bruk av Aanderaa punkmålere (Reed, 2015). Tabell 9.1. Tilstandsklasser for vurdering av strømdata. Tilstandsklasse Dybde (m) Maksimal strømhastighet (cm/s) svært sterk sterk middels sterk svak svært svak Overflatestrøm 5 > < 15 Vannutskiftingsstrøm 15 > < 10 Spredningsstrøm > < 10 Bunnstrøm > < 10 Gjennomsnitt strømhastighet (cm/s) svært sterk sterk middels sterk svak svært svak Overflatestrøm 5 > < 3 Vannutskiftingsstrøm 15 > < 2 Spredningsstrøm > < 2 Bunnstrøm > < 2 Signifikant maksimal strømhastighet (cm/s) svært sterk sterk middels sterk svak svært svak Overflatestrøm 5 > < 5 Vannutskiftingsstrøm 15 > < 4 Spredningsstrøm > < 4 Bunnstrøm > < 3 Signifikant minimal strømhastighet (cm/s) svært sterk sterk middels sterk svak svært svak Overflatestrøm 5 > < 1.5 Vannutskiftingsstrøm 15 > < 1.5 Spredningsstrøm > < 1 Bunnstrøm > < 1 Andel strømstille (%) < 1cm/s svært lite lite middels høy svært høy Overflatestrøm 5 < > 7 Vannutskiftingsstrøm 15 < > 10 Spredningsstrøm < > 20 Bunnstrøm < > 30 Andel strømstille (%) < 3cm/s svært lite lite middels høy svært høy Overflatestrøm 5 < > 30 Vannutskiftingsstrøm 15 < > 40 Spredningsstrøm < > 50 Bunnstrøm < > 60 Effektiv transport hastighet (cm/s) svært sterk sterk middels sterk svak svært svak Overflatestrøm 5 > < 0.3 Vannutskiftingsstrøm 15 > < 0.2 Spredningsstrøm > < 0.1 Bunnstrøm > < 0.1 Neumann parameter svært stabil stabil middels stabil Lite stabil svært lite stabil Alle dyp (m) > < 0.1 Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 46 of 53

75 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 10. Vedlegg Månedlige tidevannsvariasjon under måleperioden Strømmålinger er påvirket av blant annet tidevannsstrøm og kan bli påvirket av vind og vær. De månedlige tidevannsvariasjoner vist i figur under. Månedlige tidevannsvariasjoner: Figur Månedlige tidevannsvariasjoner. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 47 of 53

76 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 11. Vedlegg - Vind under måleperioden Vind under måleperioden: Hele periode jan feb Figur Vindrose under måleperioden fra værstasjon, Slettnes Fyr. Figur Vindhastighet og retning fra værstasjon Slettnes Fyr, Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 48 of 53

77 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 12. Vedlegg - Bakgrunn for en strømrapport 12.1 Krav til en strømrapport NYTEK forskriften har som mål å begrense rømming av fisk fra oppdrettsanlegg. NS 9415:2009 krever at alle lokaliteter undersøkes og beskrives ut fra topografi og eksponeringsgrad i form av parametere som danner grunnlag for beregning av miljølaster på et anlegg. Alle omsøkte akvakulturlokaliteter skal også kunne ivareta artens krav til et godt levemiljø (Mattilsynet, 2014). Det må være tilstrekkelig tilførsel av vann av egnet kvalitet. Spesielt relevant er oksygen som er vurdert etter blant annet strømforhold og vannutskiftning og temperatur. Denne rapporten tilfredsstiller kravene i NS 9415:2009, samt kravene i Fiskeridirektoratets veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur (2012) Tenkt plassering av oppdrettsanlegg og områdebeskrivelse Lokalitetens beliggenhet og omliggende geografi har noe å si for strømforholdene ved en lokalitet og må derfor tas med i en samlet vurdering som har betydning for miljøet til fisken i merdene (Mattilsynet, 2014). Mattilsynet (2014) deler lokaliteter inn i fire hovedtyper: kyststrøk, fjorder, sund eller vik og omgitt av øyer og holmer. Nygaard og Golmen (1997) fant en sterk korrelasjon mellom topografi og strøm og delte lokalitetene inn i tre kategorier: sund, vik og åpen. Typiske lokaliteter i kyststrøk / åpne områder har relativt homogen vannkvalitet og er utsatt for sterke og variable strømforhold Mattilsynet (2014). Vannutskiftning er jevn og bra. Det kan være vanskelig å plassere anlegget på grunn av forankringsforhold, dyp, vind og eksponering for bølger (Nygaard og Golmen, 1997). De har ofte skrående bunn mot en stor resipient hvor et eventuelt utslipp ikke har vesentlig innvirkning på miljøet. De har også ofte god spredningsstrøm og sediment på bunn hvor gravende bunnfauna kan ta seg av nedbryting av avfallet fra anlegget. Lokaliteter i fjorder har vanligvis større sesongmessige variasjoner i miljøforholdene enn lokaliteter i kyststrøk, og kan ha sterke variasjoner i den vertikale lagdeling av saltholdighet, temperatur, oksygen og strøm (Mattilsynet, 2014). Dersom lokaliteten ligger i en terskelfjord vil dette ha stor betydning for utskifting av vannmassene i fjorden. En lav terskel kan medføre stagnerende dypvann. Overflate vann skiftes ut med tidevann. Fjordlokaliteter er ofte utsatt for mer lokal påvirkning av utslipp på grunn av lav spredningsstrøm og lite gravende bunnfauna som kan ta seg av nedbryting av avfallet fra anlegget. Beliggenhet omgitt av øyer og holmer vil ha betydning for vannutskiftningen. Viker eller bukter ligger ofte i tilknytning til andre større fjorder, sund eller åpne havområder. De er skjermet fra vær og vind, og det er relativt lett å forankre anlegget her, hvor det er liten Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 49 of 53

78 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune bølgeeksponering (Nygaard og Golmen, 1997). Grunt vann, svak strøm og risiko for resuspensjon av sediment kan lett føre til dårlige miljø- og driftsforhold. Viker eller bukter har dårligst strømforhold av alle typer lokaliteter. Eksempelvis vil en del viker typisk ha en virvelstrøm / bakevje som resirkulerer vannet og gir dårlig utskifting (Mattilsynet, 2014). De har ofte skrående bunn, og de dypere deler av vannsøylen skiftes ut. Utslipp kan ha en lokal miljøeffekt avhengig av lokal bunntopografi og strømforhold. Lokaliteter som ligger i et sund uten hindringer i åpningene men med trange innsevringer vil virke forsterkende på vannstrømmen når vannet presses i en retning (Mattilsynet, 2014; Nygaard og Golmen, 1997). Strømmen pleier å være regelmessig varierende, parallel med land, hvor tidevann pleier å domminere vannutskiftning. Spesiell topografi kan medføre bakevjer. Grunne strømsund vil kunne ha fullstendig utskiftning av vannsøylen fra overflate til bunn. Vanligvis avtar strømmen med dyp. Det vil være perioder med høy strømhastighet og perioder med strømstille. Lokal påvirkning av utslipp vil være avhengig av dyp, men påvirkningen er ofte liten. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 50 of 53

79 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 13. Vedlegg - Måleenheter og forkortelser Alle måleenheter brukt i rapporten er beskrevet i tabell 1. Tabell Måleenheter og forkortelser brukt i rapporten. Symbol Beskrivelse Måleenhet - Dag og Tid dd.mm.yy hh:mm (RTC*) dd.mm (RTC*) dd.mm.yyyy hh (Norsk normal tid**) - Høyde / Dybde Meter (m) - Avstand Kilometer (km) Meter (m) - Posisjon / Koordinater GGG.GGG ( ) Kompass retning GGG ( ) MM.MM (') Kompass retning - Strøm Retning (mot) Grader ( ) - Strømhastighet Centimeter per sekund (cm/s) - Vindhastighet Meter per sekund (m/s) - Vind Retning (fra) Grader ( ) - Tidevannsnivå Centimeter (cm) - Temperatur Grader celsius ( C) - Tilt / Helling Grader ( ) - Ping Count tall *RTC = UTC 0 = GMT. Lokal tid er derimot: RTC + 2 timer sommer RTC + 1 timer vinter ** Eklima data er på Norsk normal tid (kan også lastes ned på GMT). Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 51 of 53

80 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 14. Vedlegg - Parameter og Beskrivelse Tabell Parametere brukt i rapporten og beskrivelse parametere. Parameter Sjøtemperatur ( C) Strømhastighet Maksimum (cm/s) Gjennomsnitt (cm/s) Minimum (cm/s) Signifikant maks (cm/s) Signifikant min (cm/s) Variance (cm/s) 2 Beskrivelse Temperatur i vannet målt ved måledyp Maksimal verdi av alle data Matematisk gjennomsnittlig verdi av alle data Laveste verdi av alle data Matematisk gjennomsnitt av høyeste 1/3 av data Matematisk gjennomsnitt av laveste 1/3 av data Verdi som indikerer spredning av data rundt gjennomsnittsverdi. Dvs. om strøm varierte mye mellom suksessivt høye og lave verdier. En høy varians indikerer at datapunkter er meget spredt ut rundt gjennomsnittsverdi, mens en lav varians indikerer at datapunkter er veldig nær gjennomsnittsverdi og derfor hverandre. Varians = Gjennomsnittet av de kvadrerte forskjeller fra middelverdien. Standard avvik (cm/s) Verdi som indikerer spredning av data rundt gjennomsnittsverdi. Et høyt standard avvik indikerer høy spredning av data. Standard avvik = kvadratrot (varians) % < x cm/s Matematisk beregning av hvor ofte strømhastighet var < xcm/s Lengst periode < x cm/s Varighet lengste periode med strømhastighet < xcm/s Effektiv transport Hastighet (cm/s) Retning grader (deg) Neumann parameter Vannforflytning (m 3 /m 2 /d) Hvordan en partikkel i vannet, som er i strømmålerens posisjon ved målestart, driver med strømmen gjennom måleperioden. Bevegelse er en funksjon av strømhastighet og retning. Effektiv hastighet er beregnet som rettlinjet avstand fra start til sluttpunkt delt med total tid for måleperioden. Når måleperioden er slutt, er vinkelen til vektoren ut fra origo, som er strømmålerens posisjon, resultatretning eller effektiv transport retning. Viser noe om stabiliteten til strømmen i vektorretningen. Stabil strøm (høy Neumann parameter) betyr at strøm renner i en retning og beveger seg bort fra start punkt hele tiden. Ustabil strøm (lav Neumann parameter) betyr at strøm renner i mange retninger og er ikke stabil i en retning og kanskje bare flytter seg fram og tilbake til start punkt. For eksempel en Neumann parameter på 0.7 sier at strømmen i løpet av måleperioden renner med 70% stabilitet i vektorretning. Det er klassifisert som svært stabil strøm. Hvor mye vann som renner gjennom ei rute på 1 m 2 i løpet av et døgn. Gjennomsnittlig total vannutskiftning per døgn alle retninger. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 52 of 53

81 Strømrapport: Nordmanspynten, Lebesby kommune 15. Vedlegg - Referanser 1. Aarsnes, J.V.G, Løland og H. Rudi (1990). Forces on cage net deflection. Manuscript, International Conference for Engineering and Offshore Fish Farming, Glasgow, UK, Oct Aure, J. (1983). Akvakultur i Troms, kartlegging av høvelige lokaliteter for Fiskeoppdrett. Fisken og Havet 1983, nr. 1, 92s. 3. Brukerveiledning. Aanderaa Blue punktmåler. 4. Havforskningsinstituttet (2008). AkvaVis dynamisk GIS-verktøy for lokalisering av oppdrettsanlegg for nye oppdrettsarter Miljøkrav for nye oppdrettsarter og laks. Fisken og havet nr. 10/2008. Available: 5. IOC (1993). Manual of Quality Control Procedures for validation of Oceanographic Data. Available: %20edition&lang=1&format=1 6. Mattilsynet (2014). Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler. Etableringsøknader saksbehandling i tilsynet. Retningslinje til behandling av søknader etter forskrift 17. juni 2008 nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m. 36s. 7. NS 9415:2009. Flytende oppdrettsanlegg. Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Norsk Standard 2009: 101s. 8. NS :1999. Oseanografi Del 1: Strømmålinger i faste punkter. Norsk Standard s. 9. Nygaard og Golmen (1997). Strømforhold på oppdrettslokaliteter i relasjon til topografi og miljø. Rapport LNR NIVA-prosjekt E og O s. 10. Sætre, R. (1975). Lokalisering og miljø ved noen oppdrettsanlegg for laksefisk i Vest- Norge. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt, Serie B 1975 Nr Reed, J-L. (2015). Strømklassifisering. -rapport: Strøm- Klassifisering-AanderaaPunktMåler-Okt2015, 2 sider. 12. Wilson, D og E. Siegel (2008). Evaluation of Current and Wave Measurements from a Coastal Buoy. DOI: /OCEANS Conference: OCEANS 2008 Source: IEEE Xplore. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 53 of 53

82 B-undersøkelse Lokalitet «Nordmanspynten» «0-prøve» Tilstand 1 Dato for feltarbeid Oppdragsgiver Rapportansvarlig SalMar Nord AS Frode Bjørklund Havbrukstjenesten 7260 Sistranda Frode@havbrukstjenesten.no

83 B-undersøkelse rapport: «Nordmanspynten» Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (-e) Godkjent av Siholmen, 7260 SISTRANDA Organisasjon nr Frode Bjørklund Frode Bjørklund Tlf Frode Bjørklund Arild Kjerstad Telefonnr: Revisjon Revisjonsnummer -02 Revisjonsbeskrivelse -Endret loknavn fra Øyra ny plassering til «Nordmanspynten». Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 2 of 14

84 B-undersøkelse rapport: «Nordmanspynten» Sammendrag På oppdrag fra SalMar Nord AS har Havbrukstjenesten utført B-undersøkelse ved lokaliteten «Nordmanspynten» i nytt område nordøst for lokaliteten Øyra. Sedimentet på lokaliteten framstod som naturlig friskt, og undersøkelsen viste ingen tegn til organisk belastning. Samlet får undersøkt område tilstandsklasse 1 (meget god). Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 3 of 14

85 B-undersøkelse rapport: «Nordmanspynten» Innhold Sammendrag Innledning Materialer og metoder Område og stasjonsvalg Prøvetaking Resultater Diskusjon Litteratur Vedlegg A. B-undersøkelse prøveskjema B Vedlegg B. B-undersøkelse prøveskjema B Vedlegg C. / Appendix C. A summary in English Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 4 of 14

86 B-undersøkelse rapport: «Nordmanspynten» 1. Innledning har på oppdrag fra SalMar Nord AS utført B-undersøkelse «0-prøve» ved lokaliteten «Nordmanspynten» et mulig nytt område nord-nordøst for dagens lokalitet Øyra. er akkreditert gjennom NS-EN ISO/IEC Prøvetaking av sediment utføres iht. NS 9410:2007, og gjøres etter akkrediterte metoder (Test 252; Standard Norge 2007). B-undersøkelsen er en enkel trendovervåkning av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Ved at undersøkelsen gjentas, med en frekvens bestemt av hvor belastet miljøet er, kan man følge utviklingen av miljøbelastningen fortløpende. Undersøkelsen omfatter en serie grabbprøver som vurderes etter fauna og biodiversitet, kjemiske forhold (ph og redokspotensial) og sensoriske forhold (gass, farge, lukt, konsistens, volum og slamtykkelse). Alle parametere får tilstandsverdi etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk avfall. Skillet mellom «dårlig» og «meget dårlig» tilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. Lokaliteten får en samlet tilstandsverdi fra 1 til 4, hvor 1 er best (meget god) og 4 dårligst (meget dårlig). Standarden «Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg» oppgir også i hvilket intervall undersøkelsen skal utføres (tabell 1; Standard Norge 2007). Tabell 1. Tidspunkt for B-undersøkelser avhengig av lokalitetens gjeldende tilstand. I tillegg skal undersøkelser utføres for hver maks produksjon (Standard Norge, 2007). Tilstand 1 meget god Hver 2. år 2 - god Hvert år Tidspunkt for neste undersøkelse 3 - dårlig Innen 6. måneder 4 meget dårlig Senest etter to måneder gjøres en utvidet B-undersøkelse med ekstra målepunkter og kjemiske analyser av sedimentet. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 5 of 14

87 B-undersøkelse rapport: «Nordmanspynten» 2. Materialer og metoder 2.1 Område og stasjonsvalg Undersøkt området ligger ligger sørøst for øya Mårøya i Lebesby kommune, Finnmark. Området ligger i overgangen mellom Mårøysundet og Vardnessundet. Undersøkte områder ligger i og over skråning som går ned mot dypområdene i Vardnessundet. Oppå denne kanten mot Mårøysundet er det grunnere med dybder på rundt meter (figur 1). Undersøkt område har variernede dybder mellom meters dyp. Prøvepunktene er spredt rundt innenfor området for mulig ny rammeplasseringen for å gi et best mulig inntrykk av forholdene i området. Figur 1. Topografisk kart (nordlig orientering) med avmerking av anlegg. Mørkere blå bunntopografi tilsvarer dypere områder. 2.2 Prøvetaking Prøver av sedimentet ble tatt ut med en «Van Veen» grabb (KC-denmark) på 0,025 m 2. Grabben senkes åpen til den når bunnen og heves deretter lukket til overflaten. Ved hardbunn eller åpen grabb gjøres et nytt forsøk på stasjonen. ph / Eh (YSI Professional Plus) måles én Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 6 of 14

88 B-undersøkelse rapport: «Nordmanspynten» cm ned i sediment. Kun grabber som har sediment med uforstyrret overflate måles. Grabben tømmes så over i en sil (KC-denmark, 1 mm maskevidde) og sensoriske data undersøkes før prøven vaskes og fauna registreres. 3. Resultater Samlet informasjon fra oppdragsgiver, resultater fra gjeldende B-undersøkelse (tabell 2, figur 2) og oppsummering av B-undersøkelser (tabell 3) er oppgitt under. Tabell 2. Samlet informasjon fra oppdragsgiver og resultater fra B-undersøkelsen. A. Informasjon oppdragsgiver Rapport tittel B-undersøkelse for «Nordmanspynten» Rapport-nummer B-M Lokalitetens navn Øyra Lokalitetsnummer Kartkoordinater N/ E Fylke Finnmark Kommune Lebesby MTB-tillatelse Oppdragsgiver Driftsleder SalMar Nord AS, Lars Øvergaard B. Produksjonsstatus ved tidspunkt for B-undersøkelsen Fiskegruppe Utforet mengde Type undersøkelse Maks biomasse Biomasse ved undersøkelse Produsert mengde Oppfølgende undersøkelse Brakklegging Ny lokalitet X C. Hovedresultater fra B-undersøkelsen Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. I Fauna 0,00 Gr. I Fauna 1 Gr. II ph/eh 0,30 Gr. II ph/eh 1 Gr. III Sensorikk 0,02 Gr. III Sensorisk 1 Gr. II+III 0,16 Gr. II + III 1 Dato feltarbeid Dato rapport Lokalitetstilstand Ansvarlig feltarbeid Frode Bjørklund Signatur 1 (en) D. Delresultater fra B-undersøkelsen Ant. grabbstasjoner 10 Ant. grabbhugg 14 Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende Type sediment Sand Skjellsand Grus Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand Tilstand 1 10 Tilstand 3 0 Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 7 of 14

89 B-undersøkelse rapport: «Nordmanspynten» Tilstand 2 0 Tilstand 4 0 Indeks og B-undersøkelsetilstand Indeks illustrert tilstand Tabell 3. Oppsummering av B-undersøkelser ved lokaliteten utført av. Dato Gen. Tilstand Produksjon Merknader Figur 2. Topografisk kart (nordlig orientering) med avmerking av anlegget og prøvestasjoner. Grønn firkant: Tilstand 1, Gul firkant: Tilstand 2, Blå firkant: Tilstand 3, Rød firkant: Tilstand 4. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 8 of 14

90 B-undersøkelse rapport: «Nordmanspynten» 4. Diskusjon Type sediment: Sedimentet i området virker til å bestå av sand og skjellsand med innslag av stein i brattere området. Lite volum i grab tyder på et relativt tynt lag sediment over fjellgrunn. Fauna: Fauna i området må sies å være naturlig med et fåtall ulike arter og et normalt antall individer. Det ble registrert bunngravende børstemark ved ni av ti prøvestasjoner. I tillegg ble det på flere stasjoner registrert skallus, haneskjell og snegl som er typiske hardbunnsarter og som gjerne lever i strømrike områder. Samlet fikk undersøkelsene av fauna tilstand 1 (meget god). Kjemiske målinger: Målingene viste naturlig høye verdier på alle stasjonene. De kjemiske målingene fikk samlet tilstand 1 (meget god). Sensoriske vurderinger: Sediment i undersøkt område framstod som natulig og friskt. En stasjon viste svak sverting i sediment, men dette må regnes som naturlig forekommende. De sensoriske vurderingene fikk samlet tilstand 1 (meget god). Miljø / Bæreevne: Det kunne ikke påvises noen tegn på organisk belastning i henhold til kriteriene i NS Helhetsvurdering: Lokaliteten får i B-undersøkelsen tilstand 1. Neste undersøkelse: I henhold til krav i NS 9410 kreves det ny undersøkelse ved neste maksimale belastning dersom det undersøkte området tas i bruk. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 9 of 14

91 B-undersøkelse rapport: «Nordmanspynten» 5. Litteratur Standard Norge (2007) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg (NS 9410:2007), Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 10 of 14

92 B-undersøkelse rapport: «Nordmanspynten» Vedlegg A. B-undersøkelse prøveskjema B.1 HAVBRUKSTJENESTEN AS Prøveskjema B.1 Firma: SalMar Nord AS Lokalitet/nr: Nordmanspynten Dato Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Indeks Dyr Ja (0) / Nei (1) ,00 I Tilstand (Gruppe I) 1 ph Målt verdi 7,9 7,5 7,5 7,8 7,8 7,7 7,8 7,5 7,6 7,7 Eh (mv) Målt verdi II ph/eh Poeng (tillegg D) ,30 Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe II) 1 Gassbobler Ja (4) / Nei (0) Farge Lys/grå (0) Brun/sort (2) 1 Ingen (0) Lukt Noe (2) Sterk (4) Fast (0) III Konsistens Myk (2) Løs (4) v < ¼ (0) Grabbvolum ¼ v < ¾ (1) (v) v ¾ (2) Tykkelse t < 2 cm (0) på 2cm < 8cm(1) slamlag t 8 cm (2) Sum Korr. Sum (0.22) 0,00 0,22 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,02 Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe III) 1 Middelverdi (Gruppe II & III) 0,00 0,11 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,50 0,50 0,50 0,16 Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe II &III) 1 Tilstand Ph/Eh/Korr.sum Indeks Middelverdi Tilstand Gruppe 1 A Gruppe II og III 1,2,3,4 Lokalitetstilstand 1,2,3,4 <1, ,2,3 1,2,3 1,1 - <2, ,1 - <3,1 3 > 3,1 4 LOKALITETSTILSTAND 1 Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 11 of 14

93 B-undersøkelse rapport: «Nordmanspynten» Vedlegg B. B-undersøkelse prøveskjema B.2 HAVBRUKSTJENESTEN AS Skjema for prøvetakingspunkt B.2 Firma: SalMar Nord AS Lokalitet: Nordmanspynten Dato Prøvetakingssted (nr) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Primærsediment Grus Skjellsand 2 1 Sand Mudder Silt Leire Fjellbunn x x x x x x Steinbunn Pigghuder,antall Krepsdyr, antall Skjell, antall Børstemark, antall Andre dyr, antall Snegl Skall lus Ophryotrocha sp. Capitella capitata Fôr Fekalier Kommentarer Kalibrering (ID nr og resultat): Skjema for kontrollbetingelser ph: 7,01 Buffertemp: Eh sjø: 160 ph/eh- Meter; ID nr; ph sjø: 8,0 Sedimenttemp: n/a Sjøvannstemp: Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 12 of 14

94 B-undersøkelse rapport: «Nordmanspynten» Vedlegg C. / Appendix C. A summary in English By 14th January 2016, a B-survey was conducted in a new area north of the site Nordmanspynten. The site is classified as condtion 1 Very good (table 4). Table 4. Production information and summary of the B-examination. A. Company and site information Report title B-examination for «Nordmanspynten» Report number B-M Site name Nordmanspynten Coordinates N/ E County Finnmark Municipality Lebesby Max. allowed biomass (MTB) Company B. Production information Site manager SalMar Nord AS, Lars Øvergaard Generation Biomass at sampling 0 tonnes Feed used Total biomass produced - Type of B-examination Max biomass Follow-up examination Fallow New location X C. Main results Parameter and index Parameter and condition Grp. I Fauna 0,00 Grp. I Fauna 1 Grp. II ph/eh 0,30 Grp. II ph/eh 1 Grp. III Physical evaluation 0,02 Grp. III Physical evaluation 1 Grp. II+III 0,16 Grp. II + III 1 Fieldwork date Report date Site condition Fieldwork responsible Frode Bjørklund Signature D. Additional results 1 (one) No. sampling locations 10 No. sampling attempts 14 Type of sediment Sampling locations (group II og III) and condition Predominant Less dominant Least dominant Sand Shell sand Gravel Condition 1 (very good) 10 Condition 3 (bad) 0 Condition 2 (good) 0 Condition 4 (very bad) 0 Index and site condition Index number illustrated / ranking Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 13 of 14

95 B-undersøkelse rapport: «Nordmanspynten» Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 14 of 14

96 6. Vedlegg Innhold vedleggsettet Vedlegg Sjøkart Vedlegg Anlegg med fortøyninger. Bunntopografi fra sjøkart... 3 Vedlegg Posisjoner... 5 Vedlegg Tegning flåte... 8 Vedlegg Landkonturer Vedlegg Undervannstopografi Vedlegg 6.2 Vedlegg når søknad gjelder akvakultur av fisk Vedlegg Miljøtilstand Vedlegg 6.3 Andre vedlegg Vedlegg kommuneplan Vedlegg Anlegget tegnet inn i forhold til vedtatt kystsoneplanplan Vedlegg Lakseførende vassdrag og nasjonale laksefjorder Vedlegg Illustrasjon av rammefortøyning Vedlegg Innfesting av flytekrage Vedlegg Naturdatabase Vedlegg Verneområder Vedlegg Fiske områder... 22

97 Vedlegg Sjøkart. Lokalisering av Nordmanspynten, annen akvakultur virksomhet (røde sirkler) og farleder i området (Rød stiplet linje er hoved farled, blå stiplet linje er bifarled). Lokaliteten merket med gult rektangel omtrent midt i kart ved lokalitet Øyra. Kart er hentet fra Fiskeridirektoratets kartverktøy:

98 Vedlegg Anlegg med fortøyninger. Bunntopografi fra sjøkart Posisjon for utførte strømmålinger er med flagg. Målestokk øverst i bildet samt nummererte posisjoner for fortøyningstrekk.

99 Detaljbilde av flåtefortøyning for eksisterende flåte ved lokalitet Øyra, som også ønskes benyttet ved Nordmanspynten.

100 Vedlegg Posisjoner Posisjoner Firma SalMar Nord AS Antall Bur 1 x 8 Lokalitet Nordmanspynten Størrelse bur (m) 100x100 Kommune Lebesby Overflate (m) 800x100

101 Hjørne Flåte Breddegrad Lengdegrad Nord vestlig N Ø Nord Østlig N Ø Sør Østlig N Ø Sør Vestlig N Ø Midtpunkt Flåte N Ø Ankerpunkt Flåte Breddegrad Lengdegrad N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø F N Ø Hjørner ramme Breddegrad Lengdegrad Nord vestlig N Ø Nord Østlig N Ø Sør Østlig N Ø Sør Vestlig N Ø Midtpunkt anlegg N Ø Ankerpunkt Breddegrad Lengdegrad 1a N Ø 1b N Ø 2a N Ø 2b N Ø 3a N Ø 3b N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø 12a N Ø 12b N Ø 13a N Ø 13b N Ø N Ø N Ø N Ø

102 N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø

103 Vedlegg Tegning flåte Det kan variere hvilken flåte som ligger ved lokaliteten. Mindre flåter tidlig i produksjonen, og større lengre ut i produksjonen. Bilde nedenfor viser en «typisk» flåte som benyttes i SalMar. Presiserer igjen at type flåte vil forandres i løpet av en produksjonssyklus. Total lengde Bredde Dybde Lastekapasitet fôr Max lastekapasitet 32 meter 9,6 meter 3,5 meter 440 tonn 506 tonn

104

105 Vedlegg Landkonturer Kart som viser land konturer rundt lokaliteten, anlegget er merket som gult rektangel ca. midt på kartet. Kartet er hentet på fiskeridirektoratets kartsider; Vedlegg Undervannstopografi Kart hentet fra sjøkart, olex. Fra 40 m til 65 m under rammefortøyningen. Målestokk er oppgitt øverst på bildet. Viser kun nytt anlegg.

106

107 Viser bunntopografi under anlegg, sett fra sørlig retning.

108 Viser bunntopografi under anlegget, sett fra østlig retning Viser bunntopografi sett fra nordlig retning.

109 Vedlegg 6.2 Vedlegg når søknad gjelder akvakultur av fisk Vedlegg Miljøtilstand Vedlegg til rapport fra utført B-undersøkelse, GPS posisjoner for grabbskudd. GPS-posisjoner for grabbskudd B-undersøkelse (B-undersøkelse Nordmanspynten, Havbrukstjenesten AS). Posisjonene er også koordinatfestet med gradnett i rapporten fra undersøkelsen. Stasjon Nord Øst

110 Vedlegg 6.3 Andre vedlegg Vedlegg kommuneplan Kartutsnitt fra del av kommunens arealplan rundt lokaliteten. Hentet fra kommunens egen nettside. Se nettside til Lebesby kommune for fullstendig plan. Omtrentlig plassering av lokaliteten henvist med rød pil (se neste kart).

111 Vedlegg Anlegget tegnet inn i forhold til vedtatt kystsoneplanplan. Anlegg- og flåteplassering med tilhørende varp (linjer) satt inn sammen med kommens kystsoneplan.

112 Vedlegg Lakseførende vassdrag og nasjonale laksefjorder. Kart over lakseførende vassdrag og nasjonale laksefjorder i nærheten av lokaliteten. Hentet fra Lakseregisteret til Direktoratet for Naturforvaltning nettside; Ingen lakseførende vassdrag i umiddelbar nærheten av lokaliteten.

113 Vedlegg Illustrasjon av rammefortøyning Illustrasjon av anlegg. Fra bøyene er det normalt 6-10 meter ned til ramma. Haneføttene skrår oppover fra ramma til flytekragene. Ramma er nedsenket blant annet for ikke å hindre båttrafikk rundt anlegget.

114 Vedlegg Innfesting av flytekrage Illustrasjon, innfesting av flytekrage i ramma. Hentet fra brukerhåndboka til Aqualine AS I rammefortøyningen skal det benyttes flytekrage fra produsenten Aqualine eller Polarcirkel

115 Vedlegg Naturdatabase Kart over artsdata i nærhet til lokaliteten. Omtrentlig plassering av lokaliteten er skissert med gult. Kart fra Artskart.no, viser eventuelle registreringer som er gjort i artsdatabanken av plante og dyreliv i området.

116 Vedlegg Verneområder Hentet fra Direktoratet for Naturforvaltnings Naturdatabases nettside: Kart fra Naturdatabase, viser eventuelle arter av nasjonal interesse, verneområder, viktige naturtyper, korallrev, friluftsområder. Det er ikke etablert verneområde på lokalitetens plassering. For detaljert informasjon om de ulike lagene anbefales det å benytte naturdatabasen.

117 Vedlegg Fiske områder Kart hentet fra Fiskeridirektoratet sin nettside. Lokalitet avmerket med gult rektangel omtrent midt på bilde. Skravert grønt område er avmerket for oppvekst/beiteområde. Skravert mørk rosa områder er avmerket for aktiv redskap/ rekefelt. Skravert lys rosa område er avmerket for fiske med aktive redskap. Skravert grått område er avmerket for fiske med passivt fiskeredskap

118

119