Strømrapport for Ilsøya

Transkript

1 Strømrapport for Ilsøya Lokalitet nr: Dato: Oppdragsgiver: Marine Harvest

2 Dokument kontrol Rapport Tittel Rapport beskrivelse Strømrapport for Ilsøya Vurdering av strøm på grunnlag a v 1 s t rømmålinger. Rapportnr. SR - M Rapportversjon Rapport distribusjon Lokalitet Lokalitet Dato Versjonsnr. Versjonsbeskrivelse Første utgivelse Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skrift lig tillatelse fra. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Ilsøya Lokalitet nr Kommune, Sør - Trøndelag Frøya kommune, Sør - Trøndelag Posisjon B unn Nøkkelverdier Maksimal str øm (cm/s) Gjennomsnitt strøm (cm/s) Null målinger (%) Oppdragsgiver Selskap N; Ø Bunn (retning) mot 19.5 (NØ) Kontakt person Marine Harvest Norway AS 7242 Knarrlagsund Knut Staven Knut.St aven@marineharvest.com Oppdragsansvarlig Selskap Rapport ansvarlig Kontrollert av Siholmen veien SI STRANDA Organisasjo nr Jenny - Lisa Reed sten.no Arild Kjerstad arild@havbrukstjenesten.no Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 2 of 33

3 Måleenheter og forkortelser Alle måleenheter brukt i rapporten er beskrevet i tabell 1. Tabell 1. Måleenheter og forkortelser brukt i rapporten. Symbol Beskrivelse Måleenhet - Dag og Tid dd.mm.yy hh:mm (RTC*) dd.mm (RTC*) dd.mm.yyyy hh (Norsk normal tid**) - Høyde / Dybde Meter (m) - Avstand Kilometer (km) Meter (m) - Posisjon / Koordinater GGG.GGG ( ) Kompass retning GGG ( ) MM.MM (') Kompass retning - Strøm Retning (mot) Grader ( ) - Strømhastighet Centimeter per sekund (cm/s) - Vindhastighet Meter per sekund (m/s) - Vind Retning (fra) Grader ( ) - Tidevannsnivå Centimeter (cm) - Temperatur Grader celsius ( C) - Tilt / Helling Grader ( ) - Ping Count tall *RTC = UTC 0 = GMT. Lokal tid er derimot: RTC + 2 timer sommer RTC + 1 timer vinter ** Eklima data er på Norsk normal tid (kan også lastes ned på GMT). Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 3 of 33

4 Parametere og Beskrivelse Tabell 2. Parametere brukt i rapporten og beskrivelse parametere. Parameter Sjøtemperatur ( C) Strømhastighet Maksimum (cm/s) Gjennomsnitt (cm/s) Minimum (cm/s) Signifikant maks (cm/s) Beskrivelse Temperatur i vannet målt ved måledyp Maksimal verdi av alle data Matematisk gjennomsnittlig verdi av alle data Laveste verdi av alle data Matematisk gjennomsnitt av høyeste 1/3 av data Signifikant min (cm/s) Matematisk gjennomsnitt av laveste 1/3 av data Verdi som indikerer spredning av data rundt gjennomsnittsverdi. Dvs. om strøm varierte mye mellom suksessivt høye og lave verdier. En høy varians indikerer at datapunkter er meget spredt ut rundt Variance (cm/s) 2 gjennomsnittsverdi, mens en lav varians indikerer at datapunkter er veldig nær gjennomsnittsverdi og derfor hverandre. Varians = Gjennomsnittet av de kvadrerte forskjeller fra middelverdien. Verdi som indikerer spredning av data rundt gjennomsnittsverdi. Et Standard avvik (cm/s) høyt standard avvik indikerer høy spredning av data. Standard avvik = kvadratrot (varians) % < x cm/s Matematisk beregning av hvor ofte strømhastighet var < xcm/s Lengst periode < x Varighet lengste periode med strømhastighet < xcm/s cm/s Effektiv transport Hvordan en partikkel i vannet, som er i strømmålerens posisjon ved målestart, driver med strømmen gjennom måleperioden. Bevegelse er Hastighet (cm/s) en funksjon av strømhastighet og retning. Effektiv hastighet er beregnet som rettlinjet avstand fra start til sluttpunkt delt med total tid for måleperioden. Når måleperioden er slutt, er vinkelen til vektoren ut fra origo, som er Retning grader (deg) strømmålerens posisjon, resultatretning eller effektiv transport retning. Viser noe om stabiliteten til strømmen i vektorretningen. Stabil strøm (høy Neumann parameter) betyr at strøm renner i en retning og beveger seg bort fra start punkt hele tiden. Ustabil strøm (lav Neumann parameter) betyr at strøm renner i mange retninger og er ikke Neumann parameter stabil i en retning og kanskje bare flytter seg fram og tilbake til start punkt. F. eks. en Neumann parameter av 0.7 sier at strømmen i løpet av måleperioden renn med 70% stabilitet i vektorretning. Det er klassifisert som svært stabil strøm. Vannforflytning Hvor mye vann som renner gjennom ei rute på 1 m 2 i løpet av et døgn. (m 3 /m 2 /d) Gjennomsnittlig total vannutskiftning per døgn alle retninger. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 4 of 33

5 Sammendrag har på oppdrag fra Marine Harvest utført strømmålinger ved oppdrettslokalitet Ilsøya. NYTEK forskriften har som mål å begrense rømming av fisk fra oppdrettsanlegg. NS 9415:2009 krever at alle lokaliteter undersøkes og beskrives ut fra topografi og eksponeringsgrad i form av parametere som danner grunnlag for beregning av miljølaster på et anlegg. Denne rapporten omfatte: Lokalitet type o Sund, vik / bukt, åpen / kyststrøk, fjordsystem med eller uten terskel, omgitt av øyer og holmer / kupert område Bunn type o Jevnt skrående bunn, flat bunn med goper, ujevn bunn Strøm o Maksimal strømhastighet og retning o Signifikant maksimal strømhastighet o Gjennomsnittlig strømhastighet o Strømstille o Strøm >30cm/s o Effektiv transport o Neuman parameter Temperatur o Sjøtemperatur under målingene QC/QA o Rigg oppsett, måleprinsipp og data kvalitetssikring Tidevann o Tidevannsvariasjon under måleperioden Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 5 of 33

6 Hovedresultater er: Lokalitet type o Omgitt av øyer og holmer Bunn o Kupert område. Temperatur o Temperatur er innenfor grense for egnethet for laks Strøm o Maksimal o Maksimal strøm på bunnstrøm er 19.5 cm/s mot NØ o >30 cm/s o Det var ingen tilfelle hvor strøm var >30cm/s på bunnstrøm o <1cm/s o Vannutskiftning o o o Prosent nullmålinger (<1cm/s) er 10.4% på bunnstrøm. Varighet for strøm < 1cm/s er 1t 15 min på bunnstrøm. Strømretninger og vannutskiftning stemmer med områdets bunntopografi og vannutskiftning er vurdert bra Denne rapporten tilfredsstiller kravene i NS 9415:2009, samt kravene i Fiskeridirektoratets veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur (2012). Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 6 of 33

7 Innholdsfortegnelse 1. Forord Områdebeskrivelse Metodikk Data sammendrag Diskusjon strøm Bunnstrøm Vedlegg strøm resultater Strømhastighet mot strømretning matrise St rømmens hastighetsfordeling Strømmens retningsfordeling Tidsdiagram - strømhastighet Tidsdiagram - strømretning Progressive vekt or diagram Fordelingsdiagram maksimale strømhastighet Fordelingsdiagram middlehastighet Fordelingsdiagram relativ vannfluks Fordelingsdiagram antall observasjoner Fyrstikkdiagram Vedl egg strømmålinger opplysninger Vedlegg - rigg oppsett, måleprinsipp og valg av målersted Vedlegg - kvalitetssikring av data Strøm tilstandsklasser Vedlegg tidevannsvariasjon under måleperioden Referanser Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 7 of 33

8 1. Forord NYTEK forskriften krever at alle akvakulturanlegg skal ha utført strømmålinger som gir grunnlag for beregning av miljølaster på et anlegg. Denne rapporten tilfredsstiller kravene i NS 9415:2009, samt kravene i Fiskeridirektoratets veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur (2012). Alle omsøkte akvakulturlokaliteter skal også kunne ivareta artens krav til et godt levemiljø (Mattilsynet, 2014). Det må være tilstrekkelig tilførsel av vann av egnet kvalitet. Spesielt relevant er oksygen som er vurdert etter blant annet strømforhold og vannutskiftning og temperatur. Ilsøya er vurdert etter beliggenhet, strømforhold, temperatur og vannutskiftning. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 8 of 33

9 2. Områdebeskrivelse Lokalitetens beliggenhet og omliggende geografi har noe å si for strømforholdene ved en lokalitet og må derfor tas med i en samlet vurdering som har betydning for miljøet til fisken i merdene (Mattilsynet, 2014). Mattilsynet (2014) deler lokaliteter inn i fire hovedtyper: kyststrøk, fjorder, sund eller vik og omgitt av øyer og holmer. Nygaard og Golmen (1997) fant en sterk korrelasjon mellom topografi og strøm og delte lokalitetene inn i tre kategorier: sund, vik og åpen. Typiske lokaliteter i kyststrøk / åpne områder har relativt homogen vannkvalitet og er utsatt for sterke og variable strømforhold Mattilsynet (2014). Vannutskiftning er jevn og bra. Det kan være vanskelig å plassere anlegget på grunn av forankringsforhold, dyp, vind og eksponering for bølger (Nygaard og Golmen, 1997). De har ofte skrående bunn mot en stor resipient hvor et eventuelt utslipp ikke har vesentlig innvirkning på miljøet. De har også ofte god spredningsstrøm og sediment på bunn hvor gravende bunnfauna kan ta seg av nedbryting av avfallet fra anlegget. Lokaliteter i fjorder har vanligvis større sesongmessige variasjoner i miljøforholdene enn lokaliteter i kyststrøk, og kan ha sterke variasjoner i den vertikale lagdeling av saltholdighet, temperatur, oksygen og strøm (Mattilsynet, 2014). Dersom lokaliteten ligger i en terskelfjord vil dette ha stor betydning for utskifting av vannmassene i fjorden. En lav terskel kan medføre stagnerende dypvann. Overflate vann skiftes ut med tidevann. Fjordlokaliteter er ofte utsatt for mer lokal påvirkning av utslipp på grunn av lav spredningsstrøm og lite gravende bunnfauna som kan ta seg av nedbryting av avfallet fra anlegget. Beliggenhet omgitt av øyer og holmer vil ha betydning for vannutskiftningen. Viker eller bukter ligger ofte i tilknytning til andre større fjorder, sund eller åpne havområder. De er skjermet fra vær og vind, og det er relativt lett å forankre anlegget her, hvor det er liten bølgeeksponering (Nygaard og Golmen, 1997). Grunt vann, svak strøm og risiko for resuspensjon av sediment kan lett føre til dårlige miljø- og driftsforhold. Viker eller bukter har dårligst strømforhold av alle typer lokaliteter. Eksempelvis vil en del viker typisk ha en virvelstrøm / bakevje som resirkulerer vannet og gir dårlig utskifting (Mattilsynet, 2014). De har ofte skrående bunn, og de dypere deler av vannsøylen skiftes ut. Utslipp kan ha en lokal miljøeffekt avhengig av lokal bunntopografi og strømforhold. Lokaliteter som ligger i et sund uten hindringer i åpningene men med trange innsevringer vil virke forsterkende på vannstrømmen når vannet presses i en retning (Mattilsynet, 2014; Nygaard og Golmen, 1997). Strømmen pleier å være regelmessig varierende, parallel med land, hvor tidevann pleier å domminere vannutskiftning. Spesiell topografi kan medføre bakevjer. Grunne strømsund vil kunne ha fullstendig utskiftning av vannsøylen fra overflate til bunn. Vanligvis avtar strømmen med dyp. Det vil være perioder med høy strømhastighet og perioder med strømstille. Lokal påvirkning av utslipp vil være avhengig av dyp, men påvirkningen er ofte liten. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 9 of 33

10 Anlegget befinner seg i Frøyfjorden i Frøya kommune, Sør-Trøndelag. Lokaliteten Ilsøya ligger til nord av Ilsøy og til sør av Frøya. Lokaliteten er omringet av små øyer og er beskyttet fra åpent hav. Bunntopografi er ca 50m dyp i området med bunntopografien orientert V- Ø. Høyeste vindhastighet blåser fra sør, sørvest, vest og nordvest. Ilsøya er beskyttet mot vind fra nord og sør. Kart 2.1: Oversiktskart over området rundt lokaliteten. Kart tatt fra Norgeskart: Kartverktet. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 10 of 33

11 3. Metodikk Strømmåling er foretatt ved lokalitet Ilsøya i september oktober Tabell 3.1 Strømmålinger opplysninger. Mer detaljert informasjon er oppgitt i vedlegg 7. Strømmålinger opplysninger Strømmåling utført av Instrument type Dyp ved målested Instrument plassering Årsak til målingene Rigg oppsett Plassering vurdering Måleperioden Måleperioden (sesong) Aanderaa punkt måler o 65m o En målere ble satt ut på 63m dyp en rigg med instrument plassering (figur 3.1, tabell 3.2). Målingene er tatt for å måle strøm: o på bunnstrømmen som er viktig for spredning av partikler fra anlegget. o Målerne var forankret på bunn. o Rigg oppsett og beskrivelse er oppgitt i vedlegg 8 og figur 8.1. Ut i fra topografi og bunntopografi er plasseringen vurdert god for å dokumentere strømforholdene i anlegget. Målerne er plassert i posisjon som sannsynligvis oppgir høyeste strømhastighet på lokalitet. 09. sep 14. okt 2015 (høst) Antall døgn 35 Antall storsjøer 3 (13. og 28. sep, 13. okt 2015) viste i figur 11.1 og 11.2 Måling informasjon Databearbeiding o Målerne registrerer strømhastighet, strømretning og temperatur. o Metode for målinger på spredning og bunn er gjort iht. NS 9415:2009. Var anlegget i drift Nei ikke under måleperioden. Data kvalitet Data kvalitet er: god (nærmere informasjon om er oppgitt i vedlegg 9) Fjernet datapunkter Ingen datapunkter er fjernet (ser vedlegg 9). Data return Bunn 100% Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 11 of 33

12 Figur 3.1. Plassering av strømmålere i anlegget. Kart tatt fra Norgeskart. Tabell 3.2. Strøm: dybde, instrument type, måleperiode, antall døgn, måleintervall og antall målinger. Merke Dyp Posisjon Rigg på bunn N; Ø Tabell 3.3. Strøm: dybde, instrumenttype, måleperiode, antall døgn, måleintervall og antall målinger. Måler dybde (m) Instrument type Måleperiode Antall døgn Intervall Antall målinger Bunn (63m) Aanderaa punkt måler min 5053 Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 12 of 33

13 4. Data sammendrag Tabell 4.1 sammenfatter resultater per måledyp over hele måleperioden. Temperatur Temperatur i måleperioden var mellom 10.9 til 13 C. Høy temperatur for å være på så dypt vann. Tyder på områring, som er gunstig for en effektiv nedbrytning av organisk materiale. Maksimal strømhastighet Maksimal strømhastighet var 19.5 cm/s mot NØ bunn dyp og er vurdert som middels sterk. Signifikant maksimal strømhastighet Signifikant maksimal strømhastighet er gjennomsnitt av de høyeste 1/3 av data. Det var 6.01cm/s på bunn dyp og er vurdert som svak. Høye strømhastigheter Antall registrerte høye strømhastigheter (> 30cm/s) er 0 på bunn dyp. Gjennomsnitt strømhastighet Gjennomsnitt strømhastighet er >= 2 cm/s på på bunn dyp. Det var på 3.2cm/s og er vurdert svak. Nullmålinger Andel nullmålinger (<1cm/s) er 10.4% på bunn dyp og er vurdert som middels. Lengst varighet for strøm < 1cm/s er 1t og 15min. Andell målinger < 3cm/s er vurdert som svært høy. Hovedstrømretning og vannutskiftning Hovedstrømretning (og maksimal vannutskiftning) er mot Ø/ØNØ V/VNV på bunnstrøm (figur 4.1). Effektiv transport Det stemmer med effektiv transport og retning som er mot N på bunnstrøm (tabell 4.1). Effektiv hastighet er vurdert som middels. Neumann parameter Neumann parameter er vurdert middels på bunnstrømmen. Gjennomsnittlig total vannutskiftning Gjennomsnittlig total vannutskiftning per døgn i alle retninger er m 3 /m 2 /d på bunn dyp. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 13 of 33

14 Tabell 4.1: Strømdata sammendrag på bunn. Tilstandsklasse er representert ved fargelegging av data i forhold til tabell Bunn Sjøtemperatur ( C) Strømhastighet Maksimum (cm/s) 19.5 Gjennomsnitt (cm/s) 3.2 Minimum (cm/s) 0 Signifikant maks (cm/s) 6.01 Signifikant min (cm/s) 1.11 Variance (cm/s) Standard avvik (cm/s) 2.77 Gjennomsnitt standard avvik (cm/s) 1.88 % < 1cm/s Lengst periode < 1cm/s 1.25 % < 3cm/s Lengst periode < 3cm/s Antall målinger > 30cm/s 0 Effektiv transport Hastighet (cm/s) 0. 7 Retning grader (deg) 17 Neuman-parameter Vannforflytning (m 3 /m 2 /d) 2746 Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 14 of 33

15 Strømroser viser strømhastighet og retning under hele måleperioden. Strømroser gir en indikasjon av hovedstrømretning og om tidevanns ellipse er rettlinjet eller sirkulær. Figure 4.1. Strømrose av strømhastighet og retning på 5m. Målt strøm er splittet i øst-vest (U EW ) og nord-sør (V NS ) komponenter for å vurdere spredning av strøm data på de foskjellige dyp. Figure 4.2. U EW - V NS punktdiagram av strømhastighet og retning på bunnstrøm. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 15 of 33

16 5. Diskusjon strøm Bunnstrøm Sprednings- og bunnstrøm er viktig for lokalitetens totale bæreevne. Opphopning av sediment under anlegget kan i noen tilfelle påvirke vannkvaliteten i merden og dermed fiskens levevilkår (Mattilsynet, 2014). På lokaliteter hor det er kort avstand mellom havbunn og notbunn er det viktig at både sprednings- og bunnstrøm vise god vannutskiftning slik at sedimenter ikke hoper seg opp og påvirker vannkvaliteten i merden negativt (Mattilsynet, 2014). Mattilsynet (2014) anbefaler en minsteavstand mellom notbunn og sjøbunn på 20 m. Mattilsynet (2014) kommentarer videre ar dette er en anbefaling og skal ikke benyttes som en absolutt regel og at grunne lokaliteter med konstant vannstrøm kan egne seg til akvakultur. Mattilsynet (2014) mener at bunntopografi og strømningsforhold har betydning for utskifting av bunnsedimenter fra anlegget. En ujevn bunn eller en flat bunn med groper gir større risiko for sedimentopphopning enn en jevnt skrånende bunn. Dyp ved malepunkt var 65m. Da er det ca. 45m mellom notbunn og havbunn som er kupert. Temperatur under måleperioden på bunn var C. Det er høy temperatur for å være på så dypt vann og tyder på områring, som er gunstig for en effektiv nedbrytning av organisk materiale. Maksimal strømhastighet var 19.5 cm/s mot NØ på bunn dyp og er vurdert som middels sterk. 1% av data var >= 15cm/s. 4% av data var >= 10cm/s. Det var ikke mange perioder der strømhastighet var høyere enn 10 cm/s på bunnstrøm (figur 6.4). Det er ikke gunstig med tanker på spredning av organisk materiale fra anlegget. Signifikant maksimal strømhastighet var 6.01cm/s på bunn dyp og er vurdert som svak. Gjennomsnitt strømhastighet var vurdert svak men var >= 2 cm/s. Prosent nullmålinger (<1cm/s) er 10.4% på bunn dyp og er vurdert som middels. Varighet for strøm < 1cm/s er 1t 15 min. Andell målinger < 3cm/s er vurdert som svært høy. Det var korte periode med strømstille. Det tyder på god vannutskiftning i anlegget som føre til gode miljøforhold for fisk. Vannutskiftning er vurdert bra, fordi vann beveger seg bort fra start punkt og ikke bare flytter seg fram og tilbake til start punkt og Neumann parameter er vurdert middels. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 16 of 33

17 6. Vedlegg strøm resultater 6.1. Strømhastighet mot strømretning matrise. Strømretninger er fordelt på 15º sektorer (sektorene er vist i venstre kolonne). Den nederste linjen vises den prosentvise fordelingen (styrken) av de registrerte strømhastigheten. Kolonnen til høyre vises den prosentvise fordeling av de ulike 15º sektorer og utregning av antall kubikkmeter vann som i måleperioden vil passere et tenkt vindu på 1x1 meter i den aktuelle strømretning. Kolonnen til høyre viser også maksimal strømhastighet i hver 15º sektor. Strømhastighet og retning (bunn dyp). Direction Current speed groups Total flow Max cur. >100 Sum% m 3 /m 2 % cm/s Sum % Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 17 of 33

18 6.2. Strømmens hastighetsfordeling. Strømmens hastighetsfordeling uten hensyn til retning. Antall registreringer på stående akse og hastighetsgruppe på liggende akse. Strømmens hastighetsfo rdel ing ( bunn dyp) Strømmens retning s fordeling. Strømmens retning fordelt på 15º sektorer. Antall registreringer på stående akse og 15º sektorer på liggende akse. St rømmens retning ( bunn dyp). Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 18 of 33

19 6.4. Tidsdiagram - strømhastighet. Strømhastighet på stående akse og tid på liggende akse Tidsdiagram - strømretning. Strømretning på stående akse og tid på liggende akse. Tidsdiagram for strømhastighet og retningsdiagram for strømhastighet (bunn dyp). Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 19 of 33

20 6.6. Tidsdiagram - temperatur. Temperatur på stående akse og tid på liggende akse. Temperatur. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 20 of 33

21 6.7. Progressive vektor diagram. Vannutskiftning i måleperioden. Diagrammet viser hvor langt og hvordan en tenkt merket vannpartikk el som befinner seg i strømmål eren sin posi sjon ved målestart, vil drive av sted fra måling til måling. P rogressive vektor diagram ( bunn dyp). Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 21 of 33

22 6.8. Fordelingsdiagram maksimale strømhastighet. Kurver viser den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15º sektor i løpet av måleperioden Fordelingsdiagram middlehastighet. Kurver viser hvilke middelhastigheter som er blitt målt i hver sektor Fordelingsdiagram relativ vannfluks. Kurver viser relativ strømhastighet/vannfluks i hver sektor. Relativ vannfluks er hvor mye som renner gjennom en sektor delt med totalt volum. Total vannforflytning er totalt volum vann i alle sektorer Fordelingsdiagram antall observasjoner. Kurver viser hvor mange ganger strømmåleren pekt på hver enkelt sektor i løpet av måleperioden. Maksimale strømhastighet (bunn dyp). Middelhastighet (bunn dyp). Relativ vannfluks (bunn dyp). Antall målinger (bunn dyp). Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 22 of 33

23 6.12. Fyrstikkdiagram. Fyrstikk l engden representere r styrken på strømmen og streken s retnin g tilsvarer strømretningen. Fyrstikkdiagram ( bunn dyp). Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 23 of 33

24 7. Vedlegg strømmålinger opplysninger Dyp Bunn Instrument Måler ID nr Serial No: 57 Instrumenttype, modell Leverandør RCM Blue 5430 punktmåler Aanderaa AS Filnavn Filnavn rådata Ilsøya Bunn MH1015 P57.bin Databearbeiding Måleperiode for utskrift Er målingene påvirket av andre eksterne faktorer? Nei Instrumentdata Kalibrering Strømhastighet nøyaktighet Strømhastighet rekkevidde / terskelverdi Strømretningt nøyaktighet Kompass justert for misvisning av Temperatur nøyaktighet rekkevidde Instrumentlogg Utført hos Aanderaa Data Instruments ved levering av instrumentet. ±0.15 cm/sek 0 til 300cm/s (vektor gjennomsnitt) ±5 for 0-15 tilt; ±7.5 for tilt Nei 0.05 C -5 C til 40 C Loggført hos Havbrukstjenesten Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 24 of 33

25 8. Vedlegg - r igg oppsett, måleprinsipp og valg av målersted Riggoppsett Aanderaa punktmåler Strømmen var målt med Aanderaa punktmåler RCM Blue 5430 på 5m, 15m sprednings - og bunn strøm. Riggene b le forankret i bunn med 30kg anker (lodd) og 10m lang kjetting, og 1m før enden av kjettingen ligger det et lodd på 40kg eller en anker som vist i skisse figur Punkt målerne sto på 5m, 15m, sprednings og bunn dy p. 5m 15m spredning bunn Figur 8.1. Skisse r iggoppsett. Måleprinsipp I nstrumentene bruker dopplereffekten for å måle strøm. Det sendes ut en kort lyd puls (akustisk puls) av en konstant, bestemt frekvens og forandring måles i både styrke og frekvens av innkommende refl eksjoner. Forskjell mellom pulsen som er sendt ut og innkommende refleksjon er proporsjonal til strømhastighet. Refleksjoner er forårsake t av små partikler i vannet (va nligvis zooplankton eller sediment) og bobler. Det er ant att at disse partikler flyte r i vannet og derfor beveger seg med samme hastighet som vannet. Punktmålerne er satt opp for å måle strøm med en registrert måling basert på 300 ping i et 10 minutts intervall. Tabell 8.1. Indikere måleprinsipp for Aanderaa p unktmålerne. Tid (min) Punktmåler Rosa og grønn indikere r 300 ping i løpet av 10 min. En måling er gjennomsnitt over en 10min periode. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 25 of 33

26 Valg av målersted Plassering av riggen for strømmålinger er avgjørende for måling av strøm. Krav i NS9415 er at målerne er plassert i posisjon som sannsynligvis oppgir høyeste strømhastighet på lokalitet. Plassering av riggen i forhold til dyp strøm skal måles på har også stor betydning for data som er målt. Anleggets geografiske plassering og topografiske utforming av nærområdet må vurderes. Strømmen kan varierere hvor den dreier av, skifter retninger i f.eks bukter og viker, hvor fjordsystemer møtes, på grunn av elveløp osv. Anlegget bør bli plassert der hvor vannet får kortest mulig oppholdstid i anlegget før nytt vann kommer inn og mest mulig vanntransporten går på tvers av anlegget. Det er spesielt viktig i varme årstiden med høy temperatur i vannet, mye fisk og intensiv fôring og drift av anlegget. Bunntopografi under anlegget og i området er også viktig å vurdere da ujevnheter kan påvirke strømmens styrke og dreining. Anleggets driftstatus må også vurderes der hvor selve anlegget kan forstyrre målinger på overflatestrømmen. Utestående nøter og fiskebiomasse kan frembringe en skyggeeffekt og muligens redusere strømmen i noen retninger på målinger på både 5m og 15m. For å måle strøm på 5m og 15m er plassering som sannsynligvis oppgir høyeste strømhastighet på lokalitet oftest rett utenfor anlegget og på enden lengst vekk ifra land. Grunnen til å måle strøm der er for å måle den sterkest strømmen anlegget kan bli utsatt for med tanke på dimensjonering og for å vurdere om det er tilstrekkelig oksygen tilførsel til fisk i anlegget under drift. For å måle strøm på sprednings- og bunnstrøm er beste plassering i senter av anlegget. Grunnen til å måle strøm der er for å måle den mest representative strømstyrken i anlegget i forhold til spredning av organisk materiale. Valg av måledyp Overflatestrømmen måles på 5m. Det tas ikke på 1m på grunn av støy fra bølger på 1m. Vannutskiftningsstrøm måles på 15m. Sprednings- og bunnstrøm Spredningsstrøm måles midt mellom merdbunn og sjøbunn, men ikke dypere enn 50m fra merdbunn. Bunnstrøm måles ca. 2 meter over bunn, men ikke dypere enn 100 meter fra merdbunn. Valg av måleperiode NS9514:2009 stiller krav til måling i minimum 28 dager. Siden at tidevannskomponenter M2 og S2 «pulsere» sammen hver 14.77d, som er spring / nipp tidevannssyklus er anbefalt minimum for måleperioden 30 dager. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 26 of 33

27 9. Vedlegg - kvalitetssikring av data Prosedyrer for bruk av instrumenter er gjort etter bruksersanvisning fra leverandører. Før utsett ble fysisk status kontrollert. Kontrollsjekk inkluderer: batteristatus, instrumentinstilling, minnestatus og anoder. Ved utsett av instrumenter benyttes eget riggskjema som inkludere (etter NS 9425:1999): lokalitetnavn, riggoppsett, posisjon, målerdyp, kontakt person og oppdragsgiver, tidspunkt for utsett og opptak, og et kommentarfelt for eventuelle observasjoner ved utsett og opptak. Ved opptak blir måleinstrument undersøkt for begroing, andre ting som kunne har påvirket målinger og fysisk skade. Det kommenteres på riggskjema og i rapporten og mulig påvirkning av resultater er vurdert. Verdier som er benyttet i rapporten er troverdige og uten behov for støyfiltrering eller annen korreksjon. Rådata er kvalitetssikret gjennom egne prosedyrer og instrumentenes produsent etter bestemte kriterier. Hvor disse kriteriene ikke blir møtt er data kritisk vurdert. Uteliggere er også vurdert og data fjernet som nødvendig. Rådata ligger på server til Havbrukstjenesten. Hvis justering, endring eller fjerning av data er nødvendig er rådata da lagret som kvalitetskontrollerte data på server til Havbrukstjenesten. Databearbeiding Aanderaa Punktmåler Rå data er først vurdert ved bruk av Aanderaa Data Studio programvare. Data er deretter eksportert til en *.csv fil for bearbeiding etter egne prosedyrer ved bruk av interne programmer. Rå data er også lastet opp til DQS for rapport skriving. Rigg tilstand etter måling Det var ingen begroing på instrumenter og ingen data var vurdert feil eller usikre på grunn av dette. Data er vurdert av god kvalitet. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 27 of 33

28 Data kvalitetssikring Aanderaa Punktmåler Kriteriene som er brukt å kvalitetssikre data er: Tabell 9.1: Kriteriene som er brukt for å kvalitetssikre data. Parameter QC Temperatur Manuell sjekk av data for stabil temp (Δ < 1deg) (figur 6.6) Tilt grense < 50 (figur 9.1) Ping count 150 (figur 9.2). Strømhastighet Retning Stabil (ingen store endringer fra en måling til neste måling, tabell 9.2). Lav og sterk strøm vurderes på forkjellige kriteria i forhold til endringer mellom målinger. Stabil (ingen store endringer fra en måling til neste måling). Lav og sterk strøm vurderes på forkjellige kriteria i forhold til endringer mellom målinger. Tabell 9.2: IOC teoretiske forskjeller i strømhastighet fra en måling til det neste. Δt (min) Teoretisk Faktor Godkjent u 1 u 2 (m/s) u 1 u 2 (m/s) u u u u u u For å tillate noe naturlig variabilitet i strømhastighet og retning (inkludert usymmetriske tidevanns strømhastighetskurver) har disse forskjeller blitt økt med de oppgitte faktorer mens u er satt til 1 m/s siden at variabilitet øke med avtagende strøm (u). Fjernet data Måleperioden Data er fjernet utenfor måleperioden for å bruke overlappende periode mellom de forskjellige dyp. Fjernet data Ingen andre datapunkter er fjernet fra målingene. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 28 of 33

29 Figur 9.1. Tilt på bunnstrøm. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 29 of 33

30 Figur 9.2. Ping count på bunnstrøm. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 30 of 33

31 10. Strøm tilstandsklasser Tabell 10.1 viser tilstandsklasser for strømparametere oppgitt i tabell 4.1. Verdier er tatt fra Havbrukstjenestens innsamlede data ved bruk av Aanderaa punkmålere (, 2015). Tabell Tilstandsklasser for vurdering av strømdata. Tilstandsklasse Dybde (m) Maksimal strømhastighet (cm/s) svært sterk sterk middels sterk svak svært svak Overflatestrøm 5 > < 15 Vannutskiftingsstrøm 15 > < 10 Spredningsstrøm > < 10 Bunnstrøm > < 10 Gjennomsnitt strømhastighet (cm/s) svært sterk sterk middels sterk svak svært svak Overflatestrøm 5 > < 3 Vannutskiftingsstrøm 15 > < 2 Spredningsstrøm > < 2 Bunnstrøm > < 2 Signifikant maksimal strømhastighet (cm/s) svært sterk sterk middels sterk svak svært svak Overflatestrøm 5 > < 5 Vannutskiftingsstrøm 15 > < 4 Spredningsstrøm > < 4 Bunnstrøm > < 3 Signifikant minimal strømhastighet (cm/s) svært sterk sterk middels sterk svak svært svak Overflatestrøm 5 > < 1.5 Vannutskiftingsstrøm 15 > < 1.5 Spredningsstrøm > < 1 Bunnstrøm > < 1 Andel strømstille (%) < 1cm/s svært lite lite middels høy svært høy Overflatestrøm 5 < > 7 Vannutskiftingsstrøm 15 < > 10 Spredningsstrøm < > 20 Bunnstrøm < > 30 Andel strømstille (%) < 3cm/s svært lite lite middels høy svært høy Overflatestrøm 5 < > 30 Vannutskiftingsstrøm 15 < > 40 Spredningsstrøm < > 50 Bunnstrøm < > 60 Effektiv transport hastighet (cm/s) svært sterk sterk middels sterk svak svært svak Overflatestrøm 5 > < 0.3 Vannutskiftingsstrøm 15 > < 0.2 Spredningsstrøm > < 0.1 Bunnstrøm > < 0.1 Neumann parameter svært stabil stabil middels stabil Lite stabil svært lite stabil Alle dyp (m) > < 0.1 Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 31 of 33

32 11. Vedlegg tidevannsvariasjon under måleperioden Strømmålinger er påvirket av blant annet tidevannsstrøm og kan bli påvirket av vind og vær. De månedlige tidevannsvariasjoner og vind fra nærmeste værstasjon under måleperioden er vist i figurene under. Månedlige tidevannsvariasjoner: 250 september 2015 start oktober 2015 stop Figur Månedlige tidevannsvariasjoner. (Oransje siste kvarter; rød nymåne; brun første kvarter; grønn - fullmåne). Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 32 of 33

33 12. Referanser 1. Aarsnes, J.V.G, Løland og H. Rudi (1990). Forces on cage net deflection. Manuscript, International Conference for Engineering and Offshore Fish Farming, Glasgow, UK, Oct Aure, J. (1983). Akvakultur i Troms, kartlegging av høvelige lokaliteter for Fiskeoppdrett. Fisken og Havet 1983, nr. 1, 92s. 3. Brukerveiledning. Aanderaa Blue punktmåler, SD6000, Nortek Doppler Profiler, Nortek AWAC. 4. (2015). Strøm tilstandsklasser. 5. Havforskningsinstituttet (2008). AkvaVis dynamisk GIS-verktøy for lokalisering av oppdrettsanlegg for nye oppdrettsarter Miljøkrav for nye oppdrettsarter og laks. Fisken og havet nr. 10/2008. Available: 6. IOC (1993). Manual of Quality Control Procedures for validation of Oceanographic Data. Available: %20edition&lang=1&format=1 7. Mattilsynet (2014). Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler. Etableringsøknader saksbehandling i tilsynet. Retningslinje til behandling av søknader etter forskrift 17. juni 2008 nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m. 36s. 8. NS 9415:2009. Flytende oppdrettsanlegg. Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Norsk Standard 2009: 101s. 9. NS :1999. Oseanografi Del 1: Strømmålinger i faste punkter. Norsk Standard s. 10. Nygaard og Golmen (1997). Strømforhold på oppdrettslokaliteter i relasjon til topografi og miljø. Rapport LNR NIVA-prosjekt E og O s. 11. Sætre, R. (1975). Lokalisering og miljø ved noen oppdrettsanlegg for laksefisk i Vest- Norge. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt, Serie B 1975 Nr. 4. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 33 of 33