INNHOLD. 4 Forord. DEL 1: INNLEDNING 7 Vergemålsforvaltningen 7 Vergehavere og verger 8 Frivillige vergemål 9 Fratakelse av rettslig handleevne

Transkript

1 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET 2017

2 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET INNHOLD 4 Forord DEL 1: INNLEDNING 7 Vergemålsforvaltningen 7 Vergehavere og verger 8 Frivillige vergemål 9 Fratakelse av rettslig handleevne DEL 2: VURDERING AV VERGEMÅLSOMRÅDET 11 Frivillighet som grunnleggende verdi 11 Individtilpasning av vergemålet 12 Alternativer til vergemål 14 Utvikling av regelverk 15 Kapitalforvaltning 17 Tilsyn 22 Opplæring 23 Riksrevisjonens rapport DEL 3: DIGITALISERING, INFORMASJON OG BRUKERDIALOG 25 Digitalisering 26 Informasjon og brukerdialog DEL 4: VEDLEGG, STATISTIKK 29 Statistikk Design: Nucleus AS Foto: istockphoto

3 4 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET 2017 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET FORORD sivilrettsforvaltnings del, som sentral vergemålsmyndighet, har arbeidet med å utvikle generelle retningslinjer og maler, regelverksinnspill og forbedringer i stabilitet og funksjonalitet i saks behandlingssystemet VERA vært viktige bidrag. Antallet vergemål og størrelsen på midler til forvaltning viser en fortsatt økende tendens. I statsbudsjettet for 2018 er budsjettet styrket. Det er et viktig bidrag for at ordningens formål skal oppnås. Samtidig ser jeg veksten i antall vergemål som en utfordring, Statens sivilrettsforvaltning gir med dette ut sin fjerde årsmelding. Formålet med årsmeldingen er å gi en løpende vurdering av vergemålsområdet. På enkelte punkter går årsmeldingen i noen grad lenger enn å gi vurderinger, i den forstand at det også er inntatt beskrivelser av enkelte sentrale tema. Det rettslige rammeverket for vergemål er i utvikling. Vi erfarer at internasjonale rettskilder, og i særlig grad CRPD, har fått økt innflytelse i tolkningen av vergemålsloven. Sentrale hensyn i reformen som selvbestemmelse og medbestemmelse er løftet tydeligere frem. Samtidig ser vi nå når loven har virket noen år at lov- og forskriftsverket på enkelte punkter kan ha behov for en nærmere vurdering av behovet for endringer. spesielt med en forventet fortsatt økning de nærmeste tiår. Statens sivilrettsforvaltning ser det derfor som viktig å stimulere til forskning og utviklingsarbeid om problemstillinger knyttet til vergemål og om andre virkemidler kan brukes som alternativ i større utstrekning enn i dag. Vergemålsloven innførte fremtidsfullmakter som en nyskapning, og det står også sentralt i arbeidet videre å øke bruken av dette privatrettslige instituttet. I 2017 ferdigstilte Statens sivilretts «Personer som har behov for verge skal oppleve å bli møtt med respekt for sin integritet, verdighet og selvbestemmelse.» Vergemålsreformens sentrale målsetting Bakgrunnen er at vi erfarer at publikum, og da særlig basert på tilbakemeldinger fra verger, finner denne type informasjon i årsmeldingen av interesse har etter min oppfatning vært et år med større grad av faglig og innholdsmessig utvikling på vergemålsfeltet enn tidligere år, hvor fokus i stor grad har vært rettet mot rammebetingelsene for vergemålsinstituttet. Selv om det fortsatt gjenstår en del arbeid før vi kan si at intensjonene med reformen fullt ut er nådd, er det skjedd et viktig forbedringsarbeid som bidrar til økt kvalitet. For Statens «Riksrevisjonens undersøking av korleis verjemålsreforma er sett i verk» ble offentliggjort i slutten av februar Riksrevisjonens arbeid har også før rapporten forelå gitt viktige føringer i arbeidet med å utvikle ordningen i Jeg peker særlig på viktigheten av etterlevelse av vergemålsreformens sentrale målsetting; at personer som har behov for verge skal oppleve å bli møtt med respekt for sin integritet, verdighet og selvbestemmelse, og at vergens oppdrag skal skreddersys ut fra den enkeltes behov og ønsker (individtilpasning). forvaltning sin strategiplan for vergemålsområdet , som gir viktige føringer for videreutviklingen av fagfeltet. I tråd med regjeringens sentrale føringer står også større grad av brukerorientering sentralt. Et viktig ledd i arbeidet med å imøtekomme de ulike brukernes informasjonsbehov har vært en betydelig oppgradering av vergemålsportalen som ble publisert primo Anne Pauline Jensen direktør

4 6 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET 2017 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET VERGEMÅLSFORVALTNINGEN Innledning 1 VERGEHAVER: Voksne som har verge kalles vergehaver Det skilles mellom: ALMINNELIGE VERGER Frivillige som kan ha ett eller flere oppdrag og, ofte tar på seg oppdrag først og fremst utfra et ønske om å hjelpe den som har behov for det. De alminnelige vergene er gjerne familiemedlemmer eller andre nærstående til vergehaveren. Det kan være en nabo, en venn eller en arbeids kollega som stiller opp som verge. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er sentral vergemålsmyndighet og har direktoratsfunksjon på vergemålsområdet. Det innebærer bl.a. et ansvar for å ivareta helheten på vergemålsområdet og utvikle området i ønsket retning. SRF har etatsstyringsansvar og er tilsynsmyndighet for landets 16 fylkesmannsembeter. I tillegg fordeler SRF budsjettmidler mellom embetene, følger opp embetenes resultater og prioriteringer, og behandler klager over fylkesmannens vedtak. Embetene har som lokal vergemålsmyndighet det daglige ansvaret for behandlingen av enkeltsaker. Det er fylkesmannen som blant annet behandler søknader om vergemål, utformer mandat, veileder publikum, forvalter vergehaveres midler, fører tilsyn med vergene og rekrutterer og veileder verger. De stadfester også fremtidsfullmakter ved behov. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) er ansvarlig fagdepartement og har blant annet ansvaret for regelverksutvikling og å foreslå for Stortinget hvor mye penger som skal bevilges til området. FASTE VERGER Verger som engasjeres på langvarig basis, og som gjerne er verge for flere personer. De har som hovedregel ingen tidligere forbindelse med vergehaver. De faste vergene kan karakteriseres som profesjonelle verger, i motsetning til alminnelige verger. VERGER FOR NÆRSTÅENDE VERGEHAVERE OG VERGER Med personer under vergemål menes Foreldrene er som hovedregel verge enten barn under 18 år (mindreårige), for sine barn. For personer over 18 år eller personer over 18 år som er kan det være behov for å få oppnevnt satt under vergemål. Verge er fellesbegrepet for de som hjelper, uavhengig vergehaver. en verge. 1 Voksne som har verge kalles av om den som er under vergemål er mindreårig eller ikke. Oppnevnte verger som er i nær familie med vergehaver, for eksempel forelder, barn, ektefelle eller samboer. 1 Det kan også oppnevnes verger for andre formål og etter andre regelverk, eksempelvis etter helse- og omsorgs - tjenesteloven kap. 9 a og lov om forsvunne personer. Representant for enslige, mindreårige asylsøkere oppnevnes etter utlendingsloven kapittel 11 A. Vergemålsloven med tilhørende forskrifter, og bestemmelser om verger i annen lovgivning, gjelder så langt de passer.

5 8 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET 2017 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET ENDRET ORGANISERING AV FYLKESMANNSEMBETENE Det er vedtatt sammenslåinger av flere fylkesmannsembeter fra 1. januar Dette medfører at utviklingen av hvem som anses som lokal vergemålsmyndig het blir slik: NYE FYLKER: 11 FYLKER: 18 KOMMUNER: 422 Antall verger FRATAKELSE AV RETTSLIG HANDLEEVNE «Sammenslåing av embeter vil gi større fagmiljøer som kan gi økt kompetanse og redusere sårbarheten i embetene. Det vil også bidra til økt rettslikhet uavhengig av bo sted.» FRIVILLIGE VERGEMÅL Vergemål er i utgangspunktet et frivillig hjelpetiltak for personer som på grunn av en funksjonsnedsettelse ikke kan ivareta interessene sine selv. Når det opprettes vergemål vil personen vanligvis beholde kontrollen over pengene og eiendelene sine, og vil selv ta hånd om sine rettigheter så langt han klarer. Vergen skal bare hjelpe til med å ivareta interessene når vergehaveren ikke klarer det selv. Vergen skal gi vergehaveren råd, veiledning og bistand. Vergemålet skal tilpasses den enkeltes behov, og det kan omfatte både personlige og økonomiske forhold. Vergens oppgave er hovedsakelig å disponere midler og ivareta rettigheter for vergehaveren, ikke å gi praktisk bistand, omsorg og pleie. Eksempel på økonomiske forhold er at vergen bruker vergehavers inntekter til å dekke vergehavers utgifter, f.eks. husleie, strøm, forsikring, telefon, mat, vedlikehold, klær, og frisør. Personlige forhold kan omfatte alle former for representasjon og ivaretakelse av rettigheter utover øko nomiske forhold. F.eks. søke om trygde- og sosialstønader, klage på vedtak fra offentlige forvaltningsorgan, kontakt med offentlige instanser, og sikre at vergehaver får det han/hun har krav på Antall vergemål Forarbeidene sier: At en person settes under vergemål, innebærer at det oppnevnes en verge som har kompetanse til å handle på vegne av personen. Ved et ordinært vergemål har personen sin rettslige handleevne i behold og kan dermed disponere også på egen hånd. Et vedtak om å sette en person under vergemål vil imidlertid kunne suppleres med et særskilt vedtak om helt eller delvis fratakelse av den rettslige handleevnen. Ot.prp. nr.110 ( ) s. 8 Alle mennesker over 18 år har i utgangspunktet full rettslig handleevne. Det betyr at de kan bestemme over seg selv, sin økonomi og foreta rettslige handlinger. Vergemål med fratakelse av rettslig handleevne betyr at disse rettighetene begrenses. Dette er det bare domstolene som kan gjøre. Fratakelse av rettslig handleevne kan gjennomføres selv om personen motsetter seg det. Fratakelse av rettslig handleevne skal bare gjøres der det er nødvendig 2, og ofte vil det være nok å frata rettslig handleevne på noen avgrensede områder. En fratakelse er særlig aktuelt for personer som tar økonomiske eller rettslige valg som er skadelig for seg selv. Eksempler kan være personer som tar opp stor gjeld uten å forstå hva det innebærer eller som risikerer å bli utnyttet av andre. Et annet eksempel kan være de som motsetter seg å søke om tjenester eller ytelser de har behov for. Ved utløpet av 2017 var 206 personer registrert med fratakelse av rettslig handleevne. 115 av disse var midlertidig fratatt sin rettslige handleevne. Siden den nye vergemålsloven begynte å gjelde, har Høyesterett behandlet to saker om fratakelse av rettslig handleevne 3, hvorav en i Den ene av disse gjelder fratakelse av rettslig handleevne i øko nomiske forhold og den andre tar opp grensen mellom hva som er personlige forhold og hva som er økonomiske forhold. Menneskerettigheter Noen har hevdet at fratakelse av rettslig handleevne er i strid med CRPD, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og grunnlovens bestemmelser om menneskerettigheter. Høyesterett uttalte i desember 2016 at det er lite tvilsomt at reglene om fratakelse av rettslig handleevne er i tråd med grunnloven 102 og EMK artikkel 8. Norge avga ved tiltredelsen av CRPD en tolkingserklæring 4, hvor det ble lagt til grunn at CRPD artikkel 12 ikke forbyr individtilpasset fratakelse av rettslig handleevne. Siden denne forståelsen er vedtatt av Stortinget, uttalte Høyesterett at den må gjelde selv om den skulle bryte med CRPDs bestemmelser. 2 Se til illustrasjon Borgarting lagmannsretts avgjørelse av 17. november Høyesteretts dom av 20. desember 2016 omtalt i Nytt i privatretten Høyesteretts dom av 6. februar 2017 omtalt i Nytt i privatretten Prop. 106 S ( ) - Samtykke til ratifikasjon av FN-konvensjonen av 13. desember 2006 om rettighetene til men nesker med nedsatt funksjonsevne

6 10 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET 2017 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET Vurdering av vergemålsområdet 2 «Ethvert individ skal ha rett til i tråd med sine egne evner og forutsetninger å forme livet sitt etter egne ønsker og ideer.» FRIVILLIGHET SOM GRUNNLEGGENDE VERDI Vanlige vergemål er frivillig. For å få verge må personen i utgangspunktet samtykke skriftlig. Skal myndighetene opprette vergemål når en person motsetter seg det, må de gå veien om fratakelse av rettslig handleevne. Fratakelse av rettslig handleevne må besluttes av domstolene. Prinsippet om frivillighet som grunnleggende verdi tydeliggjøres når loven leses i sammenheng med verdigrunnlaget som ligger til grunn for loven og internasjonale konvensjoner. Særlig har FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) hatt stor innvirkning på hvordan vergemålsloven skal forstås. CRPD: FN-konvensjonen om rettig hetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Les mer her» INDIVIDTILPASNING AV VERGEMÅLET Mandat: Vergens fullmakt Når det opprettes vergemål, fastsetter fylkesmannen vergemålets omfang, det vil si en avgrensning av hva vergehaver kan få hjelp til. Individtilpasning av vergemål og mandat skal skape økt vern for den enkeltes selvbestemmelsesrett, integritet og rettssikkerhet. Når det opprettes vergemål, fastsetter fylkesmannen vergemålets omfang, det vil si en avgrensning av hva vergehaver kan få hjelp til. Dette utgjør rammene for oppdraget til vergen, og det skal gå frem av vergens mandat. Tanken er en «skreddersøm» av vergemålet altså en individtilpasning. Vergemålet begrenser ikke vergehavers mulighet til å gjennomføre egne valg, men vergen skal gi råd og støtte ved valg vergehaver skal ta, slik at vergehaver blir mest mulig selvhjulpen. Et individtilpasset vergemål vil variere ut fra den enkeltes funksjonsevne,

7 12 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET 2017 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET Forarbeidene sier: «En omlegging til individtilpassede vergemål vil også være påkrevd for å bringe norsk vergemålslovgivning i samsvar med kravene i FN-konvensjonen 13. desember 2006 om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne.» (CRPD). Ot.prp. nr modenhet og mulighet for forståelse. å legge til rette for god retts sikkerhet Dersom personen trenger og ønsker for personer som trenger verge, en mer begrenset bistand skal fylkesmannen avgrense vergemålet. Individ Retningslinjene gir blant annet vei samt enhetlig praksis i forvaltningen. tilpassede vergemål stenger ikke for ledning i hvordan opprettelse av vergemål skal praktiseres, og det fremheves at det i en del tilfeller lages et generelt mandat når dette er vurdert riktig ut fra at nettopp samtalen er et viktig verktøy den enkeltes behov. for å sikre at vergemålet er frivillig og tilpasset personens behov. 5 Fylkesmannen skal ha en samtale med den det er begjært vergemål for. Denne For å sikre dokumentasjon på at samtalen kan gi viktig informasjon samtaler er gjennomført, har SRF i om hvordan vergemålet kan individtilpassesverktøyet VERA. Vergemålsforvalt 2017 videreutviklet saksbehandlingsningen får nå mer helhetlig og pålitelig SRF utarbeidet i 2017 «Rundskriv om informasjon om gjennomførte samtaler opprettelse av vergemål». Formålet var i embetene. ALTERNATIVER TIL VERGEMÅL «Jeg vil også minne om muligheten til å opprette fremtidsfullmakt. Gjennom denne fullmakten kan voksne personer selv bestemme hvem som skal ivareta interessene hvis personen i fremtiden ikke er i stand til det selv, og hva bistanden skal gå ut på.» 8 Uttalelse fra daværende justisminister Per-Willy Amundsen ved frem leggelsen av statsbudsjettet for 2018 Fremtidsfullmakt ønsker for fremtiden om hvem som Fremtidsfullmakt er et alternativ til skal hjelpe til med hva, kan det sikres vergemål. Fullmakten gir mulighet til at fullmaktsgiverens vilje og ønsker å bestemme hvem som skal ivareta blir gjennomført selv om man senere fullmaktsgiverens økonomi eller i livet for eksempel skulle bli dement. personlige interesser i fremtiden, Fremtidsfullmakten gir mulighet til å ta hvis man ikke lenger kan gjøre det kontroll over egne forhold, dersom man selv. Hovedformålet er å sikre selvbestemmelsesretten, som er et sentralt avgjørelser. Se hva Fylkesmannen i i fremtiden blir ute av stand til å ta egne hensyn i vergemålsloven 6. I tillegg vil Troms sier om fremtidsfullmakt (film). økt bruk av fremtidsfullmakter kunne spare samfunnet for ressurser, ved Ifølge SSBs statistikk, 7 vil det i 2027 at det på sikt vil kunne føre til mindre være om lag 5,8 millioner personer behov for vergemål. i Norge, og antall eldre vil øke. Hvor mange av disse som vil trenge En fremtidsfullmakt er dermed litt vergemål, vil blant annet avhenge av som et testament. Ved å nedfelle sine den medisinske utviklingen på demensområdet, samt hvordan vergemålsinstituttet utvikles og praktiseres. Vergemål for andre grupper i samfunnet vil trolig følge befolkningsutviklingen, men også her vil den videre praktiseringen av vergemålsinstituttet opp mot alternative muligheter kunne få betydning for hvor mange som vil trenge vergemål. Ordningen med fremtidsfullmakt er foreløpig mindre kjent i befolkningen, og det er behov for å gi god informasjon om hvordan hver og en kan forme sin egen fremtid ved å ta løsningen i bruk. Det er ikke krav om at fremtidsfullmakter skal registreres, og vergemålsforvaltningen har derfor ikke god dokumentasjon på hvor mange som faktisk har benyttet seg av ordningen. 31. desember 2017 var det stadfestet totalt 320 fremtidsfullmakter i SRF sitt saksbehandlingssystem. Siden en fremtidsfullmakt er en privatrettslig ordning, har SRF begrenset erfaring med hvordan den praktiseres. Vergemålsmyndighetene vil i tiden fremover arbeide for økt bruk av fremtidsfullmakter. Fremtidsfullmakter skal kunne brukes på en trygg og enkel måte og oppleves som et godt alternativ til vergemål. Legalfullmakt Legalfullmakt er også et alternativ til vergemål. Nærstående til et familiemedlem som på grunn av skade eller sykdom ikke kan ta vare på økonomien sin, kan gjøre vanlige dagligdagse økonomiske gjøremål på vegne av den som er syk. Handlinger som kan gjøres er blant annet å betale regninger, betale skatt og å gi vanlige gaver av mindre størrelse ved bursdager, jul og liknende. Hvis det skal gjøres større disposisjoner, må det vanligvis opprettes vergemål. Det samme gjelder hvis familiemedlemmet trenger hjelp til ting som ikke handler om økonomi. Representasjonsretten følger direkte av loven 9, og den nærstående trenger ingen fullmakt fra familiemedlemmet for å handle for personen. Retten gjelder i første rekke ektefelle eller samboer, deretter barna og barnebarna. SRF har erfart at familiemedlemmer kan møte utfordringer i kontakt med bankene, fordi bankene kan synes det er uklart hvor langt en legalfullmakt gjelder og når den trer i kraft. En annen utfordring kan være risiko for misbruk og konflikter mellom de nærstående. Andre disposisjoner Den som gir en arv eller gave, kan bestemme i gavebrev eller testament at midlene skal forvaltes på en annen måte enn etter reglene i vergemålsloven 10. For eksempel kan gavegiver eller arvelater bestemme at midler som vanligvis skulle vært forvaltet av fylkesmannen skal forvaltes av andre. For gaver må dette være nedtegnet skriftlig, senest samtidig med at gaven blir gitt, og for testament gjelder arvelovens regler. 5 Lovavdelingen avga uttalelse : «Vergemålsloven 20 og 33 samtykkekompetanse» 6 Ot.prp. nr. 110 ( ) s Pressemelding Vergemålsloven 94 7 Tallene er basert på SSBs hovedalternativ 10 Vergemålsloven 95

8 14 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET 2017 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET Oppnevning (inkl. midlertidige) 2 % Innsynsklager 9 % Annet 6 % Opprettelse 17 % 3,5 3,0 3,4 3,1 Bruk av kapital 5 % Kjøp og salg av eiendom 2 % Fratakelse av verge- /representasjonsoppdrag og valg av verge 13 % TYPE KLAGESAKER 2017 Vergegodtgjøring inkl. EMA 36 % Arv og gave 10 % I 2017 ble det behandlet ca krav om vergegodtgjøring hos fylkesmennene 2,5 2,0 1,5 0 2,0 1,6 1, < Produkt 1 Beste rente Det fallende rentenivået i samfunnet generelt har også rammet verge havernes midler. UTVIKLING AV REGELVERK KAPITALFORVALTNING Vergemålsloven med tilhørende forskrift har fungert i snart fem år. SRF har i disse årene utviklet og etablert forvaltningspraksis gjennom behandling av et betydelig antall enkeltsaker, og en god del prinsipielle saker har blitt publisert på Lovdata. Det gjenstår fortsatt behov for avklaringer av regelverket, og det er foreløpig begrenset med rettspraksis og ombudsmannspraksis. Vergemålsloven grenser opp mot en rekke andre lover og andre etaters myndighetsområde, og det er behov for å avklare avgrensningene og samspillet mellom vergemålsloven og andre lover. SRF vil som sentral vergemålsmyndighet være en faglig pådriver for videre regelverksutvikling, samt vurdere behovet for rundskriv og veiledere for å legge til rette for økt rettssikkerhet og rettslikhet for de vergetrengende. I 2017 har SRF sett nærmere på regelverket for godtgjøring av verger. Oppnevnte verger har krav på godtgjøring for arbeidet de utfører som verge. 11 Dette gjelder likevel som regel ikke for nærstående verger. I de fleste tilfeller er det vergehaver selv som betaler for godtgjøringen. Verger godtgjøres vanligvis etter en årlig fast sats. Fordelen med en slik hovedregel at den er enkel og forutsigbar både for fylkesmennene, vergene og vergehaverne. En ulempe er at beløpene ikke alltid reflekterer vergens faktiske tidsbruk på et vergeoppdrag. Dersom omfanget av vergeoppdraget tilsier det, kan vergene derfor motta timegodtgjøring. Dette betyr at vergene mottar godtgjøring for den faktiske tidsbruken i vergeoppdraget i stedet for faste beløp. Adgangen til å gi timegodtgjøring er ment som en unntaksbestemmelse. Timegodtgjøring skal bare brukes dersom det faste beløpet ikke gir rimelig dekning for vergens arbeid. Verger har gitt uttrykk for at de årlige faste satsene er for lave. I 2017 sendte SRF et forslag til Justisog beredskapsdepartementet om å endre reglene for godtgjøring til verger. SRF mener vergemålsforvaltningen bruker uforholdsmessig mye ressurser på en sakstype som ikke direkte treffer formålet med vergemålsreformen. Forslagene skal blant annet sikre en f orutsigbar og mer treffende godtgjøring til verger, og bidra til effektivi sering i forvaltningen. Dette betyr blant annet at forslagene skal muliggjøre økt digitalisering. Det er viktig å legge til rette for at vergene på en enkel og brukervennlig måte kan sende inn sine godtgjøringskrav og få disse raskt behandlet. SRF mener også at det er hensiktsmessig med en godtgjøring som følger pris- og kostnadsutviklingen i samfunnet. SRF sitt forslag er til vurdering i Justis- og beredskapsdepartementet. Bakgrunn for dagens bankordning i vergemålsforvaltningen I forkant av ny vergemålslov arbeidet en «prosjektgruppe bank» med en bankmodell som skulle brukes i vergemålsforvaltningen. Justis- og beredskapsdepartementet hadde på forhånd lagt følgende målsettinger for ordningen: Sikre like muligheter for plassering av midler tilhørende vergehaver uavhengig av bl.a. bosted Sikre størst mulig sikkerhet for midlene gjennom utnyttelse av innskuddsgarantiordningen Sikre en økonomisk nøytral ordning når det gjelder avkastning, dvs. at vergehaver verken skal tape eller ha vesentlig vinning ved at midlene forvaltes av det offentlige En profesjonell og kostnadseffektiv forvaltning Ut i fra krav og målsetninger til ny bankmodell besluttet bankprosjektet høsten 2012 å benytte «Den norske modellen» i vergemålsforvaltningen. Bankmodellen har følgende hovedegenskaper: Vergemålsmidlene plasseres på individuelle konto i kvalifiserte banker. Vergene velger blant de kvalifiserte banker og bankenes fastsatte produktalternativer. De ulike produktalternativene med liste over vergemålsbanker og deres rentetilbud publiseres på vergemal.no Det vil være en løpende konkurranse på vergemålsportalen mellom kvalifiserte vergemålsbanker en produktbørs. For de vergemål der vergen ikke ønsker å velge, eller ikke klarer å velge innen fristene, plasseres midlene av fylkesmannen på et hensiktsmessig produkt etter beste tilgjengelige rente på det aktuelle tidspunktet. Erfaringer fra valgt bankmodell Vergehavers midler som forvaltes av fylkesmannen plasseres i de kvalifiserte bankene på kapitalkonto. Som hoved regel er det finansielle eiendeler over 2G i et vergemål som forvaltes av fylkesmannen. Midler til forvaltning hos fylkesmannen utgjorde per 31. desember 2017 i overkant av 20 milliarder kroner, fordelt på ca kontoer tilhørende vergehavere. Det fallende rentenivået i samfunnet generelt har også rammet vergehavernes midler. Selv om bankmodellen oppleves trygg, og tilfredsstiller målsetningene for ordningen, mottar SRF henvendelser knyttet til kapitalforvaltningen fra flere aktører. Vergehavere og verger ønsker: å plassere midlene i en annen bank enn blant de 46 bankene som de kan velge mellom per i dag å plassere midlene i spareprodukter som gir bedre avkastning enn de produktene som vergemålsforvaltningen har avtalt med bankene å plassere midlene i aksjer, fond eller andre verdipapirer å investere i fast eiendom 11 Vergemålsloven 30, jf. vergemålsforskriften 16

9 16 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET 2017 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET TILSYN FOLKETRYGDENS GRUNNBELØP: 2G er det samme som to ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet justeres hvert år. Les mer her» Enkelte av fylkesmennene ønsker: en mer effektiv modell presisering av rutiner med bankene for å få en bedre flyt i administrasjonen av kontoene lovendring som kan åpne for et friere valg av plassering, eller som lar verger og vergehavere plassere midlene selv I tillegg får SRF henvendelser fra banker som står utenfor ordningen, men som ønsker å delta. Erfaringer så langt tilsier at målsettingene for modellen er godt ivaretatt. Det er ikke avdekket mislighold av midlene som forvaltes av fylkesmannen og som er sikret gjennom plassering på kapitalkonto. Det planlegges en ny kvalifiseringsrunde som vil gi flere banker mulighet til å være med i ordningen. Det skal også vurderes på nytt hvordan produktsammensetningen av spareprodukter skal være, slik at det kan være mulig å tilby nye spareprodukter innenfor gjeldende regelverk. Det er behov for å styrke og systematisere arbeidet med tilsyn, både SRFs tilsyn med embetene og embetenes tilsyn med vergene. Tilsyn med fylkesmennene SRF fører tilsyn med fylkesmennene. Tilsynet skal i særlig grad rettes inn mot en kontroll av at oppgavene utføres i samsvar med lov og forskrift, og at det sikres enhetlig praksis som skaper rettssikkerhet og rettslikhet. SRF skal videre føre tilsyn med at det er etablert systemer og rutiner som sikrer en forsvarlig forvaltning av de finansielle eiendelene som forvaltes av fylkesmannen og at eventuelle økonomiske misligheter forebygges og avdekkes. Områdeovervåking/etatsstyring På bakgrunn av utfordringene med saksbehandlingssystemet ARVE/VERA, var det dårlig datagrunnlag de første årene etter reformen. Datagrunnlaget er stadig bedre og bidrar nå til god oversikt over vergemålsfeltet. Høsten 2017 fikk SRF og alle embetene tilgang til statistikk og styringsdata for alle embeter gjennom styringsverktøyet Power BI. Dette er koblet opp mot VERA og oppdateres daglig med ny statistikk. Verktøyet gir inngående innsikt i embetenes saksbehandlingsaktiviteter på et aggregert nivå som f.eks. måloppnåelse, saksproduksjon, saksbehandlingstid, restanser, forvaltning av vergemålsmidler og øvrige sentrale nøkkeltall. I tillegg kan embetene sammenligne sine resultater og egen saksutvikling opp mot andre embeter. Det har gitt både SRF og embetene bedre mulighet til å følge utviklingen på vergemålsfeltet løpende. Systemet er en klar forbedring mot tidligere, hvor SRF måtte be om uttrekk fra VERA. Foreløpige erfaringer med systemet er gode, og embetene melder at de har stor nytte av verktøyet for å gjøre egen resultatoppfølging og planlegging. Verktøyet revideres for at det skal være tilpasset resultatmål og rapporteringskrav i tildelingsbrevet. I tillegg gjøres det løpende endringer og forbedringer på bakgrunn av blant annet ønsker og innspill fra embetene. SRF har jevnlig dialogmøter med fylkesmannsembetene. I 2017 hadde SRF dialogmøte med ni embeter. For SRF er dette et viktig supplement til den ordinære rapporteringen for å få oversikt over status og de enkeltes embeters risikovurderinger, og også få mer kunnskap om hvilke prioriteringer og vurderinger embetene legger til grunn for sin utøvelse av rollen som lokal vergemålsmyndighet. Finansielt tilsyn Finansforvaltningen i et vergemål består i hovedsak av tre kontotyper: Kapitalkonto som forvaltes av fylkesmannen, vergekonto som forvaltes av verge og eventuelt en konto som vergehaver selv forvalter. Målet med tilsyn er å påse at kontiene blir sikret på forsvarlig måte. Stortingsrepresentanter har stilt spørsmål ved modellen som ble valgt. Her sees svaret fra justisog beredskaps minister Per Willy Amundsen høsten 2017: «Justis- og beredskapsdepartementet vurderte før reformstart flere alternative modeller for forvaltning av vergehavernes midler, også muligheten for forvaltning i offentlige og private fond. Basert på blant annet en vurdering fra firmaet Gabler Wassum AS og en regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe bestående av deltakere fra Finansdepartementet, Folketrygdfondet og Justisdepartementet, konkluderte departementet med at det ikke er tilstrekkelige grunner til å foreslå forvaltning i offentlige fond i stedet for vergemålslovens løsning med forvaltning i bank. Privat fondsforvaltning var ikke noe aktuelt alternativ, det innebar for stor risiko og ga ikke god nok mulighet for kontroll. For nærmere detaljer vises det til Prop. 46 L ( ). Dagens situasjon i pengemarkedet tilsier samme konklusjon i dag.» Eksempel på skjermbilde i styringsverktøyet Power BI.

10 18 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET 2017 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET SRFs tilsyn med fylkesmennene kan deles inn i tre deler: 1. Områdeovervåking/etatsstyring 2. Finansielt tilsyn 3. Lovlighetstilsyn og tilsyn for å sikre rettssikkerhet og rettslikhet «Det er utarbeidet en ny strategi for SRFs tilsyn med fylkesmennene. Strategien innebærer at SRF årlig skal gjennomføre minst ett tilsyn med samtlige embeter, og ett tilsyn med utvalgte embeter ut fra en risikovurdering.» SRF har etablert en nasjonal standard for fylkesmennenes tilsyn med vergeregnskapene, herunder vergenes håndtering av midler stående på konto der vergen har disposisjonsrett. Vergemålsforvaltningen har avtale med en ekstern revisor. Ekstern revisors oppgave er å påse at fylkesmannens internrevisjon og kontroll av vergeregnskapene er i samsvar med gjeldende lovverk og instrukser. Ekstern revisor avgir en uttalelse til SRF. Rapportene fra ekstern revisor, samt andre tilbakemeldinger, benyttes til forbedring og læring. Dette bidrar til å utjevne eventuelle forskjeller mellom embetene. Tilsynet med fylkesmennene på kapitalforvaltningsområdet ble i 2017 utvidet ved at ekstern revisor fikk i oppdrag å kontrollere utvalgte transaksjoner på kapitalkontoene. Resultatet av kontrollene viste at embetene hadde gode rutiner knyttet til oppfølgning av kapitalkontoene. Avtalen med nåværende revisor utløper i ved årsskiftet 2018/2019 og det skal i løpet av 2018 velges ny revisor. I den forbindelse vil SRF evaluere innretningen på revisoroppdraget. Hovedoppdraget til ekstern revisor vil fremdeles være å gjennomføre en systematisk gjennomgang og vurdering av om internkontrollen rundt vergeregnskapene utføres på en tilfredsstillende måte. Basert på erfaringer siden reformstart ønsker SRF i tillegg å se på om kravspesifikasjonen til et nytt revisoroppdrag bør omfatte flere oppgaver eller endringer siden forrige utlysing. Blant annet gjelder det å se på fylkesmannens rutiner knyttet til forvaltning og disposisjon av kapitalkontoene tilhørende verge havere. Lovlighetstilsyn og tilsyn for å sikre rettssikkerhet og rettslikhet Ved oppstarten av vergemålsreformen ble det laget et system for tilsyn med fylkesmannen som kunne gjennomføres uten mye ressurser. Hovedtanken var å føre tilsyn med måloppnåelse, risikovurderinger og oppbygging av vergemålsområdet gjennom etatsstyringssystemet. I tillegg ble bekymringsmeldinger om embetenes saksbehandling vurdert og fulgt opp. I 2017 har SRF jobbet med å videreutvikle sin tilsynsrolle som sentral vergemålsmyndighet. Det har vært behov for å etablere et system for gjennomføring av strukturerte tilsyn med fylkesmannens håndtering av vergemålsoppgaver for øvrig. Det er derfor utarbeidet en ny strategi for SRFs tilsyn med fylkesmennene som lokal vergemålsmyndighet. SRF gjennomfører tilsyn i saker der det er mottatt bekymringsmeldinger fra nærstående eller andre. I mange tilfeller vil en telefon til fylkesmannen oppklare eventuelle misforståelser eller gi informasjon som tilsier at det ikke er grunnlag for nærmere under søkelser. I andre tilfeller vil SRF innhente dokumenter, gjøre vurderinger og lage tilsynsrapport. Tilsyn med verger Vergeregnskap Fylkesmannen fører tilsyn med vergene for å sikre at vergenes forvaltning av midler for vergehavere skjer i tråd med vergemåls loven og tilhørende regelverk. Rutinene skal sikre nødvendig kontroll med de midlene som vergehaverne har og mottar under vergemålet. Eiendelene skal forvaltes på en forsvarlig måte og økonomiske misligheter forebygges og avdekkes 12. En verge har som hovedregel regnskapsplikt for midler han disponerer for vergehaveren. Regnskapsplikten til vergen oppfylles slik: 1. årlig utfylling av et skjema hvor vergen blant annet erklærer at regnskapsplikten er oppfylt også kalt fullstendighetserklæring 2. innsending av detaljerte kontoutskrifter for hele året for vergekonto (den eller de konti vergen har disposisjonsrett til) 3. innsending av skattemeldingen (selvangivelsen) for vergehaver med tilhørende årsoppgaver Verger med regnskapsplikt skal også levere vergeregnskap som avsluttes i løpet av året som en følge av vergebytte eller ved vergehaverens død. Fylkesmannen skal følge opp at alle verger med regnskapsplikt leverer komplett vergeregnskap. SRF foretar årlig et sentralt uttrekk av vergeregnskapene som fylkesmennene kontrollerer i detalj. Eventuelle feil og/eller mangler i vergeregnskapene, 12 Vergemålsforskriften 6 og 7

11 20 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET 2017 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET tas opp med de aktuelle vergene. Om denne kontakten med vergene ikke medfører oppklaring av manglene i verge regnskapet, vurderer fylkesmannen hvilken videre oppfølging vergen trenger. I ytterste konsekvens kan det føre til fratakelse av vergeoppdrag. I tillegg til å kontrollere vergeregnskap fra det sentrale uttrekket skal fylkesmannen kontrollere vergeregnskap basert på egen risikovurdering. I 2018 utløper eksisterende avtale med ekstern revisor og SRF ønsker i den forbindelse å evaluere ordningen knyttet til vergeregnskapskontrollene. Aktuelle punkter å vurdere i en slik evaluering er å: øke det sentrale uttrekket av vergemål med regnskapsplikt som fylkesmannen skal kontrollere vurdere en annen modell ved uttrekk av vergeregnskap, ikke bare tilfeldig utvalg som i dag fortsette arbeidet med å øke andelen vergeregnskap som sendes inn digitalt via Altinn effektivisere kontrollaktivitetene i saksbehandlingen Øvrig tilsyn med vergene Fylkesmannens tilsyn med verger utover vergeregnskapene går ut på å føre tilsyn med at vergene gjør sin plikt og opptrer til beste for vergehaveren. For å bidra til et mer systematisk arbeid med tilsyn, utarbeidet SRF i 2017 en veileder til hjelp for fylkesmennenes tilsynsarbeid. Målet er at veilederen skal bidra til at det gjennomføres mer tilsyn med vergene og at tilsynene blir gjennomført etter forholdvis lik metode for å sikre rettssikkerhet og rettslikhet. Øvrig tilsyn med verger deles inn i følgende områder: Løpende kontroll og registreringer - kontroll av verge ved oppnevning - kontakt med verge, bl.a. gjennom veiledning og bistand - bekymringsmeldinger Planlagte tilsyn - årlig vergerapport - samtaler med verger - stikkprøver Risikobaserte tilsyn - kontroll av verger ut fra risiko vurdering trenger Du verge? Informasjonsbrosjyre om vergemål med råd til verger og vergehavere. Les den her» «Målet er minst mulig inngripen og forhåpentligvis avvikling av vergemålet etter en viss tid. Det som oftest skal til er å sikre økonomien og gi vergehaver en forutsigbar og trygg framtid.» Verge

12 22 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET 2017 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET Dokument 3-serien Vergene tilbys opplæring gjennom samlinger og nettkurs Dokument 3:6 ( ) Riksrevisjonens undersøking av korleis verjemålsreforma er sett i verk Dokument 3:6 ( ) Riksrevisjonens rapport «Undersøking av korleis verjemålsreforma er sett i verk Dokument 3:6 ( )» Les den her» OPPLÆRING RIKSREVISJONENS RAPPORT Utdrag fra strategiplanen: Kurs og opplæring kan være ressurskrevende både for embetene og for vergene. Erfaringene har vist at det kan være vanskelig å få en del verger på kurs og samlinger. Verger får ingen godtgjøring eller dekning av reisekostnader for å delta på kurs, som gjerne foregår i arbeidstiden. Et inntrykk er at de som velger å delta på kurs, ofte er de vergene som er mest erfarne. Disse deltar i stor grad for å få faglig påfyll, men også for å danne og opprettholde sosiale og faglige nettverk med andre verger. Embetene melder at vergeoppdragene og vergenes bakgrunn er så vidt ulike at det er vanskelig å tilpasse kursene slik at de er relevante for alle deltakerne. Det er en del verger det er vanskelig å gi et tilpasset kursopplegg, både når det gjelder innhold og på grunn av geografiske forhold. Fylkesmannsembetene driver kursvirksomhet for sine verger. Det gjennom føres kurs av ulik art, hyppighet og innhold i de ulike embetene. Et av satsingsområdene i strategiplanen for vergemålsområdet er opplæring av verger og representanter. Vergene stilles stadig overfor spørsmål og nye utfordringer, og det er høyere krav til vergene enn tidligere. Særlig gjelder dette de faste vergene som ofte omtales som «profesjonelle» verger. Fylkesmennene kan oppleve at verger trekker seg fra oppdrag fordi de er usikre på hvordan de skal håndtere ulike situasjoner. Det er utfordrende for fylkesmannen å nå alle verger både av geografiske hensyn, men også fordi vergene har ulik kompetanse og kunnskap. Tradisjonelle kurs blir derfor veldig ressurskrevende. SRF og fylkesmennene ønsker en digital og enkel løsning for opplæring, med mer målrettede kurs. Kvalitetsmessig god og lik opplæring av verger er viktig for å sikre retts sikkerhet og rettslikhet. Tilgjengelig opplæring/kurs: Alle verger har mulighet til å ta et e-læringskurs som ligger på vergemal.no, og nye verger oppfordres til å gjennomgå kurset. I e-læringskurset lærer vergene om hvordan vergemålsordningen er organisert og hva oppdraget er. Videre belyses noen situasjoner som kan oppstå i starten av oppdraget, i hver dagen som verge og hva som er viktig å tenke på når vergemålet skal avsluttes. Utover e-læringskurset finnes det en vergehåndbok som ligger tilgjengelig på vergemålsportalen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har fått delegert et særskilt ansvar for opplæring av representanter for enslige mindreårige asylsøkere, og de gjennom fører kurs og samlinger. Alle fylkesmannsembeter gir nyttig informasjon på sine hjemmesider. For eksempel har Fylkesmannen i Møre og Romsdal lagt ut videoer av enkelte vergekurs på sin hjemmeside. Riksrevisjonenes rapport 13 «Undersøking av korleis verjemålsreforma er sett i verk Dokument 3:6 ( )» ble publisert 27. februar 2018 og setter søkelys på perioden 2013 til Funnene gjenspeiler i stor grad SRF sine risikovurderinger for 2017, og strategiplanen for vergemålsområdet for perioden synliggjør dette. Riksrevisjonens rapport gir et godt grunnlag for videre utvikling av vergemålsforvaltningen. Denne årsmeldingen viser at det fortsatt er utfordringer på feltet, men at SRF er godt i gang med flere tiltak for å løse problemstillingene som riksrevisjonsrapporten beskriver. Riksrevisjonen anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet: Tar initiativ til at Statens sivilrettsforvaltning utvikler nasjonale retningslinjer på sentrale områder innenfor vergemål, blant annet retningslinjer for samtykkekompetanse og individtilpasning. Sørger for at Statens sivilrettsforvaltning får på plass et systematisk tilsyn med fylkesmennene på vergemålsområdet. Ber Statens sivilrettsforvaltning sørge for at fylkesmannen dokumenterer vurderingene som ligger til grunn for individtilpassing, slik at mandatene for vergeoppdragene ikke blir mer omfattende enn nødvendig. I samarbeid med Statens sivilrettsforvaltning vurderer hvordan fylkesmannen kan forbedre tilsynet av vergeoppdrag og kontroll av vergeregnskapene. «Målet med undersøkinga har vore å vurdere innføringa av verjemålsreforma ut frå måla frå Stortinget om auka rettslikskap og rettstrygg leik for menneske som ikkje er i stand til å sørgje for sine eigne interesser, og årsaker til eventuelle manglar på området.» Fra Riksrevisjonens nettside

13 24 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET 2017 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET Digitalisering, informasjon og brukerdialog 3 Samfunnsutviklingen stiller krav til økt digitalisering og effektivisering, og regjeringens avbyråkratiseringsreform og den digitale agenda 15 gir viktige føringer. I tillegg er Direktoratet for forvaltning og ikt (DIFI) en sentral pådriver for økt digitalisering i offentlig sektor. Et sentralt mål i SRFs flerårige strategiog forvaltningsplan av VERA16 er økt digitalisering som bidrar til en mer effektiv saksbehandling. Dette krever videreutvikling av saksbehandlingssystemet. SRF vil også vurdere områder som kan være egnet for automatisert saksbehandling. DIGITALISERING «Portalløsningen Mine Vergemål er en viktig kilde i starten av vergemålet, samt for å sjekke kapitalkonto.» Verge Vergemålsforvaltningen har allerede gjennomført flere digitaliseringstiltak og SRF har identifisert tiltak som kan bidra til ytterligere utvikling. Vergemålsforvaltningens saksbehandlingsverktøy har bydd på utfordringer siden oppstart og feilretting og stabil drift av VERA har vært prioriterte oppgaver i SRF er derfor godt fornøyd med at brukerundersøkelsen fra desember 2017 viser at 81 % av respondentene er enig i at VERA har blitt et bedre saksbehandlingssystem siden forrige undersøkelse i Stabiliteten i løsningen har gjennom 2017 vært tilfredsstillende med en opptid på 99 %, men det er fremdeles en utfordring med applikasjonens ytelse og responstid som igjen påvirker saksbehandlingen i embetene. Digitale løsninger vil legge til rette god kommunikasjon selv med geografiske avstander. Dette vil være viktig ved sammenslåingen av embeter. Selvbetjeningsløsninger for verger og vergehavere Ytterligere digitalisering av skjema De mest brukte skjemaene innenfor vergemålsforvaltningen er allerede digitalt tilgjengelig på Altinn. Det er en målsetning at alle skjema innenfor vergemålsforvaltningen på sikt skal være digitalt tilgjengelige. I påvente av dette har SRF utviklet en generell innsendingstjeneste via Altinn hvor henvendelser og dokumentasjon kan sendes elektronisk til fylkesmannen. Videreutvikling av «Mine Vergemål» SRF har planlagt en større oppgradering av portalløsningen «Mine Vergemål» for å gi god informasjon til vergene, samt legge til rette for selvbetjeningsløsninger. Tiltaket skal gi bedre brukerservice og vil kunne redusere antall henvendelser til fylkesmannen Vergemålsforvaltningens saksbehandlingssystem

14 26 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET 2017 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET IKT-sikkerhet Vergemålsforvaltningen behandler sensitive data om enkeltpersoners liv, helse og økonomi, og datasikkerhet har høy prioritet. Vergemålsapplikasjonen driftes og vedlikeholdes av ett av Nordens største IKT-selskaper og sikkerheten i løsningen vurderes som god. Kravene fra Datatilsynet om innebygd personvern legges til grunn for SRFs arbeid med videreutvikling av vergemålsapplikasjonen og av digitale løsninger. SRF har gjennom arbeidet med EUs forordning om personvern, slik at vi kan møte kravene i forordningen når den trer i kraft i mai «Etter min mening er ærlighet, respekt og evnen til å lytte de viktigste egenskapene i menneskelige relasjoner.» Verge INFORMASJON OG BRUKERDIALOG I 2017 satte SRF i gang et arbeid med å forbedre nettsiden vergemal.no. Nettsiden har fått nytt utseende, ny struktur og oppdatert faglig innhold. Informasjonen skal være lett tilgjengelig, og ha et klart og tydelig språk. Bedre nettsider skal gi brukerne bedre informasjon og vil kunne effektivisere vergemålsforvaltningen. Det er et mål at vergemal.no skal være en brukervennlig, relevant og aktuell informasjonskanal. For å oppnå dette vil siden videreutvikles løpende. I det faste årlige møtet mellom SRF og brukerorganisasjonene blir en rekke organisasjoner invitert. Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) og Nasjonalforeningen for folkehelsen deltok på møtet i oktober Møter med brukerorganisasjonene gir SRF nyttige innspill om deres erfaringer med vergemålsforvaltningen. Fra begge organisasjonene var det et sterkt ønske om at vergene skal kunne mer om diagnosene til de ulike gruppene og bli bedre på å kommunisere med menneskene de er verge for. Særlig gjaldt dette de faste vergene. De la vekt på at demens eksempelvis kan arte seg veldig forskjellig på ulike stadier og at samtykkekompetansen også kan variere veldig, nærmest fra dag til dag. NFU var spesielt opptatt av kunnskapsheving om hvordan man snakker med personer med psykisk utviklingshemming og hvordan vergen kan komme fram til vergehavers vilje der vergehaver for eksempel ikke har språk. Dette er viktige innspill som SRF tar med seg i den videre utviklingen av vergemålsområdet.

15 28 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET 2017 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET VEDLEGG: STATISTIKK 4 Vedlegg 1: Antall personer med verge Enslig Mindreårig Asylsøker Mindreårig Mindreårig Midlertidig Voksen Voksen Midlertidig Totalsum FMAV FMBU FMFI FMHE FMHO FMMR FMNO FMOA FMOP FMOS FMRO FMSF FMTE FMTL FMTR FMVE Totalsum

16 30 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET 2017 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET Vedlegg 2: Antall vergeoppdrag per verge verger 1 v.oppdrag Vedlegg 3: Vedtak i klagesaker / SAKSTYPER Innsynsklager 9 % Annet 6 % Opprettelse 17 % verger 2 5 v.oppdrag Oppnevning (inkl. midlertidige) 2 % 472 verger 321 verger 325 verger 32 verger 6 10 v.oppdrag v.oppdrag v.oppdrag over 100 v.oppdrag Bruk av kapital 5 % Kjøp og salg av eiendom 2 % Fratakelse av verge- /representasjonsoppdrag og valg av verge 13 % TYPE KLAGESAKER 2017 Arv og gave 10 % verger Totalt Vergegodtgjøring inkl. EMA 36 % Vedlegg 3: Vedtak i klagesaker / UTFALL Avvist 2 % Omgjort + delvis omgjort 6 % Opphevet 10 % VEDTAK I KLAGESAKER 2017 Stadfestet 82 %

17 32 ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅDET 2017 Vedlegg 4: Forvaltning av midler / SAKSTYPE Sakstype Antall konti Andel konti Sum midler (NOK) Andel midler Annen forvaltning 880 2,69 % ,10 1,73 % Enkeltstående Vedtak Mindreårig 15 0,05 % ,29 0,10 % Enslig Mindreårig Asylsøker 1 0,00 % ,00 0,00 % Mindreårig ,92 % ,60 29,48 % Mindreårig Midlertidig 440 1,34 % ,17 0,78 % Uspesifisert sak 22 0,07 % ,25 0,09 % Voksen ,84 % ,52 67,73 % Voksen Midlertidig 32 0,10 % ,16 0,08 % Totalsum ,00 % ,09 100,00 % «Det er udiskutabelt meningsfylt å være verge. Det burde bli et større fokus gjennom hele verdikjeden på å frem hvilken samfunnsnytte vergemål har og hvor mye positivt det medfører.» Verge Vedlegg 4: Forvaltning av midler / PRODUKT Produkt Andel midler Produkt 1 91,11 % Produkt2 5,51 % Produkt 7 2,90 % Øvrige produkter 0,48 % Totalt 100,00 %

18 STATENS SIVILRETTSFORVALTNING Postboks 8027 Dep Oslo Telefon: E-post: