Universitetet i Stavanger Det helsevitenskapelige fakultet Fakultetsstyret

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Det helsevitenskapelige fakultet Fakultetsstyret INNKALLING TIL FAKULTETSSTYREMØTE TIRSDAG , kl Møterom: KA A-146 Saksliste Vedtak Orientering FS-HV 5/18 Godkjenning av innkalling og saksliste V FS-HV 6/18 Godkjenning av møtebok V FS-HV 7/18 Den økonomiske situasjonen ved HV O FS-HV 8/18 Orientering om re-akkrediteringsprosessen O FS-HV 9/18 Orientering om nye studieprogram O FS-HV 10/18 Opptaksrammer 2019 V FS-HV 11/18 Muntlig orientering fra Dekan O FS-HV 12/18 Årshjul 2018/19 for fakultetsstyret V Eventuelt Stavanger, 22. mai Svein Skeie (sign.) Styreleder Kristin Akerjordet (sign.) Dekan/styresekretær

2 Universitetet i Stavanger Det helsevitenskapelige fakultet Møtebok Utvalg: Møtested: Dato: Fakultetsstyret Kjell Arholms hus, A april 2018 kl. 12:00-14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Svein Skeie Per Haarr Marit Alstveit Bodil Bø Våga Kari Vevatne Gunn Tone Ask Mattis Falch Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Bodil Bø Våga Silje Iren Reitan Randi Wågø Aas Følgende varamedlemmer møtte: Kristin Hjorthaug Urstad Fra styresekretariatet møtte: Kristin Akerjordet, dekan Arne Endresen, fakultetsdirektør Katrine Maritvold, referent Saksliste Vedtak Orientering FS-HV 1/18 Godkjenning av innkalling og saksliste V FS-HV 2/18 Godkjenning av møtebok V FS-HV 3/18 Orientering om fakultetets økonomi - budsjett 2018 O FS-HV 4/18 Doktorgradsutdanningen ved HV V Eventuelt Møtet ble ledet av styreleder Svein Skeie. Stavanger,

3 Universitetet i Stavanger Det helsevitenskapelige fakultet FS-HV 1/18 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner innkalling og saksliste. FS-HV 2/18 Godkjenning av møtebok Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner møtebok fra 6. desember FS-HV 3/18 Orientering om fakultetets økonomi - Budsjett 2018 Dokumenter i saken: Saksfremlegg av US 04/18 Endelig budsjettfordeling 2018 Notat Internt tildelingsbrev 2018 Det helsevitenskapelige fakultet Dekan orienterte om fakultetets økonomiske situasjon på bakgrunn av at endelig intern budsjettfordeling 2018 for UiS ble vedtatt av universitetsstyret Mulige utfordringer knyttet til budsjettet relateres til bl.a. studentgjennomstrømning, samt behov for langsiktig tenkning knyttet til optimal bruk av midler og ansettelser. Det oppfordres til å bruke Internt tildelingsbrev aktivt ved utvikling av fremtidige satsningsområder ved fakultetet. Fakultetsstyret tar saken til orientering med kommentarer som fremkom i møtet. FS-HV 4/18 Doktorgradsutdanningen ved Det helsevitenskapelige fakultet Dokumenter i saken: Saksfremlegg av Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger SDU 25/09 Mandat for de fakultære doktorgradsutvalgene ved Universitetet i Stavanger RF 60/17 Oppnevning av medlemmer til Doktorgradsutvalget ved Det helsevitenskapelige fakultet (DUHV) for perioden til Prodekan for forskning Henriette Thune orienterte om status for forskerutdanningen ved Det helsevitenskapelige fakultet. Det er lagt til rette for overføring av doktorgradsprogrammet innen helse og medisin fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet til Det helsevitenskapelige fakultet innen kort tid. Vedtak: 1. Fakultetsstyret tar statusorienteringen om doktorgradsutdanningen til etterretning 2. Fakultetsstyret ber dekanen om å iverksette overtagelse av PhD-studiet i helse og medisin fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet til Det helsevitenskapelige fakultet senest 1. juni Fakultetsstyret ber dekanen tilrettelegge for revidering og videreutvikling av doktorgradsutdanningen innen helse og medisin gjennom å utvikle tverrfaglig kursportefølje og flere Møtebok: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet,

4 Universitetet i Stavanger Det helsevitenskapelige fakultet PhD-kurs, i hovedsak knyttet opp mot de fem tematiske satsningsområdene for inneværende strategiperiode: 1. Helsefremming 2. Etikk, omsorg og relasjonsarbeid 3. E-læring, simulering og helseteknologi 4. Pasientsikkerhet 5. Samfunnsdeltagelse og integrerte tjenester 4. Fakultetsstyret ber dekanen sikre at fakultetet er forberedt på veksten i kandidatmasse knyttet til doktorgradsutdanningen i helse og medisin, og sørge for korrekt dimensjonering av doktorgradsstudiet i form av såvel undervisnings- og veiledningskapasitet som støttefunksjoner i årene som kommer FS-HV 5/18 Eventuelt - Dekan orienterte kort om status for arbeid med å opprette jordmor- utdanning ved fakultetet - Dekan orienterte om status for ansettelse av avdelingsledere, og planlagte miljøtiltak. Stavanger, Svein Skeie (sign.) Styreleder Kristin Akerjordet (sign.) Dekan Saksbehandlere: Arne Endresen Katrine Maritvold Møtebok: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet,

5 FS-HV sak 7/18 Den økonomiske situasjonen ved HV pr (1. tertialrapport) Orienteringssak Dokumenter i saken: Regnskapsoversikter fra budsjettenhetene tilknyttet fakultetet Dagens økonomiske situasjon ved fakultetet 1. tertialrapport for 2018 viser et samlet overforbruk for fakultetet på kr (se tabell). Kontoer Regnskap Godkjent budsjett pr Avvik pr Sum driftsinntekter* Lønnskostnader* Andre driftskostnader* Andre driftskostnader* Finansposter, resultat og avregninger Interne overføringer* Resultat pr tertialregnskap for fakultetet samlet sett viser et overforbruk for de fire første månedene på kr Imidlertid er dette tallet noe misvisende av to forhold. Regnskapsmessig medfører dette riktighet, men reelt er overforbruket betydelig lavere. Dette grunnet momenter som at HV har lagt ut for en stor MedSim konferanse ved UiS som er fakturert Safer, samt at dekan har besluttet å anvende inntil 3 mill av fakultetets balansemidler ( mill) til ordinær drift for 2018 som kompensasjon for anvendelsen av driftsmidler til investeringer samt ikke-budsjetterte fakultære oppgaver som drift av programområder mv. Det vises her til budsjettorienteringen i styresak FS/HV 2/18. Generelt kan de ulike negative avvikene fra budsjettet tilskrives slike momenter. Bryter vi tallene ned på de ulike budsjettenhetene / avdelingene (se vedlegg) er det tydelig at budsjetteringen her er noe skjev. Foreløpig resultat for budsjettenhetene ser slik ut: Bud enhet Ledeles og fellesskostnader Overforbruk Bud enhet fakultetsadm Overforbruk

6 Bud enhet 5200 Avd for Omsorg og etikk Underforbruk Bud enhet 5300 Avd folkehelse Underforbruk Bud enhet 5400 Avd kvalitet og teknologi Underforbruk HV Stip Underforbruk Generelt kan disse relativt omfattende utslagene tilskrives at man har budsjettert med aktiviteten på en budsjettpost men utgiftsført den på en annen. Konkret dreier dette seg om, foruten fakultære «ekstrautgifter», innleie av gjesteforelesere og annen arbeidskraft. AØV og fakultetet følger denne utviklingen svært nøye for å skaffe viktige data til hjelp i utarbeidelsen av neste års budsjett. Oppsummert er det Imidlertid er det viktig å understreke at økonomien for fakultetet samlet sett framstår som positiv og sunn. Hovedinvesteringene er i ferd med å bli gjennomført innenfor budsjettrammen på 4.2 mill, samt at det økonomiske handlingsrommet framstår på en måte som gjør det mulig å nå de planlagte strategiske målene for 2018 Stavanger, Kristin Akerjordet Dekan Arne Endresen Fakultetsdirektør Saksbehandler: Arne Endresen, fakultetsdirektør

7

8

9

10

11

12 FS-HV sak 8/18 Orientering om re-akkrediteringsprosessen Orienteringssak Dokumenter i saken: Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 (fastsatt av utdanningsutvalget ) Retningslinjer og prosedyrer for revidering av akkreditering for studiene ved Universitetet i Stavanger (fastsatt av utdanningsutvalget ) Bakgrunn for saken Kunnskapsdepartementet har vedtatt at alle høyere utdanningsinstitusjoner skal gjennomføre periodiske evalueringer av studietilbudene sine for å ivareta ansvaret for kvalitet og utvikle kvaliteten i studietilbudene, jfr. Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften), 2-1. Krav til systematisk kvalitetsarbeid. NOKUT har fastsatt Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften). Av denne fremkommer det at institusjonene skal ha ordninger for å systematisk kontrollere at alle studietilbud tilfredsstiller akkrediteringskravene i studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften, jf. Studietilsynsforskriften 4-1(3). Samtidig har departementet bestemt at alle akkrediterte studier skal oppfylle kravene til akkreditering innen 31. desember 2018 (jf. Studiekvalitetsforskriften 8-1). Utdanningsutvalget ved UiS har derfor fastsatt ordning for gjennomgang av alle studieprogram ved UiS i løpet av 2018 for å tilse at studiene oppfyller nye akkrediteringskrav. Utdanningsutvalget har også fastsatt ordning for ordinær, periodisk revidering av akkreditering for studiene ved UiS (se vedlagte dokumenter for utfyllende informasjon retningslinjer og prosedyrer) Prosedyrer for gjennomgangen av studieprogram Dekan fastsetter prosedyrer for fakultetets/instituttenes gjennomgang av studiene innenfor følgende rammer: Studiene skal gjennomgås og vurderes opp mot vurderingskriterier fastsatt av utdanningsutvalget. Master- og doktorgradsutdanningene skal vektlegges spesielt i gjennomgangen. Kriteriene skal ta utgangspunkt i akkrediteringskravene i studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften med særlig vekt på nye krav. Det utarbeides en rapport som skal angi om studiet som gjennomgås oppfyller vurderingskriteriene. Vurderinger fra fagmiljøet om studiets læringsutbyttebeskrivelser (STF 2-2(1)), studiets kopling til forskning og fagmiljøets forskningsvirksomhet (STF 2-2(6) og 2-3(5) skal inngå i rapporteringen. Rapportene behandles av kompetent utvalg på fakultetsnivå etter dekanens bestemmelse. Utvalget er rådgivende for dekanen.

13 2. Rapportene behandles av dekan som gir anbefaling angående revidering av akkreditering: Alle vurderte kriterier anses oppfylt o Studiets akkreditering anbefales videreført Ikke alle vurderte kriterier anses oppfylt. Nødvendige omstillinger for å oppfylle kravene kan gjøres innen o Studiets akkreditering anbefales videreført med en tiltaksplan for å oppfylle kriteriene o Ikke alle vurderte kriterier anses oppfylt. Nødvendig omstilling for å oppfylle kravene kan ikke gjøres innen o Anbefaling om midlertidig utsatt opptak mens nødvendig utviklingsarbeid gjøres for at studiet skal oppfylle kravene, eller o Tilråding og plan for utfasing og nedlegging 3. Oversendelse fra dekan til universitetsdirektør. Utdanningsdirektøren forbereder sak for utdanningsutvalget som fatter vedtak om: Re-akkreditering Anbefaling om midlertidig utsatt opptak Anbefaling om utfasing og nedlegging 4. Universitetsdirektøren forbereder eventuelle saker om null-opptak og/eller nedlegging for styret Prosedyre for gjennomgang av studier ved Det helsevitenskapelige fakultet Ved Det helsevitenskapelige fakultet ledes prosessen med gjennomgang av alle studieprogram av prodekan for utdanning, Bjørg Oftedal, i samarbeid med kvalitetskoordinator ved fakultetet, Gunn Tone Ask, og studieprogramlederne for hvert studieprogram. Samtlige studieprogram har hatt oppstartsmøter i løpet av våren 2018, og det er fastsatt plan for oppfølging av videre arbeid med rapporter opp mot leveringsfristene (se tabell på neste side). Det kan i denne forbindelse nevnes at Ph.D-programmet i medisin og helse ikke har startet rapporteringsprosessen enda. Dette fordi Ph.d kurset nylig er overflyttet til fakultetet. Prodekan for forskning, Henriette Thune, vil være sentral i denne sammenheng.

14 Studieprogram Leveringsfrist Ansvarlig Master i 1. august Marit Alstveit (Studieprogramleder) helsesøsterfag Gunn Tone Ask Master i rus- og psykisk helse Master i helsevitenskap Bachelor i sykepleie Videreutdanning i kreftsykepleie Bjørg Oftedal 1. august Hildegunn Sagvaag (Studieprogramleder) Gunn Tone Ask Bjørg Oftedal 1. august Helene Hanssen (Studieprogramleder) Gunn Tone Ask Bjørg Oftedal 1.oktober Bodil Bø Våga (Studieprogramleder) Gunn Tone Ask Bjørg Oftedal 1. september Kristin Kavli Adriansen (Studieprogramleder) Gunn Tone Ask Bjørg Oftedal Master i PHCC 1.september Per Kristian Hyldmo (Studieprogramleder) Katrine Maritvold (adm. studiekoordinator) Gunn Tone Ask Bjørg Oftedal Master i spesialsykepleie Ph.d Medisin og helse 1. september Evy Gundersen/Britt Sætre Hansen (Studieprogramleder) Gunn Tone Ask Bjørg Oftedal 1.oktober Henriette Thune (Prodekan for forskning) Stavanger, Kristin Akerjordet Dekan Arne Endresen Fakultetsdirektør Saksbehandlere: Bjørg Oftedal, prodekan for utdanning Arne Endresen, fakultetsdirektør Cathrine Sneberg, førstekonsulent

15 Gjennomgang av studiene 2018 Fastsatt av UU Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Denne prosedyren beskriver hvordan Universitetet i Stavanger innen 31. desember 2018 skal sikre at studiene oppfyller nye krav til akkreditering i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften, SKF) og Forskrift om tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften, STF). Hjemmel SKF 8-1(2) STF 6-2(3) Institusjoner som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler, skal oppfylle kravene i 3-5 til 3-8 til akkreditering som henholdsvis høyskole, vitenskapelig høyskole eller universitet innen 31. desember Akkrediterte studier skal oppfylle kravene til akkreditering i 3-1 til 3-4 innen 31. desember Institusjoner som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler, skal oppfylle kravene i kapittel 3 som henholdsvis høyskole, vitenskapelig høyskole eller universitet innen 31. desember Akkrediterte studietilbud skal oppfylle kravene til akkreditering i kapittel 2 innen 31. desember Fram til denne dato gjelder akkrediteringskravene i tidligere forskrift. I merknadene til SKF 8-1 sier departementet at institusjonene må omstille seg innen utgangen av 2018 slik at de oppfyller nye akkrediteringskrav i forskriftene. Kravene akkrediterte studier skal oppfylle innen fristen er gjengitt i SKF 3-1 Akkreditering av studietilbud SKF 3-2 Akkreditering av mastergradsstudier SKF 3-3 Akkreditering av doktorgradsstudier SKF 3-4 Akkreditering av stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid STF kap 2 Akkreditering av studietilbud 2-1 Forutsetning for akkreditering 2-2 Krav til studietilbudet 2-3 Krav til fagmiljø 2-4 Særskilt bestemmelse om fagmiljø 2-5 Utfyllende bestemmelser for fellesgrader 2-6 Særskilte bestemmelser for deltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendiatprogram Gjennomgang av studieporteføljen ved UiS 2018 Hensikten med ordningen er: Å tilse at o studiene oppfyller nye akkredideringskrav i studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften med en særlig vekt på nye krav for master og PhDstudiene 1

16 Gjennomgang av studiene 2018 Fastsatt av UU o gjennomføre en revidering av akkreditering for studiene innen 31. desember I arbeidet med ny studiekvalitetsforskrift vektla Kunnskapsdepartementet særlig at masterog PhD-studier skal ha den nødvendige bredde og base i solide fagmiljøer. Strukturmeldingen angir 5 tiltak: - Master- og doktorgradsutdanninger skal være faglig brede - Master- og doktorgradsutdanninger kan kun etableres i allerede sterke fagmiljøer med tilstrekkelig forskningstyngde og kvalitet. Doktorgradsstudier skal i tillegg ha forskning som sikrer gjennomføring av doktorgraden på høyt vitenskapelig nivå og en sammensetning av fagmiljøet slik at kandidatene kan delta aktivt i ulike faglige relasjoner og få innføring i ulike perspektiver - Fagmiljøet skal dekke alle fag studenten undervises i og ha høy kompetanse innen alle deler av studiet - Antallet studenter på studiet må være tilstrekkelig, doktorgradsstudier må ha minimum 15 stipendiater stabilt over tid Tiltakene følges opp i studiekvalitetsforskriften 3-2 og 3-3 og studietilsynsforskriften 2-2 og 2-3. Prosedyrer for gjennomgangen 1. Dekan fastsetter prosedyrer for fakultetets/instituttenes gjennomgang av studiene innenfor følgende rammer: Studiene skal gjennomgås og vurderes opp mot vurderingskriterier fastsatt av utdanningsutvalget. Master- og doktorgradsutdanningene skal vektlegges spesielt i gjennomgangen. Kriteriene skal ta utgangspunkt i akkrediteringskravene i studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften med særlig vekt på nye krav. Det utarbeides en rapport som skal angi om studiet som gjennomgås oppfyller vurderingskriteriene. Vurderinger fra fagmiljøet om studiets læringsutbyttebeskrivelser (STF 2-2(1)), studiets kopling til forskning og fagmiljøets forskningsvirksomhet (STF 2-2(6) og 2-3(5) skal inngå i rapporteringen. Rapportene behandles av kompetent utvalg på fakultetsnivå etter dekanens bestemmelse. Utvalget er rådgivende for dekanen. 2. Rapportene behandles av dekan som gir anbefaling angående revidering av akkreditering: o Alle vurderte kriterier anses oppfylt. Studiets akkreditering anbefales videreført. o Ikke alle vurderte kriterier anses oppfylt. Nødvendige omstillinger for å oppfylle kravene kan gjøres innen Studiets akkreditering anbefales videreført med en tiltaksplan for å oppfylle kriteriene o Ikke alle vurderte kriterier anses oppfylt. Nødvendig omstilling for å oppfylle kravene kan ikke gjøres innen

17 Gjennomgang av studiene 2018 Fastsatt av UU Anbefaling om midlertidig utsatt opptak mens nødvendig utviklingsarbeid gjøres for at studiet skal oppfylle kravene, eller Tilråding og plan for utfasing og nedlegging 3. Oversendelse fra dekan til universitetsdirektør. Utdanningsdirektøren forbereder sak for utdanningsutvalget som fatter vedtak om: o Reakkreditering o Anbefaling om midlertidig utsatt opptak o Anbefaling om utfasing og nedlegging 4. Universitetsdirektøren forbereder eventuelle saker om null-opptak og/eller nedlegging for styret Utdanningsutvalget er ansvarlig for at gradsstudiene gjennomgås og revideres. Dekan er ansvarlig for at årsstudier, kortere studier og studiepoenggivende videreutdanninger som ikke er omfattet av revidering av gradsstudiene gjennomgås og revideres Gjennomgang av PhD-studiene Studiet som gjennomgås skal vurderes i forhold til følgende akkrediteringskriterier gitt i NOKUTs tilsynsforskrift og departementets studiekvalitetsforskrift: 1. Informasjon om studiet skal være korrekt, vise studiets innhold, oppbygging og progresjon samt muligheter for studentutveksling. STF 2-1(2) 2. Læringsutbyttet for studietilbudet skal beskrives i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og studietilbudet skal ha et dekkende navn. STF 2-2(1) Kravene i STF 2-2(1) er ikke nye, men anses å være så sentrale i regelverket at fagmiljøene bør gjennomgå og vurdere læringsutbyttebeskrivelsene innen utgangen av Institusjonen skal tilby utdanning og forskning på området for doktorgradsstudiet som har en kvalitet og et omfang som sikrer at doktorgradsstudiet kan gjennomføres på høyt vitenskapelig nivå. Institusjonen skal ha bredde i studietilbudene på lavere og høyere grads nivå innenfor området for doktorgradsstudiet. SKF 3-3(1) 4. Området for doktorgradsstudiet skal utgjøre en vitenskapelig helhet, og det skal være sammenheng mellom de enkelte delene studiet er satt sammen av. SKF 3-3(2) 5. Doktorgradsstudiet skal ha et fagmiljø med høy kompetanse innenfor utdanning og forskning. Fagmiljøet skal kunne vise til dokumenterte forskningsresultater, inkludert publisering, på høyt, internasjonalt nivå, og resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. SKF 3-3(3) 3

18 Gjennomgang av studiene 2018 Fastsatt av UU Fagmiljøet skal ha dybde og bredde innenfor alle vesentlige deler av doktorgradsstudiet slik at doktorgradskandidatene kan delta aktivt i ulike faglige relasjoner og få innføring i ulike perspektiver. SKF 3-3(4) 7. Doktorgradsstudiet skal ha et fagmiljø som er stabilt og består av tilstrekkelig antall ansatte med professor- og førsteamanuensiskompetanse innenfor hele bredden av studietilbudet. Det skal gjennomføres en helhetlig vurdering av om fagmiljøet har tilstrekkelig antall ansatte for å dekke fag og emner og den veiledningen studiet består av. Fagmiljøet skal bestå av ansatte med relevant kompetanse. Institusjonens vurderinger skal dokumenteres slik at NOKUT kan bruke dem i arbeidet sitt. SKF 3-3(5) 8. Institusjonen skal dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensial til å ta opp minst 15 stipendiater til doktorgradsstudiet i løpet av fem år etter oppstart. Institusjonen skal i tillegg sannsynliggjøre at den over tid kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 stipendiater. Personer ansatt under ordningen nærings-ph.d. og offentlig sektor-ph.d., kan inngå i beregningen av antall stipendiater. Minst åtte av stipendiatene skal ha hovedarbeidsplass ved institusjonen. Institusjonen kan i tillegg ta opp doktorgradskandidater med annen finansiering. SKF 3-3(6) 9. Minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være ansatte med førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studietilbudet. I tillegg gjelder følgende krav til fagmiljøets kompetansenivå: For studietilbud på PhD-nivå skal fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av ansatte med førstestillingskompetanse, hvorav minst 50 prosent med professor- eller dosentkompetanse. STF 2-3(4) Kravene i STF 2-3(4) er ikke nye, men anses å være så sentrale i regelverket at det bør kunne dokumeteres at alle studier oppfyller kompetansekravet innen utgangen av Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha relevant utdanningsfaglig kompetanse. STF 2-3(2) 11. Studietilbudet skal ha en tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og -utvikling av studiet. STF 2-3(3) 12. Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som er relevante for studietilbudet. Studiet skal ha ordninger som sikrer at stipendiatene og andre kandidater kan delta i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk. STF 2-3(6)(7) STF 2-2(6) 4

19 Gjennomgang av studiene 2018 Fastsatt av UU Øvrige akkrediteringskrav i studietilsynsforskriften og studiekvalitetsforskriften forutsettes dekket av det kontinuerlige arbeidet i institutter og fakulteter, årlige program- og emnerevisjoner, programevalueringer etc. Gjennomgang av studier på masternivå Studiet som gjennomgås skal vurderes i forhold til følgende akkrediteringskriterier gitt i NOKUTs tilsynsforskrift og departementets studiekvalitetsforskrift: 1. Informasjon om studiet skal være korrekt, vise studiets innhold, oppbygging og progresjon samt muligheter for studentutveksling. STF 2-1(2) 2. Læringsutbyttet for studietilbudet skal beskrives i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og studietilbudet skal ha et dekkende navn. STF 2-2(1) Kravene i STF 2-2(1) er ikke nye, men anses å være så sentrale i regelverket at fagmiljøene bør gjennomgå og vurdere læringsutbyttebeskrivelsene innen utgangen av Mastergradsstudiet skal være definert og avgrenset og ha tilstrekkelig faglig bredde. SKF 3-2(1) 4. Studietilbudet skal ha relevant kobling til forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. STF 2-2(6) 5. Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal drive forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid og skal kunne vise til dokumenterte resultater med en kvalitet og et omfang som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå. STF 2-3(5) 6. Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart, være kompetansemessig stabilt over tid og ha en sammensetning som dekker de fag og emner som inngår i studietilbudet. STF 2-3(1) 7. Minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være ansatte med førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studietilbudet. I tillegg gjelder følgende krav til fagmiljøets kompetansenivå: For studietilbud på masternivå skal 50 prosent av fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av ansatte med førstestillingskompetanse, hvorav minst 10 prosent med professoreller dosentkompetanse. STF 2-3(4) Merk særskilte bestemmelser om fagmiljø for studier på 30 sp eller mindre i STF 2-4. Kravene i STF 2-3(4) er ikke nye, men anses å være så sentrale i regelverket at det bør kunne dokumeteres at alle studier oppfyller kompetansekravet innen utgangen av 5

20 Gjennomgang av studiene 2018 Fastsatt av UU Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha relevant utdanningsfaglig kompetanse. STF 2-3(2) 9. Studietilbudet skal ha en tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og -utvikling av studiet. STF 2-3(3) 10. Fagmiljøet tilknyttet studietilbud som fører fram til en grad, skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som er relevante for studietilbudet. STF 2-3(6) 11. Studietilbudet skal ha ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart. STF 2-2(7) 12. Studietilbud som fører fram til en grad, skal ha ordninger for internasjonal studentutveksling. Innholdet i utvekslingen skal være faglig relevant. STF 2-2(8) 13. For studietilbud med obligatorisk praksis må institusjonen sikre at praksisveilederne har relevant kompetanse og erfaring fra praksisfeltet. STF 2-3(7) Øvrige akkrediteringskrav i studietilsynsforskriften og studiekvalitetsforskriften forutsettes dekket av det kontinuerlige arbeidet i institutter og fakulteter, årlige program- og emnerevisjoner, programevalueringer etc. Gjennomgang av fellesgradsstudier De delene av studiet som tilbys av UiS skal vurderes etter de samme kriterier som andre mastergradsstudier. STF 2-5(3) I tillegg gjelder følgende kriterier: 1. Det skal framgå tydelig hvilke deler av fellesgraden de ulike samarbeidende institusjonene har ansvaret for, og det skal foreligge tilfredsstillende rutiner for utvikling og kvalitetssikring av fellesgraden som helhet. STF 2-5(1) 2. Delene fellesgraden består av, skal utgjøre en samlet helhet i samsvar med læringsutbyttet for fellesgraden. STF 2-5(2) Gjennomgang av studier på bachelornivå Studiet som gjennomgås skal vurderes i forhold til følgende akkrediteringskriterier gitt i NOKUTs tilsynsforskrift og departementets studiekvalitetsforskrift: 1. Informasjon om studiet skal være korrekt, vise studiets innhold, oppbygging og progresjon samt muligheter for studentutveksling. STF 2-1(2) 2. Læringsutbyttet for studietilbudet skal beskrives i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og studietilbudet skal ha et dekkende navn. STF 2-2(1) 6

21 Gjennomgang av studiene 2018 Fastsatt av UU Kravene i STF 2-2(1) er ikke nye, men anses å være så sentrale i regelverket at fagmiljøene bør gjennomgå og vurdere læringsutbyttebeskrivelsene innen utgangen av Studietilbudet skal ha relevant kobling til forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. STF 2-2(6) 4. Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal drive forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid og skal kunne vise til dokumenterte resultater med en kvalitet og et omfang som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå. STF 2-3(5) 5. Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart, være kompetansemessig stabilt over tid og ha en sammensetning som dekker de fag og emner som inngår i studietilbudet. STF 2-3(1) 6. Minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være ansatte med førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studietilbudet. I tillegg gjelder følgende krav til fagmiljøets kompetansenivå: For studietilbud på bachelornivå skal fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av minst 20 prosent ansatte med førstestillingskompetanse. STF 2-3(4) Merk særskilte bestemmelser om fagmiljø for studier på 30 sp eller mindre i STF 2-4. Kravene i STF 2-3(4) er ikke nye, men anses å være så sentrale i regelverket at det bør kunne dokumeteres at alle studier oppfyller kompetansekravet innen utgangen av Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha relevant utdanningsfaglig kompetanse. STF 2-3(2) 8. Studietilbudet skal ha en tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og -utvikling av studiet. STF 2-3(3) 9. Fagmiljøet tilknyttet studietilbud som fører fram til en grad, skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som er relevante for studietilbudet. STF 2-3(6) 10. Studietilbudet skal ha ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart. STF 2-2(7) 11. Studietilbud som fører fram til en grad, skal ha ordninger for internasjonal studentutveksling. Innholdet i utvekslingen skal være faglig relevant. STF 2-2(8) 7

22 Gjennomgang av studiene 2018 Fastsatt av UU For studietilbud med obligatorisk praksis må institusjonen sikre at praksisveilederne har relevant kompetanse og erfaring fra praksisfeltet. STF 2-3(7) Øvrige akkrediteringskrav i studietilsynsforskriften og studiekvalitetsforskriften forutsettes dekket av det kontinuerlige arbeidet i institutter og fakulteter, årlige program- og emnerevisjoner, programevalueringer etc. Tidsplan for gjennomgangen Dekan fastsetter tidsplan for gjennomgang av fakultetets studier i samråd utdanningsdirektøren. Planen må settes opp slik at utdanningsutvalget som akkrediteringsorgan kan behandle fakultetenes studier suksessivt gjennom Utdanningsutvalget gir rammer og fastsetter kriterier for gjennomgangen av studiene. Utdanningsavdelingen, i samråd med rektorat og dekanat, utarbeider eventuelle utfyllende beskrivelser av krav til dokumentasjon og vurderinger. Utfyllende beskrivelser fastsettes av prorektor. 8

23 Retningslinjer og prosedyrer for revidering av akkreditering Fastsatt i UU Retningslinjer og prosedyrer for revidering av akkreditering for studiene ved Universitetet i Stavanger Innhold Innledning... 1 Revidering av gradsstudiene på bachelor- og masternivå... 2 Kalender... 2 Periodisk evaluering... 2 Gjennomføring av evalueringen... 2 Innhold i evalueringen... 3 Revidering av akkreditering... 3 Dekanens behandling... 3 Utdanningsutvalgets behandling... 4 Revidering av andre studier... 4 Innledning Disse retningslinjene og prosedyrene beskriver hvordan Universitetet i Stavanger skal føre kontroll med studiene i samsvar med bestemmelsene i Lov om universiteter og høgskoler, Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften) og Forskrift om tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften). Hensikten med ordningen er: Å ivareta og videreutvikle kvaliteten i studiene gjennom kontinuerlig og systematisk kvalitetsutvikling. Å tilse at o studiene oppfyller akkredideringskriteriene i studiekvalitetsforskriften, studietilsynsforskriften og universitetets eget regelverk. Å møte kravene i det nasjonale regelverket om at o institusjonene jevnlig skal kontrollere om studiene oppfyller de nasjonale og eventuelle institusjonsspesifikke krav. o at kunnskap fra kvalitetsarbeidet skal brukes til å utvikle kvaliteten i studiene og avdekke eventuelt sviktende kvalitet. 1

24 Retningslinjer og prosedyrer for revidering av akkreditering Fastsatt i UU Revidering av gradsstudiene på bachelor- og masternivå Utdanningsutvalget har ansvar for at det gjennomføres revidering av akkreditering i universitetes gradsstudier og gir retningslinjer for revideringen. Dekan kan fastsette utfyllende retningslinjer. Revidering av akkreditering består av - sakkyndig evaluering - behandling/kommentar fra instituttets/studiets faglige ledelse - dekanens behandling - utdanningsutvalgets behandling Kalender Studienes akkreditering revideres normalt hvert 6. år, minimum hvert 8. år. Utdanningsutvalget utarbeider, etter tilrådning fra dekan, årlig plan for hvilke studier som skal revideres. Studier kan tas opp til revidering utenom fastsatt plan dersom det oppstår behov for hendelsesbasert tilsyn eller når fagmiljøet selv ønsker at det iverksettes. Avvik fra fastsatt plan skal alltid bygge på en tilrådning fra dekan. Periodisk evaluering Studiekvalitetsforskriftens 3-9(1) fastsetter at revidering av akkreditert studium skal baseres på på en evaluering foretatt av sakkyndige. Forskriftens 2-1(2) pålegger institusjonene å gjennomføre periodiske evalueringer av studietilbudene sine. Representanter fra arbeids- eller samfunnsliv, studenter og eksterne sakkyndige, som er relevante for studietilbudet, skal bidra i evalueringene. Revidering av akkreditering skal alltid baseres på en periodisk evaluering med deltakelse av eksterne sakkyndige. Gjennomføring av evalueringen Periodisk evaluering skal omfatte en sakkyndig rapport som behandles av studiets faglige ledelse. Evalueringen skal gjennomføres slik at den er egnet til å kontrollere om studiet tilfredsstiller de gjeldende krav for akkreditering og om det har tilfredsstillende resultater. Sakkyndig komité Til evalueringen oppnevnes en sakkyndig komité. Komitéen skal bestå av: vitenskapelig ansatte fra studiets fagmiljø ekstern vitenskapelig ansatt fra tilsvarende eller tilgrensende fagområde - 1 ekstern arbeidslivsrepresentant - 1 studenttillitsvalgt - 1 representant for administrativt personale 2

25 Retningslinjer og prosedyrer for revidering av akkreditering Fastsatt i UU Dekan oppnevner den sakkyndige komitéen etter forslag fra instituttleder eller studieleder. Komitéen settes sammen slik at den har tilstrekkelig ekstern representasjon. Der det er relevant kan det vurderes internasjonal deltakelse i komitéen. Komitéens arbeid koordineres av representanten fra det administrative personalet. Studentrepresentant oppnevnes i samarbeid med StudentOrganisasjonen. Innhold i evalueringen Studiet som evalueres skal vurderes i forhold til akkrediteringskriterier gitt i NOKUTs tilsynsforskrift og departementets studiekvalitetsforskrift. Samlet oversikt over akkrediteringskriterier finnes i dokumentet Akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger. På grunnlag av dokumentet utarbeides det sjekkliste for komiteens arbeid. Det etableres et fast sett av kvantitative nøkkeldata som er tilgjengelig for kvalitetsarbeid på alle nivå til en hver tid. Datasettet inngår i universitetets datavarehus og vedlikeholdes av UA/AØV. Disse dataene gjøres tilgjengelige for den sakkyndige komitéen. Sakkyndig evaluering Den sakkyndige komitéen gjør vurderinger knyttet til akkrediteringskriteriene og utarbeider en rapport om studiet. Komitéen skal basere sine vurderinger på analyser av studieplan, emnebeskrivelser og pensum, tilgjengelige nøkkeldata og evalueringsdata. Rapporten bør normalt være begrenset til 20 sider. Den sakkyndige rapporten skal gi vurderinger av: - Om studiet oppfyller de vurderte akkrediteringskriteriene - På hvilke områder studiet eventuelt ikke oppfyller akkrediteringskriteriene - Anbefalte områder for videre utvikling Instituttleders/studieleders behandling Instituttleder og/eller studieleder behandler den sakkyndige rapporten. De utarbeider et kort dokument som inneholder: o Kommentarer til den sakkyndige komitéens vurdering av studiet i forhold til akkrediteringskriteriene. o Vurdering av studiet i forhold til kriterier som ikke er vurdert av komitéen o Tiltak for å bringe studiet i samsvar med akkrediteringskriteriene. o Tiltak for videre utvikling av studiet. Revidering av akkreditering Dekanens behandling Rapport fra den sakkyndige evalueringen og fra studiets faglige ledelse skal gi grunnlag for å vurdere om studiet oppfyller akkrediteringskriteriene. Rapportene behandles av dekan som gir anbefaling angående revidering av akkreditering: o Alle vurderte kriterier anses oppfylt. 3

26 Retningslinjer og prosedyrer for revidering av akkreditering Fastsatt i UU o Studiets akkreditering anbefales videreført. o Ikke alle vurderte kriterier anses oppfylt. Nødvendige omstillinger for å oppfylle kravene kan gjøres innen rimelig tid. o Studiets akkreditering anbefales videreført med en tiltaksplan for å oppfylle kravene o Ikke alle vurderte kriterier anses oppfylt. Nødvendig omstilling for å oppfylle kravene kan ikke gjøres innen rimelig tid o Anbefaling om midlertidig utsatt opptak mens nødvendig utviklingsarbeid gjøres for at studiet skal oppfylle kravene, eller o Anbefaling og plan for utfasing og nedlegging Rapportene med dekanens vurderinger og anbefalinger oversendes universitetsdirektøren. Disse danner grunnlaget for utdanningsutvalgets behandling. Utdanningsutvalgets behandling Dersom studiet ikke oppfyller akkrediteringskriteriene, skal dette rettes opp innen en gitt frist eller studiet skal fases ut og nedlegges. På grunnlag av evalueringsrapporten, kommentarene fra studiets ledelse og dekanens tilrådning fatter utdanningsutvalget beslutning om: o At studiet oppfyller akkrediteringskriteriene o Plan for videre utvikling o At studiet ikke oppfyller akkrediteringskriteriene o Plan og tidsfrist for endringer som er nødvendig for at studiet skal beholde akkrediteringen o Eventuell plan for utfasing og anbefaling om nedlegging Revidering av andre studier Dekan har ansvar for at det gjennomføres revidering av akkreditering for fakultetets årsstudier og øvrige studier, herunder videreutdanningene, når disse ikke er omfattet av revideringsprosedyrene for gradsstudiene. Revideringen gjennomføres etter mønster av revideringen av gradsstudiene og etter retningslinjer og kalender fastsatt av dekan. Resultat av revideringen sendes universitetsdirektøren til orientering. Vedlegg til disse retningslinjene: Akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger. 4

27 FS-HV sak 9/18 Orientering om nye studieprogram Orienteringssak Dokumenter i saken: Saksorientering om nye studier ved HV Bakgrunn for saken Det arbeides med å få til oppstart av et masterprogram i jordmorfag og et bachelorprogram i paramedisin fra og med høsten Fakultetet har arbeidet tett med representanter både fra SUS og Norsk luftambulanse for å utarbeide en søknad om akkreditering og etablering av en bachelor i paramedisin. Søknaden skal etter planen være ferdig i slutten av mai, og sendes til fagfellevurdering i juni. Planen er å ferdigstille arbeidet med sikte på oppstart Det har vært et uttrykt ønske fra SUS om at det skal etablerer et masterprogram i jordmor fag ved Universitetet i Stavanger. Det ble på nyåret 2018 satt ned en faggruppe med representanter fra fakultetet, SUS, Time kommune, student og UiS sentralt. Faggruppen jobbet i første omgang med en utredningstillatelse for masterprogrammet. Utredelsestillatelsen ble gitt av dekan i slutten av april, og det jobbes nå videre med søknaden som etter planen skal leveres innen juni. Arbeidsgruppen har lagt en realistisk progresjonsplan for å få akkreditert studieprogrammet med tanke på oppstart Institutt for helsefag/det helsevitenskapelige fakultet har over lang tid arbeidet for å få etablert en masterutdanning i medisin klinisk del ved UiS i nært samarbeid med SUS. Arbeidet med studieprogrammet er nå i sluttfasen og vil bli ferdigstilt innen sommeren. Dekan finner det imidlertid noe prematurt å søke akkreditering til denne utdanningen på det nåværende tidspunkt da det for tiden foregår et nasjonalt arbeid, hvor UiS og SUS er representert, for å utrede modeller for hvordan kapasiteten på medisinerutdanningen kan økes nasjonalt. Dersom UiS skulle bli aktuell vert for en slik utdanning, vil prosess med tanke på å få akkreditert studieprogrammet settes i verk. Stavanger, Kristin Akerjordet Dekan Arne Endresen Fakultetsdirektør Saksbehandlere: Bjørg Oftedal, prodekan for utdanning Arne Endresen, fakultetsdirektør Cathrine Sneberg, førstekonsulent

28 Saksorientering om nye studieprogram vedlegg til FS-HV sak 9/18 Orientering om Bachelorutdanning i Paramedic ved Det helsevitenskapelige fakultetet Samhandlingsreformen stiller krav til økt samhandling og endret ansvarsfordeling i helsetjenestene utenfor sykehuset. Hovedmålet med samhandlingsreformen var å styrke det pasientnære forebyggende arbeidet og i større grad sørge for at pasienten fikk riktig helsetjenestetilbud slik at tidlig og riktig behandling kunne bremse utviklingen med økende press på sykehusene. Ambulansetjenesten har en viktig samhandlingsrolle ved å være et bindeledd mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. I realiteten tilfaller ofte oppgaven med å lede pasienten til riktig behandlingsnivå på ambulansetjenesten. For å løse denne oppgaven på best mulig måte har ambulansetjenesten behov for økt vurderingskompetanse. Behovet for økt vurderingskompetanse hos ambulansearbeidere er også pekt på som et viktig tiltak for å øke pasientsikkerheten prehospitalt. Det kreves omfattende kunnskap om alvorlige sykdommer, skader og psykiatriske lidelser for på best mulig måte kunne håndtere og ivareta pasienter med sammensatte behov trygt og effektivt utenfor sykehus. Det er ikke bare de isolerte sykdommene, skadene og psykiatriske lidelsene som må håndteres, men hele pasientens kompleksitet. Dette inkluderer grunnsykdommer, emosjonell tilstand, kulturelt ståsted, evne til å kommunisere, ressurser i hjemmet, praktiske livssituasjon og evne til å håndtere hverdagen. Hver enkelt pasients kompleksitet må sees i sammenheng med kommunale og spesialiserte helse- og omsorgstjenester. Dette innebærer at det prehospitale rom krever en kompetanse som ikke bare ser i dybde av den plutselige oppståtte tilstanden, men som er i stand til å vurdere hele pasientens situasjon og se det i sammenheng med bredden av mulige ressurser i helse- og sosialtjenesten. Dette krever breddekompetanse. Økt fokus på breddekompetanse, krever involvering av den kommunale helsetjeneste for å samarbeide om synergieffekter ved at man utnytter ambulansetjenestens kompetanse inn imot kommunale oppgaver. Breddekompetanse krever vilje og kompetanse til å se på de prehospitale helsetjenestene mer under ett, slik at man kan få utnyttet kompetansen mere samlet. Spesielt viktig vil dette være i de deler av landet hvor det er få ambulanseoppdrag, men økende behov for vurderinger og tilsyn av eldre og kronisk syke pasienter. Vurderings- og breddekompetansen danner grunnlaget for blant annet å kunne identifisere hvilken helse- eller sosialfaglig ressurs det bør samhandles med, basert på hver enkelt pasientens unike situasjon og behov. Navigeringen i et sammensatt helsevesen er utfordrende. Økt samhandlingskompetanse er et helt sentralt element både for å kunne gi en presis og korrekt medisinsk informasjon når ambulansepersonellet rådfører seg med den som er medisinsk ansvarlig for pasienten og i samspill med andre aktører. Samlet sett fører disse endringene til økte krav til ambulansetjenesten både i kapasitet og kvalitet. Et økt panorama av diagnostiske hjelpemiddel og behandlingsmuligheter trekker i samme retning. Aldrende befolkning, kortere liggetid i sykehus og økte utfordringer knyttet til rus- og psykiatriske lidelser utfordrer også tjenestens samlede kompetanse.

29 Lokale og nasjonale planer I forbindelse med utarbeidelsen av lokal fagplan for bachelor i paramedisin ved UiS, ble det av den lokale arbeidsgruppen her, i samarbeid med SNLA, tatt initiativ til et arbeid nasjonalt for å utvikle en felles studieplan for denne utdanningen. Endelig utkast til slik studieplan ble sendt på høring høsten 2017 og er i skrivende stund i ferd med å bli lagt til grunn for de ulike institusjonenes arbeid med sine respektive bachelorutdanninger. I studieplanen står det bl.a. med tanke på nasjonalt behov for slik utdanning: Bachelor Paramedic skal tilføre helsetjenesten personell som har faglig dybde og bredde, samt endringskompetanse som er egnet til å møte nåværende og fremtidige utfordringer i de prehospitale helsetjenestene. Sammen med fagutdanning i ambulansefag, muligheter for videre- og etterutdanning på masternivå og forskerutdanning (ph.d.) skal utdanningen bidra til at det etableres et normerende fagmiljø som i større grad definerer og ivaretar sin egen kunnskaps- og evidensbaserte utvikling. Rekruttering av personell med formell kompetanse vil være en strategisk utfordring for helsetjenesten. Denne utfordringen vil forsterkes i årene som kommer. De med generell studiekompetanse er målgruppe for utdanningen, men Bachelor Paramedic innrettes også slik at personell med fagbrev og autorisasjon som ambulansearbeidere gis mulighet til å ta utdanningen gjennom en Y-vei. Videre skal det tilrettelegges for søknad om godskrivning av gjennomført 60 studiepoeng paramedic utdanning på høyskole/ universitet. Strategisk posisjonering Akuttmedisinsk utdanning og forskning har gjennom flere år vært et strategisk satsningsområde for UiS generelt og institutt for helsefag/helsevitenskapelig fakultet spesielt. Konkret har dette arbeidet vært forankret i Nettverk for Medisinske vitenskaper (NMV). Dette nettverket ble opprettet med virkning fra med egen styringsgruppe og mandat (FS SV 05/11 Organisering av Medisinske vitenskaper ved SV fakultetet). NMV har vært et nettverk for utvikling av forskning, og utdanning innenfor helse og medisin organisert ved det Helsevitenskapelige fakultet (HV), UiS. Målet med nettverket var å styrke helseforskning i Stavangerregionen, og utvikle Phdspesialiseringen i helse og medisin og utvikle utdanningstilbud bl.a. innenfor fagfeltet pre- og inhospital avansert akuttmedisin. I mandatperioden til nettverket har UiS etablert et eget PhD-programområde i helse- og medisin hvor en rekke phd-studenter har forsket på - og forsker på - akuttmedisinske problemstillinger. Pr. i dag er det 65 studenter tilknyttet PHD i helse og medisin. I tillegg er det etablert et mastergradsløp innenfor prehospitale tjenester (PHCC). Dette programmet, som først ble etablert som en videreutdanningsmaster under EVU, er fra høsten 2016 tatt inn til å bli en del av den ordinære studieporteføljen ved HV. Etablering av en bachelor i paramedic vil således være fullførelsen av et såkalt akademisk løp innenfor akuttmedisin ved UiS. Bacheloren vil således styrke rekrutteringsgrunnlaget til vår mastergradsutdanning i PHCC og der i gjennom også vår PHD-utdanningen innenfor dette fagfeltet. Lokaliseringen av Stavanger Universitetssykehus (SUS) på campus vil få stor betydning for både utvikling av utdanningstilbud og forskning i grenseflaten mellom sykehus og akademia. Samarbeidet med SUS i utviklingen og driften av bachelorprogrammet vil kunne bidra til å etablere praksisnære og

30 innovative forskningsprosjekter, i tillegg til at hovedbrukerne av våre undervisningstjenester vil kunne bidra aktivt i både utvikling og drift av et nytt studieprogram. Konkret er opprettelsen av Paramedic.-studiet å finne i fakultetets strateginotat for perioden hvor det eksplisitt heter at man skal «etablere flere helsefaglige utdanninger av høy kvalitet, herunder etablere bachelor i paramedic (strateginotat s. 9). En arbeidsgruppe bestående av representanter fra UiS og SUS er i ferd med å ferdigstille en fagplan for bachelorutdanningen og ser for seg at ekstern fagfellevurdering og interne behandlinger ved UiS vil resultere i at studiet kan tilbys fra høsten Orientering om Masterutdanning i jordmorfag ved Det helsevitenskapelige fakultetet Kvinneklinikken (KK) ved SUS er den 4. største fødeavdeling i landet, med ca fødsler pr. år, og er den eneste store Kvinneklinikken i Norge som ikke har en lokal forankret jordmorutdanning. KK ved SUS har hatt vanskeligheter med å rekruttere nok jordmødre til avdelingen. En av årsakene er at potensielle kandidater fra området søker ikke til andre byer for å ta utdanningen da de ikke ønsker å forlate hjem og familie. SUS har sammen med flere kommunen derfor tatt kontakt med Det helsevitenskapelige fakultet (HV) for å fremme sitt ønske om et masterprogram i jordmorfaget, der kliniske studier utføres ved SUS og teoriundervisningen foregår ved HV. Masterprogram i jordmorfaget er ikke spesifikt nevnt i strategidokumentet til HV fram mot Imidlertid fremkommer det i strategidokumentet at fakultetet vil etablere flere helsefaglige utdanninger av høy kvalitet, og at det skal ivareta en bred og tverrfaglig tilnærming til helsetjenesten. Et masterprogram i jordmorfaget vil også være i tråd med det tematiske satsingsområdet helsefremming ved HV. På bakgrunn av det ovenfor nevnte vurderes et masterprogram i jordmorfaget som forankret i HV sin strategi, og det er derfor tatt et initiativ til å oppnevne en faggruppe for å søke om utredningstillatelse for masterprogrammet. Faggruppen består av representanter fra HV (Marit Alstveit), forskningsavdelingen (Inger Økland) og kvinneklinikken (Signe Egenberg) ved SUS, jordmor og politiker fra Time kommune (Elin Barana Helland), samt en nyutdannet jordmor som også er student i innpassing til master (Ada Kristine Nese). Eilef J. Gard fra utdanningsavdelingen ved UiS leder og koordinerer arbeidet. Henning Garsjø (SuS) og Bjørg Oftedal (HV) inngår i referansegruppen. I tillegg inngår en representant fra Jordmorforeningen og fagpersoner fra SuS og UiS med god kjennskap til praksis i referansegruppen. Gruppen har hatt jevnlige møter før påske og søknaden om utredingstillatelse ble sendt til dekanen ved HV Søknaden ble innvilget Orientering om utredningstillatelse for studiet er sendt til universitetsdirektøren og saken blir tatt opp i Utdanningsutvalget den Faggruppen har som mål å ferdigstille studieprogrammet innen 1. juni. Deretter oversendes studieprogrammet 8. juni til den oppnevnte eksterne sakkyndige komite bestående av to fagpersoner: Førsteamanuensis Anne Kaasen, Fakultet for helsefag, OsloMet Professor Ingela Lundgren, Universitetet i Gøteborg De to eksterne sakkyndige har fått frist til 22. juni til å gi sin vurdering av masterprogrammet. Utgifter (honorar kr ,-) til den sakkyndig komite deles mellom HV og SUS (Kr ,- per institusjon).

31 På bakgrunn av sakkyndiges vurderinger vil studieprogrammet justeres og innen 7. august skal fullstendig søknad om akkreditering og etablering av studiet sendes til universitetsdirektøren. Deretter går saken til sentrale organ (utdanningsutvalget og styret) i september og oktober. Orientering om Masterutdanning i medisin klinisk del - ved Det helsevitenskapelige fakultetet Utgangspunktet for søknaden om akkreditering av profesjonsstudium i medisin ved UiS baserer seg på et uttrykt ønske om å øke kapasiteten i legeutdanningen i Norge. Allerede våren 2009 signaliserte Helsedirektoratet behov for å øke utdanningskapasiteten med 200 studieplasser. Det refereres her til beregninger utarbeidet av Statistisk sentralbyrå som viser at forventet legebehov i nær framtid ikke vil kunne la seg dekke inn på en adekvat måte. Til tross for økt etterspørsel etter utdannede leger, så har ikke utdanningskapasiteten økt tilsvarende. Norge har basert seg på at et stort antall leger utdannes i utlandet. I tillegg har vi en betydelig import av utenlandske leger og da spesielt godkjente spesialister fra land med betydelig dårligere legedekning enn Norge. Legeforeningen har vist at andel utenlandske overleger i norske sykehus har vært kraftig økende og er pr 2017 på 21,9%. Av spesialistgodkjenninger i sykehusspesialiteter i perioden var hele 39% konverteringer fra EU/EØS. En videre utvikling i retning av uheldig tapping av helsepersonell fra lav- og mellominntektsland kan unngås ved etablering av nye studieplasser i medisin i Norge. Det er beregnet at det er behov for minimum 1200 nye leger per år for å dekke avgang og nye behov. Fra 1998 har antall studieplasser i medisin i Norge vært nærmest uendret med i overkant av 600 studieplasser per år. Veksten fra 2012 til i dag er på beskjedne 6% til dagens nivå på 636 studieplasser. Per i dag er det 3875 medisinerstudenter i Norge mens det er hele 3279 studenter som med støtte fra lånekassen studerer medisin i utlandet. I dag forestår 4 læresteder legeutdanning; Universitetet i Oslo (UiO), Norges Teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT) og Universitetet i Bergen (UiB). Ved samtlige av disse lærestedene er det signalisert utfordringer med å øke utdanningskapasiteten grunnet bl.a. utfordringer knyttet til den kliniske delen av studiet. I tråd med samhandlingsreformen er det pekt på at fremtidige leger i større grad må utdanne seg i et miljø som er tilpasset det som vektlegges som viktig i Norge. Det tenkes her spesielt på et sterkt fokus på samhandling mellom behandlingsnivåene, tverrfaglig samarbeid, tidlig intervensjon samt på forebyggende helsearbeid. Kommunehelsetjenesten har fått, og vil i framtiden få, endrede og mer omfattende oppgaver. Kunnskapen man vil sitte igjen med etter å ha tatt en utdanning i Norge vil derfor være av stor betydning. I Helse-Vests nedslagsfelt er det pr i dag to universiteter; UiB og UiS. UiB har hovedansvaret for medisinerutdanningen på Vestlandet, men det er svært uklart om UiB er i stand til å øke utdanningskapasiteten ytterligere. Behovet for legedekning i Helse Stavangers nedslagsfelt er imidlertid omfattende. SSB har i sine framskrivninger for perioden antydet en relativ omfattende befolkningsvekst i Sør-Rogaland på anslagsvis 32-45%. Dersom vi trekker framskrivningen til 2040 vil imidlertid veksten være ytterligere. Det sentrale her er at brorparten av veksten vil komme for aldersgruppene 0-17 og 67+. Slik vekst vil gi økt behov for helsetjenester generelt og legetjenester spesielt. De demografiske endringene tilsier, i forlengelsen av dette, at store deler av veksten vil komme innenfor ansvarsområdet til den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

32 I dag er det etablert en rekke møteplasser mellom Spesialisthelsetjenesten(SUS), kommunehelsetjenesten (primært Stavanger kommune) og akademia (UiS). Bl.a. er det etablert et nettverk for medisinske vitenskaper som har fått i oppdrag fra UiS å utvikle fagplan for et eventuelt nytt medisinerstudium i ved UiS. I tillegg er det som et strategisk grep opprettet flere deltidsstillinger ved de ulike institusjonene for å bedre samhandlingen. I det videre arbeidet vil slike stillinger i større grad bli dedikert til arbeid med utvikling av fagplanene. I tillegg vil også studentrepresentanter bli invitert inn i arbeidet. Strategisk begrunnelse Studiet har en formell og reell forankring i planer og strategier fra «gamle» SV og det nye helsevitenskapelige fakultetet. En «tenketank» nedsatt av SV-fakultetet i 2008 pekte i sin konklusjon på at en fremtidig medisinerutdanning ville kunne utgjøre en viktig pilar i arbeidet med å etablere et nytt helsefakultet ved UiS. Styret ved UiS behandlet i februar 2009 sak om etablering av et «senter for medisinske vitenskaper (senere endret til Nettverk for medisinske vitenskaper) hvor et sentralt mandatpunkt var å berede grunnen til etablering av flere studieprogrammer ved SV/IH, der iblant masterstudie i medisin. På bakgrunn av en mulighetsskisse utarbeidet av Nettverk for medisinske vitenskaper, ga dekan på daværende SV-fakultetet utredningstillatelse ( ) for etablering av studiet. Det daværende institutt for helsefag/ nåværende Helsevitenskapelige fakultet har initiert etableringen av arbeidsgruppen og følgelig hatt ansvaret for driften. Opprettelse av et masterstudie i medisin er også et viktig virkemiddel for å nå strategimålet om etablere flere helsefaglige utdanninger. Dette er lagt opp som et eget handlingspunkt i fakultetets strategi for Styret ved UiS behandlet saken i møte og ga sin tilslutning til det videre arbeidet for å få etablert et klinisk masterstudium i medisin i Stavanger, fortrinnsvis ved UiS og i et tett samarbeid og forståelse med SUS og UiB. Arbeidsgruppen som har utarbeidet forslag til fagplan for masterprogram i medisin ved UiS har bestått av representanter fra sentrale samarbeidspartnere i regionen, primært personer med hoved tilknytning til Helse Stavanger, Universitetet i Stavanger og SNLA. I siste fase er også personer med hoved tilknytning til kommunehelsetjenesten invitert inn som deltakere. Dette er også aktører som vil ha sentrale roller i etableringen av et eventuelt nytt masterstudium. Det foreligger ingen konkrete planer eller føringer fra departementalt hold for eksplisitt å opprette et medisinerstudium i Stavanger. Imidlertid har en rekke nasjonale aktører vært aktive og tatt til orde for en utvidelse av studenttallet innenfor legeutdanningen, og da spesifikt pekt på Stavanger som et relevant sted. Norsk medisinstudentforening (NmF) besluttet på sitt årsmøte i 2016 å be KD om å samarbeide med universitetene for å utvide antall studieplasser, samt å vurdere utvidelse til også å gjelde flere studiesteder. Norsk forening for allmenn medisin har bedt om tilsvarende, samt at Legeforeningen i sitt brev til KD om utredning av økning i studieplasser, eksplisitt har pekt på Stavanger som aktuelt sted for tildeling av opp til 150 nye studieplasser i medisin. Den interne arbeidsgruppen er i ferd med å ferdigstille sitt arbeid med fagplan for medisinerstudium ved UiS. Imidlertid anser fakultetet det som prematurt å intensivere arbeide med å søke akkreditering til studiet på det nåværende tidspunkt. Dette fordi det for tiden pågår et utredningsarbeid nasjonalt om muligheter for å øke medisinerutdanningen nasjonalt. Dette arbeidet er finansiert over statsbudsjettet og arbeidsgruppen består av representanter fra KD, UiB, UiS og SUS. Målet er å se på ulike modeller for hvordan man kan øke antallet utdannede leger nasjonalt. Skulle dette bety en mulighet for UiS til å opprette slikt studium, kan den utarbeidede fagplanen anvendes til slik akkreditering.

33 Stavanger Saksbehandlere: Bjørg F. Oftedal, Prodekan undervisning Arne Endresen, Fakultetsdirektør Cathrine Sneberg, Førstekonsulent

34 FS-HV sak 10/18 Opptaksrammer 2019 studenttall ved HV Vedtakssak Bakgrunn for saken Universitetsstyret fastsetter hvert år opptaksrammene for påfølgende studieår. Utdanningsdirektøren har i brev til fakultetene bedt om at fakultetene gjennomgår studieporteføljen og fremmer forslag til opptaksrammer for Ved fastsettelse av opptaksrammene bes det om at studieporteføljemodellen tas i bruk. I vurderingen bes det dessuten om å ta hensyn til samfunnets fremtidige kompetansebehov (bl.a. helse og digitalisering), de føringer som er lagt til grunn i strategi (bl.a. y-vei) og KDs krav til institusjonen i utviklings- og styringssamtaler (bl.a. minst 20 studenter pr. kull). UiS har utviklet en egen modell for arbeidet med utvikling av studieporteføljen. Modellen måler studieprogrammene på økonomiske og strategiske parametere og plasserer dem i fire kategorier deretter: «Mer lønnsomme program», «Profilprogram», «Mindre lønnsomme program» og «Spesialprogram». I de følgende vurderinger er denne porteføljemodellen inkorporert i de momenter som er lagt til grunn for vurdering av opptakstall for studieåret 2019/2020. I studieåret 2017/2018 har HV fakultetet følgende aktive studieprogram Studium Ramme 2018 Søknad/1 pri 2018 Ramme 2017 Søknad/ 1 pri 2017 Reg pr. August 2017 Bachelor sykepleie / / Master helsevit / / Master rus-psykisk /90 35(h/d) 129/49(h/d) helse - hel Master rus og /107 psykisk helse -delt Vider Kreft 20 82/ Master spes-an 8 122/ / Master spes-int / / Master spes - op 10 70/ / Master / helsesøster-deltid Master helsedeltid - desentralisert / Master PHCC- delt /87 Kull 16 Kull 16 Kull 16 På studiet av kull 2017 pr mars

35 Forslag til opptaksrammer for 2019/2020 Bachelor i sykepleie Studiet kommer svært godt ut på de relevante parameterne i porteføljemodellen. Samfunnet har og vil ha et stort behov for sykepleiere, og har hatt økende søkertall i flere år. Dette tilsier at antall studieplasser bør økes. En økning i antall studieplasser er likevel urealistisk for 2019, hovedsakelig på grunn av tilgjengelige praksisplasser, manglende lærekrefter og generell mangel på undervisningskapasitet. Dertil kommer også at opptaksrammen ble øket med 30 plasser i 2016, noe som tilsier at fakultetet må konsolidere denne økningen etter full innfasing på til sammen 90 ekstra plasser før ytterligere økning foretas. Ikke minst må dette også sees i forhold til sin overbookingspolitikk etablert for å dekke opp for eventuelt frafall i studiene. Dette mer-opptaket resultetrte for HVs vedkommende en oppfyllingsgrad på 106% for Selv om dette prosent vis er lite i forhold til andre fakultet (Handelshøgskolen har en booking på 132%) har dette resultert i betydelig merarbeid knyttet til driften av bachelorprogrammet. Det er dermed heller ingen reell mulighet for å oppnå høyere oppfyllingsgrad forutsatt dagens antall opptaksplasser, og det vil ikke være realistisk å fastslå høyere antall opptaksplasser før disse utfordringene er imøtekommet. Det foreslås dermed 275 opptaksplasser også for studieåret 2019/2020. Master i helsevitenskap Master i helsevitenskap har i flere år hatt dårlig grad av oppfylling (antall studenter i kull / tildelte studieplasser), til tross for relativt settgode søkertall. I inneværende år er studieplassene blitt redusert fra 65 til 35, grunnet en omdisponering til master i rus- og psykisk helsearbeid. Men selv med en slik nedgang i opptaksplasser har det vist seg vanskelig å forbedre oppfyllingsgraden. Fra og med 2017 er det imidlertid etablert god sambruk av emner med den nyetablerte master i rus- og psykisk helsearbeid: 4 av 7 obligatoriske emner, samt alle 7 valgemner deles med det nye masterprogrammet. Master i helsevitenskap ansees derfor å være et relevant studium ved HV, men bør nedskaleres noe. Det foreslås å vedta 20 studieplasser ved studieprogrammet for 2019/2020. De 15 studieplassene som her frigis overføres til Nyetablert bachelorprogram i paramedics. Master i rus- og psykisk helsearbeid, heltid og deltid Studiet ble etablert i 2017 med et heltid- og deltidsløp. Søknadsmassen har vært relativt stor, spesielt knyttet til deltidsvarianten. Dette er svært bra sammenliknet med andre studieprogram. Driften av programmet lider imidlertid av en noe vel stor overbooking. Dette er utfordringer HV vil slite med videre med tanke på veiledningskapasitet knyttet til oppgaveskriving mv. Det er imidlertid ikke problematisk å ha et heltidskull på 15 studieplasser og et deltidskull på 20 studieplasser ettersom det er stor grad av sambruk av emner mellom heltid- og deltidsløp og master i helsevitenskap. Det er likevel for slik HV vurderer det for tidlig å konkludere med at antall studieplasser bør økes i tråd med den økte søknaden til studiet, og vi konkluderer med at antall studieplasser bør være som nå: 15 for heltidsløpet og 20 for deltidsløpet.

36 Kreftsykepleie, videreutdanning Studieprogrammet er en deltidsutdanning på 60 studiepoeng som går over 2 år, og har opptak i partallsår. Studiet er en videreutdanning for sykepleiere, og har siden 2012 hatt 20 opptaksplasser. Det er relativt ressursintensivt program, med blant annet kliniske praksisperioder, som legger begrensinger på hvor mange studenter det er fornuftig å ta opp. Studiet har en høy grad av fullføring, noe som bør vektlegges mer sammenliknet med de andre indikatorer i porteføljemodellen når man skal måle studieprogrammets levedyktighet. Studiet har derfor nullopptak i 2019 men inngår fremdeles som en del av fakultetets utdanningsportefølje. Master in Pre-hospital critical care (PHCC) Master i Pre Hospital Critical Care (PHCC) er et samlingsbasert studium, hvor man per d.d. har 26 deltidsplasser. Deltidsstudiet går over fire år, men opptak annet hvert år Det var opprinnelig foreslått årlig opptak av 26 deltidsstudenter til allerede i Grunnet utfordringer med tilgjengelige undervisningskapasitet, ble det besluttet å ikke ha opptak til studiet før studieåret 2018/19. Studieplassene som ble tildelt til studieåret 2017/18 har blitt midlertidig omdisponert til et desentralisert studietilbud til master i helsesøsterfag i år. Studenter rekrutteres til studieprogrammet fra både Norge og utlandet, da all undervisning er på engelsk. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har frem til høsten 2017 finansiert lærerkreftene knyttet til studiet, men skal trappe ned finansieringen over en femårsperiode. For at studiet ikke skal bli en økonomisk belastning for fakultetet når SNLA reduserer sitt bidrag, er det ønskelig å kunne tilrettelegge for større studentgjennomstrømning ved å både ha opptak hvert år, samt kunne tilby studiet både på fulltid og deltid. Et fulltidsstudium vil kunne rekruttere studenter også fra land utenfor EU/EØS, da deltidsstudier ikke gir grunnlag for studietillatelse etter UDIs regler. Det planlegges en strukturendring for å tilrettelegge for at et parallelt fulltids- og deltidsløp skal kunne gjennomføres. Per d.d. har studieprogrammet et felles valgemne med Master i Helsevitenskap og Maser i Rus- og psykisk helsearbeid, MHV264 Patient Safetey Theory and practice. Mulig samarbeid om flere emner på tvers av studieprogram planlegges imidlertid med håp om å kunne oppnå både faglige og ressursmessige synergieffekter på sikt. Fakultetet ser for seg at en strukturendring som kan legge til rette for årlige opptak både på deltid og heltidsløp vil være ferdigstilt i løpet av neste studieår og implementert til opptak i Det vurderes derfor som noe prematurt å etablere studiet med årlig opptak allerede fra studieåret Det foreslås derfor at nytt opptak utsettes til De 13 heltidsplassene overføres for 2019 til nyetablert bachelorstudium i Paramedic. Master i spesialsykepleie Studiet har god studiepoengproduksjon og god score på antall fullførte kandidater pr. studieplass. Ifølge porteføljemodellen burde oppfyllingsgraden vært høyere. Dessverre har det de siste årene ikke vært mange nok kvalifiserte søkere som har takket ja til tilbud om opptak til spesialiseringene i intensiv- og operasjonssykepleie. Ved spesialiseringen i anestesisykepleie er undervisnings- og praksisplasskapasiteten presset. Overopptak til studiet har dermed ikke vært mulig eller tilrådelig. Det foreslås samme opptakstall som i 2018: anestesi 8 opptaksplasser, intensiv 20 opptaksplasser og operasjon 10 opptaksplasser.

37 Master i helsesøsterfag Studiet er nyetablert som masterprogram i 2017, og har ved første opptak 25 deltidsplasser i sitt ordinære studietilbud og 26 deltidsplasser i sitt desentraliserte studietilbud. Studieprogrammet er svært populært, men manglende undervisningskapasitet mv. umuliggjør årlige opptak. Den desentraliserte masterutdanningen i må sees på som et enkeltstående prosjekt og foreslås ikke videreført. Studiet har ikke opptak i 2018, men foreslås med opptaksramme på 25 plasser for studieåret 2019/2020. Nye studieprogrammer ved HV fra For tiden er fakultetet i sluttfasen i arbeidet med søknader om å opprette to nye utdanningsprogram som etter planen skal tilbys fra høsten 2019; Masterprogram i Jordmorfag og Bachelorprogram i Paramedics (se orienteringssak om nye studier ved HV). Forslag til vedtak: HV ønsker at følgende ramme for studentopptak studieåret 2019/2020: Studium Ramme Kommentar 2019 Bachelor sykepleie 275 Må regne med noe overbooking Master helsevitenskap plasser overføres Bachelor i Paramedic Master rus-psykisk helsearbeid - hel 15 Som for 2018 Master rus og psykisk helsearbeid -delt 20 Som for 2018 Videreutdanning kreftsykepleie 0 Opptak annet hvert år Master spesialsykepleie A 8 Som for 2018 Master spesialsykepleie I 20 Som for 2018 Master spesialsykepleie - O 10 Som for 2018 Master helsesøster-deltid 25 Opptak annet hvert år Master helse- deltid - desentralisert 0 Prosjekt avsluttes 2018 Master PHCC- deltid 0 Opptak annet hvert år Master i Jordmorfag 30 Forutsetter plasser stilt til rådighet fra UiS sentralt Bachelor i Paramedic 28 Overføres fra hhv. PHCC og Master i helsevitenskap Totalt antall plasser opptak Stavanger, Kristin Akerjordet Dekan Arne Endresen Fakultetsdirektør Saksbehandlere: Arne Endresen, fakultetsdirektør

38 FS-HV sak 12/18 Årshjul 2018/19 for Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Vedtakssak Dokumenter i saken: Forslag til årshjul for Fakultetsstyret ved HV 2018/19 Årshjul for Universitetsstyret 2017/18 Vedlagt følger forslag til årshjul for Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet gjeldende for studieåret 2018/19. Forslaget er utarbeidet med hensyn til årshjul for behandling av saker i Universitetets øvrige organer (Universitetsstyret, Utdanningsutvalget mm.). Dette for å sikre at saker behandles i Fakultetsstyret i forkant av frister for oversendelse til sentrale styrer og utvalg. Viktige orienteringssaker blant annet knyttet til økonomi og budsjett vil bli lagt til nærmeste møte i Fakultetsstyret etter behandling i Universitetsstyret. Det legges i forslag til årshjul opp til fire ordinære styremøter per studieår, med mulighet for å innkalle til ekstraordinære møter ved behov. Som det fremkommer av vedlagte forslag til årshjul vil hvert møte ha noen faste tema. Disse vil konkretiseres nærmere i sakspapirer i forkant av møtet. Forslag til vedtak: Årshjul 2018/19 for Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultetet vedtas. Stavanger, Kristin Akerjordet Dekan Arne Endresen Fakultetsdirektør Saksbehandlere: Arne Endresen, Fakultetsdirektør Cathrine Sneberg, Førstekonsulent

39 Styremøte 4. desember Faste saker: Orientering om fakultetets økonomi Orientering om budsjett for 2019 Møteplan for kommende år Styremøte første halvdel vår 2019 Faste saker: Orientering om fakultetets økonomi Studieportefølje ved Det helsevitenskapelige fakultet Orientering om etablering og nedlegging studier Desember Januar Satsninger utenfor rammen November Februar Styremøte 25. september Faste saker: Orientering om fakultetets økonomi Orientering om studentopptaket 2018 Strategi for Det helsevitenskapelige fakultet, og vurdering av framtidsutsikter Forskningsaktivitet ved Det helsevitenskapelige fakultet Oktober September August ÅRSHJUL FOR HV FAKULTETSSTYRET 2018/19 Mai Mars April Juli Juni Styremøte siste halvdel vår 2019 Faste saker: Orientering om fakultetets økonomi Orientering om søkertall 2019 Opptaksramme og regulering av studier 2020 Årshjul for kommende studieår

40 Styremøte 23. november Faste saker: Forslag til statsbudsjett, ev. justering av intern fordeling 2018 Planer 2018 og vurdering av framtidsutsikter Styreseminar.februar Faste saker: Årsregnskap Desember Januar Styremøte 5. oktober Faste saker: Regnskapsrapport 2. tertial Satsinger utenfor rammen Etablering, omstrukturering og nedlegging av studier Revisjon av eksamensforskriften Opptaksrammer og regulering av studier 2018 Orientering om studentopptaket 2017 Oktober September November ÅRSHJUL FOR STYRET UiS 2017/18 Februar Mars April Styremøte. mars Faste saker: Styrets årsrapport til KD Endelig fordeling av statlig finansiering 2018 August Mai Juli Juni Styremøte. mai Faste saker: Økonomisk prognose Utredning om nedlegging og oppretting av studier Styremøte. juni orientering fra fakultetene Faste saker: Årsrapporter fra styrets underutvalg til orientering Strategi 2020 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2018 Regnskapsrapport 1. tertial Forskningsaktiviteten ved UiS 2017 Innovasjonsaktiviteten ved UiS 2017 Orientering om søkertall Selskapenes årsmeldinger samt eierskapsmelding Rammer for det lokale lønnsoppgjøret 2018