Strømrapport Måling av overflate (5m), dimensjonering (15m), sprednings- og bunnstrøm ved Tøvika i juni juli 2016

Transkript

1 Strømrapport Måling av overflate (5m), dimensjonering (15m), sprednings- og bunnstrøm ved Tøvika i juni juli 2016

2 Dokument kontroll Rapport Rapport beskrivelse og navn Vurdering av strøm på grunnlag av 4 strømmåling. SR-M Tøvika0916-ver01.pdf Rapport versjon Dato Beskrivelse Første utgivelse Rapport distribusjon Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Lokalitet Lokalitetsnavn Tøvika Lokalitetsnummer ny Kommune Averøy Fylke Møre og Romsdal Resultat nøkkeltall Måledyp 5m 15m spredning bunn Maksimal strøm (cm/s) 32.2 (NV) 20.6 (NV) 9.6 (S) 3.0 (SØ) Gjennomsnitt strøm (cm/s) Strømstyrke 1cm/s (%) Strømstyrke 3cm/s (%) Strømstyrke 30cm/s (%) Neumann parameter års strøm (maksimal) års strøm (maksimal) Oppdragsgiver Selskap Pure Farming AS; Henda; 6530 Averøy Kontakt person Eldar Arne Henden eldar@pns.no Oppdragsansvarlig Selskap ; Nordfrøyveien 413; 7260 SISTRANDA Organisasjon nr Feltarbeid ansvarlig Dag Slettebø dag.slettebo@akerbla.no Rapport ansvarlig Jenny-Lisa Reed jenny.lisa@akerbla.no Kontrollert av Arild Kjerstad arild@akerbla.no Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 2 of 44

3 Innholdsfortegnelse 1. Forord Områdebeskrivelse Metodikk Resultater Strømdata sammendrag Strømroser Strømhastighet mot strøm retning matrise Strømmens hastighetsfordeling Strømmens retningsfordeling Tidsdiagram - strømhastighet Tidsdiagram - strømretning Tidsdiagram - temperatur Progressiv vektor diagram Fordelingsdiagram maksimal strømhastighet Fordelingsdiagram middelhastighet Fordelingsdiagram relativ vannfluks Fordelingsdiagram antall observasjoner Todagersperiode Maksimal strømhastighet per 8 retningssektorer Gjennomsnitt strømhastighet per 8 retningssektorer Antall målinger per 8 retningssektorer Relativ vannutskiftning per 8 retningssektorer års og 50-års strømhastighet per 8 retningssektorer på 5m års og 50-års strømhastighet per 8 retningssektorer på 15m Tidevannsanalyse Vind under måleperioden Vedlegg strømmålinger opplysninger Vedlegg - rigg oppsett, måleprinsipp og valg av målersted Riggoppsett Måleprinsipp Vedlegg Databearbeiding og kvalitetssikring Databearbeiding Data kvalitetssikring Fjernet data Måleperioden Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 3 of 44

4 7.3.2 Enkelte data punkter Vedlegg - Strøm tilstandsklasser Vedlegg Månedlige tidevannsvariasjon under måleperioden Vedlegg - Måleenheter og forkortelser Vedlegg - Parameter og Beskrivelse Vedlegg - Referanser Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 4 of 44

5 1. Forord har på oppdrag fra Pure Farming utført strømmålinger ved tenkt oppdrettslokalitet Tøvika som er vurdert etter beliggenhet, strømforhold, temperatur, vannutskiftning, tidevann og vind. NYTEK forskriften har som mål å begrense rømming av fisk fra oppdrettsanlegg. NS 9415:2009 krever at alle lokaliteter undersøkes og beskrives ut fra topografi og eksponeringsgrad i form av parametere som danner grunnlag for beregning av miljølaster på et anlegg. Alle omsøkte akvakulturlokaliteter skal også kunne ivareta artens krav til et godt levemiljø (Mattilsynet, 2014). Det må være tilstrekkelig tilførsel av vann av egnet kvalitet. Spesielt relevant er oksygen som er vurdert etter blant annet strømforhold og vannutskiftning og temperatur. Denne rapporten tilfredsstiller kravene i NS 9415:2009, samt kravene i Fiskeridirektoratets veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur (2012). Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 5 of 44

6 2. Områdebeskrivelse Ønsket lokalitet Tøvika ligger i Averøy kommune, Møre og Romsdal. Tøvika ligger på vestsiden av Averøy i Kornstadfjorden. Kornstadfjorden er en relativt lukket fjord da det er en terskel ut mot havet (der Atlanterhavsveien går). Bunntopografi er <100 m dyp og orientert NV - SØ i området for ønsket lokalitet. Figur 2.1. Oversiktskart over området rundt lokaliteten. Lokalitet er anvist med Kart er hentet fra Fiskeridirektoratets kartverktøy. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 6 of 44

7 3. Metodikk Strøm var målt av og informasjon om måleperiode og instrumenter brukt er oppgitt i tabellen under. Tabell 3.1. Strømmåling bakgrunnsinformasjon. Måledyp 5m 15m spredning bunn Merke Instrument type SD6000 SD6000 SD6000 SD6000 Posisjon N Ø N Ø N Ø N Ø Dyp på målested 43m 43m 73m 73m Måleperiode Antall døgn Måleintervall 10 minutter 10 minutter 10 minutter 10 minutter Figur 3.1. Plassering av strømmålere i området. Kart er hentet fra Olex. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 7 of 44

8 4. Resultater 4.1 Strømdata sammendrag Resultater per måledyp over hele måleperioden er sammenfattet i Tabell Tabell Strømdata sammendrag på 5m, 15m, spredning og bunn. Verdiene er klassifisert (fargelagt) etter: Vedlegg - Strøm tilstandsklasser 5m 15m Spredning* Bunn* Sjøtemperatur ( C) Strømhastighet Maksimum (cm/s) Gjennomsnitt (cm/s) Minimum (cm/s) Signifikant maks (cm/s) Signifikant min (cm/s) Varians (cm/s) Standard avvik (cm/s) % 1cm/s Lengst periode 1cm/s (min) % 3cm/s (dvs. 0-3cm/s) Lengst periode 3cm/s (min) % > 30cm/s Lengst periode > 30cm/s (min) Effektiv transport Hastighet (cm/s) Retning grader (deg) Neuman-parameter Gjennomsnitt vannforflytning (m 3 /m 2 /d) * Data må tolkes forsiktig. Det er veldig lite bevegelse i strøm på sprednings og bunn dyp og vannet knapt flyttet på seg på de to dyp. Det er da vanskelig å få reele målinger med en SD 6000 måler. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 8 of 44

9 4.2 Strømroser Strømroser viser strømhastighet og retning under hele måleperioden. Strømroser gir en indikasjon på hovedstrømretning og om tidevanns ellipsen er rettlinjet eller sirkulær. 5m 15m spredningsstrøm bunnstrøm Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 9 of 44

10 4.3 Strømhastighet mot strøm retning matrise. Strømretninger er fordelt på 15º sektorer (sektorene er vist i venstre kolonne). Den nederste linjen viser den prosentvise fordelingen av de registrerte strømhastighetene. Kolonnen til høyre vises den prosentvise fordelingen av de ulike 15º sektorer og utregning av antall kubikkmeter vann som i måleperioden vil passere et tenkt vindu på 1x1 meter i den aktuelle strømretningen. Kolonnen til høyre viser også maksimal strømhastighet i hver 15º sektor. Hastighet fordeling er (lavest verdi) og < (høyest verdi) i oppgitt hastighetsrekkevidde. Merknad: Forskjell mellom tabell og strømhastighet mot strøm retning matrise er på grunn av forskjellige gruppefordeling. Tabell oppgi strøm: 1cm/s mens i matrise under er det oppgitt som 0 og < 1 cm/s. Tabell oppgi strøm: 3cm/s (dvs. 0-3cm/s) mens under er det oppgitt som 1 og < 3 cm/s. Strømhastighet og retning (5m dyp). Retning (grader) Strømhastighetsgruppe >100 Antall obs Total flow Maks strøm % m 3 /m 2 % cm/s N N NØ NØ NØ Ø Ø Ø SØ SØ SØ S S S SV SV SV V V V NV NV NV N Antall obs % Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 10 of 44

11 Strømhastighet og retning (15m dyp). Retning (grader) Strømhastighetsgruppe >100 Antall obs Total flow Maks strøm % m 3 /m 2 % cm/s N N NØ NØ NØ Ø Ø Ø SØ SØ SØ S S S SV SV SV V V V NV NV NV N Antall obs % Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 11 of 44

12 Strømhastighet og retning (spredning dyp). Retning (grader) Strømhastighetsgruppe >100 Antall obs Total flow Maks strøm % m 3 /m 2 % cm/s N N NØ NØ NØ Ø Ø Ø SØ SØ SØ S S S SV SV SV V V V NV NV NV N Antall obs % Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 12 of 44

13 Strømhastighet og retning (bunn dyp). Retning (grader) Strømhastighetsgruppe >100 Antall obs Total flow Maks strøm % m 3 /m 2 % cm/s N N NØ NØ NØ Ø Ø Ø SØ SØ SØ S S S SV SV SV V V V NV NV NV N Antall obs % Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 13 of 44

14 4.4 Strømmens hastighetsfordeling. Strømmens hastighetsfordeling uten hensyn til retning. Antall registreringer på stående akse og hastighetsgruppe på liggende akse. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 14 of 44

15 4.5 Strømmens retningsfordeling. Strømmens retning fordelt på 15º sektorer. Antall registreringer på stående akse og 15º sektorer på liggende akse. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 15 of 44

16 4.6 Tidsdiagram - strømhastighet. Strømhastighet på stående akse og tid på liggende akse. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 16 of 44

17 4.7 Tidsdiagram - strømretning. Strømretning på stående akse og tid på liggende akse. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 17 of 44

18 4.8 Tidsdiagram - temperatur. Temperatur på stående akse og tid på liggende akse. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 18 of 44

19 4.9 Progressiv vektor diagram. Diagrammet viser hvor langt og hvordan en tenkt merket vannpartikkel som befinner seg i strømmåleren sin posisjon ved målestart, vil drive av sted fra måling til måling. Det gir en indikasjon av vannutskiftning i måleperioden. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 19 of 44

20 4.10 Fordelingsdiagram maksimal strømhastighet. Kurver viser den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15º sektor i løpet av måleperioden. Maksimal strømhastighet (5m dyp). Maksimal strømhastighet (15m dyp). Maksimal strømhastighet (sprednings dyp). Maksimal strømhastighet (bunn dyp). Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 20 of 44

21 4.11 Fordelingsdiagram middelhastighet. Kurver viser hvilke middelhastigheter som er målt i hver 15º sektor i løpet av måleperioden. Middelhastighet (5m dyp). Middelhastighet (15m dyp). Middelhastighet (sprednings dyp). Middelhastighet (bunn dyp). Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 21 of 44

22 4.12 Fordelingsdiagram relativ vannfluks. Kurver viser relativ strømhastighet/vannfluks i hver sektor. Relativ vannfluks er hvor mye som renner gjennom en sektor delt med totalt volum. Total vannforflytning er totalt volum vann i alle sektorer. Relativ vannfluks (5m dyp). Relativ vannfluks (15m dyp). Relativ vannfluks (sprednings dyp). Relativ vannfluks (bunn dyp). Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 22 of 44

23 4.13 Fordelingsdiagram antall observasjoner. Kurver viser hvor mange ganger strømmåleren har pekt på hver enkelt sektor i løpet av måleperioden. Antall målinger (5m dyp). Antall målinger (15m dyp). Antall målinger (sprednings dyp). Antall målinger (bunn dyp). Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 23 of 44

24 4.14 Todagersperiode. Strømhastighet, strømretning, tidevann og vind er oppgitt i figur under for en todagersperiode ved maksimalstrømmen ved 5m dyp. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 24 of 44

25 4.15 Maksimal strømhastighet per 8 retningssektorer. Tabell Maksimal strømhastighet (cm/s) per retningssektor. Dybde Retning N NØ Ø SØ S SV V NV _ m m Spredning Bunn Gjennomsnitt strømhastighet per 8 retningssektorer. Tabell Gjennomsnitt strømhastighet (cm/s) per retningssektor. Dybde Retning N NØ Ø SØ S SV V NV _ m m Spredning Bunn Antall målinger per 8 retningssektorer. Tabell Antall målinger per retningssektor. Dybde Retning N NØ Ø SØ S SV V NV _ m m Spredning Bunn Relativ vannutskiftning per 8 retningssektorer. Tabell Relativ vannutskiftning (%) per retningssektor. Dybde Retning N NØ Ø SØ S SV V NV _ m m Spredning Bunn Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 25 of 44

26 års og 50-års strømhastighet per 8 retningssektorer på 5m. Verdier for returperiode på 10 år (x1.65) og for returperiode på 50 år (x1.85). Tabell års og 50-års strømhastighet (cm/s) per retningssektor på 5m. Retning N NØ Ø SØ S SV V NV Strøm _ Maks (cm/s) år (cm/s) år (cm/s) års og 50-års strømhastighet per 8 retningssektorer på 15m. Tabell års og 50-års strømhastighet (cm/s) per retningssektor på 15m. Retning N NØ Ø SØ S SV V NV Strøm _ Maks (cm/s) år (cm/s) år (cm/s) Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 26 of 44

27 4.21 Tidevannsanalyse Målt strøm er splittet i øst-vest (U EW ) og nord-sør (V NS ) komponenter for å vurdere spredning av strøm data på de forskjellige dypene og for å finne hovedaksen for strøm ellipsen (Figur ). Tidevannsellipsen er mot NV SØ på 5m og 15m. Måleperioden inkluderte 3 springflo («storsjøan») nippflo («småsjøan») tidevanns sykluser. «Storsjøan» var på 5. og 20. juni og 4. juli Tidevanns analyse av strømdata og prosent av målte signal som tidevannet forårsaket er oppgitt i Tabell Tabell Tidevanns analyse av målte data. Strømdata Data 5m 15m spredning bunn Prosent (%) Figur U EW - V NS punktdiagram. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 27 of 44

28 4.22 Vind under måleperioden Ut i fra omkringliggende topografi er det vurdert at vind fra N og NV kan ha betydning for strømforholdene på lokaliteten. Vinddata er tatt fra værstasjon Kristiansund Lufthavn. Vind blåste mest fra N, NØ og V og sterkest fra N, NØ og V under måleperioden (Tabell , Figur ). Hvis de lokale vindforholdene var like de på Kristiansund Lufthavn, er det vurdert at vind ikke ha påvirket strømmen under måleperioden. Tabell Maksimal vindhastighet og % tid vind blåste fra de retningene under måleperioden. N NØ Ø SØ S SV V NV Maksimal vindhastighet (m/s) % tid fra retning Figur Rosediagram av strøm (mot retning) på 5m (venstre) og vind (fra retning) på Kristiansund Lufthavn (høyre) under måleperioden. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 28 of 44

29 Strøm- og vindhastighet og retning er oppgitt i Figur for å vurdere vindpåvirkning på strømmen, og for å vurdere om noen strømtopper kan bli forklart av vind. Figur Strømhastighet på 5m og vindhastighet samt strøm og vind retning (Kristiansund Lufthavn værstasjon) under måleperioden. Grønne piler indikerer hvor vind muligens har påvirket strømmen. Grønn sirkel er storsjøan. Vind er vurdert å ikke ha påvirket noen av strømtoppene. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 29 of 44

30 5. Vedlegg strømmålinger opplysninger Strøm instrument opplysninger er oppgitt i Tabell 5.1. Målingene er tatt for å måle strøm: o hvor notposer befinner seg (5m og 15m) og o på sprednings- og bunnstrømmen som er viktig for spredning av partikler fra anlegget. Målerne registrerer strømhastighet, strømretning og temperatur. Målingene på 5 og 15 m ble gjort i samsvar med NS 9415:2009, hvor kravet er at målingene skal gjennomføres sammenhengende i minst en måned. Metode for målinger på spredning og bunn er gjort iht. NS 9415:2009, untatt for varighet på spredningsstrømmen. Rigg oppsett og beskrivelse er oppgitt i vedlegg 6. Ut i fra topografi og bunntopografi er plasseringen vurdert god for å dokumentere strømforholdene i anlegget. Målerne er plassert i posisjon som sannsynligvis oppgir høyeste strømhastighet på lokalitet. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 30 of 44

31 Tabell 5.1. Strømmålinger opplysninger per instrument. Måledyp 5m 15m spredning bunn Instrument opplysninger Leverandør Sensordata AS / Noomas AS Sensordata AS / Noomas AS Sensordata AS / Noomas AS Sensordata AS / Noomas AS Instrumenttype, modell SD6000 SD6000 SD6000 SD6000 Måler ID nr Serial No: 939 Serial No: 1700 Serial No: 1551 Serial No: 1622 Kalibrering Utført hos Sensordata AS / ifbm rutine/kontroll. Utført hos Sensordata AS / ifbm rutine/kontroll. Utført hos Sensordata AS / ifbm rutine/kontroll. Utført hos Sensordata AS / ifbm rutine/kontroll. Strømhastighet nøyaktighet ±0.5cm/sek Det oppgis ingen nøyaktighet ±0.5cm/sek Det oppgis ingen nøyaktighet ±0.5cm/sek Det oppgis ingen nøyaktighet ±0.5cm/sek Det oppgis ingen nøyaktighet Strømhastighet rekkevidde / terskelverdi terskelverdi 1.4 cm/s (vektor gjennomsnitt) terskelverdi 1.4 cm/s (vektor gjennomsnitt) terskelverdi 1.4 cm/s (vektor gjennomsnitt) terskelverdi 1.4 cm/s (vektor gjennomsnitt) Strømretningt nøyaktighet ±7 ±7 ±7 ±7 Kompass justert for misvisning av Nei Nei Nei Nei Temperatur nøyaktighet og rekkevidde 0.05 C Ingen rekkevidde oppgitt 0.05 C Ingen rekkevidde oppgitt 0.05 C Ingen rekkevidde oppgitt 0.05 C Ingen rekkevidde oppgitt Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 31 of 44

32 6. Vedlegg - rigg oppsett, måleprinsipp og valg av målersted 6.1 Riggoppsett Riggoppsett fo målt strømmen er vist i skisse Figur Riggene ble forankret i bunn med 30kg anker (lodd) og 10m lang kjetting, og 1m før enden av kjettingen ligger det et lodd på 40kg. Trålkuler er brukt for oppdrift og lodd for vekte ned når relevant. Figur Skisse riggoppsett. Aanderaa punktmåler (venstre), Nortek AquaPro doppler profiler (midt) og SD6000 (høyre). Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 32 of 44

33 6.2 Måleprinsipp Aanderaa punktmåler Instrumentene bruker dopplereffekten for å måle strøm. Det sendes ut en kort lyd puls (akustisk puls) av en konstant, bestemt frekvens og forandring måles i både styrke og frekvens av innkommende refleksjoner. Forskjell mellom pulsen som er sendt ut og innkommende refleksjon er proporsjonal til strømhastighet. Refleksjoner er forårsaket av små partikler i vannet (vanligvis zooplankton eller sediment) og bobler. Det er antatt at disse partikler flyter i vannet og derfor beveger seg med samme hastighet som vannet. Punktmålerne er satt opp for å måle strøm med en registrert måling basert på 150 ping i et 10 minutts intervall. Tabell Måleprinsipp for Aanderaa punktmålerne. Tid (min) Punktmåler Gul og grønn indikerer 150 ping i løpet av 10 min. En måling er gjennomsnitt over en 10min periode. Nortek AquaPro Profiler Instrumentet bruker doppler effekten for å måle strøm. Instrumentet sender ut en kort lyd puls (akustisk puls) av en konstant, bestemt frekvens og måler forandring i både styrke og frekvens av innkommende refkeksjoner. Forskjell mellom pulsen som er sendt ut og innkommende refleksjon er proporsjonal med strømhastighet. Refleksjoner er forårsaket av små partikler i vannet (vannligvis zooplankton eller sediment) og bobler. Det er antatt at disse partikler flyter i vannet og derfor beveger seg med samme hastighet som vannet. Tabell Måleprinsipp for Nortek AquaPro doppler profiler. Tid (min) Punktmåler Gul og grønn indikerer hvordan måleren pulserer i 1 min og hviler deretter i 9 min i løpet av 10 min. En registrert måling hver 10 min er et gjennomsnittet av 1 min målingen. SD6000 SD6000 instrumenter bruker en rotor for å måle strøm. SD6000 er satt opp for å måle strøm med en registrert måling basert på et gjennomsnitt av 5 målinger i et 10 minutts intervall (en hvert 2.min.). Tabell Måleprinsipp for SD6000 målerne. Tid (min) Punktmåler Gul og grønn indikere en måling. En registrert måling er en gjennomsnitt av 5 målingene i et 10 minutts periode. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 33 of 44

34 Valg av målersted Plassering av riggen for strømmålinger er avgjørende for måling av strøm. Krav i NS9415 er at målerne er plassert i posisjon som sannsynligvis oppgir høyeste strømhastighet på lokalitet. Plassering av riggen i forhold til dyp strøm skal måles på har også stor betydning for data som er målt. Anleggets geografiske plassering og topografiske utforming av nærområdet må vurderes. Strømmen kan varierere hvor den dreier av, skifter retninger i f.eks bukter og viker, hvor fjordsystemer møtes, på grunn av elveløp osv. Anlegget bør bli plassert der hvor vannet får kortest mulig oppholdstid i anlegget før nytt vann kommer inn og mest mulig vanntransporten går på tvers av anlegget. Det er spesielt viktig i varme årstiden med høy temperatur i vannet, mye fisk og intensiv fôring og drift av anlegget. Bunntopografi under anlegget og i området er også viktig å vurdere da ujevnheter kan påvirke strømmens styrke og dreining. Anleggets driftstatus må også vurderes der hvor selve anlegget kan forstyrre målinger på overflatestrømmen. Utestående nøter og fiskebiomasse kan frembringe en skyggeeffekt og muligens redusere strømmen i noen retninger på målinger på både 5m og 15m. For å måle strøm på 5m og 15m er plassering som sannsynligvis oppgir høyeste strømhastighet på lokalitet oftest rett utenfor anlegget og på enden lengst vekk ifra land. Grunnen til å måle strøm der er for å måle den sterkest strømmen anlegget kan bli utsatt for med tanke på dimensjonering og for å vurdere om det er tilstrekkelig oksygen tilførsel til fisk i anlegget under drift. For å måle strøm på sprednings- og bunnstrøm er beste plassering i senter av anlegget. Grunnen til å måle strøm der er for å måle den mest representative strømstyrken i anlegget i forhold til spredning av organisk materiale. Valg av måledyp Overflatestrømmen måles på 5m. Det tas ikke på 1m på grunn av støy fra bølger på 1m. Vannutskiftningsstrøm måles på 15m. Sprednings- og bunnstrøm Spredningsstrøm måles midt mellom merdbunn og sjøbunn, men ikke dypere enn 50m fra merdbunn. Bunnstrøm måles ca. 2 meter over bunn, men ikke dypere enn 100 meter fra merdbunn. Valg av måleperiode Siden at tidevannskomponenter M2 og S2 «pulsere» sammen hver 14.77d, som er spring / nipp tidevannssyklus er anbefalt minimum for måleperioden 30 dager. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 34 of 44

35 7. Vedlegg Databearbeiding og kvalitetssikring Prosedyrer for bruk av instrumenter er gjort etter bruksersanvisning fra leverandører. Før utsett ble fysisk status kontrollert. Kontrollsjekk inkluderer: batteristatus, instrumentinstilling, minnestatus og anoder. Havbrukstjensten benytter et skjema som følger hver måler for teknisk dokumentasjon. Ved utsett av instrumenter benyttes eget riggskjema som inkluderer (etter NS 9425:1999): lokalitetnavn, riggoppsett, posisjon, målerdyp, kontakt person og oppdragsgiver, tidspunkt for utsett og opptak, og et kommentarfelt for eventuelle observasjoner ved utsett og opptak. Ved opptak blir måleinstrumentet undersøkt for begroing, andre ting som kunne har påvirket målinger og fysisk skade. Det kommenteres på riggskjema og i rapporten og mulig påvirkning av resultater er vurdert. Verdier som er benyttet i rapporten er troverdige og uten behov for støyfiltrering eller annen korreksjon. Rådata er kvalitetssikret gjennom egne prosedyrer og instrumentenes produsent etter bestemte kriterier. Hvor disse kriteriene ikke blir møtt er data kritisk vurdert. Uteliggere er også vurdert og data fjernet som nødvendig. Rådata ligger på server til Åkerblå. Hvis justering, endring eller fjerning av data er nødvendig er rådata da lagret som kvalitetskontrollerte data på server til Åkerblå. 7.1 Databearbeiding Rigg tilstand etter måling Det var ingen begroing på instrumenter og ingen data var vurdert feil eller usikre på grunn av dette. Data er vurdert av god kvalitet men det var mange registrerte målinger på <=1cm/s for sprednings og bunndyp. Det kan tyde på lengre perioder med strømhastighet som er lavere enn instrumentets startfriksjon på ca. 1.4 cm/s, eller at det var noe som hindret rotor fra å bevege seg under måleperioden. Det var imidlertid ingen tegn på at noe har hindret rotor da instrument var tatt opp. Det er sannsynlig at startfriksjon i stor grad har ført til lave målinger. Plassering av Tøvika er i en «tett» fjord hvor det er åpent mot havet bare på overflatestrømmen. På sprednings og bunn dyp er det lite bevegelse av vannet. Det er dermed forventet høy andel nullmålinger på sprednings og bunn dyp. Målingene på spredningsstrømmen stoppet opp etter 23.8 dager. Det er mest sannsynlig på grunn av feil med batteri, fordi det er ingen andre tegn på at noe har hindret rotor da instrument var tatt opp. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 35 of 44

36 Tabell 7.1. Strømmålinger databearbeiding opplysninger per instrument. Måledyp 5m 15m spredning bunn Filnavn rådata Tøvika 5m PF0716 SD939.SD6 Tøvika 15m PF0716 SD1700.SD6 Tøvika spred PF0716 SD1551.SD6 Tøvika bunn PF0716 SD1622.SD6 Rådata først vurdert i SD6000 program SD6000 program SD6000 program SD6000 program Filnavn eksportert data Tøvika 5m PF0716 SD1701_eks_ed_JLR. txt Tøvika 15m PF0716 SD804_eks_ed_JLR.t xt Tøvika spred PF0716 SD1632_eks_ed_JLR. txt Data return (%) Antall målingene Fjernet datapunkter Eksterne forhold som kunne ha påvirket målingene nei nei nei nei Tøvika bunn PF0716 SD895_eks_ed_JLR.t xt Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 36 of 44

37 7.2 Data kvalitetssikring Data er kvalitetssikret etter bestemte kriterier (Tabell 7.2.1). Dersom disse kriteriene ikke blir møtt er data kritisk vurdert. Dette inkluderer vurdering av interne flags. Uteliggere er også vurdert og data fjernet om nødvendig. Grenseverdier (thresholds) og rekkeviddene er oppgitt i tabellene under. Tabell Kriteriene som er brukt for å kvalitetssikre data. Parameter QC Temperatur Manuell sjekk av data for stabil temp (Δ < 1deg) (ser 4.8) Tilt grense Ping count Trykk Strømhastighet Retning < 50 (Figur 7.2.1) Aanderaa punktmåler < (Figur 7.2.1) Nortek profiler & punktmåler og AWAC 150 (Figur 7.2.1) Aanderaa punktmåler Stabil (tidevanns mønster) (Figur 7.2.1) Nortek profiler og AWAC Stabil (ingen store endringer fra en måling til neste måling, Tabell 7.2.). Lav og sterk strøm vurderes på forkjellige kriteria i forhold til endringer mellom målinger *. Stabil (ingen store endringer fra en måling til neste måling). Lav og sterk strøm vurderes på forkjellige kriteria i forhold til endringer mellom målinger. Tabell IOC teoretiske forskjeller i strømhastighet fra en måling til det neste. Δt (min) Teoretisk Faktor Godkjent u 1 u 2 (m/s) u 1 u 2 (m/s) u u u u u u For å tillate noe naturlig variabilitet i strømhastighet og retning (inkludert usymmetriske tidevanns strømhastighetskurver) har disse forskjeller blitt økt med de oppgitte faktorer mens u er satt til 1 m/s siden at variabilitet øke med avtagende strøm (u). * Strømhastighet har en startfriksjon på ca. 1.4 cm/s. Hvis rotoren har ikke beveget seg i løpet av et registreringsintervall skal strømhastighet bli registrert som 0cm/s. Siden det godt kan være strømhastighet rundt ca. 1cm/s, og fordi den gjennomsnittlige strømhastighet som er tatt hvert 10. min er en vektor gjennomsnitt, er strømhastighet da registrert som 1 cm/s (og ikke 0 cm/s). Retning er målt. Hvis i løpet av 5 intervaller, de 5 registreringer = 1cm/s og retning ikke har endret seg, da er den registrerte strømhastighet 1 cm/s. Hvis i løpet av 5 intervaller, de 5 registreringer = 1cm/s og retning har endret seg, da er den registrerte strømhastighet <1 cm/s. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 37 of 44

38 7.3 Fjernet data Måleperioden Data er fjernet utenfor måleperioden for å bruke overlappende periode mellom de forskjellige dyp Enkelte data punkter Ingen andre datapunkter er fjernet fra målingene. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 38 of 44

39 8. Vedlegg - Strøm tilstandsklasser Tilstandsklasser for strømparametere oppgitt i Tabell 8.1. Verdier er tatt fra Åkerblås innsamlede data ved bruk av Aanderaa punkmålere (Reed, 2015). Tabell 8.1. Tilstandsklasser for vurdering av strømdata. Tilstandsklasse Dybde (m) Maksimal strømhastighet (cm/s) svært sterk sterk middels sterk svak svært svak Overflatestrøm 5 > < 15 Vannutskiftingsstrøm 15 > < 10 Spredningsstrøm > < 10 Bunnstrøm > < 10 Gjennomsnitt strømhastighet (cm/s) svært sterk sterk middels sterk svak svært svak Overflatestrøm 5 > < 3 Vannutskiftingsstrøm 15 > < 2 Spredningsstrøm > < 2 Bunnstrøm > < 2 Signifikant maksimal strømhastighet (cm/s) svært sterk sterk middels sterk svak svært svak Overflatestrøm 5 > < 5 Vannutskiftingsstrøm 15 > < 4 Spredningsstrøm > < 4 Bunnstrøm > < 3 Signifikant minimal strømhastighet (cm/s) svært sterk sterk middels sterk svak svært svak Overflatestrøm 5 > < 1.5 Vannutskiftingsstrøm 15 > < 1.5 Spredningsstrøm > < 1 Bunnstrøm > < 1 Andel strømstille (%) < 1cm/s svært lite lite middels høy svært høy Overflatestrøm 5 < > 7 Vannutskiftingsstrøm 15 < > 10 Spredningsstrøm < > 20 Bunnstrøm < > 30 Andel strømstille (%) < 3cm/s svært lite lite middels høy svært høy Overflatestrøm 5 < > 30 Vannutskiftingsstrøm 15 < > 40 Spredningsstrøm < > 50 Bunnstrøm < > 60 Effektiv transport hastighet (cm/s) svært sterk sterk middels sterk svak svært svak Overflatestrøm 5 > < 0.3 Vannutskiftingsstrøm 15 > < 0.2 Spredningsstrøm > < 0.1 Bunnstrøm > < 0.1 Neumann parameter svært stabil stabil middels stabil Lite stabil svært lite stabil Alle dyp (m) > < 0.1 Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 39 of 44

40 9. Vedlegg Månedlige tidevannsvariasjon under måleperioden Strømmålinger er påvirket av blant annet tidevannsstrøm og kan bli påvirket av vind og vær. De månedlige tidevannsvariasjoner vist i figur under. Figur 9.1. Månedlige tidevannsvariasjoner. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 40 of 44

41 Figur 9.2. Månedlige tidevannsvariasjoner. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 41 of 44

42 10. Vedlegg - Måleenheter og forkortelser Alle måleenheter brukt i rapporten er beskrevet i tabellen under. Tabell Måleenheter og forkortelser brukt i rapporten. Symbol Beskrivelse Måleenhet - Dag og Tid dd.mm.yy hh:mm (RTC*) dd.mm (RTC*) dd.mm.yyyy hh (Norsk normal tid**) - Høyde / Dybde Meter (m) - Avstand Kilometer (km) Meter (m) - Posisjon / Koordinater GGG.GGG ( ) Kompass retning GGG ( ) MM.MM (') Kompass retning - Strøm Retning (mot) Grader ( ) - Strømhastighet Centimeter per sekund (cm/s) - Vindhastighet Meter per sekund (m/s) - Vind Retning (fra) Grader ( ) - Tidevannsnivå Centimeter (cm) - Temperatur Grader celsius ( C) - Tilt / Helling Grader ( ) - Ping Count tall *RTC = UTC 0 = GMT. Lokal tid er derimot: RTC + 2 timer sommer RTC + 1 timer vinter ** Eklima data er på Norsk normal tid (kan også lastes ned på GMT). Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 42 of 44

43 11. Vedlegg - Parameter og Beskrivelse Tabell Parametere brukt i rapporten og beskrivelse parametere. Parameter Sjøtemperatur ( C) Strømhastighet Maksimum (cm/s) Gjennomsnitt (cm/s) Minimum (cm/s) Signifikant maks (cm/s) Signifikant min (cm/s) Variance (cm/s) 2 Beskrivelse Temperatur i vannet målt ved måledyp Maksimal verdi av alle data Matematisk gjennomsnittlig verdi av alle data Laveste verdi av alle data Matematisk gjennomsnitt av høyeste 1/3 av data Matematisk gjennomsnitt av laveste 1/3 av data Verdi som indikerer spredning av data rundt gjennomsnittsverdi. Dvs. om strøm varierte mye mellom suksessivt høye og lave verdier. En høy varians indikerer at datapunkter er meget spredt ut rundt gjennomsnittsverdi, mens en lav varians indikerer at datapunkter er veldig nær gjennomsnittsverdi og derfor hverandre. Varians = Gjennomsnittet av de kvadrerte forskjeller fra middelverdien. Standard avvik (cm/s) Verdi som indikerer spredning av data rundt gjennomsnittsverdi. Et høyt standard avvik indikerer høy spredning av data. Standard avvik = kvadratrot (varians) % < x cm/s Matematisk beregning av hvor ofte strømhastighet var < xcm/s Lengst periode < x cm/s Varighet lengste periode med strømhastighet < xcm/s Effektiv transport Hastighet (cm/s) Retning grader (deg) Neumann parameter Vannforflytning (m 3 /m 2 /d) Hvordan en partikkel i vannet, som er i strømmålerens posisjon ved målestart, driver med strømmen gjennom måleperioden. Bevegelse er en funksjon av strømhastighet og retning. Effektiv hastighet er beregnet som rettlinjet avstand fra start til sluttpunkt delt med total tid for måleperioden. Når måleperioden er slutt, er vinkelen til vektoren ut fra origo, som er strømmålerens posisjon, resultatretning eller effektiv transport retning. Viser noe om stabiliteten til strømmen i vektorretningen. Stabil strøm (høy Neumann parameter) betyr at strøm renner i en retning og beveger seg bort fra start punkt hele tiden. Ustabil strøm (lav Neumann parameter) betyr at strøm renner i mange retninger og er ikke stabil i en retning og kanskje bare flytter seg fram og tilbake til start punkt. For eksempel en Neumann parameter på 0.7 sier at strømmen i løpet av måleperioden renner med 70% stabilitet i vektorretning. Det er klassifisert som svært stabil strøm. Hvor mye vann som renner gjennom ei rute på 1 m 2 i løpet av et døgn. Gjennomsnittlig total vannutskiftning per døgn alle retninger. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 43 of 44

44 12. Vedlegg - Referanser 1. Brukerveiledning. SD Fiskeridirektoratet (2012). Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg. Available: 3. IOC (1993). Manual of Quality Control Procedures for validation of Oceanographic Data. Available: %20edition&lang=1&format=1 4. Mattilsynet (2014). Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler. Etableringsøknader saksbehandling i tilsynet. Retningslinje til behandling av søknader etter forskrift 17. juni 2008 nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m. 36s. 5. Norwegian Meteorological Institute NS 9415:2009. Flytende oppdrettsanlegg. Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Norsk Standard 2009: 101s. 7. NS :1999. Oseanografi Del 1: Strømmålinger i faste punkter. Norsk Standard s. 8. Reed, J-L. (2015). Strømklassifisering. -rapport: Strøm- Klassifisering- AanderaaPunktMåler-Okt2015, 2 sider. Intern dok. Id. B.5.1.9/2.00 Side 44 of 44