Strømrapport. Måling av overflate - (5m), dimensjonering s - (15m), sprednings - og bunnstrøm ved. Kistvika. oktober - n ovember 2017

Transkript

1 Strømrapport Måling av overflate - (5m), dimensjonering s - (15m), sprednings - og bunnstrøm ved Kistvika oktober - n ovember 2017

2 Dokument kontroll Rapport Rapport beskrivelse og navn Vurdering av strøm på grunnlag av 4 strømmåling er. SR - M Kistvika ver01.pdf Rapport versjon Dato Beskrivelse Første utgivelse Rapport distribusjon Denne rapporte n kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Lokalitet Lokalitetsnavn Kistvika Lokalitetsnummer Kommune Hemne Fylke Sør - Trøndelag Resultat nøkkeltall Måledyp 5m 15m S predning (75m) B unn (324m) Maksimal strøm (cm/s)(retning) 25.3 (NV) 25.8 (S) 25.1 (S) 5.5 (SØ) Gjennomsnitt strøm (cm/s) Strømstyrke < 1cm/s (%) Strømstyrke < 3cm/s (%) Strømstyrke 30cm/s (%) Neumann parameter års strøm (maksimal) års strøm (maksimal) Oppdragsgiver Selskap Måsøval Fiskeoppdrett AS; 7266 Kverva Kontakt person Harry Osvald Hansen h2o@masoval.no Oppdragsansvarlig Selskap Feltarbeid ansvarlig ; Nordfrøyveien 413 ; 7260 SISTRANDA Organisasjo nr Kent - Roger Wahlvåg kent@akerbla.no Rapport ansvarlig Kontrollert av Akkreditering Iris Hestnes iris.hestnes@akerbla.no Jenny - Lisa Reed Feltarbeid og rapport er utført av Åkerblå og er akkreditert. Intern dok. Id. B /4.00 Side 2 of 56

3 Innholdsfortegnelse 1. Forord Områdebeskrivelse Metod ikk Resultater Strømdata sammendrag Strømroser Strømhastighet mot strømretning matrise Strømmens hastighetsfordeling Strømmens retningsfordeling Tidsdiagram - strømhastighet Tidsdiagram - strømret ning Tidsdiagram - temperatur Progressivt vektordiagram Fordelingsdiagram maksimal strømhastighet Fordelingsdiagram middelhastighet Fordelingsdiagram relativ vannfluks Fordelingsdiagram antall observasjoner Maksimal strømhastighet for 8 retningssektorer Gjennomsnittlig strømhastighet for 8 retningssektorer Antall målinger i 8 retningssektorer Relativ vannutskiftning for 8 retningssektorer år s og 50 - års strømhastighet per 8 retningssektorer på 5m års og 50 - års strømhastighet per 8 retningssektorer på 15m Tidevannsanalyse Todagersperiode Vind under måleperioden CTD måling Diskusjon strøm Temper atur Strømhastighet Maksimal, signifikant maksimal og høye strømmålinger (> 30 cm/s) Gjennomsnittlig strømhastighet Nullmålinger (< 1cm/s) og varighet Vannutskiftning og Neumannn parameter Intern dok. Id. B /4.00 Side 3 of 56

4 5.2.5 Sprednings - og bunnstrøm CTD Vedlegg - opplysning strømmåling Vedlegg - riggoppsett, måleprinsipp og valg av målested Riggoppsett Måleprinsipp Vedlegg - Databearbeiding og kvalitetssikring Databearbeiding Kvalitetssikring av data Fjernede dataverdier Måleperiode Enkelte datapunkter Vedlegg - Strømmens tilstandsklasser Vedlegg - Månedlige tidevannsvariasjoner under måleperioden Vedlegg - Måleenheter og forkortelser Vedlegg - Parametere og Beskrivelse Vedlegg - Referanser Intern dok. Id. B /4.00 Side 4 of 56

5 1. Forord har på oppdrag fra Måsøval Fiskeoppdrett utført strømmålinger ved oppdrettslokalitet Kistvika som er vurdert etter beliggenhet, strømforhold, temper a tur, vannu tsk iftning, tidevann og vind. NYTEK - forskriften har som mål å begrense rømming av fisk fra oppdrettsanlegg. NS 9415:2009 krever at alle lokaliteter undersøkes og beskrives ut fra topografi og eksponeringsgrad i form av parametere som danne r grunnlag for beregning av miljølas ter på et anlegg. Alle omsøkte akvakultur lokaliteter skal også kunne ivareta artens krav til et godt levemiljø (Mattilsynet, 2014). Det må være tilstrekkelig tilførse l av vann av egnet kvalitet. Spesielt relevant er oksygen som er vurdert etter blant annet strømforhold og vannutskiftning og temperatur. Denne rapporten tilfredsstiller kravene i NS 9415:2009, samt kravene i Fiskeridirektoratets veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvaku ltur (2012). Intern dok. Id. B /4.00 Side 5 of 56

6 2. Områdebeskrivelse Målepunktet for Kistvika ligger i Hemne kommune, Sør - Trøndelag. Kistvika ligger i Bjørkøyfjorden, som er en forlengelse av Hemnfjorden. På grunn av omkringliggende topografi er lokaliteten relativt eksponert for vind f ra nord, sørøst og sør. B unndypet ved måleposisjonen er ca. 326 m dyp og bunntopografien er orientert omtrent N S nord for målepunktet og NV - SØ sør for målepunktet. Måleriggen var plassert over skrånende bunn som heller østover mot fjordbunnen. Figur Oversiktskart over området rundt måle posisjonen. Lokalitet en er anvist med K art er hentet fra Fiskeridirektoratets kartverktøy. Intern dok. Id. B /4.00 Side 6 of 56

7 3. M etodikk Strøm målinger ble kvalitetssikret av og informasjon om måleperiode og instrumenter som ble b enyttet er oppgitt i tabell en under. Tabell Bakgrunnsinformasjon om s trømmåling. Måledyp 5m 15m S predning (75m) B unn (324m) Merke Instrument type Aanderaa punktmåler Aanderaa punktmåler Aanderaa punktmåler Aanderaa punktmåler Posisjon N ; Ø Dyp på målested ca. 326m Måleperiode Måleintervall 10 minutter 10 minutter 10 minutter 10 minutter Antall døgn Figur Plassering av strømmålere i området anvist med. Kart er hentet fra Olex. Kompasspila øverst i venstre hjørne indikerer kartenes orienterin g. Intern dok. Id. B /4.00 Side 7 of 56

8 Figur D - bilde r av bunntopografi området. Måleposisjonen er markert med. Kartene er hentet fra Olex. Den tynne kompasspila øverst i venstre hjørne indikerer kartenes orientering (nederst) og den tykke kompasspila indikerer kameraets orientering ( øv erst). Intern dok. Id. B /4.00 Side 8 of 56

9 4. Resultater 4.1 Strømdata samm endrag Re sultater per måledyp over hele måleperioden er sammenfattet i Tabell Tabell S ammendrag av strømdata fra 5m, 15m, spredning og bunn. Verdiene er klassifisert ( fargela gt) etter : Vedlegg Strømmens tilstandsklasser. 5m 15m spredning bunn Sjøtemperatur ( C) Strømhastighet Maksimum (cm/s) Gjennomsnitt (cm/s) Minimum (cm/s) Signifikant maks (cm/s) Signifikant min (cm/s) Varians (cm/s)² Standard avvik (cm/s) % < 1cm/s Lengst periode < 1cm/s (min) % < 3cm/s (dvs. 0 - < 3cm/s) Lengst periode < 3cm/s (min) % 30cm/s Lengst periode 30cm/s (min) Effektiv transport Hastighet (cm/s) Retning grader (deg) Neumann parameter Gjennomsnitt vannforflytning (m³/m²/d) Intern dok. Id. B /4.00 Side 9 of 56

10 4.2 Strømroser Strømroser viser strømhastighet og strøm retning under hele måleperioden. Strømroser gir en indikasjon på hovedstrømretning og om tidevannsellipsen er rettlinjet eller sirkulær. 5m 15m spredning bunn Intern dok. Id. B /4.00 Side 10 of 56

11 4.3 Strøm hastighet mot strømretning matrise. Strømretninger er fordelt over 15º - sektorer (sektorene er vist i venstre kolonne). Den nederste linjen vise r den prosentvise fordelingen av de registrerte strømhastigheten e. Kolonnen til høyre viser den prosentvise fordeling en av de ulike 15º - sektore ne og utregning av antall kubikkmeter vann som i måleperioden vil passere et tenkt vindu på 1x1 meter i den aktuelle strømretning en. Kolonnen til høyre viser også maksimal strømhastighet i hver 15º - sektor. Hastighet s fordeling er (lavest verdi) og < (høyest verdi) i oppgitt hastighetsrekkevidde. Strømhastighet og retning (5m dyp) Retning (grader) Strømhastighetsgruppe >100 Antall obs Total flow Maks strøm % m³/m² % cm/s N N NØ NØ NØ Ø Ø Ø SØ SØ SØ S S S SV SV SV V V V NV NV NV N Antall obs % Intern dok. Id. B /4.00 Side 11 of 56

12 Strømhastighet og retning (15m dyp) Retning (grader) Strømhastighetsgruppe >100 Antall obs Total flow Maks strøm % m³/m² % cm/s N N NØ NØ NØ Ø Ø Ø SØ SØ SØ S S S SV SV SV V V V NV NV NV N Antall obs % Intern dok. Id. B /4.00 Side 12 of 56

13 Strømhastighet og retning (spredningsdyp) Retning (grader) Strømhastighetsgruppe >100 Antall obs Total flow Maks strøm % m³/m² % cm/s N N NØ NØ NØ Ø Ø Ø SØ SØ SØ S S S SV SV SV V V V NV NV NV N Antall obs % Intern dok. Id. B /4.00 Side 13 of 56

14 Strømhastighet og retning (bunndyp) Retning (grader) Strømhastighetsgruppe >100 Antall obs Total flow Maks strøm % m³/m² % cm/s N N NØ NØ NØ Ø Ø Ø SØ SØ SØ S S S SV SV SV V V V NV NV NV N Antall obs % Intern dok. Id. B /4.00 Side 14 of 56

15 4.4 Strømmens hastighetsfordeling. Strømmens hastighetsfordeling uten hensyn til retning, med a ntall registreringer på stående akse og hastighetsgruppe på liggende akse. Intern dok. Id. B /4.00 Side 15 of 56

16 4.5 Strømmens retning s fordeling. Strømmens retning fordelt over 15º - sektorer, med a ntall registreringer på stående akse og 15º - sektorer på liggende akse. Intern dok. Id. B /4.00 Side 16 of 56

17 4.6 Tidsdiagram - strømhastighet. Strømhastighet på stående akse og tid på liggende akse. Intern dok. Id. B /4.00 Side 17 of 56

18 4.7 Tidsdiagram - strømretning. Strøm retning på stående akse og tid på liggende akse. Intern dok. Id. B /4.00 Side 18 of 56

19 4.8 Tidsdiagram - temperatur. Temperatur på stående akse og tid på liggende akse. Intern dok. Id. B /4.00 Side 19 of 56

20 4.9 Progressiv t vektordiagram. Diagrammet viser hvor langt og hvordan en tenkt merket vannpartikkel som befinner seg i strømmåleren s posisjon ved målestart, vil drive av sted i løpet av måleperioden. Det te gir en indikasjon på v annutskiftning i måleperioden. Intern dok. Id. B /4.00 Side 20 of 56

21 4.10 Fordelingsdiagram maksimal strømhastighet. K urve ne viser maksimal strømhastighet for hver 15º - sektor i løpet av måleperioden. Maksimal strømhastighet (5m dyp). Maksimal strømhastighet (15m dyp). Maksimal strømhastighet (spredningsdyp). Maksimal strømhastighet (bunndyp). Intern dok. Id. B /4.00 Side 21 of 56

22 4.11 Fordelingsdiagram middelhastighet. K urve ne viser middelhastigheter for hver 15º - sektor i løpet av måleperioden. Middelhastighet (5m dyp). Middelhastighet (15m dyp). Middelhastighet (spredningsdyp). Middelhastighet (bunndyp). Intern dok. Id. B /4.00 Side 22 of 56

23 4.12 Fordelingsdiagram relativ vannfluks. Kurve ne viser relativ strømhastighet/vannfluks i hver sektor. Relativ vannfluks angir mengden vann som strømmer gjennom en sektor delt på total t volum. Total vannforflytning er total t volum vann i alle sektorer. Relativ vannfluks (5m dyp). Relativ vannfluks (15m dyp). Relativ vannfluks (spredningsdyp). Relativ vannfluks (bunndyp). Intern dok. Id. B /4.00 Side 23 of 56

24 4.13 Fordelingsdiagram antall observasjoner. Kurve ne viser hvor mange ganger strømmåleren har pekt på hver enkelt sektor i løpet av måleperioden. Antall målinger (5m dyp). Antall målinger (15m dyp). Antall målinger (spredningsdyp). Antall målinger (bunndyp). Intern dok. Id. B /4.00 Side 24 of 56

25 4.14 Maksimal strømhastighet for 8 retningssektorer. Tabell Maksimal strømhastighet (cm/s) for retningssektor ene. Dybde Retning N NØ Ø SØ S SV V NV m m spredning bunn Gjennomsnitt lig strømhastighet for 8 retningssektorer. Tabell Gjenno msnitt lig strømhastighet (cm/s) for retningssektor ene. Dybde Retning N NØ Ø SØ S SV V NV m m spredning bunn Antall målinger i 8 retningssektorer. Tabell Antall målinger per retningssektor. Dybde Retning N NØ Ø SØ S SV V NV m m spredning bunn Relativ vannutskiftning for 8 retningssektorer. Tabell Relativ vannutskiftning (%) per retningssektor. Dybde Retning N NØ Ø SØ S SV V NV m m spredning bunn Intern dok. Id. B /4.00 Side 25 of 56

26 års og 50 - års strømhastighet per 8 retningssektorer på 5m Verdier for returperiode på 10 år (x1.65) og for returperiode på 50 år (x1.85). Retningene som er oppgitt i raden under maksstrømmen er retningen til den bestemte maksmålingen. Tabell års og 50 - års strømhastighet (cm/s) per retn ingssektor på 5m Retning Strøm Maks (cm/s) Retning ( ) 10 - år (cm/s) 50 - år (cm/s) N NØ Ø SØ S SV V NV års og 50 - års strømhastighet per 8 retningssektorer på 15m Tabell års og 50 - års strømhastighet (cm/s) per retningssektor på 15m Retning Strøm Maks (cm/s) Retning ( ) 10 - år (cm/s) 50 - år (cm/s) N NØ Ø SØ S SV V NV Intern dok. Id. B /4.00 Side 26 of 56

27 4.20 Tidevannsanalyse Målt strøm er splittet i øst - vest (UEW) og nord - sør (VNS) komponenter for å vurdere spredning av strømdata på de forskjellige dypene og for å finne hovedaksen for strømellipsen (Figur ). Det er ikke en tydelig definert t idevannsellipse, men beregnet orientering på tidevannsellipsen er N V S Ø på 5m og på spredningsdyp, og N - S på 15m og bunn dyp. Høyeste strømhastighet er mot N V på 5m, mot S på 15m og på spredningsdyp og mot SØ på bunnen. Måleperioden inkluderte 2 fulle springflo nippflo tidevannssykluser. Springflo var rundt 5. og 19.oktober og 4. november Tidevannsanalyse av strømdata og prosent av målte signal som tidevann et forårsaket er oppgitt i Tabell Tidevann s analyse er utført ved bruk av T_Tide ( Pawlowic, et al., 2002). Bidrag til strømmen fra de fem viktigste tidevannskomponentene, M2, S2, N2, O1 og K1 er oppgitt i Tabell Tabell Tidevannsanalyse av målte data. Strømhastighet forårsaket av tidevann 5m 15m spredning bunn Prosent (%) Tabell Tidevannsanalyse ved bruk av tidevannskomponentene M2, S2, N2, O1 og K1. Strømhastighet forårsaket av tidevannskomponentene 5m 15m 5m 15m Prosent fra M2, S2, N2, O1 og K1 (%) Intern dok. Id. B /4.00 Side 27 of 56

28 Figur UEW - VNS punktdiagram med strømellipsen markert med stiplet linje. Krysset indikerer midtpunktet for tidevannsellipsen. Intern dok. Id. B /4.00 Side 28 of 56

29 Figur UEW - VNS Tidevannsellipser. Den sorte linja er strømellipse for hele strømdatasettet, den blå linja er strømellipse for beregnetidevannskomponent. Det sorte krysset markerer ellipsens sentrum. Vinkel en indikerer ellipsens orientering langs store den halv akse n. Intern dok. Id. B /4.00 Side 29 of 56

30 4.21 Todagersperiode. Strømhastighet, strømretning, tidevann og vind er oppgitt i figur under for en todagersperiode for maksimalstrømmen ved 5m dyp. Figur Strømhastighet, strømretning, tidevann og vind for maksimalstrømmen ved 5m dyp. Intern dok. Id. B /4.00 Side 30 of 56

31 4.22 V ind under måleperioden Ut fra omkringliggende topografi er det vurdert at v ind fra N, SØ og S kan ha betydning for strømforholdene på lokaliteten. Vinddata er tatt fra værstasjon en Hitra - Sandstad II. Hitra - Sandstad II ligger 15.4km nord for anlegget (Figur ). Vind blåste mest og sterkest fra SV og V under måleperioden ( Tabell ). Hvis de lokale vindforholdene var like de på Hitra - Sandstad II under måleperioden, er det vurdert at vind fra SØ og N/NV kan ha påvirket strøm mot N V og S. Det var få tilfeller der vindretning på Hitra - Sandstad II samsvarte med strømretning ved strømtopper. Dette har sannsynligvi sammenheng med forskjellig landtopografi ved værstasjonen i sammenlignet med posisjon for strømrigg. Topografisk styring av vinden kan gi ulik vindretning på Hitra - Sandstad II og ved Kistvika. Tabell Maksimal vindhastighet og % tid vind en blåste fra de ulike retningene under måleperioden. N NØ Ø SØ S SV V NV Maksimal vindhastighet (m/s) % tid fra en bestemt retning Figur Rosediagram for strøm (mot retning) på (fra venstre) 5m og vind (fra retning) på Hitra - Sandstad II (høyre) under måleperioden. Intern dok. Id. B /4.00 Side 31 of 56

32 Strøm - og vind hastighet og retning er oppgitt i Figur for å vurdere vind påvirkning på strøm men, og for å vurdere om noen strømtopper skyldes vind. Figur Strømhastighet på 5m og v indhastighet samt strøm - og vindretning ( Hitra - Sandstad II ) under måleperioden. Grønn e sirk l er indiker er storsjøan. Strømtopper over 15cm/s ble sammenlignet med vinddata fra Hitra - Sandstad II fra samme periode. Figur indikerer hvilke tidspunkter vind på Hitra - Sandstad II og målt strøm hadde omtrent sammenfallende retning (grønne piler). Vind kan ha påvirket noen av strømtoppene. Det var få tilfeller der vindretning på Hitra - Sandstad II samsvarte med strømretning ved strømtopper. Dette har sannsynligvis sammenheng med forskjellig landtopografi ved værstasjonen sammenlignet med strømriggens plassering. Topografisk styring av vinden kan gi ulik vindretning på Hitra - Sandstad II og ved Kistvika. Intern dok. Id. B /4.00 Side 32 of 56

33 Figur Posisjonen til Hitra - Sandstad II værstasjon (markert med ) i forhold til strømm ålernes posisjon (markert med ). Kart er hentet fra Fiskeridirektoratet s kartverktøy. Intern dok. Id. B /4.00 Side 33 of 56

34 4.23 CTD måling CTD måling ved utsett(blå) og opptak ( oransje ) CTD - måling ble foretatt i sammenheng med utsett og opptak av strømmåler. En CTD - profil ble tatt på omtrent samme posisjon som strøm riggen. Målinger for hydrografi ble gjennomført med en S D 204 CTD - sonde med oksygensensor. Sonden med et påmontert lodd ble senket ned til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjør en registrering hvert 2. sekund, og den vil dermed lage en profil av vannsøylen for senkning og en for hevi ng. Profil ved senking av sonden ble benyttet. Uthenting av data ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon og bearbeidet i Excel. Figur Vertikalprofiler av sal t holdighet, temperatur og tetthet. Dypet er indikert langs y - aksen. Øverst: hele vannsøylen. Nederst: fra overflaten til 40m dyp. Intern dok. Id. B /4.00 Side 34 of 56

35 5. Diskusjon strøm Alle omsøkte akvakulturlokaliteter skal kunne ivareta artens krav til et godt levemiljø (Mattilsynet, 2014). Det må være tilstrekkelig tilførsel av vann av egnet kvalitet. Oksygen er helt avgjørende for god fiskevelferd. Tilførsel av oksygen til fisken er vurdert etter strømforhold, vannutsk iftning og temperatur. 5.1 Temperatur Lokaliteter med hyppige og store temperaturvariasjoner kan være uheldig ut fra et velferds - og helseperspektiv, men denne ulempen kan reduseres ved at fisken blir gitt rom for å oppholde seg i det mest gunstige miljøet. Temperatur under måleperioden på 5m var C og på 15m var temperaturen C. Temperatur målingene indiker er at vannsøylen tidvis var blandet mellom 5m og 15m. Det er en del variasjon i temperaturen på spredningsdyp, som stort sett er kaldere enn på 5m og 15m, med unntak av 3 oppvarmingsepisoder, sannsynligvis som resultat av innstrømming av varmere vann i dette laget. På bunnen er temperaturen konstant i løpet av måleperioden. 5.2 Strømhastighet Maksimal, signifikant maksimal og høye strømmålinger (> 30 cm/s) Høye strømhastigheter (varighet og hyppighet) kan stresse fisken, hvor fiskens svømmekapasitet vil variere med art, størrelse, temperatur og lysforhold ( Mattilsynet, 2014). Fisken er nød til å bruke mer energi på å holde seg i posisjon ved økt strøm (Nygaard og Golmen, 1997). Økt strøm fører til økt oksygenforbruk, men gjennomstrømning av vann mer enn kompenser er for økt energiforbruk (Nygaard og Golmen, 1997). V annstrøm reduseres i hastighet når den treffer en merd. Forventet reduksjon av vannstrøm på grunn av not er mer enn 20% (Mattilsynet, 2014). Groe på merdene og anleggsorientering vil også på virke strømhastighet i en merd. Maksimal strømhastighe t var 25.3 cm/s mot NV på 5m dyp og 25.8 cm/s mot S på 15m dyp. Maksimal strømhastighet var 25.1 cm/s mot S på spredningsdyp og 5.5 cm/s mot SØ på bunnen. Maksimal strømhastighet er vurdert som svak på 5m og middels sterk på 15m. Maksimal strømhastighet er vurdert som sterk på spredningsdyp og svært svak på bunnen. Signifikant maksimal strømhastighet var 10.7 cm/s på 5m dyp og 9.2 cm/s på 15m dyp. Signifikant maksimal strømhastighet er vurdert som svak på 5m og middels sterk på 15m. Det var ingen tilfeller der strøm var >30cm/s. Intern dok. Id. B /4.00 Side 35 of 56

36 5.2.2 Gjennomsnitt lig strømhastighet Fisketetthet og merdens lengde er avgjørende for hvor stor gjennomsnittsstrømmen bør være (Mattilsynet, 2014, Nygaard og Golmen, 1997 ). Det er dessuten avhengig av total fiskebiomasse, fiskens størrelse og kondisjon, årstid, anleggsorientering, fôringsintensitet, sjøtemperatur, sjøens oksygeninnhold, algekonsentrasjon og dyp på lokaliteten (Nygaard og Golmen, 1997). Aure (1983) beregn et at et anlegg, med fiskekonse n trasjon på 8-10kg/m 3, trenger en gjennomsnittsstrøm på minst 2 cm/s for å opprettholde tilfredsstillende oksygenforhold. For å holde oksygenkonsentrasjon inne i merden over 7 mg/l, og for å kompensere for oksygenforbruket, trengs en gjennomsnittstrøm på 2.9 cm/s (Nygaard og Golmen, 1997). Sætre (1975) skrev at groe på merdene kan redusere strøm men inne i en merd med 70%, og for å kompensere for dette bør gjennomsnittsstrømen være ca. 10 cm/s. Aarnes et al. (1990) fant at dersom merdene var mye begrodd kan strømmen i merd nummer to ned s trøms bli redusert til <40% av strømmen utenfor og i merd nummer seks var det praktisk talt ingen strøm. Siden vann vil strømme rundt i tillegg til gjennom eller under anlegget er anlegg sorientering viktig. Et anlegg orientert slik at det ligger med langside mot den dominerende strømretning vil ha bedre vannutskiftning i merdene enn en orientering hvor mange merder ligger etter hverandre langs hovedstrømmen. Gjennomsnittlig strømhasti ghet er vurdert som middels sterk på 5m og på 15m. Gjennomsnittlig strømhastighet var < 2 cm/s på bunn en Null målinger (< 1cm/s) og varighet Nullmålinger vil gi lave oksygenverdier dersom fisketetthet er høy og merdlengde er lang (Mattilsynet, 2014). An del nullmålinger bør være lav (<10%) og varighet må ikke være lang (12 24 timer) (Mattilsynet, 2014). Prosent nullmålinger (<1cm/s) er mindre enn 10% på 5m, 15m og på spredning sdyp. Lengst varighet for strøm < 1cm/s er 50 min på 5m, 40 min på 15m, 30 min på spredning sdyp og 220 min på bunnen Vannutskiftning og Neumann parameter Vannutskiftningsstrømmen er spesielt viktig for fiskens levemiljø (Mattilsynet, 2014). Det er viktig med god vannutskiftning i merden, slik at det til enhver tid er nok oksygen til fisken (Mattilsynet, 2014). Ved en ensrettet strøm vil lokaliteten hele tiden få frisk t vann. Det kan også være sesong variasjoner i vannutskiftning (Mattilsynet, 2014). Strømretninger og vannutskiftning stemmer med områdets bunntopografi. Vannutskiftning en er vurdert som god, fordi vann beveger seg bort fra startpunkt et og ikke bare fram og tilbake om startpunktet. Neumann parameteren er vurdert som stabil på 5m og på bunnen, og middels stabil på 15m og for spredningsstrøm. Intern dok. Id. B /4.00 Side 36 of 56

37 5.2.5 Sprednings - og bunnstrøm Sprednings - og bunnstrøm er viktig for lokalitetens totale bæreevne. Opphopning av sediment under anlegget kan i noen tilfelle påvirke vannkvaliteten i merden og dermed fiskens levevilkår (Mattilsynet, 2014). På lokaliteter med kort avstand mellom havbunn og notbunn er det viktig at både sprednings - og bunnstrøm vise r god vannutskiftning slik at sedimenter ikke hoper seg opp og påvirker vannkvaliteten i merden negativt (Mattilsynet, 2014). Mattilsynet (2014) anbefaler en minsteavstand mello m notbunn og sjøbunn på 20 m. Mattilsynet (2014) presiserer at dette er en anbefaling og skal ikke benyttes som en absolutt regel. G runne lokaliteter med konstant vannstrøm kan egne seg til akvakultur. B unntopografi og strømningsforhold har betydning f or utskifting og nedbryting av bunnsedimenter fra anlegget ( Mattilsynet, 2014). En ujevn bunn eller en flat bunn med groper gir større risiko for sedimentopphop n ing enn en jevnt skrånende bunn. Dyp ved målepunkte t var ca. 326 m. Da er det ca m mellom notbunn og havbunn. Kistvika ligger over en skrånende bunn. Det var flere perioder der strømhastigheten var høyere enn 10 cm/s på 5m, 15m og på sprednings dyp, men ingen tilfeller på bunn dyp. 5.3 CTD Resultater fra CTD måling ved utsett og opptak Temperatur Ved utsett sank temperatur fra ca o C på overflaten til ca o C ved 305 m dyp. Temperaturen endret seg lite mellom overflaten og 40m dyp, og mellom 50m og 75m dyp. Det er temperaturgradienter ved omtrent 40m dyp og 80-90m dyp. Temperaturgradienten er spesielt stor ved 80-90m dyp. Under 160m dyp er det lite endringer i temperaturen. Ved opptak hadde overflatetemperaturen sunket ti l o C. Herfra øker temperaturened til omtrent 10m dyp. Herfra er det lite endring i temperature ned til omtrent 60m, men også her har temperaturen sunket i løpet av måleperioden. Fra 60m dyp minker temperaturen med økende dyp ned til omtrent 220m dyp, med størst temperaturendring rundt 70m og 120m dyp. Temperaturen er noe høyere ved opptak sammenlignet med utsett mellom 120m g 220m dyp. Saltholdighet V ed utsett var det omtrent konstant saltholdighet på ca. 32 ned til omtrent 40m dyp. Derette r øker saltholdigheten gradvis med økende dyp, med størst gradient ved omtrent 90m dyp. Etter 220m dyp er det lite endring i saltholdigheten med økende dyp Ved opptak hadde saltholdigheten økt på alle dyp. Det var et ferskere overflatelag ned til omtrent 10m dyp. Mellom 20m og 40m og mellom 85m og 110m var saltholdigheten konstant. Saltholdigheten øker mellom omtrent 45m dyp og 60m dyp. Saltholdigheten synker mellom 60m og 150m dyp. Etter dette er det lite endring i saltholdigheten med økende dyp. Endringen i saltholdighet fra utsett til opptak indikerer at det har vært innstrømming av saltere vann, muligens i sammenheng med temperaturøkningene som ble registrert på spredningsdyp. Tetthetsdata gjenspeiler saltholdigheten. Tetthetsdata indikerer en ustabil vannsøyle ved opptak, med synkende tetthet mellom 60m dyp og 120m dyp, som indikerer at det har vært en innstrømming av tyngre vann over 120m dyp. Intern dok. Id. B /4.00 Side 37 of 56

38 6. Vedlegg - opplysning s trømmåling O pplysninger om strøminstrumentener oppgitt i Tabell Målingene er tatt for å måle strøm: o hvor notposer befinner seg (5m og 15m) og o på sprednings dyp og bunn som er viktig for spredning av par tikler fra anlegget. Målerne registrerer strømhastighet, strømretning og temperatur. Målingene ble gjort i samsvar med NS 9415:2009, der kravet er at målingene skal gjennomføres sammenhengende i minst en måned. Riggoppsett og - beskrivelse er oppgitt i vedlegg 7. Ut fra topografi og bunntopografi er plasseringen vurdert god for å dokumentere strømforholdene i anlegget. Målerne er plassert i posisjon en som sannsynligvis oppgir høyeste strømhastighet på lokalitet. Tabell O pplysninger per instrument. Måledyp 5m 15m spredning bunn Leverandør Aanderaa AS Instrumenttype, modell RCM Blue 5430 punktmåler Måler ID - nr Kalibrering Utført hos Aanderaa Data Instruments ved levering av instrumentet. Strømhastighet nøyaktighet Strømhastighet rekkevidde / terskelverdi Strømretning nøyaktighet Kompass justert for misvisning av Temperatur nøyaktighet og rekkevidde ±0.15 cm/sek 0 til 300cm/s (vektor gjennomsnitt) ±5 for 0-15 tilt; ±7.5 for tilt Nei 0.05 C - 5 C til 40 C Intern dok. Id. B /4.00 Side 38 of 56

39 7. Vedlegg - r iggoppsett, måleprinsipp og valg av målested 7.1 Riggoppsett Riggoppsett for målt strøm er skissert i Figur En A2 - blåse ble benyttet ved overflaten sammen med 3 trålkuler (7.5kg oppdrift) brukt for oppdrift. 10 kg lodd ble festet til tauet under punktmåler en på 15m. 2 trål kuler (7.5kg oppdrift) ble brukt for oppdrift over instrumentene på sprednings dyp og en kule på bunndyp. Riggen ble forankret i bunn med 2 x 50kg lodd i hanefot. 16mm tau ble benyttet i riggen og 20mm tau på bunnen. Figur Prinsipps kisse av riggop p sett. Intern dok. Id. B /4.00 Side 39 of 56

40 7.2 Måleprinsipp Aanderaa punktmåler I nstrumentene bruker dopplereffekten for å måle strøm. Det sendes ut en kort lyd puls (akustisk puls) av en konstant, bestemt frekvens og forandring måles i både styrke og frekvens av innkommende refl eksjoner. Forskjell en mellom pulsen som er sendt ut og innkommende refleksjon er proporsjonal med strømhastighet en. Refleksjoner er forårsake t av små partikler i vannet (va nligvis zooplankton eller sediment) og bobler. Det er antatt at disse partikler flyte r i vannet og derfor beveger seg med samme hastighet som vannet. Punktmålerne er satt opp for å måle strøm med en registrert måling basert på 150 ping i et 10 - minutts intervall. Tabell Måleprinsipp for Aanderaa punktmålerne. Tid (min) Punktmåler Gul og grønn markering indikere r 150 ping i løpet av 10 min. En måling er gjennomsnitt over en 10 - minuttersperiode. Intern dok. Id. B /4.00 Side 40 of 56

41 Valg av målested Plassering av riggen for strømmålinger er avgjørende for måling av strøm. Et av k rav ene i NS9415 er at målerne skal plasser es i den posisjon en som sannsynligvis oppgir høye ste strømhastighet på lokalitet en. Plassering av riggen i forhold til det dyp et st røm men skal måles på ha r også stor betydning for målingene. Anleggets geografiske plassering og topografiske utforming av nærområdet må vurderes. Strømmen påvirkes av bukter, viker og elveløp, møtepunkter for fjordsystemer, osv. Dette kan føre til at st rømmen skifter retning e.l. Anlegget bør plasseres der vannet får kortest mulig oppholdstid i anlegget før nytt vann kommer inn, og slik at vanntransporten på tvers av anlegget maksimeres. Dette er spesielt viktig i den varme årstiden med høy temperatur i vannet, mye fisk og intensiv f ô ring og drift av anlegget. Bunntopografi en under anlegget og i området bør også vurdere s, da ujevnheter kan påvirke strømmen styrke og dreining. Anleggets drift s status må også vurderes der selve anlegget kan forstyr r e målinger på overflatestrømmen. Utestående nøte r og fiskebiomasse kan frembringe en skyggeeffekt og muligens redusere strømmen i noen retninger på målinger på både 5m og 15m. Deler av anlegget var i drift under måleperioden. Derfor ble måleriggen plass ert 407m øst for anl egget. Det var fisk i tre av merdene; merd 1, 3 og 5, nummerert fra sør mot nord. Merd 2 og 4 var uten fisk, og merd 6 var helt tom, uten merdring. Det antas at strømmen ved måleriggen er representativ for strøm hastigheter på anlegget, selv om strøm mens retning sfordeling muligens vil være en annen på anlegget. S trømriggens plassering er tilstrekkelig langt unna anlegget til a t strømmålingene ikke bør bli påvirket av merdene. Figur Strømriggens plassering i forhold til anlegget, samt oversikt over merder i drift. R ød e sirkl er indikerer bur med merd. Rød sirkel med fisk indikerer merd med fisk. Buret lengst nord var helt tomt, med hverken merd eller fisk. Intern dok. Id. B /4.00 Side 41 of 56

42 Valg a v måledyp Overflatestrømmen måles på 5m. Det tas ikke på 1m på grunn av støy fra bølger på 1m. Vannutskiftningsstrø måles på 15m. Sprednings - og bunnstrøm Spredningsstrøm måles midt mellom merdbunn og sjøbunn, men ikke dypere enn 50m fra merdbunn. Bunnstrøm må les ca. 2 meter over bunn. Valg av måleperiode Siden tidevannskomponente ne M2 og S2 «pulsere r» sammen hver 14.77d, som er tidevannssyklus for spring / nipp, er anbefalt minimum for måleperioden 30 dager. Intern dok. Id. B /4.00 Side 42 of 56

43 8. Vedlegg - Databearbeiding og k valitetssikring Før utsett ble fysisk status kontrollert. Kontro ll sjekk inkluderer: bat eristatus, instrumenti n stilling, minnestatus og anoder. Ved utsett av instrumenter benyttes Åkerblås riggskjema som inkludere r ( etter NS 9425 :1999): lokalitet s navn, riggoppsett, posisjon, måledyp, kontakt - person og oppdragsgiver, tidspunk t for utsett og opptak, og et kommenta r felt for eventuelle observasjoner ved utsett og opptak. Ved opptak blir måleinstrumentene undersøkt for begroing, anne t som kan ha påvirket målingene, og fysisk skade. Det kommenteres på riggskjema og i rapporten, og mulig påvirkning for resultatet blir vurdert. Verdier som er benyttet i rapporten er troverdige og uten behov for støyfiltrering eller annen korreksjon. R ådata er kvalitetssikret gjennom interne prosedyrer utviklet av Åkerblå og instrumentenes produsent etter bestemte kriterier. Dersom disse kriteriene ikke blir møtt er data kritisk vurdert. Enkeltstående datapunkter blir også vurdert og data fjernes om n ødvendig. Rådata ligger på Åkerblås server. Hvis justering, endring eller fjerning av data er nødvendig er rådata da lagret som kvalitetskontrollert data på server hos Åkerblå. 8.1 Databearbeiding Rigg tilstand etter måling Det var ingen begroing eller skade på instrumenter, og ingen data ble vurdert som feil eller usikre på grunn av dette. Datakvaliteten anses å være god. Intern dok. Id. B /4.00 Side 43 of 56

44 Tabell Opplysninger om strømmålinger og databearbeiding per instrument. Måledyp 5m 15m spredning bunn Filnavn for rådata Kistvika 5m MF1117 AP5105.bin Kist vika 15m MF1117 AP5070.bin Kistvika s predning MF1117 AP5068.bin Kistvika bunn MF1117 AP57. bin Rådata først vurdert i Aanderaa Data Studio Aanderaa Data Studio Aanderaa Data Studio Aanderaa Data Studio Filnavn for eksportert data Kistvika 5m MF1117 AP5105_eks_IH.csv Kistvika 15m MF1117 AP5070_eks_IH.csv Kistvika spredning MF1117 AP5068_eks_IH.csv Kistvika bunn MF1117 AP57_eks_IH.csv Filnavn for kvalitetssikret data Kistvika - 5m_QC.xlsx Kistvika - 15m_QC.xlsx Kistvika - spredning_qc.xlsx Kistvika - bunn_qc.xlsx Data return (%) Antall målinger Antall fjernede målinger Eksterne forhold som kunne ha påvirket målingene Dato og tid for første og siste benyttede strømmåling Dato og tid for start og slutt av instrument 0 (se vedlegg 8.3) 0 (se vedlegg 8.3) 0 (se vedlegg 8.3) 0 (se vedlegg 8.3) Anlegget var i drift, men strømriggen var plassertilstrekkelig langt unna anleggetil å ikke påvirke strømmen nevneverdig. D et antas at strøm hastighete n ved måleposisjonen er representativ for strømmen på anlegget, men strømmens retningsfordeling er ikke nødvendigvis representativ for anlegget : : : : : : : : : : : : : : : :34 Intern dok. Id. B /4.00 Side 44 of 56

45 8.2 K valitetssikring av data Data er kvalitetssikret etter bestemte kriterier (Tabell ). Dersom disse kriteriene ikke blir møtt er data kritisk vurdert. Dette inkluderer vurdering av interne flags. Utel iggere er også vurdert og data fjernet om nødvendig. Grenseverdier (thresholds) og rekkeviddene er oppgitt i tabellene under. Tabell Kriteriene som er brukt for å kvalitetssikre data. Parameter Temperatur Tilt grense Ping count QC Manuell sjekk av data for stabil temp ( < 1deg) < 50 (Figur 8.2.1) Aanderaa punktmåler < (Figur 8.2.1) Nortek profiler & punktmåler og AWAC 150 (Figur 8.2.1) Aanderaa punktmåler Trykk Strømhastighet Retning Stabil (tidevanns mønster) (Figur 8.2.1) Nortek profiler og AWAC Stabil (ingen store endringer fra en måling til neste måling, Tabell ). Lav og sterk strøm vurderes etter for s kjellige kriteri er i forhold til endringer mellom målinger. Stabil (ingen store endringer fra en måling til neste måling). Lav og sterk strøm vurderes etter for s kjellige kriteri er i forhold til endringer mellom målinger. Tabell IOC teoretiske forskjeller i strømhastighet fra en måling til det neste. t (min) Teoretisk Faktor Godkjent u1 u2 (m/s) u1 u2 (m/s) u u u u u u For å tillate noe naturlig variabilitet i strømhastighet og - retning (inkludert usymmetriske hastighetskurver for tidevannsstrøm) har disse forskjellene blitt hevet med de oppgitte faktorene, mens u er satt til 1 m/s, ettersom variabilitet øker med avtagende strøm (u). Intern dok. Id. B /4.00 Side 45 of 56

46 Figur Tidsdiagram kriteriene brukt for å kvalitetssikre data, 5m. Instrumentdypet varierte mellom 5.3 og 5.9, gjennomsnittlig instrument dyp var 5.6m. Intern dok. Id. B /4.00 Side 46 of 56

47 Figur forts. Tidsdiagram kriteriene brukt for å kvalitetssikre data, 15m. Intern dok. Id. B /4.00 Side 47 of 56

48 Figur forts. Tidsdiagram kriteriene brukt for å kvalitetssikre data, spredning. Intern dok. Id. B /4.00 Side 48 of 56

49 Figur forts. Tidsdiagram kriteriene brukt for å kvalitetssikre data, bunn. Intern dok. Id. B /4.00 Side 49 of 56

50 8.3 Fjerne de data verdier Måleperiode Data er fjernet utenfor måleperioden for å bruke overlappende periode mellom de forskjellige dyp Enkelte datapunkter En temperaturdataverdi ble vurdert som feilmåling og dermed fjernet fra målingene på spredning s dyp. Ingen strømdata ble fjernet fra måleperioden. Intern dok. Id. B /4.00 Side 50 of 56

51 9. Vedlegg - Strøm mens tilstandsklasser T ilstandsklasser for strømparameterer oppgitt i Tabell V erdier er tatt fra Åkerblå s innsamlede data ved bruk av Aanderaa punkmålere ( Åkerblå, 2015). Tabell Tilstandsklasser for vurdering av strømdata. Tilstandsklasse Dyp (m) Maksimal strømhastighet (cm/s) svært sterk sterk middels svak svært svak Overflatestrøm < sterk - < < 26 < 15 Vannutskiftingsstrøm < < < 20 < 10 Spredningsstrøm < < < 15 < 10 Bunnstrøm < < < 15 < 10 Gjennomsnitt strømhastighet (cm/s) svært sterk sterk middels svak svært svak Overflatestrøm < 10 sterk 6 - < < 6 < 3 Vannutskiftingsstrøm < < < 5 < 2 Spredningsstrøm < < < 4 < 2 Bunnstrøm < < < 4 < 2 Signifikant maksimal strømhastighet (cm/s) svært sterk sterk middels svak svært svak Overflatestrøm < sterk - < < 11 < 5 Vannutskiftingsstrøm < < < 8 < 4 Spredningsstrøm < < < 7 < 4 Bunnstrøm < < < 6.5 < 3 Signifikant minimal strømhastighet (cm/s) svært sterk sterk middels svak svært svak Overflatestrøm < sterk - < < < 1.5 Vannutskiftingsstrøm < < < < 1.5 Spredningsstrøm < < < 2 < 1 Bunnstrøm < < < 2 < 1 Andel strømstille (%) < 1cm/s svært lite lite middels høy svært høy Overflatestrøm 5 < 1 < 3-1 < 5-3 < Vannutskiftingsstrøm 15 < 1 < 5-1 < 7-5 < Spredningsstrøm < 3 < < < Bunnstrøm < 3 < 10-3 < < Andel strømstille (%) < 3cm/s svært lite lite middels høy svært høy Overflatestrøm 5 < 5 < 10-5 < < Vannutskiftingsstrøm 15 < 5 < 15-5 < < Spredningsstrøm < 10 < < < Bunnstrøm < 10 < < < Effektiv transport hastighet (cm/s) svært sterk sterk middels svak svært svak Overflatestrøm < sterk - < < < 0.3 Vannutskiftingsstrøm < < < 1 < 0.2 Spredningsstrøm < < < < 0.1 Bunnstrøm < < < < 0.1 Neumann parameter 0.6 svært stabil stabil middels lite stabil svært lite Alle dyp (m) > stabil stabil < 0.1 Intern dok. Id. B /4.00 Side 51 of 56

52 10. Vedlegg - Månedlige t idevannsvariasjon er under måleperioden Strømmålinger er påvirket av blant annet tidevannsstrøm og kan bli påvirket av vind og vær. M ånedlige tidevannsvariasjoner er vi st i figur under. Månedlige tidevannsvariasjoner: Figur Månedlige tidevannsvariasjoner. (Oransje siste kvarter; rød nymåne; brun første kvarter; grønn - fullmåne). Intern dok. Id. B /4.00 Side 52 of 56

53 11. Vedlegg - Måleenheter og f orkortelse r Alle måle enheter brukt i rapporten er beskrevet i tabell en under. Tabell Måle enheter og forkortelse r brukt i rapporten. Symbol Beskrivelse Måle enhet - Dag og Tid dd.mm.yy hh:mm (RTC*) dd.mm (RTC*) dd.mm.yyyy hh ( RTC *) - Høyde / Dybde Meter (m) - Avstand Kilometer (km) Meter (m) - Posisjon / Koordinater GGG. GGG ( ) Kompass retning GGG ( ) MM.MM (') Kompass retning - Strøm r etning (mot) Grader ( ) - Strømhastighet Centimeter per sekund (cm/s) - Vindhastighet Meter per sekund (m/s) - Vind r etning (fra) Grader ( ) - Tidevannsnivå Centimeter (cm) - Temperatur Grader celsius ( C ) - Tilt / Helling Grader ( ) - Ping Count tall * RTC = UTC 0 = GMT. Lokal tid er derimot: RTC + 2 timer sommer RTC + 1 timer vinter * Eklima data er på GMT (kan også lastes ned på Norsk normal tid ). Intern dok. Id. B /4.00 Side 53 of 56

54 12. Vedlegg - Parameter e og Beskrivelse Tabell Parametere brukt i rapporten og beskrivelse av disse. Parameter Beskrivelse Sjøtemperatur ( C) Te mperatur i vannet målt ved måle dyp Strømhastighet Maksimum (cm/s) Gjennomsnitt (cm/s) Minimum (cm/s) Maksimal verdi av alle data Matemat isk gjennomsnittlig verdi av alle data Laveste verdi av alle data Signifikant maks (cm/s) Matematisk gjennomsnitt av høyeste 1/3 av data Signifikant min (cm/s) Matematisk gjennomsnitt av laveste 1/3 av data Varian s (cm/s) 2 Verdi som indikerer spredning av data rundt gjennomsnittsverdi. Dvs. om strøm varierte mye mellom suksessiv t høy e og lav e verdier. E n høy varians indikerer at data punkter er meget spredt ut rundt gjennomsnittsverdi, mens e n lav varians indikerer at data punkter er veldig nær gjennomsnittsverdi og derfor hverandre. Varians = Gjennom snittet av de kvadrerte forskjell er fra middelverdien. Standard avvik (cm/s) Verdi som indikerer spredning av data rundt gjennomsnittsverdi. Et høy t standard avvik indikerer stor spredning av data. Standard avvik = kvadratrot (varians) % < x cm/s Matematisk beregning av hvor ofte strømhastighet var < x cm/s Lengst periode < x cm/s Effektiv transport Hastighet (cm/s) Retning grader (deg) Neumann parameter Vannforflytning ( m 3 /m 2 /d) Varighet lengst e periode med strømhastighet < x cm/s Hvordan en partikkel i vannet, som er i strømmålerens posisjon ved målestart, driv er med strømmen gjennom måleperioden. Bevegelse er en funksjon av strømhastighet og retning. Effektiv hastighet er beregnet som rett linje t avstand fra start til slutt punkt delt med total tid for måleperioden. Når måleperioden er slutt, er vinkelen til vektoren ut fra origo, som er strømmålerens posisjon, resultatretning eller effektiv transport retning. Sier noe om stabiliteten til strømmen i vektorretningen. Stabil strøm (høy Neuma n parameter) betyr at vannet strømmer i en retning og beveger seg bort fra startpunkt et hele tiden. Ustabil strøm (lav Neuma n parameter) betyr at vannet strømmer i mange retninger og er ikke stabil i en retning og kanskje bare flytter seg fram og tilbake til startpunkt et. F or eks empel en Neumann parameter på 0.7 sier at strømmen i løpet av måleperioden strømmer med 70% stabilitet i vektorretning. Det er klassifisert som svært stabil strøm. Hvor mye vann som strømmer gjennom ei rute på 1 m 2 i løpet av et døgn. Gjennomsnittlig total vannutskiftning per døgn alle retninger. Intern dok. Id. B /4.00 Side 54 of 56

55 13. Vedlegg - Referanser 1. Aarsnes, J.V.G, Løland og H. Rudi (1990). Forces on cage net deflection. Manuscript, International Conference for Engineering and Offshore Fish Farming, Glasgow, UK, Oct Aure, J. (1983). Akvakultur i Troms, kartlegging av høvelige lokaliteter for Fiskeoppdrett. Fisken og Havet 1983, nr. 1, 92s. 3. Brukerveilednin g. Aanderaa Blue punktmåler. 4. Fiskeridirektoratet (2012). Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg. A vailable: - og - skjema/skjema - akvakultur/akvakultursoeknad 5. Havforskningsinstituttet (2008). AkvaVis dynamisk GIS - verktøy for lokalisering av oppdrettsanlegg for nye oppdrettsarter. Miljøkrav for nye oppdrettsarter og laks. Fisken og havet nr. 10/2008. Available: IOC (1993). Manual of Qua lity Con trol Procedures for validation of Oceanographic Data. Available: =20423&version=1st% 20edition&lang=1&format=1 7. Mattilsynet (2014). Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler. Etableringsøknader saksbehandling i tilsynet. Retningslinje til behandling av søknader etter forskrift 17. juni 2008 nr. 823 om e tablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m. 36s. 8. Norwegian Meteorological Institute NS 9415:2009. Flytende oppdrettsanlegg. Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Norsk Standard 2009: 101s. 10. NS :1999. Oseanografi Del 1: Strømmålinger i faste punkter. Norsk Standard s. 11. Nygaard og Golmen (1997). Strømforhold på oppdrettslokaliteter i relasjon til topografi og miljø. Rapport LNR NIVA - prosjekt E og O s. 12. Pawlowicz, R., Beardsley, B. Og S. Lentz (2002). Classical tidal harmonic analysis including error estimates in MATLAB using T_TIDE. Computers & Geosciences, 28, Sætre, R. (1975). Lokalisering og miljø v ed noen oppdrettsanlegg for laksefisk i Vest - Norge. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt, Serie B 1975 Nr. 4. Intern dok. Id. B /4.00 Side 55 of 56