Dovrebanen HOVE hensetting

Transkript

1 Dovrebanen HOVE hensetting Støyrapport Oppdatering etter høring hos Bane NOR CMAOSL BMYOSL TOMO 00A Første utgivelse CMAOSL BMYOSL TOMO Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Antall sider: 10 Tittel: Dovrebanen (Hamar) - Fåberg, Hove hensetting, Støyrapport Prosjektnr.: Parsell: Planfase: Saksnr: Produsent: Rambøll Norge AS Erstatning for: HOV-00-A Erstattet av: Dokument-/tegningsnummer: Revisjon: 00 Hovedplan N/A FDV-dokument-/tegningsnummer: FDV-rev.:

2 2 av 10 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING DOKUMENTINFORMASJON DOKUMENTHISTORIKK DEFINISJONER MYNDIGHETSKRAV BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG BEREGNINGSMETODE OG INNGANGSPARAMETERE TRAFIKKTALL Jernbane Veitrafikk sumstøy RESULTATER SUMSTØY TØMMERTERMINAL HENSETTINGEN KONKLUSJON... 10

3 3 av 10 1 INNLEDNING Tidligere hovedplansarbeid for Hove hensetting har ikke funnet løsninger som ivaretar behovet for hensetting i et langsiktig perspektiv. Rambøll Norge AS er engasjert for å utarbeide ny reguleringsplan med tilhørende hovedplan for Hove hensetting. Planbeskrivelsen beskriver omfanget av tiltaket samt endringer fra opprinnelig løsning for Hove driftsbanegård til den reduserte løsningen for Hove hensetting. Denne rapporten er utført med grunnlag i revidert reguleringsplan for Hove hensetting og vil beskrive støymessige konsekvenser av ny Hove hensetting for følgende situasjoner: Dagens situasjon 2017 Fremtidig situasjon 2027 Det påpekes at dagens situasjon i denne rapporten er å betrakte som 0-alternativet for støy. Det er ikke utført støyberegninger for tidligere reguleringsplan Det henvises til tidligere revisjon gitt i Hove hensetting med dokumentnummer HOV- 00-A for vurderinger av opprinnelig planforslag.

4 4 av 10 2 DOKUMENTINFORMASJON 2.1 Dokumenthistorikk Rev. 00A Dokumenthistorikk Første utgivelse Oppdatert etter høring hos Bane Nor 3 DEFINISJONER Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten Lden A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. Lden-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. Lden skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Lp,Aeq,T L5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet.

5 5 av 10 4 MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Klima- og miljødepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (M-128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS LOVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap 13 Miljø og Helse NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Klima- og miljødepartementets retningslinje Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til planog bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2.

6 6 av 10 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Utendørs støynivå Gul sone Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Rød sone Utendørs støynivå i nattperioden kl Jernbane 58 Lden 75 L5AF * 68 Lden 90 L5AF Vei 55 Lden 70 L5AF * 65 Lden 85 L5AF Terminal/Øvrig Industi Uten impulslyd: 55 L den Uten impulslyd: 50 L den 45 db L night 60 db L AFmax Uten impulslyd: 65 L den Uten impulslyd: 60 L den 55 db L night 80 db L AFmax L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksforemål. Tabell 4 er utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger. Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå Lp,AeqT og Lp,AFmax Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder Lp,Aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder Lp,AFmax (db) natt, kl Lp,Aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. Lp,AFmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. 45

7 7 av 10 5 BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 5.1 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for jernbanestøy 1. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold: Togmeter Fordeling over døgnet Stigningsgrad på strekningen Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark For beregninger utført fra veitrafikk er lydutbredelse beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy 2. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold: ÅDT (årsdøgntrafikk) Prosentvis fordeling av veitrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på veistrekningene Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene og modelleringene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 4. Tabell 4 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart 3. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) 1 db 1000 m 4 m 1 Nordisk beregningsmetode for jernbanestøy, Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy, 1996.

8 8 av Trafikktall Jernbane I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Hove hensetting er det utført trafikkanalyse med hensyn til antall tog som skal kjøre til og fra hensettingen samt generell drift. Det er delt inn i ulike årstall med hensyn til togtrafikken og utvidelser og følgende situasjoner vil bli beregnet i denne støyutredningen. Nåværende situasjon Fremtidig situasjon 2027 Tabell 5 Trafikkdata for Hove 2017 Tog Persontog fra Åndalsnes/Dombås Togtype Fordeling Dag Kveld Natt Fartsbegrensning (km/t) Toglengde (meter) B Fjerntog fra Trondheim BM Tomtog (Til og fra Hove) Flirt Tømmertog fra Hove Gods DI Godstog Gods DI Tabell 6 Trafikkdata for Hove 2027 Tog Persontog fra Åndalsnes/Dombås Togtype Fordeling Dag Kveld Natt Fartsbegrensning (km/t) Toglengde (meter) B Fjerntog fra Trondheim BM Tomtog (Til og fra Hove) Flirt Tømmertog fra Hove Gods DI Godstog* Gods EL 5,1 3,1 6, Det er beregnet med 2% økning I godstrafikken mellom 2017 og Det skal for 2027 tilrettelegges for 10 hensettingsplasser for tog. Fordelingen av tog til og fra Hove er gitt av når togene er ferdige i drift for dagen og kjøres til Hove. Det betyr at det vil være flest tog mellom Hove og Lillehammer på natten Veitrafikk sumstøy Tabell 7 Veitrafikk - sumstøy Veilinje ÅDT 2016 Andel tunge Farts- begrensning E % 80 km/t

9 9 av 10 6 RESULTATER Støysonekart er gitt ved beregningshøyde 4 og 2 meter. Det er benyttet 1. refleksjon i støysoneberegningene og lydnivåene er gitt som Lden angitt med gul og rød sone. Nivåene er da direkte sammenlignbare med grenseverdiene i T Alle beregningsresultater er vist som fasadenivåer Lden i tabell 8 nedenfor hvor endringer på fasadenivåer er gitt av de ulike beregningssituasjoner 2017, 2027 og 2027 med skjerm. Alle beregninger og støysonekart er vist i figurer i rapporten, men er også vist som mer oversiktlige vedlegg med tegningsnummer: HOV-00-X HOV-00-X HOV-00-X Nåværende boliger er plassert øst for Hove hensetting og de fleste boligene som er støyutsatte i 2017 vil fortsatt være det i fremtiden. Endringen av støy skyldes i hovedsak økt togtrafikk forbi Hove hensetting og tog til og fra selve hensettingen. Inne på Hove hensetting vil det være begrenset med togtrafikk med begrensede hastigheter. Det må forventes at antall maksimalnivåhendelser og andre støykilder som genereres av driften på hensettingen vil være dimensjonerende. Ettersom det er jernbanetrafikken forbi Hove som er dimensjonerende er det for 3 av boligene vurdert en skjerm for boligene 186/5, 186/53 og 186/54 med en høyde 4 meter over toglinjen. Tiltaket medfører at boligene etter avbøtende tiltak ligger i gul sone. For de to andre boligene i rød sone 186/55 og 186/62 er disse boligene plassert mye høyere enn toglinjen og det vil dermed ikke være effektivt med en langsgående skjerm langs linjen. Her må det utføres lokale vurderinger med befaringer og lokal skjerming. Det gjelder for alle boligene i gul sone i år Tabell 8 Sammenstilling av resultater for de ulike byggetrinn. Resultater vist som Lden på fasade Gnr/Bnr Etasje Retning med skjerm 184/14 1 V /25 1 SV /28 1 SV /29 1 SV /29 1 NV /76 1 V /2 2 SV /5 1 SV /6 1 V /6_2 2 V /6_3 1 S /9 1 SØ /15,34 1 V /29 1 V /36 2 V /46 1 SØ /48 2 SV /53 1 SV /54 1 SV

10 10 av /55 2 SV /62 1 SV /68 1 V /78 1 V /96 1 SV Sumstøy Rett vest for Hove hensetting går E6 omtrent parallelt med toglinja. Det er i tidligere versjon HOV-00- A-0041 dermed beregnet med støy der veitrafikken er inkludert i beregningene Som støysonekartene og punktberegningene i tidligere revisjon viser, vil ikke veitrafikk bidra til en økning av støy for de boligene som er plassert øst for hensettingen. Det er i hovedsak togtrafikk som er dimensjonerende. 6.2 Tømmerterminal Ved tømmerterminal kan aktiviteter som lossing og lassing, impulspreget støy som slagstøy, støy fra trucker og kraner, signalgiving, aggregater o.l være sjenerende for nærliggende boligområder. Eksisterende tømmerterminal skal beholdes og det er i denne revisjonen ikke planlagt for at tiltaket endrer dagens terminal, og det vil ikke utføres tiltak mot tømmerterminalen i forbindelse med ny hensetting ved Hove. 6.3 Hensettingen Ytterligere vurderinger og støyanalyser av driften på hensettingen må kartlegges i en senere fase og det må ivaretas at det ikke planlegges aktiviter på natt som overstiger støygrensene for de nærmeste boligene. Det at der det planlegges for drift på nattestid skal støynivå utenfor soverom i boliger ikke overstige LAFmax 60 db i i tidsrommet Men dette må også sammenlignes mot den generelle nattestøyen på strekningen fra både E6, tømmerterminalen og Dovrebanen, da det planlegges for kapasitetsøkning for godstog på strekningen. 7 KONKLUSJON Jernbanetrafikk forbi Hove er dimensjonerende med hensyn til støy for alle boliger øst for Hove hensetting, men gir ingen vesentlige endringer av støysonene sammenlignet med dagens situasjon. Derimot vil nærliggende eiendommer få økte fasadenivåer i både rød og gul sone. For de fleste eiendommer vil støynivåene på fasade øke med 1 3 db sammenlignes 2017 situasjon med 2027 uten avbøtende tiltak. Beregninger med en langsgående støyskjerm, vist i vedlegg HOV 00 X 00013, viser at boligene 186/5, 186/53 og 186/54 gå fra rød til gul sone. Skjermingseffekt er gitt av en skjermingshøyde 4 meter fra jernbanen med en lengde 270 meter. Disse boligene vil også være mest utsatt med tanke på annen akitivet enn jernbanetrafikk, ref. industri- og terminalstøy, hvor en vist langsgående støyskjerm også vil virke avbøtende. For de to andre boligene i rød sone 186/55 og 186/62 er disse boligene plassert mye høyere enn toglinjen og det vil dermed ikke være effektivt med en langsgående skjerm langs linjen. Generelt må det gjennomføres detaljerte kartlegginger av lokalisering av uteoppholdsarealer samt forventet maksimalt og ekvivalent fasadenivå etter lokale skjermingstiltak i detaljplanfasen. Det må vurderes lokale tiltak som fasadetiltak og lokal skjerming for alle støyutsatte boliger for å tilfredsstille krav til innendørs støynivå iht. NS 8175:2012 og uteoppholdsareal. I kartleggingen må det tas hensyn til både døgnekvivalent trafikk, og maksimale støynivå om natten i soverom som kan være dimensjonerende på grunn av godstrafikken på natt.